Partnerskap for innovasjon og nyetablering i IKT-næringen i Steinkjer Kartlegging og analyse I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Partnerskap for innovasjon og nyetablering i IKT-næringen i Steinkjer Kartlegging og analyse I"

Transkript

1 Partnerskap for innovasjon og nyetablering i IKT-næringen i Steinkjer Kartlegging og analyse I Espen Carlsson NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004

2 Tittel Forfatter : PARTNERSKAP FOR INNOVASJON OG NYETABLERING I IKT- NÆRINGEN I STEINKJER Kartlegging og analyse I : Espen Carlsson NTF-notat : 2004:2 Prosjektnummer : 1567/1607 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : VS2010 og Steinkjerprogram for innovasjon : Norges forskningsråd og Steinkjer Næringsselskap : Espen Carlsson : Niels Arvid Sletterød Roald Lysø Erik Revdal : Solrun F. Spjøtvold : I notatet kartlegges og analyseres et utvalg IKT-virksomheter med opphav i Steinkjer i lys av deltakelse i nettverk og former for utviklingskoalisjoner, dertilhørende lærings- og innovasjonsaktivitet, samt betydningen av lokal/regional kontekst. : Utviklingskoalisjoner, Nettverk, Omstillingsregioner, Læring, Innovasjon, Steinkjer Dato : Januar 2004 Antall sider : 79 Pris : 100, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Nord-Trøndelagsforskning (NTF) deltar i det treårige forskningsrådprogrammet VS2010 (Verdiskaping 2010). Instituttets arbeidsprogram i dette prosjektet er kalt "Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midtnordisk bedriftsutvikling og verdiskaping". Dette notatet er et resultat av igangsettingen av første fase i NTFs VS2010-involvering, og må derfor betraktes som et pilotprosjekt. I tillegg til Norges Forskningsråd har Steinkjer Næringsselskap (SNS) bidratt til finansieringen av prosjektet. Fokus blir spesielt satt på nettverk og utviklingskoalisjoner som bidrag til læring og innovasjon, samt nyetablering. Utgangspunkt blir tatt i en undersøkelse gjennomført våren 2001 (Carlsson 2001, 2002), der det ble gjort en analyse av lærings- og innovasjonsprosesser i IKT-næringen i Steinkjer i lys av den geografiske konteksten. Prosjektet er gjennomført innenfor en ramme på halvannet månedsverk i perioden juni-desember Notatet er skrevet av Espen Carlsson, ellers har prosjektteamet i NTF bestått av Erik Revdal, Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød. Solrun F. Spjøtvold har dessuten bidratt med ulike former for bistand knyttet til redigering og trykking av rapporten. Steinkjer, januar 2004 i Erik Revdal og Espen Carlsson prosjektledere

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v v vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Prosjektopplegg: Formål og problemstillinger Notatets oppbygging og innhold 3 2. UNDERSØKELSESDESIGN OG METODISKE REFLEKSJONER Innledning Metodologi og metode Datainnsamling og databearbeiding Validitet og reliabilitet 8 3. TEORETISKE PERSPEKTIVER OG BEGREPSAVKLARING Innledning Innovasjon og kunnskapsproduksjon Romlig distribusjon og interaksjon Produksjonsorganisering: Fokus på systemer Innovasjon og entreprenørskap: Økt samhandling som en viktig bærebjelke for innovasjon i bedrifter og regioner Sammenfatning og arbeidsmodell: Utviklingskoalisjoner som fenomen og faktor for bedriftsutvikling og verdiskaping Oppsummering PRESENTASJON AV EMPIRI: DISKUSJON OG ANALYSE Innledning Om respondentene Former for læring og kompetanseutvikling Kompetanseutvikling Betydningen av FoU og UoH for bedriftenes kompetanseutviklingsarbeid Vektleggingen i utviklingsarbeidet Innovasjoner og innovasjonsarbeid Samarbeids- og nettverksrelasjoner Formaliserte lokale bedriftsnettverk Ulemper og fallgruver ved samarbeid Betydningen av geografisk nærhet for fruktbare samarbeidsrelasjoner Tilstedeværende utviklingskoalisjoner: Betydning av og muligheter for deltakelse Fremming av utviklingskoalisjoners funksjonsdyktighet Betydningen av lokale og regionale virkemidler og virkemiddelaktører for koalisjoners levedyktighet Omstillingsorganet (SNS) Samhandling med myndigheter og virkemiddelaktører 40

6 iv Forventinger fremover: Muligheter og barrierer for utviklingskoalisjoner Sammenfattende kommentarer kapittel SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Utfordringer og anbefalinger 50 LITTERATUR 53 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Intervjuguide: VS2010 Steinkjer/ Steinkjerprogram for innovasjon. del 1: oppfølging IKT-bedrifter Informanter og dato for intervju

7 v FIGURLISTE Figur side 3.1: Prosjektets teoretiske og begrepsmessige fokusgrunnlag 9 3.2: Eksempel på en dynamisk utviklingskoalisjon og tilhørende funksjonsområder 16 TABELLER Tabell side 4.1: Oppfulgte virksomheter 22

8

9 SAMMENDRAG I notatet beskrives bakgrunn, problemstillinger, metode/metodologi, teoretisk perspektiv og empiriske resultater fra et prosjekt der fokus er blitt satt på nettverk og utviklingskoalisjoner som bidrag til innovasjon, nyskaping og nyetablering i kommuner/regioner i omstilling, i dette tilfellet Steinkjer. Prosjektet er gjennomført i perioden juni-desember 2003 og er finansiert av Norges forskningsråds VS2010-program og midler fra Steinkjer Næringsselskap (SNS). vii Bakgrunn Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har fra vårparten 2003 deltatt i forskningsrådsprogrammet VS2010 (Verdiskapning 2010). Instituttets arbeidsprogram er kalt "Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midtnordisk bedriftsutvikling og verdiskaping". Som ledd i dette arbeidet skal NTF blant annet fokusere på nettverk og utviklingskoalisjoner som bidrag til innovasjon, nyskaping og nyetablering i kommuner/regioner i omstilling. NTF er også blitt tildelt midler fra Steinkjer Næringsselskap (SNS) for å arbeide med denne problematikken. I prosjektskissen til NTF er det i beskrivelsen av dette området spesielt anlagt et fokus på IKT og KIFT-bedrifter (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) i Steinkjer. Dette har bakgrunn i at Steinkjer fikk omstillingsstatus i 1999 fordi kommunen har hatt negativ utvikling i forhold til andre fylkeshovedsteder mht. andel av økonomisk vekst og sysselsetting, særlig innenfor KIFT. Omstillingsprogrammet i Steinkjer er særlig rettet mot nyskapning i IT- og KIFT-bedrifter. For å drive omstillingsprogrammet er det etablert et omstillingsstyre og en omstillingsorganisasjon rundt Steinkjer Næringsselskap AS. De primære satsingene finner vi innenfor nyskaping og bedriftsutvikling. Tiltakene skal settes inn i en lokal og regional kontekst og en har lagt stor vekt på å utvikle og utnytte etablerte og nye lokale, regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Begrepet utviklingskoalisjon er etter hvert blitt ett av de sentrale begrepene for å rette fokus på regionale aktørers samarbeid omkring utviklings- og innovasjonsprosesser i bedrifter. I dette prosjektet bruker vi begrepet om konstellasjoner av ulike slag der det foregår interaksjon mellom bedrifter (ansatte og ledelse), konsulenter, offentlige etater, forskere og andre. Mål og problemstillinger Dette pilotprosjektet skal følge opp tidligere undersøkelser som har tatt utgangspunkt i IKT-virksomheter i Steinkjer (Carlsson 2001, 2002). Notatet setter et spesifikt fokus på betydningen av det som kan omtales som de ytre kontekstuelle betingelsene for bedriftsrettet, lokal og regional læring og innovasjon i et utviklingskoalisjonsperspektiv, deriblant næringsstruktur og tilhørende institusjonelle regionale og lokale rammer, i form av overordnede regler, praksis, rutiner, vaner, holdninger, tradisjoner og skik-

10 viii ker (Maskell et al. 1998). Dette går dermed på strukturelle, interaksjonelle, sosiokulturelle og materielle betingelser for den enkelte aktørs (individer og virksomheter) handlingsrom og samhandlingskompetanse. Bedrifts- og koalisjonsinterne forhold (les: indre kontekstuelle betingelser) er også til en viss grad behandlet, men da for å bidra til en mest mulig helhetlig forståelse av de tilstedeværende prosessene tilknyttet nettverks- og koalisjonsdeltakelse. Pilotprosjektet har som mål kartlegge bedriftsmessige synspunkter og refleksjoner omkring bedriftsmessig læring og innovasjon, dertilhørende behov og ønsker, stedlige og regionale forutsetninger, utviklingskoalisjoners leve og utviklingsdyktighet, samt prioriteringer i Steinkjers omstillingsarbeid. Følgende problemstillinger har fungert som utgangspunkt for arbeidet: Hvorvidt deltar de undersøkte aktørene i ulike former for nettverk og utviklingskoalisjoner med relevans for IKT-næringen i Steinkjer? Hvilke indre og i særdeleshet ytre betingelser av kontekstuell art er avgjørende for utviklingskoalisjoners leve- og utviklingsdyktighet, samt deltakernes lærings- og innovasjonsarbeid? Hvilken betydning har virkemiddelaktørene, deriblant Steinkjer næringsselskap, for utvikling av nettverk og utviklingskoalisjoner og deres funksjonsdyktighet? Hvilke grep bør tas i arbeidet med slike nettverk og utviklingskoalisjoner for at de skal få mer innhold og slagkraft fremover? Metode: Datagrunnlag I prosjektet er samtaler/intervjuer med relevante aktører og dokumentstudier de viktigste datainnsamlingsmetodene som er anvendt. Undersøkelsen har dermed et kvalitativt preg. En slik metodisk tilnærming er mest hensiktsmessig i kontekstuelle analyser, dvs. analyser som blant annet søker å avdekke sosiokulturelle faktorer i en gitt lokalitet. Utvalget ved forrige korsvei (Carlsson 2001, 2002) bestod av 10 respondenter fra IKT-bedrifter av ulike størrelser (fra enkeltmannsforetak til små og mellomstore bedrifter) som hadde tilhold i Steinkjer. Siden 2001 har flere av disse bedriftene lagt inn årene, men syv av de ti bedriftene har fortsatt tilhold i kommunen. Lederne i disse bedriftene har vært informanter i dette forprosjektet. Resultater I notatet påpekes det at lærings- og innovasjonsaktivitet er viktige bestanddeler for å opprettholde den markedsmessige konkurranseevnen til virksomhetene. Bedriftenes nettverk er viktig for slike prosesser. Et fåtall av de undersøkte bedriftene deltar imidlertid i, eller har direkte utbytte av, de tilstedeværende utviklingskoalisjonene, så som IT-forum, Næringsforumet og LoD, i Steinkjer. Funnene i intervjuundersøkelsen indikerer av at dette har sammenheng med flere forhold, eksempelvis:

11 ix 1. Tilgjengelige ressurser i form av tid og penger. Dette betyr at engasjement og deltakelse som oftest knytter seg til lønnsomhet innenfor en kort tidshorisont. 2. Erfaringsmessig bakgrunn: Deltakelsen er manglende grunnet tidligere involvering med begrenset utbytte. 3. Koalisjonene er for fragmenterte og mangefasetterte til at deltakerne kan finne et fruktbart interessefellesskap og gode allianser. Man kan altså snakke om manglende komplementaritet. At koalisjonsdeltakerne er samstemte som "gjeng" - at det er en bevisst kollektiv satsing og prioritet - kan antas å være en forutsetning for å utvikle en vellykket koalisjon. 4. Innholdet og agendaen i koalisjonssesjonene har til nå vært av en slik art at bedriftene ikke har følt seg truffet rent interessemessig. For at flere bedriftsrepresentanter bruker tid på eksempelvis forumdeltakelse, som vi har definert som en utviklingskoalisjonsform, bør dagsorden med andre ord være av en slik art at den treffer næringen som helhetlig gruppering. Utviklingskoalisjonene må med andre ord være noe mer enn en "passiv" arena, de må tilføres energi, eksempelvis i form av kompetanse og/eller forpliktende partnerskap. 5. To av virksomhetene i undersøkelsen har hatt en fokusvridning bort fra rene IT-baserte prosjekter, og dermed en annen vektlegging i utviklingsarbeidet enn det som var tilfelle for et par år siden. Dette betyr at de mer tekniske sidene ved virksomhetene er nedtonet til fordel for prosjekteringsoppgaver etc. 6. Den sosiokulturelle basis (holdninger, identiteter og rutiner) i Steinkjer kan ikke sies å promotere kollektiv aktivitet og mobilisering utover den samhandlingen som eksisterer på eget bedriftsinitiativ. Tre av de undersøkte virksomhetene deltar i formaliserte nettverkskonstellasjoner med base i Steinkjer, for eksempel bedriftssammenslutningen Nextcon som er en samlokalisering av IKT-bedrifter med opphav i Steinkjer. Det er også etablert et nettverk av rådgivende ingeniører. Informantene mener at deltakelsen i disse har vært fruktbar av flere årsaker. Det har funnet sted kompetanseutvikling i forhold til anbudsjobbing, men også interaktiv læring og derigjennom spredning av kunnskap og kollektiv innovering. Dette kan forklares på bakgrunn av elementer som anerkjennelse, tillit, kommunikasjon, medvirkning og læring (ATKML). Vi oppfatter ATKML som indre kontekstuelle betingelser for koalisjonens utviklingsdyktighet. Rent generelt kan man si at mange av aktørene har sine viktigste nettverspartnere utenfor regionen, noe som betinger utstrakt reisevirksomhet og supplerende kontakt via internett og telefoni. Den geografiske konteksten (de ytre kontekstuelle/ lokaliserte betingelsene), herunder den markeds-/ næringsstrukturmessige og sosiokulturelle basis (eks. holdninger, identiteter og rutiner) i Steinkjer, kan altså ikke sies å promotere samhandling og kollektiv aktivitet utover den interaksjonen som foregår i de egenkomponerte bedriftskonstellasjonene og mellom enkelte produsenter/leverandører og deres kunder.

12 x Konklusjoner, utfordringer og anbefalinger Som tidligere studier har påpekt (Sand og Gran 2002, Hatling 2001) finnes følgende svakheter i mange Innherred-bedrifters fornyelsesarbeid: Det er en begrenset kunnskapstilgang, lite kontakt med FoU-miljø, man er avhengig av enkeltpersoner, og det er et lite fokus på ulike former for nettverk. Dette er også kjennetegn som til dels har åpenbart seg i denne studien, noe som må forklares med bakgrunn i den lokale og regionale neksus, altså den geografiske forbindelsen, som bedriftene er en del av (Carlsson 2002). For å imøtegå disse etterlyser flere av informantene blant annet en bedre samkjøring av interesser som befinner seg innen triangelet høyskolen, næringslivet og omstillingsorganet. Undersøkelsen har for øvrig vist at virksomhetene mener at omstillingsarbeidet i Steinkjer i den gjenstående perioden bør knytte seg til det eksisterende næringslivet og behov som måtte befinne seg her, eksempelvis i forhold til bistand og fokus på betingelser for deltakelse i ulike former for utviklingskoalisjoner. Vi mener derfor at næringslivet og de ulike bedriftenes nettverksdeltakelse bør bli gjenstand for nærmere, utfyllende og dypere undersøkelser, både for å gi innspill til det videre organisasjonsmessige, men òg samspill/samhandlingsrelaterte arbeidet, i en geografisk kontekst. På den måten kan tiltak og prioriteringer på best mulig måte treffe den Steinkjer-baserte KIFT- og IKT-næringen, men også andre næringssektorer.

13 1. INNLEDNING I dette kapitlet vil det gjøres rede for bakgrunn, prosjektopplegg, deriblant formål og problemstillinger, samt notatets innhold og oppbygging Bakgrunn Nord-Trøndelagsforskning deltar i det treårige forskningsrådsprogrammet VS2010 (Verdiskapning 2010). Instituttets arbeidsprogram er kalt "Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midtnordisk bedriftsutvikling og verdiskaping." (NTF 2002). Som ledd i dette arbeidet skal NTF blant annet fokusere på Nettverk og utviklingskoalisjoner som bidrag til innovasjon, nyskaping og nyetablering i kommuner/regioner i omstilling. Instituttet har også fått finansiering fra Steinkjer Næringsselskap (SNS) for å arbeide med slike problemstillinger. I prosjektskissen til NTF er det i beskrivelsen av dette programområdet spesielt anlagt et fokus på IT- og KIFT-bedrifter (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) i Steinkjer. Dette har bakgrunn i at Steinkjer fikk omstillingsstatus i 1999 fordi kommunen har hatt negativ utvikling i forhold til andre fylkeshovedsteder mht. andel av økonomisk vekst og sysselsetting, særlig innenfor KIFT. Omstillingsprogrammet i Steinkjer er særlig rettet mot nyskapning og utvikling i IT- og KIFT-bedrifter. Lokal og regional næringsutvikling er et mangefasettert problemområde, der elementer som næringsstruktur og -kultur, konkurransedyktighet; nettverk, læring, kunnskapsutvikling og innovasjon må betraktes som vesentlige anliggender og nødvendige fokus i strategibetraktninger og utviklingsanalyser. For eksempel har interaktive former for læring og innovasjon blitt stadig mer vektlagt og teoretisert. Sand og Gran (2002:IX) har i sin analyse av innovasjonsprosesser i Frostating påpekt følgende svakheter i fornyelsesarbeidet for mange bedrifter: kunnskapstilgang lite kontakt med FoU-miljø, man er avhengig av enkeltpersoner det er lite fokus på ulike former for nettverk Siden utvikling av nye produkter, men også andre innovasjoner, ofte krever nettverk i forhold til å utvikle/foredle ideer, tilføre kompetanse og redusere betydningen av enkeltpersoner, anbefaler Sand og Gran (ibid) en sterkere satsing på nettopp å utvikle nettverk som lokalt/regionalt konkurransefortrinn. I den anledning fastslås det at FoUmiljø kan bidra til å få fortgang i arbeidet med å skape nettverk både direkte og indirekte. Arenabygging er i denne sammenhengen viktig, men ikke tilstrekkelig. Mobilisering og utvikling av de menneskelige ressursene som befinner seg i et område, og som således må betraktes som en klar betingelse for de mulighetene som kan ligge latent i en geografi med tanke på næringsmessig vekst og utvikling, er nemlig

14 2 kanskje den viktigste faktoren i lokalt og regionalt utviklingsarbeid. FoU-miljø kan også bidra til å imøtegå utfordringer på dette området. De ovenstående elementene må forstås i lys av de generelle utviklingstendensene som for tiden er toneangivende, så som globalisering, regionalisering og påfølgende internasjonalisering og sentralisering av så vel befolkning som næringsliv, offentlige aktører og politisk makt, der nettverk av ulike slag har fått stadig større betydning. Mot denne bakgrunnen har NTF i dette prosjektet (VS2010) bestemt seg for å se på betydningen av, og mulighetene for, Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midtnordisk bedriftsutvikling og verdiskaping. Herunder vektlegger vi både menneskelige, nettverksmessige og stedlige ressurser (NTF 2001). Utviklingskoalisjoner forstår vi her som interaksjon mellom partene i arbeidslivet (på bedriftsnivå inkl. ansatte og ledelse, og på regionalt organisasjonsnivå), offentlige etater/myndigheter, forskningsmiljøer, samt relevante fagmiljøer. Det vil med andre ord være snakk om en form for nettverk, men vi strekker begrepet utviklingskoalisjon mer i retning av en helhetlig forståelse der også aktører utenfor en bedrifts verdikjede vil være av vesentlig betydning. Det bør ellers være snakk om en bevisst kollektiv satsing der de involverte har satt seg konkrete mål og definert aktiviteter for utviklingsarbeidet. I prosjektet har vi også innlemmet deltakelse i forum (jf. IT-forum og Næringsforum) som en form for utviklingskoalisjonsdeltakelse, selv om disse ikke i sin egenart oppfyller premissene for vår definisjon med tanke på typer deltakere. Dette har sin årsak i at de forumene som er etablert, inkluderer om ikke alle, så i hvert fall en del, av de nevnte aktørene. I dette prosjektet er samtaler/intervjuer med relevante aktører og dokumentstudier de viktigste forskningsmetodene som er anvendt. Undersøkelsens metodiske dimensjon har derfor vært utpreget kvalitativ. Vi fant det hensiktsmessig å konsentrere utvalget fra IKT -næringen i Steinkjer, spesielt den kunnskapsintensive delen av denne. Carlsson (2001) gjennomførte for to år siden en analyse av lærings- og innovasjonsprosessene blant KIFT-relaterte IKT-aktører i Steinkjer (Carlsson 2002). Utvalget den gang bestod av 10 respondenter fra bedrifter av ulike størrelse (fra enkeltmannsforetak til små og mellomstore bedrifter) som hadde tilhold i Steinkjer. I Norge er det vanlig å definere en liten bedrift som en virksomhet med under 20 ansatte evt. årsverk. En mellomstor bedrift har inntil 99 ansatte. Det er dessuten innført en kategori som blir omtalt som mikrobedrifter, og disse har under 10 ansatte. For Norges del kommer over 90 % av alle foretak i gruppen mikroforetak og over 99 % kommer i gruppen små (Isaksen og Spilling 1996). Siden 2001 har flere av bedriftene som fungerte som utgangspunkt for undersøkelsen blitt lagt ned, men 7 av de 10 bedriftene har fortsatt tilhold i kommunen. Disse bedriftene har fungert som informanter i dette forprosjektet. Med unntak av en bedrift representerer bedriftene det som omtales som mikroforetak. Det er et paradoks at en majoritet av innovasjonsforskningen tar utgangspunkt i store bedrifter, når den faktiske næringsstrukturen i så vel Norge som de andre nordiske landene er dominert av små- og mikrobedrifter.

15 1.2 Prosjektopplegg: Formål og problemstillinger For å utvikle forskningsmessige case som tar utgangspunkt i det vi har omtalt som utviklingskoalisjoner, er det hensiktsmessig å (1) kartlegge hvilke aktører som kan inkluderes i en utviklingskoalisjon. (2) Hvilke betingelser disse oppfatter som tilstedeværende i lys av det lokale og regionale omstillingsarbeidet som er gjort historisk sett, og ikke minst i forhold til de prioriteringene som blir vektlagt fremover. Følgende problemstillinger må avklares i denne runden: Hvorvidt deltar de undersøkte aktørene i ulike former for nettverk og utviklingskoalisjoner med relevans for IKT-næringen i Steinkjer? Hvilke indre og i særdeleshet ytre betingelser av kontekstuell art er avgjørende for utviklingskoalisjoners leve- og utviklingsdyktighet, samt deltakernes lærings- og innovasjonsarbeid? Hvilken betydning har virkemiddelaktørene, deriblant Steinkjer næringsselskap, for utvikling av nettverk og utviklingskoalisjoner og deres funksjonsdyktighet? Hvilke grep bør tas i arbeidet med slike nettverk og utviklingskoalisjoner for at disse skal få mer innhold og slagkraft fremover? Notatets oppbygging og innhold I kapittel to vil det gjøres rede for metodologiske overveielser og metodiske valg gjort i dette pilotprosjektet. I den senere tid har det vært en hel del nye teoretiske og begrepsmessige orienteringer i den akademiske debatten omkring lokal og regional utvikling, herunder bedrifts- og næringsutvikling. I kapittel tre vil vi presentere teoretisk materiale og foreta begrepsavklaringer som vi anser som relevant sett i lys av problemstillingene. En teoretisk forståelse og et fokus på ulike forholds betydning for næringsutviklingsarbeid, er en forutsetning for å drøfte kritisk bakenforliggende tendenser og utviklingstrekk i en lokal og regional kontekst. I tillegg vil det skapes et teoretisk rammeverk og utgangspunkt for analysen og dens implikasjoner. I kapittel fire vil vi presentere og analysere resultatene fra den empiriske undersøkelsen som har blitt gjennomført. Dette vil knyttes til tidligere relevant empiri på området (Carlsson 2001, 2002). Følgende forhold vil bli belyst: 1. Hvorvidt har det i bedriftene funnet sted noen endringer eller former for utvikling siden 2001, eksempelvis i forhold til eierforhold, tjenester/produkter som blir tilbudt, samt markedsmessige forhold av både geografisk og kundemessig art? 2. Hvordan opprettholdes kompetansen og gjennomføres kompetanseutvikling? 3. Bedriftsrepresentantenes synspunkter på temaet innovasjoner og innovasjonsarbeid, deriblant innovasjonsrettet arbeid og innovasjonsprosesser. 4. Bedriftenes samspillrutiner/ samarbeidsrelasjoner og betydningen av disse. Her vil det i tillegg settes et eksplisitt fokus på deltakelse i og kjennskap til ut-

16 4 viklingskoalisjoner, og respondentenes formeninger om betydningen av samt tilhørende faktorer og betingelser (indre og ytre) for utviklingskoalisjoners leve-, funksjons- og utviklingsdyktighet. Dette vil dreie seg om så vel erfaringer med som påfølgende forventninger til slik deltakelse og samhandling for bedriftsmessig læring og innovasjon. 5. Bedriftsinnehavernes synspunkter på og erfaringer med ulike former for offentlige insentiver/økonomiske virkemidler, med et spesielt fokus på respondentenes holdninger til det arbeidet som er gjort i regi av Steinkjer næringsselskap. I siste kapittel kapittel fem vil vi sammenfatte resultatene og konkludere i forhold til de fremsatte problemstillingene. Dessuten vil det gjøres rede for utfordringer og anbefalinger til mer utdypende studier.

17 2. UNDERSØKELSESDESIGN OG METODISKE REFLEKSJONER Innledning I dette kapitlet vil det gjøres rede for metodologi, altså foretas en refleksjon rundt ulike verktøy og prosedyrer, som i samfunnsvitenskapelige fag enten er kvantitativt eller kvalitativt orientert. Deretter vil vises til det konkrete "redskapet" som er tatt i bruk, altså metoden og den måten vi som forskere har tilegnet oss den empiriske kunnskapen i dette pilotprosjektet Metodologi og metode En kvalitativ, intensiv studie er mest hensiktsmessig i denne sammenhengen av flere årsaker. For det første ønsker vi i dette prosjektet å få opplysninger omkring grunntrekk og særpreg i IKT-næringen i Steinkjer, for eksempel i forhold til lærings- og innovasjonsprosesser, samt nettverksrelasjoner, og i forlengelsen av dette, lokale og regionale utviklingskoalisjoner. En slik metodisk tilnærming er dermed mest naturlig i kontekstuelle analyser, dvs. analyser som blant annet søker å avdekke sosiokulturelle faktorer i en gitt lokalitet. Som Repstad (1998:19) sier, gir kvalitative studier ofte et "godt grunnlag for å forstå konkrete, lokale utviklingsforløp". Det vil av den grunn ofte være studier av enkeltmiljøer for å avdekke prosesser og særtrekk, og disse kan man eventuelt sammenligne med andre tilsvarende studier. For det andre påpeker Healey og Rawlinson (1993), at intervju med bedriftsinnehavere og ledere er en hovedkilde til informasjon om forretningsmessige aktiviteter, både når det gjelder en virksomhets romlige aktiviteter, og den økonomiske geografien til en spesifikk sektor eller område. Det vil derfor være den mest nærliggende metoden å velge for oss i denne konteksten. Hovedfordelene med intervju som metode blir blant annet sagt å være at man kan forklare ambivalente spørsmål, stille oppfølgende spørsmål og be om utfyllende informasjon, hvis man mener svaret er for knapt. Som Fothergill og Guy (1990:44 i Healey og Rawlinson 1993:342) slår fast: "The interview based approach means that we can find out directly about the reasons for managers decisions rather than merely infer causation from statistics". Karlsen (2002) setter et kritisk blikk på de metodene som er brukt i forskingen på regional innovasjon. Han påpeker at selv om den interaktive innovasjonsmodellen er hyppig referert i faglitteraturen (innovasjon som et resultat av samhandling mellom aktører, se for øvrig kapittel 3), er metodene fremdeles preget av den lineære modellen (innovasjon som en veldefinert sekvens; fra grunnforskning til produktutvikling, produksjon og markedsføring). Karlsen hevder i denne sammenhengen at hovedproblemet 1 Dette kapitlet er til en viss grad basert på metodologiske overveielser gjort i Carlsson 2001 og Det å benytte samme tilnærming som de andre relaterte undersøkelsene er etter vår mening en forutsetning for å få til en god, komparativ analyse.

18 6 med tilnærmingen er den instrumentelle forståelsen av innovasjon og at kategoriene er definert på forhånd. FoU-størrelsen som kommer frem i offentlig statistikk og i spørreundersøkelser for øvrig, blir av Karlsen hevdet å være utilstrekkelige mål på innovasjonsaktivitet. Indikatorene som benyttes er ikke følsom for variasjoner i organisatorisk og stedlig kontekst, slik at all utvikling som skjer i de typiske småbedriftene ikke fanges opp. Her skjer nemlig innovasjon på en annen måte enn i store selskap. For øvrig blir det poengtert at de kvantitative metodene heller ikke yter rettferdighet til næringsaktivitet i distriktene. Når det gjelder ulemper ved kvalitative nærstudier, peker Repstad (1998) på så vel usikkerhetsmomenter ved datainnsamlingen som mulighetene for å få ufullstendig informasjon ved registrering av folks subjektive meninger og opplevelser. Dette er imidlertid elementer som man må ta hensyn til og det er et faktum at enhver metodisk tilnærming kan ha negative utslag. Valget av metode må uansett basere seg på hva man ønsker å vite innenfor et tematisk område. Som Schoenberger (1991) fremhever, må man i en intervjusammenheng ta ulike strategiske valg for å minimere potensielle problemer. For det første fremhever hun viktigheten av å være velinformert om virksomhetens aktiviteter og rolle. Respondenten vil da svare mer åpent og detaljert. Dessuten kan man på et bedre sett ha en uavhengig basis med hensyn til å kontrollere noe av informasjonen som blir servert. Godt forarbeid vil også være en mulighet for å gjøre intervjuet mer interessant for respondenten. Dette mener Schoenberger kanskje er det viktigste elementet for å gjøre et intervju produktivt og vellykket. Da det for to år siden ble gjennomført en studie av IKT-virksomheter i Steinkjer, har vi allerede et godt kjennskap til så vel aktører som prosesser i geografien. Vi har også gjennomført andre prosjekter som har relevans i denne sammenhengen, som bidrar til at det allerede eksisterer et kunnskapsgrunnlag som også vil fungere som plattform i denne settingen. Disse elementene innebærer igjen at de potensielle problemene som kan dukke opp i datainnsamlingsfasen minimeres. Ved gjennomføringen av slike kvalitative studier kan det være en fare for det Repstad (1998) omtaler som forskningseffekt. Dette innebærer at respondentene i kortvarige og overflatiske relasjoner opptrer feilaktig, og holder tilbake opplysninger. Forskerens kjønn og alder kan være avgjørende her (Schoenberger 1991). Bryson et al. (1999) påpeker dessuten at tidspunktet for intervjuet er av betydning for å få et så troverdig og naturlig møte som mulig, og fastslår at intervjukvaliteten kan ha sammenheng med konjunkturmessige variasjoner. Dessuten legger de vekt på at undersøkelsen og fortolkningen av denne kan gi ulike resultater avhengig av hvem i bedriften som blir intervjuet. Vi fikk imidlertid inntrykk av at respondentene svarte åpent og ærlig på spørsmålene. Med bakgrunn i at vi har vært i kontakt med bedriftene tidligere, tør vi si at disse potensielle fallgruvene ikke ble ansett som betydelige problem i denne sammenhengen. Før vi tok kontakt med respondentene for å få avtalt et intervju, utviklet vi en intervjuguide (se appendiks 1). Denne bestod av spørsmålsformuleringer som ble presentert i Carlsson (2001), samt nye kategorier som gikk mer i retning av de faktiske problemstillingene som dette prosjektet ønsker å belyse (kapittel 1.2). Det å bruke spørsmåls-

19 7 formuleringer og kategorier som tidligere er utprøvd, kan bidra til høynet intervjukvalitet. Dessuten er det til dels en forutsetning for å gjennomføre et oppfølgende komparativt studium. Intervjuguiden må karakteriseres som halvstrukturert, men den er hovedsakelig basert på åpne svaralternativer. Intervjuguiden ble brukt avhengig av utviklingen av intervjuet og typen av virksomhet, og kan av den grunn anses mer som en huskeliste for hvilke tema og bolker vi ønsket å komme innom, enn en liste som det var nødvendig å følge slavisk. Denne fleksibiliteten er et viktig poeng som blir understreket i flere metodediskusjoner (Repstad 1998, Healey og Rawlinson 1993, Schoenberger 1991) Datainnsamling og databearbeiding Utvalgsgruppen omfattet hele spekteret av virksomheter, fra enkeltmannsforetak 2 til avdelingsforetak av ulik størrelse og selve lokomotivet i Steinkjers IKT-næring, nemlig DataPower Norge AS. Samtlige av respondentene var ledere for bedriftene som ble intervjuet. I forrige studie (Carlsson 2001, 2002) bestod utvalget av ytterligere tre bedrifter som var et resultat av akkvisisjonsarbeidet. Disse er imidlertid lagt ned siden den gang. Av den grunn har samtlige respondenter et lokalt/regionalt opphav. De ønskede respondentene ble kontaktet på telefon og intervjutidspunkt ble avtalt. Respondentene ble forespurt om de ønsket å se på intervjuguiden i forkant av intervjuet. Guiden ble i disse tilfellene oversendt pr. e-post i forkant av intervjuene. Gjennomføringen av intervjuene skjedde primært pr. telefon, mens ett intervju ble gjennomført i bedriften. Det sistnevnte ble tatt opp på bånd, og deretter transkribert, mens de andre ble bearbeidet etter omfattende notater. Materialet ble etter hvert organisert etter punktene i intervjuguiden i en intervjuprotokoll, noe som forenklet sammenligningen av resultatene. I tillegg ble sekundære kilder informasjon fra hjemmesidene til de undersøkte virksomhetene og de nevnte "utviklingskoalisjonene" (se internettkildene i litteraturlisten) - benyttet for å få et bedre bilde av IKT- næringen i Steinkjer. I analyse- og diskusjonsdelen av studien (kapittel 4) velger vi å presentere datamaterialet ved hjelp av sitater. Som Jakobsen (2000) påpeker, kan sitater brukes både for å dokumentere gjennomgående holdninger og tendenser, men også for å vise mer spesifikke trekk ved enkeltaktører. Man kan derfor si at sitatbruk gir leseren et direkte innsyn i respondentenes forståelse av utvikling og hendelser innenfor en næring i et lokalmiljø. Jakobsen hevder også at det gir leserne en mulighet til å sammenholde forfatterens fortolkning av datamaterialet med det som er grunnlaget for denne fortolkningen, nemlig intervjuene. Vi vil dessuten påpeke at opptil flere av respondentene 2 Foretak: defineres ifølge Spilling (2000:10) som en "institusjonell enhet som omfatter all virksomhet som drives av samme eier". Et konsern er ifølge Spilling en høyere enhet enn et foretak og kan defineres som en "sammenslutning av foretak som juridisk sett er selvstendige, men som økonomisk sett utgjør en enhet, ved at et foretak har kontroll over ett eller flere andre foretak gjennom eierskap". En bedrift blir da definert som "en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innefor en bestemt næringsguppe".

20 8 var opptatt av konfidensialitet, av den grunn har vi valgt å anonymisere samtlige sitater. Når det gjelder den analytiske delen av studien, vil vi også i enkelte sammenhenger vise spesifikt til noen av virksomhetene. Dette mener vi vil være med på å gi en mer konkret forståelse av studieområdet, og hvilke prosesser som kan foregå internt i en bedrift, samt interaktive prosesser Validitet og reliabilitet Almås (1990:70 71) fastslår at den vanlige definisjonen på gyldighet (validitet) dreier seg om samsvaret mellom teoretisk definisjon og operasjonell definisjon av et begrep eller fenomen. Validitet knytter seg med andre ord til om det måleinstrumentet vi benytter, måler det vi har tenkt å måle. Det vil ofte ikke vil være tid og ressurser til en egen utprøving av indikatorer, og en bør derfor se seg om etter hva andre har brukt i tilsvarende forskning (ibid). For å avgjøre om man måler det samme fra gang til gang, er det vanlig å bruke begrepet pålitelighet (reliabilitet). Med dette begrepet forstås graden av stabilitet ved et måleinstrument. Man kan dermed si at det er høy grad av reliabilitet hvis man kommer frem til samme resultat ved flere målinger, eller når andre forskere gjentar studien og får samme resultat. Med hensyn til problematisering rundt validitet og reliabilitet fastslår derfor Almås at vi kan ha lav gyldighet og høy pålitelighet i en studie, men aldri lav pålitelighet og høy gyldighet. Healey og Rawlinson (1993) hevder at selv om man i kvalitativ forskning kan produsere et resultat som er valid, kan det likevel være tvil om reliabiliteten til det samme resultatet. De mener derfor at man må spørre seg om den samme studien utført av en annen forsker som har brukt tilsvarende teknikker ville gitt samme utfall, altså samme resultat. I intervjurunden (kapittel 2.2.1) opplevde vi at respondentene svarte ærlig og oppriktig på spørsmålene våre, noe som er en indikator på validiteten, altså relevansen til datamaterialet. Det er også gjennomført andre studier med samme tilnærming (Carlsson 2001, Selstad og Sjøholt 2002) som indikerer at resultatene er reliable. For øvrig er et viktig poeng knyttet til bruken av kvalitativ forskning at man samler inn så rikholdige og forutsetningsløse beskrivelser som mulig. Dette fordrer at så vel intervjuer som informant/respondent er ærlige i sine beskrivelser og forståelsen av aktuelle fenomener. For intervjuerens del er det viktig at vedkommende er nysgjerrig og lydhør overfor både det som sies og det som ikke sies. I det ligger det at forskeren må være oppmerksom på innholdet i det som sies, om det er relevant eller om det er utenfor rammen av undersøkelsen. Et sentralt poeng er at også det som ikke sies kan være data (Lillestø 1998). Det vil derfor være utfordringer knyttet til "å lese resultatene som kan finnes mellom linjene" og tolke intervjusettingen og intervjuforløpet i allmennhet, for å bidra til et mest mulig valid forskningsresultat

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

www.ue.no Copyright UE Forlag

www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Næringslivsøkonomi, markedsføring, ledelse og organisasjon og fellesfag, Vg2 Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Innovasjonsprosesser i Frostating En analyse av næringslivet i Frostatingskommunene

Innovasjonsprosesser i Frostating En analyse av næringslivet i Frostatingskommunene Innovasjonsprosesser i Frostating En analyse av næringslivet i Frostatingskommunene Roald Sand Steinar Gran NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 Tittel Forfatter : INNOVASJONSPROSESSER I NÆRINGSLIVET

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER 4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER TORIL RINGHOLM Innovasjonsbegrepet kjenner vi først og fremst som en beskrivelse av industriell utvikling og nyskaping. Etter hvert ble det også tatt i bruk

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Regionale næringsutviklingsstrategier: Eksempelet IT-byen Steinkjer 1 Espen Carlsson, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer

Regionale næringsutviklingsstrategier: Eksempelet IT-byen Steinkjer 1 Espen Carlsson, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer Regionale næringsutviklingsstrategier: Eksempelet IT-byen Steinkjer 1 Espen Carlsson, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer I denne artikkelen blir fokus satt på læring og innovasjon blant kunnskapsintensive

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer