Kommunestyrets vedtak til Budsjett for. Tinn kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2014. for. Tinn kommune"

Transkript

1 til Budsjett 2014 for Tinn kommune K-sak 89/13 Vedtatt i Tinn kommunestyret 12. desember 2013

2 INNHOLSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK 4 3. HOVEDOVERSIKTER KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL BUDSJETT RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG ØKONOMISKE MÅL STATSBUDSJETTET ØKONOMISK ANALYSE VEDLEGG 70 A. NETTO RAMME PR. TJENESTEOMRÅDE 72 B. BEHOLDNINGSOVERSIKT LÅNEGJELD 73 Tinn kommune Side 2

3 1. FORORD Kommunestyret vedtok Tinn kommunes budsjett for Budsjettet er basert på økonomiplan som ble vedtatt i kommunestyret juni Budsjett for 2014 utarbeides i løpende priser. Økonomisk rammestyring for enhetene videreføres. Totalbudsjettet for 2014 er på 700,2 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 616,9 mill. kr og investeringene 83,3 mill. kr. I hele økonomiplanperioden skal det investeres for 194,3 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på ca. 2,7 % av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld pr er på ca. 307 mill. kr. Denne vil øke til ca. 313 mill. kr i Det skal tas opp ca. 44 mill. kr. i nye lån i hele økonomiplanperioden. Rjukan, 13. januar 2014 Steinar Bergsland ordfører Tinn kommune Side 3

4 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL BUDSJETT 2014 K-sak 89/13 Endringer i forhold til rådmannens forslag Drift 2014 Tilskudd Rjukanbadet - bytting av dekke sportsbasseng Tilskudd - Revidering av Tinnsoga Kompetanse, kurs o.l. lærere Toalett garderobe Bjørn Myhres plass Forskuttering spillemidler Tilskudd Plan for vedlikehold kirken SUM Bruk av utviklingstiltak Bruk av disposisjonsfond SUM finansiering Tinn kommune Side 4

5 K-sak 89/13 Endringer i forhold til rådmannens forslag Investering Minibuss, hjemmetjenesten Atrå ungdomsskole renovering Atråbadet SUM Bruk av lån/reduksjon av lån Bruk av disposisjonsfond SUM finansiering GENERELLE VEDTAK: 1 Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2014 for tjenesteområde slik det fremgår av kommunestyrets samlede budsjettforslag. 2 Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2014 på totalt kr mill. slik det fremgår av kommunestyrets samlede budsjettforslag. 3 Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av kommunestyrets forslag til investeringsbudsjettet for Avgifter og egenbetalinger for 2014 fastsettes i samsvar med kommunestyret forslag til nye betalingssatser. 5 Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 6 Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer som følge av vedtatte organisasjonsendringer. Budsjettjusteringene skal ikke endre budsjettets totalramme eller politiske prioriteringer, men utgjøre en teknisk endring. 7 Økonomisk rammestyring av kommunens enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt mindreforbruk og 50 % av fastsatt merforbruk. Det settes en maksimal grense for størrelsen på mindreforbruk/merforbruk som videreføres for en enhet på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i henhold til økonomireglementet. Tinn kommune Side 5

6 LÅNEVEDTAK: 8 Kommunestyret godkjenner låneopptak på 11,0 mill. kr i Lånet tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. I tillegg kommer kommunens opptak av startlån, 7 mill. kr. 9 Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. LÅNEPORTEFØLJEN 10 Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Tinn kommune. Alle lån (se vedlegg B) i porteføljen, kan være gjenstand for refinansieringer i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån han finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. SKATTEVEDTAK: 12 Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 13 Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven 3, første ledd, bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bokstav b) bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner. Tinn kommune Side 6

7 KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL BUDSJETT ) Fremskynde nytt bad i Atrå. Forprosjekt : Ferdig juni 2014 Prosjektering : Ferdig desember 2014 Ferdig bad : Sommeren ) Utredning av Atrå Ungdomsskole må sees i sammenheng med nytt Atråbad 3) Garderobeanlegg Bjørn Myhres plass med tilskudd og garanti. kr = kr ,- Drift/vedlikehold RIL mill, Rest ,- Disp.fond. Midler: Utviklingstiltak Frie midler kr ,- Det er en forutsetning for utbetaling av bevilgningen at RIL fotball har de nødvendige formalitetene i orden for å kunne søke spillemidler i Dette gjelder ma. dokumentasjon av egenkapital, dokumentasjon av dugnad, tinglyst leiekontrakt og plan for drift. Administrasjon har ansvar for å sikre disse forutsetningene før utbetaling. Det er videre en forutsetning at RIL står som eier og driver av bygget, jfr. også redegjørelse fra RIL fotball datert ) Marispelet: Tinn kommune blir med på 1/3-deling : Teater Ibsen, Telemark Fylkeskommune, Tinn kommune. Dette for å sikre drift gjennom 2014 og oppdekking av tidligere underskudd. Totalt kr for Tinn kommune. Midler: omdisponerer på Kultur sitt budsjett for Øremerket Marispelet». 5)Tinn kirkelige fellesråd legger fram en plan for vedlikehold av kirkene i Tinn. Planen må legges fram til Økonomiplan våren Det bevilges kr som tas fra disposisjonsfondet. Det gjøres en gjennomgang av Fellesrådets oppgaver av Fellesrådets leder og administrasjonen/rådmann. Gjennomgangen skal være klar innen formannskapets behandling av økonomiplan våren 2014, og skal inneholde en prioriteringsrekkefølge av oppgavene. 6)Frikjøpe Per Lykke til å jobbe med etablering av en landslinje i Natur & Miljø på Rjukan. Dekning: Fra ekstramidler på avsatt til næring. 8) Konsekvensutredning av 3 lærerstillinger som er ønsket fjernet og vikarordningen i barnehagene. Dersom reduksjon av 3 lærerstillinger skulle vise seg å slå feil ut i forhold til lærerbehov og elevutvikling, vil H,V, KRF, SP og FRP ta opp denne saken på ny. Kultur- og oppvekstutvalget får i oppgave å følge denne utviklingen. H, V, KRF, SP Tinn kommune Side 7

8 og FRP vil derimot styrke kompetansepotten for lærere ved en ekstrabevilgning på kr for 2014 til kurs, etter- og videreutdanning, samt til å dekke vikarlærere i denne sammenheng. 1) Vedlikeholdsbudsjettet i Tinn kommune Rjukanbadet nytt dekke i sportsbassenget. Kommunestyret bevilger kr til vedlikeholdsutbedringer på Rjukanbadet. Dekning fra disposisjonsfondet. Det forutsettes videre at det føres tilsvarende beløp tilbake til disposisjonsfondet om det blir overskudd på regnskapet fra Det bes også om eiermøte med styreleder i Rjukanbadet på nyåret, hvor de framtidige vedlikeholdsutfordringene og økonomien til badet blir tema 11)Kurs for brannmannskap se verbalt forslag Det oppmodes til at brannmannskapet får kursing «Mens vi venter på ambulansen» og at brannbilene utstyres med hjertestarter. Innenfor rammebevilgningene. 12) Pleie- og omsorg - Sonebil Bygda - Hjelpemidler i enheten -Kommunestyret bevilger kr til ny bil for hjemmetjenesten i bygda, inndekning fra disposisjonsfondet. Det forutsettes videre at tilsvarende beløp føres tilbake til disposisjonsfondet om det blir et tilstrekkelig overskudd på regnskapet fra Det forutsettes at enheten i årene fremover skapet rom i rammene til å kjøpe inn nødvendige hjelpemiddel for å drive enheten. Nytt pkt 13: Bygdeboka - «Tinn Soga» Det bevilges kr til Tinn Soga i Senere år tas opp i økonomiplan våren Dekning: Disposisjonsfond. Verbale- / oversendelsesforslag: Elev pc økes til kr kr fra 2015 i planperioden - Oversendes økonomiplan før realitetsbehandling Biblioteket 100 år jubileumsbevilgning - Saken oversendes til kultur for vurdering i sitt budsjett for Borettslagene/kommunale avgifter - Kommunestyret ber om at saken oversendes Samfunns- og miljøutvalget som bes å se på en ordning for borettslagene i Tinn kommune knyttet til de kommunale avgiftene. Sak framlegges innen Kulturskolen stilling som felelærer - Oversendes enhet for kultur Tinn kommune Side 8

9 Pleie- og omsorg oversendes levekårsutvalget - a) Det er gjennom flere år blitt etterlyst tiltak for å få mer aktivitet for de eldre i sykehjemmene. Kommunestyret ønsker at det lages en aktivitetsplan med status på aktiviteter pr i dag, og eventuelle tiltak for å gi et enda bedre aktivitetstilbud, herunder samarbeid med frivillige. b) Det bør også sees på hva som kan gjøres for å unngå at man blander «friske» og demente beboere. c) I tillegg ønskes en sak der det utredes hvordan vi kan få til et formelt pårørendeutvalg på sykehjemmene. d) Prosjektgruppe for slagpasienter: Det settes ned en prosjektgruppe bestående av pårørende, slagpasienter, administrasjon og politikere for å se på det tilbudet som denne pasientgruppen får. Prosjektet bør hete De eldre og syke i sentrum. Tema: Oppfølging og tilbud; Fysioterapeuter, ergoterapeuter. Rjukan Sykehus/Eldres Hus/sanering av omsorgsboliger - Det innhentes tilstandsrapport for Rjukan sykehjem/eldres Hus i 2014, herunder en vurdering av spørsmål om sanering bl.a. de gamle pensjonistboligene. Oversendes administrasjonen. Markering av tvangsarbeiderne på Måranlegget Det etterlyses sak om minneplate eller annen markering av tvangsarbeiderne på Mår-anlegget, samt alternativer for lokalisering. Vurdere om dette kan sees i sammenheng med en utstilling på Gvepseborg. Oversendes enhet for kultur. Investeringer i Mårvik som gjenvinningspunkt - Kommunestyret ber om at det startes en prosess om å finne et annet alternativ. Sees i sammenheng med renovasjonsordningen i Tinn kommune. Forsøpling - Det utarbeides en konkret handlingsplan for å kartlegge bilvrak, plastavfall o.l. som av miljøhensyn bør fjernes. Dette bør gjøres i god dialog med eiere og det bør vurderes om kommunen bør yte et bidrag praktisk og økonomisk i tilfeller som ikke omfattes av vrakpantordning. Samfunnsutvalget bes rapportere til kommunestyret. Gjengroing - er etter hvert et problem mange steder i vår kommune, og man bør derfor skaffe oversikt over steder der det trengs å gjøre noe med problemet. En ber rådmannen skaffe oversikt og fremme forslag til tiltak. Lys på fabrikkbrua Rjukan - Tinn kommunestyre anmoder Tinn Energi as om å besørge lyssetting av brua. Svadde industriområde - Samfunnsutvalget bes å prioritere utarbeidelse av en samlet plan for vann/kloakk og overvann for Svadde industriområde, der en utreder hvilket trykk, rørdimensjon som vil være nødvendig for industriens behov innenfor rammene. Trafikkskilting Det er behov for opprydding i trafikkskiltingen i kommunen, ikke minst av hensyn til trafikksikkerheten. Formannskapet ber om at rådmannen tar tak i dette og følger dette opp snarest mulig. Sluttmelding gis kommunestyret innen juni Tinn kommune Side 9

10 Stadionområdet - Kommunestyret ber om at planene for stadionområdet blir fremmet til neste kommunestyremøte. Pleie og omsorg - oppmodes til å få på plass pasientløfter, markiser og kjøleboks for skittentøy innen for sin ramme. Kurs for brannmannskap - Det oppmodes til at brannmannskapet får kursing «Mens vi venter på ambulansen» og at brannbilene utstyres med hjertestarter innenfor rammene. Kommunesammenslåing et aktuelt tema å drøfte for Tinn kommune Klima- og energiplan Evalueres i 2015 Temadag skole Tinn kommune Side 10

11 3. HOVEDOVERSIKTER KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL BUDSJETT 2014 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2012 Just bud 2013 Budsjett 2014 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse herav momskompensasjon for investeringer Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i %. 2% 2% 2,73% Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK Tinn kommune Side 11

12 HOVEDOVERSIKT INVESTERING Regnskap 2012 Just.bud 2013 Budsjett 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser Momskompensasjon for investeringer Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INVESTERINGSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM INVESTERINGSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT Tinn kommune Side 12

13 BUDSJETTSKJEMA 1 a drift Regnskap 2012 Just. Bud 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk BUDSJETTSKJEMA 1 b drift Regnskap 2012 Just. Bud 2013 Budsjett 2014 Sentralt tjenesteområde Tjenesteområde kultur og oppvekst Skoler Barnehager Kultur og bibliotek Tjenesteområde Levekår Helse og omsorg Sosiale tjenester Tjenesteområde Samfunn Sum fordelt til drift fra Regnskapsskjema 1 a Tinn kommune Side 13

14 BUDSJETTSKJEMA 2a investering Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Budsjett 2014 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tinn kommune Side 14

15 BUDSJETTSSKJEMA 2b - investering Regnskap 2012 Just budsjett 2013 Budsjett 2014 IKT skoler Rjukan storstue Skulptur "kjakan" Mobilmast Hovin Papirløse møter Konsolidert serverpark ERP - Løns- og personalsystem Atrå ungdomskole renovering 0 0 Atråbadet Ny barnehage Rassikring Trafikksikring Rjukan torg Solspeilet Gvepseborg kafe Kommunal jakthytte Handikapgarderobe Rjukanbadet Studentprosjekt Rjukan sentrum 0 0 Vannverk og nettiltak Renseanlegg og nettiltak Rasikring Moe Vestre Høydebasseng Tinn Austbygd Renovasjon inkl. Mårvik Mæland Bru Austbygde Sentrum Tekniske anlegg og maskiner Snøkanoner Beredskapscontainer Biobrenseanlegg Kvitåvatnvegen Branndepot Ny Tankbil Hovin Prosjekt Bybroene Lekeapparater bgh Boligsosial plan Udisponert Tinn kommune Side 15

16 BUDSJETTSSKJEMA 2 B INVESTERING Regn 2012 Just budsjett 2013 B2014 Rjukan Kapell, handikaprampe Hengebrua Mælandstangen Mogen Bru Bosetting mindreårige flykninger Tomtesalg Skoleutbygging Salg/kjøp av kommunale boliger/tomter Div Minibuss hjemmetjenesten Sum investering Tinn kommune Side 16

17 4. RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 2014 INNLEDNING Kommunestyret har vedtatt at økonomiplanen skal behandles på våren og danne grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. En ønsket med dette å få større grep om den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Bakgrunnen for dette var at tidligere økonomiplan/ budsjettprosess i for stor grad fokuserte på diskusjoner om enkeltprosjekter og enkeltbevilgninger og i for liten grad på den langsiktige utviklingen. Et annet grep var å sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi. Denne koblingen har vært svak og forholdsvis tilfeldig. Kommuneplaner og kommunale sektorplaner blir derfor det sentrale grunnlag for økonomiplanen/budsjettet og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer knyttet til planverket. Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen og budsjettet. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå og ambisjonene i kommunens planverk justeres. Innføring av den nye modellen med integrering av økonomiplan og handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel skjer over to år. I 2014 legges det opp til full integrasjon mellom kommuneplanens samfunnsdel/ handlingsprogram og økonomiplanen. Dette krever at kommuneplanens samfunnsdel revideres. Dette ligger til grunn for årets budsjettarbeid og økonomiplanens rammer har vært førende for budsjettet for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon/hovedmål Reiselivskommunen Tinn Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Tinn kommune Side 17

18 Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det er ikke utarbeidet handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel. For nærmere oversikt over innholdet i kommunens planverk vises det økonomiplanen. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2014 Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen er fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen. Resultatmål: Årlig netto driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte bemanningstilpasninger gjennomføres. Sørge for tydelig ledelse av kommunen, krav til ledelse skjerpes. Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn. Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Utviklingsmål: Næringsarbeid få til nyetableringer og følge opp eksisterende næringsliv. Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres. Tinn kommune Side 18

19 KommuneNorge står foran store og ukjente utfordringer i årene framover. Rådmannen må derfor i enda sterkere grad bygge en forståelse for, og en kultur hvor endring og innovasjon blir en naturlig del av utviklingsverktøyet til kommunen. Boligbygging regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til gjennomføring av boligprosjekter. Samfunnsutvikling - bidra til å få Rjukan inn på Verdensarvlista og klargjøre boligprosjekter. Beredskap innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap. Utvikle det regionale samarbeidet. Omdømmebygning snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå Nødvendig beslutningsmyndighet. Nødvendige ressurser. Tinn kommune Side 19

20 UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEØKONOMIEN Rammene for budsjett 2014 viser ikke vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, på noen områder en realnedgang. Det er lite rom for nye tiltak. Dette skyldes bla. : Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolknings- og demografiutviklingen. Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 1,9 mill. kr med dagens elevtall med virkning fra Eiendomsskatten for kraftanleggene blir på ca. samme nominelle nivå som Dette betyr i realiteten en realnedgang i disse inntektene på 3 % el. i overkant av 2 mill. kr. når en ta hensyn til kommunal deflator. Lave kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftinntekter heller ikke øker nominelt og de får dermed en realnedgang. Det er fortsatt stort press på utgiftssiden: Pensjonsutgiftene øker i 2014 med 6 mill. kr. utover anslagene i økonomiplanen. Det er fortsatt en høy lønnvekst anslått til 3,5 % i Prisveksten utover dette er anslått til 2 %. Dette gir en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 3,0 % fra 2013 til Kommunens tjenester videreføres hovedsakelig i henhold til driftsrammene fastsatt i økonomiplanen. Virkningene av tidligere vedtatte bemanningsreduksjoner er innarbeidet i budsjettet. Mange av investeringsprosjektene fra 2013 er forsinket eller ikke gjennomført som forutsatt. Disse investeringstiltakene føres opp på nytt i investeringsprogrammet. Kommunens lånegjeld er uforandret i 2014, men finansutgiftene øker noe på grunn av høyere avdrag. I arbeidet med budsjett er kommuneplanens mål og hensynet til en forsvarlig styring av kommuneøkonomien på kort og lang sikt lagt til grunn. Dette gjør det nødvendige å prioritere, og rådmannen har fulgt følgende prioriteringsstrategi: 1. Ved endring av tjenestetilbudet tar en utgangspunkt i behovsendringer. Det må også legges til rette for bedret ressursbruk. 2. Gjennomføre nødvendige pålegg og vedlikeholdsbehov 3. Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter med justering i forhold til merkostnader og gjennomføringstidspunkt. 4. Sikre midler til utviklingstiltak utover rein drift. Tinn kommune Side 20

21 5. Vurdere eventuelt nye tiltak. Kommunens lovpålagte oppgaver eller kjerneoppgaver er i hovedsak knyttet til skoler/barnehager, pleie- og omsorg, helse- og sosialoppgaver samt kommunaltekniske tjenester (vann, avløp og renovasjon). Selv om dette er lovpålagte oppgaver, er imidlertid nivået på disse tjenestene ikke entydig lovregulerte selv om det er fastsatt kvalitetskrav i lovverket. BEMANNINGSENDRINGER Det er foretatt nedbemanninger i kommunen på ca. 21 årsverk i perioden Imidlertid er det også opprettet ca 4,5 nye årverk knyttet til reiseliv, teknisk enhet og barnehager slik at netto nedbemanning er ca. 16,5 årsverk. Fra 2014 reduseres det imidlertid med 3 årsverk på skolene på grunn av elever på Montessoriskolen. Foreløpig er denne reduksjonen ikke fordelt på de enkelte skolene, men reduksjonen ligger i rammene for tjenesteområde skoler. Ordningen med faste vikarer i barnehagene avvikles, dette utgjør 3,4 årsverk. Det er imidlertid fortsatt anledning til å dekke inn vikarer med sykelønnsrefusjon. Det opprettes 1 årsverk som gjeldsrådgiver på NAV. Tinn kommune Side 21

22 KOMMENTARER TIL BUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDENE TJENESTEOMRÅDENES OPPBYGNING I økonomiplanen ble det fastsatt retningsgivende budsjettrammer for tjenesteområder. Dette er videreført i budsjettet for 2014 med forslag om at budsjettet blir vedtatt som driftsrammer for tjenesteområdene og at rådmannen fordeler disse budsjettrammene til de enkelte enhetene. Tjenesteområdene er bygd opp på følgende måte: Sentralt tjenesteområde består av enhetene Rådmannsteamet, Næringsavdelingen, Rådmannens stab, Politisk kontor, Økonomi, IT-avdeling, Organisasjon og Lærlingeordningen samt kommunens store avtaler. Tjenesteområde kultur og oppvekst består av enhetene innen skoler, barnehager og kultur. Skolene består igjen av Rjukan barneskole, Miland skole, Hovin skole- og barnehage, Atrå barne- og ungdomsskole, Rjukan ungdomsskole samt felles utgifter for skolene. Barnehagene består av Furuheim barnehage, Skibakkesletta barnehage, Dale Bakhus barnehage, Øverland barnehage, Bøen barnehage, private barnehager og felles utgifter for barnehagene. Kultur består av kultur og bibliotek. Tjenestområde Levekår består av enhetene innen helse- og omsorg og sosiale tjenester. Helse- og omsorgstjenestene består igjen av enhetene Pleie og omsorg Institusjoner, Pleie- og omsorg hjemmetjenester, PU og Helse. Sosiale tjenester består av enhetene Barnevern og PPT, NAV-Tinn og Asylmottak. Tjenestområde Samfunn består av enhetene Plan og Landbruk, Renhold, Teknisk og Brann. Kommunens store inntekter/utgifter spesifiseres for seg. Her føres bl.a kommunens frie inntekter, finansinntekter/utgifter, konsesjonsavgifter mm. Her er også avsatt reserverte bevilgninger til å dekke lønnsoppgjøret for Når lønnsoppgjøret er kjent fordeles disse midlene ut til enhetene. Vi har også budsjettert sykelønn på dette budsjettansvaret for å få en mer korrekt sammenligning mellom budsjett og regnskap. Dette er nytt fra 2014, men påvirker ikke budsjettbalansen da inntekter føres mot økte vikarutgifter. På slutten av året fordeles utgifter/inntekter ut på enheten slik at det gir et mest mulig korrekt bilde og sammenheng mellom budsjett og regnskap. ORGANISASJONSENDRINGER OG BEHOV FOR BUDSJETTJUSTERINGER Som kjent er det gjort vedtak om organisasjonsendringer knyttet til rådmannsnivået og det er også prosesser på gang nå det gjelder vurdering av antall enheter. Dette vil bety at ansatte må flyttes til andre enheter enn de i dag budsjettmessig er tilknyttet. Men det betyr også at oppgaver flyttes og dermed også delbudsjetter som ikke nødvendigvis er lønnsbudsjett. Tinn kommune Side 22

23 Det er imidlertid på rene at dette ikke skal endre budsjettets totalramme eller politiske prioriteringer, men utgjøre en teknisk endring. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å foreta disse budsjettendringene innen for de politisk vedtatte rammene. FASTSETTELSE AV BUDSJETTETS SAMLEDE ØKONOMISKE RAMMER Vedtatt økonomiplanen har vært førende for budsjettarbeidet. Kommunens driftsinntekter gir rammene for budsjettet. Når budsjettets inntektsside er anslått, kan vi beregne hva en skal bruke til kommunens drift og hvilket investeringsnivå en bør legge seg på. Dette gjøres ved bruk av måltallene for overordnet økonomistyring i kommunen. Dersom det gjøres realistiske anslag på driftsinntektene der en også hensyntar usikkerhet vil en sikre en god og trygg økonomistyring. Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene (naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgifter). Usikkerheten vil da ligge på budsjettets utgiftsside om det blir budsjettsprekker/ kostnadsoverskridelser Når driftsinntektene er satt, beregnes netto driftsresultat som minimum bør være 3 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. INVESTERINGSRAMMENE Investeringsrammene fastsettes ved å forutsette at netto driftsresultat, momskompensasjonen for investeringene, investeringstilskudd og evt. bruk av fond inngår som egenfinansiering. Egenfinansieringen skal utgjøre %. Lånefinansieringen kan da være %. Men det sjekkes ut at netto finansutgifter i % av driftsinntektene ligger innenfor 2-3 % Summen av egenfinansieringen og lånefinansieringen utgjør investeringsrammen. Tinn kommune Side 23

24 ØKONOMISK RAMMESTYRING Økonomisk rammestyring ble innført som en prøveordning i Erfaringen med dette er gode og denne styringsmodellen videreføres for Rådmannen foreslår å videreføre samme ordning som i 2012 med den endring at den maksimale grensen for størrelse på over/underskudd heves fra 3 til 10 %. Dette vil øke insentivene for enhetene til økonomisk styring og er i tråd med politikernes krav til rådmannen om en skjerping av budsjettstyringen: Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. Tinn kommune Side 24

25 TJENESTEOMRÅDENES DRIFTSRAMMER FOR 2014 Tabellen under viser endringene i tjenesteområdenes driftsrammer fra justert budsjett 2013 til budsjettforslaget for 2014: Tall i tusen Regnskap 2012 Justert Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring i % Nettoramme sentralt tjenesteområde ,81 % Kommunens store inntekter/utgifter ,99 % Nettoramme tjenesteområde kultur og oppvekst ,62 % Skoler ,15 % Barnehager ,70 % Kultur og bibliotek ,18 % Nettoramme tjenesteområde Levekår ,03 % Helse og omsorg ,16 % Sosiale tjenester ,37 % Nettoramme tjenesteområde Samfunn ,03 % Det er vanskelig å sammenligne justert budsjett og de foreslåtte rammene for enhetene direkte på grunn av rammestyringen og tilføring/trekk av over/underskudd, korreksjon for engangsutgifter, endring i oppgavefordeling mm. Tinn kommune Side 25

26 INVESTERINGSPLAN INVESTERINGSBUDSJETT Rådmannens forslag til investeringsplan pr. prosjekt er følgende: ØKONOMIPLAN Tall i tusen B2014* Tot IKT skoler Skulptur "kjakan" Atrå ungdomskole renovering Atråbadet Ny barnehage Rassikring Trafikksikring Rjukan torg Kommunal jakthytte Vannverk og nettiltak Renseanlegg og nettiltak Høydebasseng Tinn Austbygd Renovasjon inkl. Mårvik Mæland Bru Austbygde Sentrum Tekniske anlegg og maskiner Startslån Snøkanoner Lekeapparater bgh Boligsosial plan Udisponert Sum investeringsplan Tinn kommune Side 26

27 I budsjett 2014 ligger også rebudsjettering av prosjekter inne. Første året i investeringsplanen utgjør budsjettet for Når det gjelder boligsosial plan og vedtak i økonomiplanen for , er budsjettet ikke justert med kr ,- i årene Dette ble vedtatt uten dekning ved økonomiplanbehandlingen og må dekkes ved omprioriteringer i investeringsprogrammet dersom dette skal inn. Det er heller ikke funnet dekning til videreføring av stimuleringsordning for boligbygging. FINANSIERING ØKONOMIPLAN Tall i tusen B Tot Bruk av lån Låneopptak Ubunde inv.fond inkl. boligfond Dispfondet Momskompensasjon investering Sum finansiering Tinn kommune Side 27

28 Rådmannen har i sin budsjettskisse som ble presentert i formannskapet beregnet samlet investeringsramme i økonomiplanen på 157 mill. kr. fordelt slik: År Investeringsramme (mill.kr.) 46,250 37,0 37,0 37,0 Det som imidlertid forstyrrer bildet er at en rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2013 (eller tidligere) er blitt forsinket og må føres opp på nytt. Dvs. etterslepet fører til at investeringene blir større i 2014 enn den beregnede rammen tilsier. Vi har følgende oversikt: År Investeringsprogrammet 81,7 37,0 37,0 37,0 Herav tidligere investeringer 28, Nye investeringer 53,2 37,0 37,0 37,0 Av de samlede investeringene i økonomiplanperioden på 192,708 mill. kr. skriver 28,458 mill. kr seg fra tidligere, ikke gjennomførte investeringer, mens 164,250 mill. kr. er nye investeringer. Tinn kommune Side 28

29 KOMMENTARER TIL DE ENKELTE TJENESTEOMRÅDER GENERELT Det legges opp til å videreføre tjenestene i 2014 med visse korreksjoner for behovsendringer. Det tas utgangspunkt i rammene gitt i økonomiplanen som ble behandlet i juni. Dissse rammene ble fastsatt med utgangspunkt i faste priser (2013-priser). De er derfor i budsjettet justert med lønns- og prisstigning uttrykt med kommunal deflator som i Statsbudsjettet er anslått til 3,0 %, herav med en lønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på 2,0 %. SENTRALT TJENESTEOMRÅDE Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Det er vedtatt en omorganisering av rådmannsteamet som innebærer flytting av ansatte og arbeidsoppgaver. Det foregår også en vurdering av enhetsstrukturen i Tinn og sak om dette fremmes i løpet av Budsjettet for 2014 er imidlertid satt opp etter gammel organisering og det foreslås at rådmannen får fullmakt til å gjøre budsjettjusteringer etter hvert som endringene iverksettes. Organisasjonsendringene foretas fordi en må finne andre måter å løse oppgavene på og at behovene endrer seg. I Kongsbergregionen legges det til rette for tjenestesamarbeid på flere områder. Dette er nødvendig for å kunne motstå trykket på en endret kommunestruktur og kommunesammenslåinger. Ambisjonen er å opprettholde Tinn som en egen kommune, men da er en helt avhengig av å samarbeide med andre for å løse oppgaver og ha en rasjonell drift. Det arbeides med etablering av teknologiske plattformer som muliggjør dette. Konkret er det arbeid i gang for å få til tjenestesamarbeid innen IKT, renovasjon, økonomi, lønn og personal med mer. På reiselivssida rettes samarbeidet i større grad mot Vinje. Lærlinger Tinn kommune har vedtak om å ha 8 lærlinger totalt og budsjettet tar høyde for dette. Næringsarbeidet Kommunestyret gjorde 2012 vedtak om næringsarbeidet i kommunen som bl.a sier følgende: Tinn kommune Side 29

30 Næringsarbeidet med Hydro avsluttes. Næringsarbeidet skal fortsatt organiseres i Rjukan Næringsutvikling AS og Rjukan Næringsbygg AS som fusjoneres til et heleid kommunalt selskap. Det skal arbeides med en samlokalisering av næring, reiseliv og eventuelt kultur. Kommuneplanen og næringsplanen skal være styrende både for næringsapparatet og kommunens øvrige organisasjon når det gjelder næringsutvikling. Strategisk næringsplan følges opp med en handlingsplan som legges fram til budsjettbehandlingen hvert år. Arbeid overfor eksisterende næringsliv skal styrkes. Stilling som reiselivsansvarlig i Tinn kommune opprettes. De fleste av disse endringene er nå på plass. Evt. utbytte fra Tinn Energi AS skal øremerkes næringsutvikling. Rådmannen har lagt inn kr. 5 mill. i utbytte som går til å opprettholde og videreføre næringstiltak. Rådmannens budsjettforslag følger opp kommunestyrets vedtak. Det er avsatt kr til å følge opp strategisk næringsplan. Formannskapet får seg forelagt forslag til handlingsprogram i en egen sak. Tilskuddsordningen til eksisterende næringsliv videreføres med en bevilgning på kr i økonomiplanperioden. Kommunestyret avsatte ekstra kr til å styrke næringsarbeidet. Denne bevilgningen er videreført i I tillegg finansieres driften av Rjukan Næringsutvikling AS med 3 stillinger. Det ligger også inne kr pr. år på rådmannens store avtaler som skal benyttes til spesielle behov for rådgivning i næringssaker bla. juridisk. Tinn kommune Side 30

31 Boligbygging En av de sentrale målsetningene for kommunen er få i gang boligbygging. Det er en rekke tiltak som er aktuelle både i forhold til å tilrettelegge tomteområder og stimulere i form støtteordninger. Det ble i 2013 innført en stimulanseordning der Tinn kommune kan kjøpe gjennomgangsleiligheter i nye boligprosjektet innenfor en ramme på kr. 5 mill. kr Rådmannen har ikke funnet rom for videreføring av dette i 2014 budsjettet. Midler må i såfall finansieres av de midlene til utviklingstiltak som ennå ikke er disponerte. Det er også tatt initiativ til boligprosjekter f.eks. på Sportsplassen i kombinasjon med utbygging av forretninger. Klimaplan - vanndirektivet Det er avsatt kr pr. år til oppfølging av den vedtatte klimaplanen. Det er også avsatt midler til prosjektet med innføring av EUs vanndirektiv i øst Telemark vannområde. Dette prosjektet styres fra Tinn. Politisk kontor Det avsettes kr på formannskapsposten. Det avsettes videre kr til utgifter ved stortingsvalget i Overformynderiet Overformynderiet ble statlig fra Andre tiltak Etableringspris for ungdom videreføres med kr Det er avsatt kr til kompetanseutviklingstiltak Det er avsatt kr pr. år til Saman om ein betre kommune. Det gis tilskudd til elevbedrifter i lys av entreprenørskapssatsingen Tilskudd til Rjukanbadet økes med kr, til 3,5 mill. kr. dette er i tråd med vedtaket i økonomiplanen.. Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på 2013 nivå i samsvar med avtale. I dette ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitrjukan på kr pr. år som kom i Årlig tilskudd til kirkelig fellesråd blir kr i I tillegg bevilges kr til vedlikeholdsprosjekter på kirkesektoren i Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr i Det bevilges kr til Norsk industriarbeidermusem til driften av Tinn museum. Tilskudd til Rjukan Idrett (tidligere Rjukan Alpin) er lagt inn med kr i Tinn kommune Side 31

32 Det bevilges 1 mill. kr. til hybler for elever ved Rjukan vgs. Det gis stipend til elevene ved idrettslinjene på Rjukan vgs. Det er satt av penger til samarbeid i Kongsbergregionen. Utviklingstiltak Rådmannen viderefører arbeidet med nærings- og reiselivsutvikling og arbeidet med å få Rjukan inn på Unesco s verdensarvliste. Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Rådmannens forslag til bruk av disse midlene er følgende: Budsjett Budsjett Avsetning til kraftfond Bruk av kraftfond Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak - inntekt Utviklingstiltak Admini Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland Styrke kommunens informasjonstjeneste Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv - tilskudd Øst Telemark Etableringsenter Visit Rjukan - markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen - intensjonsavtale Vidda Vinn Verdensarvprosjekt Reiseliv i industriens vugge 0 0 Bevaringsplaner -veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygniner i landbruket Turistvegprosjekt " Gaustatoppen Turistrute" 0 0 Fjellbussen - Tilskudd Utviklingstiltak - utgift Tinn kommune Side 32

33 Rådmannen ønsker at det av de frie utviklingsmidlene settes av til å styrke kommunens informasjonstjeneste. Dette så vi viktigheten av ved markedsføringen før og under åpningen av Solspeilet. En lærte her at Rådmannen vil også foreslå å prioritere kr til forprosjekt for fotopunkt på Miland. Tinn kommune Side 33

34 TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST Skoler Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Befolkningsprognosene for grunnskolen viser at antall barneskoleelever går ned i 2014 og dette vil fortsette videre mot 2020, I tillegg trekker den private Montessoriskolen elever fra de offentlige skolene, for inneværende skoleår har Montessoriskolen 26 elever. Ungdomskolene og videregående skole ser også ut til å få en nedgang i sitt elevgrunnlag framover. Det er et mål å organisere og sette kommunens skole- og barnehagetilbud i stand til å møte framtida på en bærekraftig måte. Kommunestyret har vedtatt å ikke vurdere skolestrukturen. Det er store opprustnings- og vedlikeholdsbehov både på Rjukan ungdomsskole, Atrå ungdomsskole, Miland og Hovin skoler. Det forutsettes oppgradering av disse skoleanleggene. Det er et mål å bedre skoleresultatene. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Skolene og i særdeleshet barneskolene får på grunn av synkende elevtall reduksjoner i sine budsjettrammer. I tillegg trekkes kommunen kr pr. elev som går på Montessoriskolen. I 2014 utgjør dette trekket 1,9 mill. kr. pr. år eller tilsvarende 3 årsverk. Dette er innarbeidet i budsjettrammene til skolene. Skolestrukturen endres ikke Det avsettes midler til IKT i skolene og det arbeides med en langsiktig IT strategi Midler til valgfag på ungdomsskoletrinnet 9. og 10 trinn tilføres rammen Vedlikehold av ungdomsskolene vurderes innenfor midler avsatt til vedlikeholdsplan Det avsettes 21 mill. kr. til renovering av Atrå ungdomsskole i 2015/16. I tillegg avsettes det 14 mill. kr. til nytt Atråbad. Prosjektering gjennomføres i 2014 og det er avsatt 1 mill. kr til prosjektering i budsjettet. Tinn kommune Side 34

35 Barnehager Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Det er av flere grunner nødvendig å vurdere barnehagestrukturen i økonomiplanperioden. SSBs prognoser tilsier en reduksjon av antall førskolebarn fremover. I tillegg ser vi en dreining i etterspørselen etter plasser, med større søkning til barnehagene i Austbygda og Atrå, og redusert søknad og til dels overkapasitet i barnehagene på Rjukan. Dette gjør at barnehagetilbudet i Austbygde og i Atrå er utvidet. Furuheim barnehage er utvidet til 3 avd. barnehage. Vesletun barnehage i Atrå er en privat barnehage og denne ble utvidet med en avdeling fra forrige barnehageår noe som utløste en økning i det kommunale tilskuddet til barnehagen fra Dette videreføres. Det legges ellers ikke opp til reduksjon i antall barnehageplasser. Bygging av ny barnehage på Rjukan planlegges å stå ferdig til barnehageåret 2015/2016. Da legges Dale Bakhus og Bøen barnehager ned. En helt ny barnehage vil gi bedre ressursutnyttelse samtidig som vi får moderne og framtidsretta barnehageanlegg. Ved prosjektering må en ta stilling til dimensjoneringen av den nye barnehagen i lys av endringen i antall barn og dermed etterspørselen etter plasser. En ny barnehage er kostnadsvurdert til ca. 30 mill. kr. som er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Samlet sett videreføres barnehagenes driftsnivå fra 2013 til Tinn bruker mye på barnehager i forhold til andre kommuner. Dette skyldes imidlertid at brukerne betaler lite for barnehageplass bla. ved svært gode rabattordninger og inntektsgraderte barnehagesatser. Bemanningsmessig og i forhold til drift er imidlertid utgiftsnivået på et mer normalt nivå. Faste vikarer i barnehagene skal i utgangspunktet dekkes av sykelønnsrefusjon. Tidligere har dette ligget inne som faste hjemler. For å dekke kostnadene for økt tilbud i Furuheim barnehage har en tatt bort ordningen med faste vikarer i barnehagene. De kan imidlertid fortsatt benytte sykelønnsrefusjon til innleie av vikarer, og ordningen blir nå lik den som gjelder for andre enheter. Tinn kommune Side 35

36 Kultur og Bibliotek Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Tjenestene på Kultur og Bibliotek videreføres. Midler til kulturskoletilbud i SFO tilføres rammen TJENESTEOMRÅDE LEVEKÅR Helse, PU, Pleie og omsorg Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Oppdaterte befolkningsprognoser viser at antall personer eldregruppen er i tråd med det som ligger til grunn for den nylig vedtatte omsorgsplanen. Tallet på eldre over 80 år reduseres betydelig fram mot Tallet på unge eldre øker i denne perioden, men noe svakere enn i tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er også i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. Vi står ikke overfor noen eldrebølge, men etter 2020 vil den eldste gruppen øke. Det vil imidlertid ikke være særlig mange flere i denne aldersgruppen i 2030 enn det var i 2008, så noen stor eldrebølge vil det neppe bli. Noen midler til disse satsingene må skaffes ved effektivisering og omprioritering av ressurser, men trolig må det skaffes nye inntekter om en skal lykkes. Agenda Kaupang har hatt en grundig gjennomgang av disse tjenesteområdene og rådmannen forutsetter at deres rapport og den vedtatte helse- og omsorgsplanen legges til grunn for den videre planleggingen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen startet opp fra Kommunen fikk ved denne reformen et finansieringsansvar for sykehusinnleggelser og utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Det kommunale tilbudet med akuttplasser skal også bygges opp. Tinn kommune har får 9,7 mill. kr. i rammetilskuddet for å dekke sin andel av sykehusinnleggelser og utgifter til utskrivningsklare pasienter i Denne bevilgningen består av 8,2 mill. kr. fordelt utfra såkalte objektive kriterier basert på befolkningssammensetningen og dermed beregnet behov for sykehustjenester. Tinn kommune Side 36

37 Statistikkene viser imidlertid at det faktiske forbruket av sykehustjenester i Tinn er betydelig større enn det beregna behovet. Tinn får i en overgangsperiode fått et kompensasjonstilskudd på grunn av dette. Kompensasjonstilskudd til samhandlingsreformen skal gjelde i 3 år fra 2012 dvs. det blir tatt bort i Dette er en overgangsordning for kommuner som har «overforbruk» av sykehusinnleggelser i forhold til landsgjennomsnittet. Kompensasjonstilskuddet utgjør 1,7 mill. kr. i Det forutsettes at kommunen reduserer sykehusinnleggelsene til normalt nivå i løpet av disse 3 årene hvis ikke må kommunen betale «overforbruket» av egne midler. Vedrørende samhandlingsreformen og overføringer fra staten, så har Tinn kommune i 2012 fått overført Endelig regnskap er enda ikke avslutta fra statens side. Slik de foreløpige tallene ser ut så vil kostnaden for Tinn kommune i 2012 bli (Dette er inklusiv en etterregning på som ikke er bekrefta enda.) For 2013 har Tinn kommune fått overført prognosen så langt viser et forbruk på når det gjelder kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. (I prognosen er det kun tatt med forbruk første halvår for utskrivningsklare pas.) Dette tyder på at overføringen av samhandlingsmidler fra staten ikke strekker til for å dekke de faktiske utgiftene kommunen får. Dersom de tildelte midlene blir for små og må det tilleggsbevilgninger til utover det som er lagt inn i budsjettet. Pasientgrunnlaget for lokalsykehuset vil reduseres og de må finne nye bein å stå på. Tinn samarbeider med Hjartdal, Notodden og Sykehuset Telemark for å finne gode løsninger på disse utfordringene. Dette samarbeidet blir nå utvidet til også å omfatte Midt-Telemark kommunene. Tinn etablerte som første kommunen i Telemark akuttplasser på Rjukan sykehus i Kommunens kjøp av rehabiliteringsplasser på Rjukan sykehus videreføres. Det ble opprettet et tildelingskontor i kommunen i 2013 i hjemmetjenestene. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Omsorgsenhetene er store og har mange ansatte. Driftsrammene for institusjonstjenestene videreføres med kompensasjon for lønns- og prissvekst. Det varsles om økt kostnadspress i forhold til omsorgslønn og ordninger med brukerstyrt personlig assistent. Rådmannen har ikke økt disse budsjettene og det er heller ikke avsatt noen buffer i budsjettet til å møte dette. Helsetjenestene Tidligere øremerkede midler til kommunalt rusarbeid er nå innlemmet i statlig rammetilskudd. Den andelen som gjelder Tinn kommune er tilbakeført til helsebudsjettet Tinn kommune Side 37

38 Barnevern og PPT Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Barnevern Det meldes om stort kostnadspress på barneverntjenestene bl.a på budsjettene til fosterhjemsplasseringer. Rådmannen har foreløpig ikke økt disse budsjettene. Det ligger heller ikke lenger noen buffer i budsjettet til dette. Økte egenandeler knyttet til barnevern for enslige mindreårige flyktninger kompenseres. NAV Tinn NAV Tinn består av 46 % kommunal og 54 % statlig virksomhet. Virksomheten har til sammen 14 årsverk og i tillegg noen innleide ressurser til gjeldsrådgivning og rusrelatert oppfølging. NAV Tinn har som hovedmålsetting at alle skal ha rett stønad til rett tid og å legge til rette for at flest mulig av brukerne i yrkesaktiv alder er i arbeid eller aktivitet. De kommunale tjenesteområdene er bosetting av flyktninger, boligsosial oppfølging, gjeldsrådgiving, rus, tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Støttekontakt- og avlastningstjenester flyttes til tildelingskontoret fra NAV har store utfordringer innen gjeldsrådgiving og økonomisk råd og veiledning til innbyggere som av høyst ulike årsaker har havnet i et økonomisk uføre. Uten fast bemanning på dette området vil kommunen gå glipp av betydelige skatteinntekter og utgiftene til økonomisk sosialhjelp vil fortsatt øke. Det opprettes en stilling som gjeldsrådgiver som må søkes finansiert innenfor foreslåtte rammer og/eller økte skatteinntekter. En kommer tilbake med egen sak om dette med opplegg for finansiering. Midler til oppfølging av boligsosial plan for 2014 ble vedtatt uten dekning ved økonomiplanbehandlingen. Disse midlene ligger ikke inne i budsjettforslaget og må evt. dekkes ved omprioriteringer evt. udisponerte omstillingsmidler dersom dette skal inn. Asylmottak Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Asylmottaket drives etter avtaler (3 år pluss 2 års opsjon) med UDI. Nåværende driftsavtale gjelder til Tinn kommune Side 38

39 Driftsavtaler er gjenstand for anbudskonkurranse som er ute nå. Det forhandles om ny avtale med UDI fra for drift av 170 fasteplasser pluss opsjon på 30 beredskapsplasser Det er stor slitasje på bygningen og dette vil kreve økt vedlikehold. TJENESTEOMRÅDE SAMFUNN Plan og Landbruk Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Tilskudd til driftsbygninger blir opprettholdt og 1 mill. kr. blir overført til Næringsfondet. Ordningene med tilbakeføringstilskudd og boligtilskudd videreføres. Det avsettes også midler til å utarbeide bevaringsplaner og veiledningsmateriell for eksisterende boliger, særlig med hensyn til Verdensarven. Betalingssatsene for kart og oppmåling og Byggesak økes med 3 %. Renhold Renhold har en meget god og effektiv drift og viderefører sin drift.. Teknisk Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2014 Organisering av teknisk enhet Det er foretatt en organisasjonsgjennomgang av av teknisk enhet som viser at det mangler kapasitet og kompetanse for å kunne ivareta oppgavene innenfor det kommunaltekniske området. Fortsatt manglende gjennomføring av vedtatte prosjekter viser at det er falskehalser i teknisk enhet. Rådmannen har tatt grep for å bedre denne situasjonen i tråd med konklusjonen fra organisasjonsgjennomgangen. Organisasjonsendringer som følge av dette er i ferd med å gjennomføres. Drifts- og vedlikeholdsbehov Det er spilt inn store opprustning- og vedlikeholdsbehov knyttet til kommunal bygningsmasse og kommunaltekniske anlegg. Det er avsatt betydlige beløp til vedlikehold, kommunale veier og bruer, sentrumsutvikling, vannforsyning, avløp, renovasjon, tekniske anlegg og maskiner i rådmannens forslag til budsjett/ økonomiplan. Mange av disse bevilgningene er satt opp som rammebevilgninger og det må foretas en nærmere prioritering av disse midlene. Det er naturlig at Samfunns- og miljøutvalget fastsetter hvordan disse rammebevilgningene skal prioriteres. Tinn kommune Side 39

40 Det er en bekymring for at vedlikeholdsprosjektene ikke blir gjennomført selv om midler er bevilget. Renovasjon Den nye renovasjonsordninga ble iverksatt fra Denne baserer seg på en henteordning med betydelig bedre kildesortering. Det er et mål at gjenvinningsgraden for avfall produsert i Tinn økes fra dagens 35 % til 75 %. Den nye ordningen skal gjelde både husholdningsabonnenter og hytteabonnenter. Det blir fortsatt 2 gjenvinningsstasjoner; på Mårvik og Rjukan. Mårvikmogen ble lagt ned som søppeldeponi fra Renovasjonsordning for husholdningsabonnentene ble satt i drift fra Innføring av forsøksordningen for hytterenovasjon er satt i gang med prøvepunkter med sortering av 3 fraksjoner. Det er imidlertid behov for betydelige investeringer innen renovasjonsområdet. Dette er knyttet til gjenvinningsstasjonen på Mårvik og sikring og etterdrift av deponiet der. Det er også behov for utskifting av renovasjonsbeholdere og bedre tilrettelegging av hytterenovasjonen bl.a. i Gaustaområdet. Derfor er det lagt inn betydelige bevilgninger på investeringssida i økonomiplanen. De nærmere prioriteringene må vurderes av Samfunns- og miljøutvalget. Renovasjonsutgiftene skal betales av abonnentene og en forutsetter at renovasjonsavgiftene i økes med 10 % i Renovasjon er også et område som ligger til rette for samarbeid. Utredninger om et mulig samarbeid om dette er i gang i Kongsbergregionen. Tinn kommune Side 40

41 Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Ingeniørstillinger Det er tatt høyde for at teknisk enhet får godkjent i alt 2 ingeniørstillinger i tillegg til enhetsleder (teknisk sjef). Dette betyr at de to ingeniørstillingene som tidligere var prosjektfinansiert nå finansieres over driften. VAR-ingeniør er ikke inne i budsjettet. Kommunalt vedlikehold Det signaliseres at det er store vedlikeholdsbehov i kommunen. Avsetningene til vedlikeholdsplan videreføres med 4,5 mill. kr. i I tillegg avsettes det midler til reasfaltering på kr. 2,5 mill. pr. år i teknisk enhet sitt driftsbudsjett. Det er også foreslått årlige bevilgninger til fornying av maskinparken på teknisk enhet med 2 mill. på investeringsbudsjettet i Etterslep på utbyggingsprosjekter En rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2014 er blitt forsinket. Etterslepet er betydelig og betyr som nevnt forskyvninger i framdrift. De utsatt prosjektene rebudsjetteres i I budsjettforslaget ligger det inne bevilgninger til infrastrukturtiltak: Torget er en stor satsing i budsjett/økonomiplan. Det er avsatt en ramme på 18,75 mill. kr. til dette og ferdigstilling blir Det er gjennomført en arkitektkonkurranse i Solspeilet er ferdistilt. Restmidlermidler til tiltak i Austbygde sentrum føres opp igjen i Det er satt av midler til rassikring og trafikksikring i budsjettet. Brannsikring av kommunale bygg må sees i sammenheng med vedlikeholdspostene. Det er avsatt kr 2,5 mill. kr. til reasfaltering av kommunale veier i 2014 og 10 mill,kr i økonomiplanperioden.. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det skal investeres i alt ca. 22 mill. kr i vann, avløp og renovasjon i 2014 og 46 mill. kr. økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes 2 mill. hvert år fra 2014 til tekniske anlegg og maskiner, - i alt kr. 8 mill. i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes midler til å bedre akseltrykket på Mæland bru (brua ved Kirkesvingen). Tinn kommune Side 41

42 Renovasjonsavgiftene får en økning på 10 % i Slamavgiftene reduseres med 3 % i Vannavgiftene får en økning på 13 % i Avløpsavgiftene øker med 3 % i Brann og feiervesen Feieavgiften får en økning på 13 % i KOMMUNALE BETALINGSSATSER Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til følgende endringer i de kommunale betalingssatsene: Økning kommunale avgifter på vann med 13 % i 2014, dekningsgrad 78% Økning kommunale avgifter på renovasjon med 10 % i 2014, dekningsgrad 111% Økning kommunale avgifter på avløp med 3% i 2014, dekningsgrad 82% Økning kommunale avgifter på slamavgiftene med 3 % i 2014, dekningsgrad 105% Økning av kart og oppmålingsgebyr med 3% i 2014, dekningsgrad 98% Økning av byggesaksgebyr 3% i 2014, dekningsgrad 90% Økning av feieravgift med 13 % i 2014, dekningsgrad 65% Det foreslås ingen endring vedr betalingssatsene barnehage og SFO. I tillegget betalingssatser og selvkostberegninger, finnes rådmannens forslag til nye betalingssatser i 2014 samt selvkostanalyse. Tinn kommune Side 42

43 TILTAK SOM IKKE HAR FÅTT PLASS I RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Det foreligger mange ønsker om tiltak, både på drifts- og investeringssiden som ikke har fått plass i budsjettforslaget. Fra kommunens enheter ligger det en liste på driftstiltak som til sammen utgjør ca. 16 mill. kr. i 2014 som ikke er tatt inn rådmannens budsjettforslag. Tilsvarende liste for ikke medtatte investeringsprosjekt er ca. 2,5 mill. kr. Ønskene utover det som er medtatt i budsjettet/økonomiplanen er systematiserte og samlet i vedlegg C. Det foreligger også svært mange eksterne søknader om midler til budsjettbehandlingen. Disse blir behandlet som egne saker, men mange av disse er det ikke funnet plass til i rådmannens budsjett Tinn kommune Side 43

44 4.1 ØKONOMISKE MÅL For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Det er vedtatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Ved utarbeidelse av budsjettet 2014 er disse målsettingene forsøkt hensyntatt. Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyring i kommunen. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). TBU anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 3 % av driftsinntektene. Det synes å være bred faglig enighet om at kommunesektoren over tid bør ha et netto driftsresultat på minimum 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er Tinn kommune Side 44

45 4.2 STATSBUDSJETTET REGJERINGENS KOMMUNEOPPLEGG FOR 2014 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 14. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,7 mrd. kroner (eller 2,0 %) 1, mens det i kommuneproposisjonen ble signalisert en realvekst i intervallet 6,0-6,5 mrd. kroner. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til flere tiltak innen oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 5,2 mrd. kroner, mens det i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst intervallet 5,0-5,5 mrd. kroner. Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, fordeles med 4,3 mrd. kroner på kommunene og 0,9 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten, tilsvarende 4,7 % nominelt, er her sammenlignet med RNB-nivået for i år. 2 Sammenlignet med det forventede, oppdaterte nivåanslaget for kommunenes frie inntekter i år, legger kommuneopplegget for 2014 opp til en nominell vekst på 4,1 %, dvs. realvekst på 1,1 % siden kostnadsveksten (deflatoren) anslås til 3,0 %. 3 Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,4 prosent i Det er en reduksjon på 0,2 prosentpoeng fra I kommuneproposisjonen for 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. I rådmannens budsjettframlegg for 2014 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt til 340,095 mill. kroner, som er tilnærmet identisk med det Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) opererer med. Rådmannen legger nå til grunn 330,347 mill. kr som frie inntekter i Korrigerer vi dette nivået med det som ligger inne av såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet, får vi 331,442 mill. kr i det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter I dette budsjettforslaget legges derfor til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 8,653 mill. kr eller 2,6 %. Innlemminger av øremerkede tilskudd og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2014 har 1 I forhold til det såkalte RNB-nivået for inneværende år. 2 Sammenlignes veksten for (primær-)kommunene med det som kalles for anslag på regnskap 2013, blir realveksten 1,45 mrd. kr lavere. Det har sammenheng med at anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2013 er oppjustert med 1,45 mrd kr sammenlignet med det som ble lagt til grunn i RNB2013 og kommuneproposisjonen for Kostnadsveksten (deflatoren) er sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på vare- og tjenestekjøp (medregnet investeringskjøp ) anslått til 2,0 %. Tinn kommune Side 45

46 i seg noen slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de senere år. I rammetilskuddet for 2014 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2014-kr): (Tinns del vises i kolonnen lengst til høyre. Alle tallene er oppgitt i kr) Korreksjoner i rammetilskuddet 2014 Hele landet Tinn Nominell videreføring av makspris for foreldrebet. i bhg. helårsv av endring 2013 Pros. opptrapping av tilsk. til ikke-komm. bhg. fra pst. helårsv. av endring Valgfag 9. trinn helårsv. av endring Kulturskole og SFO helårsv. av endring Uttrekk vergemåls-reformen Korr. for elever i statlige og private skoler Pros. opptr. av tilsk. til ikke-komm. bhg. fra pst helårsv. av endr. i RNB Valgfag 10. trinn halvårsv. endring i Barnevern økt egenandel Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging ø-hjelp Reell reduksjon av makspris for foreldre-betaling i bhg. halvårseffekt Samvær under tilsyn Opptrapping mot to barnehageopptak i året Tilsyn av barn i forsterhjem Overtakelse av Hunstad skole Sum korreksjoner Under følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene. Tinn kommune Side 46

47 I 2014 er det flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehage: Nominell videreføring av maksimalpris i barnehager i 2013 Reell reduksjon i maksimalprisen i barnehager i 2014 Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehager Opptrapping mot to barnehageopptak Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn og høsten 2013 ble ordningen innført for 9. trinn. Regjeringen foreslår å innføre valgfag på 10.trinn fra og med høsten I statsbudsjettet for 2014 er kommunene foreslått kompensert for helårsvirkning av endringen i 2013 med 95,7 mill. kroner, og halvårsvirkningen av endringen i 2014 med 68,3 mill. kroner. Kulturskoletilbud i skole/sfo: Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tida fra høsten I statsbudsjettet for 2014 foreslås det at kommunene blir kompensert for helårsvirkning av tiltaket med en økning i rammetilskuddet på 106,2 mill. kroner. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner: I statsbudsjettet for 2014 foreslår regjeringen å øke den kommunale egenandelen ved plassering i statlige barnevernsinstitusjoner med en tredel, til om lag kroner per barn per måned fra og med 1. januar Kommunene blir foreslått kompensert med en økning i rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner. Statlig tilsyn med barn i fosterhjem: Ved behandling av Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven sluttet Stortinget seg til regjeringen sitt forslag om å endre barnevernsloven slik at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem blir erstattet med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Kommunenes merutgifter er anslått til 15 mill. kroner som er foreslått kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Samvær under tilsyn: Stortinget vedtok i juni 2013 en endring i barnevernsloven som gir kommunene ansvar for beskyttet tilsyn med samvær mellom foreldre og barn inntil 16 timer per år. Kommunene er foreslått kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 2,3 mill. kroner. Som følge av at elevtalet i statlige og private skoler øker er kommunene sitt rammetilskudd redusert med 80,2 mill. kroner. Vergemålsreformen: Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt ble ansvar og oppgaver på vergemålsområdet overført frå kommunene til fylkesmannsembetene. Det er lagt til grunn at kommunene årlig brukte 103 mill. kroner til vergemål. Kommunene ble i 2013 trukket 38,5 mill. kroner, det vil si mindre enn halvårseffekten, på grunn av at de ville ha noe mer- og etterarbeid etter 1. Tinn kommune Side 47

48 juli For 2014 blir det foreslått å trekke ut de resterende 66,4 mill. kroner fra rammetilskuddet. Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2014, er det foreslått et uttrekk 86 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene. Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden ( ) budsjettert med en årlig realvekst over kommuneopplegget på 2,550 mrd. kr tilsvarende ca. 1 %, og forutsatt den samme relative veksten både på skatt og rammeoverføringer. Rådmannen har for øvrig merket seg Regjeringens forslag om at innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås satt til kr (= avrundet beløp av 975 x1,035). 4 Dette nivået vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunens krav i regnskap I tillegg foreslås det en reduksjon i kompensasjonsgraden fra 80 prosent til 77,5 prosent fra Dette vil påvirke kommunenes inntektsføring allerede i 2013 pga. anordningsprinsippet. I budsjetteringen av inntektene for 2014 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på ca kr (= kr x forventet årslønnsvekst for 2014 på 3,5 %). Rådmannen har i budsjetteringen av dette tilskuddet tatt høyde for endringene. 4 Som varslet i kommuneproposisjonen for 2014, vil veksten i lønnsutgiftene bli lagt til grunn for justering av innslagspunktet. Tinn kommune Side 48

49 Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2014 utgjør dette netto knapt 1 milliard kroner. Helse- og omsorgstjenesten Omsorgsplan Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår også at det legges til rette for etablering av 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 (Omsorgsplan 2015), og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser i Grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd økes fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. Tilskuddssatsene er uendret, 40 pst av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 30 pst av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. 3. Utviklingshemmede For å styrke kunnskapen og kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede, foreslår regjeringen å bevilge 13 millioner kroner til opplæring og kunnskapsutvikling. Omsorgsplan 2020 Regjeringen la våren 2013 fram stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg. Her legger en opp til en videre satsing på omsorgstjenestene i kommunene etter omsorgsplan 2015 som kalles omsorgsplan I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen fram Tinn kommune Side 49

50 følgende satsninger som gjelder kommunene: - 34 millioner kroner til program for utvikling og implementering av velferdsteknologi millioner kroner til et eget innovasjonsprogram som skal støtte og stimulere kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet. -10 millioner kroner til program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Tiltakene skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet millioner kroner til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren i millioner kroner til faglig omstillingsarbeid med fokus på hverdagsrehabilitering, aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp med 280 millioner i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Regjeringen la våren 2014 fram st. mld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, hvor det ble varsla økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon. Det er satt av 180 millioner til formålet i 2014, midlene kan benyttes til stillinger eller andre forebyggende tiltak. De 180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år, men slik at alle kommuner får minst kroner. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg Tinn kommune Side 50

51 I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken. Kirke Rentekompensasjonsordeningen for kirkebygg Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås utvidet med en investeringsramme på 500 mill kroner, noe som gir en budsjetteffekt på 0,3 millioner kroner i Ordningen forvaltes av Husbanken. Barn og unge Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i Som tidligere år skal midlene i hovedsak gå til stillinger, men kan og brukes til kompetansetiltak og etablering av interkommunalt samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i vil til sammen om lag 585 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet Tilsyn med barn i fosterhjem Regjeringen la fram ny barnevernlov våren 2013 (Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven), hvor det ble varslet at dagens tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2014, og rammetilskuddet økes med 15 millioner i 2014 for å dekke inn halvårsvirkning av tiltaket. Økt kommunal egenandel for opphold i barnevernsinstitusjon Regjeringen foreslår at den kommunale egenandelen for plassering av barn i barneverninstitusjon økes med en tredjedel til om lag kroner per måned fra 1. januar Egenandelen vil dermed i større grad speile de faktiske kostnadene ved institusjonsplassering. Målet med dette er å legge til rette for barnevernfaglige vurderinger i valget mellom ulike tiltak og bedre samhandlingen mellom kommunalt og statlig barnevern. Kommunesektoren kompenseres for økt egenandel ved en økning i rammetilskuddet på 160 mill. kroner i Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Regjeringen foreslår en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen retter seg mot alle landets kommuner og vil bli regulert i rundskriv. I statsbudsjettet foreslås det en bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen. Bosetting/integrering av flyktninger Tinn kommune Side 51

52 Integreringstilskuddet Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 250 millioner i Integreringstilskuddssatsene framgår i BLDs budsjettproposisjon. Tilskudd til utleieboliger Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kr i Tilskuddet ble også styrket i inneværende år. Kommunal medfinansiering på statlig refusjon av barnevernstiltak Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet ( kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll. Brannpersonell Utdanning av deltids brannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune fordelingen er vist i tabell C-k i Grønt hefte. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det legges til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Samferdsel Fylkesveier Regjeringen foreslo i st. mld.26 ( ) Nasjonal Transport Plan en satsing på fylkesveiene på til sammen 10 milliarder. I 2014 er det foreslått 500 millioner til formålet. Midlene fordeles etter frie inntekter over budsjettet, men som særskilt fordeling. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås det å sette av 945 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene, dette er en økning på 40 prosent fra I 2014 er det i første rekke lagt opp til å fordele tilskuddsmidlene til byområder som har eller kommer til å ha fireårsavtaler om tildeling med staten: Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsregionen, Tinn kommune Side 52

53 Grenlandsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Nedre Glommaregionen. Tinn kommune Side 53

54 4.3 ØKONOMISK ANALYSE I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette dokumentet. SAMMENDRAG Totalbudsjettet for 2013 er på 697,6 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 615,930 mill. kr og investeringene 81,708 mill. kr i Det legges opp til et netto driftsresultat på 3,0 % av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld pr er 307 mill. kr. og vil økt til 308,4 mill.kr Utviklingen i folketallet Folketallet i Tinn kommune var 5973 pr Prognosene sier at folketallet skal ytterligere ned til i 2018 for så å vokse svakt. Folketallet er beregnet til 6005 i Kommunens fremtidige økonomiske situasjon er avhengig av en rekke kritiske faktorer. Utviklingen i næringsliv og befolkning henger nøye sammen og begge påvirker kommunens viktigste inntekter. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Befolkningssammensetningen er også er en viktig faktor for beregning av rammetilskudd. Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Ved opprettelse av privat skole Montessoriskolen - gis det trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 2,0 mill. kr med dagens elevtall. Tinn kommune Side 54

55 Kommunens driftsinntekter Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgifter tall i tusen Justert Regnskap Budsjett Budsjett Skatt på eiendom Naturessurskatt Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Sum Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. Departementets vedtok oppjustering av maksimumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst. for eiendomsskatteåret 2012 Det betyr at maksimumsverdiene i eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd økte fra 2,35 til 2,47 kroner per kwh. For eiendomsskatteåret 2013 ble det en ytterligere økning med 11 %, som innebærer at maksimumsgrensen økte til 2,74 kroner per kwh. Endelige skattetall kommer fra sentralskattekontoret. For 2014 er det ingen økning i forhold til Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke. Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen justering fra 2013 til 2014 og konsesjonsavgiftene vil deretter stå fast i ytterligere 5 år. Skatt på inntekt og formue økes med 2,3 mill. kr i Dette er en økning på 1,8% fra 2013.Det er signalisert i statsbudsjettet en økning på 3,3% i gjennomsnitt for landets kommuner. Tinn kommune følger ikke landsgjennomsnittet, da det er variasjoner i kommunene. Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraft fra Kommunen omsetter nå selv all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Fra 2013 ble kommunens konsesjonskraft forvaltet gjennom Konsesjonskraftstyret i Telemark i henhold til inngåtte avtaler. Tinn kommune Side 55

56 Utgiftsvekst Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det er signalisert i statsbudsjettet for 2014 en årslønnsvekst på 3,5 %. Det ventes også økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i I budsjettet for 2014 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for tjenesteområdene ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan i juni. I rammene på tjenesteområder ligger det inne en lønnsvekst på 3 % og prisvekst på 2,0 % for Det er kommet inn mange forslag om nye drift- og investeringstiltak. Da økonomiplanen og rammene for budsjett 2014 allerede er vedtatt, er det lite rom for nye utgiftskrevende satsinger utover allerede vedtatte prosjekt og foreslåtte nærings- og utviklingstiltak.. Skal det tas høyde for nye drifts -og investeringstiltak, må dette finansieres ved å redusere kommunens eksisterende tjenestetilbud for derved å frigjøre midler eller øke inntektene. Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 3,6 % 1,9 % 1,8 % 3,0 % 0,0 % R2010 R2011 R2012 B2013 B2014 Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt opp til et netto driftsresultat på 3,0 % i Reduksjon i netto driftsresultatet for årene skyldes blant annet regler om rammestyring, der enhetene får beholde sitt overskudd/underskudd samt økt bevilgning til tilskudd o.l der bruk av egenkapital ( disposisjonsfond) er finansieringen. Tinn kommune Side 56

57 Føring av pensjon, premieavvik, og momskompensasjon for investeringer gir en kunstig forbedring av netto driftsresultat. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat. Fra 2014 skal momskompensasjon for investering føres i investering. Nedenfor vises utviklingen i korrigert netto driftsresultat Korr. netto driftsresultat i % av driftsinntekter 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % 2,9 % 2,3 % 0,9 % 0,5 % R2010 R2011 R2012 B2013 B2014-0,7 % Tinn kommune Side 57

58 Samlede investeringer- - Kostnadsrammer 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 90,1 Regnskap 34, Regnskap ,9 Regnskap ,1 Justert budsjett ,7 Budsjett 2014 Tall i mill kr. Investeringsbudsjettet i 2014 er på 81,7 mill.kr. Tallene for 2013 og 2014 er korrigert for re budsjettering. Dvs. prosjekter som ikke blir gjennomført i 2013 er nedjustert og er inkludert i budsjett Opprinnelig ramme for Budsjett 2014 var på 53,250 mill. kr. Tidligere bevilgninger som har blitt overført til budsjett 2014 utgjør kr 28,458 mill. kr I økonomiplanen.er det vedtatt følgende investeringsramme totalt kr 192,708 mill. kr. 90,0 81,7 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 37,0 37,0 37,0 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2017 Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De største investeringene er knyttet til VAR- området Atrå ungdomsskole renovering, ny barnehage, Rjukan torg og Atråbadet. Tinn kommune Side 58

59 DRIFTSBUDSJETTET FOR 2014 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens store inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene i Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring i hele tusen kr Skatt på inntekt og formue ,80 % Rammetilskudd ,66 % Skatt på eiendom ,51 % Andre direkte eller indirekte skatter ,00 % Andre generelle statstilskudd ,14 % Sum frie disponible inntekter ,33 % Netto finansutgifter ,42 % Netto avsetninger ,43 % Overført til inv.regnskap ,00 % Til fordeling drift ,26 % Sum fordelt til drift ,26 % Merforbruk/mindreforbruk Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 445,121 mill. kr. og midler til fordeling drift på 416,211 mill. kr. Dette er en reduksjon på 1,069 mill. kr eller- 0,26 % fra justert budsjett Tinn kommune Side 59

60 Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på 9,963. fra 2013 til tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring kr Lønnsutgifter inkl. sos.utg* ,95 % Kjøp av varer og tjenester ,71 % Overføringer ,86 % Avskrivninger ,19 % Fordelte utgifter ,23 % Sum driftsutgifter ,80 % Brukerbetalinger ,59 % Andre salgs- leieinntekter ,89 % Overføringer med krav om motytelse ,82 % Overføringer ,00 % Avskrivninger ,19 % Sum driftsinntekter ,94 % Netto driftsutgifter ,26 % Sum fordelt til drift ,26 % Merforbruk/mindreforbruk * ikke inkl. pott avsatte midler til lønnsoppgjør i Sum fordelt til drift reduseres med 1,069 mill.kr til 416,211 mill. kr i Inntektene i drift reduseresmed 10,1 mill. kr eller -4,94 % og utgiftene reduseres med 11,1 mill. kr. eller -1,80 %. Inntekter: Inntektsreduksjon kommer hovedsakelig som følge av reduksjon i momskompensasjon. for investering. Denne ordningen endres fra 2014, da all momskompensasjon for investeringer skal føres i investering. Det er stor endring på andre salgs- og leieinntekter og overføringer med krav om motytelse. Her er det gjort endringer vedr.konsesjonssalg. I 2013 og 2014 er det lagt inn inntekter på sykelønnsrefusjoner ut i fra siste års regnskapstall. For 2014 er denne nedjustert i forhold til 2013 Utgifter: Årslønnsveksten fra 2013 til 2014 er beregnet til 3,5% i statsbudsjettet. I tillegg kommer økninger i pensjonsutgiftene. Tinn kommune Side 60

61 I 2013 og 2014 er det lagt inn inntekter på sykelønnsrefusjoner ut i fra siste års regnskapstall. For 2014 er denne nedjustert i forhold til 2013 Årsak til reduksjon i kjøp av varer og tjenester er at overskudd fra 2012 tas ut i budsjett 2014 samt at føringene av utgifter vedr. konsesjonskraft er endret fra FONDSUTVIKLING Fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drift og investeringsformål. Tallene som vises i tabellen, er pr hvert år og inkluderer rådmannens forslag til budsjett 2014, med bruk og avsetninger samt vedtatt økonomiplan for årene Tall i tusen år 2014 år 2015 år 2016 år 2017 Bundne driftsfond Disposisjonsfond Kraftfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drift- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av reserve som gir best utrykk for den økonomiske handlingsfriheten Tinn kommune Side 61

62 DISPOSISJONSFOND I % I AV DRIFTSINNTEKTENE, Tall i tusen 2014 Disposisjonsfond Driftsinntekter I % 2,70% Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens budsjettforslag for Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene: Sosiale tjenester Tjenesteområde Samfunn Sentralt tjenesteområd e Kommunes store avtaler, felles innt./utg. Skoler Helse om omsorg Kultur og bibliotek Barnehage Tinn kommune Side 62

63 Lønn Tall i tusen Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønnsandel 61 % 59 % 63 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 63 % av kommunens totale driftsutgifter i Lønnsandelen økte fra 59% i 2013 til 63% i Årsak til økning i lønnsutgifter fra er at det er lagt inn en prognose på vikarlønn m refusjon. Denne har blitt justert opp fra Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Tall i tusen Fast lønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbgiveravgift Avsetn. Lønn Totalt lønn Ref sykepenger Fast lønn økes med 1,0 mill. kr fra justert budsjett 2013 til budsjett Det foreligger reduksjon på lønnskostnader i forbindelse med opprettelse av privat skole, samt ordning med fast vikar i barnehage. Når det gjelder annen lønn er det en økning på 7,9 mill. kr. fra Dette skyldes i hovedsak at det er satt av utgifter til vikarlønn som blir dekt opp av sykelønnsrefusjon. Rådmannen har satt av totalt 10,2 mill. til lønnsoppgjør for 2014 basert på et lønnsoppgjør som gir en lønnsvekst på 3,5 % for Det forventes økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret. Tinn kommune Side 63

64 Pensjon I budsjettforslaget for 2014 utgjør kostnadene til pensjon ca. 40,6 mill. kr. Beløpet skal komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i Endelige tall for 2014 foreligger ikke før medio januar i Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte, men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad. I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsføres. I slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre differansen. På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene. Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 10/15 år, mens negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode. Dette gjøres separat for hvert års avvik. Det kom nye regler fra vedr inndekning( amortisering) av premieavvik ; endring fra 15 år til 10 år Premieavvik fra skal dekkes inn over 15 år, mens premieavvik oppstått fra 2011, skal dekkes inn over 10 år. Det vil si at det blir høyere beløp pr. år. Det foreligger nå en høring ute i kommunene fra KRD om å redusere amortiseringstiden for 2014 og senere. Det skisseres to alternativer. Alternativ 1 er en reduksjon i amortiseringstiden til 5 år. Alternativ 2 er en reduksjon i amortiseringstiden til 7 år. I kommunens årsregnskap finner vi: pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad - pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter - pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter - oppsamlet premieavvik i balansen Tinn kommune Side 64

65 INVESTERINGER Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2017 Investeringer i anleggsmidler 81,7 37,0 37,0 37,0 Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i Ny barnehage Rjukan Torg Renseanlegg og nettiltak Renovasjon inkl. Mårvik Austbyde sentrum Vannerk og netttiltak Snøkanoner Høydebasseng Teknisk anlegg og maskiner Mæland bru Trafikksikring Rassikring Atrå ung.skole renovering Kommunal jakthytte IKT skoler Skulptur "kjakan Lekeapparat bhg. - 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0 For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg D. Tinn kommune Side 65

66 Finansiering av investeringene For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen må anbefalt mål om maksimalt % lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2014 er innenfor anbefalt totalramme for investeringer, med 22,0 %. I vedtatt økonomiplan ligger den innenfor måltallet med 29,7% hvert år i Dette vil sikre at ikke en for stor andel av kommunens inntekter går med til å betjene gjeld. Årsak til høy lånefinansiering i 2013 er at prosjekter ikke er gjennomført og midler er flyttet til 2014, men låneopptaket er gjort i ,0 48,5 40,0 30,0 31,9 20,0 22,0 29,7 29,7 29,7 10,0 0,0 Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Budsjett 2014 Ø 2015 Ø2016 Ø2017 De kommunale investeringer finansieres ved låneopptak, tilskudd, driftsfinansiering og fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. Låneopptak finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer). For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto driftsresultat helst over det anbefalte målet. Lånefinansieringen i 2014 og i økonomiplanen ligger innenfor 22,0% til 29,7%.. Rådmannen innstiller på en anbefalt investeringsramme på % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan investeringer er finansiert det enkelte år. Tinn kommune Side 66

67 I hele tusen Just b 2013 B2014 Ø2015 Ø2016 Ø2017 Tot Bruk av lån Låneopptak Ubunde inv.fond inkl. boligfond Dispfondet Overføring fra fylke Refusjon fra andre Overført fra drift Avsetning ubundne inv.fond Avsetning boligfondet Momskompensasjon investering Sum finansiering Det lånes 11,0 mill. kr. i budsjett 2014 I tillegg lånes 7.0 mill kr til startlån( til videre utlån). Det er også vedtatt i økonomiplanen låneopptak hvert år med 11,0 mill. kr i perioden Lånegjelden vil i følge budsjettforslaget utvikle seg slik i økonomiplanperioden: Betingelsene vedr avdrag har endret seg i forhold til vedtak i økonomiplanen juni Da lå det inne i budsjett ,9 mill. kr. Denne er nå endret til 11,3 mill. kr. Dette vil få konsekvens for Tinn kommunes lånegjeld. Lånegjelden vil da utvikle seg slik i økonomiplanperioden: Tinn kommune Side 67

68 308,5 308,0 307,5 307,0 306,5 306, Lånegjeld pr mill. kr ,0 308,4 308,1 307,8 307,5 307,2 DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER AV INVESTERINGER Driftskonsekvenser av investeringer inngår som en del av økonomiplanens driftsrammer for de enkelte sektorene. I rådmannens budsjettforslag inngår de under nye tiltak. Momskompensasjon på investering har tidligere gitt et positivt utslag i drift, fordi selve investeringen inkl. mva. føres i investeringsregnskapet, mens momskompensasjon inntektsføres i driftsregnskapet. Dette er faset ut i løpet av 2013 og fra budsjettåret 2014 føres all momskompensasjon i investeringsbudsjettet. Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneporteføljen, justert for planlagte låneopptak i tråd med vedtatt økonomiplan og rådmannens forslag til budsjett Det er i budsjett- og økonomiplanen lagt til grunn dagens rentenivå på nye lån. Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp. Tinn kommune Side 68

69 Finansutgifter - mill. kr. 21,7 18,9 19,5 19,5 19,5 19, Renteinntekter på bankinnskudd og obligasjoner er lave og det vil i følge prognose ikke komme noe økning i iflg. prognoser Utbytte Tinn Energi er budsjettet med 7,5 mill. kr 2013 og 5 mill. kr i årene Finansinntekter - mill kr. 6,4 12,5 8,9 8,9 8,9 8, Tinn kommune Side 69

70 5 VEDLEGG A. Netto ramme pr tjenesteområde Tinn kommune Side 70

71 VEDLEGG A NETTO RAMME PR. TJENESTEOMRÅDE Tinn kommune Side 71

72 Regnskap 2012 Justert Budsjett 2013 Budsjett 2014 Nettoramme sentralt tjenesteområde Kommunens store inntekter/utgifter Nettoramme tjenesteområde kultur og oppvekst Skoler Barnehager Kultur og bibliotek Nettoramme tjenesteområde Levekår Helse og omsorg Sosiale tjenester Nettoramme tjenesteområde Samfunn Tinn kommune Side 72

73 VEDLEGG B BEHOLDNINGSOVERSIKT LÅNEGJELD Tinn kommune Side 73

74 Beholdningsoversikt pr ISIN/lånenummer og långiver Delportefølje Saldo Forfall Rente villkår Neste renteregulering Tinn kommune - Husbanken Tinn Husbanken ,084% P.t Tinn Husbanken ,084% P.t (10) Tinn Husbanken ,089% P.t (40) Tinn Husbanken ,089% P.t (10) Tinn Husbanken ,084% P.t Tinn Husbanken ,100% Tinn Husbanken ,100% Tinn Husbanken ,084% P.t Tinn Husbanken ,084% P.t Tinn Husbanken ,089% P.t. Tinn kommune - Lån Kommunalbanken Tinn Kommunalbanken ,250% P.t Tinn Kommunalbanken ,250% P.t Tinn Kommunalbanken ,250% P.t Tinn Kommunalbanken ,820% Tinn Kommunalbanken ,960% Tinn Kommunalbanken - Sertifikatlån ,855% Tinn Kommunalbanken - Sertifikatlån ,734% Tinn kommune - Lån KLP Tinn KLP ,570% SUM Tinn kommune Side 74

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler.

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen for sak: 50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen som følger vedlagt

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Saksprotokoll i Tinn formannskap kl 09:15 og kl 13:11

Saksprotokoll i Tinn formannskap kl 09:15 og kl 13:11 Saksprotokoll i Tinn formannskap - 30.11.2017 kl 09:15 og kl 13:11 Behandling Økonomisjef Kaja Thorjussen orienterte formannskapet om rådmannens justerte innstilling til budsjett 2018. Hun presenterte

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Rådmannens forslag til Budsjett 2014. for. Tinn kommune

Rådmannens forslag til Budsjett 2014. for. Tinn kommune til Budsjett 2014 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 14.-15. november 2013 Kommunestyret 12. desember 2013 INNHOLSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 2. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK OM BUDSJETT 2014

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2013 Økonomiplan for. Tinn kommune. K-sak 145/12

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2013 Økonomiplan for. Tinn kommune. K-sak 145/12 Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2013 Økonomiplan 20132016 for Tinn kommune Ksak 145/12 Vedtatt i Tinn kommunestyret 18. desember 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 3 2. Kommunestyrets vedtak 4 3. Hovedoversikter

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

Foto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan

Foto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan Foto: Jan Hansen Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...

Detaljer

Forsikringer er i 2018 budsjettert med kr ,- en økning på kr ,- sammenlignet med 2017.

Forsikringer er i 2018 budsjettert med kr ,- en økning på kr ,- sammenlignet med 2017. 2018 budsjettforslag Modum Boligeiendom KF (MBKF) Driftsbudsjett 2018 Det er i budsjettet for 2018 ikke medregnet overføring fra Modum Kommune og MBKF dekker selv renter og avdrag på lån. Det er budsjettert

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2018 DRIFT OG INVESTERING ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING Administrasjonssjefens innstilling budsjett 2018 drift og investering 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Drift Hovedoversikt pr

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak

Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den 28.09.17 - sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet Vedlegg 1 Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer Brukerbetaling

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

Obligatoriske budsjettskjemaer

Obligatoriske budsjettskjemaer Obligatoriske budsjettskjemaer Budsjettskjema 1A - drift - felles inntekter og felles utg. Form.sk. Justert Opprinn. Regnskap 2018 budsjett 2017 budsj. 2017 2016 i 1000 kr i 1000 kr i 1000 kr i 1000 kr

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hovudoversikter Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 574 5 528 5 789 5 789 5 789 5 789 Andre salgs-

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Regnskap Oppr. budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett 2022 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Regnskap Oppr. budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett 2022 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A 217 Oppr. budsjett 218 219 22 221 222 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -12 587-1 194-13 22-13 22-13 22-13 22 Ordinært rammetilskudd -11 756-11 418-114 442-113 192-113

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Bjørn Haug Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/4639

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Bjørn Haug Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/4639 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Bjørn Haug Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/4639 BUDSJETT 2017 - MODUM BOLIGEIENDOM KF Styreformannens innstilling Budsjett 2017 for Modum Boligeiendom KF vedtas slik det fremgår

Detaljer

Økonomiforum Hell

Økonomiforum Hell Økonomiforum Hell 07.06.2018 Rammebetingelser i statsbudsjett 2018 Negativ realvekst i alle tre kommunene 3,0 % 2,5 % 2,0 % Frie inntekter 2018 1,5 % Mindre handlingsrom 1,0 % 0,5 % 0,0 % Namsos Fosnes

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE REGNSKAPSSKJEMAENE NOTAT REGNSKAPSSKJEMAENE FORMÅL OG INNHOLD Drøfter formålet med de ulike regnskapsskjemaene Hvilke inntekter, innbetalinger, utgifter, utbetalinger og interne finansieringstransaksjoner

Detaljer

BALLANGEN KOMMUNE ØKONOMIPLAN

BALLANGEN KOMMUNE ØKONOMIPLAN BALLANGEN KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2018-2021 Forslag til vedtak Forslag til vedtak Rådmannens forslag: 1. Årsbudsjett for 2018, jf. kommuneloven 45. et vedtas slik det framgår av økonomiske oversikter og budsjettskjema

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering V3-5 skjema 1 B - Drift

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2017 Meland kommune Rådmannen sitt framlegg

Økonomiske oversikter budsjett 2017 Meland kommune Rådmannen sitt framlegg Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Rådmannen sitt framlegg Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2016/6655-5 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 med eiendomsskattevedtak 2017 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert

Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert 16.11.2018 Beløp i 1000 Opprinnelig Regnskap budsjett Økonomiplan Note 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Frie disponible inntekter 0.1 Skatt på inntekt og formue 319 010

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2016/1835-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Nes Kommune Møteprotokoll Formannskapet sic5q.\ - Dato: 02.11.2017 kl. 09:00 15.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 C)3b Møteleder: Tore Haraldset (ordfører) Møtende Tore Haraldset (Nes

Detaljer