Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen"

Transkript

1 Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

2 Innhold Innledning 5 Tema Problemstilling Førforståelse Målet for forskningen Videre disposisjon Teori 8 Radiobølge Eureka Radiojournalistikk Allmennkringkasting Radiohistorie 9 NRK som monopol Kringkastingsavgiften Politikk Radioen digitaliseres FM vs Eureka 147 DAB Metode 13 Gjennomføring Kvantitativ forskning Resultat 14 Spørreskjemaets svar Diskusjon 15 Journalistikkens død Pressestøtten kuttes FM-båndet stenges Konklusjon 17 2

3 Litteratur 18 Bøker Internett

4 I mai 2011 var NRK i ekstase etter at stortinget vedtok digitalisering av radioen i Norge. Etter planen skal FM-båndet slukkes i Men er det nok? Vil radioen fortsette å leve om 20 år, 50 år eller 100 år? 4

5 Innledning Denne rapporten tar for seg radioens fremtid. Dette er også problemstillingen i denne rapporten: Radioens fremtid. Rapporten tar for seg hva forskerne tror og hva folket tror. Rapporten starter med problemstilling og bakgrunn for valg av tema. Deretter går den inn på histore og fakta om radio og NRK. Rapporten går også inn på pressestøtte og hva dette har å si for radioens fremtid. Tema Når man skal begi seg ut på et forskningsprosjekt som dette, er det viktig å begynne fra begynnelsen, altså komme frem til et tema (Dalland 2010). Dette skal være noe som engasjerer og interesserer forskeren, men det skal også være et tema som andre kan være interessert i å vite mer om. Ved å stille spørsmålet "hva er det jeg egentlig synes er spennende og kunne tenke meg å forske på?", kom jeg frem til temaet radio. Dette temaet interesserer meg både på et personlig plan og i skolesammenheng. Med tanke på at NRK er var den første komersielle radiokanalen har jeg valgt å ta utgangspunkt i NRKs radio. Problemstilling Å utforme en problemstilling er en sentral del av en forskningsprosess som dette. Det legger grunnlaget for oppgaven, og det skal ikke minst fange leserens oppmerksomhet. Det skal også skape interesse både hos leser og for oss som skal gjennomføre forskningen (Dalland 2010). Først leste jeg meg opp om radio og radiojournalistikk. Unden en veiledning med faglærer kom vi sammen frem til at jeg skulle skrive om radioens fremtid. Og nettopp radioens fremtid ble problemstillingen for denne rapporten. 5

6 Førforståelse Bakgrunnen for interesse av dette temaet er at FM-båndet i Norge blir slukket i 2017 og det er kun digital radio som lever etter dette (Torvmark, 2011). Selvfølgelig vil radioen overleve dette. Men i fremtiden, vil den overleve da? Samtidig så mener medieprofessor Robert W. McChesney at journalistikken er død (Klassekampen, 2013). Målet for forskningen Allerede fra begynnelsen av forskningsprosessen var det klart at jeg ikke kan finne et konkret ja eller nei på om radioen vil dø ut. På grunn av dette ble det valgt å spørre lyttere om de faktisk hører på radio, hvor ofte, og hva de tror om radioens fremtid. Til dags dato finnes det mange radiokanaler hvor NRK er i flertall. Videre disposisjon Kap. 2 Teori I en forskningoppgave som denne, er det viktig å koble det man finner ut i løpet av forskningsprosessen opp mot relevant teori. Hovedtemaet i denne rapporten er radio, og derfor er det valgt å ha med teori som radiobølger, Eureka 147 og radiojournalistikk. Kap. 3 Radiohistorie Dette kapittelet handler om radioens historie. Jeg har valgt å dele det opp i fire underkapitler; NRK som monopol, kringkastingsavgiften, politikk, radioen digitaliseres og FM vs Eureka 147 DAB. Kap. 4 Metode Metodekapittelet har jeg valgt å dele inn i HVOR MANGE deler. I delen gjennomføringforklares det hvordan jeg kom frem til tema og problemstilling. Jeg skriver også generelt om hvordan prosessen fra tema og problemstilling til utforming av kvantitativt 6

7 forskningsprosjekt foregikk. Følger også opp dette med teori rundt kvantitativ forskning og informasjon om hvordan jeg valgte å utføre dette. Kap. 5 Resultat Dette kapittelet omhandler resultatene fra undersøkelsen. Kap. 6 Diskusjon I denne delen tar jeg for meg hva resultatene av forskningen som har blitt gjennomført betyr. Har også valgt å besvare hvor pålitelige resultatene er og reflekterer rundt dette. Kap. 7 Konklusjon I dette kapittelet oppsumeres de resultatene som har kommet frem i løpet av forskningsprosessen. Jeg oppsumerer hoverpunktene i teksten og knytter forbindelsen til innledningen. 7

8 Teori I dette kapittelet redegjøres det for teori jeg mener er viktig for problemstillingen rradioens fremtid"og for å kunne forstå seg på radio som et apparat. Jeg har valgt å ta for meg følgene teoretiske begreper; radiobølger, Eureka 147, radiojournalistikk og allmennkringkasting. Radiobølge Radiobølger er elektromagnetiske bølger med samme natur som lyset, men med lavere frekvens. De brer seg ut fra radiosenderens antenne (Store norske leksikon) Eureka 147 Full betegnelse er Eureka 147 Digital Audio Broadcasting, også kalt DAB. Det er en digital standard for utsendelse av radiosignaler (medietilsynet). Radiojournalistikk Journalistikk i radio er ikke lik som i andre medier. I radio er det kun hørsel som blir brukt av sansene, derfor må en radiojournalist bruke billedskapende journalistikk for å interessere lytteren. Allmennkringkasting Allmennkringkasting er et begrep som innebærer at en kringkastingskanal har særlige forpliktelser overfor publikum. Krav for å være allmennkringkaster er for eksempel at sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen, daglige nyhetssendinger, programmene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Kanalene skal også ha en redaksjonell selvstendighet (medietilsynet). I Norge har vi fire allmennkringkastere: NRK, TV2, P4 og Radio Norge. 8

9 Radiohistorie Radio er forholdsvis en ny oppdagelse, sammen med fjernsynet. Mens Norges eldste avis kom i 1767 kom ikke radioen før på 1920-tallet (Fordal, 2003). Selv om avisen kom før radioen så var radio det første massemediumet vi hadde (Fordal, 2013). Før radioen kom gikk det ikke an å sende et budskap til et stort publikum på direkten. Det var oppdagelsen av radiobølgene som er bakgrunnen for radioen. Rundt år 1900 var mange forskere opptatt av hvordan de kunne henge lyd på disse bølgene. Sende lyd av gårde og fange dem inn igjen. Da radioen kom på 1920-tallet ble den betraktet som et viktig medium for å spre informasjon og folkeopplysninger. Dermed ble radioen noe som alle skulle ha i sitt hjem. I Norge ble de første prøvesendingene foretatt i Med statlig konsesjon fikk radiointeresserte og private firma grunnlegge Kringkastingsselskapet i Oslo. Fra 1925 var det offisielt og Kringkastingsselskapet hadde radiosendinger direkte på Østlandet. Etter noen år fikk Kringkastingsselskapet mye kritikk. De ble kritisert på grunn at administrasjon og teknikk. De hadde etablert seg i storbyene og dermen var det ikke radio for hele landet. Samtidig var ikke radioprogrammene gode nok for Kirkedepartementet. I 1933 ble Kringkastinsselskapet tatt av direkten. NRK som monopol Samtidig i 1933, vedtok Stortinget statsdrift av kringkasting i Norge. Stortinget opprettet Norsk Rikskringkasting (NRK). Siden NRK ble opprettet av Stortinget gjennom lov ble NRK en statsinstitusjon med monopol på all kringkasting i Norge. Fra opprettelsen av NRK og frem til 1940 fikk radiosendingene en bedre dekning og flere sendere og over halvparten av landets innbyggere kunne ta inn NRK (Fordal, 2013). Så kom krigen. Det ble forbudt å ha et radioapparat. De som hadde tatt kommandoen over Norge ble truet av radioens frie budskap. De som tyvlyttet kunne høre en norsk stemme fra London, Engeland, som hadde en helt annen oppfatning av ting enn det som tyskkontrollerte 9

10 aviser og filmaviser fortalte. De norske radiobølgene fra London ble et holdepungt i frihetskampen. Etter krigen, utover på 50-tallet, var radioen det største mediumet i landet. I norske stuer samlet familier seg rundt radiokabinettet på lørdagskveldene for å høre på show i Store Studio, og mandagskveldene med Ønskekonserten. Samtidig som fikk det norske folket inn andre radiokanaler også. Som for eksempel kanaler fra Sverige, Danmark og England. På 80-tallet skjedde det mye for NRK. I desember 1981 ble kringkastingsmonopolet til NRK brutt. Kulturminister Lars Roar Langslet la frem listen over de som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio i Norge. Hele 39 sendetillatelser ble gitt ut av Kulturdepartementet desember Allerede fra 1982 var det sendinger fra andre enn NRK. Samtidig på 80-tallet fikk NRK lov til å opprette Program 2 med base i Trondheim. September 1984 startet sendingene hos P2. Ikke lenge etter åpner stortinget opp for èn privat riksdekkende radiokanal, Radio Hele Norge P4. NRK får en komseriell konkurrent. P4 er på lufta fra 1993 og er reklamefinansiert. Kringkastingsavgiften I Norge ble kringkastingsavgiften for radioapparatet innfort i Avgiften ble betalt til Telegrafverket og ble fordelt til kringkastingsselskapene. Fra 1933 var dette NRK, og de fikk 80% mens Telegrafstyret fikk 20%. Den gangen var avgiften på 20 norske kroner. På den tiden var dette mye penger. I følge Statistisk Årbok for kongeriket Norge var gjennomsnittsprisen på en kilo smør 2.25 i (SSB). Med inflasjonskalkulatoren på ABC Nyheters nettside tilsvarte dette 75 kroner i Gjennomsnittsfamilier brukte 149 kroner i måneden. Det vil si 3278 i året. Omregnet til kursen i 2011 blir dette kroner. 20 kroner for avgiften i 1933 tilsvarer 669 kroner i Etter krigen fikk NRK selv ansvaret for innkreving av denne avgiften. I 1957 ble prøvesendinger med fjernsynet startet. Da ble det innførst en ekstra avgift for TV-apparater (TV-lisens). Helt frem til 1976 var det to forskjellige avgifter, 10

11 en til radio og en til TV. Men i 1976 ble radio-lisensen avskaffet og fra 1977 har kringkastinsavgiften blitt innkrevd i form av avgiften på TV-apparater (Bastiansen og Dahl, 1999). Politikk I Norge styres mediene i bunn og grunn av regjeringen. Noe det alltid har vært. Siden Stortinget vedtok statsdrift av NRK i 1933 har politikken hatt sjefsrollen. Radioen har også blitt brukt til statskupp. 9 april 1940 prøvde Vidkun Quisling (Nasjonal Samling) å erklære seg selv som statsminister etter at kongen og regjeringen hadde forlatt hovedstaden. For det norske folket kom dette som et sjokk. De trodde at Quisling-regjeringen var en del av tyskernes maktovertagelse. Det samme trodde resten av verden (Høidal, 1988). Etter krigen var det ordet gjenreisningensom var ett av de mest brukte ordene i NRKs programmer. Stortinget forventet at NRK fylte de behov som det norske folk og den norske stat har til et effektivt påvirkningsorgan overfor folket i den kritiske tiden. "Vi må gjennom kringkastinga få folk til å forstå at det er naudsynt å arbeida meir, og meir effektivt. Maktar vi ikkje å instilla folk på en annan arbeidstakt for å reisa ny industri, så går det gale med ossble det sagt i riksprogramrådet. Spesielt var det Arbeiderpartiets ledelse som hadde begeistring for det nye gjenreisningsmotivet (Bastiansen og Dahl, 1999). Radioen digitaliseres På 90-tallet startet digitaliseringen av radioen. En rekke digitale kanaler opprettes og NRKs totale radiotilbud utvides kraftig. Norge var først ute i verden med heldigital radiokanal i 24 timers drift, og det var NRK Alltid Klassisk som kom på lufta sommeren Till dags dato er det bredeste radiotilbudet fra NRK på digitale plattformer med hele 16 kanaler. Hovedkanalene (P1, P2 og P3) finner man på alle plattformer, også 11

12 på radioapparatet med FM-bånd. De andre kanalene finner man kun på en eller flere digitale plattformer (Fordal, 2013). FM vs Eureka 147 DAB Som nevnt i starten av denne rapporten så vil FM-båndet slukkes i 2017 (Trovmark, 2011). Men hva vil det si? DAB (digital audio broadcasting) betyr digital kringkasting på norsk. Det som er spesielt med DAB i forhold til FM-båndet er at DAB benytter en helt ny radioteknikk som gjør overføringen fri for støy og sus. 12

13 Metode Som metode til å innhente data til denne rapporten er det blitt brukt kvantitativ forskning og ikke kvalitativ. Forskjellen på kvalitativ og kvantitativ metode er i første rekke knyttet til måten man samler data på (Dalland 2010). Kvalitativ blir brukt for å karakterisere et fenomen, mens kvantitativt kan beskrive fenomenet ved hjelp av tall. Den kvantitive metoden er en hjelp for å samle inn data. Det vil si at det er en hjelp når jeg skal samle inn informasjon, tall og prosenter til denne forskningsrapporten. Gjennomføring Det å finne hovedtema til oppgaven var ikke veldig vanskelig. Jeg kom tidlig frem til at jeg ville lære mer og forske på radio. Å finne problemstilling var for meg det mest utfordrende i forskningsprosessen. Jeg hadde flere runder med forskjellige forslag og hvordan jeg kunne løse dette. Problemstillingen skulle være kort og konsis, men også vekke interesse (Dalland, 2010). Det første temaet for problemstilling var radiojournalistikk". Etter veiledning og samtaler med faglærer kom vi sammen frem til at jeg skulle ha radioens fremtidsom problemstilling. Med denne problemstillingen prøver jeg å komme frem til hvordan radioens fremtid ser ut. Om radioen vil overleve eller ikke. For å komme frem til hvordan radioens fremtid ser ut så bestemte jeg meg for å bruke kvantitativ forskning. Dette fordi denne forskningsrapporten handler mer om teori, tall og prosenter enn intervjuer eller observasjoner som er kvalitativ forskning. Kvantitativ forskning Som nevnt ovenfor så er kvantitativ forskning beskriver fenomenet ved hjelp av tall. For å samle inn tall og prosenter lagde jeg en spørreundersøkelse på nett som jeg sendte rundt. Denne delte jeg på sosiale medier som facebook og twitter. Alt i alt er det 95 svar som er dokumentert. 13

14 Resultat Med 95 besvarelser til undersøkelsen så kan man ikke stole hundre prosent på dette. Uansett tar jeg utgangspunkt i disse besvarelsene i de neste kapitlene. Spørreskjemaets svar Av de 95 besvarelsene var kjønnsfordelingen jevn. 51,6% er menn og 48,4% er kvinner. 64,2% er mellom 20 og 30 år. Alt i alt hører 89,5% på radio minst en gang i løpet av en uke, og 53,7% hører på radio hver eneste dag. Det siste spørsmålet var det åpent svar, hvor personer som tok undersøkelsen kunne svare fritt via tekst. Spørsmålet jeg stilte var Tror du at radio vil være et alternativ om 20 år? I så fall hvorfor/hvorfor ikke?". Av de 95 besvarelsene var det 86 "Ja", 4 nei"og 5 "vet ikke". De fleste besvarelsene mener at radiobruk i bil er grunnen til at radioen fortsatt vil være her om 20 år. Noen mener også at radio vil fortsette, men heller digitalt via podcast. De som sier nei"mener at folket velger andre enheter og at det kanskje finnes noe annet om 20 år. 14

15 Diskusjon I følge undersøkelsen så vil radioen fortsatt være tilgjengelig om 20 år. Publikum sier det er fordi folk flest hører på radio i bil. Men hva vil skje om journalistikken dør ut? Journalistikkens død I 2008 skrev Frode Nakkim en kronikk om at journalistikken dør. Kommersielt motivert. En øvelse norske redaktører er blitt svært gode i, er konstruksjon av journalistiske motiver for publisering av saker som er utelukkende kommersielt motivert.". Først og fremst er det snakk om aviser, men det samme skjer i radio. Avisene blir mer kommersielle ettersom avissalgene synker. Radiokanalene blir mer kommersielle ettersom lytterne forsvinner. Radio og aviser har mye av det samme innholdet. De skal formidle noe. Om man hører på morgenprogrammer på radioen så taes ofte opp førstesidestoffet på avisene.vil det da si at om avisene har dårlig journalistikk, så blir også journalistikken på radio dårlig? Det samme synet på journalistikken har medieprofessor Robert W. McChesney. Han mener at på grunn av internett. "Internett flommer over av informasjon, men journalistisk er nettet en ørken"(klassekampen, 2013). Han mener at journalistikkens død får konkrete følger for folks liv og for det demokratiske systemet. Som for eksempel at tallet på arbeidende journalister er halvert de siste 25 årene. Pressestøtten kuttes I november 2013 la den nye regjeringen frem budsjettet. Om den blåe regjeringen får det som de ønsker vil pressestøtten kuttes med 26 millioner kroner (Vollan, 2013). Først og fremst handler dette om avisene. Men hvis man ser på alt som medier, hva vil da skje med mediene? NRK vil fortsatt holde sine kanaler gående med tanke på kringkastingsavgiften. De andre kanalene som holder seg gående på grunn av reklame, hva skjer med de? Om det blir mer reklame blir det mindre av noe annet, og hva skal de kutte av? 15

16 FM-båndet stenges Som nevnt tidligere i denne oppgaven vil FM-båndet bli stengt i 2017 (Torvmark, 2011). Er dette bra for nådagens radio? DAB tar over. Positivt med at FM-båndet stenges er at da er det ikke lenger overflødig med kanaler. På DAB er det plass til alle, og ikke X antall plasser. 16

17 Konklusjon Det går ikke å ha et klart svar på hvordan radioens fremtid vil se ut. Det vi vet er at FM-båndet vil bli slukket og at DAB tar over. Vi vet at forsåvidt at de fleste av norges befolkning hører på radio når de kjører bil. Noen hører på radio hver dag, andre kanskje en gang i uka. Vi vet at pressestøtten kuttes om den blå regjeringen får det som de vil. Journalist Frode Nakkim og medieprofessor Robert W. McChesney mener at journalistikken dør. Om dette gjør noe for radiolyttere vet vi ikke. Det er opp til hver enkelt lytter om radiojournalistikken er blitt dårligere eller bedre i løpet av de siste 20 årene. Og det er opp til lytterne om radioen fortsatt er her om 20 år. Hører folket på radio, så vil nok allmennkringkasterne fortsette å sende programmer. 17

18 Litteratur Bøker Bastiansen, H. G og Hans Fredrik Dahl. (1999) Over til Oslo - NRK som monopol , J.W. Cappelens Forlag. Gjøvik. Dalland, O. (2010) Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. Høidal, O. (1988) Quisling : en studie i landssvik, Universitetsforlaget. Oslo. Statistisk Centralbyrå. (1933) Statistisk årbok for kongeriket Norge - 52de årgang, Aschehoug & Co. Oslo. Internett ABC Nyheter. Inflasjonsstatistikk lest 7. november faktainnhold/diverse/100111/inflasjonsstatistikk Anderson, J. (2011) Radio s digital dilemma : Broadcastin in the 21st century, lest 23. oktober https://www.ideals.illinois.edu/bitstream/handle/2142/26240/ Anderson_John.pdf (doktorgradsoppgave) Fordal, J. A. (2003), Hva er radio?, lest 23. oktober 2013 på nettsidene til NRK: (artikkel) Fordal, J. A. (2013), Radioen - det første massemedium, lest 24. oktober 2013 på NRKs 18

19 faktaside: Klassekampen (2013) Rapport får framtida, lest 30. september på Klassekampens nettside: (artikkel) Medietilsynets Ordliste. Lest 4. oktober Oppslag/Ordliste/ Nakkim, F. (2008) Død journalistikk, lest 10. november 2013 på Aftenpostens nettside: (artikkel) Store Norske Leksikon. Radiobølger, lest 3. oktober 2013 på Store norske leksikons nettside: Torvmark, O. J. (2011), Stortinget sikrer radioens fremtid, lest 28. september 2013 på nettsidene til NRK: (artikkel) Vollan, M. B. (2013), Slag om støtte på tinget, lest 9. november 2013 på Klassekampens nettside: 19

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen I mai 2011 var NRK i ekstase etter at stortinget vedtok digitalisering av radioen i Norge.

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Digitalisering av radiomediet i Norge

Digitalisering av radiomediet i Norge Digitalisering av radiomediet i Norge Ettermarkedsforum BIL 7. juni 2013 Line Langnes - line.langnes@medietilsynet.no Innhold Kort om Medietilsynet tilsynets rolle Hva er DAB? Hvorfor Norge? Slukkevilkår

Detaljer

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne Radio Norge og Bauer Media vil med dette benytte anledningen til å avgi høringssvar

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017 Med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting 2-1 første og andre ledd, har Kulturdepartementet

Detaljer

Formålsstruktur Den overordnede målsettingen for MediaStud AS ligger i forslaget til nye vedtekter for selskapet, hvor følgende foreslås:

Formålsstruktur Den overordnede målsettingen for MediaStud AS ligger i forslaget til nye vedtekter for selskapet, hvor følgende foreslås: Formålsstruktur Den overordnede målsettingen for MediaStud AS ligger i forslaget til nye vedtekter for selskapet, hvor følgende foreslås: Det redaksjonelle innholdet i selskapets medier skal primært fokusere

Detaljer

Høringssvar fra SBS Radio

Høringssvar fra SBS Radio Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.01.2015 postmottak@kud.dep.no Høringssvar fra SBS Radio - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Vi viser

Detaljer

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio.

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 25. august 2014 Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Digitalradio Norge ønsker med dette

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Høringsuttalelse fra Radio 102 Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Innledning: Denne høringsuttalelsen er forfattet av Thor Magnar Thorsen, redaktør i Radio 102.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

DAB Digital Audio Broadcasting

DAB Digital Audio Broadcasting UNIVERSITETET I OSLO INSTITUTT FOR INFORMATIKK DIG3800 Globalisering og konvergens Delinnlevering 2 for gruppe nr. 6 12. april 2005 DAB Digital Audio Broadcasting Ine Fahle (inef) Ida Viksveen Larsen (idavl)

Detaljer

Tema vi skal innom. Radio. Opprinnelsen. Kringkasting. Public Service Broadcasting. Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen

Tema vi skal innom. Radio. Opprinnelsen. Kringkasting. Public Service Broadcasting. Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen Tema vi skal innom Radio MEVIT 1210 15 september 2011 Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen Gunn Sara Enli Førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo

Detaljer

FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017

FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017 FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017 ITS-FORUM 03.12.2015 Petter Hox NRK Radio kringkasting Kringkasting: En til alle Innenfor et bestemt område kan en frekvens kun bære en radiokanal FM

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Kulturdepartementet Pb. 8030 Dep NO 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. IKT-Norge viser til høringsbrev av 28.10.14

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2011

Radio. Norsk mediebarometer 2011 Norsk mediebarometer 2011 55 prosent lytter til radio i løpet av en dag. Noe mer tid til radiolytting De godt voksne lytter mest til radio. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger deretter. Vi hører helst

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Radiodigitalisering for norske bilister

Radiodigitalisering for norske bilister Radiodigitalisering for norske bilister Digitalradio Norge Digitalradio Norge AS eies av P4-gruppen og NRK Formål Informasjon om radiodigitaliseringen, herunder Radiobilene Operatørrolle for flere DAB-nett

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2009

Radio. Norsk mediebarometer 2009 Norsk mediebarometer 2009 53 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2010

Radio. Norsk mediebarometer 2010 Norsk mediebarometer 2010 56 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2007

Radio. Norsk mediebarometer 2007 Radio Norsk mediebarometer 2007 53 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere,

Detaljer

NOTAT. Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge

NOTAT. Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Ketil Heyerdahl Dato: 15. mars 2006 Saksnummer: 06-76 Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge En

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Digitalradioundersøkelsen Januar 2017

Digitalradioundersøkelsen Januar 2017 Digitalradioundersøkelsen Januar 2017 Digital bruk og innehav Kommentarer til undersøkelsen Digitalradioundersøkelsen har fra oppstart i 2012 til og med utgangen 2015 fulgt en etablert metodikk med i hovedsak

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2008

Radio. Norsk mediebarometer 2008 Norsk mediebarometer 2008 54 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015 Radio Hurum Postboks 177 3481 Tofte Tofte, 13. januar 2015 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0103 Oslo HØRING ANGÅENDE RAMMEVILKÅR FOR LOKALRADIO Radio Hurum mottok invitasjonen fra Kulturdepartementet

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013

Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013 Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013 Radioen digitaliseres Norsk radio står foran sin største fornyelse siden FM ble introdusert og i dette brevet vil du finne mer informasjon om hva det innebærer

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Avtale om allmennkringkasting

Avtale om allmennkringkasting Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Markedsundersøkelse studentmedier

Markedsundersøkelse studentmedier Markedsundersøkelse studentmedier Dekning og holdninger blant studenter April/mai 00 Fakta om undersøkelsen Den foreliggende medieundersøkelsen er gjennomført blant norske heltidsstudenter på NTNU, HiST

Detaljer

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk? Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

NRK Allmennkringkaster på DAB?

NRK Allmennkringkaster på DAB? NRK Allmennkringkaster på DAB? En studie av NRKs rolle som allmennkringkaster i en digitalisert radioframtid. Ragnhild Aagesen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Falske nyheter. En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet

Falske nyheter. En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet 03.04.2017 Falske nyheter En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet Innledning og metode Undersøkelsen er gjennomført over web og består av et utvalg på 1000 personer i alderen 18-80

Detaljer

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig.

Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig. ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI OG MEDIEUTVALG Kringkastingspolitikken 1 : De neste hundre årene 1 Sammendrag og forslag Det er ikke sikkert det finnes noen kommersielt bærekraftige forretningsmodeller som

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 10. juni 2016 Innholdsfortegnelse 1. Generelt om samarbeidsavtalen... 3 Parter i avtalen... 3 Formål... 3 2. Retningslinjer for

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester 1. PTs oppdrag om å gjøre en dekningsvurdering 2. Oversikt over frekvensblokker

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK 1. Bakgrunn De siste årene har det skjedd en teknologisk utvikling som har medført omfattende endringer på mediefeltet. Alle deler av verdikjeden innen kringkasting

Detaljer

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS SLIPP FORSKNINGEN FRI, DEN ER VÅR Forskningen får stadig flere interessenter og interesser

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Gir meningsmålinger et misvisende bilde av virkeligheten? Meningsmålinger og resultater fra annen surveyforskning får en stadig mer sentral plass

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2011

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2011 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 59 pst.

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 59 pst. Lyttere en gjennomsnittsdag: 59 pst. Tre av fem hører på radio i løpet av en dag. Barn og unge hører mindre på radio enn voksne. De med høy utdanning og inntekt bruker mindre tid på radio enn andre. Kanalenes

Detaljer

Avislesing 2016: Fra papir til digitalt

Avislesing 2016: Fra papir til digitalt Avislesing 2016: Fra papir til digitalt 07.03.17 Knut-Arne Futsæter Kantar TNS @Futsaeter Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder blant

Detaljer

En ny kringkastingspolitikk

En ny kringkastingspolitikk Denne kronikken sto i Aftenposten 6.12 2000 Magne Lindholm: En ny kringkastingspolitikk Den administrative såpeoperaen NRK-ledelsen oppfører for tiden har sine komiske sider. Men et blikk bak fasaden avslører

Detaljer

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 60 pst.

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 60 pst. Lyttere en gjennomsnittsdag: 60 pst. Tre av fem lytter på radio i løpet av en dag. Middelaldrende lytter mest på radio. De med høy utdanning og inntekt bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har

Detaljer

Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen

Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen Sammendrag Radiolytting er stabilt i Norge. 70 prosent av befolkningen lyttet til radio en gjennomsnittsdag i 2014,

Detaljer

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016 Endringer i spørreskjema Digitalradioundersøkelsen har fra oppstart i 2012 til og med utgangen 2015 fulgt en etablert metodikk med i hovedsak uendret spørreskjema. I forbindelse med at vi beveger oss inn

Detaljer

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 16. februar 16. mars Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 16. februar

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 54 pst.

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 54 pst. Lyttere en gjennomsnittsdag: 54 pst. 54 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere,

Detaljer

Styresak 37/07 Ny konsesjon for Studentradioen

Styresak 37/07 Ny konsesjon for Studentradioen Styresak 37/07 Ny konsesjon for Studentradioen Bakgrunn: Formålet med saken er for styret å enes om: 1) Hvilke alternativer som styret står ovenfor mtp. sendinger for Studentradio n 2) Hvilke kriterier

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Jegeren og fiskeren i media. Espen Farstad Infosjef NJFF

Jegeren og fiskeren i media. Espen Farstad Infosjef NJFF Jegeren og fiskeren i media Espen Farstad Infosjef NJFF Norske medievaner Statistisk Sentralbyrå lager hvert år Norsk Mediebarometer, som kartlegger utviklingen i våre medievaner Tidsbruk på ulike medier

Detaljer

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting Kulturdepartementet viser til (Navn på søker) søknad datert (dato) om anleggskonsesjon for

Detaljer

MEVIT oppsummering

MEVIT oppsummering MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no NRKs Profilundersøkelse Siri.andresen@nrk.no Om Undersøkelsen har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 58 pst.

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 58 pst. Lyttere en gjennomsnittsdag: 58 pst. Knapt tre av fem hører på radio i løpet av en dag. De godt voksne hører mest på radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. Nokså stabile lytterandeler

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare. Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen.

Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare. Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen. Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare!" Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen. Vi tar utgangspunkt i en alminnelig forståelse av begrepet medier, og

Detaljer

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014 DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER NRK November 2014 Fra hele landet til hele landet NRK har 13 distriktskontorer landet rundt. Disse kontorene har igjen små og større

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Mediemangfoldsutvalget

Mediemangfoldsutvalget Mediemangfoldsutvalget Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 16/5096 21.09.2016 Høring utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK Mediemangfoldsutvalget

Detaljer

P4 Radio Hele Norge ASA Foretaksnr Oslo Redaksjon og salgsavd. Akersgt. 73, 0180 Oslo Tel.: Fax.

P4 Radio Hele Norge ASA  Foretaksnr Oslo Redaksjon og salgsavd. Akersgt. 73, 0180 Oslo Tel.: Fax. 05.10.09 Kultur- og kirkedepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 Høringsmøte om stortingsmelding om digitalradio - innspill fra P4 Radio Hele Norge AS Vi viser til invitasjonen og sender

Detaljer

Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene. Knut-Arne

Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene. Knut-Arne Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 20.09.16 Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kravene i stortingsmeldingen (skal innfris før 2015)

Kravene i stortingsmeldingen (skal innfris før 2015) Status i Norge Kravene i stortingsmeldingen (skal innfris før 2015) Absolutte forutsetninger for FM-slukking 1. NRK: 99.5% dekning (som P1 på FM) 2. Kommersiell radio: 90 % dekning 3. Digital merverdi

Detaljer