Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Mørke skyer truer - men fortsatt bølger å surfe på!

Transkript

1 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal 28 Mørke skyer truer - men fortsatt bølger å surfe på!

2 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal- 4 Arbeidsmarkedet - vi har lagt toppen bak oss Internasjonalisering. Utviklingstrekk for eksportnæringer Bransjene De marine næringene De maritime næringene Møbelnæringen Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Bygg og anlegg Reiseliv Landbruksnæringen Offentlig sektor Kulturnæringene opplag, november 28. Utgitt av Sparebanken Møre, Møre og Romsdal fylke, Møreforsking Molde, Innovasjon Norge og NAV. For mer informasjon, se: Ansvarlig redaktør: Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Layout og pretrykk: KORN Reklamebyrå, Trykk: EKH trykk Mørke skyer Artikkelforfattar Konjunkturb a r o m e t e r e t TEMP tek i år opp verknadane av den internasjonale nedgangskonjunkturen i Møre og Romsdal, m.a. basert Ole Helge Haugen Fylkesplansjef på utviklinga i nokre av dei viktigaste bransjane i fylket. Denne nedgangskonjunkturen vil ramme alle bransjar, men ein kan sjå ei ulik utvikling etter kva bransje eller kva tidsperiode vi studerer. Historisk har nedganstider råka industri- og eksportfylket Møre og Romsdal tidligare og hardare enn resten av landet grunna meir konkurranseutsett industri, og ein mindre offentleg sektor. Lågkonjunktur, forsterka av finanskrisa, råkar oss og på område som bygg og anlegg, varehandel, reiseliv og servicenæringane. Høg lånegjeld i kommunane i fylket betyr at berre ei styrking av kommuneøkonomien vil gjere kommunane i stand til å drive motkonjunktur- politikk gjennom auka investeringar. Meir usikkert frå 21. Petroleumsrelatert verksemd, marine næringar og resten av industrien utgjer vel 1/4 av arbeidsmarknaden i fylket. Relativt gode utsikter for deler av desse sektorane gjer at vi på kort sikt trur at arbeidsløysa her i fylket vil ha ein svakare vekst enn elles i landet. Etter 21 er situasjonen også her meir usikker, då store deler av industrien baserer seg på ordrereservar med eit tidsperspektiv på 1-3 år. Ein stabil oljepris på over $6, gir rimelig gode utsikter for den petroleumsretta delen av industrien også i eit noko lengre tidsperspektiv. Fiskeria, og anna marin næring synes å verte relativt lite råka av konjunkturutviklinga. Vi kan påverke. Konjunktursvingane internasjonalt må vi leve med, men vi kan påverke verknadane lokalt og regionalt. Frå Møre og Romsdal fylke si side er eit ekspansivt investeringsbudsjett på skular og vegar eit bidrag. Fylket er og eit viktig talerøyr overfor sentrale myndigheiter. Regjeringa har varsla ein offensiv motkonjunkturpolitikk og det er viktig at vi lanserer modne prosjekt innan bygg og anlegg frå vår region for å ta del i dette. Nytte høvet no. La oss vere offensive og nytte høvet til å førebu oss på nye oppgangstider gjennom ei skikkelig satsing på kompetanse og brukarstyrt forsking. Møre og Romsdal fylke ynskjer å vere ein aktiv medspelar i dette, men treng hjelp for å overtyde sentralmakta om at ikkje alle forskingsmidlane må knytast opp mot universiteta i storbyane. Entreprenørskap og nyetableringar er og eit viktig verkemiddel for men framleis bølgjer å surfe på! å møte nedgangstider. Entreprenørskapsprogrammet hoppid.no som Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge har etablert i samarbeid med kommunane er Noregs kandidat til kåringa av Europas beste innan kategorien innovativ entreprenørskapspolitikk på regionalt eller lokalt nivå. Dette gjer oss betre rusta enn dei fleste til å ta ut vekstpotensialet her. Potensiale. Sjølv om det er mørke skyer over ein verdsøkonomi vi vert stadig meir ein integrert del av, fins det kraft og potensiale for vidare og ny vekst på mange område. s Relativt gode utsikter for industrien i Møre og Romsdal. Petroleumsrelaterte verksemder og marine næringar gjer at vi kan surfe på desse bølgjene og oppleve lågare arbeidsløyse hos oss enn i resten av landet. Men etter 21 er utsiktene meir utrygge. (Foto: TAC) 2 3

3 SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Vekst i offentlig sektor Har de eldre grunn til optimisme de nærmeste årene? Det forventes vekst i offentlig sektor framover, spesielt fra 21. Det er helse og sosiale tjenester som vil stå for det meste av veksten. Privat tjenesteyting Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Volumindex, 27 = 1 Offentlig sektor Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Volumindex, 27 = 1 Industri og bergverk Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Volumindex, 27 = 1 Svak vekst og stigende arbeidsledighet Artikkelforfatter Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Sparebanken Møre laget en analyse av utsiktene for den økonomiske utviklingen i Møre Inge Furre og Romsdal Sjeføkonom i frem til 21. Sparebanken Møre Anslagene er basert på byråets konjunkturutsikter med oppdatert informasjon per oktober 28. Opp mot 3 prosent ledighet? Den økonomiske utviklingen i vårt fylke har i år vært preget av det negative konjunkturomslaget i norsk og internasjonal økonomi. Omslaget har sin bakgrunn i den internasjonale finanskrisen og sterk gjeldsoppbygging i husholdningssektoren her hjemme. Hovedbildet fremover er likevel at aktivitetsnivået vil holde seg relativt høyt. Økt etterspørsel fra offentlig sektor og oljeindustrien vil bidra positivt til produksjonsutviklingen. Dessuten ventes aktiviteten innenfor skipsbygging å holde seg oppe ennå en stund. Byråets anslag viser imidlertid at veksten ikke vil være sterk nok til å unngå en økning i arbeidsledigheten. Samlet ventes ledigheten å øke med 1.1 personer i 29 og 21. Dette innebærer at ledigheten kan komme opp mot 3 prosent i slutten av perioden. Stagnasjon i industrien, sett under ett. Industrien har en sentral posisjon i Møre og Romsdal. De viktigste næringene er skipsbygging, verkstedsindustrien samt produksjon av vareinnsats og investeringsvarer. Byrået forventer at produksjonen innenfor disse næringene vil holde seg oppe, mens det skisseres noe svakere utsikter for treforedlingsprodukter, kjemiske råvarer og metaller. I sum innebærer dette at den samlede industriproduksjonen vil stagnere. Hovedårsakene til dette er svakere vekst på våre eksportmarkeder og en nedgang i leveransene til bygge- og anleggssektoren. Når det gjelder industriinvesteringene har disse de seneste årene utviklet seg forskjellig fra landet som helhet. De neste to årene ventes det imidlertid en nedgang omtrent på linje med landet for øvrig. Usikkerhet i privat tjenesteyting. I privat tjenesteyting opereres det med fire store sektorer: Varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel samt bank og forsikringsvirksomhet. Av disse er varehandelen og forretningsmessig tjenesteyting de klart største. Den samlede produksjonsutviklingen i næringen ventes å bli som i landet for øvrig i inneværende år og de neste to årene. På grunn av den globale finanskrisen anfører imidlertid byrået at anslagene for produksjonsutviklingen er beheftet med stor usikkerhet. Hva angår sysselsettingen anslås denne fortsatt å stige, om enn klart svakere enn i år. Etter en sterk økning i bruttoinvesteringene i privat tjenesteyting i fjor, ventes en mer moderat økning i inneværende år. Til neste år og i 21 ventes en nedgang i investeringene. Dette må sees i lys av den sterke investeringsveksten de siste årene og lavere vekst i etterspørselen fra husholdningssektoren. Bygg og anlegg rammes først. Bygge og anleggsbransjen er en av næringene som ofte leder an i konjunkturutviklingen. Med dette menes at produksjon og sysselsetting gjerne faller først i denne sektoren. Dette har vi også sett denne gang. Nye byggeprosjekter har blitt innstilt og de fleste store entreprenørene har måtte ty til permitteringer. Byrået har ikke funnet det hensiktsmessig å lage detaljerte anslag for utviklingen i denne bransjen i fylket. I takt med lavere investeringer i boliger og forretningsbygg forventes det imidlertid et fall i sysselsettingen gjennom 29 og 21 for landet som helhet. Vekst i offentlig sektor. Offentlig forvaltning ventes å få vekst i både produksjonen og sysselsettingen i år. Oppgangen forventes særlig å komme innenfor området helse- og sosialtjenester. Produksjonen ligger an til å øke noe svakere til neste år, for så å ta seg litt opp igjen i 21. Det vil trolig også bli ytterligere vekst i antall sysselsatte. Investeringene ventes å øke i år, mens beregningene for de neste to årene gir litt lavere vekst i investeringene. Det er imidlertid grunn til å forvente at finanskrisen også vil få virkninger for kommuneøkonomien. For det første vil nedgangen i etterspørselsveksten ramme kommuneøkonomien indirekte gjennom lavere skatteinntekter. Videre vil trolig de høye rentekostnadene virke bremsende på den kommunale aktiviteten. Endelig vil fallet i aksjekursene være negativt for kommuner som har plassert en større andel av sin overskuddslikviditet i aksjemarkedet. Som følge av dette er utsiktene for kommuneøkonomien mer usikre enn på lenge. SSB for optimistisk? Selv om Statistisk sentralbyrå har fått ett mer negativt syn på fremtiden i løpet av høsten går risikoen i retning av en hardere landing i norsk økonomi enn byråets prognoser indikerer. De krefter som bidrar til å redusere etterspørselen er mange og sterke. Finanskrisen har ført til høyere renter og redusert vekst på våre eksportmarkeder. Videre er det fare for at husholdningene vil kunne redusere sin forbruks- og investeringsetterspørsel kraftig som følge av sterk gjeldsvekst gjennom flere år. Denne effekten forsterkes av at husholdningenes nettoformue har falt kraftig som følge av nedgangen i aksjekursene og fallet i boligprisene. I tillegg er det utsikter til økt arbeidsledighet. Endelig er bankene i ferd med å stramme inn sin kredittpraksis. Dette fremgår av Norges Banks siste utlånsundersøkelse. Særlig har innstramningene siden 2. kvartal vært kraftige overfor husholdningene. Også for næringslivet har det blitt vanskeligere å oppnå finansiering. rentefall. På den annen side har myndighetene stor handlefrihet i den økonomiske politikken. Norges Bank har redusert renten, og ytterligere til dels betydelige rentekutt ligger i kortene. Gjennom 29 vil kunderentene sannsynligvis falle kraftig. Videre har Regjeringen besluttet at en finanspolitisk tiltakspakke skal legges frem for Stortinget i januar-februar 29. Hensikten er å bekjempe arbeidsledigheten. Endelig vil en eventuelt fortsatt svak kronekurs bidra til økt inntjening i eksportsektoren. Med solide banker i ryggen er norsk økonomi derfor relativt godt rustet til å stå i mot den internasjonale nedgangskonjunkturen. På samme måte vil som tidligere nevnt høy aktivitet i oljesektoren og innenfor skipsbyggingsindustrien bidra til at Møre og Romsdal kan klare seg bedre enn landet som helhet, i hvert fall dersom vi ikke får nye fall i oljeprisen. t Bankene kommer sannsynligvis til å redusere rentene betydelig i tiden som kommer. 4 5

4 ju n. 3 d e s. 3 ju n. 4 d e s. 4 ju n. 5 d e s. 5 ju n. 6 d e s. 6 ju n. 7 d e s. 7 ju n. 8 1 Møre og Romsdal Trendutvikling i arbeidsledighet i Møre og Romsdal og landet for øvrig Norge unntatt M & R Møre og Romsdal Norge, ekskl Møre og Romsdal Antall stillinger Trendutvikling i ledige stillinger i Møre og Romsdal Utvikling i aktivitetsnivå for industri, oljeleverandørnæringen, byggg/anlegg mai sept. januar mai sept. januar mai sept. januar mai sept. januar mai Oljeleverandør Industri Bygg og anlegg En klar nedgang i aktivitetsveksten: Etter flere år med høyt volum rapporterer mange ved utgangen av 28 at toppen nå er passert. Både innenfor industri og bygg og anlegg forventes det en negativ vekst første halvår i 29, mens for oljeleverandørnæringen er veksten stekt avtagende. Kilde: Norges Banks regionale nettverk Andel bedrtifter som oppgir tilgang på arbeidskraft som en begrensende faktor 1% Mindre problemer med å skaffe kvalifisert 8% arbeidskraft. Ved utgangen av 28 er det kun 2 prosent 6% av bedriftene som oppgir at tilgangen 4% på arbeidskraft er en begrensende faktor for produksjon. I de 2% senere årene har denne andelen vært i størrelsesorden 6-7 prosent. % Tilgang arb.kraft ingen begrensende faktor Tilgang arb.kraft er enbegrensende faktor Kilde: Norges Banks regionale nettverk Arbeidsmarkedet - vi har lagt toppen bak oss! Urolighetene i finansmarkedene, sammen med en betydelig svekkelse av den realøkonomiske aktiviteten i USA og Europa, har endret bildet rundt arbeidsmarkedet betraktelig det siste året og ført til en økt usikkerhet rundt den fremtidige utviklingen. Både i USA og i Europa har sysselsettingen vært fallende gjennom hele året, samtidig som at arbeidsledigheten har vært stigende. Konjunkturomslaget begynner nå å gi seg utslag i det norske arbeidsmarkedet, inkludert Møre og Romsdal, med stigende ledighet og lavere etterspørsel etter arbeidskraft. Lavere sysselsettingsvekst mot slutten av året. Sysselsettingsveksten i Møre og Romsdal har vært høy flere år på rad. Bedriftsundersøkelsen til NAV fra mai i år anslår at sysselsettingen inneværende år vil øke med om lag 4 personer i fylket, en vekst på nesten 3,5 prosent. Møreforsking Molde sine konjunkturundersøkelser som er gjennomført for Norges Bank, indikerer imidlertid at bedriftenes forventninger om sysselsettingsvekst har moderert seg utover høsten 28 sammenlignet med første halvår. Samlet sett antydes det at sysselsettingen kun har hatt en beskjeden økning tredje kvartal i år, og det forventes lavere vekst i sysselsettingen neste kvartal. Den største prosentvise økningen i sysselsettingen ser ut til å komme i industrivirksomhet tilknyttet offshore, samt tjenesteyting, mens innenfor bygg og anlegg er sysselsettingsveksten negativ. Møre og Romsdal har fremdeles et meget stramt arbeidsmarked og det er kun om lag 18 personer som er helt ledig, noe som gir en arbeidsledighet på 1,4 prosent. Dette er godt under landsgjennomsnittet, og knappheten på arbeidskraft de siste årene har vært mer merkbar her sammenlignet med mange andre fylker i landet. For arbeidsgivere med store ordremasser og høyt aktivitetsnivå er utfordringen med å skaffe tilveie kvalifisert arbeidskraft fremdeles stort. Problemene med tilgangen på kvalifisert arbeidskraft har vært størst for den delen av industri som er innenfor offshorerelatert virksomhet, samt for en del tjenesteyting rettet mot næringsliv. Imidlertid indikerer den siste undersøkelsen fra Norges Banks regionale nettverk at dette bildet er i ferd med å endres. Andelen av bedrifter som anser arbeidskraft for å være en knapp faktor er langt lavere nå, sammenlignet med tilsvarende tall de siste årene. Færre ledige stillinger. Samtidig ser en at utviklingen med stadig lavere ledighet har stoppet opp fra og med sommeren 28, og det er nå tegn til at arbeidsmarkedet vil bli mindre stramt i tiden som kommer. Et tegn er at vi nå opplever en økning i tallet på arbeidsledige sammenlignet med samme måned året før. Vi må fire år tilbake for å finne sist dette skjedde. Ledigheten øker også raskere og i et større omfang enn tidligere ventet, men ledigheten er fortsatt på et meget lavt nivå. Et annet tegn ser en ved tilgangen på ledige stillinger som nå har begynt å skrumpe inn. Veksten i etterspørselen etter arbeidskraft, målt ved antall ledige stillinger, har vært avtagende siden andre kvartal i år, men det er først i andre og tredje kvartal at tallet på ledige stillinger i fylket har vært fallende. Det er først og fremst innen deler av hjemmeindustrien og transportsektoren at reduksjonen er størst. I motsetning til mange andre steder i landet er det en mer moderat nedgang innenfor bygg og anleggsvirksomhet. Men tallet på permitterte og varslede permitterte er økende innen bygg og anlegg, og også innen industri. Oljeprisen svært avgjørende. Den negative effekten av den globale finansuroen påvirker allerede det norske arbeidsmarkedet gjennom redusert etterspørsel etter arbeidskraft. Det er imidlertid flere forhold som indikerer at endringen i ledighetsnivået i dette fylket forventes å bli mer moderat enn i landet for øvrig. For det første er en relativ stor del i sysselsettingsveksten de siste årene relatert til industri og servicevirksomhet innenfor offshore. Disse bedriftene er først og fremst følsom overfor oljeprisen. Slik situasjonen er i dag blir det stadig mer knapphet på olje, og det omsettes mer olje enn det som tilsvares av nye funn. Når ressursen blir mer knapp vil utvinning av denne ressursen foretas med høyere kostnader. Dette skulle tilsi at oljeprisen kan forventes å holde seg forholdsvis høy på sikt. En oljepris over 6 dollar fatet vil være tilstrekkelig til at de fleste aktørene i denne bransjen skal kunne klare seg. Videre har høykonjunkturen bygget opp to buffere som kan moderere økningen i arbeidsledigheten det kommende året. For det første har bygg- og anleggsbransjen brukt utenlandsk arbeidskraft i stor skala for å møte etterspørselen under høykonjunkturen. Nedgangen i aktiviteten i denne sektoren vil delvis føre til at mange utenlandske arbeidstakere nå drar hjem, noe som vil dempe ledighetstallene i denne sektoren. For det andre har konjunkturoppgangen Alle barometre gir klare indikasjoner ført til at mange av dem som har fått på at utviklingen i de internasjonale jobb de siste årene tidligere var utenfor arbeidsstyrken eller hadde en løs framover, spesielt i Europa og USA. For konjunkturene vil være svak i tiden tilknytning til arbeidsmarkedet. Ungdommens tilknytning til arbeidslivet er eksempel fiske- og møbelindustri kan den eksportrettede industrien, som for mer konjunkturfølsom enn de eldres. situasjonen komme til å bli betydelig Med kort ansiennitet og liten arbeidserfaring blir de ofte de første som må barometer tegner også et noe dystert forverret. Norges Bank sitt konjunktur- gå. Personer med svak tilknytning til bilde av hvordan bedriftsledere generelt ser for seg det neste året. Det gene- arbeidslivet er de siste som kommer inn i arbeidsmarkedet ved høykonjunktur, og de støtes også lettere ut bedriftsledere rundt om i fylket er at relle inntrykket etter å ha snakket med ved lavkonjunktur. nå gjennomføres kun de investeringer som allerede er satt i gang. Investeringsplaner for fremtiden er imidlertid Stans i nye investeringer. Ser en på den internasjonale situasjonen lagt på is. Videre rapporterer bedriftene er det få tegn som tilsier at den siste om svakere markedsutsikter for det tids svake vekst vil snu med det første. neste året, og i sektorer som bygg og 6$ anlegg, eksport- og hjemmemarkedsindustri vil en kunne forvente å se en nedgang i aktiviteten. Bedriftene tilpasser seg. Men det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til den videre økonomiske utviklingen både i Norge og internasjonalt. Nye rednings- og stabiliseringspakker offentliggjøres nesten daglig, spesielt i Europa og USA, og det vil gå enda noen måneder før vi ser de mer varige konsekvensene av disse. Men endringene som nå skjer i arbeidsmarkedet tyder på at bedriftene holder på å tilpasse seg et redusert aktivitetsnivå de tror vil vare over en lengre tidsperiode. 5$ t Dersom oljeprisen ikke faller til under 6 dollar fatet, vil arbeidsledigheten i vårt fylke bli lavere enn i landet ellers. Bilder brukt med løyve frå Fiskebåtredernes Forbund 6 7

5 Relativ ledighet i M&R Figur 1 Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal relativt til resten av landet og vareeksport fra M&R (12 mnd glidende gjennomsnitt, deflaterte tall). Kilde: SSB. 1,5 1,4 1,3 1,2 Relativ ledighet Eksport 1,1 1,,9,8,7,6,5 jan 9 jan 91 jan 92 jan 93 jan 94 jan 95 jan 96 jan 97 jan 98 jan 99 jan jan 1 jan 2 jan 3 jan 4 jan 5 jan 6 jan 7 jan Eksport fra M&R i MNOK Vi rammes Kredittørke i næringslivet slår inn i vårt fylke som en smitteeffekt fra bankenes internasjonale koblinger, selv om vi har solide banker og ingen bankkrise her pr dato. 2% 15% 14,7% 13,6% 1% 5% % -5% 5,3% 5,5% -1% -8,1% -11,% -15% sept. 13,7% 6,3% 3,4% Kinaeffekten Kinaeffekten har vært en viktig driver for omstillingen som har funnet sted i Møre og Romsdal, spesielt i den siste boomen i petroleumsnæringen Internasjonalisering - utviklingstrekk for eksportnæringer i fylket Artikkelforfatter De siste 3 år produktiviteten til å tåle et høyt produkter, samt omstilling mot kapital- Den stigende renten i dette pengemar- Noen tjener på fallet. Når også liger har bremset kraftig opp. Det er har vært en norsk lønnsnivå, produksjonen blir og kunnskapsintensiv produksjon i et kedet slår også inn som økte renter på oljeprisen faller mye påskynder det fal- knyttet stor usikkerhet til hvor lang- sammenheng- mer kapitalintensiv og vi får relativt høykostland som Norge. lån i vår region. markedet let i kronekursen, spesielt mot dollar, varig problemene i boligmarkedet vil ende periode flere med høyere utdannelse/kom- gjennom børsen er også koblet til et men også mot euro. Dette tjener imid- bli. Bråstans i omsetning av boliger på med deregule- petanse. Kinaeffekten har vært en viktig internasjonalt risikomarked ettersom lertid eksportbedriftene på, spesielt en grunn av kredittproblemer forsterker ring og utvik- 2. Eksportbedriftene investerer i glo- driver for den omstilling som har fun- 4 % av børsverdien før nedgangen var bedrift som Ekornes som eksporterer krisen i byggenæringen. Privat tjenes- ling av globale bale verdikjeder med oppkjøp av el- net sted i dette fylket, spesielt i den koblet til utenlandske eiere. mye møbler til USA, men også fiskeek- teyting rammes også i konjunkturfor- markeder. Den- ler partnerskap med leverandører siste boomen vi har sett i petroleums- sportører og reiselivet tjener på dette. løpet. Høye renter, økende ledighet og ne utviklingen nedstrøms som tilfører arbeidsin- relaterte næringer. Et karakteristikum trekker seg ut. Nedgangen på den generell usikkerhet fører deretter til Arild Hervik. Professor ved Høgskolen i Molde og forskningsleder ved Møreforsking Molde mot en åpen norsk økonomi har vært helt avgjørende for den velferd vi i tensiv produksjon fra lavkostland i komplekse logistikkløsninger, samt investeringer oppstrøms i salgs-/ distribusjonskjeden for å styrke kundenærhet. ved arbeidsmarkedet i denne siste boomen er at den sterke veksten i sysselsettingen i stor grad er knyttet til kompetanseintensive arbeidsplasser i internasjonale nettverk (ved siden av norske børsen starter med at de utenlandske investorene trekker seg ut og kursene faller mye, selv om verdiene bak aksjene fortsatt kan forventes å være høye. Dette gjør det vanskelig eller Ond sirkel. De tre omtalte markedene er de som er mest turbulente på kort sikt og det mer langsiktige problemet er hvordan denne uroen smitter inn i realøkonomien gjennom reduserte in- redusert omsetning i varehandelen, spesielt for varige forbruksvarer, slik at man også her får nedbemanning som forsterker krisen. I dette kapittelet ser vi først og fremst på eksportnæringene dag nyter godt 3. Bedriftenes omstilling medfører betydelig innleie av polske arbeidere), dyrt å skaffe risikokapital til nye inves- vesteringer, redusert konsum og redu- og hvor sårbare de er for den interna- av. Gevinstene vi høster ved interna- mer tjenesteproduksjon i Norge som fremstår som stadig mer attrak- teringer i næringslivet. Valutamarkedet sert eksport. Da kommer konkursene, sjonale konjunkturnedgangen. t Jarlsbergosten - en av Norges mest kjente eksportartikler. (Bildet utlånt av Tine Meierier) sjonalisering oppstår i vårt fylke gjennom fem tunge underliggende prosesser som innlemmer oss i globale markeder: 1. Eksportbedriftene investerer i nye teknologiske løsninger som øker som design, engineering, produktutvikling, prosjektledelse, logistikk, oppfølging, service, og noe kjernevareproduksjon som styrker konkurranseevnen, mens mer av den fysiske produksjonen finner sted i andre land. 4. Oppkjøp fra anerkjente utenlandske tive og innholdsrike arbeidsplasser. Hvordan blir Møre og Romsdal rammet av finanskrisen? Vi betaler også en pris for denne integrasjonen i globale markeder når den internasjonale økonomien forstyrres og vi rammes nå på ulike måter av går også inn i en turbulent periode og berører direkte alle eksportbedrifter med oppgjør i utenlandsk valuta. De internasjonale aktørene velger å gå inn i sikre papirer, som US statsobligasjoner og forlater små valutaer som NOK. nedbemanning og økt ledighet. Høy rente og kredittknapphet slår umiddelbart inn som bråstans i nybygg, noe som fører til konkurser og nedbemanning i bygg og anleggsbedrifter og leverandører til disse. Boligprisene har falt i fylket og omsetningen av bo- Fremdeles lav ledighet. Ved utgangen av oktober er fortsatt arbeidsledigheten i fylket nede i rekordlave 1,3 % mot 1,7 % nasjonalt. Det er et kjennetegn i dette fylket at under en internasjonal oppgang faller ledigheten t Tjeldbergodden i Aure. (Foto: Heine Schjølberg / StatoilHydro) eiere er signal om konkurranseevne finanskrisen. Vi skal her trekke opp og bidrar til styrking av næringsli- perspektiver på hvordan regionen vet, og vi ser eksempel som Rolls- Møre og Romsdal kan forventes å bli Royce, STXs kjøp av Aker Yards og rammet av den forestående interna- flere utenlandskeide rederier som sjonale konjunkturkrisen. De tre første Trico og Bourbon. markedene som berøres er finansmar- 5. Økt migrasjon av utenlandsk ar- kedet inkludert pengemarkedsrenten, beidskraft hvor knappheten er egenkapitalmarkedet inkludert børsen stor, som polske fagarbeidere på og valutamarkedet. verft samt ingeniørkompetanse fra mange land. kredittørke. Finansmarkedets sammenbrudd i USA er begynnelsen Learning by doing. Næringslivet i på krisen og smitter inn i det norske fylket følger med denne omstillingen banksystemet som funder seg med læreboka fra nyere handelsteori som rundt 3 % av behovet i utenlandske ble utviklet av årets nobelprisvinner i banker. Kredittørke i næringslivet slår økonomi, Paul Krugman. Komparative dermed også inn i vårt fylke som en fortrinn utvikles gjennom learning by smitteeffekt fra bankenes internasjo- doing, investeringer i ny teknologi nale koblinger, selv om vi har solide med vekt på stordriftsfordeler og nye banker og ingen bankkrise her pr dato. 8 9

6 Fremdeles høy aktivitet Det er grunn til å forvente høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel også neste år fordi 9 % av planene er knyttet til finansielt robuste oljeselskap, og at de fleste større nye felt tåler priser på 3-5 dollar fatet. Oljeselskapene vil derfor neppe nedjustere leteprogrammet, som er opp fra 23 til 33 boringer. Årsverk Maritim klynge Offshore service 18 6 Innleie Vekst årsverk 34 % Vestbase og Kristiansundsregionen Drift Nyhamna og Tjeldbergodden ² Øvrig petro.relatert virksomhet TOTALT % 125 % 54 % 4 % 1) Inkluderer utenlandske sjøfolk i rederiene, samt innleie av norske og hovedsakelig utenlandske arbeidere innen skipsbygging, design og utstyrsproduksjon 2) I tillegg er ca. 3 årsverk knyttet til drift på Nyhamna registrert sysselsatt innen Kristiansundsregionen og øvrig petroleumsrelatert virksomhet Møreforsking Molde Offshore service Rederier mrd NOK 4,6 6,4 8,9 11,1 Årsverk Skipsverft offshore fartøy mrd NOK 6,6 9,2 11,7 12,9 Årsverk Skipsdesign mrd NOK,3,5,7,8 Årsverk Utstyrsleverandører mrd NOK 1,2 14, 18, 22, Årsverk Den maritime klynge rettet mot offshore service, utvikling omsetning og sysselsetting Møreforsking Molde Rekordhøye kvoter neste år Fiskerinæringen sysselsetter ca 5 årsverk, og synes å være inne i en god utvikling tross finanskrisen. (Illustrasjonsfoto utlånt av Nils Sperre AS) under landssnittet, mens i en resesjon vokser ledigheten til over landssnittet, se figur 1. Svingningene i ledigheten her er større på grunn av stor eksportsektor. Figur 2 viser at det i den siste boomen har vært rekordvekst i vareeksporten. På slutten av perioden er det fiskeeksport som faller og uten fisk er eksportveksten fortsatt så langt i år 8,9 %. Det spørsmålet vi skal drøfte videre er om den sterke eksportveksten i boomen nå reverseres i den internasjonale nedgangskonjunkturen og om vi får en gjentakelse av historien ved at ledigheten her øker mer enn i resten av landet. Robuste selskap. Tabell 1 viser sysselsettingen i petroleumsrelatert virksomhet i fylket for 28 og vekstraten i årsverk på 4 % fra 25 til i dag. Driveren for den sterke veksten er først og fremst høy oljepris og høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel og innen offshore aktiviteter i andre land. En gjennomgang fra Petoro gir grunnlag til å forvente høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel også neste år fordi 9 % av planene er knyttet til finansielt robuste oljeselskap, at de fleste større nye felt tåler priser på 3-5 dollar fatet, og at oljeselskapene neppe nedjusterer leteprogrammet, som er opp fra 23 til 33 boringer, og at mange investeringer er nødvendige oppgraderinger/modifikasjoner av modne felt som neppe utsettes i tid. Konjunkturanalysen til OLF gir samme konklusjon med høyt investeringsnivå i neste fireårsperiode. Langsiktige kontrakter. Tabell 2 viser mer i detalj hvordan utviklingen har vært de siste tre årene, samt sysselsettingen for 28 for de fire hovedaktivitetene i den petroleumsrelaterte maritime næringsklyngen. Denne maritime klyngen omfatter 14 offshore rederier med 11 mrd NOK i omsetning, 8 verft som bygger spesial båter til slike rederier med omsetning på 13 mrd NOK og 16 underleverandører som omsetter for 22 mrd NOK. en er doblet siden 25 og har nå 18 6 årsverk. Rederiene har i stor grad langsiktige kontrakter på sine båter inn i 21 med rimelig god beskjeftigelse og med rimelig gode rater, med halvparten av fartøyene på norsk sokkel. De norske offshore servicerederiene, som har 85 % av kontraktene med verftene, er rimelig robuste økonomisk med god inntjening. Det er ingen signaler om omfattende kansellering av ordrereserven til verftene på over 4 mrd NOK som fyller kapasiteten inn i 211. Eksportfinans og GIEK er viktig for å sikre finansiering for disse investeringene. Bør Utnytte situasjonen. Mange verft har hatt dårlige kontrakter og forsinkelser fra underleverandører som har gitt relativt dårlige resultater i den siste boomen. Det er viktig at de nå utnytter den nye situasjonen med fallende råvarepriser og mindre press på underleverandørene til å skape bedre resultater i de nærmeste årene. Hovedproblemet for verftene synes ikke å være ordremassen frem mot 211, men snarere på kort sikt å forbedre resultatene og hvordan det vil gå med ordreinngangen etter 211. Dersom konjunkturnedgangen og en medfølgende tørke i ordreinngangen skulle vedvare ut i 21 vil et strategisk grep være å reforhandle en del av kontraktene ut i tid. Behovet for den type spesialfartøy som verftene bygger vil dukke opp igjen når konjunkturene tar seg opp med forventinger om økt oljepris og høyere lete- og boreaktivitet offshore. Den siste IEAanalysen ( World Energy Outlook fra november 28) over oljeprisutvikling konkluderer med at oljeprisen skal opp på nivå over 1 dollar fatet før 215, og at prisen forventes å øke mye ved neste konjunkturoppgang. Nytt forretningsområde. Fra tabell 2 ser vi en sterk vekst innen skipsdesign de siste årene. Dette omfatter også aktivitet på verftene som gir dem et nytt forretningsområde på design og levering av utstyrspakker. Volumet på aktiviteten innen design blir å tolke som en indikator på konkurranseevnen til den maritime klyngen fordi man her selger både kapasitet til verftene og utstyrsleverandører av innovative produkter. De syv designmiljøene finner vi både innenfor verftene, som frittstående selskap og hos Rolls-Royce, og veksten i omsetning er nesten tredoblet og resultatgraden er svært god. 55 % av utstyrsprodusentenes leveranser går til et robust norsk petroleumsrelatert byggeprogram. Ordrereserven er her også svært god og fyller produksjonskapasiteten langt inn i % av utstyrsleverandørenes omsetning er eksport og kan være noe mer sårbar for kanselleringer av utenlandske byggeprogram. Foruten inntjeningen til verftene synes den maritime klyngen å være rimelig robust til å møte konjunkturproblemene. Relativt robust petroleumsnæring. Går vi tilbake til tabell 1 ser vi at gassprosessering utgjør rundt 45 årsverk med ilandføringsanlegg på Nyhamna og Tjeldbergodden, og disse vil ikke berøres av krisen. Øvrige leverandører direkte til petroleumsaktivitet (utenom petroleumsrelatert maritim næring) utgjør 86 årsverk. Også disse leverandørene har svært gode ordrebøker, hvor mye er knyttet til drift av felt på norsk sokkel, noe som tilsier at heller ikke disse bedriftene umiddelbart vil rammes av krisen. Tabell 1 viser også sysselsettingen knyttet til baseaktiviteten i Kristiansundsregionen, som i hovedsak er relatert til drift av felt i Norskehavet, og rammes derfor heller ikke av krisen. En hovedkonklusjon så langt er at den petroleumsrelaterte næringen i fylket er rimelig robust mot umiddelbar effekt fra krisen. Veksten bremses. Samlet viser denne gjennomgangen at fremveksten av petroleumsrelatert næring, som utgjør rundt 22 4 årsverk, i liten grad rammes umiddelbart av krisen. Det er for øvrig grunn til å tro at veksten vi har sett de siste tre årene bremses ned. Det nye utviklingstrekket med sterk vekst i petroleumsrelatert næring kan forventes å gjøre fylket mindre sårbart på kort sikt overfor resesjonen globalt. Det kan bety at vi neste år ikke får en historisk gjentakelse av at ledigheten øker mer enn i resten at landet fordi en viktig del av eksportnæringen nå er mindre konjunkturutsatt. Holder oljeprisen seg over 6 dollar fatet vil global leteog utbyggingsaktivitet kunne holde seg rimelig stabil og vi kan fortsatt få en viss vekst. Faller oljeprisen ned mot 3 dollar vil leting og utbygging utsettes, men på grunn av tregheter og felt i drift blir det neppe noen store negative virkninger i 29. Forventningene til langsiktig høye oljepriser vil også bidra til å holde aktiviteten oppe. Grunn til optimisme i fiskerinæringen. Årlig eksport av fisk fra fylket er nå rundt 12 mrd NOK og fiskerinæringen sysselsetter ca 5 årsverk. Fiskerinæringen synes å være på vei inn i en god utvikling til tross for finanskrisen. Kvotene det fiskes på neste år er rekordhøye som gir volum på villfisk og for oppdrett er også volumfaktoren god med lite sykdom. Prisene har utviklet seg positivt den siste tiden. Det er ventet høy etterspørsel etter fisk i perioder med svake konjunkturer fordi dette også er mat som ikke prises i luksussegmentet, og fisk oppfattes som en billig proteinkilde. Med lave oljepriser og svak krone så øker inntjeningen for næringen. Både havfiske og oppdrett i fylket er etablerte aktører med rimelig robust finansiell struktur som kan få en god utvikling i 29. Hovedkonklusjonene synes å være at fiskerinæringen i fylket kan oppleve en god utvikling i 29 til tross for dårligere internasjonale konjunkturer. Kritisk for møbelbransjen. Møbelnæringen i fylket, som utgjør omtrent halvparten av omsetningen samlet i Norge, består av rundt 3 bedrifter med en omsetning på 5 milliarder kroner og sysselsetter 35 årsverk. Ekornes står for ca halvparten av denne omsetningen og sysselsettingen og er den mest internasjonalt rettede hvor 85 % er eksport. Denne næringen møter nå konjunkturforløpet, nasjonalt og internasjonalt, med stor usikkerhet og merker på slutten av året sterk nedgang i ordretilgangen både nasjonalt og internasjonalt. Det er stor ulikhet i bedriftenes økonomiske evner til å møte noen kritiske år og med den største bedriften som den mest økonomisk robuste. Flere bedrifter leverer møbler på markedssegmenter som kan forventes å være særlig konjunkturutsatte, mens andre segmenter kan vise seg å være mindre konjunkturutsatt. De mest utsatte har allerede gått til permitteringer og det kan være grunn til å forvente at 29 blir et vanskelig år for møbelnæringen. t Møbelnæringen i fylket, som utgjør omtrent halvparten av den samlede omsetning i Norge, vil merke sterk nedgang i ordretilgangen. (Illustrasjonsfoto utlånt av Stordal Møbler) 1 11

7 Bransjene De marine næringene Stor på fiskeforedling en innen fiskeforedling i Møre og Romsdal utgjorde i 27 om lag kr 9,4 mrd. kr. Dette tilsvarer 34% av nasjonal omsetning. Foto utlånt av Lorentz A. Lossius AS Foto: privat, utlånt av Fiskebåtredernes Forbund Landets største fiskerifylke Møre og Romsdal er landets største fiskerifylke. Fiskeflåten står for ca. 4 prosent av førstehåndsverdien i landsmålestokk. en økte med 27 prosent fra 26 til 27. Økningen forklares først og fremst med volumøkning i fisket etter norsk vårgytende sild og økte fiskepriser for hvitfisk. Stabilitet, men mulighet for vekst Fiskeforedling i Møre og Romsdal - utvikling (mill. kr) Konjunkturtopp i Møre og Romsdal i 27 Rapporterte regnskap fra 367 foretak i 27 viser en total omsetning i Møre og Romsdal på 78,3 mrd. kr. en økning med ca 8 mrd. kr. i forhold til 26. Verdiskapingen er i samme periode økt med ca 1,3 mrd kr. Lønnsomheten er gjennomgående på nivå med tidligere år. andel er redusert til 31,2 % totalt sett. Veksten har vært sterkere i vårt fylke enn i landet totalt i 27, noe som kan tilskrives stor aktivitet i maritime og marine næringer. Eksportandelen er økende, men eksporten fra Møre og Romsdal vokser ikke så sterkt som i de andre store eksportfylkene. FISKEFLÅTEN Analysen omfatter hav- og kystfiske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap. Fiskeflåten i Møre og Romsdal antas å stå for ca. 4 % av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Tallmaterialet viser en høyere prosentandel, men dette skyldes at partrederi og enkeltmannsforetak ikke er med i tallmaterialet. en for Møre og Romsdal sin fiskeflåte økte med 27 % fra 26 til 27 som er mer enn på landsbasis. Økningen forklares primært med en volumøkning i fisket etter norsk vårgytende sild og økte fiskepriser for hvitfisk. Resultatgraden for flåten forbedret seg nasjonalt og spesielt for Møre og Romsdal. Resultat før skatt for selskapene i Møre og Romsdal økte fra 431 mill. kroner til 716 mill. kroner. Strukturgevinsten får hovedæren. I motsatt retning trekker kostnadsøkning på bunkers og gjeldsrenter. Hvitfisk. Flåtegrupper med hovedinntekt fra fisket etter hvitfisk hadde et godt år i 27. Ringnot forbedret seg i 27 sammenlignet med 26. Autolinegruppen strukturerte seg sterkt for noen år siden. Mindre fiskepress på viktige havområder har gitt økte fangstrater og prisnivået har vært tilfredstillende. Bunkersutgiftene steg kraftig i 27 samtidig som NOx-avgift ble innført. Dette svekker fartøyenes inntjening, spesielt innen trålfisket etter sei og reke hvor kiloprisen er lav mens forbruket av drivstoff er høyt. prosenten økte med 2 % til 23,4 % i 27. Når både soliditet og totalkapital øker, og mest i fylket vårt, gir dette signal om at aktørene gjør det brukbart og har tro på fremtiden. Ringnot har klart best soliditet. Mange fiskebåtrederi i Møre og Romsdal har betydelige skjulte verdier i balansen i form av at markedspris på fartøy med fiskerettigheter er høyere enn de bokførte verdiene. Prisutviklingen. Prisene for hvitfisk viste en stigende trend i 27. Økte kvoter for norsk vårgytende sild gav nedadgående sildepriser i første halvår 27. Prisene steg igjen høsten 27 etter et godt markedsarbeid hvor nye markeder ble utviklet. Mel- og oljeprisene var høye i 27. Fremtidsperspektiver. Bestanden for norsk vårgytende sild er på et høyt nivå og vil øke med 8 % neste år. Makrellkvoten økes med hele 4 %. Torskekvoten øker med 1 % mens hysekvoten øker med 25 %. Loddefiske gjenåpnes i 29 etter å ha vært stengt siden 24. Vi vil få en reduksjon på kvotene for sei, kolmule og nordsjøsild. Pelagisk vinner. Kvoteutsiktene for 29 er svært gode og vi tror de pelagiske fiskeriene blir den største vinneren. I nedgangstider synker pris for dyr fisk mens billig fisk står seg godt. Vi forventer prisnedgang for torsk og positiv trend for sei og pelagiske arter. Samtidig ser vi at den kraftige økningen i oppdrett av hvitfisk fra lavkostland nå gir seg konkrete utslag i lavere etterspørsel etter villfangstarter som hyse og lange. Kostnadsutviklingen. Nedadgående oljepriser og fondsløsning for NOxavgiften, samt en svekkelse av norsk krone sammenlignet mot valuta til viktige markeder, er positivt for fiskeflåten. Det sterke offshoremarkedet har hittil resultert i høyere kostnadsnivå på vedlikhold ved verft, men her forventes det reduksjon. Offshore-boomen har t en innen fiskeforedling i Møre og Romsdal utgjorde i 27 om lag kr 9,4 mrd. kr. Dette tilsvarer 34% av nasjonal omsetning. (Illustrasjonsfoto er utlånt av Nils Sperre AS) Driftsåret 27 ble et godt år for de bransjene vi rapporterer på. Mye tyder på at 27 er toppen i denne konjunkturoppgangen. Finanskrisen og signal fra næringslivet for 28 og framover indikerer at vi får en korreksjon i veksten framover, og for enkelte bransjers vedkommende sansynligvis også en nedgang. En skal lære av historien, og da er det viktig å se på hvilke omstillingstiltak en har lykkes med tidligere. Utfordringer kan utløse kreativitet og nyskaping og åpne nye muligheter. Alle gode krefter må settes inn for å skape gode rammevilkår for omstillinger, slik at korreksjonen/nedgangskonjunkturen blir så kortvarig som mulig. Foto utlånt av Aalesunds Rederiforening s Flåtegrupper med hovedinntekt fra fisket etter hvitfisk hadde et godt år i

8 Fiskeflåten i Møre og Romsdal - utvikling (mill. kr) Fiskeoppdrett i Møre og Romsdal - utvikling (mill. kr) Pelagisk eksport går fram i øst Mesteparten av den norske silda havner på matbordene i Russland, Ukraina og Japan. Eksporten av pelagisk fisk til disse landene går alle betydelig fram i 27 både i volum og verdi. Danmark, Polen og Storbritannia går mest tilbake målt i verdi. Det ligger muligheter både innen økt videreforedling og utnyttelse av biprodukter i sektoren. Mange konkurrenter i oppdrett Oppdrettsnæringen konkurrerer med mange utenlandske produsenter. Markedet stiller strenge krav til kvalitet og pris. En vedvarende finanskrise kan medføre at andre, rimeligere fiskeslag blir en framtidig trussel. Å fortsette tiltakene for å forebygge fiskesykdom vil også være viktig av hensyn til næringens bærekraft og omdømme. også gitt fiskeflåten store utfordringer i konkurransen om kompetent personell. FISKEOPPDRETT Møre og Romsdal er det tredje største oppdrettsfylket med 42 settefisk- og 115 matfiskkonsesjoner for laks og ørret. Av konsesjoner for torsk, kveite og skalldyr, er det 19, ca. halvparten i bruk. Oppdrettsnæringen sysselsetter ca 6 personer i Møre og Romsdal. Volumøkning. I 27 var det en økning i produsert volum både for laks og ørret, hhv tonn laks (79 7 tonn i 26) og 21 3 tonn ørret (18 4 tonn i 26). sverdien i 27 var 1, 458 mrd kr mot 1,99 mrd kr i 26. et ble minus 144 mill.kr mot pluss 378 mill.kr i 26. Svikten både i omsetning og driftsresultat skyldes ekstraordinær fiskesykdom hos større enkeltaktører. Fremtidsperspektiver. Næringen konkurrerer med utenlandske produsenter. Markedet stiller strenge krav til kvalitet og pris. En vedvarende finanskrise, kan medføre at andre, rimeligere fiskeslag blir en framtidig trussel. En annen viktig faktor vil være utviklingen i kronekursen. Tiltak for å forebygge fiskesykdom vil fortsatt være viktig av hensyn til næringens bærekraft og omdømme. Styrket røkterkompetanse og bedre utstyr mot rømning og forurensning er aktuelle utviklingstiltak. Fjernet straffetoll. I 28 fjernet EU straffetoll på ørret og minsteprisordningen for laks. Dette vil gi en etterlengtet forutsigbarhet i forhold til det viktigste markedet for norsk oppdrett. Innen torskeoppdrett forventes en sterk volumøkning fra 21 noe som krever særlig aktiv markedsinnsats kombinert med produktdifferensiering. Torsk- og kveiteprodusentene har etablert hver sine landsdekkende bedriftsnettverk der samarbeid om felles utfordringer står sentralt. FISKEFOREDLING Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk, laks og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter (inkludert sild og makrell), skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av fisk og skalldyr ellers. en innen fiskeforedling i Møre og Romsdal utgjorde i 27 om lag kr 9,4 mrd. kr. Dette tilsvarer 34% av nasjonal omsetning. Resultatmessig har fiskeforedling fortsatt lav re- sultatgrad, 3%. Soliditeten er 28%, en marginal nedgang fra 26. Klippfiskprodusentene i fylket har maktet å opprettholde markedsandeler i de viktigste markedene Brasil og Portugal, og klippfisk fra Norge blir foretrukket av konsumentene. Når det gjelder saltfisk oppleves en sterkere konkurranse. Større fokus på endringer i konsumentvaner er nødvendig, og for produsentene er det her et potensiale både på kvalitets- og markedsutvikling. Den sterke økningen i kvitfiskoppdrett i lavkostland har også reell innvirkning i de markeder den norske konvensjonelle industrien opererer. Behovet for å differensiere produkter ved hjelp av kvalitet, sporbarhet og miljømerking er derfor klart økende. Gjennomgående svak driftsmargin og soliditet gjør at en ytterligere strukturering i bransjen antakelig vil være nødvendig i de nærmeste årene. Pelagisk landindustri. Innen pelagisk landindustri har etableringen av Norway Pelagic ASA gitt en reell positiv effekt både ned- og oppstrøms. Kampen om råstoffet er blitt mindre og det er skapt større stabilitet mot markedet. Fordelingen av verdiskaping mellom flåte- og landindustri har til en viss grad utjevnet seg, noe som er avgjørende for å kunne opprettholde en levedyktig landindustri. De tre største pelagiske markedene, Russland, Ukraina og Japan, går alle betydelig fram i 27 både i volum og verdi, mens Danmark, Polen og Storbritannia går mest tilbake målt i verdi. Det ligger muligheter både innen økt videreforedling og utnyttelse av biprodukter i sektoren. Råstofftilgangen er svært positiv både for kvitfisk og sild/makrell. Utvikling av nisjer i markedet, beholde eksisterende marked og utvikle nye vil bli svært viktig for å unngå prisfall som følge av økt kvantum. Sterkere samarbeid i verdikjeden mot marked bør også stimuleres. Der en stor del av eksporten går til et enkeltmarked, er det spesielt viktig å utvikle sekundærmarked. Prisutviklingen i 29 og eksportbedriftenes konkurransekraft vil være avhengig av en fortsatt lav kronekurs. Videreforedlingsbedriftene innen laks/ ørret har en tilfredstillende utvikling, og disse vil også nyte godt av nye rammebetingelser i EU-markedet. Oppdrettsnæringen konkurrerer med utenlandske produsenter. Markedet stiller strenge krav til kvalitet og pris. En vedvarende finanskrise, kan medføre at andre, rimeligere Foto: Jostein Fuglset. t Klippfiskprodusentene i fylket har maktet å opprettholde markedsandeler i de viktigste markedene Brasil og Portugal, og klippfisk fra Norge blir foretrukket av konsumentene. Foto utlånt av Lorentz A. Lossius AS s 14 15

9 Forskningsbilde Regional FoU Der er behov for styrket internasjonalisering av de mindre bedriftene. Dette er umulig uten en sterk klynge og samarbeid. I så måte bør Innovasjon Norges In2-prosjekter videreføres. Regional FoU må utvikles som støtte for klyngen. Det kan ikke skje uten at der er en sterk klynge som forlanger og støtter opp om det. Internasjonale FoU-nettverk må bygges opp. Klynger mer synlige Omdømmeundersøkelse viser klart at vår innovasjonsevne er godt kjent og et fortrinn som må dyrkes. Denne er et resultat av klyngeeffekten (nabo-effekten). En klynge er markedsmessig mye mer synlig enn enkeltbedrifter og bør nyttes mer aktivt i markedsføring og omdømmebygging Verft i Møre og Romsdal - utvikling (i mill. kr) Maritime næringer Fortsatt høy aktivitet, men færre nye ordrer Den samlede ordrereserven er fremdeles meget høy, men tidshorisonten er kortere enn for ett år siden. Landindustrien har ordre ut 21, flere også ut 211, men har kun i begrenset grad ordre for levering i 212. Investeringsviljen preges nå av svekket oljepris og finansiell krise. Rederinæringen er den som har utviklet seg best så langt, men denne kan også bli hardt rammet av finanskrise og svekket oljepris på noe sikt. kurranse. Det er derfor essensielt at der i ulike segment fortsatt eksisterer flere aktører. Der er behov for styrket internasjonalisering av de mindre bedriftene. Dette er umulig uten en sterk klynge og samarbeid. I så måte bør Innovasjon Norges In2-prosjekter videreføres. Regional FoU må utvikles som støtte for klyngen. Det kan ikke skje uten at der er en sterk klynge som forlanger og støtter opp om det. Internasjonale FoU-nettverk må bygges opp. Sterke FoU-miljø gir grunnlag for gode utdanningstilbud som kan heve utdanningsnivået i bransjen. Styrket utdanning og trening vil være viktig for å styrke avanserte marine operasjoner ettersom utstyr og operasjoner blir stadig mer komplisert og integrert. I et mer globalisert marked bør der muligens skje strategisk drevne strukturendringer i større grad enn i dag. Omdømmeundersøkelsen viser klart at vår innovasjonsevne er godt kjent og et fortrinn som må dyrkes. Denne er et resultat av klyngeeffekten (nabo-effekten). En klynge er markedsmessig mye mer synlig enn enkeltbedrifter og bør nyttes mer aktivt i markedsføring og omdømmebygging. t et for de fleste av bedriftene i mekanisk industri er styrket det siste året. Bildet utlånt av Brunvoll AS 5 prosent utenlandsk arbeids kraft. Kapasitetsproblemer fortsetter å være den viktigste beskrankningen i forhold til lønnsomhet. Alle deler av bransjen søker å overkomme problemene ved å ansette og leie inn arbeidskraft fra EØS-området, hovedsakelig fra Baltikum og Polen. Anslagsvis 5 % av arbeidsstyrken innen verftsnæringen i området er i dag utenlandsk, innleid arbeidskraft. Mange av disse er tilknyttet underleverandører til verftene. Klynger. Strategier for fremtidig utvikling av bransjen i vårt fylke bør legges nå, når aktiviteten er høy og lønnsomheten til dels god. Sannsynligvis bør en utvikle slike strategier: Næringen bør utforske nye produktområder, e.g. nærskipsfart og olje/gass-verdikjeden. For å ha troverdighet i en slik satsing, må det oppfattes at en samlet klynge står bak, med flere aktører. En klynge fungerer ikke uten kon- Ordresituasjonen for flere maritime bedrifter er ujevn. Ingeniørbedriften Axess i Molde har fremdeles stor ordretilgang. (Bildet er utlånt av Axess) s 16 17