Læring med IKT. Utviklingstrekk og utfordringer.

Transkript

1 Læring med IKT Utviklingstrekk og utfordringer

2 Mål Hvordan forstå læring i teknologitette læringsmiljø Hva er utviklingstrekkene Hva er utfordringene Feltet læring med IKT i en overgangsfase Sette NTNUs aktivitet på feltet i perspektiv 2

3 NTNUs strategier Statsingsområdene Koordinere Knytte ulike fagområder sammen tverrfaglighet og flerfaglighet InfoSam 2020 En øvelse i å planlegge framtiden Forsøk på å forutsi hvilke kompetanser og kvalifikasjoner som studentene vil ha behov for om år NTNUs Utdanningsstrategi Se : og 3

4 Spenningsfelt I Tilgjengelig verktøy Div. LMS ( It s Learning) Institusjonelle behov (karaktersystem, studentdatabaser, etc) Plattformer, standarder etc (Java vs ActiveX) Etablerte læringskulturer og kunnskapssyn Sterk formidlingstradisjon Undervisning underordenet forskning Hvordan oppgradere betydningen av undervisning? 4

5 Spenningsfelt II Kommende syn på læring, kunnskap Vekt på kontekst, mediering, artefakter, etc. i.e. et sosiokulturelt perspektiv på læring Utvikling av teknologiferdigheter utvikling nedfra Hjemmene, ungdomskulturen Teknologisyn Hvordan forstå teknologiens rolle hos dagens barn og ungdom 5

6 Teknologisyn Hvordan forstå teknologiens rolle hos dagens barn og ungdom Fra et instumentalistisk syn til Teknologi som sosial hendelse Brukeradferd migrerer mellom teknologier Økologisk perpektiv på teknologi i småskala setting Vekt på co evolution, samspill, deltakelse, lokalitet 6

7 Sosial og kulturuell kontekst Referansepunkt for generasjonene født etter 1990 Interaktivitet Deltakelse Committment PlayStation, internett (blog, web, MSN/chat), mobiltelefoner 7

8 Hovedtrekk - konkret Opplevelse av lærerrolle og studentrolle Frihet vs styring Lærestoffets rolle Mengde vs struktur og utvalg Gruppearbeid facts and fiction Samarbeid vs individuelt arbeid Studenters kompetanse i IKT/media bruk vs utdanningssystemets integrering av denne 8

9 Hovedtrekk teamatisert med et didaktisk blikk Hovedinntrykk : Asynkron utvikling Fag, teknologiferdigheter, etc. Hybride uttrykk som utfordrerer fagtradisjoner (for eks. SMS; hva er et skriftlig uttrykk?) Threshold fenomener samtidighet / blanding av nye og gamle uttrykk Fragmentering av læringsprosesser i tid, linearitet, innhold. 9

10 Nær framtid I Teknologisk Bredbånd, trådløs, portabilitet Fra klasserom til virtual campus Betyr oppløsning av eksisterende grupperstrukturer - > ad hoc / midlertidige grupperinger Til sammen : spredning i tid og sted Utfordring: interaktivitet og tilstedeværelse Betingelsene for individuell og gruppebasert læring 10

11 Nær framtid II Utvikling av LMS (nå 1. generasjonsverktøy): Flere reelle samarbeidsverktøy (i.e. Blog, flerbruker dokumenter) Koordinering mot håndholdte verktøy (PDA) Bedre håndtereing av lyd og video (3G GSM) Kominering av Viderutvikling av arbeidsformer: fra forelesing til produksjon vha PBL, scenarioer, simuleringer (VR, immersive environments) Harmonisering av undervisningsformer, innhold og eksamen/evalueringsformer. 11

12 Nær framtid III Endring i brukergrensesnitt: Agenter, avaterer, VR (Immersive environments), Collaborative software/ groupware Interaktivitet, deltakelse, dialog Ubiguitous /ambient technologies Teknologi som forsvinner inn i sosiale og kulturelle praksiser 12

13 Oppsummering Oppbrudd fra tradisjonell læringssituasjon Læring i ukontrollerte omgivelser Endret brukeradferd større krav til aktivitet, deltakelse 13

14 Sentrale begrep for læring med teknologi: Appropriering: hvordan teknologi tas inn i eksisterende praksiser og hvordan teknologi utvikler eksisterende praksiser Affordance : en egenskap ved et objekt som gjør at det blir brukt på en bestemt måte- ikke nødvendigvis slik det var tenkt å bli brukt. Relasjonen mellom teknologi og menneske viktig hva skjer i faktisk bruk 14

15 Nye praksiser Appropriering Hvordan teknologier blir en del av eksisterende praksiser og bidrar til å danne nye Affordances Kjennetegn ved digitale teknologier: Hyperstrukturer, åpne pensum, nettbasert kommunikasjon, info innhenting etc Nye praksiser Økte muligheter økt kompleksitet Måter å håndtere kompleksitet og kontingens 15

16 Utfordringer I: Ulikheter lærer elelvkultur Meta-sosiale aktiviteter: nettbruken genererer en rekke sosiale og meta-sosiale aktiviteter Paralell bruk av flere kommunikasjonsmedia (web, mail, chat) både til kommunikasjon, overvåking av kommunikasjon og til kommentarer til (andres og egen) kommunikasjon. Veksling mellom iakttakelse og deltakelse Problem: Hvordan er sammenhengen mellom den egentlige oppgaven og de tilstøtende oppgavene (forutsatt at disse kan skilles?) Hvordan bevare fokus, progresjon, faglig utvikling (coherence continuity - closure) 16

17 Utfordringer I: Literacy Tyner (1998): literacy er en sosial kraft som benevner evnen til å dekode informasjon som kommer i flere former, som lyd, grafikk, og video en prosess som kan kalles å lese verden (P. Freire (1987): Reading the world) Literacy har en gatekeeper function Nå: en viderføring/utvidelse av literacy begrepet for en digital læringsarena 17

18 Utfordringer II : Multi literacies Uttrykk for de ulike typer literacy som vil kreves i The Networked Society (Castells): Media literacy Hvordan forstå ulike typer mediauttrykk og deres genre (f.eks. MTV-video som genre) Visual literacy design, estetikk, Network/technology/computer literacy Alt det som har med den funksjonelle sida av kunnskap om PC, nett, web, og andre applikasjoner 18

19 Utfordringer III: Multi literacies II Information literacy Hvordan navigere, søke, redefinere, sortere, velge, sammenfatte, etc informasjon på nettet (The first law of information the more information available the less significance possible Philip K. Dick: the first law of kipple: Kipple drives out nonkipple Se: og ) Cultural literacy evnen til å forholde seg til flere kulturelle uttrykk Numerisk literacy Hvordan ta imot data fra for eksempel økonomi, vitenskap og teknologi 19

20 Utfordringer VI : Epistemologi/kunnskapssyn Endring i synet på kunnskap, den dypeste og mest langtrekkende endring? Digital epistemologies i ferd med å etableres som et forskningsfelt. Hvordan midlene, redskapene, aktivitetene og prosessene innvirker på vår forståelse av hva kunnskap er. For utdanningssektoren : en re-orientering av forholdet mellom Hva Hvordan Hvorfor 20

21 Digital epistemologi (C. Lankshear 2000, A. Lund 2004) Linearity: knowledge carried and expressed in language, propositions and theories Multimodality: with ICT, meaning emerges in spatial and textual mode. Stability: knowing as carrying out acts that pertain some truth that is taken to exist Individual cognition as a manifestation of expertise. Value of knowledge determined by use Belief in value or truth of information precedes the use of it Flux: knowing as an ability to perform in communities of practice Collective assemblage involving minds, artefacts and contexts. Value of knowledge determined by exchange, knowledge becomes commodified Information is acted upon, belief in truth or value may follow. 21

22 Coda one October night, punching himself past the scarlet tiers of the Eastern Seaboard Fission Authority, he saw three figures, tiny, impossible, who stood at the very edge of one of the vast steps of data. Small as they were, he could make out the boy s grin, his pink gums, the glitter of the long gray eyes that had been Riviera s. Linda still wore his jacket; she waved, as he passed. But the third figure, close behind her, arm across her shoulders, was himself William Gibson: Neuromancer,

23 Referanser Visions 2020 Transforming Education and Training through Advanced Technology. Colin Lankshear: The Challenge of Digital Epistemologies. Feenberg, Andrew: Perspectives upon Technology. Hokstad, Leif M. (2003): Leif Martin Hokstad - IKT i opplæring Foredrag ved Skolelederkonferansen Lund, Andreas (2004): The Teacher as Interface. Teachers of EFL in ICT-rich Environments: Beliefs, Practices, Appropriation. Doctoral dissertation UiO. Løvlie, Lars: Danning i støpeskjeen. Murray, Janet: Hamlet on the Holdodeck. Norris, Mason, Robson, Lefrere and Collier A Revolution in Knowledge Sharing (EDUCASE Review Sept/Oct 2003) 23

24 Nardi and O Day: Program for Digital kompetanse : ( ) Janet Murray: Howard Reingold: The Semantic Web: Tapscott, Don: Growing Up Digital : M. Castells: PITAC Report: Larry Cuban: ACOT: 24