HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage"

Transkript

1 August 2015 HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage Hver og en er unik i et godt fellesskap På hjemmesiden minbarnehage.no/myrsnibaa under fanen Hms ligger Hms årshjulet som viser oversikt over tidspunkter for å utføre hms arbeidet. I tillegg viser denne planen våre rutiner i forhold til hms arbeidet som helhet for barn og personalet. Planen viser arbeidet i forhold til veilederen miljørettet helsevern i barnehager og skoler lover og regler og forskrifter. 1

2 Innhold 1. FORMÅL ANSVAR-INTERNKONTROLL OPPLYSNING OG INFORMASJONSPLIKT BELIGGENHET UTFORMING OG INNREDNING MULIGHETER FOR AKTIVITET OG HVILE MÅLTID Liste allergi barnegruppa Internkontroll mat Organisering og ansvar Organisasjonskart Regelverk: Regelverk fortsetter Kritiske punkter: Varemottak: Lagring og temperaturovervåking: Produksjonshygiene på kjøkkenet: Varmmatproduksjon Kaldmatproduksjon Kryssforurensing Tining og nedkjøling av matvarer Lagerstyring og emballering Personlig hygiene Måltid Huskeliste for kjøkken Skadedyr og innsekter Oppvask Renhold Avfallshåndtering Vedlikehold og sjekk av utstyr Opplæring av ansatte Avvik av internrevisjon Vedlegg 1 Kontroll skjema til kritiske punkter Internkontrollskjema for håndtering av mat i Myrsnibå barnehage Temperaturmåling: Skjema: Vaskerutiner kjøkken Registrering og identifisering av farer: Ikt-mat i Myrsnibå barnehage Hms-håndbok avvikskjema PSYKOSOSIALE FORHOLD Vår visjon: Mange Intelligenser: Sosial kompetanse, lek og trivsel Risikoanalyse voksne-handlingsplan Samarbeid og kommunikasjon Overfor barna Overfor foreldrene Arbeidstid og pauser: Behandling av ønsker om avspasering utenfor ferieperioder Informasjon om egenmelding, sykemelding og ferie Konfliktløsning Konflikt i personalgruppa Konflikt mellom hjem og barnehage

3 Samlivsbrudd eller konflikt mellom foreldrene Mobbing: Skjema:Tiltak når mobbing-bevisst utestenging skjer Skjema: Møter vedrørende mobbing i Myrsnibå Barnehage RENGJØRING OG VEDLIKEHOLD Renhold: Rutiner for renhold-personalet Månedlig sjekkliste-vaskeliste stor avdeling Månedlig sjekkliste- vaskeliste småtroll SIKKERHET OG HELSEMESSIG BEREDSKAP Risikokartlegging barn PLAN FOR HANDTERING AV KRISER, ULUKKER OG UØNSKTE HENDINGAR FOR TILSETTE OG BRUKARAR I KLEPP KOMMUNE Innleiing: I. Beredskapsplan ved akutt skade og ulykke II. Beredskapsplan ved alvorlig kronisk sykdom III. Beredskapsplan ved overgrep, mishandling, vold og andre kriser Truende hendelser: Tiltakskort -Truande hendingar STYRAR Tiltakskort -Truande hendingar Pedagogisk leiar/ anna personale IV. Beredskapsplan ved brann, strømstans, stenging av vann, innbrudd/hærverk Ansvarsliste ved akutte hendelser: (se varslingsplan) Varslingsplan for Myrsnibå barnehage Telefonlist personalet (liste oppdatert i plan i barnehagen) Telefonliste klepp kommune Skriv viktig informasjon til hjemmene Oversikt over egnet litteratur m.m Plan for gjennomgang av beredskap Ansvar barnehagane og skulane i Klepp Skjema melding av skade og hærverk - (avdeling) Kartlegging av risiko: Skjema DagROS Kvitteringsliste Daglig kontroll av uteområdet i Myrsnibå Kontaktpersonar og samtykke: Mål for brannvern arbeid i Myrsnibå barnehage Brann-rutiner Generell branninstruks Branninstruks for Myrsnibå barnehage Rutiner når barn sover ved brann og ulykke Rutiner når barn er på kjøkkenet-fellesrommet Rutiner ved grilling og bruk av bål-stormkjøkken Rutiner ved bruk av stearinglys og fyrstikker/lighter Egenkontrollskjema for daglig kontroll-ansvar SV Ulykker med barn Retningslinjer for å kontakte lege for barnehagene og skolene i klepp Barn som forsvinner eller blir borte i barnehagen Den voksne sin rolle og ansvar ute Ansvar uteområde stor side Regler ute og inne i barnehagen Eks på telleliste en liste for hver barnegruppe Rutiner ved håndtering av vaskemiddel og andre kjemiske stoffer Rutiner når det er glatt på parkeringsplassen og ute i barnehagen

4 Skjema for registrering av skader og ulykker FØRSTEHJELP Innkjøpsliste førstehjelpsskap på vaskerom Førstehjelpskrin til turbruk HLR Hjerte-Lunge-Redning Barn TILRETTELEGGING BASERT PÅ OPPLYSNINGER OM HELSEFORHOLD Utdeling av medisiner i barnehage og skule Skjema medisin: SMITTEVERN SMITTEHINDRING I BARNEHAGEN Smittehindring i barnehage og skule BRENNKOPPAR AUGEKATARR HODELUS DIARE OG OPPKAST Skriv forebygging av smitte-tiltak for å bryte smittekildene Rutiner for desinfeksjon og renhold av blodsøl Rutiner ved renhold av oppkast Rutiner på stellerom når det er barn som har diare Rutiner på oppvask av kopper/drikkeflasker til barna Rutiner for håndvask i barnehagen Rutiner for daglig desinfisering RØYKING INNEKLIMA/LUFTKVALITET Oversikt over inneklimafaktorer og grenseverdier (jf. FHI-rapport 2013:7) LYDFORHOLD

5 1. FORMÅL Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 4. ANSVAR-INTERNKONTROLL Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem 5. OPPLYSNING OG INFORMASJONSPLIKT Leder av virksomheten plikter å legge frem de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomhetens skal, med de begrensninger som følger av taushetsplikten, sørge for at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5

6 8. BELIGGENHET Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. Beskrivelse: Barnehagen ligger i tilknytning til i et rolig boligområde med egen parkeringsplass- for sikkerhet og luftforurensing er det viktig at alle rygger bilene inn og at bilene ikke står og sviver på tomgang. Barnehagen måler også radonnivået jevnlig og dette er innenfor akseptabelt nivå. I nærheten har vi og kleppelunden som blir flittig brukt av barnehagen til turer. 6

7 9. UTFORMING OG INNREDNING. Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. BESKRIVELSE: Inneområdet er inndelt i ulike rom og kroker etter mange intelligenser teori for variert lek. Eks: Språkglup, Musikkglup, Menneskeglup(dokkekrok og bilkrok m.m), Språkglup, Talglup, Formglup, Naturglup og Kroppsglup(aktivitetsrom, og uteområdet). Kart over rommene i Hms perm-barn. Inneområdet er tilrettelagt for funksjonshemmede utan terskler mellom de ulike rom. Utområdet i barnehagen er variert for ulike typer utfordringer og lek. Vi har og et friområde som er inngjerdet og som vi kaller for skogen vår utenfor gjerdet. Se også punktet renhold og ikt matrutiner (avfallsrutiner) Gode rutiner i forhold til bruk av skotrekk og soping av garderober for betre innemiljø. Inventar som er funksjonelle i de ulike rommene for lettere rengjøring. Rutiner for rydding og støvtørking på Miljødag og ved vaskepersonell. Avfallsdunker er plassert utenfor lekeområdet ved parkeringsplass. Vi sorterer og har miljødag i barnehagen hver månad. 7

8 10. MULIGHETER FOR AKTIVITET OG HVILE. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike Behov for aktivitet og hvile. Lek og fysisk aktivitet er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Det skal være arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelse av mestring av både fysiske og sosiale ferdigheter ute og inne for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivå. Dette samsvarer med rammeplan for barnehagen. De største barna er organisert med inne og utetid på ulike dager for å gi god mulighet for lek. Barna er inndelt i ulike aldersgrupper og har hver sin turdag. Uteområdet er variert og vi har en egen liten naturskog som er inngjerdet rett ved uteområdet. Se skjema: Ukens aktiviteter nedenfor Ukens aktiviteter personal pr august 15 Monica H hjelper ved behov men hører til på grøngruppe. Jamila er vikar og er på alle gruppene etter behov. Gruppe Mandag MØTEDAG PÅ HUSET Partall:Pedmøte: Veiledning være sammen sept,nov,jan,mar,mai Oddetall:Gruppemøter Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FELLESSAMLING UTELEK TEMA - PROSJEKT TUR TEMA- PROSJEKT VÆRE SAMMEN- LEK Småtroll Cecilie Cecilie plantid Cecilie Cecilie Ceciie Heidi Camilla Heidi Camilla Helen halv Heidi Camilla plantid Helen Helen Sissel Sissel Sissel Sissel Sissel Ragnhild Ragnhild Ragnhild Ragnhild Ragnhild Christine Christine Christine Christine Christine Rød UTELEK TEMA- PROSJEKT TUR TEMA- PROSJEKT VÆRE SAMMEN- LEK Hege Hege plantid Hege Hege Hege Ida Ida Ida Ida Ida Gul UTELEK TUR TEMA- PROSJEKT TEMA- PROSJEKT Hilde Hilde Hilde Hilde plantid Hilde 8 VÆRE SAMMEN- LEK Eli Eli Solgunn Eli Eli Grøn UTELEK TEMA- PROSJEKT TEMA- PROSJEKT TUR VÆRE SAMMEN- LEK Solveig Solveig Solveig plantid Solveig Solveig Gerd Solgunn Gerd Gerd Gerd Anni Anni Anni-Monica Anni Solgunn halv Odd Odd Monica halv- Solveig kontor etter lunsj

9 Dagsrytme 0-3 Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Dagsrytme 3-6 Barnet leveres fellesrom Frokost inne på småtroll Pedledere har morgenmøte Samling, tema, aktiviteter,utelek,tur Bleieskift Lunsj Soving ute i vogner under tak Frukt og knekkebrød Bleieskift Lek inne eller ute Barnehagen stenger Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barna leveres fellesrom Frokost Ryddetid Aktiviteter, tema, lek inne eller ute, tur Rydding og samling i gruppa Lunsj Toalettbesøk, påkledning, utelek Frukt og knekkebrød Lek inne eller ute Barnehagen stenger 9

10 11. MÅLTID. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen. Tv: Kan spise frokost med barna. Personalet spiser i lag med barna kl 11. Viktig at vi har oversikt over barn med matallergi Liste allergi barnegruppa. Mat: Gruppe-navn Skal ikkje ha: Alternativ: Andre allergier: Gruppe-navn Allergisk mot Behandling 10

11 Internkontroll mat. Hovudmål Barnehagen/ kjøkkenet sin målsetting er å produsere og servere eit ernærigs-, hygienisk og økonomisk forsvarleg kosthald til barn og personal. Delmål All mat som blir servert skal følgjer rettningslinjer for sunt kosthold. Maten skal ha riktig temperatur på serverings tidspunktet Det skal stilles strenge krav til leverandører, og leveransene skal sjekkes jevnlig slik at det ikke oppstår avvik på produktene. Prosedyrer, rutiner og internkontroll skal danne grunnlaget for å sikre sunt kosthold og riktig behandlet mat. Den enkelte i personalet skal ha kunnskap om nærigsmiddelhygiene og innholdet i denne internkontrollen slik at avvik i institusjonen eller klager fra offentlige organer skal unngås. Det er den enkelte i personalet sin plikt å følge prosedyrer og rutiner som gjeld i barnehagen. Barnehagen sitt IK-MAT (internkontroll mat) system skal etterleve næringsmiddellovgivningen. De produktene som blir tilberedt skal ikke medføre helseskade eller gi tilløp til dette. 11

12 Organisering og ansvar. For at internkontroll skal bli utøvet på en effektiv måte og involvere alle i personalet i de daglige rutinene, må en fastsette ansvar. Hovedansvaret for internkontrollen ved barnehagen ligg hos styrer. Organisering Vår virksomhet er organisert på denne måten: Se også organisasjonskart. Ansvar I forhold til internkontrollen er ansvaret fordelt slik: Styrer og hms-verneombud: Hovedansvarlig for IK-MAT systemet Ansvar for å planlegge og gjennomføre internrevisjoner. Kokk-kjøkkenhjelp: Daglig ansvar for gjennomføring av porsedyrer i forhold til næringmiddelhåndtering og produksjon. Ansvar for kontrolloppgaver. Kan delegere ansvar for gjennomføring til pedagogiske ledere og fagarbeidere/ assistenter. Skal delta ved internrevisjoner Kontaktperson overfor Mattilsynet Pedagogisk ledere og fagarbeidere/assistenter Daglig ansvar for gjennomføring av prosedyrer i forhold til å få maten og melk raskt på kjøle/ i kjøleskap og å pakke inn brødet etter måltidene (frokost, lunsj og mellemat). Når kokk er borte, ferie, sykdom og lignende skal pedagogske ledere og fagarbeidere/ assistenter være ansvarlige for å følge opp prosedyrer og rutiner for mathåndtering. Referanser/krav IK-MAT forskrifta Hygieneforskrifta. 12

13 Organisasjonskart. Styrer Monica Sveli Kåstad styrers stedfortreder Solveig Drozdik Verneombud: Cecilie Lothe Øye Kokk-kjøkkenhjelp Vigdis Pedagogisk leder/ Småtroll Pedagogisk leder/ Rød Pedagogisk leder/ Gul Pedagogisk leder/ Grøn Fagarbeidere/ assistenter ved Småtroll Fagarbeidere/ assistenter ved Rød Fagarbeidere/ assistenter ved Gul Fagarbeidere/ assistenter ved Grøn Videre er det viktig at ansvar for gjennomføring av de forskjellige prosedyrene/ rutinene er fastsatt. Kokkkjøkkenhjelp har som regel det overordnede ansvaret på kjøkkenet, men ansvar for gjennomføring kan delegeres videre nedover i virksomheten. 13

14 Regelverk: Som næringsmiddelvirksomhet med produksjon og servering av mat gjelder følgjande regleverk for næringsmiddelområdet: FOR nr 1187: Forskrift 15. des nr om internkontroll for å oppfylle næringmiddellovgivningen (internkontrollforskriften for næringsmidler) FOR nr 1623: Forskrift 22. des nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskiften) FOR nr 1620: Forskrift 22. des nr 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringmiddelregelverket (matlovsforskriften) Kokken-kjøkkenhjelp, i samarbeid med styrar har ansvaret for å opprettholde kontakt med mattilsynet, bl.a. for å holde seg oppdatert på lover og forskrifter samt melde fra om endringer vedr. lokaler, produksjon og ansvarsforhold (generell forskrift 13) Referanser/ krav Internkontrollforskriften for næringsmidler (IK-mat forksriften) Forskrift om næringsmiddelhygiene (Hygieneforskriften) av 22. des nr 1623 Forskriften omfatter de fleste ledd i næringsmiddelproduksjon, og den er tilpasset de fleste typer virksomheter. Den inneholder en del spesifikke krav, men også flere generelle krav. Dette kan gi rom for egne tolkninger og missforståelser for personer med liten kunnskap om næringmiddelhygiene. Forskriften finnes i veiledningsformat, som på en grei måte beskriver hva som ligger bak det enkelte forskriftskrav. Forskriften har følgende hovedpunkter/ bestemmelser: Lokaler/ innredning Midlertidige lokaler Transport Krav til utstyr Driftshygiene/avfallshåndtering Vannforsyning Personlig helse og hygiene Bestemmelser for næringsmidler Temperaturer Administrative bestemmelser I vår virksomhet har vi ikke midlertidige lokaler og vi transporterer ikke mat fra vår virksomhet. Derfor vil vi ikke lage prosedyrer til disse punktene. 14

15 Regelverk fortsetter Forskrift om internkontoll (IK-MAT) av 15. des nr Forskriften stiller krav om at virksomhetene skal ha rutiner for å etterleve lover og forskrifter spesielt hygienerforksriften. Den inneholder 9 hovedpunkter som skal dekkes opp med å utarbeide skriftlige prosedyrer eller praktiske rutiner. For punkt 4,5,7 og 8 er det krav om at prosedyrene skal være skriftlige. Det stilles også krav om å ha en skriftlig opplisting av de kritiske punktene. Forskriften inneholder spesifikke krav om at virksomhetene skal utarbeide prosedyrer for styring og kontroll med kritiske punkt. Et annet viktig moment er at internkontrollen skal ha prosedyrer/ rutiner for behandling av avvik og hva som gjøres for at avvik ikke skal skje igjen. Hovedhensikten er at forskriften skal resultere i et fungerende IK-MAT system, som skal gjøre det enkelt for virksomhetene å etterleve næringsmiddelforskriftene. 15

16 Kritiske punkter: Punktene som er listet opp nedenfor er daglige rutiner og prosesser som det skal legges ekstra stor vekt på å følge opp med nøye kontroll og gode rutiner. Skjer det større avvik på noen av disse punktene, kan det føre til at maten som serveres inneholder for høye mengder av helseskadelige mikroorganismer, kjemiske stoffer eller annen form for forurensning. Punktene er basert på vurdering gjennom de daglige rutinene, fra mottak av varer til siste person forlater lokalene. Så følger prosedyrer for styring og kontroll med de kritiske punktene: 1. Varemottak fersk-/ og frysevarer samt frukt og grønnsaker 2. Lagring av lett bedervelige næringsmidler i kjølerom/ kjøleskap og frysere. Kontroll med temperaturer. 3. Generell produksjonshygiene på kjøkkenet fare for kryssforurensning 4. Tining og nedkjøling av matvarer 5. Varmholding 6. Lagerstyring, oppbevaring og merking av rester, ferdigbehandlede retter m.v., kontroll med holdbarhetsdatoer. 7. Personlig hygiene 8. Skadedyr og insekter 9. Oppvask av servise, bestikk og produksjonsutstyr 10. Renhold av lokaler 11. Avfallshåndtering Ordforklaringer Kryssforurensning: Overføring av smittestoffer, kjemiske stoffer, bakterier osv. fra et sted til et annet, for eksempel fra rå næringsmidler til varmebehandlede, eller fra utendørsmiljø/ andre rom til kjøkken. Mikroorganismer: Bakterier, virus, sopp og mugg. En del av disse kan gi alvorlige helseskade dersom de har optimale vekstvilkår og får utvikle seg fritt i næringsmidlene. Lett bedervelig næringsmiddel: Et næringsmiddel hvor vanninnhold og ph er av en slik karakter at de tåler små variasjoner i temperatur og behandling før de blir dårlige. Bakterier har gode vekstmuligheter i slike næringsmidler. Eksempler: Rent kjøtt, fisk, sauser, dressinger, melk og lignende. Avvik Manglende oppfyllelse av krav fastsatt i lover og forskrifter. Dette omfatter også de krav som virksomheten har satt til seg selv for å kunne oppfylle næringsmiddellovgivningen. Referanser/krav IK-MAT forskriften 16

17 Varemottak: Hensikt Sikre at kjølte og fryste næringsmidler holdes i ubrutt kjøle- og frysekjede og at varene som mottas er av riktig kvalitet, antall og med riktig emballasje og merking. Dette for å unngå bakterie vekst som kan føre til helseskader. Ansvar Utførelse Avvik Kokk-kjøkkenhjelp Personalet må hakjennskap til varemottaks. Når kjøkkenhjelp er borte har personalet ansvar. Følgende skal sjekkes ved varemottak (eller like etter): Stemmer antall overens med faktura/følgeseddel/kvittering Holdbarhetsdato gått ut eller går ut i løpet av få dager Er emballasjen hel og ren Er temperaturen på varene riktig. Har varene for høg temperatur føres det i avviksskjema. Ta stikkprøver av temperatur ein gang i månaden. Dette gjer kokk, når ho har fri eller er vekke skal personalet gjere dette. Når det er varmere i mai, juni, juli og august tar stikkprøvar anna kvar veke. Temperatur stiks som vi kjøper på Clas Ohlson. Legg dei mellom to melkekartonger og måle temperatur. Legg mellom to varer for å sjekke temperaturen. Føre på temperaturmålingsskjema for kjøl og frys som heng på kjøleskapet. Lett bedervelige varer skal så snart som mulig plasseres ved kjøle- eller frysetemperatur (kjøtt, fisk, melk) Avvik noteres på avviksskjema og levers til kokk. Det skal ikke tas i mot varer som har ødelagt emballasje eller har tydelig for høy temperatur (opptinte frysevarer og lunkne lett bedervelige råvarer som kjøtt, fisk, meieriprodukt). Oppdages det at holdbarhetsdatoer er satt for kort fram i tid må det gjøres en vurdering på om varen skal brukes straks eller lagres. Tas varene allikevel inn noteres det på avvisskjema hva som har skjedd. 17

18 Lagring og temperaturovervåking: Hensikt Hindre at mikroorganismer formerer seg i matvarene og bederver produktet, ved å sikre at temperaturen ved lagring til enhver tid er i overensstemmelse med lovbestemte krav. I verste fall kan mirkoorganismer i mat føre til helseskade. Ved å regelmessig kontroll av temperatur i kjøle- og fryseinnretninger sikrer man at temperaturen til enhver tid er i henhold til kravene. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til lagrings- og temperaturkrav Når kokk er borte har personalet ansvar. Tidlegvakta skriver temperaturen. Etter varemottak skal kjøle- og frysevarer raskest mulig inn i kjølerom, kjøleskap og fryser. Temperaturen i kjølerom og kjøleskap skal leses av hver dag og frysere skal leses av en gang i uken det skal føres på registreringsskjema (som henger på kjøleskapet), eksempel på skjema er slik: Temperaturmåling i Myrsnibå barnehage: Månad: år: Hva: Man Tirs Ons Tors Fre Mottak av varer fra Mega Mottak av melk Oppbevaring av kjølevarer temp skap 1 Oppbevaring av kjølevarer temp skap 2 Oppbevaring av frysevarer tempmåling Oppbevaring av frukt og grønnsaker Håndtering av mat ved servering-temp Generell håndtering av mat-datomerking Annet Vedlegg 2 Temperaturen på kjølerom og kjøleskap skal være -1C til 4C Temperatur i fryser skal ha -18C eller kaldere Temperaturlister oppbevares i IK-MAT dokumentasjonsperm og skal oppbevares i ett år. Ved avvik: stiller gradene, eventuelt melder i fra til vaktmester eller reperatør. Ved større temperaturavvik må det vurderes om matvarene har tatt skade og eventuelt kaste disse. Er det tvil om hvor lenge matvarene har blitt liggende ved for høy temperatur SKAL de alltid kastes. Avviksskjema skal fylles ut i begge tilfellene. Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer 18

19 Produksjonshygiene på kjøkkenet: Hensikt Sikre at produktet er av god kvalitet. Det er viktig at personalet har tilstrekkelig opplæring og kunnskap om næringsmiddelhygiene. Alle bør kjenne til hensikten med kjøle/fryselagring og varmebehandling. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til produksjonshygiene krav Når kokk er borte har personalet ansvar. Sørge for at alle råvarer er friske og innenfor gitt holdbarhetsdato Utstyr er skikkelig rengjort Holde rå og varmebehandlet mat adskilt for å hindre bakterier å spre seg fra rå til varmebehandlede matvarer. Bruke ulike redskaper til rå matvarer, rå grønnsaker og varmebehandlet mat. Rengjørings- og desinfeksjonsmidler skal plasseres i egne skap eller hyller adskilt fra matvarene. Frukt og grønt skal ikke har jordrester Ha god håndhygiene gjennom hele dagen Adgangsbegrensning. Bruke forkle når vi tilbereder mat Føre avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å se om en kan gjøre forbedringer. Varmmatproduksjon Hensikt For å unngå bakterieflora i mat som blir holdt varm over tid og som skal kjøles ned etter måltid. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til varmmatproduksjon Når kokk er borte har personalet ansvar. Personalet må ha kjennskap til varmholding av mat og nedkjøling av varm mat. Sørge for kortest mulig varmholdingstid. Maks 2 timer Varmebehandling: Maten må stekes eller kokes ved +60 grader eller høyere. Ved servering kan temperaturen være lavere enn 60 grader i inntil 2 timer Sørge for raskest mulig nedkjøling av varm mat til 4 grader. Temperaturen skal senkes fra 60 til 10 grader i løpet av 2 timer Bruk lave former å spre maten utover i, for å kjøle raskere ned. Etter 2 timer settes eller pakkes maten i anna emballasje med dato merking i kjøleskap, på kjøle eller i frysen. Oppvarming av rester ved høg temperatur (60 grader eller mer) Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. 19

20 Kaldmatproduksjon Hensikt For å unngå oppvekts av bakterieflora i matvarene som blir sett fram på til måltida i barnehagen. Ansvar Kokk Personalet må ha kjennskap til varmmatproduksjon Når kokk er borte har personalet ansvar. Utførelse Lett bedervelige matvarer (eksempel: rent kjøtt, kjøttpålegg, fisk, sauser, dressinger, melk o.l) må ikke være i romtemperatur i mer enn 2 timer. Denne tida inkluderer tilberedningstid og serveringstid, raskest mulig tilbake til kjøleskap/ kjøle. Frukt og grønnsaker må vaskes før vi kutter det opp. (jord fare for smitte) Avvik Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. Kryssforurensing Hensikt Å forhindre forurensing og bakterieoppblomstring i matvarer. Ansvar Utførelse Avvik Alle Rå og varmebehandlede matvarer må holdes adskilt for å hindre bakterieflora mellom de. Bakteriene skal være drept ved tilstrekkelig varmebehandling, men nye kan bli tilført fra omgivelsene (hender, skjærefjøler, kniver) da vokser de fritt i det ferdige produktet. Frukt og grønnsaker har ofte rester av jord. Det er viktig at jordbakterier ikke kommer over i råvarer og ferdige produkter. Bruk ulike skjærebrett og redskaper til kjøttvarer og grønnsaker.(fargekoder på kanten av skuffen) Barna skal ikke sitte på kjøkkenbenken. Det er viktig med god håndhygiene. Hendene blir stadig forurenset i løpet av dagen, derfor er det svært viktig med håndvask eller desinfeksjon før en håndterer matvarer. Det er og viktig å ha rett arbeidsantrekk. Vi må bruke forkle. Ikke inn med uteklær, -sko på kjøkkenet. Når Vigdis er borte må den som har kjøkken ansvar bruke forkle når en tilbereder mat. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. 20

21 Tining og nedkjøling av matvarer Hensikt Sikre god kvalitet på produktet ved å hindre oppvekst av mikroorganismer i forbindelse med nedkjøling eller tining av matvarer Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til tining og nedkjøling av matvarer Når kokk er borte har personalet ansvar. Brødmat/ bakverk kan tines i romtemperatur All annen mat SKAL tines i kjøleskap/ kjøle på grunn av mikroorganismer. Under opptining må ikke temperaturen overstige 10 grader. Nedkjøling av varm mat som under varmholding. Temperaturen skal senkes fra 60 til 10 grader i løpet av 2 timer Bruk lave former å spre maten utover i, for å kjøle raskere ned. Etter 2 timer settes eller pakkes maten i annen emballasje med dato merking i kjøleskap, på kjøle eller i frysen. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. 21

22 Lagerstyring og emballering. Hensikt Sikre at for gamle varer ikke blir benyttet i produksjonen, og sikre at næringsmidlene ikke blir forurenset. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til lagerstyring og emballering Når kokk er borte har personalet ansvar. Kontroll med holdbarhetsdato. Det må føres kontroll med mottatte råvarer og varer på lager. Kjøleskap og Kjøle Ved varemottak legges nye varer bakerst i hyller i kjøleskap og på kjøle. Varer må embaleres og datomerkes, dette for å kunne spore vare tilbake til utsalgsted og leverandør ved bakterier, smitte eller annen skade fra mat. Holdbarhet skal sjekkes før varene blir bukt til mat eller produksjon. Ved oppsplitting av pakninger med råvarer merkes hver del for seg. Ferdig produserte retter/ sauser/ salater som skal lagres på kjøl eller frys merkes med produksjonsdato. Alt som legges inn på kjølerom emballeres godt med emballasje som er godkjent for dette formålet (se merking på emballasjen). Utvendigemballasje (esker) skal fjernes før varer legges inn på kjøle Fryser Ved varemottak legges nye varer nederst i frysen. Alle produkter skal være emballert og merka med dato, dette for å kunne spore mat dersom bakterier, smitte eller skade. Mandag: Brød blir levert hver mandag. Pakkes i poser og legges i stor fryser. Annen mat i fryseskap. Tørrvarelager Bakker, Kasser, sekker, kartonger m.v. skal ikke plasseres direkte på gulvet Alle produkter skal være emballert Blir lagret i stor skuffe i skap på kjøkkenet. Bare reine kartonger. Råvarer med utgått holdbarhetsdato skal kastes. Når det oppdages for korte holdbarhetsdatoer ved varemottak skal leverandør kontaktes og partiet returneres. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. 22

23 Personlig hygiene. Hensikt Sikre at alle som i sitt arbeid er i kontakt med matvarer, opprettholder en høy grad av hygiene, for å forebygge matbåren sykdom. I løpet av dagen er vi mange ganger i berøring med punkter (dørhåndtak, spesielt på toalett, gulv, uren emballasje, telefonapparater, armatur på vannkraner og lignende) som kan være forurenset eller ha bakterieflora som vi ikke vil ha over på matvarer. Derfor viktig med god håndhygiene Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til personlig hygiene Når kokk er borte har personalet ansvar. Arbeidsantrekk Bruke forkle når vi skal hente og sette mat i kjølsekap og fryser. Håndvask Alle ansatte og barn vasker hendene før alle måltid. Desinfisering av hender ved måltid på tur. Grundig håndvask før matlaging Grundig håndvask før vi rydder ut rent av oppvaskmaskinen Bruk såpe, vask hendene i ca 30 sekund, skyll godt, tørk med tørkepapir, bruk papiret til å skru igjen kranen med. Ved langt hår brukes hårstrikk også på barna Ved oppkast og diare Voksne som har vært syk dagen før, håndterer ikke mat. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer 23

24 Måltid. Hensikt Av hygieniske årsaker og for at ikkje mat skal stå for lenge i romtemperatur og verta dårleg gjer vi slik: Ansvar Utførelse Avvik Alle Kjøkkenhjelp- Vigdis 9-14 ons og fred. Pålegg: Det skal kun settest fram litt pålegg til frokost og lunsj For å unngå at mye mat blir kastet eller står ute i romtemperatur for lenge slik at det blir bakterievekst i det skal det vera en av hver sort pålegg på tallerk-tralle (en av hvert tubepålegg, et kjøttpålegg, en av hver ost osv). I dag er det tv og kokken som fyller lager klar måltidet. Det vurderes hvor ofte barna får brunost-prim, syltetøy pga sukkerinnhold. Måltid: Personalet spiser med barna Vi skal variere med ulike sorter brød som er tilgjengelige i barnehagen. Ved middag skal barna smake på det som blir servert. De voksne motiverer barna til å smake på ting de ikke mener at de liker. Forsking viser at barn som prøver ting de ikke liker flere ganger, er det mer sannsynlig at barnet kan like det. Dersom barnet etter å ha smakt på middagen, fremdeles ikke liker det som blir servert, kan de få tilbud om skive med smør (eller bare skive). Vi bruker ren og skitten sone på kjøkkenbenken(ren sone ved oppvaskmaskin) Stor benkeplate til matlaging. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer Vi drikker kun kaffe-te med kopp med lokk med måltid i lag med barna og på personalfløy. Glutenfritt om behov skal bakes først-egne redskaper. Egen mat oppbevares i egen boks også mat uten svin osv.. Ved frukt tilbyr vi 1-2 sorter tubepålegg evt smør av og til på skivene Varmt måltid fredager (kan byttes) i tillegg til grøt i løpet av uken Obs på barn og allergier 24

25 Huskeliste for kjøkken. Hensikt At alle følger opp rutiner og at det er ryddig på kjøkkenet. Ansvar Utførelse TV:Måle temperatur i kjøleskapene-skriv på listen på kjøleskapet Avvik Alle Før Frokost: Bruk forkle og grundig håndvask eller bruk engangshansker Sette på oppvaskmaskin-liten oval knapp med sirkel Ta ny klut og kast gammel klut til vask Gjøre klar kaffe og te Gjøre klar traller. Tine brød dersom det er nødvendig. 2 påleggsfat småtroll og 1 påleggsfat storavd OBS! OBS! ALLE SKARPE KNIVER OG SAKSER SKAL LEGGES PÅ PLASS ETTER BRUK! Etter frokost: Småtroll tar ut tralla på kjøkken og setter inn maten Storside tar oppvasken-skyll av all oppvask før vask All mat sortering i bokser eller på egne plasser Tørk av bord og mopp gulv Husk å vaske ut av mikrobølgeovn etter bruk. Før lunsj: Bruk forkle og grundig håndvask eller engangshansker Tørke av bordene med microklut Lage klar tralle til småtroll,1 tralle til fellesrommet og 1 tralle til storside Lag klar pålegg og ost på fat, 2 fat småtroll og 3 fat til storside og 2 fat fellesrom Sett på kaffi og tevann Etter lunsj Bruk forkle og grundig håndvask eller bruk engangshansker Mv før pause:ta med tralle inn på kjøkken og sett inn mat i kjøleskap. Den som tar kjøkkenet skyller tallerker, kopper og bestikk før det settes i oppvaskmaskin Vasker over trallene. Skylle ut av melkekartonger/ SKYLLES/ VASKES GRUNDIG! Settes oppi en åpen pose og tømmes ute i papp Vask kjøkkenbenker og vasken. Tømme ut såpevann av vaskebolle etter ferdig bruk. Sett på oppvaskmaskin Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer Etter fruktmåltid 25

26 Bruk forkle og ha grundig håndvask eller bruk engangshansker Rydd av og vask tralle. Viktig å få mat og melk inn i kjøleskap og kjøle. Tømme ut såpevann av vaskebolle etter ferdig bruk. Brett melkekartonger og samle i en plastpose som tømmes i papiravfall Vask kjøkkenbenker og vask. Sett på oppvaskmaskinen Kaffikolbe vaskes i oppvaskmaskinen 2 ganger i uken Gjør klar søppel som skal kastes før dagens slutt (mat, plast, rest, papir ). Sett ny pose i beholder/ søppelbøtte. Glass og metall sorteres i kasse i yttergang personalet. Tøm oppvaskmaskin HVER FREDAG: kaste gamelt børd. Kaste gammelt pålegg fra plastkorger i kjøleskapet. Alt søppel på kjøkkenet må tømmes ut i søppelskur. Drikkeglass og turkopper vaskes i oppvaskmaskin hver fredag Matkorgene må vaskes 1 gang pr. uke. 26

27 Skadedyr og innsekter. Hensikt Forhindre at smittestoffer overføres fra insekter og skadedyr til råvarer og ferdige retter. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til Skadedyr og insekter Når kokk er borte har personalet ansvar. Forsøke å holde mus og rotter utenfor lokalene, ved å holde dører lukket når det ikke er inn eller utlasting av matvarer. Forsøke å få minst mulig insekter inn på kjøkkenet. Bruke insektfangere for å tiltrekke seg insekter som er kommet inn. Oppdager ein skadedyr/ gnagere som mus, rotter eller mink ute/ inne/ute i barnehagen må ein ta kontakt med vaktmester Alt avfall skal sorteres og kastes ut i søppeldunker i søppel skur for å forhindre at insekter og skadedyr tiltrekkes. Lagring av søppel på kjøkken skal ikke forekomme. Ved observasjon av større mengder insekter må sikringstiltak vurderes. Ta kontakt med vaktmester ved observasjon av mus, rotter eller mink Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer 27

28 Oppvask. Hensikt Hindre kryssforurensning fra urent utstyr og servise til matvarer og rent utstyr, ved å - Fjerne alle matrester fra serviset og alle redskaper - Sikre tilfredstillende vask med riktige vasketemperaturer Ansvar Utførelse Avvik Alle Rent servise og redskaper skal settes rett i skap eller på rene mattraller Svært skittent servise, bestikk og redskaper skal skylles av før vi setter det i oppvaskemaskinen. Utstyr som vaskes manuelt skal skylles med så varmt van som mulig (80 grader eller høyere) for å sikre en desinfiserende virkning og sikker bortskylling av vaskemiddelrester. Bruk vaskeprogram som har 70 grader på oppvaskmaskinen. Dersom oppvasken ikke er tilfredstillende (visuell) må strakstiltak iverksettes. Sjekke beholdere for såpe og skyllemiddel eller snakke med vaktmester for hjelp. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer 28

29 Renhold. Hensikt Hindre kryssforurensning mellom lokaler og utstyr til matvarer. Regelmessig og godt renhold hindrer oppvekst av mikroorganismer, og reduserer risikoen for at kvaliteten på matvarene forringes. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til renhold Når kokk er borte har personalet ansvar. Renholdspersonalet vasker gulvet hver dag. En gang hver måned vaskes det ut av kjøkkenskaper, skuffer, kjøleskap, kjøle, fryser og oppvaskmaskiner. Dokumentert på eget skjema. Eksempel: kjøkken Internkontroll skjema for renhold kjøkken Myrsnibå barnehage Uke: Vask av: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 gang pr uke Komfyr Benker Traller Oppvask benkvask 1 gong pr mnd Avvik Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Dersom det avdekkes for dårlig renhold må det skjerpes inn på rutinene. Micro-ovn X Kjøleskap X Kaffetrakter X Oppvaskmaskin X Skap/skuffer X Vifte X 29

30 Avfallshåndtering. Hensikt Sikre hygienisk oppbevaring og fjerning av avfall Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til renhold Når kokk er borte har personalet ansvar. Restavfall kastes i restavfallsbeholder, papiravfall i papiravfallsbeholder, plast i en stor plastsekk i personalgangen og kastes i plastdunk ute når full. Glass/ metall blir samlet i kasse personalinngang. Tømmes når full i lag med barna på kiwi. Vaskepersonalet tømmer papirhåndkle fra bad og toalett i en stor papirsekk og kaster den store sekken når den er full ute i papirdunken. Dette for å hindre løst papir som fyker rundt ute. Papirdunker på avdelingene tømmes hver fredag av personalet Står stor papirsekk på lageret ved kontor styrer-tømmes når full Matavfallet kastes i egen avfallsbeholder som blir tømt hver dag i brun dunk ved gjerdet parkeringsplass. Disse dunkene blir tømt av renovatør etter kommunal tømmeplan. Det må ikke stå plastsekker, søppelsekker på bakken i utenfor barnehagen for å unngå at det kommer skadedyr. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Se på rutinene for søppelhåndtering. Er det skadedyr i søppel skur, ta kontakt med vaktmester 30

31 Vedlikehold og sjekk av utstyr. Hensikt Sørge for at kjøkken, kjølerom, lager og oppvaskmaskiner med tilhørende utstyr er i hygienisk god stand. Sikre at rutiner fungerer, og at utstyret er i forskriftsmessig stand Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til vedlikehold og sjekk av utstyr Når kokk er borte har personalet ansvar. Ved slitasje på innredning eller utstyr (Oppvaskmaskin, skap, benkeplater, skjærefjøler, hyller, kjøleskap, kjøler) skal det fortløpende gjøres vurderinger om dette fortsatt er i henhold til forskriftene. Hver tredje måned skal det vurderes om ovennevnte utstyr fungerer og har ønsket standard. Bruker skjema for kontroll av kritiske punkter for å dokumentere dette. Alt utstyr på kjøkken, oppvask og lager skal ha flater som er glatte og lett vaskbare. For å forhindre at skitt, støv, fett og matrester fester seg til overflaten og gir grobunn for bakterier. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Oppdages det slitasje og feil på inventar og utstyr, må en vurdere om det skal kjøpes inn nytt straks eller lages handlingsplan for hvor raskt det skal kjøpes nytt. 31

32 Opplæring av ansatte. Hensikt Sikre at alle ansatte kjenner til intern kontroll MAT systemet. At alle ansatte kjenner til prosedyrer i intern kontroll MAT systemet. At ansatte også kan utføre prosedyrene i intern kontroll MAT systemet. Ansvar Utførelse Avvik Styrer Gjennomgang av intern kontroll MAT systemet som en del av HMS systemet i barnehagen ved oppstart av nytt barnehage år i august. Med alle ansatte. Alle ansatte må også lese igjennom intern kontroll systemet og HMS systemet (inter kontroll MAT systemet vil bli en del av brosjyren med HMS arbeid i Myrsnibå barnehage). Alle ansatte må kvittere for at de har gjort seg kjent med intern kontroll MAT systemet og HMS systemet i august hvert år. Ny ansatte som starter i løpet av året, må fortløpende bli orientert og satt in i intern kontroll MAT og HMS systemet når de starter å jobbe i Myrsnibå barnehage. De må og lese igjennom og kvittere at de ha gjort seg kjent med intern kontroll MAT systemet og HMS systemet i barnehagen. Avvik må meldes til styrer og føres avvksskjema dersom det ikke blir gjennomført opplæring ved oppstart av nytt barnehageår og ny ansatte som starter i løpet av året. 32

33 Avvik av internrevisjon. Hensikt Sikre at feil og mangler blir oppdaget og rettet opp, og for å unngå at samme feil skjer igjen. Sikre at rutiner og prosedyrer fungerer i praksis, og er i samsvar med fungerende regelverk. Ansvar Utførelse Avvik: Alle er ansvarlige for at avvik blir meldt til nærmeste overordnet og om nødvendig utføre straks tiltak. Kokk er ansvarlig fro at avvik blir meldt til styrer eller assisterende styrer. Den har også ansvar for at korrigerende tiltak blir sett i gang. Styrer eller assisterende styrer har ved mottak av avvik ansvar for å kontrollere at tiltak blir utført. Internrevisjon: Styrer eller assisterende styrer er ansvarlig for at internrevisjon blir gjennomført. Avvik: Alle må rapportere avvik til ledelsen. Det er beskrevet i de fleste rutiner hva som skal gjøres ved avvik. Avvik som bør registreres kan være følgende: - Kjøletemperaturer over 7-8 C grader og frysetemperatur høyere enn -15C grader. - Dårlig renhold ved dagens slutt/ start (bør kontrolleres jevnlig av kokk) - Oppdagelser av feil praksis i forhold til prosedyrer i IK-MAT systemet (manglende emballering av matvarer, bruk av varer med utgått dato, dårlig håndhygiene, lav varmtvannstemperatur osv.) - Observasjon av skadedyr i lokaler i tilknytning til kjøkkenet. - Uren oppvask - Observasjon av dårlig personlig hygiene (kan evt. Behandles anonymt) Fyll ut avviksskjema. Styrer og kokk avgjør hva som må gjøres dersom det er alvorlige avvik som for eksempel at kjøleskap, oppvaskmaskin svikter. En gang i måneden gjennomgår styrer eller hms-verneombud avviksskjema og kvitterer ut avvik som er rettet opp (dersom dette ikke allerede er gjort av den som noterte avviket). Kokk og styrer eller hms-verneombud gjør fortløpende vurdering hva som kan gjøres for å hindre at avvik skal skje igjen. Må rutiner endres tas det opp ved internrevisjonen. Utfylte og ferdigbehandlede avvik oppbevares i IK-MAT permen. Internrevisjon: Den bør gjennomføres en gang i året. I etterkant vil de ting som blir avdekket under internrevisjonen bli satt inn i barnehagens HMS (helse, miljø og sikkerhet) handlingsplan og årsplan. Dette for å sikre oppfølging og tiltak i forhold til det som kommer frem under internrevisjonen. Aller prosedyrer og rutiner vil bli gjennomgått og sett på opp mot avviksmeldinger som er kommet i løpet av det siste året. En vil da måtte utarbeide eventuelt nye prosedyrer, rutiner og sette dette som tiltak på HMS handlings- og årsplan. Det skrives også hva som skal gjøres i revisjonsrapporten, den blir oppbevart i IK- MAT permen og i sentralarkivet. Må en foreta strakstiltak ved endring av prosedyrer og rutiner foretar en revisjon av disse utenom faste datoer. 33

34 Vedlegg 1 Kontroll skjema til kritiske punkter dato: år: Kontroll av kritiske punkter kjøkken i Myrsnibå barnehage Hensikt Kontrollen blir utført 1 gang hver tredje måned. Denne kontrollen kan delegeres til andre oppbevares i perm. Denne kontrollen brukes også til internrevisjonen. Håndhygiene Ja Nei Vurdering Blir håndhygiene utført før håndtering av matvarer? Er dispensere for såpe, desinfeksjonsmiddel og engangshåndklær fylt opp? Er sår og rifter på personalets hender tildekket? Arbeidsantrekk Ja Nei Vurdering Bruker alt personalet arbeidsantrekk? Blir arbeidsantrekket kun brukt på kjøkkenet? Er antrekket rent (unntak dersom nylig tilsølt)? Er langt hår satt opp? Benyttes hodeplagg? Utstyr og inventar, oppvask Ja Nei Vurdering Er vegg, gulv eller benker uten slitasje av hygienisk betydning? Fungerer avtrekksvifter? Er avtrekksvifter rengjort (jfr. Renholdsplan)? Har oppvaskmaskin tilfresstillende vaske- og skylletemperatur? Oppbevares rent service og utstyr adskilt fra urene soner? Oppbevares personlige eiendeler utenfor kjøkkenområdet? Kjølerom, kjøleskap og fryserom Ja Nei Vurdering Er det god orden på kjøleskap, kjøle og fryser Er all mat emballert (unntak frukt og grønt)? Er næringsmidler med brutt emballasje påført holdbarhetsdato/ produksjonsdato? Er lagrene uten varer med utgått holdbarhet? Overholdes renholdsplanen? Er alle matvarer lagret over gulvnivå? Produksjonshygiene Ja Nei Vurdering Holdes varmebehandlede næringsmidler adksilt fra rå næringsmidler? Brukes kun rent produksjonsutstyr til behandling av matvarer? Brukes forskjellige redskaper til rå og varmebehandlede næringmidler (samt frukt/ grønt)? Vedlikehold Ja Nei Vurdering Er alt utstyr i forskriftsmessig stand Benkeplate er ok, uten rifter, skraper osv. Er skjærefjøler i god stand uten synlig slitasje Er kniver og andre redskaper skarpe og i god stand Prosedyrer og rutiner Ja Nei Vurdering Blir prosedyrer for varemottak fulgt? 34

35 Blir prosedyrer for lagring og temperaturovervåking fulgt? Blir prosedyrer for Produksjonshygiene på kjøkkenet fulgt? Blir prosedyrer for varmmatproduksjon fulgt? Blir prosedyrer for kaldmatproduksjon fulgt? Blir prosedyrer for kryssforurensning fulgt? Blir prosedyrer for tining og nedkjøling av matvarer fulgt? Blir prosedyrer for lagerstyring og emballering fulgt? Blir prosedyrer for personlig hygiene fulgt? Blir prosedyrer for skadedyr og insekter fulgt? Blir prosedyrer for oppvask fulgt? Blir prosedyrer for renhold fulgt? Blir prosedyrer for avfallshåndtering fulgt? Blir prosedyrer for vedlikehold og sjekk av utstyr fulgt? Blir prosedyrer for avvik og revisjon fulgt? Dersom det blir ja eller nei, skal en vurdere i hvor stor grad det haster med å sette i gang tiltak eller ikke. Vi har valgt å bruke samme vurderingsgrad som vi har i HMS (helse, miljø og sikkerhets systemet) til barnehagen. Her er gradene slik: 1- Normalsone. Da er alt i orden, ingen tiltak må settes i verk. (det vil si at svaret er ja). 2- Handlingssone. Da må det gjøres tiltak( utgreiing, måling, plan), men det er ikke nødvendig med strakstiltak for å rette opp feilen. 3- Risikosone. Da må det gjøres strakstiltak, det er fare for helsemessige skader. Leiar i barnehagen kokk/ kjøkken ansvarleg 35

36 Internkontrollskjema for håndtering av mat i Myrsnibå barnehage Uke: Hva: Rutine: Avvik Kvittert Mottak av varer fra Mega Hver mandag Mottak av melk Oppbevaring av kjølevarer Oppbevaring av frysevarer Oppbevaring av frukt Og grønnsaker Håndtering av mat ved servering Generell håndtering av mat Annet Hver onsdag Alle kjølevarer oppbevares i kjøleskap Temp. måling hver dag Alle frysevarer oppbevares i fryseboks og fryseskap. Temp. måling hver dag All frukt og grønnsaker oppbevares i kjøleskap. Bananer oppbevares i romtemeratur Lengde på måltid er satt til max 30 minutt for at maten skal holde seg. Pålegg og lignende serveres på fat eller i bokser. Egne bokser til pålegg eks svin, kylling og salami. Nytt pålegg åpnes ikke før det er nødvendig for å unngå svinn. Rask pådekking og rydding Mat settes i kjøleskap etter måltid og før pause-mv Datomerking sjekkes hver dag Temperaturmåling: Hva: Man Tirs Ons Tors Fre Mottak av varer fra Mega Mottak av melk Oppbevaring av kjølevarer temp skap 1 Oppbevaring av kjølevarer temp skap 2 Oppbevaring av frysevarer tempmåling Oppbevaring av frukt og grønnsaker Håndtering av mat ved servering-temp Generell håndtering av mat-datomerking Annet 36

37 Skjema: Vaskerutiner kjøkken VASKERUTINAR kjøkken Internkontroll skjema for renhold kjøkken Myrsnibå barnehage Uke: Vask av: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 gang pr uke Komfyr 1 gong pr mnd Avvik Benker Traller Oppvask benkvask Micro-ovn X Kjøleskap X Kaffetrakter X Oppvaskmaskin X Skap/skuffer X Vifte X 37

38 Skjema: Registrering og identifisering av farer: Ikt-mat i Myrsnibå barnehage Prosesstrinn Farebeskrivelse og årsak Farevurdering Styringstiltak Prosedyre, rutine Beskrivelse Beskrivelser Liten fare for helseskader (kan bli uvel men ikke alvorlig) Moderat fare for helse skade (alvorlig syk) Stor fare for helseskad e (død) Fore-byggende tiltak Varemottak Kjølelagring Produksjonshygiene på kjøkkenet. Varmholding Lagerstyring Tining og nedkjøling av matvarer Personlig hygiene Skadedyr/ insekt Oppvask Temperatur stiger. Vekst av Rutiner ved X X bakterier mottak av mat, fersk, frysevarer, melk, frukt og grønt. Temperaturen stiger. Vekst av Måle X X bakterier. temperatur. Rutine for dette. Kryssforurensning. Vekst av Rutiner for X bakterier håndhygiene, personlig hygiene Hygiene for håndteringa v mat på kjøkkenet Maten står for lenge og holdes Rutiner for X varm: Vekst av bakterier varmholdign av mat Oppbevares feil, oppbebvares for lenge. Kan utgjøre helseskade for brukerne Maten står til tining i romtemperatur eller blir for seint nedkjølt. Vekst av baketerier, fare for helseskader. X X Rutiner for lagring av mat, datomerking,ho X lbarhet. Rutiner ved diare og sykdom. Kryssforurensning, smitte. Rutiner for X Vekst av bakterier håndvask ved mathåndtering Kommer på kjøkkenet og i matvarene. Fare for smitte og vekst av bakterier. Utgjør heleskade for brukerne. X Rutiner for å kontakte Antisimex Ikke blir rent nok. Vekst av Rutiner ved X bakterier oppvask 38

39 Renhold Avfallshåndtering Smuss og urent i lokalet. Vekst av bakterier og fare for at det kan komme skadedyr. Avfall ikke blir håndtert skikkelig. Vekst av bakterier og fare for at det kommer skadedyr i lokalet. Helsefare for brukere X Rutiner for renhold av lokalet X X Rutiner for avfallshåndteri ng 39

40 Vedlegg 5 Avviksrapport skjema Hms-håndbok KLEPP KOMMUNE (ETAT) AVVIKSRAPPORT 20 Sendt til Sendt frå Dato Avdeling Kopi til Alle avvik frå lov, forskrift, vanlig praksis og prosedyrar skal rapporterast som avviksmelding. Gjer greie for avviket og kom med forslag til korrigerande tiltak.korrigerande tiltak skal fyllast ut av den HMS-ansvarlege ved avdelinga. Skal fyllast ut av den som oppdaga avviket Avvik Forslag til korrigerande tiltak Skal fyllast ut av HMS-ansvarleg i avdelinga Korrigerande tiltak Korrigerande tiltak gjennomført 40

41 12. PSYKOSOSIALE FORHOLD. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Vår visjon: Hver og en unik i et godt fellesskap Vi ønsker at barna skal få en god start på livet, oppleve glede, omsorg, lek og læring gjennom aktiviteter med barna som aktører. Balanse mellom voksne som former og barnet som skaper. Vi ser barnet som unike med ulike interesser, styrker og utfordringer. Danning og tilhørighet er å være en del av noe og barnet får anledning til å være seg selv og bli seg selv-danna i et anerkjennende fellesskap med andre barn og voksne. Ser det unike i hvert enkelt barn og det unike i hver enkel situasjon.mål er å utvikle livskompetente barn som er aktører i eget liv og som opplever mestringglede i hverdagen Mål: Myrsnibå barnehage, ein god start på livet. Her er aktivitet og glede alltid til stede. Myrsnibå barnehage sitt verdigrunnlag: Samfunnets verdier TOLERANSE RESPEKT OG TILGIVELSE: De voksne er rollemodeller, godta hverandre som de er og tar hensyn til hverandre Gjensidig respekt for alle, rollemodeller, likeverdige, anerkjennende kommunikasjon, ydmyk, ærlige, kunne gi sin mening (konstruktiv kritikk), yte for å bli betre (være i utvikling), respekt for andre kulturer. Være ydmyke mot hverandre, få og gi tilgivelse for sine handlinger og andres handlinger. Bygge opp gode relasjoner til hverandre og skape trygghet. LIKEVERD-LIKESTILLING: Alle mennesker er forskjellige, vi kommer fra forskjellige hjem, vi ser forskjellige ut, og vi kan forskjellige ting. Selv om vi er forskjellige er vi like verdifulle. Det gjelder uansett kjønn, religion og livssyn. Med likestilling mener vi at jenter og gutter skal behandles likt. NESTEKJÆRLIGHET: Omsorg for andre mennesker og føle seg ansvarlig for ethvert medmenneskes velferd uavhengig av religion, kjønn eller politisk standpunkt. Nestekjærlighet er et eksempel på en aktiv, utadvendt kjærlighet. «Den gyldne regel» SOLIDARITET: En følelsse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper av individer. Stå tett sammen om felles mål. Støtte til undertrykte folk i andre land som ikke har det så godt som oss. Sette seg inn i andre sin situasjon 41

42 Flere verdier: MILJØBEVISST: Kildesortering, setter ord på forklare hvorfor, hvordan vi er mot hverandre (sosialt miljø) voksne -voksne, voksne - barn relasjoner, miljøvennlige løsninger (spare strøm, lukke dører). Være bevisst, ikke sløse, ha miljø dag (mer enn bare vasking) og respekt for naturen. YRENDE LIV: Bevegelse, tillate, gi muligheter, fellesskap, aktive voksne, visjonen vår (aktivitet og glede alltid til stede), opplevelse. RELASJONER: Bygge gode relasjoner til alle barn eks:"banking time" investere tid i barnet- gjøre ting i lag med barnet og skape trygghet. Ta barnets behov på alvor-speile barnet. Viktig å bygge relasjoner voksne- voksne for å skape et godt arbeidsmiljø. Kommunikasjon i relasjonen og samarbeide SAMARBEID: Kommunikasjon, ser ting likt, felles plattform (kultur, regler, forståelse). NYSGJERRIG: Undring, undre oss samme, være nysgjerrige sammen. Respons, nysgjerrige voksne. INSPIRERENDE: Tilbakemelding (godt& vondt), gode planer, rollemodeller, ting å tilføye (har faglige, kreative ting å komme med) formidling (samling), væremåte (humor tilstedeværelse). BEVISSTE VOKSNE: Bevisstgjøring, tenke over hvorfor vi gjør det vi gjør, og hvorfor vi sier det vi sier. God dialog med foreldre, barn og ansatte. Å-HUMOR OG GLEDE: Generelt godt humør, vise glede og begeistring, kjekt å være sammen, smile og være den du er, lytte til hverandre (ro og kos). 42

43 Mange Intelligenser: I Myrsnibå Barnehage skal vi jobbe med utgangspunkt i MI-teorien, og på denne måten sørge for at barnehagen blir en pedagogisk virksomhet som oppfyller kravene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartemeentet, 2006). Det er viktig at arbeidsmetodene blir en del av personale og at foreldrene får innsyn i teorien samt at det blir en rød tråd i arbeidet - arbeidsmetodene i barnehagen.barn er forskere i eget liv, de er nysgjerrige og vet at de kan ganske mye. Det bør de voksne som jobber i barnehage også være, alle kan noe - men ikke alle kan det samme. Ved å være bevisst på dette, blir barna trygge på egen kunnskap og på seg selv. De får medvirkning i egen danningsprosess, samtidig som de får venner og utvikler egenskaper som de trenger senere i livet.vi har gode erfaringer med å jobbe med denne arbeidsmetoden. Med høye krav til kvaliteten i barnehagen bidrar en slik tydelig pedagogisk profil til at en MI-barnehage blir et godt og utviklende sted for barna å være. Den store avdelingen er inndelt i ulike funksjonsrom etter Mange Intelligenser eks,språkrom,(språkglup) formingskrok(formglup), spillekrok(talglup),aktivitetsrom/utelek(kroppsglup) lekekrok(hus,barbiekrok,dinosaurkrok, bilkrok(menneskeglup/rollelek), og til slutt musikk-krok/drama (musikkglup /kunst-kultur og kreativitet). Byggekrok (formglup og talglup)og naturkrok/turer(naturglup). Alle krokene kan knyttes opp mot rammeplanens fagområder. Krokene blir brukt i frileken og i temaarbeid. Vi har og laget gode progresjonsplaner i fagområdene i rammeplanen inndelt i alder slik at pedagogene har et godt verktøy når de planlegger. Hver måned har vi et eller flere fagområder som fokus der vi bruker disse progresjonsplanene satt inn i et MI skjema inndelt i glupene. Dette gjør at fagområdene og glupene utfyller hverandre og blir ivaretatt tverrfaglig. Se barnehagens årshjul på hjemmesiden. Vi bruker MI glupene i lek, i planlegging, i samtaler og barn i fokus den gode stol, i observasjoner ved foreldresamtaler og evaluering av planer og aktiviteter. Dette sikrer at vi har en rød tråd i vårt arbeid med Mange Intelligenser og at vi jobber mot visjonen der hvert barn er unike. 43

44 Fokus på inkludering, lek og trivsel gjennom hver dag. Se progresjonsplan for sosial kompetanse, lek og trivsel nedenfor 44

45 Se ukens aktiviteter oversikt. Hver fredag har vi fokus på sosial kompetanse programmet være saman og gjennom uka fokus på inkludering, omsorg, vennskap og trivsel. Sosial kompetanse, lek og trivsel. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap Leken er ein grunnleggande livs-og læringsform som barn utrykker seg gjennom Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Annerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse Alder Prosessmål Verktøy/personal 1-2 Observerer andre barn Skaper trygghet og Viser ulike følelser tilgjengelighet fysisk og psykisk. Samspill i titt-tei -leik Gi barna ulike leker og Smiler og viser glede materiell. Søker andre barn og voksne Gi bekreftelse på barnets Takler adskillelse initiativ. Stell måltid hvile er en god opplevelse Rom og tid for tumleleken. Begynnende samspill, turtaking Kunnskap om barnas tumlelek. Utforskar gjenstander og leketøy Respekt for barns følelser.sette Er aktiv i grovmotorisk lek, tumlelek ord på glad-lei seg. Være aktive i samspill med barna. Forståelse for titt-tei-leken 2-3 Gjør krav på sine leker Være tilstede og bekrefte Gir frå seg leker til andre barn barnas lek. Tør å visa følelser Lære barna å være Liker å være i lag med andre barn inkluderende Finner trygghet i nye situasjoner Tilby ulike leker/lære barna Samarbeidsvillig i aktiviteter ulike leker Har evne til empati (f.eks. ser når andre blir lei seg) Være bevisst i ord og handling. Kan motta og forstå en beskjed Bruke ulike virkemidler. Kan holde oppmerksomheten over kortere tid Opptre høflig-lære barna om Prøver ut leketøy, funksjonslek høflighet Leker parallell-lek, imiterer være saman materiell Har et variert lekerepertoar Begynnende late-som-om-lek 3-4 Har et rikt indre liv, har fantasi Støtte og inspirere barna i Tar kontakt med andre leken Blir tatt kontakt med av andre barn Være tydelig rollemodell. Utvikler vennskapsbånd Være gode mot hverandre. Behersker på liksom -leken, evne til å gå inn i ulike Bruke ulike virkemidler. roller, rollelek Bruke permen Samtalebilder Mestrer tur-taking. Være saman materiell Viser empati (f.eks. trøster når andre gråter) Bruker lokaler og leker allsidig Gir uttrykk for mestringsglede Tar initiativ til alenelek Blir værende i leken Deltar i aktiviteter Leker med andre barn Tar initiativ til alene-lek Blir verende i leiken 45

46 Meir utholdende i leken 4-5 Forstår og kan de sosiale spillereglene, evne til samspill og samleik Samarbeid med andre barn. Har ein viss Selvkontroll, viser følelser uten at det går utover andre Deltar i regelleker Er ikke avhengig av voksne i lek Har knyttet vennskapsbånd Tørr å prøve ting, -takle utfordringer Kan holde oppmerksomheten over lengre tid Taklar overgang frå en aktivitet til en annen Har kunnskap om seg selv Er selvstendig i hverdagsaktiviteter Konstruksjonslek Aktiv i rollelek Deltar i regellek Forstår lekesignalene 5-6 Mottar og forstår en kollektiv beskjed Kan gjøre prososiale handlinger (som er til nytte for andre) Viser Akseptable følelsesuttrykk Er initiativrik og sosialt aktiv utan å opptre som verdensmester eller trykka andre ned Forståelse for at vi er likeverdige. Tar initiativ til aktivitet og samspill og er en positiv faktor i gruppa Tør å protestere, argumentere og hevde egne synspunkt Tar kontakt på en positiv måte Positiv selvhevdelse Viser trygghet Klarer å kjede seg i perioder, tåler å drive litt uten å bli aktivisert av en voksen Innretter seg etter ordensrutiner Tar i mot enkle ansvarsoppgaver Enkel konfliktløsning Kjenner sine sterke og svake sider, er bevisst om hva en mestrer Er bevisst om hvordan en lærer noe nytt Lar seg rive med i rollelek, viser gleder, spøker og har det moro Leker mer avansert konstruksjonslek med innslag fra virkeligheten Mer selvstendig i regel-lek, mestrer enkle spel og leker, med mindre voksenstøtte enn før Må ha kunnskap om barns lek/lekesignaler. Legge til rette for konstruksjonslek. Sette seg inn i barnekulturen. Hjelpe barn inn i lek De voksne viser at de kan samarbeide med andre Ha selvkontroll (følelser). Bruke filosofi plakatene Drama Være saman materiell Tilføre ting i leken for å opprettholde leken. Tilby å fortsette leken. Gi barna ansvar for å mestre reglene. Være inkluderende. Respekt for hverandre- og at alle er likeverdige Bruke filosofi plakatene Bruke drama som virkemiddel Være saman materiell BARN I FOKUS (MI-MANGE INTELLIGENSER): I løpet av barnehageåret får barna være i fokus. Barna får velge aktiviteter og barnet føler seg viktig og sett. Vi prøver å ta med oss dette barnet i alt som skjer som er relevant for barnet å delta på. Barna får planlegge samling, velge bøker, hjelpe de voksne osv. Målet er å styrke barnas selvtillit, selvfølelse og skape fellesskap. DEN GODE STOL(MI-MANGE INTELLIGENSER): I løpet av uka når barnet er i fokus sitter det i den gode stoll. Her skal de andre barna si noe positivt til barnet f.eks du er flink å elle liker Leken oppleves positiv og barna lærer å rose hverandre, ta imot ros, lytte til hverandre, og være midtpunkt. FELLESSAMLINGER: En dag i uka har vi fellessamling. Fokus er fellesskap og glede. Drama og musikk er det sentrale. Dramatisering fra hverdagen i barnehagen, fra bøker, tema og årstider. Dette blir knyttet opp til sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med 46

47 andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen er sentral for at det enkelte barn skal lykkes og trives, og for at barnet skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veilederen «Barns trivsel voksnes ansvar: Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen» til støtte for barnehagens arbeid mot mobbing og som hjelp til å fremme et godt psykososialt miljø. Personalet i barnehagen: Jobber med å være profesjonelle aktører og den autoritative varme og grensesettende vaksne i forhold til barn, kollega og foreldre. 1. Kan du løveloven? Jeg skal være meg, men gi plass til andre, slik at de blir seg, bry meg om en annen, hjelpe når jeg kan. Slik blir livet bedre for barn i alle land 2. Ser du en som plages? Det er ikke bra! Alle må stå sammen om å si ifra! Alle barn på jorden har den samme rett til å være trygge og til å være sett. 47

48 Evaluering: Barns trivsel Gruppe: Inkludert-inkluderer i lek inne:? Kva var bra? Hvorfor? Kva kan bli betre? Hvordan? Inkludert-inkluderer i lek ute:? Vennskap? 48

49 Overganger:? Omsorg for hverandre:? Samhold-samarbeid mellom barna? Relasjoner til hverandre:? Tilknytning til vaksne og barn.? Evaluering barns trivsel: Trivsel ved måltider:? Balanse mellom aktivitet og hvile? God organisering i garderoben-ro? Trivsel på tur Medvirkning? 49

50 Risikoanalyse voksne-handlingsplan Fare Ergonomi Stress Fysiske skader Smittsommesykdommer Hørselskade Mistrivsel/mobbing Negative holdninger Baksnakkelse Kommunikasjon Konflikter Hva kan skje? Konsekvens Feilbelastninger Slitasjesykemeldinger Utbrent Samlivsbrudd Bruddskader Brannskader Sykdom som fører til høyt fravær Nedsatt hørsel/øresus Få dårlig miljø Usikkerhet Angst Usikkerhet/ Angst, forventningspress Høy lav fare? HØY HØY LAV LAV HØY LAV HØY Varier er LAV/ HØY Varier er Hva kan vi gjøre? Tiltak Bruke utstyr vi harpåkledningsbenk,stellebord, stoler. Bevisstet i bruk av kroppen Trening. Henge opp ergonomiskriv Tas opp jevnlig på møter God kommunikasjonoppmuntre-inkludereomsorg-raushet Gode rutiner-planer Organisering av vakter Organisering av dagen-uka God bemanning Ansvarsområder Veiledning-tilbakemeldinger Plantid Alle kan førstehjelpførstehjelpskurs Førstehjelpsutstyr tilgjengelig Bruke rutinene Nøye med hygiene Godt renhold Bruk av rutiner for håndvask og smitte Bruk av hansker-desinfeksjon Bruke hørselregistrering. Bevisstgjøring barn-voksne Organisering inne og utefordele barna i grupper i rom Inne og uteregler Stemmebruk Medarbeidersamtale Veiledning-samtaler Feire oss selv-oppmerksomhet Raushet Holdninger/verdier-visjon Kartlegginger Tabbesekk til nye Sosiale tiltak-studietur Se rutiner arbeidsmiljøkonflikter Jevnlig arbeid med kommunikasjon-verdier God rolleavklaring Evaluering 50

51 Viktig for et godt psykososialt miljø. Dette gjør vi: Bruker humor, glede og stolthet Tar ansvar for egne arbeidsoppgaver og faglig utvikling Kommuniserer gjennom å lytte til hverandre, samarbeider og tenker helhet Har en klar/tydelig arbeidsfordeling, men er fleksible ved behov Overholder taushetsplikten Reflekterer over egne handlinger og holdninger i arbeidet med kollegaer, barn og foreldre I pausane setter vi fokus på det som er positivt Samarbeid og kommunikasjon. Dette gjer vi: Informasjon via tavla og (morgon møte) Snakke sammen Lytter til og annerkjenner hverandre Fellesbeskjeder når ut til alle Skiller sak og person, og ved uenighet går vi direkte til den det gjelder Er lojale overfor hverandre når beslutningen er tatt Være positiv og gi konstruktiv tilbakemelding til hverandre Vi har en positiv holdning til nytenkning Vise raushet 51

52 Overfor barna. Dette forventar vi av våre medarbeidarar ved at vi er- Autoritative vaksne. Er gode relasjonsbyggere Er gode rollemodellar, tydelige varme voksne som setter grenser Ser det enkelte barnets behov og styrke og møter det med verdighet, respekt og omsorg. Ser det unike i hvert barn. Lytter til barns innspill, undring, tanker og ideer Være en trygg base og trygg havn Legger til rette for lek, aktivitet, samspill og gode læringssituasjoner Er til stede både fysisk og psykisk Møter opplagt på jobb Viser raushet 52

53 Overfor foreldrene. Dette forventar vi av våre medarbeidarar ved at vi: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på gurnnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier, som,kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehagelova 1 Formål) Er gode relsjonsbyggere Viser respekt, verdighet og er imøtekommende og hjelpsomme Lytter til foreldrene og følger opp deres behov innanfor de rammene vi har Gjennom daglig informasjon vise at vi har sett og bryr oss om barnet, det skaper trygghet 53

54 Arbeidstid og pauser: Du skal være klar på ovudrege når di vakt starter og kan klede alltid gjøre regning med å forlate arbeidsplassen kl En må berekna tid til slukking og låsing etter at barna er gått hjem. MEN det hender at det er tomt for barn før kl og da er det ok å gå hjem kl utan å avspasere. Da må ovudregel, garderobene og grovgarderobene være ryddet og sopt før en går. Husk sjekklisten-kvitter. Dersom en går tidligere enn kl skal det førest som avspasering. Dersom barn blir for sent hentet kl skriv ein det som halv time overtid og leverer til styrer. Det er viktig å gi muntlig beskjed til foreldrene at de er for sene å hente. Klede betyr det å være klar på ovudrege: TV: Låse opp dørene Eventuelt sette stoler ned på golvet. Sette på lys Finne frem tellelistene Sette frem leker/ aktivitetar til barna Sette på kaffi og tevann Sette på-ta ut av vaskemaskinen Sette på oppvaskmaskinene. Gjøre klar brød og påleggsfat MV: Spiser hjemme eller kommer tidligere slik at du er klar inne på ovudrege kl Rydde inn maten frå trallene inn i kjøleskapet før du tar pause Sjekke vaskemaskinen-ta ut-sette på klede SV: Hjelper i garderoben til barna er ute Går ut Pause til slutt Før du går hjem må du sjekke sjekklisten Husk å ta opp brød Legg klar listene Pause Alle har betalt for pausen. Kommunen har bestemt at alle arbeidstakere får tildelt/ har krav på. 20 minutters pause. I Myrsnibå har vi valgt å ha 30 minutter som er inkludert den tida det tar å kle av og på seg ytttertøy. Som ovudregel avvikler vi pausene mellom kl Ved turer kan bare senvakten avvikle pause og dette må skje før kl. er

55 Behandling av ønsker om avspasering utenfor ferieperioder. 4.2 Overtid (henta frå kommunen sine personalreglement) Overtidsarbeid skal avgrensast til det strengt nødvendige og vera pålagt av rådmann/kommunalsjef eller den dei gir fullmakt, (eksempelvis styrar) jf Hovudtariffavtalen 6. Avspasering av overtid time for time skal avtalest med nærmeste overordna. Overtidstillegget skal utbetalast to gonger i året. Eventuell avspasering skal som hovudregel vera avvikla innan 3 månader. Avvik skal avtalest spesielt. Her i Myrsnibå har vi ein egen regel i tillegg: All avspasering skal som hovedregel være avvvikla innan og Om dette ikke er mulig skal det lagest en avtale med styrer. Primært bør ønskene framsettest slik som disse rutinene viser men behov for avspasering som ikke lar seg fange opp med disse rutinene vurderes forløpende. Da melder en behovet/ ønsket til pedagogisk leder og styrer. Dersom en ser at det er lite barn en dag kan en bli beordret til å avspasere noe. 55

56 Informasjon om egenmelding, sykemelding og ferie. Egenmelding En kan bruke egenmelding når en har vært ansatt i kommunen i to måneder. Blir en syk før det må en ha sykemelding. En kan bruke egenmelding for inntil 16 dagar om gangen. Dersom en har brukt disse 16 dagene, må det gå nye 16 dagar før en kan bruke egenmelding igjen. Er ein syk SKAL en RINGE TIL BARNEHAGEN KL og gi beskjed. Dersom en har tidligvakt må en gi beskjed kvelden før, men andre vakter må ringe barnehagen kl Blir en syk om natten ringer en kl om morgenen. Sykemelding Barnehagen arbeidsgiver betaler for de første 16 dagene. Du må ha sykemelding for fridager og helg og. I sykemeldingen skrives hvor mange timer du jobber pr uke. Viktig at sykemeldingen går fortløpende frå dato til dato hele tiden. Ferie Alle har krav på 5 uke ferie (+ 1 uke når en har fylt 60 år). En må ha minimum 3 veker samanhengende på sommaren, helst 4 veker. Så eventuelt en uke på våren eller jul/ påske. Ferrest mulig på høsten. De som starter å arbeide som nye i kommunen i august, må vera obs. på at året etter vil de få bare feriepenger utbetalt i juni måned. Det vil si at en kun får utbetalt det en har tjent opp som feriepenger i frå august til desember året før. Det vil være lite lønn den måneden. Frist for å gi beskjed om ferie er i Myrsnibå 1 mars for personalet.(personalet har bestemt) Foreldre har frist til 1.april. Frist for å få beskjed om innvilget ferie er 1.mai. I myrsnibå barnehage har vi bestemt at alle kan bestille inntil 2 uker ferie som markeres med rødt på listen. En har krav på 3 uker sammenhengende men det er ønskelig at en setter opp 4 uker og er fleksible på de andre ukene. Ferie en har igjen etter sommeren må det avtales med styrer innen 15.september når en ønsker å ta resten av ferien. 56

57 Konfliktløsning. To personar, en person og en gruppe, eller to grupper kan siest å være i konflikt når minst en av partene føler seg dårlig/ urettferdig behandlet, frustrert eller blokkert av den andre. Uenighet mellom parter er ikke konflikt. Med konflikt mener vi en kollisjon der en prøver å tvinge fram en løsning ved hjelp av uakseptabel maktbruk, og under stor protest fra motparten. Dersom en konflikt oppstår, er det viktig at de som er oppe i konfliktsituasjonen ikke trenger medhold, men hjelp. Hva: 1. Retningslinjer for konfliktløsning: Løsest på lavest mulig nivå Ingen fasitsvar. Resultatet blir oftest en ordning Lag løsninger/ avtalar alle kan leva med Gi og ta la alle bli vinnerer Husk: en sak har flere sider Husk taushetsplikten Bruk tid Vær realistisk, åpen og direkte Vurder raskt hva nivå saken hører til på Vær ryddig i arbeidet me personalsaker før møtebok Ha skriftlige avtaler hele veien 2. Ansvar for konfliktløsning Noen må ta ansvar for at konflikten blir løst. Det er i første rekke: * Styrar - størst ansvar og formelle plikter - størst makt og påvirkning - størst forutsetning for å iverksette praktiske tiltak Hvem: Alle Styrar *Tillitsvalde/ verneombod - være pådrivar - være formidlar - komme med forslag til løsningsmodellar og tiltak - ta vare på de tilsette sine rettigheter Tillitsvalt/ verneombod 3. Konfliktførebyggende tiltak: å skape tryggleik og tillit å skape respekt for hverandre sine oppgaver å ha klare ansvarsoppgaver å akseptera at uenighet ikke er konflikt å ha gode rutiner for informasjon å ha introduksjonssamtalar med nyansatte å ha årlige medarbeidarsamtaler at styreren er synleg i hverdagen å ofte ha personalmøter med åpen dialog at alle tar opp klager/ misnøye straks med den det gjelder å drøfte ulike former for konfliktberedskap Alle 57

58 Konflikt i personalgruppa. Hva: Dersom det oppstår konflikt i personalgruppa, vil vi bruke denne prosedyren: 1 Den som opplever problemet, skal prøve å løse dette sammen med den en mener er roten til problemet. 2 Den som opplever problemet, kan søke hjelp hos tillitsvalt eller verneombud, for å få løse konflikten 3 Dersom konflikten skyldes dårlig arbeidsmiljø, skal styrer i lag med verneombod sette saken på dagsorden på kommende personalmøte, og gjøre en kartlegging av arbeidsmiljøet 4 Viktig med skriftleg dokumentasjon frå alle møter angående konflikløsninger Hvem: Partene Partene Styrer Styrer 58

59 Konflikt mellom hjem og barnehage. Hva: Dersom foreldre klagar på ein av dei tilsette, kan følgjande gjerast: Hvem: 1 Styreren tar imot klage, og samtalar med klageren Styrer 2 Styrer samtaler straks med den klagen vedrører. Informerer om at en kan søke hjelp hos tillitsvalt eller verneombud Styrer 3 Dersom styrer mener klagen er grunnløs, blir dette gjort kjent for foreldrene. Styrer 4 Ved vidare behandling skal klageren gi skriftlig, begrunnelse for klagen Klager 5 Ny samtale med den ansatte når skriftlig klage foreligger Styrar 6 Styrer kaller inn partene til møte, for å prøve å løse konflikten. Tillitsvalt eller verneombud kan være med. 7 Kommer en frem til en løsning, skal denne skrivest ned, og underteiknast av partene Styrer Styrer og partene 8 Veiledning for den ansatte kan avtalest Styrer 9 Personalkontoret og / eller hovudtillitsvalt blir koblet inn om en ikke finner løsning på konflikten Styrer 59

60 Samlivsbrudd eller konflikt mellom foreldrene. 1. Er det foreldre som er aggressive og kommer med trusler til de ansatte. Prøve å skjerme barna. 2. Er det samlivsbrudd mellom foreldrene har vi kun plikt til å gi opplysninger om hva barnet gjør i barnehagen den perioden den enkelte har barnet. Ver oppmerksom på at foreldre er gode på å stille lure spørsmål for å fiske etter opplysninger ved konflikt. 3. Er det foreldre som krever at den andre part ikke kan hente, skal det foreligge rettslig avgjørelse på det. 4. Dersom den av foreldrene som ikke har samværsrett/ begrenset samvær med barnet kommer i barnehagen for å hente uten avtale fra den som har samværsrett, ring til den andre av foreldrene som har samværsrett. Får en ikke tak i den andre forelderen ring til lensmannen i Klepp på tlf Fortell og vedkommande at vi ikke kan levere barnet til de utenom avtalen som er laget. 5. Det er partene som skal bli enige om hvordan avtalen om samværet skal være. Politi 112 Lensamnskontoret i Klepp

61 Mobbing: Mobbing er når en person eller en gruppe flere ganger og over tid plager og trakasserer et offer. Mobbing handler om makt og avmakt, og det er ubalanse i maktforhold mellom den som mobber og den som blir mobber. Kva: 1 Oppdager en mobbing eller trakassering si i fra direkte eller til nærmeste leder. 2 Den som opplever mobbing eller trakassering kan prøve å løse det sammen med den som mobber eller trakasserer 3 Den som blir mobbet eller trakassert kan søke hjelp hos styrer, tillitsvalt eller verneombud for å løse mobbingen eller trakasseringen 4 Dersom mobbingen eller trakasseringen skyldes dårlig arbeidsmiljø, skal styrer i lag med verneombud sette saken på dagsorden på kommende personalmøte, og gjøre en kartlegging av arbeidmiljøet. 5 Viktig med skriftlig dokumentasjon fra alle møter angående mobbing eller trakassering Kven: Alle Partane Partane Styrar og verneombod Styrer 6 Det er viktig å førebygge mobbing og trakassering - vis respekt for kvarandre - åpen og god dialog - Vis raushet - Trivselskjema-evaluere barnas trivsel - Jevnlige medarbeiderundersøkelser Om en oppdager mobbing-utestenging i barnegruppen bruker vi dette skjemaet: Se også plan forebygging av mobbing som er på hjemmesiden 61

62 Skjema:Tiltak når mobbing-bevisst utestenging skjer. Tiltak Ansvar Gjennomført 1. Den som observerer mobbing informerer de andre ansatte. Tas opp på gruppemøtebasemøte. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barnet/barna gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enig tiltak videre. Alle Dato og signatur. 2. Snakk med barna om det som har skjedd. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med det personalet har kommet fram til. 3. Foreldrene til den/de som blir mobbetutestengt og den/de som mobber blir informert og tatt med på råd. Den som står barnet nærmest Ped. Leder/den som står barnet nærmest. 4. Møte med foresettetiltak iverksettes- Referat skrives og akiveres 5. Evaluering av hvordan det går etter 1- uke. Samtale med barna. 6. Informasjon eller samtale med foreldre etter behov. Jevnlig kontakt Pedleder Ped. leder/den som står barnet nærmest Ped. leder/den som står barnet nærmest 7. Eventuelt videre tiltak. Ped. leder/den som står barnet nærmest 8. Oppfølgingssamtale ved behov Ped. leder/den som står barnet nærmest 62

63 Skjema for møter vedrørende mobbing i Myrsnibå Barnehage. Skjemaet skal ligge i barnets mappe ( eventuelt kopi til foresatte) Dato: Tilstede på møtet: Hva saken gjeller Dette skal det arbeides med Dato for oppfølgingsmøtet :... Underskrift ansatte:... Underskrift ansatte :... Underskrift foreldre:... 63

64 13. RENGJØRING OG VEDLIKEHOLD. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk, skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. Renhold: Teamet som vaskar hos oss daglig er her midt på dagen. For å hjelpe/ legge til rette for at vaskingen blir utført, er det en del ting vi må gjøre: 1. Alle rom som skal vaskes, må være ryddet før vi går til lunsj 2. Etter lunsj må vi moppe golvet i alle rom + gang og garderobe 3. Det er viktig at vi har orden og setter ting tilbake på sin plass 4. Bruk blå skotrekk på skoene når vi går inn og ut i barnehagen 5. Alle holder orden i sitt område i garderoben 6. Sko fri sone på personalrommet 7. Personalrom er vårt ansvar å holde orden på. Og å vaske bord og å ta ut/ rydde kopper etter deg. Renholdere har egen renholds periode plan 64

65 Rutiner for renhold-personalet. Filler: Blå/ rosa- handvott microfiller - I spegel i vask og på do Lilla - brukast på bord og stolar - fuktige og vridde - Kjøkkenfiller byttes hver morgen Grøne store - skal brukast på golva-fuktige Vasking av filler. Alle filler skal ristast/ skyllast av før dei blir lagt til vask, ansvar: reinhaldar. Vi vasker filler kvar dag. Alle klutar og moppar skal vaskast med vaskemiddel og på 90 grader. Når filler, klutar og moppar er vaska skal dei store fillene i den store grønne plastboksen med lokk på. Klutane og fillene til spegel, vask og toalett skal i den lille lilla plastboksen med lokk på. Mopping. Tørrmopping Blå mopp med borrelås kan brukes tørt og vått Nalen (store grøne filler i grøn boks vaskerommet) - ALDRI DER DET ER VÅTE FLEKKER - tørk opp våte flekker først. - Vask åtte tall ikke løft kosten. - I garderoben er det egen mopp. - brukast der det er vått - egner seg best i gangen - kan bruke grøne filler på nalen og tørke over fuktig golv - skyll av og vri opp klut etterpå. ANSVAR FOR SOPING: ALLE HAR ANSVAR FOR Å SOPE SIN AVDELING, GARDEROBE OG GROVGARDEROBE. Hver måned har barnehagen egen miljødag der vi rydder, sorterer og vasker etter egen liste. 65

66 Månedlig sjekkliste-vaskeliste stor avdeling 2015 Dette skal gjøres på miljødag hver måned. NB:Signer med dato Er det avvik eller noe som må bemerkes, skal dette gjøres på eget skjema. Oppgaver Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar April Mai Juni Sjekkpunkter: Stikk-kontakter ok Vindusikring ok Termostater ok Lekkasje Sikkerhet inventar Byggekrok/naturkrok/fellesr om Lazy store Lazy små Lego Duplo Store treklosser Små treklosser Togbane Store plastklosser konstruksjonsleke Jovo Treklosser borg Store lego klosser Pluss, mini klosser geometric byggestaver nopper magnetklosser Små kvadratklosser Comfy klosser Rydde og sortere lekene i byggekroken. Skrubbe bordene (over og under) Tørke støv i hyllene, byggekrok Tørkestøv i hyllene, naturkrok Tørke støv i hyllene med permene til barna Tørke støv på hver tema plass Rydde og sortere i naturkroken Byggesett med biler Musikk rommet: Tørke støv, hyller, lister etc Rydde og sortere Vaske utkledningsklær/tepper Instrumentene 66

67 Sjekkpunkter: Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar April Mai Juni Dokkekrok: dokkeklær koppestell Utkledingsklær Dukkevogner, bord og stoler Tørke støv Rydde og sortere Barbie krok: Barbie klær Barbie møbler Tørke støv, barbie hus Rydde og sortere Dinosaur krok: dinosaurene Rydde og sortere Bilkrok: Biler, traktorer m.m Dyr løe Kjørestol og ratt Borgen og riddere/soldater Rydde og sortere Tørke støv i hyllene Aktivitetsrom: Tørke støv hyller/ vinduer Vaske/ tørke støv av putenen Lufte madrassene (helst ved minus grader) Tørke støv på gulvlister og inntil listene langs gulvet Spille krok: Tørke støv Rydde og sortere Skrubbe bordet over og under Formingskrok: Tørke støv i hylle mot tall glup Tørke støv i vanlig i hylle Tørke støv i rutehylle. Ta ut av skuffene i rutehyllene, vask, rydd og sorter Rydde og sortere Modellkitt skiftes ut, 2 ganger Skrubbe bordet over og under Språk krok: Tørke støv Rydde og sortere Vaske utstyret i de gjennomsiktige lekekassene 67

68 Sjekkpunkter: Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar April Mai Juli Språk krok fortsetter: Vaske alle håndokkene/bamser Lego duplo bokstaver Magnetbokstaver/ tavler Garderobe, barn: Tørke støv, vaske og rydde i hyllene til barna Tørke støv på garderobe benken og skohylla under Rydde og sortere i skoene og sope på skohyllen i yttergarderoben Badet, grønn side: Vaske gardin Vaske og sortere i skap Vaske vegghyllenen til koppene Vaske tørkeskap Badet, rød side: Vaske gardin Vaske og sortere i skap Vaske vegghyllenen til koppene Tørke tak-lister Personalfløy: Orden pauserom- støvtørk Vaske vindu, pauserom Rydde personalgarderobe, liten og stor Rydde arbeidsrom, støvtørk Rydde yttergang Rydde ute Koste asfaltvei Rydde søppel uteområde-park Rydde lekeskur-koste Luke Til kiwi og pante/kaste metall Vaske vindu ute Vigdis: Vaske, rydde og sortere på vaskerom Vaske dører og dørhåndtak Reinse sluk vaskerom-sandk Vaskepersonell Boning Vaske lister Vaske ventilasjonsrør Vaske lamper Vaske vindu inne 68

69 Månedlig sjekkliste- vaskeliste småtroll 2015 Dette skal gjøres på miljødag hver måned/eller i løpet av måneden. NB: Signer med dato Er det avvik eller noe som må bemerkes, skal dette gjøres på eget skjema. Oppgaver Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar April Mai Juni /Juli Sjekkpunkter: Stikk-kontakter ok Vindusikring ok Termostater ok Lekkasje Sikkerhet inventar Vaskeoppgaver:leker koppestell dokker dokkeklær Plastleker dokkekrok Div plastleker Store biler-traktor m.m Små biler-plastleker Dyr Tepper-puter Stable-putteleker Små plastklosser Hoppebinge 2x pr år Leker med håndtak-kontaktpunkt Tøyleker Modellkitt-skifte ut Vaske bord-benker-stoler Vaske vindu inne-dører-speil Vaske vindu ute Vaske skap søppel Støvtørk Tørke støv hylle bad Tørke støv stor hylle avd Tørke støv småhyller Tørke støv garderobehyller Støvsuge Løse tepper evt ristes Hoppebinge Hylle yttergarderobe Vogner Sortere-rydde Sortere leker dokkekrok Sortere leker i kassene Rydde i formingsting Sortere biler etc Rydde i bøkene 69

70 14. SIKKERHET OG HELSEMESSIG BEREDSKAP. Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Risikokartlegging barn 2016 Fare Trafikk Fysiske skader-inneute-tur Psykiske skader Forgiftning Smittsommesykdommer Hva kan skje? Konsekvens Påkjørsel på parkeringsplass eller på tur Bruddskader Brannskader Sår-kuttskader Sykdom, dødsfall,omsorgsvikt, Samlivsbrudd Angst Stress Truende hendelser Kvelningpusteproblem- fått i seg farlige stoffer Skader på organ Sykdom som fører til høyt fravær Høy/lav fare? HØY LAV LAV LAV HØY Hva kan vi gjøre? Tiltak Rutiner for parkering Trafikkopplæring Rutiner for turer Refleksvest Alle kan førstehjelp Førstehjelpsutstyr tilgjengelig God sjekk inne-ute, obs på løse hyllergjenstander Rutiner på tur Inne og uteregler Samarbeid foreldreandre instanser Informasjon Rutiner-plan kriser Omsorg-lytte-trøste Alle kan førstehjelpførstehjelpskurs Tlf nr til giftinformasjonsentral henger synlig. Datablad på farlige stoffer Oppbevares i høyt skap eller på vaskerom Se rutiner farlige stoffer Nøye med hygienevaskerutiner. Rutine for håndvask og smittehindring. Rutiner for desinfisering. Godt renhold. Informasjon Evaluering 70

71 Hørselskade Nedsatt hørsel/øresus LAV Bruke hørselregistrering. Bevisstgjøring barnvoksne. Rutiner for støy Mobbingutestengingkonflikter Kvelning Tur Medisin Allergi Drukning Varme dager Få dårlig miljøtrivsel Usikkerhet Angst Blir hengende i selen i vogna. Innsekter og dyr kommer oppi vogna Blir hengende fast i snorer og tau Svelger små gjenstander. Barn som forsvinner Ulykke og skader Glemmer og gi medisin. Feilmedisinering Fått i seg mat de ikke tåler-er allergiske mot Snubler i vannpytter Faller ut i vann på tur eller ute i barnehagen Solbrent Opphetede vogner For mye utetid Dehydrering LAV/HØY Varierer HØY HØY LAV HØY HØY LAV 71 Voksne som er tilstede og observerer hva som skjer og griper inn. Hjelpe barn inn i lek og i konflikter. Trivselsundersøkelser Se plan forebygging mobbing Sikre område Rutiner for soving Sovevakt Rutner forebygging av skade-dyr og innsekter Rutiner for bruk av tau Rutiner småbarn leker God organisering før tur-informasjon Rutiner for turer Kriseberedskapsplan i sekken Rutiner for medisinering Bruk av skjema Informere personaletforeldre Gode rutiner og oversikt over allergier i forhold til mat og lignende Registrere i skjema som er synlig Morgenrunde-sope bort vann i pyttene Rutiner:Ansvar ute og på tur Bruk av redningsvest Rutiner for smøringpersonal og foreldre Rutiner for soving Rutiner for organisering ukens

72 aktiviteter Tilgang på vann gjennom dagenkopper-drikkeflasker Kalde dager Barn er kalde LAV Sjekk påkledning Obs på lengde på utetid Spise inne Truende hendelser /terror Bortføring. Bruk av våpen. Trusler. Eksplosjon LAV/HØY Informasjon om familiesituasjon. Identifisere ukjente personer-gjenstander. Tiltakskort styrerpedledere/personal. Tema i personaletrefleksjon og case Varslingsliste Se kriseberedskapsplan 72

73 PLAN FOR HANDTERING AV KRISER, ULUKKER OG UØNSKTE HENDINGAR FOR TILSETTE OG BRUKARAR I KLEPP KOMMUNE BRANN: 110 POLITI: 112 AMBULANSE: 113 LEGEVAKT (ETTER KL. 1500): KLEPP LEGESENTER: KLEPPETUNET LEGESENTER: KROSSEN LEGEKONTOR: ORSTAD LEGESENTER: GIFTINFORMASJON:

74 INNHALD Side 3: Side 4: Side 4: Side 7: Side 9: Side 11: Innleiing I. Beredskapsplan ved akutt skade og ulukke Naudnummer II. Beredskapsplan ved alvorleg kronisk sjukdom III. Beredskapsplan ved overgrep, mishandling, vald og andre kriser IV. Beredskapsplan ved brann, straumstans, stengjing av vatn, innbrot/hærverk Side 12: Ansvarsliste ved akutte hendingar (vedlegg 1) Side 13: Telefonliste personalet (vedlegg 2) Side 14: Telefonliste Klepp kommune (vedlegg 3) Side 15: Viktig informasjon til heimane - brevmal (vedlegg 4) Side 16: Oversikt over faglitteratur m.m (vedlegg 5) Side 17: Plan for gjennomgang av beredskap (vedlegg 6) Side 18: Kriseberedskap barnehagane og skulane i Klepp - plan (vedlegg 7) Side 19: Melding til politi/lensmann v/ordførar/rådmann - mal (vedlegg 8) Side 20: Kartlegging av risiko (DagROS) (vedlegg 9) Side 21: Skjema for gjennomgang av DagROS (vedlegg 10) Side 23: Kvitteringsliste (vedlegg 11) 74

75 Innleiing: Alle avdelingane skal i HMS-systemet sitt ha ein aktiv plan for handtering av kriser og ulukker. Planen skal innehalda og byggja på ein risikoanalyse, visa korleis ein kan hindra eller minska risiko, og tiltak for å redusera konsekvens av uønskt hending. Planen skal vera kjend for alle tilsette og vikarar, og dei ulike avdelingane må ha rutinar for gjennomgang av planen, samt risiko- og konsekvensanalysen og tiltaksplan ut frå lokal ståstad. Overordna dokument: Arbeidsmiljøloven Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular m.v Andre kommunale dokument: Plan for krisepsykiatrisk innsats (07/879-2) Krise- og beredskapsplan (04/845-2) Smittevernplan (04/620-4) Kva kan skje? (Lista er ikkje utfyllande, og må supplerast/tilpassast på avdelingsnivå) 1. Trafikkulukke med skada/døde personar 2. Ulukke/hending som involverer barnehagar, skular m.m 3. Eksplosjon (gass under trykk e.l) 4. Dødsfall. 5. Naturkatastrofer 6. Gisselsituasjon/våpentrugsmål/ran 7. Smittefare 8. Anna alvorleg hending 75

76 I. Beredskapsplan ved akutt skade og ulykke. Ved alvorlege, akutte symptom: Ring 113 (Profesjonell naudhjelp) Ved forgiftning: Ring (Giftinformasjonens døgnopne vakttelefon) Førstehjelpsutstyr /akuttutstyr - (skal vera kjent og tilgjengeleg - innhald tilpassa avdelingen sitt behov): ullpledd pute eingongshanskar munn-til-munn-dukar elastisk bandasje vanleg bandasje med feste, ein rund stein kirurgtape - dispenser kjølande gelé Ansvarleg: Leiar Dersom leiar ikkje er til stades, eller han/ho er skada/forulukka, er det nestleiar/assisterande leiar, evt. verneombod eller annan tilsett som tar ansvar og styring. Prosedyre ved akutt skade og ulukke: Fase 1: Når ulukka har oppstått: ein av dei tilsette tar seg av den skadde (barn/elev/brukar/kollega) undersøkjer skadeomfang (bevisst eller bevisstlaus?) i tilfelle dødsfall, skal dette erklærast av lege/sakkunnig til den forulukka er henta, eller dødsfall er erklært, skal det ytast førstehjelp til hjelpa kjem (NB! sjekk evt. førstehjelp og/eller datablad) tilgjengeleg førstehjelpsutstyr skal brukast (Vis særskilte hygieneomsyn ved blodsøl, sprøytestikk o.l) er skaden alvorleg, eller du er usikker, ring 113 samstundes med at førstehjelp blir gitt leiar eller ein annan frå personalet kontaktar foreldre/føresette/pårørande, og formidlar at det har hendt ei ulukke (NB! Meld aldri eit dødsfall over telefon. Det er alltid prest/politi som varslar dødsfall) leiar eller ein annan frå personalet blir om ønskjeleg med i ambulansen (Hugs å kontakta foreldre/føresette/pårørande på førehand) det skal ikkje gjevast ut informasjon til andre før foreldre/føresette/pårørande er informerte dersom foreldre/føresette/pårørande har fått stadfest dødsfall, skal dette meldast også til personalet i barnehagen/skulen/avdelinga 76

77 Fase 2: Når barnet/eleven/brukaren/kollegaen er henta: barn/elevar/brukarar og personalet samlast for å snakka om det som har skjedd leiar eller ein annan frå personalet kontaktar og informerer etatsleiinga barnehagen/skulen/avdelinga har løpande kontakt med sjukehuset, evt. også med dei pårørande skademeldingsskjema blir fylt ut snarast mogeleg etter ulukka, og send via etaten sin personalmedarbeidar til forsikringsselskap. det er viktig å bearbeida hendinga, særleg overfor barn/elevar/ekstra sårbare brukarar leiar og verneombud, evt. saman med kommunalsjef, vurderer kva som skal skje vidare ut frå Beredskapsplanen ved dødsfall kallar leiar inn til møte for gjennomgang av fase 4-6 i Beredskapsplanen leiar tar kontakt med foreldre/føresette/pårørande, og informerer om korleis ein har handtert saka, og kva som vil bli gjort vidare. (i skule/barnehage): styrar/rektor eller ein frå personalet informerer resten av foreldregruppa om hendinga, og sender ut eit skriv med aktuell informasjon. (Mal for dette skrivet ligg som vedlegg bakerst i beredskapsplanen). evtuelt må ein tilvisa foreldre/føresette/pårørande og tilsette for vidare hjelp. Fase 3: Dagen etter hendinga: styrar/rektor eller ein frå personalet kontaktar barnet/eleven/den tilsette sin familie: Ringer, besøker eller eventuelt sender blomster avklarar med foreldre/føresette/pårørande om dei har spesielle ønskje for tida framover personalet, i samarbeid med kommunalsjef og evt. fagpersonar, vurderer i etterkant årsaka til ulukka, og sørger for eventuelle utbetringar av det fysiske miljøet, eller rutinar som kan hindra tilsvarande ulukke seinare Fase 4: Når dødsfall er resultat av ulukka/hendinga: ha tilgjengeleg ein kvit duk, lysestake, lys, blomstervase og ei fotoramme til bruk på base/i klasserom der barnet/eleven/den tilsette har gått/arbeidd. Dette skjer dagen etter dødsfallet (mest aktuelt m.o.t barn/elevar i barnehage/skule) leiar, verneombud og kommunalsjef blir enige om kva som skal skje vidare ut frå beredskapsplanen. Leiar kallar inn leiargruppe (evt. samarbeidsutval/driftsstyre) til møte for å gå gjennom beredskapsplan for dødsfall (fase 5 og 6) det blir tatt kontakt med foreldre/føresette/pårørande for å informera om korleis ein har handtert saka, og kva ein vil gjera vidare. leiar eller ein frå personalet informerer resten av foreldregruppa om hendinga, og sender ut skriv med aktuell informasjon (mal for dette skrivet ligg som vedlegg bak i beredskapsplanen) kommunalsjefen sender melding til dei andre barnehagane/skulane med informasjon om kva som har skjedd (dette i samråd med foreldre/føresette/pårørande) tilvisa foreldre/føresette/pårørande og tilsette til vidare hjelp i hjelpeapparatet 77

78 Fase 5: I løpet av den første veka og gravferdsdagen: arrangera minnestund. Her deltek barn/elevar (og evt. foreldre), personalet og kommunalsjefen eller ein annan representant frå kommunen snakka med barna/elevane om kva som skjer i ei gravferd alle frå personalet deltek i gravferda - barnehagen/skulen er stengd denne dagen barnehagen/skulen har med blomsterhelsing (dette må vera avtalt og etter ønskje frå foreldre/føresette/pårørande) ha klare rutinar for deltaking, blomster eller anna i høve dødsfall blant personalet etter gravferda samlast personalet for å gå gjennom hendinga, og planlegga dei neste dagane den avdøde sin plass skal stå tom, evt. med lys, slik at bortfallet er synleg og markert Fase 6: I løpet av det første året: det er viktig å setja av god tid til samtale med barna/elevane legg til rette for å besøka gravstaden og snakka om den døde etter gravferda den avdøde bør minnast i løpet av dette året, t.d ved å tenna lys på fødselsdagen det er viktig med oppfølgjing av både barn og tilsette. Sorgarbeid tar tid, og reaksjonar som bør bearbeidast, kan koma lenge etterpå II. Beredskapsplan ved alvorlig kronisk sykdom. Prosedyre når barn/elevar har ein alvorleg kronisk sjukdom: plan for oppfølgjing i forhold til alvorlege sjukdommar blir laga i samarbeid med foreldre/føresette og etter råd frå lege medisin eller hjelpemiddel som skal nyttast, må oppbevarast på ein trygg stad medisinskjema skal fyllast ut og signerast kvar dag (gjeld barnehage) Prosedyre når eit barn/ein elev/tilsett blir alvorleg sjuk: foreldre/føresette eller den sjuke informerer barnehage/skule/arbeidsplass om situasjonen kva informasjon som skal ut, og korleis denne blir formidla, skal avtalast med foreldre/føresette eller den sjuke alle i barnehagen/på skulen/på arbeidsplassen må få same informasjon fakta om sjukdommen må innhentast avklar med foreldre/føresette eller den sjuke kva oppfølgjing ein ønskjer leiar har fortløpande kontakt med heimen eller den sjuke om mogeleg/ønskjeleg - avtal besøk, evt. også på sjukehus Prosedyre når eit barn/ein elev/tilsett døyr: den som får meldinga, varslar leiar, som sørger for å få informasjonen stadfesta (av politi, pårørande eller andre) leiar innhentar fakta om kva som har skjedd informasjon til resten av personalgruppa vidare følgjer ein fase 4-6 i akuttplanen 78

79 Prosedyre når barn/tilsett opplever alvorleg sjukdom i næraste familie: oppretta kontakt med person i næraste familie som ikkje er sjuk ein av personalet får særskilt ansvar som ein stabil omsorgsperson ta barnet på alvor, ver lyttande, og bekreft barnet/eleven sine kjensler finna og lesa litteratur om sjukdommen, slik at ein er budd på gitte situasjonar la sjukdommen vera eit naturleg tema for samtale i små grupper tilby foreldresamtalar/medarbeidarsamtalar utover det ordinærepå ein god og trygg måte bruka verneombud når det er nødvendig trekka inn fagpersonar etter behov Prosedyre når ein person i nær familie til barn/tilsett døyr: når barnehage/skule/arbeidsplass har fått informasjon om dødsfall i familien, informer det øvrige personalet (om nødvendig, sjekk kjelde først) - for barnehagar/skular: gje informasjon til barna/elevane om dødsfallet, helst samla. ver open for reaksjonar og førebudd på spørsmål frå barna for dei mindre barna: informer heimen om kva barnehagen/skulen har gjort informasjon til foreldregruppa blir gitt i samråd med dei pårørande før barnet/eleven kjem tilbake i barnehagen/på skulen - innhent opplysningar om: o kva informasjon barnet/eleven har fått om dødsfallet, årsak etc o kva har barnet/eleven fått vera med på? o kva forklaringar har barnet fått? o reaksjonar hos barnet o gje deretter informasjon om korleis barnehagen/skulen vil møta barnet ta initiativ overfor barnet/eleven/kollegaen - fortel at du veit kva som har hendt ver oppmerksom - men ikkje påtrengjande trekk evt. inn fagfolk dersom det er nødvendig 79

80 III. Beredskapsplan ved overgrep, mishandling, vold og andre kriser. Når barn/elevar opplever seksuelle overgrep, mishandling, vald: meld bekymring til styrar/rektor - ikkje involver anna personale før etter avtale den som opplever bekymring, skal i samarbeid med leiar begynna å skriva loggbok. Noter dato for observasjonar, og kva det gjeld (fysisk/psykisk skade, uvanleg åtferd etc.) leiar kontaktar barnevernet og forklarer situasjonen, og ber om rettleiing for vidare oppfølgjing barnehagen/skulen rettar seg etter reglar om opplysningsplikt til barnevernstenesten Når barn/elevar blir henta av rusa personar: barn/elevar som blir henta av personar som er rusa, skal skjermast så godt som mogeleg. Viktig å laga minst mogeleg oppstyr, og snakka med personen på ein roleg måte prøv å forklara den rusa at barnehagen/skulen ikkje kan overlata barnet til personen. Ring til andre som har omsorga for barnet, og forklar situasjonen barnehagen/skulen skal ikkje gjera motstand, og halda barnet fysisk tilbake dersom den rusa tek med seg barnet, men dei skal melda frå til barnevern/politi straks om dette skjer. Når barn/elevar opplever samlivsbrot mellom foreldra: få situasjonen bekrefta frå foreldra - barnehagen/skulen skal ikkje førehalda seg til rykte tilby begge foreldra ein samtale i løpet av 14 dagar for å klargjera situsjonen om: o korleis samarbeidet mellom mor og far er o kva ønskje foreldra har o informasjon til heimane - dobbelt sett? o bringe- og hentesituasjon o oppdatering av praktiske opplysningar - adresser, telefonnummer osv. ver varsam med kva spørsmål som blir stilt når barnet høyrer på bekreft at begge foreldra er likeverdige ved å innkalla begge til samtalar, møte, arrangement o.l. fortel barnet at du veit korleis situasjonen er. La barnet få uttrykkja seg på sin eigen måte Når barn/elevar/pasientar/brukarar forsvinn: om eit barn / ein brukar forsvinn, og dette er stadfesta frå alle i personalet, skal foreldre/føresette/pårørande kontaktast for å høyra om den sakna kan ha gått heim. Deretter forklarer ein situasjonen ha alltid oversikt over farlege stader der barn / brukarar kan skada seg eller drukna. Slike stader må det leitast først leit i nærområdet der den sakna sist blei sett ved resultatlaus leiting - hald fram å leita, medan ein frå personalet melder frå til politiet for helse, sosial og omsorg er det eigen prosedyre i kvalitetshandbok nivå 3 Når barn ikkje blir henta: ring foreldre/føresette 80

81 kontakt den som står oppført som barnet sin kontaktperson utanom foreldre/føresette kontakt leiar og vurder situasjonen saman om det ikkje er mogeleg å nå nokon av kontaktpersonane - kontakt politiet for å høyra om det kan ha skjedd familien noko. Kontakt deretter barnevernsvakta følg politiet sine råd og rettleiingar ver saman med barnet heilt til det er ein barnet kjenner, eller ein frå barnevernsvakta, som tek ansvaret ikkje under nokon omstende må ein ta barnet bort frå barnehagen (evt. skulen) Når barn/elevar/brukarar møter media: det er leiar som i første rekke skal ha kontakt med media barn/elevar/brukarar skal ikkje møta media utan at foreldre/føresette/pårørande har gitt skriftleg løyve til det det skal ikkje gjevast ut noka form for informasjon om barn/brukarar til media pr. telefon. Ved førespurnad frå media skal leiar kontaktast/informerast i særskilte tilfelle kan styrar/rektor spørja foreldre/føresette om det er av interesse for familien bilete av barn/elevar/brukarar i aviser el.l skal ikkje førekoma utan løyve frå foreldre/føresette/pårørande hugs teieplikta! Truende hendelser: Når truande personar er inne i barnehagen/skulen/arbeidsplassen, og ein opplever situasjonen kritisk: prøv å få kartlagt kva personen vil samla barna/elevane/dei tilsette. Opptre roleg men bestemt, og tilkall hjelp om mogeleg samarbeid med personen så langt råd, men la ikkje inntrengaren få overtaket ikkje gå frå barn/elevar/tilsette, gå aldri på akkord med barna/elevane/dei tilsette sin tryggleik aggressive og truande personar er det viktig å få roa ned mest mogeleg. Gje inntrykk av samarbeidog løysingsvilje. Spel på lag utan å gje etter for krav kontakt politiet og kommunen sitt kriseteam evakuer barn/vaksne som er i andre deler av bygget i etterkant: Samla alle involverte. Samtal, forklar og svar på spørsmål vurder om alle eller nokre foreldre/føresette/pårørande skal kallast inn for informasjon innkall personalet til informasjon og bearbeiding av reaksjonar leiar i samarbeid med politi informerer eventuelt pressa 81

82 Tiltakskort -Truande hendingar STYRAR Med ein truande hending forstår me: 1. Ein trusselsituasjon (t.d. bombetrussel). 2. Ei reel hending under utvikling (t.d. skyting). Ingen situasjonar vil vera like, slik at kvar hending må vurderast særskild. Akutt 1 Varsla politiet på112 Gje opplysningar om: Kven melder, namn på barnehage, adresse, telefonnummer. Kva har skjedd? Kva skjer akkurat no? Korleis ser gjerningsmannen ut, kor mange, dersom dette er kjent. Eventuelt type våpen, dersom dette er kjent. Kvar i barnehagen er gjerningsmannen sist observert? Anna politiet ber om. 2 Vurder om det skal gjevast ordre om følgjande: a. Evakuering Når forholda blir oppfatta som tryggare utanfor bygningen enn inne. Barn og tilsette skal med ein gong forlate bygningen. Vurder nøye kor dei evakuerte skal møta. b. Bli værande Når forholda blir oppfatta som tryggare inne i bygningen enn utafor. Barn og tilsette skal gå til plassar i bygget som er trygge frå utsida. c. Lås dørene Når ein person/situasjon utgjer ein trussel i bygget. Alle ytterdører/ og låsbare innvendige dørar skal låsast. Barn og tilsette skal bli verande på staden. 3 Sett i gang livbergande fyrstehjelp. Haster 4 Vurder korleis melding kan bli gitt til tilsette (og barna). 5 Opprett kriseleiing på eigna stad. Vurder å utpeika ein tilsett som kan møta politiet, etter avtale med politiet. Vurder om brannalarmen skal skruast av. 6 Varsla beredskapsvakta til kommunen på tlf ppt, legevakt Varsla kommunalsjef / Kan venta 7 Vera førebudde til å handtera media. 8 Vera førebudde på kontakt med pårørande pårørandesenter. 9 Psykososial oppfølging av barn, foreldre, tilsette og andre. 10 Førebu overgangen til normalsituasjonen. 11 Evaluering. 12 Skriva rapport. 13 Justera beredskapsplanen ut frå dei erfaringane som no er gjort. Styrar er ansvarleg for å setja i gang barnehagen sin kriseplan for truande hendingar. Ha ein plan for kva man gjer om styrar ikkje kan varsla. ( t.d. situasjonen skjer på styrar sitt kontor). 82

83 Tiltakskort -Truande hendingar Pedagogisk leiar/ anna personale Med ein truande hending forstår me: 3. Ein trusselsituasjon (t.d. bombetrussel). 4. Ei reel hending under utvikling (t.d. skyting). Ingen situasjonar vil vera like, slik at kvar hending må vurderast særskild. Akutt Trussel situasjon Reell hending 1 Varsle styrar på tlf / Gje opplysningar om: Kven meldar, kvar du er. Kva har skjedd, kva går trusselen ut på? Dersom du ikkje får kontakt med styrar eller andre i administrasjonen, varsle politiet på 112. Varsle politiet på 112 Gje opplysningar om: Kven melder, namn på barnehage, adresse, telefonnummer. Kva har skjedd? Kva skjer akkurat no? Korleis ser gjerningsmannen ut, kor mange, dersom dette er kjent. Eventuelt type våpen, dersom dette er kjent Kvar i barnehagen er gjerningsmannen sist observert? Anna politiet ber om. Sett i gang livbergande fyrstehjelp. Varsle styrar på tlf / Vurder om det skal gjevast ordre om følgjande: d. Evakuering Når forholda blir oppfatta som tryggare utanfor bygningen enn inne. Barn og tilsette skal med ein gong forlate bygningen. Vurder nøye kor dei evakuerte skal møta. e. Bli værande Når forholda blir oppfatta som tryggare inne i bygningen enn utafor. Barn og tilsette skal gå til plassar i bygget som er trygge frå utsida. f. Lås dørene Når ein person/situasjon utgjer ein trussel i bygget. Alle ytterdører/ og låsbare innvendige dørar skal låsast. Barn og tilsette skal bli verande på staden. 3 Tell barna og ha kontroll. Barn som er i andre rom blir samla saman med dei andre. 4 Dersom barn og personale blir verande inne: Få oversikt over barna og rapporter til styrar. Snakk med barna. Vurder ut frå alder og modning kva og korleis. Dersom barn og personale blir verande inne: Lukk og lås alle dører og vindauge. Trekk for gardin, persienner. Skru av alt lys. Be barna legge seg ned på golvet, mot ein solid vegg. Ver stille. Få oversikt over barna, rapporter til styrar. Haster 5 Vurder om og korleis melding kan gjevast til andre tilsette. 6 Gje omsorg til barna. Kan venta 7 Det er styrar, eller den styrar utpekar, som skal snakka med media. 8 Førebu kontakt med føresette. 9 Vurder behov av psykososial oppfølging av barna. 10 Førebu overgang til normalsituasjonen. 11 Utarbeid rapport til styrar. 83

84 IV. Beredskapsplan ved brann, strømstans, stenging av vann, innbrudd/hærverk. Prosedyre ved brann: ved brann eller brannalarm - sjå eigen beredskapsplan Prosedyre ved straumstans: kontakt Klepp kommune/klepp Energi for å få klarlagt eventuell årsak, omfang og tid (telefon: / ) kontakt evt. vaktmester dersom det bare gjeld eigen avdeling. For reparasjon/utbetring må aut. elektikerfirma kontaktast Hatteland Elektriske A/S - tlf er det forventa langvarig straumstans, må stengjing av barnehage/skule/arbeidsplass vurderast i samråd med verneombud ved evt. stengjing, må foreldre/føresette til barnehagebarna og dei minste skulebarne kontaktast, og alle heimane må informerast Prosedyre ved stengjing av vatn: kontakt Klepp kommune (teknisk drift) for å få klarlagt eventuell årsak og omfang (telefon / ) kontakt vaktmester for å sjekka ut mogelege feil dersom stengjing av vatn blir langvarig, må stengjing av barnehage/skule/arbeidsplass vurderast Prosedyre ved innbrot og hærverk: når gjerningsmennene blir tatt på fersk gjerning - ring 112 (politiet) kontakt politiet i alle høve formell melding til politiet v/ordførar/rådmann (framlegg til melding - sjå mal, vedl. nr. 8) skjerma dei plassene som er skada eller berørte - viktig å sjekka for glasskår før barn/elevar går inn meld frå til Klepp kommune (teknisk drift) - tlf / kontakt vaktmester ved eigen avdeling ring evt. leiar for informasjon Vedlegg 1 84

85 Namn: Ansvarsliste ved akutte hendelser: (se varslingsplan) Monica Sveli Kåstad Solveig Drozdik Cecilie Lothe Øye Hege Salte Brevik Hilde Østreim Heidi Camilla Raugstad Hovet Stilling / funksjon Styrer Stedfortreder Verneombud og pedleder Pedleder Pedleder Pedleder Varslingsplan for Myrsnibå barnehage Beredskapsteam=Lederteamet som varsler sine Den som får kjennskap til død eller annen ulykke blant barn, foreldre eller personal i barnehagen varsler Styrer umiddelbart. Verneombud Cecilie Lothe Øye Mob: Kokk-Kjøkken Vigdis Njærheim Mob: Styrer Monica Sveli Kåstad / Mob: Vikar:Jamila Sediqi Mob: Styrers stedfortreder- Ped.leder Solveig Drozdik Mob: Verneombud/Ped.leder Cecilie Lothe Øye Mob: Ped.leder Hege Salte Brevik Mob: Ped.leder Hilde Østreim Mob: Ped.leder Solveig Drozdik Mob: Konst.Pedl Heidi Camilla Raugstad Hovet Mobil: Assistenter/fagarbeider Sissel Flodin Mob: Assistent Ida Voigt Austergard Mob: Assistent Eli Bjørnsen Mob: Assistent Gerd Simensen Mob: Ragnhild H.Bojstrup Mob: Solgunn Moldskred 20% Mob: Ann Jeanett Stranden Mob: Christine Høgstø Mob: Solgunn Moldskred 40% Mob: Helen Amdal Mob: Monica Horpestad Mob:

86 Vedlegg 2 Telefonlist personalet (liste oppdatert i plan i barnehagen) NAMN ADRESSE TELEFON MOBIL FØDD Telefonliste klepp kommune. Namn: Stilling: Telefon/ mobil: Ivar Undheim Rådmann / Kåre Strand Komm.sjef LU / Trond Roy Pedersen Komm.sjef skule og barnehage / Torild Lende Komm.sjef helse og velferd / Fjermestad Kriseteam/PPT Rolf Bergseth Kriseteam/kommuneoverlege / Klepp rådhus Sentralbord Legevakt Koordineringsfunksjon ved ulukker/kriser Kyrkjekontoret PPT Monica Vaaland Kvål Kommunepsykolog Astrid M. Grødem Kontakt/rettleiar - barn og unge Barnevernet Kontaktperson Randi Møller Leiar, barnevernet / Barnevernsvakta Etter kl Klepp lensmannskontor Vedlegg 3 Oppdatert Vedlegg 4 86

87 (brevmal - forslag) Dato: Skriv viktig informasjon til hjemmene Som de kanskje alt veit, har det skjedd ei ulykke/ dødsfall som har ramma ein av familiane ved vår barnehage / skule. Ved ulukke: Fakta om kva som har skjedd Ved dødsfall: Namn eller tilknytning til person (barn, vaksen) ved barnehagen/skulen som omkom/ døde (dato) Det har i dag vore samlingar med heile barnehagen/skulen. I desse samlingane har me snakka om kva som har skjedd. Me har på den enkelte base forsøkt å setja ord på det som har skjedd, og me har forsøkt å få fram nokre tankar om det å miste ein ven. Eg/ me føler det er viktig å formidle til dykk kva me har gjort, slik at de kan samarbeide med oss vidare i arbeidet med å hjelpe barnet til å forstå og klare å innsjå fakta om den tragiske hendinga. Me vil koma til å nytta oss av beredskapsplanen vår i arbeidet vidare. Barnehagen/skulen vår vil bli merka av tragedien i tida framover. I den samanhengen vil me innkalla til foreldremøte (dato og tid). Prest og representant frå kommunen (presisér kven) vil vera til stades. Punkt som vil bli tatt opp her: 1. Me vil informera om sjølve situasjonen/hendinga 2. Kva me har gjort til nå 3. Litt om ulike reaksjonar hos barn som sørgjer 4. Det vil bli informert om kor ein kan venda seg for for hjelp frå fagpersonar 5. Deltaking ved begravelse 6. Det vil bli sett av tid til å snakka saman etter møtet Med vennleg helsing 87

88 Vedlegg 5 Oversikt over egnet litteratur m.m Barn i sorg og krise - Cleve, E. (2005). En stor og en liten blir borte - Dyregrov, A. (1994). Att ta avsked. Ritualer som hjälper barnet genom sorgen. - Dyregrov, A. (2006). Små barns sorg. En veiledning for voksne. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dyregrov, A. (1997). Barn og traumer (Fagbokforlaget) - Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn (Fagbokforlaget) - Dyregrov, K. (2006). Skolens viktige rolle etter selvmord. Bedre skole 1, s ) - Ekvik, S. (1991) Skolen i møte med elever som sørger. Oslo: Gyldendal - Olesen, P. (1999). Min mor døde. Min far døde. København: Kroghs Forlag - Rølmer, S. og Olesen, P. Børn om mors og fars død. Vejle: Kroghs Forlag - Skolverket (2000). Beredd på det ofatbara. Stockholm. Skolverket Litteraturtips finst på følgj. nettstader: (sjå under tema barn) Døme på minnesider på internett:

89 Plan for gjennomgang av beredskap. Vedlegg 6 1. Planen blir gjennomgått på første planleggingsdag i det nye barnehage-/skuleåret 2. Alle les gjennom planen, lagar notater for diskusjon i plenum 3. Kva skal til for at personalet skal føle seg trygg i arbeidssituasjonen sin? 4. Kva treng me å veta? 5. Eventuell informasjon og evaluering av situasjonen for barn som har spesielle behov definera barnet sin situasjon, og tileigna seg kunnskap om tilstanden og dei følgjer den kan få. 6. Kva har vi behov for å være førebudd på? Tenk konkret! 7. Kvitteringsliste - oppdatera Ansvar barnehagane og skulane i Klepp. Vedlegg 7 Med bakgrunn i drøfting i AMU har etat for skule og barnehage laga slik beredskapsplan for å førebygga ved kriser. Planen er drøfta med htv Kva Ansvar Når Styring ved kriser Når linjeleiar eller nestleiar ikkje er til stades: Det skal vera oppnemnd ein setteleiar (3. evt 2. leiar som til ei kvar tid skal vera oppdatert på liste på etatskontoret: U: felles Om vedkomande i punktet over også er borte, skal avdelinga alltid ved oppslag vita kven som er leiar. Informasjon: Ved kriser er det viktig at leiar orienterer tilsette om korleis dei skal forhalda seg. I slike situasjonar gjeld det å vera tydeleg. Liste over kven som må informerast og korleis, må setjast opp raskt Pressa: Det blir gjort tydeleg overfor tilsette kven som kan uttala seg til media. Klargjer overfor media kor grensene går for intervju, bilde og opptak Sikra debriefing etterpå. Vurder kven som kan gje hjelp til slikt arbeid. Gjennomgang av kriseplan i leiarteam ROS-analyse vurdering av kva felt barnehagen eller skulen treng detaljplan Sikra at alle tilsette har kriseplan i perm er på annan måte Linjeleiing Rektor eller styrar Innan kvart år Rektor eller styrar Jamleg Kriseleiar Kriseleiar Ved kriser så raskt som råd Ved kriser Kriseleiar Ved kriser - så raskt som råd Kriseleiar Rektor eller styrar, eller kriseleiar Rektor og styrar Rektor og styrar Tidlegast mulig etter krisa. Årleg i august Årleg i august Kriseøving må vurderast for kvar avdeling Rektor og styrar Etter behov Trond Roy Pedersen 89

90 Vedlegg 8 Lensmannen i Klepp Postboks KLEPPE Skjema melding av skade og hærverk - (avdeling) Vi vil med dette melda frå om følgjande skadeverk: (Kva har hendt? Når oppdaga? Sannsynleg tidspunkt for hendinga. Beskriv skader, kva som er øydelagt, evt. stole. Konsekvensar for drifta m.v.) (Tips om evt. aktuelle/sannsynlege gjerningspersonar?) stad, dato (underskrift) styrar/rektor/leiar Klepp kommune melder med dette skadeverk ved (avdeling) og krev tiltale og straff for gjerningspersonane. Dersom sakene vert oppklara, vil vi gjerne setja fram erstatningskrav for det som er øydelagt. Dersom tilhøva elles ligg til rette for det, kan Klepp kommune vera villige til å la sakene verta avgjorde i konfliktrådet. Ane Mari Braut Nese Ordførar Ivar Undheim rådmann 90

91 Frekvens Konsekven s Namn på avdeling / barnehage / skule DagROS DOKUMENTASJON AV TRYGGLEIKEN Vedlegg 9 Nr Risiko Identifiser årsaka til risikoen Kartlegging av risiko: Kva konsekvensar kan dette få? Klassifiseri ng Risikofakto r Frekvensinndeling 1 = svært sjeldan (meir enn 2 år mellom hendingar) 2 = sjeldan( ca. ei hending annankvart år) 3 = av og til (ca. ei hending pr. år) 4 = ofte (ca. ei hending pr. år) 5 = svært ofte (omkring ei hending pr. månad) Risikofaktor - multipliser tala i kolonnane for frekvens og konsekvens Konsekvensinndeling 1 = svært liten (ingen/minimal skade) 5 = liten ( mindre skade) 10 = middels ( fører til skade) 15 = stor ( (fører til alvorleg skade) 20 = veldig stor (fører til død) 91

92 Namn på avdeling / barnehage / skule Skjema DagROS DOKUMENTASJON AV TRYGGLEIKEN Vedlegg 9 Deltakere på DagROS-gjennomgangen 1. Hvilken uønsket situasjon er det vi skal vurdere? Viktige opplysninger om situasjonen (tidspunkt, hvem er involvert, mv): Del hendelsen i mindre deler dersom dette gjør det mer oversiktlig: 2. Dette er vi redde for skal skje! 3. Hva må og bør vi gjøre noe med? Sett kryss utenfor de hendelsene i pkt 2 som skal følges opp. 4. Hva kan gjøres for å redusere sannsynligheten for at disse hendelsene skal skje? Husk at det å redusere sannsynligheten innebærer å iverksette forebyggende tiltak. Ansvarlig: Ansvarlig: Ansvarlig: 5. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom disse hendelsene likevel skulle oppstå? Husk at det å redusere konsekvenser innebærer i iverksette skadebegrensende tiltak. Ansvarlig: Ansvarlig: Ansvarlig: 6. Med bakgrunn i DagROS, er det behov for å utarbeide følgende rutiner og prosedyrer (jf pkt 4 og 5): Ansvarlig: Ansvarlig: Ansvarlig: 92

HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage

HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage August 2015 HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage Hver og en er unik i et godt fellesskap På hjemmesiden minbarnehage.no/myrsnibaa under fanen Hms ligger Hms årshjulet som viser oversikt over tidspunkter for

Detaljer

IK-MAT. Vedlegg til «Retningslinjer for mat og måltider i SFO»

IK-MAT. Vedlegg til «Retningslinjer for mat og måltider i SFO» IK-MAT Vedlegg til «Retningslinjer for mat og måltider i SFO» 1 Innhold FORORD...3 MÅL...4 VAREMOTTAK...5 LAGRING OG TEMPERATUROVERVÅKING...6 PRODUKSJONSHYGIENE...8 TINING OG NEDKJØLING AV MATVARER...

Detaljer

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.

Detaljer

HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage

HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage Oppdatert Desember 2018 HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage Hver og en er unik i et godt fellesskap På hjemmesiden minbarnehage.no/myrsnibaa under fanen Hms ligger Hms årshjulet som viser oversikt over tidspunkter

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. INNHOLD Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Formål

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage

HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage Oppdatert august 2017 HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage Hver og en er unik i et godt fellesskap På hjemmesiden minbarnehage.no/myrsnibaa under fanen Hms ligger Hms årshjulet som viser oversikt over tidspunkter

Detaljer

Innføring av smøremåltid i SFO Veiledningsmøte mandag 15. januar 2018.

Innføring av smøremåltid i SFO Veiledningsmøte mandag 15. januar 2018. Innføring av smøremåltid i SFO Veiledningsmøte mandag 15. januar 2018. Dagens agenda 09.30-09.45 Innledning/presentasjon - Hva er «bestillingen» fra kommunen? v/representant fra kommunen - Hva er Mattilsynets

Detaljer

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) AKTIVITET OG HVILE: 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives

Detaljer

Ik mat system for Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen Hovedkjøkken

Ik mat system for Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen Hovedkjøkken Ik mat system for Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen Hovedkjøkken 2013/2014 Ver.1.01 Side: 2 av 17 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av virksomheten... 3 Oversikt over regelverket (IK-matforskriften

Detaljer

IK-MAT Internkontrollrutiner for kiosk og kjøkken VERSJON 1.0 MAI 2016 UTLEIRAHALLEN

IK-MAT Internkontrollrutiner for kiosk og kjøkken VERSJON 1.0 MAI 2016 UTLEIRAHALLEN IK-MAT Internkontrollrutiner for kiosk og kjøkken VERSJON 1.0 MAI 2016 UTLEIRAHALLEN Innhold Innledning... 1 Håndtering av matvarer... 1 Pølser... 1 Toast... 2 Avfallshåndtering... 2 Personlig hygiene...

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I RØYKEN KOMMUNE ETTER «FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Styrer Adresse

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE

INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE Dette dokumentet for internkontroll gjelder for hele Rendalen barnehage. Internkontrollsystemet er med å sikre at vi har en god hygiene på vår arbeidsplass og at

Detaljer

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Krav til næringsmiddelvirksomheter Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Kort om meg - Seniorinspektør ved avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord siden 2008. - Bachelorgrad i Næringsmiddelteknologi

Detaljer

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Miljøenheten, Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Hvorfor blir vi syk av maten? Konsekvensene av matbåren smitte Store samfunnsmessige kostnader Påvirker handelen

Detaljer

Matsikkerhetspolicy.

Matsikkerhetspolicy. Matsikkerhetspolicy. Showline skal til enhver tid, kjøpe, oppbevare og produsere næringsmidler, på en sikker måte, slik at passasjerer og mannskap ikke utsettes for noen risiko, ved å spise og drikke om

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NATUR- OG FRILUFTSBARNEHAGER

RETNINGSLINJER FOR NATUR- OG FRILUFTSBARNEHAGER RETNINGSLINJER FOR NATUR- OG FRILUFTSBARNEHAGER Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995, har som formål å bidra til at miljøet i barnehager fremmer helse, trivsel,

Detaljer

Deres ref: VEDTAK VEDRØRENDE VEDLIKEHOLD, INTERNKONTROLL OG HÅNDVASK. Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos BJUGN SYKEHJEM.

Deres ref: VEDTAK VEDRØRENDE VEDLIKEHOLD, INTERNKONTROLL OG HÅNDVASK. Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos BJUGN SYKEHJEM. BJUGN KOMMUNE Deres ref: BJUGN SYKEHJEM Vår ref: 2017/130559 Alf Nebbs gate 2 Dato: 24.07.2017 7160 BJUGN Org.nr: 985399077 Mattilsynet VEDTAK VEDRØRENDE VEDLIKEHOLD, INTERNKONTROLL OG HÅNDVASK Mattilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Le Cafe Nerstranda Nerstranda 9 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220894 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

Fare og årsak RISIKO Risikoreduserende tiltak. Forslag til tiltak. Fare Årsak Konsekvens Sannsynlighet H M L KKP/VF F Smitte fra bakterier/urenheter

Fare og årsak RISIKO Risikoreduserende tiltak. Forslag til tiltak. Fare Årsak Konsekvens Sannsynlighet H M L KKP/VF F Smitte fra bakterier/urenheter RE OG RSKONSE. REOTTK are og årsak RSKO Risikoreduserende tiltak. orslag til tiltak are Årsak Konsekvens Sannsynlighet KKP/ Smitte fra bakterier/urenheter x orurenset råvarer orurensing fra ytterembalasje

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

SPRINGKLEIV BARNEHAGE AS DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSISKE MILJØ

SPRINGKLEIV BARNEHAGE AS DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSISKE MILJØ SPRINGKLEIV BARNEHAGE AS DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) UTFORMING OG INNREDNING: 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet

Detaljer

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA Tingvoll kommune Oppvekst Økokommunen på Nordmøre SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA etter "Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.", av 01.12.95 med hjemmel i "Lov om helsetjenesten

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke VIKING HOTELL Postboks 3315 9275 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223925 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2014 Dato: 13.08.2014

Detaljer

Hjemmel for inspeksjonen: Lov 2003-12-19 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) 23.

Hjemmel for inspeksjonen: Lov 2003-12-19 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) 23. Peppes Pizza Ålesund Pizza A/S Boks 357 Sentrum 6001 ÅLESUND Deres ref: Vår ref : 09 / 96074 00596 / 09-1504 Dato: 24.07.2009 Arkivkode: /510468 Tilsynsrapport Bakgrunnsopplysninger Peppes Pizza - Ålesund

Detaljer

Tilsyn med internkontrollsystem Barnehage: Dato: Gjelder det søknad om helseverngodkjenning?

Tilsyn med internkontrollsystem Barnehage: Dato: Gjelder det søknad om helseverngodkjenning? Tilsyn med internkontrollsystem Barnehage: Dato: Gjelder det søknad om helseverngodkjenning? Ja Nei Godkjenning- og tilsynsdokumenter Finnes ikke ennå Kan barnehagen vise til godkjenningsdokument fra MHV?

Detaljer

OMRÅDE OG MÅLSETTING SPØRSMÅL MERKNADER TILTAK FRIST ANSVARLIG

OMRÅDE OG MÅLSETTING SPØRSMÅL MERKNADER TILTAK FRIST ANSVARLIG Vernerunde - kartlegging ute Barnehage: Avdeling: Dato: Deltagere på vernerunde ute: Signatur verneombud: Signatur barnehageleder: Målsettingene er hentet fra «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER OG SKOLER I SARPSBORG ETTER «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Virksomhetsleder/Eier

Detaljer

Renhold, hygiene og kvalitet

Renhold, hygiene og kvalitet Som forbrukere blir vi i vår del av verden mer og mer bevisste på hva vi spiser og drikker og hva maten inneholder. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi spiser er trygg. Trygg mat vil si at

Detaljer

Perslia familiebarnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Perslia familiebarnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Perslia Familebarnehage Perslia 9 N-7088 HEIMDAL Vår saksbehandler Elin Grønvold Aunet Vår ref. /614 A10 &58 oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Perslia familiebarnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I FREDRIKSTAD KOMMUNE etter FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V. Veileder for barnehage www.helsedirektoratet.no/miljo-og-helse-i-barnehagen

Detaljer

Fem Nøkler til Tryggere Mat

Fem Nøkler til Tryggere Mat Kurs i Næringsmiddelhygiene 9.11.2015 Fem Nøkler til Tryggere Mat v/ Inger Mundheim rådgiver Trygg Mat Hygiene Sunnhetsloven av 1860 ble vedtatt for å forebygge og forhindre spredning av epidemier. Hygienisk

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK VEDLIKEHOLD, INTERNKONTROLL OG HÅNDVASK

VARSEL OM VEDTAK VEDLIKEHOLD, INTERNKONTROLL OG HÅNDVASK BJUGN KOMMUNE Deres ref: BJUGN SYKEHJEM Vår ref: 2017/130559 Alf Nebbs gate 2 Dato: 22.06.2017 7160 BJUGN Org.nr: 985399077 Statens tilsyn for planter, fisk. dyr og næringsmidler Mattilsynet VARSEL OM

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke AUNEGÅRDEN AS Postboks 806 9258 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222778 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Rådhuskantina. Søndre Land kommune INNHOLD IK - MAT

Rådhuskantina. Søndre Land kommune INNHOLD IK - MAT Rådhuskantina Søndre Land kommune INNHOLD IK - MAT 0. Dokumentasjon 1. Aktuelt lovverk og forskrifter 2. Beskrivelse av virksomheten 3. Målsetting 4. Organisering av IK-Gruppe og ansvarsfordeling 5. Risikovurdering

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I FREDRIKSTAD KOMMUNE ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V. SØKNAD OM GODKJENNING AV VIRKSOMHETENS NAVN GATEADRESSE

Detaljer

Natur- og friluftsbarnehager

Natur- og friluftsbarnehager Natur- og friluftsbarnehager Randi Haugen Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn i samarbeid med barnehagesjefene: Forslag til lokale retningslinjer for natur- og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE RISSA KOMMUNE STADSBYGD SKOLE STADSBYGD 7105 STADSBYGD Deres ref: Vår ref: 2017/132675 Dato: 28.06.2017 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING

Detaljer

Allergenmerking, hygiene og internkontroll. Marit Skrudland Mattilsynet

Allergenmerking, hygiene og internkontroll. Marit Skrudland Mattilsynet Allergenmerking, hygiene og internkontroll Marit Skrudland Mattilsynet Matinformasjonsforordningen Grunnleggende krav: - Alle næringsmidler beregnet til sluttforbruker skal ha matinformasjon - Reglene

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke THAI HOUSE RESTAURANT AS Rektor Steens gate 27 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220500 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos DRIVDALEN SKOLE SFO.

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos DRIVDALEN SKOLE SFO. OPPDAL KOMMUNE DRIVDALEN SKOLE SFO c/o Oppdal kommune, Inge Krokanns veg 2 7340 OPPDAL Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2017/061175 18.04.2017 985399077 11-22 5eA?

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke COOP NORD SA AVD 5034 OBS TROMSØ KAFÉ Heilovegen 4 9015 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219519 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

Håndtering av avvik, feil, mangler og uønskede hendelser... 2. Generelle og bygningsmessige forhold... 3. Forhold som omhandler personer...

Håndtering av avvik, feil, mangler og uønskede hendelser... 2. Generelle og bygningsmessige forhold... 3. Forhold som omhandler personer... KAPITEL 6 Håndtering av avvik, feil, mangler og uønskede hendelser... 2 Generelle og bygningsmessige forhold.... 3 Forhold som omhandler personer.... 4 Avviksskjema Miljørettet helsevern for elever....

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE BJUGN KOMMUNE LYNGRABBEN BARNEHAGE Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN Deres ref: Vår ref: 2016/138707 Dato: 23.06.2016 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SCANDIC HOTELL TROMSØ Postboks 2243 9269 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/221568 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ RÆGA

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ RÆGA VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ RÆGA ANSATTE PÅ RÆGA Ræga har 4 faste på jobb hver dag: Pedagoger Britt 100% og Renate 100% Fagarbeidere Anita 80% Bjørg 50% og Patricia 40%. Assistenter Linda og Teresa (Vikar

Detaljer

Mathåndtering i barnehager

Mathåndtering i barnehager Mathåndtering i barnehager Barnehager som lager og/eller serverer mat er å regne som en næringsmiddelvirksomhet. Det betyr at barnehagen må følge næringsmiddelregelverket og at Mattilsynet har tilsynsmyndighet.

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Kommune overlegen. Medisinsk faglig rådgiver. Smittevern Folkehelse. Miljørettet. Helsemessig beredskap. helsevern. Sosialmedisin.

Kommune overlegen. Medisinsk faglig rådgiver. Smittevern Folkehelse. Miljørettet. Helsemessig beredskap. helsevern. Sosialmedisin. 1 Kommune overlegen Smittevern Folkehelse Medisinsk faglig rådgiver Miljørettet helsevern Helsemessig beredskap Psykisk helsevern Helsestatistikk og epidemiologi Helserett Sosialmedisin 2 3 Rådgivning

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Rapport. Tilsyn med virksomheter som produserer hurtigmat i 2012 i region Rogaland og Agder

Rapport. Tilsyn med virksomheter som produserer hurtigmat i 2012 i region Rogaland og Agder Vår ref: 2012/116066 Dato: 19.03.2013 Org.nr: 985 399 077 Rapport Tilsyn med virksomheter som produserer hurtigmat i 2012 i region Rogaland og Agder Sammendrag Det ble gjennomført 108 tilsyn ved distriktskontorene

Detaljer

VELKOMMEN SOM VIKAR HOS HUMLENE

VELKOMMEN SOM VIKAR HOS HUMLENE VELKOMMEN SOM VIKAR HOS HUMLENE TLF: 948 43 727 Dagsrytme hos Humlene 07.30: Barnehagen åpner 08.00: Frokost fram til kl. 08.30 09.00: Morgensamling med info om dagen 09.30: Dagen i barnehagen starter,

Detaljer

Manual for KLUBBHUSET

Manual for KLUBBHUSET BOOKING: Logg deg inn på Blindheim IL`s hjemmeside for å sjekke hva som er ledig. Logg inn på www.blindheim.idrett.no Klikk øverst på «Om Blindheim IL» Gå til «Booking Klubbhus» Velg hvilke kalender du

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016 Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen 48 timers regelen; Barnehagen vil i år innføre «48 timers reglen» for fravær ved sykdom. Andre

Detaljer

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal Sted: Inspektør: Navn på virksomhet: Representant fra virksomhet: Dato: Avdeling: Org. nr/pers.nr: Telefonnummer: Hovedinntrykk: Del I Obligatoriske kravpunkter

Detaljer

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken Prossedyre: renhold på ID UTS.VLV.IK- Mat.F.4.2.1 Versjon 2.00 Gyldig fra 25.04.2014 Forfatter TB/THA/JRJ/RØ Verifisert Godkjent tb Søren Fredrik Voie INSTRUKS 1: KRAV TIL ALMINNELIG ORDEN PÅ ARBEIDSPLASSEN

Detaljer

DEL 2 SØKNAD OM DRIFTSGODKJENNING AV

DEL 2 SØKNAD OM DRIFTSGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SKARVEN VERTSHUSET AS Postboks 995 9260 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223940 Dato: 08.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

Til nye vikarer / ansatte!

Til nye vikarer / ansatte! 1 2 Til nye vikarer / ansatte! Velkommen til oss! Dette heftet er en samling av ulik informasjon som kan være greit å vite når du skal jobbe i barnehagen. Det er viktig at du setter deg inn i arbeidet,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke PASTAFABRIKKEN AS Postboks 320 9254 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221400 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

OSEN KOMMU NE Kvalitetssystem

OSEN KOMMU NE Kvalitetssystem OSEN KOMMU NE Kvalitetssystem Risk Manager 1. "Krav til varmebehandling av matvarer ved Osen sykehjem Versjon: 1 Revidert dato: Revidert av: Virksomhetsleder Ydse/Gjessing T. Haugen Gradering: Lovhjemmel:

Detaljer

Skole/barnehage - Søknad om godkjenning (miljørettet helsevern)

Skole/barnehage - Søknad om godkjenning (miljørettet helsevern) Skedsmo kommune Jonas Liesgt. 18 Postboks 313 2001 Lillestrøm Telefon: 66 93 80 00 E-post: skedsmo.kommune@skedsmo.kommune.no Hjemmeside: http://www.skedsmo.kommune.no Skole/barnehage - Søknad om godkjenning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke KAFFEBØNNA STORTORGET AS Postboks 582 9256 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221920 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent. ÅS KOMMUNE Nå nærmer det seg oppstart for de yngste barna i barnehagen. Vi kommer til å starte på avd. Grana, som vi får låne av de eldste barna. Men 12. oktober da skal den gamle delen være ferdig renovert,

Detaljer

Forarbeid HACCP Forutsetninger

Forarbeid HACCP Forutsetninger Forarbeid HACCP Forutsetninger Hege Skari, MatPuls MatPuls Produkter/tjenester MatPuls utarbeider skreddersydde, enkle og brukervennlige IK-mat-system. Kan bidra i HACCP-arbeidet, delta i HACCP-gruppen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RICA ISHAVSHOTEL TROMSØ Postboks 196 9252 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220459 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER NORDLYS POSTEN! Nr.1. August 2013. MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER VELKOMMEN GAMLE OG NYE FORESATTE OG BARN! Så mange flotte og herlige barn vi har på Nordlys. Personalet var veldig spente på de nye barna og

Detaljer

Brukerhåndbok 13 b Avdelingskjøkken sykehjem kapittel 4

Brukerhåndbok 13 b Avdelingskjøkken sykehjem kapittel 4 Brukerhåndbok 13 b Avdelingskjøkken sykehjem kapittel 4 Innhold: OPPBEVARING AV MATVARER OG REDSKAPER/UTSTYR... 2 RENHOLD AVDELINGSKJØKKEN - SYKEHJEM... 3 TEMPERATURKONTROLL AVDELINGSKJØKKEN - SYKEHJEM...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke BURGER KING AVD 5027 HULDERV Huldervegen 6 9016 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223291 Dato: 06.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Internkontroll 21.9.2010 1 Internkontrollplikt Internkontrollplikten innebærer en plikt til å overholde myndighetskravene og dokumentere at disse faktisk overholdes.

Detaljer

GRØNNPOSTEN OKTOBER-NOVEMBER 2018

GRØNNPOSTEN OKTOBER-NOVEMBER 2018 GRØNNPOSTEN OKTOBER-NOVEMBER 2018 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR PÅ GRØNN Så er vi i gang med et helt nytt barnehageår! Veldig kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn - og selvfølgelig også dere foreldre

Detaljer

VELKOMMEN TIL ASPERUD FUS BARNEHAGE

VELKOMMEN TIL ASPERUD FUS BARNEHAGE VELKOMMEN TIL ASPERUD FUS BARNEHAGE INNHOLD 1. Presentasjon av barnehagen og barnehageområdet 2. Tilvenning 3. Barnehagedagen 4. Mat 5. Sykdom og medisinering 6. Klær og utstyr 7. Samarbeid med foresatte

Detaljer

Vedlegg 2 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, Beskrivelse av varegruppe 1-4

Vedlegg 2 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, Beskrivelse av varegruppe 1-4 Vedlegg 2 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, Beskrivelse av varegruppe 14 BUTIKKDRIFT Utarbeidet av: Råvaregrupper Prosess 1 Prosess 2 Prosess 3 Prosess 4 Varegruppe 1 Varegruppe 2 Varegruppe

Detaljer

Tema-prosjekt: Du og jeg

Tema-prosjekt: Du og jeg 2018-2019 MØTE OG KOMPETANSEPLAN I MYRSNIBÅ BARNEHAGE pr 20.08.18: TV: FROKOST (se i vaktplan) Pedledere morgenmøte:9.00-9.10 Sosialkomite: Cecilie og Eli. Driftstyre: Solveig, Ragnhild, Gerd og Cecilie

Detaljer

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon Råvarer og produksjon Nr. 1 Manglende forståelse av sammenhengen mellom de ulike institusjoners behov. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere produksjon av mat på ulike institusjoner Ulike institusjoner

Detaljer

Vår ref. 15/11265/614 A10 &18 oppgis ved alle henv.

Vår ref. 15/11265/614 A10 &18 oppgis ved alle henv. Postmottak Utleira barnehager Vår saksbehandler Rune Berg Vår ref. /614 A10 &18 oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Utleira barnehager (Stubban- og Kastbrekka barnehage) tilsyn og driftsvurdering etter

Detaljer

ERGONOMISK PLAN - DRAGEHODE, GARTNERIET BARNEHAGE 2013

ERGONOMISK PLAN - DRAGEHODE, GARTNERIET BARNEHAGE 2013 ERGONOMISK PLAN DRAGEHODE, GARTNERIET BARNEHAGE 2013 Aktiviteter Når Hvordan Nødvendig utstyr Måltid Se egen plan for gjennomføring av lunsjmåltidet (vedlegg) Ha melk i små plastmugger slik at barna kan

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke CIPRESA AS Postboks 428 9255 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221484 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Detaljer

Årsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE

Årsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE Årsevaluering- LEIRELVA 2018-2019 GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE Friluftsliv I år har vi endret litt på turdager og turgrupper. Begge gruppene har nå turdag på mandager hvor vi deler

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

GLENDRANGE BARNEHAGE

GLENDRANGE BARNEHAGE SOLKOLLEN Vi får verdens viktigste verdier til å vokse! GLENDRANGE BARNEHAGE Håndbok for vikarer Velkommen til oss Dette heftet er en samling av ulik informasjon som kan være grei for deg når du skal være

Detaljer

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke AMALIE HOTEL POSTBOKS 14 9251 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220969 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Mattilsynet

Detaljer

SKJEMA: Melding og tilsyn asylmottak

SKJEMA: Melding og tilsyn asylmottak Skjemaet kan brukes ved kommunalt tilsyn etter «Forskrift om miljørettet helsevern» som hjelpemiddel ved melding til kommunen før oppstart, ved vesentlige utvidelser eller endringer ( 14 forskrift om miljørettet

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene, Mattilsynet 2005 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelforskrifter Innhold FORSKRIFT OM NÆRINGSMIDDELHYGIENE

Detaljer

Årsplan Ole Brumm Familiebarnehage 2018/2019

Årsplan Ole Brumm Familiebarnehage 2018/2019 Årsplan Ole Brumm Familiebarnehage 2018/2019 Velkommen til barnehageåret 2018/2019. Denne årsplanen er ment å være en informasjon om hva Ole Brumm Familiebarnehage er og hva vi vil satse på gjennom dette

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo 10. september 2014. Anne-Mette Wigdahl Østeraas Mattilsynet, Distriktskontoret Trondheim og Orkdal

Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo 10. september 2014. Anne-Mette Wigdahl Østeraas Mattilsynet, Distriktskontoret Trondheim og Orkdal Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo 10. september 2014 Anne-Mette Wigdahl Østeraas Mattilsynet, Distriktskontoret Trondheim og Orkdal Hva skal jeg snakke om Smitte og smittevern Mage-tarm infeksjoner

Detaljer

Næringsmiddelhåndtering Fylkesmannens tilsynserfaringer

Næringsmiddelhåndtering Fylkesmannens tilsynserfaringer Næringsmiddelhåndtering Fylkesmannens tilsynserfaringer 2015-2016 1 Petroleumsregelverkets krav til næringsmiddelhåndteringen Rammeforskriften 6 definerer helsemessige forhold: drikkevannsforsyning, produksjon

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK ØRLAND KOMMUNE BORGEN BARNEHAGE c/o Ørland kommune, Postboks 401 7129 BREKSTAD Deres ref: Vår ref: 2017/173368 Dato: 25.08.2017 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK Mattilsynet gjennomførte

Detaljer