Rammebetingelser og tilrettelegging for framtidig vekst i oppdrettsnæringa. Ole L. Haugen, styreleder NFKK og ordfører Hitra kommune

Transkript

1 Rammebetingelser og tilrettelegging for framtidig vekst i oppdrettsnæringa Ole L. Haugen, styreleder NFKK og ordfører Hitra kommune

2 Aller først: Gratulerer med jubileum og gratulerer med en fantastisk næring og en fantastisk utvikling!

3 Først, litt «tekstreklame»

4 Hitra kommune Havbrukets vugge (ref. Sivert og Ove Grøntvedt 1970) Største oppdrettskommune stående biomasse (Kilde: Kontali) Også størst i form av slaktet og bearbeidet mengde Havbruksvirksomheten gir oss: - mange arbeidsplasser - stor verdiskaping, men der for mye forsvinner ut av kommunen - sårbarhet

5 Vi har mye godt å by på, til alle verdens land men også til «Det norske måltid»

6 Et paradoks? Sterk på næringsliv, men sårbar og for lite attraktiv for mange..(norske)

7 Vi tilrettelegger, for bærekraftig vekst midt i leia: Trinn 2 Trinn 1 Jøstenøya, med over DA næringsareal og perfekt beliggenhet: Midt i hovedskipsleia og midt mellom Trondheim og Kristiansund Store og gode kai- og havnemuligheter Et trafikk- og logistikknutepunkt, for framtida Industripark 7

8 2 Formål Formålet med nettverket for kystkommuner (NFKK) er særlig å ivareta kystkommunenes interesser i forhold til å sikre retten til lokal forvaltning av sjø- og kystsonen, og gjennom blant annet ulike former for lokal beskatnings- og avgiftsandel gi vertskommuner en rimelig del av verdiskapningen og/eller kompensasjon for ulempene som bruk av kommunenes sjø-, land- og luftterritorium medfører.

9 Rammebetingelser: Hva er det? Vår Herre og Naturen: Har antakelig gitt den/de aller viktigste: Biologiske - muligheter og begrensninger Det fantastiske «husdyret» laksen Vår unike kyst våre naturgitte fortrinn Menneskene: Markedet tilgangen Teknologi anlegg og utstyr Kapital Arbeidskraft og kompetanse Myndigheter: - sosionom eller sheriff? - tilrettelegging, reguleringer og forvaltning, bl.a. areal - infrastruktur (veier, ferger, tunneler og bruer, vatn, strøm, mobildekning og bredbånd osv.) - gode offentlige tjenester

10 De biologiske rammebetingelsene: - I konflikt med industrielt fokus og kortsiktige krav til vekst og inntjening?

11 Markedet og tilgangen: Har antakelig aldri vært bedre...

12 Slik begynte det, men kanskje har vi glemt det? Jahn Petter Johnsen, Norges fiskerihøgskole

13 Sterkt nok..? Har ikkje tru i det heile tatt!

14 «Flytt næringa på land..» «Superlokaliteter..» «Gigantanlegg til havs..» «Større enheter» Hva vil dette bety ift: Norges naturgitte fortrinn? «Lys i vinduan»..langs kysten? Blir det store landbaserte eller offshore anlegg, med bekvemmelighetsflagg?

15 Kapitaltilgangen begrensende vekstfaktor? Dette, alene, bør kunne finansiere en vekst som tilsvarer opp mot en dobling av dagens produksjonsvolum

16 Hva er forventningene til inntjening og vekst? Det ser jo ikke så verst ut..

17 Hvor mye vil eller kan lakseoppdrettsnæringa vokse, og på hvilken måte?

18 Mange har kalkulert og spådd Fra NTNU s minneord om professor Arne Jensen: «..Etter et senere meget omtalt visjonært foredrag på årsmøte i Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) i 1984 hvor han forutså mulighetene for en eventyrlig utvikling i havbruksnæringen dersom tilstrekkelig forskningsmidler ble kanalisert til dette feltet, startet han NTNF s havbruksprogram..» I : Innen år 2000 skal vi kunne oppdrette tonn laks..og mill tonn torsk

19 Oktober 1999: Illustrerende bilde forresten..

20 TEKMAR-konferansen 2006:

21 August 2012 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA)

22

23 Juni 2012 Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring «Etter FHLs mening har vi i Norge grunnlag for å øke produksjonen slik at en i 2025 produserer 2,7 millioner tonn laks og ørret.» «Norge har, gjennom naturgitte forutsetninger som rent vann, god vannutskifting og en lang kystlinje svært gode forhold for havbruksaktivitet. Innenfor grunnlinjen har Norge hele km² sjøareal. Grunnlaget og mulighetene er til stede for en svært effektiv produksjon av sjømat. At produksjonen skjer på gode og egnede lokaliteter og på miljøets premisser er en forutsetning for videre utvikling og vekst i havbruksnæringen. Det innebærer at myndighetene må sette av mer areal til havbruk, og gjøre det lettere å få tilgang til de beste egnede lokalitetene «(min understreking).

24 Et eksempel på sentrale myndigheters overstyring - Et tankekors for de som synes å ønske sterkere nasjonal/regional forvaltning?

25

26 Er areal et ubegrenset gode - er det en grunn til å begjære? Olav Thon sier: Kjøp eiendom, Gud lager ikke mer av det Ola Mæhle har kjøpt eiendommer i N-T som er større enn f.eks Hitra kommune og sier: Uberørt natur, ro og fred, har stigende verdi.. - Ref. den nye livsstilstrenden..»

27 Kronikk i Intrafish Atle Eide: Konsesjoner på billigslag løp og kjøp En pris på 8 millioner, som myndigheten krever, er en gave til dem som får kjøpt dem. Om 10 års tid kommer vinnerne til å se seg tilbake og le hele veien til banken. For et kupp de gjorde.» Over tid er det med oppdrettskonsesjoner, som med attraktive, sentrale tomteområder. Det er et begrenset gode, som over tid vil bli ekstremt verdifullt Leif Inge Nordhammer: (Adressa: ) «Den heldige vinner av en laksekonsesjon fra den norske stat, har egentlig fått en ferdig utfylt lottokupong med fasiten av de rette tall.»

28 Kommer det nå en ny «lotto-runde» eller er det en «skjønnhetskonkurranse»..? Konsulentene vil i alle fall (som før) gjerne biså..: Foruten den grønne profilen, så vil det også forutsettes mer forpliktelse knyttet til arbeidsplasser langs kysten mer foredling osv. Kan dette minne om landingsplikten knyttet til kvoter i fiskerinæringa? Og i så fall: Hvor vellykket har dette vært?

29 Og noen alle (?) ønsker jo å få lov til å vokse..

30

31 Mulighetene og utfordringene i kyst- og strandsonen - De mange kryssende interesser, de mange avveininger, meninger og konflikter Kulturminner, tradisjon og historie Naturvern Miljøvern Fiskerinæringa Turisme og fritid det gode liv Kommunikasjoner, transport og farleder, Landbruksnæringa Havbruk - Fiskeoppdrett Havbruk..- vindmøller

32 Publisert: 04 januar :56Sist oppdatert: 04 januar :58

33 Juni 2012 Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring «Etter FHLs mening har vi i Norge grunnlag for å øke produksjonen slik at en i 2025 produserer 2,7 millioner tonn laks og ørret.» «Inntektsstrømmen fra havbruksproduksjonen til samfunnet må omorganiseres slik at en betydelig større andel av skatter og avgifter tilfaller de kommunene som setter av areal til havbruksnæringen»

34

35

36 Er regjering og storting - sentrale myndigheter - i ferd med å gjøre oppdrettsnæringa og nasjonale interesser en bjørnetjeneste? Ved ikke å sørge for at lokalsamfunn og vertskommuner får en liten del av verdiskapinga? Ved å overprøve lokalpolitikerne?

37 Jeg mener, ærlig og oppriktig: For å sikre vekst og utvikling på kysten for at Norge skal ha mer enn olje- og gassnæringa å leve av - så trenger havbruksnæringa: Mer areal de beste lokaliteter Gode og forutsigbare rammevilkår Gode og attraktive lokalsamfunn Venner og best mulig vertskap Venner som orker konfliktene..

38 H. C. Andersen har sagt: «Jeg siger Dig ubehageligheder, og derpaa skal man kjende sine sande Venner!» Derfor drister jeg med til å si: «Arealavgift» til vertskommunene vil være nyttig, nødvendig og klokt

39 Arealavgift og kommunal råderett, en forutsetning for vekst innen oppdrett? NEI! Men det kan være veldig, veldig formålstjenlig, fornuftig og lønnsomt «Money talks» også for kommunene

40 Skapes det så nok verdier..til bl.a. mer og bedre fordeling?

41 FHL sier også : Det betyr at man trenger attraktive og gode vertskommuner, med: Velkommen! Gode barnehager og skoler God eldreomsorg og helsetjenester Gode kultur- og fritidstilbud Gode tekniske tjenester, osv.

42 Minner om noe som er blitt typisk for fiskeri- og havbrukskommuner: - Noe som er krevende for små lokalsamfunn

43 Interessenter Våre interessenter viser sterk interesse for Cermaqs bærekraftsresultater. Vi er åpne og ønsker dialog med interessenter som er direkte involverte i eller påvirket av vår næring eller som engasjerer seg på en konstruktiv måte i søken etter forbedringer i næringen Myndigheter og lokale politikere er interessenter på lokale, regionale og nasjonale nivåer, som definerer rammebetingelsene for vår næring. Vi tror at en åpen dialog er en forutsetning for å komme fram til gode og balanserte beslutninger. Lokalsamfunn er viktige for å sikre aksept for vår virksomhet, støtte til fremtidig vekst og for rekruttering av ansatte. Flott, gode vertskap! Men fyll det med reelt innhold og handling

44 Takk for oppmerksomheten!