8. OG 9.KLASSINGER OM Å VÆRE UNG I KVINESDAL

Transkript

1 8. OG 9.KLASSINGER OM Å VÆRE UNG I KVINESDAL Barn og unge involveres i kommunal planlegging Tema: tilhørighet og identitet KVINESDAL KOMMUNE Forandringsfabrikken 15. april 2005

2 Innhold Forord fra Forandringsfabrikken 3 Stemningsrapport 4 Forord fra Kvinesdal kommune 5 Forord fra Vest-Agder Fylkeskommune 6 Forord Del 1 Om idé og metoder 7 Hvorfor spørre elever på 8. og 9.trinn om identitet 8 Om å arbeide deltakende 9 Om å bruke visuell og kreativ metodikk 10 Del 2 Resultater fra de ulike oppdragene 11 HOVEDINNSPILL FRA UNGE I KVINESDAL 13 Den som spør, får kanskje vite noe nytt... Det er ikke så vanlig som vi liker å tro å spørre dem det gjelder. Oppdrag Fotocollage 14 Hva er bra og hva er dumt med å vokse opp i Kvinesdal Hva unge sliter med i Kvinesdal Oppdrag Kafebord 27 Bra med Kvinesdal Dumt med Kvinesdal Det unge kan slite med Dette blir vi glade av i Kvinesdal Typisk kvindøler Dette trenger åringer for å ha et bra liv Oppdrag Savnplakat 32 Hva jeg ville savnet Oppdrag Vi sier...du tenker Vi sier RUS... Vi sier GLEDE... Vi sier SPISEFORSTYRRELSER... Vi sier DU ER VERDIFULL VI sier EN VOKSEN DU VILLE GÅTT TIL... Oppdrag Savn & ønske 37 Oppdrag Når jeg blir voksen vil jeg bo Oppdrag Framtidscollage 39 Oppdrag Slagord 40 Opplag: 1000 Trykk: Birkeland Trykkeri AS Grafisk design:...terry Redaktører: Forandringsfabrikken Kontaktperson Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Jostein.roiseland@kvinesdal.kommune.no Ansvar for gjennomføring: Forandringsfabrikken marit@forandringsfabrikken.no eva@forandringsfabrikken.no Kvinesdal ønsket å spørre dem det gjelder om hvordan det er å være ung i kommunen og om hva som skaper tilhørighet og identitet. Og dem det gjelder er unge i Kvinesdal i Ingen kjenner vel bedre på kroppen hvordan det er å være ung der akkurat nå. 8.klassinger på Kvinesdal ungdomsskole og 9.klassingene på Feda og Kvinlog skoler ble invitert til å delta i prosjektet. De er eksperter, med ferske erfaringer bak seg. De kom. Den første dagen jobbet alle de unge sammen også med mange de ikke kjente. Deretter delte vi, 8.klassingene og 9.klassingene for seg. Det har vært flott å samarbeide med rektorer og lærere på de tre skolene - og energiske folk i administrasjonen i Kvinesdal. En spesiell takk til to lokale, entusiastiske ildsjeler, kommunalsjefene Jostein Røyseland og Camilla Dunsæd, som har vært motorer for at arbeidsprosessene ble lett å gjennomføre. Men først og fremst en stor TAKK til flotte 8.klassinger fra Kvinesdal ungdomsskole, 9.klassingene på Feda og 9.klassingene på Kvinlog. En stor opplevelse har det vært å se hvordan de har bidratt med sine erfaringer og ideer. Noen nølte litt i starten, andre heiv seg på med det samme. Men alle kom de med etter hvert. Og alle har de bidratt med små eller litt større biter av livet sitt. For noen var det kanskje dyrekjøpte erfaringer, ikke alltid like lett å formidle. Flott også å se hvordan mange unge, mer og mer utover i arbeidet, uttrykte noe det var viktig for dem å uttrykke. Vi tenker vi er heldige som fikk oppleve dette. Vi brukte forandringsverktøy, metoder for bred og reell deltakelse, utviklet i Forandringsfabrikken over år, i samarbeid med unge og fagfolk. Forandringsverktøyene tror vi sikrer at mange unge ønsker å delta. Vi tror også de kan være viktige nøkler til at flest mulig unge formidler sannheten. I samarbeidet med unge i Kvinesdal ble vi slått i bakken av hvor knyttet til og hvor glade ungdommene er i kommunen sin. Da de fikk i oppdrag å lage hjerter med hva de ville savnet (utenom familien sin) om de måtte bo vekk fra Kvinesdal i ti år, var engasjementet stort på de fleste gruppene. Kanskje overrasket dette oss aller mest etter å ha reist rundt i flere titalls kommuner i Norge der en ofte hører fra unge at nesten ingenting binder de til hjemplassen. Men når vi kommer litt lenger inn og når flere tør og ønsker å formidle har vi og hørt om hva som gjør at unge sliter i Kvinesdal. Alt dette kan du lese om i denne rapporten. Presentasjon av deler av resultatene er allerede gjort for politikere og administrasjon i Kvinesdal. Rapporten sammenfatter flere av resultatene. Vi håper den nå kan presenteres i en større bredde for viktige voksne i kommunen før sommeren. Av de det gjelder de som er unge i Rapporten har ulike deler: Stemningsrapport. Forord Del 1: Om ide og metoder Del 2: Resultater fra de ulike oppdragene I rapporten er mange konkrete innspill. De overleveres med dette kommunens administrasjon og politikere. I all ærbødighet og med respekt for de som har deltatt med sine erfaringer. Det blir nå opp til de som tar imot å bruke resultatene klokt. Eva Dønnestad og Marit Sanner Forandringsfabrikken 2

3 Stemningsrapport Kvinesdal Alle ungdommene sitter i ring fra Feda, fra Kvinlog fra Kvinesdal ungdomsskoler. Vi leker litt uvant i starten. Det er mange her som ikke kjenner hverandre, selv om de bor i samme kommune. Men flere og flere med i leken. Det går jo, den og den leker jo og. Hvorfor leker vi? Leken bringer latter inn i rommet. Den fører ofte med seg lyst og den frigjør energi. Noen ganger bryter den også ned noen gjerder. Og noen ganger skjer like mye seriøst arbeid utført med et smil om munnen.. Vi arbeider sammen med ungdommene i flere dager, med ulike uttrykk foto, collager. Gjennom å bruke uttrykkene ønsker vi å finne ut hva som er bra og hva som er vanskelig med å vokse opp i Kvinesdal? Hvordan har barn og unge det her? Hva gir tilhørighet, hva sliter de med? Hva ønsker de seg i framtiden om de skal fortsett å bo her? Hvordan komme innenfor tausheten, vet ikke og alt er vel bra her vel - setningene. Og hvordan komme forbi alt er kjedelig eller det skjer ikke noe her allikevel.... Sakte, gjennom ulike visuelle og kreative oppdrag, en god porsjon humor og ved å vise at en tar dem på alvor, ser åringene at her er det ønske om på ordentlig å høre sannheten. Noen ville ikke svare når de ble spurt hva unge slet med, hva de savnet i livet sitt, hva som gjorde vondt. Og det var ok. Noen sa bare at alt er bra, når vi spurte hvordan klassemiljøet var. Men etter hvert kom drypp av sannheter om det som ikke var så bra. Det var litt lettere når de fikk ta bilder av det først og snakke etterpå. Og miljøet i klassen var visst ikke bare bra allikevel det var noen som aldri snakket med noen andre. Det kom fram virkelighetsskildringer det kan være fristende å hoppe over, men som er nødvendige om en skal få til forandring til det bedre. Foto, plakater, setninger som surrer ut i rommet. Etter hvert kommer alle ideene om hva som gjør Kvinesdal til et godt sted å bo og ønskene om hva som må skje om de skal fortsette å kjenne tilhørighet her. Så kommer de voksne det er rådmann, ordfører, politikere og andre fra administrasjonen. De blir alle tilhørere til de unges budskap. De unge presenterer litt hver. Unge formidler og de voksne lytter. Gjennom foto uttrykker de hva som er bra og hva som er dumt med å bo i Kvinesdal. De viser hjerter med alt de ville savne i Kvinesdal om de ville blitt tvangsflyttet herfra, - om naturen, fritidsklubben, vennene. Det var svært mye de ville savne, mer enn det vi vanligvis hører om når vi reiser rundt i Norge og stiller unge dette spørsmålet. Noen av gruppene måtte bes om å plukke ut det viktigste, de kunne ikke få med alt. Mange voksne blir glade og overrasket over alt som betyr noe for de unge. Så kommer skildringer fra hva de driver med på fritida, hva som er typisk kvindøl, forslag til slagord for stedet, hva de savner i livet. Voksne lytter, ser på bilder, collager. Og så kommer noen setninger som er verre å si...hva sliter unge med her, hva er dumt med å bo her. Det handler om rus- og røykepress, om press på skolen, om spiseforstyrrelser. På plakatene sto det også at det er altfor mange innvandrere i Kvinesdal. Innvandrerne er uønsket, sto det. Men det ble ikke sagt høyt. Unge var redde for hvordan voksne ville ta det imot. I korte setninger som om de ønsker de skal være sagt før de sies, formidler unge at mange også sliter i Kvinesdal. At ikke alle har det like godt i bygda si, forstyrrer kanskje freden. Samtidig gir det både voksne og unge muligheter for å arbeide godt framover. Fordi noe sant er formidlet. Det er ikke farlig å slippe til vonde erfaringer, motstand, skepsis, kritikk. Når barn og unge skjønner at voksne rommer det, kan noe løsne også for dem. Og det gjør ikke lite inntrykk på oss når fem - seks av deltakerne, de som i starten kanskje synes dette var både vanskelig og uvant å arbeide med, kommer løpende og spør om de kan få en klem når det hele er over. Arbeidsprosessen i Kvinesdal var gode dager. Vi har ledd, vi har sett kreativitet blomstre. Selv om det var uvant for noen å si hvordan de har det. Vi har kjent på motstanden når noen ikke ville være på samme gruppe eller ikke ville si noe som helst. Med unge med så mye gode erfaringer fra kommunen sin, så sanne skildringer av hva som er dumt og vanskelig, så mye energi og så mange gode forslag fra barn og unge om hva de ønsker seg for å få et godt liv i Kvinesdal - har voksne i kommunen det beste utgangspunkt for å starte en forandringsprosess ved å ta unges erfaringer og innspill på alvor. Unge har formidlet, voksne har tatt i mot. Verdifulle erfaringer og ideer formidlet med hjertet og i respekt - tas kanskje best i mot med hjertet og respekt. Av dem som skal lese denne rapporten. Eva Dønnestad og Marit Sanner Forandringsfabrikken Ung Input i voksen verden I Kvinesdal har vi en visjon om å Legge Kvinesdal i hjertet på den oppvoksende generasjon. Dette har blant annet gitt seg utslag i at en av våre strategier i næringsplanen er å utvikle kommunen på ungdommens premisser. Likevel er det vi voksne som ender opp med å definere hva ungdommen ønsker. Vi har prøvd med Barnas kommunestyre, og har planer om et ungdomsråd. Men vi ser at en slik arbeidsform har lett for å bli at vi plasserer ungdommen inn i en voksenrolle, og at arbeidet ikke skjer på ungdommens premisser. I arbeidet med Ung Input har vi opplevd en helt annen virkelighet. Her er det skapt en arena som ungdommen føler seg trygg i og som makter å gå i dybden på ungdommens opplevelse av virkeligheten. Kvinesdal kommune er spent på de resultatene som legges fram i denne rapporten. De skal brukes til å utvikle kommunen på ungdommens premisser. Vi har og store forventninger til at det gjennom arbeidet med Ung Input vil bli utviklet et verktøy som vi kan bruke som et fast virkemiddel i å få ungdommen i tale. Jostein Røyseland kommunalsjef 4 5

4 Forord Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune har økt deltakelse og innflytelse å øke barn og unges deltakelse i samfunnsplanleggingen som et mål i vår fylkesplan. Barn og unge har egne rettigheter knyttet til lovverket og ulike internasjonale avtaler. FNs barnekonvensjon setter rammer for hvordan barn og unge skal tas hensyn til i all aktivitet og samfunnsplanlegging. Gjennom UNG-INPUT ønsker vi at flere kommuner tar barn og unge med i kommunal planlegging og at verktøyet skal kunne gi ideer og inspirasjon for kommunen til å involvere bredden av barn og unge i viktige planprosesser. UNG-INPUT er utviklet i samarbeid med Forandringsfabrikken, Kvinesdal, Kristiansand og Lindesnes kommuner. Samtlige kommuner har med UNG-INPUT gjennomført gode prosesser med barn og unge knyttet til egne plantema, som viktige innspill til kommuneplanarbeidet i kommunen. Barn og unge har gitt oss flotte tilbakemeldinger og kommunene har vært svært positive i prosessene og til de innspill de har fått. Som en av rådmennene sa: Dere har lært oss noe om at vi også i andre planprosesser skal involvere barn og unge. I en annen kommune ble det sagt : Foreldrene får ikke de samme barna tilbake etter dette! Del 1 OM IDEER OG METODER FRA FORANDRINGSFABRIKKEN Gjennom å gi barn og unge tillit og ansvar er vi også med på å gi de mulighet til å vokse, til å prøve ut egne meninger og til å få erfaringer som vil vare livet ut. Det blir så opp til kommunene å oversette barn og unges uttrykk til den kommunale hverdag, slik at deres meninger blir viktige bidrag til den framtid vi skaper. Det handler om: V - vilje E - engasjement K- kreativitet S - samarbeid T - tillit Vi håper UNG-INPUT vil være en inspirasjon for utvikling av det videre arbeidet i kommunene. Vest-Agder fylkeskommune, april

5 Hvorfor spørre 8. og 9. klassinger om identitet Om å arbeide deltakende Det er ikke så vanlig som vi liker å tro å spørre dem det gjelder. Voksne er tilretteleggere Voksne er i disse prosessene ikke ledere, men tilretteleggere. Deltakende metodikk krever at de voksne etterstreber å møte elevene som likeverdige. Som tilretteleggere er voksnes rolle å få barn eller unge til å ville uttrykke sine tanker, erfaringer, ønsker og ideer til forandringer. Dette kan være en uvant rolle for mange voksne. Du skal være pådriver uten å påvirke, og la elevene være eksperter og få hevde sine meninger om temaet uttrykt på måter aktivitetene legger opp til. Det kan være fristende å tro at en vet hva som er best...for andre. Det kan være særlig fristende for voksne å tro at vi vet hva som er best for barn og unge. Vi vet jo mer enn dem og kan jo mer enn dem og har jo lest flere rapporter og bøker. MEN ingen vet mer om hvordan det er å være 14 år og vokse opp i Kvinesdal enn de som er 14 år og vokser opp i Kvinesdal nå. Derfor er det lurt å spørre dem. Honnør til Kvinesdal kommune som tar dette skrittet før de legger videre planer og verdigrunnlag i kommunen. Det er ikke alltid et reklamebyrå fra en annen storby vet mer om lokal identitet enn de som vokser opp der nå selv om de kanskje kan finne artige ord på den. Det er ikke alltid rapportene eller forskningsresultatene om unge i Norge er helt nye og slettes ikke sikkert de tar i betraktning forholdene i Kvinesdal. Å arbeide nedenfra og innenfra er et av Forandringsfabrikkens arbeidsprinsipper og dette gjorde vi også i Kvinesdal. Når unge skal formidle noe av hvordan de har det hva som er med å gi identitet, kan dette kreve mer tid og litt andre metoder enn om en for eksempel skal spørre om hvor de synes en eller annen bygning bør ligge eller hvilke farge det skal være på veggene i fritidsklubben. Om en skal finne ut noe sant om hva som skaper identitet, hva som er bra og dumt med å vokse opp i Kvinesdal, hva en sliter med og hva en gleder seg over når en er 14 år i Kvinesdal kan det være uvant og litt motstand i å skulle svare noe annet enn vi har det bra og Kvinesdal er flott. Alt godt forandringsarbeid må være forankret i virkeligheten slik den oppleves av dem det gjelder. Og barn og unge i Kvinesdal formidlet både sårbare, morsomme, overraskende og gledelige erfaringer som blir gull verdt i arbeidet med en god fremtid for dem som vokser opp i Kvinesdal. Noen ganger ønsker vi voksne at barn og unge skal klappe av vårt arbeid og alt det vi gjør for dem. Noen ganger synes vi at vi har gjort så mye bra i en kommune og det ser ut som om de fleste unge har det greit og dermed lar vi vær å spørre. Nå har kommunen spurt. Mye er greit, ja mer enn vi trodde utfra alt vi har hørt om denne kommunen gjennom media. Men alt er ikke bare greit. Selv om unge i Kvinesdal formidler stor stolthet over bygda si, så er det også kommet fram sannheter om tidlig rusdebut, mobbing, folk som stenger hverandre ute i klassene, røykepress og spiseforstyrrelser som ikke kan feies under et teppe eller skjules i en morsom god og elegant kommuneplan. Unge har også kommet med forslag til hva som kan gjøre Kvinesdal til et bedre sted som kan være med å bygge god identitet og gi tilhørighet. For om ikke det er noe godt å finne tilhørighet i så søker de den der den er å finne. I Forandringsfabrikken virkeliggjør vi ofte medvirkning fra barn og unge i prosesser der barn, unge og voksne møtes for å dele erfaringer og sammen komme fram til løsningsforslag. En slik prosess består av ulike faser kartlegging, idemyldring, jakt på løsningsforslag og å utforming av handlingsplaner for forarbeid og gjennomføring. I arbeidsprosessene med elever, lærere og foreldre i Kristiansand, arbeidet vi ut ifra våre verdi om å legge til rette for at deltakerne er likeverdige. Vi brukte visuelle og kreative metoder som unge og fagfolk har vært med å utvikle. Arbeidsprosessene var preget av lekenhet og humor, fordi unge i en rekke nasjonale prosjekter har meldt at dette er uvurderlig for at de skal ha lyst til å uttrykke sine erfaringer og ideer og for at de i det hele tatt skal gidde å medvirke. Vår erfaring er at svært mye seriøst forandringsarbeid kan bli utført med et smil om munnen og med latter i rommet. Og at barn og unge setter stor pris på det og kan føle seg tryggere og mer komfortabel i et slikt arbeidsklima. Å være tilrettelegger vil si å introdusere oppdragene og sette i gang arbeidsprosessene. Du skal følge med om arbeidet stopper opp eller om noen lurer på noe. Som tilrettelegger spør og motiverer du rundt på gruppene og i plenum. Men du er ikke sjef og har ikke svarene. Å være tilrettelegger vil i hele arbeidsprosessen si å ha lyst til å fram og være interessert i andres erfaringer, tanker og løsninger. Alle deltar Å arbeide deltakende betyr for oss å ta utgangspunkt i bredden av deltakere, for eksempel i alle elevene på et trinn eller på skolen. Alle elevene har erfaringer og ideer som kan være viktige for å skape gode forandringer på en skole. Det har også ansatte. Lykkes vi med å organisere arbeidsprosesser som tar dette i bruk, kan vi komme fram til resultater mange har eierforhold til. Vi tror da sjansen til å få gjennomført forandringer er større enn om de kommer som regler bestemt av ansatte eller foreldre eller at kun elevrådet har vært involvert. Det vi også i stor grad erfarer, er at elever som kanskje ikke ellers er så aktive på skolen, gjennom dette kan få mulighet til å ta en litt ny rolle. Her etterspørres kanskje litt andre egenskaper enn det de er mest vant til. Arbeid i grupper Hvert oppdrag starter ofte med arbeid i grupper, fordi vi mener det øker sjansen for at alle tør og vil gi sitt avtrykk inn i arbeidsprosessen. Elevene slippes fri til å gjennomføre oppdraget i sin gruppe, med instrukser for gjennomføring som hjelpemiddel. Tilrettelegger utdyper og forklarer om nødvendig hvordan oppdraget skal gjøres, men kommer ikke med forslag til svar. Ingen kan sensurere eller vurdere resultatene som kommer fram. Elevene i ei gruppe presenterer sammen aktiviteten for de andre deltakerne. Det åpnes for spørsmål og ofte er dette et utgangspunkt for gode samtaler. 8 9

6 Om å bruke kreativ og visuell metodikk Unge i ulike livssituasjoner i Norge har meldt at de ønsker andre kommunikasjonsmåter enn bare å prate. De melder om store mengder prat, i skoler, i organisasjoner og på institusjoner. Vi har på bakgrunn av dette og i samarbeid med unge, utviklet kreative metoder til bruk i deltakende arbeidsprosesser. Å lage en fotocollage, en reklameplakat eller en installasjon er for mange morsommere enn bare å prate, det er unge utrykk de liker å arbeide med og kan derfor skape trygghet og engasjement. Vår erfaring er at det de formidler da har lett for å bli sannere og at de tuller og spiller mindre. Verktøyene kan gjøre at unge lettere formidler og er samtidig gode nøkler til dialog. Når gruppene har laget sitt uttrykk, presenterer de det for de andre deltakerne. Ut ifra deres virkelighetsbeskrivelse eller løsningsforslag innledes ofte en dialog. Verktøyene vi bruker i Ung Input er utarbeidet i samarbeid med unge i alderen år. Her er vektlagt å bruke uttrykksformer som aktiviserer og engasjerer og som kan bringe god latter inn i klasserommet. Men som, ifølge svært mange unge, allikevel tar for seg noen av de viktigste problemstillingene: Hvordan har jeg det? Hva er bra og hva er dumt? Hva må forandres for at vi skal ha det enda bedre? Svarene på disse spørsmålene er det ikke bare en liten gruppe unge som har. Ikke bare elevrådsrepresentanter, ikke bare de som er mest urolige, heller ikke bare de mest aktive i barne- og ungdomsorganisasjoner har svarene alene. Derfor må en arbeide for å få fram erfaringer og forslag fra mange, ulike unge. For å få det til, er vårt valg å vektlegge bruk av visuell og kreativ metodikk. Del 2 RESULTATER FRA DE ULIKE OPPDRAGENE Forandringsfabrikken 10

7 HOVEDINNSPILL FRA UNGE I KVINESDAL Her noen av hovedpunkter fra de lokale, unge ekspertenes innspill. Til hva som er bra og dumt i Kvinesdal hva unge sliter med hva de ønsker seg og verdsetter og hva som er utfordringene videre: Ta vare på det som er bra i Kvinesdal Klubben og UKM er bra og må prioriteres Kinoen er bra, den trengs her Veldig fin natur, mange er glad i den Fine badeplasser, de må beholdes Mange hyggelige voksne, har mye å si for trivsel Bli kvitt det som er dumt i Kvinesdal Mangler skateplasser Ikke aktivitetshus Mye søppel rundt omkring For lite klessbutikker og for dyrt SMS-mobbing og fysisk mobbing Ta fatt i det unge kan slite med i Kvinesdal stort drikkepress her, helt fra 13 års alderen stort røykepress leksepress for en del unge ikke lett for alle å bli god nok på skolen skjulte konflikter på skolen en del sliter med spiseforstyrrelser fordommer mot innvandrere mange voksne vet ikke om det. Hva som skal til for unge for å ha et godt liv: Det som i størst grad gikk igjen i ulike oppdrag Må ha og ha noe å gjøre på kveldene og i feriene At familien har det godt, samhold og vennskap. ØNSKER FOR FRAMTIDA Det MÅ komme skaterampe snart. Vi ønsker oss ting til badeplassene Vi ønsker oss ungdomsbar/ungdomsdrevet kafé Kvinesdals natur skal fortsette å være rein Mindre skilsmisse...og mer kjærlighet Det MÅ komme aktivitetshus i Kvinesdal 8. klassinger fra Kvinesdal ungdomsskole Henning Aamot Hakon Åtland Hansen Erik Andre Kongevold Marita Lervik Thomas Lervik Tore Mathias Nilsen Linn Anita Reppen Elisabeth Senland Constance Senland Irmelinn Emilsen Michelle Emilsen Lise Endresen Erik Fikstvedt Kim Atle Grøtteland Øystein Mathias Høydal Nikolina Puskar Stanley Sinland Ida Røyseland Solås Geir Thoresen Ole Jakob Vatland 9. klassinger fra Feda og Kvinlog ungdomsskoler Kvinlog Gunnhild Eftestøl Maria Eftestøl Tine Marie Eftestøl Glenn Morten Galdal Elizabeth Graver Mailinn Kvinlaug Espen Lindefjell Jon Inge Mygland Tom Owe Mygland Ann Helen Netlandnes (var ikkje med) Lisa Michelle Risnes Renate Roiseland Ivan Wikøren Feda Anton Baumann Svenn-Kato Ege Kjell Tore Klungland Kevin Tønnes Kvinlaug Camilla Salvesen Meland Glenn Thomas Meland Maria Brendo Meland Jonas Tomstad Messmer Ole Sveinung Omland Stine Merethe Kvinge Røynestad Jonas Seland Aina Erfriede Stoss Anita Svindland Tale Berger Træland 13

8 OPPDRAG FOTOCOLLAGE Arbeid i grupper på 4-5. Alle gir innspill til hva som er bra og dumt. Bli enig om tre gode og tre dumme ting. Planlegg hvordan bildene skal se ut. Ta tre bilder av noe som er bra og tre bilder av noe som er dårlig. Dere skal selv være skuespillere på bildene. Bildene kan tas hvor som helst, gå dit det er mest naturlig å ta hvert av bildene. Bildene limes på plakat, skriv tekster til hvert av bildene. Personene på bildene er skuespillere! Hva er bra og hva er dumt med å vokse opp i Kvinesdal? 8. klassinger svarer GRUPPE 1 Dumt med Kvinesdal Bra med Kvinesdal Det er bra å ha en fritidsklubb At det ikke er skateplasser Fine badeplasser og natur At vi ikke har et aktivitetshus Fy, fy, søppelsvin at det ligger så mye søppel rundt omkring En fin kinosal og at det arrangeres UKM hvert år 14 15

9 GRUPPE 2 Bra med Kvinesdal Dumt med Kvinesdal (Her valgte gruppa å rive bildet av plakaten før de presenterte for de voksne.) Sana folket utrydder kvindølene Knaben rule snowboard er best! Det fins dårlige mennesker som selger røyk til små barn Vollan er best, hvis Vollan ikke hadde vært her, hadde de gale vært på gata og laget trøbbel for andre. At vi ikke har skatepark Vi er tømmermenn og vi er dumme og vi gidder ikke å rydde opp etter oss! Kino er gøy men det er dyrt!! 16 17

10 GRUPPE 3 Bra med Kvinesdal Dumt med Kvinesdal Mye søppel alle burde plukke opp etter seg Bra med bowling og kafeteria Fine badeplasser englehølen, kråkehølen, heksegryda, hundpetthølen Dyrt i Kvinesdal lite salg Nydelig natur, du kan loffe tur i skogen med hunden og ri hester, gå på ski osv. For lite klesbutikker, vil ha H & M, Bik Bok, Kappahl, Lindex og Cubus (Her valgte gruppa å rive bildet av plakaten før de presenterte for de voksne.) 18 19

11 GRUPPE 4 Bra med Kvinesdal Dumt med Kvinesdal Kor e bossen? PX-klubben er grei møteplass for ongdomma Det går altfor sjelden buss og de som bor litt utenfor får ikke kommet ned og vi får ikke vært sammen med dem. Skolebussen er for dyr. Fin natur og god plass å sykle Ingen skatepark kor ska mi skata? En fin møteplass mange kjente folk en kan møte på Nico butikksenter 20 21

12 Hva unge sliter med i Kvinesdal 9. klassinger svarer GRUPPE 1 GRUPPE 2 En fortelling om røyking: 9.klassingene ble bedt om å vektlegge det som kan være problematisk i Kvinesdal. Det endte med fire hovedutfordringer: drikkepress, røykepress, spisefortyrrelser og press på skolen som mobbing og leksepress Personene på bildene er skuespillere! Det voksne ikke vet er at det er røykepress to frister en til å røyke om han skal være med i gjengen. Drikkepress 1. Gjengen tar seg en røyk det er mange voksne som ikke vet hvor mange som røyker. Noen begynner allerede i 13-årsalderen. 2. En som er et mobbeoffer kommer til den kule gjengen og føler seg litt utenfor. Elevene har det ikke så greit på skolen, noen lærere plager 3. Gjengen presser mobbeofferet til å røyke. Han vil ikke ha, men de presser han veldig. Leksepress, vi føler aldri vi blir gode nok. 4. Han gir opp og tar seg en røyk. Han er blitt en del av gjengen

13 GRUPPE 3 Personene på bildene er skuespillere! GRUPPE 4 Mobbing, en blir mobbet pga at hun bruker briller. Utseendet er en typisk ting å bli mobbet for. En person tilbyr en annen alkohol, men den andre er veldig usikker. Spiseforstyrrelser Kjøping av sprit Lærerne legger ikke alltid merke til at noen elever kan ha problemer med å få gjort leksene sine i tide. Håpløst mye lekser Mobbing Voksne røyker mens barn er til stede, fy fy 24 25

14 GRUPPE 5 OPPDRAG KAFEBORD Esker med ulike overskrifter står rundt på ulike bord. Deltakerne er i grupper på Ved hvert bord får hver deltaker maks fem lapper på lappene skal de kommentere det som står som overskrift på eska. Gruppene roterer fra bord til bord, til alle har vært ved alle. Personene på bildene er skuespillere! mobbing via sms fysisk mobbing spiseforstyrrelser røykepress BRA med Kvinesdal Ungdommene i Kvinesdal har mange forskjellige meninger om hva som er bra med bygda. Det er med på å understreke alt det som er bra med kommunen. Noen peker på bygdas gode muligheter til å drive med friluftsaktiviteter som bade, ri, fiske og gå på ski. Noen sier at det nettopp er alle klessbutikkene som er bra med Kvinesdal. Paradox fritidsklubb er godt likt av svært mange, med et bra miljø og godt tilbud! Det gode miljøet i Kvinesdal fremheves også av flere. Fra teksten på lappene Fritidsklubben synes mange er bra: Paradox fritidsklubb Px-festivalen PX festivalen Paradox fritidsklubb er bra Klobben Jeg synes det er gøy med fritidsklubben Kinoen er også bra: Kino Kino, bowling og klubben Det er fint me aktiviteta i Kvinesdal Miljøet er bra: Morsomme folk Koselig sted å bo Godt miljø Bra miljø Kjekke gutter Fine dame Alle kjenne alle Lite og koselig Feda: lun natur blant lune mennesker At alle kjenne kverandre godt på Kvinlog Ikkje så mye mobbing Butikkutvalget er bra: Mange klesbutikker Jeg vil at mi ska få flere butikker i neset. For eksempel. H og M, Cubus, og en stor hall...konserter Botikka Eg synes at det er godt at Kvinesdal har mange butikker Natur og frilufts opplevelser er bra: Fin natur Laksefiske i Kvina Mye vann å kjøre båt på Knaben Det e gøy me ski anlegg Skøytebane At det e mange fine plassa å bade Badeplass Mye snø så me kan kjøra snøscooter Mange gode badeplasser Knaben Isbanen Jeg synes det er mange stallplasser. Hest e best God plass til og ha hester det er mange jorder rundt forbi Mye annet er også bra i Kvinesdal: Sarons dal Sommerstevnet i Sarons dal Tennisklubben Et godt idrettslag At de ikke har lagt ned Feda Ungdomsskole Gode bussruter til Sandnes og Kristiansand Konstskolen i Kvinesdal Mopeder Mye utbygging DUMT med Kvinesdal De mest vanlige svarene på hva unge synes var dumt i Kvinesdal var at unge må betale på skolebussen, at mange drikker for mye i helgene og at det ikke er skatepark og nok butikker. må flytte for å studere ikke god nok skole ingen butikker nesten ikke sykehus her egen fritidsklubb på Kvinlog flere ganger i uka rus og alkoholmiljøet at vi ikke har skatepark ikke kjøpesenter at det ikke er kafe på Kvinglog slik at vi må gå hjem ikke buss til Knaben på søndager ikke skatehall at det heter Kvinesdal kommune for oss som bor på Feda eller Kvinlog at det ikke er gratis skolebuss 26 27

15 kommunen bruker alt for mye penger skolen for mye asfaltering, vil ha natur at skolebussen koster 11 kroner få internettkafeer mye politi at de drikker at vi ikke har skatepark langt til fritidsklubb fra Feda at vi ikke har skatenbutikk at vi ikke har videreutdannelse at det ikke er en liten kafe eller møteplass på Feda ikke er kjøpesenter at px klubben ikke er åpent på lørdag mye politi skiltet er stygt at det ikke er ungdomsskole på Feda det er kjedelig som baksnakker at vi har lov til å ha med brus på skolen aldri noe å finne på at det er lett å få tak i alkohol og annet at vi må betale på skolebussen!! At det er mange unge som drikker i helgene at det ikke er skatepark stort rusmiljø mye drikking betale for skolebuss dyr buss ikke hennes og maurits for lite konserter få butikker at det ikke er skatehall at de brukte penger på å bygge et dyrt rådhus at det er kommet utlendinger hit ikke er musikkforretning ikke mye å gjøre skateramper lang vei til kino og klubb fra feda at det ikke er lov med mobil på Kvinlog skule når det er lov på kvinesdal mange dumme personer mange som sladrer om andre mye mobbing ikke er diskotek lite butikker ikke har fikset ballbingen ikke er amerikansk fotball dyrt på buss at vi ikke har dh løype at vi ikke får ha mobil på kvinlog ungdomsskole at det ikke skjer mer på klubben Dette kan unge slite med i Kvinesdal Drikkepress, røykepress, drikking, røyking, mobbing, spiseforstyrrelser og skilsmisse nevnes av mange når unge i Kvinesdal blir spurt om hva de kan slite med. Skolen, lekser og voksne kan de også slite med. Om røyk, alkohol og narkotika røyk og narkotika røyk og alkoholproblemer er det en del som har som er unge her alkohol for vi har heimefester alkoholproblemer røyk røykepress det er veldig mange som røyker uten at voksne vet det! narkotika røyking røyking alkoholpress slutte å røyke narkotika alkohol drikking i helgene fra de er ganske unge slutte å drikke så mye er det mange som sliter med røyking drikking av øl har problem med å si nei til røyk knark Å SI NEI røyking, drikking, narkotika at vi ikke har lov til å drikke før vi er 18 for det gjør vi.. mange som sliter med narko og det prøver vi å stoppe!! Skilte foreldre skilte foreldre skilsmisse skilsmisse skilsmisse skilsmisse skilsmisse Voksne sliter med at foreldre skal forstå en ordentlig foreldre få steder å gå når man har problemer å ikke ha noen voksne å snakke med voksne skjønner lite vi ruser oss voksne!! Om skolen skolen skolen mye lekser, skolepress lærerne når de ikke liker en for mye lekser skolen skolen lekser noen lærere skolen skolen press og lekser og noen av lærerne lærerne dårlig med arbeidsplasser for unge under 18 lekser lekser vanskelig. press komme inn på skoler lekser skolen noen av lærere skolen mange sliter med skolen Om mobbing mobbing mobbing mobbing som ingen ser mange sliter med mobbing å være mobbeoffer mobbing Sex og annet kroppspress sexpress spiseforstyrrelser sexpress selvskading, jeg vet om flere og har gjort det selv selvskading anoreksia Litt forskjellig mange sliter med å finne på noe kjeder seg i helgene og derfor drikker vi ikke noen plass å skate altfor mange regler!! føler at du må gjøre ting for å bli kul mange unge blir banka av folk som er fulle vi må alltid passe på å si det rette her, ellers blir vi snakka bakkjefting fra lærerne voksne og foreldre!! å ikke vite om noen baksnakker deg, bare føle det, vite det og merke det å gjøre det rette kan være vanskelig, for om en sladrer vet alle hvem du er og hva du har gjort å ikke har kjøpesenter diskriminering at vi må tidlig inn på lørdagskvelder mye politi så vi får ikke kjøre scooter at det er lite gode tilbud og arrangement at folk blir lei seg fordi andre er sure på de finne fin dame å bli godtatt tøffe i kjeften, men har det ikke bra å komme fram til kommunen med gode forslag få sommerjobb konsentrasjon lei av å vaske bilen hver uke Dette blir vi glade av i Kvinesdal Venner, klubben, naturen, fotball og fritidsklubb er noe av det flest ungdommer nevner når de forteller hva de blir glade av i Kvinesdal drikking skating musikk gårdsbruk mange snille folk Hamrebakkene er best det er så mye bra der, men det kunne vært ennå mer om KOMMUNEN gadd å gjøre noe!!! plassen mange gode at det ikke er atomavfall gå på klubben fotballklubben at det er så mange snille folk hester og dyr at feda er en del av Kvinesdal skøytebane god pita hjem px-klubben naturen paintballbane at det er fotball for alle elva ungdomsarrangement jentene pizza fedaheimen være ute og ri gode dyra og familien min klubben jeg blir glad når jeg kan kjøre scooter på heia fotballstadion, baner Varme at det er mange hjemmefester skating at det er mange kjekke gutter pizza at vi kan spille fotball Harvest bar skolen mye å gjøre skolen er bra at det er mange fester aktiviteter på fritida glad av gode ferie dyra hester butikken, men skulle hatt kjøpesenter fotball og håndball mange butikker butikker greie folk, mest på Feda 28 29