Modige møter. Utfordringer i arbeid med ungdom. Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr _04.indd :03:32

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modige møter. Utfordringer i arbeid med ungdom. Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr. 11 2007. 01_04.indd 1 30-09-07 19:03:32"

Transkript

1 Modige møter Utfordringer i arbeid med ungdom Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr _04.indd :03:32

2 INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE < Ja visst, det nytter 3 < På unges vilkår 4 < Medvirkning på alvor 6 < Åpen dør for rusmisbrukere 9 < AKTUELL VITEN Medavhengighetens mange ansikter 13 Noen barnevernstiltak nytter 16 Satser på pøblene 20 Ubehaget ved maktutøvelse 22 < Sosialiseringens kunst 25 < Aggression Replacement Training ART 26 < Alle har muligheter 28 < Akkurat når innskytelsen kommer 32 < Hierarkiets blindspor 34 < For videre lesing 35 Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad. Prosjektledere: Johnny Daugstad og Sidsel Hjelme. Journalister: Sidsel Hjelme og Thor-Wiggo Skille. E-post til bidragsytere: Dilemmaer: Sidsel Hjelme. Illustrasjoner: Karl Gundersen og Vidar Eriksen. Grafisk produksjon: Heli Kankaanpää. Trykk: Aktietrykkeriet. ISSN MILJØMERKET Trykksak 01_04.indd :03:43

3 Ja visst, det nytter Mange ungdommer får ikke dekket sine grunnleggende behov for mening og innflytelse i eget liv. Altfor mange unge opplever mobbing, vold, omsorgssvikt eller sliter med angst og andre psykiske lidelser. Mellom 25 og 40 prosent av alle som begynner på videregående skole slutter før de har fullført. Årsakene til de problemene og til dels store utfordringene som ungdom i dag opplever, er mangslungne, sammensatte og kompliserte. Hovedutfordringen for den enkelte ungdom er likevel manglende tro på sine egne muligheter og en opplevelse av fremmedgjøring i forhold til de «normale og velfungerende». Med en slik opplevelse av seg selv er det lett å utvikle en form for problematferd, en bevisst eller ubevisst handling for å vise hvor vanskelig de har det. Det er et rop om hjelp. Noen trenger litt og noen trenger mye. De som ikke blir sett eller får nødvendig hjelp, utvikler tanker om at de ikke er noe verdt uansett og finner bekreftelser på at det ikke finnes noen de kan stole på. Da kan det være lett å søke anerkjennelse og forståelse i ungdomsmiljøer som preges av rus, skulking og kriminalitet. Forebyggende ungdomsarbeid, ungdomsklubber og andre lavterskeltilbud er avgjørende for å kunne gi hjelp tidlig. For det nytter å hjelpe, og hovedgrunnen er de mange dyktige og modige mennes- kene som våger å møte ungdommene der de er. Første betingelse for å lykkes er å hjelpe de unge til å tro at det nytter. De trenger opplevelsen av å bli verdsatt og sett. Da kan de etter hvert oppleve å se seg selv slik de blir sett av voksne som er blitt betydningsfulle i deres liv. De unge trenger noen de kan stole på, som både setter grenser for det som betraktes som negativ atferd og gir støtte til positiv atferd. For ungdommene er det avgjørende at de voksne har tålmodighet, at de lytter og at de evner å glede seg sammen med de unge, selv over små fremskritt. Målet er alltid at de unge selv tar ansvar for sine valg og konsekvensene av disse valgene. Det kan de få til gjennom hjelp til å se seg selv som genuine og viktige. Gjennom å finne fram til sine egne ressurser, kan de aktivt ta tak i livet sitt og gjøre det om til noe spesielt, slik de vil at det skal være. For å lykkes i arbeidet med ungdom generelt, og ungdom med problemer spesielt, er det avgjørende å kjenne seg selv. Den daglige utfordringen er å fylle rollen som profesjonell, voksen hjelper. For å unngå å slite seg ut eller bli utbrent, er det viktig å utvikle sin egen selvinnsikt. I møte med ungdom er det lett å møte seg selv i døra og bli utfordret på egne ubearbeidde opplevelser og ubevisste prosesser. Derfor er det viktig å utvikle profesjonelle fagmiljøer som gir kolleger og samarbeidspartnere mulighet til refleksjon over den enkeltes og kollegiets praksis og evne til hver dag å møte ungdommene med en åpen holdning. «For å lykkes i arbeidet med ungdom, er det avgjørende å kjenne seg selv.» Johnny Daugstad ansvarlig redaktør TemahefteUngdom.indb :01:51

4 Ung kultur i Trondheim Omfatter i hovedsak: 9 fritidsklubber Kultursenteret Isak Ungdommens kulturmønstring Electric Moove Ung og nærsynt Koncept hiphopsenter Trikkestallen skatepark Med et Manifest for fritidsklubbene ønsker Ung kultur i Trondheim å tydeliggjøre både for ungdom og foreldre hva ungdomsklubber er og skal være. På unges vilkår Fritidsklubbene i Trondheim var tidligere organisert i sju ulike enheter. Nå er alle kulturtiltak for ungdom samlet under hatten Ung kultur. En lykkelig løsning både for de ansatte og for ungdommene. Tekst: Sidsel Hjelme Å samle alle kulturtiltak rettet mot ungdom har gitt et løft for hele sektoren, sier Tonje Braa, fagansvarlig for Ung Kultur i Trondheim. Tidligere satt mange alene på klubben som eneste heltidsansatte, med en til to medarbeidere på deltid. Det kunne bli litt stusselig. Og ikke minst satt man alene med de faglige utfordringene. Nå har vi fått større faglig bredde og kan i tillegg samarbeide om turer og større arrangementer for ungdom i hele byen. I dag er det selvsagt at alle er med på store arrangementer, eller at flere klubber slår seg sammen og reiser på turer eller ferie med ungdommene. Det er en naturlig konsekvens av sammenslåingen, sier Tonje Braa. En annen stor fordel med å være organisert i en enhet er at alle til enhver tid vet hva som foregår ellers i byen: Det er stor konkurranse om ungdoms tid. Nå vet vi hva som skjer andre steder, og vi kan samarbeide om å planlegge slik at arrangementene ikke kolliderer eller at de blir sammenfallende hvis det er det vi ønsker, sier hun. Kaospiloter og urkraft Kvalifisering av de ansatte på fritidsklubbene var en integrert del av omorganiseringen. En klubbansatt fra hver bydel fikk tilbud om utdanningen «På unges vilkår» som er basert på impulser fra danske Kaospilotene og den svenske Urkraft-bevegelsen. Utdanningen fokuserer på ungdoms medvirkning, noe som også har krevd en holdningsendring hos mange av de ansatte. I tillegg til det faglige utbyttet, har utdanningen også skapt allianser som har resultert i mange store prosjekter, som for eksempel Ung i 100 som samlet alle ungdommer til et kjempearrangement på Trondheim Torg. TemahefteUngdom.indb :01:53

5 Samarbeidet forankres gjennom faste månedlige fagmøter for de ansatte i fritidsklubbene. I tillegg har vi konkrete fellesprosjekter. For dette skal ikke være bare prat, sier Tonje Braa. Det årlige arrangementet Dance Nation som er et viktig fellesprosjekt for fritidsklubbene i byen. Dance Nation arrangeres i samarbeid med skolene, og har bevegelse som tema. En uke i oktober går en rekke arrangementer av stabelen på skoler og fritidsklubber over hele byen, og et mangfold av uttrykk innenfor dans, ballett og kampsport tas i bruk. Kaos og urkraft En klubbansatt fra hver bydel i Trondheim har gjennomført utdanningen «På unges vilkår», et kompetansehevingsprogram for ungdomsarbeidere basert på impulser fra danske Kaospilotene og den svenske Urkraft-bevegelsen. Videreføring av utdanningen skjer gjennom EU-prosjektet «Youth Work in Progress» (Yo Pro). Ungdomspakke I tillegg til de ordinære bevilgningene har politikerne i Trondheim i 2006 og 2007 bevilget til sammen 2,1 millioner i frie midler til ungdomssektoren. Føringene er at midlene skal disponeres i samarbeid mellom skole, kultursektoren og barne- og familietjenesten, og at ungdom selv skal høres. Ellers er det opp til sektoren selv hvordan de vil bruke pengene. For noen høres det kanskje ikke så mye ut med 2,1millioner, men vi er vant til å få mye ut av lite. Pengene kan settes inn i ulike tiltak og gir oss en helt ny fleksibilitet, sier Tonje Braa. Manifestet I høst har Ung kultur satt seg som mål å ta hull på forestillingen om fritidsklubbene som et mørkt «høl» med biljard og brus. Vi vil gjøre et stunt som gir en positiv effekt, og har laget et Manifest som vi går ut med til alle 8. klasse-foreldre. I Manifestet sier noe om hva en fritidsklubb i Trondheim skal være hva vi gjør, hva man kan forvente, og hvilken kompetanse vi har. Med manifestet får klubbene et felles ståsted, og med manifestet vil vi ta knekken på fordommene om fritidsklubber, sier Tonje Braa. Mer informasjon om prosjektet finnes på «På unges vilkår» og Yo-Prometodikken skal inngå i et 3-årig forskningsprosjekt i regi av Sosialog Helsedirektoratet samt Ungdom og fritid. Det arbeides også med opprettelse av en ny formell ungdomslederutdanning der den praktiske delen er basert på metodikken i «På unges vilkår» og «Yo-Pro». Fagansvarlig for Ung Kultur i Trondheim, Tonje Braa. Ung kultur content.ap?thisid= Her finnes også informasjon og lenker til de ulike prosjektene i Ung kultur Fagansvarlig Ung Kultur Tonje Braa trondheim.kommune.no TemahefteUngdom.indb :01:54

6 Ungdommen valgte fritidsklubb Da Saupstad bydel fikk tildelt ekstramidler, ønsket de ansatte på klubben å etablere en prosjektstasjon på Flatåsen. Men ungdommen var helt klar: De ville ha fritidsklubb. Resultatet er at det i høst åpnes fritidsklubb en kveld i uken på to av ungdomsskolene i bydelen. Her stiller ansatte både fra Boxåpner og skolene, og foreldrene skal også trekkes inn som ressurs. Medvirkning på alvor Ungdoms medvirkning gjennomsyrer alt vi gjør, sier Kristin Tinmannsvik, prosjektleder på Boxåpner fritidsklubb på Saupstad i Trondheim. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Navnet forplikter på Boxåpner fritidsklubb. I kjellerlokalet på Saupstad åpnes det for ideer, innspill og kreativitet. Og ungdommen får selv ansvar for å ta ideene ut av boksen og sette dem ut i livet. Vi må være nær og lytte til ungdommens innspill. Vi må sette oss inn i hva det handler om og ta ideene på alvor, sier prosjektleder Kristin Tinmannsvik på Boxåpner. Det er ingen «liksom-medvirkning» på Boxåpner, slik mange ungdommer har erfart fra andre sammenhenger. Her er det snakk om reell innflytelse. Ungdoms medvirkning gjennomsyrer alt vi gjør, både i det daglige arbeidet og i større prosjekter, sier Kristin Tinmannsvik. Vi må møte ungdommen på deres innspill, og ha tro på at de kan ha bedre ideer enn oss. Rosa griser De ansatte på fritidsklubben frykter ikke at medvirkningen skal få ungdommene til å ta helt av. Vi som jobber i klubb tror gjerne at kreativiteten skal blomstre når den slippes løs. Innimellom kan vi kanskje bli litt handlingskåte i hjelpemuskelen. Vi tror ungdommen skal foreslå sirkus på taket og rosa griser som spretter fram. Men det er bare noen få ungdommer som bobler over av ideer. De fleste er konforme, usikre og utrygge, og kommer ikke med vågale, outrerte prosjekter. Når vi spør hva de ønsker seg, er det mest jordnære ting som mer lys i skolegården, flere benker TemahefteUngdom.indb :01:55

7 Grupper og prosjekter Boxåpner har flere samarbeidsprosjekter med ungdomstjenesten i Saupstad. Gi oss ikke opp: Gruppemøter med tenåringsjenter og deres mødre. Tema rus, innetider, hvordan man ser på hverandre, ufarliggjøre ungdomsmiljø, hjemme-oppgaver. Man møtes over et måltid og diskuterer. ART trening i sosial kompetanse: Kurs som går på Boxåpner i skoletiden. Kurset arrangeres i samarbeid med skolen som plukker ut deltakerne. 3 treninger/uke i 10 uker: Moralsk resonnering, sosial ferdighets-trening, sinnekontroll med rollespill. Lunsjprosjektet: Elever er med og smører mat. Foregikk tidligere på Boxåpner, men er nå flyttet til skolen. Jentegrupper: Kropp, seksualitet, rus, hvordan behandle hverandre, øve på å være sammen med andre. Mer informasjon: Prosjektleder Kristin Tinmannsvik, tlf / Boxåpner fritidsklubb samarbeider tett med ungdomstjenesten i Saupstad der barnevernskonsulentene Mana Johansen og Anne-Lise Sørensen har åpen dør etter skoletid. og beplantning. De er mer opptatt av å ha det «lænt» og fint rundt seg enn av å foreslå ville prosjekter. Innimellom kan vi tenke, å herregud, så kjedelige de er, ler Kristin Tinmannsvik. Ungdoms medvirkning er imidlertid ingen hvilepute for de ansatte. Tvert imot, understreker prosjektlederen: I perioder kan det kreve flere voksne å jobbe på den måten. Og det er ikke alltid like lett å finne de rette ungdommene til å drive prosjektene framover. Men finner vi dem ikke på fritidsklubben, går vi noen ganger til skolen og ber om hjelp til å plukke ut de riktige personene. I fritidsklubbene er det ofte andre ungdommer som blomstrer enn de som blomstrer på skolen. Bryner seg Veien fra idé til virkelighet kan by på mange og lange diskusjoner mellom ungdommer og ansatte på Boxåpner. Det handler om å finne en connection i møtet med den enkelte ungdom, enten det handler om sprudlende kreativitet eller utrygghet og sårhet. Det er dette treffet som driver prosessen framover, sier Kristin Tinmannsvik. Men innimellom sier dere vel nei? Vi sier nei når noen gjør noe galt, men ellers er det et ord vi sjelden bruker. I forhold til ideer og prosesser er vi med langt selv om vi vet at det er urealistisk, sier Kristin Tinmannsvik og nevner som eksempel de to jentene som dukket opp på klubben en uke før Ungdommens kulturmønstring (UKM). «Vi vil være med i UKM med vårt eget band», sa jentene som aldri hadde tatt i et instrument. Men Tinmannsvik tok jentene på alvor, og resultatet var at de stilte opp i UKM med playback. Året etter klarte de å stille med eget band, og gikk til og med videre til finalen. Fordi vi møtte dem på ideen, kom de et lite stykke på vei første året. Og året etter kom de helt i mål. Det er nyttig for alle å få brynet seg gjennom slike prosesser. Som fritidsklubb skal vi ikke bare gjøre ungdom til konsumenter vi skal gjøre dem til samfunnsbyggere. Oppfør deg som folk! På Boxåpner møtes ikke ungdommen av en smørbrødliste med regler som de må lese og lære. Her er bare én regel: Oppfør deg som folk! Ingen av ungdommene har problemer med å forholde seg til dette, sier Kristin Tinmannsvik. Lavere lyd Lydnivået på Boxåpner er litt lavere enn ungdommen ønsker. Å dempe lyden roer stemningen i lokalet og skaper mindre uro. < TemahefteUngdom.indb :01:56

8 Ungdoms medvirkning gjennomsyrer all virksomhet på Boxåpner fritidsklubb. Vi som jobber i klubb kan innimellom bli litt handlingskåte i hjelpemuskelen, sier prosjektleder Kristin Tinmannsvik på Boxåpner. Egen CD Boxåpner har et eget musikkstudio, og har nå produsert en CD med åtte egenproduserte låter. 50 eksemplarer er trykket opp og klare for å sendes til politikere og ledere i kommunen. CD-en er med på å synliggjøre noe av det positive som skjer i Saupstad bydel, som ellers får mye negativ omtale. De fleste vet nøyaktig hva som ligger i det. Men om de spør, kan vi utfordre dem til en diskusjon, og dermed også en bevisstgjøring. Jeg tror mer på dette enn på en lang liste med regler som du får lyst til å begynne å bryte før du har lest lista ferdig. Så hva gjør dere når de ikke «oppfører seg som folk»? Da tar vi en prat, og konsekvensene kan variere. Det kan være alt fra å rydde opp, til å gå hjem for kvelden, eller å ikke kunne komme hit for en lengre periode. Vi lar dem forstå at det er ditt valg, at du selv har ansvar for oppførselen din. Det er interessant at ungdommene selv ofte er strengere enn de voksne. Dette gjelder ikke minst diskusjoner om reglement og sanksjoner, sier Tinmannsvik, og fortsetter: I tilfeller der vi foreslår at de skal utvises fra klubben en uke, mener ungdommene ofte at de bør utvises på livstid. Boxåpnersatellitter Ungdomsklubbene blir mange steder sett på som fordervelsens hule. En problemstilling som heller ikke er ukjent på Saupstad. Cirka 25 prosent av ungdommen i bydelen bruker klubben, og mange sier det er trashet som kommer hit. Når jeg hører det, blir jeg fornærma på ungdommens vegne. Jeg skulle ønske foreldrene kom hit og fikk se på alt det positive som skjer her, sier Kristin Tinmannsvik. I høst etablerer Boxåpner satellittfritidsklubber på to av skolene i bydelen. Her er målet at foreldrene skal trekkes inn i større grad. Vi har et godt samarbeid med skolen og ungdomstjenesten i bydelen, og er bevisst på å bruke samarbeidspartnerne våre. Vi som jobber i klubb må sette grenser for vår profesjonalitet. For hjelpemuskelen er der hele tiden, og vi risikerer å brenne oss ut hvis vi ikke kan sette grenser, sier Kristin Tinmannsvik. Mat gir varme hjerter Boxåpner tilbyr hjemmelaget varm mat, men har aldri servert en «Grændis». Når vi spør ungdommen om hva de vil ha, sier de Pizza Grandiosa. Men vi sier nei. Hvordan får dere dette med å gå opp i forhold til brukermedvirkning? Det er jobben vår å vise dem andre muligheter. Da blir det en balansegang mellom medvirkning og nye opplevelser. Mat er et pedagogisk verktøy. Et verktøy mot vold, mot tomme hoder og for varme hjerter. Vi har en del diagnoseungdommer, og ungdom som kommer hit rett fra trening, og de må ha ordentlig mat. Her sitter den verste pøbelen i ro og fred og spiser kikertkaker, chiligryte og fiskesuppe lagd fra grunnen av og de elsker det, sier Kristin Tinmannsvik. TemahefteUngdom.indb :01:58

9 Åpen dør for rusmisbrukere På K46 i Stavanger avvises ingen når de er på døren. «Hvis du vil så kan du», er mottoet. Det krever trøkk og engasjement fra de ansatte. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Lisbeth Skibenes sitter i møterommet med utsikt til inngangsdøra. Mobiltelefonen er på, og aldri mer enn en armlengdes avstand unna. Vi avviser ingen. Alle som kommer hit, skal få snakke med en av oss, sier prosjektlederen ved Stavangers lavterskeltilbud for rusmisbrukere, K46. Den unge mannen som passerer vinduet er på vei inn inngangsdøra, og Lisbeth Skibenes spretter opp fra stolen for å møte ham. Prioriteringen er soleklar: Ungdommene som kommer på døra er viktigst. Det er dem de ansatte er her for. K46 ble etablert i februar i år, og har for lengst bevist sin berettigelse. Tilstrømmingen øker måned for måned. Her skal vi være tilgjengelig for dem som ønsker å gjøre noe med rusproblemene sine. I tillegg jobber vi med å opprettholde motivasjonen mens de venter på behandling. Nå står en ruset 21-åring i døra. Han kommer < TemahefteUngdom.indb :01:59

10 Samarbeidspartnere Gunn Lytomt, Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Vi har samme målgruppe som K46, og har kontordag her hver uke. Etter at K46 kom, kan vi få bedre oppfølging og hjelp til motivasjon for noen av brukerne som ellers ville falt ut av vårt system. Tradisjonelt er det en høyere terskel for å komme inn i spesialisthelsetjenesten, med krav om formelle henvendelser, og ofte ventetid på å komme inn. På K46 kan ungdommene komme rett inn på kontoret vårt. At de møter oss her, kan også bidra til å gi PUT et ansikt for dem som har fordommer og ikke vil inn i psykiatrien. Behandling er så mye. Det er ikke bare samtaler bak lukkede dører, sier Gunn Lytomt. Jane Nessa, Hundvåg og Storhaug sosialkontor Vi har kontor to minutter unna, og har hatt faste møter med K46 fra starten av. For oss har det vært en stor avlastning å ha K46. På sosialkontoret sitter vi med rundt 80 klienter hver, og har ikke samme mulighet for oppfølging som i K46. En annen fordel er at PUT (Psykiatrisk ungdomsteam) har kontordager her, at vi dermed har en utredningsenhet som er lettere tilgjengelig, sier Nessa. K46 legger vekt på tett samarbeid med andre instanser, sier prosjektleder Lisbeth Skibenes (til venstre). Her sammen med Gunn Lytomt (psykiatrisk ungdomsteam), Cathrine Hausberg (K46) og Jane Nessa (Hundvåg og Storhaug sosialkontor) rett fra soning, er uten penger og et sted å bo, og har bare de klærne han står og går i. Hvem kommer? I juli måned fant i alt 36 unge veien til K46. De første månedene vi hadde åpent, fikk vi flere av de tyngre misbrukerne i byen. Nå er det flere åringer som kommer hit, og også en del foreldre som tar kontakt. Hva slags kontakt har dere med den enkelte? Det varierer. De fleste har vi jevnlig oppfølging med. Noen få kommer innom til en samtale, dukker ikke opp til neste avtale men tar kontakt igjen etter noen uker. Flere av de vi er i kontakt med sliter med å forholde seg til avtaler, og dumper inn med ujevne mellomrom. Dette viser nettopp den ambivalensen de beveger seg i. «Er dette et sted jeg bare kan komme og få en kopp kaffe,» var det en av ungdommene som spurte om. Ungdommene får gjerne en kopp kaffe, men vi skal være noe mer. Vi skal jobbe mot et mål, sier Lisbeth Skibenes som blant annet bruker metoder som endringsfokusert rådgiving og oppgaveorientert tilnærming til ungdommene. Vi jobber kortsiktig med klare oppgaver, konkrete ting som skal gjøres til neste avtale. Det kan for eksempel være å hente et søknadsskjema på sosialkontoret. Det er viktig å gi folk følelsen av at de klarer noe. Vårt hovedfokus er ikke på de bakenforliggende årsakene til problemene, men på de konkrete utfordringene den enkelte står overfor, sier Skibenes. Det gode møtet Nøkkelen til å lykkes ligger i å få til et godt møte, mener de K46-ansatte. Det er viktig å møte dem som kommer hit som folk, å se dem, og se at de kan stå midt i sårbare ting i livet. Og at vi har tid til å snakke med dem. Det er ofte lite som skal til for at de skal føle seg ivaretatt. «Sett deg ned, ta en kopp kaffe,» kan være nok i første omgang, sier Lisbeth Skibenes. Loggen fra juli måned viser at det trengs mer enn kaffe i neste runde. Problematikken hos brukerne av K46 favner det meste av det som kan oppdrives av rusmidler. I tillegg sliter mange med psykiske problemer, og svært mange er uten bolig. Utholdenhet og humor er en forutsetning for å lykkes med denne målgruppa, sier Skibenes. 10 TemahefteUngdom.indb :02:00

11 Arbeidsdeling Mange av dem som oppsøker K46 har en lang historie i hjelpeapparatet, og ofte er flere instanser involvert i den enkelte. Å få systemet til å snakke sammen er helt avgjørende. Vi må samordne tjenesteapparatet slik at det blir en flyt. Vi har jo et felles mål men det hender at vi må minne oss selv om det, sier Lisbeth Skibenes og legger til: Vi må avklare hvem som gjør hva for at det ikke skal bli «rotete» og uklart både for brukeren og for hjelpeapparatet. Det er lett å bli gira fordi vi så gjerne vil hjelpe, men man må se at også andre gjør en god jobb. Derfor er det viktig å snakke sammen og gjøre avklaringer mens ungdommen selv hører på. Man kan gjerne tråkke i andres bed, men ikke på rosene, sier prosjektlederen på K46. Bivirkninger Det er mange bivirkninger av samarbeid. En av dem er at vi finner nye kanaler, og skaper respekt og forståelse for hverandre, og vi kan korrigere hverandre slik at vi blir enda bedre, sier Lisbeth Skibenes. De fleste som kommer til K46 har fått vite om tilbudet via uteseksjonen. De tar dem enten med hit eller de motiverer ungdommene til å gå hit på egenhånd. Noen blir også henvist fra sosialkontoret og eller fra psykiatrisk klinikk. Psykiatrisk ungdomsteam (PUT), som ellers har tilhold på sykehuset, har fast kontordag på K46 hver onsdag. Mange synes det lettere å ta kontakt med PUT når de bare kan droppe innom her i stedet for å måtte skaffe seg en henvisning for å få innpass. Slik sett har K46 også bidratt til å senke terskelen inn til psykiatrien, forteller Skibenes. Oppfølging For mange er K46 et sted å opprettholde kontakt med systemet mens de venter på behandling en fase der mange ungdommer er svært sårbare. Mange har ustabil motivasjon for å ta imot hjelp. Her holder vi fast ved dem som ønsker det, og jobber med å opprettholde motivasjonen, uttaler Skibenes. I flere tilfeller hadde ventingen vært fånyttes uten K46. Vi ringer for eksempel og sjekker om henvisninger er kommet fram, og i noen tilfeller har det vist seg at henvisningen ikke har vært sendt fra fastlegen. Hadde det ikke vært for at vi har vært pågående og sjekket, ville de kanskje blitt gående i opptil to måneder før de hadde tatt ny kontakt med fastlegen og funnet ut at ingen ting hadde skjedd, sier Skibenes. Offensiv Vi legger vekt på å tenke offensivt. Det betyr for eksempel at hvis ikke folk kommer til avtaler, så sender vi SMS eller ringer, forteller Skibenes. Vi skal ikke akkurat springe etter folk, men ofte er det nettopp det som skal til. Mange av brukerne våre føler seg uønsket i mange sammenhenger, og det er ofte småting som skal til for å få dem til å føle seg betydningsfulle. Vi skal være pågående og vise at vi ikke gir opp. Og vi er like offensive overfor samarbeidspartnere. Så om de ikke svarer på mail eller andre hen- etisk dilemma hvem skal gjøre jobben? Du jobber med rusbelastet ungdom som venter på å komme inn til avvenning, og Anne på 24 er en av dem du har jevnlig kontakt med. For to uker siden ble hun kastet ut av leiligheten sin, og siden har hun sovet ute og hos tilfeldige bekjente. Anne har vært innom deg to ganger og bedt om hjelp til bolig. Dere har avtalt at hun går på sosialkontoret og henter skjema for å søke kommunal bolig, og at du så kan hjelpe henne med søknaden. Når Anne kommer tilbake for tredje gang uten å ha hentet skjemaet, er hun ruset og utslitt, og du frykter at om hun ikke snart får tak over hodet, forsvinner også motivasjonen for å bli rusfri. Du står overfor valget om du selv skal ringe sosialkontoret for å få skjemaet sendt over på e-post og fylle det ut med en gang, eller om du skal holde fast på at Anne selv må holde sin del av avtalen for at dere skal komme videre. Hva vil du gjøre? < FAKTA K46 < Stavangers lavterskeltilbud for unge med rusproblemer i alderen år < Har åpent på dag- og kveldstid mandag til fredag < Har planer om å utvide virksomheten til også å omfatte et heldøgnstilbud Mer informasjon: Prosjektleder Lisbeth Skibenes, tlf , stavanger.kommune.no 11 TemahefteUngdom.indb :02:02

12 Original kunst De nyoppussede lokalene på K46 ligner mer på en trendy kafé enn på et møtested for rusmisbrukere. Lyst og tiltalende minimalistiske, men behagelige stoler og sofagrupper og det koster ikke mer enn om man hadde valgt en mer «kommunal» stil. Men originalkunst på veggene? Den er det faktisk vi som jobber her som har laget, ler Lisbeth Skibenes. Hver enkelt av oss malte et bilde mens vi holdt på med innflyttingen. I tillegg har vi fått låne bilder av flere kunstnere. Vi legger vekt på at det skal være fint her. Det er en måte å vise at vi setter pris på dem som kommer hit og møblene skal signalisere at dette er et sted der vi tar tak i ting i stedet for å la dem forfalle. Litteratur: < Tom Barth, Tore Børtveit, Peter Prescott: Endringsfokusert rådgivning, Gyldendal akademisk, < Eriksen, Rita og Mari Nordstrand: Innføring i oppgaveorientert tilnærming (OOT). Diasos, vendelser, så ringer vi. Mange ungdommer blir frustrerte når de ikke får tak i folk og det blir vi også! For å holde på motivasjonen, er det helt nødvendig at man ser at det skjer noe, mener Skibenes. Alt på en gang Også de ansatte på K46 trenger topp motivasjon for å gjøre en skikkelig jobb. Foreløpig har kapasiteten vært tilstrekkelig til å ta tak i alle som har kommet på døra. Men vi ser at det kommer flere og flere hit, og at vi får stadig mer å gjøre. Nå trengs det planlegging for at kabalen skal gå opp, ifølge Skibenes. På dager da telefonen ringer i ett sett, du sitter med en vanskelig sak, har møter med politi og sosialkontor, skal hente en ungdom hos legen, og alle kommer til avtalene, da blir det heftig, og innimellom en vanskelig balansegang. Rolige dager, travle dager. Dagene med høy aktivitet er selvsagt de kjekkeste. Det at ungdommene «bruker huset» gir oss motivasjon og engasjement, sier Lisbeth Skibenes før hun igjen iler til inngangsdøren. Metoder i arbeidet K46 bruker blant annet endringsfokusert rådgivning og oppgaveorientert tilnærming i arbeidet med unge rusmisbrukere. < Endringsfokusert rådgivning er en norsk tilpasning av «Motivational Interviewing»: En målrettet, klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring, samt bistå ved endringsprosesser. Bevisst bruk av kommunikasjonsferdigheter har en sentral plass i endringsfokusert rådgiving. For eksempel brukes åpne spørsmål, oppsummeringer og refleksjoner selektivt og målrettet til å forsterke og fremheve tendenser til endring. < Oppgaveorientert tilnærming er en handlingsorientert tilnærming til endringsprosesser. Man starter med å analysere her og nå-situasjonen, inngår avtaler, klargjør roller og lager en handlingsplan med hovedmål og delmål. Korte tidsfrister. 12 TemahefteUngdom.indb :02:03

13 Aktuell viten Usunne tilknytningsbehov og medavhengig adferd rammer mennesker som har vokst opp i dysfunksjonelle familiesystemer. Vi skal i denne artikkelen se hvordan dette kommer til uttrykk hos unge mennesker, og hos dem som er i kontakt med dem. Medavhengighetens mange ansikter Det er ikke mer enn ca tyve år siden noen definerte og tok i bruk begrepet medavhengighet første gang. Og både den engelske termen codependence og den norske medavhengighet (MA) kan gi et noe begrenset og misvisende inntrykk av hva dette egentlig dreier seg om. Det kan imidlertid bli mer forståelig hvis vi tar i betraktning at medavhengighet til å begynne med ble observert, og senere definert som egen lidelse på behandlingsinstitusjoner for rusavhengighet i forbindelse med at familie og pårørende omsider ble trukket inn i behandlingen. Opprettholde det dysfunksjonelle Behandlerne ble etter hvert klar over at det ikke bare var misbrukeren selv som hadde helt klart definerte symptomer på sin lidelse. Tilsvarende, like klart observerbare symptomer viste seg hos misbrukerens nærmeste familie. Etterhvert tegnet det seg et bilde av et helt familiesystem som var dysfunksjonelt, og hvor alle deltakerne hadde sine klart definerte roller med én eneste funksjon; å opprettholde systemet i sin nåværende form. Dette skjer ved at én person er hoved-symptombærer (misbrukeren/den avhengige) og gjennom at de andre i familien over tid har lært å tilpasse seg på forskjellig dysfunksjonelt vis til misbrukeren, derav betegnelsen medavhengig. Senere observasjoner har vist at denne tillærte medavhengige adferden også kan utvikle seg hos personer som ikke har vokst opp i hjem med rusavhengighet, men hvor nærmere undersøkelse avdekker dysfunksjonalitet på andre måter. Dette gjelder spesielt for hjem hvor det er psykisk sykdom, fysisk eller psykisk vold eller hvor barn er utsatt for overgrep. Voksne partnere og foreldre til en person med rus- eller adferdsproblemer kan også over tid utvikle alvorlige symptomer på medavhengighet. Medlidelse Medavhengighet kan defineres som: en mental og adferdsmessig, tvangsmessig tilstand hos et individ, forårsaket av et uforholdsmessig stort fokus på andre menneskers følelser og behov, som forårsaker følelsesmessig smerte og som går på bekostning av omsorg for seg selv. I en artikkel i Psykiatrisk sykepleie (nr 3/98) beskrives pårørendes situasjon slik: «[ ] I tillegg til sorgen opplever pårørende og andre nære personer såkalt med-lidelse, det vil si et inderlig ønske om å hjelpe [den andre personen] og ta bort lidelsen. For noen er dette ønsket så intenst at de føler det uutholdelig». «Jeg er ikke verdt noe» Mange unge med rus-/adferdsproblemer kan i tillegg til de akutte og målbare psyko-sosiale problemene ha underliggende ubearbeidede traumer eller medavhengighet-problematikk knyttet til oppvekstsituasjonen. Omsorgssvikt og fravær av god voksenkontakt kan gi lav selvfølelse og følelse av skyld og skam (det er meg det er noe galt med), uforutsigbarhet eller vold i hjemmet eller oppvekstsituasjonen fører ofte til kronisk anspenthet, aggresjon eller angst (som senere eventuelt selvmedisi- Carina Holandsli er psykodramaterapeut og kursleder tilknyttet Trasoppklinikkens familieprogram siden 2000 og har drevet ungdomsarbeid på Fossumkollektivet. Driver egen privatpraksis i Oslo hvor hun bl.a. har kurstilbudet ReCode, rehabiliteringstilbud for medavhengighet. < 13 TemahefteUngdom.indb :02:03

14 neres med rusmidler), og voksnes stadige brutte løfter, løgner og svik, kan gi oss ungdom med liten tillit til og respekt for voksne. Mange gir rett og slett «faen». En destruktiv og selvødeleggende livsstil kan mange ganger knyttes til indre selv-budskap som: «Jeg er ikke verdt noe uansett» eller «i denne verden kan man ikke stole på noen, her gjelder det bare å overleve på et vis». Uforklarlige tilbakeslag Medavhengighetsdynamikken i møte med disse ungdommene viser seg ofte i ungdommenes eget ønske om å fraskrive seg ansvar og skylde på foreldrene, systemet eller «de som sitter med makten». Dersom omgivelsene gir etter for fristelsen og aksepterer å bære for stor del av ansvaret for ungdommens situasjon og for å finne løsninger, kan vi få frustrerte foreldre og hjelpere og fortsatt hjelpeløse ungdommer. En helt annen måte medavhengig tilpasning kan manifestere seg på hos ungdom i en behandlingssituasjon, er når ungdommen tvert imot inntar en positiv og aktiv holdning overfor hjelperne, men hvor hensikten er «å bli likt» eller få anerkjennelse. Dette kan forklare hvorfor en tilsynelatende positiv utvikling, hvor ungdommen får mye ros og positiv bekreftelse, mange ganger følges av et «uforklarlig» tilbakeslag hvor alt som er bygget opp ser ut til å gå tapt. Med større kunnskap om tilknytningsdynamikk kan hjelperen se at behovet for å bli likt var større enn behovet for å hjelpe seg selv, noe som i sin tur kan adresseres og i beste fall føre til ny verdifull innsikt hos ungdommen. Følelsesmessig frigjøring Når det gjelder eierskap til problemet går dette igjen som et tema når jeg arbeider med familien og pårørende til rusavhengige på en rusklinikk, og når jeg arbeider med voksne og unge voksne i egen klinisk praksis. En kjent mestringsrolle som pårø- 14 TemahefteUngdom.indb :02:04

15 Aktuell viten rende ofte ubevisst inntar er Muliggjøreren. Et eksempel er moren eller faren til en ungdom med rusproblemer som kjøper sønnen eller datteren ut av alle vansker som rusmisbruket fører med seg, eller som drikker sammen med ungdommen for å få en mulighet til å påvirke, eller som lar være å melde fra hvis sønnen/datteren kjører i fylla eller begår kriminelle handlinger. I misforstått snillhet, av frykt for konsekvenser eller på grunn av skyldfølelse gjør faktisk mange pårørende sine barn en stor bjørnetjeneste ved å tilrettelegge for at misbruket eller den destruktive adferden kan opprettholdes. Pårørende står oppe i et stort og vanskelig dilemma hvor mange motstridende følelser ofte er aktivert. Gjennom de tilbudene til pårørende som jeg har fått være med på å bygge opp, ser jeg at det å oppnå følelsesmessig frigjøring og begynne å ta ansvar for sitt eget liv, er noe det gjelder å ta fatt på, både for den som har et rus/adferdsproblem og for familien. Gjennom å få hjelp til å takle sine egne følelsesmessige reaksjoner og få kunnskap om nye, mer hensiktsmessige mestringsstrategier, blant annet å klare å opprettholde grenser, kan ofte familiemedlemmer spille en avgjørende rolle i behandling. I dette ligger en stor ressurs som fremdeles i mange sammenhenger og ved mange behandlingssteder ikke anerkjennes eller hentes frem fullt ut. Medavhengige hjelpere For hjelpeapparatet i møte med unge i institusjon, er utfordringen, som ellers, ofte å finne balansen mellom forståelse og omsorg på den ene siden og det å stille klare krav og sette grenser på den andre. Dette blir ekstra vanskelig dersom hjelperen har egen ubearbeidet medavhengighet, og identifikasjonen med den som skal hjelpes blir for stor. Da avløses ofte den gode følelsen av å klare å få en allianse med ungdommen av en økende avmakt, og en kan oppleve å sette seg selv i en slags offer-rolle hvor klientens eller pasientens problemer først og fremst blir ens egne, eller hvor ens egen gode selvfølelse er uløselig knyttet sammen med å kunne oppnå positive behandlingsresultater. Å være i en jobb hvor det forventes at man skal være ubegrenset tilgjengelig (for eksempel på telefonen, bakvakt et cetera) eller at man skal strekke seg lenger enn langt for dem som skal hjelpes, kan være en annen felle å gå i som den enkelte kanskje ikke mestrer å sette sunne grenser for, eller klarer å ta opp med arbeidsgiver av frykt for å fremstå som uengasjert eller uegnet til jobben. Medavhengighets-dynamikk og usunne tilpasningsmekanismer i forhold til overordnede og kollegaer er forhold som ligger utenfor rammen for denne artikkelen, men som kan føre til store ekstra-belastninger for den enkelte medarbeider. Noen «fikser alt» Voksne som møter ungdom generelt gjennom sitt arbeid som lærer, klubb- eller aktivitetsledere står i en unik posisjon til å være med å styrke den unges selvtillit og speile den enkeltes talenter og ressurser. Alle disse arenaene, og spesielt skolen er også viktige arenaer for å fange opp skjulte belastninger som mange unge lever med. I de senere år har pedagoger og helsetjenestene blitt mye bedre på å se og sette inn tiltak både overfor både de utagerende og «de stilleste» i klassen. Når det gjelder de unge som det tilsynelatende går veldig bra for og som ser ut til å ha store personlige ressurser, er det imidlertid ofte svært vanskelig å få øye på den maktesløshet og ensomhet som i noen tilfeller kan ligge under. Dette er imidlertid en stor andel i alle grupper hvor jeg arbeider med medavhengighet. Disse ungdommene kjennetegnes av «flinkhet» og et ekstremt ambisjonsnivå. De ber sjelden eller aldri om hjelp til noe for seg selv, stiller opp for andre og fikser tilsynelatende alt på strak arm. Dette kan være personer som er vant til å ta mye ansvar, og som kan komme fra hjem hvor de voksne aldri har maktet å ta et voksenansvar. Disse ungdommene tar som regel ikke kontakt med hjelpeapparatet unntatt hvis de opplever et virkelig stort nederlag på en arena de alltid har mestret, og da kan de be om hjelp fordi de sterkt føler at de har sviktet noen andre. En annen motivasjon kan være at de tror de intellektuelt kan lære noe nyttig som kan hjelpe dem å bli enda mer effektive. Disse unge kommer ofte ikke til pårørende-gruppene når det er en i familien som ruser seg for å få hjelp til å bearbeide egne opplevelser eller for å få følelsesmessig støtte, men for å få informasjon om rusavhengighet og om hvordan de kan være en bedre støtte for sine foreldre eller søsken. Bli bedre støttespillere Medavhengighet kan som vi har sett i denne artikkelen, ha mange ansikter, og ved å bevisstgjøre oss noen av disse mekanismene, blir vi i stand til å frigjøre oss mer fra deres negative innflytelse. Slik får vi det bedre selv, og blir også bedre og sterkere støttespillere for de unge menneskene vi har omsorg for, og skal være gode rollemodeller for. Kilder < Charles L. Whitfield M.D: Codependence, healing the human condition < Nina Aarhus Smedbye: Omsorg for et familiemedlem som er psykotisk, Artikkel i Bivrost (fagblad for psykiatriske sykepleiere, 03/98) < Pia Mellody: Facing Codependence < Sharon Wegscheider-Cruse: Another Chance < Carina Holandsli: Psykodrama og Medavhengighet (kompendium 1999) < Frid A. Hansen: De glemte barna barn av rusmiddelmisbrukende foreldre 15 TemahefteUngdom.indb :02:05

16 En undersøkelse som fulgte ungdom med atferdsvansker i 15 år, viser at tiltakene forsterkede fosterhjem og rusmiddelkollektiver ga økt sjanse til å komme inn i et positivt spor og leve et «vanlig» liv. Ungdommene på institusjoner klarte seg dårligst. Noen barnevernstiltak nytter 16 TemahefteUngdom.indb :02:06

17 Aktuell viten Fra de var til de var vel 30 år gamle ble 85 ungdommer fulgt for å undersøke hvilke barnevernstiltak som faktisk hadde god effekt. En tredjedel av gruppa var jenter. Målsettingen med studien har vært å få mer kunnskap om livsløpene til ungdom med alvorlige atferdsvansker, for å få økt forståelse for hvilke forhold som har betydning for deres positive utvikling og tilpasning. Slik kunnskap er grunnleggende for hvordan hjelpapparatet (barnevernet, Pp-tjenesten, skolen, psykisk helsevern for barn og unge, politiet) kan gi riktig hjelp til riktig tid. Ungdommene ble i perioden henvist til et barnevernsprosjekt, under prosjektet Alternativ til fengsling av ungdom. Ingen av ungdommene var flerkulturelle, bortsett fra en jente. Problematferd med mening Nesten alle undersøkelser om ungdom som utvikler alvorlig problematferd viser at de fleste har vært igjennom en vanskelig barndom. Det gjelder også for denne gruppa. Mange har opplevd omsorgssvikt, psykisk og fysisk vold og overgrep, og har levd med rusmisbruk hos foreldre og søsken. Familiene har ofte hatt dårlige råd. Ungdommene selv har hatt konsentrasjonsproblemer, uro, vansker med tilpasning, store konflikter på skolen, og ofte langvarig skoleskulk. Dessuten handlet det om en stadig sterkere tilknytning til jevnaldrende med problematferd, kriminalitet og rusmisbruk. Ungdommenes fortellinger viser at problematferden deres hadde en mening. Når jeg gjorde det jeg gjorde, tenkte jeg at noen måtte skjønne hvor vanskelig jeg hadde det! Ungdommene forteller om opplevelse av svik fra foreldrene, at de ikke er blitt sett eller tatt hensyn til, om urettferdig behandling hjemme, om nederlag på skolen og blant jevnaldrende. De har ikke deltatt i de organiserte fritidsmiljøene hvor det utvikles kompetanse innen idrett og andre typer aktiviteter. De har søkt til ungdommer som har opplevd det samme som dem, som har forstått deres situasjon, og som har ruset seg, drevet med lovbrudd, skulket skolen og ofte vanket ute om natta. 15 år senere Etter 15 år lever 56 prosent av de 85 personene i en tilfredsstillende livssituasjon som 30-åringer. Det vil si at de lever et «vanlig» liv, uten kriminalitet og rusmisbruk, med venner og familie som ikke er en del av rus- og lovbruddsmiljøet, og med fast bolig. De får inntekter til livets opphold gjennom lønnet arbeid, men også via trygd (blant annet overgangsstønad for enslige foreldre) og sosialhjelp. Det er 12 prosent som lever i en situasjon hvor de vurderes å ha «en fot i hver leir». Det vil si at den sosiale tilhørigheten finnes både blant familie og venner i det «vanlige» miljøet, og blant kjente i rus- og kriminalitetsmiljøet. De kan ha levd uten rusmisbruk og lovbrudd i mange år, men har ofte hatt lengre perioder med «sprekker». Det kan være vanskelig å klare seg uten støtte, det vil si de kan klare seg bra i perioder, særlig mens de bor i et eller annet tiltak hvor de lever beskyttet, eller i perioder hvor de har en kjæreste eller samboer som er streit. I andre perioder er det vanskelig å holde seg Ingeborg Marie Helgeland er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. hun forsvarte sin doktoravhandling om ungdommer med atferdsvansker våren < 17 TemahefteUngdom.indb :02:07

18 Livssituasjonen 1997/98 for hele utvalget, i forhold til kjønn N=85 Kilde: Intervjuer med personene i utvalget (60), surveydata og intervjuer med sosialkontorene, registerdata. unna rusmiljøet. I denne gruppa har jeg «plassert» personene som bor i tiltak som evangeliesentre eller ruskollektiver, og de som nylig har avsluttet et slikt opphold (og som har klart seg bra under tiltaket). Kriteriene har slik vært ganske strenge. Videre ble 19 prosent vurdert til å være helt integrert i et rus- og kriminalitetsmiljø. Disse har fra 3-4 år opp til 12 års soning bak seg. De lever et liv preget av rusmisbruk og lovbruddsaktivitet, uten fast bolig, uten arbeid eller med kortvarige forsøk på arbeidsforhold. De har alle store rusproblemer. Det dreier seg i første rekke om vinningskriminalitet, som biltyverier, innbrudd, ran, heleri et cetera, men også om besittelse og salg av narkotika. KVinne mann total Død 7 % (2) 17 % (9) 13 % (11) Dårlig 10 % (3) 24 % (13) 19 % (16) «Ett bein i hver leir» 7 % (2) 15 % (8) 12 % (10) Bra 23 % (7) 11 % (6) 15 % (13) Meget bra 53 % (17) 33 % (18) 41 % (35) Total 100 % (31) 100 % (54) 100 % (85) Det er 13 prosent som er døde; to kvinner og ni menn. Den første døde i 1985 og den sist registrerte i Bortsett fra en kvinne har dødsårsaken vært knyttet til ulykker i rus, overdose eller selvmord, og samtlige hadde betydelige problemer med illegale rusmidler, kriminalitet og/eller psykiske vansker før dødsfallet. Dødsprosenten må vurderes å være høy, men skiller seg ikke ut fra undersøkelser som er gjort med lignende grupper. Dødsfallene har først og fremst skjedd blant de som utviklet kombinasjonen av kriminalitet og rusbruk. Andelen med alvorlig avviksutvikling i hele utvalget er derfor 32 prosent eller circa en tredjedel. Hjelp over flere år Undersøkelsen viste at tiltakene forsterkede fosterhjem og rusmiddelkollektiver har gitt økt sjanse til å komme inn i et positivt spor. Det vil si etter hvert å slutte å ruse seg, slutte med kriminalitet, fullføre skolen og leve et «vanlig» liv. Ungdommene som har vært i institusjon har klart seg dårligst. Ungdommene som har vært i forsterkede fosterhjem og ruskollektiver klarer seg langt bedre, også bedre enn de som har fått hjelp mens de bodde hjemme hos foreldrene, selv om disse hadde lettere vansker. Det som særpreger de tiltakene som har hatt størst positiv innflytelse, forsterkede fosterhjem og ruskollektiver, er at de har fungert over flere år (1-5 år). Dette er tiltak hvor ungdommene etter hvert har akseptert situasjonen og har opplevd mening med å bo der. De har gått på skole, og har hatt arbeid. De har utviklet kompetanse i ulike hverdagslige aktiviteter, og har etter hvert endret holdninger og atferd til rus og kriminalitet. Dette er også de tiltakene hvor de voksne fortsatt har kontakt med ungdommene etter at de har flyttet ut. Ungdommene forteller om tilhørighet til de voksne i tiltaket etter at barnevernstiltaket formelt var avsluttet. Ungdommene som har bodd i fosterhjem eller rusmiddelkollektiv har i liten grad fått anledning til en nettverksbygging med jevnaldrene med problematferd. I ruskollektivene har de voksne i stor grad vært sammen med ungdommene både under arbeid, det daglige hverdagslivet og i fritida. De voksne har bodd på kollektivet. Det minner om en storfamilie. Klarte seg dårligere De som har bodd i institusjon, forteller at de først og fremst knyttet kontakt med andre ungdommer med problemer. De ansatte i institusjonene jobbet åtte timers vakter, og det var vanskelig å holde kontroll og tilsyn med alt som foregikk ungdommene imellom. De mer uskyldige ungdommene lærte av de med mer erfaring. Dette ble vennskap som ble opprettholdt etter at de flyttet ut av institusjonen, og som ble videreutviklet til et nettverk av venners venner, med en samtidig økende problematferd. Forholdet til miljøarbeidere på institusjonen var i mange tilfeller bra, men underordnet relasjonene til de jevnaldrende. Etter oppholdet ble det vanskelig å finne sin plass i lokalmiljøet blant jevnaldrende som var mer tilpasset. Gode relasjoner til betydningsfulle andre En positiv endring for ungdommene innebærer blant annet muligheten til over tid å bli kjent med nye voksne og for noen nye venner. Gjennom å se seg selv gjennom tolkningen av nye betydningsfulle andres «blikk», kan en skritt for skritt utvikle et mer positivt selvbilde og tilegne seg verdiene som verdsettes i den konteksten en bor i, her fosterhjemmet eller kollektivet. I ruskollektivene og forsterkede fosterhjem synes de voksne etter hvert å ha kommet i posisjon til å bli betydningsfulle for ungdommene gjennom samhandling i hverdagslivet. Erfaringene er at dette tar tid. Kollektivenes praksis har vært opphold i kollektivet i to eller tre år, og så en gradvis utflytting på hybel med oppfølging og arbeid/skole i ett år, av og til flere. De fos- 18 TemahefteUngdom.indb :02:08

19 Aktuell viten terhjemsoppholdene som har vært mest vellykket i prosjektet, har vart i 4-5 år, med påfølgende helgebesøk med et gutte- og jenterom som står ledig. I følge ungdommene har de voksne oppmuntret og stilt krav til dem om å gå på skole, støttet dem i å være i en arbeidssituasjon, og til å øve seg i ulike former for aktiviteter. De har jobbet sammen. De har både satt grenser for det som betraktes som negativ atferd og gitt støtte til positiv atferd. For ungdommene har det vært viktig at de voksne har hatt tålmodighet med dem, at de er blitt lyttet til, og at de har kunnet glede seg sammen over små fremskritt. Ungdommene vil gjerne oppleve seg verdsatt og sett, som forskeren Urie Bronfenbrenner så klart har formulert: «Somebody has to be crazy about that kid!» (Bronfenbrenner, 1976). Trening i hverdagslivet og fritidsaktiviteter Ikke bare relasjonene til de voksne er viktig i disse tiltakene. Også ulike hverdagsaktiviteter blir vektlagt. Det handler om å trene seg til å leve en organisert hverdag, som å stå opp i rimelig tid, spise frokost og komme seg på skolen eller arbeid. Det handler også om å drive med gjøremål i fritida, som å hugge ved, stelle dyra (hvis det er gårdsbruk), og utføre oppgaver sammen med fellesskapet som å lage mat, vaske opp og gjøre rent. Og ikke minst mer lystbetonte opplevelsesaktiviteter, som å kjøre slalåm, seile, dra på turer, gå på kino, spille bowling, gå på kafe. Det handler også om å ha samtaler når det faller seg slik, holde seg orientert om daglige nyheter i media, og å gjøre hyggelige ting sammen. Miljøskifte Det å bli stoppet i sin lovbruddsaktivitet på et så tidlig tidspunkt som mulig, før tilhørigheten til de jevnaldrende som driver med ulovlige aktiviteter er blitt for sterk, har betydning. Likeså før kroppen har vent seg til den rastløse aktiviteten som ofte hører sammen med det å være på «tokt», og før identifiseringen med gjengens verdier og normer har festnet seg for sterkt. Intervjumaterialet viser at de som hadde problematferd allerede på barnetrinnet, har hatt mindre sjanser til å komme inn i et positivt spor enn de som først startet med problematferd i ungdomsskolen. Problematferd kan også ses som en vane. Handlingsmønstre som er godt innlært, er også vanskeligere å endre. Systematisk oppfølging Et viktig element er i og for seg ikke spesielt knyttet til fosterhjem og kollektiver, men disse tiltaksvalgene har gjort det mer mulig. Dette dreier seg om en systematisk planlagt oppfølging etter utflytting fra fosterhjemmet eller ruskollektivet. Å tro at ungdommer med denne belastende oppveksten og den alvorlige problematferden skal klare seg alene etter fylte 18 år er en illusjon, selv om de har endret atferd. For å si det på en annen måte, gjennomføring av barnevernstiltaket i seg selv over to til tre år er bare halve jobben. Gradvis utflytting med organisering av fritidsaktiviteter, telefoner, besøk, og eventuelt støttekontaktordninger er nødvendig. Mine intervjupersoner forteller om hvor vanskelig, for ikke å si umulig, det var å komme tilbake til lokalmiljøet og holde seg rusfri etter et kollektivopphold eller institusjonsopphold, hvis de ikke hadde noen der som «trakk dem i den riktige retningen». Fosterforeldrene og ruskollektivlederne har vært pådrivere i forhold til barneverntjenesten når det gjelder en systematisk oppfølging. Forandringer tar tid De kan knyttes til ulike handlinger, hendelser og sammenfall av hendelser i livet. Behandlingstiltakene har i en del tilfeller gitt muligheter, i andre ikke. Effektforskning med relativt korte tidsperspektiv har sine begrensninger. Denne studien viser at i en endringsprosess mot å leve et tilpasset liv, er erfaringene at mange får tilbakeskritt, men ikke nødvendigvis blir i denne situasjonen. Det avhenger blant annet av hvem som er deres betydningsfulle andre, og av hvilket nettverk de har. Det avhenger også av hvilke erfaringer de har gjort med skole, arbeid, fritidsaktiviteter og fravær av rusbruk. Positive erfaringer med å klare å få ting til kan en bygge på i fremtiden, selv om en har hatt vanskelige perioder i mellomtiden. Den skrittvise utviklingen og endringen mot en tilpasset måte å leve på skjer ikke over natten, men over tid, over flere år. Den gradvise mestringen av hverdagene, med utviklingsstøtte fra betydningsfulle andre, gir mulighet for endring og utvikling av viljen til å endre atferd, verdier og holdninger, synet på seg selv, og dermed for konstruksjon av en identitet som «vanlig», med «uvanlige» erfaringer. Etter hvert vil denne endringen også gjøre det mulig å være en attraktiv person for en partner uten rusproblemer. Et slikt forhold vil kunne skape stabilitet og åpne veien til en ny arena, med partnerens venner som en gjør til sine, og et nytt familienettverk. Dette vil igjen være med på å øke forpliktelsene, styrke de sosiale båndene og slik hindre «sprekker» og tilbakefall. «Somebody has to be crazy about that kid!» Urie Bronfenbrenner Litteratur < Helgeland, Ingeborg Marie Unge med alvorlige atferdsvansker blir voksne. Hvordan kommer de inn i et positivt spor? Unipub, Oslo. < Helgeland, Ingeborg Marie Barnevernet og fattigdom. I Norges barnevern. Nr TemahefteUngdom.indb :02:08

20 Pøbelprosjektet henvender seg til ungdom som av en eller annen grunn har valgt å sette seg utenfor skolen eller arbeidslivet. Målet er å gi ungdommene mulighet til å velge seg inn igjen. Satser på pøblene Pøbelprosjektet er en form for videregående opplæring uten bøker. Målgruppen er i første omgang ungdom mellom 16 og 25 år. I møte med folkelige verdier og skolerte voksne mennesker skal spontane og kreative krefter skape forandringer og muligheter for brukerne av Pøbelprosjektet. Pøbelen skal få sjansen til å bli motivert til å starte en yrkeskarriere uten fullført utdanning. Pøbel betyr folkelig «Pøbelprosjektet for oss som vil noe mer», heter det i idéskissen til prosjektet. Gjennom et bevisstgjøringskurs skal ungdommene få mulighet til å forplikte seg til en gruppe og seg selv. På denne måten vil de sette seg i stand til å gjenerobre eller erobre rollen som deltaker i samfunnet. Konkret handler dette om å komme seg inn på arbeidsmar- 20 TemahefteUngdom.indb :02:09

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Et mangfold av stemmer. Ungdommens medvirkning i barnevernsarbeidet

Et mangfold av stemmer. Ungdommens medvirkning i barnevernsarbeidet Et mangfold av stemmer. Ungdommens medvirkning i barnevernsarbeidet 1 Opphav og virkeområder Barneverntjenesten i Trondheim kommune Ungdomsenheten en byomfattende tiltaksenhet LINK et byomfattende barneverntiltak

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer