1 Om Overhalla kommune.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Om Overhalla kommune."

Transkript

1 1 Om Overhalla kommune. Overhalla kommune har ca 3700 innbyggere, 250 ansatte og ca 500 elever. Kommunen er lokalisert med 3 tettsteder, sentrum med Overhalla barne- og ungdomsskole, Skage med Hunn skole og Øysletta med Øysletta skole. Overhalla kommune har egen fiber til alle kommunale enheter. Kommunen har i løpet av 2 år gravd fiber slik at alle enheter er tilknyttet kommunens datanettverk og tilgang til bredbånd. Vi har brukt ca 2,7 mill. på utbyggingen de to siste årene. Siste utbyggingen som går til en grendeskole med ca 50 elever ble ferdig nå i uke 45. I fiberutbyggingen har vi tatt høyde for fremtidig teknologi slik at vi har 24 fiber til alle enheter. Med denne utbyggingen er også alle tettsteder i kommunen dekt. Fra kommunehuset har vi en 2 Mb leid linje av Telenor til Namsos. På den linjen går datatrafikk fra administrasjonsnett, elever, bibliotek og pleie og omsorgsnett. I Namsos er det etablert en felles sikkerhets og internett løsning mellom kommunene i Midtre Namdal (MN). Kommunene i MN som består av Namsos, Namdalseid, Fosnes, Flatanger og Overhalla har en felles 2Mb internett aksess. 1.1 Skoler i kommunen. Overhalla barne- og ungdomsskole o Skolen har ca 320 elever, 30 lærere og 5 assistenter. Hunn barneskole. o Skolen har ca 150 elever og 20 lærere. Øysletta barneskole. o Skolen har ca 50 elever og 6 lærere. 1.2 Datautstyr i skolene. Utstyrsmessig for alle skolene er det 6 elever pr. datamaskin som har tilgang til bredbånd. For lærerne er det 2 lærere pr. maskin. Pr. i dag har alle ansatte på skolen unntatt renholderne tilgang til datamaskin med bredbåndtilknytning hvor den enkelte ansatte har egen e-post og tilgang til verktøyer som kreves. I perioden ble det investert ca kr ,- på datautstyr for elevene i kommunen. Felles drift. Skolens elev-servere er plassert i kommunehuset sammen med resten av server parken til kommunen, som driftes av avdeling IT. Med felles lokalisering av servere er det felles lagring av data, samordnet sikring av data og felles sikring mot eksterne nett. Deling og sikring av elevnett og administrasjonsnett Rask kommunikasjon med fiber gir tilgang til felles serverressurser og felles drift av utstyret. Barnehage. Alle ansatte i barnehagene har tilgang til datautstyr med bredbåndstilknytning. 1

2 1.3 Nettverksskisse Overhalla kommune: 2 Problem For å kunne gjennomføre mange av de målsetningene som det er redegjort for i utredningen "Skole for digital kompetanse - om fremtidige behov for bredbånd i utdanningssektoren", kreves det et betydelig kompetanseløft blant lærere i grunnskolen. Mye av arbeidet i dette prosjektet vil gå på opplæring og bevisstgjøring av lærere for å oppnå digital kompetanse og dannelse. I Overhalla kommune har man satset mye på utbygging av infrastruktur for å møte mange av disse utfordringene, men mye av kompetansen mangler fortsatt. For Overhalla kommune er det derfor nødvendig å knytte et sterkt samarbeid til Høgskolen i Nord-Trøndelag og dens nettverk på pedagogisk bruk av IT og bredbåndsanvendelser for å oppnå målene for den fremtidige grunnskolehverdagen. I prosjektet vil det også være meget sentralt å knytte andre skoler i 2 nabokommuner med i arbeidet. Dette vil man få til gjennom medarbeider fra Høgskolen som er engasjert i SOLID prosjektet til Uninett, og kan bidra med rådgivning på infrastrukturutbygging mellom kommunene. På sikt må en slik aktivitet i Overhalla og de 2 nabokommunene generere et behov for bredbåndsutbygging i hele Namdalsregionen. Blant annet gjennom nettverket Pedagogisk treffsted Namdalen hvor man er vant til å utveksle læringsinnhold over telelinjer med relativt dårlig kapasitet. Det læringsinnholdet som blir produsert i dette prosjektet vil helt klart kreve 2

3 en betydelig økning av linjekapasiteten mellom alle kommunene i regionen, og derfor øke etterspørsel etter infrastruktur i markedet. Det bør også nevnes at Høgskolen i Nord-Trøndelag sin multimedieserver innholder mye innhold som er produsert i tidligere Høykom-prosjekter og av studenter og lærere på høgskolen. Denne ressursen vil bli og er interessant for grunnskolene i Namdals regionen. Dette vil også kreve at regionen får god båndbredde til å nå slike ressurser. 2.1 Faginnhold i prosjektet A) Forsøk med undervisning på tvers av skoler innenfor egen kommune. Tiltak 1: Gjennomføre felles fagøkter for flere skoler i forbindelse med temaarbeid og faggjennomgang. Målgruppe: Elever på mellomtrinnet i grunnskolen. Målet med dette forsøket er å få utnyttet de faglærerne kommunen har på best mulig måte for elever på alle skolene. Undervisningen følges via storskjerm på 2 av skolene. Felles oppstart og avslutning av tema. Presentasjon av resultatet av temaarbeidet. Tiltaket foregår enten live eller via lagret materiale på felles server. B) Fagressurser på felles multimedieserver Tiltak 2: Produksjon av lokalhistorisk undervisningspakke Målgruppe: Elever/ barn i barnehage og grunnskole. Samarbeid med lokalhistoriske ressurspersoner i forbindelse med produksjon av multimedia basert undervisningspakke for bruk på alle nivå fra barnehage og til og med ungdomsskole. Lokalhistoriske dokumenter som allerede eksisterer vil bli brukt som basis, og rettighetsinnehavere og Overhalla historielag vil bli invitert til å delta i prosjektet. Fra felles server skal produksjonene benyttes i kommunens barnehager og skoler. Ved tilstrekkelig støtte vil produksjonen kunne utvides til å gjelde flere kommuner som er tilknyttet samarbeidsprosjektet Pedagogisk treffsted Namdalen (http://www.pedagogtreff.com), der 11 kommuner i Namdalen er med. Ved etablering av høy nok hastighet eksternt, vil samarbeidsprosjektet lage felles dør inn til medieproduksjonene som er spesielt tilrettelagt for vårt samarbeidsområde. Elever ved Overhalla barne- og ungdomsskole har allerede prøvd å lage multimedieproduksjoner som ledd i arbeidet med pedagogisk utvikling i regi av Pedagogisk treffsted Namdalen. Se Tiltak 3: Gjøre opptak av formannskap og kommunestyremøter, og tilrette disse som del av samfunnsfagundervisningen. Målgruppe: Elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet Elever trenger å lære mer om hvordan lokaldemokratiet fungerer. Pedagogisk tilrettelagte undervisningspakker vil derfor kunne levendegjøre undervisningen en god del, og kanskje også være med å øke interessen for politikk generelt. Et samarbeid med NRK vil kunne være aktuelt, for også å få laget et tilrettelagt undervisningsopplegg om det som skjer i Stortinget. Tiltak 4: Produksjonskunnskap for utvalgt elevgruppe og lærere. Målgruppe: Elevgruppe fra ungdomstrinnet (9. klassetrinn) 3

4 Elevgruppen skal være direkte deltakende i produksjon av tiltak 2 og 3 sammen med prosjektdeltakerne. Overordnet mål for elevene som deltar vil være å lære nok til å lage en egen produksjon (i gruppe) som skal være avsluttet før endt 10. skoleår. Skolens lærere som deltar skal i løpet av prosjektet få etterutdanning nok til å klare å lede senere produksjoner ved egen skole. C) Videreutvikling av regionalt skriveprosjekt. Tiltak 5: Skriveboka 2001, 2002 og 2003 videreutvikles til å omfatte andre fagområder. Målgruppe: Elever og lærere på 6. årstrinn eller aldersblanding og ungdomstrinnet. I regi av vårt samarbeidsprosjekt Pedagogisk treffsted Namdalen, har 9 skoler gjennomført til sammen 2 nettbaserte skriveprosjekt og det tredje er nå i full gang. ( Se ) Målet er å utvikle prosjektet til også å omfatte formingsfaget og drama/ filmkunnskap. Vi vil forsøke å produsere digitale filmversjoner av enkelte kapittel, og andre kapittel kan illustreres med animasjonsproduksjoner. Denne utvidede delen av skriveprosjektet skal gjennomføres etter at skrivedelen er ferdig. Klasser/ grupper som har deltatt i skriveprosessen vil lage produksjonene, og i tillegg vil en ungdomsskoleklasse som ikke har vært med i skriveprosessen, få være med å lage en av de digitale filmversjonene. I forbindelse med filmog animasjonsproduksjonene vil det være aktuelt å samarbeide med film- og/eller TVprodusenter i prosjektgruppa. Slik pedagogisk bruk av IKT er noe nytt i nasjonal sammenheng. Delprosjektet gjennomføres av 4 grunnskoler, hvorav 2 er i Overhalla kommune, 1 er Namsos ungdomskole og 1 er Grong barne- og ungdomskole. D) Kulturformidling mellom institusjoner i kommunen. Tiltak 6: Spredning av kulturuttrykk (forestillinger, utstillinger etc.) mellom ulike institusjoner i kommunen Målgruppe: Barn i barnehager, elever i grunnskolene/ kulturskole, foreldre og eldre på boinstitusjoner. Barn i barnehagene og elever i grunnskolene gjennomfører ofte flotte kulturtiltak på sine institusjoner. Ved forestillinger benyttes utstyr og lokaliteter som er tilpasset de lokaliteter institusjonen disponerer. Det er derfor ofte upraktisk (og tidkrevende) å gjennomføre disse andre steder enn i hjemmemiljøet. Utnyttelse av kommunens fibernett til slik formidling mellom institusjoner vil derfor kunne bli en flott videreutvikling av kulturtilbudet i kommunen. Forestillinger vil kunne formidles live med bruk av storskjerm. I denne delen av prosjektet vil det bli gjennomført i nært samarbeid med kulturetaten og må sees på som et tiltak innenfor den kulturelle skolesekken. 2.2 Teoretisk rammeverk Fram til i dag har informasjon og kommunikasjonsteknologiens (IKT) inntreden i skolene hatt en noe begrenset anvendelse sett i forhold til sine potensialer. I hovedsak har bruken av IKT vært knyttet til lese-, skrive- og regneferdigheter. Satt litt på spissen kan man si at introduksjonen av IKT i all hovedsak har hatt som sitt primære mål å effektivisere og utvikle elevers individuelle ferdigheter. Den pedagogisk/didaktiske tilnærmingen har i hovedsak hatt et representativt, objektivisert kunnskapssyn (kunnskap er en egenskap ved, og 4

5 besittes av den enkelte). En tilnærming som har som utgangspunkt at læring i hovedsak handler om spredning og internalisering av kunnskap. Det mest nærliggende eksemplet på hvordan denne tilnærmingen gjør seg gjeldende i dag ser vi i form av et stadig økende tilbud av internettbaserte kurs. Kurs basert på klassiske pedagogiske teorier hvor læringsmateriell vanligvis er distribuert på strukturerte måter over internett. Denne representative tilnærming til læring kan ofte være dyr, rigid og vanskelig å tilpasse nye til læringssituasjoner og læringsmiljø. I UFD-NOU (2003) sies følgende: "I EU og OECD snakker man nå om IKT-kompetanse som den 4. kulturteknikk i forlengelsen av å kunne lese, skrive og regne. Det innebærer ikke bare en ferdighetsmessig kompetanse i å kunne håndtere teknologien, men i store grad kompetanse i å kunne utnytte informasjonstilgangen og de muligheter som IKT gir til fremme av egen læring og personlighetsutvikling" (UFD-NOU 2003:16) kap 15. NOU peker her på en utfordring som til dels fordrer et annet kunnskapssyn enn hva som er reflektert foran. Et kunnskapssyn som krever at man beveger seg utover det representative kunnskapssynet og i større grad tar innover seg de sosiale, og kulturelle sider ved læring. Sfard (1998) illustrerer dette skillet i sin gjennomgang av to metaforer for læring; akkvisisjonsmetaforen og deltakermetaforen. Akkvisisjonsmetaforen representerer det tradisjonelle syn på kunnskap hvor læring hovedsakelig er en prosess for å tilegne seg spesifikke kunnskaper (jfr. avsnitt 1). Kritikerne av dette synet fremhever at kunnskapsoverføring og læring er noe som kontinuerlig foregår i samspill med andre. Deltakermetaforen har som utgangspunkt at kunnskap og læring ikke bør atskilles fra sin spesifikke kontekst. Deltakermetaforen ser på læring som en prosess hvor en deltar i ulike kulturelle praksiser og felles læringsaktiviteter. Fokus er ikke så mye på resultatet av læring (dvs. kunnskap), men i større grad på aktiviteter og det å kunne i praksis ( erfaringslæring ). I deltakermetaforen er læring nært koblet til aktiviteter, det vil si interaksjonen mennesker imellom og mellom mennesker og artefakter. Kunnskap ikke er noe endelig gitt, men konstrueres i sosiale praksiser. En viktig utfordring er således å legge til rette for deltakelse i slike sosiale prosesser. For opplæringsinstitusjoner innebærer deltakermetaforen et større fokus på kontekst og kultur. I dette prosjektet gjøres dette gjennom å legge til grunn et kontekstuelt og kulturelt syn på kunnskap. Større oppmerksomhet vil bli rettet mot samhandling, distribusjon av kunnskap, kommunikasjonsfasiliteter og kontekstuelle spørsmål. Kontekst ses på som sentralt i læringsprosessen og utgjør det rammeverk man bruker og tolker innhold i. Vårt fokus vil derfor være på hvilke måter ny teknologi åpner opp for nye læringsarenaer. Konkret innebærer dette hvordan IKT kan benyttes i formidlingen av lokal kunnskap, sammenkobling av lokale ressurser og utnyttelse av lokalkunnskap i opplæringssammenheng (politisk, kulturelt og historisk). Vårt kunnskapsperspektiv har et sosialt konstruktivistisk utgangspunkt. Vi er først og fremst opptatt av den fortalte og situerte kunnskapen (Lave og Wenger 1991) som skapes via samhandlingen mellom mennesker. For den del av lokalsamfunnet som driver med opplæring og yrkesforberedende praksis blir utfordringen å balansere forholdet mellom innhold og kontekst - Hvordan skape læringsaktiviteter som forankrer innhold og samtidig gjør det engasjerende og motiverende? Her tror vi at det er av vital betydning at den lærende gis mulighet til å aktivt delta i kunnskapsprosessen. IKT utgjør således en viktig faktor siden den er en bærer av kunnskapsrepresentasjonen og utgjør en viktig forbindelse mellom avsender (den som har laget representasjonen) og mottaker. Hvilken form disse representasjonene tar vil naturligvis variere avhengig av kontekst og vi kommer til å spille på et bredt spekter av 5

6 teknologier i forsøk på å gjøre den kontekstuelle biten så rik at den gir et godt grunnlag for anvendelse og forståelse av innholdet. Sammen med bruk av rike representasjoner vil vi i dette prosjektet også ta i bruk historiefortellinger i forsøk på å fremme kunnskapsdeling og læring. I følge Brown og Duguid (1991) fungerer historier som et reservoar for akkumulert kunnskap/visdom, og det tillater oss å holde oversikt over rekkefølge på våre handlinger og deres årsaker. Det som læres (innhold) er nært relatert til de forhold/vilkår for hvor det er lært (kontekst). Sentralt i så måte er tilpasning av historier i forhold til den konteksten hvor den skapes og brukes. For eksempel vil det være behov for andre representasjoner når en historie skal formidles til en barnehage enn hvis den samme historien skal formidles til kommunens pensjonister. Enkelte historier krever for eksempel bare tekstlige uttrykk, andre vil være representert i form av multimediale videosekvenser eller video overført i sanntid. En hovedutfordring i dette prosjektet er således å oppnå en bedre forståelse for hvilke sammenhenger ulike teknikker og representasjoner egner seg. Herunder hvordan klare å skape den rette balansen mellom innhold og kontekst. Ved bruk av teknologi vil naturlig nok historier ta en annen form enn ved ansikt til ansikt kommunikasjon, men likevel har de den samme funksjon. Rent konkret innebærer dette at de på en naturlig måte integrerer det implisitte og det eksplisitte (Hatling 2001), og således er en naturlig måte å balansere forholdet mellom innhold og kontekst på. Referanser: Brown, J.S. and Duguid P. (1991), Organizational Learning and Communities of Practice: a unified View of Working, Learning and Innovation. Organization Science, (1): p Hatling, M (2001) Fortellingens fortrylling: bruk av fortellinger i bedrifters kunnskapsarbeid, Oslo: Fortuna. Lave J., and Wenger E. (1991), Situated learning: legitimate peripheral participation, Cambridge, Cambridge University Press. NOU 2003:16: I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Utdanning- og forskningsdepartementet. Sfard, A. (1998). On two metaphors for learning and the dangers of choosing just one Educational Researcher, 27(2), Evaluering Dette prosjektet spenner over et bredt spekter av anvendelsesområder, og dette gir rom for eksperimentering gjennom bruk av ulike måter å representere kunnskap på. Hvordan dette mangfoldet skal fanges i evalueringen er ikke åpenbart. I utgangspunktet vil vi imidlertid ha to hovedfokus. På den ene siden et didaktisk/pedagogiske perspektiv og på den andre siden et mer teknisk/sosioteknisk perspektiv. Dette må ikke forstås som en dikotomisering av de to, men heller et forsøk på et funksjonelt skille dem sett i forhold til ulike personer/instansers interesser. For eksempel vil den didaktiske evalueringen i hovedsak gjøres av lærere, mens prosjektets ressurspersoner vil stå for evalueringen av den mer tekniske siden. Imidlertid må det her understrekes at samarbeid er av fundamental betyning for at vi skal klare å samle inn mest mulig valide data. Prosjektet er eksplorerende, med hovedvekt på forankring av bredbåndskrevende tjenester. Det har et aksjonsrettet preg. Aksjonsforskning er en tilnærming hvor forskeren legger til side sin tradisjonelle rolle som forsker, og tar aktiv del i utviklingsarbeidet. Det er et sterkt fokus på læring. Fordelen med denne tilnærminga er at det gir forskeren anledning til å komme 6

7 nærmere en forståelse gjennom å aktivt delta i virkelige situasjoner. Faren med denne tilnærminga er at forskeren kommer for nær problemsituasjonen og ikke klarer å distansere seg og reflektere på et overordnet nivå (Cornford & Smithson 1996). Gjennom en aksjonsrettet tilnærming vil vi etterstrebe en høy grad av kunnskapsdelig underveis i prosjektet, slik at lærdommer kontinuerlig kan tas i bruk i andre deler av prosjektet (for eksempel gjennom de ulike faser av utviklingen av skriveboka).. Når det gjelder innsamlingsmetoder vil flere ulike metoder benyttes. For eksempel dokumentasjon (avisutklipp, dagbøker, formelle rapporter, etc.), arkiverte filer (demografiske data), intervjuer, observasjon, fysiske verktøy, dagbøker, osv. Formålet er å skape et rikt sett av data samtidig som vi ønsker å fange den kontekstuelle kompleksiteten. Innsamlingsmetodene vil variere fra avhengig av problemstillinger under de enkelte delmål. Imidlertid vil vi etterstrebe kontinuitet gjennom føring av dagbøker. Disse dagbøkene skal være til en viss grad være standardiserte for å sikre at deltakerne fokuserer på de samme tingene. Samtidig ikke så sterkt standardiserte at man får er et for fattig datagrunnlag (manglende kontekstuelle beskrivelser). Disse dagbøkene bør ligge tilgjengelig på nettet. Herunder vil de utgjøre en viktig ressurs for de pågående aktiviteter (jfr. erfaringsbasert læring og aksjonsforskning) Retningslinjer for evaluering av tiltakene Som det fremgår av prosjektsøknaden er hovedmålet delt opp i en rekke delmål/tiltak. For at det skal være en viss konsistens mellom de ulike deler av prosjektet, samt for å sikre enn viss styring på evalueringen, vil det bli utarbeidet en mal for beskrivelse av det enkelte tiltak. For hvert delmål vil derfor følgende tre spørsmål bli besvart: 1. Hva er målet (utdypning av dette inklusive avklaring av sentrale begreper, evt. utvikling av scenarier)? 2. Hvilke aktiviteter skal gjennomføres for dette spesifikke delmålet? For eksempel litteraturgjennomgang, drive opplæring, intervjuer med ulike personer, empiriske studier, etc. 3. Hva skal leveres på dette delmålet / disse aktivitetene (rapporter, artikler, opplæring, etc.)? På dette punktet vil det gjøres et skille mellom prosjektinterne og eksterne leveranser. Disse skal skape en basis for valg av konkrete metoder og teknikker i selve evalueringen, samt identifisering av aktuelle arenaer for formidling av resultater (endelige og midlertidige) Referanser Cornford, T. & Smithson, S. (1996). Project Research in Information Systems. London: Macmillian. 7

8 3 Tidsplan Det kan settes opp en mer detaljert tidsplan enn den som blir gitt i rubrikk 6. Minst en milepæl pr. år skal angis. 3.1 Tidsplan Dato Oppgave Ansvarlig Når opplæringskurs og plan for opplæring av faglærere er ferdig Når alt utstyr er installert på alle skoler og inst. for bruk i skoleåret Når IKT ansvarlige i kommunen har fått opplæring på nytt utstyr Når alle faglærere som skal benytte utstyr har fått opplæring Når alle faglærere er orientert om evalueringen som skal gjennomføres Når opplæring av elever er ferdig i Overhalla Når elever i Overhalla er ferdig med dramatisering av "Skriveboka" Når opplæring av elever er ferdig i Namsos Når elever i Namsos er ferdig med dramatisering av "Skriveboka" Når opplæring av elever er ferdig i Grong Når elever i Grong er ferdig med dramatisering av "Skriveboka" Når alt elevprodusert læringsinnhold er ferdig på alle skoler Prosjektleder, FoU ansvarlig og prosjektmedarbeidere Overhalla Ansvarlig IKT drift Overhalla Ansvarlig IKT drift Overhalla, Prosjektleder Prosjektleder, Prosjektmedarbeidere Overhalla FoU ansvarlig Prosjektleder, Lærere i skolene Lærere i skolen, Ansvarlig regional formidling (ped. treffsted Namdalen) Prosjektleder, Lærere i skolene Lærere i skolen, Ansvarlig regional formidling (ped. treffsted Namdalen) Prosjektleder, Lærere i skolene Lærere i skolen, Ansvarlig regional formidling (ped. treffsted Namdalen) Lærere i skolen Når alle "live sendinger" er sendt Prosjektmedarbeidere Overhalla, Lærere i skolene Når all observasjon og undersøkelser (empirisk arbeid) er gjennomført Når alle rapporter og publikasjoner er ferdigskrevet FoU ansvarlig FoU ansvarlig, Prosjektleder. 8

9 4 Formidling Overhalla kommune vil underveis i prosjektet benytte det eksisterende nettverket "Pedagogisk treffsted Namdalen" for å formidle de resultater som oppnås i prosjektet. Overhalla i tillegg til 2 kommuner som er med i prosjektet vil ha ansvaret for å formidle dette ut til resten av kommunene i nettverket. Vi har også en avtale med Aud Eli Kristoffersen på Kommunal- og familieavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som vil bistå med å formidle erfaringer i prosjektet videre ut i fylket. I tillegg vil den grundige evalueringen og forskningen i prosjektet skape mange publiseringer som gir mange mulige arenaer å presentere på: Konferanse om teknologi og læring i Trondheim (NKUL) Forskningsdagene. Lokal formidling i Namdalen og Nord-Trøndelag gjennom media. Konkrete produkter fra prosjektet (for eksempel den multimediale skriveboka). NIK (Norsk Informatikk Konferanse (de tekniske løsninger i prosjektet) NOKOBIT (Norsk konferanse for organisasjoners bruk av IT) (sosiotekniske problemstillinger, sluttbruker, mobilitet, etc.) IRIS Andre internasjonale konferanser (CSCW 2004, CSCL 2004, og lignende) Type konferanse avhenger av hva som skal presenteres. Antall publikasjoner Prosjektet skal resultere i minst 12 publikasjoner (hvorav minst en internasjonalt). Herunder skal det til hvert delmål være minst to publikasjoner. 5 Ressurser I dette prosjektet vil Overhalla kommune gå inn med ressurspersoner fra kommuneadministrasjonen og lærere i grunnskolen. I tillegg bidrar Høgskolen i Nord-Trøndelag med ressurser gjennom prosjektleder og hans studenter, doktorgradsstipendiat og hans studenter og prosjektleder i et UNINETT-SOLID prosjekt bidrar som ressursperson på infrastruktur. Prosjekleder - kursansvarlig Prosjektleder vil være Håvard Sørli som er høgskolelektor i informasjonsteknologi og fagansvarlig for multimedieteknologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han har hovedansvaret for å gjennomføre selve prosjektet og vil utføre all aktivitet ifm opplæringen av faglærere på grunnskolene. Dette gjelder også kontinuerlig oppfølging av faglærere i prosjektperioden. I tillegg vil han jobbe tett opp mot prosjektmedarbeider fra Overhalla kommune og høgskolen slik at de utfyller hverandres kunnskapsfelter. Sørli har opparbeidet kunnskap på pedagogisk bruk av IT, videostreaming, videoredigering, filmteknikk og 9

10 anvendelsesområder for video på web gjennom tidligere Høykom-prosjekter og undervisning og forskning på høgskolen. Prosjektmedarbeider - FoU. Glenn Munkvold (stipendiat) tar dr-gradsutdannelse ved institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) ved NTNU. Hans stipend er finansiert gjennom Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), men til daglig sitter han ved IDI/NTNU. I hans prosjekt jobber han med "læring i praksis". Viktige begreper og tema i hans dr-gradsarbeid er således praksisfelleskap, situert læring, distribuert kognisjon, historiefortelling, m.m. En tentativ tittel på hans arbeid: "Distributed cognition in situated practices - the role of storytelling". Et viktig poeng i hans arbeid er betydningen av å forstå kontekst for å forstå innhold i det som spres mellom aktører i slike samarbeidsprosesser. Hovedveileder i hans DR-prosjekter er Monica Divitini, biveiledere er Eric Monteiro og Reidar Conradi. Aller er tilknyttet IDI/NTNU For tiden har han permisjon fra sin faste stilling som høgskolelektor i IT-fag ved HiNT/Steinkjer. I denne stillingen jobbet han med både nettbasert undervisning og klasseromsundervisning. Han har deltatt i et par prosjekter med vekt på nettbasert læring; Det ene heter DoCTA og ble administrert fra Bergen (http://www.ifi.uib.no/docta/) mens det andre het IDEELS og var/er et Socrates/ERASMUS utviklingsprosjekt innen høyere utdanning (Curriculum Development). IDEELS var et samarbeid mellom forskere ved fem utdanningsinstitusjoner i fire europeiske land, med en felles interesse for bruk av simulering som en del av læringsmiljøet (http://www.ideels.uni-bremen.de/) Gjennom hans tilknytning til IDI/NTNU har han tilgang til forskere og studenter som kan bidra i arbeidet med å evaluere prosjektet. Dette er i hovedsak sivilingeniørstudenter som er i ferd med å avslutte sine studier og som kan gjøre sine diplomoppgaver tilknyttet prosjektet. Aktuelle prosjektbeskrivelser tilknyttet prosjektet vil våren 2004 bli utarbeidet og presentert for studentene. Studentene står selv fritt i sine valg av oppgaver. Det er således ingen garanti for dette prosjektets oppgavebeskrivelser blir valgt, men historisk sett har denne typen prosjekter vært populære, og det er svært sannsynligheten at noen studenter vil velge våre prosjekter. Glenn Munkvold vil sammen med Monica Divitini (professor ved NTNU) stå for veiledningen av disse prosjektene. Prosjektmedarbeider - infrastruktur mellom kommunene i regionen Ragnar Andresen er tilsatt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og har fra sin stilling som høgskolelektor undervisningserfaring fra fagområdene programmering, systemadministrasjon, databaser, og datakommunikasjon. Han har de to foregående år vært konstituert IT-leder ved HiNT, og har siden vært leid ut til Nord-Trøndelag Fylkeskommune som prosjektleder for prosjektet Bredbånd til de videregående skolene i Nord-Trøndelag. Ved siden av den rollen har han fulgt kompetanseprogrammet SOLID i regi av Uninett ABC, med sikte på videre arbeid med HiNT sin regionale rolle som veiledningssenter for bredbåndsutbygging. Av formell bakgrunn har Ragnar Andresen utdannelse som M.Sc. fra Det Tekniske Universitetet i Delft, Nederland. Han har tidligere relevant yrkesmessig erfaring fra Norske Skog BPD-IT, Telenor CPS, Itworks as og egen konsulentvirksomhet. 10

11 Prosjektansvarlig i Overhalla kommune Dagfinn Johansen, fagansvarlig for utdanning og oppvekst i Overhalla kommune. Han er lærerutdannet og har tilleggsutdanning i musikk og musikkskoleledelse og administrasjon. Siden 1990 har han gjennomført en rekke selvstudier rettet mot pedagogisk bruk av IKT, og har en omfattende realkompetanse på dette feltet. Som aktiv lærer ledet han et av de første prosjektene i landet der IKT ble kreativt brukt i musikkundervisningen på ungdomstrinnet. Etter dette laget han ferdige undervisningsopplegg for kreativ bruk av musikkprogrammet Musicator for mellomtrinnet. I perioden var han delansvarlig for Overhalla barne- og ungdomsskole sin deltakelse i dataprosjektet Kommunikasjon og datateknologi (1 av 5 skoler i landet). I dette prosjektet hadde han hovedansvaret for kommunikasjons-delen der den engelske Campus-basen (før internett-tiden) ble brukt til kommunikasjon med skoler i mange deler av verden. Siden 1995 har han ledet arbeidet med å utvikle pedagogisk bruk av IKT i Overhalla kommune. Som et ledd i dette arbeidet var han prosjektleder for prosjektet Pedagogisk bruk av IKT, som var et samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, avd. for lærerutdanning og Overhalla kommune. I september 2000 ble han i delstilling leder for samarbeidsprosjektet Pedagogisk treffsted Namdalen (http://www.pedagogtreff.com). Han bygde opp nettsidene som er en del av dette prosjektet, var ansvarlig redaktør av sidene, og ledet delprosjekter der skoler i regionen har deltatt. Fra 1. august 2003 har han overtatt stillingen som fagansvarlig for utdanning og oppvekst i Overhalla kommune. Prosjektmedarbeider og ansvarlig for regional formidling Anne Marit Mevassvik, økonomi- og markedsføringsutdanning fra Trondheim økonomiske høgskole, mellomfag i engelsk, grunnfag i russisk og ped. sem. fra Universitetet i Tromsø. Hun overtok stillingen som prosjektleder for Pedagogisk treffsted Namdalen, der 11 kommuner deltar, 1. august Praktisk erfaring i pedagogisk bruk av IKT har hun tilegnet seg gjennom arbeid i ungdomsskolen med spesiell vekt på fagene engelsk og norsk. Hun var en av deltakerne i prosjektet Pedagogisk bruk av IKT (tidligere omtalt). Prosjektmedarbeidere i kommunen og de 2 andre kommunene Disse vil bli valgt ut i prosjektets første fase, og vil være lærere både på mellomtrinnet og i ungdomsskolen. Prosjektmedarbeider i kommunen - regional IKT strategi. Trond Stenvik er økonomisjef og IT-ansvarlig i Overhalla kommune. Han er utdannet siviløkonom ved NHH, med særlig fordypning innenfor IT. Skrev hovedoppgave om interorganisatoriske anvendelser av IT. Har de siste årene jobbet mye med bl.a. bredbåndsutbyggingen i Overhalla og i Midtre Namdal Region. Også jobbet mye med webpublisering, herunder oppbygging av Overhalla kommunes nettsted og publiseringsløsninger knyttet til dette. Har bidratt med publiseringsteknisk kompetanse til utviklingen av "Pedagogisk treffsted Namdalen". Har siden 2002 også fungert som koordinator for IT-samarbeidet mellom de 5 kommunene i Midtre Namdal Region. Vil jobbe tett opp mot de øvrige prosjektdeltakerne i Overhalla, og vil fortløpende formidle erfaringene fra prosjektet til IT-medarbeiderne i de øvrige MNR-kommunene. 11

12 Prosjektmedarbeider - IKT Drift Ove Lidbom er it-konsulent og har ansvar for det tekniske utstyret i kommunen. Han har et datateknisk- og opplæringsansvar for enhetene skole, helse, barnehage og administrasjon. Han er utdannet bygningsingeniør og høyskoleutdannet i datafag. Han har i tillegg godkjent lærerutdannelse med nylig fordypning innen skoleledelse. Med bred utdannelse er han en støtteperson for driftsenhetene og har god forståelse for skole med bakgrunn som lærer på videregående og grunnskole. Han har brukt mye tid på opplæring hvor nå 90 prosent av alle ansatte i kommunen har fått opplæring og har tilgang til datautstyr med egen e-post og tilgang til "nett". Primæroppgaven hans er at alt datautstyr fungerer til enhver tid. Har de siste årene også jobbet mye med bl.a. bredbåndsutbyggingen i Overhalla og i Midtre Namdal Region. 6 Plassering 6.1 IKT-utvikling i Overhalla kommune Ildsjeler i kommunen var tidlig ute og så de muligheter som denne datateknologien hadde, og det ble tidlig kjøpt inn "Tiki-100"-maskiner til alle grunnskolene. Pedagogiske program ble kjøpt inn, og det foregikk skolering av lærere og administrativt personell. Maskiner ble plassert ut i klasserom og fellesareal, og mange lærere la inn bruk av datamaskiner som en naturlig del av elevenes arbeidsplaner. Bruken ble likevel tilfeldig, fordi den ikke hadde direkte forankring i overbyggende læreplaner, og hver enkelt lærer kunne derfor nok så fritt bestemme om datamaskiner skulle brukes eller ikke. I forbindelse med spesialpedagogiske tiltak bl.a. for synshemmede ble PC tidlig tatt i bruk, og flere lærere opparbeidet god kompetanse. I 1990 og 1991 var Overhalla kommune deltakerkommune i dataprosjektet "Kommunikasjon og datateknologi". Målet med dette prosjektet var å videreutvikle pedagogisk bruk av datateknologi, og datakommunikasjon kom inn som et nytt og spennende element. I prosjektperioden kommuniserte elever i Overhalla med elever i store deler av verden via den engelske Campus-basen, og kompetanse ble bygd opp hos lærere og elever. NTB nyhetsbase ble også tatt i bruk som en nyttig informasjonskilde i ulike fag. I denne perioden ble betydelige midler brukt til innkjøp av datautstyr, og dataansvarlig hadde også en brukbar ressurs for å lede arbeidet med å videreutvikle bruken av datateknologi. Allerede i 1992 var det vanskelig å klare å følge opp den pedagogiske bruken av data som var utviklet i prosjektperioden. Ressursene ble knappere, og kompetanseutvikling av lærere stanset nok så fort opp. Maskinparken ble gammel og nedslitt, og i årene følte mange pedagoger at det var vanskelig å få brukt data på en hensiktsmessig måte i undervisningen, med det utstyr som var til disposisjon. I 1994/95 deltok 5 lærere i utviklingsprogrammet Tess som fokuserte på tiltak for funksjonshemmede barn. Dette var et prosjekt uten særlig tilførsel av ekstra ressurser, men som lærerne likevel gjennomførte for å høyne egen kompetanse. I 1997 ble ny plan for bruk av IT i undervisningen vedtatt. Innbakt i denne planen lå det ekstra investeringstilskudd på kr ,- over 2 år. Disse midlene var avgjørende for utviklingen som foregått i planperioden Utstyret ble mye brukt ved alle skolene, og mange lærere utviklet gode arbeidsmetoder der ressurser fra internett, basisverktøy(office-pakken) og pedagogisk programvare ble benyttet. 12

13 I perioden deltok alle våre skoler i et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Nord- Trøndelag, avd. for lærerutdanning. Overordnet målsetning for prosjektet var: bidra til å finne IKT sin naturlige plass i dagens skole. stimulere og veilede lærere, slik at disse i prosjektperioden kunne lære/ erfare seg fram til ulike metoder for pedagogisk bruk av IKT som elevene direkte kunne nyte godt av. gi elever mulighet til å benytte seg av nettbaserte pedagogiske opplegg som hjelpemiddel for egen utvikling. Resultatet av dette prosjektarbeidet ble at Overhalla kommune tok initiativet til å starte samarbeidsprosjektet Pedagogisk treffsted Namdalen et treffsted for pedagogisk IKT utvikling spesielt, men også generell pedagogisk utvikling. Dette prosjektet er nå utvidet til 11 deltakerkommuner i Namdalen, og utvikles nå til å bli en regional kvalitetsutviklingsarena. I perioden har kommunen satset en god del på å utvikle infrastrukturen i kommunen; innkjøp av maskiner/ utstyr (kr ,-) til skolene og fibertilknytning mellom kommunehuset og alle skoler, barnehager og helseinstitusjoner i kommunen. Vi er nå kommet til neste utviklingstrinn der vi ønsker å dreie pedagogiske bruk av IKT mer mot samhandling og distribusjon av kunnskap ved bruk av ulike kommunikasjonsteknologier basert på høyhastighetsteknologi. For å klare dette trenger vi utvidet og ny kunnskap, og ønsker derfor å spille på lag med Høgskolen i Nord-Trøndelag. 6.2 Høgskolen i Nord-Trøndelags satsning innenfor fagområdet Høgskolen i Nord-Trøndelag har igjennom faglig fokus og flere FoU prosjekter (bl.a. Høykom-prosjekter) blitt en av landets ledende aktører på videostreaming og multimedieteknologi. Det vil derfor være meget viktig for høgskolen å kunne operere på en arena som vi får i Namdalen og Overhalla spesielt både eksperimentelt rent teknisk, men også innenfor FoU og faglige anvendelser. Høgskolen har også et stort miljø innenfor ITpedagogikk og har vært pådriver i flere nasjonale satsninger for IT i grunnskolen (IT ideer i fag, IKT i fag, LærerIKT osv.) 6.3 Regionens planer for bredbåndsutbygging Overhalla kommune har etablert en fiberoptisk infrastruktur til sine kommunale virksomheter som sikrer en overføringskapasitet i kommunens egne nett, tilstrekkelig til å gjennomføre de planlagte oppgavene i prosjektet som begrenser seg til å berøre disse virksomhetene. Tre regionale initiativer til bredbåndsutbygging vil være av betydning for prosjektets gjennomføring: Bredbåndsutbyggingen til de videregående skolene i regi av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Utbyggingen av intrakommunalt nett mellom kommunene Overhalla og Namsos i regi av disse kommunene. Utbyggingen av intrakommunalt nett i regi av Indre Namdal regionråd. Alle disse initiativene tar sikte på etablering av fiberoptiske nett i regionen, med høy bredbåndskapasitet (34Mb/s-1Gb/s). Bredbåndsutbyggingen til de videregående skolene i regi av Nord-Trøndelag Fylkeskommune, vil være avtalemessig forankret med nettoperatører og entrepriseleverandører ved utgangen av Dette prosjektet sikrer at det vil være bærenett mellom kommunale rådhus i Overhalla, Namsos og Grong kommune i den aktuelle regionen for 13

14 prosjektet. Dette med bakgrunn i at disse kommunene er vertskap for fylkeskommunens skolevirksomhet. Det vil være mulig å få i stand en avtale med Nord-Trøndelag Fylkeskommune om leie av kapasitet til transport mellom kommunene for dette prosjektet om ikke andre intrakommunale transportnett gjøres tilgjengelig innenfor tidsrammen for prosjektet. Frem til i dag har ingen nettoperatør tilbudt bredbåndskapasiteter i Midtre Namdal i en slik prisstruktur at det har vært tilgjengelig for kommunene i denne regionen. Dette har vært en problemstilling som har tilspisset seg ved at kommunene i Midtre Namdal Regionråd har lagt felles strategier for med målsetning om sentralisering av IKT-løsninger (http://www.midtrenamdal.no/dok/prosjekt/ikt-strategi.pdf). Kommunene Namsos og Overhalla har derfor gjennomført forstudier til et prosjekt med målsetning om etablering av eget fiberoptisk nett mellom disse kommunene. Dette føyer seg inn i øvrige aktiviteter knyttet til infrastrukturutbygging disse kommunene har. Det knyttes stor forventning til at et slikt intrakommunalt nett mellom disse kommunene skal etableres i 2004, noe som også sikrer bredbåndskapasitet til gjennomføringen av vårt prosjekt. Namsos kommune har fiber til Namsos ungdomsskole og Namsos barneskole og holder nå med forlengelse til bl.a. Høknes barne- og ungdomsskole slik at det vil være av samme kvalitet, som for skolene i Overhalla kommune. Indre Namdal er den regionen i Nord-Trøndelag med størst geografisk spredning i forhold til befolkningstall, og en region hvor næringslivet i liten grad har etterspurt bredbåndstilgang. Dette har påvirket nettoperatørers prioriteringer slik at tilbudet på bredbåndskapasitet har vært svært begrenset i denne delen av Namdalen. Indre Namdal Regionråd har derfor i lys av økt etterspørsel og medlemskommunenes egne behov, i inneværende år utarbeidet en forstudie med sikte på å kartlegge behov og utarbeide rammene for etableringen av en bredbånds infrastruktur i Indre Namdal i samarbeid med NTE (Nord Trøndelag Elektrisitetsverk) bredbånd. Det er forventning til at dette i 2004 vil resultere i at den industrielle samarbeidspartneren igangsetter utbyggingsaktiviteter slik at noe av de behov som er kartlagt dekkes. I den sammenheng har NTE bredbånd allerede kommet langt i utbyggingen i Grong kommune, og berøringsflaten mot vårt prosjekt vil være å holde en dialog med Grong kommune, slik at tilgangen til bredbåndskapasitet med Grong Barne- og Ungdomsskole sikres. Den geografiske avstanden mellom kommunehus og barne- og ungdomsskole i Grong er for øvrig slik at en provisorisk løsning med radio-linje på 11Mb/s kan etableres uten betydelige kostnader. 7 Bakgrunn Mye av bakgrunnen for at prosjektsøknaden er blitt en realitet er først og fremst den viljen Overhalla kommune har vist ifm. infrastrukturutbygging i kommunen. Dette gjør det mulig å være i forkant av norske kommuner på utstrakt anvendelse av IKT og multimedia som et naturlig hjelpemiddel i skoleverket. De erfaringer som prosjektleder og Høgskolen i Nord-Trøndelag sitter med etter gjennomføring av 2 tidligere Høykom-prosjekter er også av stor betydning. I tillegg har utredningen "Skole for digital kompetanse - om fremtidige behov for bredbånd i utdanningssektoren" gitt mange utfordringer som det er naturlig å strekke seg mot og også realisere gjennom dette prosjektet. 8 Nytteverdi Den grundige evalueringen og forskningen/publiseringen som det er lagt opp til i dette prosjektet (se kap. 2.3) vil gi stor nytteverdi for både de deltakende kommuner, Høgskolen i 14

15 Nord-Trøndelags FoU virksomhet og Høykom-programmet. I tillegg vil det gi et betydelig kompetanseløft for de lærerne i grunnskolene som blir berørt og kommuneadministrasjonene. 9 Risikofaktor Pr. dags dato er vi ennå usikre på hvorvidt de andre 2 kommunen får tilfredsstillende båndbredde opp mot Overhalla kommune. Det eksisterer i dag en 2 Mbit/sec. linje mellom kommunene, men dette vil være for dårlig for å gjennomføre de målene som er satt for dette prosjektet. For å bedre denne risikoen består prosjektgruppen av en ressursperson fra HiNT/Nord-Trøndelag Fylkeskommune som jobber i SOLID prosjektet til Uninett. Dette for å skape en oversikt over hvilke føringer som blir lagt for infrastruktur utbygging i regionen, og også kunne påvirke utbyggingen gjennom den aktiviteten som genereres i prosjektet. Samarbeidspartnere Høgskolen i Nord-Trøndelag er samarbeidspartner og bekreftelse på dette er representert med prosjektleder Håvard Sørli ved Høgskolen i Nord-Trøndelag sin underskrift på søknaden. En mer detaljert samarbeidsavtale blir ettersendt når prosjektet er realisert. 15

16 Priseksempler på teknisk utstyr: Sony Digital Videokamera DCR-PC ,- MiniDV,3.0Mpix,DV inn/ut,mem.stick Toshiba Projektor, TDP-D1- XGA, 2000AnsiLumen, 2.4Kg ,- Dimension Basic (83001DA) kr kr Standard komponenter: Intel 875-P brikkesett/800mhz FSB Inneholder Microsoft Windows XP MiniTower Dell 105-key slimline keyboard Logitech PS/2-2 Button Mouse (Midnight Grey) Integrert Nettverkskort 8 USB 2.0 Operativsystem: MS Windows XP Pro. Anbefalt av Dell (+ NOK 590 kr) Online tilbud: Jeg bestiller online og får 620,- i rabatt (-NOK kr) Service: 1 års henteservice. Standard på denne modellen (-NOK kr) Prosessor: Intel Pentium 4 prosessor 2600 MHz med HT teknologi og 800MHz FSB Ekstern Lagring: Inngår ikke Diskettstasjon: Inngår ikke Minne: Spesialtilbud 512MB DDR RAM Dual Channel (2x256MB) NYHET! Dell online training: Inngår ikke Grafikkort: 128MB ATI Radeon 9800 (+ NOK kr) Høyttalere: Altec Lansing 745. Anbefalt av Dell (+ NOK 690 kr) Skjerm: Dell E171 FPb - 17" Flat Panel, Analog (Midnight Grey) Anbefalt av Dell (+ NOK kr) Harddisk: Spesialtilbud 120GB IDE Harddisk (7200RPM) Optisk enhet: 4x DVD+RW (+ NOK 910 kr) Lydkort: Soundblaster Live 5.1. (+ NOK 250 kr) Tastatur og mus: Logitech PS/2-2 Button Mouse (Midnight Grey) Digital overføring: Dell Movie Studio Essentials (+ NOK 295 kr) Modem: Inngår ikke Lagringsmedia: Inngår ikke Programvare: Microsoft Works 7.0 Språk på operativsystem og Norsk programvare: Dell Picture Studio: Dell Picture Studio Standard Edition Pinnacle Studio 8 videoredigering 723,- - Norsk Software og Manual Programmer for analyse av data i FoU ,- arbeidet (NUD-IST, HyperResearch, Statistikkpakker, Videoredigeringsmuligheter Bærbar datamaskin til FoU arbeid ,- 16

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Fra prosjekt til fast ordning for skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal

Fra prosjekt til fast ordning for skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2010/505-3 Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Fra prosjekt til fast ordning for skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Regional kursdag 27. november 2009

Regional kursdag 27. november 2009 Hva og hvorfor? Regional satsning på Kommunene i Indre og Midtre Namdal har sammen valgt som hovedtema for kursdagen 27. november. Som mange kjenner til, har det de siste årene vært stort fokus på elevvurderingens

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Geir Kjetil Sandve Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Markedsføring og relevans Bilannonse eller: 1896 CCM, 90 HK, 66 KW, 210 NM, 1244 KG,

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen.

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap Trøndelag og Trondheimsregionen Oktober 2013 Forord Samarbeidet

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Årsmelding 2011 Mars 2012

Årsmelding 2011 Mars 2012 Årsmelding 2011 Mars 2012 Personalområdet Kjønn Antall Gj.snitts- alder Ant kvinner 46 stk 49 år Antall menn 48 stk 47 år Sum ansatte 94 stk 48 år Sum årsverk 74,19 HMS arbeid Skolen er tilknyttet bedriftshelsetjeneste,

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Landsbynr. 11. IKT og læring

Landsbynr. 11. IKT og læring Landsbynr. 11 IKT og læring IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet IKT - et sentralt element i all utdanning

Detaljer

Håndbok for prosjekteier

Håndbok for prosjekteier Denne håndboka inneholder alle elementer som er viktige i utviklingen av en Newton-modul. Noe av innholdet vil være standardisert av FIRST Scandinavia, mens andre elementer må utvikles av den enkelte prosjekteier.

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur.

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur. Bob Innhold 1 Innledning... 3 2 Komplett installasjon på en PC... 4 2.1 Beskrivelse... 4 2.2 Hardware... 4 2.3 Software... 4 3 Applikasjonsserver... 5 3.1 Beskrivelse... 5 3.2 Hardware... 5 3.3 Software...

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn 7.Februar 2012 1. april 2013 17:26 Nettbrett-seminar i Sandefjord. 2 lærere fra Sogn og Fjordane + 1 lærer fra SOTS tilstede og kom til samme konklusjon: Spennende å prøve nettbrett med Windows, Office

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift 17. april GoOpen 2009 Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift Agenda Litt om meg Litt om Harstad kommune Prosjektet Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer