Trippestadlia Trippestadlia barnehage 2013

Transkript

1 Trippestadlia barnehage

2 Kalender for Trippestadlia barnehage 2013 Januar : 2. januar planleggingsdag. Barnehagen er stengt. Ny årsplan godkjennes av SU Februar: Vinteraktivitetsdag uke februar karneval Mars: 12. mars Barnehagedagen Uke 12 Påskefrokost/lunsj på hver enkelt avdeling 27 mars stenger vi klokken og 29. mars er barnehagen stengt skjærtorsdag og langfredag. April: 1. mai stengt. Ruskendag uke 17 Mai: 1. mai. Barnehagen er stengt 9. mai Barnehagen er stengt Kristi himmelfartsdag 10 mai Planleggingsdag. Barnehagen er stengt 16 mai 17. mai-markering i sentrum og i barnehagen 17. mai Grunnlovsdag.Barnehagen stengt. 20 mai 2.pinsedag Barnehagen er stengt Innen utgangen av november skal alle foreldre ha hatt tilbud om foreldresamtale 29 mai Sommerfest Juni: 6. juni Overnatting for skolestarterne Juli: Barnehagen er feriestengt i tre uker fra medio juli til oppstart første mandagen i august. En barnehage holdes åpen denne perioden. August: 15. og 16. august. Planleggingsdager.Barnehagen er stengt Tilvenningsperiode - avdelingsbytte for noen og nye barn begynner. September: 19 september. Foreldremøte på kvelden Oktober: 8. fotografering i barnehagen. 2

3 Uke 43. Internasjonal uke avdelingsvise opplegg og innfallsvinkler November: 11. november. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt. Innen utgangen av november skal alle foreldre ha hatt tilbud om foreldresamtale Desember: 13. desember. Lucia-feiring 18. desember. Nissefest 2. januar og 3. januar Planleggingsdager. Barnehagen er stengt. KJEKT Å VITE Barnehagens åpningstid og daglige rutiner Barnehagens åpningstider er fra Frokost kan spises i barnehagen frem til klokka 09.00, den må dere i tilfelle ha med hjemmefra. Melk får barna i barnehagen. Kl starter vi opp med planlagte aktiviteter som for eksempel tur, forming og så videre. Fint hvis dere gir beskjed om barnet kommer senere, eller blir hjemme. Lunsj serveres klokka hos de minste barna, og klokka hos de store. Lunsj består som regel av et smøremåltid, med brød og variert pålegg. Innimellom lager vi varme lunsjretter, eller baker rundstykker. Vi er ute hver dag, enten på formiddagen, eller på ettermiddagen etter lunsj. Lettmåltidet, det vil si yoghurt, frukt eller knekkebrød spises ved tiden. Både lunsj, lettmåltid og bursdagskaker/bursdagsmat og tilbereding og servering av mat dekkes av kostpengene som er spesifisert på regningen fra Askim kommune. Ønsker dere at barnet skal ha mer mat gjennom barnehagedagen, må dette medbringes. Oversikt over de daglige aktivitetene får dere for øvrig gjennom ukeplan/månedsplan som deles ut på den enkelte avdeling. Hva koster det å ha barn i Trippestadlia barnehage? Askim kommune har inntektsgraderte betalingssatser. Det gis 30 % søskenmoderasjon for 2. søsken og 50 % moderasjon for 3. søsken. Betalingssatser for full plass er: Husstandens samlede bruttoinntekt under ,-. år: 1887,- pr. mnd, 3

4 pluss 388,- for kost. Husstandens samlede bruttoinntekt over ,- pr. år: 2330,- pr. mnd, pluss 388,- for kost. Ved deltidsplass reduseres prisen i forhold til % plass, pluss et administrativt påslag på 5 % (Eks: For 80 % plass betales det 85 % av full pris ). Ferie Barna skal i løpet av barnehageåret ha 4 ukers ferie. Tre av ukene skal avvikles i tidsrommet , to av disse må være sammenhengende. Kjøp av ekstra dager Vi tilbyr familier med redusert plass å kjøpe ekstra dager dersom avdelingen har kapasitet. Dette koster 242 kroner pr. dag inkludert mat. Må barnehageplassen sies opp før skolestart? Nei, ikke dersom dere ønsker å benytte barnehageplassen frem til skolestart, da går alt automatisk. Barnehagens oppsigelsesfrist er 1 måned. I juli er det betalingsfri. Ønske om å endre plasstørrelsen Dersom dere i løpet av året ønsker å endre plassprosenten til barnet, må dette søkes om, og da bruker du oppvekstportalen, som du finner på Askim kommunes hjemmeside. En reduksjon i plass regnes som oppsigelse av deler av plassen med 1 måneds oppsigelsesfrist. Dersom dere ønsker større plass, kan vi tilby dette så snart vi får noe ledig. Feil på faktura Ta kontakt med styrer hvis du mener at fakturaen er feil. Klær i barnehagen Barn trives best i klær som: - Gir dem mulighet til å utfolde seg så fritt som mulig - Er tilpasset vær og temperaturforhold og beskytter dem mot fuktighet, kulde og sol - Gir god ventilasjon Ett ekstra skift med klær og egnet tøy til utebruk skal være i barnehagen. Husk at været kan forandre seg i løpet av en dag! Dette trenger barnet ditt av klær: Skiftetøy: Undertøy, strømpebukse, sokker, bukse, genser Varmt tøy: Ullbukse, ullgenser (eller fleece), ullsokker, vinterdress, lue, skjerf, votter Regntøy: Regnbukse, regnjakke og gummistøvler Skotøy: Vintersko, joggesko og eventuelt tøfler 4

5 Av sikkerhetshensyn ber vi dere fjerne snorer i klær til overkroppen, da dette utgjør en fare for at barna kan henge fast eller kveles. Barnas klær må navnes slik at de havner på rett hylle. Dette gjør ryddingen i garderoben lett for både barna og personalet, og sjansen er større for at bortkommet tøy kommer til rette. Barna bør ha solkrem om sommeren og kuldekrem om vinteren tilgjengelig på plassen sin. Bleier Vi har to faste bleieskift om dagen for de barna som bruker bleier, men vi skifter selvsagt i tillegg bleier når det er behov for det. Bleier bringes med hjemmefra og vi ønsker primært åpne bleier (ikke trusebleier). Bursdagsfeiring Barnet feires på sin dag, eller nærmeste dag etter avtale. Denne dagen er det bursdagsbarnet som er i hovedfokus, oppmerksomhet og ekstra stor plass i gruppa. Vi har følgende rekvisitter for å markere dagen: - Flagg ute - Bursdagskrone - Bursdagsstol som barnet får sitte på når vi har samling - Bursdagskalender på avdelingen som får Bursdagsbarnet kan velge mellom følgende på dagen sin; - Fruktfat - Sjokoladekake - Is - Vafler - Gelé - Varm mat Når det gjelder bursdagsinvitasjoner til feiring hjemme, vil vi gjerne at innbydelser til enkeltbarn blir levert privat. Skal de leveres i barnehagen, må enten alle være bedt, alle jentene, eller alle guttene? På den måten er det ingen barn som kan bli trist over at de ikke er invitert. 5

6 Syke barn Dersom barnet er sykt, skal det holdes hjemme fra barnehagen. Syke barn har det best hjemme, og barnehagedagen er hektisk og slitsom for en uopplagt kropp. Dessuten er mange av de sykdommene barn får, svært smittsomme. I et miljø der mange mennesker oppholder seg, får vi derfor fort spredning av sykdommen både blant barn og voksne. Av den grunn må barnet holdes hjemme dersom det lider av en smittsom sykdom. Ellers er det barnets allmenntilstand som avgjør om barnet skal gå i barnehagen eller ikke. Dersom barnet blir sykt i barnehagen, tar vi kontakt med foreldre / foresatte. Sammen med dere gjør vi avtaler om eventuell henting eller behandling. Barn med redusert plass Det hender at man har ønske om å bytte den dagen man har plass, til en annen dag samme uke, eller kjøpe en ekstra dag. Spør da avdelingspersonalet på din avdeling om skjema for dette. Vi forsøker å få det til når det er kapasitet, men ha respekt for at det ikke alltid er mulig. Barn med redusert plass har i utgangspunktet tilbud om å være med på de aktiviteter som faller på de dagene barnet har dag. I tillegg får de tilbud om å være med på 17. mai feiring, karneval og nissefest dersom de ikke har plass disse dagene. Se nærmere info på avdelingen. Hvem henter barnet? Det er en forutsetning for oss å få beskjed dersom noen andre enn den / de som har daglig omsorg for barnet skal hente i barnehagen. Vi kan ikke levere ut barn til personer som vi ikke har fått beskjed om skal hente barnet. Dette er av sikkerhetsmessige hensyn. Har vi ikke fått beskjed på forhånd, og noen andre kommer for å hente, vil vi forsøke å få tak i dere på telefon. Får vi ikke det vil barnet bli holdt tilbake. TILVENNING I august starter nytt barnehageår opp, og samtidig som noen forlater oss og begynner på skolen, er det andre som har sine første dager i barnehagen. Denne perioden, tilvenningsperioden, er spennende for liten og stor noen er tilbake fra en lang ferie, noen vil kanskje savne noen av de som har begynt på skolen men ALLE får nye mennesker å bli kjent med. Alle er like velkomne, og alle har sine behov. De nye skal bli kjent og trygge, mens de mer erfarne vil utforske nye sider av barnehagen. Vi voksne skal passe på at nye og gamle barn får den oppmerksomhet og oppfølging de trenger. 6

7 I FORKANT AV FERIER I forkant av de store ferieperiodene sender vi ut forespørsler om hvem som kommer i barnehagen og hvem skal ha ferie. Dette er for å sørge for en smidig gjennomføring av feriene, for både barnet, avdelingene og personalet. Det er derfor viktig at vi får tilbakemeldinger innen den fristen som er satt opp. Dette bidrar til at voksenressursene utnyttes bedre, og at personalet i stor grad får sine ferieønsker oppfylt. SOMMERORGANISERING Om sommeren løser vi opp avdelingene, alt etter hvor mange barn og voksne det er i barnehagen. Vi har ulike temaer de ulike ukene, så det skjer mye i barnehagen selv om det er ferie! Barnas ferie står det skrevet om i kjekt å vite delen. Det som er viktig er at dere foreldre er flinke til å gi beskjed om ferie til barnehagen. OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Kommunen har utarbeidet en egen rutine for en kvalitetssikring av overgangen mellom barnehage og skole. I den rutinen ligger en del formaliteter som barnehagen gjør uten at det merkes av den enkelte familie. Hvis vi mener det er behov for et overføringsmøte om enkeltbarn vil foreldrene bli informert og spurt om tillatelse og om de vil delta på møtet. Vi utleverer ingen opplysninger uten at foreldrene er informert. På vårparten arrangerer skolene en besøksdag for skolestartere, hvor barna følges av barnehagepersonell, og senere (mai/juni) en besøksdag hvor foreldrene følger barna. I Trippestadlia barnehage har vi også et førskoleopplegg for de eldste gjennom det siste barnehageåret, med fokus på det sosiale og på medvirkning. Aktivitetene i gruppen er alderstilpasset, men ikke nødvendigvis skoleforberedende i faglig forstand. Førskolegruppen får tilbud om en overnatting i barnehagen, som en avslutning på barnehagelivet. 7

8 FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) FORELDREUTVALGET Valgt på foreldremøte september 2012: Avdeling: Navn: Telefon: Sommerfuglen Gry Stivang Kine Riseng Liberg Edderkoppen Maja Vesse Inga Moen Tusenbeinet Linn B. Morken Ole Jacob Holli Humla Annette Heier Grethe Lima Rensmoen Rumpetrollet Martine Johannessen Monica Fuentes Marihøna Siv Krogh Anette Eliassen Mauren Inger Jakobsen Marianne Johansson Bekkelund Fagområdene i hverdagen: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver forplikter hver enkelt barnehage til å jobbe mot spesifikke mål med spesifikke metoder. Denne delen av årsplanen vil presentere hva vi vektlegger innenfor hvert fagområde, og hvordan vi jobber med dem i hverdagen. Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal være synlig i sitt nærmiljø, og vi skal bli kjent i lokalsamfunnet vårt. Barnehagen har et samfunnsansvar for å skape et positivt miljø, hvor alle parter er likeverdige og føler seg inkludert og viktige. For at barna skal få kjennskap til det demokratiske samfunnet er det viktig at barns medvirkning trekkes inn tidlig. Nysgjerrighet og tillit er viktig for barna, og barnehagen skal bidra til utviklingen av dette slik at de blir rustet til å møte verden utenfor familien. For å arbeide i retning av dette vil vi: Besøke lokale virksomheter og kulturarenaer 8

9 Bruke naturen Gjøre barna kjent med ulike tradisjoner, kulturer og etniske grupper Presentere barna for ulike medier Sørge for at barnehagen skal se på gutter og jenter som likeverdige Legge til rette for en god overgang mellom barnehage og skole ved å følge Askim kommunes felles rutine. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger (Rammeplan 2006: 42) barnehagen ønsker at barna gjennom ulike former for lek og aktiviteter opplever glede og mestring gjennom erfaringer med tall og former. Det er mye matematikk i barnehagehverdagen og personalet vil gjøre sitt for å bruke det potensialet som ligger f. eks i Borddekking Spill Påkledning Konstruksjonslek (perler, lego, sandkasse osv.) Eksperimentering med materialer vi finne ute og inne Baking/matlaging Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv å kjenne. Det er viktig at barnehagen tilrettelegger for fysisk aktivitet både ute og inne. Vi er bevisste på å inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktiviteter for alle uansett kjønn og kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger. Gjennom arbeidet med fagområdet Kropp, bevegelse og helse vil vi: Gi barna en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Gi barna erfaringer med varierte, allsidige bevegelser og utfordringer, alene eller sammen med andre Lære barna å respektere at alle er forskjellige Bidra till sunn livsførsel ved å veksle mellom aktivitet og hvile, samt et variert og godt kosthold 9

10 Utnytte det fysiske nærmiljøet, skogen, utelekeplassen og akebakken Kommunikasjon, språk og tekst God kommunikasjon legger grunnlaget for et godt samspill mellom mennesker. Derfor blir dette fagområdet spesielt viktig for oss. I arbeid med de minste barna, og barn som ikke har utviklet et godt verbalt språk, er det spesielt viktig med et tydelig kroppsspråk. Vi bruker tegn til tale som forsterking av språket. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barna oppleve: At vi snakker med og ikke til hverandre Positive voksne Omsorgsfulle og tilstedeværende voksne Tegn til tale Eventyr og fortellinger Rim og regler Musikk Tur i smågrupper Samlingsstunder Barnesamtaler Skapende språkleker Tegning og fargelegging Ros og anerkjennelse 10

11 Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet er et sentralt fagområde i rammeplanen. Området handler i store trekk om å introdusere barna for ulike estetiske uttrykk, gi dem mulighet til å uttrykke seg på ulike måter, skape noe falles og en samhørighetsfølelse. Gjennom erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon. Fagområdet kan komme til uttrykk gjennom bl.a. billedkunst i billedbøker, formingsaktiviteter, musikk, dans, drama, språk, litteratur, teater og film. Barna skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. I barnehagen kommer barnas kreative uttrykk til syne gjennom fantasi og skaperglede. I samlingsstund er sang, dans og drama sentrale elementer. Gjennom spontane og planlagte aktiviteter som tegning, modell-leire, utkledningslek, maling, sandkasselek, veving og perling får barna erfaringer de bruker videre. Når vi går på tur skal de voksne bl.a. gjøre barna kjent med nærmiljøets bomiljø og arkitektur. Barnehagen skal inneholde estetiske uttrykk innenfor barnas rekkevidde. Det kan f.eks være kunst, barneproduksjoner, malerier, fotocollage i riktig høyde, eller tilgang på en cd-spiller for å lytte til musikk. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen (rammeplanen 2006: 38). Naturopplevelser bidrar til lek, kreativ utfoldelse og mangfold av opplevelser, til erfaring og læring innen flere fagområder, til rekreasjon, til fysisk og mental helse og kan også bidra til å fremme respekt for samspillet i naturen. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir bedre kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og natur. Naturen har muligheter for alle og byr på utfordringer de ikke møter ellers i 11

12 barnehagen. Vi legger tilrette for at barnets kreativitet og fantasi skal bli stimulert av de mulighetene naturen gir. Fagområdets mål vil nås gjennom: turer i nærmiljøet aldersrelaterte aktivitetsdager bruk av uteområdet i og rundt barnehagen; plukke stein, blomster, se på småkryp, og utfolde oss på gress, asfalt og i skogsterreng samlingsstunder med sanger, samtaler, bøker, eventyr m.m. førstehånds erfaring med tekniske leker og hverdagsteknikk. å være ute i all slags vær heller regulere hvor lenge og når på dagen vi er ute. Etikk, religion og filosofi Fagområdet omfatter arbeidet med verdier og holdninger i barnegruppa. Vi ser dette gjennom grensesetting og det sosiale samspillet i barnegruppa. Vi ønsker spesielt å trekke fram verdiene likeverd, respekt, toleranse og glede. Barna skal få anledning og ro til undring, og tenking, filosofering, samtaler og fortellinger. Vi skal: Markere kristne og andre høytider Presentere ulike kulturer, tradisjoner og livssyn Gå foran som gode eksempler, veiledere og rollemodeller i samtaler og dialog med barn i lek og hverdagsaktiviteter og med hverandre. Samtale med barn om følelser, hva det vil si å være trist, glad, sint osv. steg for steg Ta barns følelser på alvor Lage samspillsregler sammen med barna Fremheve likheter og ulikheter mellom mennesker på en positiv måte 12

13 Samarbeide med foreldrene og se på dem som en ressurs Ta vare på mulighetene som ligger i å være en flerkulturell barnehage. PROSJEKTARBEID er en egen arbeidsform, som skiller seg fra den tradisjonelle barnehagepedagogikken på flere områder. Vårt barnehageår vil bestå av perioder med prosjektarbeid, små eller store. Når vi jobber prosjektbasert: Fanger vi opp barnas interesseområder før vi planlegger, for ikke å skape kunstige temaer å jobbe med. Bli målet til underveis, og det er spennende! Erfarer de voksne sammen med barna, og lærer sammen med dem. Lar vi barna slippe til med tanker og ideer, fremfor å lage læringssituasjoner hvor alt innholdet er planlagt på forhånd Ser vi barna som kompetente og nysgjerrige, og har tro på deres evne og lyst til å lære, noe vi igjen gjenspeiler gjennom dokumentasjon. Dokumenterer vi det vi gjør under og etter arbeidet med prosjektet. Gjennom for eksempel bilder kan både barn, voksne og foresatte se arbeidet og bli inspirert til videre arbeid eller samtaler, og ny læring! Reflekterer vi over det som skjer før under og etter prosessen og bruker det videre i nye prosjekter og andre læringssituasjoner. 13