Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen"

Transkript

1 Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

2 Innhold Innledning 5 Tema Problemstilling Førforståelse Målet for forskningen Videre disposisjon Teori 8 Radiobølge Eureka Radiojournalistikk Allmennkringkasting Radiohistorie 9 NRK som monopol Kringkastingsavgiften Politikk Radioen digitaliseres FM vs Eureka 147 DAB Metode 13 Gjennomføring Kvantitativ forskning Resultat 14 Spørreskjemaets svar Diskusjon 15 Journalistikkens død Pressestøtten kuttes FM-båndet stenges Konklusjon 17 2

3 Litteratur 18 Bøker Internett

4 I mai 2011 var NRK i ekstase etter at stortinget vedtok digitalisering av radioen i Norge. Etter planen skal FM-båndet slukkes i Men er det nok? Vil radioen fortsette å leve om 20 år, 50 år eller 100 år? 4

5 Innledning Denne rapporten tar for seg radioens fremtid. Dette er også problemstillingen i denne rapporten: Radioens fremtid. Rapporten tar for seg hva forskerne tror og hva folket tror. Rapporten starter med problemstilling og bakgrunn for valg av tema. Deretter går den inn på histore og fakta om radio og NRK. Rapporten går også inn på pressestøtte og hva dette har å si for radioens fremtid. Tema Når man skal begi seg ut på et forskningsprosjekt som dette, er det viktig å begynne fra begynnelsen, altså komme frem til et tema (Dalland 2010). Dette skal være noe som engasjerer og interesserer forskeren, men det skal også være et tema som andre kan være interessert i å vite mer om. Ved å stille spørsmålet "hva er det jeg egentlig synes er spennende og kunne tenke meg å forske på?", kom jeg frem til temaet radio. Dette temaet interesserer meg både på et personlig plan og i skolesammenheng. Med tanke på at NRK er var den første komersielle radiokanalen har jeg valgt å ta utgangspunkt i NRKs radio. Problemstilling Å utforme en problemstilling er en sentral del av en forskningsprosess som dette. Det legger grunnlaget for oppgaven, og det skal ikke minst fange leserens oppmerksomhet. Det skal også skape interesse både hos leser og for oss som skal gjennomføre forskningen (Dalland 2010). Først leste jeg meg opp om radio og radiojournalistikk. Unden en veiledning med faglærer kom vi sammen frem til at jeg skulle skrive om radioens fremtid. Og nettopp radioens fremtid ble problemstillingen for denne rapporten. 5

6 Førforståelse Bakgrunnen for interesse av dette temaet er at FM-båndet i Norge blir slukket i 2017 og det er kun digital radio som lever etter dette (Torvmark, 2011). Selvfølgelig vil radioen overleve dette. Men i fremtiden, vil den overleve da? Samtidig så mener medieprofessor Robert W. McChesney at journalistikken er død (Klassekampen, 2013). Målet for forskningen Allerede fra begynnelsen av forskningsprosessen var det klart at jeg ikke kan finne et konkret ja eller nei på om radioen vil dø ut. På grunn av dette ble det valgt å spørre lyttere om de faktisk hører på radio, hvor ofte, og hva de tror om radioens fremtid. Til dags dato finnes det mange radiokanaler hvor NRK er i flertall. Videre disposisjon Kap. 2 Teori I en forskningoppgave som denne, er det viktig å koble det man finner ut i løpet av forskningsprosessen opp mot relevant teori. Hovedtemaet i denne rapporten er radio, og derfor er det valgt å ha med teori som radiobølger, Eureka 147 og radiojournalistikk. Kap. 3 Radiohistorie Dette kapittelet handler om radioens historie. Jeg har valgt å dele det opp i fire underkapitler; NRK som monopol, kringkastingsavgiften, politikk, radioen digitaliseres og FM vs Eureka 147 DAB. Kap. 4 Metode Metodekapittelet har jeg valgt å dele inn i HVOR MANGE deler. I delen gjennomføringforklares det hvordan jeg kom frem til tema og problemstilling. Jeg skriver også generelt om hvordan prosessen fra tema og problemstilling til utforming av kvantitativt 6

7 forskningsprosjekt foregikk. Følger også opp dette med teori rundt kvantitativ forskning og informasjon om hvordan jeg valgte å utføre dette. Kap. 5 Resultat Dette kapittelet omhandler resultatene fra undersøkelsen. Kap. 6 Diskusjon I denne delen tar jeg for meg hva resultatene av forskningen som har blitt gjennomført betyr. Har også valgt å besvare hvor pålitelige resultatene er og reflekterer rundt dette. Kap. 7 Konklusjon I dette kapittelet oppsumeres de resultatene som har kommet frem i løpet av forskningsprosessen. Jeg oppsumerer hoverpunktene i teksten og knytter forbindelsen til innledningen. 7

8 Teori I dette kapittelet redegjøres det for teori jeg mener er viktig for problemstillingen rradioens fremtid"og for å kunne forstå seg på radio som et apparat. Jeg har valgt å ta for meg følgene teoretiske begreper; radiobølger, Eureka 147, radiojournalistikk og allmennkringkasting. Radiobølge Radiobølger er elektromagnetiske bølger med samme natur som lyset, men med lavere frekvens. De brer seg ut fra radiosenderens antenne (Store norske leksikon) Eureka 147 Full betegnelse er Eureka 147 Digital Audio Broadcasting, også kalt DAB. Det er en digital standard for utsendelse av radiosignaler (medietilsynet). Radiojournalistikk Journalistikk i radio er ikke lik som i andre medier. I radio er det kun hørsel som blir brukt av sansene, derfor må en radiojournalist bruke billedskapende journalistikk for å interessere lytteren. Allmennkringkasting Allmennkringkasting er et begrep som innebærer at en kringkastingskanal har særlige forpliktelser overfor publikum. Krav for å være allmennkringkaster er for eksempel at sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen, daglige nyhetssendinger, programmene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Kanalene skal også ha en redaksjonell selvstendighet (medietilsynet). I Norge har vi fire allmennkringkastere: NRK, TV2, P4 og Radio Norge. 8

9 Radiohistorie Radio er forholdsvis en ny oppdagelse, sammen med fjernsynet. Mens Norges eldste avis kom i 1767 kom ikke radioen før på 1920-tallet (Fordal, 2003). Selv om avisen kom før radioen så var radio det første massemediumet vi hadde (Fordal, 2013). Før radioen kom gikk det ikke an å sende et budskap til et stort publikum på direkten. Det var oppdagelsen av radiobølgene som er bakgrunnen for radioen. Rundt år 1900 var mange forskere opptatt av hvordan de kunne henge lyd på disse bølgene. Sende lyd av gårde og fange dem inn igjen. Da radioen kom på 1920-tallet ble den betraktet som et viktig medium for å spre informasjon og folkeopplysninger. Dermed ble radioen noe som alle skulle ha i sitt hjem. I Norge ble de første prøvesendingene foretatt i Med statlig konsesjon fikk radiointeresserte og private firma grunnlegge Kringkastingsselskapet i Oslo. Fra 1925 var det offisielt og Kringkastingsselskapet hadde radiosendinger direkte på Østlandet. Etter noen år fikk Kringkastingsselskapet mye kritikk. De ble kritisert på grunn at administrasjon og teknikk. De hadde etablert seg i storbyene og dermen var det ikke radio for hele landet. Samtidig var ikke radioprogrammene gode nok for Kirkedepartementet. I 1933 ble Kringkastinsselskapet tatt av direkten. NRK som monopol Samtidig i 1933, vedtok Stortinget statsdrift av kringkasting i Norge. Stortinget opprettet Norsk Rikskringkasting (NRK). Siden NRK ble opprettet av Stortinget gjennom lov ble NRK en statsinstitusjon med monopol på all kringkasting i Norge. Fra opprettelsen av NRK og frem til 1940 fikk radiosendingene en bedre dekning og flere sendere og over halvparten av landets innbyggere kunne ta inn NRK (Fordal, 2013). Så kom krigen. Det ble forbudt å ha et radioapparat. De som hadde tatt kommandoen over Norge ble truet av radioens frie budskap. De som tyvlyttet kunne høre en norsk stemme fra London, Engeland, som hadde en helt annen oppfatning av ting enn det som tyskkontrollerte 9

10 aviser og filmaviser fortalte. De norske radiobølgene fra London ble et holdepungt i frihetskampen. Etter krigen, utover på 50-tallet, var radioen det største mediumet i landet. I norske stuer samlet familier seg rundt radiokabinettet på lørdagskveldene for å høre på show i Store Studio, og mandagskveldene med Ønskekonserten. Samtidig som fikk det norske folket inn andre radiokanaler også. Som for eksempel kanaler fra Sverige, Danmark og England. På 80-tallet skjedde det mye for NRK. I desember 1981 ble kringkastingsmonopolet til NRK brutt. Kulturminister Lars Roar Langslet la frem listen over de som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio i Norge. Hele 39 sendetillatelser ble gitt ut av Kulturdepartementet desember Allerede fra 1982 var det sendinger fra andre enn NRK. Samtidig på 80-tallet fikk NRK lov til å opprette Program 2 med base i Trondheim. September 1984 startet sendingene hos P2. Ikke lenge etter åpner stortinget opp for èn privat riksdekkende radiokanal, Radio Hele Norge P4. NRK får en komseriell konkurrent. P4 er på lufta fra 1993 og er reklamefinansiert. Kringkastingsavgiften I Norge ble kringkastingsavgiften for radioapparatet innfort i Avgiften ble betalt til Telegrafverket og ble fordelt til kringkastingsselskapene. Fra 1933 var dette NRK, og de fikk 80% mens Telegrafstyret fikk 20%. Den gangen var avgiften på 20 norske kroner. På den tiden var dette mye penger. I følge Statistisk Årbok for kongeriket Norge var gjennomsnittsprisen på en kilo smør 2.25 i (SSB). Med inflasjonskalkulatoren på ABC Nyheters nettside tilsvarte dette 75 kroner i Gjennomsnittsfamilier brukte 149 kroner i måneden. Det vil si 3278 i året. Omregnet til kursen i 2011 blir dette kroner. 20 kroner for avgiften i 1933 tilsvarer 669 kroner i Etter krigen fikk NRK selv ansvaret for innkreving av denne avgiften. I 1957 ble prøvesendinger med fjernsynet startet. Da ble det innførst en ekstra avgift for TV-apparater (TV-lisens). Helt frem til 1976 var det to forskjellige avgifter, 10

11 en til radio og en til TV. Men i 1976 ble radio-lisensen avskaffet og fra 1977 har kringkastinsavgiften blitt innkrevd i form av avgiften på TV-apparater (Bastiansen og Dahl, 1999). Politikk I Norge styres mediene i bunn og grunn av regjeringen. Noe det alltid har vært. Siden Stortinget vedtok statsdrift av NRK i 1933 har politikken hatt sjefsrollen. Radioen har også blitt brukt til statskupp. 9 april 1940 prøvde Vidkun Quisling (Nasjonal Samling) å erklære seg selv som statsminister etter at kongen og regjeringen hadde forlatt hovedstaden. For det norske folket kom dette som et sjokk. De trodde at Quisling-regjeringen var en del av tyskernes maktovertagelse. Det samme trodde resten av verden (Høidal, 1988). Etter krigen var det ordet gjenreisningensom var ett av de mest brukte ordene i NRKs programmer. Stortinget forventet at NRK fylte de behov som det norske folk og den norske stat har til et effektivt påvirkningsorgan overfor folket i den kritiske tiden. "Vi må gjennom kringkastinga få folk til å forstå at det er naudsynt å arbeida meir, og meir effektivt. Maktar vi ikkje å instilla folk på en annan arbeidstakt for å reisa ny industri, så går det gale med ossble det sagt i riksprogramrådet. Spesielt var det Arbeiderpartiets ledelse som hadde begeistring for det nye gjenreisningsmotivet (Bastiansen og Dahl, 1999). Radioen digitaliseres På 90-tallet startet digitaliseringen av radioen. En rekke digitale kanaler opprettes og NRKs totale radiotilbud utvides kraftig. Norge var først ute i verden med heldigital radiokanal i 24 timers drift, og det var NRK Alltid Klassisk som kom på lufta sommeren Till dags dato er det bredeste radiotilbudet fra NRK på digitale plattformer med hele 16 kanaler. Hovedkanalene (P1, P2 og P3) finner man på alle plattformer, også 11

12 på radioapparatet med FM-bånd. De andre kanalene finner man kun på en eller flere digitale plattformer (Fordal, 2013). FM vs Eureka 147 DAB Som nevnt i starten av denne rapporten så vil FM-båndet slukkes i 2017 (Trovmark, 2011). Men hva vil det si? DAB (digital audio broadcasting) betyr digital kringkasting på norsk. Det som er spesielt med DAB i forhold til FM-båndet er at DAB benytter en helt ny radioteknikk som gjør overføringen fri for støy og sus. 12

13 Metode Som metode til å innhente data til denne rapporten er det blitt brukt kvantitativ forskning og ikke kvalitativ. Forskjellen på kvalitativ og kvantitativ metode er i første rekke knyttet til måten man samler data på (Dalland 2010). Kvalitativ blir brukt for å karakterisere et fenomen, mens kvantitativt kan beskrive fenomenet ved hjelp av tall. Den kvantitive metoden er en hjelp for å samle inn data. Det vil si at det er en hjelp når jeg skal samle inn informasjon, tall og prosenter til denne forskningsrapporten. Gjennomføring Det å finne hovedtema til oppgaven var ikke veldig vanskelig. Jeg kom tidlig frem til at jeg ville lære mer og forske på radio. Å finne problemstilling var for meg det mest utfordrende i forskningsprosessen. Jeg hadde flere runder med forskjellige forslag og hvordan jeg kunne løse dette. Problemstillingen skulle være kort og konsis, men også vekke interesse (Dalland, 2010). Det første temaet for problemstilling var radiojournalistikk". Etter veiledning og samtaler med faglærer kom vi sammen frem til at jeg skulle ha radioens fremtidsom problemstilling. Med denne problemstillingen prøver jeg å komme frem til hvordan radioens fremtid ser ut. Om radioen vil overleve eller ikke. For å komme frem til hvordan radioens fremtid ser ut så bestemte jeg meg for å bruke kvantitativ forskning. Dette fordi denne forskningsrapporten handler mer om teori, tall og prosenter enn intervjuer eller observasjoner som er kvalitativ forskning. Kvantitativ forskning Som nevnt ovenfor så er kvantitativ forskning beskriver fenomenet ved hjelp av tall. For å samle inn tall og prosenter lagde jeg en spørreundersøkelse på nett som jeg sendte rundt. Denne delte jeg på sosiale medier som facebook og twitter. Alt i alt er det 95 svar som er dokumentert. 13

14 Resultat Med 95 besvarelser til undersøkelsen så kan man ikke stole hundre prosent på dette. Uansett tar jeg utgangspunkt i disse besvarelsene i de neste kapitlene. Spørreskjemaets svar Av de 95 besvarelsene var kjønnsfordelingen jevn. 51,6% er menn og 48,4% er kvinner. 64,2% er mellom 20 og 30 år. Alt i alt hører 89,5% på radio minst en gang i løpet av en uke, og 53,7% hører på radio hver eneste dag. Det siste spørsmålet var det åpent svar, hvor personer som tok undersøkelsen kunne svare fritt via tekst. Spørsmålet jeg stilte var Tror du at radio vil være et alternativ om 20 år? I så fall hvorfor/hvorfor ikke?". Av de 95 besvarelsene var det 86 "Ja", 4 nei"og 5 "vet ikke". De fleste besvarelsene mener at radiobruk i bil er grunnen til at radioen fortsatt vil være her om 20 år. Noen mener også at radio vil fortsette, men heller digitalt via podcast. De som sier nei"mener at folket velger andre enheter og at det kanskje finnes noe annet om 20 år. 14

15 Diskusjon I følge undersøkelsen så vil radioen fortsatt være tilgjengelig om 20 år. Publikum sier det er fordi folk flest hører på radio i bil. Men hva vil skje om journalistikken dør ut? Journalistikkens død I 2008 skrev Frode Nakkim en kronikk om at journalistikken dør. Kommersielt motivert. En øvelse norske redaktører er blitt svært gode i, er konstruksjon av journalistiske motiver for publisering av saker som er utelukkende kommersielt motivert.". Først og fremst er det snakk om aviser, men det samme skjer i radio. Avisene blir mer kommersielle ettersom avissalgene synker. Radiokanalene blir mer kommersielle ettersom lytterne forsvinner. Radio og aviser har mye av det samme innholdet. De skal formidle noe. Om man hører på morgenprogrammer på radioen så taes ofte opp førstesidestoffet på avisene.vil det da si at om avisene har dårlig journalistikk, så blir også journalistikken på radio dårlig? Det samme synet på journalistikken har medieprofessor Robert W. McChesney. Han mener at på grunn av internett. "Internett flommer over av informasjon, men journalistisk er nettet en ørken"(klassekampen, 2013). Han mener at journalistikkens død får konkrete følger for folks liv og for det demokratiske systemet. Som for eksempel at tallet på arbeidende journalister er halvert de siste 25 årene. Pressestøtten kuttes I november 2013 la den nye regjeringen frem budsjettet. Om den blåe regjeringen får det som de ønsker vil pressestøtten kuttes med 26 millioner kroner (Vollan, 2013). Først og fremst handler dette om avisene. Men hvis man ser på alt som medier, hva vil da skje med mediene? NRK vil fortsatt holde sine kanaler gående med tanke på kringkastingsavgiften. De andre kanalene som holder seg gående på grunn av reklame, hva skjer med de? Om det blir mer reklame blir det mindre av noe annet, og hva skal de kutte av? 15

16 FM-båndet stenges Som nevnt tidligere i denne oppgaven vil FM-båndet bli stengt i 2017 (Torvmark, 2011). Er dette bra for nådagens radio? DAB tar over. Positivt med at FM-båndet stenges er at da er det ikke lenger overflødig med kanaler. På DAB er det plass til alle, og ikke X antall plasser. 16

17 Konklusjon Det går ikke å ha et klart svar på hvordan radioens fremtid vil se ut. Det vi vet er at FM-båndet vil bli slukket og at DAB tar over. Vi vet at forsåvidt at de fleste av norges befolkning hører på radio når de kjører bil. Noen hører på radio hver dag, andre kanskje en gang i uka. Vi vet at pressestøtten kuttes om den blå regjeringen får det som de vil. Journalist Frode Nakkim og medieprofessor Robert W. McChesney mener at journalistikken dør. Om dette gjør noe for radiolyttere vet vi ikke. Det er opp til hver enkelt lytter om radiojournalistikken er blitt dårligere eller bedre i løpet av de siste 20 årene. Og det er opp til lytterne om radioen fortsatt er her om 20 år. Hører folket på radio, så vil nok allmennkringkasterne fortsette å sende programmer. 17

18 Litteratur Bøker Bastiansen, H. G og Hans Fredrik Dahl. (1999) Over til Oslo - NRK som monopol , J.W. Cappelens Forlag. Gjøvik. Dalland, O. (2010) Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. Høidal, O. (1988) Quisling : en studie i landssvik, Universitetsforlaget. Oslo. Statistisk Centralbyrå. (1933) Statistisk årbok for kongeriket Norge - 52de årgang, Aschehoug & Co. Oslo. Internett ABC Nyheter. Inflasjonsstatistikk lest 7. november faktainnhold/diverse/100111/inflasjonsstatistikk Anderson, J. (2011) Radio s digital dilemma : Broadcastin in the 21st century, lest 23. oktober https://www.ideals.illinois.edu/bitstream/handle/2142/26240/ Anderson_John.pdf (doktorgradsoppgave) Fordal, J. A. (2003), Hva er radio?, lest 23. oktober 2013 på nettsidene til NRK: (artikkel) Fordal, J. A. (2013), Radioen - det første massemedium, lest 24. oktober 2013 på NRKs 18

19 faktaside: Klassekampen (2013) Rapport får framtida, lest 30. september på Klassekampens nettside: (artikkel) Medietilsynets Ordliste. Lest 4. oktober Oppslag/Ordliste/ Nakkim, F. (2008) Død journalistikk, lest 10. november 2013 på Aftenpostens nettside: (artikkel) Store Norske Leksikon. Radiobølger, lest 3. oktober 2013 på Store norske leksikons nettside: Torvmark, O. J. (2011), Stortinget sikrer radioens fremtid, lest 28. september 2013 på nettsidene til NRK: (artikkel) Vollan, M. B. (2013), Slag om støtte på tinget, lest 9. november 2013 på Klassekampens nettside: 19

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen I mai 2011 var NRK i ekstase etter at stortinget vedtok digitalisering av radioen i Norge.

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Digitalisering av radiomediet i Norge

Digitalisering av radiomediet i Norge Digitalisering av radiomediet i Norge Ettermarkedsforum BIL 7. juni 2013 Line Langnes - line.langnes@medietilsynet.no Innhold Kort om Medietilsynet tilsynets rolle Hva er DAB? Hvorfor Norge? Slukkevilkår

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Høringssvar fra SBS Radio

Høringssvar fra SBS Radio Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.01.2015 postmottak@kud.dep.no Høringssvar fra SBS Radio - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Vi viser

Detaljer

Formålsstruktur Den overordnede målsettingen for MediaStud AS ligger i forslaget til nye vedtekter for selskapet, hvor følgende foreslås:

Formålsstruktur Den overordnede målsettingen for MediaStud AS ligger i forslaget til nye vedtekter for selskapet, hvor følgende foreslås: Formålsstruktur Den overordnede målsettingen for MediaStud AS ligger i forslaget til nye vedtekter for selskapet, hvor følgende foreslås: Det redaksjonelle innholdet i selskapets medier skal primært fokusere

Detaljer

Tema vi skal innom. Radio. Opprinnelsen. Kringkasting. Public Service Broadcasting. Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen

Tema vi skal innom. Radio. Opprinnelsen. Kringkasting. Public Service Broadcasting. Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen Tema vi skal innom Radio MEVIT 1210 15 september 2011 Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen Gunn Sara Enli Førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo

Detaljer

DAB Digital Audio Broadcasting

DAB Digital Audio Broadcasting UNIVERSITETET I OSLO INSTITUTT FOR INFORMATIKK DIG3800 Globalisering og konvergens Delinnlevering 2 for gruppe nr. 6 12. april 2005 DAB Digital Audio Broadcasting Ine Fahle (inef) Ida Viksveen Larsen (idavl)

Detaljer

FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017

FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017 FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017 ITS-FORUM 03.12.2015 Petter Hox NRK Radio kringkasting Kringkasting: En til alle Innenfor et bestemt område kan en frekvens kun bære en radiokanal FM

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Høringsuttalelse fra Radio 102 Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Innledning: Denne høringsuttalelsen er forfattet av Thor Magnar Thorsen, redaktør i Radio 102.

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Kulturdepartementet Pb. 8030 Dep NO 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. IKT-Norge viser til høringsbrev av 28.10.14

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2009

Radio. Norsk mediebarometer 2009 Norsk mediebarometer 2009 53 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

NOTAT. Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge

NOTAT. Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Ketil Heyerdahl Dato: 15. mars 2006 Saksnummer: 06-76 Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge En

Detaljer

Radiodigitalisering for norske bilister

Radiodigitalisering for norske bilister Radiodigitalisering for norske bilister Digitalradio Norge Digitalradio Norge AS eies av P4-gruppen og NRK Formål Informasjon om radiodigitaliseringen, herunder Radiobilene Operatørrolle for flere DAB-nett

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013

Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013 Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013 Radioen digitaliseres Norsk radio står foran sin største fornyelse siden FM ble introdusert og i dette brevet vil du finne mer informasjon om hva det innebærer

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

Avtale om allmennkringkasting

Avtale om allmennkringkasting Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

NRK Allmennkringkaster på DAB?

NRK Allmennkringkaster på DAB? NRK Allmennkringkaster på DAB? En studie av NRKs rolle som allmennkringkaster i en digitalisert radioframtid. Ragnhild Aagesen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig.

Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig. ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI OG MEDIEUTVALG Kringkastingspolitikken 1 : De neste hundre årene 1 Sammendrag og forslag Det er ikke sikkert det finnes noen kommersielt bærekraftige forretningsmodeller som

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Markedsundersøkelse studentmedier

Markedsundersøkelse studentmedier Markedsundersøkelse studentmedier Dekning og holdninger blant studenter April/mai 00 Fakta om undersøkelsen Den foreliggende medieundersøkelsen er gjennomført blant norske heltidsstudenter på NTNU, HiST

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 10. juni 2016 Innholdsfortegnelse 1. Generelt om samarbeidsavtalen... 3 Parter i avtalen... 3 Formål... 3 2. Retningslinjer for

Detaljer

En ny kringkastingspolitikk

En ny kringkastingspolitikk Denne kronikken sto i Aftenposten 6.12 2000 Magne Lindholm: En ny kringkastingspolitikk Den administrative såpeoperaen NRK-ledelsen oppfører for tiden har sine komiske sider. Men et blikk bak fasaden avslører

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Styresak 37/07 Ny konsesjon for Studentradioen

Styresak 37/07 Ny konsesjon for Studentradioen Styresak 37/07 Ny konsesjon for Studentradioen Bakgrunn: Formålet med saken er for styret å enes om: 1) Hvilke alternativer som styret står ovenfor mtp. sendinger for Studentradio n 2) Hvilke kriterier

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til:

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til: Post- og Teletilsynet Postboks 93 4791 LILLESAND Sendt via e-post: firmapost@npt.no Oslo, 10. Oktober 2014 HØRINGSINNSPILL FREKVENSSTRATEGI 2015-2016 Norsk Lokalradioforbund viser til at PT ønsker innspill

Detaljer

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Kravene i stortingsmeldingen (skal innfris før 2015)

Kravene i stortingsmeldingen (skal innfris før 2015) Status i Norge Kravene i stortingsmeldingen (skal innfris før 2015) Absolutte forutsetninger for FM-slukking 1. NRK: 99.5% dekning (som P1 på FM) 2. Kommersiell radio: 90 % dekning 3. Digital merverdi

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 59 pst.

Radio Lyttere en gjennomsnittsdag: 59 pst. Lyttere en gjennomsnittsdag: 59 pst. Tre av fem hører på radio i løpet av en dag. Barn og unge hører mindre på radio enn voksne. De med høy utdanning og inntekt bruker mindre tid på radio enn andre. Kanalenes

Detaljer

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Pb. 4 3661 Rjukan Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Undertegnede har jobbet i norske medier

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester 1. PTs oppdrag om å gjøre en dekningsvurdering 2. Oversikt over frekvensblokker

Detaljer

Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen

Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen Sammendrag Radiolytting er stabilt i Norge. 70 prosent av befolkningen lyttet til radio en gjennomsnittsdag i 2014,

Detaljer

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014 DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER NRK November 2014 Fra hele landet til hele landet NRK har 13 distriktskontorer landet rundt. Disse kontorene har igjen små og større

Detaljer

Innst. S. nr. 118. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 (2006-2007)

Innst. S. nr. 118. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 (2006-2007) Innst. S. nr. 118 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:11 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

ALLMENNKRINGKASTINGS- RAPPORTEN Kringkastingsåret 2010 Radio Norge, P4 og NRK

ALLMENNKRINGKASTINGS- RAPPORTEN Kringkastingsåret 2010 Radio Norge, P4 og NRK ALLMENNKRINGKASTINGS- RAPPORTEN Kringkastingsåret 2010 Radio Norge, P4 og NRK Til Kulturdepartementet Medietilsynet har siden 2004 hatt i oppdrag å føre tilsyn med allmennkringkastingsområdet, og herunder

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Utbygging av DAB i Norge

Utbygging av DAB i Norge Utbygging av DAB i Norge Jonas Jacobsson Director Strategy and Coverage Norkring AS Agenda Oppdraget Planleggingen Utbyggingen Resultatet Oppdraget Å kunne oppfylle premissene i Stortingsmeldingen om DAB

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Dato: 16. juni 2008 HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN Det vises til departementets høringsbrev av 14. mars 2008,

Detaljer

Svar på høring - rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet

Svar på høring - rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet W Kulturdepartementet Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Vår ref.: 1405437-3 - 513.4 Vår dato: 14.1.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Vibeke Skofsrud Svar på høring - rammevilkår for lokalradio i forbindelse

Detaljer

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste...

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... NRK klippet bort Norges- kritikk Av Eivind Mathisen 5.11.2013 Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... 11 1 Presentasjon

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup Medierikets tilstand Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016 Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup TNS Gallups medieundersøkelser 2 3 Personlige mediehus 4 Eventisering 5 Podkast 6

Detaljer

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS fastsatt i konstituerende generalforsamling 30. april 1996, sist endret i generalforsamling 10. juni 2014. 1 I Organisatoriske bestemmelser mv. 1 Selskapets navn

Detaljer

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting i en digital tidsalder MEVIT3350 - Mediepolitikk IMK, UiO 08.11.10 Hallvard Moe Hallvard.Moe@infomedia.uib.no Institutt for informasjons- og medievitenskap Lov om kringkasting 6-1:

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

13. Radio og fjernsyn

13. Radio og fjernsyn 13. Radio og fjernsyn Kommentarar: tekstdel s. 92 13.1 Målform i NRK-kanalar 1999 2008* F 13.1 Nynorsk i NRK tv 1999 2008* 13.2 Målform i NRK radio og tv 1972 2008 13.3 Nynorsk i NRK etter kanal 1985 2008

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer.

Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer. Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: mediastud@mediastud.no Web: www.mediastud.no Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer. Formål Dokumentet gir en kort skisse av de ulike alternativene.

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 Aller Adm.dir Roger Hansen Aller Media A/S Postboks 1169, Sentrum 0107 Oslo Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

14. Radio og TV. Statistiske analysar 131 Kulturstatistikk 2011. Stabil sendeflate i radio. Stabilitet i sendeskjema for TV-kanalane

14. Radio og TV. Statistiske analysar 131 Kulturstatistikk 2011. Stabil sendeflate i radio. Stabilitet i sendeskjema for TV-kanalane Statistiske analysar 3 Kulturstatistikk 20 4. Radio og TV 4.. Nokre resultat Data presenterte i dette kapitlet er norske radio- og fjernsynskanalar som fell inn under prinsippa for allmennkringkasting.

Detaljer

FORPROSJEKT Informasjonskanal på HiG Victoria Engebretsen & Randi Stangeland

FORPROSJEKT Informasjonskanal på HiG Victoria Engebretsen & Randi Stangeland FORPROSJEKT Informasjonskanal på HiG Victoria Engebretsen & Randi Stangeland 1.0 Bakgrunn Teknologien innenfor radioverden har vært igjennom en stor utvikling de siste årene. Nå er det videooverført radio,

Detaljer

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no Digitale medier på 1-2-3 Arbeiderpartiet 2011 Arbeiderpartiet.no 1. Råd for bruk av sosiale medier Arbeiderpartiet har lang tradisjon med å være til stede der folk er. Nå er hele Norge på internett, og

Detaljer

bokhylla.no Fra idé til suksess Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket i Norge

bokhylla.no Fra idé til suksess Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket i Norge bokhylla.no Fra idé til suksess Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket i Norge Bokhylla I: erfaringstall - Ca 49.000 bøker - 83%... - 5%... - 46-50.000 Samlede dikt, Tomas Tranströmer Nobels litteraturpris,

Detaljer

Morgendagens NRK. Infomedia MEVI101 25.02.09

Morgendagens NRK. Infomedia MEVI101 25.02.09 Morgendagens NRK Infomedia MEVI101 25.02.09 Hallvard Moe Hallvard.Moe@infomedia.uib.no Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Disposisjon for forelesningen 1) NRK og kringkasting

Detaljer

Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt

Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt Bakgrunn: Kulturdepartementet valgte tidligere i år å omgjøre tildelingen av konsesjon for 24/7 radio fra 1.1.2010. Radio Revolt står fra denen dato uten rett til

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Norsk mediebarometer 1998. Odd Frank Vaage

Norsk mediebarometer 1998. Odd Frank Vaage 31 Statistiske analyser Statistical Analyses Norsk mediebarometer 1998 Odd Frank Vaage Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien

Detaljer

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2 Eksamen i mediekritikk, våren 2011 Kandidat nummer 2 May 4, 2011 Internett har vært og er en av de raskest voksende medium. Det hele startet som et nettverk for akademia. I senere tid har det blitt et

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering.

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 1 Lesermarkedet. 2 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Demokraten Dette sammendraget tar kort for seg resultatene

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Tracking av digitalradioandel i Norge Q2-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradioandel i Norge Q2-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Tracking av digitalradioandel i Norge Q2-2014 Metode! Feltperioden er gjennomført fra og med januar til og med juni 2014! Antall intervjuer: 971! Landsrepresentativ 15 år +! Telefonintervju (CATI) For

Detaljer