Kalkrike strandnære enger i Bodø kommune Kartlegging og vurdering av forekomst
|
|
- Martine Evensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kalkrike strandnære enger i Bodø kommune Kartlegging og vurdering av forekomst Miljøfaglig Utredning, notat Dato:
2 Notat Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Norconsult AS Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Kontaktperson hos oppdragsgiver: Morten Selnes Referanse: Gaarder, G Kalkrike strandnære enger i Bodø kommune. Kartlegging og vurdering av forekomst. Miljøfaglig Utredning notat s. Referat: Det er utført supplerende kartlegging av sandstrender med tilhørende kalkrike strandnære enger i Bodø kommune, med vekt på å påvise og vurdere verdi og tilstand av potensielle nye lokaliteter. En befaring av utvalgte lokaliteter ble gjennomført Med bakgrunn i disse resultatene er forekomsten nærmere diskutert, særlig sett i lys av at en slik lokalitet (Lille Sandvika på Tverrlandet) er planlagt regulert som del av et hyttefelt på Sjøhaugen. Befaringen resulterte i at flere nye, tidligere ikke kartlagte lokaliteter ble påvist, særlig på Straumøya sørvest for Tverrlandet, men også nord for Bodø by ble det funnet sammenlignbare lokaliteter som var mangelfullt kjent tidligere. Verdi og tilstand er til dels minst like god som for Lille Sandvika. Resultatene er sammenlignet med tidligere mørketallsvurderinger (Gaarder & Melby 2013) og det konkluderes med at metodeendringer gjør det noe vanskelig å foreta en presis vurdering, men trolig var de litt optimistiske, dvs at det har vært noe flere uoppdagede lokaliteter og større areal enn tidligere antatt av typen. Samtidig påpekes det at kalkrike miljøer i strandsona har spesielt høyt innslag av sjeldne og truede arter og naturtyper, og Bodø kommune har et særskilt forvaltningsansvar for å ta vare på slike landskap. Tilstanden og utviklingen er likevel negativ og det er få gode eksempler på konkrete områder der kommunen eller private grunneiere har tatt et tydelig ansvar for å beva- re aktuelle miljøer for framtiden. 2
3 Innhold 1 INNLEDNING METODIKK NATURFAGLIG METODIKK FELTARBEID RESULTATER GENERELT OM NATURVERDIER TIL KALKRIKE, ÅPNE MILJØER VED SJØEN LILLE SANDVIKA REVISJON AV TYPE OG VERDI NYE LOKALITETER AREAL OG VERDI VURDERING AV RESULTATENE KILDER Innledning Deler av Sjøhaugen på Tverrlandet nær Saltstraumen i Bodø kommune, Nordland fylke er foreslått utbygd til fritidsformål. I den forbindelse har Fylkesmannen innsigelse mot planene om småbåt- havn, som følge av at ei sandstrand (naturtypelokalitet 501 Lille Sandvika hos Gaarder 2011) med naturtypeverdi svært viktig A, fryktes ødelagt. Dette er begrunnet i at samlet belastning ( 10 i naturmangfoldloven) anses for høy for denne naturtypen i kommunen. I to tidligere notat fra Miljøfaglig Utredning (Gaarder 2013, Gaarder & Melby 2013) er antatt fore- komst av tilsvarende naturmiljøer i kommunen vurdert, inkludert en oversikt over potensielle lokaliteter som hittil ikke har vært kjent av forvaltningsmyndighetene. Dette har både inkludert innsamling av eksisterende data, særlig gjennom bruk av Naturbase (Miljødirektoratet 2014), men også studier av ortofoto for å se etter potensielle uoppdagede forekomster, samt vurdering av mørketall for denne typen naturmiljø. De siste mørketallsvurderingene (Gaarder & Melby 2013) anslo at det da var kjent 30-40% av lokalitetene og 60-70% av arealet av aktuelt naturmiljø. Det hadde derimot ikke vært gjennomført noen form for feltundersøkelser for å avklare eller for- bedre presisjonen i disse vurderingene. Den 20 juli 2014 ble det derfor på oppdrag fra Norconsult AS utført en slik befaring av et utvalg lokaliteter. Utvalget av lokaliteter ble foretatt av Morten Selnes, som også takkes for deltakelse på befaringen. I denne rapporten presenteres resultater fra denne undersøkelsen, med hovedvekt på vurdering av forekomst av aktuelle naturmiljøer i Bodø kommune, spesielt sett i relasjon mot tidligere registrert lokalitet på Sjøhaugen. Selve naturtypebe- skrivelsene gjengis derimot ikke her, da disse vil bli samkjørt med pågående supplerende naturty- pekartlegging i Bodø og Gildeskål kommuner, som utføres på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland (Hanssen et al u.a.). Denne supplerende kartleggingen vil samtidig ytterligere forbedre kunnskaps- nivået omkring disse naturmiljøene i distriktet.
4 2 Metodikk 2.1 Naturfaglig metodikk Naturfaglig sett baserer kartleggingen seg på naturtypemetodikken, slik denne er beskrevet av Direktoratet for naturforvaltning (2007) (nåværende Miljødirektoratet), inkludert senere oppdate- ringer. Sistnevnte omfatter også pågående revisjonsarbeider. Inndeling og kartlegging av naturtyper etter denne metodikken innebærer at det er avgrenset og definert et utvalg naturtyper som anses spesielt viktige å registrere for å bevare naturmangfoldet, samtidig som metoden kommer med retningslinjer for intern rangering mellom lokaliteter gjennom et verdsettingssystem. Tidligere inndelingssystem opererer med 56 ulike naturtyper, mens det gjennom pågående revi- sjonsarbeider ser ut til å bli delt inn i mellom 70 og 80 typer (unntatt marine miljøer). Verdsettings- systemet er i grove trekk beholdt uendret, med en tre- delt skala der lokaliteter gis verdi lokalt viktig C, viktig B og svært viktig A etter økende grad av betydning for bevaring av naturmangfoldet. Revisjonen innebærer derimot at retningslinjene for verdisettingen nå blir vesentlig mer faste, med betydelig reduserte muligheter til å utøve faglig skjønn for den enkelte kartlegger. Revisjonen har i så måte et par konsekvenser for metodikken som brukes i dette notatet; 1. Naturtypen som kartlegges har tidligere vært kalt sandstrand. Som følge av revisjonen bør dette her endres til kulturmarkstypene naturbeitemark og slåttemark med delnaturtyper rik beiteeng, rik beitetørreng, rik slåtteeng og rik slåttefukteng. Dette fordi det er forekomst av slike kulturbetingede engtyper som har vært avgjørende for verdisettingen av den konflikt- fylte enga på Sjøhaugen, og ikke det at den ligger på sand som del av et sandstrandmiljø. 2. En ny type som følge av revisjonsarbeidet er engpregede erstatningsbiotoper, der bl.a. parker og campingplasser kommer inn. Også slike er relevante å trekke inn, spesielt i en kommune som Bodø der det ofte kan være vanskelig å trekke grensen mellom denne typen miljøer i strandsona (der sandstrendene er svært populære og ofte mye benyttet til frilufts- liv) og den tidligere mer tradisjonelle kulturpåvirkningen til landbruket. 3. Revisjonen gjør det aktuelt både å oppdatere naturtype og verdisetting for den aktuelle lo- kaliteten på Sjøhaugen, for å få et sammenlignbart grunnlag som vil være relevant for da- gens forvaltning. Benyttede faktaark ved avgrensning og verdisetting av de aktuelle naturtypene er utarbeidet av Harald Bratli (2014) for naturbeitemark, Bjørn Harald Larsen (2014) for engpregede erstatningsbio- toper og Ellen Svalheim (2014) for slåttemark. Siden det er snakk om flere typer engsamfunn, så er de i tittelen til dette notatet gitt en forenklet, pragmatisk fellesbetegnelse som skjellsandenger, som forhåpentligvis fanger så noenlunde opp hva lokale folk vil oppfatte dette som (mens det naturfag- lig sett er en ganske upresis betegnelse). 2.2 Feltarbeid Når det gjelder undersøkte lokaliteter, så er de basert på ortofoto- tolkningen til Gaarder & Melby (2013), der Morten Selnes sommeren 2014 gjort et utvalg. Utvalget var bl.a. basert på hva som var praktisk å rekke over med en dags befaring (dvs at lokaliteter der det var behov for båtskyss ble frafalt) og dels få litt spennvidde geografisk (dvs både lokaliteter sør og nord for Sjøhaugen). Også Sjøhaugen- området var det ønskelig med en kort befaring av. I praksis medførte dette at følgende lokaliteter ble oppsøkt: 4
5 A. Straumøy- området sør for Tverrlandet og Sjøhaugen - Lille Hellevika - Store Hellevika - Teinsvika - Kvalvika - Seinesvika B. Tverrlandet - Lille Sandvika (den omstridte lokaliteten på Sjøhaugen) - Store Sandvika C. Nord for Bodø by - Auvika - (Mjelle) Feltarbeidet ble for øvrig gjennomført i varmt og pent sommervær under gode arbeidsforhold. Relativt mye og tørt vær tidligere på sommeren medførte riktignok merkbart tørkestresset vegeta- sjon der mange utsatte planter var helt nedvisnet og sopp var ennå helt fraværende. Dette bør likevel bare i begrenset grad ha redusert det faglige utbyttet. Figur 1 Ausvika ved Løp nord for Bodø. Her er det til dels store arealer med kalkrike enger på mer eller mindre stabilisert sand. Engene er fortsatt artsrike og av høy naturverdi, men det ser ut til at de verken blir slått eller beitet lenger. Derimot benyttes de i utstrakt grad til friluftsliv (bading mv). Dette bevarer til en viss grad de kulturbetingede naturverdiene, men er langt fra optimalt sammenlignet med en tradisjonell skjøtsel med husdyrbeite og eventuell slått. Foto: Geir Gaarder 5
6 3 Resultater 3.1 Generelt om naturverdier til kalkrike, åpne miljøer ved sjøen Naturlige og ekstensivt kulturutnyttede åpne, kalkrike miljøer i og nær strandsona tilhører Norges mest varierte og artsrike naturlandskap. Disse vil ofte ha en spesielt gunstig kombinasjon av rik berggrunn, godt lokalklima og stor småskala variasjon i miljøforhold. Det er ikke uten grunn at en av naturtypene med hovedutbredelse i denne sona åpen grunnlendt kalkmark har fått utarbeidet forslag til egen handlingsplan som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldlova. Denne er riktignok geografisk avgrenset til slike miljøer på sørlige Østlandet, men mønsteret gjelder også for resten av Norge (se bl.a. Reiso 2014, Reiso m.fl. 2011, Wollan m.fl. 2011). Foruten åpen naturlig kalkmark med bart fjell og grunnlendt jordsmonn, vil slike områder ha innslag av både strandmiljøer (strandberg, sandstrender, strandenger, små brakkvannsputter mv), fersk- vann (små tjern og putter), våtmark (myr, myrkantmark) og kulturmark (slåtteenger, naturbeite- marker, boreal hei/kystlynghei). Ofte er det snakk om en så finskala mosaikk og små variasjoner i bruksintensitet at det både er svært vanskelig å skille de ulike miljøene fra hverandre geografisk sett, men også å identifisere korrekt naturtype ut fra brukshistorie. Ikke minst er overgangene fra naturlig åpen grunnlendt kalkmark til kulturbetingede enger og hei faglig sett svært utfordrende. Slike miljøer har en begrenset utbredelse i Norge, og sett i forhold til det store mangfoldet av arter og naturtyper dekker de små, men i et naturmangfoldperspektiv svært viktige areal. Grovt sett er det snakk om 5-6 distrikt i Norge med konsentrasjon av forekomster Oslofeltet (fra indre Oslofjord og ned mot Larvik/Porsgrunn), Sørvestlandet (fra Jæren og opp mot Austevoll), Trondheimsfjorden, Helgelandskysten (særlig fra Sømna og opp til Lurøy) og Salten (primært Gildeskål og Bodø). I tillegg kan det nok være grunnlag for å framheve partier i Finnmark, samt at noen få steder i innlandet viser lignende trekk (Indre Østlandet). Generelt er miljøene sterkt knyttet til kalkrik berggrunn, helst kalkstein og marmor, men finnes i mindre grad også på dolomitt eller andre rike bergarter som grønnstein. Samtidig er det viktig at topografien er noe småkupert og verken for flat og dominert av løsmasser eller for steil. Deler av Bodø kommune tilfredsstiller disse kravene på en god måte, med strandflatelandskapet nord for Bodø by og det generelt mer småkuperte landskapet på Tverrlandet og rundt Saltstraumen. Her er det relativt store areal med kalkstein nær sjøen. Denne landskapstypen fortsetter samtidig sørvest- over og inn i deler av Gildeskål kommune (primært Arnøya og ytre deler av Sandhornøya), mens det raskt blir mer skogkledt innover i Fauske, samt mer fattig berggrunn og skarpere topografi i sørlige deler av Gildeskål og videre sørover i Meløy og Rødøy kommuner. Bodø kommune er med andre ord sentralt plassert i et av de beste distriktene for disse naturmiljøene som er så viktige for å bevare naturmangfoldet. 3.2 Lille Sandvika revisjon av type og verdi Denne lokaliteten innenfor Sjøhaugen- området ble tidligere (Gaarder 2011) betegnet som ei sand- strand med utforming grus- og steinstrand med spesiell flora (70%) og sandstrand med tangvoller (30%), med et samlet areal på ca 2,5 daa. Med grunnlag i reviderte faktaark virker det nå mest korrekt å betrakte hoveddelen (70%) som naturbeitemark av delnaturtype rik beitetørreng (Brattli 2014), samt at resten havner i naturtype stein-, grus- og sandstrand med delnaturtype sandstrand (Pedersen 2014). Mangelfull kjennskap til tidligere brukshistorie (dvs omfanget av tidligere beite og slått), samt at tradisjonell skjøtsel har opphørt for en tid tilbake og at det nå er friluftslivsaktiviteter som preger miljøet i økende grad, gjør at det fremdeles må sies å være en del usikkerhet omkring hva som er mest korrekte naturtypebe- tegnelse. 6
7 Lokaliteten fikk tidligere verdien svært viktig A, med følgende begrunnelse; Isolert sett er kanskje ikke verdien høyere enn viktig B, siden lokaliteten er ganske liten, men sett i sammenheng med området sin naturlige og ganske viktige del av et stort område har klart høyere verdi, så er det også logisk at verdien her skal være svært viktig A. Basert på det nye faktaarket for naturbeitemark oppnår lokaliteten lav vekt på artsmangfold, minst middels vekt på rødlistearter, middels til høy vekt på størrelse og lav til middels vekt på tilstand. Samlet sett tilsier dette verdien viktig B. Revisjonsarbeidet åpner likevel fremdeles for skjønnsut- øvelse, der en ikke minst skal vurdere lokalitetene sin betydning som del av et større landskap. Dette vil helt klart være med på å høyne lokaliteten sin verdi, men metodikken mangler hittil konkretiseringer som avklarer om dette tilsier at B- verdi likevel skal beholdes, eller om en bør heve verdien opp til A svært viktig. 3.3 Nye lokaliteter areal og verdi Undersøkte lokaliteter er vist i figur 2 under, og ligger særlig på Straumøya på sørsiden av fjorden, men omfatter også enkelte forekomster på Tverrlandet og nord for Bodø by. Figur 2 Kartutsnitt over deler av Bodø kommune der de oppsøkte lokalitetene er framhevet. Røde streker angir nye naturtypelokaliteter etter befaringen , blå prikker er veipunkter, stedvis som følge av funn av rødlistearter og fiolett stiplet strek viser deler av turruta som ble fulgt den aktuelle dagen. 7
8 Tabell 1 Undersøkte, potensielle lokaliteter for artsrike engsamfunn i Bodø kommune Poten- sial og vurdert areal er tatt fra Gaarder & Melby (2013). NB! Verdsetting er å se på som foreløpige vurde- ringer, og ved endelig beskrivelse og innlegging i Naturbase kan det bli endringer. Navn Potensia- le Ny verdi Vurdert areal Nytt areal Kommentar Lille Hellevika Stort C 3,0 2,8 Gjengroende, ikke særlig kalkrikt Store Hellevika Middels 0 3,8 0 Tennsvika Stort A 3,0 105,7 Kvalvika (ved Seinesvika) Stort B 6,6 60,0 Auvika Stort A 27,5 52,9 Gjengroende, gjødselpåvirket og artsfattig Utvidet noe mot øst, samt påvist ny forekomst ved Ytter Tennsvika i vest Oppdelt i to lokaliteter og utvidet både mot øst og vest. Dels i hevd, dels gjengroende Fortsatt litt aktive dyner, men også en del areal med stabiliserte, kalkrike enger på sand Lille Hellevika var dels i gjengroing og dels i hevd, men da i form av bruk av deler av arealet til fri- luftslivsformål, mens tradisjonell hevd er opphørt for en del tid tilbake. Engene som er avgrenset er ikke spesielt artsrike og for det meste av intermediær type, dvs de kan i liten grad sies å være sam- menlignbare med Lille Sandvika. Store Hellevika er for en stor del i klar gjengroing. Samtidig bærer mye av engene her preg av tidli- gere gjødsling og jordbearbeiding, og de har trolig heller ikke vært særlig artsrike. Ingen naturtyper ble avgrenset. Teinsvika har en del areal med kalkrik boreal hei og åpen grunnlendt kalkmark, men også areal med kalkrike, for det meste veldrenerte enger, dvs sammenlignbare arealer med Lille Sandvika. Samtidig tilsier feltbefaringen en del utvidelser av verdifullt areal, samt at også et parti ved Ytre Teinsvika ble utskilt (noe som ikke ble oppdaget ved ortofoto- gjennomgangen). Innenfor begge delområder utgjør de kalkrike engene bare en mindre andel, her anslått til vel 15%, dvs et totalt areal på i un- derkant av 20 daa med slike enger. På den andre siden er det snakk om kalkrike enger, til dels minst like artsrike og med like god tilstand (men de gror gradvis igjen) som i Lille Sandvika. Seinesvika hadde også en del artsrik engmark som blir registrert som verdifull naturtype. Samtidig blir den splittet i to som følge av variasjon i tilstand, der den vestre delen blir ganske godt beitet av storfe, mens den østre er i gjengroing. I vest (dvs Seinesvika) er engene dels noe påvirket av næ- ringstilførsel (trolig dels direkte gjødsling tidligere og i nyere tid tilleggsforing), og derfor gjennom- gående i noe dårligere tilstand enn i Lille Sandvika. I øst (dvs Kvalvika) er det snakk om gjengroing og dels fattigere enger, men også partier med kalkrik eng av minst like god kvalitet som i Lille Sandvika. Arealet av sistnevnte er ganske lite, under 5 daa, mens det samlet sett er snakk om flere ti- talls dekar med eng av noe svakere kvalitet enn i Lille Sandvika. Auvika har innslag både av rein sandstrand og sanddyner som er delvis aktive ennå, samt en del kalkrik eng på stabilisert sand. Området benyttes en del til friluftsliv, men beites også fremdeles av sau, om enn noe svakt beitetrykk. Engene er ikke spesielt artsrike, men er derfor i en noe bedre tilstand enn i Lille Sandvika. Trolig kan vel 60% av arealet betegnes som rike engsamfunn her (rik tørr beitemark), dvs litt over 30 daa. 8
9 Lille Sandvika ble bare kort befart, og tilstand ble vurdert å være omtrent som ved kartleggingen i Store Sandvika ble bare kort befart, og vurdert å være i ganske sterk gjengroing, samtidig som det her ikke er kalkrike enger, men enger trolig av mer intermediær type som er lite sammenlignbare med de i Lille Sandvika. I tillegg til disse kan det nevnes at tidligere vurdert lokalitet Kvalholmen (nr 3 hos Gaarder & Melby 2013) ble undersøkt gjennom naturtypekartleggingen i Bodø kommune et par dager seinere. Poten- sialet ble vurdert som lite her, med mulig areal på 4,8 daa. Kartleggingen dokumenterte ganske velutviklet kalkrik eng (mest tørreng og da gammel naturbeitemark) av høy verdi (ikke verdsatt ennå, men samlet sett er dette en lokalitet av klar verdi viktig B, og kanskje bør den opp i svært viktig A). I det hele er det i et smalt belte langs store deler av nordsiden av Straumøya verdifulle kalkrike, strandnære miljøer med mosaikk av berg, boreal hei og mindre felt med sandstrender og engsamfunn. Storause ved Løp (nr 19 hos Gaarder & Melby 2013) ble også oppsøkt den , men uten dekkende kartlegging. Dette er et mye brukt friluftsområde der arealene som var avgrenset (6,7 daa) ble vurdert å ha stort potensial. Lokaliteten er fanget opp i Naturbase som type rikt strandberg av verdi svært viktig A. Det ble ikke observert grunnlag for å endre verdien, men avgrensning bør trolig revideres noe, der neppe alt som var vurdert som potensielt interessant er det, og typen er etter den nye metodikken helt klart feil (det er i stedet snakk om sandstrand, boreal hei og kultur- marksenger, samt åpen kalkmark). En del partier med rike engsamfunn forekommer også her. Også Mjelle ble kort oppsøkt den , men ikke nærmere kartlagt. Helst forekommer noe kalkrike strandnære enger også i dette området. Figur 3 Svært kalkrike strandnære enger på sand som til dels er dominert av reinrose i Ytre Teinsvika på Straumøya (med sandstrand i bakgrunnen). Lokaliteten ble ikke fanget opp gjennom ortofotovurderingene i 2013, men funnet under befaringen Lokaliteten er opplagt av høy naturverdi, men i langsom gjengroing som følge av manglende beite. Foto: Geir Gaarder 9
10 4 Vurdering av resultatene Befaringen dokumenterer at det har vært forekomster av kalkrike, strandnære enger og sandstrender i Bodø kommune av naturverdi som ikke tidligere har vært fanget opp i Naturbase. Spørsmålet er hvor mange slike det er snakk om, hvor store areal og hvilke verdier de har. Mørketall for antall lokaliteter Det var tidligere anslått at 30-40% av aktuelle lokaliteter var kjent, dvs at høy dekning burde tilsi en tre- dobling i antallet. Bare en dags befaring av et begrenset antall lokaliteter gir for svakt grunnlag til å få en presis vurdering av hvor godt tidligere vurdering av mørketall har vært. Metodeendringer for naturtypeinndeling er også med på å gjøre dette noe vanskelig, samtidig som det er ufullstendi- ge beskrivelser i Naturbase. Sistnevnte ble dokumentert gjennom lokalitet Auvika, som alt ligger i Naturbase, men da som del av en stor lokalitet med bjørkeskog med høgstauder, en helt annen type. Tidligere var 10 lokaliteter nevnt som aktuelt antall, mens det nå ble funnet kalkrike enger på ytterligere en håndfull steder, og ennå et par lokaliteter ble påvist gjennom den pågående supple- rende naturtypekartleggingen i Bodø kommune for Fylkesmannen i Nordland. Dette samtidig som ingen øyer der båt behøves for tilgang er befart. Ut fra en samlet betraktning vurderes tidligere mørketall- anslag på 30-40% for antall lokaliteter for å være ganske treffende, men kanskje satt litt lavt (dvs det er like sannsynlig at antallet bør 4- dobles som 3- dobles). Mørketall for areal Dette var tidligere anslått til 60-70%, dvs noe høyere enn for antall lokaliteter. Dette fordi vi antok at de største lokalitetene var best fanget opp. Også her kommer usikkerhet knyttet til typifisering av miljøene inn og medfører redusert presisjon i vurderingene. Det må likevel umiddelbart fremheves at for enkelte av de nye lokalitetene så er arealanslag for aktuelle engsamfunn til dels klart over det som ble forhåndsvurdert. Eksempelvis var det antatt at ca 3 dekar var relevant i Tennsvika, mens det ser ut til å være i underkant av 20 dekar der, m.a.o. minst 5 ganger så mye som antatt på for- hånd. For Lille Hellevika og Auvika er det derimot bedre samsvar mellom flyfoto- vurdert og endelig areal etter befaring. Ut fra en samlet betraktning vurderes tidligere mørketall- anslag på 60-70% for areal å være klart for positiv. Det er vanskelig å komme med et nytt, mer presist anslag her, men det har helst ikke vært over 50%. Endringer i typeforståelse gjør at tidligere oppgitte areal ikke kan sammenlignes med hva som nå er funnet, men funn av større lokaliteter enn det som ble skilt ut på ortofoto enkelte steder (som i Tennvika/Seinesvika) peker i denne retningen. Vurdering av verdi og utbredelse Revisjon av verdsettingssystemet skaper noe høyere usikkerhet om Lille Sandvika fortjener A- verdi eller bør ha B- verdi. Når det gjelder de nye lokalitetene så antas en å få C- verdi, en B- verdi og to A- verdi. Flere av lokalitetene ser ut til å inneholde kalkrike strandnære enger av minst like høy kvalitet og verdi som Lille Sandvika. Det bør likevel samtidig påpekes at virkelig artsrike verdifulle slike enger, som samtidig har god tilstand, er i ferd med å bli svært sjeldne i Bodø kommune. Tidligere vurdering av at tilsvarende enger nå ser ut til omtrent å mangle på Tverrlandet er heller ikke endret. Innenfor Tverrlandet naturreservat forekommer riktignok en del kalkrike strandenger og boreal hei som fremdeles er i ganske god hevd med husdyrbeite, men det er lite sandavsetninger over flomå- let og dermed få enger på løsmasser i dette området. Det er på Straumøya det i første rekke er påvist helt nye lokaliteter. Nord for Bodø er lokalitetene trolig i noe bedre grad fanget opp tidligere, men da under andre betegnelser, dvs at forekomsten av kalkrike enger kommer dårlig fram av typifisering og dels beskrivelse. Her kan det heller ikke helt utelukkes at det finnes enger med god tilstand (kanskje på Mjelle?). 10
11 Samlet sett viser de nye kartleggingene at det finnes flere lokaliteter i Bodø kommune av minst like høy verdi og kvalitet som Lille Sandvika, men disse ligger på Straumøya og nord for Bodø (eventuelt også på øyer vest for Bodø) og trolig ikke på Tverrlandet. Konklusjon Den nye feltbefaringen , samt erfaringer fra øvrig naturtypekartlegging i Bodø kommune i samme periode, dokumenterer at kalkrike strandnære enger av samme type og minst like høy verdi som i Lille Sandvika finnes flere steder enn tidligere kjent i kommunen. Endringer i metodikk knyttet til naturtypebetegnelser skaper problemer ved sammenligning av resultatene, men peker grovt sett i retning av at tidligere mørketallsvurderinger var nokså presise, om enn trolig litt for optimistiske. Et sentralt poeng som både offentlige forvaltningsmyndigheter og private grunneiere uansett bør stille seg er hvordan Bodø skal bevare naturmangfoldet knyttet til kalkrike engsamfunn. Dette er gjennomgående svært artsrike og samtidig truede naturmiljøer. Kartleggingene dokumenterer at tilstanden i Bodø stort sett er nokså dårlig, der hevden ikke er optimal. Mange lokaliteter er i klar gjengroing. Flere blir bare holdt i hevd gjennom friluftslivsaktiviteter, mens de få der det fremdeles går beitedyr enten preges av tilleggsgjødsling eller for svakt beitetrykk. Ingen kalkrike slåttenger i hevd er kjent. Bodø kommune har et regionalt og også delvis et nasjonalt ansvar for å bevare slike miljøer, men det er vanskelig å se at særlig mye blir gjort lokalt for å ta dette ansvaret. 5 Kilder Bratli, H Naturbeitemark. Utkast til faktaark i ny naturtypeveileder for Miljødirektoratet. Versjon pr , 6 s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mang- fold. DN- håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Utkast til handlingsplan for slåttemark. DN- rapport s. Gaarder, G Reguleringsplan for Sjøhaugen i Bodø. Naturverdier, sårbarhet og kon- sekvenser av fritidsbebyggelse. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Gaarder, G Sandstrand på Sjøhaugen i Bodø. Vurdering etter naturmangfoldlovens 10 om samlet belastning. Miljøfaglig Utredning notat 2013: s. Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007: s. Hanssen, U., Alvereng, P., Gaarder, G., Jordal, J. B. & Langmo, S. H. L. under arbeid. Supplerende naturtypekartlegging i Bodø kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport. Larsen, B. H Engpreget erstatningsbiotop. Utkast til faktaark i ny naturtypeveileder for Miljø- direktoratet. Versjon pr , 11 s. Miljødirektoratet Naturbase innsyn. Naturtyper. Internett: Pedersen, O Stein-, grus- og sandstrand. Utkast til faktaark i ny naturtypeveileder for Miljødi- rektoratet. Versjon pr , 10 s. Reiso, S Åpen kalkmark. Utkast til faktaark i ny naturtypeveileder for Miljødirektoratet. Versjon pr , 12 s. 11
12 Reiso, S., Abel, K., Hofton, T.H., Høitomt, T. og Olberg S Åpen kalkmark i Oslofeltet. Innspill til faggrunnlag for handlingsplan. BioFokus- rapport Svalheim, E Slåttemark. Utkast til faktaark i ny naturtypeveileder for Miljødirektoratet. Ver- sjon pr , 10 s. Wollan, A.K., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Bratli, H., Endrestøl, A., Stabbetorp, O.E., Sverdrup- Thygeson, A., og Halvorsen, R Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet et hotspot- habitat. Sluttrapport under ARKO- prosjektets periode II. NINA Rapport s. Figur 4 Sandstrand med til dels svakt dynepreg innenfor, som går over i kalkrik strandnær eng på innsi- den i Seinesvika på Straumøya. Dette var eneste påviste sandstrand og eng under feltarbeidet i 2014 som hadde et godt beitetrykk (av storfe). Dessverre var miljøet samtidig noe preget av gjødsling, dels som følge av tilleggsforing ute på enga (kan skimtes som en gul flekk med tørt gras sentralt på bildet) og dels som følge av tidligere antatt gjødsling av enga. Ugjødslede kalkrike enger i god hevd med slått eller beite virker dessverre å være mangelvare i Bodø. Siden slike miljøer er svært artsrike og samtidig sterkt truet, utgjør dette en stor forvaltningsutfordring for kommunen og dens innbyggere hvis de skal ta sitt lokale ansvar for å bevare naturmangfoldet. Foto: Geir Gaarder 12
Naturtypene Sanddyne og Sandstrand i Bodø kommune Vurdering av potensiale for nye registreringer
Naturtypene Sanddyne og Sandstrand i Bodø kommune Vurdering av potensiale for nye registreringer Miljøfaglig Utredning, notat 2013 29 Dato: 26.08.2013 Notat 2013-29 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN
Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerLILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerNotat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
DetaljerLofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv
Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerBodø kommune Postboks 319 8001 Bodø Saksb.: Ole Christian Skogstad e-post: fmnoosk@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2010/7759 Deres ref: 2010/9339 Vår dato: 27.09.2013 Deres dato: 16.09.2013 Arkivkode: 421.4
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
DetaljerKartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerKARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune.
John Bjarne Jordal Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. Rapport J.B. Jordal nr. 7-2017 Forsidebilde øverst: Stenbua ved Ryphusan er restaurert, og et kjent landemerke innenfor
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerSUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER
SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:
DetaljerVurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune
Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune Notat, biolog Rein Midteng, 20.3.15 1 INNLEDNING På vegne av Holtekilen AS, har firmaet Marlow Ramfelt v/gry Eide kontaktet
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
DetaljerOppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015
John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerBiofokus-rapport 2014-26. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,
DetaljerMo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerBorgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier
Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg
DetaljerGrunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune
Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé
DetaljerGrunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?
Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om
DetaljerSkjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerKartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune 2016 Sigve Reiso BioFokus-notat 2016-29 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya
DetaljerDetaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat
Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerReguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering
Vestre Toten kommune Postboks 84 2831 RAUFOSS Deres ref Vår ref Dato 10/51-78 201100067- /MT Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerOppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012
Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2012-44 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland oppdatert faggrunnlaget for rikere
DetaljerEGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerFeltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.
Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerNystrandvegen i Porsgrunn kommune
Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Registreringer av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 8 Dato: 05.06.15 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no 2
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerNaturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerNaturverdier på Marienlyst
Naturverdier på Marienlyst Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-4 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Civitas kartlagt naturverdier på NRK sin eiendom på Marienlyst i Oslo. Det er i all hovedsak naturtypen
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerMed blikk for levende liv
Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2
DetaljerLokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.
Glømmevollen - Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Glømmevollen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerUndersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak
Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer
DetaljerOPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER
DetaljerKrav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerMASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD
MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:
DetaljerRapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.
Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer
DetaljerNATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET
NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS
DetaljerNaturtypekartlegging og økologisk grunnkart
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss
DetaljerKartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune
Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig
Detaljer11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerHul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat
Hul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-52 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Brødrene Thomassen Prosjekt AS kartlagt en forekomst av den utvalgte naturtypen hule eiker i Grøntveien
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
DetaljerReferansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde
Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerReferansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)
DetaljerKartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging
DetaljerNaturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord
Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk
DetaljerVurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune
RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet
DetaljerNaturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune
Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,
DetaljerVurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat
Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2018-42 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for NRK gjort vurdert konsekvenser
DetaljerNATURMANGFOLD STRAND LEIRSTED
Oppdragsgiver: Oppdrag: 604647-01 Utredning Strand leirsted, Naturmangfold Dato: 11.02.2016 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng Forsidefoto: Øverst: Skråfoto av planområdet fra
DetaljerOppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen
NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette
DetaljerNaturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum
Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning
DetaljerBiologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning
Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerNaturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF
Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet
Detaljer