ÅRSBERETNING Sunndal Energi KF

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2012 Sunndal Energi KF

2 Innhold HISTORISK OVERSIKT 2 STYRET 3 STYRETS BERETNING Virksomhetens art 4 Stilling og resultat 6 Arbeidsmiljø 7 Ytre miljø 7 Fortsatt drift 7 Fremtidig utvikling 7 Disponering av årsresultat 8 RESULTATREGNSKAP 9 BALANSE 10 KONTANTSTRØMSANALYSE 11 NOTER NØKKELTALL 17 REVISJONSBERETNING TABELLER OG DIAGRAMMER ORD OG UTTRYKK 22 Organisasjonskart Kommunestyret Styret Systemansvarlig IK Daglig leder Drift Fjernvarme Tilsyn måling Økonomi/marked HISTORISK OVERSIKT Sunndal Kraftlag ble grunnlagt 10. september Kraftlaget skulle forsyne Sunndalen ovenfor Hov prestegård med strøm. Området fra sjøen og opp til Hov prestegård ble forsynt fra Aura. Norges Vassdrag og Elektrisitetsvesen anmodet i juli 1951 Sunndal kommune om å danne et felles kraftlag for hele kommunen. Fra 15. mars 1953 var dette ordnet og Sunndal Kraftforsyning i drift. Senere er følgende kraftlag sammenslått med Sunndal Kraftforsyning: Stangvik Kraftlags område i Ålvundfjorden fra Sessbø - Mulvik Kraftlag fra Ålvundeid Kraftlag fra Åram - Viset Kraftlag fra Øksendal Kraftlag fra Fra vedtok Sunndal kommune å omdanne Sunndal Kraftforsyning fra kommunal bedrift til kommunalt foretak. I samme vedtak ble det vedtatt å forandre navnet til Sunndal Energi KF.

3 Styret Sunndal Energi KF har et styre på 7 medlemmer, hvorav 5 velges av kommunestyret og 2 av og blant de ansatte. Styret har denne sammensetningen: Styremedlemmer Varamedlemmer Knut Reinset (styreleder) Janne Merete Rimstad Seljebø (nestleder) Jan Edvin Silseth Jorunn Anne Solheim Stig Rune Andreassen Anders Nedal (ansattmedlem) Arild Brandal (ansattmedlem) Arne Magne Rønningen May Jorid Strand Lars Fjærli Hjetland Aksel Sæsbø Mildrid Solli Inger Janne Haugan Vermøy (ansatte) Jon Ivar Smistad (ansatte) Gjenvinningsbatteri til fjernvarmenettet. Foto G. Tvedt Pensjonister ved Sunndal Energi: Arne Nedal, Randi Grethe Watten og Sverre Nyland. Foto A. Nedal 3

4 STYRETS BERETNING Virksomhetens art Sunndal Energi KF har avsluttet sitt tolvte hele driftsår etter omdannelsen fra kommunal bedrift til kommunalt foretak Sunndal Energi KF er som kommunalt foretak, 100 % eid av Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har kontor- og administrasjonsbygg sentralt beliggende på Sunndalsøra. Forsyningsområdet er Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har virksomhetsområdene nettdrift, kraftomsetning, fjernvarme og øvrig virksomhet. Virksomhetsområdet fjernvarme rapporterer for åttende gang for et helt år i Øvrig virksomhet inneholder regningsarbeid for andre, utleie av utstyr og drift av kommunens gatelys. Sunndal Energi KF er også kraftprodusent gjennom eierskap i Mulvik Kraft AS og Jordalskraft AS, og bredbånds- og TV- leverandør gjennom 51 % eierskap i bredbåndsselskapet SuCom AS. Nettvirksomheten Aktiviteten for driftsavdelingen preges fortsatt av stor aktivitet. Det som huskes best fra 2012, er etterarbeidet etter besøket av Dagmar Den kraftige vinden medførte mange mindre og større havari, både på høyspentnettet og lavspentnettet. Hele januar og februar gikk med til å rydde opp etter orkanen. Feil og mangler etter orkanen som kunne utsettes og tas ved revisjoner senere på året ble utsatt. Som følge av det har Dagmar fulgt med driftsavdelingen i hele Reparasjoner og kilekostnader etter Dagmar er beregnet til å koste Sunndal Energi KF ca. 1,5 mill. kroner. Ellers har året 2012 vært kjennetegnet av normale driftsforhold med få feil som har ført til strømavbrudd for våre kunder. Året har likevel for driftsavdelingen vært travel med fullførelse av flere større nyanlegg, og ombygginger av eksisterende anlegg. Det som har tatt mest ressurser er fremføring av strøm til oppstarten av bygging av tunnel gjennom Oppdølstranda. Det er ført frem strøm til innslaget både på Sunndalsøra, Sandvika og Modalene, samt lagt høyspentlinjen i kabel ved Lillebråten for klargjøring til massedeponi. Det er brukt mye tid til flytting av høyspentkabler ved Aura transformatorstasjon, som følge av at Statnett utvider og moderniserer Aura transformatorstasjon. Videre har følgende nye nettstasjoner blitt satt i drift i 2012: Statnett, Lillebråten, Industriveien 46, Vikan, Solhøgda og Sjølland Terrasse. I tillegg har det vært ført strøm frem til flere hyttefelt i forsyningsområdet. Alt innmålingsarbeid både for nett og fjernvarme er gjort av driftsavdelingen, for deretter å tegne trasèene inn på vårt kartverk. For komplett oversikt over større nyanlegg og ombygginger, henvises til siste del av årsberetningen. I tillegg til arbeidet på egne anlegg har det vært utført regningsarbeid for Statens Vegvesen, AF Gruppen, Statnett SF, Statkraft AS, M3 Anlegg, Sunndal kommune, Jordalskraft AS, Mulvik Kraft AS og SuCom AS med flere. I 2012 har det vært lagt stor vekt på skogrydding langs linjetrasèene. Myndighetene, ved DSB, har også fokusert på skogrydding langs linjetrasèene det siste året. En ser helt klart sammenhengen mellom økt innsats på skogrydding og antall feil i høyspentnettet. I 2012 er det registrert 9 feil i distribusjonsnettet. Ingen feil ved trefall inn på høyspentlinjene. Tallene bekrefter at distribusjonsnettet til Sunndal Energi KF har god standard og leveringskvalitet. I forbindelse med revisjoner og ombygginger har det vært 22 utkoplinger det siste året. En av feilene var i overliggende nett. Fredag 30. november mistet alle kunder, som forsynes fra Aura transformatorstasjon, strømmen i 13 minutter på grunn av feil i Statnett SF sitt anlegg på Sjølseng. Totalt overført energimengde i distribusjonsnettet ble i ,2 GWh mot 99,9 GWh i 2011, en økning på hele 12,3 GWh. Økningen kommer av kaldere vær i 2012 enn 2011 og stor aktivitet ved bygging av Oppdølstrandtunellen. Maks effektuttak i vårt forsyningsområde var 22,2 MW. Det var budsjettert med en overføring på 102 GWh. Det er beregnet et tap i nettet for 2012 på 9,5 GWh som utgjør et tap på 8,4 %. I 2012 ble det solgt 23,3 GWh fjernvarme mot 20,2 GWh i I 2012 er det i fordelingsnettet investert 2,515 mill. kroner, mot 5,793 mill. kroner i I 2012 er det tatt inn anleggsbidrag på til sammen 2,133 mill. kroner. Nettvirksomheten ved Sunndal Energi KF følger det til enhver tids gjeldende reguleringsregime fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Det setter klare rammer for hvor stor inntekten kan være på nettsiden, samtidig som NVE setter mål for effektiviseringen i nettvirksomheten. I 2012 avsluttet en inntektsrammeperiode som startet i På grunn av lav premie for risiko og lav rente vil det for Sunndal Energi KF bli et dårlig resultat på nett, som for resten av landets everk. Inntektsrammen for 2013 blir vesentlig høyere på grunn av etterslep for bransjen de siste årene. Fremover blir det en stor utfordring å innfri kravene som NVE setter, samtidig som egne ønsker om krav til avkastning, kvalitet og service opprettholdes. Vi kommer tilbake til dette temaet under kapitlet fremtidig utvikling. Det lokale eltilsyn DLE Det lokale eltilsyn hører til under nettvirksomheten. Som en del av det offentlige tilsynsapparat har DLE utført tilsyn etter tilsynsloven og etter rammebrev fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Ut fra rammebrev fra DSB blir det laget en tilsynsplan hvert år, og som for 2012 er gjennomført i sin helhet. Virksomheten har vært basert på målstyring, risikovurdering og prinsippet om internkontroll. I 2012 har det vært lagt vekt på tilsyn av nye installasjoner i nye bolighus, eldre bolighus, skoleundervisning, samt informasjon og systemrevisjoner hos installatørene i Sunndal kommune. I tillegg bestemte DSB i 2009 at Det lokale eltilsynet i Sunndal Energi KF skulle kontrollere (systemrevisjon) installasjonsbedriftene til Nordmøre Energiverk AS og Svorka Energi AS, noe som medførte økt arbeid og belastning for våre to ansatte på tilsyn. Det har også medført en god del arbeid i Det lokale eltilsyn betjenes av to ingeniører. DLE ved Sunndal Energi KF deltok i 2012 i aksjon boligbrann, og ca. 30 husstander ble besøkt. Tabeller og oversikt over utført aktivitet kan leses bakerst i årsberetningen under tabeller og diagrammer. Lokale energiutredninger Gjennom Energiloven er alle everk pålagt å utarbeide lokale energiutredninger for hver kommune. Sunndal Energi KF er dermed pålagt å lage en lokal energiutredning for Sunndal kommune. Første utgave av den lokale energiutredningen for Sunndal kommune ble ferdig i 2004, og presentert i et offentlig møte i Sunndal kulturhus torsdag 27. januar I 2008 ble forskriften forandret slik at det nå utarbeides en lokal energiutredning annet hvert år. Som følge av det ble det utarbeidet lokal energiutredning våren Energiutredningene for Sunndal kommune kan leses på vår hjemmeside Enøk Fra ble et eget direktorat opprettet for å organisere enøk-arbeidet i Norge. Direktoratet fikk navnet Enova, og ble lagt til Trondheim. Everkene er pålagt å betale inn 1,0 øre/kwh pr. overført kwh i nettet. For Sunndal Energi KF ble det for 2012 overført 0,976 mill. kroner. Siden alle våre enøkmidler blir overført til Enova, blir det svært lite å drive enøkarbeid for igjen lokalt. Kraftomsetning Ved inngangen av 2013 hadde Norge en magasinfylling på 68,8 % mot 80,3 % ved inngangen av Laveste magasinfylling i 2012 var i uke 19 med en magasinfylling på 41,4 %, og 4

5 høyeste fylling var i uke 38 med en magasinfylling på 92,0 %. Magasintallene for 2012 viser at vi har hatt et år med god magasinfylling, som igjen har gitt lave elspotpriser. Den nedbørsrike avslutningen av året 2011 fortsatte helt til kulden kom i oktober Så det tørreste året i manns minne ble avløst av et av de våteste. Det preger, som nevnt over, kraftprisene både i terminmarkedet og sluttbrukermarkedet i For hele 2012 var gjennomsnittlig spotpris for Møre og Romsdal 23,62 øre/kwh, mot 37,14 øre/kwh i Det ble i Norge produsert 146 TWh, og forbrukt 128 TWh. Kraftomsetningsvirksomheten har i 2012 bestått av kjøp av kraft for videresalg i sluttbrukermarkedet, og da hovedsaklig i eget forsyningsområde. Sunndal Energi KF har i 2012 solgt 84,9 GWh eller 82,7 % (i ,0 GWh) til kunder i eget område, og 7,5 GWh i andres nettområder. Andre leverandører har solgt 17,8 GWh i Sunndal Energi KF sitt nettområde. Det er en liten økning fra året før. Den massive markedsføringen fra de store kraftselgerne er trolig årsaken. Det er registrert et tap i nettet på 9,5 GWh i 2012 (8,4 %), av en totalt overført energimengde på 112,2 GWh. En av årsakene til det høye tapstallet er stor produksjon i småkraftverkene i konsesjonsområdet. Sunndal Energi KF har som strategi å ha konkurransedyktige kraftpriser. Marginene i et marked med lave priser blir små, og det viser årets resultat for kraftomsetningen. Vår variable kraftpris ble endret 7 ganger gjennom året, i takt med prisendringene i markedet. Stortinget vedtok 9. juni 2011 loven om elsertifikater. Forskriften ble vedtatt i desember 2011, og ble innført fra 01. januar Ordningen som skal fremme utbygging av fornybar energi, skal finansieres av sluttbrukerne og administreres av kraftselgerne. Sunndal Energi KF kjøpte i 2013 ca elsertifikater. Ett elsertifikat er på kwh. Konkurransen i kraftmarkedet er fortsatt hard, og vi merker godt at de store aktørene er aktive i vårt område, spesielt gjennom telefonsalg. Sunndal Energi KF tror det er sunt med konkurranse, men det er en forutsetning at konkurransen skjer på grunnlag av riktige opplysninger, og at alle opplysninger om betalingsbetingelser og lignende kommer frem. Vi registrer at det ikke alltid skjer. Fjernvarme 17. juni 2003 var en historisk dag for Sunndal Energi KF. Den dagen vedtok Sunndal kommunestyre, som er generalforsamlingen for Sunndal Energi KF, at det skulle bygges ut fjernvarme på Sunndalsøra. Første fase av utbyggingen hadde en kostnadsramme på ca. 47 mill. kroner og sto ferdig 4. oktober Siden er fjernvarmeanlegget utvidet i flere etapper. Året 2012 er fjernvarmeanleggets 8. hele driftsår. Kapasitetsgrensen ved gjenvinner i FTP3 var nådd i Med den utbyggingstakta en så for seg i fremtiden, ønsket vi å se på muligheten for å koble til et renseanlegg til. Dette for å øke kapasiteten og samtidig sikre driften i nettet for levering av spillvarme. Med en utbygging av FTP1 ville man stå mer rustet og samtidig få redusert LNG-forbruket som var økende. Samtidig ønsket vi å se på en optimalisering av veksleren. Teknisk løsning er valgt ut i fra driftserfaring fra FTP ble det første samarbeidsmøtet for prosjekt «gjenvinner i renseanlegg FTP 1» gjennomført. Prosjektgruppe bestående av representer fra Sunndal Energi og Hydro Aluminium Sunndal ble etablert. Forprosjekt ble overlevert til Styret i Sunndal Energi Vedtak om utbygging ble tatt i februar Nesten hele 2010 gikk med på detaljplanlegging og utlysning av prosjektet ble det første byggemøtet med valgt leverandør gjennomført. Hele 2012 gikk med til selve utbygging med stål og kanalarbeider, rørarbeider vedrørende samlestokk og SRO (styring, regulering, overvåkingssystemer). Med denne utbyggingen og kundegrunnlaget som er skapt, har fjernvarmen blitt «voksen» når en måler seg med andre fjernvarmeselskap i Norge. Utbyggingen av gjenvinningsanlegg i FTP 1 vil medføre en kapasitetsøkning med 25 GWh. I praksis vil utvidelsen medføre at med full drift på begge gjenvinningsanleggene kan det leveres ca. 40 GWh spillvarme. Utbyggingen av gjenvinningsanlegget i FTP 1 har stort sett gått etter planen, og er nå klar for levering av spillvarme. Utvidelsen av fjernvarmeanlegget gis en offisiell markering 14. mars Med den siste utvidelsen er det nå investert ca. 70 mill. kroner i fjernvarmeanleggene. Den siste utvidelsen med infrastruktur og idriftsetting av renseanlegg nr. 1 på Hydro Aluminium Sunndal har en prislapp på ca. 17 mill. kroner. Sunndal Energi KF har også opsjon på å utnytte varmen fra renseanlegg nr. 3, hvis det skulle være behov for det. I 2012 er det tillegg til utbygging av varmeveksler nr. 1, lagt nye tilførselsrør mellom renseanlegg nr. 1 og Varmesentralen. Det er lagt ny og forlenget rørtrase langs Industrivegen, ny hovedledning i Lykkjevegen i samarbeid med VA Sunndal kommune, 2 stk. nye eneboliger og Sjøllend Terrasse med 19 leiligheter. Til sammen er det nå lagt ca m rør i m fjernvarmegrøft. I de samme grøftene er det og lagt fiberrør for fremtidig fiberkabel. Ved årsskiftet var 60 større kunder, 250 leiligheter, hvor 148 leiligheter er fordelt felles i borettslag, og 11 eneboliger tilknyttet fjernvarmenettet. Til sammen ble det solgt 23,3 GWh fjernvarme i 2012, mot 20,2 GWh i Flere kunder står for tur å knyttes til fjernvarmenettet i Virksomhetsområde fjernvarme er organisert som et eget forretningsområde. Fjernvarmevirksomheten ledes av Leder for fjernvarme, som er eneste ansatt. Til nå har fjernvarmedriften gått meget bra, anleggene fungerer som planlagt og det har vært få feil eller mangler. Det viser seg etter hvert at det kreves mer ressurser til vedlikehold og forebyggende arbeid. Kraftverk I mai 2010 ble Mulvik kraftverk satt i drift, med en installasjon på 360 kw. Sunndal Energi er medeier med 50 % i småkraftverket. I 2012 produserte kraftverket 1,08 GWh. Videre er Sunndal Energi KF medeier med 25 % i småkraftverket Jordalskraft AS, som har en størrelse på 1 MW, og produserte 4,7 GWh i Første generator ble satt i drift i april Sammen med to grunneiere og TrønderEnergi AS har Sunndal Energi KF søkt konsesjon for å bygge ut Erga. Konsesjonssøknad ble sendt høsten Småvoll Kraftverk AS fikk 8. mars 2013 tillatelse (konsesjon) fra OED til bygging av Småvoll kraftverk i Erga i Sunndal kommune. Kraftverket vil gi en årlig produksjon på om lag 33 GWh. OED skriver følgende i sin pressemelding: Utbyggingen vil gi redusert vannføring i vassdraget og medføre ulemper for landskap og biologisk mangfold. Erga er en sideelv til Driva. Sidebekken Kråka tas ut av utbyggingsplanene. Det er også foreslått vilkår om minstevannføring. Tiltakene bidrar til å redusere konsekvensene for biologisk mangfold i en viktig bekkekløft. Planene om veiløs utbygging og vannvei, og kraftstasjon i fjell bidrar til å redusere konsekvensene for landskap slik at de er akseptable. Fiberkabel/SuCom AS Sunndal Energi KF eier i dag 51 % av bredbåndselskapet SuCom AS. I mai 2010 flyttet SuCom AS inn i ledige lokaler i Sunndal Energi KF sitt nye tilbygg. Nytt datarom (serverrom) i kjelleren i Sunndal Energi KF sine lokaler ble også tatt i bruk av SuCom AS samtidig. I dag er det lagt sammenhengende fiberkabel fra BaneTele sin fiberhytte på Sjølseng til Sunndal Energi KF, og videre fra Sunndal Energi KF til Svømmehallen, og mellom strategiske punkt på strekningen. De siste 3 årene har Sunndal Energi KF bygd sammenhengende fiberkabel på høyspentlinjene. Først fra Sunndalsøra til Gjøra, deretter fra Sjølseng til Øksendal og videre fiberkabel til Brandstad. Tidligere er det hengt opp fiberkabel mellom Øksendal og Jordalsgrenda. I november 2010 ble fiberkabelen til Sunndal Energi KF koblet sammen med fiberkabelen til Nesset Kraft AS. Det medførte at det er sammenhengende fiberkabel mellom Sunndalsøra og Eidsvågen. 5

6 Sunndal Energi KF leier ut fiberkabelen til SuCom AS. Sunndal Energi KF bruker en del av kapasiteten til eget teknisk bruk. Sunndal Energi KF har og tatt over ansvaret for antennemastene som SuCom AS benytter seg av i Sunndal kommune. Alle nye master som bygges utføres av Sunndal Energi KF, som igjen leier mastene ut til SuCom AS. I datarommet i kjelleren til Sunndal Energi KF har SuCom AS etablert en serverpark for utleie av ASP-tjenester til det lokale næringslivet. For å utvikle denne tjenesten ble Sunndal Datasenter AS stiftet Ny serverpark ble satt i drift våren Sunndal Datasenter AS eies med 50 % hver av SuCom AS og IT Partner AS i Molde. Målet med stiftelsen er å selge forbedrede ASP-tjenester til det lokale næringslivet. Ved årsskiftet har alle kunder av SuCom konvertert til det nye datasenteret samt at flere nye kunder har kommet til. SuCom AS kjøpte høsten 2007 kabeltv nettet på Sunndalsøra av Canal Digital. Dermed kunne SuCom AS levere trippelplay på Sunndalsøra, og til de områder som fiber blir lagt frem til ellers i Sunndal kommune. SuCom AS har nå 3700 bredbåndskunder og 2500 kabel- TV kunder, hvor ca. 400 er tilkoplet fiberkabelen som er bygd ut de senere årene utenfor sentrum. Første kabel-tv kunde utenfor sentrum ble tilkoblet på Snøva lille julaften Kundene utenfor sentrum har det samme tilbudet som i sentrum i dag, når det gjelder antall tv-kanaler og bredbåndskapasitet. Kabel-tv nettet i sentrum ble også oppgradert til å kunne levere bredbånd. Dermed ble kvaliteten på bredbåndsnettet, hvor kabel-tv leveres, bortimot like bra som om det var fiberkabel. Deler av kostnadene med å finansiere fiberutbygginger utenfor sentrum, er finansiert med Høykommidler. Resten er finansiert med egne midler. I 2012 kjøpte SuCom et lite kabeltv nett i Isfjorden i Rauma kommune. Oppkjøpet har medført et nært samarbeid med Rauma bredbånd. Gjennom 51 % eierskap i SuCom AS er Sunndal Energi KF indirekte også medeier i bredbåndselskapet Orkidenett AS, som leverer bredbånd til 15 kommuner på Nordmøre og i Romsdal. SuCom AS eier 33,3 % av aksjene i Orkidenett AS. Svorka Aksess og NEAS bredbånd eier resterende. Første kvartal 2008 kom NEAS Bredbånd inn på eiersiden i OkideNett AS. Våren 2010 kjøpte OrkideNett AS kabeltv selskapet i Surnadal og Rindal av Nordnett AS, som ble solgt videre til Svorka Aksess AS høsten Selskapet hadde 750 kunder og samarbeidet med Canal Digital. SuCom AS har 8 ansatte og har et økonomisk resultat som gjør at selskapet har en sunn økonomi. Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet er stort sett regningsarbeid utført av driftsavdelingen. Det siste året har driftsavdelingen utført regningsarbeid for andre tilsvarende 1,5 årsverk. Denne aktiviteten har økt noe, som følge av salg av tjenester til AF- Gruppen AS og bygging av ny tunnel gjennom Oppdølstranda. Eiendommer Sunndal Energi KF startet høsten 2008 med å bygge på et tilbygg på 180 m2 i delvis tre etasjer, og renovere dagens administrasjonsbygg. Arbeidet ble ferdig i august Resultatet ble meget bra, og Sunndal Energi KF har fått et nyoppusset og funksjonelt bygg for fremtiden. I 2012 ble det bygd ny carport ved vårt grovlager i Hovsvegen. Carporten skal gi plass til utstyr som ødelegges ved å stå ute i all slags vær og vind. Nytt beredskapsaggregat for eget bygg ble satt i drift i januar Stilling og resultat Det fremlagte resultatregnskapet med balanse og tilhørende noter for 2012, gir etter styret sin vurdering et godt bilde av Sunndal Energi KF sin økonomiske stilling. Regnskapet for 2012 er gjort opp med et driftsresultat på ,- kroner og et resultat etter skatt på ,- kroner, mot et driftsresultat på ,- kroner i Årsresultatet for 2012 er bare 21 % av budsjettert overskudd, men litt under forventet resultat ut fra korrigert budsjett etter halvårsresultatet. Hovedårsaken er svært gode vannmagasin etter et av de våteste årene i manns minne, som har gitt lave kraftpriser. Det igjen har gitt et langt lavere resultat for kraftomsetning enn budsjettert. En annen årsak er at det er brukt mer strøm enn budsjettert, som igjen har gitt større kraftkjøpskostnader enn budsjettert. Det som følge av den kalde høsten og arbeidet med Oppdølstrandtunnellen. Merforbruket gjør igjen at vi får en merinntekt i forhold til tildelt inntektsramme på 4,174 mill. kroner, som igjen må føres som kostnad i regnskapet. Det er penger som våre kunder har til gode og som de har betalt inn for mye i Denne summen salderes mot en tidligere mindreinntekt, slik at vi har en beregnet merinntekt på 2,601 mill. kroner pr Videre årsaker er lav risikopremie i inntektsrammen, samt lav tildelt inntektsramme fra NVE i forhold til oppgavene Sunndal Energi KF har. Det ble i 2012 budsjettert med en omsetning på 104 GWh, og omsatt 112,2 GWh, som er 8,2 GWh mer enn budsjettert. Videre ble det budsjettert 24 GWh fjernvarme, og omsatt 23,3 GWh, som vi er svært godt fornøyd med. Sunndal Energi KF hadde i 2012 en omsetning på ,- kroner, mot ,- kroner i Driftsinntektene til Sunndal Energi KF er avhengig av kraftprisen og solgt mengde kraft. Den lavere omsetningen på hele ,- kroner fra 2011 til 2012 kommer av vesentlig lavere kraftpris i 2012 enn i Gjennomsnittlig elspotpris i 2012 var 23,62 øre/kwh, mot 37,14 øre/kwh i Det er prisdifferanse på hele 13,52 øre/ kwh. Egenkapitalen er pr på 100,283 mill kroner, og gir en soliditet på 49,59%. For å styrke likviditeten ble det tatt opp et lån på 8 mill. kroner i 2012, som i sin helhet ble brukt til utvidelsen av fjernvarmeanlegget. Som følge av stor aktivitet de siste årene har det gått hardt utover likvide midler, da mye av investeringene er finansiert over egenkapitalen. Den langsiktige lånegjelden i selskapet er nå på 43,684 mill. kroner. I tillegg har Sunndal Energi KF et ansvarlig lån på 24 mill. kroner hos eier. I 2012 ble det beregnet en merinntekt i forhold til tillatt gitt inntektsramme fra NVE på 4,174 mill. kroner. Det vil si at vi har tatt inn 4,174 mill. kroner for mye fra våre kunder, som vi må betale tilbake til kundene i 2014 og Saldo mer/mindreinntekt pr er en akkumulert merinntekt inkl. renter på 2,601 mill.kroner. I 2012 investerte Sunndal Energi KF brutto til sammen 19,630 mill. kroner, mot 14,810 mill. kroner i 2011, 12,090 mill. kroner i 2010, 44,029 mill. kroner i 2009, 31,639 mill. kroner i Av de 19,630 mill. kroner, har vi tatt inn 3,079 mill. kroner i anleggsbidrag. Av summen som er investert i 2012 er 2,515 mill. kroner benyttet i nettet, 12,620 mill. kroner brukt til fjernvarmeutbygging, 2,709 mill. kroner til bredbånd, 0,895 mill. kroner til bygg og 0,891 mill. kroner til annet. Driftsresultatet fra virksomhetsområdene viser at nettdriften har et driftsresultat på minus 3,771 mill. kroner, kraftomsetning et driftsresultat på 2,596 mill. kroner, fjernvarme et driftsresultat på 5,876 mill. kroner og øvrig virksomhet på 0,878 mill. kroner. Hovedårsaken til det svake resultatet i 2012 i forhold til de siste årene er den lave kraftprisen, som har ført til lave marginer mellom kjøp og salg av kraft, og at vi hadde et større forbruk på 8,2 GWh i forhold til budsjett. Tildelt inntektsramme fra NVE i 2012 var på 24,3 mill. kroner, som er den laveste vi har hatt. Større overført energimengde i distribusjonsnettet enn budsjettert har medført en merinntekt på hele 4,17 mill. kroner som må føres som kostnad i regnskapet. Det som følge av det er penger vi har tatt inn for mye i forhold til tildelt inntektsramme fra NVE. Videre har store kostnader med reparasjon etter Dagmar, og havari på serveren som driver vårt KIS-system bidratt til lavere resultat enn budsjettert. Sunndal Energi KF har et tvisteforhold ved årsskiftet med firmaet EG Utility etter havari av databaseserveren. Et beløp på ,- kroner står ubetalt i påvente av avklaring. Det er søkt hjelp hos advokat. Regnskapet er ført i henhold til gjeldende lover og regler i regnskapsloven. 6

7 Støtte til lag og organisasjoner Sunndal Energi KF deler hvert år ut sponsorstøtte til lag og organisasjoner som jobber for barn og ungdom. I 2012 mottok 32 lag og organisasjoner støtte fra Sunndal Energi KF. Personale Ved utgangen av 2012 var det ved Sunndal Energi KF 22 ansatte og 22 årsverk, hvorav 4 kvinner og 18 menn. En av de ansatte er lærling. Ved utgangen av 2011 var antallet 23, fordelt på 4 kvinner og 19 menn. I 2012 ble den ene lærlingen ferdig med læretiden. Vedkommende fikk seg fast jobb i et annet everk. Pensjonsforpliktelsene er dekket gjennom medlemskap i Kommunal Landspensjonskasse KLP, mens arbeidsgiveransvaret er dekket gjennom KS Bedrift. Det valgte styret består i dag av to kvinner og tre menn. De ansatte er representert med to menn i styret, hvor første vara til styret er en kvinne. Arbeidsmiljø Sunndal Energi KF har et godt arbeidsmiljø, som blir ivaretatt gjennom målrettet arbeid. Sykefraværet i 2012 var på 147,5 arbeidsdager av totalt 5291 utførte dagsverk, som gir et sykefravær på 2,79 %. I 2011 var sykefraværet 4,15 %. Det er gledelig at sykefraværet er på vei ned igjen. Sunndal Energi KF har avtale med Hjelp 24, som nå er blitt Stamina Hot, når det gjelder bedriftshelsetjeneste for de ansatte. Årlig gjennomføres samtaler med bedriftshelsetjenesten, hvor årsplan legges opp. I 2012 har alle ansatte vært inne til undersøkelse hos bedriftssykepleier, og alle har svart på en spørreundersøkelse om arbeidsmiljøet ved Sunndal Energi KF. Ellers gjennomføres årlig sikkerhetskurs med gjennomgang av driftsforskrifter for høy- og lavspenningsanlegg, samt kurs i førstehjelp og nedfiring. I 2009 anskaffet bedriften hjertestarter som er plassert i resepsjonen. Alle ansatte får opplæring hvert år i bruk av hjertestarteren. Sunndal Energi KF har eget arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsmiljøutvalget består av 3 representanter fra arbeidstaker og 3 fra arbeidsgiver. Sekretær for utvalget er systemansvarlig for internkontrollen. I 2012 har det vært avholdt ett møte i AMU. I 2012 har det vært gjennomført 2 vernerunder, hvor hele bedriften har vært gjennomgått. I tillegg har det vært gjennomført vernerunder ute hvor montørene jobber. Det er registrert ett arbeidsuhell med skade ved bedriften i En montør skar seg i hånden under avmantling av en kabel. Uhellet medførte fravær på en arbeidsdag. Skal vi unngå ulykker/uhell ved Sunndal Energi KF fremover, må det fokuseres på HMS-arbeidet, og la det bli en viktig del av strategiarbeidet. Ytre miljø Sunndal Energi KF forurenser ikke eller innvirker negativt på det ytre miljø, utover det som naturlig følger av den virksomhet som Sunndal Energi KF driver. Alt avfall blir forsvarlig tatt vare på og levert godkjent mottak. Med den pågående fjernvarmeutbyggingen vil Sunndal Energi KF være med på å forsterke denne profilen ytterligere, ved å omgjøre spillvarme fra Hydro Aluminium Sunndal til vannbåren varme for oppvarming, og tappevann i næringsbygg og boliger. Når utbyggingen er ferdig er det beregnet at det vil redusere CO2- utslippene med nærmere 7000 tonn. Miljøfyrtårn Sunndal Energi KF ble sertifisert som Miljøfyrtårn i april 2008, og avla rapport for Stiftelsen Miljøfyrtårn for fjerde gang i Sunndal Energi KF ble resertifisert som Miljøfyrtårn i desember Sertifiseringen har medført at både ansatte og bedriften er mer opptatt av hvordan vi skal ta vare på miljøet. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2012 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Medeierskap/allianser Sunndal Energi KF har de siste årene deltatt i selskaper og allianser som tilfører bedriften merverdier. Sunndal Energi KF har i dag aksjer i SuCom AS (bredbånd), Jordalskraft AS (minikraftverk), Mulvik Kraft AS (minikraftverk), Energi 1 Kraft AS (avregning mot Nord Pool), Trønderkraft AS (innkjøpsselskap) og Sunndal Nasjonalparksenter AS. Sunndal Energi KF startet i 2004 arbeidet sammen med 2 grunneiere og TrønderEnergi AS med å bygge ut Erga. Småvoll Kraftverk AS ble formelt stiftet våren I desember 2012 var Sunndal Energi KF med og stifte avregningsselskapet Smarthub AS sammen med 11 andre everk i Møre og Romsdal. Sunndal Energi KF samarbeider tett med everkene Rauma Energi AS, Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS og Nordmøre Energiverk AS, gjennom eierskapet i Energi 1 Kraft AS. I tillegg er Sunndal Energi KF medlem av følgende organisasjoner: KS Bedrift, Defo (Distriktenes energiforening), Norsk fjernvarmeforening og Sunndal Næringsforening. Fremtidig utvikling Sunndal Energi KFs virksomhet preges i stadig større grad av konkurranse og krav om økt effektivitet i alle ledd. Det er fortsatt store utfordringer i å være konkurransedyktig til enhver tid når det gjelder å ha riktig kraftpris og riktig produkt. I 2013 har Sunndal Energi KF eksistert i 60 år. Det er lagt opp til en enkel markering 14. mars, som er en dag før stiftelsesdatoen 15. mars På 60 års dagen vil det og bli en offisiell markering av utbyggingen av renseanlegg nr. 1 på Hydro Aluminium Sunndal. Med denne utvidelsen er virksomhetsområde fjernvarme ved Sunndal Energi KF godt rustet for fremtiden. Kjernevirksomheten er nettdrift, og derfor er rammevilkårene for nettdrift svært viktig for at everk som Sunndal Energi KF skal overleve. Inntektsrammen bygges opp av at vi får dekt 40 % av våre kostnader og 60 % etter normkostnader. På normkostnadsdelen blir vi sammenliknet med de mest effektive everkene i Norge. Det igjen tilsier at effektiv drift ikke bare er et mål, men en nødvendighet. Gledelig var det at inntektsrammen gikk opp fra 24,3 mill. kroner i 2012 til 32,0 mill. kroner i En økning på nesten 8 mill. kroner. På nettsiden står flere store oppgaver i kø foran oss i 2013, i tillegg til å bli ferdig med de oppgavene vi startet i En viktig oppgave i 2013 blir strømforsyning til den nye tunnelen gjennom Oppdølstranda. Det skal legges m høyspentkabel, og monteres 9 nettstasjoner for å forsyne infrastrukturen inne i tunnelen. Det er avtalt med Statens Vegvesen at vi skal legge en kabel med et tverrsnitt høyere enn det som er nødvendig for tunnelen. Med denne tverrsnittsøkningen vil Ålvundeid og Ålvundfjord kunne ha reserveforsyning fra Sunndalsøra. Sunndal Energi KF hadde planer om å legge enda et større tverrsnitt, men dette ble forkastet på grunn av kostnadskravene fra Statens Vegvesen. Videre blir det viktig å få med fiberkabel gjennom tunnelen. Andre store oppgaver er ny strømforsyning til Flå, nytt Coop-bygg på Dørumtomta, hyttefeltene Vik, Lillevika, Ørsvika, Trolltind, samt planlegging av strøm til hyttefeltet Hafsåsbakken. Det er og stor sannsynlighet for at det skal legges frem strøm til boligfeltet i Levika og til Seterkraft AS sin kraftstasjon i Øksendal. Vi har fått innmeldt ønske om nettilknytning av 5 småkraftverk oppover Sunndalen og 2 i Øksendalen som vi må gi svar på om kan tilknyttes. Før det kan sies ja, må det gjøres analyser av nettet for å finne ut hvilke tiltak som må settes i verk før flere kraftverk kan tilkoples nettet, og det må avklares med Statnett SF om ledig trafokapasitet. I tillegg skal vi ha tid til tradisjonelt vedlikehold og skogrydding. I desember 2011 ble NVEs kravspesifikasjon for AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) vedtatt. Det medfører at Sunndal Energi KF skal ha installert målere i 80 % av alle målepunkt i vårt forsyningsområde innen De siste 20 % skal være ferdig i løpet av Myndighetene har skissert en kostnad på inntil kr ,- pr. målepunkt, noe som vil medføre en kostnad på ca. 18 7

8 mill. kroner for Sunndal Energi KF frem til I januar 2013 fikk NVE i oppdrag av OED å se på forskriften på nytt, og tilpasse den både når det gjelder når målerne skal være montert og en del andre krav. Det ser ut for at ferdigstillelse blir flyttet fra 2017 til Hva det vil medføre for Sunndal Energi KF og det samarbeidet everkene i Møre og Romsdal har inngått, vil måtte avklarest i løpet av våren Stiftelsen av Smarthub AS i desember 2012 var en milepæl for samarbeid mellom everkene i Møre og Romsdal. Forespørsel om datasystem er utsendt, og forespørsel om kjøp av målere er under arbeid. Planen er å ha denne forespørselen klar i løpet av Høsten 2013 ble det vedtatt i styret at vi skulle se på nytt KIS system (kundeinformasjon system). Det som brukes i dag har den siste tiden utviklet seg i feil retning. Det ble laget en forespørsel sammen med Orkdal Energi AS og Nesset Kraft AS. Avtale om nytt KIS system ble signert i desember Nytt system skal være på plass i primo juni 2013, og fakturaer skal produseres i det nye systemet i juli Implementeringen av nytt system vil bli en stor utfordring i en liten organisasjon både med tanke på tidsplan og arbeidsmengde. De daglige gjøremål skal gjøres i tillegg til alt arbeidet med nytt system. Fjernvarmen vil for 2013 ha hovedfokus på optimalisering av drifta. Dette for å få redusert tap i nettet, samt minske naturgassforbruket. I tillegg vil nye kunder bli tilknyttet nettet da. Nytt for året er en mulig konverteringsstøtte fra Enova (strøm til fjernvarme). Denne er ikke helt klar enda. Nye Driva bru vil være en utfordring. Fjernvarmen vil for 2013 også bidra med sin deltagelse i nye spennende prosjekter å bruke spillvarmen på. Med den siste utvidelsen, blir det og nødvendig å se på om det trengs økt bemanning på fjernvarmeavdelingen. Når dette skrives har OED gitt Småvoll Kraftverk konsesjon til å bygge ut Erga. Konsesjonen ble gitt i statsråd 8. mars I følge pressemelding fra OED er det gitt tillatelse til å bygge ut 33 GWh, og uten Kråka. Vilkårene for utbygging er ikke mottatt når dette skrives. Arbeidet med å kvalitetssikre forprosjektet vil starte rett etter påske. Det er å håpe at med sertifikatmarkedet vil dette bli en lønnsom utbygging. Det har nå gått 10 år siden kontrakt med grunneier ble inngått, og enda vil det gå to til tre år før kraftverket vil produsere strøm. Sunndal kommune er en foregangskommune når det gjelder utbygging av bredbånd. Sunndal Energi KF vil i løpet av 2013 ha en sammenhengende fiberkabel fra Gjøra til Sunndalsøra, videre derfra til Øksendal, Brandstad, Jordalsgrenda og videre til Nesset kommune gjennom Nesset Kraft sin fiber. Det vil etter hvert gi våre kunder og innbyggerne i Sunndal kommune et av landets beste bredbåndsnett med de muligheter det gir. I 2013 starter utbyggingen mot Ålvundeid og Ålvundfjord, samt en del komplementering i områdene som er utbygd. Full utnyttelse for denne utbyggingen mot Ålvundeid og Ålvundfjord får en ikke før det er lagt fiber gjennom Oppdølstrandtunnelen. Som følge av gode magasinfyllinger ved inngangen til 2013 må det regnes med forholdsvis lave kraftpriser gjennom året. Håpet er at kraftprisene blir noe høyere enn i 2012, noe som det og er budsjettert med. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har det siste året vært opptatt av hvordan everkene vedlikeholder og fornyer sine anlegg. For 2013 må Sunndal Energi KF vise at en tar problemstillingene alvorlig. De siste årene har Møre og Romsdal vært et underskuddsområde på grunn av dårlig linjekapasitet inn til fylket. Noe som vi merket godt under Dagmar. Derfor er det desto gledeligere å vite at utbyggingen av 420 kv linjen fra Sogndal til Ørskog er godt i gang, og er planlagt å være ferdig i løpet av Det vil få stor betydning for stabil strømforsyning til Møre og Romsdal, som igjen gir mer lik kraftpris til våre kunder sammenliknet med resten av landet. Sunndal Energi KF vil også det kommende året være opptatt av å utvikle eierskapene i de selskapene vi er medeiere i. Det gode samarbei- Sunndalsøra / det vi har med Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS, Rauma Energi AS og Nordmøre Energiverk AS, vil vi jobbe aktivt for å opprettholde. Et annet tema som styret vil få i fanget de nærmeste årene er eierstrukturen til norske everk og spørsmålet om det bør bli færre og større everk. Både NVE-direktøren og sentrale politikere har ved flere anledninger vært talsmenn for større enheter. Ønsker kommuner å beholde sine everk som lokale motorer og infrastrukturbyggere, må eiere av mindre everk bli med i debatten om fremtidens struktur. Under Dagmar så en hvor viktig det var å ha et lokalt everk. Beredskap bør være et viktig tema i den fremtidige strukturdebatten. Også det kommende året blir det travelt på grunn mange nye nettanlegg, fiberbygging og fjernvarmeutbyggingen. I tillegg må det brukes mer ressurser på vedlikehold av det nettet vi har enn tidligere år. Det blir videre viktig å videreføre det positive engasjementet som de ansatte viser. Sunndal Energi KF er et lokalt everk som vil og skal ha kundene i fokus, og kundene skal vite at de har et lokalt everk gjennom konkurransedyktige kraftpriser, og et godt nett med få feil. Styret i Sunndal Energi KF gjennomgikk i 2011 gjeldende strategiplan, og tilpasset den morgendagens krav. Fremover blir det viktig å oppdatere strategiplanen slik at den blir et nyttig styringsredskap fremover Styret i Sunndal Energi KF vil takke alle ansatte for et godt samarbeid og for meget god innsats i Disponering av overskudd for 2012 Styret i Sunndal Energi KF foreslår følgende disponering av årets overskudd på kr ,-: Utbytte til eier kr ,- Overført annen egenkapital kr. 0,- Sum kr ,- 8

9 RESULTATREGNSKAP Tall i 1000 kr DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTER Salgsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m. 2, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Tap på fordringer Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader 9, Nettofinanskostnad RESULTAT FØR EKSTRAORDINÆRE POSTER EKSTRAORD. INNTEKTER OG KOSTNADER Ekstraordinære inntekter Resultat av ekstraordinære poster RESULTAT FØR SKATT Skattekostnad 12 ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til utbytte Overført annen egenkapital SUM OVERFØRINGER

10 BALANSE PR Tall i 1000 kr EIENDELER NOTER Anleggsmidler Utsatt skattefordel Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3, Maskiner og anlegg m.m. 3, Finansielle anleggsmidler Andre langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager og forskudd til leverandører Kortsiktige fordringer 6, Kasse, bank, postgiro Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Ansvarlig lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Sunndalsøra /

11 KONTANTSTRØMANALYSE Tall i 1000 kr Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Gevinst ved salg av anleggsmidler Nedskrivning finansielle anleggsmidler Endring i pensjonsforpliktelse Reduksjon/økning kundefordringer Reduksjon/økning leverandørgjeld Endring andre omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetaling ved salg av anleggsmidler Utbetaling ved kjøp av anleggsmidler Utlån Utbetaling ved kjøp av finansielle anleggsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansaktiviteter Innbetaling fra ny langsiktig gjeld Innbetaling fra finansielle anleggsmidler Nedbetaling av gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstrømmer fra finansaktiviteter Netto endring i likvider gjennom året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning stemmer overens med kontanter, post/bankinnskudd pr NOTER NOTE NR. 1, REGNSKAPSPRINSIPPER Driftsinntekter Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Betalbar skatt/endring utsatt skatt Inntekt resultatføres når den er opptjent som normalt vil være på leveringstidspunktet. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekt inntektsføres. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling ett år etter balansedagen, samt varer tilknyttet varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlers økonomiske levetid. Foretaket har tjenestepensjonsordning i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon i Kommunal Landspensjonskasse. Pensjonsforpliktelser er aktuarberegnet pr og bokført i samsvar med beregningene. Betalbar skatt er beregnet på bedriftens skattemessige resultat. Utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier og er ført under anleggsmidler i balansen som immateriellt eiendel. Utsatt skattefordel er ikke bokført. 11

12 NOTE NR. 2, LØNNSKOSTNADER M.V. (Tall i hele 1000) Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Andre lønnskostnader er negativ p.g.a. aktivert lønn som er inntektsført med 0,932 mill. kr. Godtgjørelser: Lønnskostnader daglig leder 842 (kr er fastlønn) Styret 103 Revisor 80 Pensjonsforpliktelsene i selskapet er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring, som dekker alle fast ansatte. NOTE NR. 3, AVSKRIVNINGER (Tall i hele 1000) Biler Inventar o.l Datautstyr Ford.nett Bygninger Fjernst. Målere Bredbånd Fjernvarme Kostpris Tilgang i året Anleggsbidrag Salg i året Kostpris Akk.avskr Bokført verdi Årets avskr Avskr.tid 8 år 8 år 4 år 30 år 50år 10 år 15 år 15 år 30 Avskr.plan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Av lønnskostnadene er ,- kr. aktivert i balansen. Gullklokkeutdeling for 25 år ved Sunndal Energi. Foto M.K. Sande 12

13 NOTE NR. 4, BRUTTO INVESTERINGER DE 5 SISTE ÅR (Tall i hele 1000) Biler Andre transportmidler Inventar/verktøy Datautstyr Fordelingsnett Bygninger Fjernstyring/telesamband Målere Fjernvarme Bredbånd Sum NOTE NR. 5, BUNDNE INNSKUDD I BANK Av innestående i bank er kr ,- bundne skattetrekksmidler. NOTE NR. 6, FORDRINGER Utestående fordringer er verdsatt til pålydende. Det er avsatt en delkrederavsetning på kr ,- for forventet tap på utestående fordringer. Netto kostnadsført tap på utestående fordringer utgjør kr ,-. Innbetalt på tidligere avskrevne fordringer er kr ,-. NOTE NR. 7, VARELAGER Varelageret er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det er tatt hensyn til nedskrivning for ukurans. NOTE NR. 8, FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Aksjer Utgående balanse er uendret fra i fjor og viser aksjeverdier i følgende selskap: Utgående balanse Eierandel Trønderkraft AS kr ,50 % Energi 1 Kraft AS kr ,00 % Sucom AS kr ,00 % Jordalskraft AS kr ,00 % Sunndal Nasjonalparksenter kr Småvoll kraftverk AS inkl. overkurs kr ,00 % Mulvik Kraft AS kr ,00 % kr Utlån Utgående balanse viser utlån til følgende selskap: Ansvarlig lån til Mulvik Kraft AS kr Lån til Mulvik Kraft AS kr kr

14 NOTE NR. 9, SEGMENTINFORMASJON DISTRIBUSJONSNETT (Tall i hele 1000) DISTRIB.NETT 2012 RESULTAT Driftsinntekter Driftskostnader* Driftsresultat MER-/MINDREINNTEKT Faktisk inntekt Ordinær KILE -367 Tillegg for kapitalkostnader -25 Tilbakeførte renter av mindreinntekt Kostnader i overliggende nett Justert faktisk inntekt Justert tillatt inntekt Årets beregnede merinntekt Inngående saldo mindreinntekt inkl. renter Årets beregnede merinntekt Korreksjon mer-/mindreinntekt -48 Tilbakeførte renter av mindreinntekt 0 Renter merinntekt 15 Akkumulert merinntekt inkl. renter pr BALANSE Sum driftsmidler etter fordeling pr Sum driftsmidler etter fordeling pr Gjennomsnittlige driftsmidler % påslag for nettkapital 777 Avkstningsgrunnlag Avkastning -4,8 % * Driftskostnader etter fordeling av felleskostnader. RESULTAT PR. RESULTATENHET (Tall i hele 1000) Marked Distrib. nett Fellesvirksomhet Fjernvarme DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføring Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av energi Kjøp av overføringstjenester Varekostnader Lønn og andre personalkostn Andre driftskostnader Avskrivninger Tap på fordringer Sum driftskostnader Fordeling felleskostn Driftsresultat Årets merinntekt Driftsresultat etter mindreinntekt Øvrig Totalt

15 VIRKSOMHETSOMRÅDENES BOKFØRTE VERDI PÅ DRIFTSMIDLER (Tall i hele 1000) Marked Distr.nett Øvrig virks. Totalt Høyspenningsnett Nettstasjoner Lavspenningsnett Kundespesifikke anlegg Fjernvarme Transportmidler Inventar og utstyr Bygninger Anlegg under utførelse Andre driftsmidler Sum driftsmidler NOTE NR. 10, PENSJONSKOSTNADER Foretakets pensjonsansvar er dekket gjennom den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen i Kommunal Landspensjonskasse. Ordningen gir en definert ytelse i henold til tariffavtalen i kommunal sektor. I henhold til Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader beregnes pensjonsforpliktelsen til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som er opptjent på balansedagen. Den påløpte forpliktelsen er estimert gjennom aktuarberegninger. Nye tjenestepensjonsregler er innarbeidet i aktuarberegningen. Årets endring vil føre til en reduksjon i de totale pensjonskostnadene. Netto pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift kr kr Reduksjon kr Sammensetning av årets pensjonskostnad 2012 Premie KLP pensjonsforsikring/afp-kostnad Endring i pensjonsforpliktelse Sum pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,00 % Diskonteringsrente 4,20 % Årlig lønnsvekst 3,50 % Årlig økning i grunnbeløp 3,25 % Medlemsstatus pr i foretakets pensjonsordning Antall aktive 20 Antall oppsatte 7 Antall pensjoner 9 15 Påsketur i Lindalen. Foto M.K. Sande

16 NOTE NR. 11, TVISTESAK OM DRIFTSKOSTNAd Sunndal Energi KF har et tvisteforhold ved årsskiftet med firmaet EG Utility etter havari av databaseserveren. Et beløp på kr ,- står ubetalt i påvente av en avklaring. Det er søkt hjelp hos advokat. NOTE NR. 12, SKATT (Tall i hele 1000) Resultat før skatt Permanente forskjeller: 73 Kontingenter ikke fradragsberettiget Midlertidige forskjeller: 0 Skattepliktig inntekt Skattefri virksomhet: Kraftomsetning Distribusjonsnett Øvrig virksomhet Skattefri inntekt Skattepliktig inntekt % betalbar skatt 0 Montering av høyspent kabel i Modalen. Foto A. Nedal Spesifikasjon av midlertidige forskjeller Endring Omløpsmidler Anleggsmidler Avsetning for forpliktelser Netto pensjonsforpliktelser Underskudd til framføring Sum midlertidige forskjeller % skatt av utsatt skattefordel Skattekostnad i resultatregnskapet Betalbar skatt 0 Endring utsatt skattefordel 0 Sum bokført skattekostnad 0 Utsatt skattefordel er ikke bokført. NOTE NR. 13, ANSVARLIG LÅN Det er avtale om et ansvarlig lån til Sunndal kommune på 24. mill. kr. Lånet forrentes med 6%. Lånet er avdragsfritt. NOTE NR. 14, EGENKAPITAL EGENKAPITAL Egenkapital Årets overskudd Avsatt utbytte Egenkapital

17 NØKKELTALL LØNNSOMHET Forklaring Totalkapitalens rentabilitet 2,80% 9,00% 12,52% 10,53% Resultat før ekstraordiære poster + finanskostnader i % av gj.sn. totalkapital. Egenkapitalens rentabilitet 2,51% 15,08% 23,49% 19,82% Resultat før ekstraordinære poster skattekostnad i % av gj.sn. egenkapital. Overskuddsgrad 7,96% 21,96% 24,71% 26,47% Driftsres. + finansinnt. i % av driftsinntekter. Kapitalens omløpshastighet 0,35 0,41 0,51 0,40 Driftsinntekter dividert på gj.sn. totalkapital. LIKVIDITET Likviditetsgrad 1, balanselikviditet 1,80 1,92 1,56 1,17 Omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2, kassalikviditet 0,82 0,92 0,43 0,52 Mest likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. SOLIDITET Egenkapitalprosent 49,59% 51,44% 47,54% 45,30% Egenkapital i % av totalkapital. Ryssdalsnebba. Foto A. Nedal 17

18 REVISJONSBERETNING 18

19 REVISJONSBERETNING 19

20 TABELLER OG DIAGRAMMER NETTVIRKSOMHETEN Det siste året har vært et travelt år med mange nyanlegg, fornying av eldre anlegg, samt regningsarbeid for Statnett, Statkraft, Hydro, Statens Vegvesen, AF Gruppen, M3 Anlegg og Sunndal kommune. Følgende større anlegg har vært utført i 2012: Hvitbladtistel. Foto A. Nedal Ny nettstasjon Industriveien 46 Ny nettstasjon Vikan (Skaviknesset) Ny nettstasjon Sjøllend terrasse Ny nettstasjon Solhøgda Ny nettstasjon Statnett Ny nettstasjon Lillebråten Høyspentkabel Sjølseng T1 Statnett Høyspentkabel Sjølseng Lokaltrafo Statnett Høyspentkabel Solhøgda Høyspentkabel til nettstasjon Sjøllend terrasse Høyspentkabel Vikan (Skaviknesset) Høyspentkabel Adminbygg Sjølseng til Lokaltrafo Statnett Høyspent linje i høyspentkabel Lillebråten Lavspent til nytt hyttefelt Nesøya Lavspent til nytt hyttefelt Ørsvika Lavspent til hyttefelt Skaviknesset Idriftsetting nytt beredskapsaggregat Sunndal Energi Utvidelser med lavspentkabler i flere hyttefelt Avskjerming av lavspenttavler i 15 gamle nettstasjoner Generelt vedlikehold Skogrydding på lavspent- og høyspentnettet Reparasjoner etter Dagmar STATISTIKK OVER ELEKTRISKE ANLEGG År Høyspent linje (m.) Høyspent kabel (m.) Lavspent linje (m.) Lavspent kabel (m.) Transformatorer antall Transformatorer kva Gatelys antall: 2366 (2012) 2377 (2011) Kundedata Antall kunder Antall nybestillinger Målerbytte og lignende Antall opphør Antall avstengninger Tilsynsavdelingen Kontroll av antall nyinstallasjoner Kontroll av antall eldre installasjoner Kontroll av næringsvirksomheter Kontroll av jordfeil Kontroll av gårdsbruk Undervisning av skoleelever