Stange kommune

Transkript

1 Stange kommune

2 Side 2 av 51

3 E For godkjenning KWGil/COEvj KaSHe KWGil B For kommentar, foreløpig KWGil/COEvj KaSHe KWGil A For intern kontroll KWGil/COEvj KaSHe KWGil Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Side 3 av 51

4 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt Plansmie på Tangen Hensikt Hva er en kommunedelplan? 10 2 Rammer og metode Rammer Metode Hva er en plansmie? Hva er ikke en plansmie Sluttprodukt Organisering Rapportens oppbygging 12 3 Dagens situasjon Geografi og opprinnelse beskrivelse Sol- og skyggeanalyse Fremtidig stoppested Skavabakken ved E6 - Innlandsporten Gjeldende planer Kommuneplan Kommunedelplan for jernbanetrasé Kommunedelplan Tangen UTfordringer 19 4 Gjennomføring av plansmia innledning Plansmia på Tangen Arbeidsopplegg 24 5 Kollektivt innspill til kommunedelplan Innledning Utviklingskonsept Plankonsept - Konsensus Boligområder Næringsområder Kombinerte formål, bolig- og næringsområder Offentlige formål Idrett og grønnstruktur Røde linjer; forbindelser og fremtidig infrastruktur Vurderinger Merknader, konfliktpunkter og sentrale problemstillinger Utbyggingrekkefølge 38 Side 4 av 51

5 5.4.3 Utnyttelsesgrad Oppfølging i Videre planprosess 41 6 Utvikling- og oppfølgingsbehov utover kommunedelplanprosessen Innledning Behov Overordnede tiltak Enkeltområder Organisering og prosess Oppfølging Utviklingsplan Mulighetsstudie alt på ett sted Utredning kommunal infrastruktur Skjematisk fremdriftsplan 49 7 Vedlegg 50 Side 5 av 51

6 Side 6 av 51

7 1 Bakgrunn og hensikt 1.1 PLANSMIE PÅ TANGEN Med plansmie på Tangen ble det invitert til dugnadsinnsats for lokalsamfunnet. Norconsult ble engasjert av Stange kommune for å gjennomføre plansmia, og med det skape en dialogarena der man i fellesskap utarbeider konkrete innspill til plan og videre utvikling av området. Plansmias sluttprodukt er et kollektivt innspill til kommunedelplanens arealdel, men vel så viktig er at den skal bidra til å skape diskusjon, forståelse og initiativ som til syvende og sist handler om å styrke Tangen som attraktivt bosted. Kommunedelplanen for Tangen skal gjelde de neste 12 årene fram i tid. Storsamfunnet legger premisser i form av storslått utbygging av infrastruktur. Dette vil i stor grad påvirke steder som Tangen, og det blir svært viktig med engasjement og medvirkning for å få til en bra prosess og et ønsket resultat for Tangen. Norconsult har sammen med kommunen hatt til hensikt at myndigheter, beslutningstakere og befolkning etablerer en felles ide om Tangens fremtidige rolle, funksjon og utforming. Side 7 av 51

8 Nasjonale føringer som gir mål om økt bosetting utenfor Osloregionen, redusert bilavhengighet og reduserte utslipp, gir steder som Tangen en retning i forhold til ønsket utvikling. Gjennom kommunedelplanprosessen har nå kommunen og Tangens befolkning muligheten til å påvirke utviklingen ved å gjøre bevisste og selvstendige valg. Viktige fokusområder i dette arbeidet vil være å skape bolyst og stedskvalitet, slik at folk ønsker å bosette seg på Tangen. Økt befolkningsvekst - eller planer og tydelige visjoner for at dette kan gjennomføres - er sannsynligvis en forutsetning for et stopp for InterCity-toget. Det er også grunnlaget for et levende lokalsamfunn og en levende skole, og et næringsliv som kan dekke de basisbehov som finnes på stedet. I tillegg må man søke å etablere en kultur for nyetableringer av bedrifter, eiendomsutvikling og virksomheter Hensikt Hensikten med plansmia er å legge til rette for medvirkning i arbeidet med ny kommunedelplan for Tangen. Medvirkningsprosessen skal legge til rette for en dialog med det formål å utforme en omforent plan for arealbruk og utvikling på Tangen, som innspill til kommunens arbeid med kommunedelplan. Denne rapporten presenterer resultatet fra plansmia. Side 8 av 51

9 Side 9 av 51

10 1.2 HVA ER EN KOMMUNEDELPLAN? Kommuneplaner og kommunedelplaner er overordnete planer for arealbruk i kommunen eller en avgrenset del av kommunen utført med hjemmel i plan- og bygningsloven. Den er således juridisk bindende og gir føringer for mer detaljert planarbeid. Den forholder seg til planstrategi (oversikt over planarbeid i en gitt periode basert på overordnete prioriteringer) og kommuneplanens samfunnsdel som viser målsetninger og virkemidler for samfunnsutvikling i kommunen. I Stange er denne planen fortiden under revisjon. Kommuneplaner må også ta hensyn til lovverk, nasjonale og regionale føringer. Arealdelen består av et plankart som med fargekoder viser ulike formål både eksisterende og nye, som for eksempel bygeområder for bolig eller næring. I tillegg er det planbeskrivelse, retningslinjer og planbestemmelser. Gul farge betyr for eksempel eksisterende boligområde, og lys gul viser framtidige boligområde. Det vil si at hvis et område vises med et formål på plankartet er det planavklart, og grunneier og utbygger har da hjemmel til å igangsette et reguleringsarbeid. Kommunedelplanen (for eksempel Tangen) er sidestilt kommuneplanen (for hele kommunen), den gjelder for 12 år før den skal rulleres. Dette er et omfattende stykke arbeid som innebefatter medvirkning, samarbeid med overordnete myndigheter, nødvendige utredninger og produksjon av plankart med bestemmelser og retningslinjer. Det er viktig at tiltakshavere, grunneiere og andre som har tanker om å utvikle eiendommen sin eller forandre formål, informerer om dette i forbindelse med planarbeidet, slik at det kan bli vurdert og eventuelt innlemmet på en måte som er god for helheten. Side 10 av 51

11 2 Rammer og metode 2.1 RAMMER Plan- og bygningsloven setter krav til medvirkning gjennom 5-1: 5-1. Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Stange kommune har lagt opp til Plansmie som en form for medvirkningsprosess, og legger med dette ekstra til rette for direkte medvirkning og deltakelse for alle som ønsker det utover det minimum som loven krever. 2.2 METODE HVA ER EN PLANSMIE? En plansmie er en metode for medvirkningsarbeid i planleggingsprosesser. Den består av tradisjonelle elementer som innspill, forslag, høring og dialog. Det som gjør plansmie som metode spesielt, er først og fremst at hele prosessen fra åpning til avslutning, foregår i løpet av en svært kort periode. Det gir en intensiv og dynamisk prosess. Hensikten med plansmie er at det skal være et direkte medvirkningsarbeid hvor muligheter og konflikter blir belyst og tatt opp til vurdering. Slik blir det kort vei fra forslag til ideen eventuelt blir nedfelt i en plan, eller synliggjort som konfliktområde. Motsetninger kommer tidlig til syne og det kan skapes forståelse for de kompromisser og valg som gjøres. Målet er at alle som har vært med i prosessen vil godkjenne et ferdig planforslag, eventuelt med synliggjorde konfliktområder. Plansmie er et forum som skal være åpent for alle, det skal herske en positiv, konstruktiv og tolerant stemning. Arbeidet skal foregå under kyndig ledelse. Respekt for hverandre, for plansmias form og innhold og for arbeidet som foregår, er en forutsetning Hva er ikke en plansmie Det er ikke et forum hvor det gjøres formelle, bindende vedtak. Det gjør politikerne senere. Det er ikke her det lages kommunedelplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplaner, men et grunnlag som peker ut en retning for utvikling. Side 11 av 51

12 2.3 SLUTTPRODUKT I løpet av Plansmia utarbeides en utviklingsplan med innspill til fremtidig arealbruk. Planen vil angi overordnede prinsipper og løsninger for arealbruk, kortfattet planbeskrivelse og anbefalinger om oppfølging videre i prosessen. Plankartet angir arealbruksformål på et generelt nivå. Utover innspill til kommunedelplanprosessen, utpekes også behov for oppfølging knyttet til stedsutvikling og andre formål som ikke blir ivaretatt gjennom en kommunedelplanprosess. 2.4 ORGANISERING Prosjektet har hatt en administrativ styringsgruppe bestående av Ellen Huse, plansjef, Stein Enger, landbrukssjef, Leif Skar, miljøvernsjef, Knut Hushagen, teknisk sjef og Ingeborg Storbæk, arealplanlegger i Stange kommune. Ingeborg Storbæk har vært oppdragsgivers representant i prosjektet. Inger Sleppen har deltatt som saksordfører for kommunedelplanen, der planutvalget er komite. Planutvalget deltok i tillegg på et av verkstedene. Stange kommune har hatt det praktisk operative ansvaret for gjennomføring av prosjektet, Norconsult har hatt det faglig operative ansvaret for gjennomføring av plansmia. De sentrale medarbeiderne fra Norconsult har vært Christoffer Olavsson Evju (prosessledelse og utvikling) Kai Slagsvold Hekne (arkitekt og planlegger) Kjersti Westgaard Gillund (plan, landskap og prosess) og Preben Madsen (Sol- og skyggeanalyse samt 3D og visualisering). Carly Troncarle har deltatt som hospitant, og har bidratt med visualisering av fremtidsbilder. 2.5 RAPPORTENS OPPBYGGING Rapporten presenterer prosess og arbeidsopplegg, og resultater dokumenteres, forklares og illustreres. Først vil medvirkningsmetoden (plansmie) bli presentert, etterfulgt av dokumentasjon av plansmia på Tangen. Deretter blir resultatet fra plansmia gjennomgått. Først presenteres planforslaget som ble produsert under plansmia, med beskrivelse, kommentarer og oppfølgingsbehov. Deretter, i siste kapittel, oppsummeres behov knyttet til utvikling generelt, med forslag til oppfølging. Side 12 av 51

13 3 Dagens situasjon Figur 1 Tangen og Tangenvika sett fra sør, Viksdammen til høyre i bildet. Foto: Ole Jacob Reichelt / Innlandsporten AS 3.1 GEOGRAFI OG OPPRINNELSE Tangen ligger sør i Stange kommune, og tettstedet ligger i tilknytning til Mjøsa ved Tangenvika. Historisk sett knytter bosetting seg til jord- og skogbruk på de store gårdene Hov, Vik og tidligere Tangen. Utviklingen av industri og dermed påfølgende vekst til tettstedet knytter seg til utnyttelse av vannkraft i fra Vikselva (oppdemning av Viksdammen) med møller og brenneri. Videre oppsto det handel og bosetting i forbindelse med jernbanen og stasjonen. Side 13 av 51

14 3.2 BESKRIVELSE I dag bor det nærmere 500 innbyggere på Tangen. Toget på Dovrebanen stopper på stasjonen, ellers har stedet barneskole, barnehage, samfunnshus og flere forsamlingshus, idrettsplass, campingplass, badestrand, båthavn, kirke, butikk, frisør og optiker. Bebyggelsen består i hovedsak av eneboliger. Til Tangen kan du ellers komme med bil ved å ta av fra E6 ved Skavabakken, eller via fv 222 og fv 229 fra Espa og Strandlykkja Figur 2 Mot øst i bildet til høyre vises Skavabakken/Innlandsporten og E6, sentrale Tangen med Tangenvika vises i midten og område for lokalisering av fremtidig stoppested for jernbane mot vest. Side 14 av 51

15 Figur 3 Viser lokalisering av sentrale funksjoner og elementer 1. Viksdammen, 2. Tangenvika 3. Viksjordet 4. Gjellberget, 5. Tangen Skole, barnehage og Samfunnshus, 6. Ny plassering av fremtidig togstopp, 7.Tangenodden med camping 8.Hov, 9. Vik, Sol- og skyggeanalyse I forkant av plansmia er det utført en sol- og skyggeanalyse av planområdet. De mørke feltene viser hvor de mer skyggefulle arealene finnes på et gitt tidspunkt og årstid. Dette er benyttet som et arbeidsverktøy til å finne fram til de attraktive bo- og aktivitetsområdene. Som vedlegg til rapporten finnes en mer utfyllende sol- og skyggeanalyse, hvor flere årstider og tidspunkter på døgnet kommer fram. Kartet over viser et av utsnittene som er laget for et gitt tidspunkt og årstid. Side 15 av 51

16 3.2.2 Fremtidig stoppested Nytt stoppested for InterCity toget mellom Lillehammer og Larvik er planlagt på vestsiden av Tangenvika. Som bildet under indikerer vil dette medføre et betydelig inngrep i kulturlandskapet i form av en bred korridor, og med betydelig fyllinger. Figur 4 Vedtatt trase for nytt dobbeltspor jernbane på vestsiden av Tangenvika. Stasjonsplasseringen er ikke avklart, men antydes i bildet med et lilla punkt. Illustrasjoner: Jernbaneverket. Side 16 av 51

17 3.2.3 Skavabakken ved E6 - Innlandsporten Figur 5 Innlandsporten. Illustrasjon: Ideplan arkitekter as / Atelier Holthe / Innlandsporten as. Det vil innen den nærmeste tiden etableres et handelssenter og vegserviceanlegg langs E6 på Skavabakken ved avkjøring til Tangen. 1.byggetrinn forventes ferdigstilt innen mars/april Byggetrinn 1 innebærer 70 arbeidsplasser. Side 17 av 51

18 3.3 GJELDENDE PLANER Kommuneplan Figur 6Gjeldende kommuneplan for Stange kommune Kommunedelplan for jernbanetrasé Det er vedtatt en kommunedelplan for Dovrebanen i Miljødepartementet i Traseen som ble valgt ligger på vestsiden av Tangenvika. Reguleringsplanarbeidet forventes igangsatt innen et år frem i tid. Endelig stasjonsplassering og medfølgende vegsystem vil da komme mer på plass Kommunedelplan Tangen Det eksisterer per i dag ingen kommunedelplan for Tangen området, men et vedtatt planprogram, og en kommunedelplanprosess er godt i gang. Illustrasjonen på neste side viser planavgrensning for kommende plan. Mange temaer som er relevante for Tangen blir behandlet i kommuneplanens samfunnsdel som revideres parallelt med arbeidet med kommunedelplan for arealbruk på Tangen. Barns medvirkning (som plan- og bygningsloven setter krav til) er planlagt sikret gjennom barnetråkkregistreringer i kommuneplanens samfunnsdel. Side 18 av 51

19 Figur 7 Planområde for kommundelplan for Tangen (grønt), Influensområde (gult) 3.4 UTFORDRINGER Det har gjennom flere år vært planer om å rette mer fokus på Tangen som et knutepunkt i for vekst i Stange kommune, og Hedmark forøvrig. Allerede i 1998 ble det gjennom arbeidet med kommuneplan som påpekte behovet for økt oppmerksomhet på Tangen. Som en oppfølging av dette arbeidet ble det utført en stedsanalyse i Denne var ment som et grunnlag for en kommunedelplan for Tangen. Den har latt vente på seg. Siden da har det skjedd en utvikling knyttet til infrastruktur i regionen, deriblant utbygging av firefelts E6 og dobbeltsporet jernbane. Denne prosessen pågår fortsatt. Dette gir gode muligheter for vekst sør i Stange, da blant annet reisetiden til Oslo og Gardermoen blir kortet ned. Samtidig er det blitt et forsterket fokus på befolkningsvekst og boligutvikling i Osloregionen. Kommunedelplan for nytt jernbanetrasé legger opp til bru over Tangenvika og ny nytt stoppested på vestsiden av Tangenvika. Jernbaneverket har i sine utredninger diskutert hvorvidt Tangen skal beholdes som stoppested på ny InterCity-trasé, og situasjonen er foreløpig uavklart. Dette har mobilisert politikere og befolkning til kamp for å beholde stasjonen. Side 19 av 51

20 I plansmia er det jobbet ut i fra at det vil bli togstasjon på Tangen også i fremtiden. Etablering av Innlandsporten langs E6 og utvidelse av Amadeus dyrepark er også faktorer som påvirker Tangen i framtiden. Planprogrammet peker på følgende muligheter og utfordringer Stagnasjon i boligbygging og uavklart tomteutvikling For ensartet boligmasse. Det er behov for boliger egnet for blant annet eldre personer og til bosetting av flyktninger Få tilbud til barn og spesielt ungdom Få møteplasser i sentrum, trenger utvikling av næring, service og kultur- og aktivitetsarenaer Interessante bygningsmiljøer med historikk og stort utviklingspotensial Bygninger og arealer i sentrum trenger opprusting, omforming og aktivitet Svært god tilgang på varierte natur og rekreasjonsområder Trenger prosess med analyse av behov og muligheter (=stedsutvikling) Trenger nye initiativ for å komme ut av avventende modus Ta vare på engasjement og stedsbevissthet gjennom forestående lang planleggings-, prosjekterings- og utbyggingsperiode (10-12år?), sørge for kontinuitet i utvikling og aktivitet. Markedsføring for befolkningsvekst: bred og generell eller spisset? Fritid og turisme: Muligheter for ny fritidsbebyggelse og/ eller annen form for tilrettelegging for besøkende og turister, som for eksempel kolonihager, eller tilbud knyttet til Pilegrimsleden og Mjøstråkk. Side 20 av 51

21 4 Gjennomføring av plansmia 4.1 INNLEDNING Plansmia på Tangen ble gjennomført over 6 dager fordelt på 3 uker, hvor hovedtyngden (4 av dagene) av arbeidet foregikk i uke 15 på Tangen Brenneri. I uke 14 forut for plansmia ble det avholdt et orienteringsmøte og inspirasjonsforedrag (se vedlegg), mens plansmia ble avsluttet i uke 16 med fremlegging av sluttproduktet for tilslutning i plenum. Prosessen var preget av stor deltakelse og konstruktivt engasjement, og samlet både innbyggere, grunneiere, næringsliv, politikere og offentlige myndigheter og aktører til en felles dialog om utvikling på Tangen. 4.2 PLANSMIA PÅ TANGEN Plansmia på Tangen la opp til intensive arbeidsdager med et mangfold av deltakere involvert. Det var på forhånd mobilisert til deltakelse gjennom oppstart av kommunedelplanarbeidet og åpne møter og informasjon i den forbindelse. Også offentlige myndigheter hadde i forkant av plansmia Side 21 av 51

22 uttalte seg til planprogrammet, og gjennom dette kommet med mange nyttige og relevante innspill til utvikling på Tangen. Alle disse innspill har vært med inn i plansmiearbeidet. I midten av februar 2013 ble det i forbindelse med åpent møte i regi av Stange kommune, etablert arbeidsgrupper innenfor spesifikke tema. Disse ble viktige bidragsytere inn i plansmia, og ble også invitert til egne møter. Andre som ønsket eller hadde behov kunne også avtale møte med plansmiekonsulentene fra Norconsult, eller kommunens fagperson eller representant for politikerne. Også offentlige myndigheter og relevante private aktører var invitert til egne møter. I tillegg til disse forhåndavtalte møtene, ble det holdt åpent plankontor. Åpne møter og verksteder la til rette for innspill, diskusjon og presentasjon av foreløpig planforslag, eventuelt alternativer og avklaring av interessemotsetninger. Side 22 av 51

23 Side 23 av 51

24 4.3 ARBEIDSOPPLEGG Som utgangspunkt for plansmia lå et arbeidsopplegg utarbeidet av Norconsult med utgangspunkt i en standard modell for plansmie. Under følger en kort beskrivelse av de forskjellige delene av plansmia. Se for øvrig vedlegg for detaljer om møter og deltakere. Figur 8 skjematisk framstilling av arbeidsopplegg for plansmia. Illustrasjonene tilhører Norconsult, og må ikke kopieres eller gjengis uten samtykke. Side 24 av 51

25 Fokus gjennom dag 1 var innhenting av innspill om dagens situasjon og framtidige rammer for utvikling. Det var åpent hus, og dagen besto av en rekke enkeltstående møter med lokale aktører og grupper. På kvelden ble det avholdt åpent verksted med gruppearbeid og innspill til plan. Side 25 av 51

26 På dag 2 ble alle innspill fra dag 1 oppsummert og sammenfattet i utkast til omforent plan. Gjennom dag 3 ble utkast til plan drøftet med offentlige instanser, og det ble arrangert et åpent verksted på kveldstid der utkastet ble drøftet i fellesskap. Dag 4 ble brukt til å korrigere og revidere utkast til plan, og innarbeide nye innspill. I løpet av dag 5 ble forslag til plan med supplerende materiale ferdigstilt og klargjort for presentasjon. På kveldstid ble forslaget fremlagt i åpent møte, og tilsluttet av deltakerne i plenum. Side 26 av 51

27 5 Kollektivt innspill til kommunedelplan 5.1 INNLEDNING Sluttproduktet fra plansmia er et planforslag som angir fremtidig arealbruk og rammer for utbygging. Planen er supplert med illustrative fremtidsbilder som viser Tangen slik stedet vil kunne fremstå med utgangspunkt i denne planen. Sluttproduktet er utarbeidet med bakgrunn i plansmia, og prosessen som ble beskrevet i kapittel 4. Som grunnlag for planforslaget er det også blitt fremstilt et utviklingskonsept som viser overordnede trekk i planen. Kapittelet presenterer både utviklingskonsept og planforslag, samt merknader og kommentarer til forslaget. Med utgangspunkt i dette utpekes til sist oppfølgingsbehov for videre arbeid med kommunedelplanen. 5.2 UTVIKLINGSKONSEPT Under vises et overordnet utviklingskonsept gjennom en serie illustrasjoner. Deltakerne på plansmia var opptatt av å bevare det flotte kulturlandskapet, nærheten til Mjøsa og friluftsområdene og mulighetene som finnes ut mot Tangenhalvøya, Gjellberget, og langs med vassdrag som Måsabekken, Vikselva, Viksdammen og Viksvika og Mjøsa. Den grønne figuren på neste side, kan betegnes som "skjelettet" eller hovedstrukturen i planen. Denne grønne strukturen viser hvor det ikke bør bygges, og angir smett og adkomster ut til landskap, natur og friluftsliv. Kulturlandskapet og grønnstrukturen skal sikres som kjernen i stedets identitet, og strukturen beskriver et prinsipp der utbygging skjer rundt dette "skjelettet". Denne hovedstrukturen skal sørge for å ivareta sentrale kvaliteter på Tangen, og stå som en robust ramme uavhengig av hva slags utvikling man får på Tangen. Side 27 av 51

28 Det ble skapt en felles forståelse om å bevare viktige landskapselementer på Tangen, som blant annet det åpne landskapsrommet Viksjordet er en del av. Dette landskapsrommet åpnes videre opp mot Viksvika og Tangenvika, som bildet under viser. Jordbrukets kulturlandskap er en viktig del av Tangen, og den grønne strukturen det var enighet om å bevare. Jordvern ble diskutert, men de aktuelle arealene var i liten grad i konflikt med områder for fremtidig utbygging. Figur 9 Foto Tatt fra Fredheim mot sør. Foto: Ingeborg Storbæk, Stange kommune Landemerket Gjellberget, som ligger nord for Tangen sentrum, var det også enighet om å bevare og ikke forstyrre ved å la bebyggelsen komme for nær. På kollen Gjellberget ligger det også et spesielt kulturminne, en bygdeborg som minst har eksistert i 1500 år. Side 28 av 51

29 Figur 10 Viksdammen med Tangen Brenneri i bakgrunnen. Foto: Ingeborg Storbæk, Stange kommune Videre ble nye boligområder vurdert, og det var bred enighet om at boligbygging i første omgang bør skje på østsiden av stedet, som er attraktivt for formålet. Det at jernbanen flyttes, gjør at det åpnes opp for nye områder øst for dagens jernbanetrase. Disse områdene er vestvendte med gode solforhold jf. sol og skyggeanalysen. Tanken er at fremtidig utvikling og utbygging i første rekke Side 29 av 51

30 skal skje i forbindelse med dagens tettsted. Det var enighet om at på tross av at et nytt stoppested etableres på vestsiden, trenger ikke stedet og bebyggelsen umiddelbart å følge etter. Det viktige er å skape gode forbindelser for både gående, syklende og kjørende til ny stasjon/stoppested, og på lenger sikt kunne utvikle området rundt nytt stoppested. C- for Centrum. Som en problemstilling under plansmia ble det arbeidet med hvor sentrum på Tangen er, og mange av gruppene var opptatt av området rundt skolen som et sentrum for aktivitet. Forbindelsen mellom det som tradisjonelt defineres som sentrum med butikker og kirka ble forbundet via forbedret tilgjengelighet, nærhet og aktivitet langs Vikaelva og videre i retning skolen og Tangenodden. Dette er tyngdepunktet for sentrum i planen, danner derfor kjernen for aktivitetsområder, tjeneste og service. Sentrum er som et resultat av flyttingen av stasjonen, kommet nærmere vestsiden og nytt stoppested for jernbanen. Side 30 av 51

31 Ser man lenger frem i tid enn kommunedelplanens tidsperiode på 12 år, kan det være naturlig å søke etter flere byggeområder i tilknytning til nytt stasjonsområde på vestsiden av Tangenvika. De lys gule representerer i så måte et fremtidig søkeområde. På sikt vil det også være naturlig å legget tilrette for noe næringsutvikling i nærheten av nytt stoppested. 5.3 PLANKONSEPT - KONSENSUS Områdene som vises i planen var det stort sett bred enighet om i plansmia. Størrelse og utbredelse varierte noe mellom gruppene, men i store trekk stilte plansmia seg bak plankonseptet som vises under. Visse punkter var det diskusjon og merknader i forhold til, og disse uenighetene synliggjøres i eget avsnitt. Figur 11 Gule områder representerer nye boligområder, blå; næringsformål, skraverte gule og blå områder; kombinert bolig og næringsformål, røde områder; offentlige formål, grønt; idrett og grønnstruktur, røde linjer; forbindelser og fremtidig infrastruktur Boligområder Det er lagt inn boligområder i den vestvendte og sørvendte lia på nordøstsiden av fv 222 i skogsområdene til Vik og Sakserud. Ny trase for Dovrebanen åpner opp for dette. Hovshagan 2 ligger innen som et område plansmia ønsket å utvikle som boligområde. Området ligger også inne i gjeldene kommuneplan. Her har uenighet om adkomst til området skapt problemer for utbygging. Fortetting ved eksisterende boligområde vest for Viksvika ligger inne i planen. Side 31 av 51

32 Områdene på Fururabben ligger etter innspill fra plansmia inne som et fremtidig boligområde. Området har kvaliteter som et framtidig boområde med flott utsikt over fjorden. Området ligger sørøstvent og har akseptable solforhold. Nærheten til stasjonen kan for noen virke attraktivt. Et nytt boligområde ved mellom Kongspartvegen og Vikselva er lagt inn med tanke på et sentrumsnært boligområde som kan egne seg for tettere bebyggelse Næringsområder Der Tangenodden Camping ligger i dag, er det foreslått næring også i fremtiden iform av næring, frilufts- og turistformål eller annet egnet formål som loven tillater. Plansmia var opptatt av at det skulle være et serveringstilbud som henvendte seg mot publikum. Det var diskusjon i plansmia rundt utsrekningen på næringsområdet som i dag er camping. Noen mente formålene offentlig formål (rødt) og grønnstruktur (grønt) burde være større i utstrekning på bekostning av næringsområde (blått). Dette for å kunne utvide skolens uteområde, samt å samle flere felles aktiviteter. Det ble også vurdert å utvide næringsområde på begge sider av vika, men dette ble forkanstet som alternativ til utvidelse av campingplass, på grunn av praktiske og driftsmessige hensyn. Båthavna er også tegnet inn som et næringsområde. Det kom innspill i plansmia på at båthavna burde utvides, men dette munnet ikke ut i noen konkrete innspill Kombinerte formål, bolig- og næringsområder I dagens handelssentrum er det satt av et større areal for kombinerte formål for bolig og næring. I dette området ligger det til rette for fortetting, og en god kombinasjon kan være forretning i første etasje og leiligheter i etasjen over. Ved det framtidige stasjonsområde er det også lagt opp til leiligheter i kombinasjon med næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet kan være parkering, bilpleie, sykkelverksted, kiosk eller f.eks kontorer Offentlige formål Kirka og område for skole, samfunnshus og barnehage er lagt inn som område for offentlig formål. Det bør vurderes om området skal utvides noe i forhold til forslaget som ligger inne Idrett og grønnstruktur Forbindelseslinjer og korridorer ut til viktige natur- og friluftsområder er langt inn. Areal for ny idrettsplass med bland annet 11-er og 7-er bane samt parkering og klubbhus er lagt inn Røde linjer; forbindelser og fremtidig infrastruktur Ny adkomstveg til stasjonen må sees i sammenheng med ny stasjon plassering Adkomst inn til området Hovshagan 2 er vist med mulighet via dagens jernbanetrase. Sykkel- og gangveg over Tangenvika fra Tangenodden ligger inne som en viktig fremtidig forbindelse til vestsida og område for nytt stoppested. Side 32 av 51

33 Figur 12 Planforslag fra plansmia 5.4 VURDERINGER Vegen frem til fremtidig stoppested for jernbane kan virke lang med sine ca 1 km (korteste veg). Det vil derfor være svært viktig å få etablert direkte forbindelser (korteste veg) over vika for gående og syklende. Det bør skje noe langs med vegen. Grepet med å legge noen boliger på denne siden, samt idrettsplass i tilknyttning til ny adkomstveg, vil være viktig for å "korte" med turen mellom dagens sentrum og nytt stoppested. Rundt fremtidig stoppestedet bør det søkes å etablere aktivitet iform av næring og bolig. Næringsvirksomhet kan for eksempel være parkering, bilpleie, sykkelverksted, kiosk eller f.eks kontorer. Jordbrukets kulturlandskap er en viktig del av Tangen, og den grønne strukturen det var enighet om å bevare. Jordvern ble diskutert, men aktuelle områder var liten grad i konflikt med plassering av fremtidig bebyggelse. Plansmia ønsket å bevare mer dyrka mark enn det som ligger inne i gjeldene kommuneplan i dag ved at Viksjordet ble tatt ut. Dette som et resultat av at flyttingen av Dovrebanen åpner for tilgang til nye områder. I tillegg ble det i plansmia etablert en bevissthet rundt siktakser og Side 33 av 51

34 landskapsrom. Ved å ta vare på dette det flotte landskapsrommet, sikres en viktig kvalitet som gjør at Tangen også i fremtiden vil fremstå et vakkert sted med et kulturlandskap som er ivaretatt. Utbygging på østiden av Viksvika (dagens sentrum) bør første rekke skje innenifra kjernen (sentrum) og utover for å skape et tett sted. Kommer utbyggingen løsrevet fra dagens sentrum vil dette bare bli spredt bebyggelse langs en veg, og ikke underbygge Tangen som tettsted. Prinsippet om "Alt på et sted" er transportøkonomisk gunstig. Det vil også gi effekter i forhold til folkehelse, fordi folk kan gå og sykle i større grad. Forslaget til plansmia med å flytte idrettsplassen i nærheten av "sentrum for aktivitet" ved skolen og Tangenodden, vurderes til å være et godt grep som underbygger stedsutvikling og behov for sambruk og synergier. Om man i fremtiden utvikler deler av Tangenodden til noe annet enn camping, kan det bli en aktuell problemstilling å utnytte område på motsatt side av Vika til turisme. Dette området ligger nært knyttet til nytt stoppested samt nærhet til fremtidig gangbru og Mjøsa, gjør at g ikke nødvendigvis er avhengig av bil for å komme til dette området. På sikt kan det bli aktuelt med idrettshall og større barnehage med bakgrunn i hvor mye Tangen klarer å vokse. Dette kan gi behov for et større område med offentlig formål (rødt) i tilknytning til skolen og Tangenodden. Side 34 av 51

35 Figur 13 Fremtidsbilde med utsikt sørover mot Tangenvika fra fremtidig boligområde. Landskapsrommet og jordbrukets kulturlandskap er ivaretatt som en kvalitet. Figur 14 Fremtidig tilrettelegging for aktiviett og opphold i Tangenvika. Fremtidsbildet viser en forbindelse for gående og syklende over vika ny togstopp og jernbane. Side 35 av 51

36 Figur 15 Kan dagens jernbanetrasé bli fremtidig kulturpark, når ny InterCity-trasé er på plass? Side 36 av 51

37 5.4.1 Merknader, konfliktpunkter og sentrale problemstillinger Karet under viser uavklarte temaer fra plansmia. Avsnittet omtaler merknader, uavklarte elementer og utredningsbehov. MERKNAD 1 Uavklart stasjonsplassering påvirker adkomst samt omfang og beliggenhet for nærings- og boligområder i dette området. Kommentar: Det er vurdert flere mulige adkomstveger til nytt stoppested for tog. Dette må sees nærmere på i detalj når endelig stasjonsplassering besluttes gjennom reguleringsplan for dette område. Stigningsforhold og kurvatur, samt linjas plassering i landskapet må vurderes når plasseringen for stoppested er avgjort. MERKNAD 2 Fururabben vurderes som boligområde og må avklares opp mot barnetråkkregistrering som utføres i kommuneplanens samfunnsdel. Stasjonsplassering samt utbyggingsrekkefølge vil også spille inn i forhold til dette området. Mange mente dette var et verdifullt og viktig område for barn og mye brukt av skole og barnehage. Ikke samstemt plansmie. MERKNAD 3 Bruer, gang- og sykkelvegforbindelse øst-vest er foreløpig uavklart i forhold til lokalisering, dimensjonering, design og gjennomførbarhet. Side 37 av 51

38 Må utredes MERKNAD 4 Tangenodden Camping og fremtidig bruk av dette området var et sentralt diskusjonspunkt. Omfang og utstrekning på næringsområde kontra offentlig formål og grøntstruktur var det uenigheter knyttet til. Ikke samstemt plansmie. MERKNAD 5 Lokalisering og omfang av grønne korridorer opp til Gjellberget og ut til andre natur og friluftsområder må følges opp i det videre planarbeidet. Må avklares MERKNAD 6 Avgrensning av boligområdet som strekker seg ut mot Sakserud må vurderes og justeres utfra sol- og skyggeanalysen. Må avklares MERKNAD 7 Utbygging i Moeberget må vurderes opp mot realisme i tiltaket grunnet forekomsten av automatisk freda kulturminner i dette området. Foruten en stor forekomst av kullgroper finnes er det også registrert en offerplass. Ikke samstemt plansmie Utbyggingrekkefølge Rekkefølgen for utbygging av områdene gir seg selv, da eksisterende og ny jernbanetrasé legger begrensinger på dagens utbyggingsområde (se illustrasjoner neste side). Områdene markert som nummer 3 blir tilgjengelige den dagen ny trasé er på plass, og dagens trasé ikke lenger er i bruk. Det kan vurderes etter behov om området markert som nummer to åpnes for utvikling parallelt med områdene markert nummer en. Område fire markerer fremtidig søkeområde for boliger. Som tidligere nevnt bør det tilstrebes at utbygging skjer innenifra kjernen (sentrum) og utover for å skape et tett og sammenhengende sted. Med et slikt mønster vil man kunne merke at en har ankommet et nytt sted, nemlig Tangen. Kommer utbyggingen løsrevet fra dagens sentrum vil dette bare bli spredt bebyggelse langs en veg, og ikke underbygge Tangen som tettsted. Etablering av bolig og næring knyttet til nytt stoppested vil komme på plass når reguleringsplan for nytt stoppested, adkomstveg og parkering er besluttet mer i detalj. Side 38 av 51

39 Side 39 av 51

40 Side 40 av 51

41 5.4.3 Utnyttelsesgrad Plansmia ble ikke brukt til å avklare utnyttelsesgrad for de forskjellige boligområdene. Derimot var det bred enighet om at det blir viktig med et botilbud tilpasset ulike livsfaser, behov og økonomi. Det var samstemthet og forståelse om at dette krever at deler av Tangen i fremtiden bygges tettere og med andre boligtyper enn eneboliger. Leiligheter finnes det i dag lite av, og de eldre som flytter ut av eneboliger har i dag ikke noe tilbud på Tangen. Ved å bygge tettere vil man i større grad kunne ta vare på de kvalitetene som gjør Tangen til det vakre stedet, selv med relativt stor tilvekst av boliger. 5.5 OPPFØLGING I VIDERE PLANPROSESS Utrede behov for offentlige funksjoner og sosial infrastruktur ut i fra gitt vekstambisjon, som utgangspunkt for å sikre nok arealer i kommunedelplan. Hovedvegsystem må revurderes og utredes nærmere. Dette krever avklaring om stasjonsplassering. Kommunen kan også spille inn ønsket plassering i kommende reguleringsfase hvis man har klare argumenter knyttet til eksempelvis vegsystemet og innpassing i plan for fremtidig utvikling på Tangen. Arealformål og avgrensing på Tangenodden ble ikke avklart i detalj under plansmia, og må følges opp. Endelig avklaring om eventuell gangbru over Viksvika krever ytterligere utredning. Lokalisering og omfang av grønne korridorer opp til Gjellberget og ut til andre natur og friluftsområder må følges opp i det videre planarbeidet. Adkomstveg til Hovshagan 2 må sikres i plan som en varig løsning, midlertidige løsningen kan fungere inntil Dovrebanen blir omlagt. Side 41 av 51

42 6 Utvikling- og oppfølgingsbehov utover kommunedelplanprosessen 6.1 INNLEDNING Plansmia hadde til hensikt å fremstille en omforent planskisse som kollektivt innspill til kommunedelplanprosessen på Tangen. Kommunedelplanen omhandler arealbruk, og skal legge rammer for kommende utvikling i området. Utgangspunktet for denne prosessen er nettopp ambisjoner om utvikling og vekst på Tangen. Som del av diskusjonene under plansmia ble da også utvikling et tema. Kommunedelplanen setter langsiktige rammer (12 år) for utbygging på Tangen, men utviklingen det legges opp til innenfor disse rammene krever også fokus og innsats. Innsats utover planarbeidet blir viktig for å styrke utviklingen i området, både med tanke på igangsetting og realisering av tiltak og prosjekter men også med tanke på kvaliteten på disse. Utviklingen av Innlandsporten, nytt og forbedret togtilbud, store planavklarte utbyggingsområder og attraktiv beliggenhet gjør at økt utviklingstakt på Tangen er et sannsynlig scenario. Dette kapittelet oppsummerer signaler og innspill fra plansmien knyttet til utvikling på Tangen, og supplerer selve innspillet til kommunedelplanen med innspill til konkrete oppfølgingsbehov utover de som naturlig følger i videre planprosess. Felles for punktene notert under er at de krever oppfølgende innsats for å kunne utløse og skape utvikling. Kapittelet vil først oppsummere behov kartlagt gjennom plansmien, og deretter peke på forslag til oppfølging. Forslag til oppfølging ble framlagt og gjennomgått på Plansmien, og er forankret gjennom tilslutning på samme måte som planskissen. 6.2 BEHOV Avsnittet oppsummerer punktvis konkrete oppfølgingsbehov knyttet til utvikling på Tangen Overordnede tiltak Ambisjoner om økt boligutbygging på Tangen de kommende årene er avhengig av at kapasiteten på vann- og avløp i kommunen økes. Utbygging på Innlandsporten tar mye av den gjenværende kapasiteten i området, og legger dermed begrensinger på hvor mye man kan bygge på Tangen. Samtidig er det behov for utbygging av bredbånd i området. Investering i kommunal infrastruktur er en avgjørende faktor for boligutvikling og vekst på Tangen, og bør tas stilling til parallelt med at Kommunedelplanen kommer på plass. Side 42 av 51

43 6.2.2 Enkeltområder Innlandsporten/Amadeus dyrepark/linderudsjøen Amadeus dyrepark ønsker å utvide drift og tilbud, og ta i bruk større områder enn dagens blant annet for å tilrettelegge for nye rovdyr i parken. Deler av ambisjonene knyttes mot tilrettelegging for bruk av Linderudsjøen. Foreløpige forsøk på å finne løsninger har ikke ført fram. For å kunne realisere disse planene er det behov for avklaring av muligheter knyttet til område, inkludert en avklaring om ansvars- og rollefordeling knyttet til interesser og forvaltning av vassdraget. Parallelt foregår utbygging av Innlandsporten, som gir muligheter både for Amadeus dyrepark og utvikling på Tangen. Det er konkret behov for å samordne utvikling i området mellom de forskjellige aktørene både for å unngå konflikter men også for å utnytte synergier. Dette gjelder både aktørene seg i mellom på Innlandsporten/Amadeus dyrpark/linderudsjøen, men også utviklingen i dette området sett i sammenheng med kommende utvikling på Tangen. Tangenodden Camping Fremtidig bruk av Tangenodden ble et sentralt diskusjonstema i plansmien, og det er delte meninger om hvordan området bør utvikles. Dagens område disponeres av Tangenodden camping som har bygd opp området og tilbudet siden 90-tallet. En uavklart kontrakt-situasjon knyttet til bruk av deler av området skaper utfordringer for videre drift. Det er umiddelbart behov for å avklare interesser i området, og en eventuell samordning av disse på kort og lang sikt. I en slik avklaring vil det være behov for en uavhengig tredjepart. Hovshagan 2 Området Hovshagan 2 ligger sentralt på Tangen og er ønsket tilrettelagt som boligområde. Uavklart løsning knyttet til atkomstveg er medvirkende årsak til at området ikke er blitt utbygd. Hovshagan 2 kan klargjøres og tilrettelegges for boligutbygging på relativt kort sikt, og det er behov for å samle parter og aktører til en avklaring av konflikter knyttet til utvikling i området for å kunne sette i gang med utvikling. Fotballbane og idrettsanlegg Tangen idrettslag skal bygge ut idrettsanlegget med blant annet 7' bane og fasiliteter, og har også ønsker om tiltak for ny aktivitet på lenger sikt. Dagens fotballbane ligger lite sentralt på Tangen, og det er et ønske om å kunne etablere nytt idrettsanlegg mer sentralt i tilknytning til andre aktivitetsområder. I plankonseptet er det foreslått ny beliggenhet, men det er behov for en endelig avklaring om dette samt dialog med grunneier. Side 43 av 51

44 Tangenvika og Tangenodden Både pågående aktivitet, og innspill til fremtidige tiltak og aktiviteter knytter seg til området innerst i Tangenvika ved Tangenodden. Området er sentralt på Tangen, og skoleområde, strand og camping oppleves allerede i dag som et sentrum for aktivitet. Området tilbyr også opplevelses- og rekreasjonskvaliteter for både beboere og besøkende. Som fellesområde og sentrum for aktivitet med stor opplevelsesverdi er utvikling av kvaliteter i område helt sentralt for å skape attraktivt bo- og oppvekstmiljø på Tangen som helhet. Summen av foreslåtte tiltak i område, kombinert med diskusjon om videre utvikling gjør at det er behov for en avklaring om arealbruk på et mer detaljert nivå en det kommunedelplanen sørger for. Samtidig er det behov for å vurdere realismen i de enkelte foreslåtte tiltakene, og realiseringsløsninger Organisering og prosess Oppfølging av utviklingsbehov på Tangen består av en rekke enkeltstående tema og involverer en rekke forskjellige aktører både eksisterende og nye, og både lokale, kommunale og regionale. Kommunen har også tatt initiativ til å etablere arbeidsgrupper som del av planprosessen, og har et ansvar for å følge opp og/eller avrunde denne prosessen. Ansvarsfragmentering er en klassisk fallgruve i en utviklingsprosess. En sentral suksessfaktor for videre utvikling på Tangen vil være å skape tydelige rammer for utviklingsprosessen som sikrer kontinuitet og langsiktighet. Det vil være behov for samspill og styring i den videre prosessen, og etablere en fellesarena for dette. Det stiller krav til at noen fyller rollen som koordinator og pådriver for realisering av utviklingsprosjekter. Hamarregionen utvikling, som er et interkommunalt foretak, samt engasjerte Tangensokninger drar innover til Tangen på stand for å presentere Tangen som et attraktivt og fremtidig bosted våren Under plansmia samlet en gruppering seg rundt å etablere en felles nettside som drives av engasjerte Tangensokninger. Figur 16 Utvikling på Tangenodden camping og i Tangenodden for øvrig må følges opp. Foto: Kjersti W. Gillund Side 44 av 51

45 6.3 OPPFØLGING Med bakgrunn i avdekkede behov følger konkret innspill til oppfølging. Disse er også satt inn i en skjematisk fremdriftsplan. Det vil være opp til kommunen å ta stilling til hvorvidt disse punktene skal følges opp, og hvorvidt det skal budsjetteres med ressurser utover det som er avsatt til kommunedelplanprosess Utviklingsplan En rekke enkelttemaer krever oppfølging på Tangen. Som grunnlag for behandling og oppfølging av disse er det behov for samspill, koordinering og kontinuitet i utviklingen. Utviklingen må settes i system. Som første oppfølgingspunkt i forlengelse av plansmia bør det derfor - utover kommunedelplan - etableres en egen plan for utvikling som sikrer robuste vilkår for videre utviklingsarbeid. Planen må ha til hensikt å på sikt kunne etablere av en fellesarena, og sikre oppfølging de neste årene. Denne planen må kunne svare på: Organisering og organisasjonsmodell for utviklingsarena Rolle- og ansvarsfordeling Finansiering og drift Virksomhetsidè og mandat Utarbeiding av en slik plan krever et forarbeid. I første omgang kan det etableres en forenklet aktivitetsplan for 2013 som sikrer umiddelbar oppfølging av plansmia, samt har til hensikt å organisere arbeid og sørge for at en mer omfattende og langsiktig plan kommer på plass innen Denne første fasen kan organiseres som forstudie. Som del av forstudien bør det etableres en foreløpig prosjektorganisasjon, tilsvarende et interim-styre. Denne bør være forankret i kommunen, men også bestå av lokale representanter og annen nødvendig deltakelse for å sikre kvalitet. Forstudien bør bestå av Innledende etablering av aktivitetsplan. Oppfølgingsbehov gjennomgås, suppleres og konkretiseres. Denne skal ha til hensikt å styre fremdrift, prioritere innsatsområder, definere mål og fordele ansvar. Oppfølging av straksbehov. Utredning, kartlegging og avklaring av behov og utviklingsmål på lang sikt Etablere utviklingsplan for de neste årene. Forstudien må være dialogbasert. Etablering av selve utviklingsplanen må forankres bredt, og prosessen må legge til grunn en diskusjon om alternative organisasjonsmodeller. Planen må både legge opp til et offentlig-privat samarbeid og et lokalt-regionalt samarbeid, og dette må være gjensidig forpliktende både med hensyn til ansvar og ressursinnsats. I denne innledende fasen er det nødvendig at kommunen tar initiativ og ansvar for å igangsette prosessen. Side 45 av 51

46 Figur 17 Faksimile fra Jevnaker kommune sin hjemmeside. På Jevnaker har kommune og næringsliv gått sammen om å etablere en utviklingsorgansiasjon, med støtte fra lokale og regionale aktører. Dette er et av flere eksempler på organsiasjonsmodell for å skape en fe Side 46 av 51

47 6.3.2 Mulighetsstudie alt på ett sted Plansmia viste at det er behov for videre avklaring om arealbruk og utviklingsmuligheter i område rundt Tangenodden. Området ble utpekt som det sentrale stedet på Tangen, og samtidig det med størst attraksjonsverdi både for besøkende og potensielt nye tilflyttere. Å utvikle dette område vil både kunne bidra til å skape et knutepunkt for aktivitet på Tangen, og samtidig synliggjøre Tangen utad. Investering i fellesskapsverdier i dette område vil kunne gi avkasting i både økt bokvalitet og økt tilflytting, og bør prioriteres. Summen av foreslåtte tiltak i område, kombinert med diskusjon om videre utvikling gjør som nevnt at det er behov for en avklaring om arealbruk på et mer detaljert nivå en det kommunedelplanen sørger for. Dette bør følges opp med en mulighetsstudie som viderefører diskusjon fra Plansmien om området. Som utgangspunkt for mulighetsstudien bør ligge en utviklingsstrategi for området som legger opp til sambruk og synergi på tvers av bygg, fasiliteter, aktiviteter og brukergrupper. Dette er suksessfaktor nummer en om man ønsker å skape en livskraftig møteplass på et lite tettsted som Tangen. Lokalisering av skole og barnehage på området gir et godt utgangspunkt, og strandsonen og overnattings- og serveringstilbud sørger allerede for at område er sentralt. Dette bør bygges videre, og som strategi bør det jobbes for å etablere et lokalt knutepunkt for opplevelse, rekreasjon og aktivitet med andre ord "alt på ett sted". Figur 18 strategiskisse - alt på et sted Utover en ren form- og arealmessig studie av område, bør prosjektet også ta mål av seg til å kartlegge og avklare faktorer knyttet til gjennomføring. Studien bør inngå som integrert del av utviklingsarbeidet på Tangen, og koordinering må sikres gjennom forstudien. Side 47 av 51

48 Det vil også være hensiktsmessig å se denne studien i sammenheng med kommunedelplanarbeidet, da den vil kunne bidra med avklaringer om arealbruk på kommuneplannivå. Det bør vurderes om studien kan gjennomføres som integrert del av kommunedelplanprosessen. Hensikten med mulighetsstudien bør være å: Kartlegge aktuelle tiltak og behov i området gjennom dialogprosess Beskrive program og mål for utvikling av område, som grunnlag for studie Beskrive arealbruk i detalj gjennom en framtidsplan og visualisering av framtidsbilder Synliggjøre behov for nødvendige avklaringer, og sørge for disse Avklare behov for arealbruksrammer i KDP Realitetsorientere aktuelle tiltak gjennom vurdering av behov og tilgjengelige ressurser Vurdere alternative gjennomføringsmodeller for investering i fellesområde og felleskvaliteter Prioritere tiltak i en gjennomføringsplan Studien bør forankres i en tett dialog med lokale aktører, interessenter og brukere Utredning kommunal infrastruktur Investering i kommunal infrastruktur er som nevnt en avgjørende faktor for boligutvikling og vekst på Tangen. Dette gjelder særlig vann og kloakk, men også bredbånd hvor politikerne har påvirkningskraft selv om dette er konsesjonsbelagt. For å kunne ta stilling til investeringsbehov og løsningsmodeller bør kommunen igangsette utredning om behov og muligheter. Side 48 av 51

49 6.4 SKJEMATISK FREMDRIFTSPLAN Side 49 av 51

50 7 Vedlegg 1. Oversikt over gjennomførte møter, deltakere og nøkkelpunkter fra møtene 2. Sol- og skyggeanalyse 3. Sammendrag fra inspirasjonsforedrag av Kai Slagsvold Hekne 4. Utdrag av avslutningsforedrag av Kai Slagsvold Hekne Side 50 av 51

51 Side 51 av 51