Siljan kommune Gurholtvegen 1

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Siljan kommune Gurholtvegen 1 GNR. 26, BNR. 26?-:, ; y. - '.tre ' Figur 1. L tsikt os er planomradet mens noen as sjaktene er gras d. Tatt mot nordost.

2 RAPPORT FRA Arkeologisk REGISTRERING Kommune: Sil'an Gardsnav n: Gardsnummer: 19 Bruksnummer: 26 Tiltakshaser: Bernt Johannessen Adresse: Gurholtve en 81, 3748 Sil'an Navn pa sak: Gurholtve en 1 Saksnummer: 13/1859 Registrering utfort: september Ved: Katrine Dahl 2013 Rapport utfort: 27. september Ved: Katrine Dahl 2013 Tidsbruk Forarbeid Dagsverk Maskinell sjakting Dagsverk Overllateregistrering Provestikking Metallsok Dagsverk Dagsverk Dagsverk Etterarbeid 1 Totalt 3 Dausverk Automatisk fredete kulturminner innenfor planomradet: Forntilinnetype id. Andre kulturminner innenfor planområdet: Kullprover "(.) sendt til datering: Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt - 1-

3 Nlerknader: Den arkeologiske undersøkelsen ble avsluttet en dag tidligere. Det ble avklart med saksbehandler fordi det sørligste området er et flornområde og vil ikke bli berørt av bygging. INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG 3 KULTURMINNER, LOVVERK OG DATERING 3 Datering 4 OMRÅDET 4 Terrenget 8 Tidligere registrerte kulturminner 11 STRATEGI OG METODE 14 UNDERSØKELSEN 19 Deltagere og tidsrom 19 Innmåling 19 KONKLUSJON 19 Fotolister 10 -

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med detaljreguleringen for Gurholtvegen 1 i Siljan kommune ble det foretatt en arkeologisk registrering. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for ny boligbebyggelse på gnr/bnr. 19/26. Boligene tenkes oppført som leilighetsbygg, og eksisterende bebyggelse planlegges revet. Krysset Sentrumsvegen/Gurholtvegen skal utbedres. Under den arkeologiske registreringen ble det gravd ti sjakter, men det ble ikke påvist noen automatisk fredete kulturminner. Kulturminner, lovverk og datering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner.fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt museums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner eldre enn 100 år. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetnirw, dyrkinq og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreliuge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert.fgh En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Publikumsversjonen av Askeladden heter Kulturminnesok.no, og er tilgjengelig for alle. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjerwelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut 02 undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger

5 Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. Datering Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Steinalder Bronsealder Jernalder Ma Natid 100C,0 10C,O150C 2c00 Figur 2. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Området Gurholtvegen 1 ligger midt i Siljan kommune. Kommunen ligger øst-sørøst i Telemark fylke. Siljan kommune grenser til Porsgrunn i sør og Skien i vest. Mot nord grenser Siljan til Kongsberg i Buskerud fylke, og i øst mot Lardal og sørøst mot Larvik i Vestfold fylke. Det står en bolig og noen andre bygninger innenfor planområdet, men det nærmeste boligfeltet utenfor planområdet ligger ca. 30 m mot vest. Nord i planområdet ligger et kryss hvor Sentrumsveien og Gurholtvegen går. Langs vestre side av planområdet går Siljanelva. Siljan sentrum ligger også på vestre side, ca. 50 m unna. I planområdet er det, i tillegg til bygnirwene, en asfaltert parkeringsplass i nord og en liten asfaltert vei som går fra nord mot sør. Nordøst i området er det et hus med en hage. I planområdet har det tidligere vært campingplass, og noen av campinghyttene står der fortsatt.

6 /.'"` -" ' Planområdet as., - "k, '..r. -...i...,, `.- ' '.."'%'. -- ' -..-/ tt t.''>, ''/: `--. ' ''''' ' '-''....: = -I-,' -.- 't r '', I. '4 4'... -'''';1-. ' - /.-''' -- --' '-- "-"-- ~4''''' : s' '' -',,,.'",',..,.."',,:,-'..":":*.',,,'' '' '-',,,'4 :-',;,.'- i,l,,. -,1",,,...?,...-,,,_, >,-.,..,. t,..,,,',:s.",.<",,--.,,,.-- ; :. -,:,:, 4, `, y.,_.,._'- s,,,.-:,-.', -.,.,., t".,...,s44,,,-. -;,,,,--l -",,--,,.-, `-.."' -- '-',,::,,.., ";;3.:"4,,A r.,:,. --' ' '',--"?' ;-`... v,'' - '-`-' \,..,,- t,--- --;.--. r d'yiri - nr, V't st» '' :';`, : - - IM Planavgrensning ~=zem== KiIometer Figur 3. Chersikt o er planomradets beliggenhet i Telemark

7 z=., u3 <' Planområdet 4. - `1..>., "e P,,,,, " ' ;\, ', :-... '.-"- i*4 14,...41 *,s ' ' ! ) - \''',.,,,,,..7\,.. P r"':''. \ 111:111Planavgrensning Kilometer Figur 4. Oversikt over planområdets beliggenhet i Siljan kommune

8 = Planavgrensning ~=~=1 Meter Figur 5. ONersikt o er planomradets beliggenhet.

9 Terrenget Terrenget består av en svakt skrånende flate (fig. 6). Flaten skråner mot Siljanelva. I sør ligger terrenget nesten på samme nivå som elva, og denne delen er svært flomutsatt (fig. 7). Vegetasjonen består hovedsakelig av uressplen, noen eple- og bjørketrær (fig. 8). Rundt hagen til huset er det en hekk. Mot elva er det enkelte steder med kratt og ugress. Det står en tuja der også (fig. 9). Det er flere bygninger i planområdet, deriblant et hus med hage (fig. 10). Tidligere har det vært campingplass der. Det står igjen noen campinghytter og en tidligere låve brukt til sanitæranlegg (fig. 11). Foran sanitæranlegget er det asfaltert, og en liten asfaltert vei går gjennom en del av planområdet fra nord mot sør. Det har også vært grøftet der for blant annet vann ou avløp, og satt ned stolper til strøm. Ved campinghyttene mot vannet har det vært fylt på masser. Figur 6. Terrenget er hovedsakelig en svakt skrånende flate som skråner mot Siljanelva. Tatt mot sorvest

10 424 Figur 7. I sørenden av planomradet liggerterrenget omtrent på samme niv a som Siljanelva. Tatt mot estsorvest. Figur 8. Et bjørketre med epletrær i bakgrunnen, og hekken som rammer inn hagen kan sees til høyre i bildet. Tatt mot nord

11 Figur 9. Enkelte omrader med kratt og ugress ligger mot elya. Tatt mot nordv est. Figur nord står et hus og en tidligere lave brukt som sanitæranlegg da det %arcampingplass der. Foran bygningene er det asfaltert

12 Figur 11. En liten asfaltert vei går gjennom deler av planområdet. Tatt mot nord-nordost. Tidligere registrerte kulturminner Det er ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner i planområdet, men fra ca. 400 m og utover er det registrerte tlere kulturminner. Sørvest for planområdet er det registrert blant annet et vedtaksfredet bygg, funnsted, dyrkningsspor og uravfelt fra jernalder (fig. 12). Et utvalu av kulturminnene som tidligere er registrert utenfor planområdet er tatt med. Opplysningene nedenfor er hentet fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden: ID 4569 Dyrkningsspor Mosletta Beskrivelse: Sirkulær rydningsrøys. En stor jordfast stein i nedkant. Opp mot denne og til dels over den, er det kasta små stein. Datering: Jernalder-middelalder Vernestatus: Automatisk fredet ID Bebyggelse-infrastruktur Torsholt (Torshold nordre) Beskrivelse: Hovedbygning Datering: 1700-tallet, ca Vernestatus: Vedtaksfredet

13 ID Gravfelt Torsholt Beskrivelse: Gravhaug (skadet) Datering: Jernalder Vernestatus: Automatisk fredet ID Dyrkningsspor Mosletta Beskrivelse: Sirkulær rydningsrøys, 2 m i diameter, ca 40 cm høy. Består for det meste av mellomstor stein. Datering: Jernalder-middelalder Vernestatus: Automatisk fredet ID Dyrkningsspor Mosletta Beskrivelse: Sirkulær rydningsrøys, 3,2 m i diameter. Overgrodd. Består for det meste av liten og mellomstor stein. Datering: Jernalder-middelalder Vernestatus: Automatisk fredet ID Funnsted Torsholt Beskrivelse: Klebersteinsbolle med to hulkiler langs munningsranden, jfr. Jan Petersen: Vikingetidens redskaper, fig. 191, men bollen er mindre og karsidene høyere enn på typeeksemplaret. Var hel da den ble funnet, men ble ødelagt av plogen slik at den nå foreligger i et større stykke (ca. 3/4 av bollen) og 7 mindre stykker, som imidlertid passer sammen i bruddene. På det store uskadde stykket er det rester av et enkelt hankefeste av jern og rustspor langs den ene kanten - vel rester av hanken. Karsidene er tykkere i bunnen enn ved munningsranden og godset mørkegrått. Diam. 20,1 cm, høyde 11,9cm. F. på et jorde ca. 150 m Ø for husene på gården Torsholt, (g.nr. 17, br.nr. 5), Siljan s. og pgd., Telemark. Den ble funnet under pløying av gårdens eier Karl Torsholt og var fylt av svart, fet matjord. Det var ikke spor etter noen haug på stedet. Gave fra finneren. Datering: Jernalder Vernestatus: Uavklart

14 - Tidligere registrerte kulturrrinner Planavgrensning Meter Figur 12. Et utvalg av tidligere registrerte kulturminner som ligger utenfor planområdet. Tallene er IDnr. fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden

15 Strategi og metode Hensikten med den arkeologiske registreringen var å undersøke om reguleringsarbeidet kom i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Det var potensiale for å finne spor etter kulturminner fra flere tidsperioder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For a kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Vi startet med å grave en sjakt helt i sør, men her skulle det ikke bygges fordi det var flomområde. Derfor konsentrerte vi oss i stedet om den delen hvor det skal bygges. Den arkeologiske undersøkelsen ble derfor avsluttet en dag tidligere, hvilket ble avklart med saksbehandler. Området det gjelder er sør for sjakt to og tre (jfr. fig. 13). Videre fortsatte vi fra byggegrensa i sør mot nord. Det var Svein Gonsholt som var vår kontaktperson under arbeidet, og fortalte hvor byggegrensen skulle gå. Det ble totalt gravd ti sjakter. Den første dagen ble det gravd ni sjakter. Alle ble dokumentert ved innmåling, fotografering og beskrivelse. Det ble besluttet å la sjaktene ligge åpne over natta. Hvis det eventuelt hadde vært aktivitet i steinalderen på området kunne regnet vaske frem funn som for eksempel slått flint. Dagen etter gikk jeg gjennom massene, men ingen funn av flint eller annet av interesse ble gjort. Den dagen bestemt jeg at vi skulle grave en sjakt til (sjakt 10) for å få dekket et område mellom en campinuhytte og en annen bygning. I omtrent alle sjaktene ble det blant annet gjort funn av moderne glass, porselen, jern og andre ting. I sjakt 10 fant vi pålene etter en campinghytte som tidligere stod der (fig. 18). Flere grøfter kunne sees i sjaktene, og i sjakt 8 fant vi en gammel vannledning som ikke lenger er i bruk. Det dukket opp to kullflekker, en i sjakt 4 og en i sjakt 8 (fig ). Kullflekkene ble fotografert og snittet med spade. I samråd med saksbehandler ble det bestemt at kullflekkene ikke ble ansett som automatisk fredete kulturminner. I sjakt 8 hadde vannledningen gått rett igjennom kullflekken. Undergrunnen var ganske lik i hele undersøkelsesområdet. Det var ca. 20 cm torv, og deretter kom det sand/leire. Sjakt 1-6 og 8 hadde lysebrun eller brun sand/leire (fig. 14), mens undergrunnen i sjakt 7 og 9 hadde en mer rødbrun sand/leire (fig. 15). I sjakt 10 var det også enkelte steder rødbrun sandllefte, men her var det en del påfylte masser i forhold til at det var satt opp campinghytte der. Stort sett var dybden på sjaktene ca. 30 cm, men i sjakt 1, 2 og 10 ble det gravd noe dypere for å finne undergrunnen. På det meste gravde vi ca. 0,50 m dypt (fig. 17). -14-

16 Sjakter = Planavgrensning Meter Figur 13. Ortofoto med oersikt ONer sjaktene som gra.d. Kartgrunniag: Norge i bilder.

17 Figur 14. Sjakt 4 med brun sand/leire og en kullflekk til høyre. Tatt mot est-nord est. Figur 15. Sjakt 8 med rødbrun sand/leire. Vannledninger går gjennom sjakta og også gjennom en kullflekk. Tatt mot vest

18 Figur 16. Snittet kullflekk i sjakt 8 med vannledning igjennom. Tatt mot %est-nordvest. Figur 17. Sjakt 1 med 1 sebrun sand/leire. nord. Her ble det gravd litt dypere i den nordre enden. Tatt mot

19 ~".. Figur 18. Sjakt 10 som viser påfylte masser og hullet i tillegg til en av stokkene som campinghytta har stått på. Tatt mot nord-nordvest.

20 Undersøkelsen Deltagere og tidsrom Den arkeologiske registreringen ble utført av Katrine Dahl 17. og 18. september Været bestod av sol, opphold og regn, men forhindret ikke arbeidet. Det ble brukt to dager i felt og en dag på etterarbeidet. Arbeidet ble avkortet med en dag fordi det ble bestemt at området mellom sjakt 1 og sjakt 3 ikke trengte å sjaktes. På den delen av området skulle det ikke bygges siden det er flomområde. Maskinfører var Lars Gunnar Anundsen, tlf , fra entreprenørfirmaet Allum Transport AS. Innmåling Innmålingsforholdene var fine. Sjaktene ble målt inn med Panasonic Toughbook og CPOS. Kvaliteten var RTK fix og RTK float. Konklusjon Det ble gravd 10 sjakter, men ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet i Gurholtvegen 1. Planen er dermed ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN Katrine Dahl Feltleder / Saksbehandler -19-

21 Fotolister Figur 1. Utsikt over planområdet mens noen av sjaktene er gravd. Tatt mot nordøst. 1 Figur 2. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid 4 Figur 3. Oversikt over planområdets beliggenhet i Telemark fylke. 5 Figur 4. Oversikt over planområdets beliggenhet i Siljan kommune. 6 Figur 5. Oversikt over planområdets beliggenhet 7 Figur 6. Terrenget er hovedsakelig en svakt skrånende tlate som skråner mot Siljanelva. Tatt mot sørvest 8 Figur 7. I sørenden av planområdet liggerterrenget omtrent på samme nivå som Siljanelva. Tatt mot vest-sørvest. 9 Figur 8. Et bjørketre med epletrær i bakgrunnen, og hekken som rammer inn hagen kan sees til høyre i bildet. Tatt mot nord. 9 Figur 9. Enkelte områder med kratt o2 ugress ligger mot elva. Tatt mot nordvest. 10 Figur 10. I nord står et hus og en tidligere låve brukt som sanitæranlegg da det var campingplass der. Foran bygningene er det asfaltert 10 Figur 11. En liten asfaltert vei går gjennom deler av planområdet. Tatt mot nord-nordøst. 11 Figur 12. Et utvalg av tidligere registrerte kulturminner som ligger utenfor planområdet. Tallene er IDnr. fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden 13 Figur 13. Ortofoto med oersikt over sjaktene som gravd. Kartgrurmlag: Norge i bilder 15 Figur 14. Sjakt 4 med brun sand/leire og en kullflekk til høyre. Tatt mot vest-nordvest. 16 Figur 15. Sjakt 8 med rødbrun sand/leire. Vannledninger går gjennom sjakta og også gjennom en kullflekk. Tatt mot vest 16 Figur 16. Snittet kullflekk i sjakt 8 med vannledning igjennom. Tatt mot vest-nordvest. 17 Figur 17. Sjakt 1 med lysebrun sand/leire. Her ble det gravd litt dypere i den nordre enden. Tatt mot nord 17 Figur 18. Sjakt 10 som viser påfylte masser og hullet i tillegg til en av stokkene som campinghytta har stått på. Tatt mot nord-nordvest