Nutec. æw-i. NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6,5034 Ytre Laksevig. Telefon (55) Telex: nutec n. Telefax: (55)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nutec. æw-i. NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6,5034 Ytre Laksevig. Telefon (55) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (55) 34 47 20"

Transkript

1 . Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6,5034 Ytre Laksevig. Telefon (55) Telex: nutec n. Telefax: (55) Rapport nr: Revisjon nr: 0 Rapportens tittel : ÅRSAK TIL KOMPRESJONSRELATERTE - ÅRSRAPPORT FOR 1995 PROBLEMER Klientloppdragsgiver: ALFA PROGRAMMET (NORSK HYDRO, SAGA, STATOIL) Arbeidet utført Ragnar J. Værnes, Finn K. Jellestad og av: FrithjofPlahte Dato: Prosjekt nr: Kontrollert Einar Thorsen Godkjentav: av: / Brit Kristine Kambestad Klients/kontaktpersons referanse: E. W. Svendsen, Statoil, C. Hordnes, Norsk Hydro Rapportskrivers signatur: æw-i. Sammendrag: Formålet med prosjektet er å få utviklet en god kompresjonsprofil fr dykking på store dyp kombinert med bedre undersøkelsesmetoder av dypdykkere. I 1995 har det vært 3 aktiviteter:aktivitet 1:Effekt av nitrogenoksyd syntase inhibitor (NOSI), Aktivitet 2: Effekten av oksygen på nevronal transmisjon i hippocampusområdet og Aktivitet 3: Oksygen og HPNS symptomatologi. I Aktivitet 1 ga NOSI en EEG normalisering på 91 ATA sammenlignet med kontroligruppen. En sannsynlig hypotese er at nitrogenoksyd som nevrotransmitter kan være innblandet i HPNS. Aktivitet 2 viste at der var ingen gruppeforskjeller ved kompresjon til 51 ATA mellom de to p0 2 betingelsene (0,2 og 0,6 ATA.). De observetie eksitabiltetsendringene var en funksjon av trykk per se. Dette synes å være i overensstemmelse med EEG og adferdsstudier hvor der heller ikke er endringer hos rotter på slike dyp. Effekten av et senket p0 inntrex senere (>70 ATA), og primært forebygger utvikling av symptomer. I Aktivitet 3 2 viste resultatene at reduksjon i p02 (0,6 til 0,2 ATA) reduserer HPNS symptomene. Konklusjon: Oksygen kan ha negative effekter på store dyp allerde ved p0 = 0,6 ATA. Oksygen ser imidlertid ut til å ha varierende effekt på de 2 ulike symptomene, hvor effekten er størst på Type II konvulsjoner og svake myoclonic jerks. Emneord på High Pressure Nervous Syndrome (}IPNS) Animal studies Compression rate Oxygen partial pressure Field Potentials EEG engelsk: Emneord på HØytrykks Nervesyndromet (HPNS) Dyrestudier Kompresjonsrate Oksygen partialtrykk Feltpotensialer EEG norsk: ERKLÆRING VED FORDELING: Fortrolig x Fri Distribusjon Gradenngen gjelder PROGRAMMET til: Frigitt pr Utcu kr1fflig tflhal fra NUTECn rspn Frigivelse fra ALFA gjengls amtn i ain Iibat ISBN: Antall Sider: 39

2 Lit 0 Cl2 0 z 0 0 fl I! ii z v g

3 INNHOLD SiDE 1 INNLEDNING 3 2 METODE FORSØKSDYR INSTRUMENTERING Trykkammer-systemet Elektroencefalografi Adferdsregistrering Feitpotensiater PROSEDYRER Kirurgi Styrings- og overvåkningssystemet av trykksetting, gassblanding, fuktighet og temperatur Feitpotensial-registrering Aktivitet 1: Effekt av nitrogenoksyd syntase inhibitor (NOSI) Aktivitet 2: Effekten av oksygen på nevronal transmisjon i hippocampusområdet Oksygen og HPNS symptomatologi STATISTISK METODE 16 3 RESULTATER AKTWITET 1: EFFEKT AV NITROGENOKSYD SYNTASE INHIB1TOR AKTIViTET 2: EFFEKTEN AV OKSYGEN Å NEVRONAL TRANSMISJON I IIIPPOCAMPUS OMRÅDET AKTIVITET 3: OKSYGEN OG HPNS SYMPTOMATOLOGI 27 4 DISKUSJON 32 5 REFERANSER 37

4 3 INNLEDNING Ved dykking dypere enn 180 nter kan en dykker få symptotner som nedsetter hans yteevne. Symptonne er svimn1het, kvaln, sterk skjelving på hendene og EEG forandringer (en Økning av sakte-bølge aktivitet, 2-7 Hz, og hemming av alfa-aktiviteten, 8-12 Hz). Denne samling av symptonr og tegn er blitt benevnt HØytrykksnervesyndront (HPNS)(1). Det er utviklet gode kompresjonsprofiler for relativt store dyp som gir fungerende dykkere ( nter), selv om enkelte frenïieles kan få alvorlig HPNS på slike dyp. Ved dykking dypere enn 300 nter imidlertid, ansees HPNS frenxieles som et stort problem. Dette fordi en for høy andel av den vanlige dykkerpopulasjon ikke vil kunne fungere på slike dyp pga HPNS. En kompliserende faktor er at man ikke har full forståelse for årsa1csrrekanisncne til dette, noe som vanskeliggjør forebygging og utvikling av hensiktsnssige seleksjonskriterier. Hos irennesker og andre pattedyr er HPNS ganske nøye beskrevet. De motoriske tegn på HPNS hos dyr består av trenïr, hyperaktivitet, myokloniske kraniper, motoriske konvulsjoner og hyperrefieksi (2-6). Relativt nye studier (7-9) indikerer at disse motoriske HPNS-symptonne kan være indusert av endringer i nevral eksitabilitet på spinal- og hjemestamn--nivå Videre har nevrofarmakologiske og nevrokjemiske studier vist at det nï)noaninerge system synes å være involvert i de motoriske symptonne i HPNS (3,10-12). HPNS varierer både som en funksjon av gass-saninensetning, kompresjonsrate, og ikke minst fra dyreart til dyreart. Som eksempel kan nevnes at mus utvilder trenxw under heliox kompresjon på rundt ATA (13), nens rhesusaper får tilsvarende motoriske symptoner på 50 ATA (14). Et forprosjekt i FIJDT i 1991 (15) hadde som formål å evaluere status på forskningen innen HPNS og kartlegge eventuelle forskningsmiljøer som kan gjennomføre årsaksrelatert HPNS-forskning. Basert på en oversikt over den eksisterende HPNS-forskning utarbeidet forprosjektet et forslag til forskningsprogram. Dette forslaget ble lagt frem på et seminar hvor relevante forskningsmiljøer ble invitert til å komne ned komnentarer og råd til e

5 4 programforslaget. Prosjektforslaget som ble akseptert som FUDT-prosjekt for 1992 og 1993, bestod derfor i å igangsette det endelige program som ble utarbeidet i forprosjektet. For hypotesetesting ned hensyn til årsakene til og eventuelt forebyggingen av HPNS, ble det i 1992 igangsatt et prosjekt som ved hjelp av systematiske studier på rotter skulle avkiare rollen til en del sentrale faktorer for utviklingen av HPNS (16). Disse sentrale faktorene var kompresjonsrate, oksygen partialtrykk, effekter av dehydrering og disposisjonsnssige forskjeller nd hensyn til aktivering. Konidusjonene fra studien i 1992 var: 1)Der var en klar positiv effekt ned hensyn til HPNS ved å redusere kompresjonsraten fra 0,5 ATA/min til 0,25 ATA/min ved passering 51 ATA under kompresjon til 91 ATA samnenlignet ned de andre profilene, 2) Ved den raskeste kompresjonsprofilen ga et redusert p02 (fra 0,4 ATA til 0,2 ATA) en bedring i symptomatologi som klart indikerer oksygenets rolle i utviklingen av HPNS. Dette ble ytterligere bekreftet ved at et Øket p02 (0,6 ATA) ga en forverring av HPNS, 3) Som i humanstudier viste den store individuelle variasjonen innen Sprague-Dawley rottene, samt samtrenlignet ned de Spontant-Hypertensive rottene, at der er disposisjonsnessige forskjeller. Disse disposisjonsnessige forskjellene må videre utredes for å finne mulige paraxretre for HPNS-undersØkelser forut for og/eller under en kompresjon, 4)Mild grad av dehydrering ga ikke en nerkbar tilleggseffelct når rottene ble eksponert for en relativt rask kompresjonsprofll Paraneterstudiene i 1992 ble i 1993 (17) og 1994 (18) fulgt opp ned delaktiviteter under fellesbenevnelsen lokalisasjonsstudier. I den forbindelse var det sentralt å benytte en etablert nxxiell som var sensitiv, samtidig som den ga stabile reaksjoner. For 1993 var det derfor 3 delaktiviteter: 1) Analyse av om grad av p02 gir endringer i hippocampus forut for kortikale endringer og når eventuell synkronisering skjer, 2)Analyse av om hippocanipus er spesielt sensitiv for HPNS samnenlignet ned andre subkortikale strukturer, og 3) Analyse av om bruk av voltanetrisk netode er adekvat netode for analyse av biokjemiske reaksjoner (transnittorsubstanser) under trykk. Resultatene fra forsøksseriene ga en rekke funn som bekrefter funn fra forsøksserien i 1992 om oksygenets rolle ned hensyn til utviklingen av HPNS. Videre ga den indikasjoner på hvilke hjemestrukturer som synes å være nest sensitive for slike kompresjonsrelaterte effekter. Adferds-målingene viste at ned p02=o,2 ATA var rykninger (MJ) registrert på gjennomsnittlig 81 ATA. Korte

6 5 krampetrekninger (SC) og konvulsjoner (CV) ble ikke registrert. p02=o,6 ATA ga MJ på 67 ATA, SC på 77 ATA., og 4 av dyrene fikk konvulsjoner (CV) på gjennomsnittlig 86 ATA. EEG- resultatene ga følgende: 1) Senter Frekvensen (SF) i den frontale og parietale avledning viste ingen 02-effekt til forslcjell fra occipitalt kortikalt og i hippocampus, 2) Der ble mindre RPSF (relativ power i SF) som eflèkt av høyt 02 i alle kortikale avledninger og i hippocampus. Forskjellene var størst i hippocanipus og occipitalt kortikalt. 3) SF ble redusert i alle subkortikale avledninger initielt. Mens frontal parietalt og retikulær substansen hadde stabilt reduserte verdier, var efikten på amygdala og hippocanipus nr variabel gjennom eksponeringen. En synergistisk effekt av høyt p02 og trykk synes å virke nr selektivt inn på limbiske strukturer som hippocampus og amygdala, og kun occipitalt kortikalt. En minimalisering av oksygen i pustegassen ville da gi en bedring i symptonr som kan ha sin lokalisasjon i disse strukturer. I 1994 (18) ble dette fulgt opp ncd følgende tre delaktiviteter: 1) Oksygen og HPNS symptomatologi, 2) Eflkten av oksygen på nevronal transmisjon i hippocampusområdet og 3) Vo1tantrisk maling av intracerebral oksygen tensjon. I Aktivitet i bekreftet trenx)r og konvulsjonsdata tidligere resultater at der er en markert synergistisk effekt nllom høyt oksygen partialtrykk og hydrostatisk trykk. Der var også større endringer i EEG, spesielt i de lave frekvenser (1-3 Hz) i 0,6 ATA 02 betingelsen saninnlignet nd 0,2 ATA 02 betingelsen. I Aktivitet 2 viste feitpotensial resultatene at den nst fremtredende endring som skjedde under kompresjon var en økning i generell eksitabilitet, både under paired-pulse målingene og ved input/output-målinger. økning i eksitabilitet viste, til tross for at resultatene spriket noe, en generell tendens til en økning i populasjons spike arealet, og en redusert slope. Disse endringene så ut til å være en generell trykk eflkt selv om endringene syntes å være trer uttalt nd forhøyet oksygen partialtrykk. I Aktivitet 3 viste de innledende forsøkene i fysiologisk saltvann at endring av gassinjeksjon i væsken ga valide voltarretriresponser. Videre studier viste imidlertid at målingene var avhengig av omgivende temperatur, nen lite av surhetsgrad. Målingene av intracerebral NIJTEC, 25-95

7 6 oksygentensjon hos arestesert dyr i kannr viste igjen at voltantrimå1ingen var påvirket av kamnrtemperatur og derav følgende hjerretemperatur. Men ved stabil kannrtemperatur på 24,5 C og hjernetençeratur på 31 C ga dette stabil baseline over en 40 minutters periode. Videre viste målingene raske endringer ved inhalasjon av varierende gassanninsetninger. Det endelige mål lbr prosjektet er å etablere et totalsystem hvor det kan måles voltantriske parantre, EEG og endringer i nevronal transmisjon samtidig i sanni dyr under høyt trykk. I siste omgang er det ønskelig å undersøke om eventuelle nevronale endringer også har funksjonelle adfrdsnssige konsekvenser. Den planlagte videreutvikling av voltantrien nd hensyn til delt forsterlcning av signalet henholdsvis inni kaninret oppå hodet til rotta og like utenfor kamnret, har fortsatt i 1995 frem nt målet å få signal fra fritt bevegelig dyr under trykk. I tillegg har følgende tre delaktiviteter blitt gjennomført: Aktivitet 1: Effekt av nitrogenoksyd syntase inhibitor på EEG og adferd under kompresjon til 91 ata, Aktivitet 2: Eflèkt av olcsygen på nevronal transmisjon i hippocampus området, og Aktivtet 3: Oksygen og HPNS symptomatologi. Som tidligere år har studiene blitt gjennomført både ved Medisinsk-Fysiologisk Laboratorium på NUTEC og ved Elektrofysiologisk Laboratorium ved Institutt for biologisk og nedisinsk psykologi, Universitetet i Bergen. I tillegg til prosjektdeltakeme Finn K Jellestad og Ragnar J. Væmes, har fysiologistudent Frithjof M. Plahte levert inn og fått bedømt sin hovedfagsoppgave til Candidatus scientarium i zoologisk og human fysiologi basert på data fra prosjektet. Hans arbeide En vurdering av effekten på HPNS symptonr ved å redusere P02 fra 0,6 til 0,2 atm abs (19) fikk den gode karakteren 1,7. I tillegg har 10 embetseksamenstudenter i psykologi skrevet Forskningsarbeid II under veiledning av Finn K Jellestad på delprosjektproblemstillingen Effekt av nitrogenoksyd syntase inhibitor : - Effekten av nitrogen oksyd syntase inhibitor under hyperbar 02 eksponering av Ivar Tysland og BjØm Jarle Vatle - Effekten av nitrogen oksyd syntase inhibitor på observerbare epileptiske

8 7 symptonr ved oksygenforgiftning av Lars Asle Einarsen og Anette Christiansen - Effekten av nitrogen oksyd syntase inhibitor på EEG aktivitet under trykk eksponering til 900 meter med heliox av Einar Johan Vestnes, Trond Willmann og Ståle Hoff - w1 he eflct of mtric oxide synthase inhibitor on symptoms of the High Pressure Nervous Syndrome and on the level of observable activity av Gisken Olsnes, Kenneth Wie og Silje Fetveit.

9 8 2 METODE 2.1 FORSØKSDYR Sprague-Dawley hannrotter ble benyttet i alle forsøksbetingelser. For NOSI (nitrogenoksyd syntase inhibitor) forsøkene ble 13 dyr tilfridig fordelt i to grupper på 6 og 7. Rottene fikk en rekovalesens på 20 dager før trykksernng. Før og etter operasjonen ble alle rottene oppbevart i individuelle bur nd kontinuerlig tilgang på vann og mat. DØgnsyklus var på 12 tinr, romtemperaturen lå på nellom 20 og 23 grader Celcius, og luftfuktigheten var på nellom4l og 44%. Søknad om Samtykke til å utføre forsøk nd levende dyr var tidligere sendt, og skriftlig godkjennelse forelå fra Institutt for biologisk og ndisinsk psykologi, Universitetet i Bergen ved professor Robert C.C. Murison forut for oppstart. 2.2 INSTRUMENTBESKRWELSE Trykkammer-systemet Det komplette testoppsettet for kamnrkjøringen er vist i tidligere NUTEC rapport (18). Dyrekamnret var tilkoblet et gasspanel for helium, oksygen og eksos. Der var videre linjer fra helium og oksygenbank. Eksos kunne dumpes enten på gassbag eller i friluft. Trykksetting kunne styres manuelt direkte på gasspanelet eller ved hjelp av magnetventiler som ble styrt av et dataprogram utviklet ved NUTEC i Systent består av en kontrofiboks og programvare. Programvaren er laget i Borland Turbo C og er utdypende beskrevet i NUTEC rapport (17). Som back-up var det overvåkning og styring av trykk ved hjelp av manonter (Heavy Duty) ved manuell trykksetting. Trykktransducer (HAENNI Type EDR 411/314/211, 100

10 9 Bar, Utgang: 4-20 ma) koblet til kamnret ble benyttet i forbindelse nd dataprogranint. Back-up overvåking og styring av oksygen partialtrykk skjedde ved hjelp av Servonx (SYBRONITay1or). Vklere var der oksygen-celle (rypebetegnelse t1 C3 ) inni kamnret som var koblet til dataovervåknings-progrannt (17). Fuktigheten som også ble kontinuerlig registrert på dataovervåknings-progranmt (17), benyttet en standard fuktighetssensor (HM2O). For adekvat blanding av gassen i kamrneret var der nxntert en vifte. For å holde CO2- nivået på et minimum var der også nontert en sylinder nd sodasorb som igjen var tilkoblet en pumpe. Denne pumpen presset gassen gjennom sodasorben for rensing. En normotermisk betingelse (ca. 23 C ved overflaten lineært not ca. 34 C på 91 ATA) ble oppnådd ved hjelp av et varnbad. Vann ned temperatur på ca. 50 C i varnebadet ble pumpet gjennom kobberrør som var viklet rundt kamneret på utsiden. Styring av kamtiertemperaturen skjedde ved å styre temperaturen og sirkulasjonen av varmtvannet. For overvåkning og registrering av adferd ble svart-hvitt kanera, video-opptaker og nxrnitor benyttet. En miksepult gjorde det mulig å logge adferd og EEG signal inn på sanm videotape. Loggbok og videotelleverket gjorde det mulig i ettertid å registrere tid og dybde for inntreden av krampetrekninger og andre adferdsparairetre. EEG-signaler ble ført ut gjennom separat penetrator. Dette gikk via EEG-forsterkere (Grass EEG Amplifier for Data Processing, Mod.7P511K) til DAT-tape (DTR-1801 Digital Filtering). For EEG ble også det analoge signal kontinuerlig vist på dataskjerm ved hjelp av CODAS overvåknings-system. Forut for hvert dyreforsøk ble kalibreringssignaler på henholdsvis 2, 5 og 10 Hz kjørt gjennom systerret fra kamneret inn på DAT-tapen fra en EEG-kalibrator (Coulbourn Bio-system Calibrator). NIJTEC, En prinsipp-skisse for oppsettet inni kamneret er vist i NUTEC rapport (18). Rotten var plassert i en vertikalt stående plexiglass-sylinder innerst i kamneret. Denne sylinderen

11 10 var plassert oppå en perforert p sentrum i sylinderens Øvre kant. dglass-plate. Svivelen for EEG var festet slik at den hang i For å spare på gass ble alt unødvendig mm fylt igjen. Dette ble gjort ved hjelp av klosser av tørt treverk. Ved å plassere scrubber og scrubber-pumpe i bunnen og viften over denne fyfimassen ga dette en god sirkulasjon i kamnret gjennom den perforerte platen og sylinderen. Som en ekstra kontroll ble eksos-linjen til servonx plassert på bunnen innerst i kamnret, nns oksygencellen for den kontinuerlige overvåkning ble plassert i overkant av kamnret nær åpningen Elektroencefalografi Prinsipp-sldsse for EEG-opptaket er vist i NUTEC rapport (18). Signalet ble overført fra hodepluggen via svivel gjennom penetrator til EEG-forsterkeme. I tillegg til å bli lagret på DAT-spiller ble signalene videreført til datastyrt (CODAS) overvåkningssystem av de analoge signalene. For Fast Fourier Transform (FFT) analyse ble BrainWave Systems Comnxn Processing og Experinenters Work-bench benyttet til denne konverteringen og videre analyse. De analoge data ble konvertert til digitalt format via et A/D-kort (DT-2821-F-16SE). EEG data ble konvertert og samlet i 6x5 sekunders epoker for hvert målepunkt. Samplingshastigheten var 153,941 punkter pr. sekund. FFT-analysen ble utført på hver 5 sekunders epoke. Analysen er basert på en konvensjonell Cooley Tukey radix (18). Ut fra power spectrum ble følgende 3 variabler beregnet: Total Power (TP) over alle frekvensene, Frequency at Maximal Power (FMP), og Maximal Power (MP). FFT analysen ble utført på EEG nd spektrunwerdier nllom 1 og 21 Hz Adferdsregistrering Som tidligere beskrevet ble hver rotte tatt opp på videotape for senere adferdsanalyse. Scoringen ble utført på videofilm av rotten nd overlagt EEG bilde av alle kanaler. Rottene

12 11 ble skåret blindt av to personer (de visste ikke rottenes gruppetilhørighet; NOSI eller saltvann). Målet ble kvantifiseit i sekunder av inaktivitet som et indirekte mål på aktivitet. Små bevegelser av hode og forlabber ble inkludert i den operasjonelle deflnisjonen. Data ble skåret i den siste 150 sekunders perioden for seks forskjeffige baseline punkter. Det sirnn ble gjort i faste intervaller under kompresjonen. Fire observerbare HPNS symptonr ble skåret: Myoclonic Jerks, Single Cramps, Tonic/Clonic Spasms without loss ofpostural control, og Tonic/Clonic Spasms with loss ofpostural control. De to siste parantrene ble målt som latens, frekvens og varighet. Hvis sptonne ikke kom før 91 ATA, ble latens skåret som maksimal dybde (91 ATA) Feitpotensialer Til stimulering av feitpotensialer ble det benyttet en Grass Si 1B stimulator og Grass EEG forsterkere (7P5 il) for registrering av feitpotensialer og EEG signaler. For å kompensere for varierende nxtstand ble det til stimuleringen benyttet stimulus isolasjonsenheter tred constant current outputh (Grass PSIU6). Registrering og analyse av signalene ble gjort nd DataWave-systenet, som foruten koblingsboks og software inkluderer et DT kHz A/D konverteringskort og et Metrabyte tinr/ldokkekort. NTJTEC, 25-95

13 PROSEDYRER Kirurgi Ronene ble anestesert nd preparatet Solutio equithesin som pr. 100 ml inneholder 0,97 gr Pentobarbital, 7,6 gr sterk sprit, 4,25 gr kloralhydrat, 42,8 gr propylenglykol, 2,1 gr magnesiumsulfiit og renset vann. Solution equithesin er en effektiv, nn mild form for anestesi. Den bar en forholdsvis stor margin n1lom bedøvelse og dødelighet. Før inngrepet fikk dyrene injisert anestesi intraperitonalt, 4 mi/kg rotte. Ved observasjon av bevegelser fikk dyret ekstra injeksjon på 0,3 ml. Under operasjonen ble det brukt et David Kopf stereotaxisk apparat som kontrollerer for tre diiiensjoner. Dinensjonen anterior-posterior ble holdt fast nd munnbøyle, og dinensjonene dorsak-ventralt og ndialt-latera1t ble holdt stabilt ved hjelp av to stenger som slramtnes inn nï t øregangene. Tromtnehinnene ble beskyttet av ørepropper. Det ble foretatt et kutt på ca 2 cm fra posterior nasalis til supra occipital. Huden ble brettet ut til sidene ved hjelp av klemnr. Skalletaket ble blottlagt slik at bregma og lambda kunne identifiseres. For å f skalletaket tørt for blødninger, ble bindevev og blodkar skrapt vekk. Det ble boret syv hull gjennom skalletaket til dura mater. Det ble festet seks overflateelektroder: To frontalt, to parietalt og to occipitalt. Posterior/tredialt occipitak ble det festet en overflateelektrode for jording. Elektrodene ble nontert i en standard 9-pins hunnkjønn Amphenol mukiconnector. Deretter ble Meliodent denta1sennt brukt til å frste multiconnectoren fast til skalletaket.

14 Styrings- og overvåkningssystem av trykksetting, gassblanding, fuktighet og temperatur Første trinn i trykksettingen var å stabilisere det riktige oksygenpartialtrykket. Dette ble gjort manuelt ved at kamnret ble flushet ired rent oksygen inn på egen linje til kamnret inntil Ønsket p02 var oppnådd. Ved hjelp av Servonx og oksygencellen samt god sirkulasjon i kamnret kunne man stabilisere det riktige oksygen-partialtrykket raskt. Trykk, temperatur, fuktighet og oksygen partialirykk ble kontinuerlig overvåket på dataskjemn. Disse parantrene ble også lagt på egen fil. Som ekstra sikkerhet ble trykk også overvåket ved hjelp av manoneter (Heavy Duty). Det var en lineær temperaturøkning under kompresjonen fra omtrent 23 C til 34 C på 91 ATA. Med en vanntemperatur på 50 C i varnbadet ble denne proffien oppnåcki Feitpotensial-registering Under anestesi (Solutio Equithesin 4m1/kg) ble det implantert stimuleringselektrode i perforant path (AP -7,9 mm; L -4,3 mm; DV -3,0 mm) og registreringselektrode i korncellelaget i area dentata (AP -2,8 mm; L -3,0 mm; DV-2,8 mm) i tilsamnn 14 rotter. En rotte døde under operasjonen. EEG-elektroder (rustfrie stålskruer) ble implantert kortikalt i skalletaket frontoparietalt (+1,0 mm anteriort og 2,0 mm lateralt til bregma). Referanse elektrode for feitpotensial-registrering ble festet parietalt i skalletaket kontralateralt til registrerings-elektroden. Elektrode for jord/skjerm ble plassert i skalletaket 2,0 mm posteriort og 2,0 mm lateralt til lambda. For stimulering og innsamling av feitpotensialene ble det utviklet et spesielt program hvor det ble benyttet et såkalt paired pulse paradigrne. Det vil si at to like stimuleringspulser ble sendt ut nd 3 forskjeffige delay intervaller 25, 100 og 300 nillisekunder. Med et slikt paradign er det mulig å måle 3 ulike elektrofysiologiske prosesser: tidlig inhibisjon, facilitering og sen inhibisjon. Foran og etter hvert stimuleringspar ble EEG registrert i 5 sekunder. Intervall n1lom hvert stimuleringspar var 10 sekunder. NIJTEC, 25-95

15 14 Det ble gjort tre baseline målinger på tre ulike dager, etter siste baselinemåling ble rotten trykksatt til 51 ATA nd 2 ATA/minutt. Hver baseline maling tilsvarte eksponeringstiden under selve trykksettingen (25 minutter), dvs at det ble gjort 50 stimuleringer for hvert delay intervall Trykksettingsdagen ble det i tillegg gjort 20 stimuleringer på hver delay over 10 minutter på 51 ATA. Analyse av signalene ble gjort off-line. Stigningskoeffisienten (Slope) til feltpotensialet ble beregnet og benyttet som et indirektet mål på den synaptiske effektiviteten. Amplityden til den negative delen av det ekstracellulære postsynaptiske potensialet (EPSP) ble beregnet og relatert til Slope, som en indikator på generell eksitabilitet. For å beregne tidlig inhibisjon, facilitering og sen inhibisjon ble differansen nellom svaret på 1. og 2. stimulering beregnet som arealet av den negative spiken på EPSP i prosent ((S 1-S2)IS lx (-100)). Rottenes atferd pluss de elektrofysiologiske signalene ble nxrnitorert og lagret på video tape for senere analyse AKTIViTET 1: Effekt av nitrogenoksyd syntase inhibitor (NOSI) Formål: Formålet var å se om det er mulig å redusere eller utsette HPNS-symtoner som EEG-forandringer eller adferdsforandringer gjennom å manipulere oksygentilførselen til hjernen ved å irihibere produksjonen av NO ned nitrogenoksyd syntase inhibitoren N-Nitrol-Arginine nethyl ester L NAME. De spesifikke hypotesene ble: 1. Har L-NAME noen effekt på EEG og adferd ved overflaten? 2. Hvilken effekt har L-NAME på EEG og adferd i trykksettingsfasen? 3. Hvilke effekt har L-NAME på EEG og adferd i bunnfasen? Design/prosedyrelinstrumentering: Alle rottene ble injisert intraperitonalt 15 minutter før eksponeringen startet, den ene gruppen ned NOSI, den andre ned NaCI. De som stod for analyse av EEG og adferd fikk ikke vite hvilken gruppe de enkelte rottene tilhørte, hverken under eksponering eller senere i analysefasen. NTJTEC, 25-95

16 15 Rottene ble plassert i et sy1inderfornet plexiglass-bur der dianteren i buret var ca 20 cm og høyden 25 cm. Gulvet i buret bestod av stålstenger nd dianter på 3 mm. Avstanden nuom stengene var 1,5 cm. Buret ble plassert på en plexiglassplate nd hull som førte til god ventilasjon i buret. Rottene ble koblet opp ved hjelp av en hankjønn 9-pin Amphenol multiconnector til en svivelkontakt (Amphenol serie 126) og derfra til EEG-forsterkeren. Foruten denne tilkoblingen hadde rotten full bevegelsesfrihet. Hver enkelt rotte ble plassert i trykk-kamnret tre ganger. FØrste gang i fem minutter uten Üykk etterflilgt av fem minutter på 2 ATA. Samn prosedyren ble gjentatt andre gang. Den tredje gangen fikk rotten som før en periode på fem minutter uten trykk. Men denne gangen ble det etterfulgt av en periode nd tiykksetting til 2 ATA tred p02=0,6 ATA. Deretter ble rottene trykksatt til 91 ATA nd en kompresjonshastighet på2 ATA/min AKTIVITET 2: Effekten av oksygen på nevronal transmisjon i hippocampusområdet. Formål: Studere effekten av varierende p02 på EEG og feltpotensialer i area dentata hippocanipusområdet. Design/praedyre/instnimenteiing: I. Gruppe 1: pq = 0,6 ATA, kompresjonsrate: 2 ATA/min tilsi ATA Gruppe 2: p02 = 0,2 ATA, kompresjonsrate: 2 ATA/min til 51 ATA II. Implantasjon av stimuleringselektrode i perforant path, registreringselektrode i venstre dorsal hippocampus og intracerebral EEG-elektrode i høyre hippocampus.

17 AKTIViTET 3: Oksygen og HPNS symptomatologi Formål: Formålet nd dette forsøket var å kartlegge om en reduksjon av p02 fra 0,6 ATA til 0,2 ATA ville virke delrqende på ulike HPNS syniptonr. Arbeidet var en videre analyse av data innhentet i 1994, og hvor produktet ble Plahtes hovedfagsoppgave. Siden dette deiprosjektet er nget god beskrevet nd hensyn til design i hans arbeide (19), vil bare problemstilhingene her bli omtalt: la: I hvilken grad vil en reduksjon av p02 fra 0,6 ATA til 0,2 ATA endre terskier og utvilding av observerte adferdsnssige symptonr under HPNS? lb: Hvordan vil de top påvirke ulike grader av samne type symptom? 2a: Vil en reduksjon av p02 i pustegassen fra 0,6 ATA til 0,2 ATA dempe de EEG endringer som er typiske for HPNS, og vil i så fall dempingen være primært kortikal eller subkortikal? 2b: Vil en reduksjon av p02 fra 0,6 ATA til 0,2 ATA gi kortere perioder ned rseeg (patologisk EEG ned gjentatte spike) aktivitet assosiert ned observerte type II konvulsjoner? 2c: Påvirker rottenes adaptasjon til tiykkanineret deres basalmålinger av EEG? 2.4 STATISTISK METODE I NOSI-forsøket ble data lagt på Excel 5.0. Statistiske analyser ble gjort ned Statistica 5.0 for Wmdows (Stat Soft). Det ble foretatt to-veis varians analyser for gruppeforskjeller, dybdeefikter uavhengig av gruppetilhørighet, eller om det var en interaksjonseffekt (om de to gruppene hadde en ulik utvikling i løpet av trykksettingen og ved bunntid). Der det ble funnet en signifikant overall-effekt, ble det foretatt en Planned Comparison for å lokalisere eksakt det signifikante funnet.

18 17 3 RESULTATER 3.1 AKTIVITET 1: EFFEKT AV MTROGENOKSYD SYNTASE IM-UBITOR EEG: Baseine: Variansanalysen viste ingen signifikante gruppeforskjeller over de ulike dagene. Dette gjaldt både for overfiatemålingene og for målene på 2 ATA. Resultatene fra variansanalysen viste og at det var ingen signifikante forskjeller nllom overflate og 2 ATA. Under kompresjonen: For frekvensområdet 1-5 Hz viste variansanalysen signifikant overall dybdeefikt (F(1,3)=6,66, p=o,o25). Planned comparison analysen viste signifikant resultat ved samnn1igning av 71 ATA og 91 ATA (F(1,2)=26,41, p= O,036)(se Figur 1)..20% *15% *10% AWII FRA BA8ELIIE i.5% BASELINE -5% m 500m TOOm 00m DYBDE -- NIC o NOSI Figur 1. Avvik fra baseine (%) for 1-5 Hz under kompresjonen.

19 18 For fiekvensområdet 5-9 Hz viste variansanalysen overall dybdeeflkt (F(1,3)= 6,51, pm,026). Planned coniparison analysen viste signifikante funn når 21 ATA og 91 ATA ble snmnnlignet (F(1,2)= 19,33, p= 0,04). Vklere viste planned comparison analysen signilikante funn når 51 ATA og 91 ATA ble samnnlignet (F(1,2)= 45,42, p= 0,021), og når 71 ATA og 91 ATA ble samirenlignet (F(1,2)= 18,83, p= 0,049)(se Figur 2). +30% 6-9 Hz KompresJon AVVII< FRA BASEUNE 1% BASEUNE Cm 50Cm 700m 90Cm DYBDE - 0- NCI D NOSI Figur 2. Avvik fra baseline (%) for 5-9 Hz under kompresjonen. På 91 ATA: For frekvensområdet 5-9 Hz viste variansanalysen overall signifikant nllomgruppe eflèkt (F(1,3)= 867,39, p= 0,022). Planned comparison analysen viste en signifikant rredomgruppe effekt på den tredje fem minutters perioden på 91 ATA (F(1,2)= 2603,04, p= 0,012)(se Figur 3). For frekvensområdet 9-13 Hz viste variansanalysen overall signifikant rrellomgruppe effekt (F(1,3)= 2017,90, p= 0,014). Planned comparison analysen viste en signifikant irellomgruppe eflèkt på den andre fem minutters penoden på 91 ATA (F(1,2)= 299,11, p= 0,041)(se Figur 4).

20 19 +10% 5-9 Hz 90Cm -5% -10 AVViK FRA BASELINE I % -15% -40% 5 MIN. IDMIN. ISMIN. - 0 IlD PA 900 METER Figur 3. Avvik fra basdine (%) for 5-9 Hz på 91 ATA. 30% 9-13 Hz 90Cm AVVIK FRA BASEUNE I +5% BASELINE -20%.II 0-5 MiN. 10 MIN. 15 MIN. TID PA900 METER Figur 4. Avvik fra baseline (%) for 8-13 Hz på 91 ATA.

21 20 Adferd: Selv om trenden i de individuelle resultatene (se Figurene 5,6, og 7) viste entyclig at NOSI rottene fikk syn1ptonne dypere/senere og var av kortere varighet, ga det ikke signifikante gruppeforskjener. Dette gjaldt både for kompresjonsfäsen og bunnfäsen. NaCI NOSi Figur 5. Inntreden av Myoclonic Jerk. NTJTEC, 25-95

22 I NaCI NOSI Figur 6. Inntreden av Single Cramps I. : I 800 i 7x g I , NaCI NOSi Figur 7. Inntreden av Tonic/Clonic Convulsions. NTJTEC, 25-95

23 AKTIVITET 2: EFFEKTEN AV OKSYGEN PÅ NEVRONAL TRANSMISJON I HIPPOCAMPUSOMRÅDET I denne aktiviteten ble eflkt av 0,2 og 0,6 ATA oksygen i heliox på nevronal transmisjon i hippocampusområdet undersøkt. Men før resultatene blir presentert, finner vi det naturlig å gi en kort presentasjon av de to viktigste paranetrene: Generell eksitabilitet (InputlOutput effekt): Eksitabiliteten måles gjennom trinnvis å Øke stimuleringsintensiteten i perforant path fibrene. Stigningskoeflisienten til det eksitatoriske post synaptiske potensialet (EPSP) og amplityden til den negative defieksjonen på EPSP, vanligvis kalt populasjons-spike (PS) vil bli benyttet som avhengige mål. Ved å plotte amplityden av populasjonsspiken (PS) mot stigningskoeffisienten til det korresponderende populasjons EPSP, fremkommer det en kurve som refiekterer den generelle cellulære eksitabffiteten. Inhibisjon-Fasilitering (Paired-Pulse effekt): Endringer i inhibisjon i bippocampusområdet vil bli undersøkt med et såkalt paired pulse paradigme. Metoden er basert på at det sammen med korncellene i area dentata også finnes inhiberende internevroner. Der finnes to måter disse utøver sin inhiberende virkning på korncellene. Den første består i en tilbakekobling fra det inhiberende nevron til den korncellen som opprinnelig sendte ut impulsen (recurrent inhibisjon). Den andre typen er såkalt feedforward inhibisjon. Den består i at en kornceiles aktivitet stimulerer et internevron som så inhiberer den neste kornceilen i den nevronale kjeden eller nettverket. Denne type inhibisjon tar lengre tid. Recurrent og feedforward inhibisjon måles gjennom å stimulere perforant path fibrene med to pulser med varierende intervall. De korteste intervallene (10-60 msek) refiekterer recurrent inhibisjon, mens intervaller fra 300 til 800 msek refiekterer sen inhibisjon. Facilitering av puls nummer to fremkommer vanligvis i intervallene mellom ca. 60 til 300 msek. Graden av inhibisjon/facilitering kalkuleres ved å beregne differansen mellom amplityden av populasjonsspike i og populasjonsspike 2 ((PS1PS2)/PSi*(100)).

24 AKTIVITET 2: EFFEKTEN AV OKSYGEN PÅ NEVRONAL TRANS MISJON I NIPPOCAMPUSOMRÅDET I denne aktiviteten ble efièkt av 0,2 og 0,6 ATA oksygen i heliox på nevronal transmisjon i hippocampusområdet undersøkt. Men før resultatene blir presentert, finner vi det naturlig å gi en kort presentasjon av de to viktigste parantrene: Generell eksitabilitet (Tnput/Output effekt): Eitabffiteten måles gjennom trinnvis å Øke stimuleringsintensiteten i perforant path fibrene. Stigningskoeffisienten til det eksitatoriske post synaptiske potensialet (EPSP) og amplityden til den negative defieksjonen på EPSP, vanligvis kalt populasjons-.-spilce (PS) vil bli benyttet som avhengige mål. Ved å plotte amplityden av populasjonsspiken (PS) mot stigriingskoeffisienten til det korresponderende populasjons EPSF fremkommer det en kurve som refiekterer den generelle cellulære eksitabiiteten. Inhibisjon-Fasilitering (Paired-Pulse effekt): Endringer i inhibisjon i hippocampusområdet vil bli undersøkt med et såkalt paired pulse paradigme. Metoden er basert på at det sammen med korncellene i area dentata også finnes inhiberende internevroner. Der finnes to måter disse utøver sin inhiberende virkning på korncellene. Den første består i en tilbakekobling fra det inhiberende nevron til den korncellen som opprinnelig sendte ut impulsen (recurrent inhibisjon). Den andre typen er såkalt feedforward inhibisjon. Den består i at en korncelles aktivitet stimulerer et intemevron som så inhiberer den neste komcellen i den nevronale kjeden eller nettverket. Denne type inhibisjon tar lengre tid. Recurrent og feedforward inhibisjon måles gjennom å stimulere perforant path fibrene med to pulser med varierende intervalt De korteste intervallene (10-60 msek) refiekterer recurrent inhibisjon, mens intervaller fra 300 til 800 msek refiekterer sen inhibisjon. Facilitering av puls nummer to fremkommer vanligvis i intervallene mellom ca. 60 til 300 msek. Graden av inhibisjon/facilitering kalkuleres ved å beregne differansen mellom amplityden av populasjonsspike 1 og populasjonsspike 2 ((PS i -PS2)/PS i(- 100)).

25 23 Input-Output (1/0) resultatene viste følgende: Baselinemålingene for slopekurven viste et stablh nivå i resultatene fra 1994 (18). Det ble derfor i 1995 kun gjort en baselinemåling. Resultatene bekrefter fimnene fra 1994; en redusert slope som funksjon av tryl& Et eksempel er vist i Figur Slopebi SEopedykk, 1 Stiniutus Intensitet I pv Figur 8. Endring av populasjonsspike og slope som funksjon av trykk. Det viste seg å være en økning i populasjonssplkearealet som en funksjon av trykk. Et flertall av rottene viste også en senket terskel nd hensyn til stimulusintensitet. Et eksempel er vist nederst ifigur 8.

26 a5 I Den generelle eksitabiliteten som en funksjon av populasjonsspikeamplituden dividert på ved lavere synaptisk input (strøm). Et eksempel er vist i Figur 9. slope viser en markert økning. Med andre oni at flere celler fyrer nd en høyere amplitude 24 I. Trylckeksponering til 51 ATA viser en klar Økning i den generelle eksitabiliteten (se Figur viser en generell Øket eksitabilitet på rundt 200%, uavhengig av økning i stimulusintensitet. ingen statistiske forskjeller nllom de to oksygen-betingelsene. Den største endringen i eksitabilitet ble funnet i området 9 til 50 microainpere. Der var Figur 9. Eksitabilitet ved basdine og under trykk. PSISIopedy 2 I / I Is I Stinulu. Inleniftet I pv 10). X- aksen er definert som baseline, og y-aksen er prosent endring fra denne. Figuren / / / / / \ PSlSopb

27 Excltabflflet InputlOutput Av5 0.2 OAvg I Stimulus int.nsit.t uamp Figur 10. % endnng i eksitabilitet fra baseine ved stigende stimulusintensitet Paired Pulse målingene ga følgende resultater: Den tidlige inhibisjonen (20 ms delay) viste seg ved baselinemålingene å ligge relativt stabilt på -40% (se Figur 11, Øvre del). Under kompresjonen opphørte den tidlige inhibisjonen fullstendig og en fusilitering ble observert i stedet (se Figur 11). På stabil dybde var der derimot en normaliserende effkt. Fasilitering (100 ms delay) viste lite endring under baselinemålingen (se Figur 11, midire del). Men under kompresjonen ble der en kraftig Økning i fasiliteringen (opp til 150 %) nzd en påfølgende normalisering ved stabik tr4dc. Den sene inhibisjonen (300 ms delay) er vanligvis ikke så sterk som den tidlige inhibisjonen. Derfor viste den noe større variabilitet under baselinemålingen (Figur 11, nedre del). Kompresjonen ga en total eliminasjon av denne typen inhibisjon og førte tvertimot til en fasilitering. Også for den sene inhibisjonen var der en normaliserende effekt ved stabilt NTJTEC, 25-95

28 Å 20 msek par puls. delay»nsb -O--T1sdic Q l( æ 100 msek par pulse delay lisb( I --G-1n.dykI I_I TI 11 II fl m 300 msek par puse delay Figur 11. Paired pulse (20, 100 og 300 msec) for baseline, kompresjon og stabilt trykk (Basdine= Heitrukken linje, Kompresjon= Stipiet linje) og 3 målinger på stabilt trykk.

29 AKTIVITET 3: OKSYGEN OG HPNS SYMFfOMATOLOGI Som tidligere nevnt i netodedelen er denne delaktiviteten utdypende beskrevet i Frithjof M. Plahtes hovedfiigsoppgave (19). For tabeller og figurer henvises det derfor til dette arbeidet. I herværende årsrapport vil derfor kun hovedfunnene bli omtalt. Adferd: Type 1-konvulsioner: Kun tre dyr utviklet Type I-konvulsjoner. Av disse var en i gruppe G02 (0,2 ATA oksygen), nens 2 var i gruppe G06 (0,6 ATA oksygen). Den ene av de to rottene i G06 som utviklet Type I-konvulsjoner, utviklet senere også Type II-konvulsjoner. På dette grunnlag var det ikke mulig å finne statistiske forskjeller nellom de to gruppene, eller vise saninenheng nellom Type I-konvulsjoner og risiko for å utvikle Type II konvulsjoner ved et senere tidspunkt. Type JI-konvulsioner: En signifikant større andel av dyrene i G06 (83%) utviklet Type fl konvulsjoner samnenlignet ned gruppe G02 (25%) (p= 0,013, Fisher exact probability, two tailed). Det var ingen dyr som utviklet Type ll-konvulsjoner ner enn en gang under forsøket. Hos rottene som ikke utviklet Type ll-konvulsjoner ble tid for symptom satt til maksimum eksponeringstid (15 minutter ved konstant trykk, og markert som sensurert for å kunne utføre Cox-Mantel overlevelsesstatistikk). Analysen ga en signifikant høyere terskel for utvikling av Type ll-konvulsjoner i gruppe G02 i forhold til gruppe G06 (p<0,00l3, Cox-Mantel overlevelsesstatistikk). I gruppe G06 fikk dyrene i gjennomsnitt Type ll-konvulsjoner etter ett minutt ved 91 ATA (SD=8,26). I gruppe G02 fikk dyrene i gjennomsnitt Type ll-konvulsjon etter 12 minutter ved 91 ATA (SD=6,38). Myoclonic Jerks (Mi): Alle dyrene viste MI i løpet av eksponeringen. Det var en signifikant høyere terskel for utvilding av MJ i gruppe G02 samnenlignet ned gruppe G06. Dyrene i gruppe G02 utviklet MJ i gjennomsnitt ved 68 ATA (variasjon ATA). I gruppe G06 var tilsvarende terskeitrykk 58,5 ATA (variasjon ATA) (F(1,21)= 8,13, p<0,ol, ANOVA). NuTEC, 25-95

30 28 Ved å dele MJ inn i tre kategorier; svake MJ, moderate MJ eller sterke MJ, ble det funnet at grad av symptom Økte nd økende trykk. Dette ga seg utslag i høyere terskel for utvikling av moderate MJ samnn1ignet nd svake MJ (p<0,ool, Cox-Mantel overlevelsesstatistikk), og tilsvarende høyere terskel for sterke MJ i forhold til moderate MJ (p<.o,0012, Cox-Mantel overlevelsesstatistikk). Det ble funnet en signifikant forskjell i terskel for utvikling av svake MJ nllom de to gruppene hvor terskel for utvikling av symptont var 10 ATA lavere i gruppe G06 sanmnlignet nd gruppe G02 (58,5 mot 68,5 ATA) (F(1,21)= 9,26, p<0,006, ANOVA). For moderate MJ og for sterke MJ ble Cox-Mantel overlevelsesstatistikk benyttet da ikke alle dyr utviklet symptont. Det var ingen gruppeforskjeller i terskel for utvikling av disse to symptonne. MI utviklet seg først i gruppe G06, og under hele kompresjonen hadde større prosentandel av dyrene i denne gruppen symptonr samnnlignet nd gruppe G02 (F(5,105)= 2,97, p<0,01, ANOVA). Det ble ikke funnet forskjeller nllom gruppene red hensyn til de ulike forrer for MJ under det 15 minutter lange oppholdet på 91 ATA. Det ble heller ikke funnet endringer for symptoret under denne tiden nk gruppene ble slått samnen. Alle dyrene viste svake MI i løpet av bunntiden. Moderate MI ble observert minst en gang gjennom eksponeringen hos 92% i gruppe G02 nxa 100% i gruppe G06. For sterke MJ var det tilsvarende tall 50% i gruppe G02, mot 64% i gruppe G06. Det var ingen forskjeller ndllom de to gruppene red hensyn på hvor mange dyr som viste de ulike forner for MI under bunntiden. Tremor: Det ble ikke funnet forskjeller mellom de to gruppene red hensyn på tremor. Terskel for utvikling av tremor var 45,5 ATA i gruppe G02 (SD=4,5), mot 436 ATA i gruppe G06 (SD=5,4). Tremor Økte red Økende trykk, slik at terskel for moderat trenxr var signifikant høyere enn for svak tremor, og terskel for sterk tremor var tilsvarende signifikant høyere enn for nxxlerat tremor. Alle dyr utviklet svak tremor. Nittiseks prosent av rottene utvildet moderat tremor og 74% av rottene utviklet sterk tremor. NTJTEC, 25-95

31 29 I ntsetning til MJ, var det for trenr ingen forskjeller n11om gruppene i utviklingsforløpet av de ulike fornr for trenur gjennom bunntiden. Uavhengig av gruppe så det ut til å være en Økende gruppevariasjon nd Økende grad av trenur. Under de 15 minuttene rottene ble hokit på 91 ATA., var det ingen forskjeller mellom de to gruppene med hensyn på trenur. Alle dyr beholdt svak trenur gjennom hele opphokistiden ved 91 ATA. For nuderat Irenur var det uavhengig av gruppe en tendens til normalisering, men denne var ikke signifikant. For sterk trenur var det under oppholdstiden på 91 ATA en signifikant normalisering (F(2,40)= 14,13, p<o,00l, ANOVA). Ingen rotter viste sterk trenur etter 15 minutter på 91 ATA. Electroencephalografi (EEG): Endrin2er i basalmålingene over tid: Ved dag tre falt dyrene raskt til ro inne i trykkanimeret. Der var ingen forskjell på EEG mellom gruppe G02 og gruppe G06 under basalniålingene. Det var heller ingen signifikante forskjeller mellom de tre basalmålingene. Endrin2er i frekvensspekteret under kompresionen: Det ble ikke funnet signifikante gruppeeffekter. Uavhengig av gruppe ble det under kompresjonsfasen funnet en signifikant Økning av delta-aktivitet (F(8,104)= 3,05, p<o,oo 4, ANOVA), og en reduksjon av alfa aktiviteten (F(8,104)= 3,54, p<0,ool, ANOVA) i frontal cortex. Planned comparison viste at denne reduksjonen av alfa-aktiviteten kun var signifikant i gruppe G06 (F(8,32)= 3,05, p<0,0l2, ANOVA). Gruppe G02 viste ingen klare tendenser til reduksjon av alfa-aktivitet. Interaksjonen mellom gruppe og trykk var ikke signifikant. I amygdala var det heller ingen forskjeller mellom gruppene, men uavhengig av gruppe ble det funnet en signifikant Økning av theta-aktivitet (F(8,104)= 3,04, pt),004, ANOVA). I de andre subkortikale områdene ble det ikke funnet endringer i EEG spekteret under kompresjonsfusen. Endringer i frekvensspekteret oå 91 ATA: Det var ingen forskjeller mellom gruppene gjennom oppholdstiden på 91 ATA. Uavhengig av gruppe, var det imidlertid for beta aktiviteten en trykkefikt både i frontal cortex (F(2,30)= 3,55, p<0,004, ANOVA), og i

32 amygdala (F(2,16)= 4,63, p<o,o Ved ankomst 91 ATA lå beta-aktiviteten i frontal cortex på 90% av de verdier som ble, ANOVA). Utviklingen var nïtsatt i de to strukturene. 26 funnet under basalmålingene. Ved zmksiiml bunntid var beta-aktiviteten steget til 100% av basalnivå. I amygdala lå beta-aktiviteten på basalnivå både ved ankomst 91 ATA og ved maksin1 bunntid. Midt under perioden nrd stabilt trykk lå den på 80% av basalnivå. Det ble ikke funnet signifikante interaksjonseffekter nl1om gruppe og trykk. 30 Det ble ikke registert signifikante endringer av beta-aktivitet i disse to strukturene under kompresjonen. Den totale bunntid viste heller ingen signifikante endringer i beta-aktivitet. Endringer i senterfrekvensen (CF) under kompresjonen: Det ble ikke funnet signifikante gruppeeffekter. Uavhengig av gruppe ble det funnet endringer av CF i både frontal cortex og amygdala. Strukturene viste nutsatt utvikling i forhold til hverandre gjennom kompresjonen. I frontal cortex ble CF redusert fra 4.3 Hz ved basalmålingene til 3,2 Hz ved 91 ATA (F(9,99)= 3,06, p<0,029, ANOVA). I amygdala var det nllom basalmålingene og ankomst 91 ATA en økning av CF fra 3,2 Hz til 4,6 Hz (F(9,45)= 2,78, p<0,01, ANOVA). De to strukturene hadde en signifikant forskjeffig utvikling gjennom bunntiden (F(9,162)= 4,63, p<0,001, ANOVA). Hverken CF i hippocampus eller i ndulla oblongata endret seg gjennom bunntiden. Det ble ikke funnet interaksjonseffekter nllom gruppe og trykk tred hensyn til CF. Endnner i senterfrekvens nå 91 ATA: Det ble ikke funnet signifikante endringer i EEG gjennom oppholdstiden på 91 ATA tred hensyn til CF. Power i senterfrekvensen (PCF) under kompresjonen: Det ble ikke funnet signifikante gruppeeffèkter. I frontal cortex ble det funnet en signifikant trykkeffekt. Det ble ikke funnet endringer i EEG nd hensyn til PCF i de subkortlkale strukturer. Planned comparison i den frontal cortex viste at det var kun gruppe G06 som endret seg signifikant gjennom kompresjonen (F(8,32)= 3,05, p<0,ol2, ANOVA). Dette ga en signifikant interaksjonseffekt nllom gruppe og trykk (F(9,99)= 2,00, p<o,o ANOVA). I frontal cortex viste de to gruppene en lik utvikling frem til et trykk på 51 ATA. Under resten av, 476 kompresjonen viste gruppe G06 en stigning av PCF fra initlelt 46% av TP ved 51 ATA til 66% ved 91 ATA. PCF i gruppe G02 lå under kompresjonen rundt basalnivå.

33 31 Power i senterfrekvensen øå 91 ATA: Det ble ikke funnet en normalisering av PCF i frontal cortex under oppholder på 91 ATA. Det ble heller ikke funnet endringer i EEG nd hensyn til PCF i noen av de andre sirukturene. Total Power: Det ble ikke funnet signifikante gruppeforskjeller. Uavhengig av gruppe viste frontal cortex en signifikant endring av TP gjennom bunntiden (F(11,21)= 4,13, p<0,0ol, ANOVA). Ved å studere interaksjonen nzllom gruppe og trykk, ble det funnet at TP utviklet seg ibrskjellig i de to gruppene gjennom bunntiden ((F(11,121)= 2,31, p< 0,0132, ANOVA). I gruppe G06 var det en initiell 72% økning av TP i forhold til basalnivå, for deretter å stige rundt basalnivå frem til 61 ATA, hvor TP fflck en sekundær stigning. Ved tiykk over 81 ATA sank TP igjen ned til basalnivâ. Gruppe G02 endret seg ikke signifikant gjennom bunntiden. Det var ingen signifikante endringer av TP gjennom bunntiden for de enkelte subkortikale strukturer. Sanmnslingen av alle subkortikale strukturer ga heller ingen signifikante gruppeforskjeller. Uavhengig av gruppe viste TP en utvikling som minnet om den som ble funnet i frontal cortex (F(1 1,220)= 2,47, p<o,006, ANOVA). Ved å studere interaksjonen nellom gruppe og trykk ble det funnet en forskjellig utvikling for de to gruppene (F(1,220)= 2,06, p<0,o24l, ANOVA). Som i frontal cortex, viste begge gruppene en initiell Økning ved 11 ATA for deretter å synke til rundt basalnivå ved 51 ATA. I nvtsetning til i frontal cortex, viste her gruppe G02 en sekundær stigning nellom 61 ATA og 91 ATA. Gruppe G06 viste fra 71 ATA en synkende tendens ned til 55% av basalnivå etter 15 minutter på 91 ATA (F=12,53, p<o,002, ANOVA, planned comparison). Gruppe G02 viste en signifikant normalisering under de 15 minuttene ved konstant trykk (F= 13,9, p<o,0ol, ANOVA, planned comparison). Patoioisk EEG med spikes (RsEEG): RsEEG aktiviteten ble tilsynelatende initiert tilnærtnelsesvis simultant i alle strukturer. EEG viste lite spikeaktivitet før initiering av de fysiske kramper. Varighet av rseegg-aktivitet assossiert ned første konvulsjonstype II ble registrert. Det var en ikke-signifikant tendens til at dyrene i G06 gruppen hadde lengre perioder ned denne type EEG-aktivitet samnenlignet ned G02 gruppen. NTJTEC, 25-95

34 32 4 DISKUSJON AKTIViTET 1: EFFEKT AV MTROGENOKSYD SYNTASE INTITBITOR Der var ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene på baselinedata. Dette er et sentralt resultat fordi det minker sannsynligheten for at de målte effekter av NOSI ikke er trykkrelatert. Resultatene viste at trykkeksponeringen hadde en signifikant efièkt på EEG uavhengig av gruppetilhørighet. Der var en signifikant økning i 1-5 Hz frekvensbåndet og en signifikant senkning på 5-9 Hz frekvensbåndet under trykksettingen. Videre analysere viste at EEG forandringene kom som en følge av Økende dybde. Disse funnene er i samsvar med tidligere studier (20). Resultatene på 91 ATA ga en signifikant gruppeforskjell både for 5-9 Hz og 9-13 Hz frekvensbåndet. For begge grupper var der en 20% reduksjon for 5-9 Hz ved ankomst 91 ATA. Men allerede etter 5 minutter var dette normalisert for NOSI rottene, mens det ble bihokit og tildels ytterligere forverret for sakvannsrottene. Disse gruppeforskjellene viser at NOSI har en normaliserende effekt på EEG aktivitet under stabilt trykk på 91 ATA. Den videre analyse av EEG viste at gruppeforskjellene først oppstod etter en viss tid på bunnen, dette mest sannsynlig på grunn av forutgående epileptisk aktivitet. Det tidligere studiet på rent oksygen (21) viste også at NOSI hadde en signifikant effekt på EEG aktiviteten. Resultatene fra dette eksperimentet viste at NOSI-injiserte rotter ikke fikk så kraftige forstyrrelser på EEG aktiviteten umiddelbart før det epileptiske anfallet som saltvannsrottene. NOSI-rottene brukte også kortere tid til å gjenopprette den normale EEG aktiviteten de hadde før epilepsianfallet. Som en følge av dette kan det ikke sees bort i fra at den signifikante gruppeforskjellen som viste seg på 91 ATA kan skyldes at NOSI har hatt en normaliserende effekt med hensyn til EEG-aktiviteten som en konsekvens av en eventuell epileptisk aktivitet. I studier utført av Zhang et al (22), har det vist seg at nitrogenoksyd er sekunclært innblandet i oksygenforgiftning hos dyr eksponert for 100% hyperbar oksygen. Dette er blitt påvist ved at man har manipulert nitrogenoksyd og på denne måten forhindret kramper hos dyr som

Nutec. X Fri Distribusjon tall Sider: 73. Rapport nr: 43-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 10.02.94 11350

Nutec. X Fri Distribusjon tall Sider: 73. Rapport nr: 43-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 10.02.94 11350 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Pestboks 6, 534 Ytre Laksevåg. lelefon (5) 34 16 (Xi. I elex 42892 nutec n. Icletax, (5) 34 47 2 Rapport nr: 43-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 1.2.94

Detaljer

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 38-9 I Dato: Prosjekt nr: 23.09.91 11150. Rapportens tittel: Godkjent av: 1/ ÅRSAK TL HØYTRYKKSNERVESYNDROMET FORPROSJEKT

Nutec. Rapport nr: 38-9 I Dato: Prosjekt nr: 23.09.91 11150. Rapportens tittel: Godkjent av: 1/ ÅRSAK TL HØYTRYKKSNERVESYNDROMET FORPROSJEKT Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6. 5034 Ytre LaksevAg. Telefon (05) 34 16 00. Telex : 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 38-9 I Dato: Prosjekt nr: 23.09.91 11150 Rapportens

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking System Components Sections B1-2 & B3 Processor(er) Kontroll Spak(er) Push-Pull kabler Elektriske kabler og kontakter Spenning De sju spørsmålene

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden » MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet

Detaljer

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre).

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre). Revidert 22.09.2009 av Merethe Haugland Gassalarm Amos - NG 1. Innledning Amos Modell 550 naturgassalarm med en ekstern sensor, type 9712/NG, varsler gasslekkasje med lys- og lydsignal. Alarm utløses når

Detaljer

Kapittel 4. 4.1 Utstyr.

Kapittel 4. 4.1 Utstyr. Kapittel 4 Eksperimentelt 4.1 Utstyr. Under er en oversikt over det utstyret som ble bruk i oppgaven. Oscilloskop. Pulsgenerator. Forsterker (AKAI 2 X 20 w). Polarograf (EG & G Parc, Modell 303A, SMDE,

Detaljer

Repeated Measures Anova.

Repeated Measures Anova. Repeated Measures Anova. Vi bruker oppgave-5 som eksempel. I en evalueringsstudie av en terapeutisk intervensjon valgte man et pre-post med kontrollgruppe design. Alle personer ble undersøkt tre ganger

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Follafoss, Verran kommune Dato: Oktober Omsøkt/disponert av: Follasmolt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99, arild@havbrukstjenesten.no

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Bruk av Power Lab systemet i nevrofysiologi kurset ved seksjon for fysiologi

Bruk av Power Lab systemet i nevrofysiologi kurset ved seksjon for fysiologi Bruk av Power Lab systemet i nevrofysiologi kurset ved seksjon for fysiologi Elhoucine Messaoudi Institutt for biomedisin, Det medisinske fakultet E-post: el.messaoudi@biomed.uib.no Innledning Institutt

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs

Detaljer

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING H0YTRYKKS NERVESYNDROMET

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING H0YTRYKKS NERVESYNDROMET MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING H0YTRYKKS NERVESYNDROMET Ansvarlig: Ragnar i. Værnes Arbeidet utført av: Ragnar i. Værnes NUTEC NUTEC, 16.03.88 RV/ANBR INNHOLD SIDE 5 HØYTRYKKS NERVESYNDROMET 5.1

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS AQUA KOMPETANSE AS --H SKRÅFJORDEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605

Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605 Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605 Innehold 1. Komponenter -------------------------------------------------------------------------------- 1 2. Deleliste ---------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole

Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Inneklima på soverom Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole I dette forsøket har vi tatt for oss soveroms-klimaet

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler Fornybar energi Komme i gang med LEGO Energimåler de LEGO Group. 2010 LEGO Gruppen. 1 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt over Energimåleren... 3 2. Feste Energiboksen... 3 3. Lade og utlade Energimåleren...

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

NGU TFEM, METODE- OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

NGU TFEM, METODE- OG INSTRUMENTBESKRIVELSE NGU TFEM, METODE- OG INSTRUMENTBESKRIVELSE NGU TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Instrumentet ble

Detaljer

Tips! OMRON ELECTRONICS NORWAY AS

Tips! OMRON ELECTRONICS NORWAY AS Dette dokumentet er ment som et supplement til de originale manualene for produktene. Benytt derfor dette som en hjelp til å bli kjent med produktet, og ikke som en oppskrift for en ferdig installasjon.

Detaljer

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no Produkt: Amos Type: Gassdetektor - NG Leverandør: Tolcon AS Revidert: 03.12.2014 av Jan-Ove Gustavsen NG GAS Norsk importør: TOLCON AS Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no

Detaljer

Tillegg til bruksanvisning på modell PR-D3. Gjelder DAB modulen på modell DPR 45 Hvordan bruke din digitale mottaker DAB 1. Trykk på knappen for Standby for å slå på din digitale mottaker. Dersom den digitale

Detaljer

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse

Detaljer

Fargens innvirkning på fotosyntesen

Fargens innvirkning på fotosyntesen Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Langskjæran i Gildeskål kommune Januar 2008 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen jness@havforsk.com / 959 926 60 Informasjon

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

UTVIDET TEST AV PROGRAM

UTVIDET TEST AV PROGRAM Tid : 16.2.99, kl. 153 Til : Ole Meyer og prøvenemda Fra : Anders Sak : Fagprøve våren 1999, utvidet test av program Denne oppgaven var tre-delt. UTVIDET TEST AV PROGRAM Først skulle jeg påtrykke AD-kortet

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

EKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad

EKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk Dato og tid: 13.5.19 3 timer Fagansvarlig: Robert Roppestad Hjelpemidler: - to A4-ark (fire sider) med egne notater - godkjent kalkulator

Detaljer

Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017

Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 2017 Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Norgeskjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 1 Rapportens tittel: Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Forfatter(e):

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

Analog til digital omformer

Analog til digital omformer A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI MIKROKONTROLLERE - ARDUINO KURS 27.08.16 ANALOG - DIGITAL FRA VARIASJONER AV STRØMSTYRKE TIL TALL ARDUINO BRUKES TIL Å UTFØRE SLIK KONVERTERING STRØM/TALL ELLER TALL/STRØM

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

FFT. Prosessering i frekvensdomenet. Digital signalprosessering Øyvind Brandtsegg

FFT. Prosessering i frekvensdomenet. Digital signalprosessering Øyvind Brandtsegg FFT Prosessering i frekvensdomenet Digital signalprosessering Øyvind Brandtsegg Representasjonsmåter Tidsdomene: Amplityde over tid Frekvensdomene: Amplityde over frekvens Hvorfor? Prosessering i frekvensdomenet

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet

Detaljer

2P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

2P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen 303 a For eksempel finner vi at den relative frekvensen for jenter med høyde 155 159 cm er 0,067 6,7 % 30 = =. Høyde i cm Antall Relativ (frekvens)

Detaljer

ELEKTRO PULS TEKNOLOGIER AS. SPESIALISTER I FLYTTING AV VÆSKER I KAPILLÆRER Og. Elektro- Osmose. Pilotprosjekt no 2.

ELEKTRO PULS TEKNOLOGIER AS. SPESIALISTER I FLYTTING AV VÆSKER I KAPILLÆRER Og. Elektro- Osmose. Pilotprosjekt no 2. Og Elektro- Osmose Pilotprosjekt no 2 Nummer: P-01-060-R Gjennomført av IKM Laboratorium AS I samarbeid med Elektro Puls Teknolier as. Formåler med denne installasjon av EPS Systemet er å kunne garantere

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort.

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Sammendrag: Endringer i hjernens oscillatoriske aktivitet

Detaljer

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter Vårt saksnr. 0905467 Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Dueveien 15, Frogner Senter Det er utført måling av feltstyrke i tre forskjellige målepunkter. Største verdi ble målt på taket

Detaljer

Kan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole?

Kan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Kan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole? Forfattere: Krister Johannessen

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Beregning av HLR- poeng. Oppdatert 19. November 2013

Beregning av HLR- poeng. Oppdatert 19. November 2013 Beregning av HLR- poeng Oppdatert 19. November 2013 Introduksjon Når du tar i bruk din treningsdukke med QCPR fra Laerdal blir dine hjertelungeredningsferdigheter målt med en poengsum fra 0% til 100%.

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Styresak Pasientskader i Nordlandssykehuset 2017 resultater fra Global Trigger Tool (GTT) analysen

Styresak Pasientskader i Nordlandssykehuset 2017 resultater fra Global Trigger Tool (GTT) analysen Direktøren Styresak 4-218 Pasientskader i Nordlandssykehuset 217 resultater fra Global Trigger Tool (GTT) analysen Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes, Berit Enoksen, Ida Bakke Dato dok: 1.6.218 Møtedato:

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

VÆSKESTASJON Elevdel. Oppdagelsesleksjon

VÆSKESTASJON Elevdel. Oppdagelsesleksjon Mission X: Tren som en astronaut VÆSKESTASJON Elevdel Elevnavn Denne leksjonen vil hjelpe deg å identifisere ulike nivåer av hydrering og observere dine egne hydrasjonsnivåer. I løpet av denne leksjonen

Detaljer

515 2012 Endringsartikkel 287

515 2012 Endringsartikkel 287 Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid

Detaljer

Oblig 1 FYS2130. Elling Hauge-Iversen

Oblig 1 FYS2130. Elling Hauge-Iversen Oblig 1 FYS2130 Elling Hauge-Iversen February 9, 2009 Oppgave 1 For å estimere kvalitetsfaktoren til basilarmembranen for ulike frekvenser har jeg laget et program som generer et rent sinussignal. Ideen

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio)

Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio) Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio) Beskrive fordelinger (sentraltendens, variasjon og form): Observasjon y i Sentraltendens

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig

Detaljer

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3.

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3. ASU-4 Kode Beskrivelse Fabrikk Bruker innst. innstillinger ASU-4 1.00 Alarmsentral id.: (21 = ASU-4) 21 21 1.01 Software versjon nummer 2.08 2.08 1.13 Tidsforsinkelse på sirene ved alarm kontakt 10 sekund...

Detaljer

Bruksanvisning Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før bruk

Bruksanvisning Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før bruk Bruksanvisning Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før bruk Patentert produkt Varemerket mi-football og dette produktet og andre med merket A-4 er patentert og tilhører således til Mi-Dockspeakers

Detaljer

BRUKER MANUAL SWING GATE OPENER

BRUKER MANUAL SWING GATE OPENER BRUKER MANUAL SWING GATE OPENER Viktig med hensyn til sikkerhet: 1. Kjennskap til relevante elektro-tekniske bestemmelser er påkrevd. 2. Tilførsel av 220V skal utføres av godkjent elektriker. 3. Systemet

Detaljer

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Marine Harvest AS Attn: Hjørn Strand / Anders Laugsand 7994 Leka

Marine Harvest AS Attn: Hjørn Strand / Anders Laugsand 7994 Leka Marin Konsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) tlf: (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Marine Harvest AS Attn: Hjørn Strand / Anders Laugsand Leka Dato:.oktober. REVIDERT

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Introduksjon: I denne modulen skal vi lære et programmeringsspråk som heter Processing. Det ble laget for å gjøre programmering lett for designere og andre som

Detaljer

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 2017 Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 VikingBase Havbruk AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data:

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data: ASU-4 alarmsystem Tekniske data: Strømtilførsel Strømforbruk Dimensjoner Materiale Vekt IP-klasse Omgivelsestemperatur Monteringsmiljø 230Vac 50/60Hz 15 VA H xb X D = 300 x 230 x 120 mm (inkludert montringsbrakett)

Detaljer

Måling av ferdigheter

Måling av ferdigheter 1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.0 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester sier noe om hvordan et barn

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Analog Timer TSQD1CO, TSSD1CO, TSQW1CO. Koblingsskjema. Teknisk Data. Målskisse (mm)

Analog Timer TSQD1CO, TSSD1CO, TSQW1CO. Koblingsskjema. Teknisk Data. Målskisse (mm) Analog Timer TSQD1CO, TSSD1CO, TSQW1CO 3 Moduler Fjærklemmer Forhåndsvalgt kobling manuell 3-pos. bryter: Permanent ON/AUTO/Permanent OFF Koblingsposisjon indikasjon Type TSQD1CO: - Batteri backup (NiMH

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt. Dato: 25/3 2010 Rapportveileder for 2300 Hormoner A 2301 Hormoner B 2050 Medisinsk biokjemi, 2 nivå 2700 Tumormarkører 2150 Ammonium ion Generelt Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS 11 2016 Måling av vannstrøm ved Bromsen, Åfjord, oktober-november 2016 NorgeSkjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator 17. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Knekkfrekvens Et enkelt

Detaljer

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert

Detaljer

Skille mellom teksttyper ved hjelp av ordlengder

Skille mellom teksttyper ved hjelp av ordlengder SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Johanne Bratland Tjernshaugen, Vestby videregående skole Sammendrag Det ble undersøkt om det er mulig å skille teksttyper fra hverandre,

Detaljer

Tiltak for å redusere eksponering

Tiltak for å redusere eksponering Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : Eksamens dag : Tid for eksamen : Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg : Tillatte hjelpemidler : FYS1210-Elektronikk med prosjektoppgaver

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE BESVARELSE: Protokollen skal besvare alle spørsmål. Diagrammene skal ha definerte akser og forklarende

Detaljer

Renseanlegg PATRONFILTER Partnerline art.nr. 3-0353 Fabrikat: ASTRAL Modell: 00650

Renseanlegg PATRONFILTER Partnerline art.nr. 3-0353 Fabrikat: ASTRAL Modell: 00650 Renseanlegg PATRONFILTER Partnerline art.nr. 3-0353 Fabrikat: ASTRAL Modell: 00650 Følgende følger med i esken ved kjøp av nytt anlegg: 1. Filter enheten m/filter patron 2. Nøkkel til lokket 3. Gjenget

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer