ELEKTRISITETEN MÅ RENGJØRES s. 5. Sikker landing med automatisering. Etterlyser Regjeringens engasjement for energieffektivisering s. 2. s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ELEKTRISITETEN MÅ RENGJØRES s. 5. Sikker landing med automatisering. Etterlyser Regjeringens engasjement for energieffektivisering s. 2. s."

Transkript

1 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 3/2009 ELEKTRISITETEN MÅ RENGJØRES s. 5 Sikker landing med automatisering s. 6 Etterlyser Regjeringens engasjement for energieffektivisering s. 2

2 Statsbudsjettet 2010 Etterlyser Regjeringens engasjement for energie Norsk Teknologi har i mange år pekt på det betydelige potensialet som ligger i bedret energiforvalting i den norske bygningsmassen. Økte bevilgninger til Energifondet vil, slik midlene blir kanalisert, dessverre ikke bidra til å realisere potensialet, sier Jostein Skree, administrerende direktør i Norsk Teknologi. De aller fleste enkelttiltak for energieffektivisering i bygg gir hver for seg en mindre energigevinst enn de kwh Enova har som minstegrense i programmene for byggsektoren. De mange tusener av gode prosjekter som kunne vært utløst, er dermed ikke kvalifisert for støtte. Skattefradrag Vi synes det er synd at Regjeringen heller ikke i dette budsjettet har tatt i bruk supplerende ordninger, eksempelvis gjennom skattefradragsordninger for å stimulere til at private husholdninger og boligselskaper får incentiver for å gjennomføre energieffektiviseringsprosjekter. Store deler av miljøbevegelsen har sammen med Norsk Teknologi fremmet dette som et viktig og målrettet energiog klimatiltak, som dessuten vil styrke sysselsettingen og redusere det økte omfanget av svart arbeid som følge av økt arbeidsledighet i byggebransjen. Omsorgsteknologi I Soria-Moria II lover Regjeringen å lage en handlingsplan for energieffektivisering i bygg, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen Arbeidet med denne bør starte så snart som mulig, slik at man kan legge til rette for økt satsing på energieffektivisering og bedre energiforvaltning i årene som kommer, sier Skree. Norsk Teknologi er fornøyd med at Regjeringen opprettholder den økte satsningen på bygging av Statsbudsjettet Jostein Skree omsorgsboliger og sykehjemsplasser i Vi vil samtidig oppfordre Regjeringen om å legge til rette for at prosjektene realiseres med bruk av omsorgsteknologi, som bidrar til økt livskvalitet og trygghet for brukere og pårørende, bedre arbeidsbetingelser for personalet og mer effektiv drift for kommunene. Lærlingetilskuddet Norsk Teknologi mener videre det er positivt at ekstratilskuddet for lærlinger foreslås videreført. Vi foreslo å øke tilskuddet ytterligere for å stimulere til økt inntak av lærlinger. Vi er også godt fornøyd med at permitteringsregelverket fra 2009 videreføres. Dette er et viktig bidrag til at bedriftene får anledning til å beholde verdifull kompetanse i en vanskelig markedssituasjon, som vi også forventer vil fortsette i hele Spesielt utsatte sektorer, eksempelvis verftssektoren vil trolig behøve ytterligere stimulering i de neste årene. Folket må vente på fiber I valgkampen varslet Sp og SV at de vil bruke 10 milliarder kroner på superbredbånd. Alle skulle få tilgang til bredbånd med minimum 50 Mbit/s nedlasting innen Dette gode og viktige tiltaket er allerede avlyst og erstattet med 100 millioner kroner til utbygging av bredbånd neste år. Dette innebærer at bedriftene selv, særlig i distriktene, må finansiere Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: Telefon / Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: faks: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven

3 ffektivisering betydelige summer på nødvendig infrastruktur. Bedrifter i sentrale strøk slipper langt billigere, sier Jostein Skree. Utviklingen av en viktig del av samfunnets nødvendige infrastruktur står nærmest i stampe. Det er på det rene at nye avanserte tjenester, særlig innen underholdning, offentlig og privat tjenesteyting, nettbasert utdanning, spill og hjemmekontorarbeid krever ordentlig bredbånd. Antall avanserte brukere øker raskt. Det er på høy tid at Regjeringen erkjenner at forutsetningen for et moderne samfunn er en helt annen bredbåndsteknologi og -kapasitet enn dagens. I praksis betyr dette hovedsakelig fiberoptiske nett. Kun 10 prosent av befolkningen har i dag tilgang til fiberoptisk forbindelse til sine hjem. Vi snakker her om å investere i økte muligheter for verdiskaping og effektivisering, grunnlag for vekst og arbeidsplasser; ikke minst i distrikts- Norge. Dagens politikk er verken god samfunnsøkonomi, distriktspolitikk eller næringspolitikk. Det haster med en fremtidsrettet norsk bredbåndsstrategi, avslutter Jostein Skree. Energimerkeordningen Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger energimerkeordningen Norsk Teknologi stiller seg bak store deler av forslaget til ny forskrift, men vi har sendt en del kommentarer og innvendinger til noen forhold. Dette relaterer seg i første rekke til beregningsmåter og innholdet i energiattesten, energivurdering av tekniske anlegg og kompetansekrav til energimerking og energivurdering, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog. Energimerket Vår anbefaling er at NVE korrigerer energimerket slik at det også hensyntar energibesparelser som oppnås med tekniske installasjoner. Dette er forhold som ikke fremkommer gjennom beregning etter NS En korrigering av standarden og energimerket vil være et viktig tiltak for å sikre rasjonell energibruk i bygg, og vil også ytterligere bidra til å styrke energimerkets troverdighet. Byggeiers motivasjon for å gjennomføre tiltak for bedret energiforvaltning vil også øke dersom det gir utslag på energimerket. NVEs forslag til oppvarmingsmerke, slik det beskrives på kan ikke forsvares verken ut fra samfunnsmessige, klimamessige eller private interesser. Store merkostnader Vi tar sterk avstand fra at NVE legger opp til å gi bruk av elektrisitet og luft til luft-varmepumper en dårligere karakter i oppvarmingsmerket. Vi mener at energiattesten skal bidra til at byggeiere foretar rasjonelle energimessige tilpasninger i sine bygg ut fra egne behov. En dårlig karakter på elektrisitet og varmepumper vil kunne utløse store merkostnader for eiere og leietagere uten at dette kan forsvares ut fra klima- eller energimessige hensyn eller privat- eller samfunnsøkonomisk perspektiv. NVEs forslag til varmemerke vil ikke gi noen klimamessige gevinster. Bruk av elektrisitet genererer ikke utslipp av klimagasser. Vårt forslag er å skille ut fjernvarme og elektrisitet i tillegg til bioenergi og fossil energi som adskilte kategorier. Videre kan farger brukes for å illustrere hvorvidt redusert bruk av bestemt energivare/ bærer gir reduserte klimagassutslipp. Energivurdering av tekniske anlegg Vi mener at varmepumpeanlegg i yrkesbygg og offentlige bygg må defineres som klimaanlegg og vi ber om at NVE utvider ordningen med krav til energivurdering av varmepumpeanlegg som klimaanlegg. Vi ber også NVE om på sikt å arbeide for at belysningsanlegg og driftsautomasjonsanlegg underlegges krav om energivurdering. Gjennomføring av energivurdering og kompetansekrav Det er svært positivt at personell som allerede er engasjert i ettersyn, drift og vedlikehold kan utføre energivurderingen og at NVE krever en fysisk befaring. Men vi er betenkt over de kompetansekrav som legges til grunn ved at det kreves bygningsteknisk- og energifaglig kompetanse på ingeniørnivå og minimum tre års praksis med energivurdering av bygninger og tekniske anlegg. Vi er av den oppfatning at tekniske ledere i VVS, elektro og byggebransjen, med fagbrev og teknisk fagskoleutdanning, vil være godt kvalifiserte til å utføre energimerking av de fleste typer yrkesbygg. Vi vil anbefale at det benyttes betegnelser som master, bachelor eller fagtekniker når utdanningsnivået beskrives. Det bør stilles krav til formell kompetanse og relevant erfaring. Vi anbefaler at kompetansekrav til energimerking og energivurdering ved innføring av ordningene settes til minimum utdanning som fagtekniker med 2-årig teknisk fagskoleutdanning og med fordypning innen relevant fagkrets. Videre bør det kreves to års dokumentert praksis som er relevant for energimerking av yrkesbygg, avslutter Tore Strandskog. Tore Strandskog 3

4 Fellesmåling NVE foreslår nå å endre kontrollforskriften som blant annet omhandler fellesmåling av energiforbruket i eksempelvis boligblokker, yrkesbygg, kjøpesentra etc. Dermed kan sluttbrukere miste muligheten for å benytte seg av fellesmåling. Norsk Teknologi har i sitt høringsbrev advart sterkt mot å fjerne fellesmåling som prinsipp, og mener dette vil svekke konkurransen i markedet og utvide nettselskapenes naturlig monopol. Endringsforslagene som nå er sendt ut på høring, innebærer at energitjenester for måling, avregning og fakturering av norske sluttbrukere av elektrisitet blir tjenester som ligger til områdekonsesjonærs monopolvirksomhet. I realiteten er dette en utvidelse av nettselskapenes naturlig monopol. Monopol/konkurranse Norsk Teknologis hovedanliggende i Fellesmåling høringen er at OED og NVE i forskriftsarbeidet, som følge av lovendringene lager gode og hensiktsmessige regelverk som skiller mellom nettvirksomhet (del av naturlig monopol) og energitjenestevirksomhet (konkurranseområde i sterk vekst). Norsk Teknologi er av den klare formening at høringsforslaget, slik det nå foreligger, ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet; verken samfunnsøkonomisk, brukerøkonomisk, energipolitisk og konkurransepolitisk. Heller ikke de markedsmessige konsekvensene er tilstrekkelig utredet og analysert. En slik konsekvensutredning er spesielt viktig i lys av den pågående høringen og kommende implementeringen av AMS, en forventet innføring av EUs Energi- tjenestedirektiv (herunder innføring av hvite sertifikater), innføring av energimerkeordning for bygg (på høring), samt etableringen av et felles nordisk sluttbrukermarked for kraftleveranser. Man kan risikere, hvis dette høringsforslaget blir vedtatt, at man om kort tid vil måtte reversere vesentlig deler av regelverket. Svekket energieffektivisering Det foreslåtte regelverket vil etter Norsk Teknologis oppfatning svekke arbeidet med energieffektivisering, som av FN, IEA og EU er definert som det aller viktigste klimapolitiske tiltaket. Norsk Teknologi er videre forundret over at NVE her legger opp til at nettselskapenes naturlige monopol skal utvides. På området energieffektivisering kan det lett oppfattes som et paradoks at de aktørene som leverer en vare, også skal få et utvidet ansvar for å begrense bruken av den samme varen. Fraværet av konkurranse fra 3. parts aktører på området energieffektivisering, gitt forslaget om en utvidelse av monopolet, vil sterkt bidra til å trenere og forsinke arbeidet med energieffektivisering. Norsk Teknologi er svært bekymret for en slik utvikling. Konsekvensutredning Forslaget om å forby fellesmåling må etter Norsk Teknologis oppfatning legges på is i påvente av en dypere konsekvensutredning. Norsk Teknologi knytter også noen kommentarer til delen av endringsforslaget som omhandler anleggsbidrag. Norsk Teknologi er prinsipielt enig i at så langt det er mulig skal den som utløser investeringer i nettet, betale for dem. Reglene for fastsettelse av anleggsbidrag må imidlertid være utformet slik at man unngår tilfeldig og ulik praktisering. NVE bør søke en regelverksutforming som gir klare retningslinjer for praktisering som sikrer likebehandling og forutsigbarhet. 4

5 Oppvarming Elektrisiteten må rengjøres Regjeringen åpner, noe ufrivillig, til omkamp om elektrisitet brukt til oppvarming. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har hatt ute til høring nye forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger, som hadde frist 15. oktober. Her ønsker man å stramme inn ytterligere bruken av elektrisitet til oppvarming for å åpne enda mer for bruk av vannbåren varme. Dette har skapt sterke reaksjoner innad i Norsk Teknologis bransjeorganisasjoner, men stadig flere aktører begynner nå å reagere. Støtte fra NVE Spesielt gledelig er det at NVE, som faktisk er konsesjonsmyndighet for fjernvarme, i sin høringsuttalelse støtter opp om Norsk Teknologs standpunkter. NVE tilbakeviser, på et energi- og faglig grunnlag, at det skulle være noe klimagevinst i en overgang fra el til vannbåren varme. Fjernvarmeanlegg får i dag 1/3 av varmen fra fossile kilder innen avfallsforbrenning og oljekjeler. Erstatning av el-oppvarming med fjernvarme gir altså en økning av de norske CO2-utslippene, i følge NVE. Videre påpeker NVE at det å erstatte oljekjeler med fjernvarme selvsagt gir enn CO2-reduksjon, men reduksjonen Tore Strandskog blir enda større hvis vi erstatter oljekjelene med varmepumper eller direkte elektrisitet. NVEs konklusjoner er helt i tråd med de vurderinger og føringer som også Norsk Teknologi har lagt til grunn i sin høringsuttalelse. Økt kraftoverskudd Et annet viktig punkt er spørsmålet om forsyningssikkerhet. Det har vært en vedtatt sannhet at overgang fra elektrisitet til vannbårne systemer vil bidra til å sikre forsyningssikkerheten for el. Dette er, i følge NVE, nå en sannhet med sterke modifikasjoner. Det er per i dag en sterk økning i tilgangen på fornybar kraft; både som en følge av finanskrisen, men også som en følge av nye krav knyttet til EUs fornybardirektiv. Disse kravene er så store at det vil føre til en betydelig vekst i produksjonen av fornybar el frem til Ser vi på det nordiske markedet under ett, er prognosene klare: Norge og Norden vil øke sitt kraftoverskudd kraftig de nærmeste årene. El er rasjonelt og billig Problemet er faktisk å få avsetting på et betydelig kraftoverskudd. NVE påpeker derfor at det vil være galt å båndlegge nærmere en tredjedel av kraftforbruket (el til oppvarming) gjennom det forslag som KRD nå presenterer. Tvert om må målsettingen være å bruke elektrisiteten der det er rasjonelt. Det betyr at el brukt til oppvarming både er rasjonelt og billig. Poenget er ikke å kjøre frem klimatiltak som er dyrest mulig, men som er billigst mulig. Her vil energieffektivisering stå sentralt. Dette er også i tråd med Norsk Teknologis standpunkter. Sakte, men sikkert, begynner nå debatten å dreie i retning av at elektrisitet til oppvarming begynner å bli mer legitimt. Fortsatt er det sterke krefter som ønsker det annerledes, men prosessen er i gang. 5

6 Automatisering Artech bidrar til sikker landing med automatiserin 6 Integrabedriften Artech har levert kontroll- og styresystemer (ACAMS) til 17 store og små flyplasser i Norge. Løsningene gir informasjon om bl.a. vær og baneforhold på ett og samme skjermbilde, og bidrar til å gjøre jobben enklere for flygelederne. I den senere tid har Artech fått flere internasjonale flyplasser på kundelisten, blant annet i Brasil, Egypt og Saudi-Arabia. Vi har nylig inngått en kontrakt med myndighetene i Brasil om oppgradering av våre systemer på 6 flyplasser, forteller adm. direktør Arnold Risa. - Kontrakten har en verdi på ca 54 mill NOK. I tillegg skal Artech luftfart og Acams fusjonere slik at luftfart i Artech vil bli et eget selskap med en årsomsetning på NOK 50 mill fra 2010, med mange spennende muligheter for ekspansjon i det internasjonale luftfartsmarkedet, sier han. Artechs luftfartsavdeling har dessuten utviklet styresystem for bane-, innflygnings- og hinderlys for flyplasser. Til sammen har Artech levert styresystemer til ca 35 flyplasser i Norge. Nedgangstider skaper økt interesse for automatisering Gjennom systemet for overvåking av navigasjonshjelpemidler får flygelederne opp all viktig informasjon på én skjerm. På denne måten blir det enklere for flygelederne å holde oversikt fra deres posisjon i tårnet. Siden 1998 har Artech satset på luftfartssystemer. Kjernen i denne satsingen har vært integrering av løsninger for meteorologiske observasjoner og annen navigasjonsovervåking, samt styresystemer for banelys. Den første leveransen gikk til Høybuktmoen i Kirkenes. En medvirkende forklaring på de lyse utsiktene er at nedgangstidene gir økt interesse for automatisering. Det er fortsatt et stort potensial for å automatisere manuelle produksjonsprosesser i mange bransjer. Skal norsk industri overleve, er det avgjørende at automatiseringspotensialet utnyttes fullt ut. Samtidig er høye avskrivningssatser på maskiner ytterligere et incitament til å automatisere, sier Risa. I verdensklasse I 2008 og 2009 vil Artech investere ca 25 millioner kroner i modernisering av sine produksjons-, verksted- og kontorlokaler i Oslo. Vi setter også av 4-5 prosent av omsetningen for å satse offensivt på forskning og utvikling. Artech har spisskompetanse både på ingeniørsiden og innenfor automasjonsmekanikk og det er et klart mål å bli en av Nordens største aktører innen automatisering. Selskapet vil også ekspandere på de internasjonale markedene. Et eksempel på dette er etableringen av Artech Engineering Pte Ltd i Singapore, som ble opprettet som følge av en kontrakt med solenergiselskapet REC. Også innen luftfart utvikler vi en internasjonal strategi. Denne er basert på vellykkede leveranser for automatisering og styrket sikkerhet på norske flyplasser, avslutter Risa.

7 SFT g ANMELDER EE-IMPORTØRER: Statens forurensningstilsyn (SFT) har anmeldt fem importører av elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) til Økokrim. SFT anslår at de fem importørene til sammen kan ha spart flere millioner kroner på å unndra seg plikten til medlemskap i ordningen for innsamling og forsvarlig behandling av EE-produkter. Anmelder fem importører SFT har anmeldt fem importører som ikke har deltatt i den pålagte returordningen for elektriske og elektroniske produkter. Importørene har ikke oppfylt sine plikter til tross for gjentatte henvendelser fra EE-registeret og SFT. Ber om at vinningen inndras SFT ber Økokrim inndra vinningen de fem importørene har hatt ved å bryte regelverket. - Det er viktig å forhindre at gratispassasjerer tjener på å bryte regelverket. Vi er svært opptatt av at de seriøse aktørene, som sørger for at miljøjobben blir gjort, ikke taper i konkurransen med de useriøse, sier SFT-direktør Ellen Hambro. Plikt til å finansiere retursystem Produsenter og importører av EE-produkter plikter å finansiere innsamling av elektrisk og elektronisk avfall gjennom medlemskap i godkjent returselskap. - Produsenter og importører som ikke melder seg inn i et godkjent returselskap, eller bare melder seg inn for deler av sin forpliktelse, undergraver arbeidet med å øke returandelen for kasserte EE-produkter, sier Ellen Hambro. Alvorlig brudd på regelverket Plikten til å finansiere innsamlingen av kasserte EE-produkter ble fastsatt for ti år siden. Den har vært godt kjent i bransjen. Alle de anmeldte aktørene har i tillegg blitt tilskrevet direkte flere ganger av EE-registeret produsentregisteret for elektriske og elektroniske produkter og SFT med oppfordring til å melde seg inn i returselskap. Til tross for dette, gikk det lang tid før de fem importørene valgte å oppfylle regelverket. - SFT ser svært alvorlig på at aktørene har fortsatt å bryte regelverket til tross for gjentatte henvendelser, sier SFTdirektør Ellen Hambro. HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER I EE-AVFALL Datamaskiner, kjøleskap, elektrisk verktøy, mobiltelefoner, ladere og sparepærer er eksempler på elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Mange av produktene inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, bly og bromerte flammehemmere. Dersom disse stoffene ikke tas hånd om på en forsvarlig måte når produktene kasseres, vil de kunne lekke ut til miljøet. 7

8 Bygg for fremtiden FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN 8 Ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsekt Regjeringen la i september frem en ny miljøhandlingsplan. En rekke departementer og etaters planer for miljøsatsing i bolig og byggsektoren samles og inkluderes i planen som skal gjelde for perioden Reduserte utslipp av klimagasser, lavere energibruk i bygg, bedre inneklima og færre helse- og miljøskadelige virkestoffer i bygg er noen av målene i regjeringens nye miljøhandlingsplan for bolig- og byggesektoren. Miljøhandlingsplanen tydeliggjør hvordan bolig- og byggsektoren kan bidra for å nå de ambisiøse målene i klimaforliket og for at landet kan utvikles i bærekraftig retning. Innen kort tid nedettes en gruppe med representanter fra myndighetene, næringen og miljøinteresser. Oppgaven blir å utarbeide en tidsplan for hvordan vi kan nå målet om passivhus som standard i Gruppen vil også bli bedt om å komme med konkrete forslag om hvordan vi i praksis kan øke energieffektiviteten i den eksisterende byggmassen. Gruppen skal se på både regler og økonomiske virkemidler, sa Magnhild Kleppa. Jeg setter min lit til at byggenæringen vil ta utfordringene som ligger i planen. Jeg ønsker å fortsette samarbeidet slik at vi de neste fire årene kan gjennomføre den miljødugnaden som er nødvendig i bolig- og byggsektoren. Et første skritt på veien er at vi forlenger samarbeidsprogrammet Byggemiljø for 2010, sa Kleppa. Byggemiljø er et gjensidig forpliktende samarbeid om miljøvennlige løsninger mellom statlige styresmakter og bygg-, anlegg- og energivirksomhet. Programmet skulle egentlig bare gjelde

9 Strømulykker Manglende rapportering av strømulykker etterlyser initiativ fra DSB EL & IT Forbundet, Norsk Teknologi og EBL er opptatt av å redusere antall strømulykker i bransjen gjennom økt kunnskap. I forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) 8 står det at personskader eller skader på anlegg eller eiendom som er forårsaket av elektrisitet eller som oppstår ved arbeid på eller betjening av elektriske anlegg, skal i hvert enkelt tilfelle meldes snarest mulig til tilsynsmyndighetene. I følge STAMI er det store mørketall når det gjelder alvorlige strømulykker (ca 3000 per år). Forskerne antar at dagens praksis virker inn på den enkeltes rapporteringsvilje. I følge tilbakemeldinger fra bransjen er det varierende praksis fra DSBs side med hensyn til behandling av innrapporterte hendelser. Erfaringen viser at det er store lokale variasjoner i den formelle saksbehandlingen. Bakgrunnen for bestemmelsen i FSE 8 er i følge veiledningen å bidra til at årsaken kan finnes og derigjennom bidra til å forebygge ytterligere skade og/eller nye ulykker/uhell. Dagens praksis bidrar ikke til å oppfylle målsetningene i FSE 8. De tre organisasjonene etterlyser derfor tiltak fra DSB. oren fra , men blir nå videreført i Energibruken i bygg skal ned - Byggebransjen må forberede seg på tøffere energikrav i årene som kommer. For å nå målene i klimaforliket, må vi stramme inn kravene til energiforsyning i bygg minst hvert femte år fremover, sa statsråd Magnhild Meltveit Kleppa da hun åpnet Bygg reis deg -messen på Lillestrøm 22. september. Kleppa oppfordrer byggebransjen til å gjøre utviklingsarbeid og bidra med sin kompetanse for at energibruken i bygg skal reduseres. Byggebransjen står for omtrent 40 prosent av stasjonær energibruk i Norge. Derfor er det positivt å oppleve at bransjen selv er svært motivert til å samarbeide for å få ned energibruken, sier Kleppa. Regjeringen strammer nå gradvis inn energireglene. Ambisjonen er at alle nye bygg i 2020 skal være passivhus. Fra 1. august 2009 ble nye energikrav obligatoriske. Disse kravene er cirka 25 prosent strengere enn de gamle. 9

10 Klimaplan Krav om klimaplanlegging i kommunene Alle kommuner skal gjennomføre klimaog energiplanlegging innen 1. juli neste år. Planen skal inneholde mål for utslippskutt og mer effektiv energibruk. Regjeringen har lagt frem en statlig planretningslinje som pålegger alle kommuner å inkludere klima og energi i kommuneplanene. Slik vil regjeringen klargjøre sine forventninger til klimainnsatsen i kommunene. Lokalpolitikernes innsats er helt nødvendig hvis Norge skal bli et grønnere samfunn. Mange kommuner har kommet langt i klimaarbeidet, og nå vil vi ha alle med på laget, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Kommunene råder over virkemidler som omfatter ca 20 prosent av klimagassutslippene i fastlands-norge. De 10 yter tjenester til befolkningen, forvalter eiendommer, kjøper inn varer og tjenester og planlegger bruken av areal for både næringsliv og privatpersoner. Hensynet til klima står sentralt i den nye plan- og bygningsloven som gjelder fra 1. juli En statlig planretningslinje vil lette arbeidet for kommunene ved å klargjøre hva planene skal inneholde. Planene bør inneholde informasjon om klimagassutslippene i kommunen og hvordan disse kan utvikle seg i fremtiden. De bør også inneholde informasjon om bruk av energi, og mål for utslippskutt og mer effektiv energibruk. Kommunene bør utrede hvordan de kan nå de vedtatte målene, og lage handlingsprogram med klar ansvarsfordeling. Kommunene kan bidra sterkt til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og bruk av mer miljøvennlig energi. Vi forventer at alle kommuner skal gjennomføre klima- og energiplanlegging innen 1. juli neste år. De enkelte kommuner og fylkeskommuner kan selv velge hvordan de vil legge opp dette arbeidet, sier Solheim. Mange kommuner er allerede i gang med klima- og energiplaner, som de har kunnet søke om tilskudd til fra Enova. I tillegg er mange kommuner med i programmene Grønne energikommuner, Livskraftige kommuner og Fremtidens byer. I disse programmene har det vært tilbudt hjelp og rettledning i arbeidet og i noen tilfeller også finansiell støtte.

11 Kameraovervåking Kameraovervåkingskonferansen 2009: Nye installasjonskrav til kameraovervåking Kameraovervåking brer om seg. Veksten i installasjon av sikkerhets anlegg i private boliger, i næringslivet og i kommunale bygg er eksplosiv. På kameraovervåkingskonferansen 2009, som ble arrangert i Oslo 1. september, ble bransjenormen Installasjonskrav til kameraovervåking presentert. Konferansen som ble arrangert for tredje gang, samlet over 100 deltakere. På konferansen for to år siden etterlyste bransjen og myndighetene en bransjenorm. Norsk Teknologi med bransjeforeningene NELFO og Integra, tok da ansvar for å utarbeide en slik norm som har vært til høring i bransjen. Den inneholder krav til skilting, dokumentasjonskrav av anlegg, kompetanse i forbindelse med installasjon, drift og vedlikehold i tillegg til personvern. Bidragsytere i utarbeidelsen av normen har vært vaktselskaper, utstyrsleverandører og installasjonsbedrifter. Datatilsynet har bistått med råd relatert til personvernet. Forsikringsselskapenes godkjenningsnemnd har også bistått. - Bransjen har endelig fått sin etterlengtede bransjenorm som ble godt mottatt på konferansen. Men det er ingen tvil om at vi fortsatt må arbeide målrettet for å forsterke profesjonaliteten i verdikjeden. Her ønsker Norsk Teknologi å ta et ansvar og bidra til en slik utvikling. De nye installasjonskravene er ett av disse bidragene, sa Bjørn Fossum, fagsjef i Norsk Teknologi. Kontraktsvilkår FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Georg Apenes, leder av Datatilsynet - Vi har et utmerket samarbeid med NELFO og vi har fulgt arbeidet med de nye installasjonskravene med stor interesse, sa leder av Datatilsynet Georg Apenes på konferansen. FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Bjørn Fossum, fagsjef i Norsk Teknologi Offentlige kontrakter skal være balanserte Offentlige oppdragsgivere bør avholde seg fra kontraktsvilkår som innebærer urimelig risiko eller betalingsbetingelser for leverandører. Der det finnes framforhandlede og balanserte kontraktstandarder, skal disse som en hovedregel benyttes, slår tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys fast i et brev til alle offentlige oppdragsgivere. Et samlet norsk næringsliv har flere ganger de siste årene tatt opp det de mener er urimelige og ubalanserte kontraktsbetingelser i forbindelse med offentlige oppdrag. Statsråden er opptatt av at konkurransen om offentlige oppdrag skal gjennomføres på en måte som både tjener oppdragsgiver og leverandører. Dette vil øke sjansene for å få tilbud fra seriøse og ansvarsbevisste leverandører og bidra til en vellykket gjennomføring av oppdraget. Det er særdeles viktig i den foreliggende markedssituasjonen at offentlige oppdragsgivere er bevisste sin rolle som premissleverandører for et velfungerende marked med seriøse aktører, skriver Grande Røys. Hun peker på faren for at urimelige betalingsbetingelser eller urimelig overføring av risiko på leverandøren, kan føre til at flere virksomheter ikke våger å delta i konkurranser om offentlige oppdrag. Unntak fra kontraktstandarder bør bare forekomme der spesielle omstendigheter gjør at de ikke passer. 11

12 Energieffektivisering viktig tema på Eliaden 2010 Nils-Erik Magnell - Nye og skjerpede krav til redusert energiforbruk i bygg, økte avskrivningssatser for tekniske installasjoner, energimerkeordningen og Enovas ekstrabevilgning på 400 millioner kroner til redusert energiforbruk i offentlige bygg driver energieffektiviseringsprosessen videre, sier Nils-Erik Magnell, prosjektdirektør for Eliaden Alt tyder på at energikravene blir enda tøffere. Dette er et fagområde som blir stadig høyere prioritert av alle grupper i samfunnet. Å levere slike løsninger setter store krav til bransjeaktørene. Derfor blir energieffektivisering et sentralt tema på Eliaden 2010, som blir elektrobransjens viktigste møteplass neste år. - Det er ingen tvil om at energieffektivisering er et av de viktigste tiltakene for å få resultater på kort sikt. Selv om de konkrete tiltakene og løsningene er forskjellig for energisektoren, industriområdet og bygg. - Vi er opptatt av å skape dialog mellom alle aktørene i verdikjeden, som kundenes kunder, arkitekter, byggeiere, rådgivere, driftsansvarlige i industrien og andre som har påvirknings- og beslutningsmyndighet. Eliaden 2010 er en naturlig arena for dette. Påmeldingsfristen for utstillere var 1. oktober. Det er fortsatt noe ledig plass. Eliaden 2010 Tverrfaglig samarbeid 12 Sammen om utfordringene i byggenæringen Ny plattform for tverrfaglig samarbeid i byggenæringen er på trappene. Seks bransjeorganisasjoner skal dra lasset sammen. Det mangler ikke på utfordringer, både når det gjelder å heve byggkvaliteten, minske livsløpskostnadene, redusere byggefeil og finne gode svar på energi- og miljøspørsmål knyttet til bygninger. Det skal nå etableres en felles plattform for dialog mellom arkitekter, prosjekterende og utførende. I første omgang vil vi arrangeres et dagsseminar i Arkitektenes Hus i Oslo torsdag 5. november Seminarets tema er Installasjoner og arkitektur samspill eller tilfeldighet? Her vil både dagens virkelighet og visjoner for framtiden bli belyst ut fra ulike ståsteder: byggherrens, arkitektens, prosjekterendes og utførendes. Koordinering av føringsveier for rør, kabler og kanaler vil bli ett av temaene på dette seminaret. DE SOM ER MED I SAMARBEIDET: Norsk Teknologi og Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi (VKE) Norske arkitekters landsforbund (NAL) Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS (NRL) Norsk VVS Energi og Miljøteknisk Forening Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)

13 Nytt faktahefte Endring og reparasjon av heis og rulletrapp Formålet med dette faktaheftet er å gi en innføring i regelverket som skal ivareta personsikkerheten i forbindelse med løfteinnretninger generelt og heiser spesielt. Primærmålgruppen for faktaheftet er heiseiere, dvs byggeiere. Svein H. Kjærnet Disse er ansvarlige for at det enkelte anlegg er i driftssikker stand. I tillegg henvender heftet seg til eiendomsforvaltere. Det er gjennom flere år blitt arbeidet med retningslinjer på europeisk nivå for å forbedre sikkerheten på eksisterende løfteinnretninger. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har utarbeidet en europeisk standard, som også ble norsk standard i Det nye regelverket angir - som tidligere hvilke tiltak som skal iverksettes ved ulike frivillige endringer og reparasjonsarbeider. Dette gjelder endringer og reparasjoner som er omfattende og/eller at risikoen ved feil utførelse er høy. I tillegg er det utarbeidet en liste med 25 høyrisikopunkter for eksisterende heiser. Dette er punktene med høy risiko for personskade dersom ingen beskyttelsestiltak og/eller risikoreduserende tiltak blir gjennomført. Derfor har disse et høyt prioritetsnivå. Når utførelsen av eksisterende heiser er slik at forholdet vurderes til å representere høy risiko for personskade, kan dette ikke betraktes som forenlig med krav til sikkerhet angitt i lov og forskrifter. EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR. 11 Endring og reparasjon av heis og rulletrapp Hvis heiskontrollen avdekker slike risikopunkter, kan heiseieren pålegges å iverksette tiltak for utbedring innen en gitt frist. Når noe må utbedres, vil det alltid være et spørsmål hvorvidt det hadde lønt seg å installere en ny heis. Her er det mange forhold som spiller inn: Personsikkerhet, driftstabilitet, ombyggingskostnader, vedlikeholds- og servicekostnader, samt energikostnader. Alle disse forholdene hører hjemme i det totale regnestykket. Heftet kan lastes ned fra www. norskteknologi.no eller bestilles på epost; Den Nasjonale elsikkerhetskonferansen 2009 Engasjert diskusjon på NELFOs elsikkerhetskonferanse To hundre engasjerte deltakere fra elektrobransjen i Norge deltok i debatten som markerte avslutningen på en vellykket elsikkerhetskonferanse, for øvrig den femte i rekken. Her diskuterte blant annet elinstallatører, leverandører, representanter fra normkomiteene og flere sentrale representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Det lokale eltilsyn (DLE) innholdet til nye forskrifter, normer og statistikkberegningsmetoder. Dette er temaer som har stor betydning for elektroinstallatørens hverdag. Arbeidet med å få ned antall strømulykker og hvordan samarbeidet kan bedres for å øke elsikkerhetsnivået i Norge sto høyt på dagsorden på konferansen, samtidig som utstillingen ga en oppdatering på nye produkter og løsninger. Vi gleder oss over det sterke engasjementet. Tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene som var med på konferansen er at de synes den direkte kontakten med tilsynsmyndighetene er meget nyttig. Her kan de stille spørsmål direkte til beslutningstakerne og diskutere aktuelle problemstillinger. Det er akkurat dette som er en av målsettingene med konferansen, sier seksjonssjef Terje Hanssen i NELFO. Samtidig kan vi her informere om de dagsaktuelle sakene som er viktige for medlemmene. Konferansen er blitt et viktig forum for å diskutere elsikkerhetsproblematikk i Norge. NELFO arrangerer en ny konferanse om to år, men før den tid blir det arrangert minikonferanser rundt i landet slik at medlemmene til en hver tid kan holde seg oppdatert om de mange nyheter som kommer. Første viktige arena blir Eliaden neste år som går av stabelen på Norges Varemesse på Lillestrøm i tidsrommet 31.mai - 3.juni. 13

14 World Skills Competition i Calgary 14 Norsk sølv i Telekomfaget VERDENS NEST BESTE. Dimitri Hansen fra YIT gikk nesten gjennom taket i arenaen da han skjønte at han hadde tatt sølv FOTO: KNUT RANDEM 19 norske ungdommer, blant dem Dimitri Hansen fra YIT Oslo og Krister Haugen fra YIT Askim, dro på gulljakt til Canada under Yrkes-VM 2009 i begynnelsen av september - under mottoet Vi skaper verdier. Norges landslag deltok i 16 av i alt 45 ulike håndverksfag. Yrkeslandslaget besto av Norges dyktigste ungdommer innen fag- og yrkesopplæringen. De konkurrerte med de beste ungdommene fra hele verden innen disipliner som elektro, automatisering, sveising, bil, helsefag og grafisk design for å nevne noen. Gjennom regionale konkurranser og Yrkes-NM hadde de kvalifisert seg til å delta på arrangementet. Ny norsk rekord Dette har jeg drømt om, men aldri våget å håpe på, sier den glade sølvvinneren, Dimitri Hansen fra YIT i Oslo. Japan tok gullet, mens Sverige overasket med bronse foran Korea som kom på fjerde plass. I løpet av den fire dager lange konkurransen satte Dimitri ny norsk rekord i fiberskjøting som lyder på fantasiske 62 godkjente fiberskjøter i løpet av en time. Dessuten slo han den japanske mesteren i enkeltoppgave knyttet til arbeid med fiber. Det er det ingen før han som har klart. Dimitri var også nest raskest i hurtigkobling av kobberavslutninger. Totalt fikk Dimitri 534 poeng, HØY KVALITET. Krister Haugen fra YIT representerte det norske elektrikerfaget i Yrkes-VM og fikk medalje for høy kvalitet FOTO: KNUT RANDEM som var den høyeste poengsummen av de norske deltakerne uansett fag. Dimitri er med dette resultatet norsk mester og en av verdens beste telemontører. Fremragende fagarbeid Krister Haugen, YIT AS Askim, ble nummer 7 i elektrikerfaget i konkurranse med deltagere fra 31 land, som er en meget sterk presentasjon. Det ble tredelt gull i denne klassen mellom Japan, Frankrike og UK. Sveits kom på fjerde plass. Krister åpnet forrykende med å legge seg på topp femlisten etter feilsøkingsoppgaven. På modul klarte han seg ikke fullt så bra, men Krister viste skikkelig fighting spirit og kom seg opp til en topp-10-plassering etter dag to. Dag tre ble Kristers store dag. Da jobbet, koblet og monterte han i verdensklasse. Krister tapte litt for mange poeng til at han kunne nå pallen i dette mesterskapet, men 7. plass, 523 poeng (fjerde beste norske deltaker uansett fag) og diplom for fremdragene fagarbeid er likevel en prestasjon det står respekt av. Forretningsmessige fordeler Jarle Simensen, som er prosjektleder telefoni, med ansvar for blant annet telekomlærlinger, fikk mange gratulasjoner da resultatene ble klare. At YIT AS stikker av med både sølv og en sterk 7. plass i et og samme verdensmesterskap har, så vidt jeg vet, aldri tidligere skjedd en norsk bedrift, sier Simensen. Dette viser at YIT legger ned mye arbeid og ressurser i opplæring av lærlinger. Dimitri og Krister er beviser på at målrettet arbeid over tid utvikler svært dyktige montører. Dette vil uten tvil også gi YIT forretningsmessige fordeler ut mot kunder, ikke minst i rekrutteringsarbeidet fordi YIT fremstår som en god bedrift å arbeide i og som ivaretar medarbeiderne, avslutter en stolt Jarle Simensen. Kulde- og varmepumpefaget Kulde- og varmepumpefaget var representert med hele 22 deltagende land. Norge deltok ikke. Bransjen trenger flere og dyktige fagfolk på dette utdanningsnivået. Det er derfor på tide å gi kv-faget et skikkelig løft, sier daglig leder i VKE, Per Vemork. Slike konkurranser styrker fellesskapet, bedrer rekrutteringen til faget og bidrar til å synliggjøre bransjen og teknologien. Ved å få til et samarbeid mellom skolene, faglærene og utstyrsleverandørene, vil det være fullt mulig for oss å delta neste gang. Vi bør komme i gang med planleggingen så snart som mulig, sier Per Vemork. Per Vemork

15 Automatiseringsarenaen 2009 ENERGIEFFEKTIVISERING I PRAKSIS. Grefsen Trikkestall og Kollektivtransport fikk Automatiseringsprisen 09 for belysningsløsningene ved sine trikkestaller på Grefsen og Ryen. Elinstallatør er Smart Elektro FOTO: KNUT RANDEM Vellykket automatiseringsarena Over 100 deltagere var samlet på automatiseringsarenaen på SAS Radisson Plaza Hotel den 23. september. Økt bruk av automatiseringsteknikk er et vesentlig virkemiddel for å redusere energi- og driftskostnader. Konferansen rettet oppmerksomheten spesielt mot utforinger, løsninger og ikke minst gode resultater ved økt bruk av automatisering i næringsbygg og i industrien. Løsningen er automatiseringsteknikk Konferansen ble åpnet av styreleder i Elektroforum Geir Lae Solberg. Med høy kompetanse og økt investeringsvilje kan mange av utfordringene vi står overfor innen miljø- og ressursforvaltning løses ved hjelp av automatiseringsteknikk, sa Solberg. Adm.direktør i NEMKO, Dag Tørvold presenterte NEMKOs nye rolle som er å besørge global markedstilgang for produsenter ved hjelp av internasjonal sertifisering. Tone Knudsen fra Bellona etterlyste en egen plan for energieffektivisering og at det er nødvendig å skjerpe kravene i forhold til TEK 07. Adm. direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad, presenterte Enovas resultatmål på 18 TWh spart og produsert fornybar energi innen 2011 og 40 TWh innen Han refererte også til Enovas tre teknologiprogrammer; Verifikasjon av nye løsninger, kvalifisering av nye løsninger og marin kraftproduksjon. Enova har i samarbeid med NHO og LO etablert åtte MYE Å SPARE. Det er beregnet at næringsmiddelindustrien i Norge har et årlig sparepotensial på GWh pilotbedrifter i Østfold med fokus på reduksjon av klimautslipp. Automatiseringsprisen 2009 Grefsen Trikkestall og Kollektiv Transport AS ble tildelt Automatiseringsprisen 2009 for utskifting av et gammelt strømkrevende lysanlegg med et nytt behovsstyrt anlegg. Årlig innsparing blir på ca 1,6 GWh som tilsvarer ca kr. Smart Elektro har hatt ansvaret for utskiftingen av lamper. Etter lunsj ble det gjennomført to parallelle sesjoner, en for næringsbygg og en for industri. I næringsbyggsesjonen var det åtte foredragsholdere som ga en meget god innføring i muligheter, barrierer, ønsker til byggherrer, gode løsninger på energieffektivisering av bygg som også omfattet effektiv bruk av fagpersonell. Et av eksemplene var Drammen Eiendom kommunens eiendomsbedrift som har fullautomatisert 59 bygg med SD-anlegg (Sentral driftskontroll) og behovsstyring. Budskapet fra teknisk leder Geir Andersen var tindrende klart; Styring og automatisering står for 1 % av byggets investering og SD-anlegg for 0,05%. Ingen har råd til å la være. 15

16 KEM-studiet Rekordmange studenter på KEM-linjen ved Høyskolen i Oslo Det er bare syv år siden de første studentene begynte på KEM-studiet (klima, energi og miljø) ved Høgskolen i Oslo (HiO). Tre år senere ble de uteksaminert, og siden da har næringslivet hatt tilgang til medarbeidere med relevant utdannelse innen KEM. I år blir det rekordår for KEM-utdannelsen, opplyser professor Oddbjørn Sjøvold ved HiO. Vi har cirka 60 studenter på bachelorstudiet og 17 har sagt ja til masterstudiet. I tillegg arbeider vi med å få på plass doktorgradsstudiet. Dette tyder på at kjennskapen til studiet blir stadig høyere og de uteksaminerte har fått gode og interessante jobber. Nå kan vi slå fast at langsiktig og hardt arbeid med oppbygging av et nytt studium har båret frukter. Studiet dreier seg om energi og miljø i bygg. Det omfatter byggets energibruk, inneklima og ventilasjon med temperatur, trekk, luftens sammensetning av gasser, soppsporer, samt lyd og lys. Vi samarbeider med estetiske fag om utforming. Fra bachelor til master Oddbjørn Sjøvold startet ved HiO i januar 2002, etter forespørsel fra høyskolens ledelse om han ville bygge opp et bachelorstudium for energi og miljø. Vi var i gang høsten 2002 med ca 30 studenter og fulgte et opplegg fra Aalborgs universitet, forteller Sjøvold. Den utdannelsen ble vurdert positivt av en komité og vi opplevde at næringslivet var begeistret for våre kandidater. Parallelt med bachelorstudiet ble det planlagt et masterstudium, som startet i Disse kandidatene får sine vitnemål fra Aalborgs universitet. Østlandet trenger oppgraderingen til masterstudiet, fremhever Sjøvold. Studentene vil ha mastergrad, men de er etablert her og vil ikke flytte. Om planene videre opplyser Sjøvold at neste KEM-trinn er doktorgradsstudiet. Høyskolen har fått en stilling for førsteamanuensis og to stipendiatstillinger. Vi savner imidlertid kvalifiserte kandidater til en stipendiatutdannelse. Det er få norske som er interessert, til tross for at utdanningen som fører til doktorgrad (PhD) er gratis. Forhåpentligvis får vi tak i kandidater etter hvert, avslutter Sjøvold. Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. VKE, Foreningen for ventilasjon, kulde og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. integra Nyttige linker: Bachelorstudium-i-ingenioerfag-energi-og-miljoei-bygg Masterstudium-i-energi-og-miljoe-i-bygg https://www.it.hio.no/katalog/tilsatt.php Norsk Teknologi Jostein Skree, adm. direktør Epost: Telefon: HLF - Heisleverandørenes Landsforening Svein H. Kjærnet, daglig leder Epost: Telefon: INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer Erik Pilgaard, daglig leder Epost: Telefon: VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi Per Vemork, daglig leder Epost: Telefon: Mats Eriksson, daglig leder Epost: Telefon: NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree, adm. direktør Epost: Telefon:

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Endring og reparasjon av heis og rulletrapp. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 11

Endring og reparasjon av heis og rulletrapp. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 11 Endring og reparasjon av heis og rulletrapp En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 11 Forord Med utgangspunkt i en ny europeisk standard som skal ivareta personsikkerheten i heiser og andre

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Både norske og europeiske myndigheter har slått fast at energieffektivisering

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hvilke praktiske fordeler og ulemper ser NELFO med det nye forskriftforslaget» Gunnar Visnes Fagsjef kompetanse Norsk Teknologi Norsk Teknologi

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med?

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med? Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med? Hans Olav Sandbakken 25 mai 2010 1 Styringsdokument Kvalitetskultur YIT i Norge Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall ansatte: ca 3200 Landsdekkende med ca. 60

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi

Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Oslo, 25.09.2014 Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi Bakgrunn Norsk

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg Utgangspunkt Det brenner for mye grunnet feil i, eller feil bruk av elektriske anlegg og elektrisk

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til tiltak NVEs energidager 16. oktober Kjersti Gjervan, Enova SF Eier ca 20% av alle næringsbygg i Norge Stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer