Dr. ing. Associate professor Prosjektledelse, NTNU

Transkript

1 Project planning "He who fails to plan is planning to fail Winston Churchill Dr. ing. Associate professor Prosjektledelse, NTNU 1 1 بسام حسني Bassam.hussein@ntnu.no B. SC. Electrical engineering 1985 Prosjektingeniør, prosjektering og oppfølging Sivilingeniør: produksjonsteknologi 1994 Vitenskapelig assistent, NTNU Doktoringeniør NTNU, Trondheim Koordinator EVU-program i prosjektledelse, NTNU Associate professor, prosjektledelse NTNU, Advisor Prosjektprosesser. Det Norske Oljeselskap,

2 Anbefalt litaratur Rolstadås: Praktisk prosjektstyring, Tapir akademiske forlag, ISBN Pinto, J.K., Project management : achieving competitive advantage. 2012, Boston: Pearson Prentice Hall. 528 s. : ill. Kerzner, H. Project Management: A Systems Approach to Planning, Scheduling, and Controlling to planning, and controlling. ISBN13: Agenda Dag 1 Gode prosjektplaner Arbeidsomfang /WBS Risk management Dag 2 Terminplanlegging Nettverksanalyse Ressursplanlegging Estimering Prosjektkontroll 4 2

3 Flytting av Babels tårn Oppgaven går ut på å flytte et tårn som er vist på figuren nedenfor fra punkt A til punkt B. Tårnet består av 5 seksjoner og seksjonene er nummererte fra 1 til 5, hvor 5 er den største seksjonen og 1 er den minste seksjonen. Krav fra myndighetene 1. Tårnet MÅ flyttes seksjon for seksjon, og kun èn seksjon i gangen (miljøkrav og for å redusere faren for uhell, krasj, mindre støy) 2. Under transport er det tillat å bruk en mellomstasjon M når som helst 3. Når man stabler seksjonene opp på hverandre er det viktig å ikke legge en større seksjon over på en mindre seksjon. (for eks. sek.2 må aldri legges over på sek.1.) (for å ikke skade tårnet) 4. Det er ikke tillat å legge 2 seksjoner ved siden av hverandre. Seksjonene må stables opp på hverandre. (på grunn av plass mangel) 5. Flytting skal utføres med færrest mulige antall transportoperasjoner (for å bevare miljø) 6. Det er ikke tillat å snakke annet språk enn Babelisk under flytting og stabling av delene (eksentrisk og rar oppdragsgiver) A M B 5 Gjennomføring Prosjektgrupper på 5 personer (ressurser) Del 1 (varighet minutter): Hver gruppe skal lage en plan for flytting av tårnet i henhold til kravspeken. 1. Lage en god plan for prosjektet. Hvilke egenskaper en god plan skal ha? 2. Lage noen stikkord som beskriver innholdet i planen? 3. Eksperimenter og revurder planen Del 2: Gjennomføre oppdraget Gruppen som greier å tilfredsstille ALLE kravene og fullføre oppdraget raskest mulig vinner gamet og får en pose med deilige seigmenn eller seigdamer J 6 3

4 Hva / hvordan (oppgavene) Når (tidsbehov) Hva/hvem som trenges for å fullføre oppgavene (ressursbehov) Hvem som skal gjør hva? Prosjekt Planlegging Kostnad (hva det ville koste å iverksette planen?) Risk (farer eller muligheter) og tiltak Formål Resultatmål Suksesskriterier Planlegging Prosjektplan Hva er en god plan? 8 4

5 Hva er en god plan? Forståelig Eksplisitt Sikker Fleksibel God plan Kontrollerbar? Realistisk 9 God plan Lett å kommuniser Det er behov for «praktiske verktøy» for å visualisere innhold i planen, for å skape felles forståelse, kommunisere lettere med andre interessenter WBS Nettverk Bemanningsdiagram Gantt diagram S-kurve Riskregister Risikomatrise 10 5

6 God plan Fleksibel (tar hensyn til avvik/feil) Reserve (tid, penger, ekstra ressurser, ekstra utstyr) Ha alternative tiltak (Plan B. for eksempel reduksjonslister) Basert på rolling-wave prinsippet Eksplisit. Har tilstrekkelig detaljer for å redusere faren for antagelser og for å skape lik forståelse for planen blant gruppemedlemmer. 11 God plan Realistisk (Overoptimisme urealistisk tro på kapabiliteten, eller dårlige estimeringsteknikker som fører til urealistiske estimater) Risk management Bemanningsdiagram for å studere ressursbegrensinger over tid Bruk av databaser Bruk av 3-punkts estimater Kontrollerbar (målbare resultater) Autonome arbeidspakker Godt definerte leveranser Arbeidspakker med kortere varigheter 12 6

7 En god plan skal være: Sikker (leder til oppnåelse av målene) basert på verifisert informasjon Systematisk og strukturert project risk management prosess er et nyttig verktøy for å lage en sikker plan. Gruppemedlemmer med riktig Kompetanse og relevant erfaringer Forutsetninger Forpliktet og kompetent oppdragsgiverorganisasjon og prosjektorganisasjon Tett og kontinuerlig kommunikasjon mellom prosjektorganisasjon og oppdragsgiver Gjensidig tillit mellom oppdragsgiver og prosjektorganisasjonen 14 7

8 Planlegging av arbeidsomfang Scope planning 15 Verktøy Milepælplan Viktige tilstander (start eller slutt på en oppgave/trinn/phase) Løsningsnøytral. Viser kun forløp (time-line) Kun viktige tilstander i prosjektet Ikke for mange Ikke for lang tid mellom hver Work Breakdown structure WBS Alle leveranser Viser hvordan leveranser skal bli produsert Må følge 100% prinsipp 16 8

9 Milepælsplanen Milepælsplanlegging er nyttig for å holde oversikt over prosjektet. Milepælsplan er en måte å kommunisere prosjektet på til eier, oppdragsgiver, styre osv. Fordeler ved milepælsplanlegging enkel å bruke i mindre prosjekter Lett å kommunisere Work breakdown structure WBS Prosjektnedbrytningsstruktur Går ut på å bryte ned hele prosjektet i / leveranser (deliverables) og arbeidspakker (work-packages) Gir en eksplisitt, strukturert og oversiktlig bilde av prosjektet, hvilke arbeidspakker som skal gjennomføres) og hvem som har ansvaret for hver arbeidspakke. Keywords: (Leveranser risk) 18 9

10 Work Breakdown Structure 1.0 prosjekt Hovedleveranser Delleveranser Arbeidspakker Eksempel på antall nivå Nivå 1: prosjektet Nivå 2: hovedleveranser/faser (major deliverables) Nivå 3: Del-leveranser (subdeliverables) Nivå 4: arbidspakke (work package) 20 10

11 Hva kan WBSen brukes til? Verktøy for å visualisere arbeidet (kan bidra til effektiv kommunikasjon i prosjektet) Verktøy for å forstå innholdet i prosjektet så tidlig som mulig for å redusere omfang av justeringer Verktøy som kan hjelpe prosjektteamet til å se «de svakeste ledd» i prosjektet (definere risiko) 21 Hva kan WBSen brukes til? Verktøy for å differensiere mellom internt (in-house) og eksternt arbeid (leverandør) Verktøy for å redusere kompleksiteten i prosjektet Verktøy for å tildele ansvar i prosjektet 22 11

12 Hva kan WBSen brukes til? Mal for neste prosjekt eller for for å sammenligne ditt prosjekt mot andre prosjekter Verktøy for å redusere oppfatningsgapet blant intressentene (skape felles forståelse) Verktøy for å forplikte øvrige interessenter til arbeidsomfang 23 Hva kan WBSen brukes til? Verktøy for å forsikre interessenter om at du vet hva du driver med! Verktøy for å begrunne (rettferdigjøre) kostnadsestimater overfor oppdragsgiver Baseline for oppfølging og måling av fremdrift Baseline for tids- og kostnadsestimering 24 12

13 Prinsipper for Prosjektnedbryning Prinsipper for nedbrytning Leveranser Undersøkelser Opplæring Dokumentasjon Evaluering Prosjektledelse Faser i prosjektet krav Design Planlegging Gjennomføring Integrasjon Del prosjekter Forprosjekt Pilot prosjekt Hovedprosjekt Geografisk / avdeling Kombinasjoner 25 Arbeidspakke: nederste nivå Status eller ferdigstillelse kan lett og utvetydig bestemmes (har et definert resultat) Systemtest à testresultater Har en avgrenset (kort) varighet (miniprosjekt) Best practice (1-2 uker) Har en ansvarlig enhet/person (en eier) Kostnad (kroner), tid (varighet i kalander tid), ressursbehov (timeverk) kan bestemmes (kan følges opp og kontrolleres) 26 13

14 Prosess Top-down (nedbrytning) Bestemme nedbrytningsprinsipp Bestemme del-leveranser Bestemme arbeidspakker Gjennomgå og godkjenne Etabler/bestem presentasjonsmetode Tildel ansvar og roller Bottom-up (aggregering) Bestemme oppgaver/tasks Aggreger oppgaver i arbeidspakker Aggreger arbeidspakker i leveranser / del-leveranser Gjennomgå og godkjenne Etabler/bestem presentasjonsmetode Tildel ansvar og roller 27 Forutsetninger for nedbrytning Hvert WBS-element i strukturen skal representere en håndfast leveranse (single tangible deliverable) Hvert WBS-element på høyere nivå (moder-wbs-element) fås ved å aggregere alle underordnede wbs-elementer Et underordnet wbs-element skal ha kun ett moder-wbselement Nedbrytning av et høyere WBS-element skal beskrive hvordan elementet skal bli produsert/verifisert/ Komponenter i WBSen må være unike og godt definerte for å unngå duplisering av arbeid WBSen må inneholde alt arbeid i prosjektet (100% prinsipp) Alle viktige dokumenter må være med i WBSen Koding må gjenspeile den logiske strukturen i WBSen 28 14

15 Prosessforbedring Prosessforberedelse Forskning og Forskning og anbefalinger anbefalinger Gjennomføring Evaluering Undersøke Undersøke og dokumentere og dokumentere State of the Art State of the Art Undersøke og dokumentere Undersøke og dokumentere Nåværende Nåværende situasjon situasjon Identifisering Identifisering av behov av behov Anbefalinger Prosess- Prosessdokumentasjon dokumentasjon Søk Intervjuer Gap-analyse analyse Verktøy (programvære) (programvare) Intervju eksperter undersøkelser Brainstorming Opplæring Referansmåling Statistiske analyser 29 Webdesignprosjekt Webdesign Hardware Programvare Integrasjon Evaluer og velg webdesign metode Størrelse og oppbygning Rekruttering og opplæring av programmerer Installere programvare Nettsteddesign Anskaffelse Design Nettverkstest Godkjenning av nettsted Installere Prototyp Ytelsestest Test Applikasjonstest 30 15

16 Fallgruver Åpen WBS: Wbs utvikler seg gjennom hele prosjektet Altfor detaljert wbs Rigid wbs, vanskelig å følge opp Altfor overordnet Høy usikkerhet Prosjektlederen etablerer WBS alene Involver for å skape sterkere eierskap WBSen må være synlig for alle! 31 Finn feilen Prosjekt A Referansegruppe Leveranse 1 Leveranse 2 Prosjektledelse Arbeidspakke x Arbeidspakke z Arbeidspakke y Arbeidspakke w 32 16

17 Finn Feilen Prosjekt A Leveranse 1 Leveranse 2 Prosjektledelse Arbeidspakke x Arbeidspakke z Arbeidspakke y Arbeidspakke w 33 Prosjekt A Leveranse 1 Leveranse 2 Prosjektledelse Arbeidspakke x Arbeidspakke x Arbeidspakke y Arbeidspakke w 34 17

18 Plenumoppgave WBS 35 Webprosjekt Prosjektledelse Forprosjekt Hovedprosjekt potensielle løsninger Potensielle leverandører Interessentanalyse innkjøps- og kontraktstrategi Trinn 1 Evaluering av Trinn 1 Trinn 2 hjemmeside Internett Installer og test Opplæring Undersøkelser Intervju Anbefalinger og Godkjenning 36 18

19 Prosjektledelse Design/prosjektering Oppføring Avslutning Søknadsprosess Kartlegging av HMS implikasjoner Innvendig Utvendig Innvendig Grunnmur Reisverk Tak Kledning Vinduer Maling Utstyr Rengjøring Avslutte avtaler Identifisering og valg av leverandører Innflytningsfest Valg av utstyr Risk management plan Utvendig Graving Terreng beplanting Koordinering og oppfølging Leverandør El VVS 37 Anskaffelse av bookingsystem Roller og ansvar Organisering på prosjektnivå 38 19

20 Eks. Roller og ansvar Utføre arbeidet: X Ta beslutninger utelukkende: D Ta beslutninger delvis: d Kontrollere fremdrift: P Gi opplæring: T Må konsulteres: C Må informeres: I Tilgjengelig for å gi råd: A 39 AM Utføre arbeidet X Ta beslutninger utelukkende D Ta beslutninger delvis d Kontrollere fremdrift P Gir opplæring T Må konsulteres C Må informeres I Tilgjengelig for å gi råd A Deliverable Hvem Styre (D) (I) Linjeleder A (d) (D) (I) Linjeleder B (D) (d) (I) Ekstern (konsulent x) (A) (T) Ansvarlig person (x) (P) PL (P) (d) (X) REFERANSE- GRUPPE (C)

21 Risk management 41 Risiko og usikkerhet Risk & opportunity management: Å kartlegge og analysere (faktorer eller hendelser) som innvirker på prosjektet (hele livsløpet), og kan lede til ett eller flere resultater. Usikkerhet: mangel på kunnskaper om hendelser, sannsynlighet, omfang eller rekkevidde av konsekvens, eller om konsekvenser av tiltakene Risk & opportunity management foregår derfor i en kontekst av usikkerhet 42 21

22 PRM Roald Amundsen 1911 Det er ikke bare pengene som gir seieren for en så langt ferd. De er gode å ha. Men det er for stor del, ja for den største delen, den måte ferden er utrustet på, den måte enhver vanskelighet er forutsett og midlene funnet til å møte eller unngå dem. Seieren venter den som har alt i orden. Hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den som ikke tar det nødvendige forholdsregler i tide. Uhell kalles det. 43 Risk management Risk management er et verktøy for å gjøre prosjektet mer forutsigbart (redusere usikkerheten i planen, identifisere behov for alternative planer, undersøke antagelser, identifisere behov for reserver) Risk management er en form for proaktivledelse Risk management har mange begrensninger. Læring er det viktigste resultatet av analysen. Stopp når du ikke kan lære mer! 44 22

23 (Sources of risks) Mennesker (individer) Brukere Ledere Prosjektmedarbeidere Tekniske forhold Produkt Utstyr Teknologi Systemrelaterte (strukturelle) Basisorganisasjon Tilgrensende organisasjoner Utførendeorganisasjon Omgivelser/force-majeure 45 ringvirkninger (arbeidsprosesser) Mennesker Holdning Produkt Bedriftskultur Verdier /normer Force-Majeure ringvirkninger Finansiering Omgivelser System Kriser 46 23

24 Prosess Det finnes mange prosesser og standarder for håndtering av risiko. De fleste deler prosessen i følgende oppgaver: Identifisering av risikofaktorer (risk identification) Forhold som kan forårsake trusler/muligheter for prosjektet Risikoevaluering (risk assesment and prioritization) Anslå konsekvenser og sannsynlighet Handlingsplan (risk-response) Utarbeide en plan som angir hvilke opsjoner vi har i forhold til risikoen, og hvilke tiltak som bør iverksettes. Oppfølging (risk monitoring) Følge opp tiltakene, vurdere endring av risikonivå, nye risikofaktorer 47 Identifisering av risiko Erfaringer fra tidligere prosjekter Intervjue erfarne prosjektledere Konsultering Brainstorming Scenarioanalyse BRUK FLERE METODER 48 24

25 Identifisering av risiko Involver interessentene for å skape eierskap til faktorer/tiltak Du må ha mennesker med de rette erfaringer i gruppen. (bred sammensett gruppe). Forståelse av prosjektets kontekst, mål, suksesskriterier, og begrensninger. Skaff informasjon om aktører, struktur, omgivelser, produktet 49 Identifisering av risiko- Fallgruver Mangel på ressurser. "Riskoanalysen var mangelfull, og det var satt av lite ressurser til dette arbeidet. Riskofaktorer ble identifisert av deltakerne i gruppen. Ut fra resultatet ser vi at en burde hatt et langt bredere utvalg av informanter for identifisering av risiko. For sen identifisering av risiko. For eksempel mot slutten. "Mot slutten ble det forsøkt å skrive noe om risikofaktorer, men denne identifiseringsprosessen ble gjort internt i gruppa, som på dette tidspunkt hadde et for sterkt eierforhold til resultatet. Dermed ble mange risikofaktorer bagatellisert eller avvist, på marginalt beslutningsgrunnlag

26 Identifisering av risiko- Fallgruver Hastverk: Interessentene forventer raskere og mindre tidskrevende tilnærmingsmåter til risikoidentifiseringsfase Ignoranse: Interessentene ikke ser verdien av å gjennomføre prosessen skikkelig (De tror de kan gjøre det i deres hoder, så det er en tendens til å ignorere prosessen) Vær våken i forhold til problemer knyttet til gruppedynamikk (conformity, dominance, indifference, bias) 51 Gevinst (drift) Output (Prosjekt) 52 26

27 1) Mennesker Endring i prioritering underveis (topmanagement mister interessen for oppfølging) à treghet og frustrasjoner Frafall underveis Mangel på kompetanse /profesjonalitet blant prosjektmedarbeidere Motarbeidelse fra enkeltpersoner eller subkulturer som har egen agenda. Synkende motivasjon i prosjektgruppe Tilgjengelighet av ressurser Prosjektet blir en prestisje sak (for personlig) for prosjektlederen 53 Mennesker forts. Mottiltak Tiltak for å opprettholde motivasjon i prosjektgruppen Minne stadig om potensielle gevinster for prosjektgruppen og om utfordringer i oppgaven Reserve-personal / deltakere Definere stoppkriterier for prosjektet (indikatorer) Gi opplæring Valg av prosjektlederen Forankring gjennom å legge til rette for aktiv deltakelse av aktører i beslutningsprosesser underveis i prosjektet. "Interessentene ble informert tydelig om at muligheten til å påvirke tar slutt etter avslutt prosjektering" 54 27

28 2- Produktrelaterte faktorer Kan det nye systemet (løsningen) bli mer forstyrrende og mindre nyttig for brukerne? Eksempel: talegjenkjenningssystem. Men etter at jeg har brukt det nye systemet i tre måneder, bruker jeg mer tid på dikteringen enn jeg gjorde tidligere. Og det går igjen utover andre ting. Du har nå brukt talegjenkjenning i tre måneder. Er det ingen fremskritt? Nei, og det er det som er så frustrerende Produkt forts. Interesse for produktet, (opinion eller marked risiko). Eksisterende infrastruktur for produktet som skal levers/anskaffes, Tekniskrisiko Ringvirkninger av produktet på omgivelser / andre systemer eller miljø 56 28

29 57 Produkt forts. Har PO forstått alle kravene i prosjektet? Er prosjektorganisasjonens forståelse av leveransen samstemt med oppdragsgiver forståelse? Har medlemmer i prosjektgruppen lik forståelse for kravene Tilgjengelighet av instrumenter og verktøy Egnethet av verktøy og utstyr 58 29

30 2- Produkt relaterte faktorer. Overordnet mottiltak Ha back-up eller parallelle løsninger, (fleksibilitet) Bruk av en annen teknologi (når eksisterende infrastruktur er ikke god nok til en tiltenkt teknologi), Pilot (prototyp) for å forstå produktet bedre/ involvere sluttbrukere, "Uklarheter i kravspesifikasjon/mangel på felles forståelse. For å motvirke dette hadde vi i spesifiseringsfasen mange møter, for å bygge en felles forståelse. Utover i prosjeket haade vi jevnlige møter med hele prosjektgruppa (hver 14. dag). I tillegg testet kunden gjennom løsningen minst en gang pr uke, så eventuelle misforståelser ble håndtert raskt. Bruk av strukturerte prosesser for innhenting og spesifisering av krav Systemrelaterte faktorer Uoversiktlige prosjektprosesser Mangel på tilstrekkelig myndighet eller mangel på prosjektmodell) Konflikter med andre prosjekter som pågår. FARE FOR budsjettkutt. Uenighet om fordeling av kostnadene eller om konseptet 60 30

31 3- Systemrelaterte faktorer Fare for misforståelse. Ulik bruk av begreper. Ulike arbeidskulturer Kompleksitet i målgruppen / for eksempel (prosjektet har mange ulike målgrupper) Feil prosjektgjennomføringsmodell (fossefall eller smidig?) 61 3) Systemrelaterte faktorer. Mottiltak Spre kunnskap og informasjon. Være ryddig og strukturert. Gjøre ting (by-the-book) Vurder gjennomføringsmodellen i prosjektet. Innføre maler og sjekklister. "Rutinene må være klare ned til minste detaljer" Prepare and commit (klargjøre og forplikte) Kuttlister (tiltak for å motvirke for eksempel forsinkelser eller budsjettkutt)

32 4- Omgivelser Force-Majeure Politikk Order tilgang hos leverandører/ ressursdekning på leverandørsiden Reguleringer og tillatelser Transport / logistikk problemer Været Grunnforhold 63 Mottiltakk Forsikringer Undersøkelser Allianser Beredskapsplaner. HMS-kampanjer. Utvikle løsninger som kan motvirke ytrefaktorer 64 32

33 PRODUKT Market risiko Eksisterende infrastruktur Ringvirkninger av produktet Tekniskrisiko Krav Tilgjengelighet av instrumenter Egnethet av verktøy MENNESKER Prioritering Frafall kompetanse Motstand Motivasjon Tilgjengelighet Prestisje STRUKTUR Informasjonsflyt finansiering/likviditet Prosjektprosesser Gjennomføringsmodell Myndighet Konflikter med andre prosjekter Budsjettkutt Arbeidskulturer Tidspress Mangfold OMGIVELSER Force-Majeure Politikk Reguleringer og tillatelser Transport / logistikk problemer Været Grunnforhold 65 Tiltak PRODUKT Ha back-up eller parallelle løsninger, (fleksibilitet) Pilot (prototyp) for å forstå produktet bedre/involvere sluttbrukere, Referansegrupper / fokus grupper for forstå interesse/ holdninger/opinion Simulering. Utvikle og evaluere flere prototyper i samråd med oppdragsgiver/ brukere Tiltak MENNESKER Tiltak for å opprettholde motivasjon i Reserve-personal / deltakere Definere stoppkriterier for prosjektet (indikatorer) Legge til rette for opplæring/ utvikling Forankring gjennom involvering av aktører i beslutningsprosesser underveis i prosjektet Tiltak STRUKTUR Spre kunnskap og informasjon. Vurder gjennomføringsmodellen i prosjektet. Innføre maler og sjekklister. "Rutinene må være klare ned til minste detaljer" Kuttlister (tiltak for å motvirke for eksempel forsinkelser eller budsjettkutt). Tiltak OMGIVELSER Forsikringer Undersøkelser. Allianser Beredskapsplaner. HMSkampanjer. Utvikle løsninger som kan motvirke ytrefaktorer 66 33

34 Case: AVRB- Avinor. Bakgrunnen for prosjektet Dagens system og rutiner for utarbeidelse, kontroll og formidling av banerapport og rapportskjema var veldig arbeidskrevende. 67 SNOWTAM SWEN0037 ENVA (SNOWTAM 0037 A) ENVA B) C) 09 F) NIL/NIL/NIL N) A/ CLSD A2/NIL Y/NIL B/NIL C S/NIL D S/NIL F/NIL R) APRON W/NIL APRON S/NIL APRON E/NIL DEICE M1/NIL DEICE M2/NIL DEICE M3/NIL APRON F/NIL T) F/NIL/NIL/NIL/PCT.) 68 34

35 TRACR remote - Airfield Inspection Vehicle 69 TRACR host - Base Station Receiver 70 35

36 Risiko og tiltak (DRIFT) Aktører: Risiko: Sluttbrukere tar ikke i bruk det nye systemet grunnet høy kompleksitet. (Motstand mot bruk av systemet i driftsfasen) Tiltak. Involver sluttbrukere, velg et fleksibelt system tilpasset brukerne, start med et pilotprosjekt, gi opplæring Produkt: Risiko: Leverandøren går konkurs/greier ikke å yte god service i driftsfasen. Tiltak: Gjennomfør en grundig kvalifiseringsprosess, sørg for å velge en langvarig samarbeidspartner på service og support på alle systemer. Produkt: Risiko: Sikkerhetshensyn: liv går tapt eller skader på personell og materiell Tiltak: studere og utarbeide rammeverk for sikkerhetsimplikasjoner, verifiser den valgte løsningen. Struktur: Risiko: uoversiktlig driftsprosesser. Gi kurs og opplæring Risiko og tiltak (PROSJEKT) Struktur: Risiko: Konflikter mot andre prosjekter innen organisasjonen Tiltak: Tydelig koordinering med andre prosjekter for å unngå konflikter. Struktur: Risiko: Problemer med interface mellom de 3 leverandørene Tiltak: prosjektorganisasjonen overtok koordinering og kommunikasjon mellom alle underleverandører

37 AVRB Forprosjekt: Hovedprosjekt Prosjektledelse identifiserte mulige løsninger Pilot Utrulling Koordinering med andre prosjekter Identifisere mulig leverandører, Implementering av den valgte løsning i en av flyplassene, Flyplass 1 Utvikle kontraktstrategi Rammeverk for sikkerhetsanalyse, Analysere sikkerhetsimplikasj oner) Verifisering og tilpasning av den valgte løsningen, Flyplass2 Kontraktadministrasjonen Estimat Utvikle kurs og opplæringsplan, Flyplass3 osv 73 Valg av løsningen Utvikle overtagelses protokoll Kvalitativt Evaluering av risiko Risikomatrise høy middels Sannsynlighet lav liten middels stor Konsekvensene på for eksempel (HMS, tid, eller kostnad) 74 37

38 Sannsynlighet-konsekvens Høy Sannsynlighet Middel Lav Liten Middel Stor Konsekvensene betydelig kritisk 75 marginal Sannsynlighetkonsekvens betydelig 2 x 2 kritisk marginal 76 38

39 Evaluering Forutsetninger Data fra tidligere prosjekter Mennesker med relevante prosjekterfaringer Fakta informasjon (for å bestemme sannsynlighet eller rekkevidde av konsekvensene) Fallgruver Subjektivitet (mye gjetting)

40 Sannsynlighet-konsekvens- Resultat Høy Sannsynlighet Middel Lav Liten Middel Stor Konsekvensene betydelig kritisk 79 marginal Eksempler av typiske tiltak Endring av Early Start ES eller varigheten for en aktivitetà innvirker på terminplan Endring av kostnadsestimater på grunn av behov for: Ekstra ressurser Ekstra material Ekstra utstyr Endring av arbeidsmetoder Finne alternative/bedre måter å løse oppgavene - à innvirker på WBS/Scope à kan innvirke positivt på tid og kostnad Endring av spesifikasjoner Endring av antall/omfang av tekniske funksjoner 80 40

41 Mål med risikohåndteringstiltak (trussel situasjon) overføre dele Redusere Overvåke /aksept Høy(risk lover) Risk nutral Lav (risk avert) toleranse 81 Impact av tiltak Høy Sannsynlighet Middel Lav Liten Middel Stor Konsekvensene betydelig kritisk 82 marginal 41

42 4. Risikooppfølging: Risikoregister Dokument som innholder informasjon om: Beskrivelse av risikofaktorer Ansvarlig person for håndtering av risiko Sannsynlighet for at risiko inntreffer (for eks. høy, lav, middels) Konsekvenser (med hensyn til tid, kostnad, kvalitet, og evt. andre forhold) hvis risiko inntreffer (for eks. stor, liten, middels) Mulige tiltak som kan iverksettes og når Status 83 Risikoregister Risiko Sannsynlig het Konsekvens PrioriteringTiltak / (Kritisk, når betydelig, Tid Kostnad Kvalitetpotensiell) Ansvarlig person Status/ konsekvens av tiltaket 84 42

43 Eksempel Arbeidspakke (sykle til jobben) Kriterier: tid (må være på jobb senest kl. 08:50) og sikkerhet (ingen skade) 85 Trusler R1: Funksjonssvikt (punktering) R2: ulykke (fall, bli påkjørt, kollisjon med fotgjengere eller andre sykelister) R3: Hele eller deler av veien er stenget/ blokkert Muligheter? M1: Sykling gjør meg glad og fornøyd J 86 43

44 konsekvenser Funksjonssvikt à forsinkelse Ulykke à skade og forsinkelser Hele eller deler av veien er stenget à Forsinkelser 87 informasjon Utstyr: Off-road Sykkel, kjøpt i Har piggdekk, reflekser, lys, bremser (tip-topp), Omgivelser: Trondheim. Fra Lade til Britania Hotell (Jarleveien, mellomveien, Innherredsveien). Aktører: Erfaren sykelist (sykler hele året) 88 44

45 Risikomatrisen 2x2 tid skader 89 Eksempel FORTS R1: Funksjonssvikt R2: ulykke R3: Hele eller deler av veien er stenget Utstyr: Off-road Sykkel, kjøpt i Har piggdekk, reflekser, lys, bremser (tip-topp), Omgivelser: Trondheim. Fra Lade til Rica Hotell (Jarleveien, mellomveien, Innherredsveien). Høst, sterk vind. Mørkt Aktører: Erfaren sykelist (sykler hele året) Høy Sannsynlighet Lav R3 R1 R2 Liten Stor Forventet reisetid: 20 minutter Liten < 5 minutter forsinkelse Stor: over 5 minutter Konsekvensene TID 90 45

46 Eksempel FORTS R1: Funksjonssvikt R2: uhell (bli påkjørt av en buss eller bil) R3: Hele eller deler av veien er stenget Utstyr: Off-road Sykkel, kjøpt i Har piggdekk, reflekser, lys, bremser (tip-topp), Omgivelser: Trondheim. Fra Lade til Rica Hotell (Jarleveien, mellomveien, Innherredsveien). Høst, sterk vind. Mørkt Aktører: Erfaren sykelist (sykler hele året) Høy Sannsynlighet Lav R3 R1 R2 Liten Stor Liten : ubetydelig skader Stor: alvorlig skader Konsekvensene SIKKERHET 91 Eksempel forts. Samlet vurdering R1 og R2: betydelige risikofaktorer R3 er en marginal risiko 92 46

47 Mulighet M1: Det er Moro å sykle M1 Høy Konsekvenser øke blodsirkulasjon, holde seg i form (på lang sikt) føle seg lykkelig (på kort sikt), blir glad! Lav Stor Mulighet liten Konsekvensene (glede) 93 Risikosituasjon M1 Høy R1 R2 Lav Stor Mulighet liten Liten Trussel Stor Konsekvensene 94 47

48 Sykle til jobben eksempel opsjoner R1: Funksjonssvikt Tiltak La være å sykle (ta bussen): (eliminer risiko) Tidsreserve: reduser konsekvenser R2: ulykke Tiltak La være å sykle (eliminer risiko) Ekstra beskyttelser (hjelm, skinnjakke, hansker (redusere konsekvenser) Øke synligheten i trafikken (Ekstra Refleks, lys, (redusere sannsynlighet) Sykle på fortauet (redusere sannsynlighet) Dempe farten (redusere sannsynlighet og konsekvenser) 95 Forutsetninger for å lykkes i PRMP Individuelle forutseninger Risiko som prosess: Helhetsforståelse av PRMP. Kunnskaper/ ferdigheter i metoder for identifisering, vurdering, planlegging og oppfølging prosjektet risiko. Domain-kompetanse: Tidligere erfaring og kjennskap til risikokategorier i prosjektet Forståelse av prosjektets kontekst, mål og begrensninger Bevissthet om utfordringer knyttet til gruppeprosesser og menneskelige faktorer

49 Forutsetninger for å lykkes i PRMP Kontekstuelle forutsetninger Tilgjengelighet av historiske data og informasjon om tidligere prosjekter. Tilgjengelighet av oppdatert informasjon om prosjektet. For eksempel nye begrensninger, endring i stakeholder support, endring i krav, osv Oppdatert statusinformasjon om kostnad, forsinkelser, resultat av tiltak, varians og prognoser

50 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 A (3) SA D (4) SD B (1) SD C (2) SD E (3) SC F (3) SC G (6) SC SA SD SC H (3) SA Terminplanlegging En liste over alle AP som er nødvendige for å oppnå prosjektets mål innen en gitt tidsfrist (fra WBS) (Timeverk) (Ressurser) (Utstyr) Tilgjengelige personer Andre faktorer? Process groups Planleggingsprosess Styringsprosess Manage ment Process Identifisere APs Rekkefølge og avhengighet Estimere ressursbehov Estimere varighet (timer, dager, uker) Sette opp nettverk Oppfølging En liste over alle relasjoner som gjelder mellom AP med hensyn til hvilken rekkefølge de kan utføres i (beste praksis) 99 Ventetid Nettverksanalyse CPM, PERT Sentrale oppgaver i terminplanlegging Analyse av relasjoner og avhengigheter Estimering Varighet Innsats/timeverk Ressursplanlegging (staffing) Identifisering av ressurser Analyse av ressursprofil Håndtering av ressursbegrensning Koordinering med linjeledere eller ressurseiere Nettverksanalyse Identifisere kritiske veier og flyt Ressurs- planlegging Nettverkanalyse

51 Analyse av relasjoner og avhengiheter Finish to start FS Start to start SS Finish to finish FF Start to finish SF Utvikling SS FS Test Dokumentredigering overtakelsesprøve FF 101 Avhengigheter SF Kjøre midlertidig system SF Overtakelsesprøve Sette i drift nytt system

52 Resultat etter relasjonsanalyse Aktivitet Relasjon til andre aktiviteter A- B- Kan starte når A er ferdig C- Kan starte samtidig med A D- Kan starte etter at B og C er ferdig E- Kan starte når A starter. Må avsluttes samtidig med D F- Kan starte når både A og E er ferdig G- Kan starte samtidig med F H- Kan starte når G er ferdig. PM Hele prosjektet 103 Faktorer som innvirker på valg av type relasjoner Naturlig struktur Reisverk må være ferdig før man kan montere taket Beste praksis Søknadsprosess må være avsluttet før arbeidet kan starte. ( /05/08/ html) Eksterne forhold (tilgjenglighet av eksterne resurser)