Hvordan styrke konkurranseevnen gjennom kunnskapsdeling?

Transkript

1 Hvordan styrke konkurranseevnen gjennom kunnskapsdeling? Sjefsforsker Tore Dybå SINTEF BIT-konferansen Telenor Expo, Fornebu, 27. april Litt om meg selv Stilling: Sjefsforsker, SINTEF Utdanning: Siv. ing. (elektro- og datateknikk), NTH, 1986 Dr. ing. (datateknikk og informasjonsvitenskap), NTNU, 2001 Enabling Software Process Improvement: An Investigation of the Importance of Organizational Issues Arbeidserfaring: Konsulent fra SINTEF fra

2 Innhold Konkurranseevne viktige elementer Kort om PEPP-prosjektet Bedrifter og problemstillinger vi har jobbet med Eksempler: Tilrettelegging for læring Læring i og mellom prosjekter Elektroniske prosessguider Måling og feedback Viktige erfaringer 3 4 2

3 Konkurranseevne viktige elementer Tid Utviklingsprosess Kostnad Kvalitet Leverer utviklingsprosjektene til riktig tid? Leverer utviklingsprosjektene iht. budsjett? Er kundene fornøyde med de leverte produktene? 5 Raskere, billigere og bedre? Utviklingsmetodikk {x} fører til raskere, bedre og billigere utvikling Dette er en myte fordi: raskere og bedre vanskelig lar seg kombinere bedre og billiger heller ikke lar seg kombinere så godt mens derimot, raskere og billigere lar seg kombinere (uten noen garanti for at det blir bedre) 6 3

4 Eksempel Parprogrammering fører til raskere utvikling og bedre programvare eller 7 PEPP Praktisk og effektiv prosessforbedring for programvarebedrifter Håndbok laget for å hjelpe prosjektledere og prosjektmedarbeidere i små og mellomstore programvarebedrifter med å forbedre arbeidet i egen bedrift. Skrevet på oppdrag for -Norge, som en del av det BITbaserte bransjeutviklingsprosjektet REFLEKS. Visma Software ASA og Maritech AS var de sentrale pilotbedriftene i forbindelse med utviklingen av håndboken. Arbeidet ble finansiert av FUNN-ordningen og NFR gjennom PROFIT-prosjektet til Abelia. 8 4

5 Noen andre bedrifter vi har jobbet med Bravida Geomatikk: Innføring av modell for prosjektstyring/-gjennomføring DNV Software: Innføring og bruk av elektronisk prosessguide EDB4tel: Standardisering av utviklingsprosessen Ericsson Asker: Erfaringsdatabase for estimering Ericsson Grimstad: Inspeksjon av objektorientert design Ergo Solutions: Tilpasning og innføring av RUP Firm: Inspeksjon av kode, innføring av elektronisk prosessguide og evolusjonær utvikling Genera/Software Innovation: Videreutvikling av Genova-prosessen (web og e-handel) Icon Medialab/WM-data: Innføring av RUP, brukertester Infostream/Manamind: Estimeringsprosessen Kongsberg Defence Communication: Grafiske modeller i spesifikasjonsprosessen Kongsberg Spacetec: PMA, erfaringsdatabase for estimering, elektronisk prosessguide Mogul/Kantega: UML-basert estimering, innføring av RUP, praksisfellesskap Nera: Inkrementell og komponentbasert utvikling Objectnet: Evolusjonær og inkrementell utvikling (XP), elektronisk prosessguide Proxycom: Regresjonstesting av web-applikasjoner TV 2 Interaktiv: Innføring av ny prosjektmodell siders bok Del I: Prosesser Innledning Kunnskap og læring Forbedringsprosessen Måling og feedback Statusvurdering Prosessguider Del II: Teknikker Feedbackmøte GQM-arbeidsark Hjernekart Idémyldring KJ/affinitetsdiagram Prioritering Tidslinje Titaksliste Årsaksanalyse 10 5

6 Læring og forbedring Prosessforbedring og læring hører sammen. Kontinuerlig forbedring innebærer at både de som deltar i prosessforbedringsarbeidet og bedriften lærer å arbeide smartere. At bedriften og ikke bare enkeltpersoner lærer, er spesielt viktig i dagens situasjon hvor utskiftingen i personalet ofte er stor. Nøkkelen til organisasjonslæring ligger i å utvikle ny kunnskap basert på erfaringer som er vunnet i prosjektene, for så å benytte denne kunnskapen i fremtidige prosjekter. 11 Hva vil det si å lære? Læring vil si å tilegne seg både taus og eksplisitt kunnskap: Taus kunnskap er kunnskap som ligger implisitt i mennesker, som påvirker hvordan vi handler. Et annet ord for denne type kunnskap er ferdigheter. Eksplisitt kunnskap er kunnskap som vi kan formulere og skrive ned. For eksempel i en beskrivelse av hvordan en arbeidsoppgave kan gjøres. For å lære effektivt er det viktig å kombinere de forskjellige læringsmåtene: eksternalisering sosialisering Taus kunnskap Eksplisitt kunnskap kombinasjon internalisering 12 6

7 Tilrettelegging for læring

8 Læring i og mellom prosjekter* Sammenstill erfaring Karakteriser Organisasjonslæring Vurder Sett mål Prosjektlæring Gi feedback Gjennomfør Planlegg Analyser resultater *Victor R. Basili, Gianluigi Caldiera (1995) Improve Software Quality by Reusing Knowledge and Experience, Sloan Management Review, Vol. 37, No. 1, Autumn, pp Læring i og mellom prosjekter Prosjekt A Tidligere prosjekter Initiering Prosjekt B Gjennomføring Initiering Avslutning Gjennomføring Avslutning Senere prosjekter 16 8

9 PMA Post Mortem Analyse PMA handler om å lære fra prosjekterfaringer gode og dårlige: Hva gjorde vi som vi synes var vellykket og derfor gjerne vil gjenta? Hva gjorde vi som var nyttig, men som trenger å forbedres? Hva gjorde vi som var dumt og som absolutt ikke bør gjentas? Hva var årsaken til at noe var dumt eller vellykket, og hva kan vi gjøre med det? 17 Kontinuerlige læringsmøter Kjernen i forbedringsarbeidet er å lære underveis i prosjektet, f.eks. ved å stille følgende fire enkle spørsmål: Hva var det som skulle ha skjedd? Hva var det som faktisk skjedde? Hvorfor var det forskjeller? Hva har vi lært? Poenget med de kontinuerlige læringsmøtene er at de er korte og fokuserte. De behøver ikke vare mer enn minutter. 18 9

10 Eksempler på utviklingsstrategier Utviklingsstrategi Definer alle Krav først? Flere utv.- sykluser? Distribuer inkrementer? Fossefall Ja Nei Nei krav design kode test lever Inkrementell Ja Ja Kanskje krav design design kode kode test test lever lever design kode Evolusjonær Nei Ja Ja krav krav design krav lever kode test lever test 19 Definering av prosesser ETVX Input Prebetingelser (Entry) Aktivitet (Task) Måling (Verification) Postbetingelser (Exit) Output Input: Prebetingelser: Aktivitet: Roller: Måling: Postbetingelser: Output: Data eller materiale som er nødvendig for å utføre aktiviteten. Nødvendige betingelser for at aktiviteten skal kunne utføres. Hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Deltakerne i prosessen og deres ansvarsforhold. Målinger og feedback underveis i prosessen. Hva som kreves for at aktiviteten skal være ferdig. Data eller materiale som er utviklet eller modifisert i aktiviteten

11 Elektronisk prosessguide i FIRM 21 Elektronisk prosessguide i FIRM Process Name: Code process Process Owner: Configuration Manager Purpose The purpose of the code process is to ensure that coding is handled in a unified way. It is important that the coding standard is followed to allow different developers to understand code not written by themselves. The test conditions and cycles are crucial for the testing of the system before release. Roles and Responsibilities: Input documents Requirement Document, Design Document, Coding Standard Workflow 1. Create Test Conditions Role Project Manager Test Responsible System Developer Responsibility Prior to coding test conditions should be written. The sum of all test conditions shall give a complete description of the system that is tested. A test condition is on the form if <action> then <expected results>, where <action> represents an action a user perform on the system, and <expected results> is the corresponding expected result to that action. The design document should be used when writing the test conditions. Test conditions for the module test should be written on the project called MT_confirmit in TestDirector. Test conditions should be organised in a logical way according to the existing module structure in confirmit. For a more detailed description see Test Manual, chapter 4. Adding test conditions. PX I X 22 11

12 Måling underveis i prosjektet Målrettet måling (Goal-oriented Measurement) er en nøkkelteknikk for systematisk forbedring. Målrettet måling kan avdekke underliggende årsaker til problemer i programvareprosjekter. Slik måling kan for eksempel gi: bedre forståelse av utviklings- og vedlikeholdsprosessen, bedre støtte under utvikling. Målrettet måling foregår i prosjektplanlegging, prosjektgjennomføring og prosjektanalyse. GQM (Goal-Question-Metric) er en metode for målrettet måling. 23 GQM: Goal Question Metric Mål Konklusjon Prosjektplan Definisjon Spørsmål Metrikk Måling Svar Tolkning Innsamlede data Planlegging Datainnsamling 24 12

13 Avvik gullkorn i læringsprosessen Overensstemmelse Antagelser og forutsetninger Handling/ metodebruk Konsekvens Avvik Enkelt-løkke læring Dobbelt-løkke læring Kimen til læring oppstår når vi oppdager og korrigerer avvik mellom intensjoner og resultat - dvs. når vi erfarer noe uventet. 25 Viktigste erfaring:* SAMARBEID OG NETTVERKSBYGGING Forskning Industri *Øvrige erfaringer er beskrevet i: Reidar Conradi, Tore Dybå, Dag Sjøberg, Tor Ulsund (2003) Lessons Learned and Recommendations from two Large Norwegian SPI Programmes, 9th European Workshop on Software Process Technology (EWSPT 2003), Helsinki, Finland 1-2 September, Lecture Notes in Computer Science, Springer

14 Spørsmål? 27 14