ÅRSBERETNING Camphill Landsbystiftelse i Norge SEKRETARIATET 1

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2014 Camphill Landsbystiftelse i Norge SEKRETARIATET 1

2 Innhold Tema for 2014: Tiden... 3 Kort om skuespillet... 3 Tid i landsbylivet... 4 Virksomhetens art... 5 Andre satsningsområder i CLS... 6 Miljø... 7 Generelt... 7 Urte- og sansehageprosjektet på Vidaråsen Landsby... 8 Verkstedbygget... 8 Bolig... 9 Nyheter i Studiekonferanse på Vidaråsen mars Skrivekurs på Vallersund Andre nyheter Kulturliv Teater og eurytmi Maling, skrivegruppe og tegning Musikk og dans Annet Fritid Nettverk Camphill Dialogue INCLUFAR Dialogmøte Arbeidsmiljø Medarbeiderne Kvalitetssikring HMS-seminar Styreseminar for lokalstyremedlemmer i CLS Arbeidsgiveransvar Dokumentasjon og samarbeid Økonomi redegjørelse for driftsregnskapet Oppgave Utfordringer Pensjonsforpliktelser Oppsummering Oversikt Styre

3 (FOTO: ERIC DE HAAN) Tema for 2014: Tiden «Tiden» har vært tema for Både på Jøssåsen og Vidaråsen ble det fremført skuespill basert på Michael Endes bok «Momo eller kampen om tiden». Kort om skuespillet Momo er en foreldreløs jente som bor i ruinene av et gammelt amfiteater. Hun beskrives som møkkete og mindre pen, men hennes vesen er vakkert og sinnet rikt. Hun har mange venner som kommer på besøk, for hun har et unikt talent; hun kan lytte til folk på en slik måte at problemene deres løses og bekymringene deres forsvinner. Ofte ender kveldene hos Momo med sorgløse fester hvor alle bidrar med den maten og drikken de kan avse. For selv fattigfolk blir rike når de er sammen med Momo. Disse gode tidene tar dessverre slutt når de grå herrene dukker opp. Med stresskofferter i hendene og sigarer i munnvikene besøker de folkene i byen og inngår skumle avtaler med dem. Avtalene går ut på å spare tid ved å kutte ned på unyttigheter som å besøke venner eller hjelpe andre. Tiden man sparer blir satt på konto i Tidssparekassen. Folkene de besøker glemmer dem straks, men ideen om å spare tid har plantet seg dypt i deres hjerter. Det er bare én de gråkledde ikke klarer å lure, og det er Momo. Dermed blir hun den eneste som vet om de grå herrene og deres skumle hensikter. Og slik blir hun også den eneste som kan redde vennene sine og resten av folkene i byen. 3

4 Tid i landsbylivet Å oppføre spill i landsbystiftelsen har lange tradisjoner, mye av våre kulturelle aktiviteter er forbundet med forskjellige spill til forskjellige årstider. Det oppføres spill hvert år innenfor stiftelsen og hvert av disse spillene trenger mye tid til forberedelser og øvinger. Spillenes innhold setter sitt preg på landsbyene. Dette er akkurat den tiden vi vil gi hverandre som ikke kan kategoriseres hverken som arbeidstid, sosialtid eller fritid. Det er tid vi gir til hverandre til å være sammen som fellesskap. «Fellesskap» til å skape noe sammen. Hvordan formidler vi dette i dag, denne bruken av tid som har gitt vår stiftelse sitt særpreg gjennom så mange år? (FOTO: ERIC DE HAAN) 4

5 Virksomhetens art Camphill Landsbystiftelse i Norge (Landsbystiftelsen) er en privat mild stiftelse med adresse i Hommelvik i Sør-Trøndelag. Virksomhetens formål er å sikre menneskeverd og inkludering av utviklingshemmede mennesker, med tilrettelegging på alle måter. Stiftelsens oppgave er å etablere virksomheter som yter sosialtjenester samt å drive botilbud og tilrettelagt dagaktivitet i samsvar med gjeldene lovgivning for mennesker som trenger sosial omsorg, eller som har spesielle sosiale behov. I tillegg er det 24 personer som benytter vårt dag- og Inn- på-tunet-tilbud. I denne forbindelse vil Landsbystiftelsen arbeide for å utvikle sosiale samarbeids- og samlivsformer hvor mennesket får et liv i verdighet og respekt med egenutvikling og utfoldelse tilpasset de enkeltes iboende evner. Grunnlaget for Landsbystiftelsens virksomhet er: Rudolf Steiners antroposofi, spesielt ut fra tankene om den sosiale grunnlov og den sosiale tregrening. Den fellesskapsbestrebelse som søkes virkeliggjort i Camphill-bevegelsen, grunnlagt av Karl König. Landsbystiftelsen ser det også som sitt ansvar å vise omsorg for natur og miljø gjennom biodynamisk / økologisk jordbruk og annen aktivitet samt å tilstrebe rettferdig handel. Landsbystiftelsen kan også opprette andre virksomheter og samlivsog samarbeidsformer som blir drevet etter disse prinsippene. Landsbyene har antroposofien som utgangspunkt for sin virksomhet. Landsbyene er lokalisert slik: Vidaråsen Landsby i Andebu, Vestfold Hogganvik Landsby i Vindafjord, Rogaland Solborg, i Ringerike, Buskerud, Jøssåsen Landsby i Malvik, Sør-Trøndelag Camphill Rotvoll i Trondheim, Sør-Trøndelag Vallersund Gård i Bjugn, Sør-Trøndelag Det finnes Camphill-landsbyer over hele verden. Camphill Landsbystiftelse i Norge er medlem av Camphill Northern Region Assosiation. Camphill Landsbystiftelsen er et helhetlig tilbud jfr. helsedirektoratets rundskriv I 7/2013. Landsbystiftelsen har bo- omsorgs- arbeids- og kulturtilbud. Landsbystiftelsens tilbud går langt ut over det lovpålagte. 5

6 Andre satsningsområder i CLS FRAMskolen i Bjugn, Sør- Trøndelag Framskolen er et folkehøyskolelignende tilbud til personer med personer med nedsatt funksjonsevne mellom 18 og 25 år. Framskolen ligger på Vallersund Gård, en Camphill landsby ytterst på Trøndelagskysten i Bjugn kommune. Målsetningen for skolen er å skape en sosial og pedagogisk ramme for fellesskap og forberede elever til et liv som voksen i dagens samfunn. Framskolen ønsker, gjennom to års læring, å kunne gi elev, pårørende og eventuelt den kommunale omsorgstjeneste innsikt i hvilke muligheter den enkelte elev har i forhold til framtidig boform, videreutdannelse og yrkesvalg. Elevene blir kjent med valgmulighetene som finnes i livet, i hverdag og fest, alene og sammen med andre. Dette gjøres gjennom fire hovedfokus: Forstå verden (undervisning) Leve i verden (bo- og hverdagsaktiviteter som pleie av bolig og klær, innkjøp, matlaging m.m) Arbeide i verden (i ulike verksted, bl. a. veving, bakeri, jordbruk og gartneri) Fritid og friluftsliv (Ridning, båtliv, fjellvandring, dans m. m) FRAMskolen gikk i 2014 inn i sitt 7. år. Det var 5 elever, 7 medarbeidere som arbeidet på FRAMskolen i 2014 Til sommeravslutningen gikk 3 elever ut av sitt 3. år på FRAMskolen. 2 elever reiste tilbake til sine kommuner og en flyttet til Vallersund som landsbyboer. Det ble en overraskelse for skolen at det ikke kom flere søknader til skolestart i august. Grunnene til dette er mange og sammensatte. Vi har kanskje ikke vært flinke nok til å gå ut med tilstrekkelig annonsering, artikler i tidsskrifter og annet. Høsten 2014 oppdaterte vi nettsidene. Se: Med 2 elever på skolen ble det en utfordring å skape et skoletilbud som ikke var for begrenset i forhold til elevenes behov for oppfølging. Skolen kunne ikke på høsten opprettholde den samme størrelsen på medarbeiderstaben som skolen hadde våren 2014, og skolens sosiale vitalitet ble begrenset i forhold til det huslivet som hadde rådet i huset de siste årene. Likevel har vi klart å holde en fin og utviklende skole for de to elevene som vi har. Elevene har profitert mye på oppfølging og mindre støyende miljø som det kanskje var i forrige skoleår. De to ungevoksne guttene har vært mye sammen og synes å trives med det. De fungerer bra i landsbymiljøet, selv om ikke alt som skjer i landsbyen er like interessant for dem. Likevel kan man stort sett regne med elevene fra FRAMskolen i landsbyaktivitetene. (FOTO: DAG BALAVOINE) En av elevene har vært veldig opptatt av å få tatt mopedlappen og har lest teori i denne forbindelse. Han har fått låne en moped som han har øvet seg mye på, i tillegg til mørkekjøring og kjøring på bane og offentlig vei med trafikkskolen. Han er flink, vet mye, selv om teorien er en utfordring. Vi håper fortsatt på at denne prosessen skal gå gjennom nåløyet, teoriprøven. Elevene har reist en del i dette året: Guttene har vært med på en langhelg-tur til Halten. Det ble en begivenhetsrik tur med fisking, båtreise i vind og bølger, vedlikeholdsarbeid på det gamle fiskeværet, fyrtårnbesøk og godt samvær med andre i reisefølget. I september reiste elevene til Danmark. Der var de med på å forberede en festival med likesinnede fra Norge, Sverige, Danmark og Island. Det var en gruppe fra Framskolen og landsbyen som reiste. I vår fikk skolen god kontakt med en vernepleierstudent på praksis, som er kajakk-instruktør og han lærte elevene å padle kajakk og trenet guttene slik at de oppnådde våtlappen. Skolehøsten startet med en ukes seglkurs. 6

7 Miljø (FOTO: ERIC DE HAAN) Generelt Virksomheten forurenser ikke i vesentlig grad det ytre miljø. Landsbyene har biodynamisk (økologisk) jordbruk som basis for sin virksomhet. Det tilstrebes i det hele tatt en økologisk bevissthet og handlemåte på så mange områder av livet som mulig, og man søker å forurense de omliggende miljø så lite som mulig. Vidaråsen, Solborg, Jøssåsen, Hogganvik og Vallersund har godkjente, velfungerende biologiske anlegg for å rense kloakk og avløpsvann. Vallersund har Norges første vindmølle (satt opp 1986 og erstattet med ny modell 2011), som i tillegg tilfører grønn strøm til strømkunder i lokalsamfunnet. Virksomheten har kildesortering med egen kompostering. Flere steder benytter og har oppdatert fjernvarme og/eller jordvarmeanlegg til oppvarming av husene. Stiftelsen har siden oppstarten hatt felles biler. Medarbeidere/ansatte disponerer et antall biler. Dette er både miljøvennlig og økonomisk. Det er flere elbiler og hybridbiler i stiftelsen. 7

8 Urte- og sansehageprosjektet på Vidaråsen Landsby Urtehagen skal være et sted som det er godt og innbydende å komme til, ikke bare for beboere på Vidaråsen, men også for andre mennesker utenfor landsbyen som kan få glede og nytte av å være der. Brede stier vil gjøre det lett for rullestolbrukere å ta seg frem. Det vil være opphøyde bed og et sanseområde med diverse opplevelser av farger, dufter, vann og natur. Det skal dyrkes urter og nytteplanter av mange slag som kan brukes til forskjellige formål og samtidig tiltrekke et dirrende liv av bier og sommerfugler. Området som skal benyttes til urtehagen er i dag på ca. 8 mål og ligger ypperlig til med gode solforhold og i nærheten av omsorgshuset hvor de eldre beboerne bor. Verkstedbygget Det prosjekteres et bygg på ca. 300m2, inklusiv drivhus, laget av miljøvennlig materialer som vil huse urteverksted, tørking, lagring, prikling og forkultur samt fasiliteter som kjøkken, garderobe og toaletter. Ett rom vil også bli tilrettelagt for toving av ull, delvis fra sauene på gården. Det er en meget populær aktivitet, spesielt om vinteren når urteproduksjon er redusert. Det vil også være et lite kosmetikkverksted i bygget til foredling av urtene til produkter som bademelk, sjampo, massasjeolje, hostesaft osv. Totalt vil bygget gi arbeidsplass for opptil 30 personer og vil bli godkjent av mattilsynet og arbeidstilsynet. Bygging av verkstedet og hageanlegget ventes igangsatt våren 2014 og avsluttet våren

9 DEN NYMALTE KRISTOFFERHALLEN PÅ VIDARÅSEN Bolig Hvert sted har oppstått ut fra like idealer, men har sin egenart. Det har blitt bygget en del nytt, samtidig som man har foretatt restaurering av gamle og kanskje verneverdige hus. Husene har forskjellige løsninger og forskjellig tetthet av mennesker. Noen er rene kollektiver, noen består av leiligheter og hybler, andre hus tilbyr kanskje egen inngang osv. For å finne ut hva som passer for en beboer trengs flere alternativer. Behov endres også over tid. Landsbyene er meget bevisste i valg av arkitektur og innredning av både sin bo- og arbeidssituasjon. Utførelsen av bo- og leverom skjer med fokus på både estetiske og kvalitative kriterier innenfor materialvalg, farge og form. Stiftelsen anser dette som viktige komponenter for trivsel og kvalitet i hverdagen. Landsbyene har utviklet forskjellige boformer over de siste årene. De arbeides med å utvikle fremtidige former. NYTT DRIVHUS JØSSÅSEN (FOTO: ERIC DE HAAN) 9

10 Nyheter i 2014 Studiekonferanse på Vidaråsen mars 2014 (TEKST: TORIL MADSØ) «Veien er lang det er langt til mål, det er bare å gå, gi tål. Når du er fremme vil du forstå. På vei er vandreren hjemme.» (ARNULF ØVERLAND) Som medarbeider på Framskolen på Vallersund Gård har jeg fått muligheten til å delta på studiekonferanse. Der har jeg sammen med unge voksne på Framskolen fått møte unge voksne fra andre helsepedagogiske steder i Norge. Som tilreisende og gjester på gjestehuset på Vidaråsen fikk vi en varm mottagelse og ble veldig godt ivaretatt under hele oppholdet. Jeg mener dette var med på å skape trygghet i gruppen. Det var sosialt og hyggelig, og skapte en god atmosfære. Det å reise og å delta som medarbeidere og elever sammen på konferansen var et godt pedagogisk grep etter min mening. Første kveld startet med bli kjent og presentasjon. Vi skulle presentere oss for hverandre, og med et genialt påfunn fra Cornelius som er medarbeider på Vidaråsen ble vi alle utfordret til å finne ut hva vi liker best å gjøre og å lage et fysisk uttrykk av det. Dette skulle vi vise sammen med å si navnet vårt. Det var en utfordring, større eller mindre for mange i kretsen vi stod i, men alle presenterte seg selv veldig flott. Og det var morsomt! Tirdag 18. mars etter frokost møttes vi i Andreas bygget for sang sammen med Cornelius, før vi fikk et innledende bidrag til tema fra Dag Balavoine, om å vokse fra et lite barn til ung voksen og tanken på hva hver enkelt vil drive med. Deretter fikk vi omvisning i alle verkstedene på Vidaråsen. Etter en god pause i Kristofferhallen, fikk vi gå på scenen å velge oss ut redskaper, verktøy eller andre gjenstander som kunne representere noe av det vi vil drive med eller noe vi ønsker å drive med. Med god tid fant alle sine redskaper/verktøy. Først hilste vi på hverandre med spørsmålet: «Hva heter du og hva driver du med?», før vi presenterte oss for hverandre, en og en på scenen med det samme spørsmål. Det var lagt vekt på en god lang middagspause, og sosialt fellesskap. Dette ga muligheter for mingling i kretsen eller å få hvile ut for den som ønsket det. Ettermiddagsøkten var spennende. Vi hadde Eurytmi med Simone og vi øvde inn en vakker gammel hilsen. Det var veldig flott med denne deltagelsen som medarbeider og beboer/elev viste sammen. Alle deltok selvfølgelig på lik linje og støttende for hverandre. 10

11 Tema «Hvem vil jeg være sammen med og hvem vil være sammen med meg», ble innledet av Corinna Balavoine. Det var en flott varm temarunde som ga alle tanker om hvem vi er sammen med og hvorfor vi er sammen. En praktisk oppgave rundt tema var at vi delte oss i grupper etter for eksempel farge på klær, alder, og kjente etter om det hadde betydning for om vi var sammen. I samtalen hadde mange i gruppen tanker rundt tema. I forhold til farger var det kun en med hvit genser for eksempel. Betød det at hun ikke kunne være sammen med noen? Eller også var det kun fire i gruppen mellom år, og kun en i gruppen år. Betød det at de kun hadde hverandre? Er alder alltid viktig? Denne praktiske framstillingen ga alle tanker som vi delte med hverandre i kretsen. Kveldens Quiz-kafé på gjestehuset var strålende morsom, og vi delte oss naturlig ved bordene uten å tenke at vi måtte sitte sammen med våre «egne»! Onsdag 19. mars startet med Eurytmi med Simone og vi fortsatte denne varme hilsenen i kretsen og sammen mot hverandre to og to i kretsen til alle hadde hilst på hverandre. Tema «Hvordan vil jeg bo» ble innledet av Aimee. Hun snakket om hvordan vi bor og innledet med tanker rundt tema. Aimee hadde «laget et rom» på gulvet i hallen med inngangsdør, og alle klarte stort sett den imaginasjonen. Vi deltok med å gå inn i «huset» og fortelle hvordan det så ut der, eller hvordan vi vil bo i fremtiden. Etter samtalen fikk vi dele oss i fire grupper, alle med tema bo og familiekonstellasjoner: Jeg bor alene. Jeg bor sammen med mor og far. Jeg bor sammen med kjæresten min. Jeg bor i et Camphill bofellesskap. Vi skulle spille teater og vise frem disse bo mulighetene uten å bruke ord. Vi fikk plukke kostymer, og samle oss i ti minutter for å komme fram til hvordan vi skulle klare å vise oppgaven vi hadde fått. Vi var to beboere og to medarbeidere på min gruppe, og det var interessant å se hvordan vi løste oppgaven, med ideer fra alle. En av beboerne valgte å være den som bodde alene, som var vår oppgave. Og vi andre skulle komme på besøk til et selskap. Ettermiddagen ble viet til musikk og lek med klokkespill sammen med Verena og Dag. Vi hadde også en runde med tilbakeblikk. Alle disse praktiske/kunstneriske oppgavene knyttet til tema var et godt pedagogisk grep, som jeg ser det. Det å utfordre intellektuelt og kunstnerisk/praktisk er jo god Steinerpedagogikk, og jeg opplevde at det hadde stor verdi i denne konferansen. Sammen med det at vi alle, både beboere og medarbeidere deltok. Avslutningen med dans, gode kaker, og godt fellesskap med «hele» Vidaråsen landsby om kvelden var absolutt en «høydare» som har gitt konferansen en signatur. Med det mener jeg at det sosiale har betydd veldig mye for våre elever. Å reise, og treffe andre ungdommer, skape noe sammen, lære noe sammen, og være sammen. Det vil gjøre det lett tror jeg i tiden fremover å ta opp temaene som var knyttet til konferansen, fordi den har satt et stort positivt avtrykk hos alle. 11

12 Skrivekurs på Vallersund Fra skrivegruppen på Vallersund. TEKST OG FOTO: TORIL NESFOSSEN MADSØ På Vallersund Gård hadde vi i fjor høst skrivekurs hver onsdag. Alle i landsbyen har tilbudet, og flere har vært innom, men de mest ivrige har vært Frank Runar, Helena, Timana, Amanda og Toril. I et lite intervju med deltakerne i skrivegruppen forteller de mange forskjellige grunner til at de har lyst å være med. Frank Runar synes det er moro å skrive. Helena liker å øve for å bli bedre til å skrive. Timana forteller at hun liker å skrive historier, og det er så fint. For hun skriver med skrivestøtte. Det vil si at hun har en sekretær som hun forteller til, og da lærer vi faktisk svensk, for Amanda som skriver og forteller sammen med henne, er svensk. Her får du en smakebit av hva som kan komme frem på en skrivekveld: Frank Runar: «Det er fint å komme på Vallersund Gård. Det er snille folk her. Jeg har vært på sykkeltur med Dag og Timana. Det var en fin tur og det var fint vær. Jeg har vært med på potetplukking. Kyrne på Vallersund Gård har løpt etter meg, og jeg ble litt redd. Her har vi badet i sjøen i høst. På fritiden ser jeg filmer og hører på musikk. Det er morsomt med folket her, og fint å være ute å gå tur med noen andre som bor her. Jeg liker å lage mat sammen med folk, og lære nye ting. Jeg liker å jobbe sammen med nye folk. Og kyrne er gærne.» Timana: «Kyrne har kalver. Jeg gir kalvene melk. Kalvene hopper og bader ute. Kalvene er pene, og oksen har horn og er flink. Bonden på Vallersund Gård heter Knut. Knut har bil som han kjører i. Knut er pen. Det er fint å arbeide sammen med Knut. Da kjører vi traktor.» Helena: Dikt om livet Livet vises fram mot lyset Lyset går inn mot jorden Og går videre i luften Svever til det går rundt i verden Faller ned mot englene, daler ned mot skyene. 12

13 Andre nyheter 50 års Jubileet I 2016 feirer Camphill Landsbystiftelse 50 år. CLS har etablert en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan dette skal markeres. Året skal markeres over hele landet med forskjellige arrangementer. Hovedfeiringen ønskes lagt til Oslo høsten Det er planer om et stort arrangement med medarbeidere og beboere fra hele den nordiske region. HMS/IK Helse Konferanse I 2014 ble det for første gang arrangert en HMS/ IK Helse konferanse for ledere og HMS ansvarlige i Landsbystiftelsen. Tema for konferansen: Gjennomgang av roller og beskrivelse av oppgaver. Avviksoversikt og rapport. Nye IK helse vernerunde. Det blir utført praktiske øvelser og veileder ved tilsyn ble gjennomgått. Arrangement var vellykket og CLS bestemte seg for å gjennomføre lignende konferanser i fremtiden. Ny Valgordning for Hovedstyret og Representantskapet Camphill Landsbystiftelsen har revidert sine retningslinjer for valg av hovedstyre og representantskap i Retningslinjer ble behandlet på alle steder og godkjent i representantskapet. Høsten 2014 ble første valg av hovedstyre og representantskap gjennomført med de nye retningslinjene. VALGDAG PÅ JØSSÅSEN 13

14 Sommerfestival (FOTO: ERIC DE HAAN) Årets sommerfestival foregikk i Camphill Rozkalni i Latvia. Camphill Rozkalni ligger en kort biltur fra Valmiera, som ligger nord i Latvia. Hovedtema for sommerfestivalen var Jord i samklang med elementene Vann, luft og ild. Hver morgen ble det holdt foredrag til tema av Eric de Haan fra Jøssåsen. Dagene var fylt med arbeidsgruppe og kveldene bød til dans, utflukter og kunstneriske innslag. 14

15 Kulturliv JULESPILLET PÅ VALLERSUND GÅRD (FOTO: ROAR VELLE) Teater og eurytmi Jøssåsen og Vidaråsen fremførte «Momo» av Michael Ende. Vallersund satte opp deler av «Tryllefløyten» av Mozart og Julespillet fra Oberufer. Camphill Rotvoll fremførte «St Hans og Mikkelsmesse-spillet» av Karl König og Julespillet. Jøssåsen og Hogganvik hadde Eurytmiforstillinger. ST. HANSSPILL PÅ CAMPHILL ROTVOLL (FOTO: ERIC DE HAAN) 15

16 Maling, skrivegruppe og tegning Skrivegruppa på Vidaråsen Skrivegruppa på Vidaråsen er en munter gjeng av entusiastiske skribenter. Gruppa består i dag av 11 ivrige forfattere. Vi møtes til skrivestund hver mandag mellom klokken Noen skriver om opplevelser, noen skriver dikt, andre skriver artikler, filmanmeldelser og mye mere. Noen tegner og andre jobber med rettskriving. I dag har vi flyttet opp til malerommet på loftet på Ita Wegmans hus. Det er et fint rom hvor ulike hobbyaktiviteter etterhvert skal finne seg til rette. Vi er veldig glad for at vi får lov til å bruke dette rommet til våre møter. I dag, når vi kommer opp på malerommet, henger det fremdeles noen rester av en kunstutstilling som Arild har hatt. En tegne-, fotoog maleriutstilling. Jeg spør Arild hva han synes er morsomst å drive med for tiden. «Jeg er lei av tegning», sier Arild. «Fotografering er bra, men maling er best», sier en fornøyd kunstner. Og så nevner han Ann Margith som har lært ham disse ulike maleteknikkene. Ann Margith er utdannet kunstterapeut og arbeider deltid på det huset hvor Arild bor. Det er tydelig at Arild setter pris på samarbeidet med Ann Margith. I disse dager planlegger skrivegruppa en ny utgave av Vidaråsen-nytt. I det siste året har vi prøvd å finne en identitet for vår avis. Hva er vår hovedsak? Hva vil vi formidle? Skal vi være en miljøavis? Skal vi være opptatt av menneskerettigheter, fattigdom, urbefolkning, landbruk, biodynamikk? Skal vi være en kulturavis, eller skal vi bare skrive om dagen i dag og livet i en landsby? Det store spørsmålet er: Hvilken funksjon skal vi fylle og hvordan fyller vi den best mulig? Alle i skrivegruppa vår har ulike motiver for å skrive. Og vi spør: «Hvordan skal jeg bidra i en felles dugnad for å skape en avis med sjel og hjerte og engasjement innover i Camphill og ut i Norge?» (TEKST OG FOTO: HÅVARD ANDREASSEN) Musikk og dans Om orkesteret på Hogganvik (Tekst: Monica Haugen. Foto: Siw Elena Eide Seldal.) 16

17 Alt henger sammen Da jeg traff på en musikerkollega for mange år siden og fortalte med begeistring at orkesteret i Hogganvik hadde spilt de 4 årstidene av Antonio Vivaldi, ristet hun bare på hodet og sa: «Men det er da ikke mulig.» «Jo, det er mulig» svarte jeg, «for vi har gjort det.» Med et smil i hjertet gikk tankene mine til filosofen Arne Næss, min gode lærer fra universitetet i Oslo. «Alt er mulig», ikke sant? I de siste 15 årene har 25 glade musikanter: medarbeidere, barn og pensjonister, delt et mangfoldige musikalske fellesskapet. Orkesteret har vært en del av det kulturelle, ukentlige tilbudet i Hogganvik landsby. Jeg har ønsket å samle mine erfaringer fra dette arbeidet ved å skrive en bok jeg kaller Sirkelsang. Jeg vil fortelle om hvilke knapper vi trykker på for å utløse tale, sang og det å uttrykke seg. Hvilke arbeidsmetoder vi bruker for å lede den enkelte inn i et musikalsk samspill. For som Carl Orff hevder: «Musikk er en totalopplevelse av sang, spill og dans der alle sansene er aktivisert.» (CARL ORFF: RÜCKBLICK UND AUSBLICK; ORFF-INSTITUT JAHRBUCH; MAINZ 1962) BJØRG JENSEN GLEDER SEG MED TRIANGELSPILL Sirkelsang Uttrykket sirkelsang blir vanligvis benyttet når flere synger sammen og stemmer gradvis bygges lag på lag, for til slutt å ende opp som et hele. Metoden baserer seg på at den enkelte ikke har noter foran seg, men må lytte og avstemme seg etter de andre i sirkelen Våre musikalske erfaringer i orkesteret er basert på et slikt sirkelarbeid. Men jeg ønsker også å åpne opp et større landskap, der det daglige livet veves inn som en stor del av det musikalske råstoffet. Jeg vil komme inn på hvordan vi forholder oss til årets rytme, og hvordan det rytmiske element blir et godt fundament for oss alle. 17

18 I Sirkelsang skal vi finne ut mer om hva klang er, og om hvordan vi skaper musikken underveis. Vi vil prøve å nå frem til en felles forståelse av et musikalsk forløp. Sirkelsang handler om stillhet, om å lytte, og hvordan vi kan skape rom i musikken. Den handler om hvor viktig det er å ta seg god tid, slik at musikken kan vokse og den enkelte musikant kan vokse sammen med den. Men boka handler også om hvordan vi hele tiden kommer tilbake til utgangspunktet, og legger til nye elementer på et trygt og kjent musikalsk grunnlag. Sirkelsang handler også om kontinuitet. Den handler om hvor avgjørende det er med jevnlig kontakt og aktivitet mellom landsbyboer, medarbeider og orkester. Du vil få møte mennesker som alle har en kjærlighet til musikk, men som trenger særlig omsorg og en varsom hånd for å komme inn i den musikalske verdenen. Gjennom sang, spill, dans og teater, ønsker vi å nå alle sansene i mennesket, trenge inn i de uåpnede rom, for så å fremkalle det beste i hvert menneske. Kultur er som gymnastikk for sjelen (SITAT FRA NORDISKA MUSEETS & SKANSENS VÄNNER) Orkesterets univers På vevsalen i Hogganvik Landsby var det i mange år et yrende liv. Lydlandskapet var godt å lytte til, og det som ble skapt var gode og solide tekstiler basert på stedets egen ull. Men føtter og hender blir trette, så etter en lang ettermiddag med karding, spinning og veving, samlet alle seg rundt et bord. Der ble det delt ut rytmeinstrumenter, og ikke lenge etter kunne man høre Eg heiter Anne Knutsdotter ut i salen og ut gjennom vinduene til de som gikk forbi. Men det viktigste var at disse gamle, gode sangene, ofte hentet fra Mads Berg sin sangbok, ble en del av den enkeltes musikalske råstoff. Det ble musikk som kunne lagres i hver og en sin minnebank. (BORCHGREVINK, HANS G: OPPTAK FRA NRK P2-MUSIKK) Det var denne entusiasmen og begeistringen vi nøt godt av den dagen orkesteret skulle ha sin første øvelse. Jeg husker det så godt. Alle kom på en gang inn i den store salen og vi brukte lang tid til å hilse på hverandre. Noen kommenterte fargene jeg hadde på meg, andre måtte ha klarhet i fødselsdag og om jeg hadde barn. Kransen med stolene ble satt ferdig frem i en god, stor og rund sirkel, med åpning mot døren. Her skulle ingen føle seg innestengt. De gode hjelperne Etter hvert kom det stadig flere til orkesteret. Jeg hadde tidlig innbudt til åpne øvinger og ønsket alle velkommen. Så vårt aldersspenn kunne på enkelte øvelser være fra 2 til 80 år. Samtidig var det viktig at de som kom skulle føle at det var mulig å trekke seg tilbake. To timer kan bli lenge sammen. Jeg fikk ganske tidlig en stor utfordring: Hvordan skulle jeg klare og nå så mange forskjellige mennesker og møte deres behov? I orkesteret knyttet vi derfor til oss syngende, spillende og danseglade pensjonister fra nærmiljøet. Vi kalte dem «De gode hjelperne.» De kom til oss med all sin tilstede-værelse og gode tid, noe som ble helt avgjørende for våre medmusikanter. De gode hjelperne fant seg etter hvert så godt til rette at de ble værende helt frem til dette året, da jeg har satt meg ned for å skrive denne boken. Andre gode hjelpere var, og er fortsatt, unge medarbeidere i Landsbyen. De kommer fra store deler av Europa for å arbeide gjerne for ett år eller to. Deres bidrag og gode hjelp er derved med på å bevare og sikre den kontinuiteten som er så viktig for at den enkelte skal føle trygghet. Å berøre hjertet I det hele har orkesteret blitt et mylder av mennesker med helt ulike forutsetninger. I oppstarten av orkesteret ble det derfor viktig å møte den enkelte og fange opp de behov som måtte komme. Det å lytte til, og å se den enkelte musikant ble avgjørende for å kunne etablere en trygg atmosfære. For orkesteret skulle være en arena der vi skulle prøve å komme i kontakt med følelsene våre. Dette er ikke lett og det må i mange tilfelle gjøres med varsom hånd. Men av og til vil vi oppleve at det å musisere sammen gir umiddelbar begeistring og ekte glede, helt utilslørt. Av og til er det som om noe treffer midt i hjertet. 18

19 «Musikk er et medium hvor individets følelser kan lagres.» (VESTAD, INGEBORG LUNDE: NOSTALGIENS FARER, ARTIKKEL I MUSIKK-KULTUR 8/9-2008) Kroppen vår kan lagre stemningsskapende øyeblikk og gode minner, slik at vi kan hente dette frem igjen. Vi ønsker å nå inn til følelsene ved å knytte årets klangvalører inn i musikken. Vi ønsker å bruke natur og kulturlandskapet rundt oss som inspirasjon. Dette kan bli en del av skaperprosessen. Og vi vil utforske og skape mange forskjellige instrumenter. Vi merker etter hvert at vi skiller oss ut fra andre orkestre, og det er alt dette jeg vil fortelle om i boken Sirkelsang som kommer ut på senhøsten. alle barndommens sanseinntrykk, av det vi har følt og hørt, av smak og lukt, den sanselige lykken barnet kan oppleve ved ensomhet og fortrolighet, ved å føle seg kjærtegnet av sol og vann og jord og gress. Latent i våre nerver er de der (UNDSET; SIGRID: TALER OG ARTIKLER FRA KRIGSTIDEN, ASCHEHOUG & COMPANY, 1952) BJØRG JENSEN, SANDRA L. HAUGLAND, ANNE KARIN OFFERDAL OG ROY VICTOR HANSEN I SAMKLANG MED STEINENE Annet Påskefeiring med samlinger, maling, dugnad og påskeharejakt. Landsbyseminar på Jøssåsen om nordisk mytologi og de norske kongene. Låvedans med Hogganvik orkester. Representantskapsmøte med 35 gjester. St.Hans feiring på stranda. Piano/cello konsert med Martin og Jakub Skampa. 19

20 Mikkelsmessfeiring Pianokonsert med Robin Colvill Øving til julespill med tre framføringer for gjester i landsbyen. Nyttårsfest i Iduna, Hogganvik. Feiring av alle andre festdagar og fødselsdagsfeiringar, gjerne med felles kaffepause. Sirkuskurs med framvisning med Sirkus Sybilla. MUSIKKTERAPI PÅ JØSSÅSEN (FOTO: ERIC DE HAAN) 20

21 Fritid Det er mange forskjellige fritidstilbud i de enkelte landsbyene. Fritidstilbudet arrangeres selv av beboere og medarbeidere, eller man deltar i arrangementer utenfor landsbyene. Mange beboere er medlemmer i helsesportslag, Røde Kors eller deltar på kommunale arrangementer. Helsesportslaget i Malvik arrangere hvert år en langhelg i Sverige med dans og god mat. Hvert år deltar mellom 12 og 14 beboere på en slik tur. Alle steder arrangerer ferieturer til utlandet, ofte til Kanariøyene eller andre varmere strøk, når den norske vinteren blir litt for lang, kald og mørkt. En del beboere er aktiv i korps og spiller til både 17. mai og andre arrangement. I 2014 deltok flere steder i Norge på CNR Sommerfestivalen i Rozkalni, Latvia. 21

22 (FOTO: ERIC DE HAAN) Ellers: Sykkelgruppe Swingkurs Åpen dag Trimgruppe Musikk og bevegelser Kvinnegruppe Gentlemansgruppe Skrivegruppe Samtale om livet Svømming Kiosk/kino Smykkekurs Strikkeklubb Fotball Squash 22

23 Nettverk Camphill Dialogue (ARTIKKEL I LANDSBYLIV AV HEDDA SMITH-HALD) Jeg er blitt bedt om å dele med Landsbylivs lesere noen av høydepunktene fra møtene i The Camphill Dialogue. Det var innholdsrike, hektiske og informative dager, ikke minst var vissheten om at forholdet mellom oss som hadde fått lov å delta, bygget på solide, felles verdier. The Camphill Dialogue er en internasjonal konferanse for styremedlemmer, medarbeidere og venner som finner sted hvert 3 år med vekslende land som vertskap. The «Camphill Dialogue» 2014 ble avholdt i vakre omgivelser i Camphill Soltane i tidsrommet mai. Camphill Soltane ligger I Chester County, Pennsylvania USA nær Camphill Special School, Beaver Run og Camphill Village Kimberton Hills. Stedet ble startet I 1988 for unge funksjonshemmede, som hadde avsluttet sin12-årige skolegang. Grunnleggerne så for seg et Camphill Community som skulle gi ungdommer en «høyskole-aktig» mulighet for å legge til rette for overgangen fra ungdom til voksen. Totalt deltok delegater fra ca. 14 land fra Botswana i sør- India i øst og Canada i nord Til sammen skulle litt over 100 personer friste å virkeliggjøre visjonen for The Dialogue: «Målet for Camphill Dialogue er å fremme samarbeid og samhold mellom Camphill communites over hele verden. Gjennom sin aktive deltakelse vil styremedlemmene settes i stand til å respondere til synspunkter, anbefalinger og råd, og arbeide ut fra felles målsettinger og idealer». (Fritt oversatt fra engelsk) Årets tema var «Utvikling og vekst av Community i en verden som er i endring» Hver formiddag ble vi presentert for ulike aspekter av dette temaet etterfulgt av gruppearbeid. Det lar seg ikke gjøre å gjengi innholdet men ledemotivene for hver dag var slik: 23

24 Dag 1: «Levefellesskap og personsentrert støtte» Individet er hjertet i Community Personsentrert planlegging bør være tilsiktet. Vi kan praktisere på hverandre- dette er en åndelig handling. Hvordan er levefellesskap mulig hvis vi må jobbe skift og forholde oss til lover og regler? Utfordringer så som å være mer profesjonell finne ut av hva som foregår i vårt fagområde, utenfor Camphill. Være relevante uten å miste våre verdier Vise frem våre omsorgsmodeller/ være stolte og kreative. «Slik kan det gjøres»! Dag 2: «Fundraising og bærekraft» Pensjonsfond, investering og bærekraft. Eierskap forvaltning. Ide om stillingen mellom penger og hva de er brukt til Hva er penger? Fra edelsteiner til papir/mynt og nåtidens elektroniske penger. Penger kan bli en viljes handling, med liv, bevissthet - ikke en handelsvare eller et tall. Fundraising. En av pliktene til Camphill styremedlemmer er å sørge for finansiell balanse og sjekke ut på hvilken måte Camphills finanser er ulik andre tjenesteytere, Verdiene i et community - det daglige livet - skaper et eterisk «sheath» som det påhviler styremedlemmer å finne og ha et forhold til. Dag 3: Camphills dialog med utenverdenen Det kom frem mange tanker rundt spørsmålet om hva Camphill har å tilby dagens unge mennesker Camphill tilbyr en helhetlig måte å leve/arbeide på og dette bygger sosiale forpliktelser Vår utfordring er å kunne beskrive vårt arbeid og vår levemåte med ord som de unge kan forstå og forholde seg til. Unge mennesker tvinger oss til å formulere hvorfor vi gjør som vi gjør. Vi lever alle i den samme verden. Alt levende har en indre og en ytre dimensjon. Disse relaterer seg til hverandre på en måte som er dynamisk, ikke statisk. Med hensyn til 33 års -syklusen (R. Steiner) av Camphill comunity: Årene var de eksterne forholdene tøffe, mens det indre livet var rikt Perioden karakteriseres av ekspansjon og fysisk vekst. Vi er nu i den tredje fasen som er «forvaltningsfasen». Verden i dag er binær (ja eller nei). Det påhviler oss å finne sentrum (the middle) selv om alle sfærene krever vår oppmerksomhet. (3 - grening) I tillegg til disse mer seriøse syslene, var det tilbud om kunstneriske / sosiale aktiviteter, sosial aften med blant annet et kjempemorsomt innslag fra medarbeidere fra Jøssåsen. Vi fikk også nydelig mat og det var god tid til individuelle samtaler. INCLUFAR Dialogmøte Camphill Northern Region Assosiation som står ansvarlig for det Baltiske Seminar har startet samarbeid med INCLUFAR, et EU- Leonardo prosjekt. Det Baltiske Seminar tilbyr medarbeidere i CLS et fordypningskurs i idegrunnlaget til Camphill Landsbystiftelse. Samarbeid med INCLUFAR prosjektet utvider nettverket til medarbeidere og ansatte i CLS og vil kunne føre til en EU-godkjenning av seminaret i form av et fagbrev. 24

25 Arbeidsmiljø Medarbeiderne Medarbeidersituasjonen har vært stabil alle steder. Medarbeidere i virksomheten har ikke vært utsatt for større ulykker eller skader i forbindelse med utførelse av arbeidet. Vi har laget en liten oversikt med noen nøkkeltall: Sted Årsverk totalt Sykefravær i prosent Andel kvinner Andel menn Heldøgnsplasser (inkludert prøveplasser) Belegg (Antall uten prøveplasser) Beleggsprosent (antall uten prøveplasser) Hogganvik 13,67 0,94 % 45,57 % 54,43 % ,22 % Jøssåsen 24,18 7,00 % 50,17 % 49,83 % ,82 % Vidaråsen 77 6,40 % 62,01 % 37,99 % ,00 % Solborg 20,55 5,00 % 71,29 % 28,71 % ,68 % Rotvoll 16,76 11,63 % 73,69 % 26,31 % ,00 % Vallersund 16,8 12,12 % 61,31 % 38,69 % ,50 % Sekretariatet 3,8 13,53 % 50,00 % 50,00 % SUM/SNITT 172,76 7,38 % 60,67 % 39,33 % ,37 % I forhold til i fjor har sykefraværet økt med nesten 1 prosent, antall årsverk er økt med 8,5 årsverk og belegget har gått ned med 5 beboere. Landsbystiftelsen har ansatte og praktikanter fra 20 ulike nasjoner, og et omfattende internasjonalt samarbeid. Alle landsbyer forbedrer kontinuerlig sine prosesser knyttet til arbeidskonflikter, rollefordelinger og videre muligheter for de ansatte. Dette inkluderer utarbeidelse av medarbeidersamtaler, valg av tillitsvalgt/verneombud, dokumentasjon av forventninger fra både arbeidsgiver og den enkelte medarbeider. Vi har siden 2013 tatt i bruk personalhåndboken og arbeidskontrakter som bedre skal reflektere det vi gjør og samstemme forventningene mellom arbeidstaker og landsbystiftelsen. Alle avdelingene er knyttet til en bedriftshelsetjeneste. Vi håper dette også bidrar til å styrke arbeidsmiljøet i landsbyene. Det gjennomføres regelmessig medarbeidersamtale. (FOTO: ERIC DE HAAN) 25

26 Kvalitetssikring HMS-seminar HMS er utarbeidet for hvert sted og vi arbeider med rutiner for stadig forbedring av rutiner og prosesser. Dette er et møysomt arbeid som først krever at en kontinuerlig innhenter dokumentasjon på eksisterende rutiner, avstemmer disse mot gjeldende lovverk, avklarer ansvarsforhold og roller som inngår og deretter dokumenterer og kommuniserer disse. Alle er aktører i dette arbeidet. Dette må bygges stein for stein. Hver landsby har en Hovedperm som inneholder vedtekter, rollebeskrivelser, avtaler og referanser til relevante lover og regler. Dette krever mye oppmerksomhet fra de enkelte medarbeiderne hvis tid og oppmerksomhet allerede er godt i bruk. Derfor må vi respektere den enkeltes hverdag og prioriteringer og gjøre internkontrollen så lettfattelig som mulig og tilsvarende enkel å gjennomføre. I 2014 inviterte vi til Stiftelsens første HMS/ IK konferanse. Alle HMS ansvarlige, verneombudene samt ledere fra landsbyene deltok i konferansen. Tema for konferansen: Gjennomgang av roller. Rutine for vernerunde og hendelse. Avviksoversikt for Veileder for tilsyn. Innføring IK vernerunde Personalhåndbok Styreseminar for lokalstyremedlemmer i CLS I 2014 gjennomførte vi for andre gang et styreseminar for alle lokale styremedlemmer i Camphill landsbystiftelsen. Opplæring til styrearbeid og fordeling av ansvaret og myndighet har vært hovedfokus i seminaret samt IK Helse, styrets møteformer og dokumentasjon ansvaret. Birgit Hammer innledet om tidsbegreper i CLS: Arbeidstid, sosialtid og fritid og Gerrit Overweg presenterte Veien til kvalitet et intern kontroll verktøy fra Sveits. Sekretariatet presenterte forslag til generelt form av lokalstyremøter og dokumentasjon. Styreseminaret tilbyr nye og erfarne styremedlemmer en arena for utveksling og kompetanseøkningen. Styreseminaret for 2015 er under planlegging. 26

27 MØTE MELLOM HOVEDSTYRE OG LEDERFORUMET Arbeidsgiveransvar Camphill Landsbystiftelse er medlem av hovedorganisasjonen Virke. Vi ser at vi trenger bistand til en del oppgaver som kontrakter, avtaler, profilering, internkontroll, styreseminarer etc. Personalhåndbok er tatt i bruk, samt nytt fellesarbeidskontrakt. Dokumentasjon og samarbeid Stiftelsen har begynt å bruke Confluence som er et samhandlings- og dokumentasjonsverktøy. Det gir de ansatte tilgang til felles dokumentasjon og informasjon og fungerer også som kalender og arkiv. Stiftelsen har begynt arbeide med å dokumentere stiftelsens historie. 27

28 Økonomi redegjørelse for driftsregnskapet Vårt tilbud består av et botilbud i et levefellesskap, et aktivt kulturliv, praktisk opplæring i, og vedlikehold av ADL-ferdigheter(Aktiviteter i dagliglivet), bistand til egenpleie og omsorg, samt tilrettelagt arbeid i en meningsfull tilværelse. Landsbyene er basert på antroposofiens ideer og prinsipper, og medarbeidernes frivillige innsats har vært helt nødvendig for å kunne bygge opp dette tilbudet. Dette har resultert i nye bygninger, et mangfoldig kulturliv, spennende tema- og/eller feriereiser, kurs og foredrag og masse annet. Det er medarbeidernes innsats som i hovedsak har stått for fornyingen og oppgraderingen av tilbud og fasiliteter de siste årene. Disse investeringene faller også våre beboere til gode, samt nærmiljøet rundt landsbyen. Politikere som har vært på besøk i en av våre landsbyer uttrykte at våre landsbyer var samhandlingsreformen i miniatyr. Dette ønsker vi å videreutvikle og ta vare på. Oppgave Vi mener at vi er med å skape liv både i og rundt våre 6 landsbyer i form av skuespill, konserter og foredrag. En kommune med en landsby har nok sannsynlig en mere variert kulturell meny enn den ellers ville ha hatt. Landsbyene er foregangsmodeller for de mål som er definert i styrende dokumenter for omsorgsarbeid med fokus på et helhetlig og meningsfullt liv. Landsbystiftelsen respekterer potensielle og eksisterende beboere og deres pårørendes valgfrihet til å velge boform og arbeid/aktivitet. Arbeidsplassene og verkstedene er stort sett lokalisert i egne bygninger. Disse arbeidsplassene er i tillegg til verksteder som bakeri eller veveri ofte knyttet til beliggenheten og gården (Skogdrift, fjøs og gartneri.) Landsbyene våre kan tilby en variert arbeidsuke, satt sammen etter interesse og ferdigheter. Både beboere og medarbeidere har muligheter til å lære seg håndverk og tradisjoner i varierte yrkesfag. Arbeidstilbudene har mye til felles med VTA-tilbudet (Varig tilrettelagt arbeid), og CLS har arbeidet etter denne modellen siden tidlig på 1970-tallet. Flere kommuner benytter vårt arbeidstilbud også som dagaktiviteter/ IPT-plasser (Inn På Tunet). Utfordringer En markant økning i offentlige krav til administrasjonsoppgaver som internkontroll, rapportering, dokumentasjon og tilsvarende krever større og større andeler av våre ressurser. Disse kravene innebærer videreutdanning og kursing av ansatte, flere ansatte administrasjonen og flere rutiner. Landsbyene har et behov for flere eksterne ansatte da medarbeiderne, fortrinnsvis ikke velger en landsby som leveform for å utføre administrative oppgaver. I tillegg kommer nye krav til standarder for boliger og verksteder, samt utrustning og vedlikehold av disse. Våre beboere blir eldre og får nye og større omsorgsbehov som må hensyntas. Vi ønsker å være et livsløptilbud. Landsbyene i Norge representerer et meget rimelig tilbud for kommunene. Etter vår mening er vårt tilbud helhetlig og konkurransedyktig og vi opplever at tilbudet ikke verdsettes sammenlignet med for eksempel det ordinære kommunale tilbudet. Vårt tilskudd er lavere pr plass, mens vårt tilbud inkluderer så mye mere. For 2014 dreier dette seg om pr landsbyboer mot tilskuddet kommunene mottok som var på kr for hver utviklingshemmet over 16 år. Med 129 plasser utgjør forskjellen (se tabell under). Våre tjenester er inklusive et variert arbeidstilbud, tilpasset brukerens ønsker, forutsetninger og interesser. I tillegg kommer de sosiale og kulturelle aktivitetene som følger med plassene. Det viser seg i tillegg at rekrutteringen av medarbeidere som ønsker å stå i stillinger over tid, er vanskelig. En god del av tilbudet og tjenestene er basert på velvilje fra medarbeidere og frivillig innsats som engasjerte og gode naboer. 28

29 Pensjonsforpliktelser I høringsutkastet til ny regnskapsregler og pensjon innebærer forslaget at beste estimat på pensjonsforpliktelsen skal vises i balansen. Dette medfører en vesentlig økning av ekstraordinære pensjonskostnader og en reduksjon av bokført egenkapital også for vår virksomhet. For regnskapsåret 2014 vil det si en reduksjon i egenkapital på 7 mill. kroner og en økning i pensjonsforpliktelser på 14,4 mill. kroner. Beregningsforutsetningene er vesentlig endret i løpet av 2014 som følge av utviklingen i rentemarkedene. Vi gjør oppmerksom på at det er stor grad av usikkerhet og skjønn knyttet til forutsetningene som utgjør grunnlaget for beregningen av påløpt pensjonsforpliktelse. Beregningene er gjort i samsvar med Norsk Regnskaps Stiftelses veiledende pensjonsforutsetninger per , veiledende pensjonsforutsetninger per ville gitt enda større økning i avsetning for pensjonsforpliktelser. Det praktiseres ingen utsatt innregning av estimatavvik («korridor») i regnskapet. Mange ideelle virksomheter vil kunne rammes av dette. For virksomheter som har stiftelse som organisasjonsform, vil det bare være mulig å bygge opp egenkapital gjennom å holde tilbake overskudd. Dette vil være krevende uten at man enten foretar en prisøkning for de tjenestene man leverer, eller blir særskilt kompensert av det offentlige. Oppsummering På trappene står justering av boligene til livsløpsstandard, erfarings basert yrkesrettet opplæring, forbedring av rapportering og internkontroll, midler til bedre rekruttering for de tjenestene og den bistanden vi trenger, videreutdannelse og kursing av ansatt, forbedring av verkstedstilbudene slik at de også på sikt kan inkludere andre grupper mennesker som kanskje faller utenfor i det ordinære arbeidslivet. Oversikt År Ramme Beboere Pris pr beboer Kommunalt Differanse Differanse rammetilskudd oppsummert , , , , , , , , ,19 Det nye rundskriv I 7/2013 beskriver finansiering av CLS i mer detaljert form enn før. Helse- og omsorgsdepartementet bidrar med midler til drift av Landsbystiftelsens tilbud. Tilskuddets størrelse framgår av Prop. 1 S for det enkelte år. Det tas forbehold om Stortingets godkjenning. Samarbeidet med Helsedirektoratet er styrket i de siste årene. I tillegg til økonomisk rapportering har Helsedirektoratet besøkt alle steder i Camphill Landsbystiftelsen. Kombinasjonen av regnskapsrapportering og fysiske besøk anser vi til å være den riktige veien for å gi direktoratet et mere utfyllende bilde av Landsbystiftelsen og bruken av tilskuddet. Det er planlagt en ny besøksrunde i 2015, denne gangen er Vidaråsen Landsby vertskap for Helsedirektoratets besøk. Underskuddet i totalregnskapet gir CLS store utfordringer i å holde tilbudet på samme gode nivå. Dette vises i regnskapet for eksempel ved at vedlikeholdsutgiftene holdes på samme lave nivå som i fjor, 29

30 samtidig som en eldre boligmasse og nye krav til standard trenger mere midler. Nye krav til kompetanse og administrasjon gir oss utfordringer på arbeidsmarkedet. Lønnskostnader har økt med 15,1 millioner, sammenlignet med 2013 som hovedsakelig skyldes endring påløpt ufinansierte pensjonsforpliktelse. I statsbudsjettet for 2015 tilgodeses Camphill Landsbystiftelse med beskjedne 3,3 % økning som knapt dekker lønnsveksten uten pensjonsforpliktelse, og setter dermed Landsbystiftelsen i en vanskelig situasjon i forhold til rekruttering av medarbeidere og oppgradering av den eksisterende boligmassen. Virksomheten er så godt som uendret fra tidligere års drift og stiftelsen har ingen løpende rettstvister. Virksomheten er stabil, langsiktig og med høy grad av forutsigbarhet. Regnskapene blir ført på det enkelte sted og revideres lokalt. Vi mener regnskapet med noter sammen med sentrale og lokale styrers årsberetninger gir et rettvisende bilde av stiftelsens drift og dens stilling. Årets underskudd, kr ,- foreslås dekket av annen egenkapital. Samlede inntekter for 2014, inkludert rammetilskudd kr , var kr ,-. Samlede utgifter for 2014 var kr ,-. Egenkapitalen utgjorde etter dette kr ,-. Økonomien i landsbyene er også i 2014 blitt nøye fulgt av hovedstyret. Landsbystiftelsens enkelte avdelinger er selv ansvarlige for å dekke sine eventuelle underskudd. Styret mener at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. (FOTO: DAG BALAVOINE) 30

31 Styre Hovedstyre for Camphill Landsbystiftelsen har møtt 5 ganger i løpet av 2014, samt fellesmøte med lederforumet og lokalstyrene. I 2014 bestod styret av: Helge Pettersen, styreleder Cato Schiøtz, styremedlem Heinrich Bühler, styremedlem Anne Langeland, styremedlem Hanna Schmeding, nestleder Magnar Bollingmo, styremedlem Hedda Smith Hald, styremedlem Oslo, 26. mai

32 Kontaktinformasjon: Landsbystiftelsens sekretariat Camphill Landsbystiftelse i Norge, Malvikvegen 1333, 7550 Hommelvik. Telefon: Faks: E-post: sekretariat@camphill.no 32