Kartlegging av kommunale og private fosterforeldres arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning NOBOs Landsmøtekonferanse 2014

Transkript

1 Consulting Kartlegging av kommunale og private fosterforeldres arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning NOBOs Landsmøtekonferanse 2014 Hege Gabrielsen Senior Manager

2 Agenda 1. Prosjektbeskrivelse 2. Bakgrunn 3. Survey funn og analyser 4. Fokusgrupper og intervjuer funn og analyser 5. Konklusjon og anbefalinger

3 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelse 1

4 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelse Mandat Fra proposisjonen til ny barnevernslov (Prp. 106L 2013), behov for å: 1. Kartlegge fosterforeldres økonomiske rammevilkår 2. Evaluere bruken av de statlige fosterhjemmene og de kommunalt forsterkede fosterhjemmene s oppdrag: Kartlegge de økonomiske rammevilkårene for fosterforeldre i kommunale og private fosterhjem Bufdir kartla selv de økonomiske rammevilkårene til de statlige fosterhjemmene og har kommet med faglige og økonomiske vurderinger av mulige endringer i den statlige refusjonsordningen for kommunale utgifter i kommunale forsterkede fosterhjem og rammevilkårene for fosterforeldre s kartlegging en delleveranse som inngår i Bufdirs rapport til BLD for oppdrag 1 Samlet skal dette gi BLD et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer i ordningen med statlig refusjon utgifter til kommunale fosterhjem 2

5 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelse Organisering av prosjektet Bufdir Prosjektleder Tone Nordby Referansegruppe Prosjektperiode: 9. oktober 2013 til 31. januar 2014 Felles for del 1 og 2 Elisabeth Hyllseth, Pernille Orderud og Hege Gabrielsen (prosjektleder) Roger Mortensen -team Kartlegging av kommunale (ansvarlig og partner) private fosterforeldres arbeidsgodtgjøring og Arbeidsgruppe Bufdir Ulike deler av organisasjonen representert 3

6 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelse For å sikre størst mulig sikkerhet for datagrunnlaget har det blitt brukt ulike metodiske grep og datakilder Dokumentstudier Dokumentasjon fra Bufdir Statistikk fra SSB Breddeundersøkelse Survey til alle landets kommuner, bydeler i Oslo og ideelle og private leverandører. Pilotering i forkant Fokusgrupper Utvalgte fokusgrupper (totalt over 50 personer)med alle kontraktsparter representert (Bufetat, kommuner, Fosterhjems-foreningen /Fagforbundet): Region Øst Region Sør Region Vest Oslo Kommune (bydeler, BFE, Fosterhjemsforeningen) Private og ideelle leverandører Supplerende telefonintervjuer: Region Nord Bydel i Oslo Privat leverandør 4

7 Kapittel 2 Bakgrunn 5

8 Kapittel 2 Bakgrunn Dagens organisering av fosterhjemsområdet Typer kommunale fosterhjem (andel) Kommunale fosterhjem på 1KS sats Kommunale fosterhjem mellom 1KS sats og egenandel Kommunale fosterhjem over egenandel (med statlig refusjon) Totalt er i overkant av barn og unge plassert i fosterhjem. Typer fosterhjem i Norge: Kommunale fosterhjem (ca 90 %) Kommunale fosterhjem på 1 KS sats Kommunalt forsterkede fosterhjem o uten refusjon fra staten o med refusjon fra staten Statlige fosterhjem /familiehjem (ca 600 hjem) Private (ca 300 hjem) Fosterhjem tilknyttet ideelle organisasjoner (inkluderer beredskapshjem) Fosterhjem tilknyttet andre private leverandører 6

9 Kapittel 2 Bakgrunn Veksten i forsterkede fosterhjem utgjør 24 prosent i perioden 2011 til

10 Kapittel 2 Bakgrunn Mange ubesvarte spørsmål 8

11 Kapittel 3 Funn og analyser fra elektronisk spørreundersøkelse 9

12 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner 10

13 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Utvalg = 337 kommunale og interkommunale barnevern* Mottatte svar = 129 gir en svarprosent på 38% Geografisk fordeling (Bufetats regioner) Kommunenes størrelse Kommentar Samtlige regioner er godt representert Det er flest små kommuner, men alle størrelser er representert De fleste av de små kommuner finner vi i Nord. De fleste av de store kommunene er i Øst og Sør Deltakelse i interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet Kommunenes størrelse og geografiske fordeling 11

14 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Andel fosterbarn uten forsterkning (arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning etter KS minstesats); -med forsterkning over KS minstesats, men uten refusjon fra Bufetat; og -med forsterkning med refusjon fra Bufetat er omtrent den samme Type kommunalt fosterhjem Kommentar 1 For 4% av barn i kommunale fosterhjem gis kun utgiftsdekning etter KS minstesats For 31% av barn i kommunale fosterhjem gis utgiftsdekning etter KS minstesats og 1 KS på arbeidsgodtgjøring (minimumssatser), ref. fosterhjemsavtalen. For 30 % av barn i kommunale fosterhjem gis forsterkning over KS minstesatser, men uten refusjon fra Bufetat (under egenandelsbeløpet) Den største andelen av barn i kommunale fosterhjem (36%) har forsterkning med refusjon fra Bufetat (over egenandelsbeløpet) 12

15 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Mer enn 50 prosent av barn i kommunale fosterhjem i Region Nord er uten noen form for forsterkning (kun utgiftsdekning og arbeidsgodtgjøring etter KS minstesats). Dette er langt flere enn det landssnittet på 31 prosent Andel fosterbarn i kommunal regi med laveste KS satser i 2012 Kommentar Andel av barn i kommunale fosterhjem uten noen form for forsterkning er høyest i Region nord Andel fosterbarn i kommunal regi med laveste KS satser i 2012 ift. størrelse på kommunene Kommentar Andel av barn i kommunale fosterhjem uten noen form for forsterkning er høyest i kommuner med befolkning under

16 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner 31,5 prosent av barn i kommunale fosterhjem har forsterkning over KS minstesatser, men uten refusjon fra Bufdir. Rundt halvparten av disse er tilknyttet små kommuner Andel av regionenes fosterbarn i kommunal regi med forsterkning over KS minstesatser, men uten refusjon fra Bufetat i 2012 (under egenandelsbeløpet) Kommentar Region nord skiller seg ut med en mindre andel av barn i kommunale fosterhjem med forsterkning over KS minstesats. Har tilsvarende større andel uten forsterkning. Andel fosterbarn i kommunal regi med forsterkning over KS minstesatser, men uten refusjon fra Bufetat i 2012 (under egenandelsbeløpet) ift kommune størrelse Kommentar Andel av barn i kommunale fosterhjem med forsterkning over KS minstesats er mest utbredt i mindre kommuner 14

17 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner 40 prosent av barn i kommunale fosterhjem har forsterkning med refusjon fra Bufetat. Rundt halvparten av disse er tilknyttet store kommuner Andel fosterbarn i kommunal regi med forsterkning med refusjon fra Bufetat Kommentar Andel av barn i kommunale fosterhjem som har forsterkning med refusjon fra Bufdir ser ut til å henge sammen med kommunestørrelse. Andel fosterbarn i kommunal regi med forsterkning med refusjon fra Bufetat ift kommune størrelse Større kommuner har flere fosterbarn med forsterkning med refusjon enn mindre kommuner Kan indikere "storbyproblematikk" eller at andre forhold enn barnets behov er styrende for forsterkningsgrad. 15

18 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner 74 prosent av kommunene praktiserer alltid eller i stor grad forhøyet arbeidsgodtgjørelse det første året av en plassering Andel av kommunene som praktiserer forhøyet arbeidsgodtgjørelse det første året av en plassering Regional spredning av kommunene som praktiserer forhøyet arbeidsgodtgjørelse det første året av en plassering Kommentar 74 prosent av kommunene praktiserer alltid eller i stor grad forhøyet arbeidsgodtgjørelse første år Dette er mest utbredt i store kommuner. Vest er den regionen der flest kommuner svarer at de alltid praktiserer dette. Den største andelen av kommuner som i mindre grad praktiserer forhøyet arbeidsgodtgjørelse første år er kommuner i Region Nord. Historiske og kulturelle årsaker kan ha gitt en restriktiv forsterkningsprasksis enkelte steder 16

19 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Innrapportert gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjøring var kr (ca kr mer enn min KS-sats) Gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse 1 Kommentar Region Nord hadde i snitt lavest gjennomsnittlige månedlige arbeidsgodtgjørelse Forskjellen på den laveste og høyeste gjennomsnittlige verdien i hver region varierer med rundt kr. Den største variasjonen finnes i Region Vest, mens Region Sør har minst variasjon Gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse for hver Region Gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse Høyeste observerte gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse for hver Region 1) Datagrunnlaget kan inkludere data for gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse til fosterhjem med flere fosterbarn 17

20 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Innrapportert gjennomsnittlig høyeste månedlige arbeidsgodtgjøring var kr. Verdiene varierer med rundt kr innad i regionene Høyeste månedlig arbeidsgodtgjørelse 1 Kommentar Høyeste månedlig arbeidsgodtgjørelse var i snitt kr Region Nord hadde i snitt lavest innrapporterte månedlige arbeidsgodtgjørelse Forskjellen på den laveste og høyeste gjennomsnittlige verdien i hver region varierer med rundt kr. Den største variasjonen finnes i Region Vest, mens Region Sør har minst variasjon Gjennomsnittlig høyeste månedlig arbeidsgodtgjørelse for hver Region Gjennomsnittlig høyeste månedlig arbeidsgodtgjørelse Høyeste observerte høyeste månedlig arbeidsgodtgjørelse for hver Region 1) Datagrunnlaget kan inkludere data for gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse til fosterhjem med flere fosterbarn 18

21 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Kommuner med interkommunale barnevern har i snitt 17% lavere arbeidsgodtgjørelse enn kommuner som ikke inngår i slikt samarbeid Arbeidsgodtgjørelse Kommentar Mulige forklaringer: De store forskjellene i arbeidsgodtgjøring mellom interkommunale og ikke interkommunale kommuner kan skyldes at det typisk vil være mindre kommuner som i utgangspunktet ligger lavere i arbeidsgodtgjørelse, som vil være aktuelle for interkommunalt barnebernssamarbeid. Forskjellene kan også skyldes at det er bedre koordinering på tvers av kommunegrenser i interkommunale samarbeid. 19

22 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Kun 15 prosent av kommunene har laget egne skriftlige retningslinjer for praksis når det gjelder forsterkning av fosterhjem 1 Kommuner med egne retningslinjer - fordeling på region 55% av kommunene som har laget egne retningslinjer er mellomstore kommuner Kommentar Få kommuner har gjort dette (mange etterlyser) Av kommunene som har laget egne retningslinjer er 64% av kommunene i Region Sør eller Vest Ikke noe klart mønster i hvilke typer kommuner som har gjort dette Det kan foreligge svakheter i dataene da vi ikke har spurt om de følger retningslinjer fra Bufetat 1) Det kan foreligge svakheter i dataene da vi ikke har spurt om de foreligger retningslinjer fra Bufetat 2) De resterende 13% av respondentene har ikke oppgitt region 20

23 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Totalt 49 prosent av barn i kommunale fosterhjem har en eller begge av fosterforeldrene i noe grad frikjøpt 22% av fosterbarn har en eller begge fosterforeldrene 100% frikjøpt Andel av fosterbarn som har frikjøpte fosterforeldre i de ulike regionen Regional fordeling av ulik grad av frikjøp 21

24 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Kommunene tilbyr i liten grad pensjonsordninger til fosterforeldre. I den grad det forekommer er der primært videreføring av pensjonsordning fra tidligere arbeidsgivere. Hos 8% av kommunene har forekommet at de tilbyr egne tjenestepensjonsordninger til frikjøpte fosterforeldre Hos 15 % av kommunene har det forekommet at pensjonsordninger fra tidligere arbeidsgivere videreføres i frikjøpperioden Kommentar Region Midt og Region Vest har størst andel av kommuner som tilbyr tjenestepensjonsordninger Kun 10% av frikjøpte fosterforeldre som ikke har tjenestepensjon får kompensasjon i form av egen privat pensjonsordning 22

25 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner 61% av kommunene har en praksis med at tapt lønnsinntekt kompenseres fullt ut 1 i de tilfeller fosterforeldrene er frikjøpt Andel respondenter som kompenserer tapt lønnsinntekt fullt ut i de tilfeller fosterforeldrene er frikjøpt Andel respondenter i de ulike regionene som kompenserer tapt lønnsinntekt fullt ut i de tilfeller fosterforeldrene er frikjøpt 1) Kartlegging Utgangspunkt av kommunale i lønnsnivå og ved private kontraktinngåelse fosterforeldres arbeidsgodtgjøring og 23

26 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Majoriteten av kommuner opererer ikke med en øvre beløpsgrense for hva som kan gis en enkelt fosterfamilie i månedlig arbeidsgodtgjørelse. De som har det ligger i intervallet per måned. 13% av kommunene opererer med en øvre beløpsgrense for hva som kan gis en enkelt fosterfamilie i månedlig arbeidsgodtgjørelse Øvre beløpsgrense (gjennomsnittlig) for hva som kan gis en enkelt fosterfamilie i månedlig arbeidsgodtgjørelse varierer med rundt 6000 kr mellom regionene 24

27 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Skattbare fordeler og/eller "frynsegoder" til fosterforeldre utgjør gjennomsnittlig kr på årsbasis for kommunene i utvalget. Kurs og kompetansetiltak dekket av kommunen er mest vanlig Andel av kommunene som har de ulike fordelene* 1 74% 35% 33% 24% 19% 16% 13% * i større eller mindre grad Aktør som tar utgiften: 25

28 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Kommunenes månedlige utgiftsdekning per fosterbarn var i gjennomsnitt i 7086 kr per barn i

29 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Få kommuner praktiserer et maksbeløp for særskilte etableringsutgifter Andel av kommunene som praktiserer maksbeløp på særskilte etableringsutgifter Gjennomsnittlig maksbeløp på etableringsutgifter i de ulike regionene Kun 17 % av kommunene rapporterte at samme fosterbarn kan få etableringsgebyrer flere ganger i løpet av et år 27

30 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Utgifter knyttet til fosterhjem utover økt arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning som ikke inngår i refusjonsgrunnlaget (andel av kommunene som har de ulike utgiftene) Kommentar Kommunene har betydelige utgifter knyttet til fosterhjem utenom det som inngår i refusjonsgrunnlaget. Det er likevel vanskelig å skille ut disse fra utgifter som uansett ville blitt belastet det kommunale barnevernet I tillegg betaler samtlige kommuner arbeidsgiveravgift av arbeidsgodtgjøringen og lønn til tilsynsfører. Ser tilsvarende utgiftsposter for Oslo 28

31 Kapittel 3.1 Spørreundersøkelse til barnevernet i alle landets kommuner Arbeidsgodtgjørelse utgjør beløpsmessig nesten dobbelt så mye som utgiftsdekning. Ved forsterkning er det oftest arbeidsgodtgjørelsen som øker 29

32 Kapittel 3.2 Spørreundersøkelse av Oslo kommune 30

33 Kapittel 3.2 Spørreundersøkelse av Oslo kommune Oppsummering av spørrreundersøkelse Oslo kommune Bydeler i Oslo kommune har en svarprosent på 33% (Respondenter = 5, Utvalg = 15) Alle bydelene praktiserer alltid eller i stor grad forhøyet arbeidsgodtgjørelse det første året av en plassering Ingen bydeler har laget egne skriftlige retningslinjer for praksis når det gjelder forsterkning av fosterhjem Det er mer vanlig å gi forhøyet godtgjøring første året i Oslo enn ellers i landet Oslo kommune har sammenliknet med øvrige kommuner nesten dobbelt så stor andel fosterbarn som har en eller begge fosterforeldrene 100% fri Ingen bydeler tilbyr egen tjenestepensjonsordning til frikjøpte fosterforeldre eller videreføring av pensjonsordninger fra tidligere arbeidsgivere Noe høyere utgiftsdekning i Oslo (7 143 kr) vs resten av landet (6 248 kr) Maksbeløpet på særskilte etableringsutgifter i Oslo ligger betydelig høyere enn resten av landet (ca høyere) 67 prosent åpner for at samme fosterbarn kan få flere etableringsutgifter samme år. På landsbasis er dette tallet 17% 31

34 Kapittel 3.2 Spørreundersøkelse av Oslo kommune Gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjøring i Oslo kommune var kr. Verdiene varierer med rundt kr Gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse 1 Kommentar Gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse i Oslo kommune var i kr Gjennomsnittlig kr høyere enn de andre kommunene. Kan skyldes høyere bo og levekostnad i Oslo kommune Men Oslo har ofte plasseringer i andre kommuner. Kan være en forklaring på at arbeidsgodtgjøringen ikke er høyere. 1) Datagrunnlaget kan data for gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse til fosterhjem med flere fosterbarn Gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse for hver Region og Oslo Gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjørelse Høyeste observerte månedlig arbeidsgodtgjørelse for hver Region og Oslo 35

35 Kapittel 3.3 Spørreundersøkelsen til ideelle og private leverandører 42

36 Kapittel 3.3 Spørreundersøkelsen til ideelle og private leverandører Ideelle og private leverandører har en svarprosent på 45% Respondenter = 9 Utvalg = 20 Fordeling Geografisk fordeling 43

37 Kapittel 3.3 Spørreundersøkelsen til ideelle og private leverandører Respondentene (ideelle og private) oppgav en gjennomsnittlig døgnpris på kr. I utvalget oppgav andre private leverandører i snitt høyere døgnpriser sammenlignet med ideelle. Ideelle leverandører har lavere døgnpriser enn andre private leverandører Kommentar 96% av alle fosterbarn har en eller begge av fosterforeldrene 100% frikjøpt I utgangspunktet er de private og ideelle hjemmene 100% frikjøpt, men deltidsarbeid blant fosterforeldre er mulig iht. kontrakt. De ideelle ligger lavere enn de andre private i døgnpris. Dette skyldes trolig at andre private oftere har barn med større oppfølgingsbehov/dyrere plasser. Det har i spørreundersøkelsen ikke vært mulig å bryte ned innrapportert døgnpris på hhv arbeidsgodtgjøring, utgiftsdekning og andre utgifter. Sammenlikning med de kommunale blir vanskelig 44

38 Kapittel 3.3 Spørreundersøkelsen til ideelle og private leverandører Gode, kvantitative sammenlikninger på tvers av type fosterhjem er ikke mulig å foreta med eksisterende datamateriale. Døgnpriser* Ideelle med avtale Andre private Totalt (snitt) *Kilde: Bufdir kr kr kr For å kunne gjøre gode sammenlikninger mellom de kommunale, private og de statlige fosterhjemmene burde man ideelt sett splittet døgnprisen på følgende elementer: Oppdragsgodtgjørelse (arbeidsgodtgjøring) til hjemmet. Størrelsen avhenger av faglig kompetanse og stillingsandel Utgiftsdekning skal dekke reelle utgifter og avtales særskilt ved hvert enkelt oppdrag. Andre utgifter Faglig støtte og veiledning (fastsettes ut fra barnets behov) Administrasjon/overhead (fastsettes sjablongmessig) Døgnprisen for de private og ideelle inneholder altså kostnadselementer som ligger utenfor døgnprisen for de statlige og kommunale fosterhjemmene. Bufdir har per i dag ikke mulighet til å splitte døgnpris på de ulike kostnadselementene (se over). 45

39 Kapittel 4 Funn og analyser fra fokusgrupper og intervjuer 46

40 Kapittel 4.1 Fokusgruppeintervju med kommunene 47

41 Kapittel 4.1 Fokusgruppeintervju med kommunene Viktige utfordringer De økonomiske rammebetingelsene oppleves som uforutsigbare av alle parter Ulik praksis mellom kommuner når det gjelder vurdering av godtgjøring og refusjonsgrunnlag Mangel på retningslinjer og rammeverk for vurderinger innenfor fosterhjemsområdet Stadige forhandlinger underveis skaper usikkerhet for både barna og fosterforeldrene. Økonomiske betingelser avhenger for ofte av fosterforeldrenes evne til forhandle Kommunene opplever utfordring å innfri høye forventninger fra fosterforeldre Fosterforeldre opplever generelt lite fleksibilitet i de økonomiske rammebetingelsene: I liten grad er tilpasset dagens arbeidsmarked Systemet er ikke tilpasset at barnets behov endres over tid Det tas for lite hensyn til ulike levekostnader Kommunalt fosterhjemsarbeid er blitt en "mellomting" mellom ideelt og lønnet arbeid. Gir ikke rettigheter etter arbeidsmiljøloven, samtidig som godtgjøringen blir avkortet ved NAV ytelser. Nivået på arbeidsgodtgjørelsen oppleves som for lavt -og således ikke rimelig å skattlegge 48

42 Kapittel 4.1 Fokusgruppeintervju med kommunene Viktige utfordringer (forts) Manglende insentiver til å synliggjøre bedring hos barnet, ettersom arbeidsgodtgjøringen kan bli redusert dersom barnet viser positiv utvikling. Barnets behov vurderes i for stor grad adskilt fra fosterfamiliens behov. Manglende innsyn i fosterhjemsavtalene oppleves problematisk (en privatrettslig avtale). Fosterhjemsområdet beslaglegger stadig mer av kommuners barnevernsbudsjett Mangel på statlige fosterhjem, kombinert med ønske om å begrense bruken av private fosterhjem legger et stort og økende press på de kommunale fosterhjemmene. Flere fosterbarn enn før har sammensatte problemer som krever forsterkning, som igjen krever flere fosterhjem med kompetanse og kapasitet til å håndtere dette. Fosterhjemmene opplever manglende støtte og oppfølging av kommunene. Ufullstendig utredning eller underkommunisering av barnets behov fra barnevernstjenesten kan gi fosterforeldrene et vanskelig utgangspunkt når de går inn i oppdraget også økonomisk 49

43 Kapittel 4.1 Fokusgruppeintervju med kommunene Forsterkningspraksis Refusjonsordningen er førende i kommunenes vurdering av hva de innvilger av forsterkningstiltak. Kommunens økonomi spiller inn. Begrepet forsterkning er ikke klart definert (kan være hjelpetiltak, frikjøp mm) Mangel på omforente kriterier som inngår i totalvurderingen av forsterkningsnivå Ulikheter i forsterkningspraksis både mellom regioner og internt i regioner Barnets behov vs fosterhjemmets behov Etablering av nytt fosterhjem utløser stort sett forsterkning i form av frikjøp det første året. Behov for å legge til rette for en god tilknyting Innflyttingsperioden er krevende. 50

44 Kapittel 4.1 Fokusgruppeintervju med kommunene Forhandlinger mellom kommunen og fosterforeldre Barnevernstjenesten opplever å være i krysspress mellom "slitne og kravstore" fosterforeldre og kommuneledelsen som opplever at fosterhjemsområdet krever stadig mer av budsjettet. (kommuneinformant) Grad av frikjøp - det vanskeligste i forhandlingssituasjonen Økonomi kommer ofte for sent inn i diskusjonen mellom partene. Åpenhet rundt disse spørsmålene er viktig for et konstruktivt samarbeid. Fosterforeldre opplever ikke at det er reelle forhandlinger mellom to likeverdige parter. Barnevernet bestemmer hvor mye informasjon som skal tilfalle fosterforeldrene. Kompetanseheving og veiledning av fosterforeldre bør inngå i avtalen.. Mer åpenhet rundt barnets behov og økonomiske rammer vil sikre mer bærekraftige fosterhjem - en fordel for fosterhjemmene, barnevernet og barnet. 51

45 Kapittel 4.1 Fokusgruppeintervju med kommunene Refusjonsordningen i Bufetat "Formålet med refusjonsordningen må klargjøres: sikre lik praksis i kommunene eller skjerme sårbare kommuner" Uklare kriterier for hva som utløser refusjon. Byråkratisk prosess og i praksis en tilskuddsordning Bufetat (regionalt) har de siste årene strammet inn i refusjonsordningen, utgifter til veiledning refusjon av 1KS sats i arbeidsgodtgjøring (uavhengig av frikjøp). ikke lenger tilbakevirkende kraft for refusjonssøknaden Likevel, mener flere at dialogen mellom kommunen og Bufetat knyttet til refusjonsordningen har en verdi i form av kvalitetssikring. Kommunene kritiske til fjerning av refusjonsordningen uten at dette erstattes med øremerkede midler til kommunalt barnevern. Innspill: Refusjonsordningen burde omfattet utgifter til privat pensjonssparing 52

46 Kapittel 4.1 Fokusgruppeintervju med kommunene Manglende retningslinjer for økonomisk kompensasjon Arbeidsgodtgjøring Det finnes eksempler på enkelte familieplasseringer som ikke gir 1KS, dvs kun utgiftsdekning. Ulik praksis i kommunene når det gjelder øvre grense for arbeidsgodtgjøring og det er muligheter for å utnytte systemet dersom hjemmet har fosterbarn fra ulike kommuner. Kommuner opplever trygdeloven som urimelig og det ser ut til å utvikle seg ulik praksis for hvordan slike saker håndteres. En del fosterforeldrene er uføretrygdede - og her er det behov for klare retningslinjer og bedre koordinering mot NAV. Utgiftsdekning Forhøyet utgiftsdekning utgjør forholdsvis små beløp, sammenliknet med forhøyet arbeidsgodtgjørelse. Likevel krever diskusjoner omkring dette temaet forholdsvis mye ressurser i kommunalt barnevern. Økt utgiftsdekning synes ikke å være et forhandlingskort som kompensasjon for manglende pensjonsrettigheter osv, ettersom utgifter må kunne dokumenteres overfor skattemyndighetene. Ulik praksis når det gjelder etableringsutgifter både mellom Bufetats regionskontorer og mellom kommunene. Fast etableringsbeløp vs dekke enkeltutgifter etter kvittering. 53

47 Kapittel 4.2 Fokusgruppeintervju med Oslo kommune 54

48 Kapittel 4.2 Fokusgruppeintervju med Oslo kommune Utfordringer Oslo kommune Manglende retningslinjer og kriterier gir store forskjeller i praksis mellom bydelene Ofte benyttes 1-års avtaler - for kort tid til å vurdere effekten av et tiltak. Rekruttering av fosterforeldre er en (ekstra) stor utfordring: noen bydeler fremstår som mer attraktive enn andre lav status/lav godtgjøring konkurranse med private manglende og varierende oppfølging av fosterhjemmene mellom bydelene. For barnevernsledere er det generelt vanskelig å avveie behovene til fosterbarn, fosterhjemmet og de økonomiske rammene som barnevernet må hensyn ta. Barnevernstjenesten opplever at det ofte kan være vanskelig å redusere forsterkning når den først er gitt, mens fosterforeldrene opplever at det kan være vanskelig å formidle behovet for en videreføring av forsterkning. "Kommunale fosterhjem er verken rent lønnsarbeid eller rent ideelt arbeid. Pensjon og feriepenger rimelig, lovbestemt ferie mer problematisk. Behov for en avklaring av hvordan fosterhjemsarbeidet skal defineres." 55

49 Kapittel 4.2 Fokusgruppeintervju med Oslo kommune Oppgave- og finansieringsmodellen i Oslo (ingen statlig refusjonsordning) Største fordel: ubyråkratisk modell og nærhet til tiltakene Oslo står mer fritt når det gjelder å skreddersy tiltak, ettersom de ikke trenger å forholde seg til hva som refunderes eller ikke refunderes av forsterkningstiltak. Har medført økt bevissthet ift økonomistyring - anses som positivt. Valg av tiltak og økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt vurderes mer parallelt, I Oslo har Barne- og familieetaten (BFE) rekrutteringsansvaret, opplæringsansvar og ansvar for veiledning. BFE tilbyr mye gruppeveiledning som bydelene ikke blir belastet for. Likevel, bydelene opplever store utfordringer knyttet til budsjettkutt, også på fosterhjemsområdet. 56

50 Kapittel 4.3 Fokusgruppeintervju med private og ideelle leverandører av fosterhjemstjenester 57

51 Kapittel 4.3 Fokusgruppeintervju med private og ideelle leverandører av fosterhjemstjenester Utfordringer "I kommunale fosterhjem skjer mange brudd som følge av manglende støtteapparat, oppfølging og veiledning. Det er "totalpakken" rundt som er svak. De private leverandørene gir tilbud om et profesjonelt støtteapparat rundt fosterhjemmene." Dagens organisering av fosterhjemsomsorgen reflekterer ikke samfunnsutviklingen og utviklingen i fosterbarnas behov, bl.a som følge av redusert bruk av institusjoner. Mindre vanlig i dag at en av foreldrene er hjemmeværende. Dett får konsekvenser for pensjonsrettigheter, og muligheten til å kombinere fosterhjemsoppdrag og ordinær jobb Den store utfordringen er oppfølgingen av fosterhjem. Hyppige utskiftninger av saksbehandlere fører til at man mister kontinuitet i kunnskapen om fosterbarn og hjem En utfordring for de ideelle er at Bufetat gir en mnd oppsigelse. Bufetat selv inngår 5 års kontrakter. Private leverandører som i utgangspunktet skal gi tilbud til barn med mer sammensatte behov, opplever i økende grad at de tar inn fosterbarn uten eller med begrenset forsterkningsbehov (mangel på fosterhjem). 58

52 Kapittel 4.3 Fokusgruppeintervju med private og ideelle leverandører av fosterhjemstjenester Økonomiske rammebetingelser Døgnpris Alle utgifter knyttet til fosterhjemsoppholdet reflekteres i døgnprisen (lønn, utgiftsdekning og overhead /støtteapparat, kursing osv.). Andelen fremgår av kontraktene med Bufetat. De private opplever manglende transparens knyttet til statlige døgnpriser Å operere med ulike døgnpriskategorier stiller høye krav til kartleggingsarbeid av barnets behov Arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning Noe ulik praksis mellom ideelle og private leverandører i hvor stor grad de gir høyere arbeidsgodtgjøring dersom det er flere barn i en fosterfamilie. I noen tilfeller tillater de private at fosterforeldrene har en viss andel jobb utenfor hjemmet selv om de er frikjøpte, eksempelvis mens barnet er på skolen. Betalingsplikten fra Bufetat opphører når barnet flytter ut, men en del private aktører lønner fosterhjem selv om ikke har barn boende hos seg, for å holde på dem til neste forespørsel kommer. Det er små forskjeller på nivået på utgiftsdekning mellom private, ideelle og kommunale fosterhjem. man ikke ønsker at barna skal oppleve store forskjeller i materielle goder avhengig av hvor de bor i landet eller type fosterhjemskontrakt noe høyere utgiftsdekning hos de private inkluderer kan skyldes andre kostnadsvariabler som i kommunale fosterhjem kompenseres på andre måter. 59

53 Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger 60

54 Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger Utviklingen på fosterhjemområdet Ser stadig mer forsterkning av kommunale fosterhjem pga: Større etterspørsel etter fosterhjem bl.a. som følge av færre institusjonsplasser Statlige og private fosterhjem tilbyr bedre økonomiske betingelser og faglig støtteapparat, kombinert med at skillene mellom målgruppene for de ulike typene fosterhjem er uklare Utfordring med rekruttering i kombinasjon med at fosterforeldrene krever mer i forhandlinger Altså en kombinasjon av et reelt forsterkningsbehov, et marked i endring, uklare målgrupper og en bevisstgjøringsprosess blant fosterforeldre 61

55 Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger Stor enighet blant alle kontraktsparter om hva utfordringene er når det gjelder økonomiske rammebetingelser 1. De økonomiske vilkårene de kommunale fosterhjemmene tilbys, speiler ikke den oppgaven et slikt oppdrag faktisk krever. Statusen og minstesatsene er for lave, både når det gjelder arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning. 2. Manglende pensjons- og andre arbeidstakerrettigheter gjør det mindre attraktivt å påta seg oppdrag som fosterforeldre. 3. Økonomiske rammebetingelser kan ikke betraktes isolert fra øvrige rammebetingelser for fosterhjemsoppdraget som veiledning og oppfølging. Kommunale fosterforeldrene opplever det å stå alene om oppdraget som vel så krevende som dårlige økonomiske betingelser. 4. Kommuner og bydeler har ulik praksis når det gjelder innvilgelse av forsterkningstiltak, noe som fører til attraktive og mindre attraktive fosterhjemskommuner. 5. Manglende forutsigbarhet i kontraktene oppleves som en utfordring for både fosterforeldre, deres arbeidsgivere, fosterbarn og leverandører. 62

56 Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger Stor enighet blant alle kontraktsparter om hva utfordringene er når det gjelder økonomiske rammebetingelser (forts) 6. Spørsmålet om kommunale fosterforeldre skal ha status som ansatte med tilhørende rettigheter og plikter, eller jobbe under mer idealistiske forhold eller noe imellom dette er ikke adressert. 7. Refusjonsordningen er byråkratisk, men kan gi en viss kvalitetssikring og økonomisk trygghet for kommunene 8. Mange fosterforeldre opplever at de får mangelfull informasjon om barnet de skal ha omsorg for, lite støtte og oppfølging av kommunal barnevernstjeneste, og at de sitter på utsiden av "systemet". 9. De langsiktige økonomiske gevinstene ved å investere i god og robust fosterhjemsomsorg er for dårlig kommunisert. 10.Fosterhjemssystemet fremstår lite transparent, både når det gjelder økonomiske rammebetingelser og tilbudet de ulike fosterhjemmene gir i forhold til ulike målgrupper. 63

57 Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger Konsekvenser dersom utfordringene ikke blir håndtert Får ikke rekruttert tilstrekkelig antall fosterhjem Brudd i eksisterende fosterhjem Forskjeller mellom kommunene i økonomiske rammebetingelser og oppfølging av fosterhjem gir "A og B-lag". Mangel på kommunale fosterhjem kan gi mer private kjøp, noe som vil innebære større kostnader for kommunene. Dårligere samarbeidsklima mellom barnevernstjenesten og fosterhjemmene. 64

58 Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger Mulige tiltak for å følge opp utfordringene Utarbeidelse av felles retningslinjer som sikrer lik praksis i kommuner Utvide kriteriene i vurderingen av forsterkning/ godtgjøring til å gjelde familiens totalsituasjonikke bare barnet Etablere en "grunnpakke" som krever lite administrasjon Sikre fleksibilitet og helhetsvurdering Etablere kontrakter for kommunale fosterhjem liknende de statlige familiehjemmene, som gir forventningsavklaring og forutsigbarhet La barnets- og familiens behov være styrende for hvilket fosterhjem som tilbys Fjerne refusjonsordningen og sikre at midlene tilfaller barnevernet i kommunene direkte etter en rettferdig fordelingsnøkkel. Heve statusen og bedre rammebetingelsene for kommunale fosterhjem Økte minstesatser Pensjonsordninger Mer fokus på oppfølging og veiledning Legge til rette for faglig fellesskap mellom fosterforeldrene Skille oppfølgingsansvaret for fosterforeldre fra oppfølgingsansvaret for barnet Profesjonalisere fosterhjemsoppfølgingen ved bla å sikre at tilsynsordningen fungerer 65

59 Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger Takk for meg! Hege Gabrielsen Senior Manager hege.gabrielsen@no.pwc.com 66

60 72