JURISTkontakt. Argusøyne på rettssikkerhet. Trygve Lange-Nielsen: Dejligt å være jurist i Danmark. Kunsttyver i særklasse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURISTkontakt. Argusøyne på rettssikkerhet. Trygve Lange-Nielsen: Dejligt å være jurist i Danmark. Kunsttyver i særklasse"

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Trygve Lange-Nielsen: Argusøyne på rettssikkerhet Dejligt å være jurist i Danmark Kunsttyver i særklasse Vil ha flere fagmiljøer på rettsgenetikk MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND

2 RETTSVITENSKAPENS DAG OSLO, TORSDAG 26. APRIL 2007 De juridiske fakultetene i Tromsø, Bergen og Oslo arrangerer Rettsvitenskapens dag. Rettsvitenskapens dag presenterer aktuell juridisk forskning. Vi har satt sammen et variert program, spesielt rettet mot den juridiske profesjon og mot beslutningstakere og andre samfunnsaktører med interesse for rett og samfunn. Arrangementet er åpent for alle. Det kreves påmelding. For program og påmelding se: Påmeldingsfrist: 9. april

3 Innhold 5 6 Leder Trygve Lange-Nielsen 6 Prisvinner Trygve Lange-Nielsen er årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. 12 Siden sist Jurister i Skandinavia Privat DNA-lab Midlertidig ansatt Tidenes kunstran 16 Jurister i rødt, hvitt, blått og gult Jurist Patrik Berglund i Sverige gleder seg over lang ferie. 32 Justisministerdebatt J. Robert Oppenheimer Bokanmeldelser Månedens tegning 22 Privat DNA-lab Ragne Farmen mener flere fagmiljøer på DNA styrker rettssikkerheten. 41 Stein Morten Lier innspill Erik Graff mener Meninger Janne Kristiansen Beate Sjåfjell Ragnhild Tønnesen Gilje Ole Christian Hyggen 26 Midlertidig ansatt Jurist Geir Nese opplever at midlertidige ansettelser tærer på humøret. 47 Stilling ledig 56 Nytt om navn 33 Atombombens far J. Robert Oppenheimer ble hyllet som helt, men en granskningskommisjon stemplet ham som en fare for rikets sikkerhet. Janne Noe absurd å bli kritisert for å følge loven og høyesterettspraksis Kristiansen, på side 43 Juristkontakt

4

5 Det midlertidige livet Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 23. april. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Iforrige utgave av Juristkontakt skrev vi om at mange jurister opplever at det kan være problematisk å få fast jobb. Juristforbundets bistandsadvokater uttalte at praksisen med ulike former for midlertidige ansettelser pågår som aldri før, ikke minst i det offentlige. Mange arbeidsgivere anser det til og med som lovligere enn det er, fortalte de. Bistandsadvokatenes budskap var at det ikke kan vurderes som et enkelt og greit alternativ det er vilkår som må oppfylles for at man skal bruke det. Juristen Geir Nese er en av dem som tok kontakt med Juristkontakt etter å ha lest artikkelen. Han har fått oppleve hvordan det er å gå i stadige midlertidige stillinger. Nese har hatt åtte arbeidsgivere i løpet av fjorten år, bare et par av dem har tilbudt fast jobb. Han sier ikke at arbeidsgiverne hans har gjort noe juridisk galt, men det hjelper så lite. For ham har usikre arbeidsforhold begynt å tære på humøret. Også usikker økonomisk framtid skaper problemer. Nå vurderer han om familien må finne et billigere sted å bo. Nese er intervjuet lenger ut i bladet. Norge går bra og jurister skal befinne seg på lykketoppen jobbmessig, men jeg føler det ikke akkurat sånn i min situasjon, sier han frustrert. Idag er rundt ti prosent av arbeidsstokken på midlertidige ansettelser. Mange av dem er også jurister. Fast jobb er ikke en selvfølge, og det kommer det ikke til å bli i framtiden heller. Det spår i alle fall flere eksperter. En spørreundersøkelse forbruker.no gjennomførte i fjor viser at norske eksperter på arbeidsliv mener at bruken av midlertidige stillinger vil øke de neste ti årene. Og det mangler ikke på advarsler om farlige helseeffekter. Det svenske statistiske sentralbyrået har i en undersøkelse funnet midlertidige ansettelse, særlig i kombinasjon med andre forhold, kan føre til psykiske problemer. Søvnløshet, angst og hodeverk kan bli resultatet av usikre arbeidsforhold og utrygge inntekter. Rapporten "Inside Out. Non-standard Work, Employment and Diverse Interests" av forskeren Karen Modesta Olsen ved Samfunns- og næringslivsforskning kom ut i fjor. Også den peker på at midlertidige ansettelser kan være negativt for arbeidstakeren, først og fremst fordi det skaper jobbusikkerhet. Fagorganisasjoner generelt er skeptiske til bruken av løse ansettelsesforhold, selv om det er svært vanlig i Norge. Forskeren sier i et intervju med forskning.no at det dels kan forklares ved at stillingsvernet er relativt sterkt. Og tilgang til permisjoner gjør at personer som er borte fra arbeidet må erstattes. Det skaper behov for ansettelser av kortere varighet. Fagorganisasjonene ser også fordeler ved at dette beskytter andre tilsatte i virksomhetene. Fagorganisasjonene er mer pragmatiske når man kommer ned på bedriftsnivå. De gir uttrykk for at de vil begrense bruken av atypiske ansettelsesformer så mye som mulig, men dette blir vanskelig når man ser nytten av det for de fast ansatte, sier Olsen. For Geir Nese er det sikkert interessant å lese om forskning og undersøkelser, men det blir noe annet når man føler det på kroppen. Og det er det mange som gjør. Vi ønsker både Nese og andre midlertidig ansatte lykke til i jakten på den faste jobben. For det midlertidige arbeidslivet kan være slitsomt for dem som ikke ønsker det. Redaksjonen avsluttet 28. mars 2007 Forsidefoto: Stig Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: eller mob Ole-Martin Gangnes redaktør Juristkontakt

6 En glad humle i sort kappe 6 Juristkontakt

7 Debattglad, inspirert og aktiv hadde han vært i mange tiår, men det var først da han gikk av med pensjon på ordentlig at arbeidet hans skulle vekke allmennhetens oppmerksomhet. For åtte år siden leste Trygve Lange-Nielsen en bok om Bjugn-saken, og siden da har han vært engasjert i å få omgjort uriktige domsslutninger i incestsaker. Hittil har han som advokat ført 10 gjenopptakelsessaker med frifinnelse som resultat. I midten av mars ble han hedret for dette arbeidet med Juristforbundets rettssikkerhetspris for Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Han vil gjerne være Kjerringa mot strømmen, tidligere lagmann Trygve Lange-Nielsen. Men samtidig opptrer han ytterst korrekt, og er svært påpasselig med at det han sier skal være riktig og heller ikke provosere enkeltmennesker. Sleivspark og spissformuleringer er åpenbart ikke Lange-Nielsens stil, og flere ganger i løpet av samtalen ber han om å ikke bli sitert at utsagn bare er ment som bakgrunnsinformasjon. Trygve Lange-Nielsen har en bemerkelsesverdig lang juridisk karriere bak seg. Født i 1921, eksamen artium i 1940, så krigen med jusstudier, illegalt arbeide, tømmerfløting og hogst ved Heggelivann, deretter til Sverige og til de norske politistyrkene som var under oppbygging der. Etter juridisk embetseksamen i 1947, ble det studieopphold i USA, sekretærstilling i Justisdepartementet, stilling som dommerfullmektig i Molde og deretter i Asker og Bærum, før han havnet hos Regjeringsadvokaten i I 1972 ble Trygve Lange-Nielsen utnevnt til dommer i Eidsivating lagmannsrett. Der ble han til han gikk av med pensjon i I stedet for å nyte sitt otium på toppen av Tostrup terasse, med storslått utsikt over Frognerkilen og med den egyptiske ambassadørens residens langt under seg, lot Lange-Nielsen seg utnevne til ekstraordinær lagdommer for to år. Og da en dommer i Oslo byrett døde, overtok han sannelig den jobben også for toogethalvt år. Men så var det slutt trodde alle. Men det var før Trygve Lange-Nielsen kom over en bok som skulle dreie karrieren i en helt annen retning. Forandring av statistikken Det var i 1999 jeg leste Hans Kringstads bok om Bjugnsaken. Den gjorde at jeg begynte å se nærmere på statistikken til barneklinikken ved Aker sykehus, kalt Akerklinikken. Denne klinikken ble regnet for å være et kompetansesenter for undersøkelser av mulig incestutsatte barn fra hele landet i årene fra og med Og mens de tidligere overlegene opererte med funn som tydet på at nærmere 30 prosent av de undersøkte barna hadde vært utsatt for overgrep, konstaterte den nye overlegen i 1996 at man ikke kunne påvise ett eneste tilfelle der man med sikkerhet kunne fastslå at det forelå skade på jomfruhinnen. Dette var mildt sagt en oppsiktsvekkende forandring i statistikken i forhold til tidligere år, sier Lange-Nielsen. Det var sikkert mange andre dommere som også leste Kringstads bok, men uten å foreta seg noe. Ingen ville bebreidet deg om du ikke hadde engasjert deg? Nei, men tanken på at gale konklusjoner fra Akerklinikkens overleger hadde ført til uriktig domfellelse i betydelig omfang, engasjerte meg. I 1988 hadde jeg selv administrert en sak hvor konklusjonen fra den sakkyndige overlegen om en skadet jomfruhinne var det avgjørende beviset for at tiltalte ble funnet skyldig. Etter Bjugnsaken hadde jeg iblant tenkt at dommen kunne være gal. Derfor fant jeg fram til vedkommende, og det endte med at vi begjærte saken gjenopptatt. På bakgrunn av sterkt forstørrede bilder, som i sin tid var tatt med spesialkamera, konkluderte de to oppnevnte sakkyndige med at funnene fra Akerklinikken ikke ga noen indikasjon på misbruk, forteller Lange-Nielsen. 25 frikjennelser av tidligere dømte Men den pensjonerte lagdommeren ga seg ikke med det. Han gikk gjennom domsprotokollene i Eidsivating lagmannsrett, senere også protokollene i Agder, Frostating og Gulating lagmannsretter. Jeg lette etter incest- og misbruksaker der legeerklæringene om genitale funn hadde vært tungtveiende bevis, sier Lange-Nielsen. Og den ene saken etter den andre ble begjært gjenopptatt. Nye sakkyndigerklæringer underkjente alle konklusjonene fra Akerklinikken. I alt er 25 saker fra årene 1985 til 1997 gjenopptatt med etterfølgende frifinnelser. Halvparten av sakene skyldes uriktig legeerklæring, mens den andre halvparten er saker hvor de fornærmede som var mellom 12 og 24 år da de forklarte seg senere har tilstått at de snakket usant. Så her er det ikke bare legene som har blamert seg? Nei, både leger, psykologer og jurister bærer et ansvar for det som skjedde. De som er uskyldig dømt bare på grunn av kritikkverdige dommeravhør, og dem er det mange av, er det heller ikke mulig å hjelpe, fordi man ikke har nye bevis i saken, noe som er hovedkravet for gjenopptakelse. Som advokat har du de fire siste årene bidratt til 10 frifinnelser etter begjæring om gjenopptakelse. Er det slutt nå? Jeg har tre søknader inne for Gjenopptakelseskommisjonen. I desember ble en av sakene avslått med tre mot to stemmer. Her har jeg bedt om at saken blir vurdert på nytt. Hvis argumentasjonen til flertallet i kommisjonen blir stående, innebærer det at ingen av de 12 sakene som er endt med frikjennelse på grunn av tidligere uriktig legeerklæring, ville blitt gjenopptatt, sier Lange-Nielsen. Han legger til at det er blitt vanskeligere å få gjenopptatt småbarnsaker med uriktig legeerklæring etter at vi fikk Gjenopptakelseskommisjonen. Ingen mening om Torgersen-saken Desember var åpenbart ingen god måned for dem som mener å ha fremskaffet nye bevis. Også den såkalte Torgersen-saken ble avvist da. Ser du noen paralleller mellom «dine» saker og Torgersen-saken? Jeg har ingen mening om Torgersensaken. Bør dommerne se med større skepsis på de sakkyndiges rolle i retten etter det som blant annet du har avdekket? Det er forskjell på sakkyndighet. Jeg kan bare uttale meg om legeerklæringer og om psykologer som sakkyndige i in- Juristkontakt

8 cestsaker. Når det gjelder det første, så skjedde det mye forskning i USA på 90- tallet om det vi kan kalle normalvarianter av små pikers underliv. I 1992 kom det en viktig forskningsrapport. Denne må også ha vært kjent for norske miljøer slik som Akerklinikken. Men enten valgte man å overse denne forskningen, eller så overvurderte man sin egen kompetanse. Uansett endte man opp med at de sakkyndige bygget sine uttalelser på et ufullstendig grunnlag. Poenget er at de sakkyndige bør vite hva de ikke vet. Her har det vært flere aktører på banen, men det er bare den domfelte som har fått føle konsekvensene av inkompetanse og feilgrep. Burde ikke flere av aktørene vært stilt til ansvar? Alle gjorde vel så godt de kunne. Det skal mye til for å komme i ansvar fordi man ikke er flink nok. Hva med dommerne? Har ikke de også et ansvar for det som skjedde? Det er vanskelig for en dommer å fravike en sikker konklusjon fra en lege om medisinske spørsmål. Men dommere kan bli flinkere til å spørre de sakkyndige om kriteriene de bygger sine utsagn på, og om bevismaterialet er forankret i forskning, sier Lange-Nielsen. Dette var mildt sagt en oppsiktsvekkende forandring i statistikken Juryen i Bjugn-saken I din takketale i forbindelse med prisoverrekkelsen sa du at behandlingen av overgrepssakene er den minst vellykkede delen av norsk rettshistorie siden hekseprosessene på 1600-tallet... Det dreier seg om en svikt i rettssystemet i tiden frem til dommen i Bjugnsaken i 1994 når det gjelder spørsmål om seksuelt misbruk av barn og unge, og særlig da incest. Men heller ikke etter Bjugnsaken tror jeg at rettssikkerheten har vært mye å skryte av på dette saksområdet. Professor Andenæs har uttalt at det ikke er noe område hvor risikoen for uriktige domfellelser er så stor som når det gjelder incest, og jeg må bare si meg enig med ham i det. Bjugn-saken fikk rettssamfunnet til å våkne. Antall tiltaler for incest ble halvvert. Juryen i Bjugn-saken reddet dusinvis av fedre fra å bli uskyldig dømt. Bedre reklame for juryordningen finnes ikke. Lagmannens rettsbelæring etterlot liten tvil om at Ulf Hammern ville blitt funnet skyldig hvis fagdommerne hadde avgjort skyldspørsmålet, sier Lange-Nielsen. 8 Juristkontakt

9 Hvordan kunne det ha seg at det gikk så aldeles galt i forhold til alle disse sakene? Begrepet sosial panikk har vært brukt om perioder hvor et sterkt følelsesmessig engasjement i et samfunn har tatt overhånd slik at fornuft og nøktern dømmekraft har måttet vike. Det var det som skjedde. Den såkalte incestbølgen startet i USA og spredte seg deretter til Nord- Europa og Norge. Den overdrevne troen på seksuelt misbruk, et ukritisk engasjement av fagfolk som arbeidet med barn, og et intenst mediekjør, gjorde at vi også i Norge fikk en korstogstemning som påvirket mange involverte, og som kan forklare hvorfor det gikk så forferdelig galt. For det gjorde det, slår Lange-Nielsen fast. Både leger, psykologer og jurister bærer et ansvar Ekteparet Orderud Lenge før Trygve Lange-Nielsen begynte å engasjere seg i uriktige domfellelser i incest- og overgrepsaker, hadde han gjennom flere innlegg i den offentlige debatt greid å erte på seg mange tilhengere av en streng promillelovgivning. Det begynte med et foredrag i Advokatforeningen mot den daværende promillelovgivningen, et utspill som senere ble fulgt opp i en fjernsynsdebatt. Dette var på begynnelsen av 70-tallet, og promillelovgivningen er ikke blitt mindre streng siden da. I følge Lange-Nielsen er bestemmelsene urimelig strenge og bygger på en rekke prosessuelle avvik fra vanlig tankegang. Det er innslag av morallovgivning og ikke bare trafikklovgivning i disse bestemmelsene, slik Lange-Nielsen ser det. Han har skrevet debattinnlegg med støtte til Grete Faremos flyktningepraksis og han har støttet barnevernet når det måtte gripe til tvangsmidler for å hente barn hos fedre som ikke ville gi slipp på dem, til tross for rettens kjennelse om at det var best for barnet å være hos moren. Han har skrevet under på krav om fortsatt etterforskning av Orderud-drapet fordi han mener Per og Veronica Orderud burde vært frifunnet. Og han har skrevet debattinnlegg mot USA og Englands krigføring i Irak. Akkurat det siste bryter litt med inntrykket han bevisst eller ikke har skapt av seg selv om å være motstrøms. USA og Storbritannia skulle aldri gått inn i Irak. Bush misbrukte 11. sep- Juristkontakt

10 stokk og stein. Det skyldes at det i USA er jury også i private søksmål, og at juryen ikke bare avgjør skyldspørsmålet, men også foretar erstatningsutmålingene. Men juryordningen i Norge vil du beholde? Ja, jeg er en av dens få tilhengere blant dommere. Årsaken er at bevisterskelen ofte ligger for lavt hos fagdommere fordi disse er mer vant til å tenke i sannsynlighet. Men det er behov for en helt nødvendig reform saker som skal behandles på ny, fordi retten har tilsidesatt en frifinnende jurykjennelse, må behandles av en annen lagmannsrett. Den ordningen vi har i dag skyldes en åpenbar glipp fra lovgivernes side da dette spørsmålet sist ble vurdert. tember for å påvirke opinionen. Invasjonen var et brudd på Folkeretten. Mitt syn på Irak-krigen er dermed i tråd med flertallet i befolkningen for en gangs skyld, humrer Lange-Nielsen. Ingen nedbygging av strandsonen Mer usikkert er det om han har flertallet i ryggen når han hevder at det med et par, tre unntak ikke er gitt dispensasjon for en eneste helt ny hytte i strandsonen mellom Halden og Kristiansand de siste 15 årene. Men så legger han inn et lite forbehold: Som berører allmennhetens interesser. Det offentlige apparat misbruker uttrykket «nedbygging av strandsonen». Folk får stadig nei til tiltak som ikke berører allmennhetens interesser ut fra generelle betraktninger. Dette innebærer et brudd på den rettssikkerheten grunneierne bør ha krav på. Det er skapt en atmosfære innen offentlig styre og stell som ikke er realistisk på dette området, sier Lange-Nielsen. Han var selv medlem av lovkomitéen som laget utkastet til strandplanloven av 1971, og ti år senere skrev han boken Nei Den ordningen vi har i dag skyldes en åpenbar glipp fra lovgivernes side til hyttebygging? om dispensasjoner i hyttesaker etter strandplanloven og bygningsloven. Lange-Nielsen var leder av Juristforbundet fra 1971 til Dessuten har han vært formann i Norsk forsikringsjuridisk forening i ti år. Det siste, i følge ham selv, fordi han har vært opptatt av erstatningsrett. Sitt juridiske slektskap har han fra morfaren Fredrik Stang Lund, som var en kjent forsvarsadvokat, ordfører i Kristiania og statsråd i Hagerups første koalisjonsregjering. Enkelte hevder at erstatningsutbetalingene i Norge har tatt helt av, og nå begynner å nærme seg amerikanske forhold? Det er jeg ikke enig i. Jeg synes vi har et riktig nivå på erstatningsutmålingene her til lands, mens det i USA går over Glad humle og andre dikt I 1982 ga Trygve Lange-Nielsen ut en liten diktsamling, Glad humle og andre dikt, med tegninger av Ulf Aas. Men det ble med denne ene boken. Pluss et par viser, som ble foreviget på vinyl, og med akkompagnement av nevøen Lars Lillo- Stenberg og DeLillos. Det skjedde til 70- års dagen. Som 85 åring er ikke Lange-Nielsen like aktiv i skisporet som tidligere. Inntil for få år siden gikk han 30 mil på en vintersesong. Nå blir det mest golf og gymnastikk. Når han altså ikke er opptatt av juridiske problemstillinger eller samfunnsspørsmål, hvilket ofte henger ganske nøye sammen. Skjønt den tidligere dommeren har vist at han kan være opptatt av helt andre ting også: Når ditt sinn åpner seg mot mitt som en blomst åpner sine kronblader blir jeg til en glad humle Ingen er så glad som en glad humle innfanget av blomsterduft kjærtegnet av støvdragere beruset av honning humler den seg på blomsterbunnen og gleder seg til kronbladene skal lukke seg for natten. 10 Juristkontakt

11 Argument mot aldersapartheid At årets rettssikkerhetspris går til Trygve Lange-Nielsen er et sterkt argument mot aldersapartheid, sier tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Lange-Nielsen satset ikke på en rolig pensjonisttilværelse. Det oppsiktsvekkende arbeidet han har gjort, skjedde etter fylte 70 år. Og han står fortsatt på barrikadene for rettsikkerhet i samfunnet, sier Dørum. «Rettsikkerhetsprisen tildeles Trygve Lange-Nielsen for arbeid som han i det vesentlige har gjort de ti siste årene, etter at han gitt av med pensjon. Lange-Nielsen står i en særstilling når det gjelder arbeidet med konkret rettssikkerhet i Norge i denne perioden», heter det i juryens begrunnelse. Odd Einar Dørum sitter selv i juryen som ga prisen til Lange-Nielsen. Mange kan gå i vante baner med autoritetsrespekt for andre akademiske grener. Men intet system er perfekt. Derfor trenger vi et system som gir rom for å tenke kritisk. Lange-Nielsen har bidratt til saklig debatt, sier Dørum «Gjennom sin virksomhet har Lange- Nielsen vist en usedvanlig evne til både selvkritikk og systemkritikk. Han har ikke bare fått fjernet skyldstempelet fra mennesker som har vært uriktig straffedømt for meget alvorlige forbrytelser. Han har også dokumentert og analysert disse sakene og de feilene som er gjort på en slik måte at rettssamfunnet er mye bedre rustet for å hindre justismord i framtiden. Lange-Nielsen har gjennom sitt arbeid ikke bare gjort en stor personlig innsats som går langt ut over de embetsplikter Tidligere justisminister Odd Einar Dørum delte ut årets rettssikkerhetspris til Trygve Lange-Nielsen. han har hatt. Han har også gjort et meget viktig og samfunnsnyttig arbeid ved å bidra til økt rettsikkerhet både for tiltalte og fornærmede i slike saker», mener juryen. Rettssikkerhetsprisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006, da den gikk til Anders Bratholm. Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2007 har i tillegg til Dørum bestått av professor Jan Fridthjof Bernt, advokat Ingeborg Moen Borgerud, universitetsdirektør Hanne Harlem, samt Kari Østerud og Marta Johanne Gjengedal fra Juristforbundets hovedstyre. Prisen er i 2007 et stipend på kr ,-. Juristkontakt

12 Siden sist Investor spår kvinne-fiasko i styrene Investor Riulf Rustad mener så mange som syv Barneombudet viser til FNs barnekonvensjon Barna må inn i Operaen Kultur er en rettighet, sier barneombud Reidar Hjermann, og viser til FNs barnekonvenjson som sier at barn har rett til å delta i kulturlivet. Og med FN i ryggen krever han at den nye Operaen skal ha plass til de aller minste, melder Aftenposten. Vold, overgrep og omsorgssvikt har en tendens til å overskygge andre ting. Også hos oss blir kultur sett på mer som en luksus enn en nødvendighet. Som barneombud vil jeg opponere mot dette, sier Hjermann. Advokater mot Pakistans president Rasende pakistanske advokater gikk i mars til streik og demonstrasjoner etter at Pakistans president, Pervez Musharraf, sparket landets profilerte høyesterettsdommer, Mohammed Chaudry. Advokatene boikottet rettsmøter, og i flere byer ble det arrangert demonstrasjoner der advokater brant bilder av presidenten før det hele endte i kamper mot spesialstyrker fra politiet. Det gikk verst for seg i Lahore hvor politiet stoppet flere hundre advokater som demonstrerte. 20 advokater ble skadd i basketaket, sa politibetjent Imtiaz Habib i Lahore, til AP. Chaudry ble suspendert av presidenten i mars etter at regjeringen sa at myndighetene hadde fått klager på at Chaudry hadde misbrukt sin stilling. Dette ble ikke utdypet nærmere. av ti nye styrekvinner raskt vil være ute av styrene igjen, ifølge Finansavisen. Rustad mener forslaget om en kvinneandel på 40 prosent i styrene til norske allmennaksjeselskaper ikke har noen realistiske rammer, siden det er en klar underrepresentasjon av kvinner i administrative stillinger og blant investorer, hvor man gjerne henter styrerepresentanter. Noe av problemet er at kvinner ofte velger fagstillinger innenfor for eksempel personalavdelingen, eller HR (Human Resources) som det gjerne kalles, mener Rustad. HR-spørsmålene passer ikke alltid på et styremøte, sier han til Finansavisen Utviste kriminelle får bli I fjor ble 580 utlendinger utvist fra Norge fordi de var kriminelle. 250 av dem fikk likevel bli. Det viser en oversikt fra Utlendingsdirektoratet (UDI), ifølge Aftenposten. Rundt en tredjedel av de 250 kom fra land myndighetene anser som utrygge, eller som Norge har problemer med å få en returavtale med. En del var også vanskelig å uttransportere fordi mange land ikke vil ta imot uidentifiserte personer. Mange av dem som ikke ble ført ut av landet hadde det imidlertid vært mulig å uttransportere, men ifølge politiet kan det være et problem å finne personene. Politiet uttaler til Aftenposten at utviste personer det er vanskelig å få tvangsreturnert ofte blir kriminelle gjengangere. 16-åring fikk i kreditt Carl Fredrik Schønhardt (16) endret to sifre i personnummeret og fikk tilsendt kredittkort med en grense på kroner. Sekstenåringen tastet inn eget navn og personnummer, bekreftet at han tjente mer enn i året og skiftet ut fødselsåret fra 1990 til noe på 80-tallet. Noen uker senere fikk han tilsendt et MasterCard med kredittgrense på kroner fra et kortselskap. Dette må være det eneste tilfellet der noe slikt har forekommet. Det er ingenting galt med våre sikkerhetsrutiner, sier administrerende direktør i EnterCard Norge AS, Freddy Syversen til bt.no. Nordmenn får gratis etablering i England Myndighetene i regionen rundt Birmingham i midt-england legger denne måneden ut på en Norden-turne hvor de skal fortelle potensielle gründere i Sverige, Norge og Finland om muligheten for å få gratis bedriftsetablering i West Midlands, skriver Ukeavisen LedelseNordiske selskapsetablerere blir tilbudt en mulighet til kostnadsfritt å etablere et britisk datterselskap. Firmaer tilbys et ferdigetablert og kostnadsfritt Limited-aksjeselskap, kontor i seks måneder, markedsanalyser samt juridisk og annen bistand. Prosjektet koordineres av Advantage West Midlands, en offentlig myndighet for utenlandske investeringer i dette området av England. Mener kommunepolitikerne har for lite «politi-engasjement» Kommunalminister Åslaug Haga (Sp) mener kommunepolitikerne må engasjere seg mer i kriminalitetsforebygging. Det er nok ingen tvil om at engasjementet for forebyggende arbeid ikke er det beste blant kommunepolitikerne, sier hun til Østlandets Blad. Forpliktende samarbeid mellom politiet og kommunene er et av målene i et prøveprosjekt med blant annet såkalte politiråd. Politirådet er en videreutvikling av «samordnede lokale tiltak», som i dag samordner tiltak mellom blant annet politi, barnevern og ungdomskontakter. Mediene er tafatte Privatetterforsker Tore Sandberg mener norske mediebedrifter er tafatte og ynkelige i kampen for å oppklare saker hvor folk er uskyldig dømte, skriver nrk.no. Med økonomisk hjelp fra Se og hør har Sandberg avslørt sju norske justismord. Han synes ikke norske mediebedrifter gjør nok for å bidra til at uskyldig dømte blir renvasket. Sandberg tror det kan skjule seg et stort isfjell under de sju sakene han selv har bidratt til å løse. 12 Juristkontakt

13 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Akademikerne: Stortinget svikter Norges framtid i pensjonsforliket Forliket på Stortinget om pensjonsreformen gikk ikke akademikeres vei, sier Akademikerne. Akademikerne reagerer kraftig på at man ikke har klart å få opptjening av pensjonspoeng under studier inn i pensjonsreformen. Dette er ikke et pensjonssystem for fremtiden, og ivaretar ikke gruppene som skaper grunnlaget for velferdsutvikling. Nesten en halv million arbeidstakere bør få øynene opp for det som er i ferd med å skje. Man skal betale for hele inntekten sin, men får bare igjen for 7,1 G. Dagens forlik svekker folks tillit til pensjonssystemet. Det er ikke lenger en klar sammenheng mellom hva man betaler inn og man får igjen for innbetalingen. Dette er en ekstrabeskatning av akademikere, sier leder av Akademikerne Christl Kvam. EFTA-dommere med hemmelige bijobber EFTA-dommerne i Luxembourg nekter å oppgi hva de har av oppdrag og inntekt utenfor jobben, skriver Aftenposten. I et brev fra EFTAs revisjonsråd, som ledes av ekspedisjonssjef Per Engeseth i Riksrevisjonen, heter det at Revisjonsrådet vil sterkt understreke at dette er et forhold av stor viktighet for å sikre dommernes uavhengighet og upartiskhet og for å unngå interessekonflikter av noen art. Han ber på vegne av EFTAs revisjonsråd at saken, som har versert i mer enn to år, løses. Situasjonen er så alvorlig at revisorene godkjente domstolens regnskap for 2005 med forbehold. Dommer i EFTA-domstolen er en heltidsjobb med en lønn som ligger godt over en million kroner i året, pluss, pluss. Og arbeidsbelastningen gjør det mulig med bijobber, hevder mange ifølge Aftenposten. Jurister på dette nivået er interessante for andre oppdrag, som for eksempel voldgiftsdommere. Tysk dommer viste til Koranen Nektet drapstruet kvinne skilsmisse En tysk dommer i Frankfurt nektet en mishandlet og drapstruet kvinne skilsmisse, og begrunnet avgjørelsen med at Koranen tillater dette, og at kvinnen måtte forvente slik behandling når hun giftet seg med en mann fra Marokko. I Tyskland reagerer man med sinne, ikke minst i det muslimske miljøet. Dommeren burde fulgt tysk lov og ikke tolket Koranen. Vold og mishandling av mennesker, uavhengig av kjønn, er også i islam grunn til skilsmisse, forteller talskvinne for tysklands Sentralråd for Muslimer, Nurhan Soykan, i et intervju med Neuen Presse. Dommeren er nå erklært uskikket og tatt av saken etter at hun ble innklaget for en domstol i Frankfurt, anklaget for å ha ignorert drapstrusler og overgrep. NYHET WEB-SØK 40 år siden Alle vet at vi har en kvinnelig justisminister. Til orientering for leserne meddeles at det også er kvinner med i styre og stell i Norges Juristforbund. I forbundets styre er konsulent Tove Friis- Petersen med, i styret for dommerfullmektiggruppen sitter Inger K. Johnsen og i utvalget for etterutdannelse er universitetslektor Lucy Smith medlem. 30 år siden Hvis man mener at de med svakest eksamen like gjerne kan finne på noe annet enn å arbeide med jus, bør man rette kritikken mot selve utdannelsesordningen. Det ville vært bedre å skille ut de svakeste på forhånd enn å nekte dem arbeid etter avlagt eksamen. Har man først eksamen som jurist, har man krav på å bli akseptert som sådan! (Leder i Juristkontakt) 20 år siden Den norske Dommerforening fyller i år 75 år og på dagen for jubileet holdt foreningen en pressekonferanse der man søkte å gjøre oppmerksom på de elendige forhold domstolene arbeider under. Dette tema kaster en stor mørk skygge over jubileet. De politiske og bevilgende myndigheter har prioritert domstolene for dårlig for lenge. (Dommerforeningen roper varsko) 10 år siden Vi må erkjenne at denne bransjen virker tiltrekkende på folk som på vei mot hurtig rikdom er villig til å kutte svinger. Altfor ofte får synderne tilgivelse på bakrommet før de slippes løs igjen på konkurrenten. Jeg tror bransjen gjør seg selv en bjørnetjeneste. (Jurist og børsdirektør Kjell Frønsdal om fuskere på børsen) Juristkontakt

14 Siden sist Vasket svart hos trygdekontor og politi Det hjalp ikke at vaskingen var bra utført når betalingen skjedde EU kan få forbud mot medvirkning til ulovlig nedlastning fra nettet EU-kommisjonen ønsker at det skal bli straffbart å medvirke til ulovlig nedlasting fra Internett. Reglene tar først og fremst sikte på å innskjerpe forbudet mot kommersiell piratkopiering, men en av klausulene vil også ramme privatpersoner, skriver IT Avisen. I følge denne klausulen skal det bli ulovlig å medvirke til brudd på opphavsretten. Dette omfatter både programvare, film, spill og musikk. Hva medvirkningen skal bestå i, er ikke klart. Lovteksten favner så bredt at det kan tenkes at man gjør seg strafferettslig ansvarlig om man for eksempel forklarer en annen person hvordan han kan laste ned en film, ifølge IT Avisen. svart. Det passet dårlig når kunden var politi og trygdekontor, skriver Drammens Tidende. Nå er vaskeavtalen sagt opp og forholdet anmeldt. Det var i slutten av november i fjor at vaskemedarbeideren overfor trygdesjefen i Sigdal bekreftet at hun ble lønnet svart. Samme opplysning skal hun ha gitt til lensmannen. Vaskefirmaet har utført renholdet ved lensmannskontoret siden Da man oppdaget at det lønnet den ansatte renholderen under bordet, samt at firmaet heller ikke var registrert i merverdigavgiftsmantallet, ble kontrakten umiddelbart sagt opp. Truet med terror for å få gjenopptatt sak En mann som er dømt for politivold og skremmende eller plagsom atferd i forbindelse med en familiekonflikt ville gjenoppta dommen. Da det ikke gikk, skal han ha truet Gjenopptagelseskommisjonen med terror og kidnapping, skriver aftenposten.no. I telefonsamtaler med kommisjonens sekretariat skal han ha sagt at han ville kidnappe barna til kommisjonsmedlemmene, og ta med seg en pistol. Deretter kontaktet han kommisjonens leder. Da truet han med at det samme som skjedde i Madrid og London kunne skje i Norge også hvis ikke saken ble gjenopptatt innen to uker. Kommisjonen tok samtalene opp på bånd og anmeldte saken. Ombud skuffet over kvinneandel i HydroStatoil Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås reagerer på at regjeringen ikke tvang igjennom en større kvinneandel i direktørsjiktet i StatoilHydro. De er 70 direktører til sammen, hvorav 16 er kvinner. Det gir en kvinneandel på snaut 23 prosent. I tillegg kommer konsernledelsen, hvor kun to av ni er kvinner. Hun sier til Dagens Næringsliv at selskapet om nødvendig burde søkt etter kvinner utenfor eksisterende stab. Nå håper Gangås at styret ikke vil lide den samme skjebnen som direktørsjiktet. Selv håper hun at StatoilHydro vil gå foran med et styre med halvparten kvinner og menn. Hvils lederen for valgkomiteen, Anne Kathrine Slungård, får gjennomført det hun vil, kommer Gangås til å få ønsket sitt oppfylt. Slungård satser ifølge Dagens Næringsliv på en 40/60 fordeling, hvorav 60 prosent av styremedlemmene skal være kvinner. Dommere i møte om «usaklig forskjellsbehandling» Dommerne i Borgarting lagmannsrett hadde i februar et internt møte hvor de diskuterte sin sjef, førstelagmann Nils Erik Lies, deltagelse i Valla/Yssen-granskningen, skriver Dagens Næringsliv. Bakgrunnen for møtet var brev til Domstoladministrasjonen fra ekstraordinær lagdommer Hans Petter Lundgaard om usaklig forskjellsbehandling av dommernes sidegjøremål. Etter det avisen erfarer, var det flere dommere på møtet som reagerte på at ekstraordinær lagdommer Hans Petter Lundgaard var blitt nektet av både førstelagmann Nils Erik Lie, men også av Domstoladministrasjonen, å delta i granskningen av Redningsselskapet. En av de tingene vi diskuterte var førstelagmann Nils Erik Lies deltagelse i granskningen. Vi har spilt dette spørsmålet over til Dommerforeningen sentralt. Vi er opptatt av sidegjøremål og at det er likebehandling av dommerne, sier leder av Dommerforeningen i Borgarting lagmannsrett, Håvard Holm. Korrupsjonsanklager mot Chirac Frankrikes president, Jacques Chirac, planlegger å rømme landet. Han bygger et luksuriøst landsted i Marokko. Det er påstander som antydes i avisoppslag etter at det ble kjent at Frankrikes president vil bli involvert i etterforskningen av svindel og korrupsjonssaker. Det er The Sunday Times som skriver at den franske presidenten har startet byggingen av et gedigent landsted utenfor Marrakech i Marokko, ifølge VG. Avisen spekulerer i om dette er ment som et fluktsted om alt skulle gå galt for Chirac. Når Chirac blir sivil borger må han møte for retten og forklare seg om svindelanklager fra den 18 år lange perioden han var Paris borgermester i perioden 1977 til Tidligere statsminister Alain Juppé, som sto Chirac nær, ble i 2004 dømt til 18 måneders betinget fengsel for sin deltagelse i korrupsjonsskandalen. 14 Juristkontakt

15 Pinlig at krigsforbrytere går fri Helsingforskomiteen, Røde Kors og Amnesty mener det er pinlig at krigsforbrytelser blir foreldet i Norge. De kritiserer de norske lovbestemmelsene som gjør at krigsforbrytere går fri. Norge er ett av få vestlige land som har mangelfullt lovverk for krigsforbrytelser. Leder av strafferettsutvalget i Advokatforeningen, Harald Stabell, er enig i at dette er beklagelig. Jeg synes det er høyst pinlig overfor det internasjonale samfunnet at vi ennå ikke har klart å vedta lovbestemmelser om krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Dette skjer til tross for at Norge for flere år siden opprettet et eget statsadvokat- og KRIPOS-kontor, som nettopp skulle behandle slike saker, sier Stabell. Ifølge Justisminister Knut Storberget kan en lovendring være på plass til neste år. Satirisk ukeblad og Jyllandsposten frifunnet Det franske ukebladet Charlie Hebdo er frikjent etter at de ble saksøkt for å ha trykket tre satiriske tegninger av Muhammed. To av Jyllandspostens profettegninger, som inngikk blant det som det franske bladet trykket, ble også frikjent. Det er ventet at dommen ankes av en av organisasjonene bak søksmålet. Ifølge kjennelsen må offentliggjøringen av tegningene godtas i henhold til loven om ytringsfrihet i Frankrike. Et snillistisk regelverk i barneverninstitusjoner Psykolog Fredrik Lange-Nielsen vil begrense ungdommenes rettigheter i barnevernsinstitusjoner. Problemungdom har rettigheter som hindrer dem å komme på rett kjøl, mener han. Tafatte miljøarbeidere i barneversinstitusjoner står ribbet for autoritet og ser gangsterspirene overta arenaen. Voksne mangler myndighet til å sikre ro og orden. Gjennomgangstemaet er at ungdommen skal få viljen sin. Lange-Nielsen etterlyser endringer i lovverket, skriver Aftenposten. Han etterlyser muligheten for å splitte negative ungdomsgrupper, retten til å lete etter og beslaglegge stoff, tyvgods, mobiltelefoner, penger og annet i alle tilfeller der det er grunn til mistanke. Taper krigen mot karteller Konkurransetilsynet klarer ikke å avsløre bedrifter som driver med ulovlig prissamarbeid. Såkalte amnestiprogrammer, der selskaper slipper straffeforfølgelse mot å legge alle kort på bordet og fore myndighetene med informasjon, har vist seg svært effektive i andre land. Norge har hatt et tilsvarende program siden 2004, men siden den gang har kun to bedrifter søkt lempning, og bare én har fått søknaden innvilget, skriver Aftenposten. Både Konkurransetilsynet, Økokrim og andre eksperter er enige om at det norske lempingsprogrammet må endres. Det er for lite forutsigbart, og bedriftene og deres toppledere tør ikke stole på myndighetene. Treholts russiske milliardfond Siden Arne Treholt ble benådet i 1992, etter å ha blitt dømt til 20 års fengsel for spionasje i 1985, har han jobbet aktivt mot det russiske markedet. Nå gjør han det skarpt i det russiske aksjemarkedet. Gjennom FMC Securities administrerer han rundt 400 millioner dollar i Russland, ifølge TV2 Nettavisen. I 1998 opprettet han sammen med tre samarbeidspartnere investeringsselskapet RIM Investment Management på Kypros. I 2004 solgte han og partnerne selskapet til FMC Securities og Treholt fortsatte som administrerende direktør. Treholt vil ikke ut med hvor mye han fikk for sin 25 prosents eierandel, utover at han er fornøyd med salget. Juristkontakt

16 Arbeidsmarkedet for Skandinaviske jurister Den lille forskjellen Er det en felles «nordisk modell» på arbeidsmarkedet? Juristkontakts sammenlikning av kårene til danske, svenske og norske jurister avslører forskjeller. Patrik Berglund (bildet) i Stockholm setter stor pris på sin lange ferie. Lønnsvinnere er danskene. Av Henrik Pryser Libell 16 Juristkontakt

17 / forskel / skilnaden Juristkontakt

18 Kronfogd Patrik Berglund ved Kronfogdens hovedkontor i Stockholm har ansvar for innkrevinger. I år fylte han førti år og nå har han ikke bare seks, men nesten syv ukers ferie. Jeg vil heller ha lang ferie og korte arbeidsdager enn høy inntekt og kort ferie og lange dager, slik det ofte er i privat sektor, sier han. (København/Stockholm/Oslo) Det er forskjell på arbeidsbetingelsene for skandinaviske jurister. Advokat Jacob Machangama i København hadde i fjor fem-seks ukers ferie, og fem av dem er lovfestet. Kronfogd Patrik Berglund i Stockholm får syv uker i år og hadde seks uker i fjor. Samme året hadde norske Thea Storeheier bare tre, og lovfestet har hun bare fire. Mens Thea lever i et arbeidsmarked med 0,6% arbeidsløshet, har Patrik et med hele 4,5% og Jacob 2%. Da Christianias forsvarsadvokat i København, Knud Foldschack, i fjor forklarte til Juristkontakt hva som skjedde med inntekten når han jobbet timesvis på timesvis gratis for hippielandsbyen svarte han at «lønnen kommer ned på norsk nivå». Og det stemmer. En norsk jurist utdannet i 1993 med jobb i privat sektor tjener i dag i gjennomsnitt norske kroner, mens de tilsvarende i Danmark tjener nesten danske kroner (som er en tidel mer verdt enn norske). Lønnen ligger altså betraktelig høyere i Danmark og i tillegg ligger lønningene i København høyere enn ellers i landet. Lavest er lønnen i Sverige. En svensk jurist fra 93-kullet tjener i privat sektor svenske kroner (som er noe mindre verdt enn norske). Advokater er rimelige godt lønnet i Danmark (Anders Hjortshøy i DJØF) Syv uker ferie Patrik Berglund er jurist i Sverige, og har omtrent en lønn som tilsvarer om han jobbet i Norge. Han jobber som «värksjurist» på den svenske Kronfogdens hovedkontor i Stockholm, med ansvar for inndriving. Kronfogden tilsvarer en instans som består både av inkasso og kemneren på én gang, samt flere innkrevningsrutiner. Berglund har jobbet her i åtte år. Arbeidsuken er på rundt 40 timer, og fra i år har han syv ukers ferie, fordi han er ansatt i statlig sektor, og har fylt førti år. Jeg har inntrykk at mine kolleger i privat sektor jobber mye mer, sier han. Medianen for lønnen i hans yrke, i hans alder er svenske kroner. Der ligger da også snittlønnen på hovedkontoret. Spesialistene på hovedkontoret tjener en god del over kroner, mens regionalkontorene ligger under snittet. Begynte på bunn Berglund begynte ikke på toppen, men i bunn av organisasjonen. Da jobbet han i «felt», i en ikke-juridisk stilling, og snakket direkte med brukerne. Før han kom til Kronfogden hadde han hatt praktikanplass hos domstolene, og et vikariat på Biltilsynet i Malmø. Det var på slutten av nittitallet og markedet for jurister var stramt, sier han. Det er det ennå i Sverige. 18 Juristkontakt

19 EU-medlemskap har gitt et visst oppsving i jussarbeidsplasser i Sverige, men samtidig strammer innsparinger inn mange arbeidsplasser. På Kronfogden er de slanket med et par hundre stillinger de siste årene, ikke minst fordi IT-systemer overtar oppgavene. Arbeidsløsheten for jurister i Sverige er 4,5 %, ifølge JUSEK, det svenske juristforbundet. Høy dansk lønn I Danmark er arbeidsløsheten for jurister bare 2 %. Derfor har derfor advokatfullmektig Jacob Mchangama i København en lettere jobb enn Berglund når han skal presse lønn ut av sin arbeidsgiver. Den gjennomsnittelige lønn for en advokatfullmektig på tredje året, i København, er danske kroner i måneden, eller rundt kroner i året. Advokater er rimelige godt lønnet i Danmark sammenliknet med andre faggrupper, sier Anders Hjortshøy i det danske juristforbund, DJØF. Dessuten gjelder tommelfingerregelen jo nærmere København og jo større advokatkontor, jo mer lønn. Nordiske modellforskjeller Det finnes, så vidt Juristkontakt erfarer, ingen rapporter fra forskerhold som sammenlikner juristarbeidsmarkedene i de tre landene. Men Juristkontakt har snakket med DJØF, JUSEK og Juristforbundet og samlet inn så sammenliknbare tall som mulig. Tallene antyder at det finnes, som ventet, mange spor av en felles «nordisk modell». Særlig sammenliknet med Europa forøvrig. Men ulikhetene er der også: Danske jurister tjener bedre enn norske, som igjen tjener bedre enn svenske Arbeidsløsheten for jurister er høyest i Sverige, og lavest i Norge I Norge er det færre kvinnelige jurister i privat sektor Advokatfullmektig Jacob McHangama ved Evershets i København underviser i menneskerettigheter på København Universitet, men arbeider med forretningsjuss på advokatkontoret. Advokatbyråer i Stockholm betaler ganske lite til unge jurister nå om dagen (Per Olof Persson i JUSEK) Danskene og svenskene har mye lenger ferie enn nordmenn Sterke dansk-norske fagforeninger Organisasjonsgraden blant jurister er stort sett den samme i Norge og Danmark (rundt 80%). Sverige utmerker seg med en organisasjonsgrad på rundt 65%. Det kan skyldes at Sverige har langt flere jurister enn Norge og Danmark, hele , mot norske og danske Mange av disse er ansatt på lavere forvaltningsnivåer enn deres juristutdanning skulle tilsi, ifølge JUSEK. Fagforeningsgraden for jurister er helt annerledes enn snittet i arbeidsmarkedene. Hvis en regner med at Norsk Tjenestemannlag organiserer en del offentlig ansatt jurister, er organisasjonsgraden for jurister faktisk høyere i Norge enn i begge nabolandene. Den generelle organisasjonsprosenten i Norge er 53 %, mot 75 % i Danmark og Sverige. Arbeidsledighetskassene i våre naboland er administrert av fagforeningene, Juristkontakt

20 Norske skoger og fosser Selv om de skandinaviske land ser like ut i dag, har de ulike forhistorier. Norge er basert på naturressurser, og modernisert med svenske industriinvestorer på 1800-tallet. I dag er Norge en oljeøkonomi, Sverige et land med store industrikonsern, mens Danmark er «de små og mellomstore bedrifters land», sier Andersen. Her gjør han et kraftig unntak for gigantfirmaet Maersk, som har en større omsetning enn Danmarks ni andre største selskaper til sammen. På toppen av disse forskjellene kommer forholdet til EU, som er helt avgjørende for «den nordiske modellen». Her er forskjellene velkjente. Danmark har vært med 35 år, Sverige i 13 år og Norge er ikke med. Advokatlønninger på store advokatkontorer i Danmark ligger over tilsvarende snittall i Norge, der lønnsforskjellene er minst i hele Skandinavia. Danmark har en noe mer «kontinental» modell for lønn i forhold til utdanning og markedspris, sier forskningsleder på Fafo Jon Dølvik. mens de i Norge hører til staten, sier forskningssjef Jon Erik Dølvik ved arbeidslivsforskningsinstituttet Fafo til Juristkontakt, som en forklaring på denne ulikheten. Dessuten har Norge mange deltidsarbeidsplasser, særlig innen restaurant, service, rengjøring og lignende yrker der fagforeningsgraden allerede er lav. Men juristene skiller seg altså ut. Svensk lavlønn Det er en slående forskjell i lønn i sammenlikningen. Juristlønningene i Sverige peker seg ut som lavere enn i nabolandene. Men svenske JUSEK påpeker at det må tas høyde for at man i Sverige har svært gode ordninger på sykepenger og arbeidsløshetstrygd for høyinntektsgrupper, og disse er det arbeidsgiverne som betaler. Dessuten er jo kostnadsnivået lavere i Sverige enn i Norge. Likevel, ombudsmann Per Olof Persson i JUSEK regner med at det høye antall jurister og juristarbeidsledigheten i Sverige kan være en forklaring. Advokatbyråer i Stockholm betaler ganske lite til unge jurister nå om dagen, det er så stor kamp om å komme inn, forteller han. Avtale vs lov Arbeidslivsforsker ved København Universitet Søren Kaj Andersen har ikke spesifikt studert jurister, men sett på de generelle forskjellene på lønnsvilkårene i de skandinaviske landene. I Skandinavia er det høy organisasjonsgrad, høy tariffavtaledekning og godt utviklet trepartssamarbeid. Selv om de skandinaviske land ser like ut i dag, har de ulike forhistorier (Søren Kaj Andersen ved København Universitet) Likhetene mellom skandinavene er at kollektivavtalene er en viktig del av lønnsdannelsen, sier han til Juristkontakt. Men i Norge er det færre i fagforeninger, og det fører til at mer er regulert ved lov og mindre ved avtaler. Danmark er faktisk blant de land i verden med minst lovregulering av arbeidsmarkedet; Avtalene dekker det meste, sier han. Lønnsforskjellene Generelt kan man kanskje forenkle det med å si at Danmark er litt mer «kontinentale» enn oss på lønnstruktur, fyller Dølvik inn. Den nordiske modellen består av en relativt flat lønnstruktur; det er ikke enorme forskjeller mellom startlønn og sluttlønn i et yrkeslivsløp og det er ikke enorme lønnsforskjeller mellom yrker med lang utdanning og yrker med kortere utdanninger. Sammenliknet med Europa ellers. Men innad i Skandinavia er Norge landet med minst lønnsforskjeller. Danmark har litt mer «kontinent» eller «engelsk» over seg enn Norge og Sverige. Karen Oppegaard Haavik i Juristforbundet ser ikke den lave lønnsforskjellen i Norge som noe negativt. Mindre forskjeller bidrar til et samfunn hvor man ikke har store klasseskiller i befolkningen, sier hun. Mindre klasseskille Men utviklingen trekker likevel Norge mot en stadig mer «europeisk modell» og større forskjeller mellom utdanningsgrupper. Dølvik viser til at en de siste år har sett en sterkere vekst i reallønnen til funksjonærer enn mange andre grupper, og Juristforbundet ser det samme i sin «krystallkule» for fremtiden. Flere og flere tar lang utdanning og slik vil vi kanskje få et klarere skille i lønn i fremtiden mellom mennesker med lang og kort utdanning, sier Haavik. Hun tror heller ikke gapet mellom privat sektor og offentlig sektor vil forsvinne. Lønnen kommer ned på norsk nivå (Advokat Knud Foldschack) 20 Juristkontakt

JURISTkontakt. Argusøyne på rettssikkerhet. Trygve Lange-Nielsen: Dejligt å være jurist i Danmark. Kunsttyver i særklasse

JURISTkontakt. Argusøyne på rettssikkerhet. Trygve Lange-Nielsen: Dejligt å være jurist i Danmark. Kunsttyver i særklasse Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 3 2007 41. ÅRGANG JURISTkontakt Trygve Lange-Nielsen: Argusøyne på rettssikkerhet Dejligt å være jurist i Danmark Kunsttyver i særklasse Vil ha flere

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A.

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A. Dok. ref. Dato: 06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007 ANNONYMISERT FULLTEKSTVERSJON AV SAKEN Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett JAN TENNØE Advokat med møterett for Høyesterett Grindbakken 58, 0765 Oslo Tlf. 92 21 98 90, 0033 632 94 74 93 Mail: jantennoe@gmail.com Prosesskrift til Oslo tingrett Oslo tingretts sak nr.11 089355 TVI

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 7. juni 2007 en henvendelse

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Stillingsannonse- vikariat for kvinner

Stillingsannonse- vikariat for kvinner Vår ref.: Dato: 11/2432-13- 09.08.2012 Stillingsannonse- vikariat for kvinner Sakens bakgrunn X legesenter la ut en stillingsannonse med overskriften «Vikariat i allmennpraksis Oslo ( )». I annonsen sto

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Postboks 720 Sentrum 0106 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 UTTALELSE - FORSKJELLSBEHANDLING PÅ GRUNN AV UTNYTTELSE AV PERMISJONSRETTIGHETER FORBEHOLDT

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014 . Barnas stemme Østfold 28. mars 2014. Stortinget Regjeringen Barnelikestillings- og inkluderings departementet.. Utnevner barneombudet Barneombudet Åremål 6 år barnevernspedagoger psykolog jurister samfunnsvitere

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009

NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009 NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009 Møtested: Redd Barnas lokaler Deltagere: Danmark: Kuno Sørensen og Margit Harder Sverige: Ingrid Åkerman Grønland og Færøyene: Anita Johansen Norge:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare. 1 of 10 18.12.2014 09:11 NEMNDSLEDERE_NORWAY_2_12_14 Kjære nemndsledere i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

Professor Arild Linneberg Justismord, karakterdrap og

Professor Arild Linneberg Justismord, karakterdrap og Professor Arild Linneberg Justismord, karakterdrap og konstruerte fortellinger i retten Justismord er kjernen i dokumentarfilmen Norsk Standard som handler om norsk barnevern. Opprinnelig publisert på:

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Dok. ref. 08/541-15/SF-414, SF-711, SF-900, SF- 961//CAS Dato: 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Likestillings-

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen 1 of 16 18.12.2014 09:09 ALM. MEDLEMMER_NORGE_161214 Kjære alminnelige medlemmer i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer