Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Transkript

1 Møteinnkalling Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Arkivsak: 13/47 Møtedato/tid: , kl. 12: Møtested: Statens hus, møterom Selbu 3.etg Møtedeltakere: Siri Holm Lønseth, leder Eivind Stende, nestleder Gunnar Hynne Hans Bøe Forfall: Sigrid Angen Andre møtende: Revisor Ann Katharine Gardner, Økonomidirektør Harald Hegle, Regnskapssjef Per Lund, Økonomisjef Sveinung Salater og JanÅge Sneve Gundersen Kontrollutvalgssekretariatet Kopi: Fylkesordfører, fylkesrådmann, varamedlemmer og Revisjon MidtNorge Sakliste 14/13 15/13 16/13 17/13 Godkjenning av protokoll fra møte Årsregnskap og årsberetning for SørTrøndelag fylkeskommune 212 kontrollutvalgets uttalelse UKM Norge FKF årsregnskap og revisjonsberetning 212 Eventuelt MERK: Møtested er Statens hus, møterom Selbu i 3.etg. Lunsj er tilgjengelig i Café Cabaret (kantina) i Statens hus fra kl.11. for utvalgets medlemmer. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 77 nr.8, med mindre utvalget vedtar annet for den enkelte sak. Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat MidtNorge IKS v/ JanÅge Sneve Gundersen på telefon , eller epost: jan.age.gundersen@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Siri Holm Lønseth (sign.) Leder av kontrollutvalget JanÅge Sneve Gundersen Rådgiver, Konsek

2 Godkjenning av protokoll fra møte Behandles i utvalg Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 14/13 JanÅge Sneve Gundersen 33 13/472 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget godkjenner protokollen. Vedlegg Møteprotokoll Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune STFK (L)(976) Møteprotokoll Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune STFK Saksutredning Vedlagt ligger tidligere utsendt protokoll fra møte i Kontrollutvalget for godkjennelse.

3 Møteprotokoll Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Møtedato/tid: kl. 12: 15:45 Møtested: AtBs lokaler i Kongens gate 34 Møtende medlemmer: Siri Holm Lønseth, leder Eivind Stende Sigrid Angen Hans Bøe Gunnar Hynne Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Knut Aspås AtB, Frode Singstad og Espen Langseth Revisjon MidtNorge, JanÅge Sneve Gundersen Kontrollutvalgssekretariatet Saker til behandling: 8/13 13/13 Arkivsak: 13/39 NB! PROTOKOLLEN GODKJENNES I KONTROLLUTVALGETS NESTE MØTE Det ble gitt en orientering om AtB og deres virksomhet samt en omvisning av konstituert administrerende direktør Knut Aspås, før utvalget påbegynte saksbehandling. Saksliste 8/13 9/13 1/13 11/13 12/13 13/13 Referatsaker Selskapskontroll AtB Forvaltningsrevisjon Regional utvikling Prosjektplan Bestilling av forvaltningsrevisjon Valg av prosjekt Henvendelse angående eierskapskontroll med Bomvegselskaper Eventuelt Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge:

4 Sak 8/13 Referatsaker Saken behandlet i Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Møtedato Saknr Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Her skrives innstillinga. Protokoll Omforent forslag: «kontrollutvaget tar referatsakene til orientering.» 8/13 Vedtak: Kontrollutvaget tar referatsakene til orientering. Sak 9/13 Selskapskontroll AtB Saken behandlet i Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Møtedato Saknr Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten Selskapskontroll AtB til orientering. Kontrollutvalget oversender rapporten til Fylkestinget med følgende innstilling: 1. Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten Selskapskontroll AtB til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ta et ansvar for å avklare fordelingen av roller og ansvar for de ulike oppgaver mellom administrasjonen i STFK og hos AtB. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørge for et rapporteringssystem som kan gi styringsinformasjon for kostnadseffektivitet som nedfelt i AtBs vedtekter, samt sørge for at kostnadseffektivitet konkretiseres i rammeavtalen mellom STFK og AtB. Protokoll Revisor Frode Singstad og Espen Langseth orienterte om rapporten fra Selskapskontroll AtB AS og besvarte spørsmål i møtet. Omforent forslag i møtet: Endring av første avsnitt til: «Kontrollutvalget tar Rapporten fra Selskapskontroll AtB AS til orientering.» Punkt 1 endres til: «Fylkestinget tar Rapporten fra Selskapskontroll AtB AS til orientering.»

5 Nytt punkt: «Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørge for at det blir forankret i rammeavtalen med AtB at STFK kan bestille oppdrag utenfor de årlige leveranseavtalene.» Forslagene enstemmig vedtatt. 9/13 Vedtak: Kontrollutvalget tar Rapporten fra Selskapskontroll AtB AS til orientering. Kontrollutvalget oversender rapporten til Fylkestinget med følgende innstilling: 1. Fylkestinget tar Rapporten fra Selskapskontroll AtB AS til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ta et ansvar for å avklare fordelingen av roller og ansvar for de ulike oppgaver mellom administrasjonen i STFK og hos AtB. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørge for et rapporteringssystem som kan gi styringsinformasjon for kostnadseffektivitet som nedfelt i AtBs vedtekter, samt sørge for at kostnadseffektivitet konkretiseres i rammeavtalen mellom STFK og AtB. 4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørge for at det blir forankret i rammeavtalen med AtB at STFK kan bestille oppdrag utenfor de årlige leveranseavtalene. Sak 1/13 Forvaltningsrevisjon Regional utvikling Prosjektplan Saken behandlet i Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Møtedato Saknr Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget ber om at prosjektet gjennomføres i tråd med tidligere gitte føringer, og at satsingers livsløp ut fra forutsetninger ved opprettelse gjøres til et hovedtema i prosjektet. Med dette menes sammenheng mellom forutsetninger ved opprettelse, styring og kontinuerlig evaluering underveis og avvikling, uttreden, forlengelse eller omgjøring til permanente ordninger. Særlig bes revisor vurdere eventuelle trender og årsaker til disse. Protokoll Revisor Espen Langsth orienterte om prosjektlanen og besvarte spørsmål i møtet. Omforent forslag i møtet: «Kontrollutvalget ber om at prosjektet tar for seg både løpende og avsluttede satsninger.» Forslaget enstemmig vedtatt.

6 1/13 Vedtak: Kontrollutvalget ber om at prosjektet tar for seg både løpende og avsluttede satsninger. Sak 11/13 Bestilling av forvaltningsrevisjon Valg av prosjekt Saken behandlet i Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Møtedato Saknr Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon på området Arbeid med trafikksikkerhet med en timeressurs på inntil 4 timer med levering innen Kontrollutvalget ber sekretariatet følge opp dialogen med revisjonen på vegne av utvalget fram til levering av prosjektplan og ferdig rapport. Protokoll Sekretariatet informerte om saken og besvarte spørsmål i møtet. Innstillingen enstemmig vedtatt. 11/13 Vedtak: Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon på området Arbeid med trafikksikkerhet med en timeressurs på inntil 4 timer med levering innen Kontrollutvalget ber sekretariatet følge opp dialogen med revisjonen på vegne av utvalget fram til levering av prosjektplan og ferdig rapport. Sak 12/13 Henvendelse angående eierskapskontroll med Bomvegselskaper Saken behandlet i Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Møtedato Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saknr Kontrollutvalget bestiller ikke selskapskontroll med bomvegselskaper. Utvalget vil komme tilbake til saken høsten 213. Protokoll Sekretariatet informerte og besvarte spørsmål i møtet. Innstilling enstemmig vedtatt. 12/13 Vedtak:

7 Kontrollutvalget bestiller ikke selskapskontroll med bomvegselskaper. Utvalget vil komme tilbake til saken høsten Sak 13/13 Eventuelt Saken behandlet i Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram uten innstilling. Protokoll 13/13 Vedtak: Skriv inn vedtak her. Møtedato Saknr

8 Årsregnskap og årsberetning for SørTrøndelag fylkeskommune 212 kontrollutvalgets uttalelse Behandles i utvalg Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr JanÅge Sneve Gundersen /5611 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar forslag til uttalelse angående årsregnskap og årsberetning for SørTrøndelag fylkeskommune 212. Uttalelsen sendes Fylkestinget, med kopi til fylkesutvalget. Vedlegg Revisjonsberetning STFK 212 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 212 UNDERSKREVET Korrigert Forskriftregnskap 212 Årsrapport 212 med forskriftsregnskap 212 Saksutredning Kontrollutvalget skal i følge kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg 7 avgi uttalelse om årsregnskapet til Fylkestinget, før dette vedtas. Kopi av uttalelsen skal være fylkesutvalget i hende før det kan avgi sin innstilling av regnskapet til Fylkestinget. SørTrøndelag fylkeskommunes driftsregnskap viser en sum til fordeling til drift på kr 3 13 mill, et netto driftsresultat på kr 1,6 mill og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 45,76 mill. Netto driftsresultat er redusert med om lag 23 mill. kr i forhold til 211, men er økt med om lag 6 mill. kr i forhold til budsjett. Netto driftsresultat er det tallet som sammenligner årets utgifter med inntekter og dermed kommer nærmest det som omtales som overskudd i et bedriftsregnskap. Samlet har tjenesteområdene et merforbruk på ca. 29 mill.kr. De største mindreforbrukene er innen administrasjon og administrasjonslokaler på vel 17 mill. kr, og dette skyldes hovedsakelig premieavvik på pensjoner. Opplæring har et mindreforbruk på vel 12 mill. kr. Regional utvikling har et merforbruk på 57,4 mill. kr. Samferdselsområdet, med fylkesveger og kollektivtrafikk, står for 47,5 mill. kr av merforbruket. Driftsresultatet er 1,6 mill.kr, noe som er 6,2 mill.kr over revidert budsjett (28,5 mill.kr. over opprinnelig budsjett). Fylkeskommunen er inne i en periode hvor det har vært og er store investeringer i skoler og fylkesveier, i tillegg til allerede høy lånegjeld. Disposisjonsfondet ble vesentlig redusert i 212 samtidig som lånegjelden økte med 46 mill.kr til 3,2 mrd.kr. Reduksjonen i disposisjonsfondet gjør at fylkeskommunen har mindre midler til egenfinansiering samtidig som en er mer sårbar for uforutsette utgifter.

9 Lånerenten er nå svært lav og kan ikke forventes å holdes på dette nivået. Det er derfor grunn til å forvente økte finanskostnader i fremtiden, noe som gjør det viktig å ha en positiv balanse på drift, spesielt de årene hvor det er lave renteutgifter. Revisjon MidtNorge IKS har gjennomført årsrevisjon for SørTrøndelag fylkeskommune for 212 i samsvar med kommuneloven, Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner, god kommunal regnskapsskikk og egne offentlige revisjonsstandarder. Oppdragsansvarlig revisor har avgitt revisjonsberetning datert Revisjonsberetningen for 212 er en såkalt normalberetning. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet mener at Kontrollutvalget kan anbefale Fylkestinget til å vedta regnskapet for 212.

10

11

12 SørTrøndelag fylkeskommune KONTROLLUTVALGET Til Fylkestinget Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 212 for SørTrøndelag fylkeskommune Kontrollutvalget skal i følge kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg 7 avgi uttalelse om årsregnskapet til Fylkestinget, før dette vedtas. Kopi av uttalelsen skal være fylkesutvalget i hende før det kan avgi sin innstilling av regnskapet til Fylkestinget. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter, noteopplysninger og pliktige budsjettopplysninger. Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetningen og administrasjonssjefens årsberetning. SørTrøndelag fylkeskommunes driftsregnskap viser en sum til fordeling til drift på kr , et netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Med et høyt investeringsnivå, og et lavt rentenivå, samt et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene er det betryggende at fylkeskommunen har et positivt driftsresultat. Revisjon MidtNorge IKS har gjennomført årsrevisjon for SørTrøndelag fylkeskommune for 212 i samsvar med kommuneloven, Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner, god kommunal regnskapsskikk og egne offentlige revisjonsstandarder. Oppdragsansvarlig revisor har avgitt revisjonsberetning datert I tillegg har oppdragsansvarlig revisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Det er for regnskapsåret 212 avgitt en normalberetning. Under henvisning til utvalgets gjennomgang av regnskapsdokumentene og revisjonsberetningen for 212, mener kontrollutvalget at årsregnskapet og årsberetningen for 212 totalt sett gir et forsvarlig uttrykk for resultatet av SørTrøndelag fylkeskommunes virksomhet for 212 og for fylkeskommunens økonomiske stilling pr Kontrollutvalget anbefaler Fylkestinget å godkjenne regnskapet for 212 slik det er avlagt. Trondheim, Siri Holm Lønseth Leder av kontrollutvalget Kopi: Fylkesutvalget

13 Årsrapport 212 Med regnskap 212 gode ideer

14

15

16 Innhold 1 ÅRSBERETNING POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER VEDLEGG RESULTATER RESULTATVURDERING INVESTERINGER RESULTATER RESULTATVURDERING UTFORDRINGER FRAMOVER REGIONAL UTVIKLING RESULTATER UTFORDRINGER FRAMOVER TANNHELSETJENESTER RESULTATER OPPLÆRING RESULTATER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER ELEVER/BRUKERE... 2 REGIONAL UTVIKLING... 4 INTERNE PROSESSER... 6 ØKONOMI... 8 MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE ANALYSE AV REGNSKAPET STATLIGE STYRINGSSIGNALER HMSRAPPORT BMS ØKONOMISKE OVERSIKTER REGNSKAP 212 M/VEDLEGG Utrykt vedlegg: Styringskort med kommentarer for de enkelte enheter finnes i Corporater (BMS Virksomhetsstyring)

17 1 Årsberetning Innledning Fylkeskommunen bruker balansert målstyring (BMS) som sitt overordnede styringssystem. Systemet er bygd opp med SørTrøndelag fylkeskommunes ambisjon og verdigrunnlag som utgangspunkt. Videre er det valgt 5 styringsperspektiver med tilhørende strategiske mål for virksomheten. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. For en mer utfyllende beskrivelse av BMS se vedlegg 8.1. SørTrøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende De fem styringsperspektivene er: Brukere Regional utvikling Interne prosesser Årsrapport Økonomi Medarbeidere, læring og fornyelse

18 1.1 Elever/Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket Opplæring Det er ikke store endringer i forhold til foregående år, verken på elevenes læringsresultater eller i svarene fra elevundersøkelsen. Arbeidet med bedre læringsutbytte og økt gjennomføring av opplæringa har fortsatt høy prioritet. Prosjektet NyGiv er nå kommet halvveis. Høsten 212 ble alle skolene deltakere i denne satsingen. Målet er å øke gjennomføringen etter 5 år til 75 % nasjonalt og 78 % i STFK innen 215. Det har totalt for året ikke vært en økning av antallet som blir formidlet til læreplass sammenliknet med forrige år. I 212 ble det i løpet av året inngått 132 lærekontrakter og 58 opplæringskontrakter for lærekandidater. I 211 var tilsvarende tall 1372 lærekontrakter og 42 opplæringskontrakter for lærekandidater. Av de inngåtte lærekontraktene i 212, er det om lag 33 % som er tegnet med kandidater som ikke innehar opplæringsrett. Denne fordelingen avviker ikke sammenliknet med tidligere år. Det betyr at det er formidlet ca. 9 læreplasser til lærlinger med ungdomsrett. Gjennomføringen av tiltak i Skolebruksplan 3 følger vedtatt framdriftsplan med unntak av justeringer på enkelte prosjekt som følge av omfattende reguleringsplanarbeid, tilleggsvedtak eller samordning med andre tiltak. Alle prosjektene er nå enten i planleggingsfase med entreprenør eller under gjennomføring. Elevløftet, der alle elever på vg1 får sin egen bærbare maskin, ble innført høsten 21. Fra skolestart 212 skal alle elever i videregående opplæring disponere sin egen bærbare PC. Fylkeskommunen har gjennom bevilgningene til OppsIKTprosjektet investert 25 3 mill. kroner i infrastruktur, noe som gjør at skolene er godt rustet til å håndtere det store antallet PCer og den økte bruken av nettet Elevløftet medfører. Etter et grundig forarbeid og prosess har fylkeskommunen anskaffet ny læringsplattform for elevene. Valget falt på «It s Learning», og systemet var installert og klart for bruk fra skolestart Fylkesrådmannen har tett dialog med rektorer/enhetsledere gjennom møter, ledersamtaler og skolebesøk. Det arbeides godt med de utfordringer skolene har. Tannhelse Brukerundersøkelsen ble gjennomført i januar 212. Resultatene er gjennomgående svært gode. Det er ingen endring i hva som er viktigst for pasientene dyktige fagfolk og trygghet i behandlingssituasjonen er det det legges størst vekt på. Det har vært et arbeid på gang med å få til en felles brukerundersøkelse for offentlig tannhelsetjeneste på landsbasis, uten at det har resultert i en felles mal for gjennomføring enda. Antallet barn og unge i alderen 318 år som har fått behandling er høyere ca. 26 pasienter enn i 211. For de øvrige prioriterte gruppene er antallet på samme nivå. Årsrapport 212 2

19 Andel barn og unge under tilsyn er høyere enn i 211, en økning fra 83,2 % til 86,7 %. Det er en svak nedgang i antall behandlede voksne i forhold til 211. Utgiftene til behandling av rusmisbrukere øker stadig og utgiftene i 212 er ca.,5 mill. kr høyere enn i 211. Det er inngått avtale med alle kommuner bortsett fra Osen og Holtålen. På institusjonsnivå er det inngått avtaler med både sykehjem og helsestasjoner de aller fleste steder. Kollektivtransport Det har vært en betydelig passasjervekst i 212 sammenlignet med 211, både i Trondheim og i regionen for øvrig. Det er flere reisende i Trondheim og Klæbu i 212 sammenlignet med 211 en vekst på 1,8 % og det er flere reisende i Trondheimsregionen i 212 sammenlignet med 211 en vekst på ca. 18 % Det er gjennomført to markedsundersøkelser i 212. Undersøkelsene viser at kundene er godt fornøyd med kollektivtilbudet. Kundetilfredsheten har økt på alle punkter fra april til november. Kundetilfredshetsundersøkelse Trondheim mai 212: KTI 76 Kundetilfredshetsundersøkelse Trondheim november 212: KTI 77 Årsrapport 212 3

20 1.2 Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner Regional utvikling Fylkesplanstrategiens overordnede mål er at fylkeskommunen skal bidra til bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig SørTrøndelag. Dette handler om å bidra til en samfunnsmessig tilrettelegging på en rekke områder, herunder aktiv tilrettelegging for næringsutvikling. Regionalt utviklingsarbeid er å fremme helhetlig og ønsket samfunnsutvikling i hele fylket. De to største og mest ressurskrevende oppgavene er knyttet til videregående opplæring og samferdsel. I dette er kommunene våre nærmeste medspillere, i samarbeid med et bredt regionalt partnerskap. Samspillet med kommuner og regionråd ble styrket i 212, bl.a. gjennom kompetansehevingstiltak innenfor planlegging og folkehelse. Kommunene er bl.a. representert i det regionale partnerskapet gjennom regionrådene. Næringslivet er naturlig nok også en viktig samarbeidsaktør, delvis gjennom sine organisasjoner, delvis direkte. Dette er overordnede føringer for fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid som i tillegg til samferdsel/kollektivtrafikk og videregående opplæring omfatter aktiviteter og tjenester som tannhelse, arealplanlegging, kultur og idrett, bibliotektjenester, folkehelse, mobil og bredbåndsutvikling. Fylket sett under ett har god befolkningsutvikling og et differensiert næringsliv (fiskeri, havbruk, reindrift, skog og landbruk, ulike typer industrivirksomheter, leverandørutvikling olje/gass, offentlige arbeidsplasser, reiseliv, kulturnæring, utdanningsinstitusjoner etc.) noe som reduserer sårbarhet og gir et variert arbeidsplasstilbud. Samtidig gir dette et variert og omfattende aktørbilde. Et overordnet fylkesperspektiv vil imidlertid i mange sammenhenger kamuflere vesentlige forskjeller og utviklingstrekk. Vårt regionale utviklingsarbeid har derfor hatt både en geografisk og temabasert tilnærming. Fokus på arbeidskraftmobilisering (finansiert bl.a. gjennom Bolystmidler) og distriktenes boligutfordringer er etablert som fellesprosjekt i utviklingsprogrammene Kysten er Klar og BliLyst. I tillegg har 5 kystkommuner fokus på inkludering av arbeidsinnvandrere som prosjekt i Kysten er Klar. Innenfor samferdselsområdet har samspillet med Trondheim kommune om å løse samferdsels og kollektivutfordringene i og rundt Trondheim gjennom miljøpakken hatt høy prioritet også i 212. Trøndelagsfylkene avga felles høringsuttalelse til Nasjonal transportplan (NTP) i 212. Fylkesplanstrategien ble vedtatt i april 212 og peker på de prioriterte planoppgavene for fylkeskommunen i årene framover. Flere av planene og utredningene ble startet opp i løpet av året, bl.a. med vedtak om planprogram. Fylkeskommunale bidrag til utvikling av «blå» (marin) og «grønn» (landbruk) sektor skjer gjennom en rekke tiltak og aktiviteter. Byggingen av Skjetlein Grønt kompetansesenter startet i 212 og ferdigstilles våren 213. Nytt skolebygg, egen undervisningstillatelse for laks og ørret, nytt undervisningsfartøy og ikke minst en vellykket rekruttering av elever til sektoren, har bidratt sterkt til at stadig flere nasjonale kunnskaps og kompetansemiljøer nå ser mot Årsrapport 212 4

21 Frøya og Blått kompetansesenter og anerkjenner den sentrale posisjonen dette miljøet har som ressurs for hele havbruksnæringen. Stortingets vedtak om lokalisering av Norges enekampflybase til Ørland sommeren 212, gir hele regionen nye muligheter. Fylkeskommunen bidrar overfor de mest berørte kommunene med planleggingsbistand, i tillegg til bidrag i flere prosesser for å utnytte de muligheter oppbyggingen av basen gir både for leverandørindustri og for framtidig bosetting. Beslutningen påvirker også direkte fylkeskommunale tjenester innenfor kollektivtrafikk og videregående opplæring. Ett av regionens viktige fortrinn er FoUmiljøene, og som ledd i å utnytte dette bedre vedtok Fylkestinget i 212 en FoU strategi for Trøndelag. Fylkestinget vedtok i 212 fortgang i igangsetting av en regional strategi for folkehelse for slik å forsterke fylkeskommunens arbeid på området, hvor samspillet med kommunene er en viktig innretning. De videregående skolene betyr mye for regional utvikling i hele fylket. I mange små kommuner er den videregående skolen en hjørnestein og en viktig kompetansearbeidsplass. Det er viktig at ungdommer kan bo hjemme lengst mulig, da det øker sannsynligheten for at ungdommene vender hjem etter endt utdanning og dermed kan bidra til å sikre små kommuner nødvendig kompetanse. Det registreres stadig en større interesse fra næringslivet for samhandling med de videregående skolene. Årsrapport 212 5

22 1.3 Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd SørTrøndelag fylkeskommune er en organisasjon under stadig utvikling. Fylkestinget i SørTrøndelag vedtok i 28 ny skolebruksplan for de videregående skolene i fylket, og i desember 212 gjorde fylkestinget vedtak om oppstart av et nytt utredningsarbeid Skolebruksplan 4. Det skal legges fram sak om den videre prosessen for Fylkestinget i juni 213. For øvrig er det i løpet av 212 jobbet med bl.a. følgende saker av betydning for våre interne prosesser: Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport: Fylkesrådmannen har hatt fokus på oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten gjennom både interne tiltak og teknologi. Dette har resultert i økt journalføring, spesielt av eposter. Gjennom endringer i intern arbeidsfordeling mellom arkivet og regnskapstjenesten er kapasitet hos arkivet frigjort, noe som har gjort at arkivet har vært rimelig ajour med løpende journalføring og postdistribusjon. Tannhelse Fokus har også i 212 vært endringer i datasystemet og etablering av raskere overføring av data gjennom større båndbredde. Ny læringsplattform for elever «It s Learning» ble tatt i bruk fra skoleåret 212/213. ERP (Enterprise resource planning) Ny ERPløsning (Agresso) ble tatt i bruk fra Nye moduler tas i bruk etter hvert. I 212 har det vært jobbet med ny budsjettmodul, prosjektmodul, inngående og utgående faktura og ehandel. Inngående faktura ble tatt i bruk i 212, utgående i januar 213. Budsjettmodul og prosjektmodul er i oppstartfasen. Agresso virksomhetsstyring/corporator er tatt i bruk for fullt i forbindelse med denne årsrapporteringen. IKT, kommunikasjon og arkiv Ny versjon av saksog arkivsystemet(elark) og bedret arkivordning for skoleadministrative systemer. Ny oppgradert versjon av Elark ble tatt i bruk, noe som har gitt økt effektivitet i saksbehandlingen og gjort arkivering langt enklere. I tillegg er systemet Rett i Mappa (RIM) tatt i bruk noe gjør ca. 5 dokumenter nå arkiveres automatisk fra skoleadministrative systemer. Dette gjelder Extens og Vigo Inntak. Kommunikasjonsavdelingen styrket Avdelingen ble i 212 styrket med en egen kommunikasjonssjef. Årsrapport 212 6

23 Eforvaltning IKTtjenesten har gjennomført flere delprosjekt innen digitalisering mellom ulike fagsystem, der spesielt rett i mappen har vært vellykket. Utfordringer er endringer i porteføljen deriblant nytt LMS/fraværssystem, men dette vil utbedres i starten av 213. Behovet for digitale tjenester mot næringsliv, organisasjoner og innbyggere er fortsatt økende, og det er derfor viktig å videreføre de påbegynte aktivitetene innen Eforvaltning. Nytt intranett. Nytt intranett (Jubel) er nå på plass og bruken er økende. Videre integrasjon med interne fagsystemer anses som viktig for å løfte bruken av Jubel ytterligere. Spesielt den interne organisasjonskulturen ved bruk av delingsløsninger bør utvikles videre. Samordnet kommunikasjon. På grunn av utrulling av nytt LMS og intranett er dette prosjektet utsatt til 213. Dette har ingen praktiske følger da de enhetene som har hatt utfordringer har fått løpende bistand til å sette opp midlertidige løsninger. Fase 2 driftsløsning skole Noe utstyr er byttet ut, men det er et behov for en større oppgradering på trådløst, spesielt fra 214. Identitetshåndtering. Leverandør har vært engasjert for å se på utfordringene og skisse til ny løsning. Selve gjennomføringen tas i 213. Helpdeskløsning Ny løsning er anskaffet. Tilhørende kvalitetsprosjekt med fokus på forbedring av arbeidsprosesser er gjennomført i 212. Tilgjengeliggjøring av oppnådd tjenestekvalitet er planlagt for første halvdel av 213. Årsrapport 212 7

24 1.4 Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier Positivt driftsresultat, fortsatt god budsjettdisiplin, høyt investeringsnivå, økt gjeldsbelastning og reduserte fond Regnskapet for 212 viser at SørTrøndelag fylkeskommune endte opp med et mindreforbruk på 45,8 mill. kr (1,2 % av driftsinntektene). Netto driftsresultat endte på 1,6 mill. kr (2,6 % av driftsinntektene) og SørTrøndelag fylkeskommune ligger dermed tett oppunder det anbefalte nivået på 3 % for kommunesektoren. Økt skatteinngang i forhold til budsjett på 68,7 mill. kr er alene større enn mindreforbruket. Økningen i andre inntekter på 23 mill. kr i forhold til budsjett består i stor grad av økt mva.kompensasjon, refusjoner fra NAV og diverse refusjoner fra stat og kommuner. Det er foretatt ekstraordinære avdrag på lån med 92,3 mill. kr. Samtidig er nedbetalingstiden for lån som tidligere hadde 4 års nedbetalingstid redusert til 3 år. Avdrag på lån er dermed 126,8 mill. kr høyere enn forrige år. I løpet av året er midler på disposisjonsfond redusert med 173,4 mill. kr til 24,7 mill. kr. Netto driftsresultat er redusert med om lag 23 mill. kr i forhold til 211, men er økt med om lag 6 mill. kr i forhold til budsjett. Dette skyldes forhold nevnt ovenfor. Etter nødvendige og ønskelige avsetninger er udisponert overskudd 45,8 mill. kr. Samlet viser tjenesteområdene et merforbruk på ca. 29 mill. kr, men det er både pluss og minusposter. De største mindreforbrukene finner en innenfor administrasjon og administrasjonslokaler på vel 17 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig premieavvik på pensjoner. Opplæring har et mindreforbruk på vel 12 mill. kr. Her står de videregående skolene for14,7 mill. kr, hvorav 7,8 mill. kr er overført mindreforbruk fra 211. Regional utvikling har et merforbruk på 57,4 mill. kr. Samferdselsområdet, med fylkesveger og kollektivtrafikk, står for 47,5 mill. kr av merforbruket. Dette fordeler seg med hhv 1,9 mill. kr på fylkesveger og 36,6 mill. kr på kollektivtrafikken. Merforbruket på fylkesveger skyldes i hovedsak økte kostnader for vintervedlikehold, mens det for kollektivtrafikken er et anordnet beløp fra 211 på ca. 22,5 mill. kr og ikke budsjetterte utgifter til pensjon iht. FTvedtak. De andre tjenesteområdene går omtrent i balanse og har et samlet merforbruk på om lag 1,4 mill. kr. Investeringene viser et minimalt merforbruk på,7 mill. kr i forhold til revidert budsjett. De største avvikene er fordelt på hhv skolebygg som viser et mindreforbruk på 34 mill. kr, samt merforbruk på fylkesveger på vel 11 mill. kr og på kollektivtrafikk 22 mill. kr. Fylkestinget reduserte i desember, FT 11/12, investeringsbudsjettet med 116,2 mill. kr, dette for at budsjettet for 212 bedre skulle samsvare med framdriften på prosjektene. Totalt budsjett for det enkelte prosjekt er ikke endret i denne forbindelse. Der hvor budsjettet er Årsrapport 212 8

25 redusert i 212 pga. forsinket framdrift må budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det. Når det gjelder nytt bussdepot på Ranheim er dette lagt inn igjen i Strategiplan fra 214. Disposisjonsfondet er i løpet av 212 redusert med 173,4 mill. kr til 24,7 mill. kroner. Andelen frie midler er 21,7 mill. kr (inkl. 6,3 mill. kr avsatt merverdiavgiftskompensasjon), mens resten er knyttet opp i fond maritim sektor, rentebufferfond og diverse andre mindre avsetninger. I 212 ble det avsatt 16,9 mill. kroner til rentebufferfondet, da dette er den maksimale avsetningen som kan foretas i henhold til den vedtatte begrensningen på 4% av lånegjelden. Rentebufferfondet er ved utløpet av 212 på 128 mill. kroner. Når fylkeskommunens økonomiske stilling skal vurderes må det også tas hensyn til at ca. 85 % av mva.kompensasjonen for investeringer er brukt til dekning av investeringer i 212, og ikke 6 % som er minimumskravet i forskriftene. Selv om fylkeskommunen legger fram et mindreforbruk for regnskapsåret 212, og den økonomiske situasjonen totalt sett synes å være under kontroll, er det tegn som tyder på fylkeskommunens økonomi ble noe svekket i 212. Som nevnt ovenfor økte skatteinntektene mere enn mindreforbruket. Disposisjonsfondet ble vesentlig redusert i 212 samtidig som lånegjelden økte med 46 mill. kr til 3,2 mrd. kr. Reduksjonen i disposisjonsfondet gjør at fylkeskommunen nå har mindre midler til egenfinansiering samtidig som vi er mer sårbar for uforutsette utgifter. Vedtatt strategiplan for viser at vi står foran store utfordringer i kommende planperiode. Dette gjelder først og fremst de økonomiske konsekvensene av den omfattende satsingen på investeringer knyttet til skolebygg. Videre viser nye rapporter et udekket akkumulert vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet på om lag 2,4 mrd. kr. Beløpet inneholder også oppgradering av bruer og tuneller. I tillegg kommer også usikkerhet knyttet til nytt inntektssystem (kommer våren 213) og mulige endringer som følge av et eventuelt regjeringsskifte høsten 213. Regnskapet viser følgende hovedtall (i mill. kr): Regnskap 211 Regnskap 212 Budsjett ,2 3 98, , , , ,5 329,5 234,5 196,2 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Motpostavskrivninger Brutto driftsresultat eks motpostavskr 125,2 454,7 146,6 381,1 146,6 342,7 Eksternt finansresultat Netto driftsresultat 15,8 33,9 28,6 1,6 32,3 4,4 Internt finansresultat Udisponert overskudd 194,2 19,8 54,8 45,8 4,4, Årsrapport 212 9

26 Eksterne finansutgifter/inntekter Eksterne finansutgifter/inntekter viser et samlet mindreforbruk på 21,7 mill. kr, fordelt med 3,2 mill. kr høyere renteinntekter (inkl. byggelånsrenter) enn budsjettert, 43,9 mill. kr lavere renteutgifter enn budsjettert og 25,4 mill. kr høyere avdragsutgifter enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig lavt rentenivå, effekten av lavere låneopptak i 211 samt i motsatt retning en for lavt anslått virkning av endringen av løpetid på lån fra 4 til 3 år. Differansen mellom reelle renteutgifter og den budsjetterte renten på 5 % er vedtatt satt på rentebufferfond og inngår i internt finansresultat. I 212 ble ikke hele differansen ført til fond, men kun 16,9 mill. kr da dette er den maksimale avsetningen som kunne foretas i henhold til den vedtatte begrensningen av fondet på 4 % av lånegjelden (FTsak 145/211). Vedlikehold Fylkesvegene, både gamle og nye, har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Statens vegvesen la nylig fram rapporten «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?». I følge rapporten er det registrert et samlet behov på om lag 2,4 mrd. kroner for å fjerne forfallet og gjøre tilhørende oppgraderinger på fylkesvegnettet i SørTrøndelag. I løpet av 211 ble det i regi av Fylkesrådmannen fortatt en gjennomgang av den fylkeskommunale bygningsmassen som ikke omfattes av tiltak i Skolebruksplan 3, for å kartlegge slitasje og forskriftsbrudd. Verdibevarende vedlikehold har økende fokus, ikke minst for å ivareta standarden på en betydelig oppgradert bygningsmasse gjennom nyinvesteringer. Fylkesrådmann har startet en gradvis økning av budsjettet for vedlikehold, slik at det tilsvarer årlig slitasje av bygningene. Gjeldssituasjonen Samlet lånegjeld ved slutten av året var på 3 21 mill. kr. Dette er 46 mill. kr mer enn ved forrige årsslutt, en økning på 14,5 %. De planlagte investeringene i perioden vil øke gjeldsnivået ytterligere. Av den totale lånegjelden er 2,7 mill. kr. selvfinansierende lån og 567,3 mill. kr lån med rentekompensasjon, hvorav 213,3 mill. kr gjelder skolebygg og 354 mill. kr gjelder fylkesvei. Merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjonsordningen ble i sin tid laget for å likestille egen produksjon med eksternt kjøp med hensyn til merverdiavgift. Ordningen er laget slik at kommuner og fylkeskommuner får tilbakebetalt merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, men ordningen er i sin helhet finansiert av kommunene selv. Selvfinansieringen er løst ved et trekk i rammetilskudd lik beregnet merverdiavgiftskompensasjon. Tilbakebetalt merverdiavgift kan derfor føres som inntekt i driftsbudsjettet for å motsvare trekket, enten det har vært merverdiavgiftskompensasjon på drifts eller investeringsutgifter. Årlig kan det bli avvik for den enkelte kommune, enten pluss eller minus. Det er senere fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner angående dette. Endringen medfører at mva.kompensasjon fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet f.o.m. 21. Det er gitt overgangsbestemmelser som innebærer en trinnvis overføring av kompensert merverdiavgift vedrørende investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra 21 til 214 med minimum 2 % pr år. Minimum andel av kompensert mva. som skal overføres i 212 er på 6 %. Fra og med 214 må mva. i sin helhet tas til inntekt i investeringsregnskapet. Årsrapport 212 1

27 SørTrøndelag fylkeskommune har i 212 ført 84,3 % av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer over til investeringsregnskapet. For 212 ble det budsjettert med en kompensasjon på 161,4 mill. kr. Faktisk mva.kompensasjon ble på 194,6 mill. kr. Av dette gjelder 111,6 mill. kr investeringer, hvorav 94,1 mill. kr er overført til investeringsregnskapet. Differansen mellom budsjettert og faktisk mva.kompensasjon gjelder stort sett drift. Dette skyldes at en del enheter her ikke budsjetterer mva. og mva.kompensasjon, men kun nettobeløpet på den enkelte utgiftsart. Pensjonsutgifter Pensjonspremien anslås av forsikringsselskapene (SPK/KLP) i budsjettfasen og budsjetteres på det enkelte ansvarsområde. I løpet av året kommer det i tillegg krav om innbetaling av reguleringspremie. Pensjonspremien og reguleringspremien påvirkes både av lønnsutvikling og Gregulering og av selskapenes avkastning på pensjonskapitalen, og kan dermed svinge mye fra år til år. For å sikre utjevning over tid som følge av svingninger i pensjonsutgiftene er det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløpet som må settes av for å dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser. Differansen mellom betalt pensjonspremie og pensjonskostnaden kalles premieavvik. Et positivt premieavvik føres som en inntekt og settes i balansen som en fordring som skal nedbetales over 1 år. Hvis avviket er negativt føres det som en utgift og som gjeld i balansen som fordeles over 1 år. Dermed oppnås en utjevning av svingningene i pensjonsutgiftene mellom årene. For 212 er det i løpet av året betalt inn mer i premie enn pensjonskostnaden. Premieavviket er på 54,5 mill. kr (eks arbeidsgiveravgift) mot 17,4 mill. kr i 211. Pensjonspremien budsjetteres på den enkelte enhet/ansvar ut fra en beregnet prosentsats av brutto lønn. Pga. økning de senere år i pensjonsselskapenes reguleringspremie, for 212 på 36 mill. kr, er den totale budsjetterte og fordelte pensjonspremie for lav. Manglende pensjonspremie fordeles i forbindelse med årsoppgjøret på de aktuelle KOSTRAfunksjoner, men ikke på de ansvar/enheter de faktisk hører til. Regnskapet på enhets/ansvarsnivå viser dermed ikke de faktiske årlige pensjons og totalutgifter. Fordelingssatsen bør økes slik at rapporteringen for enhets/ansvarsområdene også stemmer i forhold til tjenesteområdene, og dermed bli mest mulig i tråd med realitetene. Dette bør vurderes gjennomført ved en budsjettendring i 213. Årsrapport

28 Økonomi hovedoversikt Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet LN1 Skatt på inntekt og formue LN2 Ordinært rammetilskudd LN3 Skatt på eiendom LN4 Andre direkte eller indirekte skatter LN5 Andre generelle statstilskudd LN6 Sum frie disponible inntekter LN7 Renteinntekter og utbytte LN23 Gevinst finansielle instrumenter LN8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN24 Tap finansielle instrumenter LN9 Avdrag på lån LN1 Netto finansinntekter/utgifter LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk LN12 Til ubundne avsetninger LN13 Til bundne avsetninger LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk LN15 Bruk av ubundne avsetninger LN16 Bruk av bundne avsetninger LN17 Netto avsetninger LN18 Overført til investering *) Motpost avskrivinger Sum(L1:L5) 9: Sum(L7:L9) 53 54,548, Sum(L11:L16) (L6+L1L17L18L19) LN19 Til fordeling drift Regnskap Opprinnelig budsjett Regnskap sum(1:49;52; 59;6:79;83:8 6; 88:89;92;99 LN2 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) LN21 Merforbruk/mindreforbruk = (L2L19) Revidert budsjett * Herav ikke strykbare i regnskap Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Tjenester alle tall i mill. kroner 441 Politisk styring og kontrollorganer 4248 Administrasjon, adm.lokaler 559 Opplæring 66 Tannhelse 771 Næringsutvikling, regional utv. (minus;711,712,713) 711 Utleie av lokaler og tomteområder 712 Konsesjonskraft 713 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 7479 Kulturaktivitet 872 Lån (innlån, avdrag, bruk, omkostninger) Sum Årsrapport Regnskap Revidert 212 budsjett ,999 27,123 19, , , , ,65 11,57 18,45 17,556 2,566,869 9,213 12, 337, ,98 676,99 64,285 19,62 17,18 1, , ,886 Opprinnelig budsjett ,772 97, ,952 14, ,84 8,476 12, 314,51 634,265 94, ,97

29 Nedenfoor vises utvviklingen i netto n driftsreesultat fra 25 2 til De tjen nesteprodusserende om mrådene Opplæriingsområdeet Skoledrrift inkl. gjesteelever Mindrefforbruket påå 29,2 mill. kr fordelerr seg slik (m mer/mindreforbruk): Skoledrrift inkl. gjesteelever fordelt Midler iinnspart veddr. skolebru uksplan 3 FDV kostnader Videreggående oppllæring(skoleene) Gjesteellever Gårdsdrrift (Skjetleiin) Fengsellsundervisniing (Charlottenlund) Fagskoller Kantineer/internat Ressursssenter/prosjjekt Årsrappport 212 Oppsamleet Hera av fra resultat p r

30 Avsatt til tilbud/økt elevtall Skjønnsmidler Resultat Som nevnt i virksomhetsrapporten for 1. halvår 212 er det avsatt 7 mill. kr i 212 som følge av besparelser av FDV kostnader vedrørende skolebruksplan 3. Videregående skoler (skolene) har i 212 økt oppsamlet mindreforbruk med 6,8 mill. kr til 14,7 mill. kr. 7 av skolene har pr et oppsamlet merforbruk fra,6 mill. kr til 4,5 mill. kr. Tannhelse Alle tall i 1 kr Tjenester 66 Tannhelse fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP Resultat Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Tannhelse har et merforbruk på 1,6 mill. kr. Korrigeres det for ubudsjetterte utgifter til pensjon (reguleringspremie), viser tannhelse et mindreforbruk på 7,2 mill. kr. Se også avsnitt om pensjonsutgifter foran. Kollektivtransport Alle tall i 1 kr Tjenester 73 Bilruter 731 Fylkesveiferjer 732 Båtruter 733 Transport funksjonshemmede 734 Sporveier og forstadsbaner Resultat 211 Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Merforbruket på bilruter skyldes i stor grad overføring av merforbruk fra 211 og økt ruteproduksjon og økte kostnader i regiontrafikken. Videre ble ikke kostnader til pensjonsforpliktelser budsjettert, noe som alene utgjør 12 mill. kr. Dette gjelder videreføring av pensjonsordning for ansatte i Nettbuss Trondheim AS. Det disponeres vel 82 mill. kr fra belønningsmidler til dekning av økt aktivitet og reduserte takster. For fylkesveiferjer ligger det et uoppgjort tilskudd til Fjord1 pga. redusert trafikk ved innføring av bompenger. Fylkesvei Alle tall i 1 kr Tjenester 72 Fylkesveier Resultat 211 Regnskap Regnskap Årsrapport Budsjett Avvik

31 337,9 mill. kr er brukt til å drifte og vedlikeholde fylkesveinettet i 212, 1,9 mill. kr mer enn budsjettert. Av dette skyldes 6,5 mill. kr en overføring til investeringsregnskapet pga. en feilføring i 211 hvor refusjon fra Åfjord kommune for bru til Linesøya var ført i driftsregnskapet. Resten av merforbruket skyldes høyere vinterkostnader hovedsakelig pga. dyrere driftskontrakter (særlig Fosen) og ekstraordinær midlertidig reparasjon av utrast bru. Kultur Alle tall i 1 kr Tjenester 74 Bibliotekdrift 75 Kulturminnevern 76 Museer 771 Kunstformidling 772 Kunstproduksjon 775 Idrett 79 Andre kulturaktiviteter Resultat 211 Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Av merforbruket på kulturminnevern er 1,9 mill. kr overført fra 211. Merforbruket skyldes stort sett for høye administrasjonskostnader (lønn og driftsutgifter i Enhet for regional utvikling). Merforbruk på museer og mindreforbruk på andre kulturaktiviteter oppveier hverandre og skyldes hovedsakelig en feilfordeling av regnskap/budsjett mellom de to tjenestene. Årsrapport

32 1.4.1 Hovedoversikt i forhold til vedtatt budsjett Hovedoversikt drift I denne tabellen presenteres fylkeskommunens resultat sett i forhold til revidert budsjett. Interne og eksterne finanstransaksjoner som er ført direkte på den enkelte virksomhet ligger i denne oversikten inne i resultat F. Alle tall i 1 kr Virksomhetsområde 211 Regnskap Rev. budsjett Avvik B. Netto finansinntekter/utgifter 881 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr. Avsetning til fond Overføring til investeringsregnskapet Bruk av fond C. Netto avsetninger 81 Skatt på inntekt og formue 841 Statlige rammetilskudd Rammetilskudd Inntektsutjevning ) Momsrefusjon 843 Regionalutviklingstilskudd Andre statstilskudd Komp. for overtakelse av tidl. riksvegferjer Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon vei Belønningsmidler kollektivtransport Motpost avskrivninger A. Sum frie disponible inntekter 871Renteinntekter og utbytte 871Renteutgifter, andre finansutgifter 872 Avdrag 212 Regnskap Vedtatt budsj.revidert budsj Avvik D. Sum overføringer E. Til fordeling drift F. Sum fordelt til drift G. Merforbruk/mindreforbruk ) I opprinnelig vedtatt budsjett blir all forventet mva.refusjon på investeringer lagt her. Budsjett for momsrefusjon vedr investeringer blir flyttet ut på den enkelte enhet hvert halvår basert på regnskapstall. Det store avviket på renteutgifter skyldes hovedsakelig at det er budsjettert med 5 % rente, mens renten gjennom året har vært adskillig lavere. Låneopptaket har også vært lavere enn budsjettert, noe som fører til ytterlige lave renteutgifter. Det er avsatt mindre til fond enn det som er budsjettert. Dette skyldes at vedtatt tak for rentefondet nå er nådd. Årsrapport

33 Hovedooversikt forrdeling drifft Tabellenn viser en ooversikt oveer fylkeskom mmunens saamlede virkssomhet i 212, netto reesultat. Kommeentarer til dee enkelte tjeenesteområddene finnes lenger fram mme i dette kapitlet. Alle tall i 1 kr Tjenester Reegnskap 441 Poli tisk styring og koontrollorgane Adm ministrasjon, adm.lokaler Oppllæring Tannhelse ) 771 Nærringsutvikling, reggional utv Utleie av lokaler og to omteområder Konssesjonskraft Kjøp//salg av aksjer og g andeler 72 Fylkesve veger Kollektiivtransport Kullturaktivitet Lån (innlån, avdrag, bruuk, omkostningerr) F. Sum forrdelt til drift 1) Budssjett Regnskap Vedtatt budsj.r Revidert budsj Avvik minus 711 1, 712 og 713 Figurenn viser fordeeling på de forskjellige f tjenesteom mrådene, regnskap Årsrappport Avvik

34 1.4.2 Oversikt over bruk av fond Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr avsatt til disposisjonsfond i driftsregnskapet forbruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet forbruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Disposisjonsfond pr Midler på disposisjonsfond fordeler seg slik: Frie ubundne midler Avsetning merverdiavgiftskompensasjon Avvik mer/mindreforbruk tom 211 Marin sektor Rentefond FUs disposisjonsfond Konsesjonskraft NOxfond Diverse mindre avsetninger , , , , , , , , , ,96, , , , , , , , , , , , , , ,7 Regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond pr avsatt til regionalt utviklingsfond renter bruk av regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond pr Regionale utviklingsmidler Avsatte regionale utviklingsmidler pr bruk av regionale utviklingsmidler + avsatte regionale utviklingsmidler rest regionale utviklingsmidler til fond renter Avsatte regionale utviklingsmidler pr Budsjettert bruk av regionale utviklingsmidler i 212: statlige regionale utviklingsmidler konsesjonskraft * renter statlig tilskudd til landbruket egne midler, FT 145/211 egne midler, FU 16/ , ,92 25, , , , , , , 12, 5, 1 4, 2, 15, *Avsatt budsjettert beløp. Regnskapsført resultat er kr ,24. Årsrapport

35 Belønningsmidler samferdsel Avsatte belønningsmidler pr netto forbruk i 212 Avsatte belønningsmidler pr , , , Hovedoversikt investeringer Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet KOSTRAart LN1 Investeringer i anleggsmidler LN2 Utlån og forskutteringer LN3 Avdrag på lån LN17 Dekning av tidligere års udekket LN4 Avsetninger LN5 Årets finansieringsbehov LN6 FINANSIERT SLIK: LN7 Bruk av lånemidler LN8 Inntekter fra salg av anleggsmidler LN9 Tilskudd til investeringer LN1 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner LN11 Andre inntekter LN12 Sum ekstern finansiering LN13 Overført fra drift LN18 Bruk av tidligere års udisponert LN14 Bruk av avsetninger LN15 Sum finansiering Udekket/udisponert = sum(1:49) , sum(548:56) sum(l1:l4) 91 sum(66:67)+929 sum(81:85;88:89) sum(7:77)+92 sum(6:65;9:95) sum(l7:l11) sum(94:96) sum(l12:l14) (L5L15) Regnskap 212 Revidert budsjett 212 Opprinnelig budsjett 212 Regnskap Årsrapport

36 REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET Alle tall i mill kr. Regnskap 212 Fra skjema 2A 943,37 Tjenesteområde Bygg og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering 2,26 Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve 1,86 Tilstandsvurdering vgs 211,22 SBP4 Utredning,16 Fosen vgs overtakelse,3 Bygg og eiendomstjenesten, prosjekter 11,2 Bygge og eiendomstjenesten, garantiforpliktelser,4 Videregående skoler 369,64 Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering 29,12 Charlottenlund vgs nybygg 5,21 Strinda vgs nybygg 163,8 Thora Storm vgs nybygg 3,59 Adolf Øien ombygging for fagskole og voksenopplæringssenter, Gerhard Schøning opplæringssenter,31 Skjetlein vgs tilbygg/ombygging 51,94 Heimdal vgs. rehabilitering inkl. tannklinikk 2,62 Orkdal vgs nybygg 32,23 Byåsen vgs ombygging SBP3,11 Byåsen vgs ombygging AYTtilrettelagt opplæring,1 Byåsen vgs ombygging helse og sosial,12 Skjetlein Grønt kompetansesenter 23,5 Røros vgs ombygging VO 1,56 Malvik vgs flerbrukshall 3,12 Meldal vgs utvikling av skoleanlegg 1,9 Gauldal skole og kultursenter,82 Charlottenlund rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplass,3 Frøya vgs 3,58 Ombygging Tiller vgs,1 Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs 1,51 Tannklinikker, Ny tannklinikk Heimdal og Saupstad, Fylkeshuset, Rehabilitering serverrom, Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 521,58 Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 521,58 Kollektivtransport 25,76 Bussdepot Ranheim,5 Bussdepot Sandmoen 7,38 Bussanlegg Sorgenfri 1,5 Utvikling av hvileboder for AtB 2,71 Ny hurtifbårterminal i Trondheim 14,57 IKT 6,63 Elark 1, IKT annet 4, Investering i skolene 4,97 Investeringer tannhelse 1,47 Sum 943,37 Revidert budsjett , ,3 1,8,5 1,, 1,5,1 43,27 29,6 98,66 154, 4, 5, 1,5 5,7 2,4 24,71,2,,2 22,66 1,84 2,5 2,,,1 2,, 1,2,77,77,, 51,1 51,1 3,5, 3,5,,, 4,87, 4, 8 4,79 1,47 942,67 Opprinnelig budsjett ,3 7 21, 2,, 1,,,, 389,77 51,1 98,66 2,, 5,,,, 6,51,,, 1,66 1,84 1,,,, 15,,,,77,77 1,9 1,9 48,1 48,1 15, 15,,,,, 3,8, 3, 8,, 1 47,34 Kommuneloven fastsetter at fylkeskommunens budsjett skal vedtas for hvert enkelt år og at budsjettet skal være realistisk. Dette gjelder også investeringsbudsjettet. For at budsjettet for 212 skulle være mest mulig realistisk reduserte fylkestinget i desember, FT 11/12, investeringsbudsjettet med 116,2 mill. kr for at budsjettet for 212 skulle samsvare med framdriften på prosjektene. Totalt budsjett for det enkelte prosjekt er ikke endret i denne forbindelse. Der hvor budsjettet er redusert i 212 pga. forsinket framdrift må budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det. Når det gjelder nytt bussdepot på Ranheim er dette lagt inn igjen i Strategiplan fra 214. For nærmere omtale av mer og mindreforbruk i forhold til de enkelte prosjektenes budsjetter, vises det til kap. 7 Investeringer. Årsrapport 212 2

37 Enkelte prosjekter bør nevnes spesielt: Skolebruksplan 3 Gjennomføringen av tiltak i Skolebruksplan 3 følger vedtatt framdriftsplan med unntak av justeringer på enkelte prosjekt som følge av omfattende reguleringsplanarbeid, tilleggsvedtak/nye vedtak eller samordning med andre tiltak. o Thora Storm vgs. ble vedtatt flyttet til Kalvskinnet. o Heimdal vgs. tilbygg skole/tannklinikk, senere vedtak om full rehabilitering av eksisterende bygg, er endret til vedtak om nytt skolebygg hvor vurdering av ulike lokaliseringsalternativ pågår. o Strinda vgs. er 3 måneder forsinket pga. pålagt omprosjektering fra byplankontoret i Trondheim kommune. o Overlevering hovedbygg Skjetlein vgs. er forsinket ca. 2 måneder til De øvrige prosjektene er nå enten ferdigstilt, under gjennomføring eller i planleggingsfase med entreprenør. Skjetlein, Strinda, Thora Storm, Orkdal og Trondheim Katedralskole har fått tilleggsbevilgning, jfr. FTsak 97/211 og 98/212. Orkdal videregående skole Prosjektet var iht. vedtatt budsjett og revidert framdrift (etter vedtak om økt hallstørrelse) ved årsskiftet, men konkurs hos totalentreprenør i januar 212 medførte forsinkelse og økte kostnader. Tilleggsbevilgning ble vedtatt av Fylkestinget i sak 98/12. Antatt merforbruk er ca. 5 mill. kroner (pluss utløst garanti). Nybygget inkludert Sondrehallen ble videreført i regi av ny entreprenør og ferdigstilt til skolestart 212. Det er gjennomført ny anbudskonkurranse for ombygging av bygg E. Prosjektet vil bli behandlet i Fylkestinget i april 213. Orkdal kommune har kjøpt det gamle kroppsøvingsbygget med 1 mål tomt for 1 mill. kroner. Kollektivtransport Bussdepot på Ranheim Det foreligger opsjon fra samme entreprenør som vant konkurransen om Sandmoen på bygging av tilsvarende anlegg på Ranheim. Reguleringsplanen ble godkjent i september 211. Kostnadsprognosen er økt betydelig etter nye spesifikasjoner fra AtB på Sandmoen (mer omfattende gassanlegg og ekstra vaskehall) og som følge av omfattende rekkefølgekrav. Disponibel tomt er dessuten redusert som følge av reguleringsplanbehandlingen. Tomta er knapp fra før og har ingen utvidelsesmuligheter. Veksten i kollektivtrafikken tilsier at det er lite framtidsretta å bygge nytt bussdepot på en så trang tomt. Aktuelle alternative tomter er innmeldt til Trondheim kommune i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Prosjektet er utsatt i påvente av avklaring med hensyn til lokalisering, men må være ferdigstilt ved utløp av leieavtale Sorgenfri i 217. Fylkesveier Aktiviteten på fylkesveiene har i 212 vært svært høy. Likevel ligger en langt etter det planlagte investeringsprogrammet. 212 ble avsluttet med et mindreforbruk (forsinkelser) på 72,7 mill. kr. I hovedsak skyldes avviket manglende planavklaring grunnet kapasitetsproblemer hos Statens vegvesen, og manglende avklaring knyttet til prosjekt med kommunal medfinansiering. Årsrapport

38 Miljøpaakken Fylkeskkommunen har h vært en del av samaarbeidet i M Miljøpakken n. Den har hhittil vært prreget av lav aktivvitet på gru unn av mang glende planaavklaringer og uavklartte prosjekt. Dette har også o medførtt et høyt min ndreforbruk k. I 212 vaar både aktiv vitet og forb bruk høyeree enn tidligeere år. Dette err en konsekv vens av at prosjekt p blirr ferdig plan nlagt, og at man m har gåttt mer bort i fra fullfinannsiering på enkeltår. Figurenn nedenfor illlustrerer hv vordan inveesteringene fordeler seg g på de forskkjellige omrrådene. Årsrappport

39 1.5 Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Fylkeskommunen skal være en trygg, utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte Omstilling Organisasjonen er i stadig utvikling. I 28 ble de endelige vedtakene i skolebruksplan 3 fattet. De enkelte prosjektene i skolebruksplanen går med noen unntak som planlagt, og det har vært gode prosesser med stor grad av brukermedvirkning i alle prosjektene. I desember 212 gjorde fylkestinget vedtak om oppstart av et nytt utredningsarbeid Skolebruksplan 4. Det skal legges fram sak for fylkestinget i juni 213 om den videre prosessen. Samferdsel er skilt ut fra Enhet for regional utvikling fra I den forbindelsen satte fylkesrådmannen høsten 212 ned et utvalg med representanter fra arbeidsgiver og arbeidstagere med mandat å vurdere organiseringen av den regionale utviklingsavdelingen framover. Ett av siktemålene for arbeidet var å styrke samhandlingskompetansen med kommunene. Arbeidsgruppen leverte sine anbefalinger i februar 213. Tydeliggjøring av fylkeskommunens samfunnsoppdrag og tydeligere ledelse er også fokusert i dette arbeidet Likestilling Et delmål i arbeidsgiverpolitikken er at vi skal ha en arbeidsgiverpolitikk som sikrer en mangfoldig sammensetning av medarbeidere. Mangfold og likestilling er et av satsingsområdene i arbeidsgiverpolitikken. Årsrapport

40 Ansatte Pedagogisk personale i videregående skoler er fylkeskommunens største yrkesgruppe. Innen noen utdanningsprogram gjenspeiles situasjonen i arbeidslivet for øvrig; flere kvinner på helse og sosialfag og flere menn på bygge og anleggsfag og teknikk og industriell produksjon. Det er god kjønnsmessig balanse i skolene blant det pedagogiske personalet. For øvrig personale i skolen er fordelingen nokså lik 211, en liten reduksjon i antall kvinner og økning i antall menn. 211 Ansatte Kvinner Årsverk Menn Andel i% 1 292,5 55,9 Kvinner Menn Årsverk Andel i% Årsverk 736,7 52,2 79,6 49,5 724,8 5,5 131,7 3,4 32,4 68,8 137,4 31,2 27,8 121,9 15,4 42,7 159,2 166,3 86,7 24,4 55,9 131, 13,3 44,1 1 18,1 44,1 1337,4 56,8 43,2 Pedagogisk 674,6 47,8 personale m/ledere Andre ansatte i 31,5 69,6 skolene Tannhelsetjenesten 153,1 84,6 Øvrige enheter 163,3 57,3 Sum alle enheter 212 Andel Årsverk i% Andel i% 117,6 Ledere I toppledelsen er fordelingen mellom kvinner og menn lik. For rektorer og assisterende rektorer viser fordelingen fortsatt flere menn enn kvinner, mens andre enhets og faglederne viser lik fordeling mellom kvinner og menn. Kvinneandelen totalt for ledere har økt fra 36 % i 25 til 44,9 % i Ledere Toppledelse 3 6, Rektorer 7 3,4 Ass. rektorer Andre enhets og fagledere Fagledere vg. skole Alle ledere Kvinner 212 Menn Antall Andel i% 7 35, 12 66,7 Kvinner Andel i% 2 4, 16 69, , Antall 6 33,3 Menn Andel Antall i% 2 5, 2 5, 9 4, ,1 7 3,4 16 Antall 9 5, Andel i% 69,6 9 5, 47 49, 49 51, 53 47, , , ,5 8 44, ,1 Årsrapport

41 Gjennomsnittslønn i noen kvinne og mannsdominerte stillinger Mer detaljert oversikt framgår av personalstatistikk på intranettet. 211 St.kode St.betegnelse Data Kvinner 6541 Vaktmester Antall Gj.snitt årsverk Gj.snitt årslønn Renholdsoperatør Antall Gj.snitt årsverk Gj.snitt årslønn 721 Renholder Antall Gj.snitt årsverk Gj.snitt årslønn 7212 Renholdsleder Antall Gj.snitt årsverk Gj.snitt årslønn Driftsleder Antall Barne og ungdomsarbeider Kontorfagarbeider Antall Fagarbeider drift Barne og ungdomsarbeider I Totalt antall Totalt gjennomsnitt årsverk Totalt gjennomsnitt årslønn 212 Gj.snitt årsverk Gj.snitt årslønn Antall Gj.snitt årsverk Gj.snitt årslønn Gj.snitt årsverk Gj.snitt årslønn Antall Gj.snitt årsverk Gj.snitt årslønn Antall Gj.snitt årsverk Gj.snitt årslønn Menn 2, , ,76, , ,8, , ,8, ,8, ,78, Årsrapport Kvinner Menn 17, , ,75, , ,81, , , ,73, ,77,

42 Lønn: Tariffavtalen har tre ulike tilnærminger for fastsetting av lønn. I kapittel 4 (lærere og de fleste andre ansatte) skjer lønnsendringene gjennom en kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger, med hovedvekt på sentrale reguleringer. I kapittel 3 (ledere) og 5 (tannleger, rådgivere) skjer all lønnsregulering lokalt. 211 Gjennomsnitt årslønn pr forhandlingskapittel Kap. 3 ledere Kap. 4 pedagogisk Kap. 4 andre Kap. 5 tannleger Kap. 5 andre 212 Kvinner Menn Kvinners lønn i % av menns lønn ,4 98,8 97,3 93,4 93,8 Kvinner Menn Kvinners lønn i % av menns lønn ,4 98,9 97,9 88,2 94,2 Gjennomsnittlig arbeidstid: For kvinner har gjennomsnittlig stillingsstørrelse endret seg i positiv retning fra 28 fra 81.6 til 84,5 %. Tabellen under viser at gjennomsnittlig stillingsandel for både kvinner og menn har økt fra 211 til 212. Gj. snitt stillingsandel i prosent 211 Kvinner 212 Menn Kvinner Menn Tannhelsepersonale 83,6 87,4 83,4 8,2 8,8 81,7 87,1 88,7 88,9 86,6 85, 97,5 Øvrige enheter Totalt 9,2 9,3 91,3 84, 85,2 84,5 92,9 87,3 Pedagogisk personale Servicepersonale i skole Gjennomførte tiltak Elektronisk søknadssystem: Gjennom det elektroniske søknadssystem for ledige stillinger kan vi ta ut samlet statistikk når det gjelder antall søkere til ledige stillinger, fordelt på kjønn, utenlandsk opprinnelse, nedsatt funksjonsevne og søkere som krever fortrinnsrett til stillinger. (mulig feilkilde er at søkerne må selv krysse av for dette) Når det gjelder søknader mottatt i 212 viser tallene at av de til sammen 4593 søknadene vi mottok i fjor var 2958 fra kvinner (63 %). Tallene viser også at det var 385 interne søkere, av disse var det 46 søkere som krevde fortrinnsrett noe som blant annet kan ha sammenheng med økt fokus på uønsket deltid og oppfordringen om å søke ledige stillinger. Statistikken Årsrapport

43 viser også at vi hadde 93 søkeren med utenlandsk opprinnelse og 38 med nedsatt funksjonsevne blant søkerne. Bruk av deltid: Andelen av ufrivillig deltid i fylkeskommunen ble redusert i 21, men økte noe igjen i 211. I 212 har det ikke vært gjennomført kartlegging. En partssammensatt arbeidsgruppe har foreslått 13 ulike tiltak som skal bidra til å redusere antallet som jobber uønsket deltid. Tiltakene ble vedtatt av Administrasjonsutvalget sine møter 19. juni og 3. oktober. Fylkesrådmannen vil ha oppmerksomhet rettet mot ytterligere reduksjon av uønsket deltid i inneværende strategiperiode. Ved utlysing av ledige stillinger oppfordres deltidsansatte som er kvalifisert til å søke. Ansatte med uønsket deltid oppfordres til å søke på aktuelle stillinger for å få økt sin stillingsandel Diskriminering Gjennomførte tiltak Rekruttering: I nytt tilsettingsreglement er det tatt med følgende nye avsnitt: «Hvis noen av søkerne til en stilling oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet eller har innvandrerminoritetsbakgrunn skal det alltid innkalles minst en funksjonshemmet/ yrkeshemmet søker og en søker med innvandrer/minoritetsbakgrunn til intervju, dersom søkeren er kvalifisert til stillingen.» I alle stillingsannonser er det en fellestekst som bl.a. gjengir målsettingen om å ha balansert alders og kjønnssammensetning og flere med etnisk minoritetsbakgrunn Etisk standard SørTrøndelag kommune har etiske retningslinjer som gjelder både politikere og ansatte. Etiske problemstillinger omhandles også i arbeidsreglement og varslingsrutinene, forskrift om offentlig innkjøp og andre styrende dokumenter Sykefravær Sykefravær er omtalt i kap. 1.8 HMSrapport. Årsrapport

44 1.6 Analyse av regnskapet Hensikten med analysen er å gi en beskrivelse av hva regnskapet forteller oss om fylkeskommunens økonomiske stilling. I hvilken grad forteller de økonomiske resultatstørrelsene det reelle bildet? Den beste metoden for å vurdere svekkelse eller styrking av realøkonomien er å se på bevegelser i resultatstørrelsene over tid Finansieringsanalyse FINANSIERINGSANALYSE LØPENDE VIRKSOMHET Løpende inntekter Skatter Rammetilskudd (inkl inntektsutjemning) Andre inntekter (inkl. renteinnt. eks byggel.renter) Sum løpende inntekter Løpende utgifter Driftsutgifter Renteutgifter Sum løpende utgifter A. Løpende virksomhet netto Investeringer Investeringsinntekter Investeringsutgifter B. Sum netto investeringer FINANSIERINGSVIRKSOMHET Salg av aksjer Innlån Nye eksterne lån Ubrukte lånemidler Ekstraordinære avdrag Kjøp av aksjer Byggelånsrenter Avdrag eksterne lån. Endring innlån 5 5 Utlån Avdrag utlån Nye utlån Endring utlån C. Netto finansieringsvirksomhet A+B+C= Endring arbeidskapital Årsrapport

45 Driftsregnskapet Inntektssiden (Tall i mill. kr) Skatter Rammetilskudd Andre inntekter Sum inntekter % endring 11/12 9, 1,2,6 3, % endring 11/12 3,4 1,8 18,1 12,1 2, 9,5 2,2 4,1 323, 18,6,6 Andre inntekter består av: (Tall i mill. kr) 2 7 Brukerbetaling Salgsog leieinntekter Merverdiavgiftskompensasjon Sykelønnsrefusjon Andre refusjoner Konsesjonskraft * Andre overføringer fra staten herav regionalutviklingstilskudd Overføringer fra andre Renteinntekter * 5,9 112,9 84,4 42,8 128,6 12,1 159,4 71,5,3 22, 613,4 59,4 125,1 87, 44,4 198,7 14,6 173, 74,5,9 35,6 738,7 64, 125,5 15,4 5,6 266,7 16,1 271,7 79,2,4 14,9 915,3 67,1 148,2 134,8 48,1 176,8 11,3 255, 9,9,4 23,8 865,5 67,9 125,2 237,5 52,7 167,4 12,6 28,4 83,,1 16,7 96,5 7,2 123, 194,6 59,1 2,8 11,4 286,7 79,6,4 19,8 966, Pga. endret fakturering av konsesjonskraft i starten av 212 kom kjøp av konsesjonskraft på egen faktura i januar og februar og er derfor ført som utgift. Konsesjonskraftinntekten for 212 er derfor ikke sammenlignbar med tidligere år. Med nettoføring hele året ville inntekten vært 9,2 mill. kr. Utgiftssiden (Tall i mill. kr) Driftsutgifter (eks. avskrivninger) Renteutgifter % endring 11/12 6,3 1,5 6,2 Resultatvurdering Netto driftsresultat for 212 viser et positivt resultat på 1,6 mill. kr. Dette utgjør om lag 2,6 % av sum driftsinntekter, og ligger tett oppunder det som teknisk beregningsutvalg anser som et nødvendig minimum for en sunn kommuneøkonomi. Regnskapsførte avdrag (sum investering og drift) er på 241,1 mill. kr, mens avskrivningene er på 146,6 mill. kr. Avdragenenes størrelse ligger høyt over beregnede avskrivninger. Avskrivninger vesentlig over faktiske avdrag kan betyr at en ikke setter av tilstrekkelig midler til dekning av kapitalslitet. STFK har i 212 betalt ekstra avdrag på 92,3 mill. kr etter vedtak i fylkestinget. Også uten dette ekstra avdraget ligger en godt over beregnede avskrivninger. I 211 lå avdragene under beregnede avskrivninger. Dette er i 212 endret gjennom at nedbetalingstiden på lån er redusert. Investeringsregnskapet I 212 har SørTrøndelag fylkeskommune hatt investeringsutgifter på 943,4 mill. kr. Revidert budsjett var på 942,7 mill. kr. Det er innbetalt egenkapitaltilskudd til KLP på 3, mill. kr. Årsrapport

46 Investerringsinntekttene på 286 6,1 mill. kr bbestår stort sett av overrføringer fraa staten på 96,9 9 mill. kr, refusjonerr fra andre på p 17,7 milll. kr, hvoraav 15,6 milll. kr er bom mpenger. Av v disse er 23,5 mill. kr ubrrukt og satt på bundet ffond. Salgsiinntekter er på 81,4 milll. kr. Fylkeskkommunen mottok m i ,7 milll. kr fra reg gjeringens tiltakspakk ke. Av diss e er,1 mill. kr brukt til ferrdigstilling av investerringsprosjek kter i 212. Investerringsregnskkapet er gjorrt opp med uudekket belløp. Dette må m rettes oppp i saken om m regnskaap og årsberretning Likviditet I 212 hhar fylkeskoommunens likvider l værrt plassert i bank. Plassseringer i reentebærendee papirer er ikke bbenyttet. Liikviditeten har h vært possitiv hele årret, dvs. at vår v trekkretttighet ikke er e benyttett. Årsrappport 212 3

47 1.6.3 Garantiansvar Tall i mill. kr Prosjekt Trøndelag bomveiselskap (E6 øst) Hitra, Frøya Fastlandsforbindelsen (Byggelån) Kraftutbygging i fylket Torvkvartalet kjøpe/utbygging av Futurum Olavsfestdagene i Trondheim Diverse mindre garantier Trøndelag Folkemuseum, Adm.bygg Sagvollen Trondheim Bussterminal AS/Tverrforbindelsen AS Sum garantiansvar Salødo Saldo 27 Saldo Saldo Saldo , Saldo , Saldo , ,4 3,1 1,5 3,9 28,7 1, 27,3 1, 3,7 9,3 867,7 3,5 16, 872, , Lånefondet Fylkeskommunens innlån er i all hovedsak organisert i et lånefond. Lånefondet fungerer i praksis som en bank i fylkeskommunen, hvor alle utlån til de forskjellige investeringsformål er samlet. Finansiering av lånefondet gjøres i sertifikat og obligasjonsmarkedene hvor kapitalbehovet og kapitalmarkedenes betingelser, sammen med fylkeskommunens finansstrategi, avgjør hvilke praktiske tilpasninger som blir gjort. Ved utgangen av 212 hadde lånefondet totale utlån på mill. kr. I tillegg er det utsatt låneopptak til 213 på 155 mill. kr. Samlet låneopptak og benyttet likviditet i 212 er mill. kr, mot mill. kr i 211. Det vil si en økning på 382 mill. kr i 212. Renten på utlån fra lånefondet er beregnet til 3,35 % for 1. halvår 212 og 1,68 % for 2. halvår 212. Samlede innlån pr er 3 15 mill. kr, mot 2 75 mill. kr pr Årsrapport

48 Innlån til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 212: Obligasjonslån FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 11/13 FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 11/13 Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 Sum Lånenummer Saldo pr (1 kr) Rente pr Neste renteregulering Forfall NO ,22 % 1) NO ,95 % 2) NO , % 3) ,4 % 4) ,6 % 5) ,1 % 6) ,16 % 7) ,8 % 8) NO ,6 % 9) NO ,325% 1) NO ,965 % 11) ) 3 mnd. Nibor +,16 % 2) 3 mnd. Nibor +,8 % 3) 3 mnd. Nibor +,1 % 4) 3 mnd. Nibor +,1 % 5) 3 mnd. Nibor +,25 % 6) 3 mnd. Nibor +,27 % 7) 3 mnd. Nibor +,27 % 8) 3 mnd. Nibor +,2 % 9) 3 mnd. Nibor +,13 % 1) 3 mnd. Nibor +,1325% 11) 3 mnd. Nibor +,155 % 2,7 mill. kr er selvfinansierende lån. Årsrapport

49 1.7 Statlige styringssignaler Staten gir gjennom en rekke styringsdokumenter mange signaler og føringer til kommunesektoren. Disse gis først og fremst gjennom kommuneproposisjonen i mai året før budsjettåret og gjennom statsbudsjettet som ferdigstilles i oktober og behandles i desember før budsjettåret. I tillegg styrer staten gjennom lover og forskrifter. I 212 var bl.a. følgende NOUer og rapporter av betydning for fylkeskommunene på høring: Etablering av regionale bomvegselskap Vegdirektoratet kom høsten 212 med en lenge ventet rapport om etablering av fylkeskommunale/regionale bomvegselskap. Høringsfristen er satt til februar 213. Endringer i yrkestransportloven Samferdselsdepartementet kom med forslag på endringer i yrkestransportloven om å overføre ansvaret for tildeling av transportløyver som ikke er behovsprøvd fra fylkeskommunene til Statens vegvesen. Konsekvensene av forslaget er lite politisk og i følge KS har fylkeskommunene sluttet seg til dette forslaget. Endring i lov om folkebibliotek Kulturdepartementet sendte forslag til endring i lov om folkebibliotek på høring. Loven skal gjelde for den offentlige folkebibliotekvirksomheten, herunder de lokale folkebibliotekene som kommunen har ansvaret for, fylkeskommunens bibliotekoppgaver og særlige bibliotekformål som staten har ansvaret for. I samspillet mellom staten og fylkeskommunene er Regjeringens kontaktkonferanse en sentral arena. Tema for Kontaktkonferansen i mars 212 var fagopplæring og lærlingsituasjonen, fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og landbruks og matproduksjon som ressurs for lokal og regional næringsutvikling. Årsrapport

50 1.8 HMSrapport HMSrapporten for 212 baseres på det overordnede arbeidet med HMS samt rapport fra alle enhetsledere om den enkelte enhets arbeid. Det er et mål at fylkeskommunen skal ha et helhetlig og systematisk HMSarbeid med et godt internkontrollsystem både på virksomhets og enhetsnivå. Det skal etterstrebes en bedriftskultur der ledere og andre tilsatte tar ansvar for helse, miljø og sikkerhet og hvor det arbeides for å styrke jobbnærværet og å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det er også meningen at hver enhet skal utarbeide sin egen plan for HMSarbeidet. I 212 har det vært gjort en innsats for å få HMSarbeidet med tiltaksplaner og aktiviteter synlig på intranettet Jubel, samt videre arbeid med å utvikle goder retningslinjer for hvordan det skal arbeides med HMS. Dette året har det blitt fokusert på retningslinjer for avvikshåndtering og for risikovurdering. Arbeidet med et fells elektronisk stoffkartotek har også blitt revitalisert. Noe gjenstår for å få et fullgått system, men det arbeides kontinuerlig med å bli bedre. Det kan være en utfordring å få retningslinjer kjent og implementert på enhetsnivå og blant ansatte. Noe manglende kjennskap i enhetene er også blitt påpekt av BHT og Arbeidstilsynet ved tilsyn. For å stimulere til økt innsats for et godt arbeidsmiljø, har det i 212 blitt opprettet en arbeidsmiljøpris for målretta innsats for arbeidsmiljøet. Internkontroll Det har i 212 vært gjennomført kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet i noen av enhetene/skolene. Standardisert verktøy i den forbindelse er under utarbeidelse. Målet med at alle skal ha egen HMS plan er nesten oppnådd for 212. Avvikshåndtering er fortsatt ikke godt nok implementert i alle enhetene. Det jobbes med at bruk av avviksrutinene skal bli en del av driftskulturen. Registrering av avvik og andre uønskede hendelser er viktig for å kunne forbedre driften. Det ventes en økning i avviksmeldinger for 213, da det arbeides ytterligere med implementeringen av avviksmeldingssystemet. HMSkompetanse: For å tilfredsstille krav om lovpålagt grunnopplæring i arbeidsmiljø har det vært gjennomført HMSkurs for verneombud, tillitsvalgte og ledere. Det fokuseres på å nå målet på 1 % gjennomført lovpålagt HMSopplæring, noe som kan være utfordrende med hyppig utskifting av verneombud og ledere. Det er gjennomført moduler med opplæring innenfor inkluderende arbeidsliv i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV arbeidslivsenter. Noen av disse har vært rettet mot ledere som en del av lederutviklingen. Bedriftshelsetjenesten Fylkeskommunen har avtale med Coperio Bedriftshelse (BHT). I begynnelsen av året inngikk BHT lokale samarbeidsavtaler med skolene og fylkestannlegen for å klargjøre hvordan den enkelte enhet skal benytte bedriftshelsetjenesten. Årsrapport

51 BHT bidrar også i kurs for ledere, verneombud og øvrige ansatte, deltar i dialogmøter i forbindelse med at en ansatt er sykemeldt i tillegg til at de bidrar i gruppebaserte tiltak, rådgiving og kartlegginger. BHT er også representert i arbeidsmiljøutvalgene. I 213 vil bedriftshelsetjenesten i samarbeid med NAV arbeidslivssenter og Personal og organisasjonsavdelingen gjennomføre samarbeidsmøter med hver enkelt enhet for å diskutere hvordan enhetene best mulig skal kunne benytte seg av kompetansen som finnes i BHT og i Personal og organisasjonsavdelingen for å øke kompetansen i enhetene. Coperio skriver i sin årsrapport for 212: Selv om tyngden av henvendelser kommer etter at det har oppstått helseplager eller andre utfordringer, mener vi å kunne se en tendens til at det er flere enheter som i noe større grad også har et fokus på forebyggende tiltak. Bedriftshelsetjenesten anbefaler å prioritere grunnleggende kartlegginger og risikovurderinger med tanke på å avdekke eventuelle risikoforhold for muskel og skjelettplager, gjerne også ved nytilsettinger, slik at en kan bidra til å forebygge eventuelle plager på et senere tidspunkt. Dette er i tråd med prioriteringene som gjøres. Inkluderende arbeidsliv (IA) SørTrøndelag fylkeskommune er IAbedrift. Informasjon og veiledning er viktig arbeid på overordnet nivå, men det praktiske IAarbeidet foregår på den enkelte enhet. Enkelte enheter har egne IAmål for 212 og det gjennomføres spesifikke fraværsforebyggende tiltak på enhetsnivå. Fylkeskommunens retningslinjer for oppfølging av sykemeldte er gjort kjent og implementer på nesten alle enheter Det har vært fokusert på kompetanseheving i og gjennomføring av dialogmøter. Det totale sykefraværet for 212 var 6,27 % noe som tilsier at vi er ikke har nådd IAmålet på 5,6 %. Fraværet er også noe høyt sammenlignet med andre fylkeskommuner. Fylkesrådmannen fortsetter fokuset på forebygging, jobbing med nærværsarbeid og tett oppfølging av sykmeldte. Dette er i tråd med anbefalingene fra bedriftshelsetjenesten, NAV arbeidslivssenter og Hovedarbeidsmiljøutvalget. Årsrapport

52 2 Politisk styring og kontrolloppgaver 2.1 Resultater Økonomi Netto resultat Alle tall i 1 kr Tjenester Regnskap Regnskap 8 Budsjett Fylkesutvalg Fylkesordfører Komitéene Partistøtte Valgavvikling Kontroll og revisjon Fylkesting 45 Kontrollutvalg 46 Råd Resultat Avvik For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. 212 har vært et aktivt politisk år i SørTrøndelag Fylkeskommune. Fylkestinget har avholdt 5 møter og behandlet i alt 141 saker i 212. Av større saker kan nevnes Utfordringsdokumentet , Strategiplan med budsjett 213 og Økt ramme i Skolebruksplan 3. Det ble også gjennomført en generaldebatt i fylkestinget med temaet «Matematikk i skolen» Fylkesutvalget har til sammen hatt 34 møter og behandlet 367 saker i 212. Fylkesutvalget besøkte Malvik kommune og Hemne kommune inkludert Tjeldbergodden i Aure kommune i Møre og Romsdal fylke i 212. Fylkesutvalget gjennomførte også en studietur til Brussel i perioden november der EUs økonomiske utfordringer var ett av temaene som ble belyst.. Komiteene har blant annet gjennomført følgende aktiviteter i 212: Kultur, velferd og miljøkomiteen gjennomførte 7 møter i 212 og behandlet 82 saker. Regional utviklingskomité har gjennomført 6 møter og behandlet 13 saker. Komiteen dro på studietur til Tyskland i perioden september 212 der temaene blant annet var arbeid med entreprenørskap og innovasjon, bærekraftig urbanisme og omlegging til fornybare energikilder. Årsrapport

53 Samferdselskomiteen har hatt 6 møter og behandlet 8 saker i 212. Samferdselskomiteen gjennomførte en studietur til Nederland, Belgia og England i perioden september 212 med fokus på ulike kollektivløsninger samferdselspolitiske utfordringer for byer. Opplæringskomiteen har gjennomført 7 møter og behandlet i alt 88 saker i 212. Komiteen var på studietur til Cork i Irland i perioden september 212. Her besøkte de ulike skoler og utdanningsinstitusjoner, samt samarbeidspartner til Tora Storm VGS. Til sammen ble det behandlet 353 saker i komiteene i 212. Fylkestinget i SørTrøndelag har oppnevnt 5 representanter til Trøndelagsrådet. I 212 har Trøndelagsrådet gjennomført 2 møter hvorav ett var med stortingsbenken. Trøndelagsrådets arbeidsutvalg, bestående av fylkeskommunene, Trondheim kommune og Steinkjer kommune har hatt 5 møter i 212. Trøndelagsmøtet som arrangeres av Trøndelagsrådet hadde "Arbeidskraft og attraktivitet" som tema i 212. Årsrapport

54 3 Administrasjon og støttetjenester 3.1 Resultater Brukere Regional utvikling Årsrapport

55 3.1.3 Interne prosesser Økonomi Netto resultat Alle tall i 1 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Premieavvik Amort. tidligere års premieavvik Administrasjon 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv. 43 Administrasjonslokaler 46 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr. 48 Diverse fellestiltak Resultat For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Forklaring på premieavviket finnes under avsnittet om pensjonsutgifter i kap Årsrapport Avvik

56 3.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport

57 4 Opplæring Læringsutbytte og gjennomføring Det er ikke store endringer i forhold til foregående år, verken på elevenes læringsresultater eller i svarene fra elevundersøkelsen. Arbeidet med bedre læringsutbytte og økt gjennomføring av opplæringa har fortsatt høy prioritet. Prosjektet NyGiv er nå kommet halvveis. Høsten 212 ble alle skolene deltakere i denne satsingen. Målet er å øke gjennomføringen etter 5 år til 75 % nasjonalt og 78 i STFK innen 215. Formidling av lærlinger Antallet søkere til læreplass er tilnærmet det samme som forrige år, i overkant av 12 søkere ved søknadsfristens utløp. Av disse var det 135 med ungdomsrett. Pr 16.9 var 9 av søkerne formidlet til læreplass. Det var formidlet 792 søkere med ungdomsrett. 96 søkere fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. De fleste plassene er opprett innenfor elektrikerfaget, barneog ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget og bilfag, lette kjøretøy. Det har totalt for året ikke vært en økning av antallet som blir formidlet til læreplass sammenliknet med forrige år. I 212 ble det i løpet av året inngått 132 lærekontrakter og 58 opplæringskontrakter for lærekandidater. I 211 var tilsvarende tall 1372 lærekontrakter og 42 opplæringskontrakter for lærekandidater. Av de inngåtte lærekontraktene i 212, er det om lag 33 % som er tegnet med kandidater som ikke innehar opplæringsrett. Denne fordelingen avviker ikke sammenliknet med tidligere år. Det betyr at det er formidlet ca. 9 læreplasser til lærlinger med ungdomsrett. Skolebruksplan 3 Gjennomføringen av tiltak i Skolebruksplan 3 følger vedtatt framdriftsplan med unntak av justeringer på enkelte prosjekt som følge av omfattende reguleringsplanarbeid, tilleggsvedtak eller samordning med andre tiltak. Alle prosjektene er nå enten i planleggingsfase med entreprenør eller under gjennomføring. I 212 kunne elever og lærere ta i bruk to nye eller rehabiliterte skoler. Charlottenlund videregående skole åpnet , og ved skolestart 212 var nybygg og rehabilitering så godt som sluttført ved Orkdal videregåendeskole. De første prosjektene i Skolebruksplan 3 gikk etter planen, både tidsmessig og økonomisk. Senere oppstartede prosjekter har vist seg å være mer kompliserte, og samtidig har byggeprisene vært raskt stigende. Det har ført til en del overskridelser. Sammenliknet med den opprinnelige finansieringsplanen, ligger overskridelsene totalt på ca. 5%. Skolebruksplan 4 På bakgrunn av demografiske og økonomiske utfordringer i årene som kommer, gjorde fylkestinget i desember 212 vedtak om oppstart av et utredningsarbeid Skolebruksplan 4. Det skal legges fram sak om den videre prosessen for Fylkestinget i juni 213. Digital utvikling Elevløftet, der alle elever på vg1 får sin egen bærbare maskin, ble innført høsten 21. Fra skolestart 212 skal alle elever i videregående opplæring disponere sin egen bærbare PC. Fylkeskommunen har gjennom bevilgningene til OppsIKTprosjektet investert. 25 mill 3 mill kroner i infrastruktur, noe som gjør at skolene er godt rustet til å håndtere det store antallet PCer og den økte bruken av nettet Elevløftet medfører. Etter et grundig forarbeid og prosess har fylkeskommunen anskaffet ny læringsplattform for elevene. Valget falt på «It s Learning», og systemet var installert og klart for bruk fra Årsrapport

58 skolestart Det har vært noen innkjøringsproblemer, men i forhold til det store antallet brukere av systemet, må en kunne si at innfasingen har vært vellykket. Læringsplattformen integrerer de ulike arbeidsprosessene på en bedre måte enn tidligere løsninger. 4.1 Resultater Skoleoppfølging Fylkesrådmannen har tett dialog med rektorer/enhetsledere gjennom møter, ledersamtaler og skolebesøk. Det arbeides godt med de utfordringer skolene har Elever Årsrapport

59 Elevperspektivet blir grundig behandlet i Tilstandsrapporten som legges frem som egen sak til Fylkestinget i april 213. Fylkesrådmannen vil allikevel knytte noen kommentarer til resultatene i 212. For hver indikator på styringskortet er det satt en nedre grense, og et mål. Nedre grense er definert som et halvt standardavvik under det nasjonale snittet for indikatoren, mens målet er definert som et halvt standardavvik over det nasjonale snittet. Rød status betyr at indikatoren ligger under nedre grense, gul status betyr at indikatoren ligger mellom nedre grense og mål, mens grønn status betyr at indikatoren ligger på mål eller bedre. Siden snittet for SørTrøndelag ligger svært nært nasjonalt snitt, betyr dette at styringskortet på fylkesnivå gir svært mange gule statuser. Unntaket er mobbing, der det er nulltoleranse i SørTrøndelag. Nedre grense på denne indikatoren er dermed satt til 5,, noe som betyr at så lenge det i det hele tatt rapporteres om mobbing på SørTrønderske skoler gjennom Elevundersøkelsen, vil statusen på denne indikatoren være rød. Hver indikator er utstyrt med en egen trendpil som viser retningen på utviklingen siden fjoråret. Merk at trendpilene fanger opp alle endringer i positiv eller negativ retning siden fjoråret. Det vil si at en økning fra fjoråret på,1 på en indikator, vil gi en positiv trendpil på styringskortet. Samtidig regnes ikke forskjeller på under,2 som signifikante i Elevundersøkelsen[1]. En del av trendpilene på styringskortet vil altså, selv om de påviser forskjeller i indikatorverdien fra fjoråret, ikke nødvendigvis fortelle om reelle (signifikante) endringer siden foregående år. Det er variasjoner mellom skolene i oppnådde resultater. Det vil også være store variasjoner mellom elevgrupper på den enkelte skole. Fra forskningen vet vi at elevens utbytte av videregående opplæring i stor grad avhenger av elevenes resultater fra grunnskolen. Skolene arbeider godt med utfordringene, og bruker aktivt resultatene fra elevundersøkelsen og aktuell statistikk. Skolemiljøet på de fleste skolene preges av høy sosial trivsel blant elevene med lite mobbing. Det jobbes fortsatt aktivt med det psykososiale miljøet til elevene. Innføring av ordningen med Fagleder for elevdemokrati og læringsmiljø vil forhåpentligvis gi bedre resultater når det gjelder elevdemokrati og medbestemmelse. 1 Signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. En del av trendpilene på styringskortet vil altså, selv om de påviser forskjeller i indikatorverdien fra fjoråret, ikke nødvendigvis fortelle om reelle (signifikante) endringer siden foregående år. Årsrapport

60 Det er elevgrupper som ikke i tilstrekkelig grad får tilpasset opplæring gjennom tilrettelegging av nivå på undervisning og oppgaver og varierte og tilpassede arbeidsmåter i fagene. Resultatene på indikatorene motivasjon, medbestemmelse, faglige utfordringer og mestring tilsier at vi har pedagogiske og faglige utfordringer overfor en del av elevene. Fra en skole rapporteres det at elevene etterlyser større grad av variasjon i arbeidsmåter og at det lett blir for mye tavleundervisning i teoritunge fag. Evaluering av Kunnskapsløftet viser at dette er en generell utfordring. Elevene ønsker flere valgmuligheter med hensyn til arbeidsmåter og oppgavetyper i opplæringen. Det arbeides svært godt med vurdering for læring, noe som understøttes av forskning/evaluering av Kunnskapsløftet. Arbeidet med vurdering vil fortsatt ha høy prioritet framover. Den nasjonale satsingen NyGiv har så langt ikke gitt synlige resultater på gjennomføringsstatistikken i videregående opplæring. Det er imidlertid stor aktivitet, og i 213 vil alle kommuner være en del av prosjektet. Svaret på om målet med økt gjennomføring av videregående opplæring er nådd, får en først i 215. Økt antall elever som flyttes opp på neste nivå er et delmål i prosjektet. Det er en svak forbedring på oppflytting fra vg1 til vg2 i STFK, men skal målet om at 75 % (i STFK 78%) av elevene skal ha fullført og bestått videregående opplæring i 215, må gjennomstrømmingen bli bedre. Ikke minst gjelder dette overgang til læreplass, samt at antallet som stryker på allmennfaglig påbygging må reduseres Regional utvikling De videregående skolene betyr mye for regional utvikling i hele fylket. I mange små kommuner er den videregående skolen en hjørnestein og en viktig kompetansearbeidsplass. Det er viktig at ungdommer kan bo hjemme lengst mulig, da det øker sannsynligheten for at ungdommene vender hjem etter endt utdanning og dermed kan bidra til å sikre små kommuner nødvendig kompetanse. Vi har et næringsliv som i økende grad etterspør kompetanse. Årsrapport

61 Det gjelder i stor grad realfag, men også på fagarbeidernivå. Samtidig opplever mange kommuner og regioner økt ubalanse mellom behov for kompetanse og tilgang på kompetanse. Det registreres stadig større interesse fra næringslivet for samhandling med de videregående skolene Interne prosesser Gode interne prosesser, klare ansvarsforhold og administrative rutiner som er kjent og praktisert er et nødvendig grunnlag for god undervisningspraksis og utvikling. Det vil alltid være et rapportert avvik på tilbud om utviklings og medarbeidersamtale. Samtalene spres gjennom året, og det øker sannsynligheten for underrapportering. Nytilsatte vil kanskje ikke ha fått tilbud om samtale før medarbeiderundersøkelsen. Den dokumenterte forskjellen mellom elevers og læreres oppfatning på indikatorene elevers motivasjon og faglig veiledning, kan bidra til refleksjon og diskusjon på skolene. Årsrapport

62 4.1.4 Økonomi Netto resultat Alle tall i 1 kr Tjenester Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl. Avvik regul.premie pensjon Resultat 211 Regnskap Regnskap Budsjett Avvik For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Skoledrift inkl. gjesteelever Mindreforbruket på 29,2 mill. kr fordeler seg slik (mer/mindreforbruk): Skoledrift inkl. gjesteelever fordelt Midler innspart vedr. skolebruksplan 3 FDV kostnader Videregående opplæring(skolene) Gjesteelever Gårdsdrift (Skjetlein) Fengselsundervisning (C harlottenlund) 247 Fagskoler Kantiner/internat Ressurssenter/prosjekt Avsatt til tilbud/økt elevtall Skjønnsmidler Resultat Oppsamlet Herav fra resultat pr Som nevnt i virksomhetsrapporten for 1. halvår 212 er det avsatt 7 mill. kr i 212 som følge av besparelser av FDV kostnader vedrørende skolebruksplan 3. Årsrapport

63 Videregående skoler (skolene) har i 212 økt oppsamlet mindreforbruk med 6,8 mill. kr til 14,7 mill. kr. 7 av skolene har pr et oppsamlet merforbruk fra,6 mill. kr til 4,5 mill. kr. Skolene rapporterer om forskjellige utfordringer ut i fra den enkelte skoles økonomiske situasjon. Skoler med oppsamlet merforbruk har satt inn tiltak for å snu utviklingen. Dette kan blant annet føre til lavere lærertetthet ved mindre deling av grupper, mindre bruk av vikarer ved sykefravær i ledelsen, samt en restriktiv innkjøpspolitikk. Skolene er som helhet opptatt av å opparbeide en reserve for å møte utfordringer i fremtiden. Skoler som har en slik reserve ønsker å benytte deler av midlene til økt lærertetthet, gjennom blant annet ved deling av grupper. Videre er det et gjennomgående ønske om oppgradering av utstyr, samt økt vedlikehold. Noen skoler rapporterer om underdekning vedr lønnsoppgjøret. Fylkesrådmannen er imidlertid av den oppfatning av at kompensasjonen i det vesentligste er tilstrekkelig etter at 5,7 mill. kr vedr sparte lønnsmidler i vårens streik ble fordelt og tilbakeført skolene. De 3 nylig sammenslåtte skolene har en spesiell økonomisk utvikling. Charlottenlund som flyttet inn i nye bygninger pr har hatt et merforbruk i 212. Merforbruket skyldes i hovedsak kjøp av inventar og utstyr. Skolen hadde i forkant oppspart midler på 1,65 mill. kr. På samme måte ser vi at Strinda og Thora Storm har oppsparte midler ved utgangen av 212 med tanke på innkjøp av inventar og utstyr når de nye skolebyggene skal tas i bruk. Alle skoler med merforbruk av et visst omfang får etter samtaler med fylkesrådmannen et forpliktende opplegg for nedbetaling av oppsamlet merforbruk. Det settes da et mål for utgangen av 213, samt et mål for når hele merforbruket skal være nedbetalt. 15. mars 213 ble det fremlagt foreløpige KOSTRAtall for 212. Fylkesrådmannen har nedenfor satt opp en oversikt over korrigerte brutto driftsutgifter pr elev: KOSTRAtall SørTrøndelag Korr. bto. dr.utg. pr elev i 211 kr Korr. bto. dr.utg. pr elev i 212 Kr Økning fra 21 til 211,3 % Økning fra 211 til 212 7,9 % Avvik ST i fht. landsgj.snitt i 211 8,8 % Avvik ST i fht. landsgj.snitt i 212 1,7 % Landssgj.snitt ekskl. Oslo kr kr ,3 %, % Som tallene viser har SørTrøndelag fylkeskommune i 212 hatt en økning i utgifter pr elev på 7,9 %. Dette innebærer at avviket i forhold til landsgjennomsnittet nå ligger innenfor målet om kostnader pr elev på +/ 5 % av landsgjennomsnittet utenom Oslo. Økningen utover lønnsog prisstigning skyldes hovedsakelig økning av avviket i reguleringspremie pensjon KLP (jfr. økonomitabellen ovenfor), økte avskrivninger som følge av nye Charlottenlund vgs., samt økt ramme til opplæringsområdet i 212. Gjesteelever Her viser regnskapet et negativt avvik på 4,895 mill. kr. Det er her videreført et merforbruk fra 211 på 7,3 mill. kr som bare delvis er hentet inn. Det har vært gjort en innsats for å rette opp det forhold at vi har ligget på etterskudd med utbetalinger/refusjonskrav til andre Årsrapport

64 fylkeskommuner. Det er flere forhold knyttet til tilskudd og refusjoner hvor budsjetteringen kan forbedres. For 213 er det derfor laget nye rutiner for å følge opp både utgående og inngående refusjonskrav. Gårdsdrift (Skjetlein) viser et oppsamlet mindreforbruk på 237. kr. Gårdsdriften har en positiv resultatutvikling. Fengselsundervisning ved Charlottenlund vgs. har et omfang på vel 13 mill. kr, og drives i henhold til de statlige budsjettrammer. Akkumulert mindreforbruk pr utgjør,25 mill. kr. Fagskolene har i 212 hatt en økning i antall studenter fra 253 studenter i studieåret til 39 studenter i studieåret Det er 3 fagskoler, Trondheim fagskole (Strinda), Gauldal fagskole og ORME fagskole (Orkdal/Meldal). Oppsamlet mindreforbruk er ved utgangen av året,4 mill. kr. Kantiner/internat har i 212 økt samlet merforbruk med 1,6 mill. kr til 5,5 mill. kr. Dette omfatter 18 kantiner samt internat ved Skjetlein videregående skole. 5 kantiner har et oppsamlet merforbruk på over,5 mill. kr, herav 2 over 1,4 mill. kr. Det er aktuelt å subsidiere kantinene fra skoledriften, da skolene vurderer kantinen som et svært viktig trivselselement for elevene. Ressurssentrene ved skolene har resultatmessig vist en positiv utvikling. Oppsamlet overskudd pr var 1,1 mill. kr mot 8,9 mill. kr ved forrige årsskifte. 19 av skolene hadde ressurssenterdrift i ressurssentre har oppsamlet overskudd i 212. Resterende ressurssenter har oppsamlet underskudd med inntil,5 mill. kr. Ressurssentrene ansees som en viktig bidragsyter ved mange skoler, både med hensyn til kompetanse og kjøp/tilgang til utstyr og maskiner. 4,7 mill. kr er avsatt til tilbud/økt elevtall for skoleåret , samt til senere år. Skjønnsmidler på 2 mill. kr er ikke disponert. Opplæring i arbeidslivet Opplæring i arbeidslivet har et oppsamlet mindreforbruk på 4,8 mill. kr pr (herav 3,6 mill. kr fra 211). Denne tjenesten skal dekke kostnader til opplæring i arbeidslivet dvs tilskudd til lærebedrifter. I denne tjenesten ligger også den såkalte «tiltakspakken». Tiltakspakken fra Regjeringen utgjør for SørTrøndelag 11,145 mill. kr. Det er også brukt midler herfra til å stimulere bedrifter som kan bidra til tidlig formidling, dvs at det tegnes lærekontrakter før Årsrapport 212 5

65 Annen opplæringsrelatert virksomhet Annen opplæringsrelatert virksomhet har et mindreforbruk på,9 mill. kr, og omfatter flere områder. De med størst omfang/avvik har et mer/mindreforbruk som følger: Annen opplæringsrelatert virksomhet (i 1 kr) Sosiale medisinske institusjoner Spesialundervisning (sentralt) Elevløftet 2 Fellestjenester (ansvar 238) PTT Oppsamlet resultat pr Området sosiale medisinske institusjoner viser et oppsamlet mindreforbruk på 7,5 mill. kr. For å sikre forutsigbare rammer arbeides det systematisk for å oppnå gode avtaler med de primærkommunene som er vertskommuner for sosiale og medisinske institusjoner og barnevernsinstitusjoner. Det arbeides systematisk for å sikre gode avtaler med de primærkommunene som er vertskommuner for sosiale og medisinske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, med sikte på å sikre forutsigbare rammer for denne virksomheten. Regnskapet for 212 viser at vi gjennom disse avtalene nå har et riktig kostnadsbilde. Det er ca. 1 institusjonsplasser i SørTrøndelag innenfor barnevernet. STFK har ansvaret både for grunnskoleopplæring og videregående opplæring for elever i barnevernsinstitusjoner. Antall elever som har vært i institusjon er betydelig høyere enn antall institusjonsplasser, da mange ungdommer/ elever plasseres akutt for en kortere periode. Inn og utflytting skjer gjennom hele skoleåret. Elever i grunnskolealder får alltid en skoleplass på nærskolene, mens det kan være større utfordringer å finne egnede opplæringstilbud i videregående opplæring for elever som er korttidsplassert. Fylkesmannen har ført tilsyn med om fylkeskommunen ivaretar elevenes rett til opplæring. Her er det noen mindre avvik som vil bli rettet. Forholdene vil allikevel omtales i en egen sak til Fylkestinget i juni. Opplæring i medisinske institusjoner har vært underlagt Forvaltningsrevisjon i 212. Det fremmes en sak for Fylkestinget i juni som vil si noe om hvordan fylkeskommunen vil arbeide for å lukke avvik som er avdekket. Området spesialundervisning (sentralt) viser et merforbruk på 8,1 mill. kr. Her er den største utgiften kjøp av tjenester fra andre. Her ligger refusjoner til spesialundervisning ved private skoler, kjøp av tolketjenester, tilskudd til ekstra språkopplæring for språklige minoriteter og støtte til samisk opplæring. Nivået for tilskudd til en av de private skolene er justert, men ligger trolig fortsatt noe for høyt. En årsak til det negative resultatet ligger imidlertid i at det pr ikke var sendt refusjonskrav til alle fylkeskommuner som kjøper slike tjenester fra oss. Det er også mye som tyder på for lav budsjettering. Disse områdene vil derfor bli gjort til gjenstand for tett oppfølging gjennom etablering av nye kontrollrutiner for arbeidsprosesser og regnskapskontroll. Tilskuddet til ekstra språkopplæring for språklige minoriteter ble først i 211 lagt inn i rammen, og dette har ikke vært tydeliggjort i tilstrekkelig grad i budsjettet. Utgifter til Årsrapport

66 døvetolk er dessuten en kostnad som er vanskelig å budsjettere riktig for. For 213 legges det opp til en ny avtale med knutepunktskolen med sikte på en rammetildeling som kan ta høyde for årsvariasjoner, og dermed gi bedre forutsigbarhet i budsjettering. Elevløftet viser et oppsamlet mindreforbruk på 2,5 mill. kr i 212. Elevløftet ble innført i 21. Merforbruk pr er pr snudd til mindreforbruk. Dette skyldes i hovedsak 2 faktorer. I 212 er det for første gang elevrefusjon for 3 skoleår. I tillegg var det i 212 svært mange av elevene i vg1 som betalte egenandelen for alle 3 år. Fellestjenester (ansvar 238) har et merforbruk på 2,3 mill. kr. Her ligger det inne et merforbruk fra 211 på 2,7 mill. kr, hvilket indikerer et positivt resultat for året. PPT viser et mindreforbruk på 1,2 mill. kr som kan forklares ved at det gjennom året har vært til dels betydelig sykefravær som ikke har vært erstattet med vikarer da det tidvis er vanskelig å finne kvalifiserte vikarer som kan fylle vakanser ved lengre sykefravær. Privatisteksamen og service og støttekostnader hadde alle et lite avvik. Voksenopplæring har i 212 hatt et mindreforbruk på 1,3 mill. kr, og økonomien er derved i balanse pr Årsrapport

67 4.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Det er positivt at medarbeiderne opplever at de mestrer sine oppgaver, har god medinnflytelse. Det er fortsatt for lav score på «Tydelig og langsiktig ledelse». Det er variasjoner mellom skolene, og det er også ulike forklaringer på lav score. VI har flere skoler som er inne i byggeprosjekter og omorganiseringsprosesser, og mange ansatte kan nok oppleve en viss usikkerhet så lenge prosessene pågår. Ledere som er tydelige og som uredd går inn i endrings og forbedringsprosesser kan også oppleve å få lav score. Det er ikke alltid Årsrapport

68 at medarbeidere ønsker tydelig ledelse. Det vises ellers til Fylkestingets vedtak i Strategiplan for om å styrke lederopplæringen. Sykefraværet er fortsatt under målet. Langtidsfraværet utgjør 4,94 %, mens korttidsfraværet utgjør 1,33 %. Det er ingen indikasjoner på at fraværet i vesentlig grad skyldes forhold på arbeidsplassen. Det må påregnes bedre score på fysisk arbeidsmiljø når Skolebruksplan 3 og vedlikeholdsprogrammet er sluttført. Tillitsvalgte og verneombud skifter, og det vil derfor være et visst etterslep når det gjelder opplæring i HMS. 4.2 Utfordringer framover Hovedfokus må fortsatt være elevers og lærlingers læringsutbytte og gjennomføring. I Strategiplan for perioden er det vedtatt en rekke tiltak som skal bidra til god utvikling av opplæringsområdet i åra som kommer: Videreføring av arbeidet med NyGiv, kompetanseutvikling av lærere, lederutvikling, veiledning av nyutdannede lærere og mentorordning for lærlinger for å nevne noen satsningsområder. Det blir viktig å bruke tid på å implementere strategier og tiltak som er vedtatt. Overgang til læreplass og lærlingenes utbytte av opplæringen i bedrift må vies særskilt oppmerksomhet. En må også søke å utvikle en mer variert og praksisnær opplæring i skole. Å ta i bruk ny teknologi kan vise seg å bli et nyttig verktøy. Årsrapport

69 5 Tannhelsetjenester 5.1 Resultater Brukere Brukerundersøkelsen ble gjennomført i januar 212. Resultatene er gjennomgående svært gode. Det er ingen endring i hva som er viktigst for pasientene dyktige fagfolk og trygghet i behandlingssituasjonen er det det legges størst vekt på. Det har vært et arbeid på gang med å få til en felles brukerundersøkelse for offentlig tannhelsetjeneste på landsbasis, uten at det har resultert i en felles mal for gjennomføring enda. Antallet barn og unge i alderen 318 år som har fått behandling er høyere ca. 26 pasienter enn i 211. For de øvrige prioriterte gruppene er antallet på samme nivå. Andel barn og unge under tilsyn er høyere enn i 211, en økning fra 83,2 % til 86,7 %. Under tilsyn er beregnet etter antall behandlet og planlagt ikke innkalt. Etterslepet er ikke beregnet Årsrapport

70 inn slik KOSTRA gjør. Det er en svak nedgang i antall behandlede voksne i forhold til 211. Utgiftene til behandling av rusmisbrukere øker stadig og utgiftene i 212 er ca.,5 mill kr høyere enn i 211. Det er inngått avtale med alle kommuner bortsett fra Osen og Holtålen. På institusjonsnivå er det inngått avtaler med både sykehjem og helsestasjoner de aller fleste steder. Nøkkeltall fra KOSTRA 211 Framstillingen nedenfor viser indikator for dekningsgrad og produktivitet. Det er ikke publisert tall for 212 enda. Tallene for dekningsgrad er basert på prioriterte personer under offentlig tilsyn slik KOSTRA definerer det, dvs. at etterslep betraktes som under tilsyn. Andel prioritert klientell under tilsyn(%) Dekningsgrad 15 Sør Trøndelag Midt Norge 1 Landet utenom Oslo Hordaland Netto utgifter i kr. pr. prioritert klientell under tilsyn Produktivitet 17 Sør Trøndelag 16 Midt Norge 15 Landet utenom Oslo 14 Hordaland Årsrapport

71 Netto utgifter i kr. pr. innbygger Prioritering 45 Sør Trøndelag Midt Norge 4 Landet utenom Oslo Hordaland Personer undersøkt/behandlet pr. behandlerårsverk 85 Sør Trøndelag Midt Norge 8 Landet utenom Oslo 75 Hordaland Regional utvikling Årsrapport

72 5.1.3 Interne prosesser Det er gjennomført for få medarbeidersamtaler i forhold til målet. Det har vært mange nytilsettinger i vikariater som følge av mange fødselspermisjoner. Dette kan forklare noe av avviket. Forøvrig er resultatene fra medarbeiderundersøkelsen gode, selv om svarprosenten denne gangen var lav. Fokus har også i 212 vært endringer i datasystemet og etablering av raskere overføring av data gjennom større båndbredde Økonomi Årsrapport

73 Netto resultat Alle tall i 1 kr Tjenester 66 Tannhelse fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP Resultat Regnskap Regnskap Budsjett Avvik For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Tannhelse har et merforbruk på 1,6 mill. kr. Korrigeres det for ubudsjetterte utgifter til pensjon (reguleringspremie), viser tannhelse et mindreforbruk på 7,2 mill. kr. Se også avsnitt om pensjonsutgifter i kap Investeringene i utstyr er dekket gjennom overføringer fra driftsregnskapet, i underkant av 1,5 mill. kr. Kostnad pr. bruker og Personer undersøkt/behandlet pr behandlerårsverk er fra 211, siden KOSTRAtallene ikke er klare enda. Årsrapport

74 5.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen er gode også på dette området. Sykefraværet betydelig høyere enn i 211, da det var 5,7 %. Det er et høyt langtidsfravær, 5,6 %. Langtidsfraværet skyldes medisinske tilstander som det er vanskelig å gjøre noe med fra arbeidsgivers side. Sykmeldte følges opp i henhold til IAavtalen. Ledigheten i tannlegestillinger er lav og oppstår først og fremst i forbindelse med at noen slutter og det skal tilsettes ny. Årsrapport 212 6

75 5.2 Resultatvurdering Tannhelse har et merforbruk på 1,6 mill. kr. Korrigeres det for ubudsjetterte utgifter til pensjon (reguleringspremie), viser tannhelse et mindreforbruk på 7,2 mill. kr. Investeringen i utstyr er dekket gjennom overføringer fra driftsregnskapet, i underkant av 1,5 mill. kr. Resultatet på de øvrige styringsperspektivene er også tilfredsstillende. Det har vært fokus både på ivaretakelse av det prioriterte klientellet, folkehelse og økonomi. Det har pågått er arbeid med å planlegge renovering/fornyelse av flere klinikker Rennebu, Agdenes, Hemne, Skaun og Selbu. Status i det arbeidet at det pågår diskusjoner mellom kommunene/utleiere og tannhelsetjenesten. 5.3 Utfordringer framover Det er behov for å gjennomgå klinikkstrukturen på nytt. Det vil bli en befolkningstilvekst i hele Fosen, spesielt i Ørland og Bjugn kommuner, og sannsynligvis i Agdenes kommune. Dessuten er det en betydelig befolkningsvekst i Trondheim Øst, som betyr at vi må utvide eksisterende klinikker og/eller etablere nye. Distriktskommunene er preget av stagnasjon eller nedgang i folketall, bortsett fra noen områder. Det er behov for en elektronisk journal som tilfredsstiller statens krav og som gir en korrekt statistikk. Vi har opsjon på å kjøpe det elektroniske journalsystemet som vant anbudskonkurransen som flere fylkeskommuner deltok i. Hvorvidt vi benytter opsjonen og om avtale inngås i 213 er usikkert. Årsrapport

76 6 Regional utvikling 6.1 Resultater Brukere Fylkesrådmannen prioriterer samhandlingen med kommunene høyt, og jobber kontinuerlig med tiltak for å bedre denne. Det har også i 212 vært et høyt aktivitetsnivå når det gjelder håndtering av forvaltningsoppgaver og bidrag i utviklingsarbeid i regionen. Arbeidet skjer gjennom tett kontakt med kommunene og på en rekke samarbeidsarenaer og gjennom ulike partnerskap i fylket. Oppgavene som enheten utfører er utfordrende og interessante noe som bla gjenspeiles i stor interesse når ledige stillinger utlyses. Det har vært gitt uttalelse til 359 planer etter plan og bygningsloven. De fordeler seg slik: Kommune(del)planer 9 stk. områdereguleringer 9 stk. og detaljreguleringer 341 stk. I 212 la enheten 278 saker fram til politisk behandling. Tilsvarende tall for 211 var 261saker til politisk behandling. Det har blitt behandlet 42 dispensasjoner fra Plan og bygningsloven (PBL). Dette er en liten nedgang i forhold til fjoråret (439), men fortsatt er tendensen en økning i antallet dispensasjoner, til tross for ny lov. Noe av dette skyldes trolig at det i en del kommuner Årsrapport

77 foreligger eldre kommuneplaner, som ikke lengre er i tråd med ny PBL eller med nasjonale føringer. Spørreundersøkelse om partnerskapets syn I 212 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om vårt partnerskaps syn på STFK. Partnerskapet er de som samarbeider med oss og har representanter fra både kommunene, forskning og utvikling, næringslivet og andre organisasjoner av forskjellig art. Med en respons på over 65 % er påliteligheten svært tilfredsstillende. Partnerskapet er samtidig et spesielt utvalg og sier derfor ikke noe om hva for eksempel innbyggerne i SørTrøndelag generelt mener om oss. Mens det er den første undersøkelsen om partnerskapets meninger, er det den sjuende spørreundersøkelsen som belyser kommunenes syn på vårt arbeid gjennom de siste 89 år. Når det gjelder kontakt med fylkeskommunen, viser undersøkelsen at partnerskapet har mest kontakt med ansvarsområdene næringsutvikling og det videregående skoleverket. Når det gjelder hvordan partnerskapet opplever kommunikative sider ved oss, var bildet sammensatt. Fylkeskommunen kan si at vi nyter høy oppmerksomhet idet vi i høy grad er til stede i partnerskapets tanker Det er tilfredsstillende tro på at fylkeskommunen kan påvirkes som regional utvikler idet 6 % mener det er mulig i stor grad eller noen grad Vi oppleves som langt mindre lydhøre i rollen som forvaltningsorgan, selv om scorene gjør et byks oppover i siste undersøkelse I 5 år har vi hatt relativt lave score når det gjelder kommunenes tro på at de kan påvirke oss som tjenesteprodusent. I den siste partnerskapsundersøkelsen bedres dette noe, men vi skal fortsatt merke oss signalet om at vi lar oss påvirke lite som tjenesteprodusent. Hvor mye kan og bør fylkeskommunen påvirkes som politisk aktør dette berører en side ved demokratidimensjonen. Kommunene er mest enig i at vi kan påvirkes som politisk aktør. Partnerskapet tillegger fylkeskommunen stor betydning særlig som regional utviklingsaktør Om vi ser på gjennomsnittlig score, gjør vi det vi best som samarbeidspartner og at vi evner en tilfredsstillende dialog med partnerskapet. Dette er viktige egenskaper som regional utvikler og en stor offentlig aktør. Deretter er det størst enighet om at vi har god fagkompetanse, at vi kjenner de respektive organisasjoner godt og at tjenestetilbudet vårt er av god kvalitet. Dette er gode utgangspunkt. At både god kvalitet og god service er to dimensjoner vi gjør det jevnt godt på år etter år, er positivt. Dårligst ut kommer påstandene om at vi er tydelige som regional utvikler, skaper nytt som regional utvikler, at tjenestetilbudet vårt er lett tilgjengelig og at det er godt kjent. En skal ikke overdrive forskjellene mellom topp og bunnnotering her, men like fullt gir det noen indikasjoner siden noen av disse trekkene har gått igjen i tidligere undersøkelser også. Det er dessuten et åpent spørsmål om nivået alt i alt er ambisjonsfylt nok selv de beste scorene på 3,71 av 5, kan bli bedre. Med sju undersøkelser i årene 2412 er det mulig å foreta sammenlikninger over tid, og vi kan tillate oss noen konklusjoner om mer langsiktige tendenser om hva vår viktigste samarbeidspartner, kommunene, mener om oss. Om vi ser på de sju undersøkelsene under ett, tegner det seg et stabilt bilde. Som regional utvikler scorer vi høyest på Årsrapport

78 at vi er en god samarbeidspartner, vår fagkompetanse, vi står for god kvalitet og god service, at vi kjenner kommunene godt. Vi bør på den andre siden særlig se på disse kommunikative aspektene ved opplevelsen av oss: er vi lydhøre nok som tjenesteprodusent? er vi tydelige nok som regional utvikler? det er nødvendig å framvise mer hva vi skaper av nytt som regional utvikler er tjenestetilbudet vårt godt nok kjent? Fylkesbiblioteket Bibliotekene i fylket melder at de er svært tilfredse med kontakten med fylkesbiblioteket, med møter, utviklingsarbeid og faglig bistand. Fylkesbiblioteket har ikke gjennomført ny brukerundersøkelse, men får positive tilbakemeldinger på tjenestene kultur og bibliotekbuss og lesesett. Kultur og bibliotekbussen har tatt på seg mange oppdrag utenom ordinær rute, og har drevet svært aktiv formidling av litteratur (bokprat). Avdelingen for lesesett er slått sammen med Trondheim folkebibliotek, og tilbyr slik både høyere kvalitet på rådgivningen, lettere tilgang og lengre åpningstid. Årsrapport

79 6.1.2 Regional utvikling Ta rollen som regional utviklingsaktør gjennom samspill og nettverk Konferansen «plan og politikk» arrangeres årlig i januar og er en viktig arena for samspill med kommunene i fylket. I tillegg møter vi kommunene i mange andre møter, kurs og konferanser. Samspill og nettverk med institusjoner, næringsliv, FOUaktører og andre regionale aktører er en sentral del av arbeidet i Regional utvikling. Synliggjøre STFK s innsats Kommuner og lokalt næringsliv rapporterer om god utvikling mht. bredbånd og mobildekning. Målet om å behandle saker innen fristen er nådd også i 212. Velfungerende tilbud/tilbudsstruktur Resultatene viser at vi lykkes godt i forhold til de målene vi har satt oss på områder som tilbud til elevene gjennom den kulturelle skolesekken, antall nye produksjoner pr år og økning i antall kollektivreiser i Trondheim. Årsrapport

80 Øvrige kommentarer Fylkeskommunen bidro også i 212 aktivt med å utvikle samhandlingen i det regionale partnerskapet. Viktige arenaer i så måte var f eks Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, VRI programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), Kysten er klar, Blilyst, Innovasjonsteam Trøndelag, eforumsamarbeid med kommunene, samarbeid med KS og Fylkesmannen vedrørende IKTutvikling, Trøndernettet (næringshagene), Interreg SverigeNorge programmet, regionrådene, samt spesielt tett samarbeid med NordTrøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Regional planstrategi og egen planstrategi for SørTrøndelag for perioden ble vedtatt. I tillegg til forvaltningsoppgaver og utviklingsarbeid som håndteres gjennom daglig kontakt med brukere og partnere, var enheten engasjert i en rekke større utviklingsaktiviteter, strategiutforming og prosjekter. Eksempler på dette er: Ny FoUstrategi vedtatt Midtnorsk forskningsfond hadde sin andre utlysning av midler Fylkesbiblioteket har gjennomført besøk og spørreundersøkelse i alle kommunene., Fylkesbiblioteket har ledet prosjektet Kompetente Regionbibliotek for å utvikle fylkesbibliotekenes rolle og kompetanse som utviklingsaktører. Årsrapport

81 6.1.3 Interne prosesser Klare ansvarsforhold og optimal delegering Hovedårsaken til at vi ikke nådde målet på 1 % når det gjelder utviklings / medarbeidersamtale til alle medarbeiderne på Regional utvikling i 212 skyldes omsorgspermisjon på ledernivå. Godt samspill og samhandling mellom administrativt og politisk nivå med synliggjøring av handlingsrom Medarbeidernes tilfredshet med hhv politisk og rådmannsnivå viser at vi har et område som må forbedres på begge disse indikatorene. Mange av de regionale utviklingsoppgavene har en tverrfaglig karakter, og enheten jobber med å øke samarbeidet og fleksibiliteten på tvers av fagområder og institusjoner, bla ved å sette sammen tverrfaglige arbeidsgrupper internt i STFK og i partnerskapsjobbing i regionen. Årsrapport

82 6.1.4 Økonomi Netto resultat Alle tall i 1 kr Tjenester Regnskap 1) 771 Næringsutv. regional utv. Regnskap Budsjett Avvik 711 Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kjøp av aksjer og andeler 74 Bibliotekdrift 7579 Øvrig kultur Resultat 1) minus 71 Fylkeskommunal næringsvirksomhet For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Kollektivtransport Alle tall i 1 kr Tjenester 73 Bilruter 731 Fylkesveiferjer 732 Båtruter 733 Transport funksjonshemmede 734 Sporveier og forstadsbaner Resultat 211 Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Som det fremgår av tabellen viser det samlede resultat for kollektivtransporten i 212 et merforbruk på kr 36,625 mill. kr. De spesifikke avvikene for den enkelte tjeneste er forklart nedenfor. Belønningsmidler/Miljøpakken finansierer i 212 kr 88,272 mill. av kollektivaktivitetene. Årsrapport

83 Bilruterr Samlebeetegnelsen bilruter b inklluderer alle aktiviteter relatert til kollektivtran k nsport buss,, skoleskyyss, løyver og «trygt hjjem for en ffemtilapp». Spesifisertt på de ulikee aktiviteten ne fremkom mmer resulttatene slik: * notenee er forklartt i den viderre tekst *1 Ruteeproduksjonn Trondheim m. Det ble i 212 proddusert rutekkilometer mot m 9 72 rutekilom meter i en økning ppå rutekilometer. Nye ruuter og styrk king av etab blerte ruter iinnebærer en brutto kostnaddsøkning på ca. 43 mill. Det ble i 212 utbeetalt bonus til t operatøreene på hele kr 6,9 mill. kr, noe som m viser god måloppnnåelse på dee fleste av bonusb og inncitamentso ordningene. Innførinng av billetttkjøp pr mob biltelefon Mobillett har vært ne suksess i 212. Kosttnader til drift av Mobilletten n er belastett rutekjøp T Trondheim, og utgjør i ca. 5,11 mill.kr. Som føllge av den kkraftige passasjerveksteen i Trondh heim/klæbu og effektenn av takstøk kning våren 212 økte paassasjerinnteektene 37,3 mill. kr / 15 % i forhold til 211. Økning blee ca. 17,4 mill. kr høyeree enn budsjettert. Det er i 212 utbetalt til NSB kr 1,55 milll. kr for billlettsamarbeiidet på strekkningen Hommeelvik Ler. Den øktte aktiviteteen finansierees i stor graad gjennom økt bidrag fra f miljøpakkken. Fylkeskkommunens opprinnelig ge budsjett var satt høy yt mht. kostnader og lavvere mht. in nntekter. Årsrappport 212 7

84 Ruteproduksjon Trondheim kommer derfor ut i fylkeskommunens regnskap med et mindreforbruk på 6,9 mill. kr i 212. Bruk av belønningsmidler/miljøpakkens bidrag til finansiering av ruteproduksjon i Trondheim er kr 65,3 mill. kr i 212. I etterkant av fylkeskommunens regnskapsavslutning for 212 har AtB rapportert feil i eget regnskap som medfører at kostnader til rutekjøp Trondheim øker med 7,1 mill. kr i 212. Kostnaden kommer som følge av forhandlinger og forlik med operatør vedrørende godtgjørelse av «anbud 21» fra oppstart til våren 212. Denne merkostnaden vil komme i fylkeskommunens regnskap for 213. *2 Ruteproduksjon Region Det ble i 212 produsert rutekilometer mot rutekilometer i 211 en økning på rutekilometer Aksen Orkanger Trondheim Stjørdal har opplevd en stor trafikkvekst også i 212. Som følge av dette, og for å unngå ståplasser om bord i bussene, har det vært behov for å øke kapasiteten i dette området. Økt kostnad rutekjøp på strekningen beløper seg til kr 5,6 mill. Når budsjettforslaget for 212 ble utarbeidet, var framregning av nettoavtaler og forhandlinger med Nettbuss Trøndelag om avtale for restproduksjonen ikke sluttført. Kostnadene til rutekjøp ble etter ferdige forhandlinger høyere enn først budsjettert. I forhandlingene ble kostnadene for undertransportører ved en inkurie uteglemt, disse utgjør 12, mill. kr og er ikke budsjettert for 212. Ruteproduksjon Region kommer i fylkeskommunens regnskap med et merforbruk på 12,1 mill. kr i 212. Avviket skyldes i all hovedsak de ikke budsjetterte kostnadene for undertransportører. Bruk av belønningsmidler/miljøpakkens bidrag til finansiering av ruteproduksjon utenfor Trondheim er kr 17,1 mill. kr i *3 AtB bussdepot. AtB driftskostnader på Sandmoen har vært 1,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Kostnadene er relatert til teknisk innkjøring av anlegget. Det ble høsten 212 etablert avtale om leie av bussdepotanlegg på Sorgenfri. Påløpte kostnader på kr 1, mill. kr var ikke budsjettert. *4 Lån Sandmoen Kapitalkostnader med bussanlegget på Sandmoen. *5 Videreføring pensjonsordning Iht. FTvedtak 54/28 og FUvedtak 156/211 skal fylkeskommunen dekke de merkostnader som følger i forbindelse med anbudsutsetting/ virksomhetsoverdragelse og videreføring av pensjonsordning for ansatte i Nettbuss Trondheim AS. Aktuarberegning og påløpte merkostnader for 211 til pensjon utgjør til sammen kr 12,1 mill. kr i fylkeskommunens regnskap for Dette er ikke budsjettert i 212. Det gjenstår fortsatt avklaringer før endelig beløp og beregning kan godkjennes Årsrapport

85 *6 Merforbruk 211 AtB hadde i 211 et merforbruk 24,5 mill. kr, hvorav 22,5 mill. kr ble anordnet i fylkeskommunens regnskap mellom regnskapsårene 211 og 212. Dette med tanke på at merkostnaden skulle dekkes inn med midler fra miljøpakken. Videre analyser i 212 viser at merkostnaden ikke kan dekkes inn med miljøpakkemidler fullt ut. Merkostnaden fra 211 består hovedsakelig av følgende komponenter: Dyrere restproduksjon Nettbuss Trondheim (12,4 mill. kr) Økt anbudsproduksjon pga. kapasitetsbehov (3,8 mill. kr) Merkostnader trikk (2, mill. kr) Lavere billettinntekter pga. takstreduksjon (5,9 mill. kr) Av de overnevnte poster vil fylkeskommunens posisjon være at kostnader knyttet til økt produksjon og lavere billettinntekter skal refunderes av miljøpakken, dette utgjør 11,1 mill. kr. Saken er gjenstand for videre avklaring mot Miljøpakken. *7 Kredit drivstoffkompensasjon 29 Sluttavregning av avtale Nettbuss Trøndelag 29 *8 Overført merforbruk fra årene før Akkumulert merforbruk fra tidligere år. *9 og *1 Skoleskyss VGS og GS Fylkeskommunen betaler AtBs løpende utgifter til skoleskyss. Det er store utfordringer med til dels store etterslep i fakturering fra skoler og operatører. Dette skaper periodiseringsfeil mellom år. Skoleskyssaktiviteten har i perioden hatt store årlige variasjoner i regnskapsført forbruk uten at dette kan forklares ut fra volum eller omfang. Det er behov for en nærmere gjennomgang av de siste års kostnader samt etablere gode rutiner for løpende kontroll framover. *11 Løyver Det er i 212 løyveinntekter på,85 mill.kr mot budsjettert kr,5 mill. kr. TØIrapport som omhandler drosjenæringen i Trondheim er finansiert innenfor aktiviteten (,4 mill. kr). *12 Trygt hjem for en 5lapp Aktiviteten går ut med et betydelig mindreforbruk i 212. *13 Administrasjon STFK Aktiviteten har forløpt som forutsatt. Underforbruket kommer i hovedsak som en konsekvens av at timer som avdelingen har arbeidet direkte opp mot prosjekt i miljøpakken er viderefakturert miljøpakken. Fylkesveiferger Det har i 212 vært videreført forhandlinger med operatør for sambandet FlakkRørvik. Forhandlingene er ikke avsluttet pr februar 213. Forhandlingene dreier seg om endelig oppgjør mellom partene som følge av forsinket ferdigstillelse av fergekai, kompensasjon for innføring av bompenger, kompensasjon for innføring av økt rabatt og usikkerhetshåndtering av trafikkdata i autopass. Det vil bli lagt fram en samlet framstilling av konsekvensene av disse forholdene i egen sak til fylkestinget våren 213. Årsrapport

86 Aktivitetene innenfor drift av fylkesveifergene har i 212 forløpt som forutsatt. Årsaken til regnskapsført mindreforbruk i 212 skyldes utelukkende forhold rundt sambandet FlakkRørvik. Det ble mellom 211 og 212 anordnet kostnader for endelig sluttoppgjør mot operatør. Fylkesrådmannen legger nå til grunn at det søkes regress mot SVV for kostnader forårsaket av forsinket ferdigstillelse av fergekai og mangler ved Autopass. Det hersker fortsatt usikkerhet med hensyn til endelig utfall av forhandlingene. I 212 ble det en betydelig svikt i inntektene som følge av innføring av bompenger. Forhandlingene er ikke sluttført. Det må tas stilling til om inntektstapet skal dekkes av Fosenvegene. Båtruter Aktivitetene innenfor drift av båtruter har i 212 forløpt som forutsatt. Årsaken til regnskapsført mindreforbruk i 212 skyldes i all hovedsak at NOXavgifter ikke er påløpt iht. budsjett. Deler av denne kostnaden forventes å komme i 213. Transport av funksjonshemmede Aktiviteten har forløpt som forutsatt i 212. Regnskapsmessig avvik er å anse som normal variasjon. Sporveier og forstadsbaner Regnskapet viser en total utbetaling til drift av trikken på 9,3 mill. kr. Bruk av belønningsmidler/miljøpakken finansierer 5,9 mill. kr i 212. Det er i 212 budsjettert for mye til drift av trikken i forhold til faktisk utbetalt. Fylkesvei Alle tall i 1 kr Tjenester 72 Fylkesveier Resultat 211 Regnskap Regnskap Budsjett Avvik ,9 mill. kr er brukt til å drifte og vedlikeholde fylkesveinettet i 212, 1,9 mill. kr mer enn budsjettert. Av dette skyldes 6,5 mill. kr en overføring til investeringsregnskapet pga. en feilføring i 211 hvor refusjon fra Åfjord kommune for bru til Linesøya var ført i driftsregnskapet. Resten av merforbruket skyldes høyere vinterkostnader hovedsakelig pga. dyrere driftskontrakter (særlig Fosen) og ekstraordinær midlertidig reparasjon av utrast bru. Årsrapport

87 6.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Fylkesrådmannen satte høsten 212 ned et utvalg med representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakere med mandat å vurdere organiseringen av den regionale utviklingsavdelingen framover, bl.a. som følge av at samferdselsenheten etableres som en egen enhet. Ett av siktemålene for arbeidet var å styrke samhandlingskompetansen med kommunene. Arbeidsgruppen leverte sine anbefalinger i februar 213. Tydeliggjøring av fylkeskommunens samfunnsoppdrag og tydeligere ledelse er også fokusert i dette arbeidet. 3 medarbeidere har gjennomført seminaret Regional utviklingsledelse i regi av HINT og 2 medarbeidere deltar på KS Kompetanseprogram EU/EFTA. Årsrapport

88 Arbeidsmiljøundersøkelsen viser fortsatt at det fysiske arbeidsmiljøet ikke oppleves optimalt bl.a. i forhold til støy. Det er igangsatt flere tiltak for å bedre dette. 6.2 Resultatvurdering Kultur, idrett og velferd Fylkeskunstnere Årets utøvende fylkeskunster var Trond Wiger og skapende fylkeskunstner Kristin Ribe. Begge kunstnere ble mye brukt i DKS og i skrivekurs i regi av Norsk Forfattersentrum. Kristin Ribe ga ut sin femte bok og Trond Wiger og gruppa GODS ga ut ny plate i slutten av året. Ungdomsfondet Det ble i 211 foretatt en vurdering av ordningen som resulterte i nye retningslinjer for Ungdomsfondet og gjort lik for hele fylket, uavhengig av geografi. Ungdomsfondet mottok 16 søknader i løpet av 212. Det ble tildelt kroner fordelt på 72 forskjellige prosjekt. Friluftsliv I alt 94 søknader med en samlet søknadssum på 16,549 mill. kr ble behandlet. Kr 1,425 mill. ble fordelt til 71 tiltak, derav 1,5 mill. kr fra statlige tilskuddsordninger. Det er igangsatt et arbeid med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, som et beslutningsgrunnlag ved større utbyggingssaker. Det er ansatt en prosjektkoordinator i ett år til å bistå kommunene i arbeidet. Kartverket har registrert 65 områder med høy tilretteleggingsgrad (jfr. prinsippene om universell utforming) for bedre informasjon til kommuner og brukere av områdene. Etter initiativ fra Gjensidigestiftelsen er det etablert et nytt prosjekt «Turløypemerking Trøndelag» med en søknadspott på 16 mill. kr til merking og gradering av turløyper i Trøndelag. Fylkeskommunene har bidratt i spleiselaget og vil få en sentral rolle i prosjektet. Det planlegges en første utlysing våren 213. Idrett og anlegg Det er igangsatt en revisjon av anleggsplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fysiske skolesekken har gjennomført to seminarer, 21 kurs (dans, frisbee, friluftsliv, akt. for personer med nedsatt funksjonsevne) og 7 foredrag. Til sammen har 63 personer, i hovedsak lærere og SFOansatte fått økt kunnskap og inspirasjon til fysisk aktivitet i skolen. I prosjektet «Gode hodergode hjerter» er det i samarbeid med idretten og utdanningsinstitusjonene satt fokus på kombinasjonen idrett og utdanning og Trondheims fortrinn. Det er gjennomført en konferanse, utgitt en brosjyre og prosjektet har fått flere medieoppslag, på nasjonalt og regionalt nivå. Årsrapport

89 Spillemidler til idrettsanlegg 4,885 millioner kr i spillemidler fra Norsk Tipping, (+ 3,445 millioner kr i rentemidler og inndratte midler), er fordelt til idretts og nærmiljøanlegg i SørTrøndelag. Noe som dekker 23 % av søknadssummen til ordinære idrettsanlegg og 41,5 % til ordinære nærmiljøanlegg. 5 av 189 søkere fikk støtte. Den kulturelle skolesekken Hver elev i grunnskolen fikk i gjennomsnitt 3,3 møter inkl. 2 innen musikk med kunstnere. I snitt fikk hver elev i videregående skole 1,5 møter med kunstnere. Skolene velger selv sine produksjoner og fordeler til elevene i egen skole. Noen elever har fått mange kunstnermøter og noen ingen. Ordninga finansieres slik: Kulturdepartementet/spillemidler: kr , hvorav 2,2 mill. kr øremerket tilbud i videregående skole. 3,3 mill. kr overføres til Trondheim kommune som organiserer innholdet selv. 1/3 av tilskuddet til grunnskolen, kr , ble overført til de andre 24 kommunene som har ansvar for 1/3 av ordninga i egen kommune. Overføring fra Rikskonsertene: kr Kommunenes egenandel: kr 64 Fylkeskommunens avsetning: kr 2 Tilskudd til kulturtiltak I 212 hadde fylkeskommunen kr 3,175 mill. kr til disposisjon for kulturtiltak. Det ble mottatt 15 søknader med samlet søknadssum 11,157 mill. kr. Summen til disposisjon ble fordelt til 54 tiltak. Pilegrimssatsing Høsten 212 ble det midlertidige Nasjonale Pilegrimssenter vedtatt gjort permanent, fortsatt med finansiering fra Riksantikvaren. Det er ikke avklart fylkeskommunens og kommunens rolle i forhold til dette og til Nidaros Pilegrimsgård. Kunstnerarbeidsplasser i distriktet Det er inngått en avtale mellom Sjøbygda kunstnarhus og STFK for prøveperioden I tillegg ble det satt i gang en forsøksordning med opphold for kunstnere gjennom den internasjonale gjestekunstnerordningen på Lademoen kunstnerverksted (LKV) på Sula fyr, fyrvokterboligen. Våren 212 ble det gjennomført et seminar for kunstnere og lokalbefolkning på Sula med fylkeskommunen som arrangør. Frøya kommune har bevilget kr 75., til ordninga gjennom Stiftelsen Sula fyr. Museene i SørTrøndelag (MIST) Konsolidering av Rørosmuseet og Hansteen inn i MIST gjenstår fortsatt. Nye vedtekter for Hansteen som åpner for formelt samarbeid med MIST, ble vedtatt, Det ble også jobbet videre i forhold til Rørosmuseet med sikte på sluttføring innen generalforsamling i MIST i 213. Årsrapport

90 Bibliotek Større grad av døgnåpne bibliotek på nett og «sømløshet» for brukerne er utviklet. Dette innebærer søk i 24 folkebiblioteks baser på nett, nasjonalt lånekort (kan brukes i de fleste folkebibliotek i landet), innlevering overalt og transportordning for bøker og andre media. Dette etter prinsippet «Lån hva du vil, hvor du vil, når du vil, lever hvor du vil.» Ny kultur og bibliotekbuss er levert, med en aktivitet og innredning som i stor grad er rettet mot barn og unge samt ivaretagelse av samisk språk og kulturarv. I tillegg til kjøring til faste stopp, deltok bussen på flere kulturarrangement i kommunene. Forsøks og utviklingsmidler er innhentet for å bedre språkkunnskapen til minoritetsspråklige i videregående skoler, og for å bedre bibliotekenes kompetanse rundt søknadsskriving, planarbeid og nettressurser. Kulturnett Trøndelag ( har deltatt på nasjonalt nivå for utvikling av ny teknisk løsning for «kulturnettene», for enklere tilgang og deltakelse for brukere og tilbydere av opplevelser og informasjon på kulturområdet. Fylkesbiblioteket har: Bidratt til bedre samarbeid i og mellom kommunene. Styrket bibliotekeneskunnskap om planarbeid og hevet den bibliotekfaglige kompetansen. Arbeidet for at bibliotekene skal være aktive i politiske og administrative prosesser. Ung kultur Strategier for fylkeskommunens arbeid med kultur for barn og unge ble vedtatt og er førende for fylkeskommunens videre planarbeid for denne aldersgruppen. Ungdommens Kulturmønstring Fra 2.halvår 211 har fylkeskommunen hatt ansvaret for UKM i fylket. Sør Trøndelag fylkeskommune ønsker å inkludere arbeidet med UKM bedre i egen organisasjon og vi ser at det gir større mulighet til å bidra til en samlet kulturutvikling med fokus på barn og unge i fylket. Totalt var det 1947 deltakere på lokalmønstringene i fylket i 212. Antall innslag var 969. På fylkesmønstringen i Orkdal 212 deltok 432 ungdommer. Dette var også en jubileumsmarkering av 25 år siden den første fylkesmønstringen ble arrangert samme sted. Folkehelse I behandling av regional planstrategi for Sør Trøndelag 212 sak 46/12 ba Fylkestinget om at det regionale planarbeidet innenfor folkehelse igangsettes tidlig i planperioden. Planprogrammet er, i februar 213, ute på høring. Det er igangsatt tre større prosjekter i 212. Alle tre prosjektene tar utgangspunkt i fylkeskommunens rolle som pådriver og koordinator for et regionalt folkehelsearbeid: Interreg prosjektet; PODDRA. Prosjekt ide: Hvordan oppnå en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk? Årsrapport

91 Regionale forskningsfond: Hvordan utvikle og forbedre arbeidsmåtene i folkehelsearbeidet? Hvordan omsette kunnskap til handling i kommunene. Og hvordan hente kunnskap fra handling slik at det kommer kommunene til gode i folkehelsearbeidet? Som en del av LUKsamarbeidet ble kommunene invitert til et kunnskapsnettverk innenfor folkehelse. 17 kommuner er med på dagsamlinger. Arbeidet skjer i samarbeid med senter for helsefremmende forskning (HIST/NTNU) og fylkesmannen Næring og nyskaping Regional samhandling To nye Bolystprosjekt medfinansiert; et prosjekt som skal jobbe med arbeidskraftmobilisering i 17 distriktskommuner i fylket og et pilotprosjekt i M. Gauldal som skal utvikle treklyngemiljøet i samarbeid med FoUaktørene til en fremtidsrettet bransje med god rekruttering. BliLyst og Kysten er Klar er videreført med felles finansieringsmodell. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er fulgt opp gjennom midler til et regionalt næringsfond, etablering av faste samarbeidsmøter og deltakelse i Næringsrådet. Regionalt handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping er utarbeidet og vedtatt. Kommunene som etablerer regionale næringsfond får ekstra tilskudd. Røros og Holtålen har etablert et regionalt fond. Det er etablert og igangsatt et kompetanseutviklingskurs for førstelinjen i næringsutvikling i kommunene i regi av NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse/entreprenørskolen. FoU og innovasjon NTNU Discovery: Midlene ble bevilget. Målet om nye prosjekter er nådd, for 211 og 212 er 13 nye bedrifter etablert, ca. 5 mill. kr utløst fra andre kilder. Gitt innspill vedr. behovet for mer såkornkapital i åpen høring i Stortingets næringskomite, samt deltatt med innspill ved Stortingspresidentens besøk hos Investinor i Trondheim. Medfinansiør av Impelloanalysen 212 som viser status og utviklingstrekk for teknologiselskapene i Trondheimsregionen. FoU En langsiktig FoU strategi er vedtatt. Vektlegger HVORDAN regionens ulike aktører skal bidra til økt FoU som grunnlag for innovasjon og verdiskaping. Videreutvikling av samarbeidet med Innovasjon Norge er ikke fulgt opp, ut over et godt operativt samarbeid. Næringshager/innovasjonsmiljø Bransjenettverk langsiktig finansiering er drøftet, nytt nasjonalt program er under utvikling. Årsrapport

92 Næringshageprogram. Fire næringshager er inne i programmet i SørTrøndelag. Alle har fått nye ledere og er inne i en positiv utvikling. LIVs (næringshagen i Leksvik) regionale rolle på Fosen er under utvikling. Trøndernettet nettverk mellom lederne i næringshagene og de regionale virkemiddelaktørene brukes aktivt til kompetanseutvikling og læring. VRI Programmet er videreført. Det planlegges å ta programmet tettere inn i fylkeskommunene neste periode. Flere av næringshagelederne deltar i kompetanseutviklingskurset for førstelinjen i næringsutvikling i kommunene (NTNU). I tillegg deltar de i et kompetansehevingskurs i regi av SIVA som BI har utarbeidet for næringshagene. STFK har i tillegg (via Innovasjonsteam Trøndelag) gjennomført opplæring for næringshagene i bruk av NFRs virkemiddel Skattefunn (Skattefunnskolen). Regionale utviklingsmidler Ved etableringen av det regionale partnerskapet ble Regionrådene medlemmer av partnerskapet. Forvaltningen av RegUt midlene videreutvikles i tråd med anbefalinger gitt i ulike evalueringer og rapporter. Marin Vedtatt å utrede Blått kompetansesenter. Nytt undervisningsfartøy: byggingen startet i 212, overleveres mai 213. Deltaker i forskningsprosjekt som ble innvilget i Regionalt forskningsfond. FornyMar, hvor fylkeskommunens målsetting er å bli bedre i stand til å hente ut potensialet som ligger i den nye rollen de har fått i forhold til forvaltningssamarbeid. Kulturnæring Etablert et kulturnæringsforum etter trippel helix (offentlig sektor, FoU og næringsliv) modell for oppfølging av kulturnæringsstrategien, næringsaktørene er representert med to aktører. Hyppig kontakt med ulike aktørgrupper. Føring på prioritering av kulturnæringene gitt til Innovasjon Norge. Satt i gang utredning av behovet for nye og/eller videreutvikling av eksisterende utdanningstilbud i tilknytning til film, musikk og teater i regionen. Atelier Ilsvika SA har, med støtte fra STFK, Trondheim kommune og NTNU, startet opp og utviklet inkubatoren Stift Bedrift som skal ta et regionalt ansvar på kulturnæringsfeltet Virkemiddelapparatet har samarbeidet om en rekke konferanser og seminarer for kompetansebygging. Internasjonal aktivitet Forholdet mellom Kina og Norge på offisielt nivå er fremdeles kjølig. Ingen delegasjonsbesøk til og fra Chongqing i 212, men kontakten med samarbeidspartnere opprettholdes. Fokus på kompetansebygging og bevisstgjøring på hjemmebane. Nettverksbygging gjennom Norsk regionalt kinaforum. Årsrapport

93 Interreg Etterspørselen etter interregmidler er god. Både statlige, kommunale og fylkeskommunale virksomheter, forsknings og utviklingssektoren er aktører. Økning i aktiviteten på informasjon og resultatspredning. Arrangert prosjektledertreff, Topplederkonferanse, utarbeidet et eget magasin med oversikt over alle prosjekt innvilget i perioden, informasjon til aktuelle søkermiljø, foredrag på konferanser, informasjon og oppfølging av prosjekt og prosjektledere i tillegg til aktiv bruk av hjemmesider God kontakt med KRD i arbeidet med ny programperiode. Interreg V vil eventuelt starte i 214 og gå fram til 22. Arbeidet med å bygge nytt interregprogram er nå godt i gang. Fokus er å benytte programdeltagelsen til å forsterke de regionale satsingene som er vedtatt og sørge for at Interregprogrammet blir mest mulig forankret/integrert med øvrig utviklingsarbeid og virkemiddelforvaltning. Reiseliv Ny 4årig samarbeidsavtale om Trøndelag Reiseliv A/S er under utvikling. STFK har gitt informasjon og råd til pilegrimsmiljøene om muligheter i EUprogrammer og innenfor EØSmidlene. Mat, landbruk og næringsmiddelolje Handlingsplan for landbruksmeldinga er utarbeidet og vedtatt. Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK) er etablert og rollen videreutvikles. Det er en utfordrende periode før lokalene er utbygget. Matmanifestet får økt forankring og oppfølging. De videregående skolene har tatt en sentral rolle i arbeidet. Det har vært svært mange gode forskningsprosjekt innenfor verdikjede mat både i det regionale fondet og finansiert over andre program. Olje og gass. Det er løpende kontakt med Tjeldbergodden utvikling angående utvikling av området og mulige prosjekt. Norskehavsrådet, MOLGA og andre relevante aktører/nettverk brukes aktivt som aktører for å utvikle regionens muligheter på området. Energi/kraftforsyning Det har vært gjennomført svært mange tiltak i forhold til ENØK og fornybar energi i Trøndelag, herunder samarbeid med Enova, Skjetlein Grønt Kompetansesenter, bruk av studenter til å kartlegge og motivere næringslivet i ulike deler av regionen. Det er etablert et samarbeid med «vindkraftkommunene» på kysten for å utnytte og koordinere mulige næringstiltak i forbindelse med utbyggingene som er planlagt. Årsrapport 212 8

94 Klima Handlingsprogram ble rullert for en ny periode: Kommunikasjonsprosjektet Klimaråd Underveis ble avsluttet i 212. Satsingen ønskes videreført med «Klimaråd SørTrøndelag» i en ny 3års periode. Det jobbes med finansiering og konkretisering. Prosjektleder til Grønt Flagg i SørTrøndelag ble tilsatt i august i en 3års periode. Målgruppen for ordningen er barnehager og skoler.» IKTprogrammet/eTrøndelag; I september gjennomførte etrøndelag i samarbeid med VRI Trøndelag en regional konferanse med 24 deltakere kalt Kultur på nett Samferdsel Regional transportplan for MidtNorge Fylkestingene i de tre midtnorske fylkeskommunene behandlet denne planen våren 212. På grunnlag av de politiske vedtakene ble det utarbeidet et kortfattet dokument med 1 prioriterte tiltak som innspill til Nasjonal Transportplan for perioden For øvrig er det en rekke tiltak i den vedtatte planen for videre oppfølging mellom fylkeskommunene og internt i det enkelte fylket. Transportplan for SørTrøndelag Som en oppføling av Regional Transportplan for MidtNorge vedtok fylkestinget i juni 212 å starte arbeidet med en egen transportplan for SørTrøndelag. Planprogrammet for dette arbeidet ble etter en høringsrunde vedtatt av fylkesutvalget høsten 212. Framdriften i planarbeidet er at fylkestinget i juni 213 skal vedta planen og deretter skal det utarbeides et handlingsprogram for perioden som skal vedtas av fylkestinget i oktober 213. Denne planen erstatter bl.a. den tradisjonelle fylkesvegplanen. Ambisjonen er at den skal bli en helhetlig plan for hele samferdselsområdet i SørTrøndelag. Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtransport i Trondheimsregionen Arbeidet med dette programmet som ble vedtatt av fylkestinget i juni 28 videreføres i vårt samarbeid med Trondheim kommune og Statens vegvesen knyttet opp mot Miljøpakken. Det er et ambisiøst mål å redusere privatbilens andel av transportarbeidet fra 58 % til 5 % sett i lys av den sterke befolkningsveksten i Trondheim og omegnskommunene. Luftfart Flyruteanbudet fra 1. april 212 som først ble valgt av Samferdselsdepartementet for Røros Lufthavn svarte ikke til forventingene om to daglige avganger til/fra Gardermoen. I tett dialog med Røros kommunen og SørTrøndelag fylkeskommunen/hedmark fylkeskommunen fikk man rettet mye på dette slik at det i dag er etablert et godt flyrutetilbud til/fra Gardermoen. Som en følge av at kampflybasen ble vedtatt lagt til Ørlandet fikk fylkeskommunen før jul 212 gjennomført en utredning om muligheten for en kommersiell flyrute mellom Ørlandet og Gardermoen. Resultatet av denne utredningen viste bl. a. at skal en få etablert et tjenlig flyrutetilbud Ørland Gardermoen vil dette best kunne sikres ved at flyruten tas inn på Statens kjøp av regionale flyruter. Utredningsrapporten er oversendt både Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet med håp om at det kan komme signaler i Nasjonal Transportplan om at Ørland skal inn på det regionale flyrutenettet. Årsrapport

95 Kollekttivtransporrt Bussrutter i Trondh heim og Trondheimsreggionen 13. auguust 212 blee det iverksatt vesentligge endringeer i rutetilbu udet i Tronddheim. Det ble b etablert nye ruter, samt s styrkin ng av alleredde eksistereende tilbud. Endringen innebærer en e økning m med ca. 72 rutekiilometer. A Av andre gjennomførte og o igangsatttte tiltak kan n nevnes: ar 212 Melhus, M Mallvik, Klæbuu Oppstarrt anbud janua Gjennom mført rutest trukturprosj jekt for Tron ndheim ed første enddringene blee gjennom mført høst Innførin ng av leddbu uss rute 5i april/mai 212 og ru ute 36, 46 ogg 66 fra og med m novemb ber. Bussrutter i resten aav Trøndelaag Det er ggjennomførtt anbudskon nkurranse foor regiontraafikken (buss) i 212. R Regionanbud det del I ble avgjjort i juni Del II av regionannbudet, som m i all hoved dsak består aav skolekjørring og noe lokaale ruter, blle kunngjortt 3. oktober 212, med forventet kontraktstild k deling medio o februar 213. Den n gamle nettoavtalen meed Nettbusss Trøndelag (restprodukksjonen) blee fra og med 1. jjanuar 2122 endret til bruttoavtale b e. Oppstart anbud a august 213. Passasjeerutvikling Det har vært en bettydelig passsasjervekst i 212 samm menlignet med m 211, bbåde i Trond dheim og i regionen for øv vrig flere reissende i Tron ndheim og K Klæbu i sammenllignet med 2211 envekst v på 1,8 % Årsrappport

96 flere reisen nde i Trond dheimsregioonen i 212 sammenlignet med 2 11 en vek kst på ca. 18 % Takster og billetterring T Takstendrinng april 212 med økniing av kontaantpris på billett kjøpt oom bord i bbussen. E Etablering aav Takst og Sone prosj ekt Foren nkling av Taakst og sonnestruktur i Sør og N NordTrønddelag. Ferdiigstilles 1. jaanuar 214. M Mobillett, M Mobillettkam mpanje for å få flere till å kjøpe billlett før de ggår om bord di bbussen. I deesember blee 55 % av ennkeltbilletteene solgt viaa Mobillett, og bruk av v kkontanter om m bord i bu ussene er haalvert i løpett av 212. B Billettautom mater lanserrt i samarbeiid med Tron ndheim Parrkering. T T:kort på to og, kampanjje i samarbeeid med NSB i forbindeelse med muulighet for å bruke tt:kort på togg. Markeddsundersøkeelser og kun ndetilfredsheet Det er ggjennomførtt to markedssundersøkellser i 212. Undersøkelsene viser at kundene er godt fornøydd med kollekktivtilbudet. Kundetilfrredsheten (K KTI) har øk kt på alle pun unkter fra ap pril til novembber. K Kundetilfreedshetsundersøkelse Trrondheim mai 212: KTI K 76 K Kundetilfreedshetsundersøkelse Trrondheim november 212: 2 KTI 777 Trikkenn i Trondheiim AtB harr siden ivaretaatt kjøp av rrutetjenesten n. Nytt fra og o med 21 2 et at AtBs avtale med GB B nå kun om mhandler det fylkeskom mmunale ruttekjøpet, og g at tilskuddd som skal ytes y av Trondheeim kommu une og/eller Miljøpakkeen er tatt ut av AtBs av vtale. KIDKoollektivtranssport i distriktene Pilotproosjektet Bussstaxi i Oppdal og Rennnebu er videereført i Prosjekttet er evalueert i egen rappport. Det er e i 212 utaarbeidet plaan for videree drift av pillotprosjekteet i 213. Årsrappport

97 Hurtigbåt/ferge AtB har fra og med 1. januar 212 ivaretatt administrasjon av båtavtalene i Øyrekken. Anbudskonkurransen «Rutetransport Sjø 214» ble kunngjort juni 212. Konkurransen består av tre rutepakker og omfatter alle hurtigbåtene i Trondheimsfjorden, fylkeskryssende hurtigbåtruter både til Møre og NordTrøndelag, samt lokalt båttilbud i Øyrekken og Osen. Endelig kontraktsignering skjedde i slutten av februar 213. Anbudskonkurranse «Fergeanbud 215» har vært under forberedelse i 212. Anbudet omfatter alle fergesamband i fylket med unntak sambandet FlakkRørvik. Anbudet kunngjøres våren 213, med oppstart Drosjeløyver i Trondheim Transportøkonomisk institutt leverte i juni 212 en rapport basert på studie av drosjenæringa i Trondheim. På bakgrunn av konklusjonene i rapporten, kom rådmannen med forslag til nye retningslinjer til fylkestinget i oktober 212. Rådmannens forslag ble bare delvis vedtatt av fylkestinget, som med sitt alternative vedtak ga administrasjonen en rekke nye arbeidsoppgaver for å håndheve løyveproblematikken på en mer aktiv måte. Drosjeløyver i distriktet Fylkesutvalget vedtok at det i forbindelse med ombygging av minibuss for transport for funksjonshemmede kan gis et tilskudd på 25 % av utgiftene. Ordningen finansieres av midler fra kollektivbudsjettet Trygt hjem for en 5lapp Ordningen fortsetter som før, og de fleste kommunene benytter seg av Trygt hjem for en 5lapp, med eller uten lokale tilpasninger. Det er imidlertid en del kommuner som ikke har brukt opp hele tilskuddet de er berettiget til, og en del har eller har heller ikke sendt inn krav om refusjon for 212, noe som betyr at det er midler igjen. Skoleskyss i SørTrøndelag AtB overtok fylkeskommunens bestillings og betalingsansvar for drosjeskyss av grunnskoleelever og videregående elever i SørTrøndelag fra og med 1.januar 212. Etter dette har AtB overtatt alt ansvar knyttet til skoleskyss i fylket, unntatt vedtaksmyndighet og rettighetsavklaringer som fortsatt ligger hos STFK. Andre vesentlige forhold vedr skoleskyss: Fylkestinget vedtok endringer i skyssreglement med veileder som gjelder for elever ved videregående skoler. Etablering av Cert, Skoleskyssweb Verktøy for å administrere skoleskyss for SørTrøndelag. Pilot gjennomført i 212, full utrulling i 213. TTordningen Ved årsslutt 212 var det registrert 837 brukere, hvorav 5431 var aktive brukere. Antall registrerte turer var , en nedgang fra turer i 211. Bruksgraden (bruk av tildelte turer) varierer mellom brukergruppene fra 4, % i gruppe 1 (gående funksjonshemmede), til 15,4% i gruppe 5 (de som trenger spesialbil). Total bruksgrad er 23,3 %. Superbussutredning Det har gjennom hele 212 foregått et arbeid ledet av SVV på oppdrag fra STFK for å lage en plan for hvordan en kan realisere superbuss i Trondheim, i første omgang i kollektivbuen. Ved utgangen av året var rapporten tilnærmet ferdig. Denne skal legges frem for Årsrapport

98 kontaktutvalget i Miljøpakken tidlig i 213. Arbeidet har allerede dannet mal for utforming av stasjoner i det nye kollektivknutepunktet i Prinsenkrysset. Universell utforming Arbeidet med oppgradering av holdeplasser på kommunale veier og fylkesveier har fortsatt i Trondheim by i regi av Trondheim kommune. Det har vært gjennomført anbudskonkurranse for oppgradering av busslommer langs FV 95 i Malvik. Dette arbeidet ventes fullført i 213, men grunnet økte kostnader omfatter ikke anbudet hele strekningen. Fra 1. januar 212 trafikkeres rute 31 MelhusHommelvik/Stjørdal med laventrebusser utstyrt med sanntidsinformasjonssystem. Arbeidet med oppsetting av sanntidsinformasjonsskjermer på holdeplasser i Trondheim har fortsatt. 43 nye skjermer er satt opp i løpet av 212. Rådet mot diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært involvert i evaluering av innkomne forslag til ny hurtigbåtterminal i Trondheim. Park & Ride Bruken av innfartsparkeringsplassene rundt Trondheim har fortsatt å øke i 212. I løpet av året er kapasiteten utvidet med 76 plasser i Børsa og 15 plasser i Buvika. Det har vært arbeidet med ulike løsninger for Melhus sentrum. STFK, SVV og Melhus kommune er enige om å jobbe videre med en løsning som innebærer i overkant av 1 nye pplasser på Brubakken nord for Melhus sentrum. Ny hurtigbåtterminal Det er inngått avtale med Trondheim Havn om at SørTrøndelag fylkeskommune overtar byggeprosjektet for ny hurtigbåtterminal inkludert kaianlegg og drivstoffanlegg. Anbudskonkurranse for hurtigbåtterminal på Brattøra er gjennomført og samspillsfase med valgt entreprenør HENT er igangsatt. Planlagt ferdigstilling 1. desember 213. Logistikknutepunkt STFK har deltatt i arbeidet med å avklare lokalisering av et nytt logistikknutepunkt i Trøndelag og argumentert for samlokalisering ved sjø. Gjennom en konseptvalgutredning har Jernbaneverket anbefalt videre utredning av en «innlandsterminal» sør for Trondheim. Delt løsning er lagt til grunn i samferdselsetatenes forslag til NTP Elektrifisering av Trønder og Meråkerbanen Fylkeskommunene i Trøndelag og Regionförbundet Jämtlands län har stiftet en forening (Elbanen STS) og etablert et interregprosjekt (Missing green link) som skal arbeide for hurtig og samlet elektrifisering av Trønder og Meråkerbanen. På bakgrunn av bevilgninger fra STFK og NTFK har Elbanen og Jernbaneverket tegnet avtale og iverksatt detaljplanlegging. Fylkesvegnettet Drift og vedlikehold Det gjennomføres mange kontroller i løpet av et år for å følge med om kvaliteten på det entreprenørene leverer er bra nok. Det ble ikke gjennomført så mange kontroller som vi hadde planlagt i 212, men resultatene fra kontrollene viser at de aller fleste lå innenfor kravene. Saltforbruket ble redusert med ca. 5 t i forhold til 211. Inntil prosessen med registrering av veilys og overtakelse av anleggene (veilys og gang/sykkelvei) langs de gamle fylkesveiene er fullført vil driftsmidlene bli utbetalt som tilskudd til kommunene etter en beregningsmodell basert på dagens klasseinndeling. Årsrapport

99 6.2.4 Areal og miljø, herunder kulturminnevern Plan og miljø Det har vært gitt uttalelse til 359 planer etter plan og bygningsloven, samt behandlet 39 dispensasjonssaker. Fylkeskommunen frarådet dispensasjon i 55 av disse sakene. Fylkeskommunen overtok i 212 ansvar for regionalt planforum, en møteplass for regionale etater og kommunene for å drøfte større plansaker. Det ble holdt 17 møter og behandlet i alt 52 saker. Av større samlinger som fylkeskommunen har arrangert, kan nevnes «Politikk og plan» og «Bedre reguleringsplaner» i januar 212. Begge med over 1 deltakere, primært fra kommunene. Flere av de plan og utredningsarbeider som ligger inne i fylkesplanstrategien for er påbegynt, bl.a. strategi for arealbruk. Fylkeskommunen har i 212 satt i gang en arealanalyse rundt vindkraftutbygging i innlandet og kartlegging av friluftsområder i hele fylket. Det ble ytt særskilt planinnsats fra fylkeskommunen i forbindelse med ny kampflybase på Ørland. Utviklingsprogrammet Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK) gjennomførte flere tiltak, bl.a. kompetanseheving i plan og prosessledelse, og i bruk av folkehelsedata i samfunnsplanleggingen. For 212 fikk STFK 2,53 mill. kr innenfor denne ordningen. Handlingsprogram for regional plan for klima og energi ble vedtatt i februar. Pilotprosjekt jakt, fiske og friluftsliv i kommunene Melhus, MidtreGauldal, Holtålen og Røros ble gjennomført. Evaluering av resultater gjenstår. Fylkeskommunen har som vannregionmyndighet gjennomført høring av vesentlige spørsmål i vannregion Trøndelag. Viktig grunnlag for endelig forvaltningsplan som skal vedtas i 215. Kulturminner Det er avgitt uttalelse til i alt 44 plansaker i 212. Det er utført arkeologisk registrering i 85 av disse sakene. SørTrøndelag fylkeskommune har ikke hatt innsigelse til reguleringsplaner med hensyn til automatisk fredete kulturminner i rapporteringsåret. Det er krevd refusjon av andre i alt kr , etter kulturminnelovens 1. Planprogram for Regional plan for kulturminner ble fastsatt av Fylkesutvalget i sak 136/12. Handlingsprogram for regional plan for Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen med buffersonen ble vedtatt av fylkestingene i Hedmark og SørTrøndelag. Fylkeskommunen arrangerte sammen med Trondheim kommune og Riksantikvaren en nasjonal sjøhuskonferanse i Trondheim den 26. og 27. januar 212 med 12 deltakere. Riksantikvaren ga i 212 om lag kr. 3,7 millioner kroner til bevaringsprogrammet for fredede hus og anlegg, og fylkeskommunen har gitt tilskudd til 26 fredede prosjekter. Ihht handlingsplan for 212 ble det gitt i alt 292 kr i tilskuddsmidler til 11 prosjekter innen nyere tids kulturminner, deriblant jugendregistrering i Trondheim. I nevnte prosjekt ble det registrert hele 35 bygninger med jugendstiltrekk. Handlingsplanmidler innen eldre tid, kr 292, har bl.a. blitt bruk til skilting/tilrettelegging av 5 kulturminneområder, bl.a. ved Hammarvatnet Frøya der det ble åpnet ei kulturminneløype. Årsrapport

100 Kulmin, digital formidling/digitale fortellinger av kulturminner via mobiltelefon eller nettbrett, er i løpet av året videreutviklet og implementert på utvalgte kulturminner i fylket. Et større prosjekt er satt i gang i samarbeid med Rissa kommune på opplevelse, attraksjonsutvikling og destinasjonsutvikling med basis i kulturminner. Dette arbeidet har ført til at kulturminneområder og strekninger i kommunen er blitt med som pilot inn i EUprosjektet «ecreate» hvor Kulmin er fylkeskommunens prosjektbidrag. Innsats i samsvar med de nasjonale bevaringsprogrammene (BARK og BERG), og fylkeskommunens prioriterte overvåkingsliste for eldre kulturminner, gikk i hovedsak til tilretteleggingstiltak for Kulturmiljø Refsnes i Rissa. Årsrapport

101 7 Investeringer 7.1 Status investeringsprosjekter Videregående skoler Alle tall i mill. 212 kr, framdrift i mnd/år Investeringsprosjekt Regnskap Akkumulert forbruk pr Strategiplan Vedtatt budsjett Prognose sluttsum Ferdigstillelse Avvik fra budsjett Plan Prognose (mnd) Avvik Skolebruksplan 3 Charlottenlund vgs 49,2 497,8 497,8, Strinda vgs 259,2 437, 437,, ,6 324,6 324,6, / / Thora Storm vgs Bispegt 2 Skjetlein vgs Orkdal vgs *1) Felles reserve/prosjektadm SB3 7, 124,1 124,1, 122,8 12,4 123,5 3,1 11,2 28,4 28,4, Skolebruksplan 4 Skolebruksplan 4 Utredning,,2 1, 1, Andre invest tidl strategiplan,, Heimdal vgs rehab, tannklinikk 2,8 282,3 282,3, Høst 217 Høst 217 Frøya kultur og kompetansesenter 7,3 52, 52,, / / G Schøning vgs Oppl.senter 1,5 57,3 57,3, Malvik vgs Tilbygg/ Flerbrukshall 4,1 133, 133,, Røros vgs VO ombygging *2) 1,7 2,2 2,2, Skjetlein Grønt kompetansenter 26,3 55,3 55,3, ,1 4,3 4,3, Tiltak avventes Tiltak avventes Fylkeshuset nytt datarom Nye prosjekt Meldal vgs, 1,9 32, 32, Prosjekter m/årlig tildeling BSB, oppgradering *3) *4) Teknisk og pedagogisk oppgradering Sum strategiplan ,, 12,3 11,1 11,1, 16,8 4, 4,, 1 32, 2 22,8 2 25,9.3,1 * 1) Grunnarbeid (totalentreprenør) gikk konkurs, slik at det vil bli motregna krav i boet i forhold til sluttoppgjør Oppdal vgs. på 2,1 mill. kr inkl. mva. I tillegg skal det være et forsikringsoppgjør på ca. 7,3 mill. kr. * 2) Arbeid på SDanlegg ferdig januar 213. * 3) Kostnader BSB i 212: Ansvar kr 29,12 mill. med fradrag for Teknisk oppgradering på kr 16,8 mill. Saldo 12,3 mill. kr. * 4) BSB: Disponibelt budsjett 212 = 11,1 mill. kroner + ubenytta midler overført fra tidligere år 23,5 mill. kroner, totalt 34,6 mill. kroner Årsrapport

102 Skolebruksplan 3 Gjennomføringen av tiltak i Skolebruksplan 3 følger vedtatt framdriftsplan med unntak av justeringer på enkelte prosjekt som følge av omfattende reguleringsplanarbeid, tilleggsvedtak/nye vedtak eller samordning med andre tiltak. o Thora Storm vgs. ble vedtatt flyttet til Kalvskinnet. o Heimdal vgs. tilbygg skole/tannklinikk, senere vedtak om full rehabilitering av eksisterende bygg, er endret til vedtak om nytt skolebygg hvor vurdering av ulike lokaliseringsalternativ pågår. o Strinda vgs. er 3 måneder forsinket pga. pålagt omprosjektering fra byplankontoret i Trondheim kommune. o Overlevering hovedbygg Skjetlein vgs. er forsinket ca. 2 måneder til De øvrige prosjektene er nå enten ferdigstilt, under gjennomføring eller i planleggingsfase med entreprenør. Skjetlein, Strinda, Thora Storm, Orkdal og Trondheim Katedralskole har fått tilleggsbevilgning, jfr. FTsak 97/211 og 98/212. Byåsen videregående skole Alle planlagte prosjekt ved Byåsen vgs. i SB3 er avslutta og gjennomført iht. løpende avtalt framdriftsplan. Sluttrapport er fremlagt og behandlet i FU Charlottenlund videregående skole Prosjektet gjennomført iht. vedtatt budsjett og framdriftsplan. Nybygget ble overtatt i desember 211 og tatt i bruk i januar 212, riving og utomhusarbeid ble ferdigstilt sommeren 212. Trondheim kommune har meldt interesse for å kjøpe resterende del av tomta. Salg avventes til lokalisering av voksenopplæringssenter, fagskole og evt. behov for flere elevplasser i øst er avklart. Heimdal videregående skole Tilbygg skole/tannklinikk, senere vedtak om full rehabilitering av eksisterende bygg, er endret til vedtak om nytt skolebygg hvor vurdering av ulike lokaliseringsalternativ pågår. Påløpte kostnader og tidligere vedtatt budsjett inngår i rehabiliteringsprosjektet. Mulige alternativ ble vurdert og fremlagt Fylkestinget desember 212, med vedtak om ytterligere utredning av 2 tomtealternativ på Saupstad og ett på Flatåsen. Mulighetsstudie fremlegges Fylkesting april 213 for valg av tomtealternativ. Foreløpig framdrift er basert på anbudskonkurranse i 214, byggestart sommeren 215 og ferdigstillelse 217. Gauldal skole og kultursenter Prosjektet er gjennomført iht. vedtatt budsjett og framdriftsplan. Sluttrapport er fremlagt og behandlet i FU. Orkdal videregående skole Prosjektet var iht. vedtatt budsjett og revidert framdrift (etter vedtak om økt hallstørrelse) ved årsskiftet, men konkurs hos totalentreprenør i januar 212 medførte forsinkelse og økte kostnader. Tilleggsbevilgning ble vedtatt av Fylkestinget i sak 98/12. Antatt merforbruk er ca. 5 mill. kroner (pluss utløst garanti). Nybygget inkludert Sondrehallen ble videreført i regi av ny entreprenør og ferdigstilt til skolestart 212. Det er gjennomført ny anbudskonkurranse for ombygging av bygg E. Prosjektet vil bli behandlet i Fylkestinget i april 213. Orkdal kommune har kjøpt det gamle kroppsøvingsbygget med 1 mål tomt for 1 mill. kroner. Årsrapport 212 9

103 Skjetlein videregående skole Prosjektet gjennomføres iht. revidert budsjett, jfr. FTsak 97/211 og FTsak 98/12. Framdriftsplanen er justert på grunn av omfattende planprosess, økt omfang, tilpasning til Grønt kompetansesenter og behov for politisk behandling av budsjett. Nytt garasjebygg ble ferdigstilt i 21 og ny ridehall høsten 211. Samspillfase med totalentreprenør for øvrige tiltak inkludert ombygging av Gammelfjøset for Skjetlein Grønt kompetansesenter, ny gang/sykkelveg, VAanlegg og ny reguleringsplan er gjennomført godkjent med byggestart sommer 212 og ferdigstillelse i etapper fra mars til oktober 213, dvs. ca. 2 måneder senere enn opprinnelig forutsatt. Strinda videregående skole Prosjektet gjennomføres iht. revidert budsjett, jfr. FTsak 97/11 FT 98/12 og tidligere vedtatt framdriftsplan. Byggestart var og ferdigstillelse oktober måneder senere enn forutsatt. Forsinkelse skyldes omprosjektering pga. krav fra Byplankontoret vedrørende bebyggelsesstruktur. Aktiviteten ved Strinda er flytta til Ringve fra skolestart 211. Thora Storm videregående skole inkl hall under skolegården på Trondheim katedralskole Prosjektet utgikk på grunn av store kostnader til arkeologiske utgravinger og risiko for omfattende kvikkleiretiltak. Påløpte kostnader i Vår Frue gate og i skolegården på Trondheim Katedralskole på 15 mill. kroner er vedtatt avskrevet. Prosjektet inkl. hall er erstattet av av nybygg/ombygging for Thora Storm vgs. på Kalvskinnet (Adolf Øiens skole), jfr. FTsak 15/11 inkl. ny idrettshall på Kalvskinnet. Prosjektkonkurranse og tildeling av kontrakt for samspill og utførelse er gjennomført. Prosjektet ble vedtatt oppstartet med ny kostnadsramme, jfr. FTsak 122/12. Byggestart er planlagt til juni 213 og ferdigstillelse årsskiftet 214/15. Tiller videregående skole Prosjektet er gjennomført ihht vedtatt budsjett og framdriftsplan. Sluttrapport er fremlagt og behandlet i FU. Trondheim katedralskole Rehabiliteringsprosjektet ble overtatt og tatt i bruk i mars 21. Sluttrapport er fremlagt og behandlet i FU. Felles reserve/prosjektadministrasjon SB3 Tidligere porteføljestyring med 5 % overføring fra prosjektene til felles reserve og prosjektadministrasjon ble avvikla og endra til definert budsjett for samme formål i FTsak 97/211. Andre investeringer tidl. strategiplaner Ny tannklinikk Heimdal og Saupstad Fylkestinget vedtok i sak 39/9 ny felles tannklinikk som tilbygg til Heimdal vgs. skole til erstatning for klinikkene Heimdal og Saupstad. Tilbygget utgår, og tannklinikken er vedtatt lokalisert i eksisterende bygg i forbindelse med full rehabilitering av skolen, jfr. FTsak 148/11, senere endret til å inngå i ny Heimdal skole, jfr. FT 123/12. Påløpte kostnader og tidligere vedtatt budsjett inngår i rammer for de endrede prosjektforutsetninger. Prosjektet er tidligere vedtatt å være selvfinansierende og med fremdrift tilpasset nytt skolebygg. Årsrapport

104 Gerhard Schøning opplæringssenter Voksenopplæringssenteret med utdanning for sos.med. institusjoner er vedtatt flyttet fra Kalvskinnet til eksisterende bygg ved Gerhard Schøning, jfr. FT sak 15/11. Det pågår utredninger vedrørende rehabilitering til et felles voksenopplæringssenter med Trondheim kommune. Brukerprosess og forhandlinger med Trondheim kommune om organisering og rombehov pågår. Lokalene ved Gerhard Schøning er ikke egnet for fagskole med verkstedaktiviteter. Skolen anvendes som midlertidige lokaler for Thora Storm mens ny skole bygges på Kalvskinnet. Antatt byggestart januar 215 og ferdigstillelse desember 216. Ringve eller Ladejarlen kan evt. brukes som provisorium for voksenopplæring fra høsten 213. Fagskole Fagskoleutdanningen ved Ladejarlen vgs. ble besluttet flyttet ut av Ladejarlen vgs til Adolf Øien vgs. i forbindelse med salg av skoleanlegg i FT 49/29. I forbindelse med nytt vedtak om ny Thora Storm vgs. på Kalvskinnet ble opplæringssenter med voksenopplæring, fagskole mm vedtatt lokalisert til Gerhard Schøning, sekundært vurdert lokalisert til Charlottenlund vgs. Jfr. FTsak 15/11. Mulighetsstudier på ulike tomtealternativ pågår for fremlegging vedtak i Fylkesting april 213 Byåsen vgs. 3T som leier lokaler på Byåsen vgs. skole, ønsket høsten 29 å utvide treningssenteret med ca. 1 m2. Det forelå et ideprosjekt for utvidelse av 3T våren 21 som vil være selvfinansierende, men leietaker har foreløpig stilt saken i bero. Frøya kultur og kompetansesenter Samarbeidsprosjektet med Frøya kommune om felles kulturhus og videregående skole gjennomføres iht. vedtatt budsjett. Framdriftsplanen er justert noe på grunn av behov for bearbeidelse av vinnerprosjektet fra arkitektkonkurransen før anbudsutsendelse i februar 212. Entreprenør er kontrahert med byggestart mars 213 og ferdigstillelse mai 214. Samarbeidsavtale om felles utbygging mellom partene er vedtatt og med Fylkeskommunen som prosjektleder. Hitra vgs. oppgradering undervisningsareal Prosjektet er gjennomført iht. vedtatt budsjett og framdriftsplan. Selbu vgs. Prosjektet er gjennomført iht. vedtatt budsjett og framdriftsplan. Skjetlein Grønt kompetansesenter Prosjektet gjennomføres iht. revidert budsjett og justert framdriftsplan, jfr. FTsak 97/11 og FTsak 98/12. Prosjektet gjennomføres som del av utbygging av Skjetlein videregående skole se omtale foran. Vannbåren varme div. vg skoler Alle skoler som ikke inngår i Skolebruksplan 3 eller et større rehabilitering eller ombyggingsprosjekt, er konvertert til vannbåren varme. Årsrapport

105 Utslippsnøytral oppvarming Det er så langt igangkjørt biobaserte fyrkjeler på Malvik, Melhus, Meldal, Oppdal, Skjetlein, Rissa og Åfjord vgs. Det pågår planlegging av biobasert oppvarming ved Selbu vgs. Når Skolebruksplan 3 blir ferdigstilt, vil alle skoler med unntak av Hitra vgs. ha enten utslippsnøytral oppvarming eller være tilknyttet fjernvarmeanlegg. Fylkeshuset nytt datarom Opprinnelig bevilgning er økt fra 1,1 til 6,2 mill. kroner. Ny gjennomgang tilsier at behovet kan løses innenfor eksisterende serverrom og til lavere kostnad. Tiltaket er så langt stilt i bero mht. gjennomføring. Malvik vgs. tilbygg/ny flerbrukshall Iht. FTsak 149/11 skal skolen utvides med ny flerbrukshall og tilbygg for å legge til rette for elevtallsøkning på totalt 135 elever innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, jfr. utviklingsplan utarbeidet høsten 211. Vedtatt budsjett 133 mill. kroner. På grunn av høye kostnader etter gjennomført konkurranse høsten 212 ba Fylkestinget om ny vurdering for vedtak april 213. Røros vgs. ombygging VO Prosjektet omfatter ombygging av tidligere undervisningsareal for Design og håndverk for utleie til kommunal voksenopplæring. Prosjektet er selvfinansierende og avsluttet. Thora Storm vgs nybygg/ombygging Kalvskinnet Er omtalt under Skolebruksplan 3. Heimdal vgs. nybygg Er omtalt under Skolebruksplan 3. Prosjekter m/årlig tildeling Bedre skolebygg, oppgradering Det er i 212 bevilget penger til 9 prosjekt. 41 er registrert avslutta i perioden, mens 77 pågår. Ubenytta midler fra 212 overføres til 213. Teknisk oppgradering Tilstandskontroll av videregående skoler ble gjennomført i 211. Kostnader for utbedringer er anslått til ca. 2 mill. kroner. 4 mill. 212kroner pr år er lagt inn i investeringsplanen for inneværende strategiplanperiode. Rekkefølgen på hvilke tiltak som startes opp først og sist avhenger av alvorlighetsgraden på avviket, andre prosjekter som gjennomføres samtidig, rasjonaliseringsgevinster i gjennomføringen, skolenes prioriteringer m.m. Det er gjennomført større rehabiliteringsprosjekt på Skjetlein, Strinda, Gerhard Schøning og Orkdal vgs. i løpet av 212, i tillegg til utbedring av branntekniske mangler. Av større prosjekter i 213, kan nevnes rehabilitering av fasader og varme og ventilasjonsanlegg ved Røros vgs., rehabilitering av bygg E og G ved Orkdal vgs. og oppstart av prosjektet ved Meldal vgs. Rehabilitering ved Åfjord startes så snart det er avklart om grunnforholdene er stabile. Ut over dette vil det bli gjennomført en del mindre prosjekter på de fleste skolene. Årsrapport

106 Skolebruksplan 4 Skolebruksplan 4 er i første fase primært knyttet til fremtidens krav til læringsarenaer og hva som skaper læring, med stikkord som kvalitet og teknologi. Framtidig elevtallsvekst tilsier behov for nye videregående skoler i Trondheim i perioden , parallelt med elevtallsnedgang i øvrige regioner. Sak om avgrensing av oppdraget legges fram for FT i juni 213. Tomteanalyser for ny skole i Trondheimsområdet pågår Fylkesveier/mindre samferdselsanlegg Alle tall i mill 212 kr Investeringsprosjekt 212 Regnskap Store fylkesveganlegg Mindre utbedringer Rassikring Tiltak for gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak Miljø og servicetiltak Kolletivtrafikktiltak Planlegging Grunnerverv Miljøpakke nye fylkesveier Miljøpakke belønningsmidler Sum 177,2 32,3 146,1 17,3 4,5,5 3,6 4,9 1,3 61,9 36,2 521,6 Opprinnelig budsjett 163,3 32,5 173,8 23,8 32,,4 7,3 1,6 2,7 42,5 FT 54/12 48,1 FT 11/12 2, 7, 3, 3, 27, Avvik fra Revidert opprinnelig budsjett budsjett 183,3 13,9 39,5,2 173,8 27,7 23,8 6,5 32, 8,4,4,1 1,3 6,8 1,6 3,3 2,7 1,4 42,5 55,5 51,1 38,5 Avvik er her beregnet ut fra opprinnelig budsjett, justert for FT 54/12 busslommer Malvik, da revidert budsjett er justert i henhold til framdrift (FT 11/12). Merforbruk i forhold til budsjett skyldes at noe av tidligere forsinkelser er innhentet. Se også kap Riksveier Fylkeskommunen har vært en sentral pådriver i arbeidet for E6 Sør («Trondheimsveien»). I tillegg forskutterer vi ny E39 mellom Harangen og Høgkjølen, hvor den første av 2 parseller er forventet å bli trafikkåpnet sommeren 215. Fylkesveier Aktiviteten på fylkesveiene har i 212 vært svært høy. Likevel ligger en betydelig etter det som er planlagt hittil nær 21 % av total ramme. I hovedsak skyldes avviket manglende planavklaring grunnet kapasitetsproblemer hos Statens vegvesen, og manglende avklaring knyttet til prosjekt med kommunal medfinansiering. Fosenveiene har hatt et rimelig bra år i 212 med stor aktivitet og anleggsdrift på fem prosjekter. VanvikanKeiseråskrysset (Vanvikbakken), det hittil største enkeltprosjektet i pakken, ble åpnet for trafikk i henhold til plan og kan få en kostnadsbesparelse. Lakseveien: Det er knyttet mest oppmerksomhet til de tre tunnelene under bygging i Snillfjord, og Fenestunnelen, hadde trafikkåpning i starten av februar 213, som er 11 måneder før opprinnelig plan. Det kan også synes som at vi går mot en besparelse på Årsrapport

107 tunnelenne. Ellers err kommunedelplanen fo for kryssing av Åstfjord den er godkj kjent, noe so om vil si at brusteed er endeliig bestemt. Det kan elleers nevnes at a bompeng gesøknaden til Lakseveien ikke er formeelt godkjentt ennå. 14 busslommer/holldeplasser i Malvik lan ngs fv 95 har h blitt utbeedret for å tiilfredsstille kravene om univversell utforrming. 2 nye strekningeer med gang g/sykkelvei ble fullførrt i 212. Fylkeskkommunen har h vært en del av samaarbeidet i Miljøpakken M. Den har hiittil vært preget av lav aktivvitet på gru unn av mang glende planaavklaringer og uavklartte prosjekt. Dette har også o medførtt et høyt min ndreforbruk k. I 212 vaar både aktiv vitet og forb bruk høyeree enn tidligeere år. Dette err en konsekv vens av at prosjekt p blirr ferdig plan nlagt, og at man m har gåttt mer bort i fra fullfinannsiering på enkeltår. Akkumulert A m mindreforbrruk har blittt redusert till 45,2 millio oner kroner ((STFKs and del). Vanvikbbakken (fotto: Statens Vegvesen V R Region midt)) Årsrappport

108 7.1.3 Kollektivtransport Alle tall i mill 212 kr, framdrift i mnd/år Investeringsprosjekt Regnskap Akkumulert forbruk pr Strategiplan Vedtatt budsjett Prognose Sluttsum Ferdigstillelse Avvik fra budsjett Plan Prognose Avvik (mnd) Bussdepot Ranheim,4 25,5 25,5, AtB Hvileboder 2,7 5, 5,, Bussanlegg Sorgenfri 1,1 27,4 27,4, Hurtigbåtterminal Trondheim 14,6 3,2 3,2, Sum strategiplan ,8 268,1 268,1 Bussdepot på Sandmoen prosjektet er gjennomført iht. revidert budsjett, jfr. FTsak 4/211, og vedtatt framdriftsplan. Budsjettrammen ble økt som følge av nye tekniske spesifikasjoner fra AtB. Bussdepot på Ranheim det foreligger opsjon fra samme entreprenør som vant konkurransen om Sandmoen på bygging av tilsvarende anlegg på Ranheim. Reguleringsplanen ble godkjent i september 211. Kostnadsprognosen er økt betydelig etter nye spesifikasjoner fra AtB på Sandmoen (mer omfattende gassanlegg og ekstra vaskehall) og som følge av omfattende rekkefølgekrav. Disponibel tomt er dessuten redusert som følge av reguleringsplanbehandlingen. Tomta er knapp fra før og har ingen utvidelsesmuligheter. Veksten i kollektivtrafikken tilsier at det er lite framtidsretta å bygge nytt bussdepot på en så trang tomt. Aktuelle alternative tomter er innmeldt til Trondheim kommune i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Prosjektet er utsatt i påvente av avklaring med hensyn til lokalisering, men må være ferdigstilt ved utløp av leieavtale Sorgenfri i 217. Hurtigbåtterminal Trondheim Ny hurtigbåtterminal i Trondheim etableres på Brattøra. Prosjektkonkurranse og tildeling av totalentreprise er gjennomført med byggestart vinter 213 og ferdigstillelse innen Peling, brygger og nytt drivstoffanlegg etableres parallelt. Økt investeringsramme ble vedtatt i FT 11/12. Hvileboder AtB Det er i 212 gjennomført konkurranse for etablering av 4 permanente hvileboder med forskriftsmessige sanitærfasiliteter for bussjåfører. Boder på Tyholt og Lohove er etablert, mens boder på Vikhammeråsen og Steinåsen settes opp 1. halvår IKT Det vises til kap Hovedoversikt investeringer. Eforvaltning Flere delprosjekter rundt integrasjonsnav har vært gjennomført. Der spesielt rett i mappen har vært vellykket. Utfordringer er endringer i porteføljen deriblant nytt LMS/fraværssystem, men dette vil utbedres i starten av 213. Behovet for digitale tjenester mot næringsliv, organisasjoner og innbyggere er fortsatt økende. Og det er derfor viktig å videreføre de påbegynte aktivitetene innen Eforvaltning. Årsrapport

109 Vi ser at om digitalisering skal få nok oppmerksomhet i organisasjonen bør dette løftes opp som et eget digitaliseringsprogram og settes på dedikerte ressurser på tvers i organisasjonen. Nytt intranett. Nytt intranett er nå på plass og bruken er økende. Videre integrasjon med interne fagsystemer anses som viktig for å løfte bruken av jubel ytterligere. Spesielt kulturutviklingen ved bruk av delingsløsninger bør utvikles videre. Samordnet kommunikasjon. På grunn av utrulling av nytt LMS og intranett er dette prosjektet utsatt til 213. Har ingen praktiske følger da de enhetene som har hatt utfordringer har fått løpende bistand til å sette opp midlertidige løsninger på sentral løsning. Fase 2 driftsløsning skole Noe utstyr er byttet ut, men det er et behov for en større oppgradering på trådløst, spesielt fra 214 Identitetshåndtering. Leverandør har vært engasjert for å se på utfordringene og skisse til ny løsning. Selve gjennomføringen tas i 213 Helpdesk løsning Ny løsning er anskaffet. Tilhørende kvalitetsprosjekt med fokus på forbedring av arbeidsprosesser er gjennomført i 212. Tilgjengeliggjøring av oppnådd tjenestekvalitet er planlagt for første halvdel av 213. Internett forprosjekt. På grunn av forsinkelsen i intranett utrullingen er dette utsatt til 213. Infrastruktur oppgradering. Anskaffelse av ny sentral brannmur løsning er gjennomført. Overgangen til ny løsning er planlagt i starten av 213. Årsrapport

110 Årsrapport

111 8 Vedlegg 8.1 BMS Fylkeskommunen bruker balansert målstyring som sitt overordnede styringssystem. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. Balansert målstyring består av ulike elementer: SørTrøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende Vi har valgt 5 styringsperspektiver Innenfor hvert av styringsperspektivene har vi utarbeidet strategiske mål for virksomheten. Disse er: Brukere: STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. For opplæring er målet: Opplæring skal ha fokus på elevenes lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling: STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser: Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Økonomi: I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse: Årsrapport

112 STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. For opplæring er målet: Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Mye av datainnhentingen skjer gjennom spørreundersøkelser, både når det gjelder brukere (elevinspektørene, kommuneundersøkelsen, internundersøkelsen), og medarbeidere (medarbeiderundersøkelsen). Dette begrenser antall rapporteringspunkter til en gang i året for store deler av registreringene. Det gir oss likevel et godt bilde av hvordan nivået og utviklingen er. Forklaring til styringskortene: Når det gjelder måloppnåelse er det brukt fargekoder. Grønn farge betyr at målet er nådd, rød farge betyr et resultat under nedre grense, og gul farge betyr et resultat mellom mål og nedre grense. Årsrapport 212 1

113 8.2 Økonomiske oversikter Hovedoversikt Hovedoversikt brutto driftsresultat Alle tall i 1 kr Tjenester 2 11 Regnskap 559 Opplæring 1) Avvik Regnskap Tannhelse 771 Næringsutvikling, regional utv. Budsjett Politisk styring og kontrollorganer 4248 Administrasjon, adm.lokaler 2 12 Budsjett Avvik Utleie av lokaler og tomteområder Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Skatt på inntekt og formue Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk Konsesjonskraft 713 Kjøp/salg av aksjer og andeler Renter/utbytte og lån Motpost avskrivninger 1. Brutto driftsresultat 1) minus 711,712 og 713 Hovedoversikt eksternt finansresultat Alle tall i 1 kr Tjenester 2 11 Regnskap 2 12 Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Politisk styring og kontrollorganer 771 Næringsutvikling, regional utv. 711 Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft 713 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 7479 Kulturaktivitet 87 Renter/utbytte og lån 2. Eksternt finanstresultat Årsrapport

114 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat når en tar med motpost avskrivninger: Alle tall i 1 kr Tjenester 2 11 Regnskap 4 Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler 559 Opplæring 2 12 Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Tannhelse 1) 771 Næringsutvikling, regional utv. 711 Utleie av lokaler og tomteområder 712 Konsesjonskraft 713 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Skatt på inntekt og formue Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk Renter/utbytte og lån Motpost avskrivninger 3. Netto driftsresultat Hovedoversikt internt finansresultat Alle tall i 1 kr Tjenester 2 11 Regnskap 2 12 Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik 441 Politisk styring og kontrollorganer 4248 Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse 771 Næringsutvikling, regional utv. 711 Utleie av lokaler og tomteområder 712 Konsesjonskraft 713 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 7479 Kulturaktivitet 88 Interne finansieringstransaksjoner 4. Intern finansresultat Årsrapport

115 Resultat Alle tall i 1 kr Tjenester 2 11 Regnskap 4 Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler 559 Opplæring 66 Tannhelse 1) 771 Næringsutvikling, regional utv. 711 Utleie av lokaler og tomteområder 712 Konsesjonskraft 713 Kjøp/salg av aksjer og andeler 2 12 Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Fylkesveger Kollektivtransport Resultat (3+4) Kulturaktivitet 1) minus 711,712 g 713 Årsrapport

116 Politisk styring og kontrollorganer Brutto driftsresultat Alle tall i 1 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Fylkesutvalg Fylkesordfører Komitéene Fylkesting Avvik Partistøtte Valgavvikling Kontroll og revisjon Brutto driftsresultat Kontrollutvalg 46 Råd Driftsutgifter Driftsinntekter Eksternt finansresultat Alle tall i 1 kr Eksterne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Renteinntekter Avvik Renteutgifter 1 1 Aksjeutbytte Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat 1 1 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Årsrapport

117 Internt finansresultat Alle tall i 1 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 4. Intern finansresultat Resultat En oppsummering av tabellene gir følgende resultat: Alle tall i 1 kr Tjenester Regnskap Regnskap 8 Budsjett Fylkesutvalg Fylkesordfører Komitéene Partistøtte Valgavvikling Kontroll og revisjon Fylkesting 45 Kontrollutvalg 46 Råd 5. Resultat (3+4) Årsrapport Avvik

118 Administrasjon, administrasjonslokaler og interne servicefunksjoner Brutto driftsresultat Alle tall i 1 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Premieavvik Amort. tidligere års premieavvik Diverse fellesutgifter Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter Administrasjon 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv. 43 Administrasjonslokaler Avvik Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr Eksternt finansresultat Alle tall i 1 kr Eksterne finanstransaksj. 211 Finansinntekter/Utgifter Regnskap 212 Regnskap Budsjett Renteinntekter Renteutgifter Aksjeutbytte Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat Avvik Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Årsrapport

119 Internt finansresultat Alle tall i 1 kr Interne finanstransaksj. 211 Finansinntekter/Utgifter 212 Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter Intern finansresultat Regnskap Regnskap Budsjett Premieavvik Amort. tidligere års premieavvik Resultat En oppsummering av tabellene gir følgende resultat: Alle tall i 1 kr Tjenester Administrasjon 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv. 43 Administrasjonslokaler 46 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr. 48 Diverse fellestiltak 5. Resultat (3+4) 212 Årsrapport Avvik 5 652

120 Opplæring Brutto driftsresultat Alle tall i 1 kr Tjenester Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl. Avvik regul.premie pensjon 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 211 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 212 Budsjett Avvik Eksternt finansresultat Alle tall i 1 kr Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat Budsjett Avvik Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Internt finansresultat Alle tall i 1 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 4. Intern finansresultat 211 Regnskap Regnskap Årsrapport Budsjett Avvik

121 Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1 kr Tjenester Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl. Avvik regul.premie pensjon 5. Resultat (3+4) 211 Regnskap Regnskap Årsrapport Budsjett Avvik

122 Tannhelse Brutto driftsresultat Alle tall i 1 kr Tjenester 66 Tannhelse fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste pasientbeh Regnskap Regnskap Budsjett Avvik reguleringspremie KLP Avvik Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter Eksternt finansresultat Alle tall i 1 kr Eksterne finanstransaksj. 211 Finansinntekter/Utgifter Regnskap Renteinntekter 212 Regnskap Budsjett Avvik 5 2 Renteutgifter Avdrag Eksternt finanstresultat 2 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Internt finansresultat Alle tall i 1 kr Interne finanstransaksj. 211 Finansinntekter/Utgifter Regnskap Bruk av fond Sum interne finansinntekter 212 Regnskap Budsjett Avvik Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter Intern finansresultat Avsetning til fond Årsrapport

123 Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1 kr Tjenester 66 Tannhelse fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP 5. Resultat (3+4) Regnskap Regnskap Budsjett Årsrapport Avvik

124 Nærings og lokalsamfunnsutvikling, fylkesveier, kollektivtransport og kulturaktivitet Brutto driftsresultat Alle tall i 1 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Fylkesveier Kollektivtransport ) 771 Næringsutv. regional utv. 711 Utleie av lokaler og tomteområder 712 Konsesjonskraft Avvik Kjøp av aksjer og andeler 74 Bibliotekdrift 7579 Øvrig kultur 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter ) minus 71 Fylkeskommunal næringsvirksomhet Eksternt finansresultat Alle tall i 1 kr Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Renteutgifter Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Årsrapport

125 Internt finansresultat Alle tall i 1 kr Interne finanstransaksj. 211 Finansinntekter/Utgifter Regnskap Bruk av fond 212 Regnskap Budsjett Avvik Bruk av tidligere overskudd Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 4. Intern finansresultat Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1 kr Tjenester Regnskap 1) 771 Næringsutv. regional utv. Regnskap Budsjett Avvik 711 Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kjøp av aksjer og andeler 74 Bibliotekdrift 7579 Øvrig kultur 5. Resultat (3+4) 1) minus 71 Fylkeskommunal næringsvirksomhet Årsrapport

126 Årsrapport

127 9 Regnskap 212 m/vedlegg Årsrapport

128 Årsrapport

129 Regnskap 212 SørTrøndelag fylkeskommune

130

131 1 IForskriftsregnskap nnhold Regnsskapsskjema 1A driftsregnskapet... 2 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet... 2 Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet... 3 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet... 4 Økonomisk oversikt Investering... 5 Økonomisk oversikt Drift... 6 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler... 7 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype... 8 Balanse pr Forskriftsbestemte noter Note 1. Endring i arbeidskapital (F 5 nr 1) Note 2. Pensjon (F 5 nr 2) Note 3. Garantiforpliktelser Note 4. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter kommunelovens Note 5. Aksjer og andeler i varig eie Note 6. Samlede avsetninger og bruka av avsetninger Note 7. Kapitalkonto (F 5 nr 7) Note 8. Blilyst :) Note 9. Kysten er klar Note 1. Regionalt Forskningsfond MidtNorge Note 11. Tannhelsetjenestens kompetansesenter MidtNorge IKS Note 12. AtB, Trøndelag Kollektivtrafikk AS Noter i hht godkommunal regnskapsskikk (GKRSbestemte)... 2 Note 13. Regnskapsprinsipp... 2 Note 14. Organisering... 2 Note 15. Vesentlige poster i regnskapet Note 16. Vesentlige transaksjoner i regnskapet Note 17. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar m.v Note 18. Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg Note 19. Merverdiavgiftskompensasjon Note 2. Udekket i investeringsregnskapet, manglende finansiering Note 21. Langsiktig gjeld Note 22. Forskottering Note 23. Konto for endring av regnskapsprinsipp Note 24. Regnskapsmessig mindreforbruk drift Note 25. Regnskapsmessig merforbruk/udekket beløp investering Note 26. Vesentlige forpliktelser Note 27. Antall årsverk Note 28. Ytelser til ledende personer og revisor Note 29. Beregning av avdrag på gjeld Note 3. Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Lånefondet Lånefondets bevilgningsregnskap Lånefondets balanseregnskap Noter til regnskapet for lånefondet... 3 Regnskap 212

132 2 Forskriftsregnskap 212 Regnsskapsskjema 1A driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet Regnskap 212 LN1 Skatt på inntekt og formue LN2 Ordinært rammetilskudd LN3 Skatt på eiendom LN4 Andre direkte eller indirekte skatter LN5 Andre generelle statstilskudd LN6 Sum frie disponible inntekter LN7 Renteinntekter og utbytte LN23 Gevinst finansielle instrumenter LN8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN24 Tap finansielle instrumenter LN9 Avdrag på lån LN1 Netto finansinntekter/utgifter Sum(L1:L5) 9: Sum(L7:L9) LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk LN12 Til ubundne avsetninger LN13 Til bundne avsetninger 5) LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk LN15 Bruk av ubundne avsetninger LN16 Bruk av bundne avsetninger 5) LN17 Netto avsetninger LN18 Overført til investering *) Motpost avskrivinger LN19 Til fordeling drift LN2 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) LN21 Merforbruk/mindreforbruk = Revidert budsjett 212 Opprinnelig budsjett Regnskap ,548, Sum(L11:L16) (L6+L1L17L18L19) sum(1:49;52; 59;6:79;83:8 6; 88:89;92; (L2L19) Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet KOSTRAart LN1 Investeringer i anleggsmidler LN2 Utlån og forskutteringer LN3 Avdrag på lån LN17 Dekning av tidligere års udekket LN4 Avsetninger LN5 Årets finansieringsbehov LN6 FINANSIERT SLIK: LN7 Bruk av lånemidler LN8 Inntekter fra salg av anleggsmidler LN9 Tilskudd til investeringer LN1 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner LN11 Andre inntekter LN12 Sum ekstern finansiering LN13 Overført fra drift LN18 Bruk av tidligere års udisponert LN14 Bruk av avsetninger LN15 Sum finansiering Udekket/udisponert = sum(1:49) , sum(548:56) sum(l1:l4) 91 sum(66:67)+929 sum(81:85;88:89) sum(7:77)+92 sum(6:65;9:95) sum(l7:l11) sum(94:96) sum(l12:l14) (L5L15) Regnskap 212 Revidert budsjett 212 Opprinnelig budsjett 212 Regnskap Regnskap 212

133 3 Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Tjenester alle tall i mill. kroner 441 Politisk styring og kontrollorganer 4248 Administrasjon, adm.lokaler 559 Opplæring 66 Tannhelse 771 Næringsutvikling, regional utv. (minus;711,712,713) 711 Utleie av lokaler og tomteområder 712 Konsesjonskraft 713 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 7479 Kulturaktivitet 872 Lån (innlån, avdrag, bruk, omkostninger) Sum Regnskap 212 Regnskap ,999 19, , ,65 18,45 2,566 9, , ,99 19,62 1, ,98 Revidert budsjett , , ,944 11,57 17,556,346 12, 326,98 64,285 17, ,672 Opprinnelig budsjett ,772 97, ,952 14, ,84 8,476 12, 314,51 634,265 94, ,97

134 4 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET Revidert budsjett 212 Regnskap ,37 942,67 Alle tall i mill kr. Fra skjema 2A Tjenesteområde Bygg og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve Tilstandsvurdering vgs 211 SBP4 Utredning Fosen vgs overtakelse Bygg og eiendomstjenesten, prosjekter Bygge og eiendomstjenesten, garantiforpliktelser Videregående skoler Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering Charlottenlund vgs nybygg Strinda vgs nybygg Thora Storm vgs nybygg Adolf Øien ombygging for fagskole og voksenopplæringssenter Gerhard Schøning opplæringssenter Skjetlein vgs tilbygg/ombygging Heimdal vgs. rehabilitering inkl. tannklinikk Orkdal vgs nybygg Byåsen vgs ombygging SBP3 Byåsen vgs ombygging AYTtilrettelagt opplæring Byåsen vgs ombygging helse og sosial Skjetlein Grønt kompetansesenter Røros vgs ombygging VO Malvik vgs flerbrukshall Meldal vgs utvikling av skoleanlegg Gauldal skole og kultursenter Charlottenlund rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplasser Frøya vgs Ombygging Tiller vgs Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs Tannklinikker Ny tannklinikk Heimdal og Saupstad Fylkeshuset Rehabilitering serverrom Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg Kollektivtransport Bussdepot Ranheim Bussdepot Sandmoen Bussanlegg Sorgenfri Utvikling av hvileboder for AtB Ny hurtifbårterminal i Trondheim IKT Elark IKT annet Investering i skolene Investeringer tannhelse Sum Regnskap 212 2,26 1,86,22,16,3 11,2,4 369,64 29,12 5,21 163,8 3,59,,31 51,94 2,62 32,23,11,1,12 23,5 1,56 3,12 1,9,82,3 3,58,1 1,51,,,, 521,58 521,58 25,76,5 7,38 1,5 2,71 14,57 6,63 1,71 4,92 4,97 1,47 943,37 3,3 1,8,5 1,, 1,5,1 43,27 29,6 98,66 154, 4, 5, 1,5 5,7 2,4 24,71,2,,2 22,66 1,84 2,5 2,,,1 2,, 1,2,77,77,, 51,1 51,1 3,5, 3,5,,, 4,87, 4,87 4,79 1,47 942,67 Opprinnelig budsjett ,3 21, 2,, 1,,,, 389,77 51,1 98,66 2,, 5,,,, 6,51,,, 1,66 1,84 1,,,, 15,,,,77,77 1,9 1,9 48,1 48,1 15, 15,,,,, 3,8, 3,8,, 1 47,34

135 5 Økonomisk oversikt Investering HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap 212 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter sum (66:67) sum (6:65) sum (7:78) sum (8:81) sum (83:89) sum (9:95) L sum (1:8;16:165) sum (9:99) sum (1:285) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod. sum (16:165) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. sum (3:38) Overføringer sum (4:49) Renteutgifter og omkostninger 5 Fordelte utgifter 69+(2979) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Motatt avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Revidert budsjett Regnskap M Opprinnelig budsjett N O=M+N+L R Udekket/udisponert S=OR Regnskap

136 6 Økonomisk oversikt Drift HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 212 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Skatt på Inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskpet Dekning av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 6 sum (62:67) sum (7:78) 8 81 sum (83:85;88:89) B Revidert budsjett 212 Opprinnelig budsjett 212 Regnskap sum (1:8;16:165;169) sum (9:99) sum (1:285) sum (16:165) 169 sum (3:38) sum (4:49) 59 (neg)69:691 + (2979) C D=BC sum (9:95) E F G=EF I J K L=I+JK Regnskap

137 7 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler Endring i arbeidskapital basert på bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse ) Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Regnskap 212 Regnskap 211 sum (6:67;7:78;8:89) sum (6:67;7:77;8:89) sum (9:929) sum (9:929) KOSTRAart sum (1:285;3:48)69 sum (1:285;3:48)69 sum (5:529) sum (5:529) sum(79) sum(29) Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse ) Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 1) Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse ) Sum anvendelse av midler Anskaffelse anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital i bevilgningsregnskapet Bal:2.91(i år) 2.91(forr. år) Endring i arbeidskapital basert på balanseregnskapet Betalingsmidler Kortsiktig fordringer Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital i balanseregnskapet Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter m.v. Interne utgifter m.v. Avsetninger og bruk av avsetninger samlet Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Driftsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond ; Investeringsregnskapet Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Bruk av dispsisjonsfond i investeringsregnskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet Endring i drifts og investeringsregnskapet Regnskap

138 8 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype Disposisjonsfond Disposisjonsfond IB + avsatt til disp.fond i driftsregnskapet forbruk av disp.fond i investeringsregnskapet forbruk av disp.fond i driftsregnskapet Disposisjonsfond pr Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond IB + avsatt til ubundne investeringsfond i inv.regnskap + avsatt til ubundne investeringsfond i driftsregnskapet bruk av ubundne investeringsfond i inv.regnskap Ubundne investeringsfond pr Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond IB + avsatt til bundne inv.fond i investeringsregnskapet + avsatt til bundne inv.fond i driftsregnskapet bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet bruk av bundne investeringsfond i driftsregnskapet Bundne investeringsfond pr Bundne driftsfond Bundne driftsfond IB + avsatt til bundne driftsfond i investeringsregnskapet + avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Bundne driftsfond pr SAMLET BRUK OG AVSETNING TIL FOND Inngående saldo Avsatt til fond i 212 Bruk av fond i 212 Saldo pr Regnskap

139 9 Balanse pr KONTONUMMER BALANSE PR SALDO KONTOTEKST SALDO EIENDELER KAP. 2.2 ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 2.21 Aksjer og andeler 2.2 Pensjonsmidler (A) SUM ANLEGGSMIDLER KAP 2.1 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 2.19 Premieavvik 2.18 Aksjer og andeler 2.12 Sertifikater 2.11 Obligasjoner 2.1 Kasse, postgiro, bankinnskudd (B) SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER (A+B) KONTONUMMER BALANSE PR SALDO SALDO KAP 2.5 EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk 2.59 Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp (C) SUM EGENKAPITAL GJELD KAP. 2.4 LANGSIKTIG GJELD 2.4 Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån SUM LANGSIKTIG GJELD KAP. 2.3 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik SUM KORTSIKTIG GJELD KONTOTEKST EGENKAPITAL OG GJELD (D) SUM GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL (C+D) Regnskap 212

140

141 11 Forskriftsbestemte noter Note 1. Endring i arbeidskapital (F 5 nr 1) Avstemming Arbeidskapitalen Kapittel Balanseregnskapet 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital i balanseregnskapet Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/) R år , , ,62 R år , , ,24 Sum endring for avstemming mot drifts og investeringsregnskapet Driftsregnskapet år Sum inntekter 6 89 Sum utgifter 1 59, 69 + Avskrivninger 59 + Ekst. finans innt./transer 995, 92 Ekst. finans utg./transer 5, 51, 52 Sum/differanse Beløp , , ,38, ,38 Investeringsregnskapet år 212 Art Endring Art Sum Beløp + Sum inntekter 6 95 Sum utgifter 1 5, , , , , , ,5 + Eksterne finans. transer 91, 92, 929 Eksterne finans. transer 51, 52, 529 Sum/differanse Avstemming mellom regnskapsdelene Differanse, Regnskap , , , ,38

142 12 Note 2. Pensjon (F 5 nr 2) Generelt om pensjonsordningene i fylkeskommunen Fylkeskommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for 6264 år er ikke fullt forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFPpensjoner. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og Gregulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 1 årene, mens premieavvik fra før 211 tilbakeføres over 15 år. Beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen påløper, dvs i dette tilfelle når den ansatte arbeider, og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av med pensjon. Påløpt pensjonsforpliktelse som vedrører fylkeskommunens egenandel for medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 og fram til fylte 65 år, skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskapspraksis, slik at regnskapet kun er belastet med den egenandelen som faktisk er innkrevd i regnskapsåret. Nærmere om regnskapstallene Pensjonsordning Alle tall i hele 1. Inntekts og gjeldsposter vist med KLP SPK Sum Netto pensj.kostn. (inkl. adm.) iht. aktuar Årets pensjonspremie (jf. aktuarberegn.) =Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht.regnskap Årets premieavvik (se spes. nedenfor) 1) Resultatført 1/1 av tidl. års premieavvik = Pensjonskostnad i regnskapet Pensjonsordning AKKUMULERT PREMIEAVVIK KLP SPK Sum Akkumulert / Premieavvik for året 1) /+ Resultatført 1/1 av tidl. års premieavvik = Akkumulert premieavvik ) Arb.avg. PENSJONSKOSTNAD 1) /15 for premieavvik før 211 Arb.avg ) 1/15 for premieavvik før 211 2) Herav oppført under omløpsmidler: Herav oppført under kortsiktig gjeld: KLP MIDLER OG FORPLIKTELSER Faktisk (akt.beregn. full amort) 1.1. Iht. regnskap pr = Gjenstående amortisering pr Arb.g.avg. av nto. pensj.forpl ) Pensj.midler Pensj.forpl SPK Sum Pensj.midler Pensj.midler Pensj.forpl ) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er en langsiktig forpliktelse. 2) Netto forpliktelse viser at en del av pensjonsforpliktelsen ikke er innbetalt og regnskapsført FORUTSETNINGER Netto forplikt. Pensj.2) forpl KLP Forventet avskastning pensjonsmidler ( 135 F) 5,5 % Diskonteringsrente ( 135 E) 4,5 % Forventet årlig lønnsvekst ( 135 B) 3,16 % Forventet årlig G og pensjonsreg. ( 135 D) 3,16 % Forventet årlig vekst i pensjonsreg % Forholdtall fra KRD 1,3 % Forventet dødelighet. I hht dødeligstabell: K25 Forventet uførhet: I hht KLP Uføretariff Forutsetninger for turnover: under 2 år 2 % 223 år 15 % 2429 år 1 % 339 år 7,5 % 45 år 5% 5155 år 2% 5657 år % over 57 år % AFPuttak pr (alders)gruppe Sykepleiere 33 % Fellesordningen (65 års grense) 45 % Fellesordningen (7 års grense) 33 % Regnskap 212 SPK 4,85 % 4,5 % 3,16 % 3,16 % K25 Tariff K % 3% 3% 3% 3% 3% 3% % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år

143 13 Medlemsstatus 1.1. ihht aktuarberegning Antall aktive (antall registrerte ansatte) Antall oppsatte Antall pensjoner Gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag, aktive Gjennomsnittlig alder, aktive Gjennomsnittlig tjenestetid, aktive 1) 1) KLP ,55 11,8 KLP ,21 11,3 SPK oppgir ikke pr dato medlemskap pr beregning Note 3. Garantiforpliktelser Gitt overfor navn TrønderEnergi AS Fylkeshuset A/S Fylkeshuset A/S Olavsfestdagene i Trondheim Trøndelag Bomveiselskap AS Trøndelag Folkemuseum Bussterminalen AS/Tverrforbindelsen AS Sum garantiansvar Formål Kraftutbygging i fylket Torvkvartalet. Kjøp og utbygging av Futurum Torvkvartalet. Kjøp og utbygging av Futurum Beløp pr kr kr Beløp pr kr Utløper dato kr kr kr 1 E6 Trondheim Stjørdal for kr 825 parsellene Nidelv bru Grilstad og VærnesKvithammar. (FT69/28) Adm.bygg Sagvollen kr 3 5 kr 16 kr kr kr kr kr 3 7 kr kr Note 4. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter kommunelovens 27 SørTrøndelag fylkeskommune har ingen vesentlige krav mot eller gjeld til egne fylkeskommunale foretak eller interfylkeskommunale samarbeid. Regnskap 212

144 14 Note 5. Kontonr. Aksjer og andeler i varig eie Eierandel i selskapet Selskapets navn INNSKUDD I SVØMME OG IDRETTSHALLER KLP egenkapitalinnskudd Beholdning av andeler Leierettigheter studenthybler Hybelrettigheter Sverresgt. 8 Studentsamskipnaden 4 hybler a 3 Hemne Kraftlag andeler MidtNorsk reiseliv andelsbevis Egenkapitalinnskudd Kontrollutvalgssekr.MidtNorge IKS Egenkapitalinnskudd Revisjon MidtNorge A/L Biblioteksentralen 3 à 3 Skjetlein gårdsbruk div. andeler hybler 2 25 % 3 Div andeler Sum andeler Aksjebeholdning Trøndelag Teater 9 aksj. à 1 Medtech Trondheim AS 16,67% av aksjekap. Trådløse Trondheim AS aksjekap. Trøndelag Kollektivtrafikk AS Fylkeshuset AS 51 aksj. A 1 Tjeldbergodden Utv.AS/4831 aksj. a 93,13 Trøndelag Bomveiselskap 15+4 à 1 Trondheim Bussterminal 9 à 1/Midtnorsk Filmsenter AS 67 aksjer Fosenvegene AS 5 askjer à 12 Midtnorsk filmfond AS 67 aksjer Vegamot 2% aksjeandel Ny RV 714 AS Midtnorsk Opplæring 3 aksjer à 1 OI! Trøndersk mat og drikke 24 aksjer à 5 Trøndelag Reiseliv AS Leiv Eirikssons AS aksjer Birka AS 15 aksjer Fosen Hestesportsenter BA, 5 andeler à 1 Aquaculture Engineering AS Museene i SørTrøndelag Innovasjon Norge, andel 2,58 % Naboer AB, 1 aksjer a SEK 1 Sum aksjer Sum Regnskap 212 Balanseført verdi Balanseført verdi Antall aksjer

145 15 Note 6. Samlede avsetninger og bruka av avsetninger Total oversikt, drift/investeringsfond bundet og ubundet. Alle fond Kostra art Inngående Balanse (IB) 11 Avsetninger til fond Sum(53:56)+58 Bruk av avsetninger Sum (93:96) Utgående Balanse (UB) 3112 Netto avsetninger Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse IB Avsetninger Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger i investeringsregnskapet UB UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Andeler av disposisjonfondet er bundet i tidligere vedtak. Hver andel har følgende status: Disposisjonsfond andel ikke bundet Kostra art/balanse IB Netto avsetning (5494) UB Disposisjonsfond andel ikke bundet FU Kostra art/balanse IB Netto avsetning (5494) UB Disposisjonsfond andel bundet via vedtak Kostra art/balanse 212 IB rest Netto avsetning (5494) UB rest UB er i hovedsak knyttet opp til enhetenes mer/mindreforbruk Disposisjonsfond andel avsetning MVA kompensasjon inv. Kostra art/balanse IB Netto avsetning (5494) UB Flytte fra bundet til ubundet i hht FT vedtak 21/28 Regnskap 212

146 16 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond total IB 11 Avsetninger Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger i investeringsregnskapet UB Kostra art/balanse UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål. De to største fondene som inngår her er: Regionale utviklingsfond, Regionale utviklingsmidler. De har følgende status: Regionale utviklingsfond IB 11 Netto avsetning UB Kostra art/balanse (5595) Regionale utviklingsmidler IB 11 Netto avsetning UB Kostra art/balanse (5595) Videre inngår: Komp. midler for økt arb.avgift (Regut) IB 11 Netto avsetning UB Kostra art/balanse (5595) Samferdselsdep. Belønningsmidler (Regut) IB 11 Netto avsetning UB Kostra art/balanse (5595) Div bunde fond innen Skole, Tannhelse og Regional utvikling Kostra art/balanse IB xx.xxx Netto avsetning (5595) UB xx.xxx Regnskap 212

147 17 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond IB 11 Avsetninger Bruk av avsetninger UB Kostra art/balanse UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond IB 11 Avsetninger Bruk av avsetninger UB Note 7. Kostra art/balanse Kapitalkonto (F 5 nr 7) Note 7 Kapitalkonto (FKR 5 nr. 7) DEBET Saldo (underskudd i kapital) Saldo (kapital) Debetposter i året: Kreditposter i året: Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Salg av fast eiendom og anlegg KREDIT , ,19 Salg av maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,46 Oppskrivning fast eiendom/anlegg Nedskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,37 Salg aksjer/andeler Nedskrivning aksjer/andeler Avdrag på utlån driftsregnskapet Avdrag på utlån investeringsregnskapet Avskrivning på utlån driftsregnskapet Avskrivning på utlån investeringsregnsk. Bruk av lånemidler Endring pensjonsforpliktelser (økning) Endring pensjonsmidler (reduksjon) Påløpt renter tidligere år Urealisert kurstap utenlandslån Finansiell leasing Balanse 31.12(kapital) Kjøp av aksjer/andeler Oppskrivning av aksjer/andeler Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Utlån , Utlån driftsregnskapet Utlån investeringsregnskapet Avdrag på eksterne lån , , 68 3, , , ,2 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler (økning) Korrigering kapitalkonto tidligere år Urealisert kursgevinst utenlandske lån Finansiell leasing ,45 Balanse (underskudd i kapital) , Regnskap , ,

148 18 Note 8. Blilyst :) Det interkommunale samarbeidsprosjektet Blilyst:) blir regnskapsført av SørTrøndelag fylkeskommune, og de ansatte i prosjektet er ansatt i fylkeskommunen. Regnskapet de siste år viser følgende hovedtall: Konto Utgifter drift Inntekter drift Netto underskudd Regnskap Regnskap Note 9. Kysten er klar. Det interkommunale samarbeidsprosjektet Kysten er klar, blir prosjektregnskapsført ved regional utvikling, SørTrøndelag fylkeskommune, og de ansatte i prosjektet er ansatt i fylkeskommunen. Prosjektregnskap de siste år viser følgende hovedtall: Konto Prosjektregnskap 212 Prosjektregnskap 211 Utgifter drift ) Inntekter drift Netto underskudd ) Inntektene er i 212 redusert med overført merforbruk fra 211 på kr Note 1. Regionalt Forskningsfond MidtNorge SørTrøndelag fylkeskommune er verstfylkeskommune for Regionalt Forskningsfond MidtNorge. Fondsregionen består av Møre og Romsdal fylkeskommune, NordTrøndelag fylkeskommune og SørTrøndelag fylkeskommune. Regionalt Forskningsfond Midt Norge viser følgende hovedtall: Konto Utgifter drift Inntekter drift Brutto driftsresultat Eksternt finansresultat Netto driftsresultat Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskap Regnskap Note 11. Tannhelsetjenestens kompetansesenter MidtNorge IKS Selskapet har hovedkontor i Trondheim, og regnskapet føres av SørTrøndelag fylkeskommune. Regnskapet for 212 viser følgende hovedtall: Konto Regnskap 212 Regnskap 211 Utgifter drift Inntekter drift Brutto driftsresultat Eksternt finansresultat 1 86 Netto driftsresultat Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskap 212

149 19 Note 12. AtB, Trøndelag Kollektivtrafikk AS AtB ble etablert Selskapet er 1% eid av SørTrøndelag fylkeskommune. Total aksjekapital 2 mill kr. Hovedtallene i AtB s foreløpige regnskap før skatt pr viser: Konto Sum inntekter Varekostnad Lønns og personalkostnad Andre driftskostnader Netto finansresultat Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner og skatt (underskudd) Regnskap 212 Regnskap

150 2 Noter i hht godkommunal regnskapsskikk (GKRSbestemte) Note 13. Regnskapsprinsipp Regnskapet er utarbeidet i hht bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelse, er beløp anordnet i årsregnskapet. Når anordning foretas gjøres de ut ifra beste estimat prinsipp og forsiktighetsprinsippet. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost, og avskrives i hht forskrift om årsregnskap. Note 14. Administrasjon Organisering Regnskap 212

151 21 Note 15. Vesentlige poster i regnskapet a) Renter Byggelånsrenter på 9,1 mill kr er belastet de aktuelle prosjekter i investeringsregnskapet på art 52, motpost er driftsregnskapets artskonto for renteinntekter Byggelånsrenten er beregnet ut fra gjennomsnittlig lånerente pluss omkostninger, som i 212 har vært 3,2 %. I hht strategiplanen skal mindreutgifter i fht budsjett for renteutgifter avsettes til rentebufferfond, begrenset oppad til maks 4% av totale lån. I 212 utgjorde mindreutgiftene i fht budsjett 7,9 mill kr. Imidlertid er det bare avsatt kr til fondet, da dette er maksimum avsetning som kan foretas i fht begrensningen på 4 %. b) Tap på fordringer Kortsiktige fordringer: 1) Bokført tap på fordringer Avsatt, framtidige tap på fordringer i hht 2) retningslinjer Sum bokført og avsatt tap på fordring 1) 2) Regnskap Regnskap Bokførte tap på fordringer gjelder krav som har vært til inkasso, krav i konkursbo eller krav som av andre grunner ikke lar seg inndrive. Avsatt til framtidig tap utgjør årets økning på avsetning til tap på fordring Regnskap 212

152 22 c) Overføring av enheters mer/mindreforbruk til 212 fra 211 Fylkestinget har tidligere vedtatt at enhetene skal belastes for merforbruk, og få godtgjort for eventuelt mindreforbruk i påfølgende budsjettår. I den anledningen har fylkesrådmannen lagt opp til at enheter som har hatt mindreforbruk ved regnskapsavslutningen, skal etter nærmere vurdering, få avsatt dette til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen har ved gjennomgang av enhetenes resultat foretatt et tillegg i budsjettet for 212 for enheter med mindreforbruk. Tilsvarende har enheter med merforbruk fått et trekk i sitt budsjett for 212. Totalt er det til 212 overført et mindreforbruk på kr (differansen mellom mindreforbruk og merforbruk). Note 16. Vesentlige transaksjoner i regnskapet Følgende vesentlige transaksjoner påvirker netto driftsresultat: I rammetilskuddet til SørTrøndelag ligger det en overføring til investering på fylkesveinettet (saker med særskilt fordeling, forvaltningsreformen) på 91,16 mill. kr. Av den totale overføringen til dekning av investeringer i vårt regnskap gjelder 93,2 mill. kr dekning av veiinvesteringer. I tillegg kommer andel av overført mva.kompensasjon. Det er i hht budsjett foretatt ekstraordinære avdrag på lån med kr 92 3 mill kr. Beløpet er finansiert med bruk av disposisjonsfond. Det er overført 6,5 mill kr fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet pga en feilføring i regnskapet for 211. Beløpet gjelder refusjon fra Åfjord kommune for bru til Linesøya som i regnskapet for 211 ble ført som inntekt i driftsregnskapet i stedet for i investeringsregnskapet. Note 17. m.v. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar I forskriftene er det krav om at varige driftsmidler skal avskrives. Med varige driftsmidler forstås bl.a. maskiner, utstyr, inventar m.v. Verdiene av disse driftsmidlene er satt til nedskrevet verdi. Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art Samlede avskrivninger vedrørende denne gruppen utgjør for 212 kr og fordeler seg slik: Anleggs gruppe Avskrivings sats Inngående balanse 212 Anlegg 5 år 2, % Anlegg 1 år 1, % Sum Note 18. Avskriving 212 Tilgang/ Aktivering Avgang/ Nedskriving *1) Utgående balanse Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg I forskriftene er det krav om at faste eiendommer og anlegg skal avskrives. Med faste eiendommer og anlegg forstås bl.a. bygninger, anlegg, tomtegrunn m.v. Det er foretatt verdifastsettelse/taksering av fylkeskommunens bygg pr Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art Samlede avskrivninger for 212 utgjør kr og fordeler seg slik: Regnskap 212

153 23 Anleggs gruppe Anlegg 2 år Anlegg 4 år Anlegg 4 år veg Anlegg 5 år Ikke avskrivbar Avskrivings sats 5, % 2,5 % 2,5 % 2, %, % Inngående balanse Sum Avskriving *1) Sted Rotvoll Østmarka Charlottenlund Thora Storm Skjetlein vgs Sum Anleggsmiddel Tilgang/ Aktivering Avgang/ Nedskriving *1) Utgående balanse Beløp div bygg Midtbyhall m.m. Redskapsbu Note 19. Merverdiavgiftskompensasjon Staten innførte fra en ordning som ga kommuner og fylkeskommuner kompensasjon for betalt merverdiavgift. Alle fakturaer med merverdiavgift i regnskapet er ført med nettobeløpet på riktig art, og merverdiavgift er postert på henholdsvis art 429 (investering) og 1429 (drift). Det er imidlertid ikke alltid budsjettert noe beløp på disse artene, da budsjettbeløpene for de fleste enheter er lagt på den enkelte utgiftsart. For å finansiere ordningen ble det av staten foretatt sjablongmessig uttrekk i fylkeskommunens rammetilskudd. For SørTrøndelag fylkeskommune utgjorde dette trekket totalt kr I perioden er avviket i investeringsregnskapet mellom rammetrekk og faktisk kompensasjon avsatt til disposisjonsfond. Fondet er ment å benyttes til å utligne svingninger i merverdiavgiftskompensasjonen. Pr var det totalt avsatt 142,2 mill. kr på dette fondet. Fra og med 212 ses fondet i sammenheng med det ordinære disposisjonsfondet. Det er ikke avsatt midler til fondet i 212. Fra og med 21 er forskrift for årsbudsjett og årsregnskap endret slik at fylkeskommunen etter hvert må bruke merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til nye investeringer og ikke eventuelt til løpende drift. Overgangsperioden er fra 21 til 214. Total merverdiavgiftskompensasjon i 212 er på kr ,84 hvorav kr ,75 gjelder merverdiavgift på investeringer. År Minimum andel mva.komp. til dekning av investeringer 2 % 4 % 6 % Totalt bokført mva.komp. fra investeringer Minimum andel mva.komp. til dekning av investeringer iht. forskrift Bokført mva.komp. til dekning av investeringer Bokført andel 1, % 49,3 % 84,3 % SørTrøndelag fylkeskommunen oppfyller dermed kravet om overføring av andel merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til investeringsregnskapet for 212. Regnskap 212

154 24 Note 2. Udekket i investeringsregnskapet, manglende finansiering Investeringsregnskapet viser en samlet investering på mill kr som er finansiert med til sammen 1 38 mill kr. Udekket finansiering utgjør 155 mill kr, som i det vesentlige skyldes manglende låneopptak fra lånefondet, da fylkeskommunen og lånefondet samlet har hatt god likviditet. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har i 21 presisert at investeringsregnskapet er ettårig, også når det gjelder budsjettering av finansiering. Regnskapsåret 211 var det første året som SørTrøndelag fylkeskommune praktiserte avslutning av investeringsregnskapet etter at denne presiseringen ble gjort gjeldende. Presiseringen medfører at tidligere års vedtatte finansiering av forsinkelser i framdrift på investeringsprosjekter, også inngår som udekket i investeringsregnskapet. Oversikt over de enkelte investeringsprosjektene framgår av årsrapporten. Note 21. Langsiktig gjeld SørTrøndelag fylkeskommune foretar sine innlån gjennom eget lånefond, se eget regnskap for lånefondet nedenfor. Innlånene til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 212: Lånenummer Obligasjonslån FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 11/13 FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 11/13 Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN SørTrøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 Sum 1) 3 mnd. Nibor +,16 % 2) 3 mnd. Nibor +,8 % 3) 3 mnd. Nibor +,1 % 4) 3 mnd. Nibor +,1 % 5) 3 mnd. Nibor +,25 % 6) 3 mnd. Nibor +,27 % 7) 3 mnd. Nibor +,27 % 8) 3 mnd. Nibor +,2 % 9) 3 mnd. Nibor +,13 % 1) 3 mnd. Nibor +,1325% 11) 3 mnd. Nibor +,155 % Saldo pr (1 kr) Rente pr Neste renteregulering Forfall NO ,22 % 1) NO ,95 % 2) NO , % 2,4 % 2,6 % 2,1 % 2,16 % 2,8 % 3) 4) 5) 6) 7) 8) NO ,6 % 9) NO ,325% 1) NO ,965 % 11) ,7 mill. kr er selvfinansierende lån. Regnskap 212

155 25 Note 22. Forskottering Det er inngått låneavtaler med kommunene Osen og Rissa der kommune forskotterer fylkeskommunens investeringsutgifter til vei. Ovenfor kommunene Agdenes, Bjugn, Hitra, Rennebu, Skaun, Ørland og Åfjord har SørTrøndelag fylkeskommune forskottert utgifter til kommunenes veiinvesteringer. Note 23. Konto for endring av regnskapsprinsipp. Kommunal og regionaldepartementet fastsatte i 28 endringer i regnskapsforskriften hvor det ble opprettet egen kontogruppe for endring av regnskapsprinsipp. Prinsippendringer som tidligere var ført mot daværende likviditetsreserve, som ble avviklet ved samme forskriftsendring, ble ført mot denne nye kontogruppen, konto 2581.xxx 2581xxx Konto for endring av regnskapsprinsipp År Utbetalte feriepenger Varebeholdning Kompensasjon for mva Innlemming av lærlingetilskudd Sum bokført mot likviditetsreserve Utgift Inntekt Konto for endring av regnskapsprinsipp viser Note 24. Regnskapsmessig mindreforbruk drift Konto Regnskap 212 Saldo 1.1 Regnskapsmessig mindreforbruk Årets regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av tidligere års mindreforbruk Saldo Regnskap Note 25. Regnskapsmessig merforbruk/udekket beløp investering Konto Regnskap 212 Regnskap 211 Saldo 1.1 Regnskapsmessig udekket beløp Årets udekkede beløp Dekning av tidligere års udekkede beløp Saldo Note 26. Vesentlige forpliktelser Det er inngått leasingavtaler med saldo på til sammen kr Note 27. Antall årsverk Fylkeskommunen har hatt følgende årsverksutvikling de siste år: Antall Årsverk , ,41 Regnskap ,56

156 26 Note 28. Ytelser til ledende personer og revisor Ytelse til ledende personer Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Fylkesordfører Tore O. Sandvik 212 kr kr Godtgjørelse til revisor og kontrollutvalgssekretariat Fylkeskommunens revisor er Revisjon MidtNorge IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør for 212 kr Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. Det er utbetalt kr til KonSek IKS for kontrollutvalgstjenester. Note 29. Beregning av avdrag på gjeld Kommunelovens 5 nr 7 sier at Gjenstående løpetid for fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Lånegjeld pr : kr Beregning av minste tillatte avdrag i hht KL 5 nr 7 i SørTrøndelag fylkeskommune bygger på forenklet metode, det vil si; sum langsiktig gjeld / sum anleggsmidler x årets avskriving. Dette gir et minste krav til avdrag som tilsvarer avskrivinger på lånefinansierte anleggsmidler. Ikke avskrivbare anleggsmidler, bla tomter og immaterielle anleggsmidler er ikke med i beregningsgrunnlaget for anleggsmidler. SørTrøndelag fylkeskommune betaler avdrag i hht lovens krav til minste avdrag. Samlede avskrivninger mot lånegjeld korrigert for ikke avskrivbare eiendeler viser: Regnskap 212 Bud. 212 Reg. 211 Reg Beregnet minste tillatte avdrag Regnskapsførte avdrag Regnskapsførte avskrivninger Dette viser at årets avdrag er innenfor bestemmelsene om minste tillate avdrag. Note 3. Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Ingen kjente hendelser etter balansedagen. Regnskap 212

157 27 Regnskap 212 Lånefondet i SørTrøndelag fylkeskommune Regnskap 212

158 28 Lånefondets bevilgningsregnskap Lånefondets bevilgningsregnskap 212 Kapittel 49. Post Regnskap 212 Låneomkostniger m.v. eksterne lån Emisjonsutgifter inkl. underkurs Provisjon m.v. ved innfrielse av lån Andre utgifter Renteutgifter eksterne lån Renter på løpende lån Renter på swap SUM UTGIFTER Avdrag på eksterne lån Avdrag på eksterne lån Interne utlån Fylkeskassen Budsjett 212 Regnskap 211 Note ,51 27, , ,2 15, , , , ,65 1 5, 1 1, , , ,74 SUM UTBETALINGER , , ,74 SUM ANVENDELSE AV MIDLER , , , , , , , , , , , , , 1 7, ,44 22, ,84 SUM INNBETALINGER , , ,84 SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER , , , , , Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger m.v. Kursfortjeneste Refunderte renteutgifter Renter av bankinnskudd Renter fra fylkeskassen Diverse renter SUM INNTEKTER Nye låneopptak Nye låneopptak Interne avdrag på utlån Fylkeskassen 98 Beregnet disponibel beholdning Årets kontantoverskudd Årets kontantunderskudd 4 88,9 Regnskap 212

159

160 3 Noter til regnskapet for lånefondet Bevilgningsregnskapet viser regnskap 212 og 211, samt vedtatt budsjett 212. Balanseregnskap viser regnskap 212 og Årets kontantoverskudd ,74 utgjør differansen mellom anskaffelse av midler og anvendelse av midler i lånefondet. 2. Spesifikasjon av lånegjeld i balansen er angitt som egen note i SørTrøndelag fylkeskommunes regnskap som egen note. Regnskap 212

161 UKM Norge FKF årsregnskap og revisjonsberetning 212 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i SørTrøndelag Fylkeskommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 16/13 JanÅge Sneve Gundersen 37 13/481 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget legger regnskapet frem for Fylkestinget med følgende innstilling: Særregnskap for UKM Norge FKF for 212, som viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 4 554, godkjennes. Vedlegg Revisjonsberetning UKM Norge FKF 212 Årsrapport 212 pr 1 mars UKM FORSKRIFTSREGNSKAPET 212_1_signert (2) Saksutredning UKM Norge FKF (Registrert i Enhetsregisteret som Ungdommens kulturmønstring Norge SørTrøndelag FKF) er et fylkeskommunalt foretak, organisert etter kommuneloven. Foretaket er en del av fylkeskommunen, men ledes av et eget styre som ikke er administrativt underlagt fylkesrådmannen. Foretaket har som oppgave å forestå organisering, utvikling og gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring nasjonalt på bakgrunn av avtale mellom Staten og SørTrøndelag fylkeskommune. Dette inkluderer å arrangere UKMfestivalen. Foretakets administrasjon utarbeider informasjonsmateriell, yter tjenester til fylkeskommuner og kommuner som arrangerer lokale mønstringer, og har kontakt med media, kulturorganisasjoner og andre samarbeidsparter. Kollegiet av fylkeskultursjefer fungerer som fagråd for UKM. Foretakets virksomhet i 212 UKM Norge har i følge styrets beretning for 212 fortsatt hatt fokus på et omfattende kvalitetsarbeid der hensikten er å trekke fylkes og kommunenettverket tettere med i utviklingsprosessene, samt å kvalitetssikre lokalmønstringene. Fylkeskultursjefkollegiet er nasjonalt fagråd for UKM Norge, og ved utgangen av året er det utformet skriftlige samarbeidsavtaler med 11 fylkeskommuner. I 212 er det videreført fire store utviklingsprosjekter sammen med UKM Troms, UKM Oslo og UKM Vestfold. Det ble gjennomført to nettverkssamlinger for fylkeskontaktene i henholdsvis Trondheim og Larvik.

162 Samarbeid med andre nasjonale kulturaktører har hatt høy prioritet, med særlig fokus på oppfølging av intensjonsavtalen mellom Den kulturelle skolesekken, Norsk kulturskoleråd og UKM. Derfor ble det i høst arrangert en felles fagsamling for de tre organisasjonene. UKM festivalen skal være en demonstrasjonsfestival og et nasjonalt utstillingsvindu, og arrangeres i nært samarbeid med Sør Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og NTNU. På årets festival som gikk av stabelen i Trondheim fire dager i juni deltok 55 ungdommer fra alle landets 19 fylker. Det var et omfattende workshop og seminarprogram for deltakerne. UKM Troms har gjennom partnerskap med UKM Norge utvidet sin virksomhet, og tatt navnet UKM Arctic. Kontoret er en aktiv entreprenør for ungdomsprosjekter i hele Nord Norge. UKM Arctic er aktivt involvert i Barentssamarbeidet, og har også i 212 fått tildelt midler direkte fra Kulturdepartementet til et samarbeidsprosjekt med Arkhangelsk. Det ble ifølge årsberetningen for 212 gjennomført 372 lokale mønstringer med til sammen 22 6 deltakere, og UKM Norge gjennomførte UKMfestivalen over fire dager i Trondheim med 55 deltakere fra alle 19 fylker, det samme antallet som i 211. Årsrapport (inkludert årsberetning) med utfyllende informasjon om foretakets virksomhet ligger vedlagt. Årsregnskapet Foretakets regnskap føres som et såkalt særregnskap, etter kommunale regnskapsprinsipper, og fremmes overfor kontrollutvalget som igjen legger det fram for Fylkestinget. Regnskapet føres av SørTrøndelag fylkeskommunes regnskapsavdeling. Statlige rammetilskudd utgjør hoveddelen av foretakets inntekter. I tillegg kommer blant annet brukerbetalinger. Selskapets egne lønnsutgifter utgjør kr av kostnadene, mens øvrige kostnader først og fremst er knyttet til artene kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon. Regnskapets netto driftsresultat for 212, dvs. en indikator på selskapets drift, er på negativt netto resultat kr Med bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk er regnskapet oppgjort med et samlet regnskapsmessig mindreforbruk for 212 på kr Revisjonsberetning Revisjon MidtNorge IKS er revisor for UKM Norge FKF og avla revisjonsberetning Dette er en såkalt normalberetning, hvilket innebærer at revisor mener særregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og i det alt vesentlige gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til foretaket. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet oppfordrer kontrollutvalget å innstille på at særregnskapet for UKM Norge FKF godkjennes.

163

164

165 UKM NORGE ÅRSRAPPORT 212

166 Innhold Hva er ungdommens kulturmønstring? Side 3 Hovedpunkter fra UKM Norges Strategiplan Side 4 Organisering av UKM Side 6 Styrets beretning Side 8 Forankring av UKM Side 1 URG Ungdommens referansegruppe Side 11 Unge Arrangører Side 12 Utdeling av stimuleringsmidler Side 12 UKM Festivalen Side 13 Fagseminar Side 13 Samarbeid med DKS og kulturskolene Side 15 UKM konferansen Side 16 Samarbeid med MGP jr Side 17 Internasjonale relasjoner Side 18 UKM materiell, designgenerator, kino reklame Side 21 UKM Ambassadører Side 23 Nettsider og Sosiale medier Side 25 Nettredaksjonsbuss HD1 Side 26 Side 2

167 Hva er ungdommens kulturmønstring? UKM stimulerer og synliggjør ungdoms kulturaktivitet. UKM er landsomfattende og åpen for alle. UKM synliggjør hele kulturspekteret og fanger opp nye strømninger. UKM pirrer nysgjerrighet og kreativitet. UKM tar et spesielt ansvar for kunst og kulturuttrykk som ikke ivaretas av andre. UKM er et nettverk av små lokale festivaler hvor ungdom kan delta med alle slags kulturuttrykk. Hver kommune sender kvalifiserte ungdommer videre til en fylkesmønstring som representanter for sin kommune. Hvert fylke sender i neste omgang ca. 3 deltakere til den nasjonale UKM festivalen. UKM er en av landets største offentlige satsninger på ungdomskultur, og har pågått siden UKM er ingen konkurranse. Juryens utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet, og de utvalgte deltagerne skal speile bredden i den lokale mønstringen. Premien for de som går videre er å få stå på en enda større scene og treffe ungdommer fra andre deler av landet. Noen får også mulighet til å representere UKM som ambassadører utenfor landets grenser. Kjerneverdier UNGDOM UKM skal ha en form og et innhold som appellerer til ungdom. Dette sikres bl.a. gjennom å gi ungdom aktiv medbestemmelse i alle ledd og prosesser. KVALITET I alle ledd skal UKM være gjennomtenkt, gjennomarbeidet og gjennomført på best mulig måte. Kvalitet betyr at teknikk fungerer, tidsplaner overholdes, samarbeid fungerer og at alle deltakere blir ivaretatt. MANGFOLD 25. ungdommer deltar hvert år med et bredt spekter av kunst og kulturuttrykk. Mangfold er UKM s eksistensgrunnlag. Derfor er UKM også en arena for ungdom som er interessert i sceneteknikk, journalistikk, foto journalistikk, videodokumentar, webdesign, arrangement og festivalplanlegging. Målsettinger UKM Norge har på vegne av Kulturdepartementet ansvaret for UKM på landsbasis og skal sørge for at utviklingen av UKM er i tråd med oppdraget som formuleres slik i tildelingsbrevet fra staten: UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt. UKM skal være et landsomfattende arrangement åpent for all ungdom UKM Norge ønsker å oppfylle visjonene om stimulans og synliggjøring gjennom UKM s hovedprodukt som er visninger av, med og for ungdom. Det er en målsetting at UKM s visninger presenterer alle kulturelle ytringer og fanger opp nye strømninger i ungdomsmiljøene. UKM Norge arbeider for økt oppslutning, ungdomsmedvirkning og bedre og bredere nettverk. Utviklingsarbeidet rettes i hovedsak mot prosjekter som bidrar til å synliggjøre ungdommens kulturaktivitet på en bredest mulig måte for et størst mulig publikum. UKM Norge har som mål at ungdom i alle Norges kommuner skal være med i UKM. Side 3

168 Hovedpunkter fra UKM Norges strategiplan Organisasjon og kompetanse: Stimulere og utvikle nettverksorganisasjonen på alle nivå Avtaler med fylkeskommunene, forankring av UKM (side 1) Styrke kompetansen i UKM Norge. Høsten 212 ble det besluttet å styrke bemanningen i administrasjonen og lyse ut en stilling som nestleder. Stillingen forventes besatt våren 213. Økt involvering av fylkeskontaktene. A team Arbeidsseminar (side 1) (side 1) Styrke vår unge nasjonale referansegruppe URG (side 11) Involvere Unge Arrangører i alle UKM arrangementer Unge arrangører (side 12) Forplikte fylkene gjennom medbestemmelse Nasjonalt fagråd (side 12) Arena og arrangementsutvikling: Utvikling av de lokale arrangementene. Utdeling av stimuleringsmidler (side 12) Jobbe for nasjonalt tilskudd til lokale stimuleringsmidler UKM Norge søkte kulturdepartementet om et øremerket tilskudd til lokale stimuleringsmidler. Dessverre fikk vi heller ikke i 212 gjennomslag for dette. Utvikling av den nasjonale UKM Festivalen Evaluering av UKM festivalen (side 13) Arrangere nasjonale fagseminar ifm festivalen Fagseminar 212 (side 15) Utvikle nye arenaer, både fysisk og virtuelt. Flytting av UKM Festival i 213 (side 15) Side 4

169 Hovedpunkter fra UKM Norges strategiplan fortsetter Mangfold og samarbeid: Utvide og etablere strategiske samarbeid med relevante partnere Samarbeid med DKS og kulturskolene Felles konferanse med UKM, DKS og Norsk kulturskoleråd (side 16) (side 16) Økt samarbeid mellom UKM og festivaler. UKM ungdom opptrer på festivaler (side 17) Utnytte nye nasjonale visningsarenaer Samarbeid med MGP jr (side 17) Deltakelsen i UKM skal gjenspeile det flerkulturelle Norge Flerkulturell brosjyre (side 18) Styrke og utvikle internasjonal utveksling og samarbeid Internasjonale relasjoner Ung i Norden 214 (side 18) (side 21) Kommunikasjon og omdømme: Helhetlig kommunikasjonsplan og mediestrategi A team UKM materiell og profilprodukter Designgenerator Kinoreklame (side 1) (side 21) (side 21) (side 22) Bruke unge ambassadører i omdømmebygging UKM Ambassadørene (side 23) Videreutvikle UKMs web plattform inklusive sosiale medier Nettsider og sosiale medier Påmeldings og arrangementsystemer (side 25) (side 25) Videreutvikle vårt unge produksjonsmiljø for medieinnhold UKM HD1 (Videobuss) Nettredaksjoner på mønstringer Eksternt oppdrag for Trondheim Kammermusikkfestival Side 5 (side 26) (side 26) (side 27)

170 Organisering av UKM LOKALT Det viktigste UKM arbeidet skjer lokalt i kommuner og bydeler. Det er her 25. ungdommer får sin UKM opplevelse hvert år, derfor er det viktig at kvaliteten på arrangementet er god, og at det lokale samarbeidet mellom UKM, kulturskole og andre ressursmiljøer fungerer best mulig. På lokalt plan organiseres UKM på mange ulike måter. Kommunen / bydelen står sentralt i gjennomføringen av mønstringen og de tiltak som ellers er knyttet opp mot UKM. I noen kommuner arrangeres UKM i samarbeid med frivillige organisasjoner, mens andre legger større vekt på medvirkning og delaktighet fra ungdom. Det ser ut til at UKM har størst deltakelse og entusiasme der UKM er en del av en kontinuerlig prosess, hvor mange voksne og unge er engasjert i planlegging og gjennomføring, og hvor UKM er en definert del av en helhetlig kulturpolitikk for barn og unge. I 212 ble det arrangert 372 lokalmønstringer. Dette er første nivå i UKM, hvor alle som har lyst kan delta. De fleste kommuner arrangerer sin egen mønstring, men noen velger å gå sammen med 2 3 andre kommuner og lage en felles kommunemønstring. REGIONALT Fylkeskommunen har ansvar for UKM på regionalt plan. Det praktiske gjennomføringsansvaret forvaltes på ulike måter. Fylkesadministrasjonen samarbeider gjerne med en kommune, Barne og ungdomsrådet eller Musikkrådet i fylket. I noen fylker opprettes det en hovedkomité bestående av aktuelle kulturorganisasjoner og institusjoner. Det er et ønske at flere fylkeskommuner skal ta en mer aktiv rolle i arbeidet med kvalitetsutvikling av UKM lokalt, og at fylkeskontakten blir gitt de nødvendige ressurser og mandat til å bidra til et styrket UKM i kommunene. Det ble arrangert 19 fylkesmønstringer i løpet av våren 212. Alle fylker arrangerer sin egen mønstring. Fylkesmønstringene varierer både i omfang og antall deltakere, men totalt er det ca 66 ungdommer som sendes videre til dette andre trinnet i UKM systemet. De fleste fylkeskommuner samler sine lokale arrangører til et UKM seminar på høsten, og i 212 har UKM Norge deltatt på flere fylkessamlinger for å komme i direkte dialog med lokalkontaktene. Denne typen møter er svært nyttige for alle parter, og vi oppfordrer alle fylker om å legge dette inn i sine planer. Fylkeskontaktene Fylkeskontakten er ansvarlig for nettverket i sitt fylke, og sørger for at lokale arrangører får den informasjon og det materiellet de trenger for å avvikle mønstringer. Fylkeskontakten er også ansvarlig for å gjennomføre fylkesmønstringen. Det er fylkeskontakten som er hovedleder for sine ungdommer på UKM festivalen, og som eventuelt følger opp internasjonal utveksling fra sitt fylke. Fylkeskontaktene spiller en sentral rolle i nettverket som arrangører, informatører, ledere og koordinatorer. UKM Norge retter en varm takk til alle ansvarlige på fylkesplanet! Side 6

171 I 212 har UKM hatt følgende fylkeskontakter: AKERSHUS AUST AGDER BUSKERUD FINNMARK HEDMARK HORDALAND MØRE OG ROMSDAL NORD TRØNDELAG Akershus musikkråd Aust Agder Bibliotek og kulturformidling Buskerud musikkråd Finnmark fylkeskommune Turneorganisasjonen for Hedmark Hordaland barne og ungdomsråd Møre og Romsdal musikkråd Leif Lillejordet Kristine Norberg /Nils Goderstad Kari Helene Steen Karoline Andreassen Karoline Amb Astrid Marthinussen Else Marie Outzen / Jonas Høgseth Øyvind Kveli NORDLAND OPPLAND Nord Trøndelag Barne og ungdomsråd Nordland Fylkeskommune Oppland fylkeskommune OSLO ROGALAND SOGN OG FJORDANE SØR TRØNDELAG Oslo musikkråd Rogaland Fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Holtålen commune / STFK Kathrine Schjem Sigrun Tomt Ulset/Stine Granly Iver Waage Kurt Lisø Aud Jonstad Baardsen Øystein Eide TELEMARK TROMS VEST AGDER VESTFOLD ØSTFOLD Telemark kulturnettverk UKM Arctic Vest Agder fylkeskommune Barne og ungdomsråd i Vestfold Østfold Kulturproduksjon Kjell Stundal Odd Halvdan Jakobsen Inga Lauvdal Tone Jørgensen José Leguina / NASJONALT UKM Norge har ansvar for tilrettelegging og utvikling av UKM på nasjonalt plan. Administrasjonen utarbeider informasjonsmateriell, yter tjenester til fylker og kommuner, har kontakt med kulturorganisasjoner, riksdekkende media og andre aktuelle samarbeidspartnere. UKM Norge har ansvar for internasjonale og nasjonale utviklingsprosjekter og for gjennomføring av UKM festivalen. UKM Norge er organisert som et fylkeskommunalt foretak, eid av Sør Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskultursjefkollegiet har status som nasjonalt fagråd for UKM Norge, og sikrer dermed at alle landets fylkeskommuner har mulighet til å påvirke utviklingen. Foretaket har et nasjonalt sammensatt styre og en administrasjon med daglig leder, administrasjonskonsulent, IT konsulent og prosjektmedarbeider. Administrasjonen har kontor i Trondheim sentrum. Sør Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune er medarrangører av UKM festivalen. STYRET I UKM NORGE 212: Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Daglig leder Observatør Observatør Bård Eidet Torgeir B. Ødegården Kathrine Schjem Tormod Gangfløt Hilde Vistnes Anita Solbakken Bjarte Ytre Arne Torstein Siegel Torkel Øien Sindre Holberg/Alva Eide Trondheim Oslo Bodø Fredrikstad Trondheim Florø Hamar Trondheim Norsk kulturskoleråd Leder i ungdommens referansegruppe (URG) Side 7

172 UKM året Styrets beretning for UKM Norge fkf, 212 I henhold til tildelingsbrev for 212 fra Kulturdepartementet er UKM Norge pålagt følgende to hovedmålsettinger: UKM skal være et landsomfattende kulturtiltak åpent for all ungdom UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er i 212 gjort gjennom 372 mønstringer på lokal og regionalplan deltakere og 45 kommuner og bydeler har vært involvert i disse mønstringene. En rekke av mønstringene er dokumentert med lyd, video, bilder og artikler på internett. I 212 fortsatte UKM Norge et omfattende kvalitetsarbeid, hvor hensikten er å trekke fylkes og kommunenettverket mer inn i utviklingsprosessene, samt å kvalitetssikre lokalmønstringene. Fylkeskultursjefkollegiet er nasjonalt fagråd for UKM Norge, og ved utgangen av året er det utformet skriftlige samarbeidsavtaler med 11 fylkeskommuner. Alle fylker arrangerer UKM, og noen har gjort dette i over 25 år. Det er bygget opp stor erfaring og kompetanse i disse miljøene. Det gjennomføres flere samlinger på ulike nivåer hvert år, og dette er viktige forum for demokrati, kompetanseheving og ideutvikling i UKM systemet. I 212 er det videreført fire store utviklingsprosjekter sammen med UKM Troms, UKM Oslo og UKM Vestfold. Det ble gjennomført to nettverkssamlinger for fylkeskontaktene i henholdsvis Trondheim og Larvik. Side 8

173 Samarbeid med andre nasjonale kulturaktører har hatt høy prioritet, med særlig fokus på oppfølging av intensjonsavtalen mellom Den kulturelle skolesekken, Norsk kulturskoleråd og UKM. Derfor ble det i høst arrangert en felles fagsamling for de tre organisasjonene. UKM festivalen skal være en demonstrasjonsfestival og et nasjonalt utstillingsvindu, og arrangeres i nært samarbeid med Sør Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og NTNU. På årets festival som gikk av stabelen i Trondheim fire dager i juni deltok 55 ungdommer fra alle landets 19 fylker. Det var et omfattende workshop og seminarprogram for deltakerne. UKM Norge utvikler og drifter på helårlig basis et nasjonalt nettsted for påmelding og arrangementsadministrasjon for alle UKM arrangører. Nettstedet er også digitalt arkiv for all dokumentasjon av UKM mønstringer som er publisert de siste 9 årene. UKM Troms har gjennom partnerskap med UKM Norge utvidet sin virksomhet, og tatt navnet UKM Arctic. Kontoret er en aktiv entreprenør for ungdomsprosjekter i hele Nord Norge. UKM Arctic er aktivt involvert i Barentssamarbeidet, og har også i 212 fått tildelt midler direkte fra Kulturdepartementet til et samarbeidsprosjekt med Arkhangelsk. UKM Norge har et godt arbeidsmiljø, og forurenser ikke det ytre miljø gjennom sin virksomhet. I 212 har kvinneandelen i styret vært 45% (4 av 9). UKM Norge har for tiden ingen ansatte med flerkulturell bakgrunn. Det ble avholdt 4 styremøter i 212. Årsregnskap Driftsutgifter Driftsinntekter Netto finansinntekter Bruk av tidl. års overskudd Resultat Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Trondheim, Bård Eidet, styreleder Torgeir Bryge Ødegården, nestleder Hilde Vistnes Anita Solbakken Tormod Gangfløt Bjarte Ytre Arne Katrine Schjem Torstein Siegel Side 9

174 Forankring av UKM UKM Norge har i 212 arbeidet i samarbeid med fylkeskultursjefkollegiet for å styrke forankringen av UKM på alle nivå. Det er utarbeidet en skriftlig avtale mellom UKM Norge og 11 fylkeskommuner. Avtalen skal sikre at både kommuner og fylker har fokus på kvalitetsutvikling i UKM. De elleve fylkeskommunene er Hordaland, Hedmark, Vest Agder, Nordland, Sør Trøndelag, Nord Trøndelag, Finnmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Vestfold og Østfold. Gjennom avtalen forplikter fylkeskommunene seg til å sette utvikling av UKM i fylket på dagsorden og å ha fokus på strategier, møteplasser og ordninger som bidrar til å stimulere og synliggjøre ungdommens kulturuttrykk i fylket. Videre signaliserer avtalen at dette er et fylke som ønsker å gå foran i arbeidet med å koordinere og hente ut synergieffekter av de tre offentlig finansierte satsingene på barne og ungdomskultur; DKS, Kulturskoler og UKM. I tråd med strategiplanens fokus på lokal utvikling ble disse fylkeskommunene invitert til å søke nasjonale stimuleringsmidler til lokal kvalitetsutvikling. Vi mottok 7 søknader på til sammen kr 826.,. Det er en forutsetning med 5% lokal/regional med finansiering for å få tildelt midler. I vurderingen av søknadene ble det lagt vekt på at dette er utviklingsmidler, og at vi ikke støtter ordinær drift av UKM lokalt / gjennomføring av lokalmønstring. Disse søkerne har fått tildelt midler: Sogn og Fjordane fylkeskommune Østfold kulturutvikling Vest Agder fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Nord Trøndelag barne & ungdomsråd Turneorganisasjon Hedmark Hordaland Fylkeskommune (fylkesbiblioteket) 5 lokale utviklingsprosjekter Unge arrangører Kvalitetsutvikling i 3 regioner URG, unge arrangører, verksteder Arrangørkurs for ungdom i 5 regioner UKM avspark med ungdom og voksne Poesislam A team Under arbeidsseminaret i mai, kom det opp forslag om å danne en gruppe med fylkeskontakter som engasjerer seg i UKM s profileringsarbeid og pågående prosesser. En gruppe på 5 personer ble dannet, med bakgrunn i at UKM Norge ønsker at fylkeskontaktene skal bidra kreativt i dette arbeidet, gjerne med et 3 års perspektiv. Det ble gjennomført 3 møter i 212, hvor temaer som dette ble diskutert UKM s kinoreklame, markedsaktiviteter, mobilbasert nettside, aktuelle nasjonale prosjekter, URG, ambassadører, fylkesbesøk, innhold på arbeidsseminar og UKM konferanser etc. Det vil våren 213 bli diskutert om hvordan dette samarbeidet med fylkeskontaktene i A team skal videreføres, og hvilke ambisjoner UKM Norge har for denne gruppen. Arbeidsseminar UKM har de to siste årene invitert fylkeskontaktene til arbeidsseminar i mai. Målsettingen med arbeidsseminaret er å utveksle erfaringer, lære av hverandre og identifisere felles langsiktige utviklingsmål. Dette er blitt gjort gjennom å presentere suksesshistorier og gode ideer fra flere fylker, og høste av hverandres utviklingsarbeid. Det har også blitt informert om siste nytt fra UKM Festivalen, og avklare eventuelle spørsmål i forbindelse med den. I følge fylkeskontaktene har dette vært nyttig og inspirerende påfyll i UKM arbeidet. URG Ungdommens referansegruppe UKM er til for ungdom og UKM Norge skal sikre at flest mulig av de arbeidsoppgavene som etableres skal kunne påvirkes og utføres av ungdom. UKM Norge har derfor siden 26 benyttet seg av en referansegruppe bestående av ungdom. URG skal tilføre UKM nettverket økt kunnskap om hva målgruppen (13 2 år) er Side 1

175 opptatt av og hva de ønsker seg av UKM. URG vil dermed bidra til bedre kvalitet på UKM arrangementene og forhåpentligvis økt rekruttering og synlighet. URG fikk i desember ny prosjektleder, Karoline Amb, som er fylkeskontakt i Hedmark. Hennes bakgrunn som fylkeskontakt har vært en stor fordel, og URG har hatt fokus på å skape bedre kontakt og kommunikasjon mellom seg selv og fylkeskontaktene. En del retningslinjer, krav og forventninger til URG representantene og gruppesamarbeid er nå på plass, da URG s mandat har vært litt uklart for ungdommene. Gruppa har gjennomgått en prosess fra å bli tatt på alvor, definere seg selv, prøve å mene ting, og å engasjere seg i UKM arbeidet på nasjonalt, regionalt, og lokalt nivå. URG ønsker å bli benyttet i mye større grad enn tidligere er blitt gjort, og da spesielt på regionalt og nasjonalt nivå. De har også jobbet med flere gode problemstillinger gjennom denne perioden, som har resultert i konkretiserte tanker om hvordan man kan styrke teater i UKM, spissing av festivalkonsepter og bred evaluering av fylkesmønstringene. Ambisjonen med URG har for UKM Norges del vært at URG også skal inngå som en del av fylkeskontaktens team, som en støttespiller, ansvarlig for et spesielt område (nettredaksjon, kunstutstilling, teater osv) eller som en fylkeskontakt vara. Mange fylker har ennå langt igjen her. Da vil nytten av URG forbedres vesentlig, og på denne måten vil URG en ha et nettverk som kontinuerlig jobber for et bedre UKM i fylket, og ikke være like avhengig av de nasjonale møtene for å ha et apparat rundt seg. Møtenes innhold vil også måtte vinkles mer mot det regionale arbeidet, og URG ville dermed bli mer likt et ungt fylkeskontaktnettverk, som møtes for å ha inspirasjons og erfaringsutvekslingsmøter. URG har i høst fulgt opp UKM ambassadørene i sitt fylke, og sammen har mange nådd ut mye bredere lokalt enn tidligere. En viktig suksessfaktor for det lokale nivået er at URG sammen med ambassadørene får en aktiv rolle, da lokal engasjert ungdom ofte kan gjøre veldig mye med en lokalmønstring, og innspill fra dette nettverket kan tenkes å ha stor betydning for lokalkontaktene. Dette kan utgjøre grunnlaget for en vesentlig økt nasjonal PR satsning, med ekstremt høy nytte i forhold til kostnad. URG var på vårparten på fylkesutveksling, og har med dette vært et viktig ledd i å spre kunnskap mellom fylkene. Det har også blitt besluttet at URGerne i større grad skal satse på å reise sammen med fylkeskontakten sin, og 11 fylkeskontakter vil i 213 reise på fylkesutveksling sammen med URGeren sin. Det er også besluttet at vi i samarbeid med UKM ambassadørene skal evaluere åtte lokalmønstringer, de fire som gjennom årene har slitt med deltakertall og publikummere og de som har hatt stor suksess på dette området, og spiller her en viktig rolle i utvikling av UKM på lokalt nivå. Det har etterhvert blitt URG s rolle å skape liv og røre, og det har også preget årets UKM Festival. En av URG s hovedoppgaver var å stå for kaninstuntene, noe som har vært veldig populært og viktige for UKM og URG s identitet utad. Å vise vei er en god praktisk funksjon, og fungerer i så måte som «infotainment». URG erne var studioverter på UKM TVs produksjon, og de delte ut drops og skapte liv i UKM s parade fra Olavshallen til Solsiden. De var også ansvarlig for det sosiale i Spektrum første kvelden, og syntes det var moro å kjøre i gang velkomstleker, prating og mimling og musikk på diskoen. Dette gjorde at URGerne fikk god kontakt med deltakerne, og det ble lettere å ta i mot tilbakemeldinger og bli kjent med hva som er viktig for ungdommen med videreutviklingen av UKM. De nye målsettingene i URG har Side 11

176 ført til utskiftninger i URG innad og har resultert i at URG nå kun består av arbeidsvillige, aktive og engasjerte ungdommer. Unge arrangører UKM skal jobbe systematisk for å øke ungdomsmedvirkning. Organisasjonen er til for ungdom og skal sikre at flest mulig av de arbeidsoppgavene som etableres skal kunne påvirkes og utføres av ungdom. UKM Norge initierte i 211 en stor satsing på unge arrangører, med mål om å bidra til å bidra til at unge arrangører som deltakere blir en normal del av UKM på alle nivåer. Prosjektet har gjennomført sitt andre år av totalt tre år og det er høstet mange konkrete erfaringer så langt. Prøvefylkene i 212 var Møre og Romsdal, Troms, Østfold, Akershus og Hordaland, og de sendte alle 3 hver til UKM Festivalen, til sammen 15 ungdommer. I tillegg sendte Sør Trøndelag, Hedmark, Finnmark, Nordland, Oslo, Vestfold og Oppland til sammen 12 deltakere. Det er gjennomført samlinger for arrangørungdommer i alle prøvefylkene og både prosjektleder, fylkeskontakt og kommunekontakter har i stor grad vært til stede. Det er utviklet et opplegg for både fagdel og verksted (rollespill), og opplegget har gjennomgående fått god mottakelse og anbefales videreført. Alle prøvefylkene har involvert unge arrangører på sin fylkesmønstring og engasjert en instruktør til å følge dem opp i arbeidet på fylkesfinalen. De har også hatt besøk av hver sin veteranarrangør. I mai ble det gjennomført en samling i Trondheim med alle deltakerne, hvor ungdommene i grupper fikk utarbeidet et konsept for bruk av Studentersamfundet. På forhånd hadde de gjort 125 vurderinger av innslagene, og dette dannet grunnlaget for drømmeforestillingen på festkvelden. Opplegget for UKM Festivalen ble gjennomført for andre gang, med 3 deltakere som hadde fått ansvar for biscenene på Studentersamfundet og programmering av Rockheim. Gjennomføringen på Rockheim ble i sin helhet ivaretatt av ISAK, Trondheim Kommune. Modellen som ble gjennomført så i korte trekk slik ut: Sosial oppvarming og informasjon på Facebook Vurdering av innslag før første samling via internett 3 dagers samling i forkant med fokus på konseptutvikling, gruppefordeling og artistfordeling Videre arbeid på nett fram mot UKM festivalen med innhenting av informasjon om artister De første dagene på UKM festivalen kontakt med artister, klargjøring av Samfundet Lydprøver og gjennomføring på festkvelden Fri og evaluering den siste dagen på festivalen. Nasjonalt fagråd Fylkeskultursjefkolegiet er nasjonalt fagråd for UKM Norge. Daglig leder og styreleder møter det nasjonale fagrådet minst en gang i året. Disse møtene bidrar i sterk grad til å forankre UKM Norge og UKM generelt i alle fylker, og de enkelte fylkeskultursjefene får tilbakemelding på status for UKM arbeidet i sitt fylke. Nominasjon av årets UKM kommune 212 Under UKM Festivalen 212 ble prisen årets UKM kommune utdelt. Det var fem kommuner som var nominert, og hensikten med prisen er å motivere landets kommuner til økt satsing på barne og ungdomskultur. De nominerte var Røyken (Buskerud), Tysvær (Rogaland), Asker (Akershus), Vestnes (Møre og Romsdal), Storfjord (Troms). Prisen gikk til Storfjord (Troms) og Vestnes (Møre og Romsdal) kommune, som begge har hatt en særlig satsing på UKM i 212. De mottok et diplom samt kroner 1., i stimuleringsmidler fra UKM Norge. Begrunnelsen for tildeling til Storfjord og Vestnes: Side 12

177 Storfjord UKM I 212 har Storfjord UKM har hatt den største mønstringen i Troms, og et oppsiktsvekkende resultat i forhold til befolkningsgrunnlaget (ca 8,5 %). De har involvert ungdom i arrangementet og har også integrert UKM som en del av den lokale fagplanen, og UKM inngår som et av kulturskolens hovedarrangementer i skoleåret. Vestnes UKM Vestnes UKM har i 212 hatt en deltakerøkning på 49 %, og hadde hele 12 deltakere fordelt på 33 innslag. De startet tidlig med satsning på unge arrangører, og vært særlig flinke på ungdomsintegrering over mange år. UKM Vestnes eies av kulturskolen, og har opprettet et samarbeid med ungdomskolene. Foreldrene stiller som frivillige under avvikling lokalmønstring, og alle inntekter går tilbake til skoletur for niendeklassingene. Turboprisen Nytt i 212 var utdelingen av «Turboprisen» til en kommune i hvert fylke. Premien er på kr. 5. fra UKM Norge + diplom, og ble delt ut til 19 kommuner, på fylkesmønstringene. Prisen gikk til den kommunen/bydelen i fylket som har størst prosentvis økning i antall deltakere fra 211 til 212. Dette skulle motivere til rekrutteringsarbeid og til å sørge for at alle deltakere faktisk blir registrert i påmeldingssystemet. UKM Festivalen UKM Festivalen 212 ble avholdt i Trondheim 22. til 26. juni. Trondheim Spektrum Hele arealet ved hovedinngangen/sovesalene fungerte i år også veldig bra som vrimlearealet og spiseområdet, hvor deltagerne pratet, ble kjent og deltok på aktiviteter. Den teknologiske underholdningen var samlet i B hallen, med nettkafé og mulighet for nettsurfing. I tillegg var det Jam rom, bordtennis, XBOX dansematter, bilspill/fotball og Rockband alle populære aktiviteter for ungdommene. URG kjørte bli kjent leker utpå kvelden fredag, og på diskoteket i kjelleren var mange innom og danset og hadde det gøy. Workshops Workshops er et populært tilbud, og det var i år 34 forskjellige. På lørdag dro en kick off det hele i gang, med nyttig informasjon om festivalen og noen smakebiter fra workshopene. Det var kunstneriske innslag fra Jenny og Moddi, og det ble vist en film fra tidligere festivaler, som viste hvilke kule ting deltagerne kunne oppleve under UKM Festivalen. Workshopene varte i 2 ½ time med pause, og det er viktig at workshopene gir deltagerne mulighet til å være aktive, at det ikke kun er et foredrag. Deltagelse på workshopene var ganske bra, noe som er et resultat av at lederne var nøye med at deltagerne skulle være med på dette på formiddagene. Mandag kan workshopene vurderes kuttes ut, da mange er slitne og trøtte og heller vil ha mulighet til sightseeing, fritid og avslapning. Filmforestilling Nova På filmforestillingen satt film deltagerne på første rad under visningen av de 24 filmene, og konferansieren kunne intervjue filmdeltagerne før deres film ble vist. Det oppsto flere tekniske feil under forestillingen, og noen av filmene ble avsluttet før de var ferdige. Dette skyldes feil med klipping av rulleteksten, og at mange av Side 13

178 filmene ikke blir sendt inn med riktig kvalitet. Forestillingen ble litt lang pga dette, og da var det godt at det ble servert godteri. Kunstutstilling Alle kunstdeltagerne var med på kick off lørdag formiddag, og gikk så til utstillingen for å se at kunsten var plassert riktig før vernisaagen startet. Den offisielle åpningen ble innledet med fanfare, etterfulgt av snorklipping og tale av UKM s styreleder. Deltagerne så ut til å være godt fornøyde med kunstutstillingen, og syntes det var gøy å prate om kunsten med de andre deltagerne. I starten av alle forestillingene i Olavshallen ble noen av kunstnerne presentert på scenen mens bildene ble vist på skjerm, og alle 7 kunstnerne fikk en rose på scenen. Mandag fikk kunstnerne tilbakemelding på sine verk av workshoplederne. Utekonsert på Solsiden En livlig parade av ungdommer, URG og Malvik musikkorps gikk fra Olavshallen til Solsiden og startet årets utekonsert. Solsiden er et flott og egnet sted for utekonsert, og blant annet KONKALAZI fra Imagine samarbeidet ga engasjerte publikummere en flott musikkopplevelse med Afrikansk sang og dansetrinn. Dette sammen med andre litt rolige musikksjangre ble god tatt i mot av UKM ungdommene som lå spredd utover gressplenen for å nyte musikken og det solrike været. Kaninene som delte ut gratis drops benyttet anledningen til å slå ut håret foran scenen. Litteratur Fylkesbibliotekets buss ble leid inn for å gi litteraturdeltagerne en spesiell og intim scene. På litteraturbussen fikk deltagerne mulighet til å lese opp hele sitt innlegg og knytte bånd med de andre litteraturdeltagerne. Det var god stemning, men til tider litt for fult pga. bussens størrelse, så flere av publikummerne ble stående utenfor bussen å lytte til opplesningene. Festkveld på Studentersamfundet Det nasjonale prosjektet Unge Arrangører (UA) hadde i år for andre gang hele ansvaret for festkvelden på Samfundet. Totalt 3 deltagere fra både prøvefylkene og 8 andre fylker var med, i tillegg til 4 instruktører. Deltagerne hadde en viktig samling i mai i Trondheim, for å forberede festkvelden de skulle ha ansvaret for. I år ble det brukt flere erfarne arrangører fra det første året, og dette var veldig positivt for videreføringen. Ungdommene gjennomførte 5 scener med nærmere 8 innslag, og de hadde stor innflytelse på utformingen av arrangementet. Alle arrangørene var strukturerte og dyktige til å samarbeide, og hadde selv kartlagt de fleste tekniske behov i forkant. Det oppsto noen problemer backstage, men heldigvis merket ikke mange den kritiske stemningen bak scenen i starten av kvelden. Rammene på Studentersamfundet er trange og vanskelige, og teknikken er ikke like god over alt. Planleggingsdelen var etter ledernes meninger for løs og det trengs strammere rammer for de UA. Festkvelden på Samfundet ble avsluttet med en i følge deltagerne «sykt bra drømme konsert». Til tross for at det skjedde noe tekniske feil ble hele publikum med og klappet i takt med de som opptrådte. Side 14

179 Dette er kjernen i UKM i følge skribentene i nettredaksjonen; «alle støtter hverandre, det er ikke en konkurranse, men en utrolig kreativ og kulturell gjeng som samles for å se, høre, lære og skryte av hverandre.» Fagseminar: «På tide med en nasjonal kulturpolitikk for barn og ungdom?» Under UKM Festivalen ble det arrangert et fagseminar den 25. og 26. juni på Rica Nidelven. Målgruppen for seminaret var kulturledere og andre kulturansatte, UKM arrangører, kulturpolitikere, kulturskoleansatte og det ble 152 påmeldte. Dette var et innspillseminar til kulturutredningen 214, og seminaret var et samarbeid mellom UKM, Kulturskolerådet og NOKU, og initiert av UKM Norges styre. Foredragsholderne var mange og varierende, og utvalgsleder Anne Enger tok opp «Kulturpolitikk for barn og ungdom, hvilke utfordringer ser kultur utredningen 214?» Seminaret fungerte etter intensjonen; å trekke flere aktører og gi større tyngde til UKM festivalen. Den viste også at det er et behov for en arena som diskuterer kulturpolitikk for barn og unge bredt, på tvers av institusjonelle ordninger. Og det er med på å gi UKM en større kulturpolitisk tyngde. Det er utfordrende å arrangere et seminar knyttet til festivalen, og det må tenkes igjennom hvordan tilstrekkelige ressurser kan sikres, hvis et slikt seminar skal gjennomføres flere ganger. Styret i UKM Norge ser at en løsning kan være å gjennomføre det annet hvert år. Flytting av UKM Festivalen 213 Den årlige UKM festivalen har vært arrangert i Trondheim siden 199. Den aller første UKM Festivalen ble imidlertid arrangert i Larvik i Etter søknad på eget initiativ har Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune fått tildelt rollen som arrangør av UKM Festivalen 213. UKM Norge har ansvaret for gjennomføringen, sammen med styringsgruppen, hvor Else Blom fra Vestfold Fylkeskommune også deltar. Vestfold fylkeskommune vil skape en festival med vekt på miljø, mangfold og medvirkning de «tre M ene». Gjennom arrangementsgjennomføringen, aktiviteter og holdningsarbeid er målet at deltakerne skal oppleve økt fellesskap, styrket identitet og få økt bevissthet om eget ansvar i samhandling med andre mennesker. Side 15

180 Samarbeid med kulturskolene og den kulturelle skolesekken Det ble i september avholdt en felles konferanse for fylkesnettverkene i DKS, UKM og Norsk Kulturskoleråd. Det er gjennomført flere samhandlings og dialogmøter etter initiativ fra fylkesavdelinger i Norsk Kulturskoleråd. Flere fylker har laget avtaler, og UKM Norge har inntrykk av at det lokale samarbeidet mellom UKM og kulturskolene stort sett fungerer godt, og at kulturskolen stadig flere steder har en viktig rolle i gjennomføringen av UKM. Dette er svært gledelig, og i tråd med den inngåtte intensjonsavtalen mellom UKM, DKS og Norsk Kulturskoleråd. Det planlegges en felles studietur til «The International Youth Art Festival» i London sommeren 213. UKM konferansen Den årlige samlingen for UKM Norges nettverk ble holdt i Larvik 18. til 2. september. UKM hadde først en intern del fra 18. og til 19. frem til lunsj, hvor mange saker sto på programmet. Blant annet nettredaksjoner og redaksjonsbussen 213, idedugnad til stimuleringstiltak og satsinger 213, URG og unge arrangører, og så ble en omvisning i sentrale lokaler for UKM Festivalen i 213. Alle fylkeskontakter, URG s leder og nestleder, UKM s styre og ansatte deltok på konferansen. Fylkesnettverkene i den kulturelle skolesekken, UKM og Norsk kulturskoleråd møttes til konferansen «Felles barn, felles ansvar» den 19. og 2. september. Med bakgrunn i den nasjonale intensjonsavtalen fra 21 har de tre ordningene vært i jevnlig dialog, men dette var første gang alle fylkesleddene hadde anledning til å sette seg ned sammen og arbeide med ideutvikling. Det var en rekke gode og viktige innlegg på konferansen, og det ble arbeidet en god del i grupper som var organisert geografisk, men på tvers av de tre ordningene. Dette vil forhåpentligvis bidra til at det er lettere å samarbeide regionalt framover. Det var satt opp en pris på kr 3., til det beste prosjektforslaget, og prisen gikk til Oppland og Hedmark sitt prosjekt «Kulturbrua» som skal realiseres på Mjøsbrua i 214 med barn og ungdom fra begge fylker. Det er enighet om at vi fortsatt må verne om egenarten til de tre ulike ordningene, men med utgangspunkt i at målgruppen for vårt arbeid er de samme unge menneskene skal vi framover i enda større grad koordinere kreftene og «gjør hverandre gode» slik at barn og unge får et best mulig tilbud. Det ble satt ned en samarbeidsgruppe som skal ha jevnlige møter framover. Den består av de administrative lederne i de tre ordningene samt leder for nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen(kks). Side 16

181 Økt samarbeid mellom UKM og Festivaler Mange av ungdommene som har deltatt på UKM får også mulighet til å stå på flere og andre scener. Det er fylkeskontaktene i noen fylker som har avtaler med festivaler i fylket, hvor avtalen er at UKM ungdom får spille på ungdomsscenen / som oppvarming for andre band. For eksempel Moldejazz og Vestfoldfestspillene slipper til UKM ungdom på sine festivaler. UKM ønsker at dette skal øke i omfang, og det fylket som i 213 kan tilby flest scener for UKM ere vil motta en pris for dette under UKM Konferansen i september. Samarbeid med Melodi Grand Prix jr. UKM Norge har hatt et godt samarbeidet med MGP jr. siden 21, og fått muligheten til å ha stand og kjøre oppvarmingsshow under selve finalen i MGP jr. Både NRK og UKM har vært fornøyde med resultatet fra disse årene, og i 212 tilbød derfor NRK en hel mellomakt til UKM. Denne mellomakten på 3 minutter skulle lages av UKM Norge og vise hva UKM har å tilby. I tillegg skulle UKM Norge ha stand i foajee og oppvarming av publikum i 2 min før finalen. Arbeidsgruppen besto av prosjektleder Benedicte Buhs Naper, standansvarlig/assistent Alva Amalie Eide (URG leder), og koregraf mellomakt Anine Smith. Benedicte Buhs Naper foretok utvelgelsen av deltagerne, og forslaget inneholdt band, moderne dansere, beatbokser, buktaler, rappere, sjonglører og strengemusikanter, slik at sjangerbredden til UKM ble godt representert. For å skape en helhet av innslagene møttes alle deltagerne for en kreativ helg med øving og sammensetning, og laget et 3 minutters innslag som alle var fornøyde med. Internposten til NRK var også innom denne helgen, og resultatet av deres tilstedeværelse ble en artikkel om samarbeidet mellom MGPjr. og UKM. Denne artikkelen ble sendt ut til alle ansatte i NRK. Talentfulle ungdommer på ett brett: Eivind (14), Frida (18), Truls (17), Eirik (17), Anina (18), Even (18), Sara (18) og Eirik (16). (Foto: Eirik Sivertsen/NRK) UKM s oppvarming før selve showet besto av de samme deltagere, i tillegg til 2 rappere fra Bergen. NRK ga beskjed til publikum om å være tidligere i salen, noe som resulterte i at oppvarmingen startet til nesten fullsatt sal. Tiden ble fylt med 4 minutter med informasjon om UKM fra scenen og 15 minutter med innslag og både artistene og publikum var fornøyde. Til full jubel fra salen gikk artistene på og gjennomførte sin opptreden. Konferansier Tooji introduserte UKM med ordene: Disse ungdommene her har laget dette showet helt selv til oss, her har du artister fra ungdommens kulturmønstring! I foajeen holdt UKM en stand, hvor ca. 6 voksne og barn mellom 7 og 17 år gikk forbi på vei inn i salen. Noen representanter fra URG og unge arrangører delte ut «meld deg på» flyers, T skjorter, UKM drops og brosjyrer, og 4 av dem var utkledd som kaniner, til stor glede for de minste barna. Deltagerne har takket UKM for en utrolig opplevelse som de aldri kommer til å glemme. MGPjr. finalen ble sett av 6 5 mennesker i salen og 561 personer så programmet direkte. 4 september så hadde 4 sett MGPjr. på nett TV. Både UKM og MGPjr jobber i samsvar med NRK Supers verdigrunnlag: å vise at barn Side 17

182 vokser og er viktige. Årets MGPjr motto Du trenger ikke å vinne for å mestre, underbygger dette, sier NRK s Eva Rutgerson Bie. Flerspråklig brosjyre UKM ønsker et større mangfold og UKM er for alle også de med flerkulturell bakgrunn. UKM Norge søkte med bakgrunn av dette Trondheim Kommune i april 212 om støtte til prosjektet flerkulturell brosjyre. Målet med brosjyren var å nå mange flere av ungdommene som nylig er kommet til Norge, og som ennå ikke kan nok norsk til å forstå og vite hva UKM er. Brosjyren er også til ungdommenes foreldre som ikke kan norsk og heller ikke engelsk. Foreldre har behov for å vite hva ungdommene skal bli med på, og denne brosjyren kan avhjelpe dette. Brosjyren ble produsert med de mest aktuelle språkene 5 språkene engelsk, polsk, arabisk, persisk og somali. Den ble sendt ut til alle kommunene sammen med materialpakken i oktober, sammen med et brev med anmodning om å be om flere ved behov. Det er det en del kommuner og fylker som har gjort, og brosjyren har blitt godt mottatt. Internasjonale relasjoner I strategiplanen som UKM Norge s styre har utarbeidet, står det at UKM skal jobbe mot å øke internasjonal utveksling for deltagerne. Dette for å gi deltagerne mulighet til å la seg inspirere av andre kulturer, mennesker og annen musikk. UKM Norge er derfor med i Imagine, som er det største internasjonale musikknettverket for ungdom, med 42 medlemsland. Inger Lise Johnsen hos UKM Norge sitter i en av styringsgruppene for Imagine festivalene, og gjennom samarbeidet i Imagine gruppen har mange norske UKM band fått muligheten til å besøke internasjonale festivaler. UKM Norge har kommet i kontakt med Creative Youth i London, ang en ungdomsfestival de har i juli. Creative youth har søkt om penger til å arrangere en stor nettredaksjon, hvor ungdommer fra Norge, Spania og England skal delta, og dekke store deler av ungdomsfestivalen. Creative Youth er også en festival for musikk ungdom, og tilbyr scene tid og workshops for disse ungdommene fra de samme tre landene. UKM Norge vil også sende en kulturdelegasjon for å se, lære og la seg inspirere av den engelske ungdomsfestivalen. Internasjonal Imagine festival i Romania Årets internasjonale Imagine festival ble i år avholdt i Sibiu, Romania i september. Fra Norge var bandet Brothers in Arms fra Meløy plukket ut til å delta, i tillegg til 7 andre gjesteband fra andre land. Alle deltagerne overnattet på et studentinternat, ca 15 min gange fra matservering, workshops og sceneinnslagene. Workshopene var stort sett på engelsk, og ganske bra, bortsett fra at de ble gjennomført i en pub med mye røyking. Her var det også populære Jamsessions noen av kveldene. Den store internasjonale Imagine finalen foregikk utendørs, med mye publikum, som også var kommet for å se et populært romansk band spille til slutt. Det var en svensk sanger med akustisk gitar som vant musikkonkurransen, og premien var en europaturne og en plateinnspilling med et budsjett på 1. euro. Deltagelse på Imagine festival i Belgia Gjennom et godt samarbeid med Imagine og Musikk og Ungdom fikk UKM muligheten til å sende UKM band fra Larvik til Brussel på Imagine festivalen i juli. De fire guttene i «Peace like a river» var et av tre gjesteband, og de fikk varmet opp publikum før den Belgiske finalen, hvor 1 band var med og konkurrerte. Bandet opplevde de fire dagene med workshops, tekniske prøver, opptreden og litt sightseeing som svært positive og lærerike, og utveksla kontaktinfo med flere av de andre ungdommene de fikk god kontakt med. Imagine og Music Crossroads i Mozambique Et band fra Sogn og Fjordane var de heldige som fikk reise til Mozambique og delta på Imagines interregionale Festival, som arrangeres på omgang av 5 land i Sør Afrika. De fire guttene i «Meanwhile at Firda Billag» hadde Side 18

183 i februar et 6 dager langt opphold på ungdomsfestivalen, sammen med 8 deltagerne fra Sør Afrika og 2 gjester fra Europa. De fikk delta på forskjellige workshops, som feks «relationship workshops» hvor det snakkes åpent om for eksempel sunn livsstil, abortspørsmål, seksualspørsmål, og informasjon om HIV. Masse jamsesjoner og 3 dager med konserter, hvor alle deltagerne opptrådte i et musikalsk mangfold ble ganske enkelt «en erfaring for livet!». De afrikanske vinnerne av Music Crossroads var på UKM Festivalen på sin måneds lange turne til Europa i 212. UKM Riksfestivalen i Säffle Det ble Østfold som fikk mulighet til å sende deltagere som representere UKM Norge på den svenske Riksfestivalen i Säffle. En minibuss tok med seg to dansere og timannsbandet Blowkick Herpes, i tillegg til to ledere fra Østfold Kulturutviklings ungdomssatsning Ukult. De norske deltagerne gjorde stor suksess på scenen, og avsluttet sin opptreden med et nytt og tverrfaglig innslag, som resulterte i 1 dansende deltagere på scenen. De tre dagene i juni med workshops og opptredener var en flott opplevelse for alle involverte! UKM Sverige sendte kunstnere, en arrangør og to musikere til UKM Festivalen. Finlandstur til festivalen Sounds Funky Penguins fra Bergen ble plukket ut til å dra på utveksling til den finske byen Åbo og besøke festivalen Nuori Kulttuuri, Sounds som er en slags versjon av UKM hvor ungdommer fra hele Finland får delta og vise sine talenter. Finske band og kor deltok på festivalen i mai, og mange kom og opptrådte og reiste hjem igjen, mens en del overnattet på skoler. Funky Penguins fikk spille på både åpningskonserten og avslutningskonserten, og var veldig fornøyde med det, til tross for at mange av de finske deltagerne ikke dukket opp som publikum. Det ble tre supre dager for gutta, med tekniske prøver, flere sceneopptredener og tilbakemeldinger på dette samt middager, badeland og litt sightseing. Finland sendte også et band til UKM Festivalen. Side 19

184 UKM Arctic et internasjonalt prosjekt i utvikling UKM Troms startet i 21 prosjektet Young Art Connection. Målet var å skape et utvidet samarbeid for ungdomskultur på tvers av landegrensene i nordområdet. Dette inkluderer et langsiktig samarbeid med organisasjoner og kulturmyndigheter i Russland, og etter hvert også Finland og Sverige. Prosjektet har vært delt i to utviklingstrinn, hvor trinn 1 omhandler utvikling av samarbeid med Nordvest Russland ( ) Trinn 2 er utvidelse av samarbeidet med involvering av Finland og Sverige ( ) I 212 har samarbeidet medført flere store prosjekter: April: Gjennomføring av Norsk Russisk Kulturtreff tilknyttet fylkesmønstringen i Troms. Juli: Dansegruppe fra UKM Troms deltar på dansefestival i Arkhangelsk. August: Forprøver og workshop med forberedelse til samproduksjonen An Arctic Fairytale. September: Innledning ved det 3. Norsk Russiske kulturforum i Petrosavodsk. Oktober: Norsk Russisk Kulturtreff i Arkhangelsk og Novodvinsk. Deltakere fra Troms og Finnmark. November: Gjennomføring av samproduksjonen An Arctic Fairytale med norske og russiske ungdoms utøvere. Deltakere fra Troms og Finnmark, og premiere på Finnsnes. Det internasjonale engasjementet planlegges videreutviklet i 213 med en stor internasjonal festival tilknyttet fylkesmønstringen i Troms. Denne skal hete Arctic Art Impuls 213. I tillegg planlegges en turnè med prosjektet Arctic Fairytale i forbindelse med gjennomføring av Norsk Russiske kulturdager i september 213. UKM Arctic har i tillegg til nordområdesatsingen involvert seg i et nord sør prosjekt i samarbeid med Musikk og Ungdom med finansiering fra Fredskorpset. Dette prosjektet innebærer bla.a et utvekslingsprosjekt der ungdommer fra Malawi skal være i opplæring ved kontoret til UKM Arctic i 5 måneder. Vi vil som fortsettelse på dette prosjektet søke å få delta med en UKM gruppe i et festivalarrangement i Malawi høsten 213. Prosjektene har vært støttet av: Kulturdepartementet, Barentssekretariatet, UKM Norge, Utenriksdepartementet, Troms Fylkeskommune og Sparebanken 1 Nord Norge. Side 2

185 Ung i Norden Hva vil det si å være ung i Norden i 214, og finnes det en felles Nordisk identitet? UKM Norge søkte høsten 212 på midler hos Nordisk ministerråd for å arrangere nordisk Festival. Hovedmålet var å synliggjøre ungdommens egen kultur og å stimulere følelsen av nordiske bånd hos generasjon Z. Hovedaktiviteten i prosjektet er en festival for, av og med ungdom som driver med scenekunst, film, visuell kunst, media, design og litteratur. Selve festivalen skulle arrangeres i Trondheim sommeren 214, over 5 dager, og har et hovedfokus på workshops hvor det under ledelse av kunstnere fra hele Norden arbeides på tvers av nasjonalitet og kunstnerisk sjanger, mot visninger de to siste dagene. Totalt er det mulig at over 1 ungdommer kan delta på selve festivalen. Dessverre ble ikke UKM Norge bevilget de 3 millioner danske kronene som var utlyst. Det er nå sendt inn en søknad til samme mottaker om kr 5., i støtte, og vi håper med disse midlene å arrangere en nordisk festival i litt mindre målestokk. UKM materiell UKM Norge designer UKM materiell sammen med Uredd reklamebyrå. De 384 materiellpakkene sendes ut i god tid før påmeldingen starter på nettet, den 1. desember. Pakkene finnes i 3 størrelser for kommunene, og de bestiller ønsket størrelse via sin fylkeskontakt. Fylkeskontakten lager en bestilling for hele fylket via ukm.no Prisen på pakkene inkluderer også TONO avgift, vedlikehold og utvikling av påmeldingsdatabasen, samt forsendelse av pakken. Pakkene inneholder Kampanjeplakat som oppfordrer til påmelding Plakat til promotering av selve mønstringen Klisterark for påtrykk av lokal informasjon Deltakerbevis Lokalmønstring Deltakerbevis Fylkesmønstring Klistremerker med UKM Logo Designgenerator skreddersydd markedsmateriell I 212 ble Papermill lansert, en ny «designgenerator» på nett som er gratis for UKM arrangører å bruke. Hensikten er å lage mer tilpasset markedsføringsmateriell ved hjelp av dette verktøyet, slik at fylkene og kommunene blir mindre avhengig av å klistre lapper med info på plakatene, eller engasjere eksterne designere for å sette opp en annonse. Løsningen finnes på arrangørsiden, og de produktene man kan jobbe med er bl.a. plakater, diplomer, flyere, reklame for skjerm, annonser og programomslag. Her kan visse deler av produktet endres, slik som farger, sted, dato og infotekst, uten å «ødelegge» det overordnede UKM designet. Siste steg i Papemill er å lage en PDF av det produktet som er spesialtilpasset, slik at det i neste omgang kan skrives ut på egen printer eller sendes til et trykkeri. I tillegg finnes grafiske elementer, logoer, illustrasjoner, videoer osv. samlet i et filarkiv. Løsningen kan bygges ut etter hvert som det ser ut til å bli et nyttig verktøy. UKM profilprodukter UKM Norge tilbyr forskjellige profilprodukter til både kommuner og fylker. Daylight Aksess as er leverandør av produktene, som kan kjøpes på nettbutikk. Varene leveres i januar. Side 21

186 For 212 er vareutvalget: T skjorter i svart eller turkis, med kanin motiv Deltagerarmbånd med UKM logo en farge pr mønstring: rosa /hvit /turkis Nøkkelbånd i turkis uten årstall Hettegensere i svart UKM banner i gult Storstilt kino satsning! UKM har i samarbeid med Uredd reklamebyrå laget en 3 sekunders kinoreklame som ble sendt på de fleste kinoene i landet to uker i desember. Dette var et samarbeid som kom i gang etter at Østfold kulturformidling presenterte en avtale med Capa og Mediadirekt, som sammen distribuerer kinoreklamer i hele Norge. Etter rådføring med A team og fylkeskontaktene ble det et spleiselag, hvor omtrent alle fylkene betalte kr 15., hver, og UKM Norge betalte ca. 17., Reklamefilmen ble en rekrutteringsfilm som ble vist i forkant av alle ungdomsfilmer, som Hobbiten og Twilight, i ukene 49 og 5, altså fra 3. til 16. des. Avtalen innbefattet at filmen skulle vises for besøkende på kinoene og bygdekinoene rundt omkring i landet i disse ukene. Og forhåpentligvis fikk flesteparten av de som var på kino i denne perioden sett UKM s reklamefilm, og at dette på sikt vil føre til flere påmeldinger i UKM! For at kinoreklamen skulle ha størst mulig effekt ble den ikke distribueres på nett / Facebook osv før etter at den har gått flere dager på kino. Etter den tid ble filmen spredd så mye som mulig. Synlighet i andre miljø Norges Musikkorps forbund inviterte i januar til Hellsymposiene på Rica Hell, hvor 4 korpsungdom og 2 ledere deltok. UKM Norge var til stede og viste seg frem for alle deltagerne, og hadde med UKM rollups, en 45 minutters UKM film, samt flyers. Noe som forhåpentligvis vil resultere i flere påmeldinger på UKM. Det ble også sendt ut en svart UKM T skjorte samt en minnepenn med UKM video på til alle ungdomskorps dirigentene i Nord og Sør Trøndelag i november, og et brev med et ønske om at de skulle bruke dette til å rekruttere flere deltagere til UKM. På pedagogdagene i januar for alle landets kulturskoler, var UKM synlig med stand fylt med rollups, UKM film, årsrapporter, flyers og UKM drops. Pedagogdagene ble holdt i Akershus, og det var UKM s fylkeskontakt i Akershus, Leif Lillejordet som var ansvarlig for at UKM var synlig for alle kulturskolelærerne disse dagene. Side 22

187 UKM Ambassadører UKM Norge startet høsten 211 med å rekruttere UKM ambassadører, og ca. 5 personer fra hele landet ble invitert til å bli UKM ambassadører. En UKM ambassadør, som vi ser dem, skal snakke varmt om UKM, og spre det gode budskap til alle. Så enkelt! I høst ble det en økt satsing på UKM ambassadører, og under UKM Konferansen i september ble alle fylkeskontaktene oppfordret til å prate med/finne aktuelle deltagere, og også ta dette opp på møtet med lokalkontaktene sine. Målet var at alle kommuner skal ha en UKM ambassadør etter hvert. For å gi ambassadørene litt hjelp i arbeidet, er det produsert en 3 minutters UKM video, som viser hva UKM er. En minnepenn med denne videoen samt en Ambassadør T skjorte ble sendt til de ca. 25 ambassadørene som registrerte seg. De som har gjort en god innsats blir med i trekningen av flere premier, bl.a. deltagelse på UKM Festivalen i Larvik 213.Det er opprettet en egen fane på ukm.no, med oversikt over ambassadørene, fordelt på fylkene. Nettsider og sosiale medier Som et ledd i utviklingen av UKM Norges nettsystemer var det i 212 arrangørsystemet som sto i fokus. Med nye funksjoner for håndtering av deltakere, forestillinger og uthenting av rapporter har systemet blitt bygget sammen med publiseringsplattformen, slik at arrangørene igjen har ett verktøy å forholde seg til. De største endringene ligger i deltaker og rapportfunksjonen, hvor navigasjonen frem og tilbake mellom skjermbilder er byttet ut til fordel for skjermbilder hvor alt kan redigeres fra samme sted. Dette minsker ventetiden dramatisk, og effektiviserer bruken av systemet betraktelig. Side 23

188 Deltakerkommunikasjon For å lettere kunne møte dagens krav til kommunikasjon ble det nye arrangørsystemet lansert med en SMS funksjon, hvor alle lokalarrangører kan sende 2 gratis SMS til sine deltakere. Tett integrert med systemet letter dette den daglige kontakten mellom lokalkontakt og deltakerne, og bidrar til forbedret kommunikasjon de i mellom. Herfra kan arrangøren sende beskjed til enkeltpersoner, eller grupper med mottakere, for eksempel alle i en gitt forestilling, alle kontaktpersoner, alle deltakere osv. Facebook UKM Norges facebookprofil får jevnt flere følgere, og aktiviteten på siden har steget betraktelig. UKM Norge ser at flere omtaler UKM, og at stadig flere tar kontakt via vegg eller personlige meldinger. URG har også tatt del i oppdateringene i løpet av året, med stor suksess, da de lettere kommuniserer med jevnaldrende. UKM ser at antallet visninger per innlegg øker jevnt, noe som betyr at facebook prioriterer de stadig høyere, som en følge av at flere interagerer med veggmeldingene (liker, deler, kommenterer). Side 24