Mulighetenes OPPL OPPL AND AND REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2009 Høringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulighetenes OPPL OPPL AND AND REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2009 Høringsdokument 23.09.2008"

Transkript

1 Mulighetenes OPPLAND P REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2009 Høringsdokument

2 Side 2 Forsiden: Fra serien Picea Abies, Gulden skog, Hadeland. Anna Widén 2008 Forkortelser brukt i dokumentet ABM: Arkiv, Bibliotek, Museum RHP: Regionalt handlingsprogram OFK: HFK: Hedmark fylkeskommune FT: Fylkestinget FU: Fylkesutvalget NAV: Ny arbeids- og velferdsforvaltning IN: Innovasjon Norge SIVA: Selskapet for industrivekst VOX: Voksenopplæringsinstituttet HiL: Høgskolen i Lillehammer HiG: Høgskolen i Gjøvik FiG: Fagskolen i Gjøvik KRD: Kommunal- og regionaldepartementet KD: Kunnskapsdepartementet NHD: Nærings- og handelsdepartementet MD: Miljøverndepartementet OED: Olje- og energidepartementet LMD: Landbruks- ogmatdepartementet KKD: Kultur- og kirkedepartementet PIU: Prosjekt Innlandsuniversitetet KS: Kommunenes sentralforbund GIS: Geografisk informasjonssystem KUF: Kunnskap- og utviklingsfond NTP: Nasjonal transportplan KOSTRA: Kommune-stat rapportering SAVIS: Samordning av virkemidler i sysselsettingspolitikken ORE: Oslo-regionens Europakontor FoU: Forskning og utvikling IKT: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi NCE: Norwegian Centres of Expertise NHO: Næringslivets hovedorganisasjon LO: Landsorganisasjonen NSC: Nordsjøkommisjonen BSSSC: Baltic Sea States Subregional Cooperation AER: Assembly of European Regions ANSA: Assosiation of Norwegian Student Abroad EURES: European Emplyment Services SFI: Senter for forskningsbasert innovasjon VRI: Virkemidler for forsknings- og utviklingsarbeid og regional innovasjon Utgiver:

3 Side 3 I N N H O L D FYLKESORDFØRERS FORORD FRITT FRAM - NYE ARBEIDSFORMER OG FORPLIKTENDE PARTNERSKAP POLITIKK FOR INNLANDET TO FYLKER - FELLES UTFORDRINGER ØSTLANDSSAMARBEIDET MJØS-, FJELL- OG NÆR-OSLO-PERSPEKTIVET POLITIKK FOR OPPLAND KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING SAMFERDSEL KULTUR, MILJØ OG HELSE STEDSUTVIKLING OG AREALFORVALTNING POLITIKK FOR REGIONENE I OPPLAND HADELAND GJØVIK LILLEHAMMER VALDRES MIDT-GUDBRANDSDAL NORD-GUDBRANDSDAL INTERNASJONALISERING OG INTERNASJONALT SAMARBEID POLITISK STYRING OG KONTROLL SAMT ADMINISTRASJON SAMLEDE ØKONOMISKE RESSURSER... 48

4 Side 4 FYLKESORDFØRERS FORORD

5 1. FRITT FRAM - NYE ARBEIDSFORMER OG FORPLIKTENDE PARTNERSKAP Side 5 Fylkesplan Oppland skal være et fylke preget av befolkningsvekst, trivsel, bolyst, nyskaping og høy kompetanse. Oppland skal ligge i forkant når det gjelder samhandling med befolkningen, kommunene, andre fylkeskommuner, kompetansebedrifter og andre utviklingsaktører. Oppland tar mål av seg til å bidra til et levende folkestyre. skal være en aktiv pådriver for utvikling, nyskaping, samhandling og optimisme i Innlandet. Oppland skal utvikle og styrke innbyggernes kompetanse, bidra til økt fokus på forskning og utdanning, og styrke konkurransekraften i Innlandet og være internasjonalt orientert. Prosjektet «Fritt Fram» skal videreutvikles til å være et effektivt redskap for å nå Oppland fylkes mål om utvikling og optimisme. vil bidra til at fylket får et løft innenfor kulturbasert næringsutvikling, landbruk, turisme, reiseliv, industri og kompetanse. Oppland vil bevisst satse på egne fortrinn i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre naturlige samarbeidspartnere til Innlandets beste. Mulighetenes Oppland Fylkesplan som er det overordnede politiske styringsdokument forlenges til å gjelde også for 2009 i påvente av at det uvikles en ny planstrategi for Oppland i tråd med ny Plan- og bygningslov som blir gjeldende fra Fylkesplanen ble godkjent ved kongelig resolusjon i Statsråd. Fylkesplanen gir grunnlaget for 4-årige partnerskapsavtaler med samarbeidende kommuner i regionene, og med regional stat og øvrige viktige samarbeidspartnere. Regionalt handlingsprogram 2009 er i hovedsak en oppfølging av fylkesplanen med vekt på gjennomføring av politiske resultatmål. Nordlandsforskning har i 2005 evaluert Fritt fram. Evalueringen peker på at; «de positive effektene av forsøket først og fremst finnes i partnerskapsbyggingen mellom fylkeskommune og fylkets regioner. I det horisontale partnerskapet mellom virkemiddelaktørene ligger det derimot betydelige utfordringer av institusjonell art. Dette peker primært tilbake på statens ambivalente holdning til forvaltningen av den regionale utviklingspolitikken.» Mens arbeidet med forvaltningsreformen har pågått har fått forlenget forsøksperioden for Fritt fram til ut Tre departementer har sluttet seg til s søknad om videreføring av Fritt fram forsøket, mens bevilgningen til NAV er tatt ut fra Staten har ikke vært villig til å imøtekomme ønsket om partnerskapsavtale med Sentral stat, men viste i stedet til at dette spørsmålet måtte vurderes i lys av St.meld 12. ( ) (Regionale fortrinn Regional framtid) Meldingen ble lagt fram 8.des Innholdet i meldingen svarte ikke til forventningene i forhold til oppgaveportefølje. Høring til Forvaltningsreformen som kom fra KrD ga heller ikke tilstrekkelige signaler om vesentlige oppgaveoverføringer. Fritt fram er benevnelsen på et utviklingsporsjekt hvor har utfordret sentrale myndigheter på større frihet for bruk av virkemidler og hvor nye arbeidsmetoder har vært prøvd ut. Sentrale myndigheters bidrag til Fritt fram har vært mer av verbal støtte til arbeidsmåter enn med innflytelse over virkemidlene. Når det gjelder arbeidsmåten har utvikling av tverrsektoriell samhandling, systematisk dialog med de samarbeidende kommunene og virkemiddelbruk med fokus på treffsikkerhet stått sentralt. vil videreutvikle arbeidsmåten i Fritt fram også i har med utgangspunkt i fylkesplanen inngått partnerskapsavtaler med følgende statlige organ: Fylkesmannen i Oppland, NAV, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, VOX, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og SIVA. har gjennom Fritt fram innført nye arbeidsformer og tilrettelagt for økt lokal og regional beslutningsmyndighet over regionale utviklingsmidler, i samsvar med forutsetningene for Kommunal- og Regionaldepartementets (KRD) oppgavedifferensieringsforsøk.

6 Side 6

7 2 POLITIKK FOR INNLANDET 2.1. To fylker Felles utfordringer Hedmark og Oppland har ikke så langt fått noe tilsagn om overføring av oppgaver som tilsier at de vil tjene på å slå seg sammen til en Innlandsregion på nåværende tidspunkt. Fylkeskommunene må i stedet videreutvikle og forsterke samarbeidet på områder der de har felles interesser og sammen kan opptre med større kraft enn hver for seg. Fylkestingene i Hedmark og Oppland fattet følgende vedtak som svar på høringsbrev fra KrD av til Stortingsmelding 12 ( ), Regionalmeldinga: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til utgangspunkt, mål og forutsetninger i Stortingsmelding 12 ( ) og understreker betydningen av et sterkt regionalt nivå tuftet på folkevalgt styring. 2. Under forutsetning av at de nye regionene tilføres oppgaver i et tilstrekkelig omfang og med nødvendig tyngde, sammensatt på en slik måte at det gir et godt grunnlag for å føre en helhetlig politikk, opprettholder fylkestinget sitt prinsipale syn om en regionmodell med få og sterke regioner, jfr fylkestingsvedtaket av Regjeringens høringsnotat foreslår ikke regionene tildelt oppgaver i et slikt omfang og med en slik tyngde at det forsvarer opprettelse av sterke regioner. 4. Fylkestinget gir sin tilslutning til den vurdering KS har gjort av regionens høringsnotat og det vedtak hovedstyret for KS har gjort 5. Dersom Stortinget vedtar regjeringens høringsnotat uten vesentlige endringer, mener fylkestinget at: a. Det bør innføres en regionmodell med forsterkede fylkeskommuner b. Det må snarest skje avklaringer og tydeliggjøringer innenfor områder som berører fylkeskommunene der dette ikke er gjort i høringsnotatet. c. Prosessen vedtatt av fylkestinget i 2005, md mål å slå sammen Hedmark og r til en region innlandet, stilles i bero. 6. Fylkestinget vil utnytte den positive utviklingen som har skjedd i samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner gjennom Arena Innlandet og gjennom direkte kontakt mellom enheter i de to fylkeskommunene. Blir det vedtatt en regionmodell med forsterkede fylkeskommuner er de to fylkeskommunene enige om at styrking og videreutvikling av samarbeidet skal være et prioritert innsatsområde. Mulighetene som ligger i oppgavetildelingen må søkes utnyttet. Det er viktig å organisere, koordinere og stimulere samarbeidet på en måte som gir forankring i de to fylkestingene. Mål: At Hedmark og r i nært samarbeid gjennom Arena Innlandet og andre samarbeidsorganer, tar et mest mulig helhetlig ansvar for utvikling, verdiskaping, vekst og velferd som grunnlag for bosetting i hele Innlandet I samme vedtak pkt. 7, 8 og 9 utfordret fylkestingene KrD på å få gjennomføre forsøksprosjekter med overføring av helhetlig politikkutforming på flere områder. Dette er imidlertid avvist av KrD. Hedmark og r har over tid utviklet et godt og nært samarbeid på flere områder, ikke minst gjennom Arena Innlandet (jfr nærmere omtale under). Samarbeidet har vist at det er svært mange felles muligheter og utfordringer i de to fylkene. Det er oppnådd løsninger i lag, og det synes naturlig å videreutvikle samarbeidet på eksisterende samarbeids-områder initiere nye samarbeidsområder og samhandlingsformer Hedmark og Oppland er på mange måter et naturlig utgangspunkt for en større region. Nåværende grenser bør ikke forhindre en friere tilnærming til en framtidig region hva gjelder geografiske løsninger. Et viktig utgangspunkt er at regiondannelsen må ha tilstrekkelig makt, beslutningsrett og virkemidler/ressurser til å ta roller og utvikle kraft nok i forhold til utfordringene. Erfaringene viser at det trengs økt politisk kraft for å oppnå nasjonal politisk synlighet i konkurransen med de øvrige regionene. Vi har tydelige regiondannelser og vekstområder som høster av vekstnæringene nasjonalt og internasjonalt. Våre fylker tar i for liten grad del i denne veksten, og hver for oss må vi konstatere for liten kraft til å utnytte mulighetene og oppnå bedre rammebetingelser innenfor det som er Innlandets fortrinn. Regionene bør tilføres nye og utvidede oppgaver. De må i større grad enn i dag være en offensiv samhandlingspartner med kommunene med et mangfold av kompetanse og virkemidler for å forsterke veksten og verdiskapingen. Regionene skal ikke konkurrere med eller frata kommunene ansvar og oppgaver, men være en tydelig og positiv samarbeidspartner som ønsker utvikling som grunnlag for vekst og bosetting. Innlandets utfordringer og muligheter ligger i evnen til å fokusere utvikling med utgangspunkt i egne fortrinn. De er det mange av, men i et nasjonalt perspektiv, mindre synlige enn mulighetene som er åpenbare i andre regioner. Mulighetene som forsterkes gjennom regionalisering er økt politisk kraft knyttet til En sterkere kompetanseverdikjede mot et Innlandsuniversitet En sterkere innovasjons- og etablerersatsing som matcher kompetansen og som bidrar til at større deler av kompetansen blir værende i Innlandet En sterkere satsing på samfunnsmessig infrastruktur innen samferdsel og teknologi En sterkere satsing på industri- og teknologimiljøene En sterkere satsing på verdiskaping med utgangspunkt i miljø og bærekraftig utvikling En sterkere tilrettelegging for verdiskaping med utgangspunkt i landbruket, for reiselivet, for kultur og kulturlandskapet, med grunnlag i utmarksressursene generelt og for verna naturområder spesielt. Side 7

8 Side 8 Politikk for Innlandet Hedmark og Oppland har felles interesser i å utvikle en politikk for Innlandet. Muligheter og utfordringer er sammenfallende på mange områder. Mål og veivalg innenfor dette kapitlet er derfor i stor grad harmonisert med fylkesplanen i Hedmark. Innholdet i hhv. Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet bygger i hovedsak på eksisterende prosesser/planer/ prosjekter. Østlandssamarbeidets konklusjoner om en balansert vekst på Østlandet, med aktiv avlastning av presset i Oslo-området og utvikling av robuste regioner gjennom en flerkjernestruktur, er sentralt i denne sammenheng. I forbindelse med utarbeidelsen av Mjøs-, Fjell- og Nær- Oslo-perspektivet har man konsentrert seg om områder hvor det ligger åpenbare merverdier og et sterkt behov for samarbeid over fylkesgrensene. Ansvar for gjennomføring ligger først og fremst innenfor etablerte arenaer og fora innenfor de fylkesoverskridende perspektivene. En egenutviklet Innlandspolitikk skal baseres på forpliktende partnerskap mellom fylkene og andre aktører. Innlandets arbeidsformer skal bygge på oppstrømsprinsippet - nedenfra og oppover. Arbeidet skal ha fokus på nytenking, forenkling og modernisering og være preget av vilje til raushet og løsninger. Innlandspolitikken skal preges av tydelighet i forhold til oppgaveløsning og prioriteringer. Innlandets strategier skal bygge på videreutvikling av muligheter, særlige kvaliteter og konkurransefortrinn. Arena Innlandet er en formell samarbeidsarena for Hedmark/Opplandssamarbeidet, bestående av fylkesordførerens ledergruppe i Oppland og fylkesrådet i Hedmark sammen med fylkesrådmannen og fylkesdirektøren i de to fylkene. Arena Innlandet har ansvaret for å samhandle med relevante miljøer og aktører, for eksempel Forum Innlandet, Mjøsforum, Fjellregionsamarbeidet og regionrådene. Samarbeidet skal videreutvikles i arbeidet med nye planstrategier. 2.2 Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidets kontaktutvalg bestående av fylkesordfører/fylkesrådsleder, opposisjonsleder og fylkesrådmann i de åtte fylkene Oppland, Hedmark, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Akershus og Oslo er arenaen for å konkretisere oppfølgingen av politikken om vekst og regional utvikling i byregionene utenfor Oslo. En bærekraftig utvikling av Østlandsregionen vil være avhengig av et positivt samspill mellom byene og deres omland - dette kalles flerkjernestruktur i byutviklingen. Byregionene skal på sikt ha sterkere vekst enn Oslo. Det forutsetter at sentrale og lokale myndigheter samarbeider for å fremme utviklingen av sterke byregioner. Østlandet skal utvikle fire byregioner ved siden av Oslo: Mjøsregionen, Vestfold, Grenland og Nedre Glomma. Mjøsregionen er definert til kommunene Hamar, Stange, Ringsaker, Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten og er omtalt under Mjøsperspektivet. vil samarbeide tett med kommunene, Hedmark fylkeskommune og statlige myndigheter. Mål De tidligere vedtatte hovedmål ligger til grunn for forslaget til aktivitetsprogram for 2009: Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. I arbeidet med å nå disse målene settes fokus på fire samarbeidstema: Samferdsel Energi og klima Opplæring og kompetanse Europapolitisk samarbeid En hovedoppgave for fylkeskommunene de kommende år blir å stå sammen og være aktive i forhold til oppfølging av forvaltningsreformen. En rekke oppgaver er fortsatt ikke definert. Derfor blir det viktig å stå sammen om nødvendige oppklaringer for å få gode resultater. Ikke minst vil dette gjelde om/når fylkeskommunene får ansvaret for det som i dag er øvrige riksveger. Samferdsel Kontaktutvalget konstaterte ved sin uttalelse til forslag til Nasjonal transportplan at det er nødvendig med nye grep for å få gjennomført nødvendige utbyggingsprosjekter innen samferdselssektoren. Det ble derfor igangsatt et arbeid for å initiere og påvirke prosesser som kan gjøre at man får nye løsninger for finansiering av investeringer i vital infrastruktur. Arbeidet forutsettes å gi grunnlag for innspill og påvirkning til: Regjeringens stortingsmelding om NTP (desember 2008) Stortingets behandling av meldingen våren 2009 Regjeringens forslag til statsbudsjett 2010 (okt 2009) Andre viktige innsatsområder innen samferdsel vil være tiltak for å styrke kollektivtrafikken overføre godstransport fra veg til sjø og bane redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren stå sammen i forhold til oppfølging av forvaltningsreformen Energi og klima Dette er et nytt samarbeidsområde fra En sikker energiforsyning er en forutsetning for et moderne samfunn. Samtidig er det nær sammenheng mellom energibruk og utslipp av klimagasser. Energiøkonomisering og større produksjon av fornybar energi blir avgjørende for å sikre framtidig energiforsyning og samtidig redusere utslippene av klimagasser. Kommuner og fylkeskommuner er viktige aktører i forhold til løsninger innen oppvarming av egne bygg og transport.

9 Politisk lederskap og engasjement anses viktig for å komme fram til hvilke tiltak som kan og bør fokuseres, og det foreslås derfor å opprette et fagpolitisk utvalg for dette arbeidsområdet, jf også forslag fra Tron-utvalget. Mer systematisk utveksling av erfaringer innen arbeidsområdet vil være rasjonelt. Andre oppgaver å løse i fellesskap (alle eller et flertall av fylkeskommunene) kan være: felles kompetanseoppbygging - om alternativ energi og om klimautslipp incentivordninger for reduserte utslipp mer klimavennlig transport (oppfølging primært under samferdsel) tilpasninger til klimaendringene Opplæring og kompetanse Fokus vil som tidligere være på fylkeskommunene som skoleeiere og ansvarlige for videregående opplæring. Oppfølging etter fellesprosjektet Bortvalg og kompetanse vil bli prioritert. Videre foreslås samarbeid om kvalitetsstyring og kvalitetsutvikling gjennom egne nettverksgrupper for ulike områder, som: fag- og yrkesopplæring spesialundervisning voksenopplæring karriereveiledning økonomiske nøkkeltall og kvalitetsindikatorer Europapolitisk samarbeid Østlandssamarbeidets strategi for engasjement i nærområdene Samarbeid i Nord-Europa muligheter og utfordringer er under revisjon og kontaktutvalgets behandling av denne (desember 2008) kan gi grunnlag for å justere etterfølgende forslag, som i stor grad bygger på tidligere strategi for perioden I 2009 foreslås satt spesielt fokus på følgende områder: 1. Utnytte mulighetene som deltakelse i europeiske organisasjoner gir for å fremme norske synspunkt i Europa og promovere regionenes rolle. Utnytte de nye territorielle programmene (Interreg IV) for å stimulere til konkrete samarbeidsprosjekt. Styrke samarbeidet med regioner i nærområdene rundt Østersjøen og Nordsjøen. 2. Sikre en bedre og bredere forankring av europapolitisk samarbeid i fylkeskommunene 3. Trekke ungdom med i det europapolitiske arbeidet på alle områder der dette er relevant Aktivitetsprogrammet for 2009 foreslås konsentrert om to strategier og til sammen fem innsatsområder: Strategi 1: Være med å påvirke regionalpolitikken i Europa og delta i utviklingsprogram og -prosjekter som er til nytte for regionen gjennom 1. Deltakelse i europeisk politikkutforming/europapolitisk dialog 2. Samarbeide politisk og administrativt med nasjonale myndigheter 3. Bidra til internasjonal profilering Strategi 2: Gjennom arbeidsdeling sikre mer aktiv deltakelse i de fora vi er tilsluttet og større effekt av anbefalte samarbeidsprosjekter. 4. Bilateralt samarbeid koordinering av felles interesser 5. Nettverkssamarbeid og felles kompetanseutvikling 2.3 Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet fordrer samarbeid over fylkesgrensene. Dette er viktig for utviklingen av hele Innlandet. Et forpliktende samarbeid på tvers av fylkesgrensene er nødvendig for å øke verdiskaping og sikre velferd i Innlandet. MJØSPERSPEKTIVET Mjøsregionen omfatter kommuner i Hedmark og Oppland med grense til Mjøsa: Hedemarken: Hamar, Ringsaker og Stange Gjøvikregionen Lillehammerregionen Mål for Mjøsregionen som bo- og arbeidsregion: Mjøsregionen fokuseres som attraktiv og dynamisk region med gode etablerings-, bo- og livskvaliteter, og har forsterket sin betydning som kraftsenter for samfunnsutviklingen i Innlandet. Veivalg Markedsføre/profilere Mjøsregionen som en attraktiv bo- og arbeidsregion med et bredt spekter av tilbud innen arbeidsplasser, kulturarenaer og kompetanse Utvikle en felles plattform for boligutvikling rundt Mjøsa Utvikle Mjøsregionens kvaliteter som bostedsregion Skape en regional identitet til Mjøsregionen Mål for arbeid, næring og nyskaping: Mjøsregionen skal årlig ha en vekst i antall arbeidsplasser over landsgjennomsnittet. Veivalg Utvikling og lokalisering av nye næringer Fokus på nyskaping og konkurransekraft i industrimiljøene/landbruket Kultur og opplevelsesindustri som drivkraft i utviklingen Slagkraftig partnerskap mellom offentlig og privat virksomhet Lokalisering av flere statlige arbeidsplasser til Mjøsregionen Helse som drivkraft i næringsutviklingen Mål for kompetanseutvikling: Mjøsregionen skal ha et kompetansetilbud og et utdanningsnivå i Norgestoppen. Side 9

10 Side 10 Veivalg Økt satsing på kompetanseheving som drivkraft for verdiskaping, konkurransekraft og sikring av fremtidig velferd Arbeide med å utvikle Innlandets tre høgskoler til et Innlandsuniversitet videreføres. Utvikle det videregående opplæringstilbudet på tvers av fylkesgrensa Stimulere til samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner med vekt på å styrke lokalt næringsliv Etablere et felles kompetansefond for Innlandsuniversitet - dette er viktig for alle regioner Mål for samferdsel: Mjøsregionen er kjennetegnet av en konkurransedyktig infrastruktur og et bedret kollektivtilbud, som gir positive bidrag til regional utvikling og en effektiv og sikker transport av personer, varer og tjenester. Veivalg Styrking av kollektivtilbudet internt i Mjøsregionen Bredbånd som drivkraft i næringsutviklingen FJELLPERSPEKTIVET Fjellregionen omfatter i denne sammenheng følgende regioner: Oppland: Valdres, Midt-Gudbrandsdal og Nord- Gudbrandsdal Hedmark/Sør-Trøndelag: Fjellregionen med kommuner i Nord-Østerdal og Røros-området Mål for bo- og livskvalitet i fjellregionen: Gjennom offensiv og kreativ satsing på egne genuine muligheter og fortrinn; næringsutvikling og -tilrettelegging, kompetanseutvikling, satsing på ungdom og kvinner, utbygging av offentlige servicetilbud og markedsføring av attraktive besøks-, oppholds- og bokvaliteter i regionen, er folketallsutviklingen positiv. Veivalg Satsing rundt definerte regionsentra/områder i fjellregionen Utvikling av sterke kompetansemiljøer innen offentlig og privat service-/tjenesteproduksjon Profilering av livskvaliteter overfor etterspurte yrkesgrupper/utdannelsesgrupper Mål for nærings- og kompetanseutvikling og nye samarbeidsformer: Sysselsettingen innen forretningsmessige og private tjenesteytende næringer har årlig vekst som følge av satsingen på regionens egne muligheter og genuine fortrinn og kompetanseutvikling relatert til disse. Veivalg Satsing på regionale utviklingssentra, bestående av sterke kompetansemiljøer innen utdanning, næringsutvikling, kultur, reiseliv og landbruk Satsing på næringsutvikling og kompetanseheving innen forretningsmessig tjenesteyting som med ny teknologi kan serve eksterne markeder Økt innflytelse knyttet til regionale utviklingsmidler Utvikle forutsigbart og langsiktig desentralisert studietilbud i samarbeid med høgskoler og utdanningsinstitusjoner med tanke på økt sysselsetting og verdiskaping Mål for landbruk, stølsdrift, nisjeproduksjon basert på lokalt råstoff og merkevarebygging: Landbruket og landbruksbasert næringsutvikling kjennetegnes av levende bygder, god rekruttering, økt status, økt lønnsomhet og fremtidstro. Veivalg Økt satsing på lokal foredling, markedsføring og merkevarebygging av nisjemat og lokale produkter Bidra til at tradisjonell industri har vekst- og utviklingsmuligheter i fjellregionen Tettere samarbeid og utvikling av sterkere alliansermed lokale, regionale og nasjonale reiselivsaktører Internasjonalt nettverkssamarbeid gjennom Euro- Mountains network Tettere samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringens utøver og fagorganisasjoner med tanke på å styrke rekruttering og heve status innen landbruket Utvikling av et nasjonalt pilotprogram under paraplyen Multifunksjonelt landbruk, der landbruk, reiseliv og kultur utgjør fundamentet Mål for næringsmessig utvikling av nasjonalparker og fjellområder: Fjellregionen, med utgangspunkt i nasjonalparkene og særlig randsonene, tilbyr et bredt spekter av kulturog naturopplevelser - sommer som vinter. Veivalg Lokal og regional forvaltningsmyndighet knyttet til bruk og utnyttelse av nasjonalparkene og særlig randsonene Ansvarliggjøre staten i forhold til oppfølging avverneformål Utvikling av et gjennomarbeidet kompetanseprogram/sertifisering med tanke på utdanning av guider, turistverter og servicepersonell til reiselivsnæringen. Profileringsprogram for fjellregionen med internasjonal markedsføring av Top of mountains og egen nettportal Riksveg over Valdresflya og riksveg 27 Enden - Folldal utvikles til å få status som nasjonal turistveg Utvikling av produkter og konsepter som kan bidra til økt verdiskaping og fremtidig sikring av fjellregionens mange og rike kulturminner/kulturlandskap.

11 Produktutvikling med utgangspunkt i ulike typer opplevelses- og aktivitetsferie i nasjonalparkene og særlig randsonene Skape gode rammevilkår for småskalaturisme i og rundt nasjonalparkområdene NÆR-OSLO-PERSPEKTIVET Nær-Osloregionen omfatter i denne sammenheng følgende kommuner og fylkeskommuner: Oppland: Lunner, Gran og Jevnaker (også medlem av Samarbeidsalliansen Osloregionen) Akershus: Oslo, Nittedal og Nannestad Buskerud: Ringerike og Hole Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Mål for samferdsel: Infrastrukturen i Nær-Oslo-regionen skal dimensjoneres for en effektiv trafikkavvikling og en økt kollektivandel som matcher forventet befolkningsvekst. Veivalg Forsterking/utbedringer av Gjøvikbanen, oppdatert togmateriell og bedret frekvens på avganger Utvikle gode kollektivtilbud til og fra knutepunkter Tilrettelegging av gode overgangsordninger og felles billettering for bane og buss Etablere partnerskap på tvers av fylkes- og kommunegrenser med tanke på utbygging/oppgradering av ny infrastruktur Mål for kompetanseutvikling: Øke kompetansen til innbyggerne i regionen Veivalg Utvikle det videregående opplæringstilbudet på tvers av fylkesgrensene Samarbeid omkring utvikling av skoletilbud/linjevalg i videregående skole på tvers av fylkesgrensene med tanke på å balansere innpendling/ utpendling av elever Utvikle attraktive studietilbud for regionens innbyggere i samarbeid med høgskoler og universitet Mål for bærekraftig arealbruk Utbyggingsmønstret i Nær-Oslo-regionen skal kjennetegnes av en målrettet planlegging hvor veksten primært skjer innenfor region-/kommunesentre og andre knutepunkter langs transportkorridorene for å understøtte kollektivtransport og ellers gi mulighet til gang- og sykkelavstander mellom boliger, tjenestetilbud og lokale arbeidsplasser. Veivalg Utbyggingsarealer planlegges og tilrettelegges for å sikre en effektiv og trygg forbindelse til trafikknutepunktene Arbeidsplasser innen varehandel og godstransport lokaliseres i tilknytning til hovedtransportnettet Arbeidsplasser med mange ansatte lokaliseres sentralt og nært transportknutepunktene Strengt jordvern og klare grenser mellom områder som tillates bebygd og landbruks-, natur og friluftsområder Tettere samarbeid mellom planmyndigheter, grunneiere og investorer/aktører i eiendomsmarkedet med tanke på å sikre høyere utnyttelsesgrad i kommunesentre/knutepunkter Utvikle regionale handelssentre med gode tilbud til befolkningen for å demme opp tiltrekningskraften til Oslo Etablere partnerskap mellom stat, kommuner og fylkeskommuner på tvers av fylkes- og kommunegrenser med tanke på gjennomføring av tiltak for å sikre en bærekraftig arealbruk. Side 11

12 Side 12

13 3 POLITIKK FOR OPPLAND Side 13 Satsingsområdene peker på mål og veivalg som skal følges opp for hele Oppland. De forankres derfor på tvers av Opplands 6 arbeids-, bosteds- og serviceregioner. Eierskapet og ansvaret for oppfølging av resultatmålene innenfor de enkelte veivalg ligger i hovedsak på fylkesnivå; hos fylkeskommunen, fylkesmannen, øvrige regional stat eller andre regionale utviklingsaktører. Kommunene har likevel en sentral rolle i gjennomføringen av flere av målene. Hovedansvarlig for gjennomføringen og resultatrapportering av de enkelte politiske resultatmål for 2009 er markert med uthevet skrift i høyre kolonne. I noen tilfeller vil hovedansvaret være knyttet til ansvar for initiativ og koordinering av gjennomføringen. 3.1 Kompetanse, omstilling og nyskaping Kompetanse Dynamiske regioner kjennetegnes ved å være lærende og innovative. Høy kompetanse og evne til fornyelse både på individnivå, i næringslivet, i offentlig forvaltning og i samfunnet generelt er en forutsetning for økt verdiskaping og trygging av velferd. En globalisert verden med sterkt konkurranseorienterte markeder (jfr. kap. 5) gir det offentlige et særlig ansvar for å stimulere næringsliv og befolkning til målrettet kompetanseutvikling. Det er et overordnet mål at kvinner og menn, uavhengig av kulturell bakgrunn, i samme grad kan delta i samfunnsog arbeidsliv. Det er derfor viktig å ta i bruk både kvinner og menns kompetanse samt den kompetanse som innbyggere fra andre kulturer representerer. Arbeidsledigheten i Oppland er lav for tida (1,3% ved utgangen av august 2008). Mangel på arbeidskraft er allerede en betydelig utfordring for flere bransjer. NAV har en viktig rolle med tanke på å skape et velfungerende arbeidsmarked. For som arbeidsgiver er det viktig å ha en aktiv senior- og rekrutteringspolitikk. Realkompetansen i befolkningen i Oppland er vesentlig større enn formalkompetansen. Den utgjør et stort potensiale. Arbeidskraftreserven i Opplandssamfunnet må gjøres tilgjengelig ved å tilby voksne relevant opplæring. har inngått partnerskapsavtale med NAV der hensikten er å få til et målrettet samarbeid for å øke kompetansen og arbeidsevnen hos de som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. De gode erfaringene fra SAVIS-prosjektet søkes ivaretatt i samarbeid med NAV. Mål Kompetansenivået skal heves for å øke bidraget til velferd, sysselsetting, sosial utjevning, vekst og verdiskaping i hele fylket. Den videregående opplæringen i Oppland skal fortsatt være blant landets beste både når det gjelder bredde og variasjon i opplæringstilbudet, kvalitet på opplæringen, elevene og lærlingenes gjennomstrømming og bruken av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det skal fortsatt legges til rette for livslang læring slik at alle får anledning til å utvikle seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele livet. Innovasjonsevnen og lønnsomheten i Opplands næringsliv skal økes i planperioden. NAV er en samfunnsaktør som på flere områder er premissleverandør for næringslivet, både på markeds- og oppfølgingsområdet. Dette være seg sykefravær, rekruttering/formidling, omstilling/nedbemanning og lignende. I partnerskapsavtalen er det tydelig angitt fokus på å øke kompetansen og arbeidsevnen i næringslivet, og i tillegg understøtte etableringen og videreutviklingen av et velfungerende og inkluderende samfunn og arbeidsmarked. Opplæringssystemet står overfor store krav og utfordringer. Kompetanse skal verdsettes, uavhengig av hvordan læringen har skjedd. Læring skjer både i utdanning, arbeidsog organisasjonsliv og i hjem/familie. Det må derfor være fleksible overganger mellom opplæringsnivåene fra barnehage via grunnopplæringen til høgskole og universitet, videre fra opplæring og til arbeidsliv. Det må iverksettes systematisk kartlegging og vurdering av læringsresultater og læringsmiljø, som grunnlag for kvalitetsforbedring og samhandling mellom skoleeier, skoler, elever, foreldre og lokalsamfunnet. Videregående opplæring utgjør en av hjørnesteinene for å skape en framtidsrettet kompetanseutvikling i fylket. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har fylkeskommunen som skoleeier fått et tydeligere og mer forpliktende ansvar enn tidligere. Foruten nye utdanningsprogram og nye fag, må fylkeskommunen inngå i et tettere og mer forpliktende samarbeid med både kommunene og arbeids- og næringsliv for å sikre mer helhet og sammenheng i opplæringen. Arbeidet med å få til bedre gjennomføring i videregående opplæring har fortsatt stort fokus. Videregående opplæring skal favne alle uansett læringsevne. Tidlig innsats for å få på plass grunnleggende ferdigheter og utvikling av fleksible opplæringstilbud mot kompetanse på lavere nivå blir viktige tiltak videre. Skoleeier er gjennom lov og forskrift i sterkere grad enn før forpliktet til å gi elevene og lærlingene tilpasset opplæring og imøtekomme individuelle behov og forutsetninger i læringsprosessen. Skolene melder også om en økende elevgruppe som er mer krevende enn tidligere i forhold til motivasjon, adferd, psykisk helse og fysisk utholdenhet. Det er et stort behov for å prøve ut nye tiltak for den meste utsatte elevgruppen, gjerne i samarbeid med region/kommuner og NAV. Det blir en stor utfordring for skoleeierne, både grunnskole og videregående skole, å skaffe nok lærere og skoleledere med riktig kompetanse. Fylkeskommunen vil derfor, i samarbeid med høgskolene legge til rette for sterkere satsing på lærerutdanning. Det gjelder både å utdanne flere lærere, og arbeide aktivt med kompetanseutvikling

14 Side 14 gjennom etter- og videreutdanning med utgangspunkt i skolenes behov. Kunnskapsløftet gir tydelige føringer for en sterkere samhandling mellom de videregående skolene og lærebedriftene, blant annet for å få til en opplæring med større lokal tilpasning. Samarbeidet er også viktig for forberedelse til læretiden for elevene og for mer helhet og sammenheng i opplæringsløpet. Yrkesopplæringsnemndas rolle er endret og gitt et større ansvar i spørsmål knyttet til kvalitet, struktur, dimensjonering og utvikling av opplæringen. Det er av meget stor betydning å redusere andelen ungdommer som avbryter og faller ut av videregående opplæring. Det er derfor viktig å ha høy kvalitet på yrkes- og utdanningsveiledningen slik at ungdom kan gjøre velinformerte valg. Dette arbeidet forutsetter samarbeid mellom skoleslag og arbeidsliv, og styrkes gjennom opprettelse av karrieresentre i hver region. Disse sentrene vil også gi et økt tilbud til voksne med behov for karriereveiledning. Samtidig skal Oppland fortsatt ha et særskilt fokus på oppfølgingstjenesten. De videregående skolene er i gang med å implementere en omfattende IKT-strategi. Fra skoleåret 2008/2009 er det forutsatt obligatorisk PC i undervisningen for alle elever. Digital kompetanse er definert som en grunnleggende ferdighet som er synliggjort i alle læreplaner. Det må videre arbeides med innhold i pedagogisk bruk av IKT. Det er viktig at både elever og lærlinger får mulighet til å utvikle et internasjonalt medansvar gjennom å delta i ulike utvekslings- og utplasseringstiltak. Det blir viktig å finne økonomiske løsninger på dette sett i forhold til gratisprinsippet. Gjennom endring av opplæringsloven er fylkeskommunen gitt et utvidet ansvar for grunnopplæringen i sosiale- og medisinske institusjoner. Beboerne skal få opplæring i tråd med lov og forskrift, samtidig som fylkeskommunen må sikres økonomiske rammevilkår fra staten for å oppfylle utvidede forpliktelser for opplæring i sosiale- og medisinske institusjoner. Det utarbeides et gjennomgående kvalitetssystem for hele videregående opplæring: opplæring i skole, i bedrift og i voksenopplæring. Helhet og sammenheng i opplæringen oppnås ved: Godt forberedte overganger i opplæringsløpet, fra grunnskole til videregående opplæring og ut i lærebedriften gjennom styrket samarbeid Tidlig innsats for at elevene skal oppnå grunnleggende ferdigheter (å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy) Styrking av karriereveiledningen i hele grunnopplæringen Forsterket fokus på tilpasset opplæring i forhold til elevenes evner og forutsetninger Få flere gjennom videregående opplæring ved å utvikle opplæringsløp mot kompetanse på lavere nivå Alle skoler og lærebedrifter har lærere og instruktører med høy kompetanse Hedmark og r, høgskolene i de to fylkene og andre regionale aktører arbeider for etablering av Innlandsuniversitet. Dette er et viktig tiltak i utviklingen av Innlandssamfunnet. Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Forskning er også viktig for kvaliteten i høyere utdanning og for å skape et høyt kunnskapsnivå i befolkningen. Universiteter, høgskoler og institutter er dessuten viktige mottakere for kunnskap og teknologi utviklet i utlandet. For å få tilgangen til denne kunnskapen har bedrifter behov for et tettere samspill med disse, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gründere og potensielle gründere er en ressurs for innovasjon og nyskaping i Oppland. Disse må, hvis de har behov, få opplæring og støtte. Informasjon, motivasjon og veiledning om arbeidsmarked og læringsmuligheter må fokuseres. Slik kan Opplandssamfunnet utvikle bedre samsvar mellom arbeidsplasser og arbeidskraft. Oppland fylkeskommune vil ha et særskildt fokus på kvinner og ungdom som målgruppe i denne sammenhengen. IKT blir nasjonalt og i alle landets regioner brukt som politisk virkemiddel og verktøy for regionalutvikling i større grad enn tidligere. Innbyggere, næringslivets og kommunenes behov må stå i sentrum for utviklingen av det digitale Oppland. Vi har som mål at alle i Oppland skal ha tilgang til bredbånd. Som regional utviklingsaktør har Fylkesarkivet rollen som fylkeskoordinerende institusjon for arbeid med kommunale arkiver i Hedmark og Oppland. Denne rollen blir ytterligere befestet og videreutviklet gjennom etableringen av IKA Opplandene der hovedoppgaven er knyttet til bevaring og tilgjengeliggjøring av tradisjonelle papirarkiver og elektroniske arkiver for kommunene i Hedmark og Oppland. Arkivene danner basis for forskning, formidling samt dokumentasjon av juridiske rettigheter og plikter. En sentral utfordring i planperioden er å utarbeide en arkivstrategiplan som berører både offentlige arkiver, private arkiver og arkiver innen næringslivssektoren (såkalte gråsonearkiver). Sentrale problemstillinger er organisering, bevaring og formidling. Planen må ses i sammenheng med nasjonale føringer innen ABM sektoren og forvaltningsendringer på regionalt nivå. Planarbeidet må koordineres med den pågående rulleringen av allerede utarbeida planer innen bibliotek- og museumssektoren. Ny bibliotekmelding i 2008 gir nasjonale føringer for utvikling av bibliotekene som læringsarenaer i et moderne kunnskapssamfunn. Disse føringene er i tråd med Opplands-prosjektet Det sømløse bibliotek. Bibliotektjenesten videreutvikles som en læringsarena for livslang læring etter mål og strategier trukket opp i Bibliotekplan for Oppland og Regionale bibliotekplaner som er politisk vedtatt i alle kommunene i fylket. Regionale bibliotekplaner viser hvordan bibliotekene gjennom interkommunalt, regionalt samarbeid kan gi bedre bibliotektjenester for å møte kravene til økt effektivitet. Fokus settes på basisferdigheter innen digital kompetansehe-

15 ving, desentralisert høgskoleutdanning og samarbeidstiltak med Vitensenteret Innlandet. Skolebibliotektjenesten er en viktig læringsarena som bør vektlegges og et utvidet samarbeid med folkebibliotekene bør videreutvikles for å kunne gi helhetlige tjenester til brukerne i Oppland. Etter avsluttet EU-prosjekt Stepping stones into the digital world fortsetter arbeidet med nye EU-prosjekter som vil gi en merverdi til allerede definerte satsingsområder. Bibliotekportalen En inngang til alle bibliotektjenester i Oppland videreutvikles som et digitalt verktøy der bibliotekene deltar aktivt i regional utvikling og bidrar inn mot konkurranseprofilene i den enkelte region. Næringslivets utfordringer og muligheter Oppland fylkesting har vedtatt egen handlingsplakat for innovasjonspolitikk for forsterket innovasjons- og omstillingsarbeid innenfor prioriterte satsningsområder som industriutvikling, reiselivssatsing, bioenergisatsing, kultur- og opplevelsesnæringer og informasjonssikkerhet. Sterk satsing på kompetanseheving, omstilling og nyskaping må derfor prioriteres høyt. Næringsutvikling med utgangspunkt i etablerte miljøer vil gi grunnlag for sterkere satsing og bedre resultater. For å styrke regionenes konkurransekraft, og bidrag til verdiskaping, er det viktig både å støtte opp under større industri- og kompetansemiljøer, som Norwegian Centres of Expertise (NCE) på Raufoss. I forhold til små og mellomstore bedrifter (88% av alle bedrifter har under 20 ansatte) er kompetanseutvikling og stimulering av nettverkssamarbeid særlig viktig. Egenkapitalen i næringslivet er generelt for lav. Økt tilgang til risikokapital har stor betydning for å styrke utvikling og konkurranseevne. Det er en viktig faktor for utviklingen av næringslivet at lokale banker er bevisst sitt samfunnsansvar, og er aktive medspillere og diskusjonspartnere overfor næringslivet. Landbruket (jord- og skogbruk) er en viktig del av næringslivet i Oppland. Næringsmiddelindustri og trebearbeidende industri står også sterkt i deler av fylket. Driftsenhetene innen landbruket er etter internasjonal målestokk relativt små, men det er stor intern variasjon i Oppland. Landbruket er utfordret av både internasjonale og nasjonale rammebetingelser. Det må støttes opp om kompetansemiljøene innen landbruk og mat-ernæring-helse-perspektivet. En sterkere kopling mellom reiseliv og landbruk blir viktig for å møte de utfordringer og krav til omstilling som næringen står overfor. Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling ble revidert i januar Betydningen av kompetanseoppbygging og samarbeid med FoU-miljøer er vektlagt sterkere enn tidligere Hedmark og Oppland er Norges to største skogfylker og utgjør landets viktigste skogregion, der skog- og tresektoren har hatt stor betydning for økonomi og velferd. Fylkene utgjør 12,5 % av landarealet i Norge, har ca 40 % av den årlige avvirkningen, 30 % av landets produktive skogareal og 33 % av verdiskapingen innen skog- og tresektoren. Klimaendringene er nåtidas viktigste miljøutfordring, der skogen kan gi et vesentlig positivt bidrag. I Norge blir halvparten av CO2- utslippene bundet av skogen. Skogen i Innlandet binder 12 % av Norges CO2-utslipp. Innlandet har betydelige bioenergiressurser, og andelen bioenergi av stasjonær energibruk er her 22 %, mot 9 % for Norge samlet sett. Skog- og trenæringene spiller fortsatt en viktig rolle i fylkenes verdi- og jobbskaping med 5 % av den samlede verdiskapingen, 3,2 % av den samlede sysselsettingen og mer enn 600 trebedrifter. Alle kommuner har trebearbeidende industri og håndverksproduksjon. Internasjonale forhold og nasjonale rammebetingelser har dermed stor betydning for regionen. Den viktigste forutsetningen for utviklingen av skog- og trenæringene i Innlandet er at det etableres en helhetlig politikk for skogbruk, trebruk/trenæringer og klima, med en tverrdepartemental tilnærming. Fylkeskommunene og fylkesmennene i de to fylkene har utarbeidet en regional strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland for , som ble vedtatt i felles fylkesting i juni Dokumentet skal være styrende for prioritering av innsatsområder og virkemidler hos de fire eierne, samtidig som det skal benyttes i arbeidet mot nasjonale myndigheter. Oppland har konkurransefortrinn knyttet til produksjon av bioenergi. Det må arbeides aktivt for å øke anvendelsen av bioenergi gjennom utbygging av fjernvarmeinfrastruktur, øke tilgangen på biodiesel/bioetanol og initiativ med tanke på bedre rammebetingelser Oppland har for inntil få år siden vært landets ledende reiselivsfylke. Grunnet endring i markedet og tapte markedsandeler, spesielt på det utenlandske markedet, er Oppland nå på andre plass. For å vinne tilbake tapte markedsandeler, og for å ta tilbake posisjon som Norges ledende reiselivsfylket, skal Oppland forsterke markedssatsingen og synligheten mot utlandet. Utvikling av destinasjoner og produkter som kan konkurrere på nasjonale og internasjonale markeder er sentralt. For reiselivet er samferdsel en grunnleggende rammebetingelse (jfr kap 3.2). Verdiskapingen avhenger av infrastruktur, reisetid, trafikksikkerhet, opplærings- og kompetansetilbud, forskningsmiljøer og løsninger på miljømessige utfordringer og muligheter. Egen reiselivsstrategi for Oppland tydeliggjør og konkretiserer reiselivsnæringens utfordringer og muligheter. Videreutvikling av opplevelsesnæringen representerer også en mulighet for Oppland som det er viktig å ta vare på. Kommersialisering av opplevelsesprodukter gir betydelige utfordringer i forhold til internasjonale forpliktelser for å sikre villreinstammen og inngrepsfrie områder (jfr også kap 3.3 og 3.4). Følgende vedtak/dokumenter legges til grunn for videre oppfølging innen feltet kompetanse, omstilling og nyskapning: - Innovasjonspolitikk (FT-sak 39/05 ) - Landbrukspolitikk (FT-sak 14/05) - Bioenergipolitikk (FT-sak 37/05) - s rolle som skoleeier, (FT-sak 38/05) - FoU-strategi (FT-sak 44/06) - Budsjettmodell videregående skoler - evaluering (FT-sak 9/07) - Fag- og yrkesopplæring i Oppland (FT-sak 27/07) - Reiselivsstrategi for Oppland (FT-sak 28/07) - Lære(r) evaluering (FT-sak 29/07) - Kompetanse som motor i utviklingen (FT-sak 32/07) - Jordvernstrategi (FT-sak 31/07) - Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland (FT-sak 16/08) Side 15

16 Side 16 Veivalg Styrke kvaliteten på videregående opplæring gjennom innføring av Kunnskapsløftet Politiske resultatmål Det nye gjennomgående kvalitetssystemet for videregående opplæring implementeres i organisasjonen. 2. Alle skoler og lærebedrifter har til en hver tid lærere og instruktører med god kompetanse 3. Antall elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet 4. Utvikle og benytte planlagt opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse 5. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen 6. Andelen kandidater til fag/svenneprøve med resultat Bestått meget godt eller Bestått er bedre enn landsgjennomsnittet 7. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring 8. Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er lavere enn landsgjennomsnittet 9. Kunnskap om sammenheng mellom stryk, høyt fravær og formidling til læreplass brukes aktivt for å bedre opplæringen 10. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om den 4-årige yrkesopplæringen 11. Ordningen med elev- og lærlingombud skal bidra til å oppfylle rettigheter etter opplæringsloven. 12. Skolehelsetjenesten styrkes med særlig vekt på psykiatri/rus Hovedansvarlig og samarbeidspartnere, næringslivet, næringslivet Oppfylle rettigheter etter opplæringsloven 1. Alle får utdannings- og yrkesrådgivning i henhold til forskrift til opplæringslovens 22-1 og Minimum 92% av søkerne til tas inn på førstevalget og ingen rettighetssøkere er uten tilbud etter 2. inntaket 3. Minimum 80% av søkerne skal formidles til læreplass i bedrift og samtlige søkere til læreplass får et tilbud om opplæring. 4. Ungdom som ikke er i videregående opplæring får tett oppfølging. 5. Beboere/pasienter i institusjoner/sykehus får opplæring i tråd med lov og forsksrift, næringsliv, NAV Styrke videregående opplæring sin rolle i den regionale utviklingen 1. Ungdom får en helhetlig 13-årig grunnopplæring 2. Voksne får tilbud om å fullføre videregående opplæring 3. Karriereveiledningen styrkes og profesjonaliseres i alle regioner i et livslangt perspektiv. 4. Fagskolen i Gjøvik bidrar til kompetanseheving i alle regioner. 5. De fylkeskommunale folkehøgskolene synliggjør sitt bidrag til regional utvikling 6. Yrkesopplærings-nemnda skal bidra til å styrke og formalisere samarbeidet mellom skole og bedrift 7. Folke- og skolebibliotekene samarbeider for et helhetlig bibliotektilbud 8. Skole- og studietilbud støtter opp under satsingsområder i regionens spissede profiler og regionens øvrige kompetanse- og arbeidskraftbehov., kommunene, kommuner/ regioner NAV, kommuner/ regioner Fagskolen i Gjøvik,, næringslivet Folkehøgskolene,, næringslivet, kommuner/ regioner, kommuner/ regioner.

17 Veivalg Økt satsing på nyskapingskompetanse gjennom Entreprenørskap i skolen. Politiske resultatmål Entreprenørskap benyttes som en pedagogisk metode på alle skoler. 2. Antall elever av et årskull i videregående skole som deltar i ungdomsbedrift er 22% i skoleåret 09/10 3. Lærlinger i aktuelle fag tilbys opplæring i oppstart av egen bedrift. 4. Det er etablert 350 elevbedrifter i ungdomsskolen i skoleåret 09/ Studentbedrift som metode er forankret på minst ett studiested i Oppland. Det etableres minst 6 studentbedrifter studieåret 09/10. Hovedansvarlig og samarbeidspartnere Oppland fylkeskommue, kommunene, Næringslivet i kommunen (NIS), NHO, NAV, Høgskolene, Ungt entreprenørskap, Ungt Entreprenørskap, næringslivet, kommunene, Ungt entreprenørskap, Ungt entreprenørskap, Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik Side Etablering av Innlands-universitetet som drivkraft i den regionale utviklingen 1. Følge opp målsettingene i samarbeidsavtalen og tilleggsavtalen vedr. utviklingen av Innlandsuniversitetet (FT-sak 41/07). 2. Øke andelen innbyggere med masterutdanning - mer enn 3-års høgskoleutdanning 3. KUF-fondet. Forsterke innsatsen for å få på plass kapital fra næringslivet. 4. Campusutvikling som underbygger den faglige universitetssatsingen i Innlandet, Hedmark fylkeskommune, Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark, Oppland og Hedmark fylkeskommuner Oppland og Hedmark fylkeskommuner, KUF-fondet, næringslivet Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik, Oppland fylkeskommune Den desentrale høgskolen i Oppland utvikles for å gjøre utdanning på høyere nivå tilgjengelig uavhengig av bosted. Fokus på voksnes læring 1. Øke kompetansen blant voksne ved å gjennomføre Prosjekt Kompetansemotor og følge opp Handlingsplan for voksnes læring, (FT-sak 32/07) 2. Øke tilbudet innen fleksibel/desentralisert fagog høgskoleutdanning 3. Det opprettes et karrieresenter i hver region, Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik, Fagskolen i Gjøvik, NAV Utvikle en god ungdomspolitikk 1. Alle aktuelle ungdomspolitiske saker behandles i Ungdommens Fylkesting 2. Utvikle en helhetlig ungdomspolitikk blant annet med utgangspunkt i de regionale ungdomsprosjektene, ved å støtte transportordninger som gir bedre tilgjengelighet til møteplasser for ungdom. Stimulere til andre tiltak i tråd med hovedlinjene i OFKs politikk for ungdom. 3. Arbeide for å etablere et kulturkort for ungdom, kommuner/regioner, kommuner/regioner Vektlegge forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot omstillings- og nyskapingsarbeid i næringslivet og offentlig sektor 1. Stimulere til utvikling av nye produkter og nye prosesser gjennom samhandling mellom næringslivet, kompetanse- og FoU-institusjoner og virkemiddelapparatet. 2. Økt fokus på forskning og næringsutvikling ved å gjennomføre FoU-strategi (FT-sak 44/06) 4. Gjennomføre forskningsprogrammet Virkemidler for forsknings- og utviklingsarbeid og regional innovasjon (VRI) i samarbeid med Hedmark fylkeskommune 5. Stipendiatordningen for bedriftsstipendiat og innreisende utenlandske studenter gjennomføres i samarbeid med høgskolene og Internasjonalt servicekontor 6. Arbeide for å realisere såkorn-fondet Mjøs-invest (FT-sak 11/07) Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, Næringslivet,, kunnskapsparkene, NAV., Fylkesmannen i Oppland, næringslivets hovedorg., Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Høgskolene og andre relevante FoU-miljøer, Nfr, IN, NHO, LO, Østlandsforskning, Høgskolene i Oppland, næringslivet, kommunen, Raufoss industri

18 Side 18 Veivalg Politiske resultatmål 2009 Hovedansvarlig og samarbeidspartnere Styrke de konkurransedyktige næringsmiljøene i Oppland, innenfor industri, teknologi, landbruk, reiseliv og kultur og opplevelse 1. Følge opp Fylkestingets vedtak knyttet til jordvernstrategi, handlingsplakat for livskraftig landbruk i Oppland og strategier for landbruksrelatert næringsutvikling Skogen og de skogbaserte næringene skal bidra til å gi økt verdiskaping i Innlandet og bidra til å løse samfunnsoppgaver innen klima, miljø og helse Økt bruk av tre og bioenergi Forskning og utvikling for å få rett kompetanse Konkurransedyktige rammevilkår for transport Påvirke nasjonal politikk 3. I samarbeid med Hedmark fylkeskommune satse på film som et næringspolitisk utviklingsrområde med Film3 som redskap (jfr pnkt ) 4. Gjennomføre vedtatt reiselivsstrategi for Oppland Internasjonal markedsføring gjennom representativt markedsråd Direkte infrastruktur støtte Bidra til større infrastruktur prosjekter Prinsippene for universell utforming innarbeides og skal vektlegges ved tildeling av infrastruktur midler Være politisk pådriver og påvirke nasjonale myndigheters reiselivsutvikling Følge opp nasjonal reiselivsstraategi med spesielt fokus på bærekraftig utvikling, helse og kultur, samt stimulere destinasjonene til å ta tak i den frivillige ordningen for finansering av fellesgoder Kompetanseutvikling 5. Bidra til regional finansiering og aktiv deltakelse i kompetansemiljøet knyttet til Raufoss som NCE (Norwegian Centres of Expertise) og bedriftspartnere i SFI (Senter for forskningsbasert Innovasjon). 6. Samarbeide med partnere som ønsker å markedsføre regioner i Oppland med tanke på økt bosetting og etableringer/lokalisering av bedrifter og virksomheter. 7. Utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser gjennom våre kunnskapsparker og næringshager og Fylkesmannen i Oppland, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Landbruksorganisasjoner, skogeierorganisasjoner, energiselskapene Oppland og Hedmark fylkeskommuner, skogeierorganisasjoner Oppland og Hedmark fylkeskommuner, Film3 AS, Østnorsk filmsenter, Hedmark fylkeskommune, reiselivsorganisasjoner, Innovasjon Norge, kommuner/regioner og Østlandssamarbeidet, Høgskolen i Lillehammer og Raufoss Indusstripark, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA, Høgskolen i Gjøvik, næringslivet, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, NHO, kommuner/regioner Heve det grunnleggende kompetansenivået og utvikle samarbeidsrelasjoner som sikrer økt deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. 1. Satsing på kvinner gjennom prosjekter i kommuner, regioner og kompetansemiljøer. Fokus på kompetanse- og lederutvikling. 2. skal være en pådriver overfor sentrale myndigheter for å gi kvinnelige etablerere permisjonsrettigheter i forbindelse med svangerskap- og fødsel på lik linje med vanlige lønnsmottakere. 3. Gjennomføre starthjelp for bedriftsintern læring og utvikling i små og mellomstore bedrifter 4. Det arbeides videre med småsamfunnssatsingen i Oppland. Ulike bidragsytere som veikontor, Innovasjon Norge, fylkeskommunens egne Kunnskapsparker og næringshager, og Innovasjon Norge, NAV, kommuner, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Kvinnkubatorprosjektet, Innovasjon Norge., kommuner/ regioner, Vegvesenet, Innovasjon Norge

19 Veivalg Politiske resultatmål 2009 fagenheter utfordres til et samspill i å lage 3-5 gode eksempler for hvordan småsteder kan øke sin attraktivitet og bokvalitet 3. Arkivstudiet videreutvikles til et ordinært studietilbud og inngår som en del av et masterstudium ved Høgskolen i Lillehammer. Hovedansvarlig og samarbeidspartnere Side 19, Høgskolen i Lillehammer Bygge ut bredbånd og anvende IKT for bedre samhandling og mer effektiv oppgaveløsning på tvers av kommuner, regioner og forvaltningsgrenser 1. Sikre fullgod bredbåndsdekning i hele fylket 2. Satse på regionale og interkommunale IKTutviklings- og samarbeidsløsninger 3. Anvende IKT aktivt som virkemiddel for å fremme dialogen med innbyggerne 4. Innføre løsninger for døgnåpen forvaltning (24/7) for bedre tilgang og tilgjengelighet til offentlige tjenester 5. Utvikle bibliotekene som leverandører av digitale informasjonstjenester gjennom Bibliotekportalen Oppland 6. Universell utforming skal legges til grunn for valg og bruk av IKT-løsninger, kommunene, energiselskap, kommunene, Norges forskningsråd, kommunene, kommunene, Fylkesmannen i Oppland, regionene/ kommunene, regionene/kommunene Lønnsomme prosjekter innen bioengergi og alternative energikilder utvikles gjennom styrket samarbeid mellom offentlige og private aktører. 30% av stasjonær energibruk skal være bioenergi innen ( Bioenergipolitikk for Oppland, FT-sak 37/05) 1. Påvirke statlige myndigheter slik at rammebetingelser for bioenergi bedres gjennom bl.a. Bedre tilskuddordninger for bioenergi FoU-arbeid knyttet til bioenergi må videreutvikles og styrkes Tydeligere tverrdepartementalt ansvar for bioenergi 2. Samla og fokusert innsats i Oppland og Innlandet knyttet til bioenergi gjennom: Hadelands posisjon som grønn energikommune og Oppland som grønn energifylkeskommune i nettverk, utvikles og styrkes Samarbeidet med Hedmark videreføres og forsterkes Informasjon og bevisstgjøring om bioenergi vektlegges % av stasjonær energibruk i Innlandet skal være bioenergi innen Øke andelen nybygg med vannbåren varme. 5. Arbeid for etablering av biodieselpumper i alle regioner i Oppland 6. Konvertere all bruk av fyringsolje samt 60% av elektrisk kjelekraft til nye fornybare energikilder, med hovedvekt på bioenergi. 7. Konvertere oppvarming ved videregående skoler fra elektrisk til vannbasert oppvarming med bioenergi. 8. Rutetransport med avtaler med fylkeskommunen skal innen 2010 gå på 5% biodiesel eller annet fornybart drivstoff, og det skal også tas intitiativ til å bruke ren biodiesel på enkelte strekninger 9. Arbeide videre for å etablere et forbrenningsanlegg i Innlandet. 10. Arbeide for at staten bedrer rammeviklkårene for småkraftverk 11. Bruke Arenaprogram for bioenergi for å få et sterkere fokus på bioenergisatstingen i Innlandet, Fylkesmannen i Oppland, næringen, kommuner, regioner, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, energiselskapene, skognæringen, transportnæringen, oljeselskapene, NVE

20 Side 20 BUDSJETTRAMMER Videregående opplæring Mill kr Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl Utg 997,0 970,8 931,4 923,4 915,4 919,4 Innt 138,4 112,0 112,0 112,0 112,0 112,0 Nto 858,6 858,8 819,4 811,4 803,4 807,4 Investeringer 118,5 193,7 94,4 245,8 248,3 138, og 2008 i løpende priser i 2008-priser Fra 2009 er budsjettrammen for skoleskyss til videregående elever flyttet til rammeområde Samferdsel. Politiske budsjettføringer Fra 2009 er skoleskyss tatt ut av rammen for videregående opplæring. Rammeområdet ble styrket med 5 mill kroner i RHP Denne økningen videreføres. I tillegg økes rammen med 1,4 mill kroner for å oppfylle gratisprinsippet i videregående opplæring (FT-sak 20/08). Innen budsjettrammen forutsettes bl.a. følgende prioriteringer: Økonomiske konsekvenser av forventet elevtallsutvikling i perioden dekkes innen de foreslåtte økonomiske rammer. Antall rettighetselever som utløser tilskudd i henhold til den interne budsjettmodellen øker med 100 fra 2008 til For forventes reduksjon i antall elever på ca 50 pr. år. (FU-sak 44/07). Når det gjelder antall lærlinger forventes en vekst på ca. 10%. For 2009 vil totalt volum ha en markert økning. Innen budsjettrammen ivaretas prioriteringer/budsjettjusteringer i 2008 knyttet til opplæring av beboere i sosiale og medisinske institusjoner knyttet til rehabiliterings- og tilbakeføringsopplegg, Utgifter til opplæring for beboere fra andre fylker vil ikke fullt ut bli kompensert ved de refusjonssatsene som staten har bestemt skal legges til grunn. Voksenrett utvides ved at endring av opplæringslov gir alle over 25 år rett til videregående opplæring. Dette kan medføre økt volum på aktivitet i voksenopplæringen. Gratisprinsippet gjør at skolene ikke kan ta egenbetaling av elevene ved ulike reiser og ekskursjoner. Budjsettrammen er økt med 1,4 mill kroner for å unngå for store konsekvenser for skolenes aktiviteter når det gjelder mangfold og internasjonalisering som del av opplæringen. For å opprettholde det positive arbeidet må det i tillegg sees på andre alternativer for finansiering. Innen budsjettrammen prioriteres tiltak knyttet til særskilt tilrettelagt opplæring, oppfølgingstjenesten, partnerskap for karriereveiledning/regionale rådgiverkoordinatorer, bedre gjennomføring/redusert frafall i videregående opplæring. Karrieresentre på Hadeland og i Nord-Gudbrandsdal ble åpnet høsten Det søkes etablert karrieresentre i alle regioner i løpet av planperioden. Videreføring av omstillings- og utviklingsprosesser innen videregående opplæring innenfor rammen av 4 mill kroner pr. år. Midlene disponeres i samråd med fylkesrådmannen. Midlene prioriteres til implementering av fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk, lederog medarbeiderutvikling, pedagogisk utviklingsarbeid, organisering av skolehverdagen og generelle fornyingsog utviklingstiltak i videregående opplæring. Ordningen med gratis læremidler for elever i videregående opplæring vil fra høsten 2009 gjelde alle elever. Midlene forutsettes nyttet både til tradisjonelle og digitale læremidler. Bruk av midlene forutsettes sett i sammenheng med fylkeskommunens ordning for anskaffelse og drift av egne bærbare PC til elever/lærere. Ordningen videreføres med 5 mill kroner pr. år. Kompetanseheving knyttet til Kunnskapsløftet, herunder ressurser til kompetansehevende tiltak for lærere i forhold til teknologibaserte læringsplattformer m.m. forutsettes finansiert med tilskudd av statlige midler. Beløpet for 2009 kommer i statsbudsjettet. Investeringer Bygningsmassen i videregående skoler skal utformes etter prinsippet om universell utforming (Jfr FU-sak 69/05 Nye opplæringsformer og bygningsmassen i videregående skoler ) a) Nybygg: Fylkestinget vedtok i FT-sak 19/08 nye rammer for Hadeland videregående skole. Investeringsrammen er 591 mill kr (pr juni 2008). Forventet prisstigning for slike bygg er anslått til ca 6 % frem til juni 2009, og beregnet investeringsbeløp på 626,5 mill kr (pr juni 2009) er lagt inn i investeringsprogrammet. b) Rehabilitering av eksisterende skoleanlegg ENØK tiltak: Investeringsrammen for rehabilitering av skolebygg settes til 200 mill kroner (prisreguleres) over en 4- årsperiode. Foruten å imøtekomme lovpålagte tekniske utbedringer, åpner dette for utstyr- og bygningsmessig - å kunne legge til rette for nye pedagogiske læreformer som en del av Kunnskapsløftet. Det vises også til prioriterte tiltak i Klima- og energiplanen og bioenergipolitikken for Oppland. Rehabiliteringen ved Dokka videregående skole, Nord-Gudbrandsdal videregående skole avd. Otta og Raufoss videregående skole, er startet opp og vil bli gjennomført i løpet av 2008, 2009 og Dokka vil samtidig bli konvertert til vannbåren varme og tilknyttet bioenergianlegget på Dokka.

Mulighetenes O P P L A N D

Mulighetenes O P P L A N D Mulighetenes O P P L A N D REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2009 Side Forsiden: Fra serien Picea Abies, Gulden skog, Hadeland. Anna Widén 2008 Oppland fylkeskommunes 2-årige arbeidsstipend for kunstnere bosatt

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Europapolitisk samarbeid. orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016

Europapolitisk samarbeid. orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016 Europapolitisk samarbeid orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016 Hvorfor deltar vi i europeisk samarbeid? Påvirkning av egne rammebetingelser og muligheter

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Hedmark fylkeskommune slutter seg til Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi.

Hedmark fylkeskommune slutter seg til Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Saknr. 13/1552-2 Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen Rullering av Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar,

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar, Saknr. 5574/09 Ark.nr. 130. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HEDMARK 2010-2011(13) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 5047/08 Løpenr.13917/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND 2008-2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken Partnerskapsavtale 2015 2016 mellom og Region Vestviken Region Vestviken Dato: Morten Eriksrød Fylkesordfører Dato: Helene Justad Ordfører Lier kommune Monica Vee Bratlie Ordfører Hurum kommune Rune Kjølstad

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET Dato: Arkivref: 15.11.2010 2009/7787-27794/2010 / V00 Saksframlegg Saksbehandler: Hans Fløystad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen 1. KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 2. UTVIKLING AV FØRSTELINJETJENESTEN I KOMMUNENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Regionreformen og utredning av ny region Innlandet

Regionreformen og utredning av ny region Innlandet Regionreformen og utredning av ny region Innlandet Møte med regionrådet September 2016 Fylkesrådet Status ellers i landet Status ellers i landet Telemark; 172 494 Endringer i regionstruktur ellers i landet

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 5098/08 Løpenr.14110/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN 21.05.15 Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere Disposisjon Felles innledning om planer Litt om "Næringsplanen"

Detaljer

Regional medfinansiering VRI- Innlandet

Regional medfinansiering VRI- Innlandet Saknr. 15/9111-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering VRI- Innlandet Innstilling til vedtak: Fylkestinget har gjennom tidligere vedtak gitt grunnlag for Hedmark fylkeskommunes deltakelse

Detaljer

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund

Detaljer

Oppland + Hedmark =? Foto: VRI Innlandet. Fylkesrådsleder i Hedmark, Per-Gunnar Sveen Fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen

Oppland + Hedmark =? Foto: VRI Innlandet. Fylkesrådsleder i Hedmark, Per-Gunnar Sveen Fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen Oppland + Hedmark =? Foto: VRI Innlandet Fylkesrådsleder i Hedmark, Per-Gunnar Sveen Fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen KS høstkonferanse, Gjøvik, 19. Oktober 2016 Innlandet 10 X Akershus

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over

Detaljer

Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring

Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring Journalpost:17/33965 Saksnummer Utvalg/komite Dato 121/2017 Fylkesrådet 26.04.2017 Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring Sammendrag Denne saken er en uttalelse og innspill til NAV s forslag

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Partnerskapsavtale

Partnerskapsavtale Partnerskapsavtale 2017 2019 mellom og Regionrådet for Midt-Buskerud Regionråd Midt-Buskerud Dato: Fylkesordfører Dato: Gustav Kalager Ordfører i Krødsherad Anne Kristine Norman Ordfører i Sigdal Ståle

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 1. Bakgrunn for regionale forskningsfond Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2016-2020 Mål: «Vekst og utvikling med basis i regionens natur- og kulturressurser» Vedtatt i Regionrådet 10. mars 2016 1.0 Bakgrunn: Regionrådet for

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Møte m Regionrådet for Hallingdal Utviklingsavdelingen,

Møte m Regionrådet for Hallingdal Utviklingsavdelingen, Møte m Regionrådet for Hallingdal 25.05.07 Utviklingsavdelingen, 2007 1 Noen arbeidsområder for avdelingen Etablere Buskerud Utviklingsforum som et sentralt utviklingsstrategisk forum Evaluere kommuneregionsamarbeidet

Detaljer

Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark

Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark Saknr. 14/8511-20 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar det framlagte

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/1651-2 Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger

Detaljer

1. I henhold til Plan- og bygningslovens 7-2 vedtar Fylkestinget regional planstrategi for Hedmark og oversender den til Kongen for godkjenning.

1. I henhold til Plan- og bygningslovens 7-2 vedtar Fylkestinget regional planstrategi for Hedmark og oversender den til Kongen for godkjenning. Saknr. 12/1296-41 Ark.nr. 120 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional planstrategi for Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Regional planstrategi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Prosess Oppstartsmelding vedtatt FR desember 2011 Sendt på høring med høringsfrist 7. Mars. Så langt kommet 15 innspill. Endelig planprogram i FR i april.

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Konferansen er et samarbeid med STFK og NTNU.

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget.

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget. Side 2 av 2 Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/1943-1 Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Bibliotekreform 2014 - høring Utval Utval ssak Møtedato Namdalseid formannsku 24/07 15.03.2007 Namdalseid

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Helhetlig blikk Samarbeid og enighet om mål Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Program for Partnerskap Ofoten

Program for Partnerskap Ofoten Program for Partnerskap Ofoten 2009-11 Første gang behandlet i Styremøte 03.04.09, sendt på sirkulasjon til Styret 29.04.09, godkjent i Styret 10.06.09 I tillegg til dette partnerskapsprogrammet skal det

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010!

NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010! NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen Høringsuttalelse Kompetanse 2010! I fag og yrkesopplæringa Troms har man helt fra gjennomføring av Reform-94 erfaring for at bedriftenes

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i 2006 2007 Side: 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG HENSIKT...3 2. STRATEGISK GRUNNLAG...3 3. RAMMER...4 4. SAMARBEIDSFORMER...4 5. ROLLER OG ANSVAR...4 6.

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid

Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid Saknr. 14/12009-1 Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid 2015-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Helhetlig blikk Samarbeid og enighet om mål Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK 7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/5353-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak MØTEBOK Side 1 av 8 Sak nr : Saksbehandler: Martin Sæbu RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak Bakgrunn for saka: Rådmenn utarbeidet etter oppdrag fra Ordfører/rådmannsforum

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer