Innholdsfortegnelse. Årsberetning og regnskap. LYSE Kort om Lyse 3 Lyse - sentrale hendelser i

Transkript

1 Årsrapport

2 Innholdsfortegnelse LYSE Kort om Lyse 3 Lyse - sentrale hendelser i 4 Nøkkeltall for Lyse 6 Årsberetning forretningsåret 7 Resultatregnskap 14 Balanse 15 Utvidet konsolidert resultatregnskap 17 Kontantstrømoppstilling 18 Endringer i konsernets egenkapital 19 Revisjonsberetning 20 Erklæring 21 Noter til regnskapet: 1. Generell informasjon Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Finansiell risikostyring Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Forretningsområder Varige driftsmidler Immatrielle eiendeler Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Derivater Kundefordringer og andre fordringer Varer Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter Aksjekapital og overkurs Egenkapital Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger Lån Utsatt skatt Pensjoner Annen langsiktig gjeld og avsetninger Netto tap / (gevinster) til virkelig verdi Inntekter Andre driftskostnader Lønn Finansinntekter / kostnader Skattekostnad Pantstillelser og garantier Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Betingede utfall Foretaksintegrasjon Ikke balanseførte forpliktelser Nærstående parter Selskaper som inngår i konsolideringen Hendelser etter balansedagen 75 VIRKSOMHETSOMRÅDER Lyse Energi AS 77 Lyse Elnett AS 80 Lyse Fibernett AS 83 Lyse Neo AS 85 Lyse Handel AS 88 Lyse Produksjon AS 91 Lyse AS 96 Lyse Infra AS 99 Altibox AS 102 NorAlarm AS 104 STYRE OG LEDELSE Styrende organer våren Konsernledelse 108 2

3 Årsberetning Årsberetning og regnskap og regnskap LYSE Kort om Lyse Konsernets virksomhet Lyse er et norsk industrikonsern innenfor energi og telekommunikasjon med tilhørende infrastruktur. Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, samt bygging og drift av infrastruktur. Konsernet har sin hovedvirksomhet og sitt hovedmarked i Sør-Rogaland, men leverer også tjenester i et nasjonalt marked der Lyse leverer bredbåndstjenester til samarbeidspartnere. Lyses aksjonærer legger til grunn et langsiktig, industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet. Lønnsomhet og avkastning fra virksomheten prioriteres høyt. Posisjon og visjon Lyse skal forenkle kundenes hverdag med nyttige, trygge og framtidsrettede produkter og tjenester. Lyse skal være et nyskapende, samfunnsbevisst og kundeorientert energiog telekommunikasjonsselskap. Konsernet skal sikre en sterk markedsposisjon gjennom en godt utbygd infrastruktur og et variert tilbud av produkter og tjenester. 3

4 LYSE Lyse sentrale hendelser i Januar STOR ALTIBOXPARTNER. Signal Bredbånd AS (tidligere Salten Bredbånd AS) inngår samarbeid om levering av Altibox til privatkunder i en rekke kommuner i Nord-Norge. Signal blir partner for en rekke kommuner i Nord-Norge. Februar SPRENGNING AV KRAFTSTASJONEN TIL JØSSANG KRAFTVERK. Det er stor aktivitet i Jørpelandsutbyggingen. Anleggsarbeidene ligger en måned foran skjema. Det er sprengt 540 meter inn i fjellet, og sprengningen av fjellhallen der kraftstasjonen skal være har startet. Mars CNG FYLLESTASJON TAS I BRUK. En viktig milepæl nås i Lyses satsning på naturgass og biogass. Lyses første egne fyllestasjon tas i bruk på Åsen i Stavanger. Dette er den andre CNG fyllestasjonen i distriktet, den første var på Statoils stasjon på Forus. Mai ALTIBOX OVERTAR KUNDER I DANMARK. Lyse etablerer eget datterselskap i Danmark, Altibox Danmark A/S. Det nye selskapet overtar fiberkunder fra MidtVest Bredbånd. Juni BIOGASSEN TAS I BRUK PÅ NORD-JÆREN. Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Sigrid Hjørnegård, foretar på Verdens miljødag den offisielle åpningen av biogassanlegget i Mekjarvik, Randaberg kommune. Biogassanlegget er landets første anlegg for oppgradering av biogass fra slambehandling til naturgasskvalitet. Biogassen brukes i gassnettet i regionen. BIOGASSANLEGG FOR HUSDYRGJØDSEL OG ORGANISK AVFALL. IVAR og Lyse planlegger å bygge et nytt biogassanlegg for husdyrgjødsel og organisk avfall fra næringsliv og husholdninger på Grødaland på Jæren. I fellesskap etableres selskapet Hå Biopark AS. LYSE GIR 13 MILLIONER TIL ENERGIFORSKNING. Universitetet i Stavanger får en donasjon på 13 millioner kroner fra Lyse. Pengene skal brukes på forskning innen energi og miljø i samarbeid med et universitet i Tyskland. September LYSE TELE SPLITTES OPP. Det foretas betydelige omstruktureringer innen konsernets tele-/bredbåndsvirksomhet med en selskapsmessig oppsplitting av Lyse Tele AS, der henholdsvis infrastrukturvirksomhet og innholdsløsning/teknologi ble skilt ut i egne selskaper. Navnebyttet er et resultat av selskapets utvikling de siste årene og ambisjonene som ligger i merkevaren Altibox. NY INDUSTRISATSING FOR OFFSHORE VINDTURBINER. AF Gruppen, Dr.techn. Olav Olsen og Lyse etablerer et nytt selskap som skal utvikle fundamenter til offshore vindturbiner. Det nye selskapet, som skal hete Vici Ventus (fra latin I conquered the wind ), har som mål å levere ferdig monterte vindturbiner offshore. 4

5 LYSE LYSE MED FÆRREST AVBRUDD. Av de 6 nettselskapene som har over kunder kommer Lyse Elnett best ut med 0,75 avbruddstimer per kunde i fjor. Oktober ALTIBOX ØKER. Altibox-kunde nummer koples opp. LYSE I 100. Lyse-konsernet ble til etter en fusjon av flere energiselskap i Sør-Rogaland med røtter tilbake til års jubileet markeres 24. oktober. MYHRE RIDDER AV 1. KLASSE. H. M. Kongen utnevner Lyses styreleder gjennom ti år, Lars Anders Myhre, til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. På vegne av Kongen overrekker fylkesmann Harald Thune ordenen under Lyse-konsernets 100 års feiring. November ALTIBOX LAGER FOTOALBUM PÅ TV. Altibox-kundene kan gjennom lansering av ny tjeneste lettere vise fram de beste bildene fra digitalkamera. Altibox gjør tv-en om til et fotoalbum. Desember ALTIBOX KÅRES TIL ÅRETS DIGITALE MEDEVIRKSOMHET. VG Nett, NRK Beta og Altibox konkurrerer om å bli årets digitale medievirksomhet i regi av New Media Network. Altibox vinner kåringen. TOPPLAST. I desember oppnår Lyse en topplast i regionen som fordeler seg med 1054 MW på el, 184 MW på gass og en fjernvarmeproduksjon fra Bærheim på 22 MW. NY LOGO OG GRAFISK PROFIL. Lyse moderniserer logo og grafisk profil for å gi et mer tidsriktig uttrykk av konsernet. 5

6 Nøkkeltall for Lyse * Drift Driftsinntekter Mill. kr Driftsresultat Mill. kr Ordinært resultat før skattekostnad Mill. kr Årsresultat Mill. kr Rentabilitet Netto driftsmargin ( 1 ) % 38,3 % 55,6 % 36,3 % 49,4 % 35,4 % Totalrentabilitet ( 2 ) % 10,9 % 17,6 % 9,2 % 14,5 % 10,7 % Egenkapitalrentabilitet ( 3 ) % 13,0 % 28,1 % 16,4 % 40,5 % 16,8 % Avkastning sysselsatt kapital ( 4 ) % 15,5 % 26,1 % 14,3 % 22,2 % 12,4 % Eiere Ansvarlig lån fra eiere Mill. kr Renter ansvarlig lån Mill. kr Utbytte / eieruttak Mill. kr Resultat pr. aksje ( 5 ) kr Balanse Totalkapital Mill. kr Egenkapital Mill. kr Sysselsatt kapital ( 6 ) Mill. kr Egenkapitalandel ( 7 ) % 41,6 % 39,4 % 45,3 % 46,4 % 53,3 % Rentebærende gjeld Mill. kr Rentebærende gjeld / EBITDA ( 8 ) 3,4 2,1 3,4 2,2 4,7 Rentebærende gjeld - ansvarlig lån / EBITDA ( 8 ) 2,1 1,1 1,6 0,8 2,2 Likviditet Likviditetsreserve ( 9 ) Mill. kr Kontantstrøm fra driften ( 10 ) Mill. kr Nøkkeltall Investeringer Mill. kr Antall årsverk Energiproduksjon GWh Energisalg sluttbruker GWh Magasinkapasitet GWh Maskininstallasjon MW Levert volum Naturgass/fjernvarme/kjøling GWh * Oppgitte tall for 2005 er basert på norske regnskapsprisipper (NGAAP) Definisjoner: ( 1 ) Netto driftsmargin Driftsresultat i % av driftsinntekter ( 2 ) Totalrentabilitet Driftsresultat + finansinntekter, i % av gjennomsnittlig totalkapital ( 3 ) Egenkapitalrentabilitet Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital ( 4 ) Avkastning sysselsatt kapital Driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital ( 5 ) Resultat pr. aksje Årsresultat / antall aksjer i selskapet ( 6 ) Sysselsatt kapital Egenkapital + rentebærende gjeld ( 7 ) Egenkapitalandel Samlet egenkapital + ansvarlig eierlån / totalkapital ( 8 ) EBITDA Driftsresultat + ordinære avskrivninger ( 9 ) Likviditetsreserve Frie betalingsmidler + udisponerte trekkretter / rammer ( 10 ) Kontantstrøm fra driften Midler tilført fra driften ( ref. kontantstrømanalyse ) 6

7 Årsberetning, forretningsåret Konsernets virksomhet Lyse er et norsk industrikonsern innenfor energi og telekommunikasjon. Virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, samt bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Konsernet eier og driver en betydelig infrastruktur knyttet til forretningsområdene. Lyse selger energi- og telekomprodukter i så vel regionale som nasjonale markeder; til private og bedrifter. Hovedmarkedet ligger i Sør-Rogaland. Salgs- og markedsapparatet for alle Lyses produkter ligger i et eget selskap slik at kunden har ett kontaktledd mot Lyse-konsernet. Det benyttes flere salgskanaler, og internett er valgt som strategisk salgs- og kommunikasjonskanal for alle standardiserte produkter og tjenester. Kundene tilbys energiproduktene strøm, varme, kjøling, biogass og naturgass. Telekomproduktene og -tjenestene er superbredbåndet Altibox med internett, digital-tv, telefoni samt alarm og mobiltelefoni. Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland og hovedkontoret er i Stavanger. Selskapet har en sterk regional forankring. Lyses eiere legger til grunn et langsiktig, industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet. Lønnsomhet og langsiktig stabil avkastning fra virksomheten prioriteres høyt. Årsresultat I ble årsresultat før skatter på millioner kroner, mot millioner kroner i Etter skatter utgjorde årsresultatet 485 millioner kroner mot 966 millioner kroner året før. Regnskapet er avlagt etter IFRS-standard. Urealiserte verdiendringer beløper seg til 108 millioner kroner, 78 millioner kroner etter skatt. Årsresultat fra ordinær virksomhet før urealiserte verdiendringer ble millioner kroner før skatt og 407 millioner kroner etter skatt. Tilsvarende var fjorårets resultat fra ordinær virksomhet på henholdsvis millioner kroner før skatt og 521 millioner kroner etter skatt. Driftsaktivitetene ga i en avkastning på 15,5 % målt ved driftsresultat i forhold til gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Sammenlignet med er dette en reduksjon på 10,6 prosentpoeng. Reduksjonen er forårsaket av lavere kraftproduksjon, fallende markedspriser på kraft og betydelige investeringer innen televirksomheten. Avkastning på egenkapitalen for ordinær virksomhet ble 10,9 % (15,1 %), og totalkapitalavkastningen fra ordinær virksomhet ble 10,5 % (15,2%). Lyse produserte 6,1 TWh vannkraft i, noe som er 1,2 TWh lavere enn konsernets produksjonsrekord i 2008 og mer tilnærmet et normalår. Dette sammen med fallende markedspriser svekket resultatbidraget fra kraftproduksjonsvirksomheten sammenlignet med fjoråret. Kraftproduksjon, -handel og sluttbrukermarkedet bidrar med vel 517 millioner av årsresultatet etter skatt, mens nettvirksomheten bidrar med 187 millioner kroner. Gass og fjernvarmevirksomheten viste en klart positiv resultatutvikling i og leverte et årsresultat på -19 millioner kroner etter skatt. Dette er en resultatforbedring på 40,6 % sammenlignet med fjoråret. Bredbåndsvirksomheten har i hatt en aktiv vekststrategi i hjemmemarkedet og nasjonalt via partnersatsingen til Altibox. I løpet av året har Lyse kjøpt resten av aksjene i Viken Fibernett AS og gjennom dette oppkjøpet også blitt majoritetsaksjonær i Østfold Fibernett AS. Videre er det gjennomført flere oppkjøp av eierandeler i partnerselskaper som gir Lyse sterk posisjon i forhold til videreutvikling av konsernets televirksomhet. Virksomhetens omsetning økte fra 719 millioner kroner i 2008 til millioner kroner i. Av den betydelige omsetningsøkningen fra 2008 til kommer 90 millioner kroner fra oppkjøpte virksomheter. Virksomhetens årsresultat etter skatter ble på -146 millioner kroner, mot -43 millioner kroner i Det svekkede resultatet for henger sammen med den sterke, planlagte veksten i forretningsområdet. På telekomsiden har Lyse valgt å satse på innovasjon og infrastruktur, samt en bred innholdsløsning i de nye tjenestene. Styrking av forretningsområdet telekom er et viktig middel for å utvikle grunnlaget for en jevn og stabil økonomisk avkastning til eierne. Fiberutbygging etter den modellen Lyse-konsernet har valgt, er langsiktig og har to klare faser, investerings- og høstefasen. Investeringene knytter seg i all hovedsak til graving/ framføring. Positive netto regnskapstall kan forventes i løpet av 6 8 år, og akkumulert positiv kontantstrøm vil oppnås etter år. De første fiberkundene ble tilkoblet i For Lyse Energi AS, konsernets morselskap, er forretningsåret gjort opp med et årsresultat på 370 millioner kroner. Av årsresultatet i morselskapet Lyse Energi AS foreslås 327 millioner kroner avsatt til utbytte og 43 millioner kroner foreslås overført til annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital utgjør millioner kroner ved årets utgang. I samsvar med regnskapslovens 5-3 bekrefter styret at konsernregnskapet og selskapsregnskapet for Lyse Energi AS er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Styret vurderer konsernets finansielle stilling som god. 7

8 Driftsresultat Konsernet hadde i en brutto omsetning på millioner kroner, mot millioner kroner i Dette representerer et fall i omsetning på 2,8 %. Resultatene fra vannkraftvirksomheten har avgjørende betydning for konsernets resultat og kontantstrøm og fallet i konsernets brutto omsetning er hovedsakelig knyttet til reduserte inntekter fra konsernets vannkraftvirksomhet. Innen forretningsområdet bredbånd ble omsetningen på millioner kroner i, noe som tilsvarer en økning på 54,2 %, eller 390 millioner kroner fra året før. Driftskostnadene ble totalt millioner kroner i, som er en økning på 175 millioner kroner fra Økningen i driftskostnadene kommer i hovedsak som følge av vekst innen televirksomheten, økt satsning på alternative fornybare energikilder samt økte lønnsog pensjonskostnader. Økningen i avskrivningene på 62 millioner kroner er hovedsakelig knyttet til investeringer i teleinfrastruktur. Totale avskrivninger i var på 534 millioner kroner. Eiendomsskatter og konsesjonsavgifter på samlet 144 millioner kroner øker med 7 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. Økningen er en konsekvens av økt beregningsgrunnlag for eiendomsskatt. Konsernets driftsresultat ble millioner kroner mot millioner kroner i Forretningsområdet energi Energivirksomheten består av virksomheten i de heleide selskapene Lyse Produksjon AS (som forvalter eierandelene i Sira-Kvina og Ulla Førre), Lyse Handel AS og Lyse Neo AS. Videre inngår investering i Jørpeland Kraft (eierandel 67 %) og Skangass AS (eierandel 50 %). Kraftproduksjon, -handel og sluttbrukermarkedet sto for en omsetning på millioner kroner i. Dette er en omsetningsreduksjon på 482 millioner kroner fra i fjor. Omsetningen i sluttbrukermarkedet for strøm ble på millioner kroner og ble tilnærmet uendret sammenlignet med fjoråret. Driftsresultatet fra kraftproduksjon, -handel og sluttbruker marked ble millioner kroner mot 2374 millioner kroner i Kraftproduksjonen og markedsprisene på kraft er avgjørende for forretningsområdets resultatutvikling. Lavere produksjonsvolum kombinert med fallende markedspriser forklarer det svekkede resultatet. Sammenlignet med fjoråret er kraftproduksjonen redusert med GWh, og gjennomsnittlig spotpris falt med 20 %. Risikorammen for krafttrading er vesentlig redusert de siste årene og det er nå gitt en moderat ramme for virksomheten. Resultatbidraget fra tradingvirksomheten gir ikke tilfredsstillende avkastning på risikorammen for. Urealiserte verdiendringer for inngåtte kraftkontrakter og valutakontrakter var 87 millioner kroner i mot tilsvarende 616 millioner kroner i Liten verdiendring skyldes i all hovedsak bare mindre svingninger i fremtidige kraftpriser. Kraftmarkedet var relativt stabilt gjennom, særlig sett i forhold til den turbulensen som fulgte i kjølvannet av finanskrisen høsten Gjennomsnittlig spotpris i Norden ble 30,6 øre/kwh, ca 20 % lavere enn foregående år. Sør-Norge opplevde igjen noe lavere pris enn øvrige prisområder i Norden, noe som understreker behovet for nettforsterkninger innenlands og bedre utvekslingsforbindelser mot utlandet. Forbruket i så vel Norge som Norden har falt betydelig og totalforbruket i var 7-8 % lavere enn før finanskrisen. Det er særlig innenfor kraftkrevende industri, i alle de nordiske landene, at forbruket er kraftig redusert. Magasinfyllingen var litt dårligere enn normalt gjennom året. Dette sammen med lite tilgjengelig svensk kjernekraftkapasitet medførte at prisfallet ble begrenset. Kjernekraften i Sverige hadde en kapasitetsutnyttelse på vel 60 % i og produserte 14 TWh (tilsvarende ca 5 % av samlet norsk/svensk produksjon) mindre enn planlagt. Framtidsprisene i markedet var også stabile og indikerer en moderat prisoppgang de nærmeste årene. Dette kan forklares med stabile priser på kull og CO2-kvoter som i stor grad påvirker prisene i det nordiske kraftmarkedet. Gass og varmepriser er knyttet opp mot kundens alternative energibærere, og ble derfor relativt lave i. Driftsresultatet fra gass- og varmevirksomheten ble på 10 millioner kroner mot 24 millioner kroner i Hovedårsakene til det svekkede resultatet er lavere priser på salg av naturgass og fjernvarme og økte kostnader knyttet til drift av infrastrukturen. Leveransevolumene har vist en positiv utvikling for alle produktgrupper. Ledningsbasert fremføring av naturgass til sluttbrukere er kapitalkrevende og resultatene må vurderes i et langsiktig perspektiv hvor både en modning av markedet og prisutviklingen på alternative energibærere vil være avgjørende for videre resultatutvikling. Investeringer innen forretningsområdet energi beløper seg til 375 millioner kroner hvorav ny kraftproduksjon utgjør 203 millioner kroner. Nytt kraftverk som bygges i regi av Jørpeland Kraft AS er største enkeltinvestering og kraftverket forventes idriftssatt årsskiftet 2010/2011. Innen gass og varmevirksomheten utgjorde årets investeringer 73 millioner kroner. 8

9 Forretningsområdet bredbånd Bredbåndsvirksomheten med fiberutbygging består av den heleide virksomheten i Altibox AS, bredbånds partnerdelen i Lyse AS, Lyse Fibernett AS, Lyse Fiberinvest AS, Viken Fibernett AS, Altibox Danmark AS, Noralarm AS (eierandel 92 %) og Østfold Fibernett AS (eierandel 62 %) og IT virksomheten i Lyse. Lyse har også selskaper som regnskapsmessig behandles som tilknyttede selskaper, nemlig Skagerak Fibernett AS (eierandel 34 %), Hadeland og Ringerike Bredbånd AS (eierandel 34 %) og Dalane Breiband (eierandel 31 %). Forretningsområdet hadde netto omsetning på millioner kroner i mot 719 millioner kroner i Forretningsområdet hadde samlet sett et negativt driftsresultat på -51 millioner kroner mot et tilsvarende overskudd på 44 millioner kroner året før. Årsresultatet for forretningsområdet samlet sett er et underskudd på -146 millioner kroner mens underskuddet året før var -43 millioner kroner. Det ble i foretatt avskrivninger av varige driftsmidler på 206 millioner kroner og det ble foretatt en finansiell nedskriving på 50 millioner kroner for Lyses 16,6 % eierandel i Ventelo AS. Det ble i foretatt betydelige omstruktureringer innen konsernets tele-/bredbåndsvirksomhet med en selskapsmessig oppsplitting av Lyse Tele AS der henholdsvis infrastrukturvirksomhet og innholdsløsning/ teknologi ble skilt ut i egne selskaper. Lyse Tele AS skiftet i navn til Altibox AS som utvikler, leverer og drifter løsninger innen telekommunikasjonstjenester til utbyggere av fibernett som ønsker å tilby denne typen tjenester til sine kunder. Lyse Teles fiberinfrastruktur ble utfisjonert i selskapet Lyse Fibernett AS med virkning fra 27. august, mens selskapets aksjer i Viken Fibernett AS, Skagerak Fibernett AS og Dalane Breiband AS er overført til Lyse Fiberinvest AS. Fortjenestemulighet for selskapets sluttkunder ble med virkning fra 1. juli overført til Lyse AS ved inngåelse av partneravtale mellom Altibox AS og Lyse AS. Altibox AS og partnerskapet leverte over nye fiberkunder i. Virksomheten er i en god utvikling og årets resultater og fremtidige prognoser er i tråd med forventningene i de vedtatte forretningsplanene. De mest sentrale risiki og usikkerhetsfaktorer for selskapets virksomhet er reduserte priser på produkter og tjenester som følge av markeds- og konkurranseforhold, lavere leveransevolum enn forutsatt og lavere gjennomsnittsinntekt pr kunde. Ved utgangen av har selskapet tegnet nær kontrakter på leveranse av fiberbasert bredbånd hvorav ca var levert. Elnett og annen infrastruktur Lyse har i levert totalt 400 km nye trasèer. I disse trasèene er det bygd 175 km elnettrasèer som grøfter, 21 km gasstrasèer, 16 km fjernvarme/-kjøletrasèer og 190 km bredbåndtrasèer. Det ble i koplet opp nye elnettskunder, 136 gasskunder, 124 kunder på fjernvarme/-kjøling og bredbåndskunder på egen infrastruktur nye gatelys ble satt opp. Konsernets elnettvirksomhet fikk et driftsresultat på 304 millioner kroner i, som er 190 millioner kroner bedre enn fjoråret. Endringen i driftsresultatet er primært forårsaket av at selskapets mindreinntekt er redusert i. Etter IFRS reglene (International Financial Reporting Standards) inntektsføres nettinntektene først når kunden faktureres. Selskapets nettdrift er av NVE målt å være effektiv sammenlignet med et bransjesnitt. Årets avbruddskostnader (KILE-kostnader) er på 21 millioner kroner, mens gjennomsnittlig KILE-kostnad for de tre forutgående år var på 8,1 millioner kroner. Ikke levert energi tilsvarer 0,003 % av totalt transportert energimengde på 4872 GWh. Nettvirksomheten oppnådde en totalrentabilitet på 11,9 % mot 5,6 % i Årets investeringer i nettvirksomheten er på 305 millioner kroner, noe som er en betydelig økning sammenlignet med tidligere år. Behov for nettforsterkning for å bedre leveringssikkerheten samt nyanlegg for boliger og næringsbygg utgjør en vesentlig andel investeringene i forretningsområdet. Investeringene avspeiler i stor grad den høye byggeaktiviteten i deler av Lyse Elnetts konsesjonsområde. Målsettingen om at ingen kunder skal oppleve lengre strømavbrudd enn 7 timer ble oppnådd for 99,1 % av leveringspunktene og er på et tilfredsstillende nivå. (99,9% for 2008) Det er særlig i deler av distribusjonsnettet med lange avstander det har vært flere strømavbrudd. Netto finansposter Konsernets netto finanskostnader på -508 millioner kroner i, er en økning på nær 86 millioner kroner fra Dette skjer som en følge av at økte innlånsvolumer medfører økte rentekostnader sammenlignet med fjoråret selv om markedsrenten har vært fallende. Av konsernets samlede rentebærende gjeld på millioner norske kroner, er millioner kroner rentesikret ved rentebytteavtaler og millioner er fastrentelån. Konsernets årsresultat endres bare i begrenset grad ved endringer i markedsrenten. Renter på ansvarlige lån til konsernets eiere ble 129 millioner kroner mot 243 millioner kroner i Aksjeinvesteringer tilgjengelig for salg er nedskrevet med samlet 56 millioner kroner som følge av indikasjoner på verdifall. 9

10 Skatter Årsregnskapet er belastet med en skattekostnad på 644 millioner kroner mot 1056 millioner kroner i Den effektive skattesatsen var 57 % i mot 52 % i Den reduserte skattekostnaden skyldes lavere skattbart resultat og redusert grunnrenteskatt som følge av svakere resultater fra vannkraftproduksjonen. Grunnrenteskatten utgjør 356 millioner kroner i, hvilket tilsvarer 55 % av konsernets skattekostnad. Tilsvarende beløp i 2008 var 491 millioner og 47 % av skattekostnad. Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter fattet i 2003 vedtak om at Lyse Energi AS kun får skattefradrag for et risikopåslag på 1 prosentpoeng på de ansvarlige eierlånene, mens lånene har en avtalt risikomargin på 2 prosentpoeng. Saken var til behandling i Borgarting lagmannsrett i desember 2008 og Lyse vant fram med sine anførsler. I konsernregnskapet for er det inntektsført tilbakebetalinger av skatter for perioden knyttet til denne saken som beløper seg til 56 millioner kroner. Kontantstrøm og kapitalforhold Lyse har gjennom året hatt en positiv kontantstrøm fra driftsaktivitetene på millioner kroner mot millioner kroner i Konsernets likviditetsreserve var på millioner kroner ved årets utgang. Lyse investerte millioner kroner i varige driftsmidler i, en økning på 158 millioner kroner fra året før. Investeringene knyttet til konsernets televirksomhet beløper seg til 450 millioner kroner. Innen gass- og varmevirksomheten ble det investert for 73 millioner kroner. Det ble foretatt investeringer tilknyttet vannkraft på 302 millioner kroner. Innen nettvirksomheten ble det investert 304 millioner kroner. En vesentlig andel av årets investeringer er forårsaket av et stort antall nye nett kunder, noe som også har medført behov for å øke nettets leveringskapasitet. Samlede investeringer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og andre selskaper beløper seg til 310 millioner kroner hvorav investering i Skagerak Fibernett AS, Hadeland og Ringerike Bredbånd AS, Dalane Breiband AS, Norwegian Energy Company ASA og Ventelo AS er de vesentligste enkeltinvesteringene. Opptak av ny langsiktig gjeld var millioner kroner, hvorav millioner kroner i sertifikatlån. Nedbetaling av gjeld utgjorde millioner kroner. Lyses rentebærende gjeld er på millioner kroner hvorav ansvarlige eierlån utgjør millioner kroner. Rentebærende har økt med millioner kroner i. Lyse har ikke valutaeksponering i konsernets låneportefølje. Rentebærende gjeldsgrad var på 44 %, mot 39 % for Utbetalt utbytte for regnskapsåret 2008 beløper seg til 358 millioner kroner. Et overordnet mål i konsernets finansstrategi er å opprettholde finansiell fleksibilitet og å sikre en jevn forfallstruktur på låneporteføljen frem i tid. I har konsernet økt løpetiden og balansert forfallsprofilen på låneporteføljen for å redusere konsernets refinansieringsrisiko i kredittmarkedet. Ved utgangen av hadde Lyse konsernet en bokført egenkapital på millioner kroner som tilsvarer en egenkapitalprosent er på 25 %, og inklusiv ansvarlige lån er den 42 %. Vannkraftvirksomheten hadde ved årsskiftet en bokført verdi på 0,75 kroner per kilowattime beregnet med utgangspunkt i en middelproduksjon på 5,6 TWh. Til sammenligning er det i 2008 gjennomført salg av vannkraftproduksjon i markedet til priser over 4 kroner per kilowattime. Styret vurderer konsernets finansielle ressurser som tilfredsstillende. Risiko og internkontroll De viktigste risikoene for Lyse konsernet er knyttet til markedsoperasjoner, finansforvaltning, driftsaktiviteter og rammebetingelser. Risikostyringen følges opp i forretningsområdene gjennom prosedyrer for risikoovervåking opp mot de mål og rammer styret har fastsatt. Lyse er eksponert for endringer i både det fysiske og finansielle kraftmarkedet, valutamarkedet og rentemarkedet. Styret gjennomgår årlig identifiserte risikoområder av betydning innen konsernets virksomhetsområder og foretar en vurdering av om identifisert risiko er tilfredsstillende ivaretatt. Det er etablert interne fullmakter og rammer for all krafthandel, valutahandel og finansforvaltning. For Lyse er det en betydelig volum og prisrisiko knyttet til produksjon og handel med kraft. I det nordiske kraftmarkedet har nedbørsforhold, etterspørsel og markesprisene på kull, olje og CO2-kvoter stor betydning for svingninger i markedsprisen på kraft. I kraftmarkedet anvender konsernet en aktiv risikostyring tilpasset den aktuelle markedssituasjonen hvor formålet er å oppnå maksimal avkastning med en akseptabel risiko. Finansielle kraftkontrakter inngås for å redusere prisrisikoen på kraft produksjonen slik at sikring av fastsatte minimumsinntekter oppnås. All fysisk og finansiell kraftomsetning på Nord Pool ASA omsatt i euro, noe som medfører at en vesentlig andel av konsernets inntekter er valutaeksponert. Konsernets valutastrategi har som mål å redusere valutaeksponeringen betydelig. Fremtidige inntekter i euro valutasikres over en fastsatt periode frem mot leveringstidspunktet slik at sikringsandelen er økende fram mot leveringstidspunktet. 10

11 En vesentlig andel av Lyses omsetning går mot kraftbørsen Nord Pool ASA. Alle kraftkontrakter hvor det er mulig, avregnes mot Nord Pool ASA. For den del av fordringsmassen hvor Nord Pool ASA er juridisk motpart foreligger garanti for oppgjør. Ved bruk av finansielle sikringsinstrumenter for styring av rente og valutarisiko inngås kun avtaler med motparter med meget god kredittrating. Det er etablert interne fullmakter og rammer for all handelsvirksomhet som følges opp løpende. Konsernets sentrale finansfunksjon samordner og ivaretar risikoen knyttet til renter og likviditet. Lyses finansstrategi legger til grunn at renterisikoen skal begrenses og konsernets renterisiko styres ved at resultateffekten ved en økning i markedsrenten ikke skal overstige gitte nivåer for påfølgende 12 måneders periode. For å styre konsernets renterisiko anvendes standardiserte rentebytteavtaler hvor større forretningsbanker er motparter. Finansiell fleksibilitet prioriteres høyt, og det er satt rammer for konsernets refinansieringsrisiko og tilgjengelig beredskapskapital som kan stilles til disposisjon i løpet av få dager. Eksponeringen knyttet til renter og likviditet følges opp etter fastsatte rutiner og rapporters jevnlig til konsernledelsen og styret. Operasjonell risiko håndteres i hovedsak ved hjelp av prosedyrer, beredskapsplaner og forsikringsdekninger. Konsernet har også etablert et kvalitetssystem hvor registrering av uønskede hendelser og skader rapporteres og følges opp fortløpende. Forskning og utvikling Lyse-konsernet har ikke noen sentralisert enhet som ivaretar aktivitetene knyttet til forskning og utvikling. Styret er imidlertid opptatt av å hele tiden vurdere den best mulige organiseringen av FoU-virksomheten som pr i dag skjer desentralt, med utgangspunkt i det enkelte selskap. Således skjer det på energisektoren et vesentlig arbeid knyttet til å utvikle teknologisk bærekraftige løsninger for vindkraft til havs. Lyse har eierandeler i teknologiselskapet Sway, og sammen med AF-gruppen og Dr.techn. Olav Olsen etablerte Lyse i selskapet Vici Ventus som skal utvikle fundamenter til offshore vindturbiner. Innenfor gass-siden er Lyse en av eierne i Risavika Gas Center som tester ut teknologi for mer effektiv utnyttelse av gass. Det er også inngått samarbeid med Universitetet i Stavanger om opprettelse av en tysk-norsk lærestol knyttet til energi. Universitetet i Stavanger er også, sammen med italienske Telsey og norske Laerdal Medical en av partnerne innenfor forskningsprosjektet IS Home som utvikler sensorteknologi som kan brukes i helsetjenesten med sikte på at eldre kan bo hjemme enn de ellers ville ha kunnet. Lyse samarbeider med Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger og Stavanger Universitetssjukehus for å klarlegge mulighetene bredbåndsnettet åpner innenfor helseområdet. Ytre miljø Internasjonale og nasjonale bestemmelser kan gi nye føringer for energi- og miljøpolitikken og de krav som stilles til påvirkning av det ytre miljø. Konsekvensen av slike føringer kan slå ut både i positiv og negativ retning for Lyses økonomi. Lyse-konsernets energiproduksjon i regi av Lyse Produksjon AS er i hovedsak basert på vannkraft som utslippsmessig er miljøgunstig, men som relatert til utbygging medfører inngrep i og påvirkning av naturen. Det ytre miljøet blir hensyntatt og beskyttet blant annet ved strenge regler for avfallshåndtering og miljøfremmende tiltak i vassdragene, herunder landskapspleie. Det pågår nå en nøyaktig kartlegging av hvilke kjemikalier som finnes i anleggene, og det plasseres ut tilpassede oppbevaringsanordninger for disse kjemikaliene. Ved Bærheim kraftverk foregår elektrisitetsproduksjon ved at Lyse Produksjon AS kjøper overopphetet vanndamp fra avfallsforbrenningsanlegget til Forus Energigjenvinning KS. Anlegget er godkjent som energigjenvinningsanlegg. Lysekonsernets selskap for utbygging og drift, Lyse Infra AS, forestår den daglige drift av kraftverkene med tilhørende reguleringsområde. I henhold til en egen operatøravtale skal Lyse Infra AS ivareta den operative oppfølgingen av alle forpliktelser og krav i forhold til ytre miljø. For å imøtekomme pålegg er det satt ut nær stk. laksesmolt i Årdalselva med en snittvekt på 40 gram. Produksjon av smolt er basert på fangst av stamfisk fra Årdalselva iht. gjeldende pålegg. I reguleringsmagasinene Lyngsvatn og Nilsebuvatn har fylkesmannen på bakgrunn av resultat fra prøvefiske som viser relativt tett bestand av moderat størrelse - besluttet å midlertidig oppheve pålegg om utsetting av ørret. Dette vil gjelde i 5 år med krav om ny undersøkelse det 5. året, henholdsvis i 2010 og Konsesjonsvilkårene for den eldste av reguleringskonsesjonene knyttet til Lysebotn kraftverk er under revisjon. Etter at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avga sin innstilling i saken våren 2003, har saken ligget i OED uten å ha blitt tatt opp til behandling. Etter departementets befaring høsten 2004 har det ikke vært bevegelse i saken. Det har i 2008 kommet en avklaring i en tilsvarende sak, men det er fortsatt usikkerhet om når det vil foreligge avklaring fra departementet. Naturgass er det mest miljøvennlige av de fossile energikildene. Ved å erstatte oljeprodukter med naturgass til oppvarmings- og transportformål, vil utslipp både globalt og lokalt reduseres. Lyse Neo AS får utarbeidet et miljøregnskap annet hvert år, sist gang for

12 Miljøregnskapet for 2008 viser at salg av 519 GWh naturgass substituerer andre energikilder. Substitusjonen fører til en reduksjon av de globale utslippene med cirka tonn CO2/år. Lokalt vil substitusjonen redusere utslippene med cirka 19 tonn SO2/år og 302 tonn NOx/år. Det er i løpet av 2008 og investert i et biogassanlegg (SNJ). Anlegget kom i drift sommeren. Gjennom investeringen i SNJ vil Lyse Neo AS være sikret om lag 30 GWh klimanøytralgass i sitt distribusjonsnett. Distribusjon av naturgass til kunder via rørledningsnettet gir klare miljømessige fortrinn sammenlignet med andre transportalternativer som eksempelvis bil eller båt. Skader som måtte oppstå på rørledningsnettet kan utgjøre en miljørisiko. Rørledningsnettet overvåkes kontinuerlig for å unngå skader. For fjernvarme viser miljøregnskapet at et solgt volum på 74 GWh også substituerer andre energikilder. Substitusjonen fører til en reduksjon av de globale utslippene med cirka tonn CO2/år. Lokalt vil substitusjonen redusere utslippene med cirka 33,1 tonn NOx/år og øke utslippet av SO2/år med 2,9 tonn. Produksjonen av fjernvarme er basert på forbrenning av restavfall, varmepumper og gasskjeler. Utnyttelse av spillvarme fra forbrenning av restavfall anses som svært positivt for miljøet. I tillegg blir det også levert noen mindre volumer med fjernvarme produsert basert på elektrisitet eller olje, disse vil bli erstattet med gassbaserte eller restavfallsbaserte løsninger. Distribusjonen av fjernvarme skjer ved hjelp av oppvarmet vann via rørledningsnettet. Produksjonen av fjernkjøling er basert på elektrisitet og frikjøling. Distribusjonen av fjernkjøling skjer ved hjelp av nedkjølt vann via rørledningsnettet. Fjernkjøling utgjør ingen miljørisiko. Organisasjon, helse, miljø og sikkerhet Ved utgangen av var det 842 medarbeidere i konsernet, fordelt på morselskap og heleide datterselskap. Disse utgjorde 819 årsverk. Det var 16 lærlinger innen energimontørfaget og IKT faget. Tilsvarende tall ved utgangen av 2008 var 802 ansatte, og antall årsverk 783. Sykefraværet var i 4,53 % mot 3,68 % året før. Korttidsfraværet var i på 1,1 %. Lyse-konsernet er omfattet av arbeidslivets IA-avtale (inkluderende arbeidsliv). Det har i vært arbeidet aktivt sammen med partene i IA-arbeidet for å holde sykefraværet under 5 %. Det ble også i tilbudt influensavaksine til alle ansatte. Samlet hadde konsernet 2 fraværsskader i, disse medførte totalt 8 dagers fravær. Ingen av skadene var alvorlige. H-verdien (antall fraværsskader pr. million arbeidstimer) endte på 1,4 det laveste siden konsernet ble dannet. Det har også i vært høy aktivitet knyttet til opplæring innen HMS området, og det er lagt særlig vekt på å øke kompetansen innen byggherreansvaret. Arbeidsmarkedet endret seg betydelig i løpet av. Turnover for var 4,5 %. Lyse vurderes som en attraktiv arbeidsgiver blant IKT- og energi-studenter ved høyskoler og universiteter. Konsernet arbeider aktivt og planmessig for å sikre like muligheter og rettigheter. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det heller ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet arbeider aktivt for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettel egging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Kvinner og menn har lik mulighet for å kvalifisere seg til alle typer oppgaver og avansementsmulighetene er de samme. Lønnssystemet reflekterer den enkeltes ansvarsområde og kvalifikasjoner. Kvinneandelen i konsernet er 26 %. En av 10 i konsernledelsen er kvinner. 3 av 8 medlemmer i konsernstyret er kvinner. Eierforhold eierstyring og virksomhetsledelse Aksjonærene i Lyse-konsernet er 16 kommuner i Sør-Rogaland med eierandeler mellom 43,6 % og 0,2 %. Konsernet styres etter bestemmelser i aksjelov og selskapets vedtekter. Aksjonæravtale regulerer forhold knyttet til sammensetning av og representasjon i styrende organer, utbytteutbetaling, ivaretakelse av minoritetsinteresser m.v. Det er én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme i generalforsamlingen. Konsernets retningslinjer for god eierstyring og selskapsledelse klargjør rolledelingen mellom eier, styre og daglig leder. Lyse følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt denne passer selskapets organisasjonsform. I vedtatte prinsipper for eierstyring er det inntatt bestemmelser som skal sikre likebehandling av alle aksjonærer og at transaksjoner med nærstående parter er skjer på markedsmessige vilkår. Et kompensasjonsutvalg forbereder styrets behandling av lønn til konsernsjefen og fastsetter retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Det er ikke nedsatt eget revisjonsutvalg i konsernet. Styresammensetning ble i endret som følge av at Siri Meling ble innvalgt på Stortinget med sete i energi- og miljøkomitéen der hun er nestleder. Varamedlem Terje Handeland trådte inn som styremedlem for resten av styrets tjenestetid som utløper ved det ordinære bedriftsforsamlingsmøtet april

13 Framtidsutsikter Kraftprisene har steget mye på kort sikt inn i 2010 på grunn av tørt og kaldt vær samt lav svensk kjernekraftproduksjon. Dette ansees som et midlertidig fenomen og er et resultat av denne iboende usikkerheten som ligger i et vannkraftdominert system. Framtidige prisforventninger ved normale væreforhold har vært stabile og er relativt lave. På noe lenger sikt er det stor usikkerhet knyttet til hvordan kraftbalansen i Norden vil utvikle seg. De politiske målsetningene er gjennom ulike støtteordninger å få en betydelig økning i fornybar produksjon i hele Norden. Etterspørselsveksten antas å bli moderat. Resultatet kan bli et stort kraftoverskudd med svake markedspriser som resultat. Styret mener at det derfor er av stor betydning at utvekslingskapasiteten mot utlandet blir vesentlig økt. Det vil gi et økonomisk fundament for å investere i fornybar produksjon, og verdien av reguleringsevnen i norsk vannkraft øker. Uten at det blir bygget flere utlandskabler vil viljen til å investere i fornybar produksjon bli sterkt begrenset. Lyse ga i juni Skangass AS et kortsiktig konvertibelt lån med låneramme på NOK 350 millioner. I tråd med inngått låneavtale benyttet Lyse i mars 2010 sin konverteringsrett ved at deler av lånet ble konvertert til egenkapital. Konverteringen som ble gjennomført, innebærer at Lyse har fått en kontrollerende eierandel på 67 % i Skangass AS. Skangass AS er i ferd med å sluttføre byggingen av et LNG-anlegg i Risavika i Sola kommune. Arbeidet går etter planen og prøvedriften av anlegget forventes å starte i juni-juli, mens planlagt driftsstart er i august Da investeringsbeslutningen ble tatt hadde prosjektet en kostnadsramme på 1,3 milliarder kroner, mens endelig prosjektkostnad nå forventes å ligge i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner. Økningen skyldes en kombinasjon av myndighetskrav, forbedring av anlegget og prisstigning. Finanskrisen har resultert et mer krevende marked enn antatt. Av anleggets produksjonskapasitet var 50 % volumene solgt ved årsskiftet. Markedsutviklingen for småskala LNG frem i tid vil være avgjørende for selskapets finansielle resultater i kommende år. Styrets målsetting er at Lyse skal bli et flernytte-selskap (multi-utility/multi-service) innenfor energi og bredbånd. Veksten skal baseres på følgende hovedfortrinn som Lyse har: - Styrke innen bygging av infrastruktur og bygging/drift av større energianlegg - Styrke innen håndtering av større kundemasser og kompliserte produktstrukturer - Muligheter knyttet til sammensmelting av forretningsområdene energi og bredbånd Forskjellige infrastrukturer og regionalt tilgjengelige energikilder gir muligheter til å lage en klimavennlig energiforsyning, og styret er opptatt av at Lyse skal bidra til at regionen når sine klimamål med gode lokale løsninger realisert i et globalt perspektiv. Gjennom fiberoptiske nett vil Lyse skape attraktive produkter til et nasjonalt og internasjonalt marked. Lyses samfunnsoppdrag innebærer med andre ord både forretningsdrift der lønnsomhet prioriteres høyt og med avkastning til eierne og en rolle som vekstmotor i regionen der det legges grunnlag for langsiktige, framtidsrettede infrastrukturløsninger. Lyse skal bidra til en effektiv utnyttelse av energien ved aktivt samspill med forbrukerne. Det skjer også ved å ruste opp produksjonsanlegg og nett. Redusert forbruk i vår region åpner for økt utnyttelse av vårt potensiale som svingprodusent for Europa. Dette krever imidlertid at myndighetene sørger for å planlegge og bygge kabelforbindelser til utlandet. Styret ser betydelige muligheter ved at forretningsområdene energi og bredbånd spiller sammen. Ved å koble sammen fiber- og strømnett åpnes det muligheter blant annet for intelligent energistyring. Stavanger 8. april 2010 Ivar Rusdal Kristin Reitan Husebø Håkon Anders Rege Odd Kristian Reme Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Terje Handeland Eli Laland Merete F. Rosendahl Leif Sigbjørn Rage Styremedlem Styremedlem Ansattes representant Ansattes representant Eimund Nygaard Adm. direktør/konsernsjef

14 Resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE Salgsinntekter Energikjøp og varekostnad Lønnskostnad og andre personalkostnader Avskrivninger og nedskrivninger 6, Andre tap / (gevinster) - netto Resultatandel tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Konsesjonsavgifter og eiendomsskatt Andre driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter 21, Finanskostnader Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Resultat før skattekostnad Overskuddsskatt Grunnrenteskatt Skattekostnad Årsresultat Tilordnet: Aksjonærer Minoriteter

15 Balanse pr (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE EIENDELER Anleggsmidler Fallrettigheter Andre immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel grunnrente Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Derivater 3, Andre fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer Derivater 3, Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

16 Balanse pr fortsetter (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Selskapskapital Overkursfond Opptjent egenkapital Annen egenkapital ikke resultatført Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Minoritetsandel Sum egenkapital Gjeld Lån Utsatt skatt Utsatt skatt grunnrente Pensjonsforpliktelser Derivater 3, Avsetninger Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Lån Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Betalbar skatt Derivater 3, Avsetninger Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Stavanger 8. april 2010 Ivar Rusdal Kristin Reitan Husebø Håkon Anders Rege Odd Kristian Reme Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Terje Handeland Eli Laland Merete F. Rosendahl Leif Sigbjørn Rage Styremedlem Styremedlem Ansattes representant Ansattes representant Eimund Nygaard Adm. direktør/konsernsjef

17 Utvidet konsolidert resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE Årsresultat Utvidet resultat: Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter 15, Kontantstrømsikring rentebytteavtaler 15, Valutaomregningsdifferanser Sum utvidet resultat etter skatt Årets totalresultat Tilordnet: Aksjonærer Minoriteter Årets totalresultat

18 Kontantstrømoppstilling (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Betalte renter Betalte skatter Netto kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler Innbetaling ved salg av varige driftsmidler Utbetaling kjøp av datterselskap Utbetalinger ved lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Utbetaling kjøp av andeler tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Utbetaling kjøp av andeler investering tilgjengelig for salg Innbetaling ved salg av andeler i investering tilgjengelig for salg Netto inn- og utbetalinger øvrige investeringer Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetaling av egenkapital Netto endring i kassekreditt Opptak av lån Nedbetaling rentebærende gjeld Utbytte betalt til selskapets aksjonærer Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter Endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar Kontanter ved oppkjøp av datterselskap Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember

19 Endringer i konsernets egenkapital (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE Aksjekapital og overkurs Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærerer Minoritets interesser Sum egenkapital Endringer i konsernets egenkapital 2007 Egenkapital 31. desember Prinsippendring Egenkapital 1. januar 2007 etter prinsippendring Årsresultat Utvidet resultatregnskap Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Kontantstrømsikring Sum utvidet resultat etter skatt Årets totalresultat etter skatt Utbytte Kjøp av datterselskap Kapitalutvidelse datterselskap Andre egenkapitaleffekter Gevinst ved utvanning tilknyttet selskap Egenkapital 31. desember Endringer i konsernets egenkapital 2008 Egenkapital 31. desember Årsresultat Utvidet resultatregnskap Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Kontantstrømsikring Omregningsdifferanse Sum utvidet resultat etter skatt Årets totalresultat etter skatt Utbytte Andre endringer ført direkte mot egenkapital Egenkapital 31. desember Endringer i konsernets egenkapital Egenkapital 31. desember Årsresultat Utvidet resultatregnskap Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Kontantstrømsikring Omklassifisering til opptjent egenkapital Omregningsdifferanse Sum utvidet resultat etter skatt Årets totalresultat etter skatt Utbytte Minoritetsinteresser fra virsomhetssammenslutninger Andre endringer ført direkte mot egenkapital Egenkapital 31. desember

20 20