Astri Snildal. Redaktør: Dag nn Vold. epost: Annonsekonsulent: Mari Haugset

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Astri Snildal. Redaktør: Dag nn Vold. epost: dagþnn@volds-fotograþske.no. Annonsekonsulent: Mari Haugset mari@volds-fotograþske.no"

Transkript

1 ÕËÔÌ ÚËÔÔÜ ÍÌÎ ÞËÍÖÑÒ Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ² º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Ò ï ó Ÿ ¹ ²¹ î ó îíò º»¾ «îððë ÊÚ ¼» ï O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

2 ÕËÔÌ«ó a ²» Astri Snildal Õ««º±» ±¹ ¾» Vi har nettopp gjennomført en ny runde med Ungdommens Kulturmønstring i våre kommuner. Det er like spennende hver gang å se at nye kandidater melder seg inn på arenaen. Noen av de som tidligere har vært igjennom mølla, livnærer seg nå som musikere, lydfolk med mer. Så det går faktisk an å leve av kultur også. Når de unge entrer scenen med stor ærbødighet, høy puls og dyp konsentrasjon da glitrer de alle på sitt vis. Når det gjelder Þlm og bilder får man stadig "bakoversveis".her ser man hvor utrolig avansert de unge har blitt i sitt billedspråk. En av de mange aktørene, som nå er veteran i UKM-sammenheng, sendte en til meg etter sin første deltagelse da han var 14 år gammel. Der sto det: "topp dag på Berkåk på lørdag". Den mailen har jeg ikke hatt hjerte til å slette. I mye større grad enn andre dyrearter har vi mennesker en enorm trang og evne til å kommunisere. Hverdagens ord og vendinger er ikke bestandig nok. Da må vi ta i bruk redskaper som musikk, bilde, dans m.m. for å nå fram til hverandre med våre tanker og følelser. Jo mer man tar i bruk disse redskapene, jo mer oppdager man hvilke kilder man kan øse av. Det må vel være ut fra disse mekanismene at kultur oppstår. En 12-åring som kanskje er usynlig i skolegården eller i klasserommet, blir synlig på scenen. Å få vise seg fram, bli sett og hørt er en menneskerett det bør alle som har ansvar for mennesker legge seg på sinnet - enten det er på kulturarenaen, i klasserommet eller på arbeidsplassen. Vi trenger alle bekreftelse på at vi har en verdi. For at små lokalsamfunn skal overleve i dag, er det antagelig en forutsetning at de innehar en viss grad av kulturelt mangfold. Hvis ikke kommer kanskje Erna og feier oss sammen i en stor haug. Et kulturelt mangfold innebærer at vi har respekt og åpent sinn for hverandres uttrykksformer. Vi er alle forskjellige med ulike interesser og preferanser, likevel har vi så lett for å konkludere med at de ßeste andre er som oss selv. Det er behagelig å holde seg til det kjente og vante. Resultatet er ofte at det dannes mer eller mindre lukkede sirkler om det vi deþnerer som vårt. Av og til kan det være sunt å bevege seg ut av disse. Skal vi vokse må vi også kunne ta inn over oss det som er nytt, ukjent og kanskje litt rart. For en stund siden arrangerte vi konsert med Gåte her i Rennebu. Publikum var sannsynligvis mer sammensatt enn det som er vanlig på slike konserter. Noen dager etter møtte jeg en eldre dame som var til stede på konserten. Jo da, det var fryktelig høyt, men det var til gjengjeld det mest spesielle hun og ektemannen noen gang hadde vært med på. Jeg Þkk ikke forståelsen av at hun brukte ordet "spesiell" i negativ betydning, tvert imot hun antydet stor respekt for de berømte musikerne våre. Den som har åpne sanser lærer så lenge man lever - tenkte jeg, og den som har viljen til å lære - har et rikt liv. Õ«Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ²» º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Redaktør: Dag nn Vold Annonsekonsulent: Mari Haugset Redaksjon og abonnement: VOLDs FotoGra ske AS Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu Telefon Telefax epost: Kulturkontakter: Meldal - sektorsjef Morten Rødningen tlf Midtre Gauldal - kultursekretær May Britt Aas tlf Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen tlf Rennebu - enhetsleder Astri Snildal tlf Annonser: VOLDs FotoGraÞske AS Abonnement 2005: Kulturmagasinet sendes gratis alle husstander i Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. Abonnement utenom regionen kr 100,- Opplag: Produksjon/Utgiver: DagÞnn Vold, VOLDs FotoGraÞske AS Trykk: ST Trykk AS, Orkanger Da jeg kom til Rennebu for over 20 år siden opplevde jeg ofte stor frustrasjon under forestillinger og tilstelninger av forskjellig slag. Det virket ofte som hensikten med å stå på en scene var å dumme seg ut for å driste deg utpå måtte du være velsignet med en god porsjon selvironi. Publikum var mest opptatt av og snakke med hverandre, og unger sprang ut og inn hele tiden. Slik husker jeg det i hvert fall, når jeg tenker tilbake. Dette har nå endret seg fullstendig. Dagens publikum viser respekt og anerkjennelse. Nå kan de som opptrer føle seg trygge på at de kan spille på alle de strengene som Þnnes av uttrykksregister, enten det er alvor eller skjemt. Kan det ha seg slik at tiltak som kulturskolen, UKM, kulturell nistepakke, 10.-klassenes musikaloppsetning, Rennebumartnan, musikkrådets førjulskonsert, de mange elevforestillingene på skolene rundt omkring, sammen med alle andre kulturelle aktiviteter som foregår - har vært med å bidra til denne endringsprosessen? Hva vil jeg så med disse tankene? Jo, jeg vil bare si at "mennesket lever ikke av brød alene" som det står i bibelen, heller "ikke bare av vei, vann og kloakk" som en kjent kulturpolitiker en gang uttrykte det. Kulturell hilsen fra Astri Snildal Enhetsleder kultur og fritid i Rennebu kommune Forsiden: Løkken Industrimuseums Info-senter Foto: DagÞnn Vold ÊÚ ¼» î O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

3 ÕËÔÌ ÒÒØÑÔÜ Kulturgjesten 2 Vædtnoe - sør-samisk håndverk 5 Strikkedronninga i Rennebu 7 Hinsværk Handlaft 7 Villmarkskveld i Budal 9 Ò ó ²» ³«¹»» Vi skriver 2005, og vi er inne i det internasjonale Friluftslivets år. Året er nytt, og med hele året foran oss har vi mange muligheter. Vi kan benytte oss av de kulturtilbudene som Þnnes her i vår region - og det er faktisk ßere enn en kunne tro. Kulturlivet blomstrer, og det er mange kreative og ßinke kulturarbeidere. Det gjør at vi som forsøker å formidle noe av det som foregår innenfor kulturlivet har rikelig med stoff å øse av. KULTgår med dette nummeret inn i sitt andre år, og tipsmengden til stoff i magasinet bare øker. Det er virkelig inspirerende å arbeide med KULT! Godt kulturelt år i friluftslivets tegn til dere alle! - DagÞnn Vold - Birka på offensiven 9 De trenger din stemme! 9 KulturHjørnet 10 Kulturkraft Tjurru 11 Læring - en del av hverdagen 11 KulturPersonen Aud 13 Trollheimens nye storstue 13 Ungdommens Kulturmønstring 14 Bli med på tur Orkla Industrimuseum 17 Trøndelagsutstillingen Utvandringa til Amerika - del 2 19 KulturMinnet 20 Musikkhjelpa 20 «Spellemann» fra Singsås 21 Kommunenes kulturbudsjett 21 The Stuping Haukråks med ny revy 23 Utgivelser 2005 Nr. Utgivelse Frist for stoff Nr. 2 onsdag 5. mai torsdag 22. april Nr. 3 onsdag 15. september torsdag 2. september Nr. 4 onsdag 24. november torsdag 11. november Annonsepriser /1 side kr 5.500,00 1/2 side kr 3.000,00 1/4 side kr 1.650,00 1/8 side pr. mm kunngjøringer kr kr 900,00 6,20 Prisene inkluderer oppsett og farger. Mva. kommer i tillegg. «Ante i åsa» - CD år i sangens tjeneste 23 Friluftslivets år KulturSponsoren 25 «West Side Story» 25 Barneforestilling med Lundarljom 27 Redaktør Tørris 27 blilyst:-)konkurransen 27 Kulturopplevelser 28 VOLDs FotoGra ske AS tlf epost: í ÊÚ ¼» í O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

4 Þ» aµ ¼»»æ Îa ³» Ù ¼ô Ñ µ ²¹» º éî ìè íè ðð ó º éî ìè íè ðï ó» ± æ ± µ ²¹» ൱² ± ²ò²± ì ÊÚ ¼» ì O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

5 Vædtnoe sør-samisk håndverk Duedtie representerer gamle tradisjoner og tidløs form. Generasjoners erfaringer og kunnskap føres videre og utvikles i takt med nye tider. Duedtie har utgangspunkt i en nomadisk livsstil, noe som førte til store krav til gjenstandene som ble laget. Gjenstandene skulle være lette å frakte med seg, samtidig som de skulle være sterke nok til å tåle de påkjenningene som et nomadeliv førte med seg. Samesløyderen måtte ha gode kunnskaper om hvilket material som egnet seg til hva, hvilken tid på året det er best å samle inn trematerial, horn, garveskinn, dra røtter o.s.v. Man kan med andre ord si at samesløyderen i stor grad er avhengig av å følge naturåret. Gjenstandene skulle ikke bare være funksjonelle og sterke, de skulle også være vakre å se på. Derfor ble det skjært inn mønsterelement i tre- og horngjenstander. Skinnting ble pyntet med klæde og tinntrådbroderier. Disse mønsterelementene hadde ikke bare en ren estetisk funksjon, men fungerte også som en taus kommunikasjon mellom samene. Så som sosial status, stedstilhørighet og element fra før-kristen religion. (www.reinportalen.no: fra samisk synsvinkel) Êb¼ ²±» Aud Renander er levende opptatt av sør-samisk håndverk - eller vædtnoe som hun kaller det. Det er noe som heter at klær skaper folk. For Aud gjelder dette i høyeste grad. For oss sør-samer er klær den viktigste identitetsfaktoren ved siden av språket. Vi har blitt ßinkere til å ta vare på disse faktorene som skaper vår identitet, men ennå har vi mye som kan gjøres. Det som særtegner det sør-samiske håndverket er tinntråd, perler og ornamentikken. Det er nok draktene som er utgangspunktet for mye av det andre håndverket. De tradisjonelle teknikkene og materialene er videreutviklet i nye sammenhenger - som vesker, smykker og lignende. Drakter til konþrmanter Aud syr mye med tinntråd, og tinntråden kjøper hun fra en liten produsent i Sverige. Det er vanskelig å få tak i god tinntråd, så denne produsenten er verdifull. Mye av produksjonen går til konþrmanter - både hele drakter og deler av drakter. De sørsamiske draktene begynner å bli mer og mer brukt, både i sorg og glede. Draktene er en viktig del av vår identitet. Draktene består av mange deler, og for guttene består ei hel drakt av kofte, bukse, belte, barmklede og skoband. For jentene er det kofte, veske, ullsjal skoband og lue. Viktig med råmateriale Kvaliteten på materialene som brukes er naturligvis viktig. Aud samler inn det meste selv. Vi tar vare på alt, som skinn og scenetråd fra reinen. Materialene bearbeider vi selv, og det er viktig å velge riktig råmateriale fra starten. Barnelærdom Det er med det sør-samiske håndverket som med annet håndverk - det går i arv fra generasjon til generasjon. Aud har fått sin lærdom fra barndomshjemmet, og i tillegg har hun prøvet og feilet og gått kurs. Det Þnnes få muligheter for å gå skole i dette håndverket. Det eneste tilbudet i det sør-samiske området er i Grong. Ellers er det mange som reiser til Jokmokk, som er ßinke til å formidle egenartene til de forskjellige samiske områdene. Jentene til Aud har også fått formidlet kunnskap om håndverket, og alle Þre syr litt. Motivasjonen og lysten kommer etter hvert, og naturlig etter som de har håndverket levende rundt seg. Nå når de har begynt å få egne barn, ser jeg at lysten til å sy øker, og det er artig at de fører denne kulturarven videre. Utfordring Men, Aud er litt bekymret for at denne tradisjonen ikke formidles videre i alle hjem. Derfor er det viktig at det Þnnes studietilbud der vår viktige kulturarv blir formidlet videre. Det er også viktig at en blir bevisst på hva som er «vårt», og ikke plukker til seg det som en synes er Þnt. Tekst/foto: DagÞnn Vold ë ÊÚ ¼» ë O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

6 Õ±² ± ª ¼ ±» ²»¹¹ Ê «ºa» µ±² ± ô» ª ½»ô» ±² ±¹» B» ²¹ ª ±» ô ª ² ô ô»¼ µ» ±¹ ¾» a ò Ù±¼µ»² ª Ò± µ Í» B» ²¹ ñ ò Bjerkli Landbruksservice Ñ» ß ²» Îa «³ô éîçè Þ«¼»² ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî ò¾» µ ²¼¾ «µ» ª ½»ò²± Ê ÔÔßÕÖÛÔ Û² µ»» ¾»»¹²» º± ±»ñ» ò ¼ º ±¹»»» µ±² º± ; º»¼» ¼ ¹»² (» µ ª ¼ º (µ±²±³ ô µ±³º± ±¹ ³ (ò Ûºº»µ æ Ñ»ñ¹ ïë ó ìð µé Û ò ³ µ ïî µé Ì µ±² µ º± ¾»º ²¹ ±¹ ¾«¼ò ß ¼ ª ³ ª ²²ÿ ê ÊÚ ¼» ê O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

7 Strikkedronninga i Rennebu Jorunn Vold på Grindal strikker ei Rennebu-trøye på ei uke, og ingen kjenner mønsterborden så inngående som Jorunn. Hun har det med en gang i hodet hvordan trøyene skal strikkes når hun får en bestilling på ei bestemt størrelse. Mønsteret er utfordrende, men nå har jeg det i Þngrene. Det er artig å se igjen trøyene jeg har strikket på TV, sier Jorunn. For hun har strikket til mange kjente, som kronprins Håkon Magnus og kronprinsesse Mette Marit. Ellers har hun strikket til Andreas Gjermstad, Arnt Frøseth, Marvin Wiseth og Eli Rygg - for å nevne noen. Jorun har strikket Rennebu-trøyer siden 1996, og de ßeste er levert til Rennebua. Som takk for innsatsen så langt Þkk Jorunn overrakt ei nål i Rennebu-mønster under en «strike-kaffe» på Berkåk.. Ø ² ªb µ Ø ²¼ º ¹ a º««µ±¹»² º» Heins verk Gården Hinsværk i Singsås er en gammel gård. Den var opprinnelig én gård, men ble delt i to parter på 1600-tallet, Fræmgården og Borstuu. Det gikk et sagn om gåden: Den første mannen her, Hinn, drev jarnvinne både nord og sør for elva, i områda ved Holta og Sjurda. I tillegg var han stor fangstmann og hadde fallgraver i Kvennlia og fanga både elg, rein og bjørn. Han skal ha rådd Gauldalen fra fjell til fjell. Han het nok Hein eller Hinn den som gården har fått navn etter, og han var kanskje den første som slo seg ned i den vide solvendte lia. Siste stavinga i gårdsnavnet kan leie tanken inn på "verkje", et kjent ord knytt til utvinning av myrmalm. Verk betyr arbeid, slik som i dagsverk. Hinsværk betyr altsa at gården er Heins verk. Navnet har hatt mange skriveformer oppgjennom hundreåra. I Olav Engelbrektsons jordbok fra omlag 1530 ble navnet skrevet Hedensuerk, og en annen skrivemåte fra samme tid var Heenswerk. Skog, jakt og fangst har stått sentralt i hele gårdens historie. I følge Singsåsboka (Lodgaard) er det i Borstu`n Hinsværk omlag 4000 mål produktiv skog. Skogen har alltid vært viktig for for brukerne på Hinsværk. Sånn er det fortsatt. Det er Per Hovstad som nå eier og driver denne Hinsverkgården som har vært i slektas eie i over tre hundre år! (Kilde: Singsåsboka bind II, Per O. Rød) Per driver enmanns-þrmaet Hinsværk Handlaft, og det er hytter og andre fritidshus det går på. Etter 21 år som vognvisittør hos NSB ble Per innspart, eller overtallig om du vil. Da var det å se seg om etter nytt levebrød, og med egen furuskog måtte det bli lafting. Interessa for lafting begynte da han satte seg opp laftahytte på setervollen ved Hultsjøen i Singsås. Denne hytta hadde han kjøpt, men satte den opp sjøl. Da tenkte jeg at jeg skulle nå hatt et uthus og, kanskje jeg kan lafte det sjøl? Jeg ringte AOF på Støren for å høre om det var noe laftekurs på gang. Det var det ikke, men de svarte at hvis jeg skaffet kursdeltakere kunne det bli laftekurs i distriktet, forteller han. Per skaffet kursdeltakere, men ikke nok med det, han skaffet materialer og tilholdssted også, Hinsværk Handlaft var unnfanget. Resultatet av kurset, som gikk i 1996 ble et meget brukbart uthus på setervollen. Tre år etter bygde Per en laftehall, og han har sakte med sikkert bygget opp en solid bedrift. Det er fritidshus som naust, uthus, anneks og hytter det går mest på. Lafta hundehus er også en bra artikkel, samt lafta utesittegrupper. Sin egen herre Det går utmerket an å leve av lafting, og Per Hovstad er veldig glad for å slippe å kjøre de 16 mila tur retur Trondheim hver dag. Etter 21 år med fast arbeidssted Trondheim er det godt å bare gå de 30 metrene uti laftehallen synes Per. Dessuten setter han pris på å være sin egen herre. Forskjellen på handlaft og maskinlaft er at ved handlaft høvles materialene med elektrisk handhøvel. Maskinlaften, som brukes i store Þrma høvles maskinelt, og blir dermed likeens på alle sider. Per høvler all material for hand når han tar ned huset. For det er med lafting som med lego, huset bygges opp, tas ned igjen og bygges opp på nytt der det skal stå. Materialet er furu, og mye av det henter han ut av egen skog. Noe kjøper han hos Bjørn Rønning i Haltdalen. Når jeg besøker laftehallen til Hinsværk Handlaft er det ei 65 kvadratmeter stor hytte som er påbegynt. Den skal til Fordalen i Singsås. Det lukter sterkt av furutømmer i hallen og materialene er grove. Det lukter skog, natur og hytteliv! Leveransene fra LafteÞrmaet mellom Singsås og Haltdalen går for det meste til Trøndelagsfylkene, men det har også vært leveranser til plasser lengre sør i landet. Produktene fra Hinsværk Handlaft er etterspurte og blir mer og mer populære. De som kjøper hytter og andre fritidshus i dag vil tilbake til det opprinnelige, til furuskogen. Tekst: Eli Sesseng é ÊÚ ¼» é O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

8 Ü µ» ³» ³±¼» ²» «Þ ±» ²¹ô µµ» ²¹ô» ª ½»ô ÛËóµ±² ± ô «µ±² ± ô ß ½±²¼ ±²» ª ½»ô»½ ¾» ²¼ ²¹ô»»¾ éîèè ͱµ²»¼ ó º éî ìí íî êðñêï ó º éî ìí íï ìë ò «¹ò²± [ÐÒ ÒÙÍÌ ÜÛÎæ çóîð øïè Ì»»º±² éî ìí íð íï Ì»»º±² éî ìí íð êð Ì»»º±² éî ìí íð ëë Ì»»º±² éî ìí íð ìí Ì»»º±² éî ìí íð íé Ì»»º±² éî ìí íð íé ÒÇØÛÌÿÛ² º ¾ «µ ß ¼²¹»»² º ÿ Ì»»º±² éî ìí íð ëê Ì»»º±² éî ìí íð ëê Ì»»º±² éî ìí íð ìð Ù «¼ Û²» ¹ ßÍ Ì»»º±² éî ìí ëè ðð Ì»»º±² éî ìí íð íë ± çóïéøïí Ì»»º±² éî ìí ïï ëè Í (»² ß ±»µ çóïêòíðøïí Ì»»º±² éî ìí èð èð Ì»»º±² éî ìí ïç ìì ³»¼»³» ª ½» Ì»»º±² éî ìí íð îð Ê ²³±²± ±» Ì»»º±² éî ìí íì êð Ó ²ó±² æ ïïóïê ̱ æïðóïé Ú»æ ïðóïè Ô( æïðóïë Ê ³»» ¾ ²µ»²»» ¼²¹» ª» ¼ ¹»²»² º Ú± éë µ ±²» ³;²»¼»² º; ¼«Ê µ± ô Ó» Ý ¼ô Ì»»º±²Þ ²µ ±¹ Ò» Þ ²µ º ¾ «µò Ü» ²µ «¼»» ;»²ô ¾» ²¹ º± ª» ±¹»²»» Ò± ¹» ±¹ «²¼» ô µ±² ² «µ ¾«µµ» Ò± ¹» ±¹ ª;» Ó ² Þ ²µ» ô ³»¹² ²¹ ¾» ²¹ ª Ò» Þ ²µô Ì»»º±²Þ ²µ ±¹ ߪ»Ù ±ò Í µ ¼² ª» ¼ ¼» ( ² ²¹» ¼²¹» ±¹ º«±ª» µ ±ª» ª ¾ ²µ»²»»²» µ±» ¼»¹ò Ò»» ÕËÔÌ µ±³³» ±² ¼ ¹ ëò ³ ò Ú º± ±ºº» ± ¼ ¹ îîò Û²¼» ¹ µ ² ¼ ;»²µ» ; ¹»¾» ÿ H² µ» ¼«³» ²º± ³ ±²á Î ²¹ ðéíðð»»» ³²ò²± è ÊÚ ¼» è O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

9 Villmarkskveld med matkurs i Budal Budal jakt- og Þskerlag arrangerer fredag 11. mars kl den tradisjonelle villmarkskvelden. Tittelen på kvelden "Mat i sikte med villrein iblinken". Det blir foredrag med fokus på villrein av kokk Hans Brimi, søskenbarn av kokken Arne Brimi. Hans er også spelemann og vil vise sine kunstner her. Videre blir det video som går på nedskjæring av hjortevilt - laget av Høylandet Þlm & TV med kommentarer av Hans Brimi. Per Forsetlund viser opptak av villrein og villreinjakt i Forellhogna. Interesant program for de som er interessert i å utnytte viltkjøtt. Samme dag, kl 14.00, arrangeres et matkurs med Hans Brimi. Der blir det tilberedt tre til Þre forskjellige retter av villrein. Kurset tar ca 3 1/2 time, og det er påmelding til Hans Sætermo mobil De 20 første som melder seg på får plass på kurset. Det er stor interesse, så det arbeides allerede med å få til et kurs til. Kursavgiften er på kr 350, og det inkluderer inngangsbillett på kveldsarrangementet. Under kveldsarrangementet blir det smaksprøver fra dagens matvarer. Þ µ ±ºº»² ª»² Etter at den forrige daglige leder sluttet i jobben i september i fjor, har det kanskje vært lite å hørt fra Birka. I november ble det avholdt en ekstraordinær generalforsamling hvor et nytt styre ble valgt. Ü»»²¹» ¼ ²»³³»ÿ Koret Cantilena består av 36 sangglade medlemmer som er spredt over store deler sør-vest i Trøndelag og på Nordmøre. Dirigent Bjørn Borge har hatt den musikalske ledelsen i koret siden Cantilena er et kor for sangere som vil "litt mer" i korsammenheng, og ßere av medlemmene synger i andre kor. Det nye styret i Birka as består nå av f.v.: Alf Gunnes, Sivert Vindal, Dagfrid Fenstad, leder Bjarne Jensen som er administrerende direktør i Kommunekreditt og nestleder Gunhild Øyangen. Dagfrid Fenstad satt også i det forrige styret i selskapet. Fungerende daglig leder Kenneth Teigen står bak Gunhild Øyangen. Ny daglig leder Det nye styret har til nå hatt to møter. Det første møtet gikk naturlig nok med til å oppdatere det nye styret på alt arbeid som er gjort til nå, mens man i det andre møtet bla. gjorde klar en utlysing etter ny daglig leder i selskapet. Styret håper selvsagt at man får gode søkere til jobben, slik at man kan få ansatt noen i løpet av mars måned. Inntil videre er det Kenneth Teigen som er fungerende daglig leder i Birka as, i tillegg til jobben som daglig leder i Rennebu Bygdearrangement as. Når ny daglig leder er på plass vil det først og fremst være fokus på å kvalitetsikre og utvikle innholdet i den foreløpige driftsplanen. Det er allerede lagt ned mye godt arbeid i Birka, og nå er tiden inne til å starte opp noen aktuelle pilotprosjekt i Birkaregi for å vise noe av det vi ønsker å gjøre, ved å prøve det ut i mindre omfang. For å sikre fremdrift i Birka vil det også bli utarbeidet en konkret fremdriftsplan, forteller Kenneth Teigen. Økonomi er også et viktig stikkord Så langt er Birka blitt støttet av Innovasjon Norge, Sør - Trøndelag fylkeskommune, Rennebu kommune og Rennebu Bygdearrangement as. Disse har alle bidratt og bidrar fremdeles på en god måte. Det er likevel et tankekors at når vi har oppnådd så bredt gehør tom. på nasjonalt nivå, både i Statsbudsjett og i Kulturmeldinga - så følger det ingen friske penger med til videreutvikling. Et så ambisiøst prosjekt trenger både økonomiske og menneskelige ressurser utover det vi har pr. i dag. Men det kan kanskje Trøndelagsrådet hjelpe oss med. Birka på topp i trøndersk samhandlingsplan Trøndelagsrådet som er en formalisert arena for koordinering og helhetlig fokus på samarbeid innen forvaltningen i de to Trøndelagsfylkene hadde et møte 28. januar i år, hvor de ble enige om en omfattende samhandlingsplan for 2005 og Trøndelagsrådet kom fram til en konkret plan for hva og hvordan det skal samarbeides i regionen Nord- og Sør-Trøndelag. Selv om sakene skal godkjennes av fylkestingene og Trondheim kommune, vil det som Trøndelagsrådet har vedtatt, være svært styrende. De tre partene vil bla. gå samlet inn for å realisere utbyggingsplanene ved Bergkunstmuseet i Stjørdal og Birka i Rennebu. De vil også etablere pilotregion for kultur og næring i Trøndelag. Trøndelagsrådet vil snart innkalle stortingsrepresentantene i begge fylkene for å levere sin bestilling. Stortingsrepresentantene får da beskjed om hva og hvordan det jobbes i regionen, og hva fylkespolitikerne og Trondheim forventer blir prioritert i inneværende år. Dermed blir handlingsplanen et svært viktig dokument, et redskap for å styre og prioritere i hele linjen fra kommune til Storting. Med en så enhetlig satsing i Trøndelag ligger det virkelig an til å bli et spennende Birka-år sier en optimistisk Kenneth Teigen til Kult. Hold deg orientert om Birka på Koret treffes kun to ganger i måneden på Svorkmo samfunnshus (en torsdag fra til og en søndag fra til 22.00) til fellesøvelse, og mye av innøvingen baseres på egentrening. De får alle sanger innspilt på "karaoke" på pcn, et kjempeßott tilbud for de som ikke kan noter. Koret består av glade hobbysangere som yter det maksimale - og gjerne litt til. Litt fra "skrytealbumet" Første helgen i november 2003 var Cantilena i Sligo i Irland der de gjorde nesten "rent bord" med 2. pris i kirkemusikklassen og 1. pris i folkemusikklassen. Ikke nok med det de vant også den internasjonale klassen, med karakteren 92/"outstandig"! Det er faktisk første gangen at et norsk kor har vunnet den internasjonale klassen, og både Embla og Cantus har prøvd seg, men aldri gått helt til topps. Cantilena har også deltatt i andre konkurranser både i inn- og utland, samt ßere radio- og TV-gudstjenester for NRK. De trenger DIN stemme Nå ønsker koret ßere sangere og de håper du vil være med. De har planlagt konsertturnè til Estland mai Turnèen blir en oppkjøring til CD-innspilling juni 2005 i Orkdal kirke. Cantilenas første CD skal slippes ut på markedet høsten I 2006 har de et stort mål - en prestisjetung korkonkurranse i Cork, Irland. I denne konkurransen er nåløyet trangt, men den som intet våger intet vinner! Ønsker du å bli med i Cantilena kan du kontakte leder Ingeborg Kårmo (mobil ) eller dirigent Bjørn Borge (mobil ). ç ÊÚ ¼» ç O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

10 Swingin Oppdal 2005 blilyst:-) har bevilget kr til Swingin på Oppdal som er en musikkfestival som spenner bredt både i forhold til musikksjanger og målgruppe. Festivalen er skapt med utgangspunkt i jazz. Den arrangeres som en folkefestival for hele familien - bygdefolk, hyttefolk og tilreisende fra Midt-Norge. Kartlegging av ledige gårdsbruk i Rennebu blilyst:-) har bevilget kr til Rennebu kommune for kartlegging av ledige gårdsbruk i kommunen. "Det er så tydelig å se om vinteren hvilke hus som står tomme og hvilke gårdsbruk som ikke er bebodd når snøen ikke er kostet av trappen. Det er så mye triveligere når det lyser i vinduene og ryker fra pipene. Hus trenger folk og folk trenger hus." ÕËÔÌ«ïð ó a ²» Ü» º ª ¹» ± ¹ ² ±²»²» ó ±µ ³º«²²» a»» «Det Þnnes et stort mangfold av frivillige lag og foreninger. Det er knapt mulig å få full oversikt over alt som skjer av frivillig innsats på kulturområdet. Disse er svært viktig både for kulturlivet og samfunnet generelt. Viktig i kraft av det arbeidet de utfører, fordi de skaper sosiale fellesskap og lokal identitet, de skaper engasjement og mangfold i samfunnet. Det er vanskelig å avgrense begrepet frivillig innsats. Men hva er det som gjør at personer bruker mye av sin fritid, oftest ubetalt, ja til og med har enkelte utgifter forbundet med dette? Drivkraften er nok interesse, engasjement og glede og at man kan hente inspirasjon og overskudd. I Oppdal har vi ca. 80 registrerte frivillige lag og foreninger, det reelle tallet er trolig høyere. Det sier seg selv at antall personer som er involvert blir stort og at mye fritid går med for ledere, tillitsvalgte o.l. For noen år siden gjorde kulturkontoret en grov beregning utfra antall lag/foreninger og en antatt møtefrekvens/treningstid, og kom til at dette utgjorde ca. 12 årsverk! I kulturlivet spiller de frivillige organisasjonene en rolle som det offentlige verken bør eller kan overta. De er generelle kulturbærere og verdiformidlere, og er derfor også betydningsfulle for verdiforståelsen og meningsdannelsen i samfunnet. Det frivillige kulturarbeidet har også svakheter. En av dem er frivilligheten selv, dette at alt arbeid må utføres på fritiden i tillegg til en vanlig arbeidsdag. Kontinuiteten kan også være et problem da styrene skiftes ut med jevne mellomrom, de legger ned et stort engasjement - blir utslitt og slutter. Det offentliges store utfordring blir i framtida å ivareta og støtte det frivillige arbeid. De kommunale tilskuddene er ofte ikke tilstrekkelig, men vi kan bidra med å gjøre det lettere å utløse midler fra andre kilder. Vi må påse at organisasjonene har gode arbeidsvilkår, slik at de kan være en pådriver og en drivkraft i det lokale kulturarbeidet. Kari Storli Simonsen Kulturleder i Oppdal kommune Õ««µ º ðë Ordet "kulturkraft" er en fellesnevner for årlige kulturhistoriske arrangement i Oppdal. Grunntanken er å gi møteplass med høy faglig proþl som setter fokus på viktigheten av å bruke kunnskapen om vår kulturarv til å skape nye og unike kulturhistoriske opplevelser, ßere nye arbeidsplasser og mer trivsel i bygda, sier mannen bak ideen Mogens Juul Rasmussen. Drivverket Jeg tenker best under fysisk arbeid, smiler sauebonde Mogens. Fjøsarbeid er Þnt som bakgrunn for kulturhistoriske spekulasjoner. Ideen om et krafttak for å bevare Oppdals kulturminner, gjøre de kjent og mer tilgjengelig, kom gjennom fjøslufta. Jeg har tidligere stått bak et lignende kulturløft, "Kystkulturdagene i Lysøysund", og vet at det nytter. Min ide Þkk navnet "Drivverket". Drivverket skal stå som tilrettelegger, koordinator og proþlskaper for Kulturkraft. Drivverket kulturhistorisk verksted, skal være en ramme rundt aktiviteter som jeg iverksetter, sier Mogens. For å få Kulturkraft i gang har han fått med på laget mange kulturinteresserte oppdalinger, blant annet Tone Rise Viken. Hun har tegnet en plakat for året med utgangspunkt i kulturhistoriske elementer fra bygda. Det er tanken at ulike kunstnere skal fortsette med å lage nye plakater i åra framover. Kulturhistorisk senter Med utgangspunkt i bygdas rike kulturtradisjoner representert ved Vangfeltet, bygdemuseet, jernbane og skiferhistorie, håndverk - og fangsttradisjoner, byggeskikk og andre kulturminner, har Oppdal en rik kulturarv å ta vare på. I tillegg har bygda et unikt kulturlandskap som gjør det mulig å omsette de kulturelle godbitene i ßotte opplevelser. Det siste kan skaffe millioninntekter framover i tid. Med Drivverket og Kulturkraft som skapende kraft kan det bli mulig å skape et kulturhistorisk senter rundt disse fasilitetene. Det må også bli muligheter for andre kommuner til å henge seg på. Et midt-norsk kulturfelleskap ville være en visjon å arbeide framover mot, mener Mogens Juul Rasmussen. Arrangementer i starten av året Uka fra 28. januar t.o.m 5. februar har Kulturkraft 05 tilrettelagt fem arrangement: Kulturhistorie. "Steinalderjegerne i Storlidalen og Trollheimen" foredrag av arkeolog Hein Bjerck på årsmøtet i Oppdal Historielag. Paneldebatt, "Kulturarv og dugnad". Med deltagere fra kommunepolitikk, næringsliv, Þnansinstitusjoner, media og lag og foreninger. Kulturhistorie. Start av en Jerbanehistorisk forening, med Dovrebanen som utgangspunkt. Infomøte. Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør Trøndelag. Med representanter fra fylkesmannen og grunneiere. Kulturverksted. Oppdal en kulturhistorisk opplevelse, på Småbruket, Lønset. Med innledere innen økonomi, arkeologi og prosjektutvikling. Dessuten styreleder i blilyst:-) og Mogens Juul Rasmussen som leder for Kulturkraft. Kulturkraft 05 på nett For å nå ut til ßere har Mogens Juul Rasmussen i samarbeid med historiker Kjell Haugland og kulturkonsulent Marianne Straum laget nettsidene "Kulturterminalen Oppdal". Webdesigner Martin Thorshaug står for utformingen. Går du inn på adresse - www kulturterminalen.no vil du for tiden Þnne som hovedside Kulturkraft 05. Men Kulturterminalen har også linker til kulturminner/aktiviteter innen Oppdal kommune og videre utover nettet. Som det står i innholdsbeskrivelsen: Kulturterminalen skal være et kulturhistorisk treffpunkt med info, veiledning, utstilling, museumsbutikk, kulturhistorisk verksted og bildespill. Med andre ord en portal til kulturhistoriske verdier. Denne portalen kan også nabokommunene henge seg på mener Mogens Juul Rasmussen. Hvis interessen er der Þnnes det løsninger på samarbeid over kommunegrensene. Tekst/foto: Arne Lundaløkk ÊÚ ¼» ïð O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

11 Etablering av nasjonalparksenter i Oppdal blilyst:-) har bevilgetkr til etableringen av nasjonalparksenteret i Oppdal.. "Stiftelsen inasjonalparker har som mål å spre informasjon om natur, kulturhistorie og ressursbruk i verneområdene rundt Rondane, Dovrefjell og Sunndalsfjella. Det er allerede opprettet nasjonalparksentre ved ßere innfallsporter i området; Otta, Dombås, Folldal, Sunndal og Kvikne. Når senteret på Oppdal er på plass, vil man kunne nå en betydelig andel av de besøkende til denne store fjellregionen. Ì ««ó» ³±¼» ²» ±¼«µ ³»¼ a» ¹ ³³» ²¼ª» µ Det er lett å trekke linjer tilbake fra dagens produksjon av tjære til den gamle "tjurrumila", sier Martin Grønset ved Oppdal Tjæreindustri A/S. Prinsippet er det samme i dag, og resultatet er det samme rene naturproduktet uten tilsetninger. Men større kunnskap om utvinninga og langt bedre teknologi gjør at prosessen kan styres og kontrolleres. Vi hilses velkommen til aksjeselskapene Grønset Plast Hyttesenter og Oppdal Tjæreindustri av en stor snømann i vegkanten på industriområdet Oppdal. Inne på senteret viser en mindre utgave av snømannfamilien inn til kontorbygget. Aktivitetene på området styres av tre generasjoner Grønset. Junior Odd Einar leder Hyttesenteret A/S, far Martin leder Grønset Plast A/S og Oppdal Tjæreindustri A/S. Begge har nestor bestefar Odd som rådgiver og orakel. 89 åringen tar daglig en tur til etterslekta for å se til at det han startet for mange år siden fortsatt har livets rett. Fra spikrot til konserveringsmiddel Furustubbene, eller på Þnt tyrirota, får vi fra Femundstraktene, forteller Martin. Råstofftilgangen kan være vanskelig, og her kommer tidsaspektet inn. Stubben må stå og "modnes" i minimum 50 år fra felling. Hundre år er det beste skyter gamle Odd inn, da får sluttproduktet sitt rette innhold av terpentin og treolje. Når så fururota er fraktet hit må den lagres bortimot ett år før den bites opp eller "klippes" på fagspråket. Klippet blir så løftet opp i stålbeholder, en såkalt retorte, og antent. For det meste antenner vi det med varmluft som holder ca. 500 grader, sier Martin. Varmluften blåses gjennom retorten med store vifter som samtidig drar dampen ut, og inn i bygningen. Inne blir dampen ført til en kondensator der den blir nedkjølt med vann og blir til vann og tjære. Blandingen blir så pumpet over i store lagringstanker der den må stå minimum en måned så vann og tjære skiller lag. Er temperaturen i tanken lav legger tjæra seg på bunnen så vi kan tappe direkte med bunnkranen. Men det hender også at vann og tjære legger seg lagvis, og da må vi koke blandingen. Ved stiming til kokepunktet legger tjæra seg på toppen. Ressurs og miljøvennlig bedrift For å lage varmluft bruker vi kulla som blir igjen i retorten etter at tjæra er dampet bort. Vi selger også litt til grillkull, forteller Martin. I tillegg brenner vi avfall fra egen fabrikk og fra andre bedrifter på industriområdet. Varmlufta bruker vi også til en biproduksjon av bark til bruk for våre muldokunder og andre med utedoløsninger. Barken er et avfallsprodukt som vi får fra et sagbruk på Innset. Barken går i en trommel og blir tørket ved gjennomblåsing av varmluft. Deretter går barken gjennom ei kvern og blir pakket i poser for salg. Globalt kundegrunnlag Det er et tankekors at riksantikvaren i Norge ikke vil godkjenne vår tjære, sier Martin Grønset. Grunnen er at Tre generasjoner Grønset - Odd, Odd Einar og Martin med produktene tretjære og bark. Newzad Jasarovitc fra Bosnia tapper tjære fra lagringstanken. produksjonen har forstavelsen fabrikk. Det er bare tjære produsert på den gamle måten i mile som holder mål for det antikvariske regelverket. Men Island har ikke så strenge regler. Stavkirken på Heimaøy, som er en kopi av Haltdalen kirke, er behandlet med tjære fra oss. Vi har også levert tjære til Kongsseteren, forteller han. På bordet ligger en ny ordre fra Det Kongelige Hoff, Klient 8. Det Kongelige Slott, Oslo. Det er ingen tvil om at den gode gammeldagse "tjurrua" er et produkt også for framtida. Både for konger og vanlige undersåtter, smiler Martin Grønset. Røtter Vi avslutter besøket med en prat med Odd Grønset. Han er den opprinnelige starten på familiebedriftene. Forløperen til Oppdal Tjæreindustri er tjærefabrikken på Gisna som Odd var tilknyttet fra 1944, og kjøpte i I 1964 sluttet han med tjæreproduksjon og bygde om fabrikken til sementvarefabrikk. Han begynte også i disse årene å sysle med produksjon av do i plast. Dette var starten på det som i dag er Muldo fra Grønset Plast. Etter forskjellige konstellasjoner innen området hytter og fritidshus driver nå sønnesønnen Grønset Hyttesenter. Det er godt å se at alt slitet ikke var bortkastet, og at noen av framtidsdrømmene jeg hadde er liv laga, avslutter Odd Grønset. Tekst/foto: Arne Lundaløkk Ôb ²¹ ó»² ¼» ª ª» ¼ ¹»² Blilyst-programmet har som mål at det skal bli lettere for deg å studere der du bor. Studietilbudene du får gjennom delprogrammet Lærelyst er tilpasset arbeid, familieliv og fritid. Du skal slippe å reise langt, for veien til økt kompetanse skal være kort. Prosjektansvarlig i Lærelyst Thorleif Thorsen ser på de gode dataløsningene ved Rennebu Læresenter sammen med Stig Løfshus. Ønsker du å benytte deg av høgskole- og universitetstilbudene som tilbys gjennom Lærelyst, vil din studiebase være det lokale studiesenteret i kommunen der du bor. Målet for Lærelyst er å tilby varierte studietilbud til en overkommelig pris. Dette har vi klart, sier prosjektansvarlig for Lærelyst, Thorleif Thorsen. Samarbeidsprosjekt For å få til studietilbudene må vi være mange kommuner som drar lasset sammen. Derfor har Blilyst inngått et samarbeid med Midt i Norden (MIN) - et nettverk som skal gi distrikts-norge et høgskoletilbud som er like variert og godt som i større byer. I tillegg samarbeider vi også med Høgskolen i Sør- Trøndelag. Derfor er vi i stand til å tilby en lang rekke studier - både profesjonsutdanninger som sykepleieutdanning og etter- og videreutdanninger, forteller Thorsen. Moderne teknologi Studieoppleggene er basert på moderne datateknologi, og dermed trenger det ikke å være så mange studenter på hvert sted. Med studenter samlet i hele nettverket blir det gode studiemuligheter. Men, skal det bli noe av studieprogrammet er vi avhengig av at innbyggerne benytter seg av tilbudene. Ditt lokale studiesenter Midtre Gauldal: Gauldal Ressurs tlf Meldal: Orme Ressurs tlf Oppdal: Oppdal Ressurssenter tlf Rennebu: Rennebu Læresenter tlf Mange kurs starter nå til høsten, og oppdatert oversikt over studiesentrene og de ulike tilbudene nnes på ïï ÊÚ ¼» ïï O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

12 Òb ²¹ ¹»² λ²²»¾«ó» ³ a º± «ª µ ²¹ ±¹ ª»µ Ô» µ±² ± º± ² ³»ô P»² ¼ ¹ô»»»²¹» ¼«a² µ» ò Ú» ¼ ¹ «³ñÐÝ ±¹ ¾»¼¾ ²¼ÿ ت»³»²µ» ª á ت ¾ ª á ت»³»»»»¼»á Ü«³»¼»³³»µ±² ± Ú» ¼ ¹ «µ±² ± ²» ¼ Þ» µ µ ßÍ Û ¾»» ¾»¼ º» Î µ ¾»¼¾ ²¼ ï ÓÞ ²»»ª ±² Ñ µ ²¹» ßÍ Û ¾»»» Óa» ±³ ³ñ«ß¼ª±µ»²» رª ¼ ˲¹¼±³ ³»¼» ¾» ²¹ ²» Õ ² ²» ú Õª» ² a¼ ÓòÒòßò Ø»»»»ñ»²¼»» Ì ¹ ²¹ µ± ³ µ ² Ì µ óú± «³ Ì a²¼» ¹ ßÍ Ü«±³ a² µ» A» ¾ µ» ͵ ²µ»» ª ½» λ²²»¾«Ìó» ª ½» ßÍ Û ¾» ²¹ ª»»¼² ²¹ ßÞÞ Ó µ»¼ ºa ²¹ P ²» ¼» Õ±³» ²» ¾«¼ Ù ± ³ ²»¼ º±» ¾»»»ÿ Û ¾» ²¹ ª»»¼² ²¹ ±¹ µ±² ± º± «ª µ ²¹ ª º±» ² ²¹ ¼ ò Ì µ±² µ ºò éî ìð ìî ìì»» éî ìî èî ðð λ²²»¾«Òb ²¹ ¹» ßÍ ó» ³ a º± «ª µ ²¹ ±¹ ª»µ б ³ ª»»² ïçô éíçï λ²²»¾«Òb ³»» ²º± ³ ±² ª ²» ¼»æ ò»²²»¾«¹»²ò²± ïî ÊÚ ¼» ïî O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

13 ÕËÔÌ«ó» ±²»² ß«¼ ó ±»» ±¹ ±»²¹»³»² Jeg er ikke så ßink til å si nei. Samtidig er jeg klar over at det er litt vanskelig å få med folk. Som foreldre føler jeg at det er litt plikt å stille opp også. Men jeg legger ikke skjul på at jeg synes det er veldig artig, og at jeg trives med det. Gjennom mine engasjement har jeg lært mye og det har gitt meg veldig mye. Samtidig har jeg lært å kjenne mange mennesker, forteller Aud Inger Kalseth. Auds engasjement startet med måldebatten ved skolen på Å. Hun engasjerte seg for nynorsk, og stakk seg frem såpass at det ble ßere oppgaver. Hun meldte seg bl.a. inn i Arbeiderpartiet i Meldal - noe som medførte at hun satt i kommunestyret i tre perioder, og de to siste som varaordfører. Jeg er interessert i nærmiljøet og folka rundt meg. Derfor synes jeg det er viktig med samfunns-engasjement. Da kan en være med på å forme utviklinga, og når en blir engasjert er det lett for at en legger seg borti, forteller Aud og smiler. Bredt spekter Engasjementet til Aud spenner fra arbeid i MÅL 4H til Meldal historielag. 4H er kanskje noe jeg ikke passer så godt til, men som jeg nå driver mye med. 4H er en Þn organisasjon for barn og ungdom. De har oppgaver hvert år, og medlemmene vokser utrolig med disse oppgavene. Det er interessant å se hva ungdom gjør og hvordan de utvikler seg, og jeg føler at det blir litt ungene mine også, forteller Aud. MÅL 4H (Meldal - Å - Løkken) har medlemmer stort sett fra Å. Nå er det ca 30 medlemmer i alderen år. De rekrutterer hverandre, og det kommer til rundt fem nye hvert år. Det går med litt tid med to møter i måneden og planlegging. Men det er veldig artig og interessant. Historielaget Etter at jeg sluttet med politikken Þkk jeg lyst til å være med i historielaget, der jeg nå er leder. Historielaget har mange oppgaver som vi ikke rekker over, men medlemmene i historielaget er en konstruktiv gjeng som er med og drar lasset sammen. Historielaget har ca medlemmer. «Hovedproduktet» til laget er Årboka, og arbeidet med denne boka utføres av en egen komite. Ellers driver laget med navneregistrering og arrangerer det årlige Vålåskarstevnet. Husmannsplassen Ælberje (Ulberget) er en idyllisk plass historielaget har ansvaret for. Dette er opprinnelig et småbruk, og det brukes en del av skolene og til ßere arrangement. Aud forteller at de også har en del samarbeid med historielaget i Rennebu, blant annet noen felles styremøter og et felles teaterlag som fremfører tidsbilder. Vi har dessuten samarbeid Jeg er interessert i nærmiljøet og folka rundt meg. Derfor synes jeg det er viktig med samfunns-engasjement. Da kan en være med på å forme utviklinga, og når en blir engasjert er det lett for at en legger seg borti. - Aud Inger Kalseth om Meldalskveld i Rennebu og Rennebukveld i Meldal, og disse kveldene har blitt en stor suksess. 26. februar blir det Rennebukveld på Å samfunnshus. Det er et stort historisk engasjement i Meldal, og vi er glad og stolt over historielaget vårt, sier Aud. Viktig med samfunnshus Aud har også engasjert seg i samfunnshuset på Å, som hun mener er et viktig hus for kretsen. Vi som er i styret er enige om å sitte til vi har gjennomført et restaureringsarbeide vi er i gang med. Det skal skiftes vinduer og foretas noe etterisolering. Vi har fått spillemidler til arbeidet, og kretsen er ßink til å stille opp, forteller Aud - som er leder i styret. Men inntektene fra bruken av huset dekker ikke utgiftene, så derfor er de avhengig av litt kommunal støtte og årlige innsamlingsaksjoner. Er noen kvelder hjemme... Lista over engasjement er ikke slutt med dette. Aud er også med i saniteten og besøkstjenesta «på hjemmet». Hun er også med i Thamshavnbanens venner, der hun har tatt sikkerhetskurs som stasjonsmester. Stasjonsmesterjobben er mest om søndagene på sommeren, men de er ßere om å dele på oppgaven. Men jeg er faktisk hjemme noen kvelder også. Iperioder faktisk ßere for uka, og da kan jeg følge med i serier på TV. Så har jeg blitt bestemor - her i nabolaget på Å og på Oppdal. Det tar også litt tid... Tekst/foto: DagÞnn Vold Ì ±» ³»² ²» ± «²¼» µ Nå har nye Jøldalshytta begynt å ta form. Hytta er under tak, vinduer og vegger er på plass, og vi får et inntrykk av hvordan den nye hytta blir seende ut. Prosjektets arkitekt Jan Ivar Bruheim og byggeleder Kristian Tøndel var på befaring i Jøldalen 12. januar, og de likte det de Þkk se. Byggearbeidet er noe forsinket i forhold til de opprinnelige planene. For å ta dette igjen blir det byggearbeid gjennom hele vinteren. Meldal Byggservise som er hovedentreprenør har tre personer som arbeider på hytta fra mandag til fredag. Om litt vil de øke bemanningen med ytterlige to personer til, sier byggeleder Kristian Tøndel. Hytta er nå under tett tak slik at det vil arbeides vekselsvis innvendig og utvendig, alt etter hva været tillater. Utvendig skal hytta kles med panel. Innvendig er det innredning og gulvlegging som står for tur. Målet er å få ferdig et ßatsengloft til påske. Dette skal brukes om det blir behov for det. Og behov kan det bli, i alle fall på toppdagene. I påska skal vi bruke det eksisterende kjøkkenet så det blir ikke noe problem med matserveringen til gjestene. Først etter påske skal arbeidet med det nye kjøkkenet starte, sier Tøndel. Vi er godt fornøyd med det vi ser her. Hytta blir ßott og ligger Þnt i terrenget. Når vi i tillegg får tatt igjen detaljene fra gamlehytta i nybygget tror vi at Jøldalshytta blir enhetlig og at «sjela» er bevart. De karakteristiske detaljene ved inngangspartiets skal videreføres og taes igjen i det nye inngangspartiet. Detaljene ved bjelkelagene i peisestua videreføres i hele det nye tilbygget kombinert med grovt heltre i synlige dragere, sier Tøndel og Bruheim. Jøldalshytta består av et hytteanlegg med ßere bygninger. Det er den betjente hytta som nå er under utbygging. Denne hytta brukes i sesongen når det er stort besøk, dvs i påska og fra slutten av juni til midten av september. Ellers i året bruker man den selvbetjente hytta på tunet. Denne hytta blir ikke berørt av utbyggingsarbeidet og kan brukes på vanlig måte, også i byggeperioden. Her er det 16 senger. Selvbetjeningshytta har eget proviantrom og man ordner seg selv. ïí ÊÚ ¼» ïí O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

14 ËÕÓ P»²» ¼»² º«¹ Disse gikk videre til Fylkesm ønstringa fra M eldal: S cen ein nslag: A re H em bre, sang H a nne og M J, sa ng A nn-k ristin S korild Sol berg, te ater m onolog Ingebor g Ka lseth og M ere te K lu nge rbo, l ittera tu r, d ikt MIST, band : Espen Berge (sl.verk), Jan Vidar R esell (gitar), Stian A am ot (Gitar), Eiv ind Aa mot (ba ss), T hom as Løseth (sa ng). U tstillin g: Berit Drugli, Lillian Løfshus Hege Tøndel Jonli, Stine Aasløkk, fotogr aþ er I å r e r de t Frøy a ko mm une som e r te knisk a rra ngør er. Arrangem entsdato m ars. Utgangspunktet for m ønstringa er Frø ya kultur hus på Sistra nda. Disse gikk videre til Fylkesm ønstringa fra Rennebu: S cen ein nslag: E irin M år en, Ti na M athea H a rsta d Joh ansen, Þ lm Camilla Eriksen, sang S iv Gu nn es E ngd al og Ingr id D ah l S olstad, d an s O la Haldor Voll, Þ lm Tina Tollan og Marte Aude Hø yer, sang/gitar Trine Dullum oh Beate Dullum, sang/piano Disse gikk videre til Fylkesm ønstringa fra Oppdal: S cen ein nslag: Gruppe fra Len es D an se se nte r: Martin Aspen, Torgrim G ustavsen, A rve Storli Husby, Stian Kojen, Eirik Kristiansen, Jon as Langseth, A rnstein Lang seth, Ruben Midtskog, Erlend R olvsjord, Ola Trondgård og Sindre Vik. O ppdal Juniorkorps drill: R enate Frich Christian se n, Sunniva Sta vne s Da hle, E iri n Døn heim H an se n, N ina Jørge nsen, Ca thrin e Lien, Siri Vognild og Martine Østensen. Repent: Ole Magnus Breen, Ivar Hagen Bøe, Sverre Stenløkk og Fredrik Tøfte. K un st: Tørris A albu Ram sussen, fotomon tasjer Tom Erik Bruseth, tegninger Disse gikk videre til Fylkesm ønstringa fra M idtre Gauldal: S cen ein nslag: "Rør os-p ols"- M a ria nne G ra nd e og B jørn K jeti l L iu m. "Granbarkebirkebeinerne "- Erik Bakås, Erik Folgerø, Eivind Sm ith. "K an du kan jeg"- Pe r Ei vind H elm ersen, M ari t Pe tr a M a lum, Svend Malum. "A ir/ßom katastrofen"-oddlaug Marie Nygaard, Ingrid Anita Lium. "O n my own "- Ranja Yasm ine Urdshals. "Gu t-ryssan " (Kve ldssån g for deg og meg )- Mads Bjørkan, Tom m y Forodden, Andreas Lillebudal, Arve Storrøsæ ter. K un st: Kenneth Torgersen Tregubbens dans (trespikking ) Veronika Heimsbakk Casey Chaos (bly anttegning) Rita Sundlisæter Øyet (akrylmaleri ) Olav Dahl Solstad Oppdal Juniorkorps drill M arianne Grande og Bjørn K jetil Lium vet hvordan rørospols skal danses! Ingeborg K alseth Be rit D ru gli, L illia n L øfsh us H ege T ønd e l Jon li, Stine Aa sløk k stilte ut fotogra er. Cam m ila Eriksen Ole M agnus B reen fra Repent Daniel Buseth m ed egenkom ponert låt. K aja Lilleås og Kjersti Drugli Tin a Tollan R u be n M idtsk og fra Lenes Dansesenter 6 jen ter fr a S in gsås d an set e tte r lå ta "I loose m y b rea th" Foto: D a g n nv old Foto: Sindre V old Huus Foto: O p d alinge n Foto: K u ltu rko ntore t M idtre G au ld a l Úa ¹ ¼» ¹» ²» º Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«ª ¼»» ²»»¼» æññ»¾ò«µ³ò²±ñ³ ¹ ²ñîððëñ ïì ïë ÊÚ ¼» ïì O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«ÊÚ ¼» ïë O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

15 ÎÔ Î»²²»¾«Ôb»»²» ß Øa¹ µ±» ¾«¼ ±¹ µ±³» ²»«ª µ ²¹ ¼» ¼«¾± ±¹ ±¾¾» { Ò µ ² ¼«¾»» µµ«¼» µ ¼«¾» ±ª º± ¼ ² ¾»¼ º ±¹ º± ¼ ²» ¾» ¼ µ»»ò { λ²²»¾«Ôb»»²»» ³»¼»¼» «¹ º»»»ñ¼» ±¹ ¾» ¼ º±»²»»ô ¼ ¼«µµ»»²¹» ¼ «ª µ±³³«²»² º± ¼»µµ» ¼ ²» «¼»¾» ±ªò { Û ¹±¼» ª ½» ¾«¼ ³»¼ ¼»»²» «¼ ²² ²¹ µ ² ªb»»² ª µ»²» ¼«º± µ ² ¾ ¾±»²¼»»¹ ±²»² «²¼» «¼» ¼»²ò { λ²²»¾«Ôb»»²» ª ªb» ¼» ±³»² b ²¹»² ±¹ ³ ²¹ º± ±¹ ¾»ª» ¼»² ±» ¼»»² «²¼» «¼» ò Ì ¾«¼ ±³ º» ²«²¼» ª ² ²¹ ª ª ¼»±µ±²º» ²»«³ ±¹ ±» ¹ Õ±² µ ± º éî ìî èð ïç º µ éî ìî èð ðë ¹àµ µò²± Í» ±¹ ò¾ ò²± Ì»²¹» ¼ ³»¼ Ü»µµá Ô»ª»» ¼»µµ æ Ì»¾ ô ½±±» ô ³± ± µµ» ô ßÌÊô» ±²¾ ô ì ì ¾» ô Ù±óµ ô»¾ ô ²»¹¹ô ²¼¾ «µ Î ²¹ u Ü»µµ»²» éííî Ôaµµ»² Ê» µ ó Ì º éî ìç êç ëð ͵ ±»ª»» Ò» µ±¹»²ÿ Ê» µ±³³»² º ³»ª»²² ¹ µ ¾ µµ» ³»¼ Ì ±» ³»² ±³ ²b ³»» ² ¾±ò Ò» µ±¹»² ͵»²» µ a» º± º«ª»» ¹ ±¹»» µ ô º µ ò ïïòðð ïéòðð Ë»» ª µ ô ²± ¾± ¼ ±¹ µ» µ» ò ŸÐÒÛ ÜËÍÖÛÎÿ ÒÇØÛÌæÞ ²»» Ê ïïðð ³ µ»¾ µµ» ÕßÚÛÌÛÎ ßÛÒ»»² º µ ïïòðð ó ïéòððò Õ ± µª» ó Õ ºº» ó Ó ¼¼ ¹ Òb ³»» ±»²» ²¹ º éî ìî êï ðèñ éî ìî êê íë çé êè ðè ïç Û² a¹ µ±» ¼ ² µ±³³«²»òòò Ù»²²±³ ¾ æó» ¾»» ¼»» «¼»»²» ª» µ±³³«²»ò Ð «¼»»²»» B²²» «¼»» ô ª ¼»±µ±²º» ²»«±¹ ½ó» ò Ü«µ ² ±¹ ³»¼»¹»² ½ ±¹ µ±¾» ¼»²²» ²»» ò Í «¼»»¹ ª ¾ æó»»»¹¹» µ ¼«µ ² ºa ¹» ¼»³ ¼» ±µ» «¼»»²»» ò ¾ æó» ¾»»» ± ³³» «²¼ b ²¹»² ³ ¼ ¹ ±³ ³±¼» ²»»µ²± ±¹ ¾ «µ º± º± ³ ¼» º±»» ² ²¹» ±¹ «²¼» ª ² ²¹ò λ µ ¾»² ¾»¼» «¼» ª» ¼ ¹ º± ¼»¹» ªô º ³»² ¼ ² ±¹ ¾» ¹ ª»»² ¼ ²ò Í «¼» º ¾ æó µ ªb» ¼» ¾»»» ² ª» º± ¼»¹ ó ±¹ aµ±²±³ µò Ü«º ºb» ¼»»» ±¹ ³ ²¼» º ªb º ¾» ¼» ò л²» ª» «¼» µ ªb» ¹«² ¹ ±³ ³«¹ º± ¼»¹ò Õ±² µ æ Ð ±»µ»¼» º± b» ô Ì ±» º Ì ±»² Ì º éî ìï çí ðð»ªò çëï ëé èëè ó Ûó ± æ ±» ºà¾ ò²± Ò±»² µ±³³»²¼» «¼» ¾«¼æ Ê îððëæ ²²±ª ±² ±¹»²»»²a µ ô ÕÌó a» ³» ±³»¼» «¼ ²² ²¹ô Í»»¼ ¹±¹ µµ Øa îððëæ ͱ ±²±³«¼ ²² ²¹ô Ú± ª ² ²¹ ¾» ¼ô Õ±³³«² aµ±²±³ ô ÕÌ º± b»»ò Í» ò¾ ò²± º± ± ¼» ²º± ³ ±²»» µ±² µ ³»¼ ±µ «¼»»²» ò ïê ÊÚ ¼» ïê O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

16 Bli med på tur... Rennebu Turforening ønsker alle velkommen til sine turer i Foreninga har ikke bindende medlemskap, men er et tilbud for deg som er glad i å være ute. Bare møt opp til riktig tid på de oppgitte møteplasser. Det er rom for alle. Årets første tur gikk til Ånegga Pikfjellet med Jostein Holiløkk som turansvarlig. Den neste turen den 13. mars rekker du. Ta med bortoverskia og møt på Nerskogen Skisenter kl Turen blir, med lengde etter eget valg, innover fra skisenteret eventuelt til Leverdalen. Turansvarlig Bodhild Hårstad. Øvrige turer første halvår:17. april, Skaumsjøen Kongsvarden. Oppmøte Statoil Berkåk kl Turansvarlig Mary Illøkken. 1 mai, Svarthetta. Oppmøte Nerskogen S-lag kl Turansvarlig Magne Grendal. Det vil senere i sommer bli arrangert lette fotturer for hele familien (også for de riktig små) til den nye Jøldalshytta og til Mærkessetrene. Forøvrig er ikke de oppgitte turmålene eksakte. "Det er ingen skam å snu" og avpasse turens lengde etter egne krefter. ÑÎÕÔß ²¼«³«³ ORKLA Industrimuseum ivaretar industrielle tekniske kulturminner i Orkdal og Meldal kommune, og videreutvikler disse til interessante attraksjoner, samt formidler industri- og arbeiderhistorien på en informativ og spennende måte. Formidlingen som er den av et museums hovedoppgaver som best synes utad til publikum, men den er et resultat av de tre andre hovedoppgavene som er innsamling, bevaring og forskning. ORKLA Industrimuseum har i deg tre formidlingspunkter eller attraksjoner, Thamshavnbanen, Gammelgruva og Informasjonssenteret. Informasjonssenteret som det her er bilder fra, er hvor utstillingene er samlet. I tillegg har ORKLA Industrimuseums museumsfaglig avdeling og administrative stab kontorer ved Informasjonssenteret. Utstillingene er delt opp i Bergverksutstillinger og Jernbaneutstillinger. Utstillingene forteller gjennom bilder, tekst, modeller, videoer og ikke minst gjenstander, historien omkring gruvedriften på Løkken Verk og samfunnet rundt gruvedriften. Her Þnner du informasjon om hvordan gruvedriften på Løkken Verk har utviklet seg fra 1654 og fram til i dag, samt ßere temautstillinger som gir dypere innblikk i forskjellige emner. Forsidebildet viser inngangspartiet ved Informasjonssenteret. Her henger Olavsrosa som ble tildelt Thamshavnbanen i Dette er Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke. Kvalitetsmerket viser vei til enestående produkter rotfestet i den norske kulturarven. Kvalitetsmerket blir tildelt etter en streng vurdering som legger vekt på produktets kulturhistoriske verdi, hvordan denne er tatt vare på, og hvordan produktet er gjort tilgjengelig for publikum. I Informasjonssenteret Þnner du også en museumsbutikk og Turistkontor. I museumsbutikken er det mange Þne produkter som er laget av stein fra nettopp Løkken Verk. Det er LøkkenÞrmaet GeoDesign som produserer mesteparten av varene. I tillegg til forskjellige varer er det også en rekke bøker og publikasjoner i museumsbutikken som omhandler historien til gruvesamfunnet Løkken Verk. Informasjonssenteret er åpent hele året. Åpningstidene på vinteren er mandag til fredag 8 16 og lørdag og søndag I tillegg er det mulighet for omvisninger både på Informasjonssenteret og i Gammelgruva for grupper utenom åpningstidene. Nærmere om ORKLA Industrimuseum Þnner du på Trøndelagsutstillingen 2005 til Rennebu Den årlige utstillingen veksler på hvilke kommuner som får tilbud om å ta imot den. I år er det Trondheim, Rennebu, Hemne og Namsos som vil få besøk av utstillingen. Trøndelagsutstillingen er en juriert mønstring av trøndersk billedkunst. Den arrangeres av Trøndelag Bildende Kunstnere og administreres av Trøndelag Senter for Samtidskunst. Torhild Aukan, styreleder i Trøndelag Bildende Kunstnere, skriver i forordet til årets katalog at juryen har gjort sitt utvalg kun på grunnlag av fritt innsendt materiale. Både profesjonelle og amatører har hatt anledning til å sende inn, og det er gledelig å registrere at nesten halvparten av verkene i år er av debutanter. Dette er ei prestisjefyllt og viktig utstilling, ikke minst for de som samler poeng for å bli medlem i kunstnerorganisasjonen. Utstillinga skal sendes rundt til ßere steder i Trøndelagsfylkene og jeg håper mange skoleklasser vil benytte anledningen til å få kostnadsfri omvisning. Husk å gi din stemme til det verket du setter mest pris på. Kunstverket er da med på å konkurrere om årets PUBLIKUMSPRIS. Denne deles ut etter at utstillinga er over Årets jury har komponert ei generøs utstilling. Her er det mye vilje til å ßy, og vi ser fram til fortsettelsen. LYKKE TIL!! Utstillinga vil være å nne i kommunestyresalen på Berkåk i tidsrommet 2. til 8. mars. Åpningstider vil bli kunngjort i lokalpressen. ïé ÊÚ ¼» ïé O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

17 Þ«µµó«²¹ Ê ³» ²»¹¹ ó Í ² b ²»¹¹ Êßó ²»¹¹ ó λ ¾» ²¹ Í ²µ» ²»¹¹ ó Ê ²²º± ² ²¹ ²»¹¹ б ¾±µ ìëô éîçï ÍÌqÎÛÒ Ì ºò éî ìî ïî íé ó º ½ éî ìí ïç èç éîçð ÍÌqÎÛÒ ó º éî ìí ïï ëê» ± æ»à ª ² ó «±ò²± λ ±² ±¹» ª ½»» ¾ ³» µ» Ê ¹» ¼ ¹» ¾ ¼» ó»ª ³ ²²»µ±» ± ó ±¹ ª ± ¼²»»»²ò Ü ¹» ¾ ¼»»µ» º± ± IDSMO FOTO éîçð Í a»² ó º éî ìí ëí ìë»ó ±» ¼ ³±º± ±à½î ò²» Ì µ±² µ ÿ Þ ² «º ̱» Ì»»º±²å ìé èì êí éì Ü» ¹»¼» ± ³» ¼» ª º Þ ² «º ̱» ³»¼ ¹» ª ²¹ Ì a²¼» ¹ò Ø ² µ ² µ±² µ» º±»² «º± µ»²¼» ³» ª»¼ a»²¼» º ² ²» ²¹ô» ²¹ ±¹ º± µ ²¹ò Ü ²» ¾» ±ª ±¹ aµ±²±³ µ» ²» ô ³ ª» «µ»» ² ª» ôª ¾ ¹»²²±³¹ ò Ù a ¼» ³«¹ ²± ¼» ò²± ïè ÊÚ ¼» ïè O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

18 Eggost fra Budal 10 liter nysilt melk - 2 1/2 liter saup - 15 egg (2 kg eggost) Varm opp melken til kokepunktet. Visp alle eggene i halvparten av saupet og ha det i den varme melken. Melken sprekker. Ha i resten av saupet, og melken sprekker mer. La blandingen småkoke. Øs osten raskt opp i en sil slik at all myse renner ut. Mysen kan om ønskelig kokes videre til prim. La eggosten stå til neste dag. Osten blir gulprikket fordi melken sprekker to ganger. Eggosten ble og blir brukt som pålegg til lefse. Lefse fra Soknedal Man har inntrykk av at nær sagt alle bygdene hadde sine egne variasjoner på lefser, lemser og klenning. Det var også stor forskjell fra gard til gard. 1 kg potetmasse 4 1/2 dl sur rømme 200 g margarin litt sirup 1 kg rug- eller hvetemel Bland rømme, myk margarin og sirup i potetmassen. Rør inn mel til passe deig. Kjevle til tynne leiver og stek på varm takke. Smør med kanel og sukker. Ë ª ²¼ ²¹ ß³» µ Første del av denne artikkelen stod i KULT nr 4-04 som kom ut 24. november Har du ikke denne utgaven, kan du ta kontakt for å få en tilsendt! Kven reiste? I årsskriftet for Rennebu historielag i 1966 og i 1967, var det ei liste som inneheldt ca 1000 namn på utvandrarar frå Rennebu. Lista var mangelfull, men var ein god start for den som ville forska litt meir. Dei ßeste var oppførte med fornamn, farsnamn og alderen da dei reiste. Sume hadde med namn på garden dei reiste frå. Det er ikkje nødvendigvis samsvar mellom det namnet og kvar dei var fødde. Det å Þnne ut kvar dei verkeleg kom frå har vist seg å vere ei utfordring. Rennebuboka har vore til god hjelp. Der kan vi Þnne f eks slektskap mellom dei som reiste. Utvandrarane kom frå heile bygda, men det er eit par område som peikar seg ut med særleg mange. Oppå skoga, Flåmoen og Åsgardane kan nemnast som slike. Kvifor var det slik? kan vi spørje. For Flåmoen er det kanskje ei forklaring at mange, særleg husmenn, hadde arbeid hjå St Olavs jernverk på midten av 1800-talet. Da verket vart nedlagt i 1865 måtte dei skaffe seg anna arbeid, og det var nok vanskeleg. Fleire husmannsfamiliar frå området mellom Vangsengan og Flåberga ßytta ut. Dei ßeste til Amerika. For dei andre områda kan det godt vere ein form for smitteeffekt som er årsak til at heile familiar, eller heile ßokkar av ungdomsvener reiste ut. Det er mange på lista som vi ikkje Þnn att som fødde eller døypte i Rennebu. Det er stor sjanse for at dei ßeste av desse er komne frå andre bygder, og hadde arbeid her før dei utvandra. Likeeins er det heilt sikkert ßeire som er fødde og oppvaksne i Rennebu som ßytta til andre stader først, før dei reiste til Amerika. Slik er det vanskeleg å Þnne ut kor mange og kven dei verkeleg var, dei som reiste. Når vi legg til at ein god del av dei som reiste, kom att etter ei tid, og reiste på nytt, kanskje med nye, amerikaniserte namn, skjønar vi at det ikkje er berre enkelt å Þnne ut alt om alle. Det viser seg at mange av dei som reiste i den andre bølga rundt 1880 hadde ein onkel eller bror som hadde reist tidlegare. Fødselsdato og andre data om personane har vore viktige i denne samanhengen for å vere sikker på at det er rett person. Det kan elles vere ßeire med like namn som er fødd nesten samtidig. Eit eksempel på det kan vere to utvandrarar frå Hårstad som begge heitte Erik Pedersen fødd med to års mellomrom av dei same foreldra. Ein amerikanar spurde for ei tid sidan om kven av dei som var bestefaren hans. Han visste ikkje om det var den eldste eller den yngste. Han visste fødselsdatoen til bestefar sin, men ikkje til den andre. Her hadde vi fødselsdatoen til båe to, og det avgjorde spørsmålet. Frå Rennebu, som frå bygdene i nærleiken, var det ßest ungdom som reiste, dei ßeste mellom 20 og 35 år. Friske, unge folk, med arbeidskraft og pågangsmot. Nokre eldre og nokre yngre reiste og, men det var helst slike som reiste i følgje med familien. Som nemnt tidlegare var det rein naud som meir eller mindre tvang mange ut på ßyttefot - den gongen, som i dag. Fleire husmannsfamiliar er med på lista. Likeeins andre som hadde låg status i samfunnet. Eg tenkjer på ugifte mødre, gjerne med den vesle ungen. Kanskje vart dei betalte av barnefaren for å få dei vekk frå bygda? Ungdommar som var fødde utanom ekteskap reiste i stort antal. Sume reiste óg frå ei jente som skulle ha småfolk. Nokre av desse hadde nok planar om at jenta og barnet skulle koma etter. Det skjedde med nokre, medan det frå andre aldri vart høyrd noko meir, enten det var tilsikta eller at dei kom ut for noko. Og så var det dei som måtte gå frå gardane sine etter tvangsauksjon, og søner og døtre frå gardane, dei som ikkje skulle overta garden. Odelsgutar kunne ta nokre år i Amerika for å leggje seg opp kapital til dei skulle overta garden og betale ut søskena. Det var kanskje nokre slike som endra oppfatning etter at dei kom til Amerika og slo seg til der i staden for å reise heim att til det vesle garden med tungvint jord. Det kunne elles vere andre óg som ville skaffe seg betre tilhøve heime etter nokre år i Amerika. Eventyrlysta vart nok og ei drivkraft for ein del. Dei høyrde at det var store skogar med mykje vilt. Jakt og fangst kunne gjerast til eit yrke. Korleis gjekk det med dei? Det var regulert innvandring til USA, emigrantane måtte vere friske og arbeidsføre for å komme inn. På mottaksstasjonen på Ellis Island i New York foregjekk sorteringa. Der vart det avgjort om dei vart godkjende eller ikkje. Når dei først var komne inn hadde mange i starten vanskar med engelsken og dermed óg vanskar med å sosialisere seg, og vanskar med å få seg arbeid. Det kan kanskje samanliknast med det vi opplever i Norge i dag, med innvandrarar som ikkje lærer seg norsk av ulike grunnar, enten for at dei ikkje ønskjer det eller for at dei ikkje blir gjevne sjansen til det. I Amerika var det nok slik at dei norske busette seg nær kvarandre og snakka helst norsk seg i mellom. Det er ei kjennsgjerning at dei ßeste innvandrarane til Amerika frå Norge og Skandinavia for øvrig, var stødige, pålitelege og arbeidssame folk. Det gjorde det kanskje noko lettare i eit arbeidsforhold. Det var ikkje mange som utmerka seg slik at dei fekk eit "namn" etter seg, men dei gjorde vel så manns og kvinnes jobb på lågare nivå i det samfunnet dei var med å bygde. Rennbyggene fann seg oftast ein leveveg innanfor eit fag dei var kjende med frå heimbygda. Arbeid med jord og skog var dei godt vande med. Likeeins med jakt og fangst av vilt som dei kunne utfalda seg med i dei store skogane. Elles var det mange gode smedar, skomakarar, skreddarar og snikkarar som gjorde det godt innanfor handverksfag. Ein vegg i museet i Abercrombie viser ei samling av smedarbeid laga av Peder Gunnes (Litjkosberg). Ein del starta butikk eller restaurant og hotell, medan nokre "tok huspost". For dei ßeste vart den draumen dei hadde før dei reiste, verkeleg. Mange fann seg likevel ikkje heilt til rette i det nye landet, til trass for at vilkåra var betre enn her heime. Ole Rølvaag skriv f eks om ho Berte som lengta så skrekkeleg attende til fjella i Nordland, der ho sat på den endelause prærien i Midt-Vesten. Ho vart sjuk på sinnet av heimlengten, og mangelen på noko som ho kunne feste auga på i horisonten, ikkje berre streken mellom prærien og himmelen. Eg veit ikkje om det gjekk så ille for nokon av rennbyggene, men det er eit faktum at ßeire av utvandrarane kom att til Rennebu. Heimlengt var nok ein årsak til det. Andre lengta óg heim att, men fekk aldri realisert den draumen, enten det var økonomisk eller det kom sjukdom som gjorde det vanskeleg. Olav Moan var ein av desse. Han døydde einsam i Canada i desember 1972, 72 år gamal. I Rennebuboka Þnn vi eit dikt han har skreve der han har sett ord på kjenslene som reiv i han. Diktet, som han har kalla "Inn i fjellom", byrjar slik: Det er skogen og fjellet som lokkar og dreg. Det er som dei ropar i kveld: Kom heim att no guten, vi ventar på deg. Kom helsa på ßyer og fjell. Her er steinute stigar og slitsamt å gå, men fredfullt og Þnt, inni fjellom. Her er det heimlengt i kvar line. Ein enkjemann gjorde som mange andre, han reiste over til Amerika i 1887 for å Þnne eit betre livsgrunnlag for seg sjølv og sine nærmaste. Etter nokre år hadde han arbeidd seg opp såpass at han kunne reise attende til Rennebu for å hente barna sine. Det var ei dotter på 20 år og ein son på 15 som saman med faren tok fatt på turen over i På Ellis island i New York måtte som før nemnt alle emigrantar registrerast og godkjennast helsemessig før dei slapp vidare. Sonen Stener Jonsen Skjerve var ikkje frisk og fekk ikkje kome på land. Han måtte Þnne seg i å reise attende til Norge, medan faren og søstra måtte forlate han der. Dei hadde ikkje pengar til å bli med enda ein gong over havet. Guten døydde før dei nådde land i Europa, og eg vil tru at han fann si grav i Atlanterhavet. Vi kan berre tenkje oss korleis avskjeden på kaia i New York var. Ei oppfordring Det er svært viktig å få samla opplysningar om dei som reiste. Det er mange som har historier om utvandrarane og deira etterkommarar. Det er viktig å få desse registrert. Mange av desse har litt komikk i seg og. Som f eks da det kom en amerikaner på døra til Gunnar Gunnes og presenterte seg som Gunnar Gunnes. Amerikanaren heitte rett nok Gunnar Clark Gunnes, men likevel! ALLE opplysningar er ein liten brikke i eit stort puslespel. Det kjem for meg at mykje av arbeidet med dette foregår på same måte som etterforskingsarbeid i politiet. Det kan vere ei lita opplysning som for seg sjølv kan verke heilt uinteressant, men som kan vere akkurat den vesle biten som manglar for at det store biletet skal koma til syne. Eg vil med dette oppfordre alle så sterkt eg kan: Sørg for at alt de veit om dei som reiste og etterkomarane deira i Amerika blir gjeve til Rennebu historielag eller de kan kome til artikkelskrivaren med det. Det kan såleis bli systematisert og gjort tilgjengeleg for alle som ønskjer det. Det er og viktig å få registrert slikt som etterkommarar ikkje ønskjer skal kome ut til alle. Det må det takast omsyn til. Lurendreiar eller bråkmakar, eller Det er viktig å få registrert det verkelege livet, ikkje berre glansbiletet. Det går an uttrykkje slikt på ein slik måte at det ikkje kan sporast attende til person dersom etterkommarane ønskjer det slik. Tekst: Joar Fjellstad ïç ÊÚ ¼» ïç O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

19 ÕËÔÌ«ó³ ²²» I denne spalten vil vi presentere hus og gamle gjenstander som nnes rundt om på museene og i privat eie fra Kultavisas nedslagsfelt: Midtre Gauldal, Meldal, Rennebu og Oppdal. Det er særlig interessant å få presentere gjenstander som er i privat eie. Slike gjenstander er det ofte lettere å få bakgrunnen til enn mange av gjenstandene rundt om på museene. I samlinga til Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg i Trondheim Þnnes det mange gjenstander fra det aktuelle området. Ja, en stor del av gjenstandene knytta til bonde- og bygdemiljø, på dette museet, er fra våre bygder. Det gjelder både hus og innbo, all slags redskap og bruksgjenstander, og folkekunst. Lite av denne samlinga blir vist fram. Derfor vil det særlig ble lagt vekt på å presentere noe av dette her i bladet. Det vil bli gjort slik at en etter tur veksler med å vise noe fra de Þre kommunene. Til Trøndelag Folkemuseum, som ble opprettet i 1913,ble det i den første tiden overført mange gjenstander fra elder samlinger som Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Vitenskapselskapets samling. Disse gjenstandene, som er noen av de Þneste museet eier, har dessverre ofte opplysninger som kan være både feilaktige og mangelfulle. Det var gjerne oppkjøpere som Þkk tak i gjenstandene, og de er som oftest mest interessert i hva de kan få for tingen ved videre salg. Den første bestyreren på Sverresborg, Wilhelm Lund, så stor verdi i opplysningene knyttet til gjenstanden; hvor den var kommet fra, hvem som laga den, hvem som eide den og hvordan den ble brukt. Derfor er hans registreringer i dag av stor verdi, men museets økonomi gjorde at han sjøl hadde liten anledning til å reise omkring, og økonomien gjorde at museet oftest Þkk andrevalget av de gjenstandene som oppkjøperne Þkk tak i. Det som ikke var gaver ble slik kjøpt inn til museet av oppkjøpere. En av de mest aktive oppkjøperne var BangÞeld, uttalt BangÞl, som reiste omkring på bygdene og kjøpte gjenstander i store mengder. Det beste av dette ble nok kjøpt til rikfolk, gjerne både i Trondheim og Oslo, turister kunne også kjøpe med seg gamle bruksgjenstander som suvenir. Men heldigvis kom en del av gjenstandene til museene, og av dette nokså mye til Sverresborg. Konservator Ola Grefstad - Trøndelag Folkemuseum Û² a ¼ ²µ º λ²²»¾«Den første gjenstanden vi skal se på er en øldankar fra Rennebu. Den har fått museumsnummer 5007 på Sverresborg, og kom inn til museet i 1927 som et kjøp fra "kårmannnen Peder Hilstad,"som bare kunne opplyse at han hadde kjøpt dankaren i Rennebu. Per Olsen Hilstad f. 1855, var bonde på nordgard Hilstad i Meldal. Ved sida av gardsdrifta drev han både med krøtterhandel og oppkjøp av gamle gjenstander. Han var en av antikvitetshandler BangÞelds ivrigste oppkjøpere. Navn og årstall er ikke skrevet på dankaren, slik at vi vet ikke fra hvilken gard den opprinnelig kom, eller når den ble laga. Under bunnen er bokstavene TAS innsvidd. Dette er trolig initialene til en av eierne, trolig den første. S,en forteller at det er en mann, en sønn, T,en står for hans navn, A,en for hans fars navn. Hadde eieren vært en kvinne ville den siste bokstaven vært en D for datter. Det er typisk at de ßeste eiernavn og initialer som står på skjenke- og drikkekar for øl er mannsnavn. Dankaren er et skjenkekar for øl. I alle lag var maltøl festdrikken. Ølet ble tappa fra ølkaggen over i øldankaren som ble satt på bordet, for derfra å slå ølet over i drikkekar som skåler og ølboller, staup og krus. Slik var skikken i store deler av landet. Men både skjenkekar og drikkekar kunne ha forskjellig form og nemning. En øldankar, som denne fra Rennbu, kunne romme på titalls-vis med øl. Den er av tre og lagga, som teknikken heter når karet er satt sammen av sidestaver holdt sammen med band eller giorde/gjør. Bunn og topp-plate er felt inn i sidestavene, det sporet de er felt inn i kalles laggen. En av stavene er forlenget og danner håndtak, en kvist på den motsatte staven er gjennomboret til helletut. Den staven er i løvtre, de andre i bartre. Sidekantene står en del oppover topp-plata, det er for at ølet ikke skulle renne utover når det ble tappa ned i dankaren. Dankaren har innsvidd dekor. Det ser ut for at dekoratøren har hatt tre svijarn; et stort halvsirkelforma, et rundt og trolig et mindre der f1ere små ringer er satt sammen til et mønster. Med å kombinere disse mønstrene har han laga ßott dekor der det brunsvidde står mot det tre- kvite treet. Denne dekormetoden er gammel i folkokunsten, og som skåret dekor bruka før dekorasjonsmalinga på slike gjenstander. Derfor ser en ikke så sjelden at innsvidd dekor ligger under rosemalinga på gamle ting. Svidekoren forteller at denne øldankaren er fra 1700-årene, ut på 1800-tallet ville den blitt rosemalt. Ut fra form og dekor er dette en typisk øldankar fra alle bygdene i KULT-området. Der var dankarene slik, i motsetning til i Nord-Trøndelag der den minste ßata i kjeglen var botnplata, slik at dankaren hadde en bøtteform. Ordet dankar er en avledning av det engelske ordet tankard, et krus med lokk på, og det gammelfranske ordet tanquart, skriv Ivar Aasen i ordboka si. Han forteller at en i Norge har ßere ordformer for dette skjenkekaret; som tankar,tånkar,dånkar og benevnelsen dankar som han fann i "det Trondhjemske" som han skriv. På en øldankar datert 1833 fra Sokodalen, som nå er på Sverresborg står det "..denne ancker,.." som viser at dette er den gamle trønderske nemningsformen. Ó«µµ» Ó» ¼ ô λ²²»¾«±¹ Ó ¼» Ù «¼ Kulturprisvinner i Meldal, Ronny Kjøsen, blir sentral når Musikkhjelpa for de tre kommunene nå kommer i gang. Ronny kommer fra Hølonda, og er lokal ressurs som har de kvaliþkasjoner en slik stilling krever. Han er musiker, komponist og arrangør, solist og orkesterleder, dirigent og kreativ ideutvikler. I tillegg har han svært god oversikt over tradisjonsmusikk i hele regionen, og kunnskap og erfaring fra sang- og musikkliv i alle tre prosjektkommunene. Han har blant annet jobbet med Budal Songlag, laget bestillingsverk for Rennebumartan og bidratt med en rekke prosjekter på Løkken, forteller initiativtaker Jens Storli fra Budal. Prøveprosjekt Musikkhjelpa er et 3-årig prøveprosjekt i îð perioden , og den skal primært arbeide med etablerte sang- og musikkinteresser i Meldal, Rennebu og Midtre Gauldal. Engasjementet skal rette seg mot enkeltpersoner, grupper, kor og korps. Det utelukkes ikke at stillingen også kan dekke ßere områder der sang og musikk er sentralt, som f. eks. teater og revy. Det bør legges særlig vekt på å bruke regionens rike kilder innen folkemusikk og annet tradisjonsmateriale, og gjøre dette tilgjengelig og tilpasset dagens brukere. Modell for dette prosjektet har vært et tilsvarende prosjekt i Nord-Østerdal. Prosjekt våren 2005 I løpet av kommende vår er det lagt opp til Þre forskjellige prosjekt. I Midtre Gauldal blir det et samarbeid mellom Budal Songlag, Søndre Trondhjems Spelmannslag og folkemusikkgruppa RIM under tittelen «På Enlids vis». IMeldal blir det to prosjekt, der det ene er at samarbeid mellom Løkken Musikkorps og Ronny Kjøsen - «Vårløsing». Det andre er et samarbeid mellom Meldal Songlag, Over stok og steen og tre blåsere fra Løkken musikkkorps med tittelen «Visst skal våren komme». I Rennebu er prosjektet knyttet opp mot martnan, der kjente aktører fra Rennebu skal lage en jubileumsforestilling under tittelen "Musikalsk brukskunst". Samarbeidsprosjekt Musikkhjelpa er et samarbeidsprosjekt mellom mange aktører i de tre kommunene, der Blilyst går inn med nærmere 50% av Þnansieringen. Tekst: DagÞnn Vold ÊÚ ¼» îð O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

20 Framtidskveld i Midtre Gauldal I forbindelse med revidering av kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet (i Midtre Gauldal) - blir det arrangeret en "Framtidskveld" 14. mars kl på Gaula natursenter, hvor alle idrettslag, andre lag, foreninger, ungdomsgupper, skoler blir invitert til å komme med ønsker og gode forslag til hva en ny plan bør inneholde - med større fokus på friluftsliv og hele folket i fysisk aktivitet. Arrangør er kulturavdelinga, idrettens studieforbund og idrettskretsen. Singsås damekor og Haltdalen mannskor står overfor en stor utfordring når de om kort tid skal fremføre utdrag fra Spellemann på taket. "Spællmainn på taka" er navnet på stykket som har premiere 12.mars. Det blir en litt annerledes vri på det anerkjente stykket denne gang. Singsåsbyggen John Olav Raphaug er tildelt rollen som Tevje, bonden som skal gifte bort sine fem døtre. Stykket går på dialekt, noe hovedrolleinnehaveren er en medvirkende årsak til. "Spællmainn på taka" er bygd rundt John Olav Raphaugs prektige stemme, og spilles på klingende Singsås og haltdalsdialekt. -Dette er en korversjon av Spellemann på taket, og ikke et skuespill. Det faller seg naturlig for oss å fremføre stykket gjennom sang og musikk, sier leder i Singsås damekor, Kari Reiten. Hun er en av mange som forbereder seg til en av de største satsingene i øvre Gauldal på lang tid. "Spællmainn på taka" skal fremføres tre ganger, alle i Haltdalen samfunnshus. En rekke fagfolk er trekt inn i forestillingen. Knut Stiklestad (regi) og Tore Reppe leder øvingene. Sistnevnte er dirigent i Haltdalen mannskor og verdensmester på munnspill. Reppe, som har erfaring med stykket gjennom Melhus songlag, tar seg av den musikalske biten. Det er de to som skal gjøre Svanhild Sagen, Silje Bogen og Silje Urdshals, Kjersti Gjemble og Ida Gildseth scenevant frem mot premieren. Kvintetten spiller døtrene som skal være mer eller mindre gifteklare. Eldstedatteren Tzeitel (22), spilt av Svanhild Sagen, blir fortvilet når hun får høre at hun skal gifte seg med landsbyens slakter, Lazar Wolf (60), som spilles av Sturla Bogen. -Da kommer hun i hvert fall ikke til å sulte, mener Tevje (Raphaug). Handlingen foregår i tsartidens Russland, der folket forsøker å bevare livsgnisten tross sult og fattigdom. Den jødiske bonden Tevje er stykkets klare hovedperson. Kona Golde spilles av Kjellrun Forseth. Oppsetningen bygger på humor og glede, og det er nettopp Familie: John Olav Raphaug og Kjellrun Forseth spiller foreldrene i stykket "Spællmainn på taka", Kjersti Gjemble (f.v), Ida Gildseth, Silje Bogen, Silje Urdshals og Svanhild Sagen er de fem døtrene som skal giftes bort. livsgleden som gjør at de overlever fattigdommen og undertrykkelsen fra tsarregimet. "Spællmainn på taka" er en stor satsing. Singsås damekor og Haltdalen mannskor samarbeidet om kirkespillet "Lukas" for fem år siden, med stort hell. -Vi kk lyst til å gjøre noe sammen igjen. I Tore Reppe og Gerd Marit Stokke har vi to meget gode dirigenter. De trekker oss stadig mot nye utfordringer. Jeg håper og tror at vi skal komme ned fra "taka" med æren i behold denne gangen også, sier Johan Sølberg i Haltdalen mannskor. Over halvparten av representantene i Haltdalen mannskor kommer fra Singsås. 50 aktører medvirker i stykket "Spællmainn på taka". "Om eg var en rik mann", synger hovedrolleinnehaver John Olav Raphaug, alias Tevje. Tekst/foto: Bjørn Ivar Haugen þí»»³»²²þ º Í ²¹ Õ±³³«²»²» µ««¾«¼» Vi er inne i et nytt budsjettår, og dermed nye muligheter. Kommunene har satt av penger til det de vil skal være satsingsområdene for Det er ikke enkelt å sammenligne tall, og det er fort gjort å "gå i baret". Det er likevel interessant å gjøre noen sammenligninger mellom våre re kommuner når det gjelder satsing på kultur - og her menes det det utvidede kulturbegrepet. Meldal: kulturbudsjett på 2,9 millioner av totalt 193,1 millioner, noe som utgjør 1,5% av det totale budsjettet. Midler til fordeling , det vil si kr 134,85 pr innbygger. Oppdal: 4,34 millioner av totalt 281,6 millioner, noe som utgjør 1,54% av det totale budsjettet. Midler til fordeling , det vil si kr 108,16 pr. innbygger. Rennebu: 3 millioner av totalt 128,6 millioner driftsutgifter. Noe som utgjør 2,33%. Midler til fordeling det vil si kr 50,67 pr. innbygger. Midtre Gauldal: 2,03 millioner av totalt 175,6 millioner, noe som utgjør 1,16 % av det totale budsjettet. Midler til fordeling er kr 0, det vil da si kr 0 pr. person. Det sies at kr 0 er midlertidig, og skal tas inn igjen etter salg av B-aksjer i TrønderEnergi. I 2003 var beløpet kr Stillinger Når det gjelder stillinger innenfor kultursektoren er det vanskelig å sammenligne, da kommunene har organisert seg på forskjellige måter. Det som kan sies er at selve kulturadministrasjonene er i forandring, enten som resultat av kommunenes økonomi eller satsing på kulturen. Rennebu og Meldal kommer dårligst ut, der Rennebu skal redusere stillingen til enhetsleder innen kultur ned til 50% stilling. I Meldal kan det kanskje gå ennå dårligere, der det er lyst ut stilling som kulturkonsulent i fullstilling engasjement frem til 1. september. Hva som skjer deretter er usikkert, da de skal ha en totalgjennomgang av økonomien. I Oppdal og Midtre Gauldal har de henholdsvis kulturleder og kultursektretær i hel stilling. For all del, kulturen kan bli godt ivaretatt i alle re kommunene, og det skjuler seg helt sikkert ressurser ellers som kommer kulturen til gode. Men, kanskje er det en liten pekepinn likevel... Tekst: Dag nn Vold îï ÊÚ ¼» îï O ͪ Ý ² Ó ¹»² Ù«

Tidsplan i Festiviteten: - fredag 18/2 tekniske prøver starter kl. 1830

Tidsplan i Festiviteten: - fredag 18/2 tekniske prøver starter kl. 1830 Ungdommens Kulturmønstring 2005 Lokalmønstring i Levanger kommune Forestilling I og II 15. februar 2005 Til UKM-deltakere som skal delta med scene-bidrag Velkommen til UKM 2005 her kommer praktisk info

Detaljer

Kunstfestival. Midtsandtangen i Malvik. 31.oktober -7.november 2015

Kunstfestival. Midtsandtangen i Malvik. 31.oktober -7.november 2015 Kunstfestival på Midtsandtangen 31.oktober -7.november 2015 Kunstfestival Midtsandtangen i Malvik 31.oktober -7.november 2015 LØRDAG 31.oktober Kl.12-19 Salgsutstilling i Verkstedbygget. Kl.12-16 Skapende

Detaljer

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 En takk til alle frivillige ved Strinda Frivillighetssentral. Takk for godt samarbeid til Trondheim kommune, Peterson Ranheim papirfabrikk, Lerkendal dagtilbud

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

våren 2009 2009neråv

våren 2009 2009neråv ren 2009 våren 2009 Hva er G60? Et kulturtilbud til ungdom mellom 13-20 år som ønsker å gjøre noe kreativt på fritida Tilbyr kurs og lokaler til aktiviteter som band, foto, tekstil, keramikk, grafikk m.m.

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Kulturminner og Grønt Flagg

Kulturminner og Grønt Flagg Kulturminner og Grønt Flagg Kulturminner og Grønt Flagg Hva er et kulturminne? Vid definisjon: alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, inkludert steder det knytter seg historiske hendelser,

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Ola T. Lånke. Redaktør: Dag nn Vold. epost: dagþnn@mediaproþl-as.no. Annonsekonsulent: Mari Haugset mari@mediaproþl-as.no

Ola T. Lånke. Redaktør: Dag nn Vold. epost: dagþnn@mediaproþl-as.no. Annonsekonsulent: Mari Haugset mari@mediaproþl-as.no ÕËÔÌ ÚËÔÔÜ ÍÌÎ ÞËÍÖÑÒ Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ² º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Ò í ó Ÿ ¹ ²¹ î ó éò ¼»»³¾» îððë ÕËÔÌ«¹»»² Ola T. Lånke Õ««¼»² Det blir sagt at "tidene skifter og vi med dem". Denne sannhet

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg #493 1 Ole Eriksson Sølberg #492 11 Erik Olsson Sølberg Født: 1614 11-1 #490 111 Jon Eriksson Sølberg Født: 1649, Sølberg #491 111-1 Mildrid Sivertsdt. Født: 1666 #616 1111 Guru Johnsdt Født: 1686, Sølberg

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 NFU fylkeslag inviterer hvert år til kultursamling for mennesker med nedsatt

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER Båthuset på Hemnesberget, onsdag den 12.11.2014 Tilstede Trond Rydsaa Jon Arne Jacobsen Stein Dahlberg Representerer

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

Norges Byggmesterforbunds Landsmøte 2015

Norges Byggmesterforbunds Landsmøte 2015 Norges Byggmesterforbunds Landsmøte 2015 Nord-Trøndelag 29. -31. mai Foto: Steinar Johansen Vertskap: Byggmesterforbundet Nord-Trøndelag Foto: Olav Breen Byggmesterforbundet og Byggmesterforbundet Nord-Trøndelag

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal Velkomen til kulturbygda Lærdal Ein tur i Hans Gjesme sine motiv Den lokale kunstnaren Hans Gjesme gav ved sin død i 1994 Lærdal kommune ei kunstgåve på vel 1500 kunstverk som omfattar måleri, grafikk,

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009!

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Telemark Museums oppgave er å ta vare på og forvalte Telemarks kultur og historie. Vi ønsker å formidle dette slik

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen.

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Aktiviteter på Dansebandfestivalen Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Torsdagen 7/7-05 Denne uken ble turen lagt til Telemark, bestemt Seljord. Dansebandfestivalen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

Trøndelag fotograflaug

Trøndelag fotograflaug Trøndelag fotograflaug Medlemsoversikt tilsammen Næringsdrivende Ikke næringsdrivende, Leverandører og lærere Lærlinger/ Studenter Pensjonister Æresmedlem i lauget 52 18 17 6 11 Styrets sammensetning Trøndelag

Detaljer

Husvik og Nes Vel - Folk søker sammen

Husvik og Nes Vel - Folk søker sammen Husvik og Nes Vel - Folk søker sammen trygghet i nærmiljøet, ryddig strand, dugnad på lekeplass, historielag, musikk, jamsession, kyststi, utstilling, møter, foreldregrupper, familiesamlinger, quiz, selskap

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Hva er et kulturminne? Vid definisjon: alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, inkludert steder det

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2013 Holtålen Kommune 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Du er med dette invitert til å være

Du er med dette invitert til å være Du er med dette invitert til å være i Skedsmo kirke! Hva er konfirmasjonen? Konfirmasjonen er et undervisningstilbud som avsluttes med en forbønnsgudstjeneste. Ordet konfirmasjon kommer av det latinske

Detaljer

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Formål med arrangementet Synliggjøre og hedre det arbeidet frivillige ildsjeler nedlegger for å skape gode oppvekstvilkår, felleskap og økt livskvalitet i lokalsamfunnet.

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Invitasjon til Humorfestivalen 2014

Invitasjon til Humorfestivalen 2014 Til revy- og teaterlag i Midt-Norge Kyrksæterøra 14.02.2014 Invitasjon til Humorfestivalen 2014 For 7. gang arrangeres Humorfestivalen i Hemne, Midt-Norsk Mesterskap i revy på Kyrksæterøra. Noen stikkord

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Lørdag 16. februar klokken 16.00 19.00 Sted: Alfred Hess`s veg 2B, Trondheim Etter møtet vil det være muligheter for å kjøpe mat og drikke. Sosiale aktiviteter

Detaljer

Klæbu bygdemuseum 40 år

Klæbu bygdemuseum 40 år Klæbu bygdemuseum 40 år «her har du museet ditt», sagt på en befaring en gang tidlig på 1970- tallet av Arild Huitfeldt til Ole Svaan. Ole Svaan tok initiativet til at en komite ble satt ned i november

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Møt opp i hagen mandag 10. juni kl. 10.00

Møt opp i hagen mandag 10. juni kl. 10.00 Medlemsblad for Prestrudsenteret og Kløverengas venner Nr. 30, Juni 2013 VÅRDUGNAD I HAGEN Ser vi et par generasjoner tilbake i tid var det en uskreven regel at vi ikke måtte plante ut sommerplantene før

Detaljer

Premieliste Grunnlagspokal 1 Otte Hårstad Rennebu 5. 12 Magnar Dørum Opdal 3. 15 Inge Rønning Budal 4. 17 Hans Nordløkken Budal 3

Premieliste Grunnlagspokal 1 Otte Hårstad Rennebu 5. 12 Magnar Dørum Opdal 3. 15 Inge Rønning Budal 4. 17 Hans Nordløkken Budal 3 Premieliste Grunnlagspokal 1 Otte Hårstad Rennebu 5 98 98 3* Grunnlagspokal 2 Svein Budal Budal 4 97 97 4* 3 Knut Morten Odden Rennebu 5 97 97 3* 4 Olav Stensås Soknedal 5 96 96 3* 5 Anita Jære Rennebu

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

SAV SA ALEN 25. - 27. 25. - 27. apr il 2014

SAV SA ALEN 25. - 27. 25. - 27. apr il 2014 Fjellspell SAVALEN 25. - 27. april 2014 Velkommen til Fjellspell på Savalen - et folkemusikalsk nordlys vakkert og uforutsigbart! Et tett møte med musikere, dansere og publikum, der trivsel, humor og de

Detaljer

Foto: Ole Nino Lien. Folk først.

Foto: Ole Nino Lien. Folk først. Foto: Ole Nino Lien Folk først. Vestre Toten Venstre 2015 Venstre er Norges eldste parti, og spiller derfor en viktig rolle som det eneste liberale partiet i norsk politikk. Vi mener at det er viktig å

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Aktivitetsposten VINTEREN ER HER! Vinter 2015. Vinteraktiviteter! Vi håper du finner noen aktiviteter som passer for deg.

Aktivitetsposten VINTEREN ER HER! Vinter 2015. Vinteraktiviteter! Vi håper du finner noen aktiviteter som passer for deg. ELVERUM KOMMUNE Sektor for kultur Aktivitet og fritid med bistand Aktiviteter for utviklingshemmede Aktivitetsposten Vinter 2015 Vinteraktiviteter! VINTEREN ER HER! Vi håper du finner noen aktiviteter

Detaljer

DKS ved Rørvik skole HVORDAN VI JOBBER MED DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

DKS ved Rørvik skole HVORDAN VI JOBBER MED DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN DKS ved Rørvik skole HVORDAN VI JOBBER MED DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Innhold: Rørvik skole teknisk info Kulturkontakten VRIMMEL 2011 Elevarrangør VRIMMEL 2014 Rørvik skole, Vikna kommune 1-10 skole, fordelt

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Om VERKET. Velkommen som medlem på VERKET!

Om VERKET. Velkommen som medlem på VERKET! Vår 2016 Om VERKET Velkommen som medlem på VERKET! VERKET er for deg som helt eller delvis står utenfor arbeid. Ønsker du å bli medlem får du en oppstartsamtale med en av oss ansatte der vi snakker om

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

HAGLEBUPOST Nr. 243 GODT NYTTÅR TIL DERE!!!!

HAGLEBUPOST Nr. 243 GODT NYTTÅR TIL DERE!!!! HAGLEBUPOST Nr. 243 Dato: 06.januar 2015 Temp: -3 grader Været: Skyet Snødybde: ca. 40 cm. Fått ca. 3 cm de to siste døgn. Skiløyper: Litt usikre her, men dere kan følge Eggedal Turlag på facebook, eller

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Våren 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Rennebu 2010-2013

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune. MØTEINNKALLING Utvalg: STYRET FOR RENNEBU UTVIKLINGSFOND Møtested: FORMANNSKAPSSALEN : 20.01.2010 Tid: 09.00-10.30 Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.no

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN ÅRSBERETNING FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2002 STYRET OG KOMITÈER Styret: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Jan Are Tevik Aage Johansen Vidar Lund Roald Lysvand Oddvar Lereggen Jon Gjemble

Detaljer

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen Rødtvet skole Den ElevVill festivalen Egen skrevet rap tekst fra en gruppe på 3.trinn. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2014/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Fortellerkunstner Per

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket

Månedsbrev fra Elgtråkket Månedsbrev fra Elgtråkket VIKTIGE DATOER: 5.oktober: elgjakta starter 12.oktober: markere Verdensdagen for psykisk helse. Hipp hurra for: Hans Christian som blir 5 år 11/10 og Geir som blir 63 år 19/10

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub NR.4 2015 Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems SkiklubSkiklub Medlemsblad Trondhjems Leder Hyttene i Marka, Elgsethytta Telling av turgåere i marka Bymarksveteranene Skiinstruktører

Detaljer

TORSDAGSPOSTEN 06.05.2015

TORSDAGSPOSTEN 06.05.2015 TORSDAGSPOSTEN 06.05.2015 Ukentlig informasjonsbrev fra Lillehammer Steinerskole Hjemmeside: http://www.lillehammersteinerskole.no Kalender uke 19 Tirsdag 12.05 Besøksdag for nye 1. klassinger. Tirsdag

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer