JURISTkontakt. Argusøyne på rettssikkerhet. Trygve Lange-Nielsen: Dejligt å være jurist i Danmark. Kunsttyver i særklasse

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Trygve Lange-Nielsen: Argusøyne på rettssikkerhet Dejligt å være jurist i Danmark Kunsttyver i særklasse Vil ha flere fagmiljøer på rettsgenetikk MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND

2 RETTSVITENSKAPENS DAG OSLO, TORSDAG 26. APRIL 2007 De juridiske fakultetene i Tromsø, Bergen og Oslo arrangerer Rettsvitenskapens dag. Rettsvitenskapens dag presenterer aktuell juridisk forskning. Vi har satt sammen et variert program, spesielt rettet mot den juridiske profesjon og mot beslutningstakere og andre samfunnsaktører med interesse for rett og samfunn. Arrangementet er åpent for alle. Det kreves påmelding. For program og påmelding se: Påmeldingsfrist: 9. april

3 Innhold 5 6 Leder Trygve Lange-Nielsen 6 Prisvinner Trygve Lange-Nielsen er årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. 12 Siden sist Jurister i Skandinavia Privat DNA-lab Midlertidig ansatt Tidenes kunstran 16 Jurister i rødt, hvitt, blått og gult Jurist Patrik Berglund i Sverige gleder seg over lang ferie. 32 Justisministerdebatt J. Robert Oppenheimer Bokanmeldelser Månedens tegning 22 Privat DNA-lab Ragne Farmen mener flere fagmiljøer på DNA styrker rettssikkerheten. 41 Stein Morten Lier innspill Erik Graff mener Meninger Janne Kristiansen Beate Sjåfjell Ragnhild Tønnesen Gilje Ole Christian Hyggen 26 Midlertidig ansatt Jurist Geir Nese opplever at midlertidige ansettelser tærer på humøret. 47 Stilling ledig 56 Nytt om navn 33 Atombombens far J. Robert Oppenheimer ble hyllet som helt, men en granskningskommisjon stemplet ham som en fare for rikets sikkerhet. Janne Noe absurd å bli kritisert for å følge loven og høyesterettspraksis Kristiansen, på side 43 Juristkontakt

4

5 Det midlertidige livet Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 23. april. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Iforrige utgave av Juristkontakt skrev vi om at mange jurister opplever at det kan være problematisk å få fast jobb. Juristforbundets bistandsadvokater uttalte at praksisen med ulike former for midlertidige ansettelser pågår som aldri før, ikke minst i det offentlige. Mange arbeidsgivere anser det til og med som lovligere enn det er, fortalte de. Bistandsadvokatenes budskap var at det ikke kan vurderes som et enkelt og greit alternativ det er vilkår som må oppfylles for at man skal bruke det. Juristen Geir Nese er en av dem som tok kontakt med Juristkontakt etter å ha lest artikkelen. Han har fått oppleve hvordan det er å gå i stadige midlertidige stillinger. Nese har hatt åtte arbeidsgivere i løpet av fjorten år, bare et par av dem har tilbudt fast jobb. Han sier ikke at arbeidsgiverne hans har gjort noe juridisk galt, men det hjelper så lite. For ham har usikre arbeidsforhold begynt å tære på humøret. Også usikker økonomisk framtid skaper problemer. Nå vurderer han om familien må finne et billigere sted å bo. Nese er intervjuet lenger ut i bladet. Norge går bra og jurister skal befinne seg på lykketoppen jobbmessig, men jeg føler det ikke akkurat sånn i min situasjon, sier han frustrert. Idag er rundt ti prosent av arbeidsstokken på midlertidige ansettelser. Mange av dem er også jurister. Fast jobb er ikke en selvfølge, og det kommer det ikke til å bli i framtiden heller. Det spår i alle fall flere eksperter. En spørreundersøkelse forbruker.no gjennomførte i fjor viser at norske eksperter på arbeidsliv mener at bruken av midlertidige stillinger vil øke de neste ti årene. Og det mangler ikke på advarsler om farlige helseeffekter. Det svenske statistiske sentralbyrået har i en undersøkelse funnet midlertidige ansettelse, særlig i kombinasjon med andre forhold, kan føre til psykiske problemer. Søvnløshet, angst og hodeverk kan bli resultatet av usikre arbeidsforhold og utrygge inntekter. Rapporten "Inside Out. Non-standard Work, Employment and Diverse Interests" av forskeren Karen Modesta Olsen ved Samfunns- og næringslivsforskning kom ut i fjor. Også den peker på at midlertidige ansettelser kan være negativt for arbeidstakeren, først og fremst fordi det skaper jobbusikkerhet. Fagorganisasjoner generelt er skeptiske til bruken av løse ansettelsesforhold, selv om det er svært vanlig i Norge. Forskeren sier i et intervju med forskning.no at det dels kan forklares ved at stillingsvernet er relativt sterkt. Og tilgang til permisjoner gjør at personer som er borte fra arbeidet må erstattes. Det skaper behov for ansettelser av kortere varighet. Fagorganisasjonene ser også fordeler ved at dette beskytter andre tilsatte i virksomhetene. Fagorganisasjonene er mer pragmatiske når man kommer ned på bedriftsnivå. De gir uttrykk for at de vil begrense bruken av atypiske ansettelsesformer så mye som mulig, men dette blir vanskelig når man ser nytten av det for de fast ansatte, sier Olsen. For Geir Nese er det sikkert interessant å lese om forskning og undersøkelser, men det blir noe annet når man føler det på kroppen. Og det er det mange som gjør. Vi ønsker både Nese og andre midlertidig ansatte lykke til i jakten på den faste jobben. For det midlertidige arbeidslivet kan være slitsomt for dem som ikke ønsker det. Redaksjonen avsluttet 28. mars 2007 Forsidefoto: Stig Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt

6 En glad humle i sort kappe 6 Juristkontakt

7 Debattglad, inspirert og aktiv hadde han vært i mange tiår, men det var først da han gikk av med pensjon på ordentlig at arbeidet hans skulle vekke allmennhetens oppmerksomhet. For åtte år siden leste Trygve Lange-Nielsen en bok om Bjugn-saken, og siden da har han vært engasjert i å få omgjort uriktige domsslutninger i incestsaker. Hittil har han som advokat ført 10 gjenopptakelsessaker med frifinnelse som resultat. I midten av mars ble han hedret for dette arbeidet med Juristforbundets rettssikkerhetspris for Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Han vil gjerne være Kjerringa mot strømmen, tidligere lagmann Trygve Lange-Nielsen. Men samtidig opptrer han ytterst korrekt, og er svært påpasselig med at det han sier skal være riktig og heller ikke provosere enkeltmennesker. Sleivspark og spissformuleringer er åpenbart ikke Lange-Nielsens stil, og flere ganger i løpet av samtalen ber han om å ikke bli sitert at utsagn bare er ment som bakgrunnsinformasjon. Trygve Lange-Nielsen har en bemerkelsesverdig lang juridisk karriere bak seg. Født i 1921, eksamen artium i 1940, så krigen med jusstudier, illegalt arbeide, tømmerfløting og hogst ved Heggelivann, deretter til Sverige og til de norske politistyrkene som var under oppbygging der. Etter juridisk embetseksamen i 1947, ble det studieopphold i USA, sekretærstilling i Justisdepartementet, stilling som dommerfullmektig i Molde og deretter i Asker og Bærum, før han havnet hos Regjeringsadvokaten i I 1972 ble Trygve Lange-Nielsen utnevnt til dommer i Eidsivating lagmannsrett. Der ble han til han gikk av med pensjon i I stedet for å nyte sitt otium på toppen av Tostrup terasse, med storslått utsikt over Frognerkilen og med den egyptiske ambassadørens residens langt under seg, lot Lange-Nielsen seg utnevne til ekstraordinær lagdommer for to år. Og da en dommer i Oslo byrett døde, overtok han sannelig den jobben også for toogethalvt år. Men så var det slutt trodde alle. Men det var før Trygve Lange-Nielsen kom over en bok som skulle dreie karrieren i en helt annen retning. Forandring av statistikken Det var i 1999 jeg leste Hans Kringstads bok om Bjugnsaken. Den gjorde at jeg begynte å se nærmere på statistikken til barneklinikken ved Aker sykehus, kalt Akerklinikken. Denne klinikken ble regnet for å være et kompetansesenter for undersøkelser av mulig incestutsatte barn fra hele landet i årene fra og med Og mens de tidligere overlegene opererte med funn som tydet på at nærmere 30 prosent av de undersøkte barna hadde vært utsatt for overgrep, konstaterte den nye overlegen i 1996 at man ikke kunne påvise ett eneste tilfelle der man med sikkerhet kunne fastslå at det forelå skade på jomfruhinnen. Dette var mildt sagt en oppsiktsvekkende forandring i statistikken i forhold til tidligere år, sier Lange-Nielsen. Det var sikkert mange andre dommere som også leste Kringstads bok, men uten å foreta seg noe. Ingen ville bebreidet deg om du ikke hadde engasjert deg? Nei, men tanken på at gale konklusjoner fra Akerklinikkens overleger hadde ført til uriktig domfellelse i betydelig omfang, engasjerte meg. I 1988 hadde jeg selv administrert en sak hvor konklusjonen fra den sakkyndige overlegen om en skadet jomfruhinne var det avgjørende beviset for at tiltalte ble funnet skyldig. Etter Bjugnsaken hadde jeg iblant tenkt at dommen kunne være gal. Derfor fant jeg fram til vedkommende, og det endte med at vi begjærte saken gjenopptatt. På bakgrunn av sterkt forstørrede bilder, som i sin tid var tatt med spesialkamera, konkluderte de to oppnevnte sakkyndige med at funnene fra Akerklinikken ikke ga noen indikasjon på misbruk, forteller Lange-Nielsen. 25 frikjennelser av tidligere dømte Men den pensjonerte lagdommeren ga seg ikke med det. Han gikk gjennom domsprotokollene i Eidsivating lagmannsrett, senere også protokollene i Agder, Frostating og Gulating lagmannsretter. Jeg lette etter incest- og misbruksaker der legeerklæringene om genitale funn hadde vært tungtveiende bevis, sier Lange-Nielsen. Og den ene saken etter den andre ble begjært gjenopptatt. Nye sakkyndigerklæringer underkjente alle konklusjonene fra Akerklinikken. I alt er 25 saker fra årene 1985 til 1997 gjenopptatt med etterfølgende frifinnelser. Halvparten av sakene skyldes uriktig legeerklæring, mens den andre halvparten er saker hvor de fornærmede som var mellom 12 og 24 år da de forklarte seg senere har tilstått at de snakket usant. Så her er det ikke bare legene som har blamert seg? Nei, både leger, psykologer og jurister bærer et ansvar for det som skjedde. De som er uskyldig dømt bare på grunn av kritikkverdige dommeravhør, og dem er det mange av, er det heller ikke mulig å hjelpe, fordi man ikke har nye bevis i saken, noe som er hovedkravet for gjenopptakelse. Som advokat har du de fire siste årene bidratt til 10 frifinnelser etter begjæring om gjenopptakelse. Er det slutt nå? Jeg har tre søknader inne for Gjenopptakelseskommisjonen. I desember ble en av sakene avslått med tre mot to stemmer. Her har jeg bedt om at saken blir vurdert på nytt. Hvis argumentasjonen til flertallet i kommisjonen blir stående, innebærer det at ingen av de 12 sakene som er endt med frikjennelse på grunn av tidligere uriktig legeerklæring, ville blitt gjenopptatt, sier Lange-Nielsen. Han legger til at det er blitt vanskeligere å få gjenopptatt småbarnsaker med uriktig legeerklæring etter at vi fikk Gjenopptakelseskommisjonen. Ingen mening om Torgersen-saken Desember var åpenbart ingen god måned for dem som mener å ha fremskaffet nye bevis. Også den såkalte Torgersen-saken ble avvist da. Ser du noen paralleller mellom «dine» saker og Torgersen-saken? Jeg har ingen mening om Torgersensaken. Bør dommerne se med større skepsis på de sakkyndiges rolle i retten etter det som blant annet du har avdekket? Det er forskjell på sakkyndighet. Jeg kan bare uttale meg om legeerklæringer og om psykologer som sakkyndige i in- Juristkontakt

8 cestsaker. Når det gjelder det første, så skjedde det mye forskning i USA på 90- tallet om det vi kan kalle normalvarianter av små pikers underliv. I 1992 kom det en viktig forskningsrapport. Denne må også ha vært kjent for norske miljøer slik som Akerklinikken. Men enten valgte man å overse denne forskningen, eller så overvurderte man sin egen kompetanse. Uansett endte man opp med at de sakkyndige bygget sine uttalelser på et ufullstendig grunnlag. Poenget er at de sakkyndige bør vite hva de ikke vet. Her har det vært flere aktører på banen, men det er bare den domfelte som har fått føle konsekvensene av inkompetanse og feilgrep. Burde ikke flere av aktørene vært stilt til ansvar? Alle gjorde vel så godt de kunne. Det skal mye til for å komme i ansvar fordi man ikke er flink nok. Hva med dommerne? Har ikke de også et ansvar for det som skjedde? Det er vanskelig for en dommer å fravike en sikker konklusjon fra en lege om medisinske spørsmål. Men dommere kan bli flinkere til å spørre de sakkyndige om kriteriene de bygger sine utsagn på, og om bevismaterialet er forankret i forskning, sier Lange-Nielsen. Dette var mildt sagt en oppsiktsvekkende forandring i statistikken Juryen i Bjugn-saken I din takketale i forbindelse med prisoverrekkelsen sa du at behandlingen av overgrepssakene er den minst vellykkede delen av norsk rettshistorie siden hekseprosessene på 1600-tallet... Det dreier seg om en svikt i rettssystemet i tiden frem til dommen i Bjugnsaken i 1994 når det gjelder spørsmål om seksuelt misbruk av barn og unge, og særlig da incest. Men heller ikke etter Bjugnsaken tror jeg at rettssikkerheten har vært mye å skryte av på dette saksområdet. Professor Andenæs har uttalt at det ikke er noe område hvor risikoen for uriktige domfellelser er så stor som når det gjelder incest, og jeg må bare si meg enig med ham i det. Bjugn-saken fikk rettssamfunnet til å våkne. Antall tiltaler for incest ble halvvert. Juryen i Bjugn-saken reddet dusinvis av fedre fra å bli uskyldig dømt. Bedre reklame for juryordningen finnes ikke. Lagmannens rettsbelæring etterlot liten tvil om at Ulf Hammern ville blitt funnet skyldig hvis fagdommerne hadde avgjort skyldspørsmålet, sier Lange-Nielsen. 8 Juristkontakt

9 Hvordan kunne det ha seg at det gikk så aldeles galt i forhold til alle disse sakene? Begrepet sosial panikk har vært brukt om perioder hvor et sterkt følelsesmessig engasjement i et samfunn har tatt overhånd slik at fornuft og nøktern dømmekraft har måttet vike. Det var det som skjedde. Den såkalte incestbølgen startet i USA og spredte seg deretter til Nord- Europa og Norge. Den overdrevne troen på seksuelt misbruk, et ukritisk engasjement av fagfolk som arbeidet med barn, og et intenst mediekjør, gjorde at vi også i Norge fikk en korstogstemning som påvirket mange involverte, og som kan forklare hvorfor det gikk så forferdelig galt. For det gjorde det, slår Lange-Nielsen fast. Både leger, psykologer og jurister bærer et ansvar Ekteparet Orderud Lenge før Trygve Lange-Nielsen begynte å engasjere seg i uriktige domfellelser i incest- og overgrepsaker, hadde han gjennom flere innlegg i den offentlige debatt greid å erte på seg mange tilhengere av en streng promillelovgivning. Det begynte med et foredrag i Advokatforeningen mot den daværende promillelovgivningen, et utspill som senere ble fulgt opp i en fjernsynsdebatt. Dette var på begynnelsen av 70-tallet, og promillelovgivningen er ikke blitt mindre streng siden da. I følge Lange-Nielsen er bestemmelsene urimelig strenge og bygger på en rekke prosessuelle avvik fra vanlig tankegang. Det er innslag av morallovgivning og ikke bare trafikklovgivning i disse bestemmelsene, slik Lange-Nielsen ser det. Han har skrevet debattinnlegg med støtte til Grete Faremos flyktningepraksis og han har støttet barnevernet når det måtte gripe til tvangsmidler for å hente barn hos fedre som ikke ville gi slipp på dem, til tross for rettens kjennelse om at det var best for barnet å være hos moren. Han har skrevet under på krav om fortsatt etterforskning av Orderud-drapet fordi han mener Per og Veronica Orderud burde vært frifunnet. Og han har skrevet debattinnlegg mot USA og Englands krigføring i Irak. Akkurat det siste bryter litt med inntrykket han bevisst eller ikke har skapt av seg selv om å være motstrøms. USA og Storbritannia skulle aldri gått inn i Irak. Bush misbrukte 11. sep- Juristkontakt

10 stokk og stein. Det skyldes at det i USA er jury også i private søksmål, og at juryen ikke bare avgjør skyldspørsmålet, men også foretar erstatningsutmålingene. Men juryordningen i Norge vil du beholde? Ja, jeg er en av dens få tilhengere blant dommere. Årsaken er at bevisterskelen ofte ligger for lavt hos fagdommere fordi disse er mer vant til å tenke i sannsynlighet. Men det er behov for en helt nødvendig reform saker som skal behandles på ny, fordi retten har tilsidesatt en frifinnende jurykjennelse, må behandles av en annen lagmannsrett. Den ordningen vi har i dag skyldes en åpenbar glipp fra lovgivernes side da dette spørsmålet sist ble vurdert. tember for å påvirke opinionen. Invasjonen var et brudd på Folkeretten. Mitt syn på Irak-krigen er dermed i tråd med flertallet i befolkningen for en gangs skyld, humrer Lange-Nielsen. Ingen nedbygging av strandsonen Mer usikkert er det om han har flertallet i ryggen når han hevder at det med et par, tre unntak ikke er gitt dispensasjon for en eneste helt ny hytte i strandsonen mellom Halden og Kristiansand de siste 15 årene. Men så legger han inn et lite forbehold: Som berører allmennhetens interesser. Det offentlige apparat misbruker uttrykket «nedbygging av strandsonen». Folk får stadig nei til tiltak som ikke berører allmennhetens interesser ut fra generelle betraktninger. Dette innebærer et brudd på den rettssikkerheten grunneierne bør ha krav på. Det er skapt en atmosfære innen offentlig styre og stell som ikke er realistisk på dette området, sier Lange-Nielsen. Han var selv medlem av lovkomitéen som laget utkastet til strandplanloven av 1971, og ti år senere skrev han boken Nei Den ordningen vi har i dag skyldes en åpenbar glipp fra lovgivernes side til hyttebygging? om dispensasjoner i hyttesaker etter strandplanloven og bygningsloven. Lange-Nielsen var leder av Juristforbundet fra 1971 til Dessuten har han vært formann i Norsk forsikringsjuridisk forening i ti år. Det siste, i følge ham selv, fordi han har vært opptatt av erstatningsrett. Sitt juridiske slektskap har han fra morfaren Fredrik Stang Lund, som var en kjent forsvarsadvokat, ordfører i Kristiania og statsråd i Hagerups første koalisjonsregjering. Enkelte hevder at erstatningsutbetalingene i Norge har tatt helt av, og nå begynner å nærme seg amerikanske forhold? Det er jeg ikke enig i. Jeg synes vi har et riktig nivå på erstatningsutmålingene her til lands, mens det i USA går over Glad humle og andre dikt I 1982 ga Trygve Lange-Nielsen ut en liten diktsamling, Glad humle og andre dikt, med tegninger av Ulf Aas. Men det ble med denne ene boken. Pluss et par viser, som ble foreviget på vinyl, og med akkompagnement av nevøen Lars Lillo- Stenberg og DeLillos. Det skjedde til 70- års dagen. Som 85 åring er ikke Lange-Nielsen like aktiv i skisporet som tidligere. Inntil for få år siden gikk han 30 mil på en vintersesong. Nå blir det mest golf og gymnastikk. Når han altså ikke er opptatt av juridiske problemstillinger eller samfunnsspørsmål, hvilket ofte henger ganske nøye sammen. Skjønt den tidligere dommeren har vist at han kan være opptatt av helt andre ting også: Når ditt sinn åpner seg mot mitt som en blomst åpner sine kronblader blir jeg til en glad humle Ingen er så glad som en glad humle innfanget av blomsterduft kjærtegnet av støvdragere beruset av honning humler den seg på blomsterbunnen og gleder seg til kronbladene skal lukke seg for natten. 10 Juristkontakt

11 Argument mot aldersapartheid At årets rettssikkerhetspris går til Trygve Lange-Nielsen er et sterkt argument mot aldersapartheid, sier tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Lange-Nielsen satset ikke på en rolig pensjonisttilværelse. Det oppsiktsvekkende arbeidet han har gjort, skjedde etter fylte 70 år. Og han står fortsatt på barrikadene for rettsikkerhet i samfunnet, sier Dørum. «Rettsikkerhetsprisen tildeles Trygve Lange-Nielsen for arbeid som han i det vesentlige har gjort de ti siste årene, etter at han gitt av med pensjon. Lange-Nielsen står i en særstilling når det gjelder arbeidet med konkret rettssikkerhet i Norge i denne perioden», heter det i juryens begrunnelse. Odd Einar Dørum sitter selv i juryen som ga prisen til Lange-Nielsen. Mange kan gå i vante baner med autoritetsrespekt for andre akademiske grener. Men intet system er perfekt. Derfor trenger vi et system som gir rom for å tenke kritisk. Lange-Nielsen har bidratt til saklig debatt, sier Dørum «Gjennom sin virksomhet har Lange- Nielsen vist en usedvanlig evne til både selvkritikk og systemkritikk. Han har ikke bare fått fjernet skyldstempelet fra mennesker som har vært uriktig straffedømt for meget alvorlige forbrytelser. Han har også dokumentert og analysert disse sakene og de feilene som er gjort på en slik måte at rettssamfunnet er mye bedre rustet for å hindre justismord i framtiden. Lange-Nielsen har gjennom sitt arbeid ikke bare gjort en stor personlig innsats som går langt ut over de embetsplikter Tidligere justisminister Odd Einar Dørum delte ut årets rettssikkerhetspris til Trygve Lange-Nielsen. han har hatt. Han har også gjort et meget viktig og samfunnsnyttig arbeid ved å bidra til økt rettsikkerhet både for tiltalte og fornærmede i slike saker», mener juryen. Rettssikkerhetsprisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006, da den gikk til Anders Bratholm. Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2007 har i tillegg til Dørum bestått av professor Jan Fridthjof Bernt, advokat Ingeborg Moen Borgerud, universitetsdirektør Hanne Harlem, samt Kari Østerud og Marta Johanne Gjengedal fra Juristforbundets hovedstyre. Prisen er i 2007 et stipend på kr ,-. Juristkontakt

12 Siden sist Investor spår kvinne-fiasko i styrene Investor Riulf Rustad mener så mange som syv Barneombudet viser til FNs barnekonvensjon Barna må inn i Operaen Kultur er en rettighet, sier barneombud Reidar Hjermann, og viser til FNs barnekonvenjson som sier at barn har rett til å delta i kulturlivet. Og med FN i ryggen krever han at den nye Operaen skal ha plass til de aller minste, melder Aftenposten. Vold, overgrep og omsorgssvikt har en tendens til å overskygge andre ting. Også hos oss blir kultur sett på mer som en luksus enn en nødvendighet. Som barneombud vil jeg opponere mot dette, sier Hjermann. Advokater mot Pakistans president Rasende pakistanske advokater gikk i mars til streik og demonstrasjoner etter at Pakistans president, Pervez Musharraf, sparket landets profilerte høyesterettsdommer, Mohammed Chaudry. Advokatene boikottet rettsmøter, og i flere byer ble det arrangert demonstrasjoner der advokater brant bilder av presidenten før det hele endte i kamper mot spesialstyrker fra politiet. Det gikk verst for seg i Lahore hvor politiet stoppet flere hundre advokater som demonstrerte. 20 advokater ble skadd i basketaket, sa politibetjent Imtiaz Habib i Lahore, til AP. Chaudry ble suspendert av presidenten i mars etter at regjeringen sa at myndighetene hadde fått klager på at Chaudry hadde misbrukt sin stilling. Dette ble ikke utdypet nærmere. av ti nye styrekvinner raskt vil være ute av styrene igjen, ifølge Finansavisen. Rustad mener forslaget om en kvinneandel på 40 prosent i styrene til norske allmennaksjeselskaper ikke har noen realistiske rammer, siden det er en klar underrepresentasjon av kvinner i administrative stillinger og blant investorer, hvor man gjerne henter styrerepresentanter. Noe av problemet er at kvinner ofte velger fagstillinger innenfor for eksempel personalavdelingen, eller HR (Human Resources) som det gjerne kalles, mener Rustad. HR-spørsmålene passer ikke alltid på et styremøte, sier han til Finansavisen Utviste kriminelle får bli I fjor ble 580 utlendinger utvist fra Norge fordi de var kriminelle. 250 av dem fikk likevel bli. Det viser en oversikt fra Utlendingsdirektoratet (UDI), ifølge Aftenposten. Rundt en tredjedel av de 250 kom fra land myndighetene anser som utrygge, eller som Norge har problemer med å få en returavtale med. En del var også vanskelig å uttransportere fordi mange land ikke vil ta imot uidentifiserte personer. Mange av dem som ikke ble ført ut av landet hadde det imidlertid vært mulig å uttransportere, men ifølge politiet kan det være et problem å finne personene. Politiet uttaler til Aftenposten at utviste personer det er vanskelig å få tvangsreturnert ofte blir kriminelle gjengangere. 16-åring fikk i kreditt Carl Fredrik Schønhardt (16) endret to sifre i personnummeret og fikk tilsendt kredittkort med en grense på kroner. Sekstenåringen tastet inn eget navn og personnummer, bekreftet at han tjente mer enn i året og skiftet ut fødselsåret fra 1990 til noe på 80-tallet. Noen uker senere fikk han tilsendt et MasterCard med kredittgrense på kroner fra et kortselskap. Dette må være det eneste tilfellet der noe slikt har forekommet. Det er ingenting galt med våre sikkerhetsrutiner, sier administrerende direktør i EnterCard Norge AS, Freddy Syversen til bt.no. Nordmenn får gratis etablering i England Myndighetene i regionen rundt Birmingham i midt-england legger denne måneden ut på en Norden-turne hvor de skal fortelle potensielle gründere i Sverige, Norge og Finland om muligheten for å få gratis bedriftsetablering i West Midlands, skriver Ukeavisen LedelseNordiske selskapsetablerere blir tilbudt en mulighet til kostnadsfritt å etablere et britisk datterselskap. Firmaer tilbys et ferdigetablert og kostnadsfritt Limited-aksjeselskap, kontor i seks måneder, markedsanalyser samt juridisk og annen bistand. Prosjektet koordineres av Advantage West Midlands, en offentlig myndighet for utenlandske investeringer i dette området av England. Mener kommunepolitikerne har for lite «politi-engasjement» Kommunalminister Åslaug Haga (Sp) mener kommunepolitikerne må engasjere seg mer i kriminalitetsforebygging. Det er nok ingen tvil om at engasjementet for forebyggende arbeid ikke er det beste blant kommunepolitikerne, sier hun til Østlandets Blad. Forpliktende samarbeid mellom politiet og kommunene er et av målene i et prøveprosjekt med blant annet såkalte politiråd. Politirådet er en videreutvikling av «samordnede lokale tiltak», som i dag samordner tiltak mellom blant annet politi, barnevern og ungdomskontakter. Mediene er tafatte Privatetterforsker Tore Sandberg mener norske mediebedrifter er tafatte og ynkelige i kampen for å oppklare saker hvor folk er uskyldig dømte, skriver nrk.no. Med økonomisk hjelp fra Se og hør har Sandberg avslørt sju norske justismord. Han synes ikke norske mediebedrifter gjør nok for å bidra til at uskyldig dømte blir renvasket. Sandberg tror det kan skjule seg et stort isfjell under de sju sakene han selv har bidratt til å løse. 12 Juristkontakt

13 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Akademikerne: Stortinget svikter Norges framtid i pensjonsforliket Forliket på Stortinget om pensjonsreformen gikk ikke akademikeres vei, sier Akademikerne. Akademikerne reagerer kraftig på at man ikke har klart å få opptjening av pensjonspoeng under studier inn i pensjonsreformen. Dette er ikke et pensjonssystem for fremtiden, og ivaretar ikke gruppene som skaper grunnlaget for velferdsutvikling. Nesten en halv million arbeidstakere bør få øynene opp for det som er i ferd med å skje. Man skal betale for hele inntekten sin, men får bare igjen for 7,1 G. Dagens forlik svekker folks tillit til pensjonssystemet. Det er ikke lenger en klar sammenheng mellom hva man betaler inn og man får igjen for innbetalingen. Dette er en ekstrabeskatning av akademikere, sier leder av Akademikerne Christl Kvam. EFTA-dommere med hemmelige bijobber EFTA-dommerne i Luxembourg nekter å oppgi hva de har av oppdrag og inntekt utenfor jobben, skriver Aftenposten. I et brev fra EFTAs revisjonsråd, som ledes av ekspedisjonssjef Per Engeseth i Riksrevisjonen, heter det at Revisjonsrådet vil sterkt understreke at dette er et forhold av stor viktighet for å sikre dommernes uavhengighet og upartiskhet og for å unngå interessekonflikter av noen art. Han ber på vegne av EFTAs revisjonsråd at saken, som har versert i mer enn to år, løses. Situasjonen er så alvorlig at revisorene godkjente domstolens regnskap for 2005 med forbehold. Dommer i EFTA-domstolen er en heltidsjobb med en lønn som ligger godt over en million kroner i året, pluss, pluss. Og arbeidsbelastningen gjør det mulig med bijobber, hevder mange ifølge Aftenposten. Jurister på dette nivået er interessante for andre oppdrag, som for eksempel voldgiftsdommere. Tysk dommer viste til Koranen Nektet drapstruet kvinne skilsmisse En tysk dommer i Frankfurt nektet en mishandlet og drapstruet kvinne skilsmisse, og begrunnet avgjørelsen med at Koranen tillater dette, og at kvinnen måtte forvente slik behandling når hun giftet seg med en mann fra Marokko. I Tyskland reagerer man med sinne, ikke minst i det muslimske miljøet. Dommeren burde fulgt tysk lov og ikke tolket Koranen. Vold og mishandling av mennesker, uavhengig av kjønn, er også i islam grunn til skilsmisse, forteller talskvinne for tysklands Sentralråd for Muslimer, Nurhan Soykan, i et intervju med Neuen Presse. Dommeren er nå erklært uskikket og tatt av saken etter at hun ble innklaget for en domstol i Frankfurt, anklaget for å ha ignorert drapstrusler og overgrep. NYHET WEB-SØK 40 år siden Alle vet at vi har en kvinnelig justisminister. Til orientering for leserne meddeles at det også er kvinner med i styre og stell i Norges Juristforbund. I forbundets styre er konsulent Tove Friis- Petersen med, i styret for dommerfullmektiggruppen sitter Inger K. Johnsen og i utvalget for etterutdannelse er universitetslektor Lucy Smith medlem. 30 år siden Hvis man mener at de med svakest eksamen like gjerne kan finne på noe annet enn å arbeide med jus, bør man rette kritikken mot selve utdannelsesordningen. Det ville vært bedre å skille ut de svakeste på forhånd enn å nekte dem arbeid etter avlagt eksamen. Har man først eksamen som jurist, har man krav på å bli akseptert som sådan! (Leder i Juristkontakt) 20 år siden Den norske Dommerforening fyller i år 75 år og på dagen for jubileet holdt foreningen en pressekonferanse der man søkte å gjøre oppmerksom på de elendige forhold domstolene arbeider under. Dette tema kaster en stor mørk skygge over jubileet. De politiske og bevilgende myndigheter har prioritert domstolene for dårlig for lenge. (Dommerforeningen roper varsko) 10 år siden Vi må erkjenne at denne bransjen virker tiltrekkende på folk som på vei mot hurtig rikdom er villig til å kutte svinger. Altfor ofte får synderne tilgivelse på bakrommet før de slippes løs igjen på konkurrenten. Jeg tror bransjen gjør seg selv en bjørnetjeneste. (Jurist og børsdirektør Kjell Frønsdal om fuskere på børsen) Juristkontakt

14 Siden sist Vasket svart hos trygdekontor og politi Det hjalp ikke at vaskingen var bra utført når betalingen skjedde EU kan få forbud mot medvirkning til ulovlig nedlastning fra nettet EU-kommisjonen ønsker at det skal bli straffbart å medvirke til ulovlig nedlasting fra Internett. Reglene tar først og fremst sikte på å innskjerpe forbudet mot kommersiell piratkopiering, men en av klausulene vil også ramme privatpersoner, skriver IT Avisen. I følge denne klausulen skal det bli ulovlig å medvirke til brudd på opphavsretten. Dette omfatter både programvare, film, spill og musikk. Hva medvirkningen skal bestå i, er ikke klart. Lovteksten favner så bredt at det kan tenkes at man gjør seg strafferettslig ansvarlig om man for eksempel forklarer en annen person hvordan han kan laste ned en film, ifølge IT Avisen. svart. Det passet dårlig når kunden var politi og trygdekontor, skriver Drammens Tidende. Nå er vaskeavtalen sagt opp og forholdet anmeldt. Det var i slutten av november i fjor at vaskemedarbeideren overfor trygdesjefen i Sigdal bekreftet at hun ble lønnet svart. Samme opplysning skal hun ha gitt til lensmannen. Vaskefirmaet har utført renholdet ved lensmannskontoret siden Da man oppdaget at det lønnet den ansatte renholderen under bordet, samt at firmaet heller ikke var registrert i merverdigavgiftsmantallet, ble kontrakten umiddelbart sagt opp. Truet med terror for å få gjenopptatt sak En mann som er dømt for politivold og skremmende eller plagsom atferd i forbindelse med en familiekonflikt ville gjenoppta dommen. Da det ikke gikk, skal han ha truet Gjenopptagelseskommisjonen med terror og kidnapping, skriver aftenposten.no. I telefonsamtaler med kommisjonens sekretariat skal han ha sagt at han ville kidnappe barna til kommisjonsmedlemmene, og ta med seg en pistol. Deretter kontaktet han kommisjonens leder. Da truet han med at det samme som skjedde i Madrid og London kunne skje i Norge også hvis ikke saken ble gjenopptatt innen to uker. Kommisjonen tok samtalene opp på bånd og anmeldte saken. Ombud skuffet over kvinneandel i HydroStatoil Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås reagerer på at regjeringen ikke tvang igjennom en større kvinneandel i direktørsjiktet i StatoilHydro. De er 70 direktører til sammen, hvorav 16 er kvinner. Det gir en kvinneandel på snaut 23 prosent. I tillegg kommer konsernledelsen, hvor kun to av ni er kvinner. Hun sier til Dagens Næringsliv at selskapet om nødvendig burde søkt etter kvinner utenfor eksisterende stab. Nå håper Gangås at styret ikke vil lide den samme skjebnen som direktørsjiktet. Selv håper hun at StatoilHydro vil gå foran med et styre med halvparten kvinner og menn. Hvils lederen for valgkomiteen, Anne Kathrine Slungård, får gjennomført det hun vil, kommer Gangås til å få ønsket sitt oppfylt. Slungård satser ifølge Dagens Næringsliv på en 40/60 fordeling, hvorav 60 prosent av styremedlemmene skal være kvinner. Dommere i møte om «usaklig forskjellsbehandling» Dommerne i Borgarting lagmannsrett hadde i februar et internt møte hvor de diskuterte sin sjef, førstelagmann Nils Erik Lies, deltagelse i Valla/Yssen-granskningen, skriver Dagens Næringsliv. Bakgrunnen for møtet var brev til Domstoladministrasjonen fra ekstraordinær lagdommer Hans Petter Lundgaard om usaklig forskjellsbehandling av dommernes sidegjøremål. Etter det avisen erfarer, var det flere dommere på møtet som reagerte på at ekstraordinær lagdommer Hans Petter Lundgaard var blitt nektet av både førstelagmann Nils Erik Lie, men også av Domstoladministrasjonen, å delta i granskningen av Redningsselskapet. En av de tingene vi diskuterte var førstelagmann Nils Erik Lies deltagelse i granskningen. Vi har spilt dette spørsmålet over til Dommerforeningen sentralt. Vi er opptatt av sidegjøremål og at det er likebehandling av dommerne, sier leder av Dommerforeningen i Borgarting lagmannsrett, Håvard Holm. Korrupsjonsanklager mot Chirac Frankrikes president, Jacques Chirac, planlegger å rømme landet. Han bygger et luksuriøst landsted i Marokko. Det er påstander som antydes i avisoppslag etter at det ble kjent at Frankrikes president vil bli involvert i etterforskningen av svindel og korrupsjonssaker. Det er The Sunday Times som skriver at den franske presidenten har startet byggingen av et gedigent landsted utenfor Marrakech i Marokko, ifølge VG. Avisen spekulerer i om dette er ment som et fluktsted om alt skulle gå galt for Chirac. Når Chirac blir sivil borger må han møte for retten og forklare seg om svindelanklager fra den 18 år lange perioden han var Paris borgermester i perioden 1977 til Tidligere statsminister Alain Juppé, som sto Chirac nær, ble i 2004 dømt til 18 måneders betinget fengsel for sin deltagelse i korrupsjonsskandalen. 14 Juristkontakt

15 Pinlig at krigsforbrytere går fri Helsingforskomiteen, Røde Kors og Amnesty mener det er pinlig at krigsforbrytelser blir foreldet i Norge. De kritiserer de norske lovbestemmelsene som gjør at krigsforbrytere går fri. Norge er ett av få vestlige land som har mangelfullt lovverk for krigsforbrytelser. Leder av strafferettsutvalget i Advokatforeningen, Harald Stabell, er enig i at dette er beklagelig. Jeg synes det er høyst pinlig overfor det internasjonale samfunnet at vi ennå ikke har klart å vedta lovbestemmelser om krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Dette skjer til tross for at Norge for flere år siden opprettet et eget statsadvokat- og KRIPOS-kontor, som nettopp skulle behandle slike saker, sier Stabell. Ifølge Justisminister Knut Storberget kan en lovendring være på plass til neste år. Satirisk ukeblad og Jyllandsposten frifunnet Det franske ukebladet Charlie Hebdo er frikjent etter at de ble saksøkt for å ha trykket tre satiriske tegninger av Muhammed. To av Jyllandspostens profettegninger, som inngikk blant det som det franske bladet trykket, ble også frikjent. Det er ventet at dommen ankes av en av organisasjonene bak søksmålet. Ifølge kjennelsen må offentliggjøringen av tegningene godtas i henhold til loven om ytringsfrihet i Frankrike. Et snillistisk regelverk i barneverninstitusjoner Psykolog Fredrik Lange-Nielsen vil begrense ungdommenes rettigheter i barnevernsinstitusjoner. Problemungdom har rettigheter som hindrer dem å komme på rett kjøl, mener han. Tafatte miljøarbeidere i barneversinstitusjoner står ribbet for autoritet og ser gangsterspirene overta arenaen. Voksne mangler myndighet til å sikre ro og orden. Gjennomgangstemaet er at ungdommen skal få viljen sin. Lange-Nielsen etterlyser endringer i lovverket, skriver Aftenposten. Han etterlyser muligheten for å splitte negative ungdomsgrupper, retten til å lete etter og beslaglegge stoff, tyvgods, mobiltelefoner, penger og annet i alle tilfeller der det er grunn til mistanke. Taper krigen mot karteller Konkurransetilsynet klarer ikke å avsløre bedrifter som driver med ulovlig prissamarbeid. Såkalte amnestiprogrammer, der selskaper slipper straffeforfølgelse mot å legge alle kort på bordet og fore myndighetene med informasjon, har vist seg svært effektive i andre land. Norge har hatt et tilsvarende program siden 2004, men siden den gang har kun to bedrifter søkt lempning, og bare én har fått søknaden innvilget, skriver Aftenposten. Både Konkurransetilsynet, Økokrim og andre eksperter er enige om at det norske lempingsprogrammet må endres. Det er for lite forutsigbart, og bedriftene og deres toppledere tør ikke stole på myndighetene. Treholts russiske milliardfond Siden Arne Treholt ble benådet i 1992, etter å ha blitt dømt til 20 års fengsel for spionasje i 1985, har han jobbet aktivt mot det russiske markedet. Nå gjør han det skarpt i det russiske aksjemarkedet. Gjennom FMC Securities administrerer han rundt 400 millioner dollar i Russland, ifølge TV2 Nettavisen. I 1998 opprettet han sammen med tre samarbeidspartnere investeringsselskapet RIM Investment Management på Kypros. I 2004 solgte han og partnerne selskapet til FMC Securities og Treholt fortsatte som administrerende direktør. Treholt vil ikke ut med hvor mye han fikk for sin 25 prosents eierandel, utover at han er fornøyd med salget. Juristkontakt

16 Arbeidsmarkedet for Skandinaviske jurister Den lille forskjellen Er det en felles «nordisk modell» på arbeidsmarkedet? Juristkontakts sammenlikning av kårene til danske, svenske og norske jurister avslører forskjeller. Patrik Berglund (bildet) i Stockholm setter stor pris på sin lange ferie. Lønnsvinnere er danskene. Av Henrik Pryser Libell 16 Juristkontakt

17 / forskel / skilnaden Juristkontakt

18 Kronfogd Patrik Berglund ved Kronfogdens hovedkontor i Stockholm har ansvar for innkrevinger. I år fylte han førti år og nå har han ikke bare seks, men nesten syv ukers ferie. Jeg vil heller ha lang ferie og korte arbeidsdager enn høy inntekt og kort ferie og lange dager, slik det ofte er i privat sektor, sier han. (København/Stockholm/Oslo) Det er forskjell på arbeidsbetingelsene for skandinaviske jurister. Advokat Jacob Machangama i København hadde i fjor fem-seks ukers ferie, og fem av dem er lovfestet. Kronfogd Patrik Berglund i Stockholm får syv uker i år og hadde seks uker i fjor. Samme året hadde norske Thea Storeheier bare tre, og lovfestet har hun bare fire. Mens Thea lever i et arbeidsmarked med 0,6% arbeidsløshet, har Patrik et med hele 4,5% og Jacob 2%. Da Christianias forsvarsadvokat i København, Knud Foldschack, i fjor forklarte til Juristkontakt hva som skjedde med inntekten når han jobbet timesvis på timesvis gratis for hippielandsbyen svarte han at «lønnen kommer ned på norsk nivå». Og det stemmer. En norsk jurist utdannet i 1993 med jobb i privat sektor tjener i dag i gjennomsnitt norske kroner, mens de tilsvarende i Danmark tjener nesten danske kroner (som er en tidel mer verdt enn norske). Lønnen ligger altså betraktelig høyere i Danmark og i tillegg ligger lønningene i København høyere enn ellers i landet. Lavest er lønnen i Sverige. En svensk jurist fra 93-kullet tjener i privat sektor svenske kroner (som er noe mindre verdt enn norske). Advokater er rimelige godt lønnet i Danmark (Anders Hjortshøy i DJØF) Syv uker ferie Patrik Berglund er jurist i Sverige, og har omtrent en lønn som tilsvarer om han jobbet i Norge. Han jobber som «värksjurist» på den svenske Kronfogdens hovedkontor i Stockholm, med ansvar for inndriving. Kronfogden tilsvarer en instans som består både av inkasso og kemneren på én gang, samt flere innkrevningsrutiner. Berglund har jobbet her i åtte år. Arbeidsuken er på rundt 40 timer, og fra i år har han syv ukers ferie, fordi han er ansatt i statlig sektor, og har fylt førti år. Jeg har inntrykk at mine kolleger i privat sektor jobber mye mer, sier han. Medianen for lønnen i hans yrke, i hans alder er svenske kroner. Der ligger da også snittlønnen på hovedkontoret. Spesialistene på hovedkontoret tjener en god del over kroner, mens regionalkontorene ligger under snittet. Begynte på bunn Berglund begynte ikke på toppen, men i bunn av organisasjonen. Da jobbet han i «felt», i en ikke-juridisk stilling, og snakket direkte med brukerne. Før han kom til Kronfogden hadde han hatt praktikanplass hos domstolene, og et vikariat på Biltilsynet i Malmø. Det var på slutten av nittitallet og markedet for jurister var stramt, sier han. Det er det ennå i Sverige. 18 Juristkontakt

19 EU-medlemskap har gitt et visst oppsving i jussarbeidsplasser i Sverige, men samtidig strammer innsparinger inn mange arbeidsplasser. På Kronfogden er de slanket med et par hundre stillinger de siste årene, ikke minst fordi IT-systemer overtar oppgavene. Arbeidsløsheten for jurister i Sverige er 4,5 %, ifølge JUSEK, det svenske juristforbundet. Høy dansk lønn I Danmark er arbeidsløsheten for jurister bare 2 %. Derfor har derfor advokatfullmektig Jacob Mchangama i København en lettere jobb enn Berglund når han skal presse lønn ut av sin arbeidsgiver. Den gjennomsnittelige lønn for en advokatfullmektig på tredje året, i København, er danske kroner i måneden, eller rundt kroner i året. Advokater er rimelige godt lønnet i Danmark sammenliknet med andre faggrupper, sier Anders Hjortshøy i det danske juristforbund, DJØF. Dessuten gjelder tommelfingerregelen jo nærmere København og jo større advokatkontor, jo mer lønn. Nordiske modellforskjeller Det finnes, så vidt Juristkontakt erfarer, ingen rapporter fra forskerhold som sammenlikner juristarbeidsmarkedene i de tre landene. Men Juristkontakt har snakket med DJØF, JUSEK og Juristforbundet og samlet inn så sammenliknbare tall som mulig. Tallene antyder at det finnes, som ventet, mange spor av en felles «nordisk modell». Særlig sammenliknet med Europa forøvrig. Men ulikhetene er der også: Danske jurister tjener bedre enn norske, som igjen tjener bedre enn svenske Arbeidsløsheten for jurister er høyest i Sverige, og lavest i Norge I Norge er det færre kvinnelige jurister i privat sektor Advokatfullmektig Jacob McHangama ved Evershets i København underviser i menneskerettigheter på København Universitet, men arbeider med forretningsjuss på advokatkontoret. Advokatbyråer i Stockholm betaler ganske lite til unge jurister nå om dagen (Per Olof Persson i JUSEK) Danskene og svenskene har mye lenger ferie enn nordmenn Sterke dansk-norske fagforeninger Organisasjonsgraden blant jurister er stort sett den samme i Norge og Danmark (rundt 80%). Sverige utmerker seg med en organisasjonsgrad på rundt 65%. Det kan skyldes at Sverige har langt flere jurister enn Norge og Danmark, hele , mot norske og danske Mange av disse er ansatt på lavere forvaltningsnivåer enn deres juristutdanning skulle tilsi, ifølge JUSEK. Fagforeningsgraden for jurister er helt annerledes enn snittet i arbeidsmarkedene. Hvis en regner med at Norsk Tjenestemannlag organiserer en del offentlig ansatt jurister, er organisasjonsgraden for jurister faktisk høyere i Norge enn i begge nabolandene. Den generelle organisasjonsprosenten i Norge er 53 %, mot 75 % i Danmark og Sverige. Arbeidsledighetskassene i våre naboland er administrert av fagforeningene, Juristkontakt

20 Norske skoger og fosser Selv om de skandinaviske land ser like ut i dag, har de ulike forhistorier. Norge er basert på naturressurser, og modernisert med svenske industriinvestorer på 1800-tallet. I dag er Norge en oljeøkonomi, Sverige et land med store industrikonsern, mens Danmark er «de små og mellomstore bedrifters land», sier Andersen. Her gjør han et kraftig unntak for gigantfirmaet Maersk, som har en større omsetning enn Danmarks ni andre største selskaper til sammen. På toppen av disse forskjellene kommer forholdet til EU, som er helt avgjørende for «den nordiske modellen». Her er forskjellene velkjente. Danmark har vært med 35 år, Sverige i 13 år og Norge er ikke med. Advokatlønninger på store advokatkontorer i Danmark ligger over tilsvarende snittall i Norge, der lønnsforskjellene er minst i hele Skandinavia. Danmark har en noe mer «kontinental» modell for lønn i forhold til utdanning og markedspris, sier forskningsleder på Fafo Jon Dølvik. mens de i Norge hører til staten, sier forskningssjef Jon Erik Dølvik ved arbeidslivsforskningsinstituttet Fafo til Juristkontakt, som en forklaring på denne ulikheten. Dessuten har Norge mange deltidsarbeidsplasser, særlig innen restaurant, service, rengjøring og lignende yrker der fagforeningsgraden allerede er lav. Men juristene skiller seg altså ut. Svensk lavlønn Det er en slående forskjell i lønn i sammenlikningen. Juristlønningene i Sverige peker seg ut som lavere enn i nabolandene. Men svenske JUSEK påpeker at det må tas høyde for at man i Sverige har svært gode ordninger på sykepenger og arbeidsløshetstrygd for høyinntektsgrupper, og disse er det arbeidsgiverne som betaler. Dessuten er jo kostnadsnivået lavere i Sverige enn i Norge. Likevel, ombudsmann Per Olof Persson i JUSEK regner med at det høye antall jurister og juristarbeidsledigheten i Sverige kan være en forklaring. Advokatbyråer i Stockholm betaler ganske lite til unge jurister nå om dagen, det er så stor kamp om å komme inn, forteller han. Avtale vs lov Arbeidslivsforsker ved København Universitet Søren Kaj Andersen har ikke spesifikt studert jurister, men sett på de generelle forskjellene på lønnsvilkårene i de skandinaviske landene. I Skandinavia er det høy organisasjonsgrad, høy tariffavtaledekning og godt utviklet trepartssamarbeid. Selv om de skandinaviske land ser like ut i dag, har de ulike forhistorier (Søren Kaj Andersen ved København Universitet) Likhetene mellom skandinavene er at kollektivavtalene er en viktig del av lønnsdannelsen, sier han til Juristkontakt. Men i Norge er det færre i fagforeninger, og det fører til at mer er regulert ved lov og mindre ved avtaler. Danmark er faktisk blant de land i verden med minst lovregulering av arbeidsmarkedet; Avtalene dekker det meste, sier han. Lønnsforskjellene Generelt kan man kanskje forenkle det med å si at Danmark er litt mer «kontinentale» enn oss på lønnstruktur, fyller Dølvik inn. Den nordiske modellen består av en relativt flat lønnstruktur; det er ikke enorme forskjeller mellom startlønn og sluttlønn i et yrkeslivsløp og det er ikke enorme lønnsforskjeller mellom yrker med lang utdanning og yrker med kortere utdanninger. Sammenliknet med Europa ellers. Men innad i Skandinavia er Norge landet med minst lønnsforskjeller. Danmark har litt mer «kontinent» eller «engelsk» over seg enn Norge og Sverige. Karen Oppegaard Haavik i Juristforbundet ser ikke den lave lønnsforskjellen i Norge som noe negativt. Mindre forskjeller bidrar til et samfunn hvor man ikke har store klasseskiller i befolkningen, sier hun. Mindre klasseskille Men utviklingen trekker likevel Norge mot en stadig mer «europeisk modell» og større forskjeller mellom utdanningsgrupper. Dølvik viser til at en de siste år har sett en sterkere vekst i reallønnen til funksjonærer enn mange andre grupper, og Juristforbundet ser det samme i sin «krystallkule» for fremtiden. Flere og flere tar lang utdanning og slik vil vi kanskje få et klarere skille i lønn i fremtiden mellom mennesker med lang og kort utdanning, sier Haavik. Hun tror heller ikke gapet mellom privat sektor og offentlig sektor vil forsvinne. Lønnen kommer ned på norsk nivå (Advokat Knud Foldschack) 20 Juristkontakt