Arbeidet er gjort i perioden til ved Multiconsult sitt hovedkontor i Oslo.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidet er gjort i perioden 16.01.06 til 12.06.06 ved Multiconsult sitt hovedkontor i Oslo."

Transkript

1

2

3

4 Forord Dette er en masteroppgave som er utført ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU og studieretning for bygg- og eiendomsforvaltning våren Oppgaven er utført i samarbeid med Multiconsult AS i Oslo. Arbeidet er gjort i perioden til ved Multiconsult sitt hovedkontor i Oslo. Jeg vil rette en stor takk til Ole Fredrick Sand Andersen for hjelp og godt samarbeid, og en takk til veiledere Asmund Myrbostad (Sintef), Kirsten Arge (sintef), Simon Stevnebø (Multiconsult), Anders Larssen (Multiconsult) og faglærer ved instituttet Svein Bjørberg for all hjelp og nyttige innspill. Takk til Direktør Unn Teslo og FoU-leder Finn Holm ved Ringerike sykehus, og seniorrådgiver Marit Flåskjær og spes.rådgiver Per Furan ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. For velvillig å sette av tid og ressurser til rådighet. Takk til min kone Monica, sønn Michael André, og mine søstre Anne Ragnhild og Bente Guro Gulbrandsen for fotografering og illustrasjon på forsiden. Oslo Ole Einar Gulbrandsen Ole Einar Gulbrandsen I

5 Sammendrag Sykehus er dyre å drifte i forhold til hva det koster å bygge nye bygg. Å drifte et sykehus i to til tre år koster det samme som å bygge nytt. Denne oppgaven viser hva gir sykehus god funksjonalitet og effektiv drift. Det er valgt kvalitativ metode og dybdeintervjuer for å studere casene Sykehuset Østfold Fredrikstad og Ringerike sykehus. Litteraturstudie er benyttet for å studere eksisterende litteratur. Ut fra litteraturstudie og intervjuene er det utarbeidet en metode for å kartlegge hvor god pasientflyten er. Pasientflyten avhenger av hvor effektive pasientforløpene og logistikken er. Metoden gir et innblikk i hvordan flyten er gjennom hele behandlingskjeden, fra sykdom oppstår til pasienten er ferdig behandlet. Metoden er prøvd ut på de to sykehusene som er med i casestudiet, og viser hvordan pasientflyten er. Oppgaven ser på parametrene tilpasningsdyktighet, brukbarhet, pasientflyt, pasientforløp og logistikk. I tilegg vil den også belyse en del andre begreper som er knyttet opp mot disse eller er synonyme. Hovedfokus i oppgaven er hvordan pasientflyten kan gi en høyere effektivitet, men brukbarhet og tilpasningsdyktighet er også omtalt. For at man skal beholde en effektiv drift i sykehusets levetid, er det viktig at bygget er tilpasningsdyktig. Prosjektoppgaven: Tilpasningsdyktighet i eksisterende og nye bygninger, som denne oppgaven bygger på, viste at endringsfrekvensen på sykehus øker kraftig de senere årene. Teknologi, eldrebølge, politiske beslutninger er noen av årsakene til at det blir gjort mye endringer. Brukbarhet er kvaliteter relatert til bruk av bygningen. Det er nødvendig for å gi en god pasientflyt. Byggets struktur og planløsning er viktige faktorer for å gi en optimal pasientflyt. Det er hovedsakelig lagt vekt på sengeområdene, fordi pasienter som blir innlagt er for det meste her. Det var også nødvendig å avgrense oppgaven, for å begrense arbeidsmengden. Det er mange typer sengeavdelinger fra de gamle 1950-talls sengepostene med utbredt bruk av firesengsrom, 30 pasienter per post og 60 pasienter per dusj, til de helt nyeste med utbredt bruk av ensengsrom, sengetun med 8-9 pasienter og eget bad på rommet. Oppgaven viser hvordan arealforbruket har økt siden Sengeavdelingen består ikke av så mange senger/m2 som den gjorde tidligere. Arealforbruket må ses i sammenheng med pasientflyten for å gi en indikator på hvor mye det koster å drifte sykehuset, men det betyr ikke at det er mer økonomisk å drifte sykehuset jo mer pasienter man har per kvadratmeter. Det kan tvert imot hindre en effektiv drift hvis sykehuset er trangt. For store avstander og mangel på nærhet til funksjoner kan også påvike pasientflyten negativt. Oppgaven ser også på hvordan sykehus i fremtiden vil kunne være. Kanskje vil pasienten være på samme rom gjennom hele behandlingen, og ambulansepersonell ha tatt over jobben til akutten. Pasientforløpet er bestemt før pasienten er lagt inn, og digitalt helsekort viser pasientens sykdomshistorie, og er linket opp mot pasientforløpene i tilfelle det påvirker behandlingen. Å tenke helhet kan være løsningen for å få en god effektivitet og funksjonalitet over tid. Når de ulike parametrene fungerer optimalt sammen er det et godt grunnlag for å effektivisere driften. Ole Einar Gulbrandsen II

6 Innholdsfortegnelse FORORD I SAMMENDRAG II INNHOLDSFORTEGNELSE III FIGURLISTE V TABELLISTE VI DEL A. INNLEDNING 1 1. INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL MED OPPGAVEN AVGRENSNING AV OPPGAVEN OPPBYGGING AV OPPGAVEN 3 DEL B. METODE 5 2. METODE KVANTITATIV OG KVALITATIV FORSKNINGSMETODE VALG AV METODE METODENE FOR DATAINNSAMLINGEN Litteraturstudie Intervju med nøkkelpersoner Metode for å kartlegge pasientflyten USIKKERHET VED METODENE 8 DEL C. FELLES TEORIDEL 10 3 HENSIKT MED FELLES TEORIDEL TILPASNINGSDYKTIGHET OG BRUKBARHET TILPASNINGSDYKTIGHET Kartlegging av tilpasningsdyktighet Forskjellig behov for tilpasningsdyktighet BRUKBARHET Forskning om brukbarheten til bygninger CIB Task Group 51 Usability of building TILPASNINGSDYKTIGHET OG BRUKBARHET SETT I SAMMENHENG PASIENTFLYT DEFINISJON PASIENTFORLØP Definisjoner og begreper Generelt Holdninger Fordeler og ulemper LOGISTIKK Definisjon Generelt Metoder for kartlegging av logistikk Logistikk og IKT GENERELT 35 DEL D. TEORI OM SYKEHUSMODELLER SYKEHUSMODELLER GENERELT 38 Ole Einar Gulbrandsen III

7 6.2 ULIKE LØSNINGER PÅ SENGEOMRÅDER Halden sykehus Sykehuset Buskerud Ahus St.Olavs hospital AREALBEHOV EN- ELLER FLERSENGSROM I ET LOGISTISK PERSP EKTIV RESULTATER FRA PASIENTOMBUDET FREMTIDENS SYKEHUS 51 DEL E. CASE STUDIER CASENE RINGERIKE SYKEHUS GENERELT OM SYKEHUSET PLANLØSNING MODELL ERFARINGER VED MODELLEN TIL RINGERIKE SYKEHUS RESULTATER DELKONKLUSJON SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD GENERELT OM SYKEHUSET PLANLØSNING MODELL ERFARINGER VED MODELLEN TIL SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD RESULTATER DELKONKLUSJON 70 DEL F. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 71 OPPSUMMERING 72 KONKLUSJON 75 REFERANSER 76 BILAG VEDLEGG Ole Einar Gulbrandsen IV

8 Figurliste FIGUR 1: KRAV TIL TILPASNINGSDYKTIGHET FOR ULIKE BYGNINGER 13 FIGUR 2: FORENKLET BYGGEPROSESS [22] 17 FIGUR 3: OPTIMAL ARBEIDSPLASS 18 FIGUR 4: ISHIKAWA DIAGRAM. KRITERIER OG PARAMETERE SOM PÅVIRKER BRUKBARHETEN TIL BYGNINGER. _ 19 FIGUR 5 PLAN 2. ETASJE - BYGGETS KOMMUNIKASJONSAKSE MED DE TRE NESTEN SELVSTENDIGE BYGNINGSVOLUMENE 21 FIGUR 6: EKSEMPEL PÅ TILPASNINGSDYKTIGHET OG BRUKBARHET I SAMMENHENG 26 FIGUR 7 NIVÅER FOR BRUK AV PASIENTFORLØP [36] 29 FIGUR 8 HOLDNINGER TIL BRUK AV PASIENTFORLØP [36] 30 FIGUR 9 AUTOMATISERING AV SYKEHUSPROSJEKT [46]. 33 FIGUR 10 IKT NYE AHUS [46] 34 FIGUR 11 ØNSKET FLYT I SYKEHUSET 35 FIGUR 12 VIRKELIG FLYT? 36 FIGUR 13 EKSEMPEL PÅ PASIENTFLYT 36 FIGUR 14 PLANTEGNING AV HALDEN SYKEHUS [1] 40 FIGUR 15 PLANTEGNING AV HALDEN SYKEHUS [1] 41 FIGUR 16 SYKEHUSET BUSKERUD [1] 42 FIGUR 17 SENGETUN NYE AHUS 43 FIGUR 18 OVERSIKTSTEGNING MED SENGEPOSTER PÅ NYE AHUS [56] 43 FIGUR 19 OVERSIKTSTEGNING OVER NEVROSENTERET PÅ ST.OLAV 44 FIGUR 20 SENGEOMRÅDE NEVROSENTERET ST.OLAV MED PLASSERING AV FUNKSJONER. 45 FIGUR 21 PRINSIPPSKISSE FOR GENERELT SENTER. 46 FIGUR 22SENGEOMRÅDE 47 FIGUR 23 SAMMENSETNING AV ROM I FORHOLD TIL PASIENTTRANSPORT 49 FIGUR 24 ROM SOM KREVER MINST GANGE. 49 FIGUR 25 UTDRAG AV TALL FRA PASIENTOMBUDET AV KLAGER FOR HELE NORGE I FIGUR 26 ANTALL PERSONER OVER 67 ÅR. REGISTRERT OG FRAMSKREVET [ 61] 52 FIGUR 27 SENGEAVDELING RINGERIKE SYKEHUS 58 FIGUR 28 ORGANISASJONSMODELL VED RINGERIKE SYKEHUS 59 FIGUR 29 PLANLØSNING PÅ SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD 66 FIGUR 30 BEHANDLINGSLINJE FOR BRONKIOLITT VED SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD [70] [71] 67 FIGUR 31 NETTOAREAL PER SENG I M2 73 FIGUR 32 TOTALT BRUTTOAREAL PER SENG I M2 73 Ole Einar Gulbrandsen V

9 Tabelliste TABELL 1: ELEMENTER FOR KVALITATIV OG KVANTITATIV FORSKNING. [3] 6 TABELL 2: OPPSUMMERING AV VARIABLE I BRUKERUNDERSØKELSEN. 24 TABELL 3 NETTOAREAL PER SENG FOR TRE SYKEHUS [45] 47 TABELL 4 BRUTTOAREAL PER SENG M2 [58] 48 TABELL 5 PASIENTFLYTMATRISE. 55 TABELL 6 FAKTAOPPLYSNINGER OM RINGERIKE SYKEHUS.[64][43] 57 TABELL 7ORGANISASJONSMODELL VED RINGERIKE SYKEHUS 60 TABELL 8 PASIENTFLYT 63 TABELL 9 FAKTAOPPLYSNINGER OM SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD. 65 TABELL 10 PASIENTFLYTMATRISE SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD 68 TABELL 11 PASIENTFORLØP OG PASIENTFLYT 70 TABELL 12 PASIENTFLYT FOR SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD OG RINGERIKE SYKEHUS 72 Ole Einar Gulbrandsen VI

10 Del A. Innledning Del A. Innledning Ole Einar Gulbrandsen 1

11 Del A. Innledning 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Høsten 2005 gjennomførte jeg prosjektoppgaven "Tilpasningsdyktighet i eksisterende og nye sykehus", i samarbeid med Ole Fredrick Sand Andersen. Det ble blant annet kartlagt hvilke typer av endringer som har foregått i noen norske sykehus, årsak til disse endringer og vurdering av de enkelte sykehusenes tilpasningsdyktighet. Masteroppgaven er en videreføring av fordypningsoppgaven, men med hovedvekt på pasientflyt, pasientforløp og logistikk. Behandlingstilbudet vil over tid endres på grunn av politiske beslutninger, ny teknologi, demografiske forhold som eldrebølge og økt spesialisering. Det stiller endrede krav til sykehusbygningene og sammensetningen av ulike typer av lokaler. Endringstakten øker stadig og problemstillinger rundt tilpasningsdyktighet innen bygningsmassen er mer aktuelt enn noensinne. Om det ikke er god nok tilpasningsdyktighet, vil selve kjernevirksomheten miste sin effektivitet. Ved planlegging av nye sykehus tilstreber man å tilrettelegge for slike fremtidige, og ofte ukjente endringsbehov. Diskusjonene rundt hva som er riktige grep og lønnsomme investeringer i tilpasningsdyktighet i et økonomisk livsløpsperspektiv spriker. Det finnes få erfaringer å støtte seg til når det gjelder hvilke tiltak som har vist seg lønnsomme, rett og slett fordi det ikke er kartlagt systematisk. Et sykehus er dyrt å drifte. Det koster like mye å drifte et sykehus 2-3 år, som å bygge et helt nytt. I 1954 skriver Byggekunst at det koste det samme og drifte et sykehus i 3-4 år som å bygge ett helt nytt. Driften av sykehus er blitt mer kostbar i dag enn den var for 50 år siden, i fohold til å bygge nytt. Det er viktig at bygget legger til rette for en effektiv drift, og ikke hindrer driften slik at sykehuset blir unødig dyrt på grunn av dårlige bygningsløsninger. Skal man klare det må man se behndlingen og logistikken under ett slik at man kan får at grunnlag for en optimal bygningskropp. Effektive pasientforløp kan gi en lønnsom drift av sykehuset, men de ikke står i forhold til bygget er det ikke en optimal drift. Logistikken og nærheten til viktige tjenester, vil også påvirke effektiviteten og driften av sykehuset. Derfor er trenger man å se på pasientflyt, pasientforløp, logistikk og bygget som en helhet, for å få en god funksjonalitet og effektivitet. 1.2 Formål med oppgaven Formålet med oppgaven er å se på hva som kan gi et funksjonelt og effektivt sykehus. Det er flere parametere som gir det, og denne oppgaven skal belyse noen av dem. Hva som kan gi god pasientflyt, effektive pasientforløp og en god logistikk vil bli vurdert. For å få det til, vil det kreve visse egenskaper ved bygget, som jeg skal drøfte senere i oppgaven. Oppgaven skal klargjøre en del begreper, og se på de i et bygningsmessig perspektiv. Den skal gi en forståelse av sammenhengen mellom arealfordeling, utforming og bruken av bygget. Formålet er å se på hvordan det påvirker pasienter og sykehuspersonell, og om et sykehus kan være både pasientvennelig, effektivt og funksjonelt. 1.3 Avgrensning av oppgaven Oppgaveteksten er en ramme for arbeidet med oppgaven. Den har en bred formulering som det er behov for å avgrense. Jeg har valgt å avgrense oppgaven slik at den kan gjennomføres med en rimelig arbeidsmengde. Den første delen av oppgaven var et litteratursøk som skulle gjøres i samarbeid med Ole Fredrick Sand Andersen. Her så vi på begrepene: tilpasningsdyktighet, brukbarhet, pasientflyt, pasientforløp og logistikk. Jeg har valgt å fokusere på pasientflyt, pasientforløp og logistikk i min del. Tilpasningsdyktighet og brukbarhet er omtalt, men har ikke en stor tyngde i resten av oppgaven. Ole Einar Gulbrandsen 2

12 Del A. Innledning I del to av oppgaven skulle jeg blant annet se på modeller og erfaringer for pasientflyt ved norske sykehus, og typiske forløp skulle beskrives. Jeg valgte å se på fire sykehus fra 1950, 1970 og nye. Det er hovedsaklig sengeavdelingene jeg har sett på, og ikke de øvrige delene av sykehuset. Jeg valgte å gjøre en casestudie av to sykehus for å se nærmere på pasientflyten, pasientforløpet og logistikken. Det var behov for å utvikle en metode for å kunne si noe om nivå på pasientflyten.ut fra teoridel D og casestudie skal jeg se på sammenhengen mellom arealerbruk på sengene i de forskjellige sykehusene og se hva slags innvikning det har på effektiviteten og funksjonaliteten i bygget. Hoveddelen i oppgaven blir: Studere begrepene. Studere et utvalg av sykehus og se på ulike sengeavdelinger. Se hvordan sengeavdelinger fungerer ved ulike modeller og arealbruk på disse. Casestudie og metodeutvikling Metoden jeg kom fram til er en matrise for å se på nivå til pasientflyten som ses i sammenheng med logistikk og pasientforløp. Den presenteres i en tabell som viser nivå på flyten. Dette er ingen nøyaktig måling, men en overordna vurdering for å gi et bilde av hvordan flyten er i grove trekk. En mer dyptgående studie av behandlingen i de ulike delene av forløpet, eller en datasimulering av logistikken lar seg ikke gjøre i en slik oppgave. Det ville blitt for omfattende. 1.4 Oppbygging av oppgaven Masteroppgaven er delt inn i seks hoveddeler. Del A Del B Del C Del D Del E Del F Del A er innledning til oppgaven, og her er det beskrevet bakgrunn, formål, avgrensning og oppbygging av oppgaven. Del B presenterer metodene som er benyttet i oppgaven. Den beskriver forskjellen på kvantitativ og kvalitativ metode, samt at den viser hvorfor kvalitativ metode er valgt. Den viser også hvilken metodikk som er brukt til datainnsamling, og tilslutt usikkerheten ved metodene. Del C Denne delen er gjort i samarbeid med Ole Fredrick Sand Andersen. Denne delen viser resultat av litteratursøk og gjennomgang av eksisterende litteratur. Vi har tatt for oss begrepene tilpasningsdyktighet, brukbarhet, pasientflyt, pasientforløp og logistikk. Hensikten er å få en oversikt og forståelse av begrepene. Del D er teoridel om ulike sykehusmodeller. Det er beskrevet fire sykehus fra ulike tidsperioder fra 1950 og fram til i dag. Kapitlet tar for seg hvordan arealfordelingen er på ulike sengeavdelinger, til ulike tidsepoker. Denne delen drøfter også ulike romløsninger og Ole Einar Gulbrandsen 3

13 Del A. Innledning hva som kan være fremtidens sykehus. Den danner et teorigrunnlag for del E som er et case studie av to sykehus. Del E er casestudie av Sykehuset Østfold Fredrikstad og Ringerike sykehus. De er fra 1956 og 1965, begge sykehusene har en 1950-talls modell. Ringerike Sykehus har nylig bygd en ny sengeavdeling. Sykehuset Østfold Fredrikstad har gjort noen ombygginger, men beholdt strukturen på planløsningen i stor grad. Sykehusene har fokus på pasientforløp og behandlingslinjer, som er begreper beskrevet under del C. Del F Består av oppsummering og konklusjoner. Her presenteres resultatene som jeg har kommet fram til i oppgaven. Ole Einar Gulbrandsen 4

14 Del B. Metodevalg Del B. Metode Ole Einar Gulbrandsen 5

15 Del B. Metodevalg 2. Metode 2.1 Kvantitativ og Kvalitativ forskningsmetode Man skiller i forskningen mellom to tilnærmingsperspektiver, kvantitativ og kvalitativ metode. Begrepene beskriver først og fremst egenskapene ved dataene som samles inn og analyseres, og ikke fenomenet som studeres. Metodevalget bør avgjøres av forskingsspørsmålet og ikke av hvilket paradigme forskeren tilhører [2]. Forskeren starter med en problemstilling, og velger deretter en kvalitativ eller kvantitativ tilnærming for å samle inn og behandle data. Kvalitativ forskning Forskeren er subjektiv og står innefor og har ofte langvarig kontakt med forsøkspersonen Forskningene er fleksibel og en går trinnvis dypere og dypere inn i problemstillingene Forholdet mellom teori og forskning er basert på en suksessiv utvikling hvor fenomenet blir forklart og teorien oppdaget (induktiv tilnærming) Resultatene bygger på et lite antall individer (mikro) og et stort antall variabler Resultatene er dyptborende og gjelder i spesifikke miljøer, omstendigheter og tidspunkter Kvantitativ forskning Forskeren er objektiv og står utenfor, har distanse og ofte kortvarig eller ingen kontakt med forsøkspersonen Forskningen er strukturert, problemstillingen er entydig formulert på forhånd Forholdet mellom teori og forskning bygger på bekreftelse (hypotesetesting) Resultatet bygger på et stort antall individer (makro) og et begrenset antall variabler Resultatene er generelle og variablene entydige, valide og reliable Tabell 1: Elementer for kvalitativ og kvantitativ forskning. [3] Fra tabellen kan man si at den kvalitative forskningen arbeider med ustrukturerte problemstilinger, er fleksibel og går dypere og dypere inn i problemstillingene. Teori og forskning utdypes og kan vokse fram på grunnlag av forslag, tanker og ideer som dukker opp underveis. Informasjon og resultater bygger ofte på et stort antall variabler hos et lite antall individer, som i vårt tilfelle er sykehus. Informasjonen fra disse undersøkelsene skal gå i dybden og gjelder som regel bare i spesifikke miljøer, omstendigheter og tidspunkter. [3]. Den kvantitative metoden baserer seg på talldata og kvantifiserbar informasjon. Det er en klar strukturert og forhåndsformulert problemstilling. Problemstillingen utløper gjerne fra en teori og spesifiseres i form av en hypotese som kan verifiseres eller forkastes. For denne metoden legges det vekt på å innhente opplysninger av mange undersøkelsesenheter og at opplysningene har stor grad av etterprøvbarhet, det vil si at informasjonen skal være valid, reliabel og generaliserbar. [3]. Ole Einar Gulbrandsen 6

16 Del B. Metodevalg En meget vesentlig forskjell mellom kvalitativ og kvantitativ tilnærming, er at den kvalitative tilnærmingen bygger på en induktiv måte å planlegge og påbegynne sin forsking på, mens den kvantitative tilnærmingen er deduktiv. [3]. Induktive tilnærminger i forskningen bygger på observasjon og analyse av fenomen som danner utgangspunktet for å lage problemstillinger eller teori. Tilnærmingen benyttes for eksempel som utgangspunkt når en arbeider innefor et nytt og lite utforsket felt. Det opereres med såkalte arbeidshypoteser underveis, og disse danner grunnlaget for at teori kan utvikles direkte i interaksjon med empirien. Med empiri menes virkeligheten utrykt i form av data/fakta eller beskrivelse. [3] Deduktiv forskning refererer til det man kaller hypotetisk deduktiv forskning. Utgangspunktet er da allerede aksepterte teorier og prinsipper, og man utleder problemstillinger, kalt hypoteser, fra teorien. Disse styrer det meste av forskningsprosessen ved valg av metodisk opplegg, dataomfang og analyse. Vi har altså en teori, det settes opp antagelser om denne teorien, og teorien testes ut i forhold til empiri. På denne måten får man enten verifisert eller falsifisert de hypotesene som kommer av teorien. Målet med dette er å til stadighet forbedre teori, eller rett og slett forkaste den hvis man ikke får bekreftet den ut fra empiriske forhold. På en annen måte kan det forklares: induktiv: praksis danner utgangspunkt for teoribygging deduktiv: teori sjekkes mot praksis Felles for de to forskningsstrategiene er at forskningen skal være preget av objektivitet for å kunne bli troverdig. Resultatene og konklusjoner må bygges på saklig argumentasjon. Det innbærer at forskeren må redegjøre for sine teorier og argumentasjoner på en slik måte at forskningen kan bli forstått av andre forskere. [3]. Reliabilitet, eller pålitelighet Dette begrepet forteller om at gjentatte målinger med samme måleinstrument gir samme resultat. Er reliabiliteten høy, er det små målefeil.[3] Validitet, eller gyldighet Dette begrepet sier noe om man måler det en faktisk vil måle. Er validiteten bra er det lite systematiske målefeil[3]. 2.2 Valg av metode I arbeidet med masteroppgaven har jeg valgt en kvalitativ forskningsstrategi. Det er få sykehus som har innarbeidet modellene jeg skal se på i denne oppgaven, og derfor måtte jeg utarbeide en kartleggingsmetode for å se på casene. Denne metoden ble utarbeidet ut fra opplysninger fra blant annet intervjuene. Jeg hadde ikke nok kunnskap til å utarbeide spørreskjema og lignende som kunne sendes ut til mange informanter. Det var nødvendig for meg å ha langvarig kontakt med de informantene. Siden begrepene som er studert i denne oppgaven forskjellig, og jeg i utgangspunktet hadde liten forkunnskap i forhold til begrepene, var det behov for en fleksibel forskningsmetode som kunne gå trinnvis dypere og dypere inn i problemstillingene. Litteraturstudiet, samtaler med personer, besøk på sykehusene og dybdeintervjuer er metodene som er brukt for å samle inn data, og som har lagt grunnlaget for oppgaven. Ole Einar Gulbrandsen 7

17 Del B. Metodevalg 2.3 Metodene for datainnsamlingen Litteraturstudie En del av datainnsamlingen i denne oppgaven er gjennom eksisterende litteratur. Søk i bibliotekdatabaser, søkemotorer på internett og tips fra personer gjør det mulig å få den litteraturen som det er behov for Intervju med nøkkelpersoner Problemstillingen i oppgaven bygger på utstrakt hjelp fra personer med stor kunnskap til de utvalgte sykehusene. Det er benyttet intervju-mal som styringsverktøy (se Bilag 1). Det ble benyttet Mp3-opptaker for å kunne få tak i all informasjonen raskt uten å skrive der og da. Det ville vært en hindring for utspørringene, og det ville tatt for lang tid å skrive ned informasjonen under intervjuet. Dataene fra intervjuet er hentet fra opptakene og skrevet ned i ettertid. Informantene ble spurt på forhånd om det var i orden med lydopptak. Det var ikke lett, med mitt utgangspunkt å lage et godt nok spørreskjema til å dekke behovet for all informasjonen jeg trengte. Derfor ble intervjumalen bare en ramme for selve intervjuet. Systemet med å lage forventet pasientforløp var under utarbeidelse ved ett av sykehusene. Derfor måtte jeg gjøre et utvalg av de pasientforløpene som var ferdig. Ved første henvendelse til Ringerike sykehus var det ikke utarbeidet noe skjema, men etter å ha vært der, ble intervjumalen og tabellen lagd. Den ble da benyttet ved Sykehuset Østfold Fredrikstad, og komplimentert etter hvert med Ringerike sykehus. For å få nødvendig informasjon krever det samarbeid med personer som har god kunnskap om sykehuset. Både bygnings- og behandlingsmessig kunnskap. Takket være god hjelp fra informantene, fikk jeg tak i nødvendig informasjon Metode for å kartlegge pasientflyten Underveis i forskningsprosessen var det nødvendig å utvikle en metodikk for å kunne vurdere pasientflyt, pasientforløp og logistikk. I kapitlet om pasientflyt er det definert pasientforløp og logistikk som en del av pasientflyten. Metodikken er utviklet etter idé fra blant annet Multiconsult AS sin metodikk og NS Det er en matrise som er et verktøy for å si hvor god pasientflyten er ut fra fire nivåer. Resultatene blir presentert i en tabell som viser hvilket nivå pasientflyten har i de ulike områdene pasienten er innom fra sykdom til ferdig behandlet. 2.4 Usikkerhet ved metodene Det kan være svakheter ved spørreundersøkelser og intervjuer. I intervjuene brukte jeg en mal for å få kartlagt spesielle parametere (Bilag). For å presentere resultatene grafisk har jeg utarbeidet en matrise og en tabell, som er nærmere beskrevet i del E senere i oppgaven. Resultatene fra casene baserer seg hovedsakelig på hva fire informanter har sagt i intervjuet. I tilegg avhenger resultatet av hvordan jeg tolker informasjon jeg får. Metoden er ikke prøvd ut på mer enn de to casene, og det er usikkert om hvordan den fungerer generelt for flere sykehus. Ole Einar Gulbrandsen 8

18 Del B. Metodevalg Reliabilitet Intervjuene tok flere timer og opplysningene kom fra en eller to informanter. Påliteligheten av resultatene avhenger av flere faktorer, det var ingen mulighet til å gå gjennom intervjuene på nytt for å kontrollere opplysningene. Informasjon er avhengig av hvordan en eller to personer oppfatter situasjonen. Det kan være stor forskjell på svarene som blir gitt om man spør en lege, sykepleier eller en pasient om erfaringer ved pasientflyten Validitet En annen mulig feilkilde er om man egentlig måler det som skal måles. Hvor gyldige er resultatene i undersøkelsen. Resultatene er generelle for hele sykehuset, og det er ikke sikkert at det gjelder for den enkelte behandlingsformen eller at alle har samme opplevelsen. En annen mulig måleusikkerhet er hvilke forventninger eller tanker informanten har om undersøkelsen. Som et eksempel kan vi tenke oss at informanten ønsker å presentere et godt sykehus, og gi inntrykk av at man har et effektivt og funksjonelt sykehus. Det kan gi uriktige resultater [3].. Ole Einar Gulbrandsen 9

19 Del C. Felles teoridel Del C. Felles teoridel Ole Einar Gulbrandsen 10

20 Del C. Felles teoridel 3 Hensikt med felles teoridel I denne delen av oppgaven skal jeg samarbeide med Ole Fredrick Sand Andersen. Vi skal se på begrepene: Tilpasningsdyktighet, brukbarhet, pasientflyt, pasientforløp og logistikk. Et sykehus som er ferdig bygd er ment å vare i mange år, og det vil skje mange endringer på bygget i løpet av levetiden. I prosjektoppgaven som vi utførte i 2005: Tilpasningsdyktighet i eksisterende og nye sykehus, viste det seg at det blir flere og flere endringer på sykehusene. (se vedlegg 2). Det er viktig at når det blir gjort endringer, må ikke bygget forandres slik at det går ut over funksjonaliteten og effektiviteten. Et tilpasningsdyktig bygg er effektivt i hele byggets levetid fordi det klarer å endres slik at det ikke går ut over brukbarheten og pasientflyten. I denne oppgaven fokuserer jeg hovedsakelig på pasientflyt og hvordan den er påvirket av pasientforløp og logistikk. Men en god brukbarhet vil legge til rette for at det kan bli en god pasientflyt. For at sykehuset skal bli effektivt med en god pasientflyt i hele byggets levetid trenger man et bygg som er tilpasningsdyktig. Det er et grunnlag for at sykehuset skal ha en effektiv pasientflyt med gode pasientforløp og bra logistikk hele levetiden. Begrepene brukes ikke entydig og konsekvente, og mange av dem er lite brukt i norsk sammenheng. Derfor skal vi se mer på begrepene og bruken av dem nedenfor. 4. Tilpasningsdyktighet og brukbarhet 4.1 Tilpasningsdyktighet Begrepet Tilpasningsdyktighet, har sitt utspring i arbeidet med å utvikle konsepter for lokaler som er preget av kontinuerlige endringer. For år siden ble begrepene generalitet, fleksibilitet og elastisitet introdusert i Skandinavia [5]. Da begrepene ble introdusert var kontorbygningers tilpasningsdyktighet knyttet til cellekontorers evne til å gjøres større eller mindre ved at kontoveggene enkelt kunne flyttes på. For kontorbygg i dag er tilpasningsdyktighet sterkt knyttet til raske endringer i teknologi, stor endringsdynamikk og sterkt økende konkurranse i arbeidslivet. Det viktigste argumentet for tilpasningsdyktighet vil være det økonomiske. Både eier og leietaker skal se seg tjent med å satse på tiltak som gir tilpasningsdyktige bygninger. Byggforsk [5] definerer tilpasningsdyktighet som består av begrepene generalitet, fleksibilitet og elastisitet slik: Med generalitet menes evnen som en bygning har til å møte vekslende funksjonelle krav uten å forandre agenskaper, dvs. bygningens evne til å tilfredsstille ulike funksjonelle brukerkrav uten at der må gjøres bygningsmessige eller tekniske tiltak. Med fleksibilitet menes evnen som en bygning har til å møte vekslende funksjonelle krav gjennom å forandre egenskaper, dvs. muligheten for å foreta bygningsmessige og tekniske endringer med minimale kostnader og forstyrrelser for den løpende drift. Ole Einar Gulbrandsen 11

21 Del C. Felles teoridel Med elastisitet menes muligheter for tilvekst til (økning av bruksareal) eller underoppdeling av (reduksjon av bruksareal) arealene i en bygning. Bygninger med god tilpasningsdyktighet vil kunne vare lenge og fungere optimalt for kjernevirksomheten. Ved eventuelle endringer i/på bygget som følge av for eksempel nye krav eller endrede funksjoner, skal dette kunne gjøres uten at det har for store følger for kjernevirksomheten. Dersom et bygg ikke har gode muligheter til dette, vil det fort bli ineffektivt og derved gå ut på dato [6] Kartlegging av tilpasningsdyktighet Multiconsult har utarbeidet en metode for evaluering av bygningers tilpasningsdyktighetsgrad. Metoden baseres på undersøkelse av tekniske parametere ved bygninger. For å sikre at alle bygg blir vurdert etter samme retningslinjer og egenskaper er det utarbeidet en liste/matrise over krav til de ulike bygningsdelene. Det er gjort en vurdering av hva man mener er mest tilfredsstillende for å gi bygningsdeler gode tilpasningsdyktige egenskaper. Hver bygningsdel blir gjennomgått og vurdert etter hvilken grad de etterkommer kravene. Graderingen av bygningsdelen er basert på NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Med tilstandsanalyse menes å fastslå en tilstand i øyeblikket og vurdere denne mot gitte krav. Krav kan være lover, forskrifter, vedtekter eller oppdragsgivers egendefinerte normer. Ved avvik fra gitte krav skal årsak kunne angis. Dette vil alltid kreve spesielle erfaringer og kompetanse. NS 3424 viser en systematikk som skal medvirke til at en oppnår mest mulig objektivitet i vurdering og angivelse av tilstand på bygninger [7]. Standarden beskriver metoden for å gradere bygningers tilstandsgrad, som følge av dette blir tilpasningsdyktighetsgraden (Tpg) for bygningsdeler og deres nøkkelindikatorer vurdert etter følgende skala: Tpg 0 = Tpg 1 = Tpg 2 = Tpg 3 = Meget bra Bra Lite bra Dårlig Forskjellig behov for tilpasningsdyktighet For bygg med lang levetid og stor sannsynlighet for endringer, er det ønskelig å tilstrebe en tilpasningsdyktighetsgrad lik 0, for bygningsmassen. Helsebygg er et godt eksempel på bygninger som burde tilstrebe høy grad av tilpasningsdyktighet (Tpg 0). I den andre enden av skalaen, hvor det er lite sannsynelig for endringer over lang tid, finner man for eksempel kulturbygg som den nye operaen i Bjørvika. Figuren under viser eksempel på krav til tilpasningsdyktighet i forskjellige bygg. [8] Ole Einar Gulbrandsen 12

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Tilpasningsdyktighet i eksisterende og nye sykehus Dato: 20.12.2005 Antall sider (inkl. bilag):

Detaljer

Fremdriftsplanlegging i byggeprosjekter

Fremdriftsplanlegging i byggeprosjekter NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Forstudierapport Ole Jørgen Levy & Emma Marie Skjærstad Fremdriftsplanlegging

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13 Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 SAK NR 026-2008 NR 3 ORIENTERINGSSAK: OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 3.1: TILSTANDSVURDERING AV BYGNINGSMASSEN I

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Studieåret 2012/2013

Studieåret 2012/2013 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Studieåret 2013/2014

Studieåret 2013/2014 Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2013/2014 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse 1.1 Verktøyet multimap multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Studieåret 2012/2013

Studieåret 2012/2013 Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund.

BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund. BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund. Bakgrunn og historikk. Metodikken Bruker Spør Bruker en hel rekke metodiske grep, som er utviklet ut fra praktiske erfaringer gjennom 17 år og rundt 50 prosjekter

Detaljer

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Bruk av teori og om undersøkelsesopplegg Innsamling og bruk empiri (datamateriale) i prosjektarbeidet Litt om bruk av teori Om rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman ISO 9241-210 Iterativ og brukernær systemutvikling. Kriterier for valg av metode. Brukersentrert design vs. RUP. Deltagende design Den skandinaviske arven.

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse 2016-01-26 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Innholdsfortegnelse Introduksjon Bakgrunn Prosjektmodell Faser og

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Grunner for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge RHF. Forslag til prosjektdirektiv leveranse fra forprosjektet

Regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge RHF. Forslag til prosjektdirektiv leveranse fra forprosjektet Regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge RHF Forslag til prosjektdirektiv leveranse fra forprosjektet Helse Midt-Norge må ha en felles utviklingsplan for sitt «sørge for» ansvar Behovet for å samordne

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Hovedskillet mellom temavalg og problemstilling er at det første beskriver et emne, mens det siste peker på mot å belyse et problem: Ungdom,

Detaljer

GODE PROSESSER STATSBYGGS ARBEID OG ERFARINGER

GODE PROSESSER STATSBYGGS ARBEID OG ERFARINGER GODE PROSESSER STATSBYGGS ARBEID OG ERFARINGER 9. mai 2017 Alexander Strand, avdelingsdirektør Byggherre-Undervisning Hege Maria Eriksson, direktør Rådgivning og tidligfase EKSEMPEL: - HIST TEKNOLIGIBYGG

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Student: Geir Graff-Kallevåg Dato: 21.04.2010 Antall sider (eks. forside): 8 Innhold Innledning... 2 Teori... 2 A) Kort analyse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Studieåret 2011/2012

Studieåret 2011/2012 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2011/2012 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Evalueringsrapporten Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Rapportere og formidle resultatene Lage en sluttrapport som beskriver hele evalueringsprosessen Beskrive prosjektgjennomføringen

Detaljer

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvilke pasienter har vi om 30 år? Hvordan tenke fleksibilitet når fremtiden er usikker? Når bør FM settes på agendaen? Prosjektleder Ellen Kongshaug

Detaljer

Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene

Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene Status pr 27. mars 2009: Forprosjekt ferdig Presentere forprosjekt for oppdragsgiver? Kommentarer må innarbeides i hovedprosjektet Hovedprosjekt

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09 Levende usikkerhetsledelse Pus forum 10/6 09 1 Bakgrunn og formål med notatet Deltakerbedriftene i PUS-prosjektet har uttalt at de ønsker seg bedre kultur for styring av usikkerhet. Status pr. i dag er

Detaljer

Byggskader. Hvorfor og hvordan skader oppstår? Rutiner eller kompetanse? To fysiske objekter begge tilknyta begrepet fysisk skade og drivkreftene bak?

Byggskader. Hvorfor og hvordan skader oppstår? Rutiner eller kompetanse? To fysiske objekter begge tilknyta begrepet fysisk skade og drivkreftene bak? Byggskader Hvorfor og hvordan skader oppstår? To fysiske objekter begge tilknyta begrepet fysisk skade og drivkreftene bak? Rutiner eller kompetanse? ALL GOD ARKITEKUR LEKKER innhold i foredraget 1. Formål

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren. 1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Erfaringsseminar Sykehusbygg

Erfaringsseminar Sykehusbygg Erfaringsseminar Sykehusbygg 3.september 2015 Oppsummering av noen punkter Stikkord fra innledningene I prosjektene er det behov for kunnskapsdeling, peer review, kollegastøtte, nettverk Erfaringer må

Detaljer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Hva er å evaluere? Foreta en vurdering av systemet og avklare nytten det har for brukerne. En systematisk innsamling av data som gir informasjon om nytteverdien

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Arbeidsplassutforming

Arbeidsplassutforming Arbeidsplassutforming I dag ser vi endringer i arbeidslivet og i offentlig forvaltning. Arbeidsoppgaver og måter å samarbeide på har endret seg i de siste tiårene. Endringer i tjenesteyting, spesialisering

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

- eksempler fra forskning og praksis: arbeidsplasser, brukbarhet, fleksibilitet og verdiskaping

- eksempler fra forskning og praksis: arbeidsplasser, brukbarhet, fleksibilitet og verdiskaping 1 Buildings are the wealth of nations - our largests capital assets They are the ornaments of cultures - and they are where we spend most of our lives Stewart Brand 2 Utvikling av praktisk og forskningsbasert

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul 1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer