SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingar Vaskinn Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 13/3936
|
|
- Jorun Kamilla Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingar Vaskinn Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 13/3936 NÆRINGSSTRATEGI KONGSBERG : RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Kommunestyret vedtar Næringsstrategi Kongsberg 2024 med dokument datert 19. november Prioriterte tiltak gir føringer for ressursbruk i forhold til næringsarbeidet og kommunens samhandling med andre aktører for å realisere ambisjonene i strategien. Ingress Kongsberg kommune har utarbeidet forslag til en næringsstrategi fram til Næringsstrategien har vært på høring i perioden 1. september til 15. oktober. Det er kommet 9 kommentarer i høringen. Alle kommentarene støtter hovedretning på strategien. Ut i fra dette foreslår derfor rådmannen kun justeringer i teksten i strategien etter høringen og ikke endring i innhold eller kurs. Visjonen for næringslivet fram til 2024 er at " Kongsberg skal fortsette å videreutvikle seg som ett av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske systemer". Dette er en ambisiøs visjon som setter kursen for all næringsutvikling i Kongsberg kommune. For å oppnå dette legges det til grunn følgende strategiområder: 1. Utdanning og forskning 2. Globale bedrifter og klyngeutvikling 3. Innovasjon og nye bedrifter 4. Vekst i små og mellomstore bedrifter (SMB) 5. Kommunen som vertskap Saksopplysninger Næringslivet i Kongsberg går bra. Kongsberg kommune har et unikt næringsliv med globalt ledende bedrifter i mange bransjer. Dette gjør Kongsberg til et attraktivt og godt samfunn å bo i og for å drive næringsvirksomhet. Teknologilokomotivene er motoren i den lokale og regionale samfunnsutviklingen. På industrikonferansen Kongsberg Summit 2013 kom det fram at norsk teknologiindustri må satse mer på innovasjon og effektiv industrialisering av nye løsninger. Kunnskapsklyngen i Kongsberg blei trukket fram som et foregangsmiljø for dette. Fra industrien blei det også tydelig signalisert at Norge er blant de aller dyreste landene i verden i forhold til kostnader. For de globale virksomhetene minsker
2 hjemmemarkedet, som har vært viktig for å utvikle verdensledende posisjoner. Fremtidens markeder ligger mye i andre verdensdeler enn Europa. Sammen med kunnskapseksplosjonen andre steder i verden utfordres Norge og Kongsberg som vertskap for fremtidig utvikling. Alle virksomheter som konkurrerer globalt vil måtte forholde seg til dette og tar strategiske beslutninger i forhold til hvor det er lønnsomt å videreutvikle virksomheten. Det er avgjørende at Kongsbergsamfunnet er framoverlent og aktiv i å møte disse utfordringene. Kongsberg er i posisjon som en av de best drevne kunnskapsklyngene i Norge. Den nasjonale konkurransen om kunnskapsbedriftene øker. Bykommunene i Osloregionen planlegger for å lokalisere kunnskapsbedrifter hos seg som en viktig del av sin kommuneutvikling. Med kunnskapsbedrifter menes her teknologibedrifter, og særlig innen olje og gass. Mange av disse kommunene vil strekke seg langt i tilretteleggingen for å få lokalisert slike virksomheter hos seg. For Kongsberg betyr det at vi både har global konkurranse i forhold til bedriftenes beslutninger, og nasjonal konkurranse om lokalisering av våre virksomheter. En næringsstrategi er en plan med tiltak for og med næringslivet der bedriftenes behov som er i fokus. Rådmann har derfor i dialog med formannskapet etablert et næringsnettverk som har jobbet med å forberede en næringsstrategi for Kongsberg kommune. Næringsnettverket begynte sitt arbeid vinteren Nettverket representerer ulike bransjer i næringslivet i Kongsberg og utdanning. Følgende personer har engasjert seg i nettverket: Vidar Solli - Argos Solutions AS, Peter Due - Friluftskompaniet AS, Svein Olav Torø - Kongsberg Innovasjon AS, Torkil Bjørnson - Norwegian Centres of Expertise/ Systems Engineering, Otto Waaraas - Høgskolen i Buskerud, Merete R. Faanæs - Høgskolen i Buskerud, Ingar Vaskinn - Kongsberg kommune. Mye av den industrielle veksten på Kongsberg er løst gjennom økning i antall arbeidsreiser mellom nabokommuner. Arbeidskraft fra Kongsbergregionen og øvrige nabokommuner er viktig for Kongsberg. Samtidig er det viktig at flere velger å bosette seg i Kongsberg. Et større mangfold i arbeidsplasser er positivt for å øke bostedsattraktiviteten. Større bredde i næringslivet med flere arbeidsplasser i kreative og tjenesteytende næringer bør tilstrebes. Kongsberg er et regionsenter innen handel og opplevelser. Kongsberg har kultur, historie og geografisk beliggenhet som gir potensial for økt aktivitet i disse bransjene. Det er verdt å merke seg fylkeskommunens kommentar om at Kongsberg har Buskerud største uutnyttede potensial for å skape gode opplevelser sommer og vinter. Kongsberg Næringsforum peker på behovet for å styrke handelen i sentrum. Dette sammenfaller godt med ambisjonen om økt aktivitet og attraktivitet i bysentrum for å gjøre kommunen mer boattraktiv for fremtidens innbyggere. Kongsbergs næringsliv har et betydelig antall reiser daglig internasjonalt til og fra Kongsberg. Gode kommunikasjoner til byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, og viktige internasjonale flyplasser som Oslo Lufthavn og Sandefjord Lufthavn er viktig. Notodden Lufthavn kun 30 minutter fra Kongsberg kan bli et godt supplement til de større flyplassene. Hovedvegene til Kongsberg bør oppgraderes i alle fire aksene nord-sør-øst-vest. Kunnskap har vært og er den viktigste driverne av Kongsbergsamfunnet helt siden starten på sølvverksdriften. Den gode samhandlingen mellom alle utdanningsnivåene i Kongsberg fra
3 barnehage til høgskole bør forsterkes. Dette kan gjøres blant annet gjennom satsingen Kongsbergskolen, med Vitensenteret Devoteket og en nasjonal posisjon med Exploria. Prosjektet Norwegian Centres of Expertise - Systems Engineering (NCE-SE) er det fremste eksemplet på et godt vertskapstiltak. NCE-SE er en triple-helix satsing der det offentlige (stat-fylke-kommune), akademia og næringsliv går sammen om en langsiktig satsing. Ambisjonen er at NCE-SE skal utvikles videre til et Global Centres og Expertise i et tetter klyngesamarbeid med andre globale sterke næringsklynger i Norge. Næringsrettet forskning knyttet til bedriftenes eksisterende og fremtidige behov kan bli ett av Kongsbergs fortrinn i forhold til å beholde og utvikle teknologimiljøet. Et viktig tiltak for Kongsberg vil være å koble forskning sammen med utdanning, studenter, innovasjonsmiljø for nye produkt og nye bedrifter. I høringskommentarene er et felles innovasjons- og forskningsmiljø påpekt som en viktig satsing. Ny fagskole og høgskole er under bygging i sentrum. Det er allerede initiativ og satsinger på å etablere felles miljø for forskning, innovasjon og bedriftsutvikling sammen med utdanningsmiljøene. Aksen mellom Vestsida og Teknologiparken kan ses på som "Teknologiaksen" i Kongsberg, der det bygges opp spisse kompetansemiljø innen næringsrettet forskning, innovasjon, og et gründer og bedriftsutviklingsmiljø. Dette betyr flere ting: 1. Kongsberg kommune må styrke sin vertskapsposisjon slik at bedriftene fortsatt ønsker å satse videre på Kongsberg selv om sysselsettingsveksten er større enn befolkningsveksten. 2. Kongsberg kommune må styrke sin attraktivitet nasjonalt i konkurranse med andre byer i Norge, særlig omkring Oslofjorden, der alle bykommunene planlegger for å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter, også Kongsbergbedrifter. 3. Det etableres et felles næringsrettet innovasjons- og forskningsmiljø på Kongsberg på topp internasjonalt nivå, i høringen kommentert som "innovasjonsloft" der det skjer utvikling og nyskaping mellom utdanningsinstitusjonene og teknologibedriftene. 4. Det gode samarbeidet mellom utdanningsmiljøene og næringslivet bør forsterkes og videreutvikles. 5. Det bør satses mer på vekst i små og mellomstore bedrifter innen teknologi, kreative næringer og kunnskapstjenester, og etablere et sterk gründermiljø for å få fram nye vekstbedrifter. 6. Kongsbergs bostedsattraktivitet bør økes gjennom satsing på boligbygging, et større mangfold i arbeidsplasser, og attraktive kommunikasjoner for arbeidsreiser til og fra Kongsberg. 7. Kongsberg kommunes besøksattraktivitet bør styrkes gjennom satsing på aktivitet i bysentrum og å untytte mer av kommunens uutnyttede potensial for helårlige opplevelser. Høringskommentarer Her følger en oppsummering av kommentarene sammen med rådmannens kommentar til disse. 1 - Kongsberg Innovasjon AS og Norwegian Institute for Systems Engineering (HiBu) Kongsberg Innovasjon AS (KI) og Norwegian Institute for Systems Engineering (NISE) har sendt inn en felles uttalelse. Uttalelsen innleder med informasjon om di to organisasjonene.
4 NISE gjennomfører masterstudier i Systems Engineering ved HiBu og underviser omlag 125 industrimastere. 14 personer er tilknyttet fagstaben med ca. 7 årsverk. Målsettingen er 200 masterstudenter i 2015 da med nødvendig fagstab ca. 10 årsverk. NISE søker å etablere et Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI) i Kongsberg. Målsettingen er å styrke konkurransekraften til bedriftene gjennom sterkere satsing på innovasjon. Senteret vil ha ca. 20 årsverk og en omsetning på ca. 25 millioner. Senteret etableres i et samarbeid mellom Kongsbergindustrien, Stevens Institute of Technology, Georgia Institute of Technology, Stanford University og NTNU i Trondheim. KI er et av Norges fremste innovasjonsselskap for utvikling og industrialisering av teknologi. KI skaper ny virksomhet innen energi og energieffektive systemer. Selskapet har fokus på fornybar energi og teknologier innen olje og gass. Et unikt samarbeid med Kongsbergindustrien gjør KI til Norges fremste industribaserte innovasjonsselskap. Selskapet har kompetanse og et omfattende nettverk som dekker alle faser i et innovasjonsarbeid helt fram til industrialisering og internasjonalisering. Basert på kompetanse fra Kongsbergindustrien utvikler selskapet nye og bærekraftige teknologier. Poenget med et Senter for Forskningsbasert Innovasjon er å etabler Kongsbergmodellen av Stanfords Design School konsept. Det spesielle i Kongsberg er industriens sterke integrasjon med masterprogrammet i Systems Engineering (SE). KI og NISE kaller Kongsbergmodellen et Innovasjonsloft, som blir et unikt innovasjons- og designsenter som tuftes på Kongsberg. Dette er kraftig tiltak for vertskapsattraktivitet for næringslivet. På et innovasjonsloft gjennomføres konseptstudier, prototyper og tidligfaseprodukter. Det er prosjekter med industri, entreprenører, phd-studenter og coacher. Hurtig produktutvikling er nøkkelen til å gjøre bedriftene mer konkurransedyktig. Det må være tilgjengelig prototypverksted og kommunikasjonsteknologi for små og store grupper. I et slikt miljø vil internasjonale eksperter finne det attraktivt å være på Kongsberg. Samhandlingsarena KI og NISE ser KKP som viktig samhandlingsarena. Der etableres teknologiutdanning sammen med laboratorier og verksteder. Merkostnadene ved å etablere en samhandlingsarena innen innovasjon med aktører fra industrien, ventureselskaper og entreprenører vil bli begrenset. Eksisterende infrastruktur kan utnyttes enda bedre. Dette vil gjøre det attraktivt for studenter å studere i KKP. Siden KKP huser offentlige aktiviteter ser de det som naturlig at avdeling for næringsutvikling og samlokaliseres med NISE og KI i KKP. Selskapene ser mulighet til å realisere høye ambisjoner mot 2023 gjennom et Innovasjonsloft i KKP: Etablere 5-10 nye vekstbedrifter per år Utløse millioner i innovasjonsramme ved å bidra til Global Center of Expertise (GCE) Finansiere et SFI med 20 millioner per år hvorav halvparten fra industrien Øke produktiviteten innen landbasert industri i Norge med 17 milliarder (0,4 %/år over 8 år) Dette forutsetter en vekst i KI og NISE på over 100 personer fram mot Rådmannens kommentar: Høringsuttalelsen bekrefter at KI og NISE er og vil være viktige instrumenter for å
5 videreutvikle og styrke Kongsbergs posisjon som sted for å utvikle global teknologiindustri. Innovasjonsloftet som beskrives her vil bli et betydelig tilskudd til Kongsbergs vertskapsattraktivitet for teknologiindustri. En slik samhandlingsarena representerer innovasjon og et nytt nivå i næringsutviklingen på Kongsberg. Og vil kunne få nasjonal stor nasjonal betydning, slik det er beskrevet i uttalelsen. Å etablere et slikt innovasjonsloft inn mot KKP er antakelig det viktigste enkelttiltaket som kan gjennomføres for ny næringsutvikling i Kongsberg og i Kongsbergregionen. Å etablere et forsknings- og innovasjonsmiljø opp mot kunnskapsmiljøet i høgskole og fagskole anbefales som et høyt prioritert tiltak. 2 - Rjukan Næringsutvikling AS Dette er Tinn kommune sitt næringsselskap som Kongsberg samarbeider med i Kongsbergregionen. I uttalelsen kommenteres følgende: strategien er fokusert og tar opp i seg morgendagens muligheter og utfordringer strategien uttrykker at potensialet og mulighetene i Kongsberg er store strategien uttrykker at samarbeid i Kongsbergregionen er viktig for at Kongsberg skal nå sin mål strategien til Kongsberg gir mulighet for utvikling av kommunene i Kongsbergregionen Tinn kommune har felles interesse i flere av tiltakene som nevnes i strategien Det nevnes en rekke områder for næringsutvikling der Tinn har spesielle forutsetninger: stor lokal kraftproduksjon, kortreist energi høy kompetanse innen vannkraft og energi industrikompetanse og produksjons- og verkstedskompetanse regulerte næringsarealer Tinn kommune har forventninger til det regionale næringsutviklingspotensialet og ser fram til å samarbeide om dette. Rådmannen deler synet på potensialet for næringsutvikling i Kongsbergregionen. Gjennom regionalt samarbeid kan Tinn supplere og forsterke næringslivet i Kongsberg på en god måte. Det er viktig og positivt at Kongsbergs næringsstrategi får slik tilslutning regionalt. 3 - Kongsberg Næringsforum KNF opplever det motiverende at politikerne ved formannskapet er positive og offensive i forhold til næringsstrategien. Det påpekes at strategien framstår gjennomtenkt og helhetlig med god tilrettelegging for vekst i Kongsbergs næringsliv, og at dette ivaretas ved implementering av strategien. Hovedmomenter i uttalelsen: tilgjengeliggjøre spisskompetansen til de globale bedrifter for innovasjon og entreprenørskap gjennom samlokalisering, et "Innovasjonsloft" i KKP i nær tilknytning til utdanning og forskning tilgjengeliggjøre innovasjons- og kommersialiseringskompetansen til teknologibedriftene også utenfor teknologiparken, gjerne i en samlokalisering med et "Innovasjonsloft" i KKP i forhold til kommunen som vertskap vektlegges formannskapets rolle som næringsutvalg og at formannskapet har gode samhandlingsarenaer med næringslivet
6 Det pekes på behov for at kommunens øvrige tjenestetilbud ses i forhold til næringsstrategien. Det gjelder særlig: utleiemarkedet for boliger til privatpersoner og familier med internasjonal bakgrunn gode skoler, videreføring av prosjektet Kongsbergskolen Tiltak som bør ha høyest prioritet i første del av perioden er: "Innovasjonsloft" i KKP samlokalisering av et gründer- og entreprenørskapsmiljø med forskning, etablerervegledning, industriinkubator, investeringsfond videreutvikle Kongsbergskolen styrking av handel og opplevelser i sentrum, ha oppmerksomhet på samspill mellom infrastruktur og parkering Til slutt poengteres det at vedtatt strategi må følges opp med gode tiltak og gjennomføring. Det anbefales en systematisk oppfølging av strategien. KNF tilbyr seg å ta en rolle i oppfølgingen. Rådmannen støtter anbefalingen om en systematisk oppfølging av strategien og vil anbefale det for formannskapet. Styrking av handel og opplevelser er viktig og følger rammene i sentrumsplan og legges til grunn ved revisjon av arealdelen som behandles denne høsten. Å få til et godt næringsutviklingsmiljø i tilknytning til KKP og kunnskapsfunksjonene som samlokaliseres der er viktig og støttes. Videreføring av samarbeidet Kongsbergskolen støttes. 4 - Notodden kommune Kommunestyret i Notodden har behandlet næringsstrategien, her lages et sammendrag av vedtaket i kommunestyret 17. oktober. Notodden setter pris på at Notodden inngår i strategien til Kongsberg og det regionale fokuset. I forhold til regional attraktivitet og utvikling pekes det på følgende; - Notodden lufthavn med økt antall avganger til flere destinasjoner - Notodden har god kapasitet til å supplere industriell vekst på Kongsberg - Notodden har attraktiv infrastruktur for næringsliv og familieliv og ambisjoner om vekst - Notodden er positiv til felles markedsføring i Kongsbergregionen da kommunene samlet vil øke regionens konkurransekraft - Er enig i at næringsutviklingssamarbeidet Kongsberg-Notodden bør forsterkes både i forhold til industri og reiseliv - Støtter at regionens bedrifter i enda større grad kan supplere og understøtte industrilokomotivene Vedtaket tar også opp industrilokomotivene på Kongsberg sin lokale, regionale og nasjonale betydning for samfunnsutvikling. Det settes pris på at Notoddens leverandørbedrifter påpekes som viktig supplement til de store Kongsbergbedriftene i Kongsbergs næringsstrategi. Det er en offensiv og inviterende uttalelse fra kommunestyret i Notodden. Det pekes på viktige felles regionale satsinger for å øke vertskapsattraktiviteten for næringslivet. Næringsstrategien legger opp til økt regionalt felleskap i utvikling av næringslivet i
7 Kongsbergregionen. Tilslutningen dette har med vedtaket i kommunestyret i Notodden er viktig for det videre samarbeidet i Kongsbergregionen. Det felles næringsapparatet i Kongsbergregionen blir en viktig arena for å konkretisere og iverksette felles tiltak. 5 - Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen berømmer Kongsberg kommune for en god prosess i utarbeidelsen av næringsstrategien. Fylkeskommunen støtter planen men kommenterer at det kan settes mer fokus på større variasjon i næringsmiksen. Det vil være positivt for innovasjon og nyskaping, og for stedsutviklingen. Fylkeskommunen har følgende innspill: 1. Anbefaler å stimulere til breiere næringsbasis og påpeker at Kongsbergsamfunnet er sårbart som et ensidig industristed. Fylkeskommunen peker på at Kongsberg har Buskerud største uutnyttede potensial til å skape gode opplevelser sommer som vinter. En satsing på kreative næringer, reiseliv og tjenesteytende næringer vil understøtte en satsing på industrien. 2. Det anbefales å styrke det regionale fokuset og få fram regionale tiltak for alle næringer. 3. Det anbefales at det i planen inngår en beskrivelse av aktørene for næringsutvikling i Kongsbergsamfunnet der de ulike aktørenes rolle er beskrevet og definert. 4. Det anbefales at det tas med mer om eksisterende næringsliv utenfor teknologiindustrien og at disse også trenger gode rammebetingelser. Det vises blant annet til at landbruk med en omsetning på 100 millioner. Rådmannen forstår det slik at fylkeskommunen støtter strategien og ambisjonen om å være et godt vertskap for teknologiindustrien, med det det innebærer. Å satse på et breiere næringsliv i Kongsberg er viktig, og rådmannen deler denne vurderingen. I forhold til vekst og utvikling er det en faktor som driver befolkningsutviklingen i Kongsberg og i Kongsbergregionen - teknologiindustrien. Uten den gode utviklingen i industrien er det sannsynlig med en negativ befolkningsutvikling i Kongsberg og Kongsbergregionen, og dermed også en negativ utvikling i andre næringer. Dette kommer klart fram i studiene til Telemarksforskning, som fylkeskommunen viser til i sin uttalelse. Sett utenifra kan Kongsberg framstå som et klassisk ensidig industristed. Størrelsen på industrien i forhold til øvrig næringsliv skulle tilsi det. Kongsbergindustrien er imidlertid en kunnskapsklynge med mer enn 40 bedrifter i mange bransjer; maritime, energi, olje og gass, forsvar, fly, bil, logistikk, romfart. I krevende perioder har nedgang i en bransje vært kompensert med oppgang i en annen. De ulike bransjene svinger ikke nødvendigvis i takt. Med den størrelsen og bredden Kongsberg har i teknologiindustrien, og den avgjørende betydningen industrien har for lokalsamfunnsutviklingen, er det naturlig at industriens som den viktigste motoren for lokalsamfunnet får mye oppmerksomhet i næringsstrategien. Det er innen teknologiindustri Kongsberg er unik og har best forutsetninger for å utvikle seg videre. Besøksnæringer har stort potensial i Kongsberg, og det er interessant at fylkeskommunen peker på at Kongsberg har størst uutnyttet potensial i Buskerud. Dette potensialet foreslås tatt inn i næringsstrategien. I næringsstrategien er det satt fokus på de næringene med størst betydning for utvikling av Kongsbergsamfunnet. Landbruk er en viktig næring i Kongsberg. Men i en industrikommune som Kongsberg med sysselsatt i industrien og omlag 100 i
8 landbruksnæringen er ikke landbruksnæringen sentral i en næringsutviklingsstrategi. Fylkeskommunen anbefaler at det lages en oversikt over aktørene på Kongsberg. Det er aktuelt å gjøre dette som en del av videreføringen av strategiarbeidet. 6 - Halfdan Glørud Foreslår å rette navnet på dokumentet til "Næringsstrategi K24". Til dokumentet er det gitt følgende kommentarer. Dokumentet er for ordrikt, kunne med fordel nedskjæres betydelig mer enn vårt forslag Dokumentet får for mange gjentagelser, muligens som følge av inndelingen Det inneholder mange uklare og meningsløse vendinger; bedriftene lever av å levere produkter og tjenester, ikke av industrialisering Det er for mange tvilsomme utsagn Kongsberg fortjener et strategidokument som har fått en betydelig oppstramming i f t det foreliggende Dette er fulgt opp med en grundig gjennomgang av dokumentet med forslag til omformuleringer. Dette er for omfattende til å ta inn i saken. Det er ikke forslag som endrer innholdet i dokumentet. Glørud har gjort en grundig gjennomgang av dokumentet med mange gode forslag til endringer og forbedringer i teksten. Rådmannen har gjennomgått samtlige endringer og har tatt inn mange av endringene i dokumentet. Hele 35 endringer er helt eller delvis tatt inn og som har bidratt til å heve kvaliteten på dokumentet. Høringskommentarene til dokumentet går ikke på innhold og retning på dokumentet. Strategien får derfor etter rådmannens vurdering god tilslutning fra Glørud. Da de endringene som er foreslått ikke endrer innholdet men er mer som alternative og forbedrede formuleringer, gjengis ikke detaljene i denne saken. Forslag til revidert dokument fra Glørud legges imidlertid ved saken i sin helhet. 7 - Efteløt Bygdelag Efteløt Bygdelag jobber for ei levende Sandsværbygd. Bygdelaget berømmer arbeidet og stiller seg i stor grad bak dokumentet. De har også noen forslag til forbedringer: Næringsutvikling i distriktene Næringsutvikling i distriktene - næringsområde Efteløtmoen, godt egnet for å lokalisere arbeisplasser som ikke er teknologibaserte og som er arealkrevende, med konkurransedyktige tomtekostnader Viser til at små og mellomstore bedrifter kan oppstå og leve på bygda utenfor bykjernen, eksempelvis opplevelsesbedrifter Viser til at Efteløtmoen ligger gunstig til i forhold til boligfeltet Viser til eksempler på at utenlandsk arbeidskraft også kan ønske å bo utenfor by, og at næringsetablering på Efteløtmoen kan være gunstig i en slik sammeheng Infrastruktur er viktig, særlig transportinfrastruktur. Det pekes på et stort behov for bredbånd både til boligområdet og næringsområdet i Efteløt, kommunen utfordres til å være aktiv for dette Det vises til at det er stort mangfold og potensial for kompletterende næringsvirksomhet i distriktene i Kongsberg, man er derfor undrende til regionalt fokus
9 I forhold til steds- og boattraktivitet foreslås det en konkret formuleringsendring side 13 i dokumentet der setningen utvides til "Steds og boattraktivitet bør inngå i kommuneplanens samfunnsdel for å styrke næringsstrategien, hvor lokale aktører som bygde-, grende- og bydelslag inngår i et kommunalt samarbeidsforum". Det er en offensiv og god kommentar fra Efteløt bygdelag. Rådmannen foreslår å endre strategien i forhold til å ta inn i kapittel 5 Kommunen som vertskap: Næringsutvikling i distriktene kan være supplement for å etablere og utvikle ikke teknologibaserte næringer, opplevelsesnæringer og arealkrevende næringer med Efteløtmoen som eksempel, med behov for kommunikasjonsinfrastruktur Forslag om endret setning kapittel 5 side 13 foreslås tatt inn i dokumentet i sin helhet Kommentaren om regionalt fokus i forhold lokalt fokus, så er det viktig at all næringsutvikling ses i en større sammenheng. Det betyr ikke at lokal næringsutvikling ikke skal ha fokus. Tvert i mot så vil regionalt samarbeid gi nye muligheter lokalt. Både i forhold til kompetanse og marked, selv for små næringer i distriktene. Bygdelagene som er etablert i Kongsberg i det siste er blitt til gjennom det regionale samarbeidet i Kongsbergregionen. Lokale behov vil styrkes dersom de kan løftes fram i regionale sammenhenger. 8 - Statens vegvesen Statens vegvesen støtter strategien med satsing på vekst i høyteknologisk industri og næring. Utdanning og forskning anses som viktig strategiområde, det samme gjør både etablering av nye bedrifter og vekst i eksisterende bedrifter. Det pekes på at veksten bør ta hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging og intensjonene i Buskerudbyen. Rådmannens leser at Statens vegvesen støtter strategien og vekstambisjonen i strategien. Rådmannen legger til grunn at Statens vegvesen følger opp dette aktivt i en god samhandling med kommunen om lokale behov i forhold til vekst og utvikling av Kongsbergsamfunnet. I forhold til samordnet areal- og transportplanlegging er Kongsberg ett av de beste by-eksemplene i landet. Kongsberg er en kompaktby uten spredning av satellitter med bolig og handel og med store arbeidsplasskonsentrasjoner midt i byområdet. 9 - Funksjonshemmedes råd Funksjonshemmedes råd peker på viktigheten av et inkluderende arbeidsliv, og at det er et arbeidsliv som også har plass for mennesker med nedsatt funksjonsevne. En god kommentar som er en viktig verdi å ivareta i arbeidslivet. Dette tas inn i kapittel 5 Kommunen som vertskap. Visjon og strategiområder Høringen har ikke gitt grunnlag for å anbefale en endring av visjonen, snarere tvert imot. Visjonen skal være langsiktig og sette kursen fram til Visjonen skal være noe å strekke seg etter og gi føringer for planer og tiltak uavhengig av bransje. Visjonen skal stå fast selv om rammebetingelser raskt kan endre seg. Strategier og tiltak vil variere i løpet av perioden
10 mens visjonen står fast. Det lages et vegkart som viser vegen fram til visjonen. Rådmannen anbefaler å beholde visjonen som blei vedtatt lagt ut til høring. Visjon 2024 Kongsberg skal fortsette å videreutvikle seg som ett av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske systemer. Strategiområdene anbefales også videreført: 1. Utdanning og forskning 2. Globale bedrifter og klyngeutvikling 3. Innovasjon og nye bedrifter 4. Vekst i små og mellomstore bedrifter (SMB) 5. Kommunen som vertskap Målsettinger og tiltak Tiltaksområder som blei lagt ut til høring anbefales videreført med basis i det som blei lagt ut til høring. I tillegg foreslås det å løfte opp etablering av et samlokalisert forsknings- og innovasjonsmiljø opp i mot utdanningsmiljøene ved høgskolen og fagskolen som et topp prioritert tiltak. Tiltak strategiområde 1 utdanning og forskning : Videreutvikle Norsk Institutt for Systems Engineering som senter for fremragende forskning SFI Permanent videreføring av samhandlings- og skoleutviklingstiltaket Kongsbergskolen Tilrettelegge for tekniske læringsarenaer etablere Exploria Tiltak strategiområde 2 globale bedrifter og klyngeutvikling : Støtte utviklingen av Global Centre of Expertise, videreføre NCE-SE arbeidet Markedsføre Jobbe og Bo i Kongsbergregion Skape et helhetlig tilbud i forhold til bolig, arbeid, skole og fritid med spesiell fokus på internasjonale familier Tiltak strategiområde 3 innovasjon og nye bedrifter : Samlokalisering av innovasjon og forskning sammen med utdanningsmiljøene i Kunnskaps- og Kulturtorget Vestsida Etablere et såkornfond Regional etablerervegledning som fungerer tett sammen med innovasjons- og forskningsmiljøet Tiltak strategiområde 4 vekst i små og mellomstore bedrifter : Rekruttering av nye bedrifter teknologi- og kunnskapsbedrifter, til Kongsberg Klyngesatsing kreative næringer Leverandørutvikling mellom kunnskapsbedrifter som i dag ikke er en del av leveransekjeden mot de store industriselskapene litt mer tydelig formulert Tiltak strategiområde 5 kommunen som vertskap Rekruttering av ny større offentlig virksomhet til Kongsberg Kommunen synliggjør profilen til Teknologibyen Kongsberg gjennom alle sine
11 kommunikasjonskanaler Konkret samhandling og møter mellom forvaltning og næringsliv etablerer samhandling og felles ambisjon om hvordan forvaltningen skal utvikle seg Utvikle flere utleieboliger for å kunne huse kompetanseinnvandrere på en attraktiv måte slik at de velger Kongsberg som bosted Rådmannen anbefaler halvårlig rapportering på strategien da en næringsstrategi bør være dynamisk og kunne endres i samsvar med endring i rammebetingelsene for næringslivet. Visjonen og strategien bør imidlertid ligge fast for å gi forutsigbarhet for næringslivet og samfunnet. Kongsberg Næringsforum vil være en viktig samarbeidsaktør i forhold til næringslivet for å få en god tilstandsrapport fra næringslivet.
Næringsstrategi
Næringsstrategi 2014-2024 Vedtatt 12. februar 2014 Visjon: Kongsberg skal fortsette å videreutvikle seg som ett av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske systemer.
DetaljerProsjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg
Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 er et langsiktig, helhetlig utviklingsprosjekt i regi av Kongsberg Næringsforum. Utgangspunktet
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. 98/13 13/4686 JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 Høring
Kongsberg kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2013 Tid: kl. 09.00 MØTEINNKALLING Protokoll fra møtet 20.11.2013. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 97/13 13/3936
DetaljerNæringsstrategi 2014-2024
Næringsstrategi 2014-2024 Vedtatt 12. februar 2014 Visjon: Kongsberg skal fortsette å videreutvikle seg som ett av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske systemer.
DetaljerNæringsstrategi 2014-2024
Næringsstrategi 2014-2024 Versjon 31. juli 2013 Visjon: Kongsberg skal fortsette å videreutvikle seg som ett av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske systemer.
DetaljerIngar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling
Ingar Vaskinn Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Kommunens forretningsidè Kongsberg 40.000 innbyggere Kongsberg med 40 000 innbyggere er en ambisjon som
DetaljerDet umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson
Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere
DetaljerProsjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden
Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5
DetaljerUtvikling av NCE SE til GCE-søknad
Utvikling av NCE SE til GCE-søknad Fra nasjonal til global konkurransearena 1 Næringskonferansen Kongsberg, 21.8.2015 Torkil Bjørnson Kongsbergs utvikling basert på omstilling og innovasjon Total forandring
DetaljerNæringslivets utfordringer og muligheter
Regional plan for «Verdiskaping og næringsutvikling» Næringslivets utfordringer og muligheter Innspillmøte, Gol 26.4.2013 Torkil Bjørnson NCE SE, Kongsberg 1 Innretning & konkurranse 26.04.2013 Ulike bedrifter
DetaljerNæringsutvikling på Notodden
Næringsutvikling på Notodden Åsmund Groven Notodden Utvikling AS Disposisjon 1. Mål for utviklingen 2. Organisering av næringsutviklingsarbeidet 3. Kompetansebehov 4. Tilrettelegging 5. Forventinger til
Detaljer1. Presentasjon av Kongsberg 2. Systematisk stedsutvikling hos oss 3. Forventninger til samarbeid med regionale nivå
1. Presentasjon av Kongsberg 2. Systematisk stedsutvikling hos oss 3. Forventninger til samarbeid med regionale nivå Tore S. Kristoffersen - Plan- og næringssjef Ingebjørg Trandum - Kommuneplanlegger Presentasjon
DetaljerHøringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET
Høringsuttalelse Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Sigdal Industriforening V/STYRET Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Generelt om næringsutvikling og verdiskapning... 4 3. Næringsarealer lite
DetaljerMULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13
MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter
DetaljerVedtatt i kommunestyret 10.12.2014
Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana
Detaljer- kåret til Norges mest attraktive sted i 2014. Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen?
- kåret til Norges mest attraktive sted i 2014 Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen? Kongsberg? Hvor er det? Hva skjer der a? Næringsliv i mange bransjer
DetaljerHvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?
Røroskonferansen 11022011 Reidar Bye SINTEF Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Teknologi for et bedre samfunn TEMA 1. Regionen(e) 2. Globale trender - samfunnsutfordringene 3. Trøndelag
DetaljerPROGRAM 17. MAI 2015
PROGRAM 17. MAI 2015 06.40 Vi møtes på rådhuset. 07.00 Morgentog rundt i byen, med bekransning og taler. 08.15 Frokost på Grand Hotell sammen med 17.maikomiteen og øvrige gjester. 10.00 Barn fra alle skolene
DetaljerHandlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.
Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling
DetaljerStrategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014
Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin
DetaljerBredt samarbeid som suksessfaktor
Bredt samarbeid som suksessfaktor Vertskapsattraktivitet i Kongsbergregionen Mørekonferansen 2014 Torkil Bjørnson Flydeler Kongsbergs teknologiindustri leverer sikkerhetskritiske systemer i mange bransjer
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerHvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?
Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av
DetaljerSaksframlegg. Malvik Næringsutvikling - fremtidige status. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Arkiv: U01 Arkivsaksnr: 2015/665-1 Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Malvik Næringsutvikling - fremtidige status Vedlegg: F.sak 237/88
DetaljerBehov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*
DetaljerSamordnet Næringsapparat. Representantskapets konferanse 10. februar 2012
Samordnet Næringsapparat Representantskapets konferanse 10. februar 2012 Audun Mogen næringssjef, daglig leder RNu Tinn kommune Rjukan - The Cloud computing Valley in Norway Rjukan har utviklet solid kompetanse
DetaljerOVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning
OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerSakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste
Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023
DetaljerRegional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030
Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON
DetaljerArk.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1
Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet
DetaljerMØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Kl Felles møte med Røros formannskap på Tolga
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.12.2014 Tid: Kl. 09.00 Kl. 11.30 Felles møte med Røros formannskap på Tolga TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 148/14 REGIONRÅDET
DetaljerOrientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14
Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget
DetaljerSTRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016
Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen
DetaljerLedelse av nettverk og klynger
Ledelse av nettverk og klynger Erfaringer fra NCE Systems Engineering, Kongsberg VRI, Alta 16.3.2010 Daglig leder Torkil Bjørnson NCE Systems Engineering Kongsberg Disposisjon Kort om Kongsbergklyngen
DetaljerHandlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016
Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerSaksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN
Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med
DetaljerNordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad
Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget Harald Kjelstad SIVAs engasjement i Nordland Forsknings/-kunnskapsparker Næringshager Utviklingsselskap Eiendomsselskap/bygg Såkorn/venturefond Industri-inkubator
DetaljerForprosjekt stedsutvikling Bardufoss
Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging
DetaljerINTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.
INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune
DetaljerVelkommen til frokostmøte!
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 14/4543 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for verdiskaping Buskerud høringsuttalelse Kongsberg kommune
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.11.2014 Sak: 92/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4543 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for verdiskaping Buskerud høringsuttalelse Kongsberg
DetaljerNye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011
Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER
KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013
DetaljerRepresentantskapets konferanse 9. februar Jan Erik innvær
Representantskapets konferanse 9. februar 2012 Jan Erik innvær «Det handler om å leve» Men det handler også om de som kommer etter oss Det handler om samfunnsutvikling! «Det var den gong..» «Things
DetaljerStyremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus
Styremøte i Osloregionen 9.12.2008 Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus NHO Oslo og Akershus Hvem er vi? Ett av NHOs 15 regionkontorer Ca.
DetaljerMODERNE OG FLEKSIBLE NÆRINGSLOKALER I KONGSBERGS NYE BYDEL.
MODERNE OG FLEKSIBLE NÆRINGSLOKALER I KONGSBERGS NYE BYDEL. HELLEBÆK BLIR EN HELT NY BYDEL I KONGSBERG SENTRUM. 2 TEKNOLOGIBYEN KONGSBERG SATSER OFFENSIVT PÅ BRED NÆRINGSUTVIKLING Kongsberg kommune ønsker
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven
REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
DetaljerNasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011
Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Kjell O. Solbakken prosjektleder Hvorfor Exploria? Exploria skal styrke interessen blant ungdom til å velge realfagsutdanning
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 16/4119
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 16/4119 KOMMUNEPLAN 2016-2027 - SAMFUNNSDEL Rådmannens innstilling Kommuneplanens samfunnsdel 2016-2027 vedtas. Vedlegg 1. Kommuneplanens
DetaljerLivskraftige distrikter og regioner
Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat
DetaljerVerran kommune. Saksframlegg
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/408-14 Saksbehandler: Trygve Wannebo, Næringssjef Ansvarlig leder: Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Søknad
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerUTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12
UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning
DetaljerINNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER
DetaljerRegionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen
Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerViderefører og styrker Innlandsutvalget Regjeringen henter mer kompetanse fra næringslivet og utvider Innlandsutvalgets mandat.
Viderefører og styrker Innlandsutvalget Regjeringen henter mer kompetanse fra næringslivet og utvider Innlandsutvalgets mandat. 08.04.2014 1 Det kunnskapsbaserte Norge Fra Torger Reves bok. Policy Issues
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerSør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:
Sør-Varanger kommune Forslag til planprogram for strategisk næringsplan 2017-2027 Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 30.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet...
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
DetaljerBodø kommunes næringsfond - retningslinjer
Næring og etablering Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2018 66279/2018 2018/8212 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 30.08.2018 Bodø kommunes næringsfond - retningslinjer Rådmannens
DetaljerRegional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.
Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon
DetaljerStrategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!
Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for
DetaljerHandlingsprogram for Næringsutvikling
Handlingsprogram for Næringsutvikling - 2017 Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling skal stimulere til økt verdiskaping og høyere antall arbeidsplasser i
DetaljerKunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?
Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert
DetaljerSTRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016
STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000
DetaljerStrategisk plan for Fjellregionen
Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan
DetaljerInnovasjonsstrategi for Nordland
Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi
DetaljerFylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune
Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og
DetaljerNæringssamarbeid i Kristiansandsregione n
Næringssamarbeid i Kristiansandsregione n Historien Interkommunalt samarbeid siden 1990 Hovedfokus på næringssamarbeid i starten Etter hvert mer administrativt nettverkssamarbeid, f.eks. Skole/barnehage
DetaljerPlanprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling
Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag
DetaljerFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING
FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE
DetaljerArealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen
Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Utkast mars 2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål og strategier... 3 3. Kunnskapsgrunnlag for regionale næringsområder i Kongsvingerregionen...
DetaljerRegionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013
Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning
DetaljerHandlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark
Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag
DetaljerFire kommuner en felles planstrategi. Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen
Fire kommuner en felles planstrategi Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen Fylkesplanlegging og kommuneplanlegging ELLER Høna og egget Interkommunalt plansamarbeid
DetaljerSKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret
SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene
DetaljerStrategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen
Vedtatt 11.10.2016 Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen 2016-2020 VISJON: Hamarregionen 100 000 HOVEDMÅL: Et felles løft for økt bosetting, arbeidsmuligheter og gode opplevelser.
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/3669 026 Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD 2012-2015 RÅDMANNENS FORSLAG: Handlingsplan for Regionrådet i Midt-Buskerud
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerHvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv?
Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Næringskonferanse Buskerud Kongsberg, 21.08.2015 Hvordan drive næringsliv i et
DetaljerAsker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet
Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Asker Kommune 17.03.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerREGIONALT UTSYN - 2012
REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter
DetaljerEt kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe
Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt
DetaljerSaksframlegg. Kommuneplan for Steinkjer , samfunnsdelen, offentlig ettersyn Uttalelse fra Trondheim kommune Arkivsaksnr.
Saksframlegg Kommuneplan for Steinkjer 2010-2013, samfunnsdelen, offentlig ettersyn Uttalelse fra Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 09/29013 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling:
DetaljerKommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland
Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt
DetaljerBystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene
DetaljerRS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak
MØTEBOK Side 1 av 8 Sak nr : Saksbehandler: Martin Sæbu RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak Bakgrunn for saka: Rådmenn utarbeidet etter oppdrag fra Ordfører/rådmannsforum
Detaljer