Budsjett 2016 Økonomiplan

Transkript

1 Løten kommune Budsjett 2016 Økonomiplan Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2015

2 1 KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK OVERORDNEDE MÅL FOR LØTEN KOMMUNE NOEN SENTRALE NØKKELTALL KONSEKVENSJUSTERINGER Politiske vedtak Justeringer og kompensasjon, andre styrkinger Engangstiltak Føringer i statsbudsjettet Organisasjonsmessige endringer INVESTERINGSBUDSJETT STATSBUDSJETTET Frie inntekter Skjønn Distriktstilskudd Andre statstilskudd Lønns- og prisvekst KOMMUNALE SKATTER OG AVGIFTER, PENSJON OG FINANS Eiendomsskatt Kommunale betalingssatser og gebyrer Pensjon Renter, avdrag og utbytte Fond SAMARBEIDSPARTNERE BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET FORDELT PÅ VIRKSOMHET ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BUDSJETTRAMMER 2015 OG ØKONOMIPLANRAMMER RESSURSFORDELINGSMODELL GRUNNSKOLE BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSBUDSJETT GEBYRREGULATIVET

3 1 KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK (Kommunestyret , sak 67/15) 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for 2016 slik det framgår av budsjettskjema 1A og 1B. Posten dugnadsbaserte fellestiltak opprettholdes. Driftsutvalget kan omdisponere et eventuelt mindreforbruk. Det gis støtte til biblioteket på kroner til kjøp av medier i året Finansieres via redusert overskudd. 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2016 slik det framgår av budsjettskjema 2A og hovedoversikt investeringsbudsjett Det avsettes kroner på investering for lekeapparater for skolene i 2017 i investeringsbudsjettet, jfr. F-sak 50/15. Løten Ved og service. Formannskapet ber rådmannen vurdere hvilke konsekvenser det får for hittil utført forprosjekt og videre framdrift å prioritere miljøhensyn i dette prosjektet. Miljøhensyn i denne sammenheng kan være miljø- og klimavennlige byggematerialer som trevirke og/eller lavenergi/passivhus. I dette ligger det selvfølgelig også muligheter for utnyttelse av solenergi. Prosjekt Løten Ved og service LAOS fullføres som et sammenhengende prosjekt i 2016 og fullføres i Rådmannen bes legge miljø- og klimahensyn til grunn for videre arbeid med Haugland. Vi ønsker at Haugland skal bli et signalprosjekt som viser hvordan vi kan bygge med materialer på energi- og miljømessig måte. Prosjektet bør trekke veksler på lavenergi/passivhus-idéene med bl. a. god utnyttelse av solenergi. 3. Kommunestyret vedtar rammen for nye låneopptak i 2016 på maksimalt kroner til finansiering av investeringene, slik det fremgår av hovedoversikt investeringsbudsjett Det tas opp lån i Husbanken på inntil kroner i startlån som videreformidles til aktuelle lånesøkere. 5. Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån innenfor den vedtatte lånerammen og til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon innenfor kommunestyrets rammeforutsetninger. 6. De kommunale gebyrer og betalingssatser vedtas slik det framgår av regulativ for kommunale gebyrer og betalingssatser for KOMMUNESKATT 7. For beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2016 overfor den som plikter å betale forskudd på skatt etter skattebetalingsloven, settes skatteøret til 11,8 %. Dersom Stortinget vedtar en endring i den maksimale kommunale skatteøret, endres kommunens satser tilsvarende.

4 EIENDOMSSKATT 8. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3-4, jfr. Løten kommunes vedtekter fastsatt i K-sak 6/13 kreves det eiendomsskatt som følger: A) Eiendomsskatten gjelder for hele kommunen. B) Skattesatsen skal være 4,25 promille. C) Bunnfradraget settes til kroner. D) Eiendomsskatten innkreves i 3 terminer. E) Eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7a i følge eget vedtak i formannskapet fritas helt for eiendomsskatt. F) Bygninger som omfattes av eiendomsskattelovens 7 b i følge eget vedtak i formannskapet fritas helt eller delvis for eiendomsskatt. ØKONOMIPLAN FOR Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden vedtas slik det framgår av budsjettskjema 1A og 1B og budsjettskjema 2A og hovedoversikt investeringsbudsjett Planen legger grunnlaget for rullering av økonomiplanen. UTVIKLINGSOMRÅDER Det skal utarbeides en strategisk næringsplan for Løten. Oppstart i Denne skal utarbeides av politikere, administrasjon og annen faglig kompetanse. Det skal være bred politisk deltakelse og forankring. - Vi ber om en sak innen første halvår av 2016, hvor formålet er å legge en plan for at Løten kommune kan øke antallet lærlinger. - Ber om en utredning om innholdet i SFO innen mai Utrede behovet og mulighetene rundt velferdsteknologi. - Utredning aktivitetsplikt blant de som mottar stønad fra NAV i Løten. - Tiltaksplan for å nå målet med hensyn til skoleresultater med gjennomsnittlig grunnskolepoeng på 40,0. - Arbeidsgruppe Energi- og Klimaplan. Kommune-Norge tar ansvar i klima- og miljøsaken. Løtens lille, men viktige bidrag vil hovedsakelig reguleres av den kommende Energi- og Klimaplanen, men også av andre føringer fra politikerne i Løten. For å utrede dette, settes det ned en arbeidsgruppe bestående av politikere, administrasjon og annen fagkompetanse. Rådmannen legger fram forslag til arbeidgruppe og mandat for denne innen mars Hurtiglader. Formannskapet ber rådmannen utrede hurtiglader for elbiler i sentrum. Det vil være naturlig å se på hvilke statlige støtteordninger som kan benyttes og det må avklares hva kommunen sjøl må bidra med.

5 2 OVERORDNEDE MÅL FOR LØTEN KOMMUNE Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp de langsiktige mål og verdier for kommunen. De overordnede mål og verdier for Løten kommune er fastsatt i kommuneplanen for og lyder som følger: LØTEN -midtpunkt med mangfold OPPVEKST OG UTVIKLING: Ethvert individ er enestående. Alle skal nå så langt som mulig, i forhold til sine forutsetninger. Trivsel, trygghet og læring skal sikres gjennom kvalitet, nærhet og helhet. Det skal etableres og utvikles arenaer for kompetanseutvikling tilpasset ulik alder, bakgrunn og ferdighet. Det skal oppmuntres til og legges til rette for entreprenørskap i skole og arbeidsliv, særlig skal ung nyskaping og etablering stimuleres. DIN HVERDAG: Gjennom åpenhet, informasjon og læring skal identitet styrkes, slik at flere ønsker å engasjere seg, til beste for fellesskap og lokalsamfunn. Vi skal drive helhetlig sunnhetsbygging og styrke framtidshåp, gjennom bevisst, folkelig satsing på fysisk fostring, kultur, trivsel, humor, glede, involvering og romslighet. Vi skal ta krafttak for tilhørighet. Alle skal ha noen å forholde seg til, være sammen med og føle trygghet sammen med, både i hverdag, fest og tunge stunder. Det skal legges til rette for et aktivt liv, uansett alder og funksjonsnivå, for at hver enkelt skal kunne opprettholde et selvstendig, meningsfylt og verdig liv. Det skal være enkelt for brukerne å orientere seg og nå fram til dem som styrer i kommunen. VÅRT SAMFUNN: Vi vil legge til rette for mer enn moderat befolkningsvekst. Boligbygging legges til attraktive områder med muligheter også for valg av høystandard tomter. Veger og nett skal bygges og tilrettelegges for å fremme attraktivitet, aktivitet og utvikling. Nyskapning skal stimuleres ved aktiv tilrettelegging og styrking av miljøer for støtte og veiledning. Det skal legges særlig vekt på å sikre flere jobber og større bredde i lokalt yrkes- og næringsliv.

6 Arealplanleggingen skal skje i likevekt mellom respekt for jordvern og kulturlandskap og tilrettelegging for sterke, sammenhengende utviklingsprosjekter for bosetting og næringsutvikling. Vi vil bygge et levende demokrati ut fra innbyggernes ønsker, behov og valg, hvor samfunnets fellesverdier blir ivaretatt og dugnadsånden er levende. Gjensidig respekt og klokskap skal gi rom for mening og god plass for refleksjon og ytring. Natur og miljø skal brukes og ivaretas for å sikre trygg, grønn atkomst og en bærekraftig utbygging og utvikling av samfunnet. Løten kommunes 12 hovedmål (med resultater over tid) framgår av tabellen nedenfor. Tabell 1: Kommunens hovedmål. Hva handler det Hva er om? hovedmålet? 1) Det skal være En moderat attraktivt å bli befolkningsvekst boende og å flytte til Løten 2) Løten skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen 3) Det skal være trygt å vokse opp i Løten 4) Skolebarna våre skal ha en trygg og god skolehverdag Et økt antall nyfødte Trygg oppvekst Godt læringsmiljø Målbart mål Kommunen skal i løpet av 2015 passere innbyggere Antall nyfødte i kommunen i løpet av et år skal være mer enn 70 Barnehagedekning > 100 % Elevtilfredshet: ETI* > 4,0 5) Gode skoler Godt læringsutbytte Nasjonale prøver > 2 (barneskolene) Nasjonale prøver og eksamen (Uskolen) > 3,2 6) Brukerne av de kommunale tjenestene skal være godt fornøyde med de tjenestene de får 7) Løten kommune skal være en god og attraktiv arbeidsplass 8) Løten kommune skal være en trygg, trivelig og sunn Tilfredse brukere Brukertilfredshet BTI***> 5. God medarbeidertilfredshet Medarbeidertilfredshet MTI**** > 4,5 Resultat : : : : 84 barn 2013: 72 barn 2014: 69 barn 2012: 100 % 2013: 100 % 2014: 100 % 2012: 4,1 2013: 4,2 2014: 4,3 2013: - Barneskolene: 1,8 - Ungdomsskolen: 3,1 2014: ** - 7.trinn: 49,7-8.trinn: 47,3-9.trinn: 53,5 2012: 4,9 *** 2014: 5,1 2013: 4,8 2015: Gjennomføres i november Lavt sykefravær Mål 2015: < 8,0 % 2012:8,6 % 2013: 8,4 % 2014: 7,7 %

7 arbeidsplass 9) Det skal være attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Løten 10) Kommunen skal ta vare på alle ressursene i kommunen på en bærekraftig måte 11) Riktig ressursforvaltning 12) Bærekraftig ressursforvaltning Vekst i antall foretak med ansatte Samsvar mellom budsjett og regnskap God økonomistyring > 200 foretak med ansatte Netto driftsresultat > 1,5 % i 2015, 3 % som langsiktig mål Økonomisk resultat på alle ansvar < 100 % av netto budsjettramme Håndterbar gjeld Netto lånegjeld < 50 % av brutto driftsinntekt 2012: : : : 8,6 mill, 1,9 % 2013: -4,7 mill, - 1 % 2014: 6,0 mill, 1,2 % 2013: < 100 % på 12 av 30 ansvar 2014: < 100 % på 10 av 30 ansvar 2. tertial 2015: < 100 % på 25 av 30 ansvar 2013: 60,6 % 2014: 57,6 % 2015: 63,2 % * ETI: Elevtilfredshetsindeks (skala 1-5) ** Ny skala fra 2014 der 50 er gjennomsnitt for 8. trinn *** BTI: Brukertilfredshetsindeks (skala 1-6) **** MTI: Medarbeidertilfredshetsindeks (skala 1-6) **** Se nærmere om resultatene i målekortene for virksomhetsområdene og seksjonene.

8 3 NOEN SENTRALE NØKKELTALL Kommunens virksomhetsstyringsmodell er blitt til gjennom en kontinuerlig utvikling over flere år. Virksomhetsstyringsmodellen har som formål å gi politikere, ledere, medarbeidere, brukere og andre interessenter innsikt i kommunens resultater og kunnskap om måloppnåelse, produktivitet og kostnader. Det betyr at modellen bygger på en forståelse av at å lykkes som organisasjon har både med resultatoppnåelse, ressursutnyttelse, kvalitet og omdømme å gjøre. En sentral faktor i så måte er at alle involverte, både politikere og medarbeidere, kjenner målene og i hvilken utstrekning vi når de. I det følgende presenteres utvalgte nøkkeltall for kommunen og sammenligninger med andre. Tabell 2: Utvikling i folketallet årene Folkemengde i alt år år år år år år og over Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Dato:1.1 Per 1. juli 2015 er folketallet i Løten Tabell 3: Noen finansielle nøkkeltall Løten 2013 Løten 2014 Kostragruppe Hedmark 2014 Landet uten Oslo 2014 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -1,0 1,2 1,1 1,1 1,0 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 1,5 1,7 3,5 3,6 3,4 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 60,6 57,6 69,5 66,0 69,8 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 204,0 206,7 202,4 210,4 210,6 Finansieringskilde for investeringene i %, overføringer fra 4,6 1,4 3,3 1,1 2,8 driftsregnskapet Finansieringskilde for investeringer, bruk av lån i 89,4 94,6 60,5 64,8 68,6 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) Løten har en høg grad av lånefinansiering av investeringer sammenlignet med andre. Dette skyldes at kommunen tar opp maksimalt lån, men setter av 1/3 av lånebeløpet til avdragsfond.

9 Tabell 4: Nøkkeltall for tjenesteproduksjonen Nøkkeltall Løten 2013 Løten 2014 Kommune -gruppe 7 Fylket Landet utenom Oslo Netto driftsutgift pr barn 1 5 år til barnehager Netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6 15 år Netto driftsutgifter til SFO per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr innbygger over 67 år Korrigerte brutto driftsutgifter pr hjemmetjenestemottaker Korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter til helsestasjonsvirksomhet mv pr innbygger 0 5 år Netto driftsutgifter til kulturformål pr innbygger Brutto driftsutgifter vann pr tilknyttet innbygger Brutto driftsutgifter pr innbygger, kommunen samlet Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) En mer utfyllende oversikt over måltall og nøkkeltall gis i målekortene for virksomheter og seksjoner som følger i eget vedlegg.

10 Målekortene er mål- og resultatindikatorer som betegner graden av måloppnåelse som lederne skal søke å oppnå gjennom sitt lederskap. Nøkkeltallene er mengdetall som kvantifiserer aktiviteten/produksjonen. Tabell 5: Oversikt over antall årsverk per virksomhetsområde. Virksomhetsområde Rådmannens ledergruppe og rådgivere 15,8 15,25 Økonomiseksjonen 6,4 5,8 Administrasjonsseksjonen 7,35 7,35 Bygg- og vedlikeholdsseksjonen 10,8 10,8 Renholdsseksjonen 15,6 21,26 Hjemmebasert omsorg 31,14 32,68 Bolig, rehabilitering og aktivisering 38,0 40,14 Løten helsetun ekskl lærlinger 81,1 74,36 Kvalifisering 18,5 18,33 NAV 5,7 5,9 Barnevern 7,3 7,5 Helse- og familietjenesten 9,2 9,1 Jønsrud barnehage 6,3 6,4 Lund barnehage 5,0 6,0 Ryli barnehage ekskl lærling 7,3 7,05 Skøienhagan barnehage 8,3 7,8 Ådalsbruk barnehage 7,8 8,0 Jønsrud skole 12,2 12,2 Lund skole 12,0 10,99 Østvang skole 28,8 29,04 Ådalsbruk skole 12,8 15,01 Løten ungdomsskole og bibliotek 36,1 34,23 Teknisk drift 6,0 6,0 Teknisk forvaltning 5,0 5,0 Kultur, informasjon og service 13,1 12,63 Totalt antall årsverk 408,5 408,85

11 4 KONSEKVENSJUSTERINGER 4.1 Politiske vedtak Det har i løpet av 2015 blitt fattet politiske vedtak som har økonomisk konsekvens i Tabell 6 Politiske vedtak fattet i 2015, med konsekvens for 2016 Tiltak Virksomhet 2016 Barnas kunstfestival - Camp Munch (DRI-19/15) KIS 125 Økt flyktningemottak (F-sak 72/15) Kvalifisering 765 Rammebetingelser for drift av legesentra (F-sak 80/15) Kommunalsjef velferd Mindreutgift husleie HRU (F-sak 71/15) Plansjef -27 Økt integreringstilskudd (F-sak 72/15) Andre statstilskudd -910 Byregionprogrammet (F-sak 1/15) Plansjef 38 Økt ramme Løtenløyper KIS 45 Sum Tall i 1000 kr Videre vises oversikt over tidligere politiske vedtak som gjelder rammene for 2016: Tabell 7 Øvrige politiske vedtak med virkning for Tiltak Virksomhet 2016 Reduserte utgifter til trykking, kopiering og porto (nettbrett) (F-sak 26/13) Økonomiseksjonen og KIS -120 Forskjønning av Løten sentrum (K-sak 70/14) Teknisk drift 70 Gatelys, vegdrift og snøsmelteanlegg, gjelder nye tomteområder og Løten sentrum (div) Teknisk drift 199 Tilskudd til drift av turistinformasjon (K-sak 75/12) Plansjef -35 Ikke medarbeiderdag i partallsår (K-sak 112/09) Administrasjonsseksjonen -50 Helårsvirkning ny legehjemmel (K-sak 70/14) Kommunalsjef velferd 250 Nettbrett for politikerne (F-sak 26/13) Politisk -205 Uttrekk engangstiltak i budsjettet for 2015 (K-sak 70/14) Løten helsetun, kommunalsjef velferd, hjemmebasert omsorg, NAV, BVS, Teknisk drift og stabssjef Hallvard Trættebergs stipend, oddetallsår (K-sak 112/09) KIS -56 Julebord for kommunestyret, år med kommunevalg (k-sak 87/12) Politisk -20 Sum Tall i 1000 kr

12 4.2 Justeringer og kompensasjon, andre styrkinger Andre endringer som følger av lønnsoppgjør, særskilt og generell priskompensasjon, økte inntekter med videre. Tabell 8 Andre endringer og styrkinger Tiltak Virksomhet 2016 Konsekvens av lønnsoppgjøret 2015 Alle Økte gebyrinntekter/egenbetaling/husleieinntekter Alle -994 Kommune- og fylkestingsvalg Politisk -350 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Felles reserver -200 Priskompensasjon Alle Kommunal egenandel psykolog BRA 240 Økte pensjonskostnader Administrasjonsseksjonen 95 Opprettelse av tjenestekontor Kommunalsjef velferd 200 Utskrivingsklare pasienter Hjemmebasert omsorg 125 Utskrivingsklare pasienter Løten helsetun 250 Økte lisensutgifter Løten helsetun 150 Økte utgifter ressurskrevende brukere Helse- og familietjenesten, hjemmebasert omsorg og BRA Økt ramme oppvekst poster til fordeling Felles reserver 500 Korrigering telefoniutgifter Økonomiseksjonen og KIS 150 Økt ramme kontrollutvalget revisjonskostnader Politisk sekretariat 125 Administrasjonskostnader interkommunale samarbeid Felles reserver 200 Økte utgifter interkommunal legevakt Kommunalsjef velferd 200 Gjeninnføring av næringsstøtte, omdisp midler og rammeøkning Plansjef 20 Sum Tall i 1000 kr Virksomhetenes rammer er korrigert for lønnsoppgjøret i 2015 og for inntektsøkninger som følger av reguleringer etter deflator og konsumprisindeksjusteringer. I tillegg er det lagt inn noen justeringer av mer teknisk art i budsjettet. Videre er virksomhetenes rammer tillagt kompensasjon for 2,7 % prisøkning. Overføringer til ikke-kommunale barnehager er redusert med 0,2 millioner kroner, basert på gjeldende regelverk og forutsetninger om sammensetning av barnegruppene. Private barnehager får fra 2016 et tilskudd på 100 % av kostnadsnivået i de kommunale barnehagene, men med et nedtrekk for pensjonsutgifter. Ny forskrift om tilskudd til private barnehager trer i kraft 1. januar I forbindelse med det varslede lovkravet om at kommunene skal ha plikt til å ha psykologkompetanse fra (jfr. Stortingsmelding 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet) er det søkt om tilskudd til slik stilling. Kommunen har fått tilskudd for 2015, som overføres til Det er lagt inn kroner for å dekke kommunens kostnad dette året. Tiltaket er videreført i økonomiplanperioden, da med full lønnskostnad og forventet statstilskudd.

13 Administrasjonsseksjonen blir belastet for kontingent til pensjonskontoret og administrasjonstilskudd i KLP. Dette er kostnader som ikke fordeles via pensjonspremien, og administrasjonsseksjonen får en rammeøkning til formålet. Det vil i løpet av året bli opprettet et felles tjenestekontor innen velferdsområdet. Tjenestekontoret skal behandle søknader om tjenester og fatte vedtak om tildeling av dette innenfor hjemmebasert omsorg, tildeling av sykehjemsplass, tjenester fra BRA og helse- og familietjenesten. Tjenestekontoret skal drive profesjonell saksbehandling av høg kvalitet, i samsvar med de krav som stilles i lov og forskrift innen helse- og velferdsområdet. Organiseringen av tjenestekontoret er under planlegging, og vil tre i kraft 1. september Kontoret skal bemannes ved en omdisponering av ressurser fra de enhetene som det skal fattes vedtak på vegne av. Det er lagt inn midler til oppstart og drift på kommunalsjef velferd sitt budsjett. Samhandlingsreformen fører til at kommunens helse- og velferdstjenester får utgifter knyttet til utskrivingsklare pasienter. Hjemmebasert omsorg og helsetunet har fått en samlet styrking på kroner for å møte disse utgiftene. I forbindelse med bruken av fagprogrammet GAT vil helsetunet få økte lisenskostnader. Helsetunet har en stram driftsramme, og det legges inn kroner for å dekke disse kostnadene. Det er en økning i antall saker som kommer inn under kategorien ressurskrevende brukere hvor det gis statstilskudd for å dekke en del av kommunens utgifter (se kap 5.4). Helse og familietjenesten, hjemmebasert omsorg og BRA har økte utgifter på i alt 6,3 millioner kroner til disse brukerne. Rammene til virksomheten er styrket til formålet, og ca 90 % av økningen er dekket gjennom økt statstilskudd. Det er budsjettert med 17,3 millioner kroner i slik tilskudd i 2016, mot11,7 millioner kroner i Postene som står på kapittelet Felles reserver og som gjelder utgifter til ulike elevgrupper, f eks elever som har rett til morsmåls-/norskopplæring eller som får grunnskoleundervisning utenfor kommune, har ikke blitt kompensert for prisvekst på mange år. Det innebærer at dekningsprosenten for disse utgiftene blir stadig mindre, og at mer må dekkes over det ordinære skolebudsjettet. Det er lagt inn en økning på kroner for å styrke disse postene. Det er videre lagt inn en reserve for å møte eventuelle økte administrasjonskostnader i interkommunale samarbeid. Det foregår for tiden en prosess mellom kommunen i regionen for å avklare nivået på disse kostnadene. Det er også lagt inn en buffer på kommunalsjef velferd sitt budsjett for å møte økte utgifter til bedre legevaktsdekning i regionen.

14 4.3 Engangstiltak Det er lagt inn styrking av budsjettrammer på i alt kroner til dekking av ulike formål. Dette er engangstiltak i form av løft for å dekke opp for etterslep, eller for å møte nye behov og utfordringer: Tabell 9 Engangstiltak 2016 Tiltak Virksomhet Beløp Utredningsarbeid, folkemøter m m i forbindelse med kommunereformen Rådmannen 250 Lederutvikling Rådmannen 200 Digitalt førstevalg Stabssjef 200 Utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel Plansjef 250 Prosjektstilling NAV 500 Ekstraordinært vedlikehold kirken KIS 230 Profileringsmateriell KIS 120 Innkjøp av medier, biblioteket KIS 100 Økt ramme oppvekst, IKT med videre Skolene 500 Sum Tall i 1000 kr Både arbeidet med kommunereformen og utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel krever ekstra ressurser i form av utredningsarbeid, folkemøter med videre. Det er lagt inn i alt kroner til å dekke disse engangsutgiftene i Videre er det ansatt nye kommunalsjefer innen velferd og oppvekst, noe som fører til behov for å sette av ressurser til en ledersamling. Bevilgningen til digitalt førstevalg ble også gitt i budsjettet for 2015, men dette prosjektet kom ikke i gang dette året. Midlene har blitt omprioritert i forbindelse med Microsoft sin lisenskontroll, og det blir derfor gitt en ny bevilgning til digitalt førstevalg. NAV ble gitt ressurser til prosjektstiling for å arbeide med reduksjon av sosialhjelpsutgifter i Dette prosjektet kom i gang sent på året. I og med at NAV overskrider budsjettrammene i 2015 er det ikke mulig å overføre ubrukte midler, og disse bevilges på nytt. Kirken har bedt om ekstra midler til utvendig vedlikehold og til utredning av mulige energiøkonomiseringstiltak. Det er funnet rom for en bevilgning på kroner til dette. Kommunens grafiske designprogram må fornyes. Det er satt av kroner til denne engangskostnaden. Biblioteket gis en rammeøkning på kr til innkjøp av nye medier. Skolene melder om behov for midler til IKT-utstyr, pulter, skolebøker og annet undervisningsmateriell. Det bevilges kroner til skolene som en engangssum, fordelt etter elevtall.

15 4.4 Føringer i statsbudsjettet Det er videre lagt inn korrigering av budsjettrammer for å følge opp føringer som er gitt i statsbudsjettet: Tabell 10 Effekt av statsbudsjettet Tiltak Virksomhet 2016 Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen Økonomiseksjonen -500 Økning skolehelsetjeneste og helsestasjon Helse og familie 500 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunalsjef velferd Økning BPA-ordningen Hjemmebasert omsorg 350 Redusert foreldrebetaling i barnehage (lavinntekt, gratis kjernetid) Felles reserver 600 Økt timetall naturfag mellomtrinnet Skolene 107 Sum Tall i 1000 kr Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til skatteetaten med virkning fra 1. juni Rammeoverføringene til kommunene er totalt redusert med 630 millioner kroner, basert på en gjennomsnittsvurdering av lønn og kontorholdskostnader per årsverk. Uttrekket er fordelt mellom kommunene ved bruk av inntektssystemets delkostnadsnøkkel for administrasjon, landbruk og miljø. I rammetilskuddet er Løten trukket med kr for Dette er imidlertid langt mer enn kommunen bruker på skatteoppkreving. Økonomiseksjonens ramme er redusert med kr. Av veksten i frie inntekter er 200 millioner kroner begrunnet med ønsket om å styrke helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Rammen til helse og familie er styrket med kr. Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer ,6 millioner kroner er overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til rammetilskuddet til kommunene. For Løten sin del utgjør dette 1,24 millioner kroner, som er lagt inn i ramma til kommunalsjef velferd. Dette tilsvarer det kommunen betaler for øyeblikkelig hjelp-plasser på Tømmerli i Ringsaker, jfr K-sak 68/14 Samarbeidsavtale vedrørende akuttplasser mellom Stange, Ringsaker og Løten kommune. Lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble innført fra , og rammeoverføringene til kommunene ble økt som følge av dette. Det er forventet at ordningen vil få helårseffekt først fra Rammeoverføringene er derfor øket ytterligere, og det er gitt en rammeøkning på kroner til hjemmebasert omsorg for dette. Med virkning fra 1. mai 2015 ble det innført nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Fra 1. august kom ordningen med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer fra familier med en inntekt under en grense som er fastsatt av Stortinget. Kommunene får kompensasjon for helårsvirkningen av dette. På budsjetteringstidspunktet er det vanskelig å

16 få fullstendig oversikt over hvordan disse ordningene påvirker inntektene på den enkelte barnehage, og det avsatt kr på felles reserver for å dekke opp for dette. Regjeringen foreslår å øke timetallet på mellomtrinnet i grunnskolen med én uketime fra høsten Dette skal styrke naturfagsundervisningen. Det er lagt inn kr i ressursfordelingsmodellen til dette. Regjeringen har videre foreslått en rekke mindre endringer som påvirker rammetilskuddet til kommunene. Dette gjelder for eksempel IKT-modernisering i Husbanken, forsøksordninger i barnevernet og økning av antall elever i statlige og private skoler. Disse endringene er ikke lagt ut til enheter som påvirkes av endret rammetilskudd. 4.5 Organisasjonsmessige endringer Det er gjort enkelte mindre organisasjonsmessige endringer i budsjettet for Disse framgår ikke av egen tabell, men lar seg lese ut av virksomhetenes rammer i budsjettdokumentet. Kvennhaugen og Grønn omsorg overføres fra BRA til hjemmebasert omsorg. Dette begrunnes med sammenfall mellom brukergrupper og et helhetlig tilbud til hjemmeboende. Oppfølging av krisesenteret på Hamar og SMISO (Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep) er flyttet fra barnevernstjenesten til kommunalsjef velferd. Spesialpedagogen som ble tilsatt ved Ådalsbruk barnehage i 2013 ble finansiert gjennom et spleiselag mellom kommunalsjef oppvekst og barnehagene. Rammejusteringene ble gjort i Kostnadene ved stillingen har økt noe, og det gjøres en ny korrigering for dette. Biblioteket er overført fra Løten Ungdomsskole til KIS. Biblioteket ble organisasjonsmessig lagt under LUS i forbindelse med omorganiseringen i Faglig sett ser en at folkebiblioteket hører sammen med kultursektoren, og en går nå tilbake til tidligere organisasjonsform. Ressursen til SLT-koordinator, trafikklykkeprosjektet og barn og unges kommunestyre flyttes til KIS fra kommunalsjef velferd. På plansjefens område omdisponeres ledige lønnsmidler til tilskuddspott til næringsstøtte. I tillegg økes rammen slik at samlet tilskuddspott blir kr.

17 5 INVESTERINGSBUDSJETT Investeringsbudsjettet for har en samlet kostnadsramme på 219,902 millioner kroner. Av dette er 40 millioner opptak av startlån som videreformidles til private låntakere. 26,97 millioner er rebudsjettering av investeringer som er påbegynt i årene , der prosjektene ikke er ferdigstilt. Samlede nye investeringer, eksklusive startlån, er dermed 152,932 millioner kroner i perioden. Det er satt av en samlet bevilgning på 4,7 millioner kroner til diverse mindre prosjekter for kommunale bygg i perioden I 2016 er det budsjettert med 1,7 millioner kroner, som blant annet skal dekke prosjektarbeid for ombygging av publikumsmottaket på Tingberg i forbindelse med høgere krav til sikkerhet for NAV-ansatte. Plan for kommunale bygg ble vedtatt i kommunestyret, sak 3/15. Det er budsjettert med 19 millioner kroner til oppfølging av denne planen i perioden. I rehabiliteringsplanen er Ryli barnehage gitt førsteprioritet. Denne er tatt ut av investeringsbudsjettet i påvente av barnehageutredningen. I økonomiplanperioden ligger det inne midler til bygningsmessig oppgradering av Jønsrud skole og Løten helsetun. Oppføring av erstatningsbygg for revet uthus på Sentralen miljøsenter ligger inne i budsjettet for Prosjektet er foreløpig lagt på is, i påvente av videre prosess, jfr F-sak 70/14 og mulig kjøp av Idrettens hus. Uteanlegg skoler og barnehager er ført opp med kr. Det vises til F-sak 50/15, hvor en samlet plan ble lagt fram. I budsjettet for 2015 ble det bevilget kr til lekeapparater på Lund skole. Det blir anlagt ballbinge på Jønsrud, som et spleiselag mellom Nordbygda fotball, kommunen og ved bidrag av tippemidler. Østvang og Ådalsbruk tildeles kroner til uteområder i budsjettet for Videre er det lagt inn kr til lekeapparater på skolene i Bevilgning til generalplan veger og trafikksikkerhetstiltak skjer i samsvar med politisk vedtak av handlingsprogram annet hvert år for kommunale veger og hvert år for trafikksikkerhetstiltak. I 2016 er en vesentlig del av bevilgningen knyttet opp til veglys langs Ådalsbrukvegen. Til veglys langs Ådalsbrukvegen (strekningen Breidablikk Nordeng) er det budsjettert 3,776 millioner kroner. Det planlegges å bruke ledlys. Til delfinansiering av dette vil det bli søkt om tilskudd fra fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Som følge av fylkesmannens beredskapsøvelse høsten 2013, hvor det ble avdekket behov for å styrke beredskapen, er det innarbeidet totalt 3,2 millioner kroner til beredskapstiltak. Dette er nødstrømsanlegg til Tingberg, helsetunet og til Løtenhallen, som er evakuerings- og pårørendelokale. Nytt saksbehandlings-/arkivsystem er budsjettert med 2,5 millioner kroner i Bevilgningen til sentrumsplanen er budsjettert med totalt 14 millioner kroner i perioden. Ubrukt del av tidligere bevilgning, 3 millioner kroner, rebudsjetteres i Det planlegges

18 anlegging av lekeplass på Løten torg. Den videre bruken av midlene vil skje i samsvar med tematisk plan og politiske vedtak. Tomteområder er budsjettert med i alt 15,6 millioner kroner. I 2016 er følgende planlagt gjennomført: - Kjøp av grunn og opparbeidelse av Norderhovskogen, gjenstående arbeider - Kjøp av grunn og ferdigstillelse av gang- og sykkelveg langs Budorvegen - Asfaltering på Slettmoen nord - Innløsing av areal fra Opplysningsvesenets fond på Slettmoen - Asfaltering av Håvegen - Nytt tomtefelt på Ådalsbruk - Konsulenttjenester i forbindelse med områdereguleringsplan for Bergum Syd Nye lokaler til Løten ved og service er i samsvar med vedtak i K-sak 70/12 budsjettert med 10 millioner kroner i 2016 (dvs trinn 1). Forprosjekt for riving og nye lokaler ble gjennomført i Bevilgningen som ble gitt i 2015 er rebudsjettert. Trinn 2 er budsjettert i 2018 og Det er budsjettert med 10 millioner kroner til bygging av omsorgsbolig for sosialt vanskeligstilte. Tiltaket har vært foreslått før og ble utsatt i påvente av boligsosial handlingsplan. Tiltaket inneholder riving av eksisterende bygg på Haugland, og bygging av ny bolig, da det viser seg at tilstanden for bygningen ikke er slik at det er regningssvarende å bygge om det huset som står der nå. Boligen forutsettes ferdigstilt med driftsstart høsten Egenkapitalinnskudd KLP er budsjettert med 1,2 millioner kroner i Dette er en kapitalbase som skal ligge i bunnen for at kommunen skal kunne delta i sin forpliktelse til sikring av pensjonsordningen. Beløpet antas å øke med ca kroner per år i perioden. Anskaffelse av boliger er i samsvar med vedtak i K-sak 14/12 og 47/15 budsjettert med 6 millioner kroner per år i 2016 og 2017, og videre med 5 millioner kroner per år de to siste årene i perioden. Det er økt flyktningemottak som er årsak til økt ramme. Bevilgning til vann og avløp videreføres med totalt 33 millioner kroner i økonomiplanperioden. Bruk av bevilgningen skjer i samsvar med politisk vedtak av handlingsprogram annet hvert år. Nivået på startlån er i samsvar med reelt utlån. For 2016 rebudsjetteres det med 8 millioner kroner i ubrukte lånemidler fra De totale investeringene i 2016 beløper seg til 63,702 millioner kroner. Av dette er 26,97 millioner kroner rebudsjettert. Nye kostnader er 36,732 millioner kroner. Av dette dekkes ca 5,4 millioner kroner av mva-kompensasjon. Det samlede lånebehovet i 2016 er 18,021 millioner kroner. Rentenivået forventes fortsatt å være på et nivå hvor det lønner seg for kommunen å fullfinansiere kapitalbehovet ved bruk av låneopptak, og å avsette 1/3 til avdragsfond. I økonomiplanperioden budsjetteres det med bruk av fond som er opparbeidet gjennom inntekter av tidligere års tomtesalg som finansiering av opparbeidelse av tomteområder.

19 6 STATSBUDSJETTET 6.1. Frie inntekter Kommunenes frie inntekter består av skatt og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet. De frie inntektene utgjør ca 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Tabell 11: Skatt og rammetilskudd for (i kroner) Skatt på inntekt og formue Inntektsutjevning Rammetilskudd Skjønnstilskudd Distriktstilskudd Sum skatt og rammetilskudd Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd kr. Av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd frie inntekter, herav 0,5 mrd til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en realvekst på 1,4 %. Inntekstveksten i 2016 er regnet fra inntektsnivået i 2015 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter sees i sammenheng med økte utgifter for kommunene knyttet til befolkningsutviklingen. Ut fra beregnede befolkningsframskrivinger anslår Teknisk beregningsutvalg at kommunenes utgifter øker med 2,1 mrd i 2016 som følge av endringer i befolkningen. Av dette dekker veksten i de frie inntektene om lag 1,7 mrd. Demografiberegningene beregner hva hver ny innbygger vil koste ut fra hva det koster å drive tjenestene i dag. Det forutsettes at tjenestene gis innenfor en konstant standard og dekningsgrad. Demografiberegningene dekker ikke vekst i utgifter per bruker eller økte dekningsgrader. Videre er det anslått at kommunenes pensjonskostnader øker med 0,9 mrd i 2016 ut over det som dekkes av deflatoren. Av den samlede veksten i de frie inntektene, 4,2 mrd, går altså 3,0 mrd til å dekke økte demografi- og pensjonskostnader i kommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 0,4 mrd kroner begrunnet i behovet for en bedre rusomsorg, 0,2 mrd kroner er begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 0,2 mrd er knyttet til rettighetsfesting av BPA, og 0,4 mrd kroner er knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Den samlede veksten skal dekke økte kostnader som kommunesektoren får på grunn av vekst i regelstyrte ordninger, samt nye tiltak. Den samlede lønns- og prisveksten anslås til 2,7 %. For Løten er veksten i frie inntekter 13,9 millioner kr, dvs 3,8 % i fh t vedtatt budsjett 2015.

20 Det kommunale skattøret for 2016 er foreslått satt til 11,8 %, som er en økning på 0,45 %- poeng fra vedtatt statsbudsjett for Den kommunale skatteøren fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. 13 av 25 indekser i inntektssystemet, som vedrører fordeling av innbyggertilskuddet til kommunene, er økt fra 2015 til De indeksene hvor det er størst endring er antall barn 0-15 år med enslige forsørgere, uføre og flyktninger. Andre indekser som øker er antall innbyggere 2-15 år og år, lavinntektskriteriet, antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over samt ikke-gifte 67 år og over. Det er en klar sammenheng mellom disse indikatorene og etterspørsel etter kommunale tjenester og ytelser Skjønn For 2016 er Løten kommune tildelt 2,4 millioner koner i skjønnstilskudd. Dette er 0,4 millioner mer enn i Av fylkesmannens totale ramme til utdeling (84,5 millioner kroner) er 3,5 millioner tilbakeholdt i påvente av tildeling til Åsnes (ROBEK-kommune), og 11,6 millioner er holdt tilbake for utdeling til kommunale utviklingsprosjekter. 6.3 Distriktstilskudd Løten kommune kom inn under ordningen med distriktstilskudd i Dette tilskuddet blir tildelt kommuner i Sør-Norge som bl a har hatt en svak skatteutvikling og som i tillegg oppfyller en del kriterier som befolkningstetthet, befolkningsstruktur og utvikling, status på arbeidsmarkedet og inntektsnivå. I 2016 mottar Løten kommune 1,65 millioner kr i distriktstilskudd, noe som er 1,55 millioner kr mindre enn i Andre statstilskudd Under ansvar 913 Andre statstilskudd budsjetteres andre frie disponible statstilskudd utover rammetilskuddet. Statstilskudd til særlig ressurskrevende brukere er stipulert til 17,5 millioner kroner i Anslaget for 2016 tar hensyn til det tjenestetilbudet som blir gitt og et innslagspunkt for tilskuddet på kroner per bruker, som er en økning på kroner ut over prisjustering. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble innslagspunktet satt til kr. Kommunens egenandel er uendret, 20 % av netto utgifter over innslagspunktet. Integreringstilskudd flyktninger er budsjettert med 8,3 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til faktisk tilflytting i årene Det er lagt til grunn at kommunen tar imot 15 nye flyktninger hvert år i toårsperioden og 10 nye flyktninger i toårsperioden , inklusive familiegjenforeninger. Samlet er dette 50 nye flyktninger i økonomiplanperioden. Regjeringen har varslet at den vil fremme en tilleggsproposisjon vedrørende flyktningemottak høsten 2015.

21 Rentekompensasjonstilskudd for sykehjem, omsorgsboliger og skole er redusert med kroner til 3,164 millioner kroner fra 2015 til 2016, og videre redusert utover i økonomiplanperioden. I tallet ligger rentekompensasjon for investering utført på Ungdomsskolen i Kompensasjonen beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid flytende rente i Husbanken. Investeringkompensasjon for Reform 97 er budsjettert med kroner. 6.5 Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2016 anslås prisveksten for kommunal vare- og tjenesteproduksjon (deflatoren) fra 2015 til 2016 til 2,7 %. Både lønnsveksten og prisveksten er anslått til å ligge på dette nivået. I budsjettet for 2016 er budsjettrammene kompensert for virkningen av kjent lønn per dato, det vil si med helårsvirkning av sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Til å møte forventet lønnsvekst inklusiv sosiale utgifter i 2016 er det på ansvar 911 Felles reserver satt av 4,5 millioner kroner. Det er funnet rom for å kompensere virksomheten for en forventet prisvekst på 2,7 % i Kommunens tilskudd til interkommunale samarbeid er justert med deflator. I tillegg er det satt av en reserve på kr til dekking av administrasjonskostnader i vertskommuner for slike samarbeid, der det for tiden pågår en utredning om slike kostnader. Kommunens overføringer til interkommunale samarbeid, kontrollutvalg og kirken framgår av tabell 7.12 Samarbeidspartnere.

22 7 KOMMUNALE SKATTER OG AVGIFTER, PENSJON OG FINANS 7.1 Eiendomsskatt Inntekter fra eiendomsskatt for 2016 er anslått til 17,3 millioner kroner. Av dette utgjør inntekter fra næringseiendommer ca 2 millioner kroner. I økonomiplanperioden er skattesatsen økt med 0,5 promille hvert år fra En økning på 0,5 promille gir økte inntekter på 2 millioner kroner. Eiendomsskatteinntektene øker fra ca 15,3 millioner i 2016 til 23,3 millioner i I løpet av perioden skal det gjennomføres en retaksering av eiendommene. I forbindelse med retakseringen vil det være naturlig å vurdere taksten på nytt. Videre har det blitt gjennomført en høring om endring i eiendomsskatteloven, der det foreslås å fjerne reglene om eiendomsskatt på produksjonsutstyr i verker og bruk. Høringsfristen var 18. september. Dersom endringene blir gjennomført, er der anslått at det vil gi et inntektstap på om lag én million kroner i Løten kommune. Bunnfradraget er holdt uendret med kroner. 7.2 Kommunale betalingssatser og gebyrer Kommunale betalingssatser og gebyrer er gjennomsnittlig indeksregulert med 2,7 %, som tilsvarer deflator. For varer og tjenester hvor prisen fastsettes med hjemmel i lov eller forskrift (selvkost eller maksimalpris) er det lagt til grunn 100 % inndekning eller makspris. Husleieinntektene er økt med konsumprisindeksen, 2,1 %. Makspris for foreldrebetaling i barnehager er i tråd med føringene i statsbudsjettet satt til kroner per måned for hel plass, ekskl matpenger. I statsbudsjettet for 2016 er det foreslått at familier med samlet person- og kapitalinntekt på mindre enn kr vil få redusert oppholdsbetaling for hel plass. Ordningen med gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt foreslås videreført. Fra 1. august 2016 økes inntektsgrensen fra kr til kr. Disse ordningene ble innført i 2015, og det er foreløpig usikkert hva dette betyr i reduserte inntekter for kommunen, da vi har hatt ordningene i kort tid. Det er satt av en reserve til å møte tapte inntekter for barnehagene. Prisene på kommunens tjenester/gebyrregulativ framgår av eget vedlegg. 7.3 Pensjon Utgifter til dekning av pensjonsforpliktelser knyttet til regulering av opptjente rettigheter budsjetteres samlet under ansvar 911 Felles reserver. For 2016 er det budsjettert med 17,4 millioner kroner til dekning av reguleringspremie til pliktig oppregulering av pensjonsmidlene som følge av neste års lønns- og G-vekst (G = grunnbeløpet i Folketrygden).

23 7.4 Renter, avdrag og utbytte Kommunens langsiktige gjeld går fram av tabell 12 og 13 nedenfor. Tabell 12: Lånegjeld pr *) Netto lånegjeld**) Netto lånegjeld pr innbygger Brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av driftsinntekter ***) 58,4 % 60 % 57 % 62 % *) Inkl. vedtatt låneopptak og betaling av avdrag på lån og brutto driftsinntekter iht. budsjett **) Korrigert for pensjonskostnader, ubrukte lånemidler, startlån og ansvarlig lån som er videreformidlet til Eidsiva. ***) Handlingsregelen skal videreføres til netto lånegjeld er lavere enn 50 % av driftsinntektene. For årene er det brukt regnskapstall. I 2015 er netto lånegjeld i % av driftsinntekter i revidert budsjett per Tabell 13: Utvikling i lånegjeld iht. økonomiplan SUM Nye låneopptak Avdrag Netto økning *) *) ekskl. startlån til Husbanken Investeringsbudsjettet for vil gi økt langsiktig gjeld på ca 63,9 millioner kroner i økonomiplanperioden. I tallene ligger låneopptak på til sammen 33 millioner kroner til investeringer innenfor selvkostområdene vann og avløp. Kapitalkostnader (renter og avdrag) på disse lånene dekkes av abonnentene gjennom årsavgiftene. Legger vi til grunn at kommunesektorens inntekter nominelt vil øke med mellom 2 og 3 % hvert år framover vil netto lånegjeld i % av driftsinntektene øke i årene framover, og ikke nærme seg målet på 50 %. Kommunens renteutgifter er budsjettert i tråd med prinsippene i gjeldende finansforvaltningsreglement. Det er budsjettert med en rente lik et forsiktig anslag for forventninger til nivået på flytende rente i økonomiplanperioden. Følgende rente er benyttet: 2016: 2,0 % 2017: 2,5 % 2018: 2,5 % 2019: 3,0 % Kommunens samlede lånegjeld pr dato er på 411,5 millioner, herav utgjør startlån 56,3 millioner. Kommunens renterisikofond er på 6,192 millioner kroner. Det utgjør 1,5 % av samlet lånegjeld inkludert startlån. Etter finansreglementet kan fondet utgjøre inntil 2 % av samlet lånegjeld ved regnskapsårets utgang. Fondets størrelse reguleres ved regnskapsavslutningen.

24 Etter handlingsregelen for investeringer skal 1/3 av investeringskostnaden for investeringer i kategori A og B (alle andre investeringer enn de som omfatter selvkostområdene) finansieres med egenkapital. Med dagens situasjon i rentemarkedet med høyere avkastning på overskuddslikviditet enn innlånsrente gir det et positivt resultat for kommunen å ta opp maksimalt lån for å plassere overskuddslikviditeten i bank til høyere rente. I økonomiplanen for er 13,9 millioner kroner av investeringene finansiert ved bruk av tilskudd og salg av tomter. Egenkapitalandelen ivaretas ved å avsette 1/3 til et eget avdragsfond. Dette fondet skal brukes til å dekke ekstra avdragskrav (økt minimumsavdrag), og til å nedbetale gjeld dersom rentesituasjonen skulle endre seg og det ikke lenger er lønnsomt å opprettholde lånene. Avdragsfondet har en saldo på 9,111 millioner kroner per , og inngår i disposisjonsfond, se nedenfor. For 2016 og videre i perioden er det budsjettert med et forventet aksjeutbytte fra Eidsiva på 3,9 millioner kroner og renteinntekter fra Eidsiva på ansvarlig lån med 2,030 millioner kroner. Budsjetterte beløp er i samsvar med inngåtte avtaler om kapitalnedsettelse og ansvarlig lån mellom Eidsiva og eierkommunene våren Fond Tabell 14: Fondsbeholdning pr *) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Sum fondsmidler *) Fondsbeholdning pr Tabell 15: Utvikling av fondsbeholdning i økonomiplan Sum Til ubundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Budsjettert mindreforbruk Bruk av fond til egenfinansiering av investeringer Avsetning til avdragsfond Netto avsetning

25 Avsetning til fond inkluderer avsetning til premieavvik på 13,582 millioner kroner i Avdragsfond og budsjettert mindreforbruk inngår i avsetning til fond. Det er budsjettert med bruk av fond til å dekke premieavvik i 2016 og SAMARBEIDSPARTNERE Tabell 16: Oversikt over interkommunale samarbeid og andre selskaper og samarbeidspartnere med budsjettrammer for 2016 Samarbeid Budsjettansvar Ramme Ramme Endring Endring i % Kontrollutvalget Politisk ledelse ,4 % Miljørettet Kommunalsjef helsevern Velferd ,7 % Samfunnsmedisin Kommunalsjef Velferd ,2 % Legevakttjeneste Kommunalsjef Velferd % Hamar Kommunalsjef Krisesenter velferd ,7 % Interkommunal Kommunalsjef barnevernsvakt velferd ,7 % SMISO Kommunalsjef velferd ,7 % HIPPT Kommunalsjef Oppvekst ,7 % IKA Øst Plansjef ,9 % Hamar-regionen Plansjef utvikling (Hru) ,9 % Hamar-regionen Plansjef reiseliv (Harr) ,7 % Hedmarken Plansjef Landbrukskontor ,5 % Hedmarken Plansjef Brannvesen ,9 % Løten kirkelige KIS fellesråd ,4 % Tilskudd til interkommunale samarbeid og selskaper hvor kommunen er deltaker eller eier er regulert som det framgår av tabellen over. Utgangspunktet for reguleringen er normalt lønnsog prisveksten i kommunesektoren. For 2016 er den antatt å være 2,7 %. For flere samarbeid er beregningsgrunnlaget og Løten kommunes andel basert på utvikling i brukere eller innbyggere. For disse er faktisk regulering lagt til grunn. Der det ikke er meldt særskilte endringer forutsettes det at eventuell økning av tilskuddet dekkes av den priskompenserte rammen som virksomhetene er tildelt.

26 Kontrollutvalget har for 2016 meldt behov for en budsjettramme på kroner. Av rammen utgjør kjøp av tjenester fra Hedmark revisjon IKS kroner. Beløpet er ikke splittet i regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Budsjettramma for 2015 er på kroner. Kontrollutvalgets budsjettforslag ligger som vedlegg til rådmannens forslag til budsjett. Løten kirkelige fellesråd er kompensert med 2,7 %, det vil si kroner, til å dekke lønnsog prisvekst. Videre er det lagt inn kroner som engangstilskudd til utvendig vedlikehold og utredning om energiøkonomiseringstiltak.