1 Om Overhalla kommune.

Transkript

1 1 Om Overhalla kommune. Overhalla kommune har ca 3700 innbyggere, 250 ansatte og ca 500 elever. Kommunen er lokalisert med 3 tettsteder, sentrum med Overhalla barne- og ungdomsskole, Skage med Hunn skole og Øysletta med Øysletta skole. Overhalla kommune har egen fiber til alle kommunale enheter. Kommunen har i løpet av 2 år gravd fiber slik at alle enheter er tilknyttet kommunens datanettverk og tilgang til bredbånd. Vi har brukt ca 2,7 mill. på utbyggingen de to siste årene. Siste utbyggingen som går til en grendeskole med ca 50 elever ble ferdig nå i uke 45. I fiberutbyggingen har vi tatt høyde for fremtidig teknologi slik at vi har 24 fiber til alle enheter. Med denne utbyggingen er også alle tettsteder i kommunen dekt. Fra kommunehuset har vi en 2 Mb leid linje av Telenor til Namsos. På den linjen går datatrafikk fra administrasjonsnett, elever, bibliotek og pleie og omsorgsnett. I Namsos er det etablert en felles sikkerhets og internett løsning mellom kommunene i Midtre Namdal (MN). Kommunene i MN som består av Namsos, Namdalseid, Fosnes, Flatanger og Overhalla har en felles 2Mb internett aksess. 1.1 Skoler i kommunen. Overhalla barne- og ungdomsskole o Skolen har ca 320 elever, 30 lærere og 5 assistenter. Hunn barneskole. o Skolen har ca 150 elever og 20 lærere. Øysletta barneskole. o Skolen har ca 50 elever og 6 lærere. 1.2 Datautstyr i skolene. Utstyrsmessig for alle skolene er det 6 elever pr. datamaskin som har tilgang til bredbånd. For lærerne er det 2 lærere pr. maskin. Pr. i dag har alle ansatte på skolen unntatt renholderne tilgang til datamaskin med bredbåndtilknytning hvor den enkelte ansatte har egen e-post og tilgang til verktøyer som kreves. I perioden ble det investert ca kr ,- på datautstyr for elevene i kommunen. Felles drift. Skolens elev-servere er plassert i kommunehuset sammen med resten av server parken til kommunen, som driftes av avdeling IT. Med felles lokalisering av servere er det felles lagring av data, samordnet sikring av data og felles sikring mot eksterne nett. Deling og sikring av elevnett og administrasjonsnett Rask kommunikasjon med fiber gir tilgang til felles serverressurser og felles drift av utstyret. Barnehage. Alle ansatte i barnehagene har tilgang til datautstyr med bredbåndstilknytning. 1

2 1.3 Nettverksskisse Overhalla kommune: 2 Problem For å kunne gjennomføre mange av de målsetningene som det er redegjort for i utredningen "Skole for digital kompetanse - om fremtidige behov for bredbånd i utdanningssektoren", kreves det et betydelig kompetanseløft blant lærere i grunnskolen. Mye av arbeidet i dette prosjektet vil gå på opplæring og bevisstgjøring av lærere for å oppnå digital kompetanse og dannelse. I Overhalla kommune har man satset mye på utbygging av infrastruktur for å møte mange av disse utfordringene, men mye av kompetansen mangler fortsatt. For Overhalla kommune er det derfor nødvendig å knytte et sterkt samarbeid til Høgskolen i Nord-Trøndelag og dens nettverk på pedagogisk bruk av IT og bredbåndsanvendelser for å oppnå målene for den fremtidige grunnskolehverdagen. I prosjektet vil det også være meget sentralt å knytte andre skoler i 2 nabokommuner med i arbeidet. Dette vil man få til gjennom medarbeider fra Høgskolen som er engasjert i SOLID prosjektet til Uninett, og kan bidra med rådgivning på infrastrukturutbygging mellom kommunene. På sikt må en slik aktivitet i Overhalla og de 2 nabokommunene generere et behov for bredbåndsutbygging i hele Namdalsregionen. Blant annet gjennom nettverket Pedagogisk treffsted Namdalen hvor man er vant til å utveksle læringsinnhold over telelinjer med relativt dårlig kapasitet. Det læringsinnholdet som blir produsert i dette prosjektet vil helt klart kreve 2

3 en betydelig økning av linjekapasiteten mellom alle kommunene i regionen, og derfor øke etterspørsel etter infrastruktur i markedet. Det bør også nevnes at Høgskolen i Nord-Trøndelag sin multimedieserver innholder mye innhold som er produsert i tidligere Høykom-prosjekter og av studenter og lærere på høgskolen. Denne ressursen vil bli og er interessant for grunnskolene i Namdals regionen. Dette vil også kreve at regionen får god båndbredde til å nå slike ressurser. 2.1 Faginnhold i prosjektet A) Forsøk med undervisning på tvers av skoler innenfor egen kommune. Tiltak 1: Gjennomføre felles fagøkter for flere skoler i forbindelse med temaarbeid og faggjennomgang. Målgruppe: Elever på mellomtrinnet i grunnskolen. Målet med dette forsøket er å få utnyttet de faglærerne kommunen har på best mulig måte for elever på alle skolene. Undervisningen følges via storskjerm på 2 av skolene. Felles oppstart og avslutning av tema. Presentasjon av resultatet av temaarbeidet. Tiltaket foregår enten live eller via lagret materiale på felles server. B) Fagressurser på felles multimedieserver Tiltak 2: Produksjon av lokalhistorisk undervisningspakke Målgruppe: Elever/ barn i barnehage og grunnskole. Samarbeid med lokalhistoriske ressurspersoner i forbindelse med produksjon av multimedia basert undervisningspakke for bruk på alle nivå fra barnehage og til og med ungdomsskole. Lokalhistoriske dokumenter som allerede eksisterer vil bli brukt som basis, og rettighetsinnehavere og Overhalla historielag vil bli invitert til å delta i prosjektet. Fra felles server skal produksjonene benyttes i kommunens barnehager og skoler. Ved tilstrekkelig støtte vil produksjonen kunne utvides til å gjelde flere kommuner som er tilknyttet samarbeidsprosjektet Pedagogisk treffsted Namdalen ( der 11 kommuner i Namdalen er med. Ved etablering av høy nok hastighet eksternt, vil samarbeidsprosjektet lage felles dør inn til medieproduksjonene som er spesielt tilrettelagt for vårt samarbeidsområde. Elever ved Overhalla barne- og ungdomsskole har allerede prøvd å lage multimedieproduksjoner som ledd i arbeidet med pedagogisk utvikling i regi av Pedagogisk treffsted Namdalen. Se Tiltak 3: Gjøre opptak av formannskap og kommunestyremøter, og tilrette disse som del av samfunnsfagundervisningen. Målgruppe: Elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet Elever trenger å lære mer om hvordan lokaldemokratiet fungerer. Pedagogisk tilrettelagte undervisningspakker vil derfor kunne levendegjøre undervisningen en god del, og kanskje også være med å øke interessen for politikk generelt. Et samarbeid med NRK vil kunne være aktuelt, for også å få laget et tilrettelagt undervisningsopplegg om det som skjer i Stortinget. Tiltak 4: Produksjonskunnskap for utvalgt elevgruppe og lærere. Målgruppe: Elevgruppe fra ungdomstrinnet (9. klassetrinn) 3

4 Elevgruppen skal være direkte deltakende i produksjon av tiltak 2 og 3 sammen med prosjektdeltakerne. Overordnet mål for elevene som deltar vil være å lære nok til å lage en egen produksjon (i gruppe) som skal være avsluttet før endt 10. skoleår. Skolens lærere som deltar skal i løpet av prosjektet få etterutdanning nok til å klare å lede senere produksjoner ved egen skole. C) Videreutvikling av regionalt skriveprosjekt. Tiltak 5: Skriveboka 2001, 2002 og 2003 videreutvikles til å omfatte andre fagområder. Målgruppe: Elever og lærere på 6. årstrinn eller aldersblanding og ungdomstrinnet. I regi av vårt samarbeidsprosjekt Pedagogisk treffsted Namdalen, har 9 skoler gjennomført til sammen 2 nettbaserte skriveprosjekt og det tredje er nå i full gang. ( Se ) Målet er å utvikle prosjektet til også å omfatte formingsfaget og drama/ filmkunnskap. Vi vil forsøke å produsere digitale filmversjoner av enkelte kapittel, og andre kapittel kan illustreres med animasjonsproduksjoner. Denne utvidede delen av skriveprosjektet skal gjennomføres etter at skrivedelen er ferdig. Klasser/ grupper som har deltatt i skriveprosessen vil lage produksjonene, og i tillegg vil en ungdomsskoleklasse som ikke har vært med i skriveprosessen, få være med å lage en av de digitale filmversjonene. I forbindelse med filmog animasjonsproduksjonene vil det være aktuelt å samarbeide med film- og/eller TVprodusenter i prosjektgruppa. Slik pedagogisk bruk av IKT er noe nytt i nasjonal sammenheng. Delprosjektet gjennomføres av 4 grunnskoler, hvorav 2 er i Overhalla kommune, 1 er Namsos ungdomskole og 1 er Grong barne- og ungdomskole. D) Kulturformidling mellom institusjoner i kommunen. Tiltak 6: Spredning av kulturuttrykk (forestillinger, utstillinger etc.) mellom ulike institusjoner i kommunen Målgruppe: Barn i barnehager, elever i grunnskolene/ kulturskole, foreldre og eldre på boinstitusjoner. Barn i barnehagene og elever i grunnskolene gjennomfører ofte flotte kulturtiltak på sine institusjoner. Ved forestillinger benyttes utstyr og lokaliteter som er tilpasset de lokaliteter institusjonen disponerer. Det er derfor ofte upraktisk (og tidkrevende) å gjennomføre disse andre steder enn i hjemmemiljøet. Utnyttelse av kommunens fibernett til slik formidling mellom institusjoner vil derfor kunne bli en flott videreutvikling av kulturtilbudet i kommunen. Forestillinger vil kunne formidles live med bruk av storskjerm. I denne delen av prosjektet vil det bli gjennomført i nært samarbeid med kulturetaten og må sees på som et tiltak innenfor den kulturelle skolesekken. 2.2 Teoretisk rammeverk Fram til i dag har informasjon og kommunikasjonsteknologiens (IKT) inntreden i skolene hatt en noe begrenset anvendelse sett i forhold til sine potensialer. I hovedsak har bruken av IKT vært knyttet til lese-, skrive- og regneferdigheter. Satt litt på spissen kan man si at introduksjonen av IKT i all hovedsak har hatt som sitt primære mål å effektivisere og utvikle elevers individuelle ferdigheter. Den pedagogisk/didaktiske tilnærmingen har i hovedsak hatt et representativt, objektivisert kunnskapssyn (kunnskap er en egenskap ved, og 4

5 besittes av den enkelte). En tilnærming som har som utgangspunkt at læring i hovedsak handler om spredning og internalisering av kunnskap. Det mest nærliggende eksemplet på hvordan denne tilnærmingen gjør seg gjeldende i dag ser vi i form av et stadig økende tilbud av internettbaserte kurs. Kurs basert på klassiske pedagogiske teorier hvor læringsmateriell vanligvis er distribuert på strukturerte måter over internett. Denne representative tilnærming til læring kan ofte være dyr, rigid og vanskelig å tilpasse nye til læringssituasjoner og læringsmiljø. I UFD-NOU (2003) sies følgende: "I EU og OECD snakker man nå om IKT-kompetanse som den 4. kulturteknikk i forlengelsen av å kunne lese, skrive og regne. Det innebærer ikke bare en ferdighetsmessig kompetanse i å kunne håndtere teknologien, men i store grad kompetanse i å kunne utnytte informasjonstilgangen og de muligheter som IKT gir til fremme av egen læring og personlighetsutvikling" (UFD-NOU 2003:16) kap 15. NOU peker her på en utfordring som til dels fordrer et annet kunnskapssyn enn hva som er reflektert foran. Et kunnskapssyn som krever at man beveger seg utover det representative kunnskapssynet og i større grad tar innover seg de sosiale, og kulturelle sider ved læring. Sfard (1998) illustrerer dette skillet i sin gjennomgang av to metaforer for læring; akkvisisjonsmetaforen og deltakermetaforen. Akkvisisjonsmetaforen representerer det tradisjonelle syn på kunnskap hvor læring hovedsakelig er en prosess for å tilegne seg spesifikke kunnskaper (jfr. avsnitt 1). Kritikerne av dette synet fremhever at kunnskapsoverføring og læring er noe som kontinuerlig foregår i samspill med andre. Deltakermetaforen har som utgangspunkt at kunnskap og læring ikke bør atskilles fra sin spesifikke kontekst. Deltakermetaforen ser på læring som en prosess hvor en deltar i ulike kulturelle praksiser og felles læringsaktiviteter. Fokus er ikke så mye på resultatet av læring (dvs. kunnskap), men i større grad på aktiviteter og det å kunne i praksis ( erfaringslæring ). I deltakermetaforen er læring nært koblet til aktiviteter, det vil si interaksjonen mennesker imellom og mellom mennesker og artefakter. Kunnskap ikke er noe endelig gitt, men konstrueres i sosiale praksiser. En viktig utfordring er således å legge til rette for deltakelse i slike sosiale prosesser. For opplæringsinstitusjoner innebærer deltakermetaforen et større fokus på kontekst og kultur. I dette prosjektet gjøres dette gjennom å legge til grunn et kontekstuelt og kulturelt syn på kunnskap. Større oppmerksomhet vil bli rettet mot samhandling, distribusjon av kunnskap, kommunikasjonsfasiliteter og kontekstuelle spørsmål. Kontekst ses på som sentralt i læringsprosessen og utgjør det rammeverk man bruker og tolker innhold i. Vårt fokus vil derfor være på hvilke måter ny teknologi åpner opp for nye læringsarenaer. Konkret innebærer dette hvordan IKT kan benyttes i formidlingen av lokal kunnskap, sammenkobling av lokale ressurser og utnyttelse av lokalkunnskap i opplæringssammenheng (politisk, kulturelt og historisk). Vårt kunnskapsperspektiv har et sosialt konstruktivistisk utgangspunkt. Vi er først og fremst opptatt av den fortalte og situerte kunnskapen (Lave og Wenger 1991) som skapes via samhandlingen mellom mennesker. For den del av lokalsamfunnet som driver med opplæring og yrkesforberedende praksis blir utfordringen å balansere forholdet mellom innhold og kontekst - Hvordan skape læringsaktiviteter som forankrer innhold og samtidig gjør det engasjerende og motiverende? Her tror vi at det er av vital betydning at den lærende gis mulighet til å aktivt delta i kunnskapsprosessen. IKT utgjør således en viktig faktor siden den er en bærer av kunnskapsrepresentasjonen og utgjør en viktig forbindelse mellom avsender (den som har laget representasjonen) og mottaker. Hvilken form disse representasjonene tar vil naturligvis variere avhengig av kontekst og vi kommer til å spille på et bredt spekter av 5

6 teknologier i forsøk på å gjøre den kontekstuelle biten så rik at den gir et godt grunnlag for anvendelse og forståelse av innholdet. Sammen med bruk av rike representasjoner vil vi i dette prosjektet også ta i bruk historiefortellinger i forsøk på å fremme kunnskapsdeling og læring. I følge Brown og Duguid (1991) fungerer historier som et reservoar for akkumulert kunnskap/visdom, og det tillater oss å holde oversikt over rekkefølge på våre handlinger og deres årsaker. Det som læres (innhold) er nært relatert til de forhold/vilkår for hvor det er lært (kontekst). Sentralt i så måte er tilpasning av historier i forhold til den konteksten hvor den skapes og brukes. For eksempel vil det være behov for andre representasjoner når en historie skal formidles til en barnehage enn hvis den samme historien skal formidles til kommunens pensjonister. Enkelte historier krever for eksempel bare tekstlige uttrykk, andre vil være representert i form av multimediale videosekvenser eller video overført i sanntid. En hovedutfordring i dette prosjektet er således å oppnå en bedre forståelse for hvilke sammenhenger ulike teknikker og representasjoner egner seg. Herunder hvordan klare å skape den rette balansen mellom innhold og kontekst. Ved bruk av teknologi vil naturlig nok historier ta en annen form enn ved ansikt til ansikt kommunikasjon, men likevel har de den samme funksjon. Rent konkret innebærer dette at de på en naturlig måte integrerer det implisitte og det eksplisitte (Hatling 2001), og således er en naturlig måte å balansere forholdet mellom innhold og kontekst på. Referanser: Brown, J.S. and Duguid P. (1991), Organizational Learning and Communities of Practice: a unified View of Working, Learning and Innovation. Organization Science, (1): p Hatling, M (2001) Fortellingens fortrylling: bruk av fortellinger i bedrifters kunnskapsarbeid, Oslo: Fortuna. Lave J., and Wenger E. (1991), Situated learning: legitimate peripheral participation, Cambridge, Cambridge University Press. NOU 2003:16: I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Utdanning- og forskningsdepartementet. Sfard, A. (1998). On two metaphors for learning and the dangers of choosing just one Educational Researcher, 27(2), Evaluering Dette prosjektet spenner over et bredt spekter av anvendelsesområder, og dette gir rom for eksperimentering gjennom bruk av ulike måter å representere kunnskap på. Hvordan dette mangfoldet skal fanges i evalueringen er ikke åpenbart. I utgangspunktet vil vi imidlertid ha to hovedfokus. På den ene siden et didaktisk/pedagogiske perspektiv og på den andre siden et mer teknisk/sosioteknisk perspektiv. Dette må ikke forstås som en dikotomisering av de to, men heller et forsøk på et funksjonelt skille dem sett i forhold til ulike personer/instansers interesser. For eksempel vil den didaktiske evalueringen i hovedsak gjøres av lærere, mens prosjektets ressurspersoner vil stå for evalueringen av den mer tekniske siden. Imidlertid må det her understrekes at samarbeid er av fundamental betyning for at vi skal klare å samle inn mest mulig valide data. Prosjektet er eksplorerende, med hovedvekt på forankring av bredbåndskrevende tjenester. Det har et aksjonsrettet preg. Aksjonsforskning er en tilnærming hvor forskeren legger til side sin tradisjonelle rolle som forsker, og tar aktiv del i utviklingsarbeidet. Det er et sterkt fokus på læring. Fordelen med denne tilnærminga er at det gir forskeren anledning til å komme 6

7 nærmere en forståelse gjennom å aktivt delta i virkelige situasjoner. Faren med denne tilnærminga er at forskeren kommer for nær problemsituasjonen og ikke klarer å distansere seg og reflektere på et overordnet nivå (Cornford & Smithson 1996). Gjennom en aksjonsrettet tilnærming vil vi etterstrebe en høy grad av kunnskapsdelig underveis i prosjektet, slik at lærdommer kontinuerlig kan tas i bruk i andre deler av prosjektet (for eksempel gjennom de ulike faser av utviklingen av skriveboka).. Når det gjelder innsamlingsmetoder vil flere ulike metoder benyttes. For eksempel dokumentasjon (avisutklipp, dagbøker, formelle rapporter, etc.), arkiverte filer (demografiske data), intervjuer, observasjon, fysiske verktøy, dagbøker, osv. Formålet er å skape et rikt sett av data samtidig som vi ønsker å fange den kontekstuelle kompleksiteten. Innsamlingsmetodene vil variere fra avhengig av problemstillinger under de enkelte delmål. Imidlertid vil vi etterstrebe kontinuitet gjennom føring av dagbøker. Disse dagbøkene skal være til en viss grad være standardiserte for å sikre at deltakerne fokuserer på de samme tingene. Samtidig ikke så sterkt standardiserte at man får er et for fattig datagrunnlag (manglende kontekstuelle beskrivelser). Disse dagbøkene bør ligge tilgjengelig på nettet. Herunder vil de utgjøre en viktig ressurs for de pågående aktiviteter (jfr. erfaringsbasert læring og aksjonsforskning) Retningslinjer for evaluering av tiltakene Som det fremgår av prosjektsøknaden er hovedmålet delt opp i en rekke delmål/tiltak. For at det skal være en viss konsistens mellom de ulike deler av prosjektet, samt for å sikre enn viss styring på evalueringen, vil det bli utarbeidet en mal for beskrivelse av det enkelte tiltak. For hvert delmål vil derfor følgende tre spørsmål bli besvart: 1. Hva er målet (utdypning av dette inklusive avklaring av sentrale begreper, evt. utvikling av scenarier)? 2. Hvilke aktiviteter skal gjennomføres for dette spesifikke delmålet? For eksempel litteraturgjennomgang, drive opplæring, intervjuer med ulike personer, empiriske studier, etc. 3. Hva skal leveres på dette delmålet / disse aktivitetene (rapporter, artikler, opplæring, etc.)? På dette punktet vil det gjøres et skille mellom prosjektinterne og eksterne leveranser. Disse skal skape en basis for valg av konkrete metoder og teknikker i selve evalueringen, samt identifisering av aktuelle arenaer for formidling av resultater (endelige og midlertidige) Referanser Cornford, T. & Smithson, S. (1996). Project Research in Information Systems. London: Macmillian. 7

8 3 Tidsplan Det kan settes opp en mer detaljert tidsplan enn den som blir gitt i rubrikk 6. Minst en milepæl pr. år skal angis. 3.1 Tidsplan Dato Oppgave Ansvarlig Når opplæringskurs og plan for opplæring av faglærere er ferdig Når alt utstyr er installert på alle skoler og inst. for bruk i skoleåret Når IKT ansvarlige i kommunen har fått opplæring på nytt utstyr Når alle faglærere som skal benytte utstyr har fått opplæring Når alle faglærere er orientert om evalueringen som skal gjennomføres Når opplæring av elever er ferdig i Overhalla Når elever i Overhalla er ferdig med dramatisering av "Skriveboka" Når opplæring av elever er ferdig i Namsos Når elever i Namsos er ferdig med dramatisering av "Skriveboka" Når opplæring av elever er ferdig i Grong Når elever i Grong er ferdig med dramatisering av "Skriveboka" Når alt elevprodusert læringsinnhold er ferdig på alle skoler Prosjektleder, FoU ansvarlig og prosjektmedarbeidere Overhalla Ansvarlig IKT drift Overhalla Ansvarlig IKT drift Overhalla, Prosjektleder Prosjektleder, Prosjektmedarbeidere Overhalla FoU ansvarlig Prosjektleder, Lærere i skolene Lærere i skolen, Ansvarlig regional formidling (ped. treffsted Namdalen) Prosjektleder, Lærere i skolene Lærere i skolen, Ansvarlig regional formidling (ped. treffsted Namdalen) Prosjektleder, Lærere i skolene Lærere i skolen, Ansvarlig regional formidling (ped. treffsted Namdalen) Lærere i skolen Når alle "live sendinger" er sendt Prosjektmedarbeidere Overhalla, Lærere i skolene Når all observasjon og undersøkelser (empirisk arbeid) er gjennomført Når alle rapporter og publikasjoner er ferdigskrevet FoU ansvarlig FoU ansvarlig, Prosjektleder. 8

9 4 Formidling Overhalla kommune vil underveis i prosjektet benytte det eksisterende nettverket "Pedagogisk treffsted Namdalen" for å formidle de resultater som oppnås i prosjektet. Overhalla i tillegg til 2 kommuner som er med i prosjektet vil ha ansvaret for å formidle dette ut til resten av kommunene i nettverket. Vi har også en avtale med Aud Eli Kristoffersen på Kommunal- og familieavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som vil bistå med å formidle erfaringer i prosjektet videre ut i fylket. I tillegg vil den grundige evalueringen og forskningen i prosjektet skape mange publiseringer som gir mange mulige arenaer å presentere på: Konferanse om teknologi og læring i Trondheim (NKUL) Forskningsdagene. Lokal formidling i Namdalen og Nord-Trøndelag gjennom media. Konkrete produkter fra prosjektet (for eksempel den multimediale skriveboka). NIK (Norsk Informatikk Konferanse (de tekniske løsninger i prosjektet) NOKOBIT (Norsk konferanse for organisasjoners bruk av IT) (sosiotekniske problemstillinger, sluttbruker, mobilitet, etc.) IRIS Andre internasjonale konferanser (CSCW 2004, CSCL 2004, og lignende) Type konferanse avhenger av hva som skal presenteres. Antall publikasjoner Prosjektet skal resultere i minst 12 publikasjoner (hvorav minst en internasjonalt). Herunder skal det til hvert delmål være minst to publikasjoner. 5 Ressurser I dette prosjektet vil Overhalla kommune gå inn med ressurspersoner fra kommuneadministrasjonen og lærere i grunnskolen. I tillegg bidrar Høgskolen i Nord-Trøndelag med ressurser gjennom prosjektleder og hans studenter, doktorgradsstipendiat og hans studenter og prosjektleder i et UNINETT-SOLID prosjekt bidrar som ressursperson på infrastruktur. Prosjekleder - kursansvarlig Prosjektleder vil være Håvard Sørli som er høgskolelektor i informasjonsteknologi og fagansvarlig for multimedieteknologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han har hovedansvaret for å gjennomføre selve prosjektet og vil utføre all aktivitet ifm opplæringen av faglærere på grunnskolene. Dette gjelder også kontinuerlig oppfølging av faglærere i prosjektperioden. I tillegg vil han jobbe tett opp mot prosjektmedarbeider fra Overhalla kommune og høgskolen slik at de utfyller hverandres kunnskapsfelter. Sørli har opparbeidet kunnskap på pedagogisk bruk av IT, videostreaming, videoredigering, filmteknikk og 9

10 anvendelsesområder for video på web gjennom tidligere Høykom-prosjekter og undervisning og forskning på høgskolen. Prosjektmedarbeider - FoU. Glenn Munkvold (stipendiat) tar dr-gradsutdannelse ved institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) ved NTNU. Hans stipend er finansiert gjennom Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), men til daglig sitter han ved IDI/NTNU. I hans prosjekt jobber han med "læring i praksis". Viktige begreper og tema i hans dr-gradsarbeid er således praksisfelleskap, situert læring, distribuert kognisjon, historiefortelling, m.m. En tentativ tittel på hans arbeid: "Distributed cognition in situated practices - the role of storytelling". Et viktig poeng i hans arbeid er betydningen av å forstå kontekst for å forstå innhold i det som spres mellom aktører i slike samarbeidsprosesser. Hovedveileder i hans DR-prosjekter er Monica Divitini, biveiledere er Eric Monteiro og Reidar Conradi. Aller er tilknyttet IDI/NTNU For tiden har han permisjon fra sin faste stilling som høgskolelektor i IT-fag ved HiNT/Steinkjer. I denne stillingen jobbet han med både nettbasert undervisning og klasseromsundervisning. Han har deltatt i et par prosjekter med vekt på nettbasert læring; Det ene heter DoCTA og ble administrert fra Bergen ( mens det andre het IDEELS og var/er et Socrates/ERASMUS utviklingsprosjekt innen høyere utdanning (Curriculum Development). IDEELS var et samarbeid mellom forskere ved fem utdanningsinstitusjoner i fire europeiske land, med en felles interesse for bruk av simulering som en del av læringsmiljøet ( Gjennom hans tilknytning til IDI/NTNU har han tilgang til forskere og studenter som kan bidra i arbeidet med å evaluere prosjektet. Dette er i hovedsak sivilingeniørstudenter som er i ferd med å avslutte sine studier og som kan gjøre sine diplomoppgaver tilknyttet prosjektet. Aktuelle prosjektbeskrivelser tilknyttet prosjektet vil våren 2004 bli utarbeidet og presentert for studentene. Studentene står selv fritt i sine valg av oppgaver. Det er således ingen garanti for dette prosjektets oppgavebeskrivelser blir valgt, men historisk sett har denne typen prosjekter vært populære, og det er svært sannsynligheten at noen studenter vil velge våre prosjekter. Glenn Munkvold vil sammen med Monica Divitini (professor ved NTNU) stå for veiledningen av disse prosjektene. Prosjektmedarbeider - infrastruktur mellom kommunene i regionen Ragnar Andresen er tilsatt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og har fra sin stilling som høgskolelektor undervisningserfaring fra fagområdene programmering, systemadministrasjon, databaser, og datakommunikasjon. Han har de to foregående år vært konstituert IT-leder ved HiNT, og har siden vært leid ut til Nord-Trøndelag Fylkeskommune som prosjektleder for prosjektet Bredbånd til de videregående skolene i Nord-Trøndelag. Ved siden av den rollen har han fulgt kompetanseprogrammet SOLID i regi av Uninett ABC, med sikte på videre arbeid med HiNT sin regionale rolle som veiledningssenter for bredbåndsutbygging. Av formell bakgrunn har Ragnar Andresen utdannelse som M.Sc. fra Det Tekniske Universitetet i Delft, Nederland. Han har tidligere relevant yrkesmessig erfaring fra Norske Skog BPD-IT, Telenor CPS, Itworks as og egen konsulentvirksomhet. 10

11 Prosjektansvarlig i Overhalla kommune Dagfinn Johansen, fagansvarlig for utdanning og oppvekst i Overhalla kommune. Han er lærerutdannet og har tilleggsutdanning i musikk og musikkskoleledelse og administrasjon. Siden 1990 har han gjennomført en rekke selvstudier rettet mot pedagogisk bruk av IKT, og har en omfattende realkompetanse på dette feltet. Som aktiv lærer ledet han et av de første prosjektene i landet der IKT ble kreativt brukt i musikkundervisningen på ungdomstrinnet. Etter dette laget han ferdige undervisningsopplegg for kreativ bruk av musikkprogrammet Musicator for mellomtrinnet. I perioden var han delansvarlig for Overhalla barne- og ungdomsskole sin deltakelse i dataprosjektet Kommunikasjon og datateknologi (1 av 5 skoler i landet). I dette prosjektet hadde han hovedansvaret for kommunikasjons-delen der den engelske Campus-basen (før internett-tiden) ble brukt til kommunikasjon med skoler i mange deler av verden. Siden 1995 har han ledet arbeidet med å utvikle pedagogisk bruk av IKT i Overhalla kommune. Som et ledd i dette arbeidet var han prosjektleder for prosjektet Pedagogisk bruk av IKT, som var et samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, avd. for lærerutdanning og Overhalla kommune. I september 2000 ble han i delstilling leder for samarbeidsprosjektet Pedagogisk treffsted Namdalen ( Han bygde opp nettsidene som er en del av dette prosjektet, var ansvarlig redaktør av sidene, og ledet delprosjekter der skoler i regionen har deltatt. Fra 1. august 2003 har han overtatt stillingen som fagansvarlig for utdanning og oppvekst i Overhalla kommune. Prosjektmedarbeider og ansvarlig for regional formidling Anne Marit Mevassvik, økonomi- og markedsføringsutdanning fra Trondheim økonomiske høgskole, mellomfag i engelsk, grunnfag i russisk og ped. sem. fra Universitetet i Tromsø. Hun overtok stillingen som prosjektleder for Pedagogisk treffsted Namdalen, der 11 kommuner deltar, 1. august Praktisk erfaring i pedagogisk bruk av IKT har hun tilegnet seg gjennom arbeid i ungdomsskolen med spesiell vekt på fagene engelsk og norsk. Hun var en av deltakerne i prosjektet Pedagogisk bruk av IKT (tidligere omtalt). Prosjektmedarbeidere i kommunen og de 2 andre kommunene Disse vil bli valgt ut i prosjektets første fase, og vil være lærere både på mellomtrinnet og i ungdomsskolen. Prosjektmedarbeider i kommunen - regional IKT strategi. Trond Stenvik er økonomisjef og IT-ansvarlig i Overhalla kommune. Han er utdannet siviløkonom ved NHH, med særlig fordypning innenfor IT. Skrev hovedoppgave om interorganisatoriske anvendelser av IT. Har de siste årene jobbet mye med bl.a. bredbåndsutbyggingen i Overhalla og i Midtre Namdal Region. Også jobbet mye med webpublisering, herunder oppbygging av Overhalla kommunes nettsted og publiseringsløsninger knyttet til dette. Har bidratt med publiseringsteknisk kompetanse til utviklingen av "Pedagogisk treffsted Namdalen". Har siden 2002 også fungert som koordinator for IT-samarbeidet mellom de 5 kommunene i Midtre Namdal Region. Vil jobbe tett opp mot de øvrige prosjektdeltakerne i Overhalla, og vil fortløpende formidle erfaringene fra prosjektet til IT-medarbeiderne i de øvrige MNR-kommunene. 11

12 Prosjektmedarbeider - IKT Drift Ove Lidbom er it-konsulent og har ansvar for det tekniske utstyret i kommunen. Han har et datateknisk- og opplæringsansvar for enhetene skole, helse, barnehage og administrasjon. Han er utdannet bygningsingeniør og høyskoleutdannet i datafag. Han har i tillegg godkjent lærerutdannelse med nylig fordypning innen skoleledelse. Med bred utdannelse er han en støtteperson for driftsenhetene og har god forståelse for skole med bakgrunn som lærer på videregående og grunnskole. Han har brukt mye tid på opplæring hvor nå 90 prosent av alle ansatte i kommunen har fått opplæring og har tilgang til datautstyr med egen e-post og tilgang til "nett". Primæroppgaven hans er at alt datautstyr fungerer til enhver tid. Har de siste årene også jobbet mye med bl.a. bredbåndsutbyggingen i Overhalla og i Midtre Namdal Region. 6 Plassering 6.1 IKT-utvikling i Overhalla kommune Ildsjeler i kommunen var tidlig ute og så de muligheter som denne datateknologien hadde, og det ble tidlig kjøpt inn "Tiki-100"-maskiner til alle grunnskolene. Pedagogiske program ble kjøpt inn, og det foregikk skolering av lærere og administrativt personell. Maskiner ble plassert ut i klasserom og fellesareal, og mange lærere la inn bruk av datamaskiner som en naturlig del av elevenes arbeidsplaner. Bruken ble likevel tilfeldig, fordi den ikke hadde direkte forankring i overbyggende læreplaner, og hver enkelt lærer kunne derfor nok så fritt bestemme om datamaskiner skulle brukes eller ikke. I forbindelse med spesialpedagogiske tiltak bl.a. for synshemmede ble PC tidlig tatt i bruk, og flere lærere opparbeidet god kompetanse. I 1990 og 1991 var Overhalla kommune deltakerkommune i dataprosjektet "Kommunikasjon og datateknologi". Målet med dette prosjektet var å videreutvikle pedagogisk bruk av datateknologi, og datakommunikasjon kom inn som et nytt og spennende element. I prosjektperioden kommuniserte elever i Overhalla med elever i store deler av verden via den engelske Campus-basen, og kompetanse ble bygd opp hos lærere og elever. NTB nyhetsbase ble også tatt i bruk som en nyttig informasjonskilde i ulike fag. I denne perioden ble betydelige midler brukt til innkjøp av datautstyr, og dataansvarlig hadde også en brukbar ressurs for å lede arbeidet med å videreutvikle bruken av datateknologi. Allerede i 1992 var det vanskelig å klare å følge opp den pedagogiske bruken av data som var utviklet i prosjektperioden. Ressursene ble knappere, og kompetanseutvikling av lærere stanset nok så fort opp. Maskinparken ble gammel og nedslitt, og i årene følte mange pedagoger at det var vanskelig å få brukt data på en hensiktsmessig måte i undervisningen, med det utstyr som var til disposisjon. I 1994/95 deltok 5 lærere i utviklingsprogrammet Tess som fokuserte på tiltak for funksjonshemmede barn. Dette var et prosjekt uten særlig tilførsel av ekstra ressurser, men som lærerne likevel gjennomførte for å høyne egen kompetanse. I 1997 ble ny plan for bruk av IT i undervisningen vedtatt. Innbakt i denne planen lå det ekstra investeringstilskudd på kr ,- over 2 år. Disse midlene var avgjørende for utviklingen som foregått i planperioden Utstyret ble mye brukt ved alle skolene, og mange lærere utviklet gode arbeidsmetoder der ressurser fra internett, basisverktøy(office-pakken) og pedagogisk programvare ble benyttet. 12

13 I perioden deltok alle våre skoler i et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Nord- Trøndelag, avd. for lærerutdanning. Overordnet målsetning for prosjektet var: bidra til å finne IKT sin naturlige plass i dagens skole. stimulere og veilede lærere, slik at disse i prosjektperioden kunne lære/ erfare seg fram til ulike metoder for pedagogisk bruk av IKT som elevene direkte kunne nyte godt av. gi elever mulighet til å benytte seg av nettbaserte pedagogiske opplegg som hjelpemiddel for egen utvikling. Resultatet av dette prosjektarbeidet ble at Overhalla kommune tok initiativet til å starte samarbeidsprosjektet Pedagogisk treffsted Namdalen et treffsted for pedagogisk IKT utvikling spesielt, men også generell pedagogisk utvikling. Dette prosjektet er nå utvidet til 11 deltakerkommuner i Namdalen, og utvikles nå til å bli en regional kvalitetsutviklingsarena. I perioden har kommunen satset en god del på å utvikle infrastrukturen i kommunen; innkjøp av maskiner/ utstyr (kr ,-) til skolene og fibertilknytning mellom kommunehuset og alle skoler, barnehager og helseinstitusjoner i kommunen. Vi er nå kommet til neste utviklingstrinn der vi ønsker å dreie pedagogiske bruk av IKT mer mot samhandling og distribusjon av kunnskap ved bruk av ulike kommunikasjonsteknologier basert på høyhastighetsteknologi. For å klare dette trenger vi utvidet og ny kunnskap, og ønsker derfor å spille på lag med Høgskolen i Nord-Trøndelag. 6.2 Høgskolen i Nord-Trøndelags satsning innenfor fagområdet Høgskolen i Nord-Trøndelag har igjennom faglig fokus og flere FoU prosjekter (bl.a. Høykom-prosjekter) blitt en av landets ledende aktører på videostreaming og multimedieteknologi. Det vil derfor være meget viktig for høgskolen å kunne operere på en arena som vi får i Namdalen og Overhalla spesielt både eksperimentelt rent teknisk, men også innenfor FoU og faglige anvendelser. Høgskolen har også et stort miljø innenfor ITpedagogikk og har vært pådriver i flere nasjonale satsninger for IT i grunnskolen (IT ideer i fag, IKT i fag, LærerIKT osv.) 6.3 Regionens planer for bredbåndsutbygging Overhalla kommune har etablert en fiberoptisk infrastruktur til sine kommunale virksomheter som sikrer en overføringskapasitet i kommunens egne nett, tilstrekkelig til å gjennomføre de planlagte oppgavene i prosjektet som begrenser seg til å berøre disse virksomhetene. Tre regionale initiativer til bredbåndsutbygging vil være av betydning for prosjektets gjennomføring: Bredbåndsutbyggingen til de videregående skolene i regi av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Utbyggingen av intrakommunalt nett mellom kommunene Overhalla og Namsos i regi av disse kommunene. Utbyggingen av intrakommunalt nett i regi av Indre Namdal regionråd. Alle disse initiativene tar sikte på etablering av fiberoptiske nett i regionen, med høy bredbåndskapasitet (34Mb/s-1Gb/s). Bredbåndsutbyggingen til de videregående skolene i regi av Nord-Trøndelag Fylkeskommune, vil være avtalemessig forankret med nettoperatører og entrepriseleverandører ved utgangen av Dette prosjektet sikrer at det vil være bærenett mellom kommunale rådhus i Overhalla, Namsos og Grong kommune i den aktuelle regionen for 13

14 prosjektet. Dette med bakgrunn i at disse kommunene er vertskap for fylkeskommunens skolevirksomhet. Det vil være mulig å få i stand en avtale med Nord-Trøndelag Fylkeskommune om leie av kapasitet til transport mellom kommunene for dette prosjektet om ikke andre intrakommunale transportnett gjøres tilgjengelig innenfor tidsrammen for prosjektet. Frem til i dag har ingen nettoperatør tilbudt bredbåndskapasiteter i Midtre Namdal i en slik prisstruktur at det har vært tilgjengelig for kommunene i denne regionen. Dette har vært en problemstilling som har tilspisset seg ved at kommunene i Midtre Namdal Regionråd har lagt felles strategier for med målsetning om sentralisering av IKT-løsninger ( Kommunene Namsos og Overhalla har derfor gjennomført forstudier til et prosjekt med målsetning om etablering av eget fiberoptisk nett mellom disse kommunene. Dette føyer seg inn i øvrige aktiviteter knyttet til infrastrukturutbygging disse kommunene har. Det knyttes stor forventning til at et slikt intrakommunalt nett mellom disse kommunene skal etableres i 2004, noe som også sikrer bredbåndskapasitet til gjennomføringen av vårt prosjekt. Namsos kommune har fiber til Namsos ungdomsskole og Namsos barneskole og holder nå med forlengelse til bl.a. Høknes barne- og ungdomsskole slik at det vil være av samme kvalitet, som for skolene i Overhalla kommune. Indre Namdal er den regionen i Nord-Trøndelag med størst geografisk spredning i forhold til befolkningstall, og en region hvor næringslivet i liten grad har etterspurt bredbåndstilgang. Dette har påvirket nettoperatørers prioriteringer slik at tilbudet på bredbåndskapasitet har vært svært begrenset i denne delen av Namdalen. Indre Namdal Regionråd har derfor i lys av økt etterspørsel og medlemskommunenes egne behov, i inneværende år utarbeidet en forstudie med sikte på å kartlegge behov og utarbeide rammene for etableringen av en bredbånds infrastruktur i Indre Namdal i samarbeid med NTE (Nord Trøndelag Elektrisitetsverk) bredbånd. Det er forventning til at dette i 2004 vil resultere i at den industrielle samarbeidspartneren igangsetter utbyggingsaktiviteter slik at noe av de behov som er kartlagt dekkes. I den sammenheng har NTE bredbånd allerede kommet langt i utbyggingen i Grong kommune, og berøringsflaten mot vårt prosjekt vil være å holde en dialog med Grong kommune, slik at tilgangen til bredbåndskapasitet med Grong Barne- og Ungdomsskole sikres. Den geografiske avstanden mellom kommunehus og barne- og ungdomsskole i Grong er for øvrig slik at en provisorisk løsning med radio-linje på 11Mb/s kan etableres uten betydelige kostnader. 7 Bakgrunn Mye av bakgrunnen for at prosjektsøknaden er blitt en realitet er først og fremst den viljen Overhalla kommune har vist ifm. infrastrukturutbygging i kommunen. Dette gjør det mulig å være i forkant av norske kommuner på utstrakt anvendelse av IKT og multimedia som et naturlig hjelpemiddel i skoleverket. De erfaringer som prosjektleder og Høgskolen i Nord-Trøndelag sitter med etter gjennomføring av 2 tidligere Høykom-prosjekter er også av stor betydning. I tillegg har utredningen "Skole for digital kompetanse - om fremtidige behov for bredbånd i utdanningssektoren" gitt mange utfordringer som det er naturlig å strekke seg mot og også realisere gjennom dette prosjektet. 8 Nytteverdi Den grundige evalueringen og forskningen/publiseringen som det er lagt opp til i dette prosjektet (se kap. 2.3) vil gi stor nytteverdi for både de deltakende kommuner, Høgskolen i 14

15 Nord-Trøndelags FoU virksomhet og Høykom-programmet. I tillegg vil det gi et betydelig kompetanseløft for de lærerne i grunnskolene som blir berørt og kommuneadministrasjonene. 9 Risikofaktor Pr. dags dato er vi ennå usikre på hvorvidt de andre 2 kommunen får tilfredsstillende båndbredde opp mot Overhalla kommune. Det eksisterer i dag en 2 Mbit/sec. linje mellom kommunene, men dette vil være for dårlig for å gjennomføre de målene som er satt for dette prosjektet. For å bedre denne risikoen består prosjektgruppen av en ressursperson fra HiNT/Nord-Trøndelag Fylkeskommune som jobber i SOLID prosjektet til Uninett. Dette for å skape en oversikt over hvilke føringer som blir lagt for infrastruktur utbygging i regionen, og også kunne påvirke utbyggingen gjennom den aktiviteten som genereres i prosjektet. Samarbeidspartnere Høgskolen i Nord-Trøndelag er samarbeidspartner og bekreftelse på dette er representert med prosjektleder Håvard Sørli ved Høgskolen i Nord-Trøndelag sin underskrift på søknaden. En mer detaljert samarbeidsavtale blir ettersendt når prosjektet er realisert. 15

16 Priseksempler på teknisk utstyr: Sony Digital Videokamera DCR-PC ,- MiniDV,3.0Mpix,DV inn/ut,mem.stick Toshiba Projektor, TDP-D1- XGA, 2000AnsiLumen, 2.4Kg ,- Dimension Basic (83001DA) kr kr Standard komponenter: Intel 875-P brikkesett/800mhz FSB Inneholder Microsoft Windows XP MiniTower Dell 105-key slimline keyboard Logitech PS/2-2 Button Mouse (Midnight Grey) Integrert Nettverkskort 8 USB 2.0 Operativsystem: MS Windows XP Pro. Anbefalt av Dell (+ NOK 590 kr) Online tilbud: Jeg bestiller online og får 620,- i rabatt (-NOK kr) Service: 1 års henteservice. Standard på denne modellen (-NOK kr) Prosessor: Intel Pentium 4 prosessor 2600 MHz med HT teknologi og 800MHz FSB Ekstern Lagring: Inngår ikke Diskettstasjon: Inngår ikke Minne: Spesialtilbud 512MB DDR RAM Dual Channel (2x256MB) NYHET! Dell online training: Inngår ikke Grafikkort: 128MB ATI Radeon 9800 (+ NOK kr) Høyttalere: Altec Lansing 745. Anbefalt av Dell (+ NOK 690 kr) Skjerm: Dell E171 FPb - 17" Flat Panel, Analog (Midnight Grey) Anbefalt av Dell (+ NOK kr) Harddisk: Spesialtilbud 120GB IDE Harddisk (7200RPM) Optisk enhet: 4x DVD+RW (+ NOK 910 kr) Lydkort: Soundblaster Live 5.1. (+ NOK 250 kr) Tastatur og mus: Logitech PS/2-2 Button Mouse (Midnight Grey) Digital overføring: Dell Movie Studio Essentials (+ NOK 295 kr) Modem: Inngår ikke Lagringsmedia: Inngår ikke Programvare: Microsoft Works 7.0 Språk på operativsystem og Norsk programvare: Dell Picture Studio: Dell Picture Studio Standard Edition Pinnacle Studio 8 videoredigering 723,- - Norsk Software og Manual Programmer for analyse av data i FoU ,- arbeidet (NUD-IST, HyperResearch, Statistikkpakker, Videoredigeringsmuligheter Bærbar datamaskin til FoU arbeid ,- 16