Pensjonsrapport HK Virke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pensjonsrapport HK Virke"

Transkript

1 Pensjonsrapport HK Virke 1

2 INNHOLD: FORORD... 3 Side KAPITTEL I: PROTOKOLL AV 10. APRIL 2014 MELLOM HK OG VIRKE FOR LANDSOVERENSKOMSTEN, PUNKT III TJENESTEPENSJON... 4 KAPITTEL II: MEDBESTEMMELSESRETT - PENSJONSMIDLENE... 5 Medbestemmelsesrett... 5 Gjenstand for medbestemmelse... 5 Ulike ordninger... 6 Ulike ordninger forslag... 6 KAPITTEL III: PENSJONSOPPTJENING VED JOBBSKIFTE... 7 Andre forhold knyttet til jobbskifter og pensjonsopptjening Medregning av opptjent pensjonskapital etter jobbskifte gjeldende rett... 8 Ivaretakelse av pensjonsopptjening... 8 KAPITTEL IV: INDIVIDUELT GRUNNLAG BETALE TIL EGEN PENSJON Innbetaling til egen pensjon gjeldende rett Forslag: REFERANSER: VEDLEGG: UTREDNING FOR HANDEL OG KONTOR OG VIRKE OM TJENESTEPENSJON 17 2

3 Forord Etter protokoll av 10. april 2014 ble Handel og Kontor i Norge, heretter HK og Virke enige om å utrede ulike sider ved innskuddspensjonene i bedrifter under Landsoverenskomsten. Mandatet er tatt inn i kapittel I. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av: Fra HK: Bjørn Mietinen Jon Olav Bjergene Elisabeth Sundset Marit Linnea Gjelsvik Fra Virke: Pål Skarsbak (Fratrådt utvalget sommeren 2015) Bård Westbye Anders Aarskog Lars Haartveit Partene har hatt 7 møter. Fafo og Lillevold & Partners har bistått partene i utredningen. 3

4 Kapittel I: Protokoll av 10. april 2014 mellom HK og Virke for Landsoverenskomsten, punkt III Tjenestepensjon Handel og Kontor har ved oppgjøret fremmet forslag om å avtalefeste tjenestepensjonsordninger og at det etableres brede ordninger som sikrer pensjonsopptjening og likepensjon mellom kvinner og menn. HK mener i likhet med Fellesforbundet at slike brede ordninger er kostnadseffektive og at lavere forvaltningskostnader og administrative kostnader alternativt kan benyttes til å øke pensjonsopptjening for den enkelte ansatte. Hovedorganisasjonen Virke har på prinsipielt grunnlag gått mot Handel og Kontors krav av tariffesting av pensjon, og mener at dagens pensjonsordninger (folketrygden, OTP og AFP) er en tilfredsstillende pensjonsordning og at bedriftene selv må vurdere behovet, de økonomiske forholdene og øvrige forhold knyttet til ytterligere pensjonsordninger for de ansatte. Handel og Kontor og Hovedorganisasjonen Virke er imidlertid enige om følgende: Forholdsmessighetsprinsippet i gjeldende pensjonslovgivning skal videreføres. Det skal legges til grunn at ordningene verken medfører krav om balanseføring eller økte pensjonskostnader for bedriftene. Basert på lov om innskuddspensjon er Handel og Kontor og Hovedorganisasjonen Virke enige om at følgende forhold skal utredes: At arbeidstakerne gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte Konsekvensene for allerede etablerte ordninger Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon Vurdere eventuelle lovendringer I løpet av utredningen skal Handel og Kontor om nødvendig konsultere LO. Kostnadene ved utredningen dekkes av Handel og Kontor og Hovedorganisasjonen Virke. Utredningen skal ta sikte på å være ferdig innen

5 Kapittel II: Medbestemmelsesrett - pensjonsmidlene Av mandatet for denne utredningen fremgår som et av flere punkt: Basert på lov om innskuddspensjon er Handel og Kontor og Virke enige om at følgende forhold skal utredes: At arbeidstakerne gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene Hovedavtalens kapittel IV og landsoverenskomsten gir noe medbestemmelsesrett på pensjon. Individuelle investeringsvalg kan avtales mellom virksomhet og pensjonsleverandør og sees på som en form for medbestemmelse. Det er svært utbredt med slike avtaler, se for øvrig Fafo utredningen side 43. Innskuddspensjonsloven gir arbeidstakerne ytterligere medbestemmelsesrett over innskuddspensjonsordningene og rett til informasjon. Det følger av innskuddspensjonsloven 2-6 at det i foretak med pensjonsordninger som omfatter mer enn 15 medlemmer eller har pensjonsordning med kollektivt investeringsvalg, skal opprettes en styringsgruppe. Minst en av representantene i den skal velges av og blant medlemmene, dvs. arbeidstakerne. Styringsgruppen skal uttale seg om forvaltning og praktisering av pensjonsordningen og behandle "regelverket", jf. 1-2 o, før det vedtas. Det følger videre av 2-7 at arbeidstakerne har rett til informasjon om regelverket for pensjonsordningen, rettigheter og forventet ytelse. Informasjonen skal gis skriftlig. Regelverket gir rett til informasjon og styringsgruppen har en rådgivende funksjon. Medbestemmelse i form av rett til å påvirke beslutning om pensjonsavtalens art og omfang finnes ikke. Arbeidsgiver er således suveren når det gjelder utforming av pensjonsavtalen, innenfor lovens ramme. Medbestemmelsesrett Temaet for utredningen er "medbestemmelsesrett". Medbestemmelse er et begrep som er definert av Brubakken utvalget (NOU 1985: 1 Videreutvikling av bedriftsdemokratiet): " medbestemmelse omfatter alle tiltak som gir de ansatte innflytelse på avgjørelsesprosesser på alle plan i virksomheten, fra fastsetting av virksomhetens overordnede mål til de løpende avgjørelser i tilknytning til den enkeltes daglige arbeid og innsatsvilje". Denne definisjonen har bred tilslutning i arbeidslivet, se også NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet. Gjenstand for medbestemmelse Det fremgår av det ovennevnte at det er "avgjørelsesprosesser" som er gjenstand for medbestemmelse. Oversatt til temaet for denne utredningen blir således arbeidsgivers avgjørelser knyttet til pensjonsordningen, jf. Innskuddspensjonsloven 1-2 n, den gjenstand for medbestemmelse som partene skal utrede. 5

6 Ulike ordninger Partene skal drøfte ulike ordninger for medbestemmelse. Hva som ligger i ulike ordninger er, i art og omfang, opp til partene å definere. Partene må således identifisere og redegjøre for ordninger som partene i fellesskap eller hver for seg anser som formålstjenlige til å gi medbestemmelsesrett. Etter mandatets ordlyd skal/kan det utredes flere ulike ordninger. Medbestemmelse handler, etter definisjonen, om innflytelse på avgjørelsesprosesser. Mellom partene er mekanismene for slik medbestemmelse, tradisjonelt avtaler. Ulike ordninger forslag HK: HK viser til at den tradisjonelt viktigste ordningen for medbestemmelse i det norske arbeidslivet er medbestemmelse gjennom tariffavtaler. En tariffavtale om tjenestepensjon kunne i en sentral overenskomst inneholde bestemmelser om tjenestepensjon som stadfestet de eksisterende ordningene, dvs. innskuddspensjonsordningene som alene er denne utredningens gjenstand. I tariffoppgjørene fremover kunne partene da fordele rammen til lønn eller pensjon. Et slikt system ville således ikke utvide den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Rammen ville fremdeles bli fastsatt etter forhandlingene i frontfaget og ville ikke påføre arbeidsgiversiden økte kostnader, men på vanlig måte inngå som et element i en mangeårig ansvarlig lønnspolitikk, gjennom samordnede eller forbundsvise oppgjør. Sentrale tariffoppgjør hvor viktige økonomiske element som lønn og pensjon inngår, vil gi betydelig grad av forutsigbarhet for både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Et system med sentralt tariffavtalte pensjonsordninger vil, på sikt, også kunne bidra til å etablere brede ordninger. Det vil si fellesordninger for pensjon som gjennom innkjøpsordninger og stordriftsfordeler reduserer administrasjons- og forvaltningskostnader og utvikling av gode pensjonsprodukter. Et alternativ til en sentral tariffavtale som regulerer tjenestepensjonsordningene er en sentral tariffavtale som gir en hjemmel til lokale forhandlinger om tjenestepensjon. Slike ordninger er benyttet på flere andre tariffområder, for eksempel i NHO, Medieoverenskomsten. Virke: Virke viser til at pensjon ikke er en del av tariffavtalene i dag og at sosiale reformer, som bl.a. pensjon, bør komme gjennom lovfesting; slik som obligatorisk tjenestepensjon ble innført i For øvrig viser Virke til sitt prinsipielle standpunkt. Dagens pensjonsordning (folketrygden, OTP og AFP) er en tilfredsstillende pensjonsordning og at bedriftene selv må vurdere behovet, de økonomiske forholdene og øvrige forhold knyttet til ytterligere pensjonsordninger for de ansatte. Virke legger til grunn at medbestemmelse gjennom hovedavtalens bestemmelser ivaretar arbeidstakernes behov for medbestemmelsesrett. 6

7 Kapittel III: Pensjonsopptjening ved jobbskifte Av mandatet for denne utredningen fremgår som et av flere punkt: Basert på lov om innskuddspensjon er Handel og Kontor og Virke enige om at følgende forhold skal utredes: Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte Etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon 2 er bedrifter av en viss størrelse forpliktet til å etablere en tjenestepensjonsordning for de ansatte. Ulike tjenestepensjonsordninger kan velges, men temaet for denne utredningen er innskuddspensjon alene. Innskuddspensjoner etableres av "foretak". Det betyr, etter 1-2 c, ulike selskapsformer som alle har til felles at de er rettssubjekter med arbeidstakere i sin tjeneste. (Heretter: bedrifter) Ansatte i bedrifter med innskuddspensjon skal være medlemmer av pensjonsordningene, men når de slutter i bedriften meldes de ut av pensjonsordningene og får et pensjonskapitalbevis. Se innskuddspensjonsloven 6-2. På deres neste arbeidsplass blir de etter innskuddspensjonsloven 4-2 innmeldt i en ny tjenestepensjonsordning. I avsnitt 6.2 i Fafo-rapporten ses det nærmere på kostnadsvirkninger av jobbskifte: "Når en arbeidstaker slutter i en bedrift med innskuddspensjon, tillater regelverket at arbeidstakeren tar med seg oppspart innskuddskapital inn i ny arbeidsgivers innskuddspensjonsordning. Dette er uvanlig, trolig fordi arbeidsgiveren da må dekke fremtidige forvaltningskostnader på kapital som er spart opp hos tidligere arbeidsgiver." Videre heter det: "Når en arbeidstaker skifter jobb og går ut av innskuddspensjonsordningen hos tidligere arbeidsgiver, får vedkommende et pensjonskapitalbevis som forvaltes av pensjonsleverandøren (den enkelte kan flytte kapitalen til annen leverandør og kan selv forvalte kapitalen), og kostnadsansvaret flyttes fra tidligere arbeidsgiver til den enkelte selv. I seg selv vil en slik endring i kostnadsansvar øke kostnadene for den enkelte. Det koster i det norske markedet mer å administrere og forvalte individuelle ordninger/kapital enn kollektive ordninger i en virksomhet. Dette betyr at kostnadene vil spise mer av kapital og avkastning i ordninger med pensjonskapitalbevis enn i de kollektive ordninger hvor kostnadskomponentene er forhandlet i avtale mellom virksomhet og pensjonsleverandør. Alt annet likt vil dermed arbeidstakeren få mindre pensjon for pengene enn han eller hun ville fått hvis kapitalen kunne blitt overført fra tidligere arbeidsgivers ordning til ny arbeidsgivers ordning." Ved flere jobbskifter er det full anledning for arbeidstaker å slå sammen pensjonskapitalbevis. Avsnittet inneholder også en stilisert beregning som under gitte forutsetninger peker mot en samlet reduksjon på om lag 15 prosent i påslaget i pensjonen fra OTP (fra 6,49 til 5,45 prosent) for en person med 5 jobbskifter ved gitte tidspunkter i karrieren versus om vedkommende hadde vært i samme jobb fra 25 til 67 år. Folketrygd og eventuell AFP vil være uendret mellom disse to eksemplene. Dette skyldes at arbeidstakeren selv må dekke administrasjons- og forvaltningskostnader på pensjonskapitalbevis. 7

8 Andre forhold knyttet til jobbskifter og pensjonsopptjening. Det følger av innskuddspensjonsloven 4-2 at bedriftens pensjonsordning skal omfatte alle arbeidstakere i bedriften, men etter 6-2 nr. 1 får ansatte med medlemskap i pensjonsordningen (ansettelse) i mindre enn 12 måneder ikke pensjonskapitalbevis og således ikke pensjonsopptjening. Midlene som blir innbetalt fra arbeidsgiver for disse medlemmene, tilføres bedriftens innskuddsfond. De som har stilling under 20 % eller er under 20 år opparbeider heller ikke tjenestepensjon, jf.4-2. Endelig kan det påpekes at det er svært lite kunnskap om pensjonskapitalbevisene blant norske arbeidstakere. Det er få som kjenner til hvilke kostnader det er forbundet med å forvalte disse. Det er trolig enda mindre kunnskap og bevissthet om hva man kan gjøre for å dempe kostnadene ved for eksempel å slå dem sammen. Medregning av opptjent pensjonskapital etter jobbskifte gjeldende rett Som nevnt over kan pensjonskapital overføres til ny arbeidsgiverordning, jf. innskuddspensjonsloven 6-3. Etter innskuddspensjonsloven kapittel 10 kan det også etableres felles -pensjonsordninger for konsern. Dette betyr at ansatte kan flytte mellom foretakene i konsernet uten avbrudd i sin pensjonsopptjening. I slike tilfeller dekker den enkelte arbeidsgiver (foretaket) administrasjons- og forvaltningskostnader for hele pensjonskapitalen, dvs. medregnet den som er opptjent annet sted i konsernet. Ut over dette åpner ikke innskuddspensjonsloven for andre måter å medregne tidligere opptjent tjenestepensjon i en løpende tjenestepensjonsavtale. Ivaretakelse av pensjonsopptjening Når en arbeidstaker går fra en jobb til en annen bidrar han til utveksling av erfaringer og gjensidig kompetanseutvikling mellom bedriftene. Dette er positivt for bedrifter og ansatte fordi det gjør arbeidslivet dynamisk og omstillingsdyktig. Ordninger som hindrer en slik utveksling av arbeidskraft bør derfor bygges ned. Mangelfull eller dårligere opptjening av pensjonsrettigheter på grunn av jobbskifter kan ha en negativ effekt og bør unngås. I mandatet står det at partene skal utrede ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifter, dette kan bety at en skal forsøke å minimere tapt pensjonsopptjening som skildret ovenfor. Videre følger det av mandatet at det skal legges til grunn at ordningene som utredes: "verken medfører krav om balanseføring eller økte pensjonskostnader". På dette grunnlag har partene sett på muligheter til å identifisere ordninger som: 1. kan bidra til å hindre eller begrense arbeidstakeres pensjonstap ved jobbskifter, samtidig som bedriftenes kostnader ikke øker. 2. Ordningene bør også bidra til forenklinger for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Virke: God konkurranse/effektive markeder for forvaltning av pensjonskapitalbevis er et nærliggende svar på ivaretakelse av pensjonsopptjening. Det vil bidra til å holde administrasjons- og forvaltningskostnader nede. 8

9 I dagens marked for obligatorisk tjenestepensjon der arbeidsgiverne er innkjøpere ser vi at det har dannet seg ulike innkjøpsordninger for å få ned kostnadene. Virke er ikke kjent med tilsvarende ordninger for forvaltning av pensjonskapitalbevis. For arbeidstakere med flere pensjonskapitalbevis vil det trolig være lønnsomt å slå disse sammen: Administrasjonskostnadene i markedet er gjerne faste årlig beløp pr kontrakt færre kontrakter betyr mindre administrasjonskostnader HK foreslår to ulike ordninger: Alternativ I lavterskel «felles innkjøpsordning» Alternativet medfører: Innskuddspensjon nedfelles i avtale 2% årlig sparing Avtalen sikrer forpliktende deltakelse i innkjøpsordningen og partsbestemmelse over sentrale sider ved innkjøpsordningen Lavere kostnader både for aktive innskuddsordninger og pensjonskapitalbevis utstedt ved jobbskifte Lavere kostnader finansierer økt pensjon, f. eks. opptjening fra 0 til 1G Alternativet er iht. mandatet om innskuddsordning, konstante kostnader, medbestemmelse og bedrede forhold ved mobilitet Det vises til Fafos redegjørelse side 52 hvor Virkes innkjøpsordning for tjenestepensjon er skildret. Dette er en frivillig ordning som bedriftene kan tilslutte seg til. Forvaltningskostnadene utgjør 0,55 prosent av pensjonskapitalen for en spareprofil med balansert risiko. Både i mindre innkjøpsavtaler og i pensjonskasser er kostnadene lavere enn dette. I SAMFOs innkjøpsavtale med KLP er forvaltningskostnaden 0,4 prosent av kapitalen. Denne ordningen har også en billig uføredel. KLPs satser i respektive store pensjonskasser er 0,2 prosent og Svensk statlig premiepensjon ligger på 0,1 prosent, se Gjelsvik (2015) side 84. Med en bedre avtale for Virkes medlemsbedrifter, noe som er realistisk dersom avtalen gjøres forpliktende for bedriftene, kan pensjonskostnader reduseres og dermed frigjøres pensjonskapital. En slik kostnadsbesparelse vil bidra til å øke pensjonskapitalen. En ny forpliktende innretning av innkjøpsordningen ville også gitt anledning til å bruke en styrket innkjøps/ markedsmakt til å redusere kostnader for pensjonskapitalbevis og dermed bedre ivareta de ansatte ved jobbskifter. Også administrasjonskostnader vil reduseres. Dette er noe Virke i prinsippet kan gjøre på egenhånd, men så lenge innkjøpsavtalen er frivillig vil den neppe få nok tilslutning og oppnå tilstrekkelig bredde og konsistens. Virkes markedsmakt vil dermed være begrenset. Hvis en slik ordning derimot tariffestes, ville alle med tariffavtale være tilsluttet. Det vil alene gi volum og forutsigbarhet og dermed betydelig større markedsmakt. Begge mandatpunktene ovenfor, gjeldende medbestemmelse og ivaretagelse av pensjon ved jobbskifte, vil således være oppfylt. 9

10 Alternativ II bred ordning HK mener generelt at en såkalt "bred ordning" kan bidra til både kostnadsreduksjon og forenkling og spesielt bidra til å ivareta pensjonsrettigheter ved jobbskifte på en bedre måte. Med "bred ordning" menes en modell som blant annet er skildret i Hippe & Steen (2015) inneholdende to dimensjoner: - For det første at et sett foretak blir enig om at alle ansatte skal omfattes av det samme pensjonsproduktet. Dette standardiserte produktet kan være et minstenivå eller utgjøre en felles standard for alle. Pensjonsproduktet kan være innskuddspensjon. - For det andre en avtale om at flere foretak går sammen om leveransen slik at alle foretak inngår i samme ordning i et livselskap eller i en pensjonskasse. Det etableres en reell fellesordning i livselskap (eller kasse) og ikke bare en gruppe enkeltforetaksordninger i samme livselskap. En bred ordning eller en fellesordning kan dermed se slik ut: En avtale om innretning av pensjonsproduktet som omfatter alle medlemmene i ordningen, for eksempel alle ansatte under en overenskomst, eventuelt tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon. En slik fellesordning kan være basert på en avtale mellom tilsluttende foretak, følge av tariffavtale eller følge av medlemskapet i en arbeidsgiverforening. De to siste alternativene vil trolig gi størst bredde, i den forstand at flest bedrifter og ansatte vil inngå i ordningen, hvilket vil utløse ulike typer stordriftsfordeler som nevnt i alternativ I ovenfor. Jobbskifter skjer ofte innen samme bransje. En effektiv ivaretagelse av pensjonsrettigheter fordrer derfor en pensjonsordning med utstrekning tilsvarende bransjene. Teigdelingen mellom Arbeidsgiverforeningene og tariffavtalene representerer således hensiktsmessige rammer for ordningene. Selv om det etableres en felles pensjonsinnretning forutsetter forsikringsvirksomhetsloven at det enkelte foretak har hver sin pensjonsordning. Se forsvl 2-2 tredje ledd. Dette betyr at det, etter gjeldende rett, innen fellesordningen, må etableres en pensjonsordning for den enkelte bedrift som er tilsluttet ordningen. I den felles ordningen må hver enkelt virksomhet og deres medlemmers rettigheter og kapital kunne identifiseres og beregnes særskilt Dette er som nevnt over et lovkrav, men det er selvsagt også nødvendig for å identifisere de enkeltes, bedriftene og de ansattes, rettigheter og plikter. Kapitalforvaltningen gjøres felles for hele ordningen. Gjennom felles kapitalforvaltning åpnes det for stordriftsfordeler, aktiva allokering med mer. Dette kan gi mulighet til en gunstigere porteføljefordeling, for eksempel ved å unngå at den delen av porteføljen som er plassert i aksjer trappes automatisk ned for den enkelte som nærmer seg pensjonsalder. Felles kapitalforvaltning er dessuten et godt utgangspunkt for medbestemmelse over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene. Nivå og utforming av administrasjonskostnader kan fastsettes for hele fellesordningen 10

11 Det er i dag pensjonsavtaler i privat sektor. I Virke er det medlemmer. Dersom disse, eller bestemte grupper av dem, kunne inngå i en stor fellesordning, vil administrasjonskostnadene kunne reduseres vesentlig. Dette vil i særlig grad være gunstig for små og mellomstore bedrifter. Tre forhold vil være særlig aktuelle for en fellesordning. For det første en mulighet til å gjennomsnittsberegne et eventuelt kvinnetillegg i en innskuddsordning. For det andre en mulighet til å ikke utstede pensjonskapitalbevis ved jobbskifte innen fellesordningens bedrifter, men fortsette som aktiv medlem. For det tredje å ha mulighet til å beholde oppspart kapital også ved korte stillinger (under et år) og ved små deltidsstillinger i ulike foretak. Dette er alle forhold som vil kreve regelendringer, men som vil kunne bidra til bedre og mer effektive pensjonsordninger. Hvis det ikke skal utstedes pensjonskapitalbevis ved jobbskifte innen fellesordningen vil det medføre en kostnadsøkning for arbeidsgiver siden administrasjonskostnadene i et PKB finansieres av innehaver slik det er nå. Under er disse punktene nærmere kommentert: Risiko og kostnader fordeles mellom virksomhetene, for eksempel med gjennomsnitts-premier Innskuddspensjonsloven åpner også for innbetaling av kjønnstillegg/likepensjonstillegg. I en felles ordning kan slike utgifter utjevnes, sammen med andre kostnader, for eksempel knyttet til pensjonskapitalbevis. Enkeltmedlemmer vil, etter gjeldende rett, være medlemmer i det enkelte foretaks pensjonsordning. Det vil derfor være nødvendig med pensjonskapitalbevis ved bytte av arbeidsgiver også innen ordningen. Dette følger av lovkrav og fremstår, sammen med at ikke all lønn gir pensjonsopptjening, som det største hinderet for å ivareta pensjonsrettigheter ved jobbskifter. Samlet sett fremstår imidlertid en ordning som skildret over som en forenkling og dermed en bedre løsning for både arbeidsgiver og arbeidstakere. Stordriftsfordeler knyttet til administrasjon- og kapitalforvaltning kan bidra til å redusere kostnader for bedriftene og således eventuelt øke pensjonskapitalen uten at arbeidsgivers kostnader øker. Behov for lovendringer brede felles pensjonsordninger: Det følger av mandatet at partene skal vurdere behovet for lovendringer. HK mener det er behov for flere lovendringer som kan gjøre det enklere for partene å etablere brede felles pensjonsordninger og slik forbedre mulighetene til å ivareta pensjonsrettigheter ved jobbskifter. Det vises til Hippe & Steen (2015), kapittel 5, hvor det er fremmet en rekke forslag, herunder: Presisere i innskuddspensjonsloven at flere foretak etter avtale kan etablere en felles pensjonsordning med felles premieberegning, felles kapitalforvaltning og/eller felles risikoutjevning for foretakene. 11

12 Presisere at en felles pensjonsordning kan etableres med en felles pensjonskasse hvor arbeidstakerne i hvert av foretakene utgjør en egen gruppe. Presisere i innskuddspensjonsloven at opphør av medlemskap ikke gjelder for medlemmer som innen et visst tidsrom tiltrer en stilling i et foretak som er tilsluttet samme felles pensjonsordning. Slå sammen lov om innskuddspensjon og lov om tjenestepensjon for å øke partenes muligheter til å tilpasse sine pensjonsordninger på en best mulig måte Denne listen er ikke uttømmende. 12

13 Kapittel IV: Individuelt grunnlag betale til egen pensjon Av mandatet for denne utredningen fremgår som et av flere punkt: Basert på lov om innskuddspensjon er Handel og Kontor og Virke enige om at følgende forhold skal utredes: Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon Innbetaling til egen pensjon gjeldende rett Det kan etableres ordninger for sparing til egen pensjon i form av innskudd til pensjonskapitalen. Se innskuddspensjonsloven 5.1 nr. 3 og 5.6 Loven åpner imidlertid ikke for sparing i innskuddspensjonsordning etter et individuelt valg fra arbeidstakers side. Sparing til egen pensjon i bedriftens pensjonsordning kan således bare etableres som en kollektiv ordning. Dette kan arbeidsgiver etablere i kraft av styringsretten, etter tilslutning fra alle arbeidstakerne, eller partene kan gjøre det gjennom tariffavtale. Eventuelt etter forhandlinger, men uten tariffavtale, slik at det rettslig sett er arbeidsgiver som gjennom styringsretten etablerer ordningen. Når det etableres ordninger med tilleggssparing i form av at arbeidstakere betaler en egenandel, må bedriften bære administrasjons- og forvaltningskostnadene dette genererer. Se lov om obligatorisk tjenestepensjon 4 nr. 4. Forslag: Lavere terskel for egensparing (HKs forslag) I dagens regler for innskuddspensjoner er det strenge regler som i praksis ofte begrenser muligheten til at ansatte selv kan bidra med egne midler. Lovverket bør endres i tråd med tjenestepensjonsloven, der det kun er nødvendig at 2/3 av de ansatte tilslutter seg å innføre egenandel. Kan individuelle pensjonskonti løse flere utfordringer (Virkes forslag) I dagens innskuddsordninger innbetaler arbeidsgiver hver måned penger til en pensjonskonto der arbeidsgiver dekker både administrasjon og forvaltning av pengene. Arbeidsgiver velger leverandør. Isolert sett blir insentivstrukturen slik at arbeidsgiver vil ha glede av lavest mulig forvaltnings- og administrasjonskostnader, mens arbeidstaker trolig vil være mest opptatt av avkastningen. Ved bytte av jobb blir pensjonskontoen omgjort til et pensjonskapitalbevis, og den ansatte må selv bære kostnadene knyttet til dette. Man kan tenke seg et alternativ der arbeidstakerne selv oppretter sin egen pensjonskonto hos pensjonsleverandør etter valg, og selv står for kostnadene til administrasjon og forvaltning. Arbeidsgivers eneste oppgave blir å betale innskudd til pensjonskontoen. Lovgivningen tillater ikke dette i dag. En slik løsning vil løse noen utfordringer vi har i dagens system: Den som høster fruktene av god avkastning bli også den som bestemmer hvor og hvordan pengene skal forvaltes. Man unngår kostnader til pensjonskapitalbevis og kan holde oppsparingen samlet. Med individuelle pensjonskonti kan det også bli enklere med sparing til egen pensjon. 13

14 Et spørsmål som oppstår er hva som vil skje med prisene i markedet for administrasjon og forvaltning i et slikt system. I dagens marked der arbeidsgiverne er innkjøpere ser vi at det har dannet seg ulike innkjøpsordninger for å få ned kostnadene. Dersom individuelle pensjonskonti skal ha noe for seg, må det kunne innføres uten at kostnader til administrasjon og forvaltning løper løpsk. Virke mener myndighetene bør utrede dette nærmere. 14

15 Referanser: Gjelsvik, E. (2015). Tjenestepensjon for tillitsvalgte. Oslo: Gyldendal akademisk. Hippe, J.M. & Steen, S.I. (2015). Før tariffoppgjøret 2016: Adgangen til å opprette (brede) felles tjenestepensjonsordninger. Arbeidsrett vol 12 nr ,

16 16

17 Lillevold & Partners og Fafo Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon

18

19 Lillevold & Partners og Fafo Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon Av Johann Despriée, Jon M. Hippe, Dag Svege og Geir Veland Fafo-rapport 2016:03

20 Fafo 2016 ISBN ISSN

21 Innhold Forord Innledning Strukturen i varehandelen Innledning Sysselsetting Lønnsstatistikk for varehandelen Pensjonsforholdene i varehandelen Omfanget av AFP Utforming av tjenestepensjonene bare innskuddsordninger? Sparesatser i innskuddsordningene Investeringsvalg med mer Regelverket for tjenestepensjonene Kort om gjeldende regelverk Konsekvenser for eksisterende ordninger Individuell tilleggssparing Medbestemmelse Regnskapsføring Regelverket for fellesordninger Fellesordning oppsummert Pris- og kostnadsforhold i innskuddspensjonene Prinsipper for prising i innskuddspensjon Kostnadsvirkning av jobbskifter Kostnader i det norske innskuddspensjonsmarkedet Pensjonsberegninger Pensjonsberegninger Pensjonsberegninger Noen hovedpoenger fra pensjonsberegningene Vedlegg 1 Produkt Vedlegg 2 Tabeller sysselsetting Vedlegg 3 Beskrivelse av idealtypene Referanser

22 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Fafo og Lillevold & Partners på oppdrag fra Virke og Handel og Kontor. Rapporten er basert på en prosjektbeskrivelse gjengitt i kapittel 1. Rapporten er utarbeidet av Geir Veland og Jon M. Hippe i Fafo og Dag Svege og Johann Despriée hos Lillevold & Partners. Vi takker for nyttige kommentarer og innspill fra oppdragsgiverne. Rapporten står imidlertid for Fafo og Lillevold & Partneres regning. For å imøtekomme oppdragsgivernes behov for en samstemt og omforent rapport er det foretatt enkelte endringer i det opprinnelige rapportutkastet ved at noen drøftinger er kuttet betydelig ned. Det substansielle innholdet i analysene og i diskusjonene er imidlertid ikke endret av dette. Oslo, november 2015 Fafo og Lillevold & Partners 4

23 1 Innledning Virke og HK har engasjert Fafo og aktuarselskapet Lillevold & Partners for å bistå partenes utredningsarbeid knyttet til tjenestepensjon. Resultatene fra dette utredningsarbeidet presenteres i denne rapporten. Utgangspunktet for utredningsarbeidet er prosjektskissen som beskriver nødvendige analyser for å gi en situasjonsbeskrivelse av inntekts- og pensjonsforhold i næringen og i tariffområdet. Skissen beskriver følgende utredningsbehov: 1. Strukturen i varehandelen: sysselsatte, lønnsnivåer, heltid/deltid, kjønnsfordeling, alder, midlertidighet med mer. Analysen kan baseres på registerdata ved å ta utgangspunkt i relevante næringskoder se rapportens kapittel Strukturen i tariffområdet basert på data fra oppdragsgiver. Vurdere å bruke registerdata som kan (for eksempel) identifisere avtaledekkede bedrifter i varehandelen (justert for apotek, Vinmonopolet m.m., eventuelt også Coop) se kapittel En oversikt over pensjonsforholdene i næringen og tariffområdet: Analysen skal, så langt det finnes data, beskrive pensjonsforholdene (folketrygd, AFP, tjenestepensjonsordninger) og vise beregninger av den pensjonsmessige betydningen av de ulike pensjonskomponentene (dvs. folketrygd, AFP og tjenestepensjonsordninger). Analysen baseres på opplysninger fra leverandørene slik at det kan utarbeides en presis oversikt over utforming av tjenestepensjonsordningene se kapittel 3 og Idealtypiske beregninger av forventet pensjon samlet og for ulike pensjonskomponenter. Dette skal gjøres basert på data om et sett idealtyper valgt ut av oppdragsgiver, samt noen illustrasjoner av effekt av deltidsstillinger. Disse dataene vil omfatte inntektsnivå, karriereforutsetninger/alder, deltid/heltid med mer se kapittel 7. o Beskrive eksisterende system for organisering av pensjonsrettigheter ved jobbskifte se kapittel 4. Foreta illustrerende beregninger av virkningen for arbeidstaker og arbeidsgiver av jobbskifter se kapittel Hovedstruktur og utvikling i pris og kostnadsforhold for innskuddsordninger og pensjonskapitalbevis i det norske markedet, herunder prising av innkjøpsordninger se kapittel Kort gjennomgang av regelverket for tjenestepensjonsproduktene og skisser av ulike ordninger hvor det gis medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene innenfor eksisterende lovgivning. Inkludert i dette beskrives 5

24 mulighetene for den enkelte arbeidstaker til, på individuelt grunnlag, å betale inn til egen pensjon se kapittel 4, samt vedlegg En kort beskrivelse av regelverket for fellesordninger (flerbedriftsordninger) og drøfting av formelle begrensninger og muligheter i regelverket. Beskrivelse av rammene for at arbeidstakerne kan få medbestemmelsesrett over plassering av pensjonsmidlene se kapittel 5. Det vises også til protokollen om «III Tjenestepensjon» mellom HK og Virke hvor utredningsbehovet omtales. Resultatene av disse gjennomgangene og analysene presenteres i denne rapporten. Rapporten gir ingen anbefalinger og skal tjene som et faktagrunnlag for partene i deres arbeid med tjenestepensjonsspørsmål. III Tjenestepensjon I tariffoppgjøret 2014 ble partene Handel og Kontor og Virke enige om følgende formulering om pensjon: «Handel og Kontor (HK) har ved [2014-]oppgjøret fremmet forslag om å avtalefeste tjenestepensjonsordninger og at det etableres brede ordninger som sikrer pensjonsopptjening og likepensjon mellom kvinner og menn. HK mener i likhet med Fellesforbundet at slike brede ordninger er kostnadseffektive og at lavere forvaltningskostnader og administrative kostnader alternativt kan benyttes til å øke pensjonsopptjening for den enkelte ansatte. Hovedorganisasjonen Virke har på prinsipielt grunnlag gått imot Handel og Kontors krav av tariffesting av pensjon, og mener at dagens pensjonsordninger (folketrygden, OTP og AFP) er en tilfredsstillende pensjonsordning og at bedriftene selv må vurdere behovet, de økonomiske forholdene og de øvrige forhold knyttet til ytterligere pensjonsordninger for de ansatte. Handel og Kontor og Hovedorganisasjonen Virke er imidlertid enige om følgende: Forholdsmessighetsprinsippet i gjeldende pensjonslovgivning skal videreføres Det skal legges til grunn at ordningene verken medfører krav om balanseføring eller økte pensjonskostnader for bedriftene Basert på lov om innskuddspensjon er Handel og Kontor og Hovedorganisasjonen Virke enige om at følgende forhold skal utredes: At arbeidstakerne gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte Konsekvensene for allerede etablerte ordninger Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon Vurdere eventuelle lovendringer 6

25 I løpet av utredningen skal Handel og Kontor om nødvendig konsultere LO. Kostnadene ved utredningen dekkes av Handel og Kontor og Hovedorganisasjonen Virke. Utredningen skal ta sikte på å være ferdig innen » 7

26 2 Strukturen i varehandelen 2.1 Innledning Hensikten med dette kapitlet er å belyse trekk ved varehandelen som er av særlig stor betydning i pensjonssammenheng. Det vil si at inntektsnivå (pensjonsgivende inntekt), alder, kjønn, arbeidstid og yrkeskarriere er særlig relevant. Dette er alle faktorer som er med på å påvirke akkumulering av en pensjonskapital/rettighet og å bestemme den faktiske årlige pensjon en person vil få utbetalt. Det finnes ulike datakilder for å gjøre disse beregningene, og vi sammenstiller kildene for å få et best mulig bilde av bransjene som helhet og av de tariffavtaledekkede virksomheter. Konkret er resultatene fra dette kapitlet et utgangspunkt for valg av idealtyper i pensjonsberegningene og for å si noe om representativiteten til de ulike beregningene. Det siste er av særlig stor betydning for partenes vurderinger. I kapitlet presenteres sysselsettings- og lønnsdata for varehandelen. Først gis en oversikt over sysselsettingsutviklingen i perioden på NACE 1 to-nivå, det vil si næringskode i henhold til SSBs standard for næringsgruppering. Disse dataene inkluderer samlede sysselsettingstall, fordelt på kjønn, heltid/deltid og alder. I tillegg er det tatt med en tabell som viser ansienniteten til alle sysselsatte fra AKU 2, samt omfanget av midlertidighet. Deretter presenteres sysselsettingstall etter AKU 2013 innen næringskode 47 Detaljhandel og næringskode 46 Agentur- og engroshandel. Disse sysselsettingstallene er fordelt etter kjønn, alder og arbeidstid og presenteres på bransjenivå, det vil si etter tresifret NACE-kode. I prosjektet er det hentet ut sysselsettingsdata fra AKU 2013 slik: alle sysselsatte samlet alle sysselsatte, der samvirkelag, apotek, Vinmonopolet og bensinvarer er trukket ut sysselsatte innen tariffdekkede virksomheter I dette kapitlet er det stort sett vist sysselsettingsstatistikk for alle under ett, men i enkelte tilfeller er det vist tall for tariffdekkede virksomheter. I vedlegget er tatt med enkelte tabeller som ikke er tatt inn i dette kapitlet. 1 Standard for næringsgruppering 2 Arbeidskraftundersøkelsen 8

27 Lønnsdata er hentet fra to kilder: SSBs lønnsstatistikk for 2012 og lønnsstatistikk 2012 for medlemsvirksomheter i Virke. Ved å kombinere disse to kildene kan man se om det er lønnsforskjeller mellom varehandelen totalt og ansatte i virksomheter som er medlemmer i Virke. Gjennomgangen av lønnsstatistikk er gjort på yrkesnivå innenfor detaljhandelen og engroshandelen hver for seg. To lønnsbegreper brukes i statistikken: brutto lønn og avtalt lønn. Vi har i rapporten brukt tall for begge. Bruttolønn er avtalt lønn med tillegg av overtid, bonus og tillegg for ubekvem arbeidstid. Dette skillet er viktig fordi pensjonsinnskudd normalt gjøres av ordinær lønn pluss UB 3 -tillegg. Overtid og bonus med mer er normalt ikke pensjonsgivende i tjenestepensjonene. Lønnsdata for detaljhandel og engroshandel presenteres for seg og er fordelt på yrker, alder og kjønn, herunder ulike kombinasjoner (for eksempel kombinasjonen kjønn og alder). Det vises også tall for lønnsspredning. I en del tilfeller er det vist tabeller hvor lønn for alle sysselsatte samlet er sammenlignet med lønn innenfor Virkes medlemsvirksomheter. For at presentasjonen ikke skal bli for omfattende i kapitlet her, har vi kun inkludert heltidsansatte. I vedlegg er det tatt inn flere tabeller som viser lønnsstatistikk blant annet etter arbeidstid. Lønnsvariabelen er timelønn og i en del tilfeller månedslønn. Omregning av timelønn til månedslønn er gjort slik: timelønn * 162,5 timer, på samme måte som det gjøres av TBU Sysselsetting Samlet sysselsetting i varehandelen Ifølge AKU var det sysselsatte i varehandelen per utgangen av andre kvartal I agentur- og engroshandel var det sysselsatte, mens det var sysselsatte innen detaljhandel. Tabell 1 viser sysselsettingsutviklingen i perioden fra 2009 til andre kvartal Som vi ser, har sysselsettingen samlet økt med fra 2009 til Innen detaljhandel har sysselsettingen vært stabil i hele perioden, mens det har vært en viss økning i engros og størst vekst i handel med og reparasjon av motorvogner. 3 Ubekvem arbeidstid 4 Tekniske beregningsutvalg for lønnsoppgjørene 9

28 Tabell 1. Sysselsatte i varehandelen. Totalt K AKU K Handel med og reparasjon av motorvogner 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner Total Tabell 2 viser sysselsettingsutviklingen i varehandelen i samme periode, fordelt på kjønn. For menn har sysselsettingen økt fra i 2009 til i 2015, og for kvinner fra til I 2015 var det menn sysselsatt innen agentur- og engroshandel, og det er det samme antallet som i For kvinner har sysselsettingen derimot økt med 6000, fra til Innen detaljhandel har det vært en liten nedgang i antall sysselsatte kvinner på 4000 og for menn en liten økning på Samlet var det i 2015 sysselsatt kvinner og menn. Tabell 2. Sysselsatte i varehandelen. Menn og kvinner K AKU K 2015 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 45 Handel med og reparasjon av motorvogner 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner Total personer, det vil si 63 prosent av de sysselsatte i varehandelen, jobber heltid i 2015 (tabell 3), mens hver fjerde sysselsatte jobber kort deltid (under 20 timer per uke), noe som utgjør sysselsatte. Tabell 3. Sysselsatte i varehandelen etter avtalt arbeidstid. Totalt AKU K 2015 Prosent 2015 Kort deltid timer Lang deltid timer Heltid. 37 timer eller mer Totalt

29 Tabell 4. Sysselsatte i varehandelen etter avtalt arbeidstid. Menn og kvinner. AKU K 2015 Prosent 2015 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Kort deltid timer Lang deltid timer Heltid timer eller mer Totalt prosent av de sysselsatte i varehandelen jobbet heltid per andre kvartal 2015 (tabell 4). Forskjellen mellom menn og kvinner er stor. Mens 77 prosent av menn jobber heltid, gjelder dette bare 47 prosent av kvinnene (tabell 5). 33 prosent av kvinnene jobber kort deltid (55 000), mens tilsvarende for menn er 17 prosent (32 000). Andelen kvinner som jobber kort deltid, har økt med cirka 4 prosentpoeng fra 2012 til 2015, for heltid har den økt med 2 prosentpoeng, mens det har vært en nedgang i andelen med lang deltid på 7 prosentpoeng. Tabell 5 viser at det er mange under 25 år som er sysselsatt i varehandelen. Antallet har samlet vært stabilt fra 2012 og utgjorde i 2015 totalt personer. De under 25 år utgjør 28 prosent av alle sysselsatte i varehandelen. Tabell 5. Sysselsatte i varehandelen etter alder. Menn og kvinner. AKU K 2015 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner år år år år år Alle Ifølge Jordfald (2015) utgjør studenter og skoleelever en knapp fjerdedel av arbeidstakerne i detaljhandelen ( personer) i 2014 (figur 1). Detaljhandelen domineres av personer under 30 år, og studenter/skoleelever dominerer totalt blant ansatte under 25 år. 11

30 Figur 1. Antall heltidsansatte, yrkesaktive deltidsansatte og studenter/elever med deltidsjobb. Detaljhandel. (Jordfald 2015 / AKU 2014). Tabell 6 er hentet fra Jordfald (2015) og viser at heltidsansatte arbeidstakere dominerer blant ledere og i utdanningsyrkene. Studenter og skoleelever utgjør 36 prosent av de yrkesaktive som jobber innen salgsyrkene, det vil i hovedsak si butikkmedarbeidere. Tabell 6. Ansatte i detaljhandelen etter yrke (AKU 2014). Jordfald (2015). Yrke Yrkesaktiv - heltid Yrkesaktiv - deltid Student/elev med Samlet deltidsjobb Ledere Akademiske yrker Yrker med kort høy utdanning Kontor og kundeserviceyrker Salgsyrker Andre yrker Totalt

31 Figur 2. Salgsyrker innenfor detaljhandel. Etter alderskategori og tilknytning (Jordfald 2015 / AKU 2014). N= Nærmere om sysselsettingen i detaljhandel og engroshandel. Bransjenivå I dette kapitlet skal vi presentere sysselsettingstall som dekker de ulike bransjene innen detaljhandel og engroshandel, det vil si vi ser bort fra handel med og reparasjon av motorvogner. Vi skal se på sysselsettingen knyttet til disse variablene, i tillegg til samlet sysselsetting i bransjene: kjønn alder arbeidstid Sysselsettingsanalysen dekker alle sysselsatte innen de ulike bransjene samt sysselsatte i bedrifter som er tariffdekket (omfattet av AFP). Siden organisasjonsgraden og tariffdekningen i varehandelen er relativt lav, kan det være interessant å se om det er ulikheter mellom alle sysselsatte i detalj- og engroshandel og sysselsatte i bedrifter som er tariffdekket. Dette gjøres i kapittel 2.3, hvor vi skal presentere lønnsstatistikker. I tillegg er det i vedlegg presentert tabeller som viser sysselsettingstall i detalj- og engroshandel som dekker alle sysselsatte, men hvor vi har trukket ut sysselsatte i samvirkelag, apotek, Vinmonopolet og bensinvarer. Vi kommenterer ikke disse tallene nærmere, men henviser til vedleggene. Sysselsatte i varehandelen etter kjønn Tall fra AKU 2013 viser at det er vel sysselsatte i engros- og detaljhandelen. Vel av disse er sysselsatt i engroshandel, mens vel er sysselsatt i detaljhandelen. De tre største bransjene innen detalj sysselsetter vel arbeidstakere, hvilket utgjør nesten 70 prosent av alle sysselsatte. Særlig stor er «Butikkhandel med bredt ut- 13

32 valg», med nesten sysselsatte. To andre store bransjer er «Annen butikkhandel i spesialforretninger» (58 000) og «Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger» (35 000). 28 prosent av de sysselsatte innen engroshandelen er kvinner, mens kvinneandelen innen detaljhandelen er på 66 prosent. Andelen kvinner i detaljhandel er særlig høy innen «Annen butikkhandel i spesialforretninger» (86 prosent). Tabell 7. Sysselsatte i varehandelen etter kjønn og prosentandel kvinner. Alle. AKU Menn Kvinner Totalt Kvinneandel Agenturhandel % Engroshandel med jordbruksvarer og levende dyr % Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler % Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig % bruk Engroshandel med IKT-utstyr % Engroshandel med andre maskiner og annet utstyr % Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers % Uspesifisert engroshandel % Agentur og engros totalt % Butikkhandel med bredt vareutvalg % Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger % Detaljhandel med drivstoff til motorvogner % Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger % Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger % Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler % i spesialforretninger Annen butikkhandel i spesialforretninger % Detaljhandel utenom utsalgssted % Detalj totalt % Totalt % Tabell 8 viser sysselsettingen i tariffdekkede virksomheter, det vil si bedrifter som dekkes av tariffavtaler i varehandelen. Samlet har disse virksomhetene knappe sysselsatte, det vil si 25 prosent av den samlede sysselsettingen på Kvinneandelen i de ulike bransjene innen tariffdekkede virksomheter avviker relativt sett lite sammenlignet med i varehandelen samlet. 14

33 Tabell 8. Sysselsatte i varehandelen etter kjønn og prosentandel kvinner. Tariffdekkede virksomheter. AKU Menn Kvinner Totalt Kvinneandel Agenturhandel % Engroshandel med jordbruksvarer og levende dyr % Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler % Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig % bruk Engroshandel med IKT-utstyr % Engroshandel med andre maskiner og annet utstyr % Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers % Uspesifisert engroshandel % Agentur og engros totalt % Butikkhandel med bredt vareutvalg % Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger % Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger % Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger % Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler % i spesialforretninger Annen butikkhandel i spesialforretninger % Detaljhandel utenom utsalgssted % Detaljhandel totalt % Totalt % Sysselsatte etter alder I alt 28 prosent av de sysselsatte i varehandelen er under 25 år (tabell 9). Det er imidlertid store variasjoner mellom engros og detalj. Andelen under 25 år er henholdsvis 8 prosent og 40 prosent 5. Totalt er knappe sysselsatte under 25 år. I detaljhandel er antall under 25 år på Innen detaljhandel og de store bransjene er andelen over gjennomsnittet for «Drivstoff til motorvogner» (57 prosent), «Bredt vareutvalg» (46 prosent) og «Bøker, musikkinstrumenter m.m. i spesialforretninger» (45 prosent). Det kan ikke sies å være systematiske forskjeller i andel sysselsatte etter alder i tariffdekkede virksomheter sammenlignet med alle sysselsatte i engros og detalj. Det kan være prosentvise forskjeller innenfor bransjer, men disse er relativt små, og innenfor de større bransjene er det mindre forskjeller. 5 I tabell i vedlegg er prosentandeler for alle aldersgruppene i de ulike yrkesgruppene oppgitt. 15

34 Tabell 9. Sysselsatte i varehandelen etter alder Alle Totalt % u 25 år Agenturhandel % Engroshandel med jordbruksvarer og levende dyr Engroshandel med næringsog nytelsesmidler % % Engroshandel med husholdningsvarer % og varer til per- sonlig bruk Engroshandel med IKT-utstyr % Engroshandel med andre maskiner og annet utstyr Engroshandel med spes. vareutvalg ellers % % Uspesifisert engroshandel % Agentur og engros totalt % Butikkhandel med bredt vareutvalg Butikkhandel med næringsog nytelsesmidler i spesialforretninger Detaljhandel med drivstoff til motorvogner Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger Butikkhandel med bøker, mus.art. og andre fritidsart.i spes.forretninger Annen butikkhandel i spesialforretninger % % % % % % % Detaljhandel utenom utsalgssted % Detalj totalt % Totalt % Sysselsatte med lavere stilling enn 20 prosent Krav til opptak i en tjenestepensjon er alder over 20 år, så fremt ikke bedriften i regelverket for egen pensjonsordning har fastsatt en lavere alder og en arbeidstid over 20 prosent. Tabell 10 viser at samlet i varehandelen har 7,7 prosent av de sysselsatte en lavere stillingsprosent enn 20 prosent. Andelen for menn er 5,4 prosent og for kvinner nesten 10 prosent. 16

Lillevold & Partners og Fafo. Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon

Lillevold & Partners og Fafo. Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon Lillevold & Partners og Fafo Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon Lillevold & Partners og Fafo Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon Av Johann Despriée, Jon

Detaljer

Pensjonsrapport HK Virke

Pensjonsrapport HK Virke Pensjonsrapport HK Virke 1 INNHOLD: FORORD... 3 Side KAPITTEL I: PROTOKOLL AV 10. APRIL 2014 MELLOM HK OG VIRKE FOR LANDSOVERENSKOMSTEN, PUNKT III TJENESTEPENSJON... 4 KAPITTEL II: MEDBESTEMMELSESRETT

Detaljer

Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon. Oslo 20. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon. Oslo 20. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon Oslo 20. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo Protokollen I tariffoppgjøret 2014 ble partene handel og Kontor og Virke enige om følgende formulering

Detaljer

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet 1. Innhold 1. Bakgrunn og mandat for utredningen 2. Kort oversikt over pensjonsmarkedet 3. Gjeldende

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon. Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon. Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo Mange utreder LO HK Virke PBL NTL Fellesordning i fagbevegelsen AFP evaluering for ASD Forskningsrådet evaluering

Detaljer

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold 1. Mandat for utredningen 2. Gjeldende rett 3. Arbeidsgruppens vurderinger 4. Tilknyttede

Detaljer

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler Felles utredning om tjenestepensjon for Fellesforbundet og Norsk Industri - Hovedpunkter i felles forslag til endringer i dagens innskuddspensjonsregulering Vidar Nilsen Deloitte Christian Fotland Gabler

Detaljer

Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO

Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO LO om pensjon Pensjonsreformen kan føre til at ulikhetene i pensjon vil øke framover Ulikhet i mulighetene

Detaljer

Pensjon fra første krone

Pensjon fra første krone 28.09.2018 Pensjon fra første krone Endringene i representantforslaget, Dokument 8:218 S (2017-2018), vil forbedre opptjeningsreglene for innskuddspensjon i privat sektor og sikre at pensjon opptjenes

Detaljer

"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO

Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO "Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO Tariffpolitisk vedtak 2016 Styringsutfordringen Det er for mange og for oppstykkede enheter som samler

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Disposisjon og konklusjon 1. Problemstilling: Ved en skillevei 2016 og 2017 2. Historisk

Detaljer

PENSJONSRAPPORT HK SAMFO

PENSJONSRAPPORT HK SAMFO PENSJONSRAPPORT HK SAMFO 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 KAPITTEL 1 TJENESTEPENSJON... 4 KAPITTEL 2 KARTLEGGING AV PENSJON I SAMFOS MEDLEMSBEDRIFTER... 5 KAPITTEL 3 SAMFOS RAMMEAVTALE OM TJENESTEPENSJON...

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Hva strides det om hvor? Vet ikke helt ennå krav Frontfaget

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO

Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO "Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO LOs strategi for å styrke pensjonene i en tid med levealdersjustert

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

NHOs HR-dag Pensjon og tariff en giftig kombinasjon. Kristin Diserud Mildal og Rolf Negård 21. september 2017

NHOs HR-dag Pensjon og tariff en giftig kombinasjon. Kristin Diserud Mildal og Rolf Negård 21. september 2017 NHOs HR-dag 2017 * Pensjon og tariff en giftig kombinasjon Kristin Diserud Mildal og Rolf Negård 21. september 2017 Pensjonsreformen sentrale prinsipper Arbeid skal lønne seg! Ny opptjeningsmodell alleårsopptjening

Detaljer

Bedre og enklere tjenestepensjon Rapport for Handel og Kontor og Fellesforbundet

Bedre og enklere tjenestepensjon Rapport for Handel og Kontor og Fellesforbundet Bedre og enklere tjenestepensjon Rapport for Handel og Kontor og Fellesforbundet Pensjonsforum 9. juni 2017 Jon M. Hippe, FAFO Sven Iver Steen, Arntzen de Besche Disposisjon Utgangspunkt Pensjonsforholdene

Detaljer

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK pensjonsveileder.indd 1 08.03.16 14.59 1 Generelt Arbeidstaker har krav på tjenestepensjonsordning Arbeidstaker har krav på at det etableres en tjenestepensjonsordning

Detaljer

Høring - Egen pensjonskonto mv.

Høring - Egen pensjonskonto mv. Finansdepartementet Postboks 8009 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 17/1884-28 17/2446-14 665.3/RAEL Oslo, 20.02.2018 Høring - Egen pensjonskonto mv. Det vises til Finansdepartementets høringsbrev

Detaljer

Brede pensjonsordninger. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO

Brede pensjonsordninger. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Brede pensjonsordninger Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO kristin.diserud.mildal@nho.no 5. juni 2009 Hur bredt har ni hoppat? Bredde når det gjelder høydehopp og pensjon er ikke enkelt å definere

Detaljer

HØRING OM EGEN PENSJONSKONTO MV.

HØRING OM EGEN PENSJONSKONTO MV. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Bergen, 21. februar 2018 HØRING OM EGEN PENSJONSKONTO MV. Norwegian Insurance Partner (NIP) viser til Finansdepartementets høringsnotat av 21.11.2017 om

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Tariffesting av utsatt lønn

Tariffesting av utsatt lønn Tariffesting av utsatt lønn VIKTIGE VEIVALG FOR TJENESTEPENSJON Finans Norge 28. januar 2015 Eystein Gjelsvik 3 temaer Brede ordninger, organisering og tariffesting Kostnader i innskuddspensjonene Konkurransen

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Høringssvar om egen pensjonskonto og 12- månedersregelen

Høringssvar om egen pensjonskonto og 12- månedersregelen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 20.02.2018 Høringssvar om egen pensjonskonto og 12- månedersregelen Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes

Detaljer

Valg av fremtidig pensjonsordning

Valg av fremtidig pensjonsordning Valg av fremtidig pensjonsordning For ansatte som i dag har pensjon i Statens Pensjonskasse Pensjonsmøter i Bane NOR oktober og november 2018 Lars Kåre Smith, leder Lønn og betingelser, lov og avtaleverk

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

Trondheimskonferansen Eystein Garberg

Trondheimskonferansen Eystein Garberg Trondheimskonferansen 2016 Eystein Garberg Hvorfor engasjere oss for pensjon? Gjelder alle Stor mangel på kompetanse Svært alvorlig situasjon for dagens unge Tvers igjennom urettferdighet satt i system

Detaljer

Privat tjenestepensjon Hva bør gjøres?

Privat tjenestepensjon Hva bør gjøres? Privat tjenestepensjon Hva bør gjøres? Forsikringskonferansen 24. Januar 2017 Jan Otto Risebrobakken Direktør for næringspolitikk Pensjon er egentlig ganske enkelt Sparing + Avkastning = Årlig pensjon

Detaljer

Pensjonskonferanse Handel & Kontor, Oslo 20. september 2016 «Om lønnsoppgjør og pensjon strategi framover» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet

Pensjonskonferanse Handel & Kontor, Oslo 20. september 2016 «Om lønnsoppgjør og pensjon strategi framover» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet 1 Pensjonskonferanse Handel & Kontor, Oslo 20. september 2016 «Om lønnsoppgjør og pensjon strategi framover» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Gode venner! Mange takk for at jeg ble invitert til dere

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK).

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). Nr: 6/2014/GM Dato: 11.04.2014 Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). TARIFFOPPGJØRET VÅREN 2014 - ENIGHET I FORHANDLINGENE

Detaljer

HØRING NOU 2009: 13 BREDE PENSJONSORDNINGER Vi viser til brev av 9. juni 2009 og kommer i det følgende med våre merknader til NOU 2009: 13.

HØRING NOU 2009: 13 BREDE PENSJONSORDNINGER Vi viser til brev av 9. juni 2009 og kommer i det følgende med våre merknader til NOU 2009: 13. Det kongelige Finansdepartement Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/3131 FNMAO Vår ref: PES 14. september 2009 HØRING NOU 2009: 13 BREDE PENSJONSORDNINGER Vi viser til brev av 9. juni 2009 og kommer

Detaljer

Uttalelse til høring av forslag til regler om egen pensjonskonto mv

Uttalelse til høring av forslag til regler om egen pensjonskonto mv Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 17/1884 17/00227-2 19.12.2017 Uttalelse til høring av forslag til regler om egen pensjonskonto mv Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet

Detaljer

Høringsnotat - Egen pensjonskonto mv.

Høringsnotat - Egen pensjonskonto mv. Sak:17/1884 21.11.2017 Høringsnotat - Egen pensjonskonto mv. Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Egen pensjonskonto... 4 3.1 Gjeldende rett... 4 3.2 Bakgrunn for lovforslaget... 4 3.3 Egen pensjonskonto

Detaljer

Finansdepartementet. Egen pensjonskonto. Statssekretær Geir Olsen. Forsikringskonferansen 2019, 29. januar Finansdepartementet

Finansdepartementet. Egen pensjonskonto. Statssekretær Geir Olsen. Forsikringskonferansen 2019, 29. januar Finansdepartementet Finansdepartementet Egen pensjonskonto Statssekretær Geir Olsen Forsikringskonferansen 2019, 29. januar 2019 Finansdepartementet Pensjon et mangfold av byggeklosser Fri individuell sparing i fond 1 800

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

HØRINGSSVAR - UTREDNING OM BREDE PENSJONSORDNINGER Det vises til brev fra Finansdepartementet av 9. juni 2009.

HØRINGSSVAR - UTREDNING OM BREDE PENSJONSORDNINGER Det vises til brev fra Finansdepartementet av 9. juni 2009. Finansdepartementet Vår dato 10. sept. 2009 Postboks 8008 Dep Deres dato 9. juni 2009 0030 Oslo Vår referanse DM 229187 Deres referanse 09/3131 FM MAO HØRINGSSVAR - UTREDNING OM BREDE PENSJONSORDNINGER

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

Brede pensjonsordninger

Brede pensjonsordninger NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger Utvalgsleder Jon M. Hippe 5. juni 2009 Oppdraget utvalgets mandat Kartlegge private tjenestepensjonsordninger i Norge og i de øvrige nordiske land som grunnlag for

Detaljer

HØRING - UTREDNING OM BREDE PENSJONSORDNINGER

HØRING - UTREDNING OM BREDE PENSJONSORDNINGER FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/3131 FM MAO Oslo, 11. September 2009 Vår ref: Harald Jachwitz Andersen/ DOK-2009-02243 HØRING - UTREDNING OM BREDE PENSJONSORDNINGER HSHs overordnede

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

PROTOKOLL. fra forhandlingsmøte den 24. juni 2019 mellom ASVL DELTA. Vedrørende: MELLOMOPPGJØRET 2019 OVERENSKOMST MELLOM DELTA og ASVL

PROTOKOLL. fra forhandlingsmøte den 24. juni 2019 mellom ASVL DELTA. Vedrørende: MELLOMOPPGJØRET 2019 OVERENSKOMST MELLOM DELTA og ASVL PROTOKOLL fra forhandlingsmøte den 24. juni 2019 mellom ASVL og DELTA Vedrørende: MELLOMOPPGJØRET 2019 OVERENSKOMST MELLOM DELTA og ASVL Tilstede DELTA: Tilstede ASVL: Christine Ugelstad Svendsen Dag Sandvik

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Andeler av arbeidstakere i privat sektor dekket av ulike kombinasjoner av AFP og tjenestepensjon Andeler av

Detaljer

Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser

Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser Sven Iver Steen Partner Arntzen de Besche 15.05.2014 ETT ELLER FLERE FORETAK I SAMME KASSE Utgangspunkt: En pensjonskasse pr foretak/kommune Konsernpensjonskasse:

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

Tjenestepensjon på 1 2 3

Tjenestepensjon på 1 2 3 Tjenestepensjon på 1 2 3 Tjenestepensjon på 1 2 3 Tjenestepensjon er den pensjonen som arbeidsgiver sparer for deg. Arbeidsgivere er pålagt å ha en pensjonsordning for sine ansatte. Og de fleste velger

Detaljer

S4 - OTP. Innholdsfortegnelse:

S4 - OTP. Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: 1. Generelt... 2 1.1 Hvilke foretak omfattes av loven:... 2 1.2 Hvem omfattes ikke av loven:... 2 1.3 Hvilke ansatte skal være med i pensjonsordningen... 2 1.4 Arbeidsgivere med eksisterende

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1:

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: «Arbeidsgiver og lokale arbeidstakerparter som til sammen representerer mer enn 2/3 av de fagorganiserte arbeidstakerne, kan inngå avtale om endringer i bedriftens

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTET 1 G. MAI Saksnr. Arkivnr.

FINANSDEPARTEMENTET 1 G. MAI Saksnr. Arkivnr. FINANSDEPARTEMENTET 1r HSH FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Saksnr. 06 Arkivnr. 1 G. MAI 2096 Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Deres ref: 06/1856 FM KSj Oslo, 15. mai 2006

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Status. Pensjonspolitisk

Status. Pensjonspolitisk Status. Pensjonspolitisk Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. og 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Offentlig tjenestepensjon Uførepensjon Alderspensjon

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 39 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov om foretakspensjon

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Tariffkonferanse Abelia 23. mai Pål Kjærstad, forbundssekretær

Tariffkonferanse Abelia 23. mai Pål Kjærstad, forbundssekretær Tariffkonferanse Abelia 23. mai 2018 Pål Kjærstad, forbundssekretær Føringer på lønnsoppgjøret NTLs Prinsipp- og handlingsprogram (2015-2018) LOs handlingsprogram (2017-2021) NTLs tariffpolitiske uttalelse

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Pensjonsforum 15. desember 2017 AFP evalueringen

Pensjonsforum 15. desember 2017 AFP evalueringen Pensjonsforum 15. desember 217 AFP evalueringen Kristin Diserud Mildal Avtalt i 1988 først fra 66 år En ordning for å sikre verdig avgang et alternativ til uførepensjon Utbetalt mellom 62 og 67 år Lønn

Detaljer

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 09.01.2019 Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg,

Detaljer

Slik får bedriften billigst mulig pensjonsordning

Slik får bedriften billigst mulig pensjonsordning Slik får bedriften billigst mulig pensjonsordning Slik får bedriften billigst mulig pensjonsordning En pensjonsordning er en lovpålagt ytelse som bedriften gir sine ansatte. Du får her oppskriften på hvordan

Detaljer

Midlertidig ansettelse

Midlertidig ansettelse Midlertidige ansettelser Midlertidig ansettelse Advokat Line Solhaug 18.10.2016 Tema 1) Fast ansettelse eller midlertidig ansettelse? 2) Krav til arbeidsavtalen 3) Prøvetid 4) Gjennomsnittsberegning 5)

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

INNSKUDDPENSJON HC NORGE PENSJONSKASSE

INNSKUDDPENSJON HC NORGE PENSJONSKASSE INFORMASJONSBROSJYRE INNSKUDDPENSJON HC NORGE PENSJONSKASSE HC Norge AS Norcem AS Norbetong AS Norbetong Pumping AS NorStone AS Gabler AS 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sparing i innskuddspensjon...

Detaljer

KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONS- MARKEDET. Januar 2015

KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONS- MARKEDET. Januar 2015 KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONS- MARKEDET Januar 2015 1 Store samfunnsspørsmål knyttet til fremtidens pensjonsordninger Konsekvenser arbeidsgivere og -takere

Detaljer

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 Byrådssak 342/13 Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 GOMI ESARK-0870-201200048-107 Hva saken gjelder: Bystyret behandlet i møte 25 09 13 sak 191-13

Detaljer

Finanstilsynet orienterer. Pensjonskassekonferansen 26. april 2017 Seksjonssjef Runa Kristiane Sæther

Finanstilsynet orienterer. Pensjonskassekonferansen 26. april 2017 Seksjonssjef Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet orienterer Pensjonskassekonferansen 26. april 2017 Seksjonssjef Runa Kristiane Sæther Innhold 1. Kort om pensjonskassemarkedet 2. Resultater og finansiell stilling 3. Tilsynsmessig oppfølging

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

LANDSMØTE 2016 ANDRE FORSLAG. Forslag som ikke gjelder vedtektene eller prinsipp- og handlingsprogram

LANDSMØTE 2016 ANDRE FORSLAG. Forslag som ikke gjelder vedtektene eller prinsipp- og handlingsprogram ANDRE FORSLAG som ikke gjelder vedtektene eller prinsipp- og handlingsprogram LANDSMØTE 2016 34. ORDINÆRE LANDSMØTE, OSLO KONGRESSENTER 15.-19. OKTOBER Andre forslag Behandling av Faglige og politiske

Detaljer

Omdanning av foretakspensjoner. Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon

Omdanning av foretakspensjoner. Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon Omdanning av foretakspensjoner Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon Arntzen de Besche 14.11.2014 OMDANNING AV FORETAKSPENSJONSORDNINGER? Fra foretakspensjon til innskuddspensjon

Detaljer

Avtale om ny AFP-ordning

Avtale om ny AFP-ordning Bilag til overenskomsten Avtale om ny AFP-ordning I Innledning I forbindelse med lennsoppgj0ret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Tjenestepensjoner i endring

Tjenestepensjoner i endring Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Hvordan ser tjenestepensjonsmarkedet ut i 2011? Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Hvordan ser tjenestepensjonsmarkedet ut i 2011? Fafo-notat 2012:20 Fafo

Detaljer

Innskuddspensjon - Hva er det?

Innskuddspensjon - Hva er det? Innskuddspensjon - Hva er det? Om AS Stiftet i 1867 Norges eldste meglerforetak Kontorer i Oslo, Larvik, Stavanger og Bergen 140 ansatte Christian Theodorsen - Seniormegler hos AS er forsikringsmegler.

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor

Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor Jon M. Hippe og Tove Midtsundstad Pensjonsforum 15. april 2016 Analysen Forskningsrådets evaluering av pensjonsreformen

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Uravstemningsdokument Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

Høring om egen pensjonskonto mv.

Høring om egen pensjonskonto mv. Høring om egen pensjonskonto mv. Kari Sjørholt, Pensjonsforum, 1. desember 2017 To forslag Arbeidstaker skal kunne samle sin pensjonskapital på én pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos

Detaljer

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 Vedlegg Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 1. Premiefritak Regelverket knyttet til premiefritak er dårlig beskrevet. Det mangler regler om karenstid før utbetaling

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Konkurransegrunnlaget I henhold til Sør-Trøndelags fylkeskommunes vedtak 21. juni 2010 i sak 51/2010 pkt 5 gir Oppdragsbeskrivelsen pkt. 9.3, jf. kontrakts-bestemmelsene

Detaljer

Ny pensjon nye problemer

Ny pensjon nye problemer Ny pensjon nye problemer Innledning Forsvar Offentlig Pensjon 17/11 2001 Stein Stugu Prinsipp for pensjon endret Før (og offentlig tjenestepensjon): Sikring i av inntekt når du ikke lenger kan(eller ønsker)

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til. - endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og

HØRINGSNOTAT. Forslag til. - endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til - endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og - ny forskrift om pensjonsgrunnlag i pensjonsordning for apotekvirksomhet ved midlertidig

Detaljer

Nyttig informasjon om din pensjon

Nyttig informasjon om din pensjon Ola Nordmann Eksempelveien 5 0001 OSLO Trondheim, 9. juli 2017 Nyttig informasjon om din pensjon Innskuddspensjon for ansatte i POSTEN NORGE AS Din pensjon: Alderspensjon (Innskuddspensjon) Innskuddsfritak

Detaljer