Mangfoldig kompetanse i NBFs Hovedstyre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mangfoldig kompetanse i NBFs Hovedstyre"

Transkript

1 37. årgang Mangfoldig kompetanse i NBFs Hovedstyre side 16 og 17 Ingeborg Rygh Hjorthen valgt til ny NBF leder Glimt fra Stavanger

2 Små- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt- 6 Smånytt 8 16 Synlig-Hjorthen Sommertid Vår åpningstid i perioden 15. mai til 14. september er fra kl til Hovedstyret presenteres Nok et vellykket bibliotekmøte er over Det 73. norske bibliotekmøtet som ble holdt i Stavanger, samlet rundt 800 deltakere fra hele landet. Statsråd Kristin Halvorsen skulle ha åpnet møtet, men hun ble dessverre forhindret. Ingrid S. Stephensen Redaktør Istedet for holdt statssekretær Elisabet Dahle åpningstalen. Hun er utdannet lærer og har ansvar for politikken knyttet til barnehagesaker og opplæringssaker. Opplæringssaker omfatter opplæring fra grunnskole og til og med videregående skole og voksenopplæring. Statssekretæren understrekte betydningen av gode skolebibliotek. Målet er å videreutvikle skolebibliotekene slik at alle elever kan få tilbud om bibliotek. Det må satses på å bygge ut skolebibliotekene, mener hun. Det var talen til Aslak Sira Myhre som begeistret salen. Stemningen var høy da Det beste i livet er gratis Utlånstjenesten er stadig like populær, og vil alltid være den bærende og viktigste funksjonen for landets bibliotek. Alle skal ha gratis tilgang til opplysning og opplevelser gjennom litteraturen. Samtidig er biblioteket en viktig møteplass for mange. Ny teknologi gir oss stadig nye muligheter til å foredle bibliotekenes viktige samfunnsoppdrag. Vi i Bibliotek-Systemer har vært med siden 1988, og utviklet Bibliofil som håndterte over 20 millioner utlån i Bibliofil skal bidra til å løse denne oppgaven på den mest effektive, driftssikre og tilgjengelige måten. LEVERT AV BIBLIOTEK-SYSTEMER AS LEVERT AV BIBLIOTEK-SYSTEMER AS Bibliotek-Systemer AS Postboks Larvik Tlf Realfagsbiblioteket InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhol- dinnholdinnhold- Innhold 30 Jubileumsnettside Synlig-Hjorthen...8 Even om databaser: Wikimedia commons...13 Glimt fra Stavanger: - Bibliotekene er ikke i krise...14 Mangfoldig kompetanse i NBFs hovedstyre...16 #bib12 en klar #win!...18 Bokanmeldelse: Praktisk rettskildelære juridisk informasjonssøking...20 Flott åpning av Realfagsbiblioteket...23 Studentenes bruk av biblioteket...24 Kinderegg til studentene års nettmarkering ved NTNUB...30 E-bøker i folkebibliotek...32 E-bøker i fagbibliotek...34 Nytt fra NBF...36 Tove Pemmer Sætre, ble hedret med Norsk Bibliotekforenings ærespris under festmiddagen i Stavanger. han sa at bibliotekene ikke er i krise. De fungerer godt og trenger ingen revolusjon. De er en suksess. Disse ordene varmet et hvert bibliotekhjerte. En svært engasjert bibliotekar, Tove Pemmer Sætre, som har arbeidet for biblioteksaken i mange år, ble hedret med Norsk Bibliotekforenings ærespris under festmiddagen i Stavanger. Under valget ble Valgkomiteens innstilling vedtatt. Ingeborg Rygh Hjorthen fikk overveldende flertall som leder under den skriftlige avstemmingen. To blanke stemmer, ingen motkandidat. Nok et bibliotek- og landsmøte er over. Et nytt styre skal bringe NBF videre den neste perioden. Du kan lese mer om bibliotekmøtet i neste nummer. bibliotekforum

3 Scannere Møbler Mikrofilm Lyttestasjoner Innredningshjelp Synsprodukter Belysning Rullearkiv fremtidens bibliotek Selvbetjeningsautomater Synsprodukter Alt du trenger til en rimelig pris... Møbler Rullearkiv Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks FØR Innredningshjelp Rekvisita og utstyr Bestill Hovedkatalogen! Alt til biblioteket Helautomatisk la maskinen gjøre jobben Miljøvennlig du reparerer, i stedet for å kaste Effektiv reparerer opp til 100 skiver om gangen Bruk dagen mer effektivt mens maskinen arbeider for deg Brukervennlig legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten Maskinen er raskt tjent inn frigjør medarbeiderne til annet arbeide Reparerer alle typer skiver spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray Penger spares du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert Billig i drift hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin Belysning Lyttestasjoner Scannere Reparasjonsmaskiner for CD/DVD BIBLIOTEKUTSTYR Hovedkatalogen for bibliotek, arkiv og museum Selvbetjeningsautomater Rekvisita og utstyr Mikrofilm fremtidens bibliotek Ergonomiprodukter Navnet på god service Vi designer ditt nye bibliotek Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Alt du trenger Ergonomiprodukter Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har or har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har orde har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h a r ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Styrket støtte til bibliotekene! Ingeborg Rygh Hjorthen leder Norsk Bibliotekforening Takk for tilliten, og takk for sist til dere jeg traff på bibliotekmøtet i Stavanger. Programmet i Stavanger gjenspeiler mye av det som skjer på bibliotekfronten nå. Stikkord er bl.a. utvikling, mangfold, formidling, digitalt, nybygg og markedsføring. Dette er viktige temaer å få påfyll om og ta med seg videre. Møteplassfunksjonen til bibliotekmøtet er nesten like viktig som det rent faglige innholdet: Erfaringer deles, kontakter knyttes og nye idéer oppstår. På bibliotekmøtet var også Anne Enger, som leder Kulturutredning 2014 som skal evaluere kulturløftet fra Hun fikk med seg flere seminarer, og vi benyttet muligheten til å komme med direkte tilbakemeldinger om hva bibliotekene trenger nå og hvilke grep vi savner. I etterkant fortalte hun på et seminar på Litteraturhuset i Oslo at hun hadde vært i Stavanger og blitt vekket. Hun var tydelig på at utredningen ser på bibliotekene som en kulturell bærebjelke i landet vårt, som trenger et løft. Men det er ikke bare positive signaler i forhold til bibliotekfeltet. Akkurat nå har vi levert høringssvar til utredninger om litteraturpolitiske virkemidler. Behandlingen av bibliotekfeltet i disse er mildt sagt mangelfull. Vi har etterlyst en analyse av bibliotekene som språk- og litteraturpolitisk virkemiddel, og peker på mangler og feil i utredningene. Hele uttalelsen kan finner dere på våre nettsider. Landsmøtet har gitt det nye hovedstyret og meg en handlingsplan for , som ber oss arbeide under hovedparolene: gratisprinsippet, synliggjøring, kompetanseutvikling og utdanningsbibliotek. Noen av sakene er allerede bragt til torgs, og siden Landsmøtet har NBF kommet med innspill til partienes programarbeid mot Stortingsvalget i Hovedpunktene våre var: Bibliotektjenester skal være gratis, Bibliotekene som møteplass for kultur, kunnskap og informasjon og Kunnskapspolitikk og skolebibliotek. Vi understreket at gratisprinsippet skal sikre tilgang til alle medier og alle formater til alle i landet. I løpet av min korte tid som leder har jeg allerede fått anledning til å uttale meg til bl.a. Aftenposten, Klassekampen, Kommunal rapport og friluftsmagasinet UTE om e-bøker, bibliotekstatistikk og utlån av friluftsutstyr i bibliotekene... Konklusjonen er at det er interesse for bibliotek der ute. Den skal vi jobbe for å forsterke, og prøve å benytte oss av for å få en styrket støtte til bibliotekene. Det trenger vi. Jeg ser frem til denne muligheten jeg har fått til å jobbe for "bibliotekenes fremme". Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotekforening.no Webside Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Jens Chr. Strandos Design, layout og produksjon Opplag: 3400 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2012 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 000, ,- 1/4 side 6 300, ,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: E-post: Utgivelser 2012 Nr juni Nr september Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks

4 SmånyttSmånyttSmånyttSmån tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt t SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt ytts- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ytts- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS Små- nyttsmånyttsmå- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmån Små- nytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyt nytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmån Smånytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå månytts- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månytts- SmånyttSmånyttSm månytts- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månytts- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm Smånytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånytt Smånytt Minibibliotek Noen eksempler fra nettstedet til Littlefreelibrary.org. Det aller første Little Free Library ble laget i 2009 av Todd Bol. Han laget en liten boks der det var plass til noen få bøker, og plasserte det utenfor huset sitt med et skilt som lød «Free book exchange». Tanken er at man forsyner seg med en bok og leverer fra seg en annen. Flere syntes at det var en god idé. Noen laget sin egen versjon av minibiblioteket, andre ba Bol lage et for dem. I et intervju med NBC News i 11. mars forteller han at han så langt har laget 800 stykker. På littlefreelibrary.org kan man lese mer om prosjektet og se bilder av noen av bibliotekene. Det er tydelig at folk har lagt sin sjel i arbeidet med de små bibliotekene. Man kan bestille sitt eget bibliotek eller få tips om hvordan man lager et selv. Little Free Library finnes nå over store deler av USA. I tillegg finnes det et i Tyskland, et i England og et i Ghana. Forfatteren Roddy Doyle står bak Fighting Words, en av flere organisasjoner som arbeider for å øke barn og unges kreative skriving. Organisasjonen har et senter midt i Dublin. I løpet av de første 17 månedenes drift hadde de besøk av barn. Tilsvarende organisasjoner finnes blant annet i USA, England, Australia og Kenya. Hos Fighting Words gir etablerte forfattere kurs og veiledning i skriving. Forfatteren Roddy Doyle står bak organisasjonen Fighting Words. Foto: Creative Commons/John Kay. Barn skriver Sporty lånekort Bibliotekene i Surrey rett utenfor London kan nå tilby egne lånekort med olympiske tema. Bibliotekbrukerne kan velge mellom fem ulike kort som viser synkronsvømming, roing, sykling, friidrett og rullestolbasket. For nye lånere vil kortene være gratis, mens de som allerede har fått lånekort, må betale om de ønsker å oppgradere til de olympisk inspirerte kortene. Kortene kan også kjøpes samlet som en suvenir, kunne man lese på BBCs nettsted 1. mars. Under de olympiske lekene i London vil bibliotekene fungere som turistkontor og promotere lokale arrangementer og forretninger. Fengselsbibliotek De to spiondømte svenske journalistene Martin Schibbye og Johan Persson håper at de vil bli benådet av etiopiske myndigheter. I mellomtiden har de planlagt å benytte tiden i fengselet til noe nyttig. I følge Svensk Television 27. januar vil de to opprette et fengselsbibliotek for de innsatte. 11. mars skrev The Guardian om et besøk hos organisasjonen. Da var det jenter i alderen åtte til ti år som deltok på kurs, men journalisten har også snakket med en tenåring som bruker senteret aktivt. Hun kom for å skrive og berømmet Doyle og andre forfattere som alltid ga henne konstruktiv kritikk på tekstene hennes. I følge Doyle er tekstene som produseres ved senteret en evig kamp mellom kjærlighet og vold. - Hos åtteåringene også, spør journalisten. - Spesielt hos dem, svarer Doyle med et smil. Delrett.no Senter for IKT i utdanningen og Norgesuniversitetet har sammen laget nettstedet Delrett.no. Det er en veiledningstjeneste om opphavsrett og bruk og deling av digitale læringsressurser, kan man lese på sidene. Sidene er beregnet på skoler og gir en innføring i hva de har lov til å bruke i undervisningssammenheng innenfor kategoriene tekst, bilder, film og lyd. De gjennomgår også de forskjellige begrepene innenfor creative commonsområdet. Nettstedet har dessuten samlet inn en del lenker til nettsteder med innhold som fritt kan brukes. Savner action og sex Slik lyder overskriften på en artikkel på Forskning.no publisert 16. desember Artikkelen er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Alexandra Halsan ved Lesesenteret i Stavanger. Overskriften er ikke hennes egen, for selv på Forskning. no legger man tydeligvis opp til å være litt spissformulert for å få oppmerksomhet om forskningen. I universitetsbladet Univers 4, 2011 står nemlig den samme artikkel på trykk under tittelen 'Derfor leser gutter lite'. Temaet er altså gutter og lesning. Leseforskerne Trude Hoel, Anne Håland og Anne Charlotte Begnum oppfordrer til å la gutter lese det de vil. De mener at bibliotekarer, lærere og foreldre ikke er gode nok til å anbefale bøker til gutter i ungdomsskolealder. - Gutter er ikke uinteresserte i bøker og lesing. Det handler bare om at vi må få vist fram det de opplever som aktuelt og som de har lyst til å lese, sier Hoel. De tre forskerne presenterer en liste over fjorten bøker som inneholder elementer av det guttene i den aktuelle aldersgruppen etterspør når de skal finne lesestoff. Listen er utarbeidet i samarbeid med biblioteket i Stavanger. Marg & bein-serien er med. Det er også La den rette komme inn av Lindqvist. De trekker ellers fram humorbøker og Guinness rekordbok. Det høres ikke akkurat revolusjonerende ut når man har lånt ut noen bøker til noen tenåringsgutter. Hyller e-boka Kan søking i bibliotekbaser føre til kunst? Ja, mener Redia som driver med design og programvareutvikling. De har laget søkeverktøyet Info-Art som bibliotek fritt kan laste ned. Verktøyet gir en illustrasjon som minner om DNA-strenger for hvert søk. Strengene sier noe om gjennomsnittsalder på søket, antall materialtyper man får treff Smånytt I The New York Review of Books 15. februar tok Tim Sparks til orde for e-bøker framfor papirbøker. Hans viktigste argument er at bøker først og fremst er ord i en bestemt rekkefølge. - Den litterære opplevelsen ligger ikke i et øyeblikks opplevelse eller i en fysisk kontakt med et objekt (enda mindre i å eie vakre mesterverk i våre bokhyller), men i tankens bevegelse gjennom en sekvens av ord fra begynnelse til slutt. Mer enn noen annen kunstform er det et rent mentalt materiale, skriver han. Han ramser også opp en rekke andre fordeler, og noen få ulemper. En av fordelene, slik han ser det, er at man ikke kan brenne e-bøker. Info-Art Info-Art gjør at søket i bibliotekbasen ligner litt på en DNA-streng. Skjermdump fra Redia.dk på og antall emneord søket deler med andre søk. Hvor nyttig dette er kan man jo spørre seg, men det er jo morsomt når noen forsøker å tenke nytt rundt søking i bibliotekbaser. Info-Art var en av ni nominerte til Årets bibliotekprosjekt i Danmark. Bildebøker for likestilling Gjennom World Girl-Child Picture Books Project blir en rekke bildebøker fra flere land oversatt til hindi. Målet for prosjektet er å få slutt på forskjellsbehandlingen mellom jenter og gutter i India, skrev NRK på sine nettsider 25. januar. Ofte setter familiene bare av penger til sønnenes utdannelse, mens jentene behandles som en byrde. Det indiske forlaget A & A Book Trust arbeider aktivt med å formidle bøker og inspirere til leseglede blant indiske barn. Journalisten Arundhati Deosthale arbeider for forlaget. - Prosjektet er veldig viktig for oss, sier hun til NRK. Vi har tatt i bruk sentrale jentebøker fra forskjellige land og kulturer, for å få frem budskapet om at jenter også fortjener å bli feiret og gitt de samme muligheter som gutter. Blant bøkene som er oversatt er ti norske bildebøker. Snill av Gro Dahle og Sven Nyhus og Jeg skal hjelpe deg av Tyra T. Trondstad er oversatt både til hindi og engelsk, siden en del familier i urbane strøk foretrekker engelsk. Det er etablert 130 lesehjørner rundt om i India. Det fungerer som landsbyens bibliotek. Hvert år blir de oppdatert med 50 bøker, i tillegg kommer kart og ordbøker. Norla og flere norske forlag støtter prosjektet. 6 bibliotekforum 3 12 bibliotekforum

5 Synlig-Hjorthen Hun er en ekte lobbyist og opptatt av at bibliotekene og bibliotekarene blir synlige overalt. Det er et godt utgangspunkt for en nyvalgt leder av Norges største bibliotekorganisasjon, Ingeborg Rygh Hjorthen. Merk at det er tre h-er i etternavnet. Hun er bare 36 år. Men se hva hun har rukket! Tekst: MARIT BØDTKER, frilansjournalist og bibliotekar. Foto: Jens Chr. Strandos 8 bibliotekforum 3 12 Det bobler rundt henne, og jeg blir slått av en sterk energi. Hun virker blid, åpen, interessert. Eg gled meg til å ta fatt, sier hun smilende med uforfalsket Ranadialekt, men så forteller hun at hun er født i Bærum og bodde sine første fire år der. Det er mandag før påskeuka starter. Fire dager gjenstår til Ingeborg Rygh Hjorthen inntrer som ny leder på fulltid for Norsk Bibliotekforening, og samtidig tar permisjon fra jobben som bibliotekar ved NRK Biblioteket. Vi hadde avtale om et intervju hvis hun ble valgt på landsmøtet i Stavanger. Det var egentlig ingen tvil. Hjorthen fikk overveldende flertall under den skriftlige avstemmingen.to blanke stemmer, ingen motkandidat. Hun overtar etter Anette Kure, som trådte inn som konstituert leder da Svein Arne Tinnesand gikk over til Nasjonalbiblioteket sist høst. Anette Kure er nå nestleder. I dag skal jeg ned å trykke på knappen som sier at jeg går i permisjon, og så skal jeg skrive min første leder for Bibliotekforum, sier Ingeborg. Dessuten må jeg skrive en høringsuttalelse til departementet om den nye bibliotekmeldingen. Hvem er Ingeborg Rygh Hjorthen? Dette er ingen novise. Ingeborg har god fartstid innenfor bibliotekvirksomhet, som medlem av hovedstyret i NBF i seks år, og som mangeårig leder av NBF Avdeling Oslo / Akershus. Hun fullførte sin bibliotekarutdannelse i Like etter startet hun sin første jobb, ett års vikariat som bibliotekar og IT-ansvarlig på Barne- og ungdomsavdelingen på Deichmanske bibliotek i Oslo. Første gang jeg snakket i en forsamling var under bokprat for små unger på Deichman, og da var jeg ganske skrekkslagen. Da klassebesøket var over, tenkte jeg at dette kan jeg virkelig ikke, og dette må jeg gjøre mer!. Jeg tror man lærer mye ved å utfordre seg selv og våge å kaste seg ut i noe man ikke kan. Hun jobbet deretter fire måneder i et nytt vikariat, denne gangen på NIFUs bibliotek (Norsk Institutt for Studier av Forskning og Utdanning), et lite enmannsbibliotek. Hun søkte om å komme inn på medievitenskap på Blindern, men samtidig søkte hun og fikk et års vikariat i NRK Biblioteket. Hun fikk også tilbud om studieplass ved medieutdanningen, men fikk utsatt dette et år. Hun tok medievitenskap delvis ved siden av jobben, noe som ga henne en cand.mag. grad, og fylte siden på med videreutdanning innen informasjonsarkitektur og webdesign. Jeg søkte meg til medievitenskap før jeg søkte på Ingeborg er allerede i full gang med arbeidet i NBF. jobb i NRK, fordi jeg synes det er en perfekt kombinasjon med bibliotekog informasjonsfag. Men grunnfaget var jo også midt i blinken for jobben i NRK, sier hun. Midt i alle sine gjøremål viser hun seg raskt som en blid, raus og hjelpsom person. Hun tar meg på en liten rundtur i den gamle NRK-bygningen og biblioteket som i disse dager gjøres om til et flermedielt researchsenter. Vi ender i den berømte kantinen, der vi setter oss ved et bord nær utgangen. Hun nikker og smiler til flere hun kjenner. Vi blir enige om å gjøre oss raskt ferdig med samtalen, da hun har et nytt møte like etter dette. Roser styret Med et stort smil forteller hun at hun gleder seg til å starte i bibliotekforeningen, men innrømmer at hun også er litt nervøs. Viktigere posisjon har hun aldri hatt. Men hun roser hovedstyremedlemmene som gode støttespillere, hun kjenner jo mange allerede. Da jeg kom inn som leder i Oslo i 2005, skjedde det masse, forteller hun. Den verdensomspennende IFLA-konferansen skulle blant annet arrangeres i Oslo. Hjorthen ble kastet rett inn i forberedelsene som medlem i den lokale organisasjonskomiteen og ansvarlig for Night Spot. Samme året la politikere i Oslo frem en svært omstridt bibliotekmelding, hvor ABM Utvikling gikk ut og mente at meldingen kunne stride mot biblioteklovens intensjoner. NBF Oslo/Akershus kjempet for en ny, grundigere og mer visjonær bibliotekmelding, og Hjorthen forsvarte bibliotekene i debatt med Oslos politikere. Vi leverte et høringsforslag som i stor grad fikk gjennomslag, og merknadene til bibliotekmeldingen som ble vedtatt, var mer omfattende enn selve meldingen. Fra lokal til nasjonal politikk Den aller første saken som hun tok fatt i etter landsmøtet, er innspill til kulturutredningen, som er ventet i januar Allerede under Bibliotekmøtet i Stavanger startet arbeidet. Vi møtte Anne Enger, leder for kulturutredningen som skal oppsummere og evaluere kulturpolitikken siden Hun hadde satt av en hel dag til Bibliotekmøtet for å få innspill og orientere seg i feltet. Og hun var tydelig på at kulturløftet ikke har innebåret et bibliotekløft, og at utredningen ser på "Jeg mener at vi har mye å lære om tydelig og profesjonell kommunikasjon i bibliotekvesenet." bibliotekene som en bærebjelke i den norske kulturpolitikken. Flere verv Den nye lederen har bl.a. vært med i NBFs utvalg for ytringsfrihet og demokrati, jurymedlem for Årets bibliotek og medlem av hovedstyret og arbeidsutvalget i NBF i seks år. Hun har skrevet mange debattinnlegg og vist seg på talerstolen i mange saker, blant politikere, bibliotekfolk, skolebibliotek, skrevet høringsrapporter og innlegg. Som researcher i NRK i en årrekke har hun kommet journalister og reportere godt inn på livet, og mener at hun har lært noe om media, og hva som skaper en sak. Hun stortrives sammen med mediefolk etter å ha jobbet sammen med dem. Hun har kurset mange NRK-journalister i research, jobbet tett på redaksjoner, deltatt på morgenmøter og vært med på å lage fine saker. I 2011 hadde hun ansvaret for en nordisk researchkonferanse for researchere og journalister. Hun er også intranettredaktør for NRK Biblioteket. Det skjer så mye der oppe på Marienlyst akkurat nå. Det blir litt vanskelig for henne å gi slipp på alt for to år, når hun kommer tilbake eksisterer ikke lenger biblioteket, men det er blitt et researchsenter. Biblioteksaker på jobben Jeg skulle egentlig vært begge steder, sier hun. Men innrømmer at det nå skal bli deilig å få jobbe med biblioteksaker i arbeidstiden. I alle år har hun jobbet med slike saker på fritiden. Hjemme har hun en mann og sønnen Magnus, som er fire år. De er viktige for henne. Får Magnus se deg mer nå da? Hun håper ikke forskjellen blir så stor. Det blir nok mer reising, blant annet, men jeg kommer jo i grunnen fra en krevende jobb allerede. I pressemeldingen som ble sendt ut etter landsmøtet sies det at Hjorthen har vært aktiv og engasjert, både i lokalavdelingen og hovedstyret. Siste seier hun var med på å få igjennom var at skolebibliotekarstillingene i Bærum ble reddet fra nedleggelse. Rådmannen i Bærum hadde foreslått å slette dem alle. Hvilke visjoner har du for foreningen fram til neste landsmøte? Jeg har ikke én kampsak, sier hun. Jeg er engasjert i biblioteket som helhet, og å synliggjøre hvordan fagog folkebibliotek virker i institusjoner og i samfunnet, og ønsker å være et verktøy for politisk påvirkning. Og så må vi bibliotekarer være opptatt av profesjonalitet. Jeg mener at vi har mye å lære om tydelig og profesjonell kommunikasjon i bibliotekvesenet. Jeg har sagt det før: Vi må ikke være så beskjedne! bibliotekforum

6 Til minne Margareth Grini Vår kjære bibliotekarkollega Margareth Grini, født 16. juli 1922, døde 19. mars Margareth var født og oppvokst på Tåsen, og hun bodde der i store deler av sitt voksne liv. Margareth tok examen artium i Hun var svært boklig interessert og arbeidet som volontør i Jacob Dybwads bokhandel fra 1941 til Hun ble elev ved Deichmanske bibliotek fra 1943 til 1945, deretter bibliotekassistent på samme sted fra 1945 til Hun tok eksamen ved Statens bibliotekskole i Margareth fortsatte sitt arbeid ved Deichmanske bibliotek frem til Hun var spesielt interessert i teknisk litteraturformidling og begynte ved Kontoret for Byggforskning 1. mai Her ble hun til hun gikk av med pensjon 31. juli 1989, med et symbolsk avbrekk i et halvt år i 1966 som leder for Teknisk avdeling ved Deichmanske bibliotek. Margareth var en ambitiøs bibliotekar som utviklet biblioteket ved Byggforsk til å bli ett av de mest veldrevne fagbibliotekene i Norge. Blant annet bidro hun sterkt til utgivelsen av en norsk forkortet desimalklassifikasjon for byggefaget. Hun hadde flere studiereiser i inn og utland, og hun var også aktiv i ulike bibliotekforeninger. Det var prestisjefylt for yngre bibliotekarer å få lov til å jobbe sammen med Margareth. Margareth levde for sin bibliotekgjerning og hun lærte opp utallige bibliotekarer på sin beskjedne måte. Vi lærte å bli uredde og faglig dyktige. Det er mange som har svært mye å takke henne for. Vi var så heldige å ha Margareth som vår første sjef. Hun lærte oss å bli allsidige, til å samarbeide aktivt med forskere i konkrete forskningsoppgaver og hun ga oss muligheter til å videreutvikle oss gjennom foredrag og utredninger; både nordisk og internasjonalt. Dette har vi hatt stor nytte av i vårt videre yrkesaktive liv. Margareth fulgte oss videre i vår faglige utvikling gjennom hele sitt liv. Vi vet at hun var stolt av oss og vi takker henne for det gode grunnlaget hun ga oss. Anne-Berit Gregersen og Anne Tveter Knoop Velkommen på e-information Road Show i mai LM Informasjonstjenester vil holde sitt populære e-information Road Show for niende år på rad. Vi ønsker våre kunder varmt velkommen til årets seminarturné som besøker flere byer rundt om i landet. e-information Road Show 2012 besøker følgende byer: 8. mai - Trondheim 10. mai - Bergen 23. mai - Oslo 10 bibliotekforum 3 12 Hele Egypt gråter Det egyptiske instituttet i Kairo, som ligger like ved Tahrirplassen, ble satt i brann under sammenstøtene i desember, meldte det sør-afrikanske nettstedet Independent Online 20. desember. Brannen varte i over 12 timer, og brannfolkene måtte bruke store mengder vann i slukkingen. Det forverret situasjonen ytterligere for instituttets omfattende dokumentsamling. Etter at taket på instituttet raste sammen er det stor fare for at resten av bygningen også vil kollapse. Frivillige prøvde etterpå å berge så mange som mulig av de dokumentene. Iført hvite labratoriefrakker, plastikkhansker og munnbind lette de forsiktig gjennom de forbrente restene etter noe som kunne reddes. Instituttet ble opprettet av Napoleon Bonaparte under hans invasjon av Egypt på slutten av 1700-tallet. Blant dokumentene som sannsynligvis er tapt finnes en beskrivelse av Egypt i 24 bind. Det håndskrevne verket ble laget av de franske okkupantene i perioden Minst 16 lastebillass med helt eller delvis ødelagte bøker, tidsskrifter og andre dokumenter er blitt fraktet til Det egyptiske bibliotek. Der er de blitt vakuumpakket etter at de er lagt inni aviser. Biblioteksjefen, Zein Abdel- Hady, fortviler over skadene og sammenligner dem med brenningen av Galileos bøker i det 17. århundret. -Jeg har ikke sovet på to døgn, og jeg gråt mye i går. Jeg liker ikke å se bøker som brenner. Hele Egypt gråter, fortalte Zein Abdel-Hady til pressen. Elsket forfatter 200 år Den 7. februar 2012 var det 200 år siden Charles Dickens ble født. Dette skal feires gjennom hele året både nasjonalt og internasjonalt. I flere år har institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner forberedt jubileet som er bredt og omfattende. Charles Dickens Museum og Film London koordinerer feiringen i samarbeid med The Dickens Fellowship. Det blir mange og varierte aktiviteter: filmer, utstillinger, tv-serier og programmer, lesesirkler, konferanser osv. Feiringen kan følges via portalen I motsetning til mange andre jubileer kan man her forvente varige resultater. For eksempel skal alle Dickens verker digitaliseres i den form de opprinnelig ble publisert i, dvs som føljetonger med typografi, illustrasjoner og reklame. Hensikten er å gi et bilde av hvordan samtiden opplevde verkene. Ett av de mer kuriøse innslagene i Dickensfeiringen er at forfatteren David Nicholls har skrevet en ny slutt på Store forventninger. Selv skrev Dickens to versjoner. Men nå kommer altså en tredje versjon som dessuten vil bli brukt i den nye filmversjonen som er under innspilling i Storbritannia. Ved å melde deg på snarest kan du sikre deg en plass på seminarturnéen. Velkommen til e-information Road Show! LM Informasjonstjenester LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter.

7 Ikke velg oss Inger-Anne, Anders og Evelyn gjør det lettere for deg som skal holde orden på tidsskriftene. Med mindre du setter pris på: Markedets beste utvalg av norske titler Riktig levering til rett tid God service og personlig oppfølging Vår direktelinje til norske utgivere Pålitelig levering av trykte og elektroniske utenlandske titler Da er NBF Tidsskriftformidlingen det riktige valget! NBF Tidsskriftformidlingen har hatt hjerte for formidling av tidsskrifter og aviser i nesten 80 år og vet hvor viktig det er at du får det du bestiller til riktig tid. Vårt lange og gode forhold til utgiverne gir oss en unik mulighet til å finne smidige løsninger til beste for deg. Vår personlige oppfølging gjør din hverdag enklere. Ønsker du å få vite mer om god service og personlig oppfølging, ta kontakt med oss på tlf , e-post: eller Vi snakkes! Eveno nomdatabaser databaser Evenomdatab baser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomd nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabas baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev Even om databaser Under en skrankevakt nylig kom en bruker til meg og ville se på gamle norske kart. Jeg henviste ham til lokale arkiv, men søkte også på nettet og, siden han var engelsktalende, søkte vi i Google etter old Norwegian maps. Til vår overraskelse og glede kom det opp en side med mange gamle kart, digitalisert og lagt opp på Wikimedia Commons, commons.wikimedia.org. Dette var en del av Wikifamilien som var verd et nærmere bekjentskap. Wikimedia Commons, heretter kalt WCO, er en database for billedmateriale og andre media som alle kan bruke i egne arbeider. Commons betyr et område som er felles. Litt tall, det er 12,3 mio dokumenter der. Wikimedia har avtaler med mange store organisasjoner som legger opp materiale. Det tyske Bundesarchiv legger inn ca bilder fra sitt arkiv, det er like mange fra USA's National Archives and Records Administration. Her hjemme har Sjøkartverket lagt ut en stor bildesamling med kart og illustrasjoner. Det er et bredt engasjement om dette, ikke bare fra entusiastiske privatpersoner. Spesielt av eldre materiale hvor copyright har gått ut, er det mye. Under Leonardo da Vinci er det 133 bilder. Og det er ikke bare billedmateriale, det er også musikk som ligger der, over hundre musikkfiler fra de mest populære komponistene (J. S. Bach har over 200.) Materialet (bilder, lyd, video) er sortert i kategorier. En måte å bruke det på er å søke etter det man er ute etter, så se på kategoriene det ligger i for å finne mer materiale. Når det gjelder en så stor samling materiale til almenn bruk er rettigheter viktig. Det er to rettigheter det er snakk om: Opphavsrettigheter og rettigheter til gjenbruk. Opphavsrettighetene først: Siden alt skal være tilgjengelig over hele verden er det en forutsetning at alt er tillatt alle steder. Det er ikke så opplagt som det høres. Forskjellige steder har forskjellige lover og alt skal ivaretas. Det gir uventede utslag. Det er ingen reproduksjoner av Edvard Munchs malerier i WCO fordi hans bilder er ikke frie i Norge. Derimot i USA er det andre Wikimedia commons lover og han er frigitt, og derfor har amerikanske Wikipedia lagt ut flere bilder av Munch. Som vi her i Norge kan lese. Mange av musikklippene i WCO er gamle opptak som er frigjort. Det blir mange gjenhør med gamle knitrende plater fra den gang jeg var liten, og lenge før det også. Så det er godt for nostalgi og for oppslag og eksempler, men kanskje ikke alltid den helt store musikkopplevelsen. Men det er jo spesielt å høre på Enrico Caruso i original mens jeg skriver dette. Verk som ikke er gått ut av copyright finnes også i WCO. Alle kan legge ut sine ting for å dele dem med andre, og mange gjør det. Opphavspersonen beskriver rettighetene. Og nå kommer den andre rettigheten inn - rettighetene til gjenbruk. Alt som legges inn i WCO skal være til å dele fritt med alle som trenger det. Noen få krav er det til bruk av materiale som er under copyright. Viktigst er at opprinnelig rettighetshaver er navngitt og at alle rettigheter følger materialet i videre bruk. En litt kontroversiell side av lisensen er retten til at den som videreformidler får lov til å modifisere materialet. Det gjør at mange som ellers ville lagt ut sitt til allmenn bruk har holdt seg borte. Det er imidlertid forskjeller, nederst på siden for hvert dokument ligger rettighetsopplysninger for hvordan det kan brukes. Går man i detalj er reglene for viderebruk faktisk ganske innfløkte, se på hvordan WCO definerer dem på sin side. Det er ikke lett å forstå setninger som dette: For compatibility reasons, any page which does not incorporate text that is exclusively available under CC-BY-SA or a CC-BY-SA-compatible license is also available under the terms of the GNU Free Documentation License. Nettopp. Oppsummert: WCO er et skattkammer av alle mulige typer materialer med mange overraskelser. God jakt! Med takk til kollega og wikipedist Kjersti Lie for kommentarer. Din leverandør av tidsskrifttjenester Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

8 Glimt fra Stavanger - Bibliotekene er ikke i krise! - Bibliotekene er ikke i krise. De er de mest velfungerende vi har en suksess. I alle spørreundersøkelser svarer folk at de er mest fornøyd med bibliotekene. Slutt å tro at bibliotekene er i krise, fordi det er de ikke. De er selve blodåren i samfunnet. Og de er en av de få offentlige institusjonene i landet vårt som går så det suser, slo Aslak Sira Myhre fast da han åpnet bibliotekmøtet i Stavanger Inger-Anne Follaug Mentzoni (fra venstre) og Evelyn E. Bjerke er godt fornøyd over besøket på standen. Foto: Ingrid S. Stephensen Tekst: Ingrid S. Stephensen. Salen jublet over å høre disse ordene. Stemningen steg ytterligere da Myhre sa at vi må slutte å diskutere bokas død og fremtidens bibliotek. - Bibliotekene fungerer godt og trenger ingen revolusjon. De fungerer utmerket fordi kunnskap er viktig, og bøker er hovedkilden til kunnskap. Bibliotekene er gratis og tilgjengelige for alle. Bibliotekene finnes der folk er. Det er en levende institusjon en møteplass for alle uavhengig av alder eller rase. Biblioteket er ikke Amazon eller en automat, men en institusjon med fagfolk med stor kompetanse. Vi svømmer over av informasjon. Derfor er det stadig mer viktig å kunne systematisere og forvalte kunnskap. Å kunne skille ut hva som er kvalitet eller ikke. Bibliotekarenes rolle betyr mer enn noensinne, understreker Myhre, som mener at den viktigste utfordringen blir å lokke folk til å bruke biblioteket. - Brukerne må være i sentrum. Hva er bibliotek uten brukere? Bibliotekene må slåss om oppmerksomhet i konkurranse med andre ting som rører seg i tiden. Folk må oppsøkes der de ferdes, biblioteket må ut til folk. Vi trenger filialene tilbake, flere bokbusser og bokbåter. Men skal biblioteket være en sosial møteplass, stilles det krav til lokalene. Bibliotekene er landets kulturhus. Men de trenger lokaler som folk har lyst til å bli i etter et arrangement et sted hvor man kan kose seg, fastholder Aslak Sira Myhre, som med sitt engasjement for bibliotekene begeistret bibliotekfolkene. Foto: Kristin Hamran Storrusten. 14 bibliotekforum 3 12 bibliotekforum Det er viktig å begynne tidlig å lese for barna Tove Pemmer Sætre (midten) er hedret med NBFs pris for sitt engasjement for biblioteksaken. Til venstre: Ingeborg Rygh Hjorthen. Til høyre: Anette Kure. Foto: Kristin Hamran Storrusten. Show i utstillingshallen. Foto: Ingrid S. Stephensen Fra åpningsseremonien. Foto: Jens Chr. Strandos Interesserte deltakere på standen til Biblioteksentralen. Foto: Jens Chr. Strandos

9 Mangfoldig kompetanse i NBFs hovedstyre Landsmøtet i Stavanger valgte et ikke typisk alderstegent, men erfarent Hoveds tyre. Ingeborg Rygh Hjorthen, den nye lederen, har to perioder bak seg i HS. Anette Kure, Vidar Lund og Marit Andersen Somby var ikke på valg. Av de fem nye kommer tre fra varaplasser i HS. De fem fortjener en presentasjon. Tekst: Anders Ericson. Foto: Jens Chr. Strandos Sissel Merethe Berge hovedbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Trondheim Bibliotekarutdanning fra Oslo i Tre år ved Norsk Hydro i Oslo og seks ved UB Oslo. Fra 1994 ved NTNU Universitetsbiblioteket. I dag i bibliotekdirektørens stab med ansvar for kommunikasjon og markedsføring. Vara til NBFs Hovedstyre siste periode. Leder av NBFs litteraturpolitiske utvalg og medlem av e-bokutvalget som utarbeidet prinsipper for e-bøker til Landsmøtet. Som tidligere leder av NBF Sør-Trøndelag opptatt av samarbeid med politikere for å skape bevissthet rundt biblioteket. Opptatt av biblioteket som verktøy i læringsprosessen. Masteroppgave i pedagogikk om NTNU-studentenes bibliotekbruk. Har vært med på å endre bokbaserte bibliotek til mer fleksible og dynamiske arealer som gir rom for ulike måter å arbeide og samhandle på. Opptatt av gode løsninger for tilgang til e-ressurser og av biblioteket som verktøy i læringsprosessen. Jannicke Røgler bibliotekrådgiver, Buskerud fylkesbibliotek Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap i Oslo. Stipendiat ved HiOA på 1. bibliotekarprogrammet. Over 20 års erfaring som bibliotekar og arkivar, samt rådgiver/web-redaktør i Statens bibliotektilsyn, deretter ABM-utvikling. Seinere regional rådgiver for Kulturnett Norge. Fra venstre Anette Elin Koch, Jannicke Røgler, Vidar Lund, Anette Kure, Ingeborg Rygh Hjorten, Mette Westgaard, Kim Tallerås, Rita Jørgensdatter, Sissel Merethe Berge Vara til NBFs HS siste periode. Siden 2008 leder av SIKT, NBFs nettverksgruppe for IKT. Leder av SAMSTAT, Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk. Har vært nestleder i NFF. Medlem av IFLAs seksjon for "education and training". Spesialområder på fylkesbiblioteket: Bibliotekutvikling, kompetanseheving, IKT, statistikk og samlingsutvikling. Opptatt av endringsarbeid. Aktiv kurs- og foredragsholder, bl.a. om Buskerudgeriljaens arbeid med kassering og samlingsutvikling, og tidligere i bruk av sosiale medier i bibliotek ("23-ting"). Publiserer i bibliotektidsskrift samt på: blogg. bfk.no/jannicke, og slideshare.net/janniro Rita Jørgensdatter biblioteksjef Lurøy Bibliotekarutdanning i Oslo, med påbygging i pedagogikk ved HiNe. Biblioteksjef i Lurøy siden I dag kombinert bibliotek- og kultursjef. Vara til NBFs HS siste periode. I styret i NBF region Nord-Norge siden 2005, leder siden Deltar i sin fjerde forberedelse av Nord-Norsk Bibliotekkonferanse. Har vært tillitsvalgt og leder i Delta. To perioder i kommunestyre, formannskap, administrasjonsutvalg m.m. Prosjektjobbing: Utvikling av felles bibliotekplan for Skjærgårdsbiblioteket, lokalhistorisk nettsted og fotosamling, samt interkommunalt samarbeid. Opptatt av bibliotekenes framtid, og jobber sammen med styret i NBF Nord-Norge for å opprettholde dagens tilbud, spesielt i små og sårbare kommuner. Opptatt av biblioteket som kulturarena i små kommuner som ikke har kulturhus. Her må biblioteket tilby ulike kulturuttrykk. Mette Westgaard biblioteksjef Ringsaker Bibliotekarutdanning i Oslo, med videreutdanning i bibliotekadministrasjon. Studert personalledelse og organisasjonsteori på deltid. Barnebibliotekar i Ringsaker siden 1985, samt vikar ved alle folkebibliotekene på Hedemarken. Siste fire år biblioteksjef i Ringsaker. Har vært sekretær i NBFs lokallag. Satt i NBFs arbeidsgruppe for Den kulturelle skolesekken. Opptatt av leselyst for barn og ungdom og av skolebibliotekutvikling. Kjempet bl.a. gjennom egen skolebibliotekveileder i kommunen. Aktiv med Den kulturelle skolesekken og flere store litteraturprosjekt. Også engasjert i oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, bl.a. fjernlån og medieforsyning. Biblioteket må løfte fram de store alvorlige temaene i formidlingsarbeidet overfor voksne, og slå et slag for dannelsen. Biblioteket er demokratibygger og inkluderingsverktøy; et sted for de store magiske øyeblikkene og for hverdagsgleden. Tord Lien Stortingsrepresentant for FrP Sør-Trøndelag Statsvitenskap mellomfag i Bodø, hovedfag historie ved NTNU. Var som student medlem av bibliotekstyret ved NTNU. På Stortinget siden Siste tre år som 2. nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Tidligere i Energi- og miljøkomiteen. Har sittet i Trondheim bystyre. Har vært leder av Trondheim FrP i to perioder, og av Trondheim FpU. Oppvokst i Vesterålen, og var tidlig ivrig bibliotekbruker. Fant det naturlig å engasjere seg for positive bibliotekopplevelser for flest mulig. Interessert i historie, internasjonale trender og teknologi-/samfunnsdimensjonen. Godt plantet i folkeopplysningstradisjonen. Gutters sviktende lesekunnskaper er i ferd med å bli ett stort samfunnsproblem, hvor folkebibliotekene kan spille en rolle. Myndighetene, nasjonalt og lokalt, og bibliotekarene, må innse at bibliotekene må rustes til å møte den digitale tidsalderen. Se lengre intervju med Tord Lien i Bibliotekforums nettutgave bibliotekforum 3 12 bibliotekforum

10 #bib12 en klar #win! Det 73. norske bibliotekmøte hadde nesten 800 deltakere, og over 70 av dem twitret i løpet av de tre dagene. Dermed fikk både de som var til stede og de som ikke var i Stavanger mulighet til å følge flere seminarer samtidig. spar plass! BYTT TIL CD/DVD-LOMMER kontakt oss for INTRODUKSJONS TILBUD og prøvepakke Tekst: Kristin Hamran Storrusten, organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening Med over 40 seminarer kunne ingen få med seg alt som skjedde på bibliotekmøtet. Men på grunn av gjennomført aktivitet på Twitter fikk også de som ikke var i Stavanger mulighet til å få med seg det som ble diskutert. Tweetene ble merket med #bib12, slik at de lett kunne søkes opp. Aktiviteten i sosiale medier gjorde Bibliotekmøtet tilgjengelig for Første konferanse jeg har fulgt på twitter. Utrolig nyttig med en ekstra dimensjon. #bib12 takk til de aktive. I løpet av de tre dagene kom det så mange hundre tweets at det var vanskelig å få oversikt. Underveis og i etterkant har NBF samlet aktiviteten i Storify.com-historier. Her kan man følge seminarer gjennom kommentarene (se faktaboks). Flere dimensjoner En av de mest aktive twitrerne var Trude Westby, bibliotekar på NITH og kjent på Twitter Hun setter selv pris på andre som twitrer fra foredrag og konferanser, og ville selv Hurratale og god vridning/refokusering av debatten fra Aslak Sira M. på #bib12 Hva skal til for å få ham på Skavlan med dette temaet? ;) Jeg har etter hvert blitt stor fan av twitter på konferanser, møter og seminarer. Det gir plutselig en helt annen dimensjon når man har løpende kommentarer med fire eller fem forskjellige stemmer med ekstra innsikt om ikke helt andre synspunkter! Jeg synes det var gode twitrere til stede på #bib12, og det ble mange gode oppsummeringer, kommentarer og utdrag fra det som ble sagt. Opplevde du twitringen som mest sosial eller faglig eller begge deler? Begge deler, men mest faglig. Men vi avtalte møter og hadde egen nerdemiddag på onsdag som kom i stand takket være Twitter! Grønnere gress Twitter-aktiviteten kunne også få sitt helt konkrete utslag, som når Helge Risvand fra Sølvberget byttet møterom tre ganger fordi han leste om parallelle seminarer som hørtes mer interessante ut. Når mange kommer sammen tilfører Twitter et ekstra nivå fordi man kan kommentere internt og eksternt. Twitter blir ikke distraherende ikke mer enn man blir ved å ta notater. Å lese tweets tar ikke lang tid. Risvand påpeker at Twitter er en glimrende kilde for alternativ- eller spesialiserte nyheter, saker og meninger. Han ble kjent med andre bibliotekinteresserte gjennom #bib12, selv om han også mistet noen følgere. Jeg spammet jo strømmen min med notater fra Bibliotekmøtet. 150 tweets på tre dager kan bli mye. Men jeg fikk flere følgere enn jeg Var dette så brukervennlig da, BIBSYS? Utlånsmodulen så unødvendig komplisert ut. #bib12 Dekning i alle kanaler Underveis ble mye informasjon lagt ut på nettet, men det var ingen lyd eller video. Risvand etterlyser dette. - Det burde i hvert fall vært filming i den største salen, spesielt for dem som ikke var på møtet, og for ettertiden. Jeg tror også mange av dem som var der ville sett Aslak Sira Myhre igjen på nett-tv! Trude Westby skulle gjerne sett enda flere bilder, men er fornøyd med netvibes-siden både under og etter møtet. E Aktiviteten på #bib12 er i skrivende stund ennå ikke over men mange ser også frem mot #bib14. #bib12 fungerte som paraply for aktivitet under Det 73. norske bibliotekmøte. Denne ble brukt på Twitter, og kan derfor søkes opp (bruk for eksempel topsy.com) På storify.com/nbf_bibliotek ligger twitterstrømmer fra åpningsmøtet, BIBSYS' brukermøte, NBFs landsmøte og avslutningsmøtet. I tillegg er det samlet fra seminarene "Nye blikk på bibliotekarenes roller og praksis", "Ryfylkebiblioteket", "Ny teknologi - nye samhandlingsmønstre", "Markedsføring og merkevarebygging av bibliotek" og fra seminar og festtalen til Liv Guldbrandsen. All nettaktivitet (bilder, bloggposter, twitter etc.) er samlet på netvibes.com/bibliotekforeningen. Her finnes referat fra åpningsmøtet og seminaret Gutta leser!. Flickr.com/photos/Bibliotekforeningen har mange bilder. Se også facebook.com/norskbibliotekforening. Få plass til ca. 4 ganger så mange titler eller bruk plassen til noe ganske annet! Sund Sounds plassbesparende CD/DVD-lommer av miljøvennlig plast finnes til så vel konvensjonell håndtering som til RFID-avlesing og kan huse 1-6 skiver, omslag, brosjyre, bibliografisk etikett og fargemarkering. Lommerne brukes av de fleste danske musikkbibliotek. Ta gjerne kontakt for et attraktivt introduksjonstilbud og en prøvepakke med ulike typer lommer. Se det store utvalget i nettbutikken vår. Mange av våre produkter kan også bestilles fra BS Eurobib AS eller Bibliotekservice AS. 18 bibliotekforum 3 12 SUND SOUND APS ENDRUP BYVEJ 6 DK 3480 FREDENSBORG, DANMARK TLF SHOP ONLINE PÅ

11 kanme Bokanmel Bok kanmeldelse Bokanmeld Bokanmeldelse Bokanmel Boka e Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanme eldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel B eldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse eldelse Bokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bok l - delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse n- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- n- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- n- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse an- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Denne boken er nyttig for alle som ønsker å finne frem til relevante juridiske kilder, enten i trykt eller elektronisk form. Jussen internasjonaliseres, EØS-avtalen og menneskerettighetene er særlig viktige i Norge. Boken viser vei i dette komplekse og mangfoldige landskapet, både for eksperter og amatører. I tillegg til de trykte kildene, får leserne en grundig gjennomgang av de elektroniske - som Lovdata, Gyldendal Rettsdata og Juridisk nettviser. For bibliotekarer er boken et godt hjelpemiddel. Bibliotekene har store samlinger av juridiske fagbøker og tidsskrifter. I tillegg har bibliotekene en relativt stor samling av elektronisk tilgjengelig litteratur. Mye av den juridiske faglige produksjonen består av artikler som publiseres i tidsskrifter. I tillegg til fagtidsskrifter utgir juridiske institusjoner egne artikkelserier. Tidsskriftenes sentrale posisjon i rettsvitenskapen kan illustreres ved at samlingen Praktisk rettskildelære juridisk informasjonssøking okan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmelmeldelse Bokanmelmeldelse Bokanmelmeldelse Bokanmelmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokandelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- meldelse ved Juridisk bibliotek i Oslo i år 2000 omfattet rundt 2400 titler. De senere årene har det vært en enorm utvikling av norske tidskrifter i elektronisk form. Idunn, er en elektronisk tidsskriftsbase som ble lansert i i dag består Idunn av 45 tidsskrifter hvor de fleste er representert i fulltekst. Både i Idunn og Gyldendal Rettsdata er det søkemulig-heter. For å hjelpe brukerne har universitetsbibliotekene tatt i bruk portalverktøy som sørger for veier og tilgang til elektroniske fagressurser. Slike portalverktøy kan brukes til å finne frem til databaser, elektroniske tidsskrifter, oppslagsverk på nett og annet faglig stoff som er tilgjengelig via fagbibliotek. Bibliotekene sørger i dag for at oversikt over litterære nyanskaffelser og tilvekstlister blir gjort tilgjengelige fra hjemmesidene deres. De juridiske universitetsbibliotekenes hjemmesider gir deg også informasjon og klikkbare nettveier til alle typer juridiske kilder og rettskildebaser, norske og internasjonale. Forfatterne har utgitt en rekke juridiske bøker og fagartikler. Halvor Kongshavn var i 16 år fakultetsbibliotekar ved Det juridiske fakultetsbibliotek i Bergen, og han er nå overbibliotekar ved HumSambiblioteket ved UB i Oslo. Han har også vært medlem av hovedstyret i Norsk Bibliotekforening. Pål A. Bertnes er redaktør av Norsk Retstidende og har i mange år vært leder av Det juridiske fakultetsbiblioteket i Oslo. Kristian Dahle Trygstad er advokat i ALT advokatfirma, og han har i flere år vært brukt som kurslærer ved Det juridiske fakultet i Oslo. Praktisk rettskildelære juridisk informasjonssøking Av Pål A. Bertnes, Halvor Kongshavn og Kristian Dahle Trygstad Gyldendal forlag, Ingrid S. Stephensen Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen til en rimelig pris! Passer for alle moderne biblioteksystem/bibsys Produksjon, salg, service og support i Norge Klare svar og rask hjelp når du trenger det Strekkodebasert og klargjort for RFID Eller RFID basert med RFID brikker Svært brukervennlig og driftssikker Ergonomisk avrundet arbeidsplate Slank, stilrent og elegant design Ingen løse deler eller ledninger Enkle og logiske skjermbilder Trenger minimalt med plass Lagervare/Kort leveringstid Skjult kabelføring Norsk produkt Plug and play Støyfri navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks bibliotekforum 3 12

12 Tilskot til litteraturformidling i biblioteka, NYNORSK LITTERATUR Flott åpning av Realfagsbiblioteket For å styrkje det språklege mangfaldet og biblioteka som formidlingsarena lyser Fritt Ord ut tilskot på kr til aktivitetar i norske bibliotek. Illustrasjon: Marvin Halleraker Norske folkebibliotek eller foreningar og enkeltpersonar som samarbeider med bibliotek kan stå som søkjarar. Søkjarane avgjer sjølve tematikk og type tiltak. Det kan til dømes dreie seg om seminar, forfattarbesøk, debattmøte, foredrag eller skuleprosjekt. Fritt Ord ynskjer med utlysinga å stimulere til formidling av nynorsk skjønn- og faglitteratur og vekkje interesse for lesing og fremje lokalt ordskifte. Utlysinga fell saman med 200-årsjubileet for Ivar Aasen sin fødsel i Søkjarar vert oppmoda til å utforme ei prosjektskisse som gjer greie for tematikk, tidshorisont og involverte krefter. Budsjett og finansieringsplan må leggjast ved. Tilskot kan innvilgast til enkelttiltak eller til ein serie med arrangement. Tiltaka bør gjennomførast i 2012 og/eller Søknadslevering på nett, sjå Innsendinga bør merkjast med Bibliotekutlysning Innkomne søknader vert handsama tidleg i juli. Søknadsfrist 20. juni Vedlegg kan sendast per post til: Fritt Ord Uranienborgveien Oslo Kontakt: Oskar Kvasnes, Fritt Ord, tlf og e-post: Realfagbiblioket er et moderne, tidsriktig bibliotek. Tekst og foto: Inge Knoff, frilansjournalist Åpningen begynte i vestibylen med at overbibliotekar Live Rasmussen ønsket alle velkommen. Metereolog Hanne Heiberg ga en kort innledning om Vilhelm Bjerknes, deretter fulgte et vitenshow med fysiker Andreas Wahl, kjent fra programmet Folkeopplysningen på Nrk1. Han demonstrerte for publikum at fysikk kan være god underholdning, med blant annet alkoholdamprakett og påtredning av badehette ved hjelp av vannkraft. Programmet besto for øvrig av et pedagogisk program bestående av 10 opplevelsesposter for den delen av publikum fakultetet var mest opptatt av å nå, nemlig elever fra videregående skole. Senere på ettermiddagen ble det også arrangert et foredrag av den kjente utviklingspsykologen Steven Pinker. De gamle bibliotekene var stort sett små, med lite fasiliteter for studentene, ifølge bibliotekar Bente Rasch dokumenter har nå flyttet inn i hovedrommet i andre etasje, foreløpig organisert gruppevis etter de gamle bibliotekenes respektive klassifikasjonssystemer. Tilvekst vil imidlertid bli klassifisert etter Dewey. Midt i biblioteket finner vi skranken, en sofagruppe, en zoologisk utstilling, tidsskrifter, arbeidsplasser med dataskjerm og grupperom. Rasch opplyser om at utlån foregår via skranken, men at selvbetjening er på vei. I løpet av neste år skal utlånsmaterialet få RFID-brikker og selvbetjening bli innført. Majoriteten av arbeids- og lesesalsplassene er fordelt på de to mesaninene. Her finner man også fleksible arbeidsplasser Som Lego! ifølge Live Rasmussen der bord kan slås sammen og tas fra hverandre etter behov. En stor del av referansesamlingen og tidsskriftene finnes også her. Med samlingen av instituttenes bibliotek forsvinner mange av tidsskriftene på papir. Rasmussen opplyser om at Realfagsbiblioteket til gjengjeld skilter med et stort elektronisk bibliotek. Tusenvis av tidsskrifter er tilgjengelige, og med bibliotekarenes veiledning lar det seg gjøre å finne frem i skjermfloraen. Dataskjermer finnes i rikelig monn, og det lånes i tillegg ut ipader til bruk i biblioteket. Det er en kjensgjerning at realfag sliter med resultater og rekruttering. Det er grunn til å håpe på at Realfagsbiblioteket vil være et positivt tilskudd og bidra til å snu trenden. Det vil gjøre feltet mer synlig i samfunnet, være et attraktivt sted å oppsøke for studenter og andre interesserte, og det bør bli et kompetansesenter der forskerne har mye å hente. bibliotekforum

13 Studentenes bruk av biblioteket Hvor står studentene i forhold til informasjonskompetanse med eller uten bibliotekundervisning? Det gjøres nå en prosjektevaluering av bibliotekundervisningen ved Høgskolen i Østfold Tekst: Else Norheim, hovedbibliotekar Høgskolen i Østfold. Fotto: Anders Ericson Ved Høgskolen i Østfold gjennomfører de en undersøkelse av hva studentene faktisk kan om emner som litteratursøking, kildekritikk og referanseteknikk, og i hvilken grad bibliotekundervisningen gjør dem bedre i stand til å finne bakgrunnsstoff til oppgaver. Kort sagt, hvor står studentene når det gjelder informasjonskompetanse med eller uten bibliotekundervisning? Bibliotektjenesten ved Høgskolen i Østfold består av to avdelinger, lokalisert ved studiestedene i Halden og Fredrikstad. Høgskolen har ca studenter innen lærerutdanning, informatikk, språk, økonomi, samfunnsfag, helse- og sosialfagutdanninger og ingeniørfag. Biblioteket har i en årrekke tilbudt bibliotekundervisning til alle studentene, på alle nivåer og i alle fag. Dette er nedfelt i studieplanene og nå også i kvalifikasjonsrammeverket. Fortrinn for tjenestebrukeren Som bibliotekarer vet vi at studenten har et fortrinn i studiet når hun kan utnytte bibliotekets tjenester og service. Vi vet at arbeidet kan gjøres mer systematisk og med bedre resultat, hvis studenten har lært seg søketeknikker og kjennskap til forskjellige databaser. Det er enklere å svare på en oppgave når du kan bruke BIBSYS og finne frem til bakgrunnsstoff på hyllene i biblioteket, enn om du skal starte å finne bakgrunnsinformasjon uten kunnskap om hvor du finner kvalitetssikret informasjon. Det beste er om studentene har lært å utnytte det digitale tilbudet som 24 bibliotekforum 3 12 biblioteket tilbyr. Biblioteket skal være en støtte for studentene i studiet og bidra til økt studiekvalitet. Bibliotekundervisningen er etablert nettopp for at studentene skal kunne mer om hvordan de skal gå frem for å finne bakgrunnslitteratur mer effektivt. Vi har nå nesten 200 timer med bibliotekundervisning årlig for våre studenter. Det meste er undervisning for store grupper i form av forelesninger. I noen tilfeller er dette kombinert med hands-on undervisning for mindre grupper i datarom. Kamp for forståelse Det har vært en kamp å få forståelse hos undervisningspersonalet for at dette er viktig kunnskap for studentene, og det er stor tilfredshet med at vi nå har fått bibliotekundervisningen integrert i fagplaner. Så da burde vi vel være fornøyd? Vårt neste spørsmål er imidlertid om studentene har nytte av undervisningen vår. Har de egentlig lært det vi ønsker at de skal kunne? Hvordan opplever de selv nytteverdien av vår bibliotekundervisning? Gjør vi egentlig de riktige tingene? Dette er spørsmål vi må stille oss selv hele tiden. En gruppe på fire bibliotekarer ved Høgskolen i Østfold forsøker nå å få et inntrykk av hvilken betydning bibliotekundervisningen har for studentene. Vi undersøker hva studentene kan om informasjonssøking, referanseteknikk og kildekritikk. Vi ønsker å finne ut nettopp hvordan studentene opplever nytteverdien av bibliotekundervisningen, og hva de faktisk kan etter at de har fått undervisning hos oss. Kan de som har fått bibliotekundervisning mer enn de som har droppet undervisningen og tatt seg en tur i kantinen i stedet? Førsteårsstudenter Vi har plukket ut 19 studenter, 9 på sykepleierstudiet og 10 på lærerutdanning. Alle er førsteårsstudenter på sine respektive studier. Vi visste om begge studentgruppene at de hadde fått en oppgave (arbeidskrav) som skulle leveres om noen uker, og at de var i en situasjon hvor de måtte søke etter litteratur. Etter bibliotekundervisningen ble studentene kontaktet og spurt om de ville være med på et prosjekt. Innen hvert studium ble det plukket ut en tilfeldig sammensatt gruppe på fem som hadde møtt til bibliotekundervisning, og en gruppe på fem som IKKE hadde møtt til bibliotekundervisning. Undervisningen er ikke obligatorisk, og det er naturlig nok noen som prioriterer annerledes, selv om oppmøtet som regel er ganske bra. Det var ikke vanskelig å få studentene til å si ja til å bli med på prosjektet, kanskje fordi vi fristet med en boksjekk i studentbokhandelen. Den første gruppen ble kontaktet i september, den andre i januar. Studentene ble først intervjuet, deretter foretok vi en observasjon mens de søkte etter litteratur i bibliotekets utlånsavdeling. Det var utarbeidet et intervjuskjema, som berørte spørsmål om hvor de søkte etter litteratur, hva de visste om forskjellige kilder og hvordan de brukte informasjon de hadde funnet i oppgavene sine (sitering og litteraturlister). Intervjuene ble tatt opp digitalt og deretter transkribert og anonymisert. Under observasjonen registrerte vi hvordan de startet søkene sine på nettet og hvilke nettsteder de gikk innpå. Forventninger om fulltekst Ikke minst fikk vi et inntrykk av hvilken forventning mange har til å finne det meste i fulltekst på nettet. Vi fikk også registrert om de klarte å finne fram i utlånsavdelingen til en bestemt bok de hadde søkt frem i BIB- SYS, hva de spurte bibliotekarene om etc. Vi er nå i gang med å kategorisere det materialet vi har fått, og er spent på hvilke resultater vi kommer frem til. Dette har uansett vært en nyttig øvelse, fordi vi får en umiddelbar forståelse av at studentene har et annet ståsted enn oss. De tenker definitivt annerledes enn vi ofte tror når de skal skaffe seg informasjon. Vi må kanskje i større grad sette oss inn i hvordan studentene tenker når de får en oppgave, for å kunne starte vår undervisning med deres ståsted som utgangspunkt, og så veilede videre. Det materialet vi nå står overfor vil med all sannsynlighet bidra til at vi forbedrer bibliotekundervisningen, men det er for tidlig å si mer om det på nåværende tidspunkt. Med åpenhet skal vi forme fremtiden Vi tror på ÅPENHET! Åpenhet i alle ledd. Åpenhet med brukerne våre. Åpenhet i organisasjonen. Sammen med våre brukere og samarbeidspartnere bruker vi åpenhet for å forme fremtiden. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

14 Kinderegg til studentene Hva tenker studenter om biblioteket som læringsarena? I forbindelse med sin masteroppgave unde rsøkte forfatteren studenters bruk av høgskolebiblioteket. Studentene opplevde mange goder ved å bruke biblioteket som studiested. Tekst: Ellen Hermanrud, spesialbibliotekar, Høgskolen i Telemark. Foto; Anders Ericson Scott Bennett (2003)fremhever tre særtrekk som sammen gir biblioteket mulighet for å skape en unik læringsarena. Det handler om bibliotekets fysiske rom, samlingen i fysiske og digitale formater og personalet med sin kompetanse og mulighet til å hjelpe og veilede. I forbindelse med min masteroppgave undersøkte jeg studenters bruk av høgskolebiblioteket og hva de tenker om biblioteket som læringsarena. Jeg gjennomførte fokusgruppeintervjuer med studenter fra 20 til 55 år fra ulike studieretninger og studieår ved en høgskole. Alle studentene brukte biblioteket, men i svært ulik grad. Intervjuene viser at bruksmønsteret til studentene samsvarer med funn gjort tidligere. Biblioteket ses primært som arbeidssted for studentene både individuelt og i grupper. De bruker samlingen aktivt og benytter tilbud om hjelp og opplæring. Det finnes ulikheter mellom de ulike studieretningenes bruk av biblioteket (Berge, 2010; Pors, 2010). Tre viktige aspekter Studentenes utsagn om biblioteket som læringsarena tydeliggjør særlig tre aspekter de synes er viktige: bibliotekets fysiske og digitale ressurser, tilgjengelig hjelp og opplæring og personalets kompetanse. Studentene var også tydelige på hvorfor de satt i biblioteket og jobbet. Når du sitter og jobber på biblioteket og andre sitter og jobber intenst rundt deg og bøker og pc-er og folk som jobber der så blir du liksom litt mer fokusert da, av en eller annen grunn. Frida. For studentene var det lettere å holde fokus i biblioteket enn i grupperom og kantine. Ikke bare fordi man gikk dit med det å arbeide som formål, men også fordi det å sitte sammen med de andre som jobbet, og bibliotekets atmosfære bidro til å skjerpe fokuset. Biblioteket i undersøkelsen er ikke et stille bibliotek, men det finnes en stille lesesal et annet sted i bygget. Likevel foretrakk flere studenter å sitte i biblioteket også når de skulle lese eller jobbe alene, fordi de kunne se andre studenter og ha mulighet til kommunikasjon. Det sier noe om læringens sosiale dimensjon. Det å sitte i fellesskapet bidrar også til sosialisering: man blir sett som medlem av gruppen, samtidig som man bygger sin egen identitet som student ved å se de andre. Studentene ga uttrykk for at lokalet i seg selv også var en faktor; det er høyt under taket, mye naturlig lys og det føles godt å oppholde seg der. Funksjonelle arbeidsplasser Ett av kriteriene for utforming av en god læringsarena er at det skal finnes arbeidsplasser som muliggjør ulike arbeidsmåter og sosial og lydmessig skjerming. Biblioteket i undersøkelsen møter ikke dette kriteriet. Noen av studentene oppga at de av den grunn hadde trukket seg ut av biblioteket. De følte at enten ble de forstyrret, eller så var de redde for å forstyrre de andre når de satt i gruppe. Det var de eldste studentene i fokusgruppene som ga uttrykk for dette (40-55 år). De ville gjerne sitte i biblioteket for å ha nærheten til samlingen og personalet, men ønsket seg grupperom for å kunne diskutere mer fritt. De yngre studentene hadde ingen problemer med lydnivået i biblioteket så lenge det ikke utartet til høylytt tullprat og avspilling av YouTube-snutter. Tilgangen på litteratur, både pensum og tilleggslitteratur, og all kunnskapen som dere sitter med i forhold til den litteraturen, tenker jeg er det viktigste. Frida. Tilgang til ressurser, uansett format, er det viktigste trekket ved biblioteket som læringsarena sett fra disse studentenes synspunkt. Pensumsamlingen var selvfølgelig populær, men også den øvrige litteraturen, det være seg lærebøker, fagtekster, tidligere studentoppgaver eller skjønnlitteratur. For flere av studentene var det et poeng å vise at de hadde brukt annet enn pensum og løftet blikket litt i oppgavene. Til sammen gir bibliotekets samling av ulike typer tekster studentene gode muligheter for faglig og personlig utvikling. Og så det er ikke bare sånn at dere bare kommer og gjør det, men og så gjør du det sånn og sånn og sånn for da klarer du det sjøl neste gang. Tonje. Hjelp og opplæring i bruk av ressursene mente studentene var viktig. Det gjelder hele spekteret "Tilgang til ressurser, uansett format, er det viktigste trekket ved biblioteket som læringsarena. " fra utlån av en bok til veiledning i litteratursøk for bachelor- eller masteroppgaven. Vite at man får hjelp gir trygghet Det ga studentene trygghet å vite at det var enkelt å få hjelp til de ulike oppgavene. Samtidig var de positive til å få opplæring i søk og gjenfinning når de kontaktet bibliotekarene i skranken. Biblioteket i undersøkelsen har søketerminaler og utlånsautomat i nærheten av skranken. Dette gjør at studentene i stor grad kan være uavhengige av hjelp dersom de ønsker det samtidig som hjelpen er lett tilgjengelig. Og så er det jo veldig viktig å komme på biblioteket og få den hjelpen og den tryggheten og vite at du er på rett vei. Nå vet jeg at jeg kan sitte hjemme og søke det gjør jeg nå, helt klart, jeg driver og søker og går inn på Helsebiblioteket og databaser nettopp Forts. neste side 26 bibliotekforum 3 12 bibliotekforum

15 La strekkodene hjelpe dere! Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på fordi at jeg har lært det da, på biblioteket. Så nå føler jeg at jeg er mye mer selvgående enn det jeg var før jul. Så det føler jeg er veldig bra. Ada. Flere studenter uttalte at de følte seg tryggere og mer selvstendige både når det gjaldt søking og vurdering av litteratur etter å ha hatt undervisning i dette av bibliotekarene. Det er sykepleiestudentene som har mest undervisning fra biblioteket, og det var disse som uttrykte tilfredshet med denne. Det har sammenheng med kravet om bruk av vitenskapelige artikler til disse studentenes oppgaver. Dette understreker Kuhlthaus teorier om studentene som motiverte og styrt av oppgaver (Kuhlthau, 2004). Det er jo på en måte det at du kan komme dit og møte noen som har kompetanse, og så får du den hjelpa du trenger. For du kan jo alltids sitte hjemme og søke også, men det beste med biblioteket på skolen er jo på en måte å møte bibliotekarene. Frøydis. Personalet viktig Personalet ble ansett som en viktig ressurs. Deres kompetanse på det bibliotekspesifikke og innsikt i fagområdene ble verdsatt. Muligheten til å få veiledning til større oppgaver understreker nødvendigheten av kompetent personale og ble sett som et viktig bidrag inn mot studentenes løsning av oppgavene. Hvis du har et litt vidt emne, og ønsker å få hjelp til å finne ut hva jeg skal fokusere på? Hvis du er mer fokusert og vet akkurat et søkeord du er interessert i, så klarer du selvfølgelig å søke på det. Men det å hente ut det essensielle, det har jeg hvert fall fått god hjelp til. Frida. Bibliotekaren som ressurs ligger også i det sosiale bidraget. Noen av de eldre studentene ga uttrykk for at møtet med bibliotekaren var noe de ønsket selv om de kunne utføre ærendet på egen hånd. Og så er det den sosiale biten [ ], at selv om du vet at du kan gå bort og søke selv, så er det liksom litt ålreit å kunne gå og spørre likevel da. Ada. Det har kanskje igjen med alder å gjøre, men flere forskere påpeker viktigheten av fellesskap og sosiale møter i en stadig mer digitalisert verden. Biblioteket kan være en viktig arena i så måte, og det å legge til rette for møter mellom bibliotekar og bruker er et ideologisk valg for bibliotekene (Cotta- Schönberg, 2009). Du trenger ikke gå noe sted i det hele tatt for noen ting annet enn for å hente kaffe. Tonje. Studentene i disse intervjuene var stort sett svært fornøyde med biblioteket, selv om det manglet differensierte arbeidsplasser. Bruken av biblioteket viser at det fungerer som en læringsarena for mange, selv om den fysiske utformingen ikke møter kravene. Dersom det legges til rette vil flere benytte biblioteket som arbeidssted. Ressurstilfanget var viktig, men like viktig var hjelpen til å benytte ressursene og tryggheten i at det fantes kompetent personale tilgjengelig. Bibliotekets styrke er at det er en uformell og frivillig arena for læring der studentene i stor grad styrer bruken selv. Studentene får en merverdi i forhold til å sitte hjemme, nemlig det sosiale fellesskapet og ressursene biblioteket tilbyr. Ressursene er et bidrag inn mot studentenes læring slik de oppfatter det. Den unike blandingen av fysiske, digitale og menneskelige ressurser er det som gjør biblioteket så velegnet som læringsarena. Terje, en førsteårsstudent som ikke hadde brukt bibliotek før han begynte ved høgskolen oppsummerte det slik: Det er jo det med å sitte der og jobbe, og føle at man får en ro over seg. Og vite at det er kompetent personell som er der samtidig som det er veldig mye bøker som man kan kikke i og. Jeg har både sittet og lest til eksamen, gjort prosjektoppgave, bare lest egentlig og gjort masse forskjellig på biblioteket. For mulighetene er der til å gjøre forskjellige ting. Referanser Bennett, S. (2003). Libraries designed for learning. Washington D.C.: Council on Library and Information Resources Berge, S. M. (2010). Studenter i Biblioteket Dragvoll: En kvantitativ studie av studentenes bruk av bibliotekets tjenester (Masteroppgave) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim. Cotta-Schönberg, M. (2009). En refleksion over universitetsbibliotekets fremtidsperspektiv anno Dansk Biblioteksforskning, 5(2/3), Hentet fra cotta-schoenberg.pdf Hermanrud, E. (2011). Høgskolebiblioteket som læringsarena (Masteroppgave).Høgskolen i Oslo, Oslo. Kuhlthau, C. C. (2004). Seeking meaning: A process approach to library and information services. Westport, Conn.: Libraries Unltd. Pors, N. O. (2010). Evidens om bibliotekernes brugere. Dansk Biblioteksforskning, 6(2/3), Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter krever rett til heltid har stipendordning for medlemmer vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: være et åpent og tilgjengelig møtested være en arena for kunnskap og kultur være en ressurs for skole og lokalsamfunn tilby digitale kunnsapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til Du får gunstig forsikring. La dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! Foto: Jan Lillehamre 28 bibliotekforum 3 12

16 100 års nettmarkering ved NTNU-biblioteket Tekst: Eva Sauvage, NTNU Det er i år 100 år siden den første bibliotekaren ble ansatt ved Norges Tekniske Høiskole, og derfor er det i år jubileumsfeiring ved NTNU Universitetsbiblioteket. Hele biblioteket er med på markeringen, selv om det egentlig er Teknisk Hovedbibliotek som jubilerer med hundre år. Bibliotekledelsen ved NTNU Universitetsbiblioteket har i den anledning satt ned to jubileumsgrupper, en for lokale arrangement og en for digital markering av 100-årsjubileet. Jubileumsgruppa for digital markering ble satt i drift høsten Linda Østby, Magne Thorsetnes, Jo Forthun, Kjersti Lie, Ole Husby og undertegnede er medlemmer. Fra ledelsen fikk vi et mandat der å få fram det ukjente og usynlige biblioteket, skulle være sentralt. I tillegg skulle vi også formidle bibliotekhistoriske begivenheter og informere om jubileumsarrangement. Vår markering skulle være et alternativ til en trykt jubileumsbok. Allerede på første møte ble det klart at det var en nettside vi skulle lage, men hvordan skulle vi formidle det ukjente biblioteket? Og hvordan skrive om bibliotekhistorie på en spennende måte? Spør du den vanlige studenten eller forskeren om hva han tror de som jobber i biblioteket arbeider med, vil du få forskjellige svar. Og kan det være oppgaver som selv ikke bibliotekarene har kunnskap om? Selv på egen 30 bibliotekforum 3 12 arbeidsplass viser det seg ofte at vi ikke vet hva kollegaen på nabokontoret holder på med. Ekstra utfordrende er det på et stort bibliotek. Universitetsbiblioteket består av mange bibliotek, hele sju stykker. Ett av målene med nettsiden er å øke kunnskapen vår ved at vi i hvert fall kan lese om hverandre. Så hadde vi utfordringen med hvem som skulle skrive. Vi har hatt litt av en dugnad i biblioteket, med svært mange forfattere og personer som har skrevet og levert innhold til jubileumssiden. Hvem jobber her? Under overskriften Oss kan vi lese intervjuer med ansatte, som ligger under tittelen hvem er vi?. Her treffer du blant annet mennesker som jobber med å administrere videokonferanserom, organiserer reiser, som innreder lesesaler, og som jobber med prosjekter med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. I et så stort bibliotek er det mange forskjellige mennesker. Her finner du den tidligere ishockeyspilleren som jobber med digitalisering av privatarkiv, og arkitekten som ble universitetsbibliotekar. Du treffer nyansatte med ferske mastergrader, og pensjonister med flere års fartstid ved Universitetsbiblioteket. Hva i all verden gjør vi? En annen kategori du finner er noe vi har kalt hva gjør vi?. Her har vi bedt ansatte i biblioteket om å beskrive sine arbeidsoppgaver: Alt fra undervisning, statistikkarbeid, digitalisering, prosjektarbeid, drifting av tekniske systemer og utlånsarbeid til personaladministrasjon og markedsføring. Visste du for eksempel at NTNU Universitetsbiblioteket har en egen konservator, som er spesialist på behandling av papir og bøker? At klimaet for oppbevaring av bøker har en ideell temperatur på 19 C og en relativ luftfuktighet på 45-50%? Mye tid brukes på å planlegge gode oppbevaringsforhold for bøker, slik at de bevares lengst mulig. Tidslinje På jubileumsnettsiden har vi lagt inn en tidslinje i form av en bokhylle der du kan klikke på bøker og lese om historiske bibliotekshendelser. Her er alt fra åpning av bibliotek til evakuering av bøker under andre verdenskrig. Artiklene du finner i tidslinjen har vært skrevet av egne krefter i biblioteket, og bildene kommer også fra egen samling. På jubileumssiden skal vi også vise fram det moderne biblioteket. Derfor fokuserer vi på utvikling og prosjekter Universitetsbiblioteket er i gang med. Av prosjekter som er aktuelle i 2012 er blant annet et prosjekt for digitalisering av manuskripter og arkiv, samt publisering av disse som Linked Data. Biblioteket samarbeider nasjonalt med Bergen Offentlige bibliotek og Universitetsbiblioteket i Bergen om Linked Data. Et annet nyskapende prosjekt er det internasjonale og tverrfaglige MUBILprosjektet, som ønsker å skape en virtuell læringsarena i 3D. Gjennom nettsida NTNU UB 100 år vil dette prosjektet bli markedsført for publikum. Prosjektet har for tiden knyttet til seg en kunstner som oversetter gamle tverrsnitt fra 16- og 1700-tallsbøker til illustrasjoner i farger. Et 3D-laboratorium i Pisa skal siden lage illustrasjonene til en levende tredimensjonal digital verden som publikum kan utforske. Om du synes dette hørtes spennende ut kan du gå inn selv på hjemmesiden for jubileet for NTNU Universitetsbiblioteket: Nytt fra BS Eurobib Noen av våre prosjekter 2012: Mandal Bibliotek innredet i januar måned (bilder) Høgskulen i Sogn og Fjordane Fosshaugane, bibliotek i nytt sentralbygg Nesodden bibliotek Tangenten Molde bibliotek Molde Teater- og Jazzhus Vi skaper rom for opplevelse

17 E-bøker i folkebibliotek I år handlet Korgdagene om e-bøker i bibliotekene. Også e-bøker skal formidles til et publikum, og spørsmålet er om og hvordan vi klarer å formidle informasjon også i det digitale. Bibliotekfaglig direktør i Biblioteksentralen, Kjartan Vevle og prosjektleder ved den danske ereolen.dk, Susanne Iversen, presenterte sine erfaringer og synspunkter på dette. Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar UB Bergen. Foto: Anders Ericson Bibliotekets rolle i det digitale Fremveksten av det digitale gir en flytting av formidling fra direkte møte med brukeren og over til nettet. Dette skiftet innebærer at flaten vi møter brukeren på blir mindre og mindre, og viktigere og viktigere. Kjartan Vevle understreket at vi fortsatt må ha fokus på formidling, og at det ikke bare handler om e-bøker, men heller e-medier. Han påpekte at det ikke bare handler om form, men også innhold, og dette bør vi snakke mer om. Både bibliotekene og bokhandelen er i et «bestselgertyranni», og utlånstoppen er akkurat som salgstoppen. Forskjellen mellom bok og bibliotek viskes dermed ut, og dette svekker bibliotekenes legitimitet. Er det et poeng at folk ikke skal kjøpe bøker? spurte Vevle retorisk. Han hevdet at vi heller må skape avstand til bokhandelen, og plassere oss i bokmarkedet som bibliotek, fremfor å etterlikne bokhandelen. Bibliotekene er avhengig av at bokmarkedet fungerer, og må i formidlingen tenke over hvilken rolle biblioteket skal ha i det digitale, og hvilke endringer vi av den grunn må gjøre. Her har vi nå en anledning til å plassere oss som en 32 bibliotekforum 3 12 mye viktigere aktør i kultur- og kunnskapsformidlingen i det norske samfunnet, understrekte han. Han påpekte at det norske litteraturmarkedet er helt avhengig av innkjøpsordningene, og at folkebibliotekenes arbeid er avgjørende for at ordningen skal fungere. Også den nye innkjøpsordningen for e-bøker gir bibliotekene en gylden mulighet til å vise at de formidler noe annet enn bestselgerne. Hvis vi skal forsvare offentlig bruk av midler, må vi vise bredde og gi stemme til andre enn dem som bokmarkedet fremhever. sier han. Bibliotekene kan også ha en rolle i å hjelpe e-mediemarkedet frem, og alt dette gir oss store utfordringer i hvordan vi viser oss frem på nettet, sa han. Metadata fortsatt viktig Behovet for metadata er stort for alle medier, og danner grunnlaget for de tjenestene vi har. De blir nå enda viktigere ved at brukerne i større grad møter tjenestene på nettet, sa Vevle. Vi må f.eks sørge for at katalogen som bibliotekene presenterer for brukerne sine, ikke blir delt i en katalog for de fysiske mediene og en for de digitale mediene, men at de presenteres samlet. Vi vet hvor vanskelig det er å få brukerne til å finne bibliotekenes tjenester på nett. Og dersom vi må lære brukeren til å lete på flere plasser, så er det minst dobbelt arbeid, sa han. Vevle understrekte likevel at det ikke bare er i katalogen vi bruker metadata, men også i andre former for formidling. Dette gjør at vi i likhet med andre bransjer må sørge for fortsatt å ha kontroll på metadataene, for dette er viktig for «forretningsutviklingen». Det at vi har metadata som er tilpasset bibliotek og at vi har kontroll med dem, er av usedvanlig stor viktighet, fremhevet han. Metadata bør produseres av færrest mulig aktører, men slik at mange beriker postene. Han mente også at det er avgjørende at samarbeidet mellom bibliotekene fortsetter, også når det gjelder fjernlån. Om fremtiden vet vi at det blir store forandringer. Det er det eneste vi vet. Det blir store forandringer. Og da er det viktigste spørsmålet: Hvordan skal vi takle dem. Vevle mente at det her er viktig å forbli i rollen som bibliotek. Da må vi ikke bare tenke mitt bibliotek, ikke bare folkebibliotek, og ikke bare Norge, avsluttet han. Folkebibliotekenes e-bokprosjekt i Danmark Prosjektleder for ereolen.dk, Susanne Iversen, gav en presentasjon av det nye systemet for utlån av e-bøker til brukere i Danmark. Oppgaven var å lage et nasjonalt tilbud av e-bøker, og Kulturstyrelsen har støttet prosjektet med 1 million kroner til innhold, for å fremme bruken av tilbudet. Alle folkebibliotek Etiketter Kvitteringsskrivere Strekkodeskannere i Danmark har inngått avtale med prosjektet, og e-bøkene blir dermed tilgjengelige for alle som har lånekort. Forretningsmodeller En viktig oppgave var å finne forretningsmodeller som alle kunne stå inne for, både i bibliotekene og på forlagssiden, sa Iversen. De har sett på tre modeller: Fastpris, hvor de betaler en fast pris for ubegrenset bruk i et år. Eksemplarmodellen, hvor man låner e-bøker akkurat som fysiske bøker, med bare én samtidig bruker pr eksemplar. Stykkpris, hvor man betaler etter antall nedlastninger. Prisen varierer også med om titlene er nye eller gamle, og hvor mye som blir kjøpt inn. Totalt antall nedlastninger for alle bibliotek, gir også grunnlag for rabatt. Det er denne siste modellen som ble valgt. Formidling av e-bøker Bibliotekene velger ut hvilke e-bøker som skal formidles gjennom ereolen.dk. Systemet inneholder i dag ca 2100 e-bøker med fag- og skjønnlitteratur for barn og voksne, deriblant aktuelle danske e-bøker. Siden oppstarten av tjenesten i november 2011, er det foretatt nedlastninger, og interessen er stigende. Likevel har e-bøkene fortsatt liten utbredelse i Danmark, og Iversen tenkte seg at bibliotekene kanskje kan bidra med å markedsføre e-bøkene. Vår ambisjon kunne være å pushe markedet, og få det til å skje noe. Men Etikettskrivere Programvare Renseprodukter 19 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter Se våre nettsider Ring eller send e-post: forlagene vil på sin side ha bekymring for at utlånet av e-bøker kan redusere deres salg av e-bøker, sa hun. Utlån genererer likevel også inntekter, ved at forlagene i utgangspunktet får kr 18,50 for hver ny bok som blir utlånt, og kr 15 for eldre bøker. ereolen.dk. vil sannsynligvis også ifølge Iversen få en «kjøp»-knapp, slik at brukerne kan kjøpe e-bøkene, selv om dette har vært kontroversielt. Prosjektet vektlegger formidling på nett og har tatt den viktige flaten mot brukerne i bruk. Midlertidige metadata leveres først fra forlagene og gjør e-bøkene raskt tilgjengelige, mens Dansk BiblioteksCenter katalogiserer dem til fullverdige poster innen fire uker. Derfra formidles metadataene til bl.a bibliotekenes websider og når frem til brukeren samtidig med bøker i andre medier. Tekster som presenterer innholdet er også viktig, og litteraturanmeldelser fra Litteratursiden.dk lastes automatisk opp til ereolen.dk Videoklipp gir en annen måte å la forfatteren komme til orde på. Nå har de satt fokus på redaksjonen ved å utvikle samarbeidet med forlagene om formidling, f.eks ved bruk av forlagenes forfatterportretter eller intervjuer. Vi har også ideer om å lage streaming av forfatterarrangementer, hvor en kan kombinere det med Facebook, slik at forfatteren kan gå inn og kommentere og diskutere med lånerne etter et slikt arrangement, sier hun. På den tekniske siden arbeider de med å få til streaming som ny mulighet ved siden av nedlastning, for dette vil gjøre det lettere å bruke ereolen.dk, avsluttet Susanne Iversen. Ryggmerking Fjernhjelp Konsulent bibliotekforum

18 E-bøker i fagbibliotek KORG-dagene (Kunnskapsorganisasjonsdagene 2012) ble arrangert februar i regi av Høgskolen i Oslo. I år var første dag viet til e-boka og kunnskapsorganisasjon. E-bøker er et hett tema også i fagbiblioteksektoren. Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar, UB Bergen, UH-nett Vest hadde satt ned en komite for å utrede. Universitets- og høgskolerådet fokuserte på digitalt pensum i prosjektet «Fra papir til digitalt pensum». UBTØ besluttet å prioritere innkjøp av e-bøker fremfor trykte bøker, der dette er mulig. Også bibliotekene ved f.eks UiO og UiA har hatt prosjekter for å se nærmere på de digitale bøkene. Og nå var alt dette tema på KORG. Ole Husby fra NTNU biblioteket, som mange har fulgt gjennom bloggene UBIT 2010 og betaub, betraktet i sin presentasjon e-bøkene fra fagbibliotekenes ståsted. Husby definerte innledningsvis en e-bok som en webside, som alle andre websider, og mente at dette er den mest fruktbare betraktningsmåte. Men ifølge Wikipedia er e-bøker omtrent det samme som en vanlig trykt bok: «E-bok [ ] er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig trykt bok». Husby pekte på at en slik oppfatning er begrensende og at vi ennå mangler det nødvendige språket for å fatte de nye dokumenttypene som vokser frem. E-bøkene er uansett forskjellige fra vanlige bøker: De er ifølge Husby nye måter å Lese på og å være analfabet på Låne på Kjøpe på Samle på Gi bort på Pakke inn på Produsere på Vi har problemer med bokmetaforen, den kommer til å forandre seg og vi kommer til å finne på et nytt navn snart. Eller mange nye navn, sa han. Husby mente at vi må passe på å ikke bli sittende fast i gamle kategorier. Kategoriene kommer til å forandre seg, sa han, og understrekte at vi heller ikke må fokusere for mye på det som er spesielt med dem, for da blir vi blinde. Vi må heller forstå e-bøker som en type websider, som vi skal lese i, bla i... E-bøker i UH-sektoren I 2011 brukte NTUB ca 48 millioner kroner på litteraturinnkøp, og ca 4 millioner gikk til e-bøker. Mesteparten av titlene kjøpes i pakker fra store enkeltforlag eller aggregatorer (se forklaring bakerst). Husby angir at det typiske for en e-bok i et fagbibliotek er at boka er Kjøpt fra en stor leverandør, f.eks Elsevier, Springer eller EBSCO Inngår i pakke, sammen med mange andre titler. Den største pakken NTUB har, består av over titler. Ikke er innkjøpt på grunnlag av individuelt innkjøpsforslag. Søkbar i Bibsys Ask, men også i mange andre søkekilder som f.eks Google Scholar. Finnes vanligvis tilgjengelig som enkeltkapitler i pdf. Det finnes ikke kopisperrer. Vi kan laste ned enkeltkapitler, og vi kan i praksis gjøre med dem hva vi vil. Det er ingen tekniske ting som forhindrer oss, sa han. Videre fortalte Husby at tilgang til e-bøker i noen pakker også gis gjennom lån, hvor en laster ned hele pdf filen for en viss tidsperiode med Adobe DRM, og uten at biblioteksystemet tas i bruk: En trenger ikke lånekort fra biblioteket. Slik ser verden ut for oss, sa han. Metadata over e-bøker Et spørsmål er om e-bøkene skal inn i bibliotekkatalogen. Det er ikke nødvendigvis et valg om en skal ha dem i katalogen eller andre plasser. Men det er ikke nok å ha dem i katalogen, fordi de ikke blir kjøpt inn på samme måte som andre bøker. Det er forskjellige prosesser, sa han, og påpekte at metadata må være tilgjengelig også andre steder enn bibliotekkatalogen, som for eksempel Google og Google Scholar, hvor brukerne også søker etter e-bøker. Det hjelper ikke hvor godt dekket de er i katalogen vår, dersom de ikke er dekket også der, sa han. Vi må også ifølge Husby være oppmerksom på at søking bare er en av mange måter å oppdage informasjon på, og at vi må levere metadata som støtter de ulike typer av slike aktiviteter, som for eksempel browsing. Det viktigste for brukerne er likevel at lenkene er riktige, og her brukes lenketjenere (se forklaring bakerst). Den vanlige brukers ønsker Husby mente at mange i UH-sektoren har disse ønskene: Å lese e-boken og ikke p-boken Å ha boken med seg overalt Slippe mange personlige kontoer og passord Slippe mange lesebrett Slippe DRM Å kunne dele boken med andre I dag kjøper jeg mine egne e-bøker. Men hvis biblioteket kan låne meg boken gratis på en enkel måte, i et hensiktsmessig format, med en gang og uten å måtte gå dit, så vil jeg slutte å kjøpe, sa han. Dette fordi han ikke har noen interesse av å samle på e-bøker som bare er datafiler. Samtidig ser han at forlagene ikke ønsker en slik utvikling, og kanskje vil hindre bibliotekene i å innfri disse ønskene. Forskjeller på fag - og folkebibliotek Husby betviler at leseren, som begge bibliotektypene har felles, ønsker å forholde seg til forskjellige prosedyrer i fagbibliotek og folkebibliotek. Uansett, så mente han at ansatte i fag- og folkebibliotek er opptatt av forskjellige ting. I fagbibliotekene snakkes mindre om bokbransjen, lesebrett og DRM. Vi snakker om pdf, nettbrett, brukerinitiert anskaffelse og tekniske plattformer. Dessuten er vi opptatt av hvilken rolle vi har i pensum og lokal produksjon av e-bøker ved masterog doktorgradsavhandlinger, sa han. Han viste til prosjektet «Fra papir til digitalt pensum», som har kartlagt digitalisering av pensumlitteraturen. De fant at: Pensum er nokså likt fordelt mellom bøker, bokkapitler og tidsskriftartikler Det meste av artiklene er tilgjengelig ved institusjonene Framtidsbiblioteket - debatter, samtaler, seminar og framtidsperspektiver E-bøker i norske folkebibliotek hva er problemet? Møt Arne Vestbø, Jonas Svartberg Arntzen, Vidar Kvalshaug og Kristenn Einarsson. Ordstyrer: Odd Letnes 12 % av bøker og bokkapitler er elektronisk tilgjengelig og ytterligere 18 % finnes elektronisk Viktig å være fremtidsrettet Husby poengterte i sitt foredrag at ikke alle e-bøker blir brukt: Mye av det vi kjøper er kanskje innkjøpt med forskjellige motiver. Vi er mer eller mindre i lomma på Elsevier og Co, sa han. NTNU har e-bøker og av disse kommer fra Springer. I fjor ble 9320 av e-bøkene fra Springer brukt. Totalt sett ble det ifølge Husby foretatt nedlastninger i fjor fra denne pakken, enten av hele boken, eller enkeltkapitler. Uansett ser han det problematiske i å skjelne mellom bokkapitler og tidsskriftartikler. Det er ikke sikkert at det er lurt å fokusere på særegenhetene til e-boken, sa han. Kapitler og tidsskriftartikler er pakket inn på forskjellig måte, men i fremtiden vil de 29. mai - 1. juni 2012 Trenger vi biblioteket om 20 år? Møt Svein Arne Tinnesand, Jon Bing, Guro Voss Gabrielsen og Sigmund Løvåsen. Ordstyrer: Erling Fossen. Festivalpakke med overnatting, seminar og festivalpass. Informasjon om påmelding og program finner du på og kanskje smelte sammen, trodde han. Kanskje om ti år når boken har fått et nytt navn, så finnes det andre typer som vi har vent oss til. Den dagen bokmetaforen er borte, sitter vi med skjegget i postkassen, dersom vi ikke har funnet ut hva som foregår, avsluttet Ole Husby. Forklaringer på ord og forkortelser: Aggregatorer: Organisasjoner som samler e-bøker fra ulike forlag og selger videre til bibliotekene Lenketjener: En lenketjener er et program som bl.a sjekker om biblioteket har etterspurte dokumenter i fulltekst, og genererer så en meny med lenker for tilgang. UH-nett Vest (Universitets- og høskolenettverket på Vestlandet) Les mer om KORG-dagene her: eller gå inn på Høgskolen i Oslo, Bibliotekar søker leser. Fagseminar for bibliotekarer. Møt Hans Olav Brenner, Arne Svingen, Bjørn F. Rørvik, Trygve Ramnefjell, Trude Marstein og Inge Eidsvåg. 34 bibliotekforum 3 12 Norsk litraturfestival 2012.indd

19 Nytt fra NBF Bibliotekforum vil i denne nye spalten omtale aktiviteter i foreningen som viser hva vi jobber med og hvordan vi jobber mars arrangerte NBF avd. Hedmark Bibliotekdager i Hedmark 2012 i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Hedmark og Bibliotekarforbundet avd. Hedmark og Oppland. NBF var godt representert på talerstolen i et program med vekt på e-bøker, synlighet, kommunikasjonsverktøy og deltakelse i den politiske planprosessen. Den første dagen snakket konstituert leder Anette Kure om e-bøker fra NBFs perspektiv, dagen etter om hvordan en kan bli en synlig bibliotekar. Organisasjonskonsulent Kristin Hamran Storrusten viste hvordan en kan bruke Facebook til å få dialog med lånerne. Biblioteksjef Elin Mariboe Hovde fra Modum bibliotek er en pionér på minst ett felt. Til forsamlingen snakket hun om hvordan hun har arbeidet målrettet, langsiktig og bevisst for å kunne delta i kommunens plan- og utviklingsarbeid. I disse tider er hun minst like kjent for å være den første i Norge som har kjøpt inn et Surfaceboard til biblioteket sitt. I mars skrev NBF Hordaland leserinnlegg til flere aviser som innspill i debatten om reduserte åpningstider ved Landås filial av Bergen Offentlige Bibliotek. Åpningstidene er redusert i en prøveperiode fra 1. mars til 31. august 2012 grunnet budsjettsituasjonen. Et kutt på elleve åpningstimer i uken resulterer i at biblioteket kun har ettermiddagsåpent frem til kl én kveld i uken. Leserinnlegget Prøvetid i biblioteket? ble publisert i Bergens Tidende 27. mars: "Men ka med alle oss som kommer oss inn her, og liker å være her då?", seier lånarane ved Landås filial. Ja, politikarar, kva med dei? spør NBF Hordaland. NBF avd. Møre og Romsdal har hatt leserinnlegget Rauma folkebibliotek kva skjer? på trykk i flere lokalaviser i februar og mars. I 2006 åpnet Kulturhuset i Rauma med visjonen om å være "et kulturhus der bibliotek, kino, undervisning og kultursal framstår som et interaktivt hele" (klippet fra Kulturhusets nettside). Bare få år etter åpningen av nytt bibliotek i praktbygget reduseres bibliotektilbudet betraktelig. Bokbussen er besluttet nedlagt fra mai, et tjenestetilbud som bevislig har vært viktig, populært og generert høye utlånstall. Det snakkes i mange sammenhenger om betydningen av lesestimulerende tiltak, og hvor viktig det er at barn tidlig lærer å lese. Ved å legge ned bokbussen fjerner en også ett av de mest vellykkede lesestimuleringstiltakene for barn og unge i kommunen. Etableringen av Kulturhuset i Rauma la grunnsteiner for et godt bibliotek. Kommunen er i ferd med å ta vekk fundamentet stein for stein. Ansvaret for driften av biblioteket er underlagt det kommunale foretaket Rauma Kulturhus. Dette ser ikke ut til å være en heldig løsning for brukerne av Rauma folkebiblioteks tilbud og tjenester. I en uttalelse 19. mars skrev NBF region Nord-Norge om alvorlige konsekvenser av budsjettkutt ved Harstad bibliotek. Hele kommunen har blitt forespeilet kutt i budsjettene på 3 %, men for biblioteket vil nedskjæringene ramme ekstra hardt. Harstad bibliotek er den minste enheten i kommunen, med relativt få ansatte. Dette gjør tjenesten sårbar for kutt i driftsbudsjettet, og som alltid vil kutt til syvende og sist ramme brukerne. På bibliotekmøtet i Stavanger, lanserte NBF region Nord-Norge dato og sted for neste års Bibliotekkonferanse i nord: april 2013 i Svolvær. Hold av datoene allerede nå! 27. mars inviterte NBF avd. Nord- Trøndelag til seminar om Årets bibliotek 2011, Helsebiblioteket.no. Sigrun Espelien Aasen fra Helsebiblioteket.no og leder for NBF avd. Nord- Trøndelag Anngjerd Granum ble intervjuet i Trønder- Avisa om det heldigitale biblioteket som tilgjengeliggjør kvalitetssikrede kunnskapskilder for landets befolkning. Avisa fremhevet at det unike tjenestetilbudet er noe noen og enhver kan ha god nytte av, helt gratis. Det 73. norske bibliotekmøtet i Stavanger ble vårens vakreste eventyr. Den største faglige og sosiale samlingen for bibliotekfolk i landet er tilbakelagt. Åpningsmøtet ble det oppløftende anslaget arrangørene hadde håpet på. Riktignok var statssekretær Elisabet Dahle fra Kunnskapsdepartementet en skuffelse for mange. Få kjente seg igjen i hilsningsreplikken Kjære bokfolk og talen bar preg av at hun hadde steppet inn på kort varsel for kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein satte møtet på rett spor igjen og ble etterfulgt av en motiverende hovedtaler Aslak Sira Myhre. Dagen etter ble han sitert i fete typer i Stavanger Aftenblad: - Vrøvl at biblioteka er i krise! Likeledes klarte det avsluttende fellesmøtet å mane forsamlingen til engasjement og aktiv tvitring, selv etter tre intense konferansedager. Mariann Schjeide sa tida er inne for aggressiv formidling, at bibliotekene trenger flinke folk som byr på seg sjøl, ikke bare som liker å lese. Erling Fossen rettet en pekefinger mot forsamlingen: - Hvis bibliotekene ikke går inn i en revolusjon vil dere daue! Fossen provoserte videre: - Bibliotekarene er det minst viktige ved bibliotekene i fremtiden. Dere trenger en rakett i ræva! Sølvi Tellefsen, med inngående kjennskap til bibliotekbygging fra Drammen, hadde denne oppfordringen: - Det er nok bibliotek, ikke bygg nye, gå ut av rommet, ut på torget og vær der folk er. Og på vei ut av Stavanger Forum fikk tilhørerne med seg disse ordene fra Mariann Schjeide: - Biblioteket må være mer enn kos og hygge - det handler om så mye mer! Avrundingen av Det 73. norske bibliotekmøtet markerte også slutten på et langt og godt arrangørsamarbeid mellom Norsk Bibliotekforening og BIBSYS. I ti år, gjennom fem bibliotekmøter, har vi samarbeidet om å lage dette flotte og viktige arrangementet. BIBSYS har nå takket for seg som medarrangør. Det er et stort løft å få til disse møtene, og gudene skal vite at det ikke har vært kos og hygge hele tiden. Men nettopp fordi vi har hatt en åpen og direkte tone har vi alltid endt opp med den løsningen som begge parter anså mest tjenlig for bibliotekmøtet. Altså for deltakerne. Derfor har vi blitt en sammensveiset gjeng som tok avskjed med vemod. Det var i overkant av 770 deltakere i Stavanger i år. En foreløpig oppsummering av evalueringen fra møtet viser at deltakerne har i en totalvurdering av møtet gjennomsnittlig vært 4.1 fornøyd, der 1 er minst fornøyd og 5 er mest fornøyd. Som arrangører er vi 4.1 fornøyd med dette resultatet, på en skala fra 1 til 5. Som medarrangør er Norsk Bibliotekforening 5.9 fornøyd med samarbeidet med BIBSYS, målt etter samme skala. Vi takker BIBSYS generelt, men Roy Gundersen, Gunnfrid Løveng og Asbjørn Risan spesielt, for en utrolig fin tid sammen. Hovedstyret og sekretariatet i Norsk Bibliotekforening er i gang med planleggingen av neste bibliotekmøte. Det 74. norske bibliotekmøte arrangeres i mars 2014, det er sikkert. Hege Newth Nouri 36 bibliotekforum 3 12 bibliotekforum

20 Bibliotekbesøk gir utslag Britiske skolebarn med rike foreldre ligger i gjennomsnitt fem måneder foran sine jevnaldrene skolekamerater fra familier med middels eller lav inntekt. Det kunne BBCs nettsted fortelle 14. desember. En tenketank har kommet fram til tallene etter å ha analysert resultatene til barn som begynte på skolen i De best stilte barna hadde blant annet større ordforråd. For å forklare ulikheten trekker tenketanken fram aspekter som manglende selvsikkerhet, større sjanse for fødselsdepresjon og mindre følelse av kontroll hos mødrene i familiene med lavere inntekt. De har også funnet ut at tidsklemma og manglende utdannelse hos foreldrene har mye å si. Men de legger minst like stor vekt på forskjellen i bibliotekbesøk pr måned (42 % mot 35 %), og i hvilken grad ungene blir lest for. Blant familiene med høy innkomst ble 75 % av 3-åringene lest for daglig, mens tilsvarende tall for familiene med lavere innkomst var 62 %. Do not panic, I'm Islamic Det iranske nettstedet Ahlul Bayt News Agency viet 22. oktober oppmerksomhet til en utstilling i et av Wiens bibliotek. I oktober og november hadde nemlig Erdbergstrasse Bibliothek en utstilling om hodetørkler, Headscarf Experiments. Renate Tanzberger fortalte nettstedet om bakgrunnen for utstillingen: - Det hadde vært mange diskusjoner om hodetørkler, og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde snakket med en eneste muslimsk kvinne om det. Det førte til at vi hadde workshopen Headscarf Experiments, lagt opp slik at muslimske kvinner ville få muligheten til å presentere for offentligheten den betydningen hodetørkler har for dem. Tørklene fikk tekster som Fred, «Ja, det er et tørkle rundt hodet mitt!», «Østerisk» og «Ikke få panikk, jeg er islamsk». NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet, prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over hele landet - og de er fornøyd med oss! Torco AS Hagaløkkveien 13, 1383 Asker Tlf: bibliotekforum 3 12

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Norgesbiblioteket - et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012 POSTADRESSE: 7491 Trondheim BESØKSADRESSE: Abelsgt. 5, Teknobyen TELEFON: 90 25 40 00 FAKS: 73 59 68 48 E-POST: asbjorn.risan@bibsys.no ORGANISASJONSNR: 974 767 880 INTERNETT: www.bibsys.no SAKSBEHANDLER:

Detaljer

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Erfaringer med norgeslån fredag 19. mars 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet ABM-utvikling utlyste midler Hovedmålgruppen for Leseåret 2010: voksne som leser lite Satsingsområdene: Arbeidsplassbibliotek Familielæring Unge voksne motvirke frafall i den videregående

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Bibliotekmøtet. 28.-29. oktober 2013 Quality Hotel & Resort Kristiansand, Sørlandsparken. Tema for høstens bibliotekmøte er nettverksbygging.

Bibliotekmøtet. 28.-29. oktober 2013 Quality Hotel & Resort Kristiansand, Sørlandsparken. Tema for høstens bibliotekmøte er nettverksbygging. Bibliotekmøtet 28.-29. oktober 2013 Quality Hotel & Resort Kristiansand, Sørlandsparken BEDRE AV Å DELE Tema for høstens bibliotekmøte er nettverksbygging. I løpet av 2013 har vi fått viktige dokumenter

Detaljer

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Pliktavlevering av allment tilgjengelige dokumenter Går historisk tilbake til boktrykkerkunsten.

Detaljer

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

Ny Regjering - ny politikk?

Ny Regjering - ny politikk? Ny Regjering - ny politikk? Ny regjering - ny politikk? Partienes programmer Regjeringserklæringen Politiske signaler (utspill m.m.) Oppsummering Arbeiderpartiet Ruste opp bibliotekene slik at de tilfredsstiller

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Postadresse Telefon Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikk - fag- og forskningsbibliotek Side: 1 av 6 Samlinger

Detaljer

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Presentasjon av noen utvalgte web 2.0 tjenester Jannicke Røgler, IKT-rådgiver Buskerud fylkesbibliotek Ung 3.0 konferansen i Sandefjord Agenda Definisjon av web 2.0 Presentasjon

Detaljer

Norske bibliotekarers kjennskap til copyright

Norske bibliotekarers kjennskap til copyright Norske bibliotekarers kjennskap til copyright Ane Landøy(UB Bergen) Almuth Gastinger (NTNU UB) UH-bibliotekkonferansen 2015 18. juni 2015 Bakgrunn og metode Resultater av undersøkelsen Forslag til tiltak

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema for folkebibliotek

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Ny/utsatt eksamen i Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling: Fagbibliotek.

Avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Ny/utsatt eksamen i Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling: Fagbibliotek. www.hio.no Avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag Ny/utsatt eksamen i Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling: Fagbibliotek Februar 2008 Dato: Torsdag 21. februar Tid: 0900-1500 / 6

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi?

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Even Hartmann Flood, førstebibliotekar, UBiT Powerpoint presentasjonen finnes på http://folk.ntnu.no/flood/brukstatistikk.ppt 1 Disposisjon Bruk økning 2006

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gjøvik bibliotek Vestre Toten folkebibliotek Østre Toten folkebibliotek Nordre

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Sett opp søket ditt. Brukervennlige søk i Nasjonalbibliotekets materiale

Sett opp søket ditt. Brukervennlige søk i Nasjonalbibliotekets materiale Brukervennlige søk i Nasjonalbibliotekets materiale Dette verktøyet lar deg sette opp dine egne søk i Nasjonalbibliotekets materiale. Det benytter OpenSearch-protokollen for å hente ut treffene, som så

Detaljer

Norgeslån i praksis. 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus

Norgeslån i praksis. 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Norgeslån i praksis 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus 1 Bakgrunn Norgeslån 2008. Norgeslånere de begynte å bestille! Akershus 22 kommuner 500.000 mennesker. Transportordning

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Høstprogram 2015 Askim bibliotek

Høstprogram 2015 Askim bibliotek Høstprogram 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Høstens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får de tradisjonelle lesestundene

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6901 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse!

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse! Velkommen til en liten demonstrasjon av LESEMYSTERIET -et dynamisk musikkspill basert på språkleker for småtrinnet! Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015 Søgne kommune Arkiv: C60 Saksmappe: 2014/3503-37802/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 19.11.2014 Saksframlegg Revidert utlånsreglement for Søgne bibliotek Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

APPTIPS. Primær fagområde. Andre fagområder. Barnas fortellinger. Hent inn bilder fra andre apper, lag bok: Kommunikasjon, språk og tekst

APPTIPS. Primær fagområde. Andre fagområder. Barnas fortellinger. Hent inn bilder fra andre apper, lag bok: Kommunikasjon, språk og tekst APPTIPS Book Creator digital bok http://norlandiabarnehagene.blogspot.no Primær fagområde Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Andre fagområder Avhenger av tilnærming og innhold Barnas

Detaljer

LITTERATUR TIL FOLKET

LITTERATUR TIL FOLKET LITTERATUR TIL FOLKET Fylkesbiblioteket har fått støtte fra Fritt Ord til turneene «LITTERATUR TIL FOLKET». Det vi si at vi kan dekke reiseutgifter for forfatterne som reiser på turné i år. I tillegg ønsker

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9)

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

Side 1 - Adresseinformasjon

Side 1 - Adresseinformasjon Side 1 - Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige og fullstendige.

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT Navn på prosjektet: Aktivt utadvendt Støtte fra Nasjonalbiblioteket: kr 110 000 Ansvarlig kontaktperson: Richard Madsen 33064152. richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Lindesnes bibliotek. En «online» omvisning. Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket

Lindesnes bibliotek. En «online» omvisning. Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket Lindesnes bibliotek En «online» omvisning Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket www.lib.no www.lib.no Skranke Bibliotek Velkommen til Lindesnes bibliotek. Biblioteket ligger i 2.

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Hvor bør du starte? UBs nettsider: ub.uio.no og ub.uio.no/jus Hvilke rettskilder trenger du? Hvilke rettskilder du bør hente argumenter fra vil variere

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer