Mulighetenes OPPL OPPL AND AND REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2009 Høringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulighetenes OPPL OPPL AND AND REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2009 Høringsdokument 23.09.2008"

Transkript

1 Mulighetenes OPPLAND P REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2009 Høringsdokument

2 Side 2 Forsiden: Fra serien Picea Abies, Gulden skog, Hadeland. Anna Widén 2008 Forkortelser brukt i dokumentet ABM: Arkiv, Bibliotek, Museum RHP: Regionalt handlingsprogram OFK: HFK: Hedmark fylkeskommune FT: Fylkestinget FU: Fylkesutvalget NAV: Ny arbeids- og velferdsforvaltning IN: Innovasjon Norge SIVA: Selskapet for industrivekst VOX: Voksenopplæringsinstituttet HiL: Høgskolen i Lillehammer HiG: Høgskolen i Gjøvik FiG: Fagskolen i Gjøvik KRD: Kommunal- og regionaldepartementet KD: Kunnskapsdepartementet NHD: Nærings- og handelsdepartementet MD: Miljøverndepartementet OED: Olje- og energidepartementet LMD: Landbruks- ogmatdepartementet KKD: Kultur- og kirkedepartementet PIU: Prosjekt Innlandsuniversitetet KS: Kommunenes sentralforbund GIS: Geografisk informasjonssystem KUF: Kunnskap- og utviklingsfond NTP: Nasjonal transportplan KOSTRA: Kommune-stat rapportering SAVIS: Samordning av virkemidler i sysselsettingspolitikken ORE: Oslo-regionens Europakontor FoU: Forskning og utvikling IKT: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi NCE: Norwegian Centres of Expertise NHO: Næringslivets hovedorganisasjon LO: Landsorganisasjonen NSC: Nordsjøkommisjonen BSSSC: Baltic Sea States Subregional Cooperation AER: Assembly of European Regions ANSA: Assosiation of Norwegian Student Abroad EURES: European Emplyment Services SFI: Senter for forskningsbasert innovasjon VRI: Virkemidler for forsknings- og utviklingsarbeid og regional innovasjon Utgiver:

3 Side 3 I N N H O L D FYLKESORDFØRERS FORORD FRITT FRAM - NYE ARBEIDSFORMER OG FORPLIKTENDE PARTNERSKAP POLITIKK FOR INNLANDET TO FYLKER - FELLES UTFORDRINGER ØSTLANDSSAMARBEIDET MJØS-, FJELL- OG NÆR-OSLO-PERSPEKTIVET POLITIKK FOR OPPLAND KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING SAMFERDSEL KULTUR, MILJØ OG HELSE STEDSUTVIKLING OG AREALFORVALTNING POLITIKK FOR REGIONENE I OPPLAND HADELAND GJØVIK LILLEHAMMER VALDRES MIDT-GUDBRANDSDAL NORD-GUDBRANDSDAL INTERNASJONALISERING OG INTERNASJONALT SAMARBEID POLITISK STYRING OG KONTROLL SAMT ADMINISTRASJON SAMLEDE ØKONOMISKE RESSURSER... 48

4 Side 4 FYLKESORDFØRERS FORORD

5 1. FRITT FRAM - NYE ARBEIDSFORMER OG FORPLIKTENDE PARTNERSKAP Side 5 Fylkesplan Oppland skal være et fylke preget av befolkningsvekst, trivsel, bolyst, nyskaping og høy kompetanse. Oppland skal ligge i forkant når det gjelder samhandling med befolkningen, kommunene, andre fylkeskommuner, kompetansebedrifter og andre utviklingsaktører. Oppland tar mål av seg til å bidra til et levende folkestyre. skal være en aktiv pådriver for utvikling, nyskaping, samhandling og optimisme i Innlandet. Oppland skal utvikle og styrke innbyggernes kompetanse, bidra til økt fokus på forskning og utdanning, og styrke konkurransekraften i Innlandet og være internasjonalt orientert. Prosjektet «Fritt Fram» skal videreutvikles til å være et effektivt redskap for å nå Oppland fylkes mål om utvikling og optimisme. vil bidra til at fylket får et løft innenfor kulturbasert næringsutvikling, landbruk, turisme, reiseliv, industri og kompetanse. Oppland vil bevisst satse på egne fortrinn i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre naturlige samarbeidspartnere til Innlandets beste. Mulighetenes Oppland Fylkesplan som er det overordnede politiske styringsdokument forlenges til å gjelde også for 2009 i påvente av at det uvikles en ny planstrategi for Oppland i tråd med ny Plan- og bygningslov som blir gjeldende fra Fylkesplanen ble godkjent ved kongelig resolusjon i Statsråd. Fylkesplanen gir grunnlaget for 4-årige partnerskapsavtaler med samarbeidende kommuner i regionene, og med regional stat og øvrige viktige samarbeidspartnere. Regionalt handlingsprogram 2009 er i hovedsak en oppfølging av fylkesplanen med vekt på gjennomføring av politiske resultatmål. Nordlandsforskning har i 2005 evaluert Fritt fram. Evalueringen peker på at; «de positive effektene av forsøket først og fremst finnes i partnerskapsbyggingen mellom fylkeskommune og fylkets regioner. I det horisontale partnerskapet mellom virkemiddelaktørene ligger det derimot betydelige utfordringer av institusjonell art. Dette peker primært tilbake på statens ambivalente holdning til forvaltningen av den regionale utviklingspolitikken.» Mens arbeidet med forvaltningsreformen har pågått har fått forlenget forsøksperioden for Fritt fram til ut Tre departementer har sluttet seg til s søknad om videreføring av Fritt fram forsøket, mens bevilgningen til NAV er tatt ut fra Staten har ikke vært villig til å imøtekomme ønsket om partnerskapsavtale med Sentral stat, men viste i stedet til at dette spørsmålet måtte vurderes i lys av St.meld 12. ( ) (Regionale fortrinn Regional framtid) Meldingen ble lagt fram 8.des Innholdet i meldingen svarte ikke til forventningene i forhold til oppgaveportefølje. Høring til Forvaltningsreformen som kom fra KrD ga heller ikke tilstrekkelige signaler om vesentlige oppgaveoverføringer. Fritt fram er benevnelsen på et utviklingsporsjekt hvor har utfordret sentrale myndigheter på større frihet for bruk av virkemidler og hvor nye arbeidsmetoder har vært prøvd ut. Sentrale myndigheters bidrag til Fritt fram har vært mer av verbal støtte til arbeidsmåter enn med innflytelse over virkemidlene. Når det gjelder arbeidsmåten har utvikling av tverrsektoriell samhandling, systematisk dialog med de samarbeidende kommunene og virkemiddelbruk med fokus på treffsikkerhet stått sentralt. vil videreutvikle arbeidsmåten i Fritt fram også i har med utgangspunkt i fylkesplanen inngått partnerskapsavtaler med følgende statlige organ: Fylkesmannen i Oppland, NAV, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, VOX, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og SIVA. har gjennom Fritt fram innført nye arbeidsformer og tilrettelagt for økt lokal og regional beslutningsmyndighet over regionale utviklingsmidler, i samsvar med forutsetningene for Kommunal- og Regionaldepartementets (KRD) oppgavedifferensieringsforsøk.

6 Side 6

7 2 POLITIKK FOR INNLANDET 2.1. To fylker Felles utfordringer Hedmark og Oppland har ikke så langt fått noe tilsagn om overføring av oppgaver som tilsier at de vil tjene på å slå seg sammen til en Innlandsregion på nåværende tidspunkt. Fylkeskommunene må i stedet videreutvikle og forsterke samarbeidet på områder der de har felles interesser og sammen kan opptre med større kraft enn hver for seg. Fylkestingene i Hedmark og Oppland fattet følgende vedtak som svar på høringsbrev fra KrD av til Stortingsmelding 12 ( ), Regionalmeldinga: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til utgangspunkt, mål og forutsetninger i Stortingsmelding 12 ( ) og understreker betydningen av et sterkt regionalt nivå tuftet på folkevalgt styring. 2. Under forutsetning av at de nye regionene tilføres oppgaver i et tilstrekkelig omfang og med nødvendig tyngde, sammensatt på en slik måte at det gir et godt grunnlag for å føre en helhetlig politikk, opprettholder fylkestinget sitt prinsipale syn om en regionmodell med få og sterke regioner, jfr fylkestingsvedtaket av Regjeringens høringsnotat foreslår ikke regionene tildelt oppgaver i et slikt omfang og med en slik tyngde at det forsvarer opprettelse av sterke regioner. 4. Fylkestinget gir sin tilslutning til den vurdering KS har gjort av regionens høringsnotat og det vedtak hovedstyret for KS har gjort 5. Dersom Stortinget vedtar regjeringens høringsnotat uten vesentlige endringer, mener fylkestinget at: a. Det bør innføres en regionmodell med forsterkede fylkeskommuner b. Det må snarest skje avklaringer og tydeliggjøringer innenfor områder som berører fylkeskommunene der dette ikke er gjort i høringsnotatet. c. Prosessen vedtatt av fylkestinget i 2005, md mål å slå sammen Hedmark og r til en region innlandet, stilles i bero. 6. Fylkestinget vil utnytte den positive utviklingen som har skjedd i samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner gjennom Arena Innlandet og gjennom direkte kontakt mellom enheter i de to fylkeskommunene. Blir det vedtatt en regionmodell med forsterkede fylkeskommuner er de to fylkeskommunene enige om at styrking og videreutvikling av samarbeidet skal være et prioritert innsatsområde. Mulighetene som ligger i oppgavetildelingen må søkes utnyttet. Det er viktig å organisere, koordinere og stimulere samarbeidet på en måte som gir forankring i de to fylkestingene. Mål: At Hedmark og r i nært samarbeid gjennom Arena Innlandet og andre samarbeidsorganer, tar et mest mulig helhetlig ansvar for utvikling, verdiskaping, vekst og velferd som grunnlag for bosetting i hele Innlandet I samme vedtak pkt. 7, 8 og 9 utfordret fylkestingene KrD på å få gjennomføre forsøksprosjekter med overføring av helhetlig politikkutforming på flere områder. Dette er imidlertid avvist av KrD. Hedmark og r har over tid utviklet et godt og nært samarbeid på flere områder, ikke minst gjennom Arena Innlandet (jfr nærmere omtale under). Samarbeidet har vist at det er svært mange felles muligheter og utfordringer i de to fylkene. Det er oppnådd løsninger i lag, og det synes naturlig å videreutvikle samarbeidet på eksisterende samarbeids-områder initiere nye samarbeidsområder og samhandlingsformer Hedmark og Oppland er på mange måter et naturlig utgangspunkt for en større region. Nåværende grenser bør ikke forhindre en friere tilnærming til en framtidig region hva gjelder geografiske løsninger. Et viktig utgangspunkt er at regiondannelsen må ha tilstrekkelig makt, beslutningsrett og virkemidler/ressurser til å ta roller og utvikle kraft nok i forhold til utfordringene. Erfaringene viser at det trengs økt politisk kraft for å oppnå nasjonal politisk synlighet i konkurransen med de øvrige regionene. Vi har tydelige regiondannelser og vekstområder som høster av vekstnæringene nasjonalt og internasjonalt. Våre fylker tar i for liten grad del i denne veksten, og hver for oss må vi konstatere for liten kraft til å utnytte mulighetene og oppnå bedre rammebetingelser innenfor det som er Innlandets fortrinn. Regionene bør tilføres nye og utvidede oppgaver. De må i større grad enn i dag være en offensiv samhandlingspartner med kommunene med et mangfold av kompetanse og virkemidler for å forsterke veksten og verdiskapingen. Regionene skal ikke konkurrere med eller frata kommunene ansvar og oppgaver, men være en tydelig og positiv samarbeidspartner som ønsker utvikling som grunnlag for vekst og bosetting. Innlandets utfordringer og muligheter ligger i evnen til å fokusere utvikling med utgangspunkt i egne fortrinn. De er det mange av, men i et nasjonalt perspektiv, mindre synlige enn mulighetene som er åpenbare i andre regioner. Mulighetene som forsterkes gjennom regionalisering er økt politisk kraft knyttet til En sterkere kompetanseverdikjede mot et Innlandsuniversitet En sterkere innovasjons- og etablerersatsing som matcher kompetansen og som bidrar til at større deler av kompetansen blir værende i Innlandet En sterkere satsing på samfunnsmessig infrastruktur innen samferdsel og teknologi En sterkere satsing på industri- og teknologimiljøene En sterkere satsing på verdiskaping med utgangspunkt i miljø og bærekraftig utvikling En sterkere tilrettelegging for verdiskaping med utgangspunkt i landbruket, for reiselivet, for kultur og kulturlandskapet, med grunnlag i utmarksressursene generelt og for verna naturområder spesielt. Side 7

8 Side 8 Politikk for Innlandet Hedmark og Oppland har felles interesser i å utvikle en politikk for Innlandet. Muligheter og utfordringer er sammenfallende på mange områder. Mål og veivalg innenfor dette kapitlet er derfor i stor grad harmonisert med fylkesplanen i Hedmark. Innholdet i hhv. Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet bygger i hovedsak på eksisterende prosesser/planer/ prosjekter. Østlandssamarbeidets konklusjoner om en balansert vekst på Østlandet, med aktiv avlastning av presset i Oslo-området og utvikling av robuste regioner gjennom en flerkjernestruktur, er sentralt i denne sammenheng. I forbindelse med utarbeidelsen av Mjøs-, Fjell- og Nær- Oslo-perspektivet har man konsentrert seg om områder hvor det ligger åpenbare merverdier og et sterkt behov for samarbeid over fylkesgrensene. Ansvar for gjennomføring ligger først og fremst innenfor etablerte arenaer og fora innenfor de fylkesoverskridende perspektivene. En egenutviklet Innlandspolitikk skal baseres på forpliktende partnerskap mellom fylkene og andre aktører. Innlandets arbeidsformer skal bygge på oppstrømsprinsippet - nedenfra og oppover. Arbeidet skal ha fokus på nytenking, forenkling og modernisering og være preget av vilje til raushet og løsninger. Innlandspolitikken skal preges av tydelighet i forhold til oppgaveløsning og prioriteringer. Innlandets strategier skal bygge på videreutvikling av muligheter, særlige kvaliteter og konkurransefortrinn. Arena Innlandet er en formell samarbeidsarena for Hedmark/Opplandssamarbeidet, bestående av fylkesordførerens ledergruppe i Oppland og fylkesrådet i Hedmark sammen med fylkesrådmannen og fylkesdirektøren i de to fylkene. Arena Innlandet har ansvaret for å samhandle med relevante miljøer og aktører, for eksempel Forum Innlandet, Mjøsforum, Fjellregionsamarbeidet og regionrådene. Samarbeidet skal videreutvikles i arbeidet med nye planstrategier. 2.2 Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidets kontaktutvalg bestående av fylkesordfører/fylkesrådsleder, opposisjonsleder og fylkesrådmann i de åtte fylkene Oppland, Hedmark, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Akershus og Oslo er arenaen for å konkretisere oppfølgingen av politikken om vekst og regional utvikling i byregionene utenfor Oslo. En bærekraftig utvikling av Østlandsregionen vil være avhengig av et positivt samspill mellom byene og deres omland - dette kalles flerkjernestruktur i byutviklingen. Byregionene skal på sikt ha sterkere vekst enn Oslo. Det forutsetter at sentrale og lokale myndigheter samarbeider for å fremme utviklingen av sterke byregioner. Østlandet skal utvikle fire byregioner ved siden av Oslo: Mjøsregionen, Vestfold, Grenland og Nedre Glomma. Mjøsregionen er definert til kommunene Hamar, Stange, Ringsaker, Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten og er omtalt under Mjøsperspektivet. vil samarbeide tett med kommunene, Hedmark fylkeskommune og statlige myndigheter. Mål De tidligere vedtatte hovedmål ligger til grunn for forslaget til aktivitetsprogram for 2009: Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. I arbeidet med å nå disse målene settes fokus på fire samarbeidstema: Samferdsel Energi og klima Opplæring og kompetanse Europapolitisk samarbeid En hovedoppgave for fylkeskommunene de kommende år blir å stå sammen og være aktive i forhold til oppfølging av forvaltningsreformen. En rekke oppgaver er fortsatt ikke definert. Derfor blir det viktig å stå sammen om nødvendige oppklaringer for å få gode resultater. Ikke minst vil dette gjelde om/når fylkeskommunene får ansvaret for det som i dag er øvrige riksveger. Samferdsel Kontaktutvalget konstaterte ved sin uttalelse til forslag til Nasjonal transportplan at det er nødvendig med nye grep for å få gjennomført nødvendige utbyggingsprosjekter innen samferdselssektoren. Det ble derfor igangsatt et arbeid for å initiere og påvirke prosesser som kan gjøre at man får nye løsninger for finansiering av investeringer i vital infrastruktur. Arbeidet forutsettes å gi grunnlag for innspill og påvirkning til: Regjeringens stortingsmelding om NTP (desember 2008) Stortingets behandling av meldingen våren 2009 Regjeringens forslag til statsbudsjett 2010 (okt 2009) Andre viktige innsatsområder innen samferdsel vil være tiltak for å styrke kollektivtrafikken overføre godstransport fra veg til sjø og bane redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren stå sammen i forhold til oppfølging av forvaltningsreformen Energi og klima Dette er et nytt samarbeidsområde fra En sikker energiforsyning er en forutsetning for et moderne samfunn. Samtidig er det nær sammenheng mellom energibruk og utslipp av klimagasser. Energiøkonomisering og større produksjon av fornybar energi blir avgjørende for å sikre framtidig energiforsyning og samtidig redusere utslippene av klimagasser. Kommuner og fylkeskommuner er viktige aktører i forhold til løsninger innen oppvarming av egne bygg og transport.

9 Politisk lederskap og engasjement anses viktig for å komme fram til hvilke tiltak som kan og bør fokuseres, og det foreslås derfor å opprette et fagpolitisk utvalg for dette arbeidsområdet, jf også forslag fra Tron-utvalget. Mer systematisk utveksling av erfaringer innen arbeidsområdet vil være rasjonelt. Andre oppgaver å løse i fellesskap (alle eller et flertall av fylkeskommunene) kan være: felles kompetanseoppbygging - om alternativ energi og om klimautslipp incentivordninger for reduserte utslipp mer klimavennlig transport (oppfølging primært under samferdsel) tilpasninger til klimaendringene Opplæring og kompetanse Fokus vil som tidligere være på fylkeskommunene som skoleeiere og ansvarlige for videregående opplæring. Oppfølging etter fellesprosjektet Bortvalg og kompetanse vil bli prioritert. Videre foreslås samarbeid om kvalitetsstyring og kvalitetsutvikling gjennom egne nettverksgrupper for ulike områder, som: fag- og yrkesopplæring spesialundervisning voksenopplæring karriereveiledning økonomiske nøkkeltall og kvalitetsindikatorer Europapolitisk samarbeid Østlandssamarbeidets strategi for engasjement i nærområdene Samarbeid i Nord-Europa muligheter og utfordringer er under revisjon og kontaktutvalgets behandling av denne (desember 2008) kan gi grunnlag for å justere etterfølgende forslag, som i stor grad bygger på tidligere strategi for perioden I 2009 foreslås satt spesielt fokus på følgende områder: 1. Utnytte mulighetene som deltakelse i europeiske organisasjoner gir for å fremme norske synspunkt i Europa og promovere regionenes rolle. Utnytte de nye territorielle programmene (Interreg IV) for å stimulere til konkrete samarbeidsprosjekt. Styrke samarbeidet med regioner i nærområdene rundt Østersjøen og Nordsjøen. 2. Sikre en bedre og bredere forankring av europapolitisk samarbeid i fylkeskommunene 3. Trekke ungdom med i det europapolitiske arbeidet på alle områder der dette er relevant Aktivitetsprogrammet for 2009 foreslås konsentrert om to strategier og til sammen fem innsatsområder: Strategi 1: Være med å påvirke regionalpolitikken i Europa og delta i utviklingsprogram og -prosjekter som er til nytte for regionen gjennom 1. Deltakelse i europeisk politikkutforming/europapolitisk dialog 2. Samarbeide politisk og administrativt med nasjonale myndigheter 3. Bidra til internasjonal profilering Strategi 2: Gjennom arbeidsdeling sikre mer aktiv deltakelse i de fora vi er tilsluttet og større effekt av anbefalte samarbeidsprosjekter. 4. Bilateralt samarbeid koordinering av felles interesser 5. Nettverkssamarbeid og felles kompetanseutvikling 2.3 Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet fordrer samarbeid over fylkesgrensene. Dette er viktig for utviklingen av hele Innlandet. Et forpliktende samarbeid på tvers av fylkesgrensene er nødvendig for å øke verdiskaping og sikre velferd i Innlandet. MJØSPERSPEKTIVET Mjøsregionen omfatter kommuner i Hedmark og Oppland med grense til Mjøsa: Hedemarken: Hamar, Ringsaker og Stange Gjøvikregionen Lillehammerregionen Mål for Mjøsregionen som bo- og arbeidsregion: Mjøsregionen fokuseres som attraktiv og dynamisk region med gode etablerings-, bo- og livskvaliteter, og har forsterket sin betydning som kraftsenter for samfunnsutviklingen i Innlandet. Veivalg Markedsføre/profilere Mjøsregionen som en attraktiv bo- og arbeidsregion med et bredt spekter av tilbud innen arbeidsplasser, kulturarenaer og kompetanse Utvikle en felles plattform for boligutvikling rundt Mjøsa Utvikle Mjøsregionens kvaliteter som bostedsregion Skape en regional identitet til Mjøsregionen Mål for arbeid, næring og nyskaping: Mjøsregionen skal årlig ha en vekst i antall arbeidsplasser over landsgjennomsnittet. Veivalg Utvikling og lokalisering av nye næringer Fokus på nyskaping og konkurransekraft i industrimiljøene/landbruket Kultur og opplevelsesindustri som drivkraft i utviklingen Slagkraftig partnerskap mellom offentlig og privat virksomhet Lokalisering av flere statlige arbeidsplasser til Mjøsregionen Helse som drivkraft i næringsutviklingen Mål for kompetanseutvikling: Mjøsregionen skal ha et kompetansetilbud og et utdanningsnivå i Norgestoppen. Side 9

10 Side 10 Veivalg Økt satsing på kompetanseheving som drivkraft for verdiskaping, konkurransekraft og sikring av fremtidig velferd Arbeide med å utvikle Innlandets tre høgskoler til et Innlandsuniversitet videreføres. Utvikle det videregående opplæringstilbudet på tvers av fylkesgrensa Stimulere til samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner med vekt på å styrke lokalt næringsliv Etablere et felles kompetansefond for Innlandsuniversitet - dette er viktig for alle regioner Mål for samferdsel: Mjøsregionen er kjennetegnet av en konkurransedyktig infrastruktur og et bedret kollektivtilbud, som gir positive bidrag til regional utvikling og en effektiv og sikker transport av personer, varer og tjenester. Veivalg Styrking av kollektivtilbudet internt i Mjøsregionen Bredbånd som drivkraft i næringsutviklingen FJELLPERSPEKTIVET Fjellregionen omfatter i denne sammenheng følgende regioner: Oppland: Valdres, Midt-Gudbrandsdal og Nord- Gudbrandsdal Hedmark/Sør-Trøndelag: Fjellregionen med kommuner i Nord-Østerdal og Røros-området Mål for bo- og livskvalitet i fjellregionen: Gjennom offensiv og kreativ satsing på egne genuine muligheter og fortrinn; næringsutvikling og -tilrettelegging, kompetanseutvikling, satsing på ungdom og kvinner, utbygging av offentlige servicetilbud og markedsføring av attraktive besøks-, oppholds- og bokvaliteter i regionen, er folketallsutviklingen positiv. Veivalg Satsing rundt definerte regionsentra/områder i fjellregionen Utvikling av sterke kompetansemiljøer innen offentlig og privat service-/tjenesteproduksjon Profilering av livskvaliteter overfor etterspurte yrkesgrupper/utdannelsesgrupper Mål for nærings- og kompetanseutvikling og nye samarbeidsformer: Sysselsettingen innen forretningsmessige og private tjenesteytende næringer har årlig vekst som følge av satsingen på regionens egne muligheter og genuine fortrinn og kompetanseutvikling relatert til disse. Veivalg Satsing på regionale utviklingssentra, bestående av sterke kompetansemiljøer innen utdanning, næringsutvikling, kultur, reiseliv og landbruk Satsing på næringsutvikling og kompetanseheving innen forretningsmessig tjenesteyting som med ny teknologi kan serve eksterne markeder Økt innflytelse knyttet til regionale utviklingsmidler Utvikle forutsigbart og langsiktig desentralisert studietilbud i samarbeid med høgskoler og utdanningsinstitusjoner med tanke på økt sysselsetting og verdiskaping Mål for landbruk, stølsdrift, nisjeproduksjon basert på lokalt råstoff og merkevarebygging: Landbruket og landbruksbasert næringsutvikling kjennetegnes av levende bygder, god rekruttering, økt status, økt lønnsomhet og fremtidstro. Veivalg Økt satsing på lokal foredling, markedsføring og merkevarebygging av nisjemat og lokale produkter Bidra til at tradisjonell industri har vekst- og utviklingsmuligheter i fjellregionen Tettere samarbeid og utvikling av sterkere alliansermed lokale, regionale og nasjonale reiselivsaktører Internasjonalt nettverkssamarbeid gjennom Euro- Mountains network Tettere samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringens utøver og fagorganisasjoner med tanke på å styrke rekruttering og heve status innen landbruket Utvikling av et nasjonalt pilotprogram under paraplyen Multifunksjonelt landbruk, der landbruk, reiseliv og kultur utgjør fundamentet Mål for næringsmessig utvikling av nasjonalparker og fjellområder: Fjellregionen, med utgangspunkt i nasjonalparkene og særlig randsonene, tilbyr et bredt spekter av kulturog naturopplevelser - sommer som vinter. Veivalg Lokal og regional forvaltningsmyndighet knyttet til bruk og utnyttelse av nasjonalparkene og særlig randsonene Ansvarliggjøre staten i forhold til oppfølging avverneformål Utvikling av et gjennomarbeidet kompetanseprogram/sertifisering med tanke på utdanning av guider, turistverter og servicepersonell til reiselivsnæringen. Profileringsprogram for fjellregionen med internasjonal markedsføring av Top of mountains og egen nettportal Riksveg over Valdresflya og riksveg 27 Enden - Folldal utvikles til å få status som nasjonal turistveg Utvikling av produkter og konsepter som kan bidra til økt verdiskaping og fremtidig sikring av fjellregionens mange og rike kulturminner/kulturlandskap.

11 Produktutvikling med utgangspunkt i ulike typer opplevelses- og aktivitetsferie i nasjonalparkene og særlig randsonene Skape gode rammevilkår for småskalaturisme i og rundt nasjonalparkområdene NÆR-OSLO-PERSPEKTIVET Nær-Osloregionen omfatter i denne sammenheng følgende kommuner og fylkeskommuner: Oppland: Lunner, Gran og Jevnaker (også medlem av Samarbeidsalliansen Osloregionen) Akershus: Oslo, Nittedal og Nannestad Buskerud: Ringerike og Hole Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Mål for samferdsel: Infrastrukturen i Nær-Oslo-regionen skal dimensjoneres for en effektiv trafikkavvikling og en økt kollektivandel som matcher forventet befolkningsvekst. Veivalg Forsterking/utbedringer av Gjøvikbanen, oppdatert togmateriell og bedret frekvens på avganger Utvikle gode kollektivtilbud til og fra knutepunkter Tilrettelegging av gode overgangsordninger og felles billettering for bane og buss Etablere partnerskap på tvers av fylkes- og kommunegrenser med tanke på utbygging/oppgradering av ny infrastruktur Mål for kompetanseutvikling: Øke kompetansen til innbyggerne i regionen Veivalg Utvikle det videregående opplæringstilbudet på tvers av fylkesgrensene Samarbeid omkring utvikling av skoletilbud/linjevalg i videregående skole på tvers av fylkesgrensene med tanke på å balansere innpendling/ utpendling av elever Utvikle attraktive studietilbud for regionens innbyggere i samarbeid med høgskoler og universitet Mål for bærekraftig arealbruk Utbyggingsmønstret i Nær-Oslo-regionen skal kjennetegnes av en målrettet planlegging hvor veksten primært skjer innenfor region-/kommunesentre og andre knutepunkter langs transportkorridorene for å understøtte kollektivtransport og ellers gi mulighet til gang- og sykkelavstander mellom boliger, tjenestetilbud og lokale arbeidsplasser. Veivalg Utbyggingsarealer planlegges og tilrettelegges for å sikre en effektiv og trygg forbindelse til trafikknutepunktene Arbeidsplasser innen varehandel og godstransport lokaliseres i tilknytning til hovedtransportnettet Arbeidsplasser med mange ansatte lokaliseres sentralt og nært transportknutepunktene Strengt jordvern og klare grenser mellom områder som tillates bebygd og landbruks-, natur og friluftsområder Tettere samarbeid mellom planmyndigheter, grunneiere og investorer/aktører i eiendomsmarkedet med tanke på å sikre høyere utnyttelsesgrad i kommunesentre/knutepunkter Utvikle regionale handelssentre med gode tilbud til befolkningen for å demme opp tiltrekningskraften til Oslo Etablere partnerskap mellom stat, kommuner og fylkeskommuner på tvers av fylkes- og kommunegrenser med tanke på gjennomføring av tiltak for å sikre en bærekraftig arealbruk. Side 11

12 Side 12

13 3 POLITIKK FOR OPPLAND Side 13 Satsingsområdene peker på mål og veivalg som skal følges opp for hele Oppland. De forankres derfor på tvers av Opplands 6 arbeids-, bosteds- og serviceregioner. Eierskapet og ansvaret for oppfølging av resultatmålene innenfor de enkelte veivalg ligger i hovedsak på fylkesnivå; hos fylkeskommunen, fylkesmannen, øvrige regional stat eller andre regionale utviklingsaktører. Kommunene har likevel en sentral rolle i gjennomføringen av flere av målene. Hovedansvarlig for gjennomføringen og resultatrapportering av de enkelte politiske resultatmål for 2009 er markert med uthevet skrift i høyre kolonne. I noen tilfeller vil hovedansvaret være knyttet til ansvar for initiativ og koordinering av gjennomføringen. 3.1 Kompetanse, omstilling og nyskaping Kompetanse Dynamiske regioner kjennetegnes ved å være lærende og innovative. Høy kompetanse og evne til fornyelse både på individnivå, i næringslivet, i offentlig forvaltning og i samfunnet generelt er en forutsetning for økt verdiskaping og trygging av velferd. En globalisert verden med sterkt konkurranseorienterte markeder (jfr. kap. 5) gir det offentlige et særlig ansvar for å stimulere næringsliv og befolkning til målrettet kompetanseutvikling. Det er et overordnet mål at kvinner og menn, uavhengig av kulturell bakgrunn, i samme grad kan delta i samfunnsog arbeidsliv. Det er derfor viktig å ta i bruk både kvinner og menns kompetanse samt den kompetanse som innbyggere fra andre kulturer representerer. Arbeidsledigheten i Oppland er lav for tida (1,3% ved utgangen av august 2008). Mangel på arbeidskraft er allerede en betydelig utfordring for flere bransjer. NAV har en viktig rolle med tanke på å skape et velfungerende arbeidsmarked. For som arbeidsgiver er det viktig å ha en aktiv senior- og rekrutteringspolitikk. Realkompetansen i befolkningen i Oppland er vesentlig større enn formalkompetansen. Den utgjør et stort potensiale. Arbeidskraftreserven i Opplandssamfunnet må gjøres tilgjengelig ved å tilby voksne relevant opplæring. har inngått partnerskapsavtale med NAV der hensikten er å få til et målrettet samarbeid for å øke kompetansen og arbeidsevnen hos de som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. De gode erfaringene fra SAVIS-prosjektet søkes ivaretatt i samarbeid med NAV. Mål Kompetansenivået skal heves for å øke bidraget til velferd, sysselsetting, sosial utjevning, vekst og verdiskaping i hele fylket. Den videregående opplæringen i Oppland skal fortsatt være blant landets beste både når det gjelder bredde og variasjon i opplæringstilbudet, kvalitet på opplæringen, elevene og lærlingenes gjennomstrømming og bruken av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det skal fortsatt legges til rette for livslang læring slik at alle får anledning til å utvikle seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele livet. Innovasjonsevnen og lønnsomheten i Opplands næringsliv skal økes i planperioden. NAV er en samfunnsaktør som på flere områder er premissleverandør for næringslivet, både på markeds- og oppfølgingsområdet. Dette være seg sykefravær, rekruttering/formidling, omstilling/nedbemanning og lignende. I partnerskapsavtalen er det tydelig angitt fokus på å øke kompetansen og arbeidsevnen i næringslivet, og i tillegg understøtte etableringen og videreutviklingen av et velfungerende og inkluderende samfunn og arbeidsmarked. Opplæringssystemet står overfor store krav og utfordringer. Kompetanse skal verdsettes, uavhengig av hvordan læringen har skjedd. Læring skjer både i utdanning, arbeidsog organisasjonsliv og i hjem/familie. Det må derfor være fleksible overganger mellom opplæringsnivåene fra barnehage via grunnopplæringen til høgskole og universitet, videre fra opplæring og til arbeidsliv. Det må iverksettes systematisk kartlegging og vurdering av læringsresultater og læringsmiljø, som grunnlag for kvalitetsforbedring og samhandling mellom skoleeier, skoler, elever, foreldre og lokalsamfunnet. Videregående opplæring utgjør en av hjørnesteinene for å skape en framtidsrettet kompetanseutvikling i fylket. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har fylkeskommunen som skoleeier fått et tydeligere og mer forpliktende ansvar enn tidligere. Foruten nye utdanningsprogram og nye fag, må fylkeskommunen inngå i et tettere og mer forpliktende samarbeid med både kommunene og arbeids- og næringsliv for å sikre mer helhet og sammenheng i opplæringen. Arbeidet med å få til bedre gjennomføring i videregående opplæring har fortsatt stort fokus. Videregående opplæring skal favne alle uansett læringsevne. Tidlig innsats for å få på plass grunnleggende ferdigheter og utvikling av fleksible opplæringstilbud mot kompetanse på lavere nivå blir viktige tiltak videre. Skoleeier er gjennom lov og forskrift i sterkere grad enn før forpliktet til å gi elevene og lærlingene tilpasset opplæring og imøtekomme individuelle behov og forutsetninger i læringsprosessen. Skolene melder også om en økende elevgruppe som er mer krevende enn tidligere i forhold til motivasjon, adferd, psykisk helse og fysisk utholdenhet. Det er et stort behov for å prøve ut nye tiltak for den meste utsatte elevgruppen, gjerne i samarbeid med region/kommuner og NAV. Det blir en stor utfordring for skoleeierne, både grunnskole og videregående skole, å skaffe nok lærere og skoleledere med riktig kompetanse. Fylkeskommunen vil derfor, i samarbeid med høgskolene legge til rette for sterkere satsing på lærerutdanning. Det gjelder både å utdanne flere lærere, og arbeide aktivt med kompetanseutvikling

14 Side 14 gjennom etter- og videreutdanning med utgangspunkt i skolenes behov. Kunnskapsløftet gir tydelige føringer for en sterkere samhandling mellom de videregående skolene og lærebedriftene, blant annet for å få til en opplæring med større lokal tilpasning. Samarbeidet er også viktig for forberedelse til læretiden for elevene og for mer helhet og sammenheng i opplæringsløpet. Yrkesopplæringsnemndas rolle er endret og gitt et større ansvar i spørsmål knyttet til kvalitet, struktur, dimensjonering og utvikling av opplæringen. Det er av meget stor betydning å redusere andelen ungdommer som avbryter og faller ut av videregående opplæring. Det er derfor viktig å ha høy kvalitet på yrkes- og utdanningsveiledningen slik at ungdom kan gjøre velinformerte valg. Dette arbeidet forutsetter samarbeid mellom skoleslag og arbeidsliv, og styrkes gjennom opprettelse av karrieresentre i hver region. Disse sentrene vil også gi et økt tilbud til voksne med behov for karriereveiledning. Samtidig skal Oppland fortsatt ha et særskilt fokus på oppfølgingstjenesten. De videregående skolene er i gang med å implementere en omfattende IKT-strategi. Fra skoleåret 2008/2009 er det forutsatt obligatorisk PC i undervisningen for alle elever. Digital kompetanse er definert som en grunnleggende ferdighet som er synliggjort i alle læreplaner. Det må videre arbeides med innhold i pedagogisk bruk av IKT. Det er viktig at både elever og lærlinger får mulighet til å utvikle et internasjonalt medansvar gjennom å delta i ulike utvekslings- og utplasseringstiltak. Det blir viktig å finne økonomiske løsninger på dette sett i forhold til gratisprinsippet. Gjennom endring av opplæringsloven er fylkeskommunen gitt et utvidet ansvar for grunnopplæringen i sosiale- og medisinske institusjoner. Beboerne skal få opplæring i tråd med lov og forskrift, samtidig som fylkeskommunen må sikres økonomiske rammevilkår fra staten for å oppfylle utvidede forpliktelser for opplæring i sosiale- og medisinske institusjoner. Det utarbeides et gjennomgående kvalitetssystem for hele videregående opplæring: opplæring i skole, i bedrift og i voksenopplæring. Helhet og sammenheng i opplæringen oppnås ved: Godt forberedte overganger i opplæringsløpet, fra grunnskole til videregående opplæring og ut i lærebedriften gjennom styrket samarbeid Tidlig innsats for at elevene skal oppnå grunnleggende ferdigheter (å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy) Styrking av karriereveiledningen i hele grunnopplæringen Forsterket fokus på tilpasset opplæring i forhold til elevenes evner og forutsetninger Få flere gjennom videregående opplæring ved å utvikle opplæringsløp mot kompetanse på lavere nivå Alle skoler og lærebedrifter har lærere og instruktører med høy kompetanse Hedmark og r, høgskolene i de to fylkene og andre regionale aktører arbeider for etablering av Innlandsuniversitet. Dette er et viktig tiltak i utviklingen av Innlandssamfunnet. Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Forskning er også viktig for kvaliteten i høyere utdanning og for å skape et høyt kunnskapsnivå i befolkningen. Universiteter, høgskoler og institutter er dessuten viktige mottakere for kunnskap og teknologi utviklet i utlandet. For å få tilgangen til denne kunnskapen har bedrifter behov for et tettere samspill med disse, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gründere og potensielle gründere er en ressurs for innovasjon og nyskaping i Oppland. Disse må, hvis de har behov, få opplæring og støtte. Informasjon, motivasjon og veiledning om arbeidsmarked og læringsmuligheter må fokuseres. Slik kan Opplandssamfunnet utvikle bedre samsvar mellom arbeidsplasser og arbeidskraft. Oppland fylkeskommune vil ha et særskildt fokus på kvinner og ungdom som målgruppe i denne sammenhengen. IKT blir nasjonalt og i alle landets regioner brukt som politisk virkemiddel og verktøy for regionalutvikling i større grad enn tidligere. Innbyggere, næringslivets og kommunenes behov må stå i sentrum for utviklingen av det digitale Oppland. Vi har som mål at alle i Oppland skal ha tilgang til bredbånd. Som regional utviklingsaktør har Fylkesarkivet rollen som fylkeskoordinerende institusjon for arbeid med kommunale arkiver i Hedmark og Oppland. Denne rollen blir ytterligere befestet og videreutviklet gjennom etableringen av IKA Opplandene der hovedoppgaven er knyttet til bevaring og tilgjengeliggjøring av tradisjonelle papirarkiver og elektroniske arkiver for kommunene i Hedmark og Oppland. Arkivene danner basis for forskning, formidling samt dokumentasjon av juridiske rettigheter og plikter. En sentral utfordring i planperioden er å utarbeide en arkivstrategiplan som berører både offentlige arkiver, private arkiver og arkiver innen næringslivssektoren (såkalte gråsonearkiver). Sentrale problemstillinger er organisering, bevaring og formidling. Planen må ses i sammenheng med nasjonale føringer innen ABM sektoren og forvaltningsendringer på regionalt nivå. Planarbeidet må koordineres med den pågående rulleringen av allerede utarbeida planer innen bibliotek- og museumssektoren. Ny bibliotekmelding i 2008 gir nasjonale føringer for utvikling av bibliotekene som læringsarenaer i et moderne kunnskapssamfunn. Disse føringene er i tråd med Opplands-prosjektet Det sømløse bibliotek. Bibliotektjenesten videreutvikles som en læringsarena for livslang læring etter mål og strategier trukket opp i Bibliotekplan for Oppland og Regionale bibliotekplaner som er politisk vedtatt i alle kommunene i fylket. Regionale bibliotekplaner viser hvordan bibliotekene gjennom interkommunalt, regionalt samarbeid kan gi bedre bibliotektjenester for å møte kravene til økt effektivitet. Fokus settes på basisferdigheter innen digital kompetansehe-

15 ving, desentralisert høgskoleutdanning og samarbeidstiltak med Vitensenteret Innlandet. Skolebibliotektjenesten er en viktig læringsarena som bør vektlegges og et utvidet samarbeid med folkebibliotekene bør videreutvikles for å kunne gi helhetlige tjenester til brukerne i Oppland. Etter avsluttet EU-prosjekt Stepping stones into the digital world fortsetter arbeidet med nye EU-prosjekter som vil gi en merverdi til allerede definerte satsingsområder. Bibliotekportalen En inngang til alle bibliotektjenester i Oppland videreutvikles som et digitalt verktøy der bibliotekene deltar aktivt i regional utvikling og bidrar inn mot konkurranseprofilene i den enkelte region. Næringslivets utfordringer og muligheter Oppland fylkesting har vedtatt egen handlingsplakat for innovasjonspolitikk for forsterket innovasjons- og omstillingsarbeid innenfor prioriterte satsningsområder som industriutvikling, reiselivssatsing, bioenergisatsing, kultur- og opplevelsesnæringer og informasjonssikkerhet. Sterk satsing på kompetanseheving, omstilling og nyskaping må derfor prioriteres høyt. Næringsutvikling med utgangspunkt i etablerte miljøer vil gi grunnlag for sterkere satsing og bedre resultater. For å styrke regionenes konkurransekraft, og bidrag til verdiskaping, er det viktig både å støtte opp under større industri- og kompetansemiljøer, som Norwegian Centres of Expertise (NCE) på Raufoss. I forhold til små og mellomstore bedrifter (88% av alle bedrifter har under 20 ansatte) er kompetanseutvikling og stimulering av nettverkssamarbeid særlig viktig. Egenkapitalen i næringslivet er generelt for lav. Økt tilgang til risikokapital har stor betydning for å styrke utvikling og konkurranseevne. Det er en viktig faktor for utviklingen av næringslivet at lokale banker er bevisst sitt samfunnsansvar, og er aktive medspillere og diskusjonspartnere overfor næringslivet. Landbruket (jord- og skogbruk) er en viktig del av næringslivet i Oppland. Næringsmiddelindustri og trebearbeidende industri står også sterkt i deler av fylket. Driftsenhetene innen landbruket er etter internasjonal målestokk relativt små, men det er stor intern variasjon i Oppland. Landbruket er utfordret av både internasjonale og nasjonale rammebetingelser. Det må støttes opp om kompetansemiljøene innen landbruk og mat-ernæring-helse-perspektivet. En sterkere kopling mellom reiseliv og landbruk blir viktig for å møte de utfordringer og krav til omstilling som næringen står overfor. Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling ble revidert i januar Betydningen av kompetanseoppbygging og samarbeid med FoU-miljøer er vektlagt sterkere enn tidligere Hedmark og Oppland er Norges to største skogfylker og utgjør landets viktigste skogregion, der skog- og tresektoren har hatt stor betydning for økonomi og velferd. Fylkene utgjør 12,5 % av landarealet i Norge, har ca 40 % av den årlige avvirkningen, 30 % av landets produktive skogareal og 33 % av verdiskapingen innen skog- og tresektoren. Klimaendringene er nåtidas viktigste miljøutfordring, der skogen kan gi et vesentlig positivt bidrag. I Norge blir halvparten av CO2- utslippene bundet av skogen. Skogen i Innlandet binder 12 % av Norges CO2-utslipp. Innlandet har betydelige bioenergiressurser, og andelen bioenergi av stasjonær energibruk er her 22 %, mot 9 % for Norge samlet sett. Skog- og trenæringene spiller fortsatt en viktig rolle i fylkenes verdi- og jobbskaping med 5 % av den samlede verdiskapingen, 3,2 % av den samlede sysselsettingen og mer enn 600 trebedrifter. Alle kommuner har trebearbeidende industri og håndverksproduksjon. Internasjonale forhold og nasjonale rammebetingelser har dermed stor betydning for regionen. Den viktigste forutsetningen for utviklingen av skog- og trenæringene i Innlandet er at det etableres en helhetlig politikk for skogbruk, trebruk/trenæringer og klima, med en tverrdepartemental tilnærming. Fylkeskommunene og fylkesmennene i de to fylkene har utarbeidet en regional strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland for , som ble vedtatt i felles fylkesting i juni Dokumentet skal være styrende for prioritering av innsatsområder og virkemidler hos de fire eierne, samtidig som det skal benyttes i arbeidet mot nasjonale myndigheter. Oppland har konkurransefortrinn knyttet til produksjon av bioenergi. Det må arbeides aktivt for å øke anvendelsen av bioenergi gjennom utbygging av fjernvarmeinfrastruktur, øke tilgangen på biodiesel/bioetanol og initiativ med tanke på bedre rammebetingelser Oppland har for inntil få år siden vært landets ledende reiselivsfylke. Grunnet endring i markedet og tapte markedsandeler, spesielt på det utenlandske markedet, er Oppland nå på andre plass. For å vinne tilbake tapte markedsandeler, og for å ta tilbake posisjon som Norges ledende reiselivsfylket, skal Oppland forsterke markedssatsingen og synligheten mot utlandet. Utvikling av destinasjoner og produkter som kan konkurrere på nasjonale og internasjonale markeder er sentralt. For reiselivet er samferdsel en grunnleggende rammebetingelse (jfr kap 3.2). Verdiskapingen avhenger av infrastruktur, reisetid, trafikksikkerhet, opplærings- og kompetansetilbud, forskningsmiljøer og løsninger på miljømessige utfordringer og muligheter. Egen reiselivsstrategi for Oppland tydeliggjør og konkretiserer reiselivsnæringens utfordringer og muligheter. Videreutvikling av opplevelsesnæringen representerer også en mulighet for Oppland som det er viktig å ta vare på. Kommersialisering av opplevelsesprodukter gir betydelige utfordringer i forhold til internasjonale forpliktelser for å sikre villreinstammen og inngrepsfrie områder (jfr også kap 3.3 og 3.4). Følgende vedtak/dokumenter legges til grunn for videre oppfølging innen feltet kompetanse, omstilling og nyskapning: - Innovasjonspolitikk (FT-sak 39/05 ) - Landbrukspolitikk (FT-sak 14/05) - Bioenergipolitikk (FT-sak 37/05) - s rolle som skoleeier, (FT-sak 38/05) - FoU-strategi (FT-sak 44/06) - Budsjettmodell videregående skoler - evaluering (FT-sak 9/07) - Fag- og yrkesopplæring i Oppland (FT-sak 27/07) - Reiselivsstrategi for Oppland (FT-sak 28/07) - Lære(r) evaluering (FT-sak 29/07) - Kompetanse som motor i utviklingen (FT-sak 32/07) - Jordvernstrategi (FT-sak 31/07) - Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland (FT-sak 16/08) Side 15

16 Side 16 Veivalg Styrke kvaliteten på videregående opplæring gjennom innføring av Kunnskapsløftet Politiske resultatmål Det nye gjennomgående kvalitetssystemet for videregående opplæring implementeres i organisasjonen. 2. Alle skoler og lærebedrifter har til en hver tid lærere og instruktører med god kompetanse 3. Antall elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet 4. Utvikle og benytte planlagt opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse 5. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen 6. Andelen kandidater til fag/svenneprøve med resultat Bestått meget godt eller Bestått er bedre enn landsgjennomsnittet 7. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring 8. Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er lavere enn landsgjennomsnittet 9. Kunnskap om sammenheng mellom stryk, høyt fravær og formidling til læreplass brukes aktivt for å bedre opplæringen 10. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om den 4-årige yrkesopplæringen 11. Ordningen med elev- og lærlingombud skal bidra til å oppfylle rettigheter etter opplæringsloven. 12. Skolehelsetjenesten styrkes med særlig vekt på psykiatri/rus Hovedansvarlig og samarbeidspartnere, næringslivet, næringslivet Oppfylle rettigheter etter opplæringsloven 1. Alle får utdannings- og yrkesrådgivning i henhold til forskrift til opplæringslovens 22-1 og Minimum 92% av søkerne til tas inn på førstevalget og ingen rettighetssøkere er uten tilbud etter 2. inntaket 3. Minimum 80% av søkerne skal formidles til læreplass i bedrift og samtlige søkere til læreplass får et tilbud om opplæring. 4. Ungdom som ikke er i videregående opplæring får tett oppfølging. 5. Beboere/pasienter i institusjoner/sykehus får opplæring i tråd med lov og forsksrift, næringsliv, NAV Styrke videregående opplæring sin rolle i den regionale utviklingen 1. Ungdom får en helhetlig 13-årig grunnopplæring 2. Voksne får tilbud om å fullføre videregående opplæring 3. Karriereveiledningen styrkes og profesjonaliseres i alle regioner i et livslangt perspektiv. 4. Fagskolen i Gjøvik bidrar til kompetanseheving i alle regioner. 5. De fylkeskommunale folkehøgskolene synliggjør sitt bidrag til regional utvikling 6. Yrkesopplærings-nemnda skal bidra til å styrke og formalisere samarbeidet mellom skole og bedrift 7. Folke- og skolebibliotekene samarbeider for et helhetlig bibliotektilbud 8. Skole- og studietilbud støtter opp under satsingsområder i regionens spissede profiler og regionens øvrige kompetanse- og arbeidskraftbehov., kommunene, kommuner/ regioner NAV, kommuner/ regioner Fagskolen i Gjøvik,, næringslivet Folkehøgskolene,, næringslivet, kommuner/ regioner, kommuner/ regioner.

17 Veivalg Økt satsing på nyskapingskompetanse gjennom Entreprenørskap i skolen. Politiske resultatmål Entreprenørskap benyttes som en pedagogisk metode på alle skoler. 2. Antall elever av et årskull i videregående skole som deltar i ungdomsbedrift er 22% i skoleåret 09/10 3. Lærlinger i aktuelle fag tilbys opplæring i oppstart av egen bedrift. 4. Det er etablert 350 elevbedrifter i ungdomsskolen i skoleåret 09/ Studentbedrift som metode er forankret på minst ett studiested i Oppland. Det etableres minst 6 studentbedrifter studieåret 09/10. Hovedansvarlig og samarbeidspartnere Oppland fylkeskommue, kommunene, Næringslivet i kommunen (NIS), NHO, NAV, Høgskolene, Ungt entreprenørskap, Ungt Entreprenørskap, næringslivet, kommunene, Ungt entreprenørskap, Ungt entreprenørskap, Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik Side Etablering av Innlands-universitetet som drivkraft i den regionale utviklingen 1. Følge opp målsettingene i samarbeidsavtalen og tilleggsavtalen vedr. utviklingen av Innlandsuniversitetet (FT-sak 41/07). 2. Øke andelen innbyggere med masterutdanning - mer enn 3-års høgskoleutdanning 3. KUF-fondet. Forsterke innsatsen for å få på plass kapital fra næringslivet. 4. Campusutvikling som underbygger den faglige universitetssatsingen i Innlandet, Hedmark fylkeskommune, Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark, Oppland og Hedmark fylkeskommuner Oppland og Hedmark fylkeskommuner, KUF-fondet, næringslivet Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik, Oppland fylkeskommune Den desentrale høgskolen i Oppland utvikles for å gjøre utdanning på høyere nivå tilgjengelig uavhengig av bosted. Fokus på voksnes læring 1. Øke kompetansen blant voksne ved å gjennomføre Prosjekt Kompetansemotor og følge opp Handlingsplan for voksnes læring, (FT-sak 32/07) 2. Øke tilbudet innen fleksibel/desentralisert fagog høgskoleutdanning 3. Det opprettes et karrieresenter i hver region, Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik, Fagskolen i Gjøvik, NAV Utvikle en god ungdomspolitikk 1. Alle aktuelle ungdomspolitiske saker behandles i Ungdommens Fylkesting 2. Utvikle en helhetlig ungdomspolitikk blant annet med utgangspunkt i de regionale ungdomsprosjektene, ved å støtte transportordninger som gir bedre tilgjengelighet til møteplasser for ungdom. Stimulere til andre tiltak i tråd med hovedlinjene i OFKs politikk for ungdom. 3. Arbeide for å etablere et kulturkort for ungdom, kommuner/regioner, kommuner/regioner Vektlegge forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot omstillings- og nyskapingsarbeid i næringslivet og offentlig sektor 1. Stimulere til utvikling av nye produkter og nye prosesser gjennom samhandling mellom næringslivet, kompetanse- og FoU-institusjoner og virkemiddelapparatet. 2. Økt fokus på forskning og næringsutvikling ved å gjennomføre FoU-strategi (FT-sak 44/06) 4. Gjennomføre forskningsprogrammet Virkemidler for forsknings- og utviklingsarbeid og regional innovasjon (VRI) i samarbeid med Hedmark fylkeskommune 5. Stipendiatordningen for bedriftsstipendiat og innreisende utenlandske studenter gjennomføres i samarbeid med høgskolene og Internasjonalt servicekontor 6. Arbeide for å realisere såkorn-fondet Mjøs-invest (FT-sak 11/07) Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, Næringslivet,, kunnskapsparkene, NAV., Fylkesmannen i Oppland, næringslivets hovedorg., Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Høgskolene og andre relevante FoU-miljøer, Nfr, IN, NHO, LO, Østlandsforskning, Høgskolene i Oppland, næringslivet, kommunen, Raufoss industri

18 Side 18 Veivalg Politiske resultatmål 2009 Hovedansvarlig og samarbeidspartnere Styrke de konkurransedyktige næringsmiljøene i Oppland, innenfor industri, teknologi, landbruk, reiseliv og kultur og opplevelse 1. Følge opp Fylkestingets vedtak knyttet til jordvernstrategi, handlingsplakat for livskraftig landbruk i Oppland og strategier for landbruksrelatert næringsutvikling Skogen og de skogbaserte næringene skal bidra til å gi økt verdiskaping i Innlandet og bidra til å løse samfunnsoppgaver innen klima, miljø og helse Økt bruk av tre og bioenergi Forskning og utvikling for å få rett kompetanse Konkurransedyktige rammevilkår for transport Påvirke nasjonal politikk 3. I samarbeid med Hedmark fylkeskommune satse på film som et næringspolitisk utviklingsrområde med Film3 som redskap (jfr pnkt ) 4. Gjennomføre vedtatt reiselivsstrategi for Oppland Internasjonal markedsføring gjennom representativt markedsråd Direkte infrastruktur støtte Bidra til større infrastruktur prosjekter Prinsippene for universell utforming innarbeides og skal vektlegges ved tildeling av infrastruktur midler Være politisk pådriver og påvirke nasjonale myndigheters reiselivsutvikling Følge opp nasjonal reiselivsstraategi med spesielt fokus på bærekraftig utvikling, helse og kultur, samt stimulere destinasjonene til å ta tak i den frivillige ordningen for finansering av fellesgoder Kompetanseutvikling 5. Bidra til regional finansiering og aktiv deltakelse i kompetansemiljøet knyttet til Raufoss som NCE (Norwegian Centres of Expertise) og bedriftspartnere i SFI (Senter for forskningsbasert Innovasjon). 6. Samarbeide med partnere som ønsker å markedsføre regioner i Oppland med tanke på økt bosetting og etableringer/lokalisering av bedrifter og virksomheter. 7. Utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser gjennom våre kunnskapsparker og næringshager og Fylkesmannen i Oppland, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Landbruksorganisasjoner, skogeierorganisasjoner, energiselskapene Oppland og Hedmark fylkeskommuner, skogeierorganisasjoner Oppland og Hedmark fylkeskommuner, Film3 AS, Østnorsk filmsenter, Hedmark fylkeskommune, reiselivsorganisasjoner, Innovasjon Norge, kommuner/regioner og Østlandssamarbeidet, Høgskolen i Lillehammer og Raufoss Indusstripark, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA, Høgskolen i Gjøvik, næringslivet, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, NHO, kommuner/regioner Heve det grunnleggende kompetansenivået og utvikle samarbeidsrelasjoner som sikrer økt deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. 1. Satsing på kvinner gjennom prosjekter i kommuner, regioner og kompetansemiljøer. Fokus på kompetanse- og lederutvikling. 2. skal være en pådriver overfor sentrale myndigheter for å gi kvinnelige etablerere permisjonsrettigheter i forbindelse med svangerskap- og fødsel på lik linje med vanlige lønnsmottakere. 3. Gjennomføre starthjelp for bedriftsintern læring og utvikling i små og mellomstore bedrifter 4. Det arbeides videre med småsamfunnssatsingen i Oppland. Ulike bidragsytere som veikontor, Innovasjon Norge, fylkeskommunens egne Kunnskapsparker og næringshager, og Innovasjon Norge, NAV, kommuner, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Kvinnkubatorprosjektet, Innovasjon Norge., kommuner/ regioner, Vegvesenet, Innovasjon Norge

19 Veivalg Politiske resultatmål 2009 fagenheter utfordres til et samspill i å lage 3-5 gode eksempler for hvordan småsteder kan øke sin attraktivitet og bokvalitet 3. Arkivstudiet videreutvikles til et ordinært studietilbud og inngår som en del av et masterstudium ved Høgskolen i Lillehammer. Hovedansvarlig og samarbeidspartnere Side 19, Høgskolen i Lillehammer Bygge ut bredbånd og anvende IKT for bedre samhandling og mer effektiv oppgaveløsning på tvers av kommuner, regioner og forvaltningsgrenser 1. Sikre fullgod bredbåndsdekning i hele fylket 2. Satse på regionale og interkommunale IKTutviklings- og samarbeidsløsninger 3. Anvende IKT aktivt som virkemiddel for å fremme dialogen med innbyggerne 4. Innføre løsninger for døgnåpen forvaltning (24/7) for bedre tilgang og tilgjengelighet til offentlige tjenester 5. Utvikle bibliotekene som leverandører av digitale informasjonstjenester gjennom Bibliotekportalen Oppland 6. Universell utforming skal legges til grunn for valg og bruk av IKT-løsninger, kommunene, energiselskap, kommunene, Norges forskningsråd, kommunene, kommunene, Fylkesmannen i Oppland, regionene/ kommunene, regionene/kommunene Lønnsomme prosjekter innen bioengergi og alternative energikilder utvikles gjennom styrket samarbeid mellom offentlige og private aktører. 30% av stasjonær energibruk skal være bioenergi innen ( Bioenergipolitikk for Oppland, FT-sak 37/05) 1. Påvirke statlige myndigheter slik at rammebetingelser for bioenergi bedres gjennom bl.a. Bedre tilskuddordninger for bioenergi FoU-arbeid knyttet til bioenergi må videreutvikles og styrkes Tydeligere tverrdepartementalt ansvar for bioenergi 2. Samla og fokusert innsats i Oppland og Innlandet knyttet til bioenergi gjennom: Hadelands posisjon som grønn energikommune og Oppland som grønn energifylkeskommune i nettverk, utvikles og styrkes Samarbeidet med Hedmark videreføres og forsterkes Informasjon og bevisstgjøring om bioenergi vektlegges % av stasjonær energibruk i Innlandet skal være bioenergi innen Øke andelen nybygg med vannbåren varme. 5. Arbeid for etablering av biodieselpumper i alle regioner i Oppland 6. Konvertere all bruk av fyringsolje samt 60% av elektrisk kjelekraft til nye fornybare energikilder, med hovedvekt på bioenergi. 7. Konvertere oppvarming ved videregående skoler fra elektrisk til vannbasert oppvarming med bioenergi. 8. Rutetransport med avtaler med fylkeskommunen skal innen 2010 gå på 5% biodiesel eller annet fornybart drivstoff, og det skal også tas intitiativ til å bruke ren biodiesel på enkelte strekninger 9. Arbeide videre for å etablere et forbrenningsanlegg i Innlandet. 10. Arbeide for at staten bedrer rammeviklkårene for småkraftverk 11. Bruke Arenaprogram for bioenergi for å få et sterkere fokus på bioenergisatstingen i Innlandet, Fylkesmannen i Oppland, næringen, kommuner, regioner, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, energiselskapene, skognæringen, transportnæringen, oljeselskapene, NVE

20 Side 20 BUDSJETTRAMMER Videregående opplæring Mill kr Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl Utg 997,0 970,8 931,4 923,4 915,4 919,4 Innt 138,4 112,0 112,0 112,0 112,0 112,0 Nto 858,6 858,8 819,4 811,4 803,4 807,4 Investeringer 118,5 193,7 94,4 245,8 248,3 138, og 2008 i løpende priser i 2008-priser Fra 2009 er budsjettrammen for skoleskyss til videregående elever flyttet til rammeområde Samferdsel. Politiske budsjettføringer Fra 2009 er skoleskyss tatt ut av rammen for videregående opplæring. Rammeområdet ble styrket med 5 mill kroner i RHP Denne økningen videreføres. I tillegg økes rammen med 1,4 mill kroner for å oppfylle gratisprinsippet i videregående opplæring (FT-sak 20/08). Innen budsjettrammen forutsettes bl.a. følgende prioriteringer: Økonomiske konsekvenser av forventet elevtallsutvikling i perioden dekkes innen de foreslåtte økonomiske rammer. Antall rettighetselever som utløser tilskudd i henhold til den interne budsjettmodellen øker med 100 fra 2008 til For forventes reduksjon i antall elever på ca 50 pr. år. (FU-sak 44/07). Når det gjelder antall lærlinger forventes en vekst på ca. 10%. For 2009 vil totalt volum ha en markert økning. Innen budsjettrammen ivaretas prioriteringer/budsjettjusteringer i 2008 knyttet til opplæring av beboere i sosiale og medisinske institusjoner knyttet til rehabiliterings- og tilbakeføringsopplegg, Utgifter til opplæring for beboere fra andre fylker vil ikke fullt ut bli kompensert ved de refusjonssatsene som staten har bestemt skal legges til grunn. Voksenrett utvides ved at endring av opplæringslov gir alle over 25 år rett til videregående opplæring. Dette kan medføre økt volum på aktivitet i voksenopplæringen. Gratisprinsippet gjør at skolene ikke kan ta egenbetaling av elevene ved ulike reiser og ekskursjoner. Budjsettrammen er økt med 1,4 mill kroner for å unngå for store konsekvenser for skolenes aktiviteter når det gjelder mangfold og internasjonalisering som del av opplæringen. For å opprettholde det positive arbeidet må det i tillegg sees på andre alternativer for finansiering. Innen budsjettrammen prioriteres tiltak knyttet til særskilt tilrettelagt opplæring, oppfølgingstjenesten, partnerskap for karriereveiledning/regionale rådgiverkoordinatorer, bedre gjennomføring/redusert frafall i videregående opplæring. Karrieresentre på Hadeland og i Nord-Gudbrandsdal ble åpnet høsten Det søkes etablert karrieresentre i alle regioner i løpet av planperioden. Videreføring av omstillings- og utviklingsprosesser innen videregående opplæring innenfor rammen av 4 mill kroner pr. år. Midlene disponeres i samråd med fylkesrådmannen. Midlene prioriteres til implementering av fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk, lederog medarbeiderutvikling, pedagogisk utviklingsarbeid, organisering av skolehverdagen og generelle fornyingsog utviklingstiltak i videregående opplæring. Ordningen med gratis læremidler for elever i videregående opplæring vil fra høsten 2009 gjelde alle elever. Midlene forutsettes nyttet både til tradisjonelle og digitale læremidler. Bruk av midlene forutsettes sett i sammenheng med fylkeskommunens ordning for anskaffelse og drift av egne bærbare PC til elever/lærere. Ordningen videreføres med 5 mill kroner pr. år. Kompetanseheving knyttet til Kunnskapsløftet, herunder ressurser til kompetansehevende tiltak for lærere i forhold til teknologibaserte læringsplattformer m.m. forutsettes finansiert med tilskudd av statlige midler. Beløpet for 2009 kommer i statsbudsjettet. Investeringer Bygningsmassen i videregående skoler skal utformes etter prinsippet om universell utforming (Jfr FU-sak 69/05 Nye opplæringsformer og bygningsmassen i videregående skoler ) a) Nybygg: Fylkestinget vedtok i FT-sak 19/08 nye rammer for Hadeland videregående skole. Investeringsrammen er 591 mill kr (pr juni 2008). Forventet prisstigning for slike bygg er anslått til ca 6 % frem til juni 2009, og beregnet investeringsbeløp på 626,5 mill kr (pr juni 2009) er lagt inn i investeringsprogrammet. b) Rehabilitering av eksisterende skoleanlegg ENØK tiltak: Investeringsrammen for rehabilitering av skolebygg settes til 200 mill kroner (prisreguleres) over en 4- årsperiode. Foruten å imøtekomme lovpålagte tekniske utbedringer, åpner dette for utstyr- og bygningsmessig - å kunne legge til rette for nye pedagogiske læreformer som en del av Kunnskapsløftet. Det vises også til prioriterte tiltak i Klima- og energiplanen og bioenergipolitikken for Oppland. Rehabiliteringen ved Dokka videregående skole, Nord-Gudbrandsdal videregående skole avd. Otta og Raufoss videregående skole, er startet opp og vil bli gjennomført i løpet av 2008, 2009 og Dokka vil samtidig bli konvertert til vannbåren varme og tilknyttet bioenergianlegget på Dokka.

Mulighetenes O P P L A N D

Mulighetenes O P P L A N D Mulighetenes O P P L A N D REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2009 Side Forsiden: Fra serien Picea Abies, Gulden skog, Hadeland. Anna Widén 2008 Oppland fylkeskommunes 2-årige arbeidsstipend for kunstnere bosatt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi 28. mai 2009 15. september 16. september okt 2009- okt 2010 25. november 2010 Kick-off for styringsgruppe

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Regional Plan for Verdiskaping og

Regional Plan for Verdiskaping og Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon Status VSV FU 21. mai 2014 Hva er verdiskaping og hvorfor er verdiskaping viktig? Vår evne til å skape verdier danner grunnlaget for vår velferd. Kjøpekraft

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling.

Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling. VÅGÅ LOM SKJÅK SEL LESJA DOVRE Oppland fylkeskommune Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling. Fjellregionen østlandsforskning Eastern Norway Research

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel:

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/1776-2 Arkivnr.: N00 Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER Hjemmel: Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas.

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal

Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2010/19-1 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: 30.05.2010 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/10 Regionrådet 18.06.10 Høring - Innovasjonsstrategi for

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008 Strategisk plan for 2008 2011 Behandlet og anbefalt av Rådet for, 1. oktober 2008 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKTEN MED REGIONSAMARBEIDET... 3 2. REGIONRÅDETS ROLLE... 4 3. RAMMER... 4 4. NÅSITUASJON...

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Mål: 1000 studenter i 2017-500 heltid og 500 deltid Styrket FoU-miljø,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008.

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008. Arkivsaksnr.: 06/1181-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer og Gudbrandsdalen Utviklingsprogram for byregioner

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal VALDRES I OPPLAND Regional prosess Regionrådet (etablert i 1964) Pilot

Detaljer

Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019)

Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019) Saknr. 15/1331-1 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019) Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer