8. OG 9.KLASSINGER OM Å VÆRE UNG I KVINESDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8. OG 9.KLASSINGER OM Å VÆRE UNG I KVINESDAL"

Transkript

1 8. OG 9.KLASSINGER OM Å VÆRE UNG I KVINESDAL Barn og unge involveres i kommunal planlegging Tema: tilhørighet og identitet KVINESDAL KOMMUNE Forandringsfabrikken 15. april 2005

2 Innhold Forord fra Forandringsfabrikken 3 Stemningsrapport 4 Forord fra Kvinesdal kommune 5 Forord fra Vest-Agder Fylkeskommune 6 Forord Del 1 Om idé og metoder 7 Hvorfor spørre elever på 8. og 9.trinn om identitet 8 Om å arbeide deltakende 9 Om å bruke visuell og kreativ metodikk 10 Del 2 Resultater fra de ulike oppdragene 11 HOVEDINNSPILL FRA UNGE I KVINESDAL 13 Den som spør, får kanskje vite noe nytt... Det er ikke så vanlig som vi liker å tro å spørre dem det gjelder. Oppdrag Fotocollage 14 Hva er bra og hva er dumt med å vokse opp i Kvinesdal Hva unge sliter med i Kvinesdal Oppdrag Kafebord 27 Bra med Kvinesdal Dumt med Kvinesdal Det unge kan slite med Dette blir vi glade av i Kvinesdal Typisk kvindøler Dette trenger åringer for å ha et bra liv Oppdrag Savnplakat 32 Hva jeg ville savnet Oppdrag Vi sier...du tenker Vi sier RUS... Vi sier GLEDE... Vi sier SPISEFORSTYRRELSER... Vi sier DU ER VERDIFULL VI sier EN VOKSEN DU VILLE GÅTT TIL... Oppdrag Savn & ønske 37 Oppdrag Når jeg blir voksen vil jeg bo Oppdrag Framtidscollage 39 Oppdrag Slagord 40 Opplag: 1000 Trykk: Birkeland Trykkeri AS Grafisk design:...terry Redaktører: Forandringsfabrikken Kontaktperson Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Ansvar for gjennomføring: Forandringsfabrikken Kvinesdal ønsket å spørre dem det gjelder om hvordan det er å være ung i kommunen og om hva som skaper tilhørighet og identitet. Og dem det gjelder er unge i Kvinesdal i Ingen kjenner vel bedre på kroppen hvordan det er å være ung der akkurat nå. 8.klassinger på Kvinesdal ungdomsskole og 9.klassingene på Feda og Kvinlog skoler ble invitert til å delta i prosjektet. De er eksperter, med ferske erfaringer bak seg. De kom. Den første dagen jobbet alle de unge sammen også med mange de ikke kjente. Deretter delte vi, 8.klassingene og 9.klassingene for seg. Det har vært flott å samarbeide med rektorer og lærere på de tre skolene - og energiske folk i administrasjonen i Kvinesdal. En spesiell takk til to lokale, entusiastiske ildsjeler, kommunalsjefene Jostein Røyseland og Camilla Dunsæd, som har vært motorer for at arbeidsprosessene ble lett å gjennomføre. Men først og fremst en stor TAKK til flotte 8.klassinger fra Kvinesdal ungdomsskole, 9.klassingene på Feda og 9.klassingene på Kvinlog. En stor opplevelse har det vært å se hvordan de har bidratt med sine erfaringer og ideer. Noen nølte litt i starten, andre heiv seg på med det samme. Men alle kom de med etter hvert. Og alle har de bidratt med små eller litt større biter av livet sitt. For noen var det kanskje dyrekjøpte erfaringer, ikke alltid like lett å formidle. Flott også å se hvordan mange unge, mer og mer utover i arbeidet, uttrykte noe det var viktig for dem å uttrykke. Vi tenker vi er heldige som fikk oppleve dette. Vi brukte forandringsverktøy, metoder for bred og reell deltakelse, utviklet i Forandringsfabrikken over år, i samarbeid med unge og fagfolk. Forandringsverktøyene tror vi sikrer at mange unge ønsker å delta. Vi tror også de kan være viktige nøkler til at flest mulig unge formidler sannheten. I samarbeidet med unge i Kvinesdal ble vi slått i bakken av hvor knyttet til og hvor glade ungdommene er i kommunen sin. Da de fikk i oppdrag å lage hjerter med hva de ville savnet (utenom familien sin) om de måtte bo vekk fra Kvinesdal i ti år, var engasjementet stort på de fleste gruppene. Kanskje overrasket dette oss aller mest etter å ha reist rundt i flere titalls kommuner i Norge der en ofte hører fra unge at nesten ingenting binder de til hjemplassen. Men når vi kommer litt lenger inn og når flere tør og ønsker å formidle har vi og hørt om hva som gjør at unge sliter i Kvinesdal. Alt dette kan du lese om i denne rapporten. Presentasjon av deler av resultatene er allerede gjort for politikere og administrasjon i Kvinesdal. Rapporten sammenfatter flere av resultatene. Vi håper den nå kan presenteres i en større bredde for viktige voksne i kommunen før sommeren. Av de det gjelder de som er unge i Rapporten har ulike deler: Stemningsrapport. Forord Del 1: Om ide og metoder Del 2: Resultater fra de ulike oppdragene I rapporten er mange konkrete innspill. De overleveres med dette kommunens administrasjon og politikere. I all ærbødighet og med respekt for de som har deltatt med sine erfaringer. Det blir nå opp til de som tar imot å bruke resultatene klokt. Eva Dønnestad og Marit Sanner Forandringsfabrikken 2

3 Stemningsrapport Kvinesdal Alle ungdommene sitter i ring fra Feda, fra Kvinlog fra Kvinesdal ungdomsskoler. Vi leker litt uvant i starten. Det er mange her som ikke kjenner hverandre, selv om de bor i samme kommune. Men flere og flere med i leken. Det går jo, den og den leker jo og. Hvorfor leker vi? Leken bringer latter inn i rommet. Den fører ofte med seg lyst og den frigjør energi. Noen ganger bryter den også ned noen gjerder. Og noen ganger skjer like mye seriøst arbeid utført med et smil om munnen.. Vi arbeider sammen med ungdommene i flere dager, med ulike uttrykk foto, collager. Gjennom å bruke uttrykkene ønsker vi å finne ut hva som er bra og hva som er vanskelig med å vokse opp i Kvinesdal? Hvordan har barn og unge det her? Hva gir tilhørighet, hva sliter de med? Hva ønsker de seg i framtiden om de skal fortsett å bo her? Hvordan komme innenfor tausheten, vet ikke og alt er vel bra her vel - setningene. Og hvordan komme forbi alt er kjedelig eller det skjer ikke noe her allikevel.... Sakte, gjennom ulike visuelle og kreative oppdrag, en god porsjon humor og ved å vise at en tar dem på alvor, ser åringene at her er det ønske om på ordentlig å høre sannheten. Noen ville ikke svare når de ble spurt hva unge slet med, hva de savnet i livet sitt, hva som gjorde vondt. Og det var ok. Noen sa bare at alt er bra, når vi spurte hvordan klassemiljøet var. Men etter hvert kom drypp av sannheter om det som ikke var så bra. Det var litt lettere når de fikk ta bilder av det først og snakke etterpå. Og miljøet i klassen var visst ikke bare bra allikevel det var noen som aldri snakket med noen andre. Det kom fram virkelighetsskildringer det kan være fristende å hoppe over, men som er nødvendige om en skal få til forandring til det bedre. Foto, plakater, setninger som surrer ut i rommet. Etter hvert kommer alle ideene om hva som gjør Kvinesdal til et godt sted å bo og ønskene om hva som må skje om de skal fortsette å kjenne tilhørighet her. Så kommer de voksne det er rådmann, ordfører, politikere og andre fra administrasjonen. De blir alle tilhørere til de unges budskap. De unge presenterer litt hver. Unge formidler og de voksne lytter. Gjennom foto uttrykker de hva som er bra og hva som er dumt med å bo i Kvinesdal. De viser hjerter med alt de ville savne i Kvinesdal om de ville blitt tvangsflyttet herfra, - om naturen, fritidsklubben, vennene. Det var svært mye de ville savne, mer enn det vi vanligvis hører om når vi reiser rundt i Norge og stiller unge dette spørsmålet. Noen av gruppene måtte bes om å plukke ut det viktigste, de kunne ikke få med alt. Mange voksne blir glade og overrasket over alt som betyr noe for de unge. Så kommer skildringer fra hva de driver med på fritida, hva som er typisk kvindøl, forslag til slagord for stedet, hva de savner i livet. Voksne lytter, ser på bilder, collager. Og så kommer noen setninger som er verre å si...hva sliter unge med her, hva er dumt med å bo her. Det handler om rus- og røykepress, om press på skolen, om spiseforstyrrelser. På plakatene sto det også at det er altfor mange innvandrere i Kvinesdal. Innvandrerne er uønsket, sto det. Men det ble ikke sagt høyt. Unge var redde for hvordan voksne ville ta det imot. I korte setninger som om de ønsker de skal være sagt før de sies, formidler unge at mange også sliter i Kvinesdal. At ikke alle har det like godt i bygda si, forstyrrer kanskje freden. Samtidig gir det både voksne og unge muligheter for å arbeide godt framover. Fordi noe sant er formidlet. Det er ikke farlig å slippe til vonde erfaringer, motstand, skepsis, kritikk. Når barn og unge skjønner at voksne rommer det, kan noe løsne også for dem. Og det gjør ikke lite inntrykk på oss når fem - seks av deltakerne, de som i starten kanskje synes dette var både vanskelig og uvant å arbeide med, kommer løpende og spør om de kan få en klem når det hele er over. Arbeidsprosessen i Kvinesdal var gode dager. Vi har ledd, vi har sett kreativitet blomstre. Selv om det var uvant for noen å si hvordan de har det. Vi har kjent på motstanden når noen ikke ville være på samme gruppe eller ikke ville si noe som helst. Med unge med så mye gode erfaringer fra kommunen sin, så sanne skildringer av hva som er dumt og vanskelig, så mye energi og så mange gode forslag fra barn og unge om hva de ønsker seg for å få et godt liv i Kvinesdal - har voksne i kommunen det beste utgangspunkt for å starte en forandringsprosess ved å ta unges erfaringer og innspill på alvor. Unge har formidlet, voksne har tatt i mot. Verdifulle erfaringer og ideer formidlet med hjertet og i respekt - tas kanskje best i mot med hjertet og respekt. Av dem som skal lese denne rapporten. Eva Dønnestad og Marit Sanner Forandringsfabrikken Ung Input i voksen verden I Kvinesdal har vi en visjon om å Legge Kvinesdal i hjertet på den oppvoksende generasjon. Dette har blant annet gitt seg utslag i at en av våre strategier i næringsplanen er å utvikle kommunen på ungdommens premisser. Likevel er det vi voksne som ender opp med å definere hva ungdommen ønsker. Vi har prøvd med Barnas kommunestyre, og har planer om et ungdomsråd. Men vi ser at en slik arbeidsform har lett for å bli at vi plasserer ungdommen inn i en voksenrolle, og at arbeidet ikke skjer på ungdommens premisser. I arbeidet med Ung Input har vi opplevd en helt annen virkelighet. Her er det skapt en arena som ungdommen føler seg trygg i og som makter å gå i dybden på ungdommens opplevelse av virkeligheten. Kvinesdal kommune er spent på de resultatene som legges fram i denne rapporten. De skal brukes til å utvikle kommunen på ungdommens premisser. Vi har og store forventninger til at det gjennom arbeidet med Ung Input vil bli utviklet et verktøy som vi kan bruke som et fast virkemiddel i å få ungdommen i tale. Jostein Røyseland kommunalsjef 4 5

4 Forord Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune har økt deltakelse og innflytelse å øke barn og unges deltakelse i samfunnsplanleggingen som et mål i vår fylkesplan. Barn og unge har egne rettigheter knyttet til lovverket og ulike internasjonale avtaler. FNs barnekonvensjon setter rammer for hvordan barn og unge skal tas hensyn til i all aktivitet og samfunnsplanlegging. Gjennom UNG-INPUT ønsker vi at flere kommuner tar barn og unge med i kommunal planlegging og at verktøyet skal kunne gi ideer og inspirasjon for kommunen til å involvere bredden av barn og unge i viktige planprosesser. UNG-INPUT er utviklet i samarbeid med Forandringsfabrikken, Kvinesdal, Kristiansand og Lindesnes kommuner. Samtlige kommuner har med UNG-INPUT gjennomført gode prosesser med barn og unge knyttet til egne plantema, som viktige innspill til kommuneplanarbeidet i kommunen. Barn og unge har gitt oss flotte tilbakemeldinger og kommunene har vært svært positive i prosessene og til de innspill de har fått. Som en av rådmennene sa: Dere har lært oss noe om at vi også i andre planprosesser skal involvere barn og unge. I en annen kommune ble det sagt : Foreldrene får ikke de samme barna tilbake etter dette! Del 1 OM IDEER OG METODER FRA FORANDRINGSFABRIKKEN Gjennom å gi barn og unge tillit og ansvar er vi også med på å gi de mulighet til å vokse, til å prøve ut egne meninger og til å få erfaringer som vil vare livet ut. Det blir så opp til kommunene å oversette barn og unges uttrykk til den kommunale hverdag, slik at deres meninger blir viktige bidrag til den framtid vi skaper. Det handler om: V - vilje E - engasjement K- kreativitet S - samarbeid T - tillit Vi håper UNG-INPUT vil være en inspirasjon for utvikling av det videre arbeidet i kommunene. Vest-Agder fylkeskommune, april

5 Hvorfor spørre 8. og 9. klassinger om identitet Om å arbeide deltakende Det er ikke så vanlig som vi liker å tro å spørre dem det gjelder. Voksne er tilretteleggere Voksne er i disse prosessene ikke ledere, men tilretteleggere. Deltakende metodikk krever at de voksne etterstreber å møte elevene som likeverdige. Som tilretteleggere er voksnes rolle å få barn eller unge til å ville uttrykke sine tanker, erfaringer, ønsker og ideer til forandringer. Dette kan være en uvant rolle for mange voksne. Du skal være pådriver uten å påvirke, og la elevene være eksperter og få hevde sine meninger om temaet uttrykt på måter aktivitetene legger opp til. Det kan være fristende å tro at en vet hva som er best...for andre. Det kan være særlig fristende for voksne å tro at vi vet hva som er best for barn og unge. Vi vet jo mer enn dem og kan jo mer enn dem og har jo lest flere rapporter og bøker. MEN ingen vet mer om hvordan det er å være 14 år og vokse opp i Kvinesdal enn de som er 14 år og vokser opp i Kvinesdal nå. Derfor er det lurt å spørre dem. Honnør til Kvinesdal kommune som tar dette skrittet før de legger videre planer og verdigrunnlag i kommunen. Det er ikke alltid et reklamebyrå fra en annen storby vet mer om lokal identitet enn de som vokser opp der nå selv om de kanskje kan finne artige ord på den. Det er ikke alltid rapportene eller forskningsresultatene om unge i Norge er helt nye og slettes ikke sikkert de tar i betraktning forholdene i Kvinesdal. Å arbeide nedenfra og innenfra er et av Forandringsfabrikkens arbeidsprinsipper og dette gjorde vi også i Kvinesdal. Når unge skal formidle noe av hvordan de har det hva som er med å gi identitet, kan dette kreve mer tid og litt andre metoder enn om en for eksempel skal spørre om hvor de synes en eller annen bygning bør ligge eller hvilke farge det skal være på veggene i fritidsklubben. Om en skal finne ut noe sant om hva som skaper identitet, hva som er bra og dumt med å vokse opp i Kvinesdal, hva en sliter med og hva en gleder seg over når en er 14 år i Kvinesdal kan det være uvant og litt motstand i å skulle svare noe annet enn vi har det bra og Kvinesdal er flott. Alt godt forandringsarbeid må være forankret i virkeligheten slik den oppleves av dem det gjelder. Og barn og unge i Kvinesdal formidlet både sårbare, morsomme, overraskende og gledelige erfaringer som blir gull verdt i arbeidet med en god fremtid for dem som vokser opp i Kvinesdal. Noen ganger ønsker vi voksne at barn og unge skal klappe av vårt arbeid og alt det vi gjør for dem. Noen ganger synes vi at vi har gjort så mye bra i en kommune og det ser ut som om de fleste unge har det greit og dermed lar vi vær å spørre. Nå har kommunen spurt. Mye er greit, ja mer enn vi trodde utfra alt vi har hørt om denne kommunen gjennom media. Men alt er ikke bare greit. Selv om unge i Kvinesdal formidler stor stolthet over bygda si, så er det også kommet fram sannheter om tidlig rusdebut, mobbing, folk som stenger hverandre ute i klassene, røykepress og spiseforstyrrelser som ikke kan feies under et teppe eller skjules i en morsom god og elegant kommuneplan. Unge har også kommet med forslag til hva som kan gjøre Kvinesdal til et bedre sted som kan være med å bygge god identitet og gi tilhørighet. For om ikke det er noe godt å finne tilhørighet i så søker de den der den er å finne. I Forandringsfabrikken virkeliggjør vi ofte medvirkning fra barn og unge i prosesser der barn, unge og voksne møtes for å dele erfaringer og sammen komme fram til løsningsforslag. En slik prosess består av ulike faser kartlegging, idemyldring, jakt på løsningsforslag og å utforming av handlingsplaner for forarbeid og gjennomføring. I arbeidsprosessene med elever, lærere og foreldre i Kristiansand, arbeidet vi ut ifra våre verdi om å legge til rette for at deltakerne er likeverdige. Vi brukte visuelle og kreative metoder som unge og fagfolk har vært med å utvikle. Arbeidsprosessene var preget av lekenhet og humor, fordi unge i en rekke nasjonale prosjekter har meldt at dette er uvurderlig for at de skal ha lyst til å uttrykke sine erfaringer og ideer og for at de i det hele tatt skal gidde å medvirke. Vår erfaring er at svært mye seriøst forandringsarbeid kan bli utført med et smil om munnen og med latter i rommet. Og at barn og unge setter stor pris på det og kan føle seg tryggere og mer komfortabel i et slikt arbeidsklima. Å være tilrettelegger vil si å introdusere oppdragene og sette i gang arbeidsprosessene. Du skal følge med om arbeidet stopper opp eller om noen lurer på noe. Som tilrettelegger spør og motiverer du rundt på gruppene og i plenum. Men du er ikke sjef og har ikke svarene. Å være tilrettelegger vil i hele arbeidsprosessen si å ha lyst til å fram og være interessert i andres erfaringer, tanker og løsninger. Alle deltar Å arbeide deltakende betyr for oss å ta utgangspunkt i bredden av deltakere, for eksempel i alle elevene på et trinn eller på skolen. Alle elevene har erfaringer og ideer som kan være viktige for å skape gode forandringer på en skole. Det har også ansatte. Lykkes vi med å organisere arbeidsprosesser som tar dette i bruk, kan vi komme fram til resultater mange har eierforhold til. Vi tror da sjansen til å få gjennomført forandringer er større enn om de kommer som regler bestemt av ansatte eller foreldre eller at kun elevrådet har vært involvert. Det vi også i stor grad erfarer, er at elever som kanskje ikke ellers er så aktive på skolen, gjennom dette kan få mulighet til å ta en litt ny rolle. Her etterspørres kanskje litt andre egenskaper enn det de er mest vant til. Arbeid i grupper Hvert oppdrag starter ofte med arbeid i grupper, fordi vi mener det øker sjansen for at alle tør og vil gi sitt avtrykk inn i arbeidsprosessen. Elevene slippes fri til å gjennomføre oppdraget i sin gruppe, med instrukser for gjennomføring som hjelpemiddel. Tilrettelegger utdyper og forklarer om nødvendig hvordan oppdraget skal gjøres, men kommer ikke med forslag til svar. Ingen kan sensurere eller vurdere resultatene som kommer fram. Elevene i ei gruppe presenterer sammen aktiviteten for de andre deltakerne. Det åpnes for spørsmål og ofte er dette et utgangspunkt for gode samtaler. 8 9

6 Om å bruke kreativ og visuell metodikk Unge i ulike livssituasjoner i Norge har meldt at de ønsker andre kommunikasjonsmåter enn bare å prate. De melder om store mengder prat, i skoler, i organisasjoner og på institusjoner. Vi har på bakgrunn av dette og i samarbeid med unge, utviklet kreative metoder til bruk i deltakende arbeidsprosesser. Å lage en fotocollage, en reklameplakat eller en installasjon er for mange morsommere enn bare å prate, det er unge utrykk de liker å arbeide med og kan derfor skape trygghet og engasjement. Vår erfaring er at det de formidler da har lett for å bli sannere og at de tuller og spiller mindre. Verktøyene kan gjøre at unge lettere formidler og er samtidig gode nøkler til dialog. Når gruppene har laget sitt uttrykk, presenterer de det for de andre deltakerne. Ut ifra deres virkelighetsbeskrivelse eller løsningsforslag innledes ofte en dialog. Verktøyene vi bruker i Ung Input er utarbeidet i samarbeid med unge i alderen år. Her er vektlagt å bruke uttrykksformer som aktiviserer og engasjerer og som kan bringe god latter inn i klasserommet. Men som, ifølge svært mange unge, allikevel tar for seg noen av de viktigste problemstillingene: Hvordan har jeg det? Hva er bra og hva er dumt? Hva må forandres for at vi skal ha det enda bedre? Svarene på disse spørsmålene er det ikke bare en liten gruppe unge som har. Ikke bare elevrådsrepresentanter, ikke bare de som er mest urolige, heller ikke bare de mest aktive i barne- og ungdomsorganisasjoner har svarene alene. Derfor må en arbeide for å få fram erfaringer og forslag fra mange, ulike unge. For å få det til, er vårt valg å vektlegge bruk av visuell og kreativ metodikk. Del 2 RESULTATER FRA DE ULIKE OPPDRAGENE Forandringsfabrikken 10

7 HOVEDINNSPILL FRA UNGE I KVINESDAL Her noen av hovedpunkter fra de lokale, unge ekspertenes innspill. Til hva som er bra og dumt i Kvinesdal hva unge sliter med hva de ønsker seg og verdsetter og hva som er utfordringene videre: Ta vare på det som er bra i Kvinesdal Klubben og UKM er bra og må prioriteres Kinoen er bra, den trengs her Veldig fin natur, mange er glad i den Fine badeplasser, de må beholdes Mange hyggelige voksne, har mye å si for trivsel Bli kvitt det som er dumt i Kvinesdal Mangler skateplasser Ikke aktivitetshus Mye søppel rundt omkring For lite klessbutikker og for dyrt SMS-mobbing og fysisk mobbing Ta fatt i det unge kan slite med i Kvinesdal stort drikkepress her, helt fra 13 års alderen stort røykepress leksepress for en del unge ikke lett for alle å bli god nok på skolen skjulte konflikter på skolen en del sliter med spiseforstyrrelser fordommer mot innvandrere mange voksne vet ikke om det. Hva som skal til for unge for å ha et godt liv: Det som i størst grad gikk igjen i ulike oppdrag Må ha og ha noe å gjøre på kveldene og i feriene At familien har det godt, samhold og vennskap. ØNSKER FOR FRAMTIDA Det MÅ komme skaterampe snart. Vi ønsker oss ting til badeplassene Vi ønsker oss ungdomsbar/ungdomsdrevet kafé Kvinesdals natur skal fortsette å være rein Mindre skilsmisse...og mer kjærlighet Det MÅ komme aktivitetshus i Kvinesdal 8. klassinger fra Kvinesdal ungdomsskole Henning Aamot Hakon Åtland Hansen Erik Andre Kongevold Marita Lervik Thomas Lervik Tore Mathias Nilsen Linn Anita Reppen Elisabeth Senland Constance Senland Irmelinn Emilsen Michelle Emilsen Lise Endresen Erik Fikstvedt Kim Atle Grøtteland Øystein Mathias Høydal Nikolina Puskar Stanley Sinland Ida Røyseland Solås Geir Thoresen Ole Jakob Vatland 9. klassinger fra Feda og Kvinlog ungdomsskoler Kvinlog Gunnhild Eftestøl Maria Eftestøl Tine Marie Eftestøl Glenn Morten Galdal Elizabeth Graver Mailinn Kvinlaug Espen Lindefjell Jon Inge Mygland Tom Owe Mygland Ann Helen Netlandnes (var ikkje med) Lisa Michelle Risnes Renate Roiseland Ivan Wikøren Feda Anton Baumann Svenn-Kato Ege Kjell Tore Klungland Kevin Tønnes Kvinlaug Camilla Salvesen Meland Glenn Thomas Meland Maria Brendo Meland Jonas Tomstad Messmer Ole Sveinung Omland Stine Merethe Kvinge Røynestad Jonas Seland Aina Erfriede Stoss Anita Svindland Tale Berger Træland 13

8 OPPDRAG FOTOCOLLAGE Arbeid i grupper på 4-5. Alle gir innspill til hva som er bra og dumt. Bli enig om tre gode og tre dumme ting. Planlegg hvordan bildene skal se ut. Ta tre bilder av noe som er bra og tre bilder av noe som er dårlig. Dere skal selv være skuespillere på bildene. Bildene kan tas hvor som helst, gå dit det er mest naturlig å ta hvert av bildene. Bildene limes på plakat, skriv tekster til hvert av bildene. Personene på bildene er skuespillere! Hva er bra og hva er dumt med å vokse opp i Kvinesdal? 8. klassinger svarer GRUPPE 1 Dumt med Kvinesdal Bra med Kvinesdal Det er bra å ha en fritidsklubb At det ikke er skateplasser Fine badeplasser og natur At vi ikke har et aktivitetshus Fy, fy, søppelsvin at det ligger så mye søppel rundt omkring En fin kinosal og at det arrangeres UKM hvert år 14 15

9 GRUPPE 2 Bra med Kvinesdal Dumt med Kvinesdal (Her valgte gruppa å rive bildet av plakaten før de presenterte for de voksne.) Sana folket utrydder kvindølene Knaben rule snowboard er best! Det fins dårlige mennesker som selger røyk til små barn Vollan er best, hvis Vollan ikke hadde vært her, hadde de gale vært på gata og laget trøbbel for andre. At vi ikke har skatepark Vi er tømmermenn og vi er dumme og vi gidder ikke å rydde opp etter oss! Kino er gøy men det er dyrt!! 16 17

10 GRUPPE 3 Bra med Kvinesdal Dumt med Kvinesdal Mye søppel alle burde plukke opp etter seg Bra med bowling og kafeteria Fine badeplasser englehølen, kråkehølen, heksegryda, hundpetthølen Dyrt i Kvinesdal lite salg Nydelig natur, du kan loffe tur i skogen med hunden og ri hester, gå på ski osv. For lite klesbutikker, vil ha H & M, Bik Bok, Kappahl, Lindex og Cubus (Her valgte gruppa å rive bildet av plakaten før de presenterte for de voksne.) 18 19

11 GRUPPE 4 Bra med Kvinesdal Dumt med Kvinesdal Kor e bossen? PX-klubben er grei møteplass for ongdomma Det går altfor sjelden buss og de som bor litt utenfor får ikke kommet ned og vi får ikke vært sammen med dem. Skolebussen er for dyr. Fin natur og god plass å sykle Ingen skatepark kor ska mi skata? En fin møteplass mange kjente folk en kan møte på Nico butikksenter 20 21

12 Hva unge sliter med i Kvinesdal 9. klassinger svarer GRUPPE 1 GRUPPE 2 En fortelling om røyking: 9.klassingene ble bedt om å vektlegge det som kan være problematisk i Kvinesdal. Det endte med fire hovedutfordringer: drikkepress, røykepress, spisefortyrrelser og press på skolen som mobbing og leksepress Personene på bildene er skuespillere! Det voksne ikke vet er at det er røykepress to frister en til å røyke om han skal være med i gjengen. Drikkepress 1. Gjengen tar seg en røyk det er mange voksne som ikke vet hvor mange som røyker. Noen begynner allerede i 13-årsalderen. 2. En som er et mobbeoffer kommer til den kule gjengen og føler seg litt utenfor. Elevene har det ikke så greit på skolen, noen lærere plager 3. Gjengen presser mobbeofferet til å røyke. Han vil ikke ha, men de presser han veldig. Leksepress, vi føler aldri vi blir gode nok. 4. Han gir opp og tar seg en røyk. Han er blitt en del av gjengen

13 GRUPPE 3 Personene på bildene er skuespillere! GRUPPE 4 Mobbing, en blir mobbet pga at hun bruker briller. Utseendet er en typisk ting å bli mobbet for. En person tilbyr en annen alkohol, men den andre er veldig usikker. Spiseforstyrrelser Kjøping av sprit Lærerne legger ikke alltid merke til at noen elever kan ha problemer med å få gjort leksene sine i tide. Håpløst mye lekser Mobbing Voksne røyker mens barn er til stede, fy fy 24 25

14 GRUPPE 5 OPPDRAG KAFEBORD Esker med ulike overskrifter står rundt på ulike bord. Deltakerne er i grupper på Ved hvert bord får hver deltaker maks fem lapper på lappene skal de kommentere det som står som overskrift på eska. Gruppene roterer fra bord til bord, til alle har vært ved alle. Personene på bildene er skuespillere! mobbing via sms fysisk mobbing spiseforstyrrelser røykepress BRA med Kvinesdal Ungdommene i Kvinesdal har mange forskjellige meninger om hva som er bra med bygda. Det er med på å understreke alt det som er bra med kommunen. Noen peker på bygdas gode muligheter til å drive med friluftsaktiviteter som bade, ri, fiske og gå på ski. Noen sier at det nettopp er alle klessbutikkene som er bra med Kvinesdal. Paradox fritidsklubb er godt likt av svært mange, med et bra miljø og godt tilbud! Det gode miljøet i Kvinesdal fremheves også av flere. Fra teksten på lappene Fritidsklubben synes mange er bra: Paradox fritidsklubb Px-festivalen PX festivalen Paradox fritidsklubb er bra Klobben Jeg synes det er gøy med fritidsklubben Kinoen er også bra: Kino Kino, bowling og klubben Det er fint me aktiviteta i Kvinesdal Miljøet er bra: Morsomme folk Koselig sted å bo Godt miljø Bra miljø Kjekke gutter Fine dame Alle kjenne alle Lite og koselig Feda: lun natur blant lune mennesker At alle kjenne kverandre godt på Kvinlog Ikkje så mye mobbing Butikkutvalget er bra: Mange klesbutikker Jeg vil at mi ska få flere butikker i neset. For eksempel. H og M, Cubus, og en stor hall...konserter Botikka Eg synes at det er godt at Kvinesdal har mange butikker Natur og frilufts opplevelser er bra: Fin natur Laksefiske i Kvina Mye vann å kjøre båt på Knaben Det e gøy me ski anlegg Skøytebane At det e mange fine plassa å bade Badeplass Mye snø så me kan kjøra snøscooter Mange gode badeplasser Knaben Isbanen Jeg synes det er mange stallplasser. Hest e best God plass til og ha hester det er mange jorder rundt forbi Mye annet er også bra i Kvinesdal: Sarons dal Sommerstevnet i Sarons dal Tennisklubben Et godt idrettslag At de ikke har lagt ned Feda Ungdomsskole Gode bussruter til Sandnes og Kristiansand Konstskolen i Kvinesdal Mopeder Mye utbygging DUMT med Kvinesdal De mest vanlige svarene på hva unge synes var dumt i Kvinesdal var at unge må betale på skolebussen, at mange drikker for mye i helgene og at det ikke er skatepark og nok butikker. må flytte for å studere ikke god nok skole ingen butikker nesten ikke sykehus her egen fritidsklubb på Kvinlog flere ganger i uka rus og alkoholmiljøet at vi ikke har skatepark ikke kjøpesenter at det ikke er kafe på Kvinglog slik at vi må gå hjem ikke buss til Knaben på søndager ikke skatehall at det heter Kvinesdal kommune for oss som bor på Feda eller Kvinlog at det ikke er gratis skolebuss 26 27

15 kommunen bruker alt for mye penger skolen for mye asfaltering, vil ha natur at skolebussen koster 11 kroner få internettkafeer mye politi at de drikker at vi ikke har skatepark langt til fritidsklubb fra Feda at vi ikke har skatenbutikk at vi ikke har videreutdannelse at det ikke er en liten kafe eller møteplass på Feda ikke er kjøpesenter at px klubben ikke er åpent på lørdag mye politi skiltet er stygt at det ikke er ungdomsskole på Feda det er kjedelig som baksnakker at vi har lov til å ha med brus på skolen aldri noe å finne på at det er lett å få tak i alkohol og annet at vi må betale på skolebussen!! At det er mange unge som drikker i helgene at det ikke er skatepark stort rusmiljø mye drikking betale for skolebuss dyr buss ikke hennes og maurits for lite konserter få butikker at det ikke er skatehall at de brukte penger på å bygge et dyrt rådhus at det er kommet utlendinger hit ikke er musikkforretning ikke mye å gjøre skateramper lang vei til kino og klubb fra feda at det ikke er lov med mobil på Kvinlog skule når det er lov på kvinesdal mange dumme personer mange som sladrer om andre mye mobbing ikke er diskotek lite butikker ikke har fikset ballbingen ikke er amerikansk fotball dyrt på buss at vi ikke har dh løype at vi ikke får ha mobil på kvinlog ungdomsskole at det ikke skjer mer på klubben Dette kan unge slite med i Kvinesdal Drikkepress, røykepress, drikking, røyking, mobbing, spiseforstyrrelser og skilsmisse nevnes av mange når unge i Kvinesdal blir spurt om hva de kan slite med. Skolen, lekser og voksne kan de også slite med. Om røyk, alkohol og narkotika røyk og narkotika røyk og alkoholproblemer er det en del som har som er unge her alkohol for vi har heimefester alkoholproblemer røyk røykepress det er veldig mange som røyker uten at voksne vet det! narkotika røyking røyking alkoholpress slutte å røyke narkotika alkohol drikking i helgene fra de er ganske unge slutte å drikke så mye er det mange som sliter med røyking drikking av øl har problem med å si nei til røyk knark Å SI NEI røyking, drikking, narkotika at vi ikke har lov til å drikke før vi er 18 for det gjør vi.. mange som sliter med narko og det prøver vi å stoppe!! Skilte foreldre skilte foreldre skilsmisse skilsmisse skilsmisse skilsmisse skilsmisse Voksne sliter med at foreldre skal forstå en ordentlig foreldre få steder å gå når man har problemer å ikke ha noen voksne å snakke med voksne skjønner lite vi ruser oss voksne!! Om skolen skolen skolen mye lekser, skolepress lærerne når de ikke liker en for mye lekser skolen skolen lekser noen lærere skolen skolen press og lekser og noen av lærerne lærerne dårlig med arbeidsplasser for unge under 18 lekser lekser vanskelig. press komme inn på skoler lekser skolen noen av lærere skolen mange sliter med skolen Om mobbing mobbing mobbing mobbing som ingen ser mange sliter med mobbing å være mobbeoffer mobbing Sex og annet kroppspress sexpress spiseforstyrrelser sexpress selvskading, jeg vet om flere og har gjort det selv selvskading anoreksia Litt forskjellig mange sliter med å finne på noe kjeder seg i helgene og derfor drikker vi ikke noen plass å skate altfor mange regler!! føler at du må gjøre ting for å bli kul mange unge blir banka av folk som er fulle vi må alltid passe på å si det rette her, ellers blir vi snakka bakkjefting fra lærerne voksne og foreldre!! å ikke vite om noen baksnakker deg, bare føle det, vite det og merke det å gjøre det rette kan være vanskelig, for om en sladrer vet alle hvem du er og hva du har gjort å ikke har kjøpesenter diskriminering at vi må tidlig inn på lørdagskvelder mye politi så vi får ikke kjøre scooter at det er lite gode tilbud og arrangement at folk blir lei seg fordi andre er sure på de finne fin dame å bli godtatt tøffe i kjeften, men har det ikke bra å komme fram til kommunen med gode forslag få sommerjobb konsentrasjon lei av å vaske bilen hver uke Dette blir vi glade av i Kvinesdal Venner, klubben, naturen, fotball og fritidsklubb er noe av det flest ungdommer nevner når de forteller hva de blir glade av i Kvinesdal drikking skating musikk gårdsbruk mange snille folk Hamrebakkene er best det er så mye bra der, men det kunne vært ennå mer om KOMMUNEN gadd å gjøre noe!!! plassen mange gode at det ikke er atomavfall gå på klubben fotballklubben at det er så mange snille folk hester og dyr at feda er en del av Kvinesdal skøytebane god pita hjem px-klubben naturen paintballbane at det er fotball for alle elva ungdomsarrangement jentene pizza fedaheimen være ute og ri gode dyra og familien min klubben jeg blir glad når jeg kan kjøre scooter på heia fotballstadion, baner Varme at det er mange hjemmefester skating at det er mange kjekke gutter pizza at vi kan spille fotball Harvest bar skolen mye å gjøre skolen er bra at det er mange fester aktiviteter på fritida glad av gode ferie dyra hester butikken, men skulle hatt kjøpesenter fotball og håndball mange butikker butikker greie folk, mest på Feda 28 29

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Prosessledelse av ungdomsrådet

Prosessledelse av ungdomsrådet Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Foto som historieforteller Del 2. Med Ingjerd Tjelle

Foto som historieforteller Del 2. Med Ingjerd Tjelle Foto som historieforteller Del 2 Med Ingjerd Tjelle Her fortsetter fortellingene med ord og tegninger. Det er 5. 6. og 7. klassinger i Alta kommune som har møtt fotograf og forfatter Ingjerd Tjelle. Foto

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Vedlegg: Spørreundersøkelse

Vedlegg: Spørreundersøkelse Vedlegg: Spørreundersøkelse Antall svarpersoner: 68 1. Flervalgsspørsmål Prosentsats Hvilket trinn går du på? 5. trinn 2,9% 6. trinn 42,6% 7. trinn 54,4% 2. Flervalgsspørsmål Prosentsats Hvilket kjønn

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Overhalla kommune 27. mars 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

skole a r e a l kultur oppvekst Et verktøy for å involvere barn og unge i kommunal planlegging

skole a r e a l kultur oppvekst Et verktøy for å involvere barn og unge i kommunal planlegging Et verktøy for å involvere barn og unge i kommunal planlegging Bygd på FNs barnekonvensjon med vekt på barn og unges rett til å bli hørt og respektert skole p s y k i s k h e l s e a r e a l ø k o n o

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Ny måned og tema er bla FUGLER! Vi begynner å rense ut av fuglekasser og ser etter vårtegn! VIKTIGE DATOER I MARS: Vi minner om: 5.3 KARNEVAL på Solplassen 12.3 PLOPP-konsert!

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted. Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer