Hvordan ivareta elever med Tourettes Syndrom i en. inkluderende skole?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan ivareta elever med Tourettes Syndrom i en. inkluderende skole?"

Transkript

1 Hvordan ivareta elever med Tourettes Syndrom i en inkluderende skole? I følge statistikken er det knapt én av hundre som har diagnosen Tourettes Syndrom. God kunnskap om denne diagnosen betyr mye for en god utvikling. Her har skolen en sentral rolle. I denne artikkelen gjør jeg først rede for en del sentrale trekk som kan knyttes til diagnosen Tourettes Syndrom. Deretter viser jeg noen eksempler på hvordan skolen kan ivareta denne elevgruppen slik at de er inkludert i det faglige, sosiale og kulturelle fellesskapet. Jeg viser også til noen erfaringer fra et prosjekt som hadde dette temaet i fokus. Hva er Tourettes Syndrom? Den første omtale av Tourettes Syndrom (TS) ble gjort av den franske nevrologen Gilles de la Tourettes allerede i Han beskriver symptomene som en nevrologisk betinget dysfunksjon, noe som i stor grad er i overensstemmelse med den forståelsen vi har av TS i dag. Rundt midten av 1900-tallet fikk imidlertid den psykodynamiske tenkningen stor innvirkning på hvordan en forstod denne diagnosen, der årsaken ble vurdert som emosjonelt betinget 1. Som et resultat av hjerneforskning i de siste ti-år vet en i dag at TS er en nevrologisk betinget vanske med klar arvelig sammenheng. Det er bred enighet om at tilstanden ikke skyldes psykologiske faktorer, men en biokjemisk ubalanse i nervebaner som forbinder fremre hjerneområder (frontalområdene) med dypereliggende strukturer (basal ganglia) 2. Karakteristiske kjennetegn ved Tourettes Syndrom Symptomene ved TS starter før 18-års alder, vanligvis i tidlig skolealder og i enkelte tilfeller også i småbarnsalder. TS er en tilstand som varierer fra individ til individ, men et felles trekk er gjentatte, ukontrollerte bevegelser (motoriske tics) og lyder (vokale tics). Ticsene endrer ofte karakter ved at de kan variere i intensitet, og ved at type tics kan endres. De første symptomene på TS er gjerne motoriske tics i ansiktet, slik som blunking, grimaser, klapring med tennene eller hodekast. Ticsene forflytter seg ofte etter hvert nedover til resten av kroppen, og kan utvikles til mer sammensatte motoriske tics som hopping, klapping, biting i leppe/munn/fingre/negler, rulling med øynene, hodedunking eller berøring av seg selv eller andre. 1

2 Vokale tics kommer oftest seinere og viser seg først ved å hoste, harke, kremte, snufse, smatte, plystre eller spytte. Mer sammensatte vokale tics kan arte seg i form av ytringer som OK All right Hold kjeft Skjønner du Hva da Huff da Oj-oj. Andre symptomer som kan følge med TS er koprolali (sosialt uakseptable ord som banning og seksualiserte ord), ekkolali (gjentakelse av andres ord) eller palilali (gjentakelse av egne ord). Slike tics forekommer imidlertid langt sjeldnere enn de vokale og motoriske ticsene som er beskrevet ovenfor. Det er viktig å understreke at alle tics er ufrivillige. Det verste er at jeg må gjøre det jeg ikke vil, sa en elev med TS. Vi vet at stress og oppgaver som er preget av store krav til prestasjon kan øke ticsingen. Dette bør ha konsekvenser for hvordan omgivelsene møter de med diagnosen TS. Personer med TS kan i noen grad lære strategier for å mestre ticsene. Én strategi kan være å undertrykke ticsene for kortere perioder, men dette krever mye energi og konsentrasjon, og kan i neste omgang utløse nye og mer intense tics. En annen strategi kan være å endre sosialt uakseptable tics til noe som er mer akseptabelt for omgivelsene, for eksempel å flytte tics som består av å berøre kjønnsdeler til berøring av andre kroppsdeler. Strand og Lindback (1994) bruker et begrep som den sære påståelighet som passer på mange barn i deres undersøkelse av barn med TS. Å ta et nei for et nei kan være vanskelig for disse barna. Dette resulterer ofte i sterke utbrudd som kan gi negative erfaringer i den sosiale samhandlingen. Kriterier og utbredelse Alle barn kan i perioder forbigående vise ticslignende tilstander, men for å få diagnosen Tourettes Syndrom må tilstanden i følge DSM-IV 3 fylle disse kriteriene: Både multiple motoriske og ett eller flere vokale tics må ha vært til stede (ikke nødvendigvis samtidig) i mer enn 1 år. Ticsene må forekomme flere ganger om dagen, oftest i serier, nesten hver dag eller periodisk tilbakevendende i mer enn 1 år. Må starte før fylte 18 år. Vi regner med at ca. 0,5 til 1% av befolkningen har diagnosen TS. Undersøkelser viser dessuten at det er en overvekt av gutter, ca. 5-7 gutter for hver jente. I den senere tid har en imidlertid blitt oppmerksom på at TS kan være en underdiagnostisert tilstand, slik at forekomsten i virkeligheten kan være noe større enn den statistikken det vises til i faglitteraturen. 2

3 En person med TS vokser seg ikke fra vanskene, men tilstanden bedrer seg ofte i voksen alder. Den beste prognosen har de som har fått en god oppfølging gjennom oppveksten. Tilleggsvansker I løpet av de siste tiår er det kommet omfattende dokumentasjon (Comings 1992, Barkley 1996) som påviser at diagnosen TS ofte forekommer sammen med andre diagnoser. Denne forskningen viser at ca. 50% av de med TS også har diagnosen AD/HD 4, og at ca. 35% har diagnosen OCD 5. Manglende impulskontroll, oppmerksomhetsvansker, tvangstanker og tvangshandlinger er derfor ofte vansker som følger med diagnosen TS. Flere undersøkelser viser dessuten at svært mange elever med TS har matematikk- og/eller lese- og skrivevansker. De med TS uten tilleggsvansker har ofte ikke så store problemer med å mestre sin situasjon, det er gjerne tilleggvanskene som gir de største utfordringene i skolehverdagen. Medisinering De fleste med TS har godt utbytte av medisinsk behandling. Medisinen helbreder ikke tilstanden, men demper symptomene slik at eleven med TS blir bedre i stand til å dra nytte av undervisningen. Skolen har dermed en viktig rolle ved å utvikle et godt tilrettelagt læringsmiljø for disse elevene. En forutsetning for at dette kan skje er at skolen har god kunnskap om TS. Kompetanseheving i et prosjekt For å utvikle kompetanse innen feltet TS gjennomførte Trøndelag kompetansesenter og Hjelpetjenesten i Byåsen distrikt i Trondheim et tre-årig prosjekt. Det overordnede målet for prosjektet var: Å vinne og dele erfaringer om barn og unge med Tourettes Syndrom i en inkluderende skole. Nedenfor gis en kort oversikt over organiseringen av prosjektet. Alle barne- og ungdomsskolene i Byåsen distrikt fikk informasjon om prosjektet, og med oppfordring om å melde eventuell interesse for å delta. To skoler, én klasse på mellomtrinnet og én på en ungdomstrinnet, ble deretter valgt. I begge disse klassene var det en elev med diagnosen TS, den ene eleven med både TS og AD/HD. I de to første fasene av prosjektet ble fokus rettet mot arbeid på egen skole, og de to skolene utarbeidet egne delmål for prosjektet. I prosjektets siste fase ble det opprettet en ressursgruppe der målet var å spre kompetanse til andre skoler i distriktet. For foreldre til barn/unge med TS i distriktet ble det i dannet et eget nettverk som ble knyttet til prosjektet fordi en vurderte foreldrene som en viktig samarbeidspart. 3

4 Kompetanseheving skjedde gjennom kurs og veiledning til skolene der Trøndelag kompetansesenter sammen med Hjelpetjenesten i Byåsen hadde det faglige ansvaret. Norsk kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi deltok også i perioder med faglige innspill. Foreldre-nettverket deltok sammen med det pedagogiske personalet på alle kursdagene. Utover dette hadde foreldrene egne møter sammen med Hjelpetjenesten og Trøndelag kompetansesenter. Hvordan ivareta elever med Tourettes Syndrom i en inkluderende skole? Realisering av den inkluderende skole er et ideelt mål, men begrepet en inkluderende skole er relativt lite konkretisert i offentlige dokumenter. Begrepet kan forstås som en skole med rom for alle og blikk for den enkelte (L97:56), men her er det mange muligheter for fortolkninger, både på holdnings- og handlingsplanet. Visjonen om at alle barn har rett til å delta i det faglige, sosiale og kulturelle fellesskapet i skolen står sterkt, men i følge Haug (1999) er det fremdeles stor avstand mellom ideologi og virkelighet. Byåsen-prosjektet hadde som mål å utvikle kunnskap om hvordan skolen kan ivareta elever med TS i en inkluderende skole. Det gis ikke ett enkelt svar på dette. Elever med TS er ikke en ensartet gruppe, og læringsmiljøet er forskjellig fra klasse til klasse. Den pedagogiske tilretteleggingen påvirkes også av det perspektivet skolen har på spesialundervisning. Individ- og systemperspektivet - et både og Tradisjonelt har spesialpedagogisk praksis i stor grad tatt utgangspunkt i elevens diagnose, og tiltakene har hatt som mål å kompensere for elevenes vansker, et såkalt individrettet perspektiv. Som en følge av føringer i offentlige dokumenter, blant annet i St.melding nr. 23 ( ) ): Om opplæring av barn, unge og vaksne med særskilde behov og i det statlige kompetansehevingsprogrammet SAMTAK, har systemperspektivet fått større fokus i det spesialpedagogiske feltet. I dette perspektivet er omgivelsene en sentral faktor i den menneskelige utvikling, der individet lærer og utvikles i et dynamisk samspill med omgivelsene (Bronfenbrenner 1979, Vygotsky 1978). Tiltaksutforming for en elev med diagnosen TS må i dette perspektivet ses i lys av den konteksten eleven befinner seg i. Kvaliteten på læringsmiljøet vil derfor stå sentralt for å skape en positiv utvikling. Dette innebærer ikke at de spesifikke vanskene som eleven med TS har, ikke er av betydning for den pedagogiske tilretteleggingen, men individperspektivet alene er ikke tilstrekkelig. Her er det et både-og. 4

5 Et overordnet mål i Byåsen-prosjektet var å ha en helhetlig forståelse på tiltaksutformingen for eleven med TS, der både individperspektivet og systemperspektivet var i fokus. I det videre viser jeg til noen erfaringer fra prosjektet. Av hensyn til personvern vises det her ikke direkte til tiltak overfor de to enkeltelevene, men til felles erfaringer som deltakerne utviklet gjennom kurs, veiledning og erfaringsutveksling. Gode tiltak forutsetter grundig kartlegging Tilpasset opplæring forutsetter, i tillegg til en vurdering av individuelle forutsetninger, en grundig kartlegging av elevens samlede skolesituasjon. Gjennom å identifisere og analysere de sammenhenger/systemer som eleven befinner seg i, vil skolen få innsikt i hvordan læringsmiljøet påvirker eleven med TS, og hvordan denne eleven påvirker læringsmiljøet? Ved bruk av systematisk observasjon kan skolen innhente verdifulle opplysninger om eleven på ulike arenaer, inne og ute. En måte å gjennomføre dette på, er å kode gode læringssituasjoner med grønn farge og de mindre gode med rødt. Kodingen bør også inneholde stikkord for det som kjennetegner de ulike situasjonene. Dersom kartleggingen avdekker et mønster, kan dette i neste omgang munne ut i en hypotese som gir grunnlag for den pedagogiske tilretteleggingen. Er det spesielle forhold ved undervisningen som gir de største utfordringene? Hvordan utnytte de gode situasjonene? I tillegg til å skaffe seg innsikt i skolens/lærernes oppfatning, bør en også få informasjon om hvordan elevene oppfatter skoledagen. Her vil elevsamtalene være en god innfallsvinkel. Hva er viktig for elevene, og hvordan kan de selv bidra til å utforme et inkluderende læringsmiljø? Ideelt sett bør slike samtaler gjennomføres jevnlig for alle elever, slik kan elevene gis en reell mulighet til medvirkning og medansvar. Elevlogger kan også gi nyttig informasjon om elevenes opplevelse av fellesskapet i klassen. Når elevene fører loggbok, fører dette oftest til at de blir mer bevisste på egen situasjon. Hvordan oppfatter de positive eller vanskelige forhold i klassen? Kartleggingen er utgangspunktet for en analyse av situasjonen, og danner grunnlaget for mål og tiltak som så prøves ut, evalueres og eventuelt justeres. Dette er et godt grunnlag for å utarbeide en individuell opplæringsplan for eleven med TS. I det videre vil fokus for tiltaksutforming rettes mot tre hovedområder som ble spesielt vektlagt i prosjektet, og som gjelder for svært mange elever med TS; mestring av tics og oppmerksomhetsvansker og mestring av sosialt samspill. Disse områdene vil bli drøftet både i et individ- og et systemperspektiv. 5

6 Mestring av tics Dersom skolen ikke har kunnskap om TS, kan det føre til at tics forstås som en uakseptabel atferd som eleven må kvitte seg med. En slik forståelse vil oftest føre til at eleven prøver å skjule ticsene, noe som i neste omgang kan utløse stress og gi enda større problemer. En skole med kunnskap om TS vil ikke møte slike elever med korrigering, men med forståelse og akseptering. For noen elever med TS kan det være ønskelig å ha et sted å trekke seg tilbake til hvis ticsene blir for intense. Dersom lærer og elev har en avtale om at eleven kan forlate klasserommet for å ticse, vil dette gi mindre stress. Andre elever med TS kan ha nytte av å overføre ticsene til et akseptabelt redskap, for eksempel en mykball. Den er helt topp når jeg kjenner at jeg blir urolig, sa en av elevene i prosjektet vårt. For noen kan det være hensiktsmessig å ha oppgaver som gir et avbrekk ved å få praktiske oppgaver, som for eksempel å hente ting til klasserommet. Dette gir eleven anledning til å bevege seg i situasjoner som er preget av mye stillesittende aktiviteter. De tiltakene som det er vist til foran kan i verste fall virke stigmatiserende for eleven med TS. Dersom individuell tilpasning kun er forbeholdt elever med spesielle behov, er det en fare for at dette kan skje. I motsatt fall kan en tenke seg et klasserom som er preget av mangfold der det vanlige er at alle elever kan ha individuelt tilpassede oppgaver og arbeide i ulike grupperinger i løpet av skoledagen. Individuelle arbeidsplaner, eventuelt ut fra en felles mal, gir slike muligheter. Mestring av oppmerksomhetsvansker Mange elever med TS, spesielt de som også har diagnosen AD/HD, har store oppmerksomhetsvansker, noe som ofte gir vansker med å planlegge og fullføre oppgaver. For disse elevene er det viktig med konkrete og kortsiktige delmål, og med hyppige tilbakemeldinger. En detaljert og skriftlig plan for dagen som beskriver når ting skjer, hvor det skjer og hvordan det skal gjøres, betyr et forutsigbart læringsmiljø med tydelige og klare grenser. Dette bidrar til å gi eleven trygghet og stabilitet. En slik plan vil også lette problemet med å takle overgangssituasjoner som ofte viser seg å være vanskelig elever med TS. Det hjelper imidlertid lite å skape struktur for en enkelt elev dersom det øvrige miljøet mangler dette. For å lykkes her, bør hele miljøet være oversiktlig og strukturert. Et slikt læringsmiljø er nødvendig for alle elever, men spesielt viktig for elever med TS. Elever med oppmerksomhetsvansker har ofte problemer med å strukturere læringsprosessen, de kan, men får det ikke til. I prosjektet tok vi i bruk noen utvalgte læringsstrategier for 6

7 hele klassen. Et redskap her var blant annet tankekart og VØL-skjema (en skjematisk oversikt over hva eleven Vet, Ønsker å lære og har Lært) 6. Disse skjemaene visualiserer og strukturerer læringsprosessen, og elevenes bakgrunnskunnskap blir en viktig ressurs for en aktiv læring. På sikt kan en slik arbeidsform bane veien for mangfold i klassen. Her er individuelle mål og erfaringer utgangspunktet for læringen. Dette er et motstykke til en lærerstyrt undervisning med felles gjennomgang for hele klassen, en undervisningsform som ofte er vanskelig tilgjengelig for elever med oppmerksomhetsvansker 7. Mestring av sosialt samspill Et overordnet mål for skolen er å utvikle elevenes sosiale kompetanse slik at de er rustet til å delta i et arbeidsfellesskap (L97: 40). For å bli deltaker i skolens fellesskap forutsettes det at elevene kan mestre det sosiale samspillet. Elever har ulike forutsetninger til det, og for elever med TS kan dette by på store utfordringer. De med de aller største vanskene kan i perioder ha nytte av alternative tiltak utenfor klassen. Sosiale ferdigheter læres og utvikles i samspill med andre. Dersom elevene skal få trening i slike ferdigheter, må undervisningen være åpen for dette. En tradisjonell lærerstyrt undervisning gir færre muligheter til samspill mellom elevene enn hva en kan oppnå i elevaktive arbeidsformer. Cole m.fl (2002) trekker fram en del momenter som de mener sikrer akademisk, sosial og emosjonell inkludering av alle elevene, og refererer blant annet til prosjektbasert undervisning 8. Når en arbeider med prosjekt, må en imidlertid være klar over at noen tradisjonelle strukturer er falt bort, strukturer som er spesielt viktige for en elev med TS. Dersom skolen er oppmerksom på dette og lager andre former for struktur, er dette en arbeidsform med mulighet til å utnytte elevens sterke sider i samspill med andre. Her er det også viktig at skolen vurderer gruppesammensetningen nøye. Gode rollemodeller støtter opp om en positiv utvikling 9. I Byåsen-prosjektet brukte vi mye rollespill der det ble vekslet mellom refleksjon og handling. Noen rollespill ble presentert for hele klassen, men eleven med TS, slik som andre elever i klassen, hadde godt utbytte av å trene ekstra i smågrupper både i forkant og etterkant av det som skjedde i klassen. Læringsmiljøet Kunnskap om den som har andre forutsetninger enn flertallet (L97: 20), i denne sammenheng elever med TS, er en viktig forutsetning for å skape forståelse. Å skjule andre forutsetninger er sjelden en riktig strategi, åpenhet er en bedre vei til forståelse. Erfaringsvis 7

8 er det mye enklere for både medelever og voksne å akseptere at elever kan være annerledes dersom de kjenner årsakene til dette. Det er imidlertid viktig at både eleven selv og foreldrene samtykker i en slik åpenhet. Slik informasjon bør også gis til hele skolens personale og til alle foreldrene. Inkludering angår ikke bare den enkelte lærers innsats, men hele skolen som system. Et læringsmiljø som er preget av respekt og forståelse for mangfoldet i klassen er et viktig grunnlag for å utvikle et inkluderende fellesskap. Skal skolen lykkes her, er det nødvendig å ta tak i dette, både på holdnings- og handlingsplanet. I dette har den enkelte lærer en sentral rolle. En viktig problemstilling er om undervisningen preges av en tradisjonell felles klasseundervisning, eller om den er lagt opp slik at det er naturlig med individuelt tilrettelagte oppgaver for alle elevene i klassen. Har elevene innflytelse på egen læring? Tar undervisningen utgangspunkt i elevens interesse slik at han/hun best mulig kan utnytte sine sterke sider? Og sist, men ikke minst, gis det rom for å skape positive samspill mellom alle, voksne og elever? Samarbeid heim-skole Deltakerne i prosjektets foreldrenettverk ga spesielt uttrykk for at et nært samarbeid med skolen var viktig for å gi deres barn et godt skoletilbud. Stortingsmelding nr. 14 ( ) Om foreldremedverknad i grunnskolen refererer til forskning som viser at kun 40% av foreldre til funksjonshemmede barn mener at de får tilstrekkelig informasjon om sitt barn fra skolen 10. Foreldre sitter inne med mye kunnskap om sitt barn. En jevnlig og konstruktiv dialog mellom skole og heim, ikke bare en-veis informasjon fra skolen, er et viktig bidrag for å stille relevante krav til eleven. Spredning og forankring av kompetanse Et mål for Byåsen-prosjektet var å spre kompetanse om TS til andre skoler i distriktet 8

9 gjennom å gi veiledning på området TS. Etter to år med arbeid på egen skole ble det derfor dannet en ressursgruppe som besto av to lærere fra hver av de to prosjektskolene. I tillegg ble gruppa tilført to lærere som ikke deltok i prosjektets to første faser, men som hadde høg kompetanse innen feltet TS. Representanter fra foreldrenettverket har også stilt sin kompetanse til disposisjon ved behov. Hjelpetjenesten har hatt en koordinerende rolle for gruppa, mens Trøndelag kompetansesenter har hatt et faglig ansvar. Oppsummering Foran er det vist til noen forhold som kan ivareta elever med TS i en inkluderende skole. Respekt for mangfoldet er et viktig grunnlag for å utvikle fellesskapet. Et anerkjennende miljø med varierte undervisningsformer åpner for individuelt tilrettelagte oppgaver for alle elevene. Slik kan også eleven med TS få tro på egen mestring. Det er et godt utgangspunktet for tilhørighet og likeverd i et faglig, sosialt og kulturelt fellesskap. Litteratur Haug, P. (1999): Spesialundervisning i grunnskulen. Grunnlag, utvikling og innhald. Oslo: Abstrakt forlag as. Ekeberg. T. R. og Homberg J. B. (2000): Tilpasset opplæring og spesialpedagogisk arbeid i skolen. AIT Otta AS: Tano Aschehoug Hundevadt, L. (1986): Kroniske multiple tics og Gilles de la Tourettes. I Tidsskrift for den norske Lægeforening 3/1986 Iglum, L. (1997): Kan de ikke bare ta seg sammen. Om barn og unge med MBD, AD/HD og Tourettes Syndrom. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS KUF (1999): SAMTAK-programmet. Kompetanseutviklingsprogram for PP- tenesten og skoleleiarar NOU 2003:16. I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle Rye, A.L. (2001): Prosjektarbeid for elever med AD/HD. I Spesialpedagogikk 1/2001 Rye, A.L. (2001): Prosjektarbeid som metode for elever med oppmerksomhetsvansker. FOU-RAPPORT 1/2001. Trøndelag kompetansesenter St.meld. nr. 14 ( ): Om foreldremedverknad i grunnskolen. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. 23 ( ): Om opplæring av barn, unge og vaksne med særskilde behov. Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet 9

10 Thuen, E. og Bru, E. (1999): Læringsmiljø og konsentrasjon blant elever i 6. og 9. klasse. Rapport. Stavanger: Senter for atferdsforskning Wahlstrøm, G.O. (1986): Konfliktshåndtering. Metode for pedagoger. Oslo: Ad Notam Gyldendal 1 Hundevadt, L. (1986) 2 Singer, H. (2000) Foredrag på Europeisk symposium om TS 3 Diagnostic Statistic Manual (amerikansk diagnosemanual) 4 Attention Deficit and Hyperactive Disorder 5 Obsessive Compulsive Disorder 6 Engen, L. (1995) Lære-å-lære-prosjektet 7 Thuen og Bru (1988) 8 NOU 2003:16 s.85 9 Rye, A.L. (2001) 10 Ekeberg, T.R. og Holmberg, J.B. (2000) s

ELEVER MED AD/HD I PROSJEKTARBEID

ELEVER MED AD/HD I PROSJEKTARBEID Artikkelen har vært publisert i SPESIALPEDAGOGIKK nr 1 (2002) ELEVER MED AD/HD I PROSJEKTARBEID Er det "rom for alle" når klassen arbeider med prosjektarbeid? I denne artikkelen rettes fokus mot betingelser

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Tourettes syndrom. Helse midt 26.11.08 Gerd Strand

Tourettes syndrom. Helse midt 26.11.08 Gerd Strand Tourettes syndrom Helse midt 26.11.08 Gerd Strand GS 2008 1 Tourettes syndrom En genetisk, nevrobiologisk tilstand Diagnosekriterier: Flere motoriske tics Minst ett vokalt tic Ticsene har vart i mer enn

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

SAMMEN OM LÆRING. Pedagogisk plattform for Meløy VGS. Sammen om læring

SAMMEN OM LÆRING. Pedagogisk plattform for Meløy VGS. Sammen om læring SAMMEN OM LÆRING Pedagogisk plattform for Meløy VGS Sammen om læring PEDAGOGISK PLATTFORM FOR MELØY VIDEREGÅENDE SKOLE SAMMEN OM LÆRING MVGS skal gi elevene nødvendig grunnlag for å møte dagens krav til

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen»

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Statpedkonferansen 2016 16.03.2016 Petter 5 år Petter har normale evner Han kler på seg

Detaljer

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland Hvorfor forstår dere ikke? Hvorfor forstår dere ikke at jeg ikke fikser skolen? Hvorfor tror dere bare at jeg bare kan anstrenge meg

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune VIRKSOMHETSPLAN Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune 2015-2016 Hva omfatter tjenesten 5,6 årsverk spesialpedagog/pedagog 80 % logoped 20 % rådgiver Tjenesten tilhører kommunalavdeling

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1 Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis 1 Hva var egentlig utgangspunktet de overordnede målsettingene? På skolenivå: «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer