Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 2 Nr. X 2010 Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier Foreløpig rapport Jan Netland Bioforsk Plantehelse

2

3 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Plantehelse Bioforsk Høgskoleveien Ås Tel.: (+47) jan.netland@bioforsk.no Tittel/Title: Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris) på Haugerudmyra i Lier Forfatter(e)/Author(s): Jan Netland Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: 14. mai 2010 Åpen/Lukket (til)/ konfidensiell Prosjektnr Arkivnr Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: x/2010 ISBN hvis åpen rapport Sider Vedlegg Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Fylkesmannen i Buskerud Stikkord/Keywords: Rødlisteart, skadeverk, ugramidler Kontaktperson/Contact person: Åsmund Tysse Fagområde/Field of work: Plantehelse. Sammendrag: Det ble foretatt befaring og prøveuttak på et område på Haugerudmyra med skadet myrflangre. Skadene ble vurdert og myrflangreskudd og vegetasjon omkring er analysert for aktuelle ugrasmiddel for å finne ut skadeårsak. Skadeomfanget og skadesymptomene viser klart at vegetasjonen på stedet er påført et planteskadelig stoff ved en bevisst handling. Vi kan ikke fastslå årsaken til skadene som er påført myrflangrebestanden ut fra undersøkelsene som er foretatt. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge Buskerud Lier Haugerud myra Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ellen Merethe Magnus Jan Netland

4 1. Bakgrunn Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) ved daglig leder Rune Aanderaa fikk 28. juli 2009 melding om skade i et av Norges største bestander av den svært sjeldne orkideen myrflangre på Haugerudmyra i Lier, Buskerud. Myrflangre (Epipactis palustris) er av mange regnet som en av Norges vakreste planter. Den er oppført som sterkt truet (EN) på den Norske rødlista 2006, og er en av de ytterst få plantene som er fredet her i landet. Myrflangrene på Haugerudmyra var ved befaring 7. juli 2009 friske og normale, og 20 skudd sto i fin knopp. Ved ny befaring 28. juli var alle skuddene med knopp fjernet. Resten av plantene, og tilstøtende vegetasjon, hadde tydelige skader på bladverket. Saken ble politianmeldt fordi det var skjellig grunn til mistanke om at vegetasjonen ved en bevisst handling var påført et skadelig stoff. Bioforsk Plantehelse ved undertegnede tok kontakt med Rune Aanderaa med forespørsel om det var aktuelt å foreta en befaring på funnstedet for å se på symptomene og evt. å samle prøver for kjemisk analyse av aktuelle ugrasmiddel. Bioforsk Plantehelse har lang erfaring med å diagnostisere sprøyteskader i landbruket og på prydplanter. 2. Materiale og metoder Befaring på skadestedet ble gjennomført 5. august av Rune Aanderaa og undertegnede. Det ble tatt bilder fra detaljer i feltet. Følgende prøver ble tatt ut: -grein av or med skade * -grein av selje med skade * -planter av teiebær med skade* -planter av teiebær uten skade -4 skudd av myrflangre med skade * -1 skudd av myrflangre uten eller med ubetydelig skade Bildene av planter og plantedeler og skadesymptomene er observert og diskutert med forskere med erfaring på vurdering av skader på planter, med tanke på å komme fram til mulig årsak. Det ble lagt ut prøver på Planteklinikken, Bioforsk for å observere evt. framvekst av skadelige sopper. Alle prøvene ble frosset ned i påvente av en offisiell bestilling av analyse via Fylkesmannen i Buskerud, Miljøavdelingen v/ Åsmund Tysse. Prøvestørrelsen av myrflangre var begrenset, så det ble besluttet å bruke hele materiale for å analysere for glyfosat som var antatt å være et sannsynlig middel på bakgrunn av observasjoner (se resultatdel) Det skadde plantemateriale av or, selje og teiebær ble analysert for: Multimetode M85 V: atrazin, simazin, metamitron, metribuzin i søkespekteret for GC/MS-multifrukt og grønnsaker Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY

5 Multimetode M19: klopyralid, mekoprop, dicamba, MCPA, diklorprop, 2,4 D, 2,4,5 T, bentazon of fluroksypyr M 49: glyfosat Vi har merket med * de planteprøvene vi utførte kjemisk analyse på. Rapporten fra analysen forelå Resultater Den visuelle vurderingen av skadesymptomene viste at plantene uten tvil var påført et planteskadelig stoff. Ved befaringen 5. august kunne skadesymptomene tyde på at det var brukt et kontaktvirkende middel, dvs at bare de deler av blada eller skudda som er direkte truffet blir skadet og visner (se figur 1, 2, 3 og 4). Det ble ikke funnet soppvekst på materialet som kan forklare skadeomfanget. Figur 1. Myrflangreblad med ulik skadegrad Figur 2 Bilde av skadet myrflangreskudd Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY

6 Figur 3 Skade på teiebær Figur 4. Skade på or Det ble foretatt en ny befaring av undertegnede 11. september. Skadebildet på or hadde da endret karakter noe. Et av de små ore-trea var tilsynelatende dødt (figur 5). Or feller normalt bladene grønne. Dette kan tyde på at det er brukt et systemisk middel. På et tre som var mindre skadet var det sist utvikla bladet gulhvit særlig mellom nervene (figur 6 og 7). Dette er et symptom som vi kan se på nye skudd etter at planta har tatt opp glyfosat. Figur 5. Tilsynelatende dødt ore-tre Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY

7 Figur 6. Symptom på nyutviklet blad Figur 7. Symptom på nyutviklet blad Symptomene var likevel for utydelige til at årsaken til skadene kunne bestemmes ut fra disse visuelle analysene. For å kunne komme nærmere en forklaring ble plantematerialet analysert for en rekke ugrasmidler (se under Materiale og metoder). Analyserapporten viser at alle de kjemiske analysene var negative (se vedlegg 1). 4. Konklusjon Skadeomfanget og skadesymptomene viser klart at vegetasjonen på stedet er påført et planteskadelig stoff ved en bevisst handling. Vi kan ikke fastslå årsaken til skadene som er påført myrflangrebestanden ut fra undersøkelsene som er foretatt. Utvikling av skadene på oretrea kan imidlertid tyde på at det er et middel som virker systemisk i planta som er brukt, og sannsynligheten for at det er det same stoffet som har skadet myrflangrebestandet er jo stor. Et systemisk middel som blir tatt opp gjennom bladverket eller grønn stengel følger assimilatstrømmen til områder med aktiv vekst eller til organ som samler opplagsnæring for eksempel underjordisk rot- eller stengelsystem. Når veksten starter neste vår, vil knopper og rotspisser få tilført det skadelige stoffet sammen med sukkerstrømmen fra lagringsorganene. Dersom konsentrasjonen er høg nok vil skudd og knopper dø. Ved subletale menger vil det bli dannet abnorme skudd. Noen midler f. eks saltforbindelser og jordvirkende ugrasmidler, kan bli tatt opp gjennom rota og følge vannstrømmen ut i skudd og blad og oppkonsentreres der. Når konsentrasjonen er høg nok, vil det oppstå klorose og etter hvert nekrose. Dersom det er ett systemisk middel som er brukt, vil dette vises på veksten i 2010, og skadeomfanget på Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY

8 myrflangrene kan bli betydelig. Er det derimot brukt et kontaktmiddel som bare virker på blad og grønne plantedeler som blir direkte truffet, vil skaden begrense seg til en reduksjon i assimilatproduksjonen, noe som myrflangrene vil tåle og skadene blir forbigående og ubetydelige. Inspeksjon på skadestedet når veksten er kommet godt i gang, kan gi oss ny informasjon om hva som er brukt, og om det har gitt permanent skade på myrflangrene, men selvsagt ikke om hvem som står bak handlingen. Endelig konklusjon vil bli avgitt ved ferdigstilling av rapporten etter befaring når veksten har kommet godt i gang på forsommeren Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY

9 Bioforsk Plantehelse Høgskoleveien ÅS Utskriftsdato: Journalnr: V Attn: Jan Netland Prosjektnavn: Diverse vegetabiler Gjelder: Haugerudmyra, Lier ANALYSERAPPORT Ankomstdato: Prøvetaker: Jan Netland Journalnr: V009/706-1 Prydplanter Sortsnavn: Myrflangre Dato: Merking: MF, skadet Metode/ stoff Metode Svar Enhet Grenseverdi Best.grense * GLYFOSAT/AMPA I VEGETABILSK MAT 49 Ikke påvist Journalnr: V009/706-2 Blader Sortsnavn: Dato: Merking: OS, Skadet or- og seljeblad Metode/ stoff Metode Svar Enhet Grenseverdi Best.grense QUECHERS - VEGETABILSK MAT 85V Ikke påvist * GC/MS POLARE HERBICIDER 19 Ikke påvist * GLYFOSAT/AMPA I VEGETABILSK MAT 49 Ikke påvist *) Laboratoriet er ikke akkreditert for denne analysen Kommentar til prøve V M85V: Kun de plantevernmidler (pesticider) som er påvist er oppgitt i analyserapporten. Hele søkespekteret for M85V finner man på vår hjemmeside Prøven(e)s ankomstdato bestemmer hvilket søkespekter som er gjeldende. M19: Prøven(e) er analysert for klopyralid, mekoprop, dikamba, MCPA, diklorprop, 2,4-D, 2,4,5-T, bentazon og fluroksypyr. Bestemmelsesgrensen for disse plantevernmidlene er 0,01 mg/kg. M49: Bestemmelsesgrensen for glyfosat og AMPA er 0.01 mg/kg. Side: 1 Adresse:Bioforsk Plantehelse - Pesticidkjemi Telefon: Faks: Høgskoleveien 7, NO-1432 ÅS Telefon:

10 Utskriftsdato: Journalnr: V Prøvingsresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Opplysninger om måleusikkerhet kan fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten kan ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Bioforsk Plantehelse - Pesticidkjemi. Prøven(e) kastes tre måneder etter at analyserapporten er sendt dersom ikke annet er avtalt med oppdragsgiver. For Bioforsk Plantehelse - Pesticidkjemi Nina Svendsen Side: 2 Adresse:Bioforsk Plantehelse - Pesticidkjemi Telefon: Faks: Høgskoleveien 7, NO-1432 ÅS Telefon: