Hvordan - spare penger?

Transkript

1 Hvordan - spare penger? Foto: sxc.hu Økonomiguidens beste tips I denne boken finner du gode tips til hvordan du kan spare penger og redusere pengebruken din. Tipsene er samlet fra artikler på bloggen Økonomiguiden og kan være nyttige for de fleste. Del gjerne tipsene med familie, venner og andre som du kjenner.

2 1. Start riktig, lag et budsjett! Hva er et budsjett? Et fornuftig budsjett er grunnlaget i enhver solid privatøkonomi. Det er planen som forteller pengene dine hva du vil de skal gjøre for deg. Uten et budsjett vil det bli mye vanskeligere for deg å holde økonomien sunn og å nå dine økonomiske mål i livet. Et budsjett er kjipt og vanskelig å holde! Siden det er du som fordeler pengene dine dit du vil ha dem, er ikke et budsjett begrensende for deg. Budsjettet ditt avslører for deg akkurat hvordan du bruker pengene dine. Selv om det er nyttig er dette er noe som kan være vanskelig å takle for mange av oss. Det er likevel noe som bør og må gjøres dersom du vil ha en enklere økonomisk hverdag. Hva er vitsen med et budsjett? Budsjettet du setter opp er nyttig enten du har mye penger til overs og vil se hvor mye du kan spare eller investere i aksjer og aksjefond, eller om du er inne i en krise når det gjelder din personlige økonomi og må ta drastiske grep for å komme deg på bena igjen. Det er ikke vanskelig å sette opp et personlig budsjett for deg selv eller din familie, og den lille investeringen av tid kan betale seg tilbake flere ganger. Hvordan lage et budsjett? Er du i tvil om hvordan du skal komme i gang med å sette opp et budsjett for deg personlig eller for din familie kan du finne nyttige verktøy og flere råd om budsjettering på Ø K O N O M I G U I D E N F O R E N B E D R E P E R S O N L I G Ø K O N O M I

3 Hus og hjem Strøm 2. Tall fra NVE fra 2007 viste at prisen på spotpris i gjennomsnitt var 44 % billigere enn standard variabel kraftpris. Vi er i tillegg ikke flinke nok til å skifte til den billigste strømleverandøren. Mange tror kanskje at det er vanskelig å skifte strømleverandør, men det er det ikke. Alt du trenger, er din målerpunkt-id og så kan du i løpet av få minutter skifte til en billigere leverandør. Bruk en av strømkalkulatorene som finnes på nettet og finn avtaletypen som passer deg og ditt forbruk best (Konkurransetilsynets kalkulator finner du på: Enøk-tiltak 3. Du kan spare mye penger på strømregningen ved å gjennomføre enkle Enøk-tiltak som for eksempel å skifte til sparepærer, senke varmen og slå av lyset i rom du ikke bruker, montere tidsur på ovner slik at de ikke står på unødig hele døgnet og installere varmepumpe (som enkelte kommuner gir tilskudd til, sjekk din kommunes nettsted for mer informasjon). Oppussing / vedlikehold 4. Oppussing og vedlikehold av en bolig kan koste mye penger. Noe kan man gjøre selv alt etter hvor nevenyttig man er, men til en del av arbeidet må man som regel leie inn profesjonell hjelp. Det er da viktig å velge riktig. Klagesaker innen byggenæringen er svært vanlig, og disse konfliktene dreier seg ofte om store summer. Velg derfor blant velkjente og seriøse firmaer som har papirer og referanser i orden. Sørg for å hente inn skriftlig pristilbud på forhånd, skriv en kontrakt på hva slags arbeid som skal utføres, og betal aldri for hele jobben på forskudd.

4 Hus og hjem Hvite- og brunevarer 5. Varer som kjøleskap, komfyr og TV er en stor investering for de fleste av oss, og det vil som regel alltid lønne seg å sammenligne priser hos flere forskjellige forhandlere. Tjenester på internett som og lar deg enkelt sammenligne priser. Varer som kjøleskap, fryser, tørketrommel og oppvaskmaskin skal i butikken være merket med energibruken til apparatet. Energiklasser fra A til E, der A har lavest energiforbruk, forteller deg hvor mye energi produkter bruker i forhold til andre apparat av samme type. 6. Du bør i tillegg til pris undersøke hvilken energiklasse produktet du vil kjøpe har før du bestemmer deg, forskjellen i strømforbruket til for eksempel tørketromler kan være stort. 7. Sjekk også andre tester av kvaliteten på de forskjellige produktene i mediene. En times arbeid med dette kan fort spare deg for tusenvis av kroner. Gir forhandleren prisgaranti på produktet så ikke glem å gjøre en ny sjekk av prisene før denne garantien går ut.

5 TV, telefoni og internett TV 8. Nå har etter hvert hele landet gått over til det digitale bakkenettet, og det koster ikke bare lisenspenger til NRK for å se på TV. Skal du se på TV må du kjøpe mottaker og leie programkort, og bortsett fra å velge de billigste programpakkene og leverandørene er det ikke mye du kan gjøre for å redusere kostnadene. Noe som du kan gjøre om du abonnerer på filmkanaler og dyre programpakker er å spørre deg selv om du egentlig trenger dem. En filmpakke eller sportspakke koster typisk fra 300 kr per måned og oppover. Kutter du disse sparer du altså mange tusen kroner i året. Fasttelefon 9. Flere og flere går nå bort fra den gamle hjemmetelefonen og bruker kun mobiltelefonen, evt. i kombinasjon med IP-telefoni. Har du bruk for å betale 300 kr i måneden for et gammelt ISDN abonnement, eller kan du og din familie klare dere med mobilabonnement som gir gratis samtaler til familie og venner? 10. Betaler du allerede for bredbånd i hjemmet, kan IPtelefoni være et alternativ om du vil beholde ditt gamle nummer. Sjekk priser på fast og IP-telefoni på Telepriser.no (

6 TV, telefoni og internett Mobiltelefon 11. Her er det for de aller fleste av oss mulig å spare litt. Det finnes en jungel av forskjellige abonnementstyper og tilbud å forholde seg til, og leverandørene lever fett på at folk holder seg til dyre avtaler og ikke skaffer seg oversikt over de billigste tilbudene. Sjekk samtalegrunnlaget for de siste fakturaene dine så du finner ut av ringemønsteret ditt og bruk oversikten på Telepriser.no for å finne et billigere abonnement. 12. Vær bevisst på mobilbruken din når du er i utlandet. Selv om EU nå har innført nye regler og makspriser for roaming, kan det fort koste dyrt å bruke mobiltelefonen i utlandet, spesielt til datatjenester. Sjekk prisene hos leverandøren din før du reiser, og husk å slå av mobilsvar/viderekobling før du forlater landet. 13. Ligg unna tulle-abonnementer på ringetoner, spill og lignende til mobiltelefonen din. Slike abonnementer koster deg gjerne 50 kr eller mer hver måned. Last heller ned slikt gratis fra internett, for eksempel fra Foto: sxc.hu

7 TV, telefoni og internett Mobiltelefon 14. Vær bevisst på mobilbruken din når du er i utlandet. Selv om EU nå har innført nye regler og makspriser for roaming, kan det fort koste dyrt å bruke mobiltelefonen i utlandet, spesielt til datatjenester. Sjekk prisene hos leverandøren din før du reiser, og husk å slå av mobilsvar/viderekobling før du forlater landet. Bredbånd 15. De fleste husstander har i dag bredbåndsforbindelse til internett. Dette blir en ganske stor utgiftspost i løpet av året, men du kan redusere den ganske enkelt ved å ta noen telefoner. Ring leverandøren din og be om å få snakke med noen som har myndighet til å diskutere prisen på abonnementet ditt. Det er hele tiden leverandører som kjører kampanjer, og om du viser til disse kampanjene kan du klare å prute ned prisen du betaler. Enkelte leverandører kjører for eksempel kampanjer der nye kunder får gratis etablering og gjerne to til tre måneder gratis abonnement. Be om at du som trofast kunde får nyte godt av samme fordeler slik at du slipper å skifte leverandør. Bredbåndsforbindelser i Norge er høyt priset, og leverandørene har margin til å kunne gi deg en reduksjon i prisen. 16. Har du trådløst nettverk og stoler på naboene dine kan du spørre dem om de kan tenke seg å dele nettverk med deg. Eller du spør dem om de vil dele forbindelsen sin med deg. Dere halverer utgiftene, og forbindelsen vil som regel fortsatt være rask nok til vanlig bruk.

8 Bil og transport Kjøp av bil 17. Kjøp av bil er ofte, nest etter det å kjøpe bolig, den største investeringen mange av oss gjør. Her er det viktig å tenke seg godt om før kontrakten blir underskrevet. Du kan spare tusenvis av kroner gjennom levetiden til bilen ved å lete etter en bil som kombinerer en god pris med egenskaper som lav verdiforringelse, billig forsikring, høy sikkerhet og kvalitet, lavt drivstofforbruk og billige reservedeler. 18. Når du har valgt deg en modell du vil satse på, er det mye penger å spare på å sammenligne priser og å bruke litt tid på å finne det beste tilbudet. Sjekk bilblader som Autobørsen og Autoforum, sjekk priser på nettsteder som Finn.no og Tinde.no, og ring rundt til flere forhandlere, gjerne også til de som ligger lenger borte fra der du bor. Selv om du reiser til en annen kant av landet kan du spare mye penger. 19. Kjøper du bruktbil må er det ikke bare prisen du vil sammenligne, men også bilens tilstand. Ikke stol blindt på opplysningene selger gir deg, men undersøk tilstanden selv. Har du ikke nok mekaniske kunnskaper til å bedømme denne selv, så allier deg med en bilmekaniker du stoler på, eller enda bedre: bruk NAFs kjøpstest for å forsikre deg om at du ikke blir lurt. Kjøpsloven gjelder også for kjøp og salg av bruktbil, men en kjøpstest fra NAF er en billig og god ekstraforsikring.

9 Bil og transport Kjøp av bil 20. Husk at du har ingen angrefrist når du kjøper bil. I det øyeblikket du skriver under kontrakten er bilen din, gjør hjemmeleksen din og vær sikker på at du har funnet en riktig god bil før du skriver under. Leasing av bil 21. I de senere årene er det blitt mer og mer vanlig å lease bil. En leasingavtale er teknisk sett en form for annuitetslån som nedbetales til den fastsatte restverdien av bilen. Dette kan ved første øyekast virke som en bra ide, men la deg ikke lure bare fordi du betaler en mindre sum per måned enn om du hadde lånt penger til å kjøpe bilen. Grunnen til at du betaler litt mindre er som regel at det ikke er du som eier bilen når leasingperioden er over. Tenk deg om nøye før du bestemmer deg for leasing. 22. Vil du lease en bil så husk at det kan være ganske komplisert. De viktigste momentene du må ta med i betraktningen er: verdien av bilen som ny, restverdien, rentenivået, vedlikeholdsplikt, ekstraavgifter ved før høy kjørelengde, erstatning for slitasje. I de aller fleste tilfeller vil det lønne seg å finansiere bilen på vanlig måte. Vedlikehold av bil 23. Bilen din er en verdigjenstand. Ta godt vare på den og sørg for at den får anbefalt service når den skal. Slik holder den seg bedre i verdi til du en gang skal selge den.

10 Bil og transport Vedlikehold av bil 24. Reparasjoner av bil er en stor utgiftspost, og i tillegg betaler forbrukerne hvert år millioner i unødvendige reparasjoner anbefalt av ukyndige eller i verste fall uærlige bilverksteder. Det beste du kan gjøre for å komme unna slike reparasjoner er å finne deg en ærlig og dyktig bilmekaniker du kan stole på. Se etter en mekaniker eller et verksted som er autorisert og godt kjent, som har gjort en god jobb for noen du kjenner fra før og som er flink til å informere om priser og valg av deler. Drivstoff 25. Følg med på pumpeprisene på forskjellige bensinstasjoner slik at du hele tiden vet hvem som har billigste drivstoffet. De fleste selskapene senker prisen på drivstoff i helgen og har en gradvis økning i prisen utover uken. 26. Kjør på høyest mulig gir. Et lavere turtall forbedrer drivstofføkonomien din. 27. Unngå kraftige oppbremsinger. Løft foten fra gasspedalen i god tid før du kommer frem til rødt lys. Hold avstand til bilen foran så du slipper å bremse opp. 28. Tråkk ikke inn clutchen før du må, men la bilen bremse på gir. De fleste biler produsert etter 1990 har en cutoff ventil som stopper drivstofftilførselen til motoren når du slipper gassen. Slik bruker du mindre drivstoff enn om du trykker inn clutchen og lar motoren gå på tomgang.

11 Bil og transport Drivstoff 29. Hold jevn fart og unngå forbikjøringer. Ved å kjøre forbi kommer du deg bare noen plasser lengre frem i køen. Du bruker ekstra drivstoff og sparer lite tid. 30. Sjekk lufttrykket i dekkene dine. Har du et halvt bar feil lufttrykk i dekkene bruker bilen 2-3 % mer drivstoff. I tillegg sliter du dekkene dine ekstra fort. 31. Stopp motoren. La ikke bilen gå unødig på tomgang. Gjør du dette bruker du ekstra drivstoff som fører til enda mer skade på miljøet. 32. Spar ekstra drivstoff når du er på veien. Slå av aircondition om det ikke er så varmt at du må ha den på. Selv om dagens aircondition bruker mye mindre energi enn for bare noen år siden, vil bruk av aircondition gi et høyere drivstofforbruk. 33. Når du kjører med åpne vinduer, soltak eller med takboks øker du luftmotstanden og dermed også drivstofforbruket. (Vær obs på at en for varm bil gjør deg slapp og mindre oppmerksom. Blir det for varmt i bilen skal du selvfølgelig åpne vinduet eller bruke aircondition.) 34. Prøv ikke å kjøre som Petter Solberg. Ved å unngå sporty kjøring med kraftig oppbremsing og akselerasjon får du et mye lavere drivstofforbruk.

12 Bil og transport Drivstoff 35. Bruk motorvarmer. En kald motor bruker mye mer drivstoff enn en varm motor og slipper også ut mye mer avgasser. Om bilen din ikke har motorvarmer bør du vurdere å montere en. I tillegg til å redusere drivstofforbruket ditt kan den spare deg for mye ergrelse og kalde fingrer om vinteren. Leie av bil 36. Leie av bil når den trengs kan være et godt alternativ til å eie bil dersom du ellers har muligheten til å benytte deg av alternativ transport. Husk bare å sammenligne priser, også pris på ekstra kjørelengde, fra flere utleiere før du leier bilen. 37. Når du henter bilen så sjekk at den har full tank, om du leverer inn bilen uten full tank kan du måtte betale for den manglende bensinen, og utleiere tar seg veldig godt betalt for dette. Leier du bil i utlandet, så sjekk nøye hva forsikringen dekker så du ikke får noen overraskelser om uhellet er ute. Flyreiser 38. Når du skal ut å reise med fly må du være flink til å sammenligne priser og å planlegge reisen i god tid. Ved å bestille reisen minst to uker i forveien og passe på at du er borte natten mellom lørdag og søndag sparer du som regel en del penger.

13 Bil og transport Flyreiser 39. Selv om du bruker et reisebyrå, så sjekk alltid andre priser på internett og/eller hos andre reisebyråer. I tillegg til flyselskapenes egne nettsteder, finnes det et utall forskjellige nettsteder som selger flybilletter. På Økonomiguiden finner du en oversikt over flere slike nettsteder ( 40. Husk også på at den billigste flybilletten ikke alltid gir deg den laveste totalkostnaden for reisen. Tenk på om reisen er fra nærmeste flyplass, om tidspunktet gjør at du må overnatte eller bruke dyr taxi for å komme deg til/fra flyplassen osv. Hoteller 41. Du kan ofte få billigere hotellrom ved å bestille på internett enn du kan få ved å kontakte hotellet direkte. Sammenlign for eksempel priser fra Hotels.com med prisen du får fra hotellet eller hotellets egen nettside. Det daglige liv Dagligvarer 42. Butikkene bruker skitne triks for å få deg til å handle mer enn du hadde tenkt. Produktplassering, impulssoner, innredning og påvirkning av sansene dine påvirker deg til å bruke mer penger enn det som var planlagt når du kom inn i butikken. Ved å tenke over dette gjør du deg bedre i stand til å stå i mot presset.

14 Det daglige liv Dagligvarer 43. Planlegg måltidene til familien en uke i forveien, lag en handleliste over det du trenger og hold deg til denne, handle inn sjeldnere så du begrenser antallet turer i butikken og spis middag før du går til butikken. Lag deg en handleliste før du skal ut og handle, og hold deg til denne. Sett opp en ukemeny for måltidene den kommende uken for du går i butikken. Gå gjennom kjøleskap og skuffer og se hva du trenger av varer for å klare deg den kommende uken. Skriv handlelisten like nøyaktig som du ville gjort om du skulle sende en fremmed i butikken for deg. 44. Det er viktig at du har en oppfatning av hva ting egentlig koster og at du sjekker og sammenligner enhetspriser. Slik blir du i stand til å dømme om et tilbud egentlig er så godt som det ser ut til. 45. Når du vet hva ting koster og har handlelisten der det står hva du skal ha, kan du ta med deg bare så mye penger som du trenger. Slik unngår du at du kjøper en masse ekstra ting du kanskje ikke har bruk for. 46. La barna bli igjen hjemme når du handler. Butikkene er veldig klar over hvor vanskelig det kan være for stressede foreldre å si nei til en skrikende to- eller treåring som ligger på gulvet, slår knyttnevene i gulvet og forlanger å få prinsessetannkremen i den rosa tuben. Det er derfor de plasserer prinsessetannkrem nede i butikkhyllen der barna ser den. Handler du alene kan du konsentrere deg om det du skal. 47. Må du en snartur i butikken, så ta ikke med handlevogn eller kurv inn i butikken med mindre du er nødt til det. Butikkene plasserer basisvarene bakerst i butikken, slik at du må gå forbi alle andre varer for å hente en liter melk. Slik blir du fristet til å ta med litt ekstra.

15 Det daglige liv Brukthandel 48. Mange typer sportsutstyr, for eksempel alpinutstyr, langrennsski og skøyter er utstyr som ikke har vært mye brukt. Spesielt er det en god ide å kjøpe brukt om du har barn som raskt vil vokse ut av utstyret. Her kan du gjøre mange gode kjøp, spesielt om du kjøper utenfor sesongen. (Husk at sikkerhetsutstyr som hjelm ikke bør kjøpes brukt!) 49. Barn i dag har som regel en overflod av leketøy. Når du rydder på barnerommet, i skuffer og skap, innser du kanskje at det kunne være godt å kvitte seg med noen av lekene som sjelden eller aldri blir brukt. Bruktmarkedet er bra både for selger og kjøper. 50. En bok er en av de beste tingene å kjøpe brukt. En bok blir ikke dårligere av at noen har lest den før, og du kan finne mange bøker brukt for bare noen kroner. Bakdelen med å kjøpe brukt er at du må vente en stund til den siste bestselgeren kommer på markedet. Men om du blir for utålmodig kan du kanskje ta deg en tur på biblioteket? 51. Så sant en CD ikke har vært brukt som frisbee, er musikken like bra om noen har hørt den før. Prisen er lav i forhold til nye plater, og du kan gjøre mange gode kjøp.

16 Det daglige liv Brukthandel 52. Brudekjolen er kanskje en merkelig ting å ta med på denne listen, men skal du gifte deg så er en av de største utgiftene kjolen du skal ha på deg denne store dagen. En ny brudekjole med tilbehør ligger på minst kr. Kjøper du brukt kan du få den til under halve prisen - og den har som oftest vært brukt bare en gang tidligere. 53. Klær og barneutstyr - I dagens mote er det nesten et krav å blande nytt med brukt for å skape din egen stil. Å kjøpe brukte klær er alltid god butikk, og det finnes mange fine bruktbutikker. Mange av disse butikkene selger også barnevogner som er så godt som nye. Husk at sikkerhetsutstyr som barnesete til bilen ikke skal kjøpes brukt! Det kan være umulig å se en eventuell skade på et brukt barnesete. 54. Om du ikke vil kjøpe brukte saker og ting, kan du kjøpe nye varer billigere fra utlandet via internett (for eksempel fra USA) enn du kan i en norsk butikk. Med dagens dollarkurs sparer du flere kroner per dollar i forhold til kurstoppen i Husk bare å ta med evt. toll og moms på varene med i beregningen av totalprisen. Uteliv 55. Når du går på byen for å spise og drikke er det sosialt og moro, men det er også dyrt. Istedenfor kan du invitere vennene dine hjem på en god middag og litt godt å drikke. Det er like sosialt og moro, og regningen vil sannsynligvis være mye mindre enn om du går ut. I tillegg sparer dere utgifter til taxi eller buss og dere kan styre volumet på musikken selv. Neste gang kan noen andre av vennene dine invitere og slik kan dere spare mye penger.

17 Bank, finans og forsikring Valg av bank 56. Det er viktig å velge banken som passer best for deg. Tidligere var gjerne regelen at man måtte ha et godt og nært forhold til banken sin, men dette er det slutt på i dag. Du kan spare tusenvis av kroner hvert år på å velge en bank med lave eller ingen gebyrer på tjenester som regningsbetaling, uttak over skranke, bruk av minibankkort og annet. Om nødvendig kan du bruke disse pengene til å kjøpe deg et godt forhold i en annen bank for eksempel ved å betale en litt høyere rente på et lån. Sparer du 3000 kr i året på å benytte en gebyrfri bank forsvarer dette at du må betale en rente som er 0,1 % høyere på et boliglån på en million. Bruk Finansportalen sine tjenester for å finne banken som passer deg best ( Boliglån 57. Med et boliglån på 2 millioner kr utgjør dagens forskjell i rentenivået mellom beste og dårligste bank over kr i året. Det lønner seg derfor å legge noen timer i å sjekke og sammenligne renter i forskjellige banker, for eksempel to ganger i året og gjerne på samme tid som du går igjennom forsikringene dine. Sjekk rentebarometeret på Finansportalen ( og be banker som kan være aktuelle for deg om et tilbud. Nye regler som gjelder fra 1. mai 2008 gjør det enkelt for deg å skifte bank. 58. Prut på tinglysingsgebyr. Om du tenker på å bytte bank vil kanskje den nye banken være villig til å dekke kostnadene ved tinglysing om de mener du vil være en god kunde for dem. Spør om de er villige til å dekke dette om du flytter lånet ditt til dem. Ved små renteforskjeller mellom bankene kan dette være utslagsgivende for om det vil lønne seg for deg å bytte bank.

18 Bank, finans og forsikring Boliglån 59. Om du øker nedbetalingshastigheten på lånet ditt er dette en svært god måte å spare på. I alle fall om du er ung og nyetablert, og har et stort lån på hus eller leilighet. Sparing i egen bolig er dessuten den eneste sterkt skattefavoriserte spareformen vi har igjen her i landet. Les mer om dette og regn ut hva du kan spare av tid og penger på Billån 60. Mange som kjøper bil må låne penger til kjøpet. Den billigste måten å låne til bil på er å bake lånet til bilen inn i boliglånet ditt. Om banken din gir deg dette tilbudet vil du få samme rente på lånet til bil som på boligen din, og boligen vil ofte stå som sikkerhet slik at du slipper pant i bilen. Det som er viktig når du velger denne løsningen er at du betaler ned bilen like fort som du ville gjort dersom du tok eget lån på den. Om du bruker 25 år på å betale tilbake bilen, vil denne løsningen faktisk bli mye dyrere enn et eget lån til bil. Kredittkort 61. Brukt på riktig måte er et kredittkort et nyttig verktøy for å spare penger. Bruker du det feil vil det koste deg dyrt. Vær bevisst når du bruker kredittkort og sørg for at du hele tiden kan betale hele saldoen ved forfall slik at du unngår de skyhøye rentene som påløper når du går utover den rentefrie perioden.

19 Bank, finans og forsikring Kredittkort 62. Når du skal velge kredittkort bør du tenke på hva slags bruker du er. Er du disiplinert nok til å betale utestående saldo før det påløper renter vil et kort uten årsgebyr, og gjerne med cashback og bensinrabatt, være et godt valg. Om du ofte går over den rentefrie perioden før du betaler, vil det være bedre for deg å se bort fra cashback og rabatter og velge kredittkortet med lavest mulig rente. Dette gjelder selv om du bruker et kredittkort fra en bank der du må betale årsavgift på et par hundre kroner. 63. Tenk på at psykologi spiller inn i hvordan vi ser på kort og kontanter. Når vi betaler med debet- eller kredittkort gir det oss en litt annen følelse enn å betale med kontanter. Når du legger surt opptjente penger på disken ser du at de forsvinner, men når du drar kortet varmt i betalingsterminaler merker du mindre av at pengene forsvinner og du får lett et overforbruk. Før du handler med kredittkort bør du stille deg selv spørsmålet Kan jeg stole på at jeg vil klare å betale ned kjøpet innen et rimelig tidsrom? 64. Om du ikke kan betale hele utestående saldo ved forfall, så betal i hvert fall så mye som du kan. Unngå å betale bare minstebeløpet kortutsteder tilbyr. Som regel vil kredittkortutsteder sende deg en faktura på et minstebeløp som er 2,5 % av utestående saldo eller minimum 200 kr. Velger du å betale bare minstebeløpet vil nedbetalingstiden bli veldig mye lenger, og du vil ende opp med en utrolig høy kredittkjøpskostnad på grunn av alle rentene.

20 Bank, finans og forsikring Kredittkort 65. Har du mye dyr kredittgjeld som for eksempel kreditkortgjeld og smålån bør du vurdere en refinansiering. Be om tilbud på et forbrukslån hos banken din der du kan få en mye lavere rente enn du sannsynligvis har på kredittkortet og diverse handlekontoer. Slik kan du redusere renteutgiftene dine og bruke pengene som blir frigjort til en raskere nedbetaling av gjelden eller på andre nødvendige områder i dagliglivet. Husk at du ikke vil refinansiere for å kunne ta opp mer gjeld, men fordi du vil gjøre det enklere for deg selv å betjene den gjelden du allerede har. Forsikring 66. Alle arbeidstakere skal motta kopi av gjeldende forsikringsavtaler fra sin arbeidsgiver. Om du ikke har fått disse, så be arbeidsgiver om en kopi. Er du organisert, så finn frem avtalene fra fagforeningen din. Sett deg ned og gå gjennom alle avtaler, også dine private forsikringer. Husk å sammenligne dekningene på de forskjellige forsikringene. En billig forsikring trenger ikke nødvendigvis være en god forsikring. Vær nøye med å passe på at du har dekningene du trenger. Om du har dobbel dekning, for eksempel ved at du betaler innboforsikring samtidig som både du og ektefellen har innboforsikring gjennom fagforening, bør du vurdere å droppe den private.

21 Bank, finans og forsikring Forsikring 67. Når du har skaffet deg oversikt over hvilke forsikringer og dekninger du egentlig trenger, kontakter du forskjellige selskaper og ber om tilbud på de aktuelle forsikringene. Bruk både telefon og internett for å hente inn priser, og om det er selskaper med kontor i nærheten, bør du også be om et personlig møte. Be om skriftlige tilbud og informasjon som du kan studere i fred og ro. Bruk tiden du trenger for å vurdere de forskjellige tilbudene du har fått. Om du ser at noen forsikringer ikke har dekningen du trenger, så be om ny pris med tilfredsstillende dekning. 68. Snakk med selskapet ditt og be dem om nye tilbud på forsikringene dine. Vær ærlig og fortell at du har hentet inn tilbud fra andre selskaper, og at du nå vil ha redusert premien din. Om nødvendig kan du bruke de skriftlige tilbudene du har fått fra andre for å vise hva slags dekning den nye forsikringen vil ha. Det er da viktig å stryke over prisen i tilbudet fra andre selskaper, ellers vil ikke ditt eget selskap gå lavere enn akkurat under det nye tilbudet. Rådgiveren/selgeren vil kanskje satse på at du ikke tar ekstraarbeidet med nye helseattester og lignende og gi en høyere pris. Hold derfor kortene tett til brystet.

22 Bank, finans og forsikring Forsikring 69. Sannsynligheten for at ditt eget selskap svært gjerne vil beholde deg som kunde er stor, og du vil nok få det beste tilbudet de kan tilby deg. Om ditt gamle selskap gir deg et tilbud du kan leve med kan du beholde kundeforholdet. Om andre tilbud er bedre, så er det bare å bytte selskap. Det er slutt på den gamle regelen om at bytte av forsikringsselskap bare kan skje ved hovedforfall. Du kan når som helst i løpet av året bytte forsikringsselskap. Slik kan du spare tusenvis av kroner. Fondsparing 70. Sparing i aksjefond er en populær spareform som kan gi en svært god avkastning i forhold til sparing i bank. Når du skal velge hvilke fond du skal sette sparepengene dine i er det viktig at du tar med kostnadene til fondet i betraktningen. Enkelte fond har i tillegg til en kjøpsavgift også et årlig forvaltningshonorar. Størrelsen på disse kan i stor grad påvirke avkastningen din, og det er viktig at du setter deg inn i dette før du kjøper andeler. 71. Pass på så du ikke går i fondsfella. Spar i fond når du har en definert spareplan og har penger til overs som kan settes til side for noen år fremover. Fond svinger i takt med markedet ellers, så spar over tid for å redusere risikoen og når du har nådd sparemålet ditt gjør du det samme når du tar ut pengene. Om du prøver å investere på akkurat riktig tidspunkt i forhold til børsenes topper og bunner for å maksimere avkastningen din, risikerer du å lure deg selv.

23 Bank, finans og forsikring Aksjer 72. Kjøp og salg av aksjer er for profesjonelle. De fleste privatpersoner har for lite kunnskap til å kunne investere pengene sine i aksjer på en forsvarlig måte. Om du likevel vil prøve deg er det viktig at du finner deg en megler som tar en lav kurtasje (prisen du betaler megleren for hver aksjehandel). Kurtasjen spiser av avkastningen din, og ved mindre handler kan kurtasjen spise opp avkastningen din helt eller delvis. Sparing 73. Begynn å betrakte deg selv som en av dine kreditorer. Dette er en spareform som er enkel å ta i bruk. Betrakt deg selv som en like viktig kreditor som banken og strømleverandøren din. Skaff deg en sparekonto og sett inn 10% av lønnen din på denne kontoen hver måned. Bruk så sparepengene til å bygge opp en økonomisk buffer som tilsvarer et par månedslønner. En slik buffer vil være til stor hjelp når uventede (og uønskede) situasjoner oppstår, som f.eks arbeidsløshet, sykdom eller andre ting som reduserer inntekten din over en periode. Du slipper da å måtte ta opp dyr kreditt som du senere må slite for å betale tilbake. Lykke til!

24 Nyttige nettsteder Økonomiguiden Konkurransetilsynet Din Pris og Kelkoo Telepriser Mobile9 Finn og Tinde Finansportalen NAF - Norges Automobilforbund En blogg som kan hjelpe deg til å få en bedre og mer oversiktlig personlig økonomi. Konkurransetilsynets nettsted med bl.a. strømkalkulator for beste strømleverandør. Prissammenligning på internett. Tjenestene sjekker og sammenligner priser hos mange forskjellige nettbutikker og gir deg laveste pris på det du søker. og Tjeneste levert av Post og Teletilsynet som finner billigste telefoni og bredbåndabonnement for deg. Nettsted med gratis og nedlastbare ringetoner, bakgrunner og spill til mobiltelefonen din. Nettsteder for kjøp og salg av bolig, bil og andre eiendeler. og Nettstedet hjelper deg med å finne banken som passer best for deg. NAF medlemskap er en billig forsikring mot å bli stående fast på veien. Ø K O N O M I G U I D E N F O R E N B E D R E P E R S O N L I G Ø K O N O M I