STF78 A Åpen RAPPORT. Det tilgjengelige bibliotek. Sluttevaluering. Tone Øderud og Marit Hoem Kvam. SINTEF Helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STF78 A044517 Åpen RAPPORT. Det tilgjengelige bibliotek. Sluttevaluering. Tone Øderud og Marit Hoem Kvam. SINTEF Helse"

Transkript

1 STF78 A Åpen RAPPORT Det tilgjengelige bibliotek Sluttevaluering Tone Øderud og Marit Hoem Kvam SINTEF Helse Januar 2005

2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: (Oslo) (Trondheim) Telefaks: (Oslo) (Trondheim) Foretaksregisteret: NO MVA DET TILGJENGELIGE BIBLIOTEK Sluttevaluering FORFATTER(E) Tone Øderud og Marit Hoem Kvam OPPDRAGSGIVER(E) Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF 78 A Åpen Prosjektleder Aina Olsen, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen G /1 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) 78g083_Det_tilgjenglige_bibliotek\Rapport\sluttrappo rt.pdf Tone Øderud Lisbet Grut ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Forskningssjef Arne H. Eide SAMMENDRAG SINTEF Helse har fått i oppdrag av Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) å evaluere samarbeidsprosjektet Det tilgjengelige bibliotek (DTB). Prosjektet startet 1. mai 2001 og har som målsetting å gjøre tre utvalgte folkebibliotek mer tilgjengelige for funksjonshemmede (Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Sarpsborg hovedbibliotek og Deichmanske bibliotek, filial Torshov). Prosjektet har bestått av fire delprosjekter. Evalueringen skulle vurdere om 1) bibliotekene fysisk sett er blitt mer tilgjengelige for mennesker med funksjonsvansker og om bibliotekenes tjenester er blitt mer tilgjengelige for mennesker med funksjonsvansker, 2) om stillingen som konsulent er et godt jobbalternativ for mennesker med funksjonsvansker, og 3) om brukermedvirkningen har vært i samsvar med de mål som er skissert i hovedprosjektplanen. Datainnhentingen har foregått ved dokumentgjennomgang, besøk på de tre bibliotekene, intervju med biblioteklederne, funksjonskonsulentene, lederne av delprosjektene, brukerrepresentanter og andre aktuelle prosjektdeltakere, samt spørreskjema til en ressursgruppe av funksjonshemmede rådgivere. Evalueringsarbeidet foregikk i det vesentlige høsten Med ovennevnte informasjonen som utgangspunkt har SINTEF Helse konkludert med at prosjektet Det tilgjengelige bibliotek i løpet av prosjektperioden har bidratt til å gjøre prosjektbibliotekene til en mer tilrettelagt kunnskapsbase, møtested og arbeidsplass for mennesker med funksjonsvansker. Det er bygget opp egne publikumstasjoner bestående av PC med spesialutstyr, programvare og tilgang til Internett, og det er opprettet konsulent stillinger for personer med funksjonsvansker, kalt funksjonskonsulenter. Stillingene har vært besatt av personer med syns- eller bevegelseshemning. Brukermedvirkning har vært ivaretatt i prosjektet. I tillegg er det viktig å vise til den holdningsskapende effekt prosjektet har hatt ved å sette fokus på viktigheten av at samfunnet blir bedre tilrettelagt for alle. Dette gjelder blant annet tilrettelegging av kulturtilbud, fysisk tilgjengelighet til offentlige bygninger, tilgang til informasjon og tjenester og mulighetene til å delta i arbeidslivet. Prosjektet har vært omfattende, og det har derfor vært vanskelig å dokumentere graden av måloppnåelse siden prosjektmålene har vært generelle og lite etterprøvbare. Prosjektet anbefales videreført gjennom et nytt prosjekt over tre til fem år i samarbeid med tjenester som for eksempel kommunens servicekontor, Aetats jobbsentre, SATS forsøksvirksomhet og RTV/Hjelpemiddelsentralene. Personer med leseog skrivevansker, utviklingshemmede og fremmedspråklige bør i sterkere grad inkluderes i en videreføring. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Tilgjengelighet Accessibility GRUPPE 2 Funksjonshemmede Disability EGENVALGTE Universell Design Universal Design Tilgjengelighet til og i bibliotek Accessibility to libraries

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG MÅL FOR DET TILGJENGELIGE BIBLIOTEK Bakgrunnen Prosjektets idé og målsetting Prosjektets organisering MÅLSETTINGEN MED EVALUERINGEN Målsetting Operasjonalisering av målsettingen DEFINISJONER OG METODE Hva er funksjonshemning? Brukermedvirkning Universell design Evaluering som metode GJENNOMFØRING AV EVALUERINGEN SINTEF Helses oppdrag Organisering av evalueringsoppdraget Datainnsamling FUNN OG DRØFTINGER Måloppnåelse Organisering Delprosjekt A - Tilgjengelighet til bibliotekene Delprosjekt B - Tilgjengelighet til bibliotektjenestene Delprosjekt C - Etablering av arbeidsplass for funksjonshemmede Brukermedvirkning Andre resultater KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Konklusjoner Suksessfaktorer og virkemidler Hindringer Anbefalinger REFERANSER VEDLEGG..56 Intervjuguider og Spørreskjema...56

4 3 1 INNLEDNING SINTEF Helse har fått i oppdrag av Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABMutvikling) (tidl: Statens bibliotektilsyn) å evaluere samarbeidsprosjektet Det tilgjengelige bibliotek. Prosjektet har som målsetting å gjøre tre utvalgte folkebibliotek mer tilrettelagt som kunnskapsbase, møtested og arbeidsplass for mennesker med funksjonsvansker. Prosjektet startet i april 2001 og avsluttes i desember Denne rapporten omhandler evalueringen av hvorvidt de tre forsøksbibliotekene Sarpsborg hovedbibliotek, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek og Deichmanske bibliotek, filial Torshov er blitt gjort mer tilgjengelige for funksjonshemmede, samt hvordan stillingen som konsulent for funksjonshemmede har fungert og brukermedvirkning som metode. SINTEF Helse ønsker å takke alle som har bidratt med informasjon, og retter en spesiell takk til biblioteksledere og konsulenter ved de tre forsøksbibliotekene for meget god mottakelse og interessante omvisninger. Videre har vi blitt møtt av alle informantene på en meget hyggelig og åpen måte i forhold til å få tilgang til informasjon og personlige erfaringer. Det har vært meget motiverende å bli kjent med så mange inspirerende medarbeidere.

5 4 2 BAKGRUNN OG MÅL FOR DET TILGJENGELIGE BIBLIOTEK 2.1 Bakgrunnen Bakgrunnen for prosjektet "Det tilgjengelige bibliotek" har vært Statens bibliotektilsyns ønsker om å gjøre folkebibliotekene tilgjengelig for alle, Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede, departementets strategier for nedbygging av funksjonshemmede barrierer og positive erfaringer fra vårt naboland Sverige Statens bibliotektilsyn Planen Folkebibliotekene på IT-veien (Plan for ) sier bl.a. følgende: Folkebibliotekene har til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Tilbudene skal gis til alle som bor i landet. Slik sikres grunnleggende demokratiske verdier. Dette presiserer folkebibliotekenes ansvar for å tilpasse sine tilbud til alle, også mennesker med ulike typer funksjonshemning, et ansvar bibliotekene selv ser ut til å være opptatt av. I den senere tid har andre medier enn bøker kommet til å bety stadig mer. Ny teknologi gir bibliotekene helt nye muligheter til å understøtte verdier som likhet, demokrati, ytringsfrihet og opplysning. De fleste bibliotekene har publikumsterminaler for søking på internett. Bibliotekene kan bidra til å senke terskelen for bruk av informasjonsteknologi blant folk flest og dermed motvirke avmakt i forhold til den rivende teknologiske utviklingen. Nye måter å formidle litteratur på, gir nye muligheter og utfordringer. Det hevdes at noen lar være å benytte bibliotekets tjenester fordi tilgjengligheten er dårlig (Prosjektdirektiv for Det tilgjengelige bibliotek, 26. mars 2001). Det kan være bevegelseshemmede som ikke fysisk kommer inn i bibliotekbygningen. Det kan være synshemmede som ikke klarer å benytte biblioteket av mangel på tilpassing til funksjonsvanskene eller av mangel på lydbøker. Mennesker med lese- og skriveproblemer kan ha barrierer mot å benytte skriftlig informasjon. Hørselshemmede kan være engstelige for ikke å forstå bibliotekarenes spørsmål, og astmatikere kan være redde for støv eller partikler fra stoffer de ikke tåler. Etter hvert som stadig flere mennesker velger fjernundervisning eller nettbasert undervisning, vil biblioteket kunne være et supplement både faglig og sosialt, også for funksjonshemmede. Samtidig blir det stadig flere eldre i samfunnet. Eldre mennesker kan miste viktig informasjon fordi de ikke er oppdatert når det gjelder bruk av nettjenester, mens biblioteket har muligheter for å hjelpe dem.

6 Regjeringenes handlingsplan for funksjonshemmede og andre offentlige dokumenter På 1960-tallet ble det et brudd med den tidligere tanken om særomsorg og segregering av funksjonshemmede. I stedet kom ord som organisatorisk og sosial integrering. Samfunnets vanlige tjenester skulle tilpasse alle, uansett funksjonshemning, og et begrep som universell utforming ble aktuelt. Det har tatt tid å innføre dette prinsippet i alle deler av samfunnet. Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede Om handlingsplan for funksjonshemma , Deltaking og likestilling (St.meld. nr. 8, ) oppsummerer som den viktigste utfordringen at Norge har kommet for kort i arbeidet med å gjøre arbeidet med tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser til en naturlig del av samfunnsplanleggingen. Et tilgjengelig samfunn er valgt som ett av fire satsningsområder i meldingen. Tilgjengelighet er også viet et eget kapittel i Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer (NoU 2001:22). Her er det fire hoveddeler: tilgang til det fysiske miljøet, tilgang til produkter i dagliglivet, tilgang til informasjon og tilgang til tekniske hjelpemidler. Alle de fire punktene vil være aktuelle for prosjektet Det tilgjengelige bibliotek, men i noe ulik grad. Også internasjonalt er dette viktige forhold. FNs standardregel nr. 5 sier at: Tilgjengelighet er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet. For mennesker med funksjonshemninger, uansett av hvilket slag, bør statene legge handlingsplaner som gjør det fysiske miljøet tilgjengelig, og iverksette tiltak som gir fri adgang til informasjon og kommunikasjon. De ovennevnte dokumentene har vært viktige utgangspunkt for prosjektet sammen med ønske om å bidra til å realisere målsettingen om et mer tilgjengelig samfunn for alle Universell utforming Prinsippet om universell utforming har videre vært med å danne grunnlaget for prosjektet Det tilgjengelige bibliotek. I løpet av prosjektperioden for Det tilgjengelige bibliotek har også regjeringen utarbeidet viktige dokumenter som St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, Handlingsprogrammet for universell utforming ( ) og Handlingsplan for økt

7 6 tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne - Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder (2004). Disse dokumentene støtter videre opp under prosjektets fokus på universell utforming. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne sikter mot å bedre tilgjengeligheten for alle og har særlig fokus på personer med nedsatt funksjonsevne Erfaringer fra Sverige I Sverige ble det i perioden gjennomført et prosjekt "Open Media - Open Learning" med seks bibliotek hvor målsettingen var å gjøre bibliotekene tilgjengelig for "läshandikappade" (Framsteg Nr. 6: Regionbibliotek Västra Götaland). Prosjektet ble i 1999 utvidet til å omfatte tolv bibliotek hvor Göteborgs stadsbibliotek utgjør et kompetansesenter. I Sverige har man beregnet at ca. 10 % av befolkningen har en form for "läshandikapp". Dette omfatter synshemning, dysleksi, tale- og språkhemming og psykiske funksjonshemninger. Videre har prosjektet som målsetting å etablere arbeidsplasser og praksisplasser for synshemmede, bevegelseshemmede og andre som har problemer med å komme inn i arbeidslivet. Prosjektet Open Media er i dag videreført med delfinansiering fra EU. 2.2 Prosjektets idé og målsetting Erfaringene fra Sverige og ønske om å gjøre bibliotekene tilgjengelighet for alle har inspirert til å etablere et tilsvarende prosjekt i Norge. Sentrale aktører som ABM-utvikling (tidl. Statens bibliotektilsyn), Aetat og Deltasenteret pekte seg raskt ut som aktuelle partnere. I tillegg ble tre utvalgte bibliotek i Østlandsområdet forespurt om de kunne delta som forsøksbibliotek. I løpet av 2000 ble det ble utarbeidet skisser og konkrete planer for et prosjekt som skulle gjøre norske bibliotek mer tilgjengelige. Den overordnede målsettingen var å gjøre disse bibliotekene bedre tilrettelagt som kunnskapsbase, møtested og arbeidsplass for mennesker med funksjonsvansker. Prosjektet "Det tilgjengelige bibliotek" startet 1. mai ABM-utvikling ønsket videre å se om de mulighetene som den teknologiske utviklingen gir også kommer funksjonshemmede mennesker til gode ved at folkebibliotekene kan fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet for alle kommunens innbyggere. Målsettingen er å øke den fysiske tilgjengeligheten, bl.a. ved å benytte prinsippet om universell utforming. Samtidig skulle det tas i bruk hjelpemidler og andre individuelle tiltak der universell utforming ikke strakk til. Dette skulle dermed senke terskelen for bruk av informasjonsteknologi for grupper som trenger spesiell tilrettelegging og tilpassing til de tjenestene som folkebibliotekene tilbyr.

8 7 Prosjektet omfattet fire delprosjekter, hvorav Delprosjekt A, Delprosjekt B og Delprosjekt C skulle evalueres. I tillegg skulle brukermedvirkning i prosjektet evalueres Delprosjekt A Målsetting med delprosjekt A er å øke tilgjengeligheten til og i bibliotekene. Her er det universell og inkluderende utforming som har vært bærende prinsipper, hvor Deltasenterets tilgjengelighetsmal skulle tilpasses bibliotekene. Resultatene av kartleggingen skulle formidles gjennom kommunale myndigheter med forslag til tiltak. Arbeidet skulle kvalitetssikres gjennom bibliotekpersonalet i prosjektgruppen og lokale brukere med ulike funksjonsvansker som ble utpekt av de kommunale rådene for funksjonshemmede. Ansvarlig for Delprosjekt A var ABMutvikling (tidl. Statens bibliotektilsyn) Delprosjekt B I Delprosjekt B, Tilgjengelighet til bibliotektjenestene, var målet å kartlegge og utbedre tilgjengelighet til bibliotektjenestene med fokus på tilgjengelighet til informasjon og kunnskap via Internett og digitale kilder. Et viktig tiltak var etablering av såkalte publikumsstasjoner tilrettelagt for ulike brukergrupper. Publikumsstasjonene skulle betjenes av en eller flere konsulenter (også kalt tekniske veiledere eller funksjonskonsulenter). Ansvarlig for delprosjekt B var Østfold fylkesbibliotek Delprosjekt C Målet med Delprosjekt C var å etablere tilrettelagte arbeidsplasser for funksjonshemmede som skulle arbeide som konsulenter. Det inkluderte en kartleggingsfase hvor jobb- og oppgavekravene til konsulentene ble identifisert. Stillingen som teknisk veileder/konsulent skulle utlyses og besettes, og konsulentene skulle få opplæring i forhold til data og veiledning av publikum med funksjonsvansker. Man anså at personer som selv var funksjonshemmet ville være særlig egnet til dette, samtidig som en slik oppgave kunne gi viktig arbeidstrening. Tilrettelagte arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne ble hovedfokus, og Aetat var ansvarlig for delprosjektet Delprosjekt D Delprosjekt D hadde som hovedmål å dokumentere prosessen i Delprosjekt C med å tilrettelegge arbeidsplassene for konsulentene. Hovedvekten skulle legges på de metoder som ble brukt, og dokumentasjonene skulle legges ut på Internett for å spre kunnskap om prosessen med tilrettelegging. Deltasenteret ble ansvarlig for delprosjekt D. Dette delprosjektet er ikke forutsatt evaluert av SINTEF Helse.

9 8 2.3 Prosjektets organisering Organiseringen av prosjektet Det tilgjengelige bibliotek har endret seg i takt med utviklingen av prosjektet. Dette har vært en naturlig tilpassing basert på de behovene som prosjektet til enhver tid har hatt. Ved avslutning av prosjektet hadde man følgende organisering: Prosjektleder: Aina Olsen, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret Styringsgruppe: Tone Moseid, ABM-utvikling (leder) Marit Heggelund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Mona Ullmann, Norges Blindeforbund (NBF), Vestfold Guri Henriksen, Norges Handikapforbund (NHF) Svein E. Nilsen, Østfold fylkesbibliotek Tone Mortensen, Aetat Arbeidsdirektoratet Toril B. Buene, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret Tone Moseid overtok som leder i styringsgruppen , da Ingeborg Thirud gikk ut av prosjektet. Prosjektbibliotek: Sarpsborg hovedbibliotek Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Deichmanske bibliotek, filial Torshov. Sentral prosjektgruppe: Aina Olsen, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret, prosjektleder. Ingar Gjerløw Hansen, Sarpsborg hovedbibliotek, Vigdis Gjelstad Jacobsen og Rannveig Eriksen, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Ingvil Falck, Deichmanske bibliotek, filial Torshov Anne Berit Brandvold, Østfold fylkesbibliotek, delprosjekt B Arnar Bakken, Aetat senter for yrkesrettet attføring, delprosjekt C Kristin Bille, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret, delprosjekt D

10 9 Delprosjekt A var i hovedsak avsluttet da Tone Moseid (tidligere leder av Delprosjekt A) overtok som styreleder. Randi Rød Andersen, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret overtok den vidre oppfølgingen av Delprosjekt A. Arbeidsgruppe: Aina Olsen, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret, prosjektleder. Anne Berit Brandvold, Østfold fylkesbibliotek, leder av delprosjekt B Arnar Bakken, Aetat senter for yrkesrettet attføring, leder av delprosjekt C Kristin Bille, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret, leder av delprosjekt D Arbeidsgruppen forbereder saker for den sentrale prosjektgruppen. Samarbeidspartnere Brukerorganisasjoner: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Norges Blindeforbund (NBF), Vestfold, Norges Handikapforbund (NHF) Kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede. Aetat Arbeidsdirektoratet, Aetat Senter for yrkesrettet attføring og Aetat lokalkontor (Ålesund, Trondheim Sentrum, Trondheim Øst, Sandvika, Sandefjord, Tønsberg, Moss, Fredrikstad, Oslo Helsfyr) Hjelpemiddelsentralene i Oslo, Østfold, Sør-Trøndelag, Møre- og Romsdal, Akershus og Vestfold Leverandører: Bo Jo Tveter og GN Resound Forsknings- og konsulentfirmaer: Stiftelsen Østfoldforskning, MediaLT Sosial- og helsedirektoratet v/ Deltasenteret og IT-strategi Norsk lyd og blindeskriftsbibliotek, AOF Sarpsborg, Lese- og stavebutikken, Fredrikstad kommune Ansatte konsulenter Det er i prosjektet ansatt egne konsulenter også kalt funksjonskonsulenter ved prosjektbibliotekene. Dette har vært en del av målsettingen med Delprosjekt C. Konsulentene er personalmessig organisert som en del av bibliotekene og har ikke vært fast organisert inn i de nevnte prosjekt gruppene. Konsulentene har deltatt aktivt i ulike fora og på ulike møter etter

11 10 innkalling. Ved tidspunkt for intervju ( , og ) var følgende fem konsulenter ansatt. Synnøve Myrdal, Sarpsborg hovedbibliotek Per Erik Glemminge, Sarpsborg hovedbibliotek Hege Finnset Eidseter, Deichmanske bibliotek, filial Torshov Kari Dalen, Deichmanske bibliotek, filial Torshov Magne Bolme, Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek Tidligere ansatte konsulenter: Jan Gunnar Haugen, Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek Øystein Fylling, Deichmanske bibliotek, filial Torshov Jan Gunnar Haugen og Øystein Fylling har i en prøveperiode også deltatt i prosjektet med ansvar for teknisk støtte knyttet til delprosjekt B og C.

12 11 3 MÅLSETTINGEN MED EVALUERINGEN 3.1 Målsetting Prosjektets ledelse (oppdragsgiver) ønsket å se om prosjektets målsettinger er nådd, og følgende punkter skulle evalueres: 1. Er bibliotekene fysisk sett blitt mer tilgjengelige for mennesker med funksjonsvansker? 2. Er bibliotekenes tjenester blitt mer tilgjengelige for mennesker med funksjonsvansker? 3. Er stillingen som konsulent et godt jobbalternativ for mennesker med funksjonsvansker, og en god basis for etablering av stillinger i en prøveperiode? 4. Har brukermedvirkningen vært i samsvar med de mål som er skissert i hovedprosjektplanen og resultert i brukbare og brukervennlige tjenester? Hovedmålsettingen for Det tilgjengelige bibliotek er - og skal være - overordnet. Imidlertid finner vi at også delmålene er relativt overordnet. Det foreligger ingen før-etter-situasjon som kan måles og danne grunnlag for evalueringen. Det foreligger årsplaner og planer for tiltak og aktiviteter som ønskes gjennomført. Angivelse av måloppnåelse og tidspunkt for godkjenning av leveranser er i enkelte tilfeller vanskelig tilgjengelig. 3.2 Operasjonalisering av målsettingen Omfanget av prosjektet er omfattende og vi har i samarbeid med oppdragsgiver, valgt å konkretisere oppdraget ved å beskrive aktiviteter som er viktige i forhold til evalueringen. I tillegg til de punktene som ble skissert av ABM-utvikling, har evaluator forsøkt å finne fram til flest mulig konkrete forhold som kan vise til hva som har fungert godt og hvor det er muligheter for forbedringer. De fleste prosjekt vil også ha resultater som ikke er med i de opprinnelige planene. Evaluator vil derfor i tillegg være interessert i å finne fram til disse, enten de er av positiv eller negativ art. Vi har operasjonalisert oppgaver med evaluering i forhold til de mulighetene som forelå. 1. Punktet med fysisk tilgjengelighet vil bli knyttet til utvikling av Tilgjengelighetsmal for bibliotek og hvilke punkter prosjektgruppen og ressursgruppen, gjennom bruk av Tilgjengelighetsmalen, har ment burde utbedres. Hvert bibliotek har utarbeidet en egen tiltaksplan. Evalueringen vil se på om deres forslag til utbedringer er fulgt. 2. Når det gjelder hvorvidt bibliotekets tjenester er blitt mer tilgjengelige for funksjonshemme, vil evalueringen ta for seg oppbygging og anvendelsen av publikumsstasjonen, hva den kan benyttes til og hvordan den fungerer for ulike mennesker

13 12 med ulike typer funksjonsvansker. Konsulentenes egne utsagn og deres erfaringer med bruk av publikumsstasjonen (hvem bruker dem og hvor mange) og bibliotekenes erfaringer vil danne grunnlag for vurderingene. Blant konsulentenes oppgaver er også markedsføring og etablering av informasjon på Internett. Det vil bli vurdert om dette er gjennomført. 3. Det er vanskelig å si hva som er et godt jobbalternativ. Konsulentenes egne vurderinger i forhold til arbeidsoppgaver, trivsel, kollegialt samvær og utfordringer vil være viktig for vurderingen av et godt jobbalternativ. Erfaringer fra Aetat og bibliotekene som arbeidsplass vil videre være viktig informasjon. 4. Brukermedvirkningen vil bli evaluert ved gjennomgang av dokumenter, utsendelse av spørreskjema til ressursgruppen, intervju med brukerrepresentantene i styringsgruppen og intervju med de ansatte konsulentene. Det vil bli vektlagt om disse aktørene har vært involvert i prosjektet, om deres meninger er hørt, om de mener at de har hatt reell innflytelse og at deres arbeid har ført til bedringer i tilgjengelighet og tjenester. Evalueringen er basert på tilgjengelig dokumentasjon, om aktiviteter og tiltak som er gjennomført. Videre er den preget av hva de ulike prosjektdeltakerne erfaringer, basert på deres subjektive opplevelse av hvordan målene er nådd og planlagte tiltak gjennomført. Sammenlignbare og målbare tall har vært lite tilgjengelig.

14 13 4 DEFINISJONER OG METODE Før resultatene av evalueringen blir presentert, vil enkelte begrep bli drøftet, og eventuelle historiske fakta med interesse for helheten vil bli tatt opp. Videre vil vi beskrive evaluering som metode, samt konkretisere hva vi legger i brukermedvirkning. 4.1 Hva er funksjonshemning? En del mennesker i samfunnet har større eller mindre grad av nedsatt funksjonsevne. Disse omtales ofte som funksjonshemmet. Det er ulike definisjoner på begrepet funksjonshemning. Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede (1998) bruker følgende definisjon: Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse (s 11). Definisjonens ordlyd opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse er en presisering av at en skade eller vanske må være av varig karakter for å kunne kalles en funksjonshemning. Definisjonen legger også vekt på både miljøets og på samfunnets krav til en person som et utgangspunkt for å oppleve en funksjonshemning. Det er altså i samspillet med miljøet og samfunnet at funksjonshemningen kan oppleves i større eller mindre grad, avhengig blant annet av tilrettelegging. Dette følges opp i St.meld. nr. 40 Nedbygging av funksjonshemmede barrierer ( ) hvor nedsatt funksjonsevne og funksjonshemning er beskrevet som følger: Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. En funksjonsnedsettelse behøver ikke resultere i begrensninger i samfunnsmessig deltakelse. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon (s 8). Et bibliotek er et offentlig tilbud som skal kunne benyttes av hele folket og regnes av offentlige myndigheter som et viktig bidrag til etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse. Men mennesker med funksjonshemning kan møte barrierer på biblioteket som gjør at de ikke tør eller vil foreta et bibliotekbesøk. Da kan det være nødvendig at biblioteket foretar visse justeringer som tar hensyn til individets forutsetninger. Det finnes mange ulike typer funksjonshemning, og hver type kan kreve ulike tiltak og tilpasninger. Her skal kort nevnes litt om de typene som er omfattet av prosjektet.

15 Synshemning Man regner med at 1-2 % av den norske befolkningen er synshemmet. Synstapet beregnes i forhold til normalt seende, hvor synsstyrken (visus) er beregnet til 1,0. Det betyr at symboler som normalt oppfattes på 6 meters avstand, blir oppfattet og sett på 6 meters avstand. Hvis en person har en synsstyrke på 0,3, betyr det at når personen som står 6 meter fra symbolene, oppfatter vedkommende det samme som andre gjenkjenner på 18 meters avstand. Dette utgjør grovt sett grensen mellom svaksynte og normaltseende, og synet er da eventuelt korrigert ved briller (Larssen og Wilhelmsen, 2001, s. 200). I tillegg kan det være begrensninger i synsfeltet, nedsatt kontrastsyn, redusert visuell oppmerksomhet, liten synsutholdenhet eller unormale øyenbevegelse. Disse forhold kan være med på å gjøre det vanskelig å ta seg fram til biblioteket, orientere seg inne i biblioteket og finne fram til de bøkene som har stor skrift eller finnes som lysbøker. Blinde vil ofte ha en førerhund med seg Hørselshemning Hørselshemmede er en fellesbetegnelse som omfatter mennesker med alle grader og arter av hørselstap. Vi regner med at det finnes nær personer i Norge som har et hørselstap så stort at det gir grunnlag for tiltak. Mer enn en tredel av disse har fått sitt hørselstap som følge av aldringsprosessen. Ca av disse regnes som døve og vil ha tegnspråk som sitt naturlige språk (Falkenberg og Kvam, 2001, s. 216). Mange av de andre hørselshemmede vil benytte et høreapparat for å klare seg bedre i samfunnet. Taleforståelsen gjennom et høreapparat kan bli forstyrret hvis det er bråk eller bakgrunnsstøy i rommet. Teleslynge kan avhjelpe slik bakgrunnsstøy. Tepper på golvet kan gjøre et rom bedre for en hørselshemmet Forflytningsvansker/motoriske vansker En del mennesker er født med eller erverver skader som gjør at deres motoriske ferdigheter blir redusert. Særlig synbart er det når vanskene viser seg i evnen til å gå, men også evnen til å bla i kataloger eller bruke datamaskin kan være nedsatt. Det kan da bli store problemer med å ta seg inn i biblioteket, åpne en tung dør, komme over dørtersklene og ta seg fram inne på bibliotekområdet. For en rullestolbruker kan det eksempelvis også være vanskelig å nå opp til hylla hvor den ønskede boka er plassert. Tepper og matter, som virker lyddempende og hindrer at golvet blir skittent, er samtidig med på å gjøre det vanskelig for en rullestolbruker eller krykkebruker å komme seg fram.

16 15 Man har ingen tall for antall mennesker som går med stokk, krykker, gåstol og/eller rullestol. Risikoen for bevegelsesvansker tiltar med alderen, slik at eldre mennesker oftere har problemer med forflytning Astma og allergi I dag er det mange mennesker som er allergiske overfor visse stoffer. Disse personene vil bli syke i rom som inneholder partikler de ikke tåler. Tepper på golvet, støv og skitt, sopp, dyr, maling og impregnering er eksempler på ting som kan gjøre det vanskelig for en allergiker å benytte et bibliotek Utviklingshemning Utviklingshemning er en samlebetegnelse på mennesker som har nedsatt læreevne, begrenset kunnskapsmengde og vansker med å overføre sine kunnskaper og ferdigheter til nye situasjoner. Mange utviklingshemmede har leseferdigheter og lyst til å bruke illustrerte bøker tilpasset deres behov. Man kan imidlertid ikke forvente at de kommer til biblioteket av seg selv, og mange har behov for hjelp og støtte når de skal finne fram til bildebøker, lettlesbøker eller lydbøker Lese- og skrivevansker Man regner ofte med at ca. hver femte voksen person vil ha så store lesevansker at det hindrer studier og utvikling i arbeidslivet. Bøker er imidlertid ikke bare store verk med skrevet tekst. Det finnes lettlesbøker, storskriftbøker, rikt illustrerte bøker og lydbøker. Bibliotekene har derfor ønsket å inkludere mennesker med lese- og skrivevansker (dysleksi) i sin publikumsgruppe. Det skal være mulig å oppleve litteratur selv om ikke leseferdighetene er gode. Mennesker med fremmedspråklig bakgrunn vil kunne ha noen av de samme vanskene som leseog skrivehemmede, og enkelte bibliotek satser med sine tjenester også på denne gruppen Konflikter Man ser av ovenstående at det kan oppstå konflikter i forhold til hensyntaking til de ulike gruppene. Mens en hørselshemmet får bedre lyttemiljø når det benyttes tepper, tåler ikke allergikeren tepper. En rullestolbruker møter vansker når matter og tepper plasseres på golvet for å samle søle, mens de fleste ønsker å redusere støv og sand i lokalene ved bruk av matter. Mens den blinde har behov for å ta med seg sin førerhund, kan dette stride mot allergikerens behov. Synshemmede kan ha ulike behov med hensyn til lyssetting, alt etter type synstap. En bevegelseshemmet i rullstol kan ha behov for å få bibliotekets desk på et lavt nivå, mens dette kan være problematisk for en som har vondt for å bøye ryggen. Det vil derfor være mange ulike

17 16 hensyn som må veies opp mot hverandre og prioriteres når man skal utvikle en bygning som skal bli best mulig tilgjengelig for alle. Et annet behov som det også må tas hensyn til, er det estetiske behovet. Hvor mye skal en kunne endre miljøet uten at det går ut over bibliotekets ansikt utad og innad? Og hva med bygninger som er fredet? Disse faktorene må også inkluderes i en evaluering. 4.2 Brukermedvirkning Som grunnlag for begrepet brukermedvirkning er det i dette prosjektet benyttet Norges Handikapforbunds strategidokument Brukermedvirkning nytter det?, som ble utgitt i Her finner man følgende definisjon: Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som alle er eller blir påvirket av en tjeneste/et tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjeneste-/tiltaksutformingen. Strategidokumentet sier videre at det generelle hovedmålet med brukermedvirkning er å bedre kvaliteten på de tjenester eller tiltak enkeltpersoner eller grupper ønsker eller må bruke. Med god kvalitet menes at tiltaket/tjenesten er utformet på en slik måte at det er funksjonelt og behovsdekkende for brukeren. Det påpekes at brukermedvirkning er én av flere arbeidsmetoder som kan benyttes for å oppnå et gitt mål, men brukermedvirkning er ikke et mål i seg selv. Metoden kan brukes av enkeltpersoner eller representanter for representative organisasjoner. Det legges også et ansvar på organisasjonen ved at det leddet som velger brukerepresentant også har plikt til å påse at representanten får tilgang til nødvendig opplæring og oppfølging. Brukermedvirkning betyr ikke at brukeren skal overta ansvaret, men at brukeren får mulighet til å ta et medansvar for utformingen av egen livskvalitet. Videre er det en forutsetning at brukerrepresentantene får tilstrekkelig opplæring og oppfølging fra egen organisasjon. Det er organisasjonene som har ansvar for å utvikle opplæringsmateriell og gjøre dette kjent i organisasjonen. I dette prosjektet er det representative organisasjoner som skal påvirke tjenester og tiltak som blir utviklet.

18 Universell design Som grunnlag for definisjon av universell utforming har prosjektet lagt vekt på følgende definisjoner: "Universell utforming er utforming av produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. Hensikten med konseptet universell utforming er å forenkle livet for alle ved å lage produkter, kommunikasjonsmidler og bygde omgivelser mer brukbare for flere mennesker, med små eller ingen kostnader. Konseptet universal utforming har som målgruppe alle mennesker; i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter". (Norges Handikapforbund) I de tilfellene hvor universell utforming ikke er tilstrekkelig har Det tilgjengelige biblioteket arbeidet videre med både tilrettelegging for grupper med sammenfallende behov og individuell tilrettelegging. Personlig assistanse er benyttet for ytterligere å øke tilgjengeligheten til bibliotekene for utvalgte grupper. Figur 4.1: Illustrasjon om Universell utforming og tilgjengelighet hentet fra Det tilgjengelige bibliotek

19 Evaluering som metode Evaluering kan være et viktig styringsredskap som både viser hva man har oppnådd i forhold til formulerte mål, og hvordan resultatene kan brukes i videre utviklingsarbeid og i politiske beslutningsprosesser (Sverdrup, 2002, s. 11). Dette kan visualiseres som i figur 4.1. Mål (definert) Intervensjon (bevisst handling) Måloppnåelse (i forhold til definerte mål) Figur 4.2: Modell av evalueringsprosessen Figuren viser at de definerte målene og den bevisste intervensjonen danner grunnlag for å finne i hvilken grad målene er oppnådd. I mange tilfeller vil det imidlertid være vanskelig å foreta en evaluering som forholder seg nøye til denne modellen, idet man ikke har vært presis nok i beskrivelsen av mål og handling. Andre grunner til at det kan være vanskelig å gjennomføre evaluering helt etter ovennevnte modell, er at man kanskje ikke har noen god beskrivelse av hvordan situasjonen ville ha vært uten intervensjon; en evaluering vil som regel ikke innbefatte noen kontrollgruppe. Dermed kan man ikke sammenligne personer eller organisasjoner som har deltatt i tiltaket med personer som ikke har deltatt. Også av den grunn kan man vanskelig skille de planlagte forhold ved tiltaket som har vært avgjørende for eventuelle endringer fra de tiltak som mer tilfeldig har påvirket de evaluerte. I evalueringen er det ofte oppdragsgiver, personer eller organisasjoner som vil vite om pengene til et tiltak har vært vel anvendte. Resultatene kan også gi informasjon om hvor det bør satses mer. En viktig del av en evaluering er derfor også å se på hvilke områder prosjektet har lykkes, og på hvilke områder det er potensialet for forbedringer. En evaluering skal bygge på et upartisk grunnlag ved at det foretas en systematisk innsamling av data og gjennomføres en eksplisitt analyse, noe som vil være aktuelt i prosjektet Det tilgjengelige bibliotek. Evaluering vil ofte være til nytte både for oppdragsgiver, for den enkelte informant og for samfunnet som helhet. Man kan si at intensjonene bak en evaluering er tredelt: Beslutningstakere skal få kunnskaper som kan gi grunnlag for nye beslutninger. De som er involvert i tiltaket (prosjektmedarbeidere og fagfolk) skal lære av prosjektet. Lærdommen fra prosjektet skal kunne overføres til andre tiltak, andre steder og andre tider.

20 19 I evalueringen av Det tilgjengelige bibliotek var alle disse intensjonene til stede. ABM-utvikling ønsket å vite om satsningen hadde ført til mer tilgjengelige bibliotek (og om utnytting av økonomiske ressurser). Har de personene som deltok i prosjektet (bibliotekledere, bibliotekansatte, ressursgruppen og konsulentene) fått ny kunnskap gjennom prosjektet? Kan erfaringene gi informasjon til andre bibliotek i landet?

Universell utforming og tilgjengelighet

Universell utforming og tilgjengelighet Universell utforming og tilgjengelighet Alle mennesker har en demokratisk rett til likeverdig deltakelse i samfunnet. Følgende illustrasjon viser at prosjektet har hatt en helhetlig tilnærming med utgangspunkt

Detaljer

IKT-basert informasjon

IKT-basert informasjon IKT-basert informasjon innen offentlige publikumstjenester Om funksjonshemmende barrierer - og noen forslag til løsninger Innhold Virkelighet 4 Inkludering og tilgjengelighet 6 Mottakeren må nå fram til

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

Brukerkompetanse i forskning

Brukerkompetanse i forskning Brukerkompetanse i forskning - erfaringer fra en kartleggingsstudie H.Johansen Ergoterapispesialist i allmennhelse, Master i helsefagvitenskap Norsk fagkongress i ergoterapi Bergen 2009 1 Innhold Bakgrunn

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser 1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim

Detaljer

eborgerskap Vestfold (Ref #1044)

eborgerskap Vestfold (Ref #1044) eborgerskap Vestfold (Ref #1044) Søknadssum: 400000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Svend

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Eksempel på Prosjektplan

Eksempel på Prosjektplan Prosjektplan en gratis dokumentmal fra www.bedin.no. Bedin er Nærings- og handelsdepartementets egen informasjonstjeneste for etablerere og bedrifter. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet

Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet v/rådgiver Cato Lie Innhold Kort om FFO Hva skjer i kommuner og fylker? Sammenslåing av kommunale råd Om FFO Norges største paraplyorganisasjon

Detaljer

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge? Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller

Detaljer

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Ergonomidagen 2008: Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Deltasenteret - statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet Fokus mot mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke

Detaljer

Universell utforming og statsforvaltningen

Universell utforming og statsforvaltningen Deltasenteret ved Toril Bergerud Buene Universell utforming og statsforvaltningen 08.10.2008 Tema for presentasjonen 1 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Prosjektstyring. Per Olav Nilsen. Revisjonsdirektør Trondheim kommunerevisjon. NKRFs fagkonferanse 2011, Rica Hotel Alta 31. mai

Prosjektstyring. Per Olav Nilsen. Revisjonsdirektør Trondheim kommunerevisjon. NKRFs fagkonferanse 2011, Rica Hotel Alta 31. mai Prosjektstyring Per Olav Nilsen Revisjonsdirektør Prosjekt Prosjektarbeid arbeidsoppgave av engangskarakter som skal realisere et klart formulert mål innen en gitt tidsfrist, kvalitet og ressursramme.

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune Prosessplan vedtatt av: Formannskapet. Prosessplan sist endret den: Endringene

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Planlagt startdato 23.11.15 Planlagt sluttdato 31.12.16

Planlagt startdato 23.11.15 Planlagt sluttdato 31.12.16 Prosjektdirektiv for Prosjektnavn Nye NAV Sandefjord Planlagt startdato 23.11.15 Planlagt sluttdato 31.12.16 Oppdragsgiver Prosjekteier Fellesnemnda SAS og Fylkesdirektør NAV Vestfold Hanne Knudsen Sedberg

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 13.06.2008 Tid: Kl 09.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 13.06.2008 Tid: Kl 09.00 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov : 13.06.2008 Tid: Kl 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for kjøp av "Økonomisk modell for virkemiddelanalyser i Nord-Norge". Klager anførte at en person i innklagedes

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse. Til rette vedkommende 22.08.2011 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 /

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse. Til rette vedkommende 22.08.2011 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 / Til rette vedkommende Vår ref. 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 / Dato: 22.08.2011 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge Brukermedvirkning i forskning Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sjelden-prosjektet: Forankring og organisering Sentralt prinsipp i anbudsdokumentet

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen

Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen Oppdatert 11.01.15 Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen Prosjekteier: Lier kommune v/kommunestyret Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektansvarlig: Rådmannen med rådmannsteamet Prosjektleder:

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidssøkere med lese-/skrivevansker 2002-2004. Prosjektrapport Kortversjon

Arbeidstakere og arbeidssøkere med lese-/skrivevansker 2002-2004. Prosjektrapport Kortversjon Arbeidstakere og arbeidssøkere med lese-/skrivevansker 2002-2004 Prosjektrapport Kortversjon ARBEIDSTAKERE OG ARBEIDSSØKERE MED LESE- SKRIVEVANSKER 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Stadig økende effektivisering

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

for Nordland fylkeskommune: "En bedre skole for elevene våre" Torger Nilsen for arbeidsgruppen A. Organisering - Leder Ass. Rektor Kirsti Horne

for Nordland fylkeskommune: En bedre skole for elevene våre Torger Nilsen for arbeidsgruppen A. Organisering - Leder Ass. Rektor Kirsti Horne Telefon 64 94 35 70 Telefaks 64 94 00 64 E-post post@prosjektforum.no Hjemmeside www.prosjektforum.no PROSJEKTDIREKTIV Prosjektnavn Tilpasset opplæring i matematikk for Mosjøen videregående skole Kortnavn

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle Deltasenteret Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle 30.10.2008 Servicekonferansen 2008 1 Universell utforming Universell utforming

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner Fortell meg! Søknadssum 150 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 944025391 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no

Detaljer

Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk. NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007

Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk. NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007 Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007 Stønadsregler I en fjern fortid ble gratis høreapparat bare tildelt følgende grupper: Hørselshemmede under 20 år

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 6/15 15/511 REFERATSAKER RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 09.04.15

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 6/15 15/511 REFERATSAKER RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 09.04.15 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset : 09.04.2015 Tid: 09:00 13:00 (NB! Fellesmøte med Eldrerådet

Detaljer

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet LHF Bransjetreff 2013 Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet Liv Welde Johansen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Offentlige anskaffelser

Detaljer

B for bibliotek (Ref #1318605138521)

B for bibliotek (Ref #1318605138521) B for bibliotek (Ref #1318605138521) Søknadssum: 332500 Kategori: Samarbeid Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Østfold fylkesbibliotek / 974544652 Værste, K. G. Meldahls vei

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt)

Prosjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt) Prosjektbeskrivelse Prosjekt-tittel: Gi meg en Venn onga våre om vennskap (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt) Prosjektorganisering:

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

Samarbeids- og utviklingsmidler for 2012. Budsjett. Søknadssum 332500. Utgifter. Totale utgifter 797500 2530000. Inntekter

Samarbeids- og utviklingsmidler for 2012. Budsjett. Søknadssum 332500. Utgifter. Totale utgifter 797500 2530000. Inntekter Budsjett Søknadssum 332500 Utgifter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Personalkostnader. Prosjektleder 180000, andre ansatte 65000, ansatte i samarbeidende bibliotek 220 000 til sammen Varer,

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer