Hilde Torvanger: Schibsted-konsernet vinner på merkevare, innovasjon og innsikt. Toppleder Eivind Kolding: Klar for endringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hilde Torvanger: Schibsted-konsernet vinner på merkevare, innovasjon og innsikt. Toppleder Eivind Kolding: Klar for endringer"

Transkript

1 Magasin om ledelse, strategi og teknologi fra SAS Institute Hilde Torvanger: Schibsted-konsernet vinner på merkevare, innovasjon og innsikt Toppleder Eivind Kolding: Klar for endringer i Danske Bank Adm. direktør Lars Vorland: Skandinavisk helsesektor må gi mer livskvalitet for pengene Styregrossist Lone Fønss Schrøder: Performancekultur handler om å dele kunnskap Direktør Jukka Ojapelto: Retail-kjempen gir kundene det de vil ha og øker lønnsomheten

2 INDHOLD: 2 LEDER: Norges konkurranseevne avhenger av analysekompetanse 3 TEMA: Norden og den analytiske bølgen 4-7 KONKURRANSEEVNE: Vinner på merkevare, innovasjon og innsikt Vice President Innovation and Brand building Hilde Torvanger deler oppskriften bak veksttall hos Schibsted STRATEGI: Klar for endringer i Danske Bank CEO Eivind Kolding investerer seg selv i forandringen av Danske Bank. Møt han til samtale om lederrollen, og om potensialet ved å analysere og utnytte data. 11 BIG DATA: Surfer på bølgen av data Big Data kan gjøre IT til den nye rockestjernen i virksomhetene, mener Per Uno Østerman fra Accenture DIGITALISERING: Mer livskvalitet for pengene Tre skandinaviske direktører i helsevesenet vil holde pasientene borte fra sykehusene og etterspør mer kunnskap om effekt ANALYSEPROFILEN: Hans verden bobler av analyse Hans Rosling sitt engasjement for analyse gjør at han rangeres som en av verdens mest innflytelsesrike personer. Møt en av verdens mest etterspurte foredragsholdere KONKURRANSEEVNE: En analytisk kultur i arbeid Konsernsjef i EnterCard Group, Freddy Syvertsen, forteller hvorfor de ser på intelligent bruk av data som deres konkurransefortrinn LEDELSE: Performancekultur handler om å dele kunnskap Myke aspekter utvikles for å støtte opp under den harde verdiskapingen. Lone Fønss Schrøder fokuserer på performance i sine mange styreverv STRATEGI: Rikspolitisjefens vanskelige balansegang I Danmark så politiet behovet for å tenke nytt om hvordan de skal løse kjerneoppgavene sine. Møt mannen som leder endringsarbeidet KUNDEFOKUS: Økt produktivitet for retail kjeden S-gruppen S-gruppen er ledende på pris og utvalg, fordi det er det kundene deres ønsker. Dataanalyse måtte til for å redusere kostnader og øke lønnsomheten. SAS Institute AS, Parkveien 55, Postboks 2666 Solli, 0203 Oslo Telefon Ansvarlig redaktør: Wenche Nielsen Redaksjon og tekst: TRIALOG Aps, Hanne Hyldborg og Sven Hauge. Dinamo, Johannes Dobson Foto: Ole Musken/palookaville.no, Torben Nielsen, Camilla Utke Schiøler, Peter Brinch og Scanpix: Claus Bjørn Larsen Grafikk: Maria Bergsøe. Repro og tryk: Cool Gray A/S Leder: Norsk konkurranseevne avhenger av analysekompetanse Er Norge konkurransedyktig? Selv om flere av forutsetningene er til stede for at Norge skulle kunne posisjonere seg riktig og hevde seg i det globale markedet, er kanskje ikke situasjonen så rosenrød som vi liker å tro. Flere målinger peker på vår manglende innovasjonskompetanse, og ønske og evne om å ta i bruk ny teknologi. Mens våre nordiske naboland rangeres helt i toppen av EUs årlige innovasjonsmålinger, plasseres Norge helt nede på en 17. plass. Ett av kriteriene for å hevde seg bedre er å øke landets evne til skape resultater ved å omgjøre teknologisk kunnskap til produkter og tjenester, samt å ha sterke nasjonale innovasjonssystemer som fremmer samarbeid mellom privat og offentlig sektor. The Global Competitiveness Index, som årlig publiseres av World Economic Forum, sier at Norges tilgjengelighet til forskere, ingeniører og andre scientists vil være avgjørende for om vi kan opprettholde og øke landets innovasjonstakt. Vi rangeres helt nede på 42. plass når det kommer til tilgjengeligheten til slik nøkkelkompetanse. Dette er dårlig nytt for nasjonen. Men selvsagt har vi også i Norge virksomheter som hevder seg internasjonalt gjennom innovasjon. I dette magasinet får du møte noen av dem. Les hvordan Schibsted gjennom systematiske innovasjonsprosesser, uatskilt fra innsiktsarbeid og merkevarebygging, skaper ny vekst (s. 4). Schibsted ble nylig rangert av Business Week som det mest innovative mediehuset i Europa. Det handler selvfølgelig også om Big Data, forteller deres innovasjonsansvarlige Hilde Torvanger. Også toppleder Eivind Kolding fra Danske Bank ser Big Data som et viktig begrep i den endringsreisen som de nå skal gjennomføre for å gjenerobre sin ledende posisjon i bankmarkedet (s. 8). Kolding frykter dog at kompetansen som kreves for å kunne realisere verdien av data blir en mangelvare, og at konkurransen blir hard i jakten på de talentene som kan bygge bro mellom kompleks analyse og forretningsmessig virkelighet. Når selskapene investerer i analytisk kompetanse og teknologi, opplever de høyere produktivitet og bedre finansielle resultater. I den sammenheng vokser det også frem nye funksjoner og stillingsbetegnelser. Dette er hodene som forstår både det forretningsmessige og det revolusjonerende potensialet i data. Og disse hodene er det rift om, forteller Accenture mer om i magasinet (s. 11). Nasjonens og selskapenes konkurranseevne står og faller på at vi har den rette analytiske kunnskapen som setter oss i stand til å se på tvers av forretning og teknikk, og skape innovasjon ved å utnytte de data som vi allerede har tilgjengelig i store mengder. Det haster med å komme i gang med ny utdanning som kan dyrke frem flere med denne kritiske kompetansen. Et steinkast fra vårt hovedkontor, ved North Carolina State University, har de startet opp med en utdannelse for Data Scientists. Kanskje er ikke Handelshøyskolen BI eller norske universiteter langt unna å tilby en Master i Business Analytics? Wenche Nielsen Markedsdirektør SAS Institute AS Norden og den analytiske bølgen Tema: Den internasjonale trenden der man bruker store datamengder på en ny og kreativ måte, treffer også vår region. SAS Institute sin nordiske direktør peker på spesielle nordiske forutsetninger som setter preg på utviklingen. SAS Institute ønsker selv å lede an med morgendagens High-Performance Analytics. vi lever mer og mer av livet vårt på nett. Relasjoner, handlinger og kunnskapssøk lagrer seg digitalt som tekst, lyd og strukturerte data. Big Data er et aktuelt begrep som handler om å finne og utnytte den opplagte kommersielle verdien som skjuler seg i dette komplekse, nye bildet. Kompleksiteten i analysene vokser mens kravene til å skape resultater øker. Vi i SAS Institute fokuserer globalt på å levere de verktøyene som håndterer denne oppgaven. -Også i Norden har vi mange gode grunner til å være oppmerksomme på den nye utviklingen, sier nordisk direktør Bent Sørensen fra SAS Institute. Big Data handler ikke kun om datavolum målt i petabyte. Det handler om å kombinere forretningsmessig kreativitet med evnen til å gjennomføre valide analyser. Et eksempel: Den geografiske dimensjon En avgjørende faktor er muligheten til å plassere oss geografisk i sanntid. Det åpner for å legge inn en geografisk dimensjon når man skreddersyr kommunikasjon mot spesifikke målgrupper ut fra hvor de er. -Potensialet er stort, men samtidig utfordrer det våre normer for databruk. Den pågående debatten om privatlivets fred vil øke i styrke, fordi muligheten til å utnytte data og skape resultater vokser. Det nordiske samfunn preges av høy tillit og lite korrupsjon, noe som burde bringe oss raskere til mer innovativ bruk av data, sier Sørensen, som mener at vi instinktivt er motvillige men gjerne tar imot hvis virksomheter og offentlige institusjoner bruker data om oss for å gi oss mer verdi. SAS leverer High-Performance Analytics -Generelt ser vi et enormt kommersielt og samfunnsmessig potensial utvikle seg på dette området. Vår rolle er å levere teknologien som skal grave gull ut av dataene. Vi vil gjerne være den primære leverandøren til de «data scientists» som skal realisere den analytiske modellen og trekke ut den nye innsikten, sier Sørensen. -I utviklingsavdelingene våre hører du den summende lyden av engasjement for High-Performance Analytics (HPA), som er familien av nye verktøy skapt for å analysere Big Data. Vi kan arbeide langt raskere med større datamengder enn tidligere. HPA kombinerer serverteknologi med analytisk programvare, og vi oppnår resultater som for få år siden var ren utopi. Vi kan gjennomføre forretningskritiske analyser som tidligere krevde timer og dager, på sekunder og minutter. Og ofte kombinerer vi dem med helt nye og intuitive måter å visualisere og formidle den analytiske innsikten på, avslutter han. REFLEKSJON 2 REFLEKSJON 3

3 Vinner på merkevare, innovasjon og innsikt Intervju: Schibsted-konsernet rår over noen av Europas største merkevarer innen media. Tett sammenkoblet med merkevareutviklingen står innovasjon og innsikt. Ifølge Hilde Torvanger er de tre uadskillelige. Hilde Torvanger er Vice President Innovation and Brand building i Schibsted Media Group. Torvanger har over 20 års erfaring med flere store merkevarer og merkevareprosesser gjennom sitt nåværende arbeid i Schibsted, samt tilsvarende oppgaver i blant annet Aftenposten, TINE og J.W. Cappelen. Den strategiske posisjonen til merkevare som ledelsesverktøy har ifølge Hilde Torvanger i Schibsted økt betraktelig de senere årene. Som Vice President Innovation and Brand building arbeider Torvanger til daglig med merkevarer som i 2011 omsatte for godt over 14 milliarder kroner, som VG, Aftenposten, Aftonbladet, Svenska Dagbladet og markedsplasser som finn.no, blocket. se og leboncoin.fr. Konsernet har også etablert flere andre merkevarer i en rekke land verden over. -Merkevare har en veldig høy prioritet i våre virksomheter. Merkevare er det vi lever av. Særlig for mediehusene, som har vært så tunge på papir, og «Merkevare er det vi lever av.» hvor vi nå går mer og mer over til digitale flater, er det viktig å lykkes med merkevaren. VG eller Aftenposten skal gjenkjennes uansett om du er på mobil, lesebrett, papir eller på nett. Da må du være veldig tydelig på hvilken posisjon du skal ha, mener Torvanger. Tre uadskillelige komponenter for suksess Innovasjon, merkevare og innsikt. Ifølge Torvanger er de tre nærmest uadskillelige og helt avgjørende for at en merkevare både skal etableres, vokse og opprettholde sin posisjon. Siden hun i sin tid ble hentet fra Aftenposten av Kristin Skogen Lund for å lede merkevarebyggingsarbeidet i Schibstedkonsernet, har Torvanger hatt en klar visjon om at disse tre komponentene er nøkkelen til å bygge en sterk merkevare. -Oppdraget jeg fikk var å løfte fokuset og kompetansen på det merkestrategiske i alle selskapene til Schibsted. Da jeg begynte, hadde jeg en visjon om at du må koble innsikt, merkevare og innovasjon sammen for å få dette til å bli sterkt nok og for å løfte seg på lang sikt. Den visjonen har absolutt ikke falmet etter nærmere fem år i Schibsted, sier Torvanger. -Jeg brenner veldig for hele tiden å øke koblingen mellom merkevare og innovasjon. God innsikt er en forutsetning for denne koblingen, og klarer man å knytte disse tre godt sammen, kan man nå så langt man vil. Strukturert jobbing i kombinasjon med kreativitet gir et enormt løft. Schibsted Way of Innovation For å styrke fokuset og kompetansen på kritiske suksessområder har Schibsted etablert flere «Center of Excellence». Torvanger har utviklet og leder Schibsted Way of Innovation, og i tillegg har Schibsted etablert Way of Editorial, Sales og Consumer sales. -Måten vi arbeider på er at vi bygger opp en anatomi, eller et rammeverk, basert på filosofien for hvordan vi tenker rundt merkevare og innovasjon. Det handler mye om mål og strategier, ledelsesfokus og organisering. I forkant av gjennomføringsdelen identifiserer og dokumenterer vi en rekke verktøy for gode merkevare- og innovasjonsprosesser, samt beste praksis både internt for hvert av selskapene og internasjonalt. Mine medarbeidere innen dette arbeidet i Schibsted er eksperter på alle disse prosessene og modellene, og er viktige fasilitatorer og rådgivere ut mot de ulike selskapene i konsernet, forklarer Torvanger. -Vi jobber også systematisk med kompetanseutvikling og har kjørt Schibsted Brand Academy over flere år, samt «crash kurs» i merkevare for mer enn 300 ledere i konsernet. På innovasjonssiden kjører vi egne kompetanseopplegg, samt at vi bruker What If Innovation i London. Vi ser at denne type opplegg gir et stort løft i selskapene. Det som er viktig er å følge opp tiltakene, og vi har derfor stort fokus på ulike forum for både merkevare og innovasjon. Vi samler eksperter og ledere, og utveksler erfaring og diskuterer felles utfordringer. Økt bevissthet om innsikt I dag står kundens hverdag og behov sentralt når Schibstedkonsernet driver produktutvikling og bygging av merkevare. På bakgrunn av dette har betydningen og omfanget av innsiktsarbeidet i alle Schibsteds selskaper økt betraktelig. REFLEKSJON 4 REFLEKSJON 5

4 -Da jeg begynte med dette, hadde jeg en visjon om at du må koble innsikt, merkevare og innovasjon sammen for å få dette til å bli sterkt nok og for å løfte seg på lang sikt. Den visjonen har absolutt ikke falmet etter nærmere fem år i Schibsted. -Det har helt klart blitt viktigere med innsikt. Det omfattende arbeidet vi har gjort med segmentering av målgrupper, har gjort at også selskapene har blitt mer og mer bevisst på viktigheten av god innsikt. Det var som om det nærmest åpnet seg en helt annen verden hvor man plutselig skjønte hvor forskjellig drivere de ulike målgruppene har, og hvorfor de velger som de velger. Omfattende segmenteringsprosesser i Norge og Sverige har medført at selskapene i langt større grad segmenterer målgruppene sine på bakgrunn av behov og situasjon, fremfor demografi og andre mer tradisjonelle kriterier. -Å sette kunden i fokus er enkelt å si, men vanskeligere å gjennomføre. Men med en systematisk måte å tilnærme seg innsikten på, blir det en realitet. Schibsteds filosofi er at selskapene generelt skal holde i og ha eierskap til dette arbeidet selv. Vi hjelper dem med å finne riktig måte å gjøre det på, sier Torvanger. Utnyttelse av tilgjengelig data Innsikt er ifølge Torvanger veien til gode innovasjonsprosesser. Schibsted og deres selskaper sitter på enorme mengder data, og den viktigste jobben er å definere hva man skal lete etter. -Hvorfor velger kundene Aftenposten fremfor VG, eller Aftonbladet fremfor Svenska Dagbladet? Vi må være helt bevisst på hvordan vi leverer på vår unike måte gjennom de verdiene og assosiasjonene som knyttes til den enkelte merkevaren. Får man denne kunnskapen på plass, kan selskapene jobbe mye mer målrettet med kommunikasjonen og sette inn innovasjonskreftene der det trengs. -Clouet er å vite hva du skal se etter. Du må få tak i den relevante og mer unike innsikten, for da kommer også de gode og relevante ideene. Videre må du selvfølgelig ha gode modeller for å jobbe systematisk med ideutvikling. Det er dette som gjør at selskaper kan utvikle noe som er unikt for kundene, understreker Torvanger, og forklarer videre hvordan de nye digitale kanalene øker datamengdene. -Det handler selvfølgelig også om Big Data, og all den trafikken vi har nå digitalt. Vi holder kontakt med kundene på en helt annen måte enn tidligere og vet hvordan kundene beveger seg rundt i de digitale kanalene. I tillegg jobber vi med å styrke vår egen kompetanse når det gjelder å få tak i de gode kvalitative dataene og forstå hvorfor leserne og «Innsikt er nøkkelen når man jobber med både merkevare og innovasjon.» brukerne agerer som de gjør. Det gir oss en helt annen forståelse for både behovene og forventningene til forbrukerne, fastslår Torvanger. Suksess gjennom innovasjon Schibsted har en fantastisk merkevareportefølje. Gjennom 150 års historie har flere av dem bygget seg opp til å bli markedsledende, og for å holde den posisjonen er det avgjørende å være helt i front på innovasjon. -For et par år siden gjorde vi en posisjoneringsanalyse for bedre å forstå hvordan markedene opplever Schibsted som konsern. Blant forbrukerne er nok ikke Schibsted Media Group så kjent, men i finansmarkedene står vi veldig sterkt. I en undersøkelse blant analytikere i London, Oslo og Stockholm fikk vi meget oppløftende resultater. Schibsted oppleves som et svært innovativt selskap, og det mest innovative mediehuset i Europa. Det ble også bekreftet nylig i en artikkel i Business Week, fastslår Torvanger. Mediehusene utgjør halve virksomheten til Schibsted. Den andre halvdelen heter Online Classified Media. Hele den digitale virksomheten står for rundt 35 prosent av omsetningen, men for hele 55 prosent av bunnlinjen. -Det er omtrent ti år siden vi startet markedsplassen Finn. no, som har vært en kjempesuksess. Alle nordmenn er innom nettstedet rundt 100 ganger i snitt hvert år for å finne bolig, ny jobb eller handle på torget. I Sverige kjøpte vi opp Blocket.se, som den gang var en liten spire. I 2006 bestemte styret i Schibsted at vi skulle gå globalt med tilsvarende tjenester, og vi har nå etablert oss i en lang rekke land. Størst er Leboncoin.fr i Frankrike som i dag troner som et av de største selskapene i Europa med 6,4 milliarder sidevisninger i året. Den lokale forankringen Schibsted får til, er helt avgjørende for hvordan merkevaren etableres i markedet. Rammeverk og modeller utviklet av Schibsted selv brukes for å etablere seg i nye markeder, både i Norden og internasjonalt. -Schibsted er et typisk house-of-brands, ved at vi satser på lokale merker. Franske Leboncoin betyr «det gode hjørnet», som igjen egentlig betyr «butikken på hjørnet». Dette har mange positive assosiasjoner knyttet til seg. Dette har vi gjort i alle markedene vi operer i, men du kan allikevel kjenne dem igjen som et av Schibsteds sine selskaper. Det er fellestrekk i logoene, med veldig tydelig merkevareposisjonering og fokus på produktutvikling, forklarer Torvanger, og peker videre på hvordan de også raskt kan vurdere om en merkevare fungerer eller ikke. -Vi har identifisert en måte å arbeide på hvor vi selvfølgelig også er veldig raske til å ta ut det som ikke virker, for det er også en viktig kompetanse å mestre. Vi arbeider veldig systematisk når vi går inn i et nytt marked, hvor vi effektivt lærer hva som fungerer best i det lokale markedet og konstant raffinerer måten vi arbeider på. Fordi selskapene i Online Classified Media er så like, er det enda enklere å adoptere direkte det som andre har suksess med. Nettstedene vokser mye hvert år, med Leboncoin i tet med hele 60 prosent vekst. Grunnen til at Schibsted har inntatt sin dominerende posisjon, er en innovativ historie. Mens mange mediehus ikke våget å ta den finansielle risikoen det var å gå på nett da den såkalte dot.com-bølgen sprakk på 1990-tallet, gikk Schibsted tungt inn med nettsatsinger for både VG og Aftonbladet i Sverige. -Det at vi tok en slik strategisk beslutning den gangen, har jo betalt oss tilbake enormt. Vi klarte å være tidlig ute, og i innovasjonstermer kan du si at vi internasjonalt var en slags fast second, fordi vi så muligheten, grep den og brukte den for det den var verdt. Både VG og Aftonbladet har hele tiden vært i front med solid posisjon som nettaviser i sine respektive land. Denne satsingen har i flere år vært brukt som case på Harvard Business School, sier Torvanger. Merkevare som hjertebarn Det har vært fem spennende år med en rekke nye og lærerike utfordringer for Torvanger. Hun kom til Schibsted etter er å ha vært markedssjef i TINE i mange år, der hun blant annet jobbet med merkevaren Jarlsberg i utlandet. Overgangen til mediehuset var stor. -Den største utfordringen var da jeg begynte i Aftenposten. Det å plutselig oppleve at det ikke var jeg som markedsdirektør som eide merkevaren, men redaktøren i mediehuset, ga en helt annen tilnærming enn hva jeg var vant til. Å koble de ulike fagmiljøene sammen ble krevende, men veldig viktig for å kunne lykkes. Det er så ekstremt viktig at både de redaksjonelle og de kommersielle kreftene jobber tett sammen, både på det merkevarefaglige og på innovasjon. -Akkurat nå er vi inne i en fase hvor hovedfokuset er å styrke innovasjonskompetansen i konsernet, og dette har vært veldig spennende. Samtidig har det å jobbe så tett med selskapene på deres merkevareutfordringer også vært utrolig interessant. Jeg synes det har vært givende å ha vært med på denne reisen med både mediehusene og de nye online classified selskapene, og sett hvor utrolig verdifullt det har vært å få opp en tydeligere og mer systematisk tilnærming til både segmentering og merkevareposisjonering. Det å se hvor effektivt riktig merkevareposisjonering er, med konsekvens at veksttallene går rett til himmels, har vært utrolig morsomt, avslutter Torvanger. Schibsted er et internasjonalt mediekonsern med rundt 7400 ansatte fordelt på totalt 27 land. Konsernet eier sentrale merkevarer innen to områder; mediehus og online rubrikk. Innen mediehus innehar Schibsted blant annet avisene Aftenposten, VG, Bergens Tidene og de to store svenske avisene Svenska Dagbladet og Aftonbladet i tillegg til flere internasjonale mediehus i Baltikum, Spania og Frankrike. Innen online rubrikk er norske finn.no, svenske blocket.se og franske Leboncoin noen av Schibsteds merkevarer, i tillegg til mange selskaper i Europa, Asia og Latin Amerika. I 2011 omsatte Schibsted-konsernet for totalt millioner kroner. REFLEKSJON 6 REFLEKSJON 7

5 Bankens analytiske endringsleder Selv er jeg temmelig flink til å koble av, selv om jeg er opptatt av noe vanskelig på jobben. Når jeg er på jobben, er det omvendt. Da blir jeg helt oppslukt og glemmer som regel det min kone har bedt meg om å huske, sier administrerende direktør Eivind Kolding i Danske Bank. Intervju: Eivind Kolding fører an i en kundeorientert endring av Danske Bank. Møt en analytisk toppleder med Mærsk-blått blod i årene i en samtale om lederrollen, reguleringen av finanssektoren og potensialet som ligger i å analysere og utnytte data. A lle her i banken vet godt at vi skal gjennom store forandringer. Folk er klare. Det er et godt utgangspunkt. Nå er det opp til ledelsen å peke ut riktig retning. Ordet krise signaliserer litt for mye panikk etter min smak. Jeg vil i stedet si at vi har den endringsviljen som må til, sier Eivind Kolding, som er administrerende direktør i Danske Bank. Han tar imot oss med åpent sinn og oppbrettede skjorteermer og svarer villig på de spørsmålene vi stiller en av de mest omtalte topplederne i Danmark i Skiftet fra Mærsk Line til Danske Bank og rolleskiftet fra styreleder til toppsjef i banken, skapte store overskrifter i dansk næringslivspresse. Kolding og hans kollegaer i ledelsen har nylig laget en ny strategi for Danske Bank, og i samtalen vår forteller Eivind Kolding at de regner med at banken vil oppleve flere år med lav eller ingen vekst. Banken vil legge opp kapital og gjennomgå store forandringer med henblikk på å gjenerobre plassen som en sterk bank i spissen for den danske banksektoren. Toppsjefen symboliserer kulturen - Jeg har ingen personlig ambisjon om det, men det er bare slik at en toppleder står som symbol på virksomheten. Han bærer frem kulturen. Som toppleder er man nødt til å gi av seg selv og eksponere seg overfor kunder og andre interessenter. Hvis toppsjefen ikke selv går foran og viser vilje og tro, så mister strategien gjennomslagskraft. Jeg er klar over at det er slik, men jeg må også legge til et «dessverre», for jeg har virkelig ikke noe personlig behov for å være i sentrum. Dette intervjuet er jo egentlig et godt eksempel. Ville det vært like interessant for dere og for leserne hvis det utelukkende handlet om Danske Bank? spør Kolding. Og med det han kaller en liten filosofisk frihåndstegning, gir han selv forklaringen på denne tendensen. Kommunikasjonsaspektet ved lederrollen har vokst, fordi flere av «Vi trenger strømlinjede prosesser som starter og slutter med kundens behov og ønsker.» oss jobber i kunnskapsyrker. Rollene i organisasjonene blir mer flytende, og hver enkelt blir stilt overfor flere valg. Ved samlebåndet har du sannsynligvis mindre behov for å tro på en helhet og dele verdier med ledelsen enn du har hvis du arbeider i en bank. Kunden er alfa og omega Forandringen i Danske Bank handler om kundene. Tidligere har banken varslet at antallet filialer vil bli redusert, og at de fysiske filialene ikke nødvendigvis må ligge mest mulig sentralt. Årsaken er at kundene kommer til banken for å få rådgivning, og de ønsker å kunne parkere like ved, mens de daglige banktransaksjonene i stadig høyere grad blir utført på nettet. Under Koldings ledelse skal prosesser og produkter ja, faktisk hele banken analyseres fra kundens ståsted. -Digitaliseringen har stor påvirkning på bankene. Vi ser endringer i de klassiske modellene for bankdrift, og teknologien skaper nye produkter og nye mobile plattformer. I dag kan et callsenter ta seg av størstedelen av forespørslene til mange kunder. Vi ser noen svært store endringer i banksektoren, og iblant er Danske Bank litt foran, iblant er vi litt bak, sier Kolding. -Vi trenger strømlinjede prosesser som starter og slutter med kundens behov og ønsker. Vi må alle tenke og fokusere mer på kundene det gjelder ikke bare de av oss som møter kunder hver dag. Igjen, jeg synes faktisk at Danske Bank henger godt med, og jeg møter svært mange av våre medarbeidere som står på i riktig retning, sier Kolding. Automatisk kredittgivning - Business analytics er et viktig område for å styrke banken. Det er et enormt felt, forklarer han. - Jeg kunne nevne mange eksempler, men kredittgivning er for eksempel helt opplagt. Her ser vi en mulighet til å automatisere kreditt- REFLEKSJON 8 REFLEKSJON 9

6 givningen, og i dag gjør vi det i 20 prosent eller mindre av sakene. Vi har gode modeller, men vi har hatt en følelse av at vi gjerne vil beholde den personlige kundebehandlingen, og det har holdt oss litt tilbake. -Reelt er det nå slik at de matematiske modellene er bedre til å yte kreditten enn gjennomsnittsmedarbeideren. Det kan vi benytte oss av i langt større grad enn i dag. Den gode kunden som har bruk for et overtrekk på kr, skal kunne søke og få innvilget den kreditten raskt og direkte i nettbanken. Det er dit vi skal. For å gjøre dette stabilt og automatisk må vi benytte business analytics. Vi må beregne kredittscore, kjenne mønstrene, og vi må kjenne risikoen, så vi ikke taper penger på engasjementet, forklarer Kolding. -Alle de dataene som inngår i kredittscoringen, kan også brukes til mange andre ting. Vi kan forstå kundenes behov tidligere og levere en bedre og mer skreddersydd service. Vi kan kanskje også fange opp faresignaler raskere, og dermed avverge noen lange og smertefulle prosesser for både bank og kunde. Kjempepotensial Kolding ser et stort potensial i Big Data. -Det begrepet tiltaler meg. Hvis man kan dra nytte av de ressursene som ligger i Big Data, åpner det seg et kjempepotensial. Jeg ser det ikke som en lavthengende frukt. En av utfordringene vi har på det området er kompetanse. Vi kommer til å mangle både de matematisk-statistiske og de litt mer nerdete typene, og forretningsfolk som forstår begge verdener og kan omsette analysen til forretninger. Eivind Kolding ser en utdanningspolitisk oppgave for Danmark i å utdanne flere av disse tverrfaglige typene. Han har ikke noen klar oppskrift til politikerne, for disse talentene kan like gjerne komme fra matematikk, statistikk, økonomi eller informatikk. -Vi har mange dyktige folk i Danske Bank, men vi tar gjerne imot flere. Mitt inntrykk er at dette er ressurser som er vanskelige å holde på. Det virker som overgangsmarkedet på det feltet er hett, sier han. Jurist med analytiske anlegg Eivind Kolding oppfatter seg selv som utstyrt med sterke analytiske anlegg. Det handler om å kunne se sammenhenger og om å forenkle og formidle resultatet av analysen. Disse evnene ble skjerpet av kulturen og holdningen i Mærsk, «Vi kommer til å mangle de matematisk-statistiske og de litt mer nerdete typene.» der Eivind Kolding ble formet som leder. Han spøker med at han har lyseblått blod i årene, fordi 23 år i Mærsk er en uatskillelig del av identiteten hans, og i Mærsk legges det også vekt på analytiske evner. Han er jurist av utdannelse, noe som er utradisjonelt for en bankdirektør. -Kanskje er det en fordel å være jurist for å forstå den styringen som Finanstilsynet underkaster bankene, sier en smilende Eivind Kolding. - Selv om vi er tilhengere av at stat og EU stiller krav til bankene, så er vi ikke begeistret for detaljstyring. Vi vil gjerne samarbeide om å begrense hvitvasking av penger og om å stabilisere finanssektoren. Noen banker var for høyt gearet, og verden behøver en oppbremsing. Det som er svært avgjørende for oss, er at tilsynet av bankene er ensartet og skjer på riktig måte. Vi vil gjerne være med, men vi kan ikke lede en bank etter en detaljert manual fra et finanstilsyn. Topplederjobben Eivind Kolding lærte å kjenne banksektoren innenfra via styrearbeidet i banken. Han mener ikke at det er et handikapp å komme utenfra eller å være jurist, for topplederjobber har mange likhetstrekk, uavhengig av bransje. Det handler om å drive de daglige forretningene og samtidig skape langsiktig forandring, og topplederen trekker ofte langt mer på personlige egenskaper enn på faglig kompetanse for å løse oppgavene sine. -Utfordringen som toppleder er at man alltid kunne ha trengt mer tid og gitt seg i kast med nye områder og levert mer verdi. Jeg tror ikke man finner noen toppledere som sier at de har funnet den ideelle balansen mellom privatliv og yrkesliv, sier Eivind Kolding. -På den andre siden må man sette grensen et eller annet sted. Selv er jeg temmelig flink til å koble av, selv om jeg er opptatt av noe vanskelig på jobben. Når jeg er på jobben, er det omvendt. Da blir jeg helt oppslukt og glemmer som regel det min kone har bedt meg om å huske. Surfer på bølgen av data ERP-bølgen holder på å ebbe ut. Vi står ved inngangen til en ny epoke, der vi vil utnytte verdien av de store datamengdene i en tilgjengelig infrastruktur. Forandringen skyller inn over oss på mange forskjellige måter, sier Per Uno Österman, som er nordisk direktør for Accentures analytiske forretningsområde. -Forklaringen er at Big Data og HPA nå er så modent at virksomheter over hele verden kan skape store verdier ved hjelp av analyse. Derfor ser vi at det vokser frem nye funksjoner og nye stillingsbetegnelser i større virksomheter. Bedre finansielle resultater -Vi ser at analytiske virksomheter har bedre resultater enn andre virksomheter. De analytiske fortroppene som investerer i mennesker, prosesser og teknologi, ligger langt over gjennomsnittet i finansielle resultater. Og de henter seg raskere inn igjen etter en krise, sier Per Uno Österman. Accentures analytikere kom frem til at virksomheter med en tydelig analytisk kultur hadde et økonomisk resultat som lå 64 prosent over USAs S&P500- indeks. Skillet mellom analytiske og ikke-analytiske virksomheter er tatt fra boken «Competing on analytics».* Den enorme økningen av datamengder stammer ikke minst fra mobiltelefonen, og i USA alene genereres det hver dag 600 milliarder lokaliseringsposter, der individer markeres geografisk. I tillegg kommer «tingenes internett», der apparatenes digitale tilstedeværelse skaper nye søkbare data og muligheter for nye tjenester. Når bilen kan geo-lokaliseres og selv melder fra til fabrikken om hvilken tilstand den er i, oppstår et potensial til å endre verdikjeden og samspillet mellom fabrikk og forhandler. Også hele energiområdet med intelligent strømdistribusjon åpner for et nytt datadrevet potensial. -Big Data og hele bølgen av verdiskaping ved hjelp av data kan gjøre IT til den nye rockestjernen i virksomhetene. Men det krever en analytisk kultur som er forankret i toppledelsen, sier Per Uno Österman, nordisk direktør for Accentures analytiske forretningsområde. Chief analytical officer: Når virksomheter investerer i analytisk kraft for å utnytte voksende datamengder, skapes også nye stillingsbetegnelser. Data Manager, Data Scientist og Chief Analytical Officer er noen av de nye karriereveiene som Big Data og High-Performance Analytics (HPA) åpner for. «En gammeldags IT-sjef har ikke en sjanse i havet til å nå de målsetningene som forretningssiden vil kreve.» Ny type i ledelsen -Jeg ser på fremveksten av stillingsbetegnelser som Chief Analytics Officer som en naturlig forlengelse av den løpende motsetningen mellom IT-siden og forretningssiden. Min erfaring er at mange virksomheter har for lang avstand mellom CIO og CEO. Men denne datadrevne bølgen vil igjen legge press på dette samspillet, og en gammeldags IT-sjef har ikke en sjanse i havet til å nå de målsetningene som forretningssiden vil kreve. Derfor kommer vi til å trenge nye typer i ledelsen, eller nær toppen. De må både forstå det forretningsmessige og det revolusjonerende potensialet i data, sier Per Uno Österman. Accenture mener det ikke vil være nok å identifisere og rekruttere denne typen ressurs og iverksette den nye teknologien. Den analytiske kulturen må frontes av toppledelsen dersom den skal bygge bro mellom analyse, strategi og gjennomføring. -Bedriftene må utnytte analytiske teknikker og teknologier, og sørge for at de tas i bruk i hele virksomheten. Rollen for den nye ledertypen blir å styrke trendmapping, forecasting, prediktiv modellering og hele porteføljen av High-Performance Analytics, fordi det kan styrke beslutningsprosessene. Det handler om å anerkjenne dataanalyse, og ikke om å sitte med en masse teknisk know-how. Analyse uten handling har null verdi, avslutter Per Uno Österman. Note: Competing on analytics, Jeanne G Harris og Thomas Davenport, Harvard Business School Press, 2007 REFLEKSJON 10 REFLEKSJON 11

7 Mer livskvalitet for pengene Digitalisering: Både i Norge, Sverige og Danmark må helsesektoren fremover levere mer helse for mindre penger. Et av midlene for å nå dette målet er å holde pasientene borte fra sykehusene. Helseledere etterlyser mer kunnskap om effekten av behandling og om pasientenes opplevelser. Digitalisering og et bedre overblikk over pasientforløpene blir et viktig hjelpemiddel i fremtidens helsevesen. Vi kan forvente lengre liv med bedre helse. Samtidig stiller vi større krav til helsevesenet, og vi vet mye mer om sykdom og helse fordi vi søker på nettet og leser på Wikipedia. Vi vil gjerne være med på å løse helseproblemene våre selv. Presset økonomi og en stigende andel eldre i befolkningen inngår også i bildet. Jeg mener at helsesektoren både har muligheter og utfordringer, og det handler ikke bare om «more with less», sier helsesjef Jörgen Striem i Landstinget Sörmland i Sverige. I utgangspunktet virker utfordringene for helsesektoren i Danmark, Norge og Sverige svært like. Det er i hvert fall bildet som avtegner seg i intervjuer med de øverste lederne som har ansvaret for helse i Helse Nord i Norge, Region Midt i Danmark og Landstinget Sörmland i Sverige. Det bør heller ikke komme som noen overraskelse. Sektorene ligner nemlig hverandre, med noen nasjonale nyanseforskjeller. Mindre penger -Helsesektoren er svært lønnsintensiv. Lønnsutviklingen i Norge de siste 10 årene har vært på 60 prosent, mens den f.eks. i Tyskland har vært på 10 prosent. Dette gir helsesektoren en klar økonomisk utfordring. Derfor må vi i fremtiden kunne levere mer med mindre ressurser, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord. De store årskullene fra 1940-årene vil først om noen år gi seg utslag i flere eldre med økte behov som må dekkes av helsevesenet. Lars Vorland mener at løsningen vil bli en kombinasjon av økt effektivitet, fokus på å unngå innleggelser og på å bedre samspillet med kommuner og fastleger. Styrket integrasjon og bedre samarbeid mellom sykehus «Vi må holde pasientene ute av sykehusene, og vi må gjøre det riktige på første forsøk.» og allmennpraktikere, lokale klinikker og kommuner er et gjennomgående tema i alle de tre landene. -Vi må innstille oss på en dempet vekst. Det er en klar nasjonal dansk dagsorden at vi vil møte et økende behov i befolkningen uten at utgiftene vokser tilsvarende. Derfor arbeider vi hos oss med å bruke pasientens egne ressurser bedre, og vi arbeider med å erstatte dyre dagbesøk og innleggelser på sykehus med andre tiltak, sier direktør Ole Thomsen i Region Midt i Danmark. Ny service Undersøkelser viser for eksempel at mange pasienter som mottar skulderkirurgi, ikke er mer fornøyde eller funksjonsdyktige enn pasienter som trener selv for å lindre symptomene. Slike ting må sykehusene ha bedre blikk for i fremtiden. Problemstillingen legger ytterligere vekt på samspillet med andre aktører i helsesektoren. I Region Midt arbeider de også målrettet med å unngå gjeninnleggelser. Tanken er her at økt innsats ved første innleggelse godt kan regnes hjem, dersom pasienten unngår en ny innleggelse. Det er bedre for pasienten, og sykehuset sparer penger. Denne typen innsparinger medfører dermed virkelig «mer helse for mindre penger». I Landstinget Sörmland legger de også vekt på å unngå gjeninnleggelser og å minimere dagbesøkene. Flere pilotforsøk med telefonsamtaler med pasienter har som formål å tilby tidlig hjelp, forebygge problemer og dermed unngå gjeninnleggelse på en konstruktiv måte. Også gjennomgang av medisinering er en stor suksess i Sörmland. En aktiv og grundig gjennomgang av pasientens medisinforbruk reduserer bivirkningene, og pasienten unngår at legemidler som er gitt for å behandle forskjellige sykdommer, motarbeider hverandre. Dette initiativet sparer penger og øker livskvaliteten. Hold pasientene ute -Jeg ser to løsninger på den overordnede problemstillingen i fremtiden, sier Lars Vorland fra Bodø. -Vi må holde pasientene ute av sykehusene. Det kan vi oppnå ved å flytte flere inngrep og behandlinger til lokale klinikker og kontrollbesøk til fastlegen. Og så må vi gjøre det riktige på første forsøk. På sykehuset må vi være effektive på den måten at vi bruker de nødvendige ressursene første gang, slik at vi kommer til bunns i pasientens problemstilling. -Vi må bli bedre til å styre og støtte hele pasientforløp, fortsetter Vorland. Vi har mange data og systemer, og sju av våre elleve sykehus er papirløse. Men vi har ikke den optimale støtten til det samlede pasientforløpet. Skandinavisk digitalisering Jörgen Striem fra Nyköping i Sörmland deler Lars Vorlands synspunkt. Digitalisering er et prioritert tema i alle de skandinaviske landene. Bedre IT-støtte skal bidra til å sette pasienten, effekten og den opplevde helsen i sentrum. Evidensen fra den kliniske verden skal overføres til pasientbasert evidens. Dette pasientfokuset kan bli en nøkkel til å fremme samarbeidet mellom sykehus, kommuner og allmennpraktiserende leger. -Vi har gode data om den enkelte pasient, men vi har ikke gode data om sykehusets effekt på en samlet pasientgruppe. Vi har behov for å se effekten av de ulike typene behandling som gis av de ulike aktørene, sier Jörgen Striem. Nasjonale kliniske databaser og kvalitetslister får ros. Likeledes anser de regionale helselederne i både Sverige, Danmark og Norge at den administrative IT-støtten er god, med for eksempel velutbygd ledelsesinformasjon. Helselederne mener også at leger og sykepleiere i det store og hele har en fungerende elektronisk pasientjournal. Det er i samspillet mellom den administrative og den kliniske sfæren at digitaliseringen har et stort potensial. I den enkelte region og på det enkelte «Vi har gode data om den enkelte pasient, men vi har ikke gode data om sykehusets effekt på en samlet pasientgruppe» sykehus savner de sammenhengen mellom organisasjon og effekt. Hvilke aktiviteter fører til mest helse for innbyggerne? -Vi har mange prosessdata, men vi mangler effektdata, sier Ole Thomsen fra Viborg på Jylland. -Vi har data om evidens i det enkelte behandlingstilfellet, men vi vet ikke mye om hvordan denne behandlingen oppleves av pasienten. Det er i aksen livskvalitet, effekt og helse vi har bruk for mer kunnskap. Når vi har skaffet oss den kunnskapen, får vi et grunnlag å dimensjonere tilbudet vårt på. Digitaliseringen fremstår som en av de viktigste forutsetningene for å realisere de skandinaviske tankene om mer helse for hver krone! Fakta om Region Midt En av fem danske regioner. Regionsrådet har 41 folkevalgte medlemmer, 1,3 mill. innbyggere, km2, 19 kommuner, der Aarhus Kommune med over innbyggere er den største, 12 sykehus, omsetning DKK 26 milliarder, ansatte. Fakta om Landstinget Sörmland Et av 21 svenske landsting i like mange län. Landstinget har 71 folkevalgte medlemmer, innbyggere, 6000 km2 nord for Stockholm, 9 kommuner, der de tre byene Eskilstuna, Nyköping og Katrineholm er tettest befolket og har de tre sykehusene, omsetning SEK 5,5 milliarder, 5000 ansatte. Fakta om Helse Nord En av fire norske statlige enheter med ansvar for helse i en region. Helse Nord eier flere regionale sykehusorganisasjoner i fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard, km2 (45 prosent av Norges samlede areal og større enn England), innbyggere, 88 kommuner, 11 sykehus og en rekke klinikker, og råder over fly, helikoptere, båter og ambulanser, omsetning NOK 13,2 milliarder og ansatte. REFLEKSJON 12 REFLEKSJON 13

8 Hans verden bobler av analyse Intervju: Hans Rosling er en av de mest kjente svenske personene internasjonalt. Han er professor i internasjonal helse ved Karolinska Institutet. Rosling er også grunnlegger av stiftelsen Gapminder, som i samarbeid med FN arbeider for fri og forståelig statistikk som visualiserer den globale utviklingen innen bl.a. helse og økonomi. Men de fleste kjenner ham nok som en engasjerende foreleser. Via tv og internett har Rosling lykkes med å få millioner av seere til å synes at statistikk og analyse er spennende underholdning. Å se ham på scenen er så langt fra en kjedelig forelesning som du kan komme. Med smittende entusiasme og animert grafikk forklarer han for eksempel om helseutviklingen i verden de siste 200 årene. Hans Rosling i toppform leverer en slags blanding av akademisk forelesning og spennende sportsreferat. Selv vet han ikke hvor han får all energien fra. -Jeg aner ikke, jeg bare er sånn. Jeg har lett for å bli entusiastisk, og det kan man få anerkjennelse for, sier Hans Rosling. Frustrert over kunnskapsnivået Hans ble født i 1948 i Uppsala og startet sin akademiske karriere med å studere statistikk og medisin ved universitetet. Etter legestudiet praktiserte han som provinslege nord i Mosambik. Det første året var han ansvarlig for helsen til mennesker. Det var der han oppdaget lammelsessykdommen konzo og hvordan den spredte seg. Oppdagelsen førte til en 20 år lang forskningskarriere, men uten at han mistet helsespørsmålene av syne, særlig ikke når det gjaldt utfordringene i den tredje verden. «Data er som råvarene til en deilig matrett de er ikke særlig gode før du har tilberedt dem.» -Jeg vet så godt hvordan pengene burde brukes, for det er folkehelsefaget gode på. Men penger i seg selv er jo egentlig uinteressant og meningsløst. Det er bare når man bytter dem mot en vannledning eller et blikktak at de gir glede, mener Hans Rosling. Da han begynte å undervise svenske studenter, ble han frustrert over kunnskapsnivået. -Studentene mente fortsatt at verden besto av i- og u-land, med et stort gap imellom. Dette til tross for at tallene tydelig viste at det fantes land på alle økonomiske plan og helsenivåer rundt om i verden, sier Hans Rosling. Han trengte et bedre verktøy for å vise tydelig og lettforståelig hva han mente. Rosling begynte å lage konvensjonelle grafer, men den ønskede effekten uteble. -Plutselig en kveld, i et blaff, kom jeg på at jeg kunne bruke et dobbeltlogaritmisk boblediagram. Da forsto studentene, og begynte å stille en masse spørsmål: «Men hvordan ble det slik? Hvordan skjedde den utviklingen?» sier Hans Rosling. Det gjensto noen pedagogiske utfordringer, og et lite team bestående blant annet av Roslings egen sønn og svigerdatter, arbeidet videre med utviklingen. Resultatet ble programvaren Trendalyzer, som ble solgt til Google i Rosling er nøye med å poengtere at det er Ola og Anna Rosling som har skapt programmet som genererer boblegrafene. -Det er en helt vanlig oppfinnerhistorie, der jeg har fått skryt mens andre har gjort jobben, fastslår Hans Rosling tørt. En av verdens mest innflytelsesrike personer Arbeidet med å presentere statistikk og trender har imidlertid ført til at han er medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Med støtte i den animerte statistikken begynte han ved årtusenskiftet å skape seg et navn som en taler av ypperste kaliber. Ryktet spredte seg raskt utenfor forskerkretser, og han er stadig å se på høyprofilerte konferanser om alt fra IT til samfunnsutviklingen. Foredrag på fremtidsforaer som Tedtalks og dokumentarer på blant andre BBC, har gitt Hans Rosling et publikum på mange millioner. Han lager underholdning av sånt som de fleste vanligvis synes er ordentlig kjedelig: statistikk og analyse. For den bragden har Time Magazine i år utpekt ham til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer i Data er som råvarene til en deilig matrett de er ikke særlig gode før du har tilberedt dem. Unntatt pepperkakedeig, naturligvis, sier han noe kryptisk. Ta nytte av datamengdene Ifølge analytikerne i Gartner øker den digitale informasjonsmengden i verden med 59 prosent årlig. Med andre ord kan selskaper oppleve at den totale datamengden deres fordobles på mindre enn to år. Fremgangsrike virksomheter genererer og samler sannsynligvis inn informasjon enda raskere. Å kunne håndtere og dra nytte av store datamengder er derfor et svært viktig fremtidsspørsmål både i næringsliv og offentlig sektor. Samtidig gjøres det store fremskritt i utviklingen av tekniske verktøy for avansert analyse av store datamengder. -Det burde føre til at vi raskere og bedre kan analysere og få oversikt over vår verden og trenge dypere ned til viktige fakta. Men alt avhenger like fullt av kvaliteten på rådataene og hvordan de organiseres. For å vurdere årsakssammenhenger kan man stole på slike verktøy som SAS Institute har bygd opp over lang tid, forklarer Hans Rosling. At gigantiske informasjonsmengder er et emne som ligger professoren varmt om hjertet, innebærer likevel ikke at han er udelt positiv til den raske utviklingen på området. -Man glemmer fort at hvor enkelt det enn er å samle all data som genereres, må det eksistere i et systematisk format for å være tilgjengelig for numerisk analyse. Det visuelle er bra «Utviklingen gjør at vi raskere og bedre kan analysere og få oversikt over verden, og trenge dypere ned til viktige fakta.» for å kunne utforske og kommunisere, men det erstatter aldri numerisk analyse, påminner Hans Rosling. Men han konkluderer med at Big Data vil få svært stor betydning de neste årene. -Jo, det er sannsynlig, men all data er nødt til å være velstrukturert. Informasjon som rådata er ofte dårlig sammenstilt i ikke-kompatibel form. Da kreves det samme langtekkelige statistikkarbeidet som må utføres, nå som før, sier han ettertenksomt. Samtalen kommer inn på hvorfor selskaper og organisasjoner benytter seg så lite av visualisering av dataanalyser i dag, og hva som kan gjøres med det. - Det kan være ganske vanskelig og ressurskrevende å lage gode visualiseringer, og enda vanskeligere å gjøre animasjoner. Men gradvis vil forhåpentlig både programvare og mennesker bli flinkere til å lage og bruke visualisering, sier Hans Rosling. -Bedriftene bør lete frem de personene i organisasjonen som er flinke til dette, og gi dem ressurser. Jeg kan ikke synge og jeg danser elendig, men jeg er god til å formidle data i visuell form. Man skal gjøre det man er flink til, ikke det som er viktig. Ofte er ikke den som lager analysen, like flink til å fortelle om dem. Arbeidsdeling er det viktigste, selv om mange virksomheter tror at en person kan gjøre alt, avslutter Rosling. REFLEKSJON 14 REFLEKSJON 15

9 Vi er alle analytikere -Det handler om mer enn SAS-programvaren og de avanserte analytikerne våre. Vi skal totalt sett ha et høyt analytisk kunnskapsnivå. Det er en kultur jeg setter pris på, sier Freddy Syversen. Case: Kredittkortselskapet EnterCard er gjennomsyret av analytisk ledelse, teknologi og kultur. Analytisk konkurranseevne er en nødvendighet i et marked med økende konkurranse. What makes us unique? Intelligent data analysis for stronger customer loyalty», står det på hjemmesiden til EnterCard, og selskapet har all grunn til å hevde det. -Det er vårt konkurransefortrinn. Det er ikke en hemmelighet, og derfor forteller vi om det på vår hjemmeside. Vi har investert i analytisk teknologi og kultur, og har et fint samarbeid med SAS Institute. Det kan man ikke bare kopiere, sier konsernsjef Freddy Syversen fra EnterCard Group. Kredittvirksomhet er volumvirksomhet. Konkurransen handler om millioner av transaksjoner, og derfor er intelligent bruk av data avgjørende for å være konkurransedyktig. EnterCard gjennomfører hvert år 350 data-støttede kampanjer etter et testand-learn konsept, og alltid med en kontrollgruppe. Slike kampanjer og annen kommunikasjon med kortbrukere er med på å skape flere transaksjoner, og dermed øke lønnsomheten og markedsandelene. Kampen om å være den foretrukne kortleverandøren blant de nordiske kundene er hard og økende. Analytiske evner -Vi er alle analytikere. Alle hos EnterCard gjør vurderinger og analyser hver dag. Derfor ønsker vi å ha et bevisst forhold til å ta beslutninger som støttes av data. Det handler om mer enn vår SAS-programvare og våre avanserte analytikere. Vi skal totalt sett ha et høyt analytisk kunnskapsnivå, og det er en kultur jeg setter pris på, sier Freddy Syversen, «vi har investeret i analytisk teknologi og kultur. Det kan man ikke bare kopiere» som startet i EnterCard i 2001, med tidligere erfaring fra Nordea og Europay som senere ble MasterCard. EnterCard har spesielt godt fotfeste i Norge og Sverige, som er mettede markeder. Mens i Danmark skaper Dankortets dominerende posisjon generelt et annerledes marked for kredittkort. Konkurrentene er hovedsakelig de store bankene som Nordea, DNB, SEB, Santander og Danske Bank, som ønsker å eie hele verdikjeden. Men også andre aktører kommer til å etablere seg tettere inn mot kjøpstransaksjonene over tid. Google blir neppe en fullstendig bank, men kan være en spennende strategisk alliansepartner for en kredittkortleverandør som EnterCard, som både har sin egen merkevare som re:member og dessuten leverer kort til andre aktører som Coop og LO. Fremtiden kommer til å by på smartere betalingsløsninger og brukeren kommer til å stå fritt til å velge plattform for betaling og kreditt. Telefonen, klokken eller datamaskinen kommer til å supplere kortene, og de nye servicetjenestene og fordelene kommer til å være knyttet til kjøpstransaksjonen. I fremtiden er analytisk konkurranseevne helt avgjørende, mener direktøren hos EnterCard. Hvorfor? -Vår analytiske reise begynte rundt år Da hadde vi mange kunder som benyttet seg av våre kort, men vi kunne ikke øke deres bruk av kortet. Vi lurte på hvorfor, og ansatte derfor en analytiker til å analysere seg frem til svaret. Dette arbeidet foregikk i et SAS-basert datavarehus, og det ga resultater. Siden har vi investert stadig mer i avanserte analytiske verktøy, ansatt flere analytikere og utviklet en rekke datastøttede prosesser i virksomheten, sier Freddy Syversen. I dag har EnterCard over 20 erfarne analytikere som gjennomfører kompliserte fremfor enkle analyser. Hvis noen i EnterCard trenger å vite hvordan 40-årige menn fra Skandinavia bruker kredittkortet på en helgetur i London, så kan de selv finne frem til svaret ved å bruke de data og verktøyene de har til rådighet. Analytikerne derimot skal fokusere på mer avanserte oppgaver som hypotesetesting, analyse av flere datatyper og flere perioder av data. -Vi er godt hjulpet av vår eier Barclaycard, som er Europas største kredittkortselskap. Hos Barclaycard råder en sterk analytisk tradisjon som vi lærer mye av. Swedbank, som eier andre halvdel av EnterCard, er også en analytisk virksomhet, men de utsteder ikke bankkort selv. Det gjør vi for dem, og derfor kan vi ikke hente like mange ideer fra dem, selv om vi også får mange gode ideer og nyttig kunnskap fra andre finansvirksomheter enn vår egen, sier Freddy Syversen. Gale ideer Mange vil nok beskrive Freddy Syversen som en utradisjonell leder innenfor den finansielle sektoren. Han deltar gjerne aktivt i arbeidet, og hans lederstil utfoldes tett på driften. Raske beslutninger og et ønske om å eksekvere preger hele EnterCard, som sammenlignet med de store bankene er en liten bedrift med noe over 400 ansatte fordelt i Stockholm, Oslo, Trondheim, Helsinki og København. Ledelsen sitter også spredt, og mange møter foregår via videokonferanser. Den analytiske og hurtige lederstilen finner man igjen på alle kontorene, og Freddy Syversen kan selv gjerne presentere sine ideer for egen organisasjon. For eksempel som en søndag morgen, da Freddy fant ut at de mest lønnsomme kundene var over 55 år. Han utfordret sine analytikere med spørsmålet «hvorfor analyserer vi ikke adferden hos de mest lønnsomme av disse +55-åringene og skaper flere av den typen kunder?» -Svaret kom et par uker senere, og ideen ble avvist fordi segmentet var for smalt. Selv om man hadde vært i stand til å skape en slik adferd, ville det ikke kunne utkonkurrere andre ideer rettet mot bredere målgrupper. Det var altså bare en av mine gale ideer, smiler Freddy Syveren. Dette illustrerer en analytisk kultur i arbeid. Og EnterCard fortsetter med det. Neste prosjekt handler om implementering av hele customer intelligence-løsninger fra SAS Institute. Slik vil EnterCard gi både kundefokus og analytisk CRM et betydelig løft. «I fremtiden blir analytisk konkurranseevne helt avgjørende.» Nordiske EnterCard. 1,6 mill kunder i Norge, Sverige og Danmark, med turnover på 36 mill og over 400 ansatte. Nylig også etablert i Finland. EnterCard er et joint venture mellom Swedbank og Barclays Bank. REFLEKSJON 16 REFLEKSJON 17

10 Performancekultur handler om å dele kunnskap Lone Fønss Schrøder er styremedlem i danske NKT Holding, norske Aker Solutions og Kværner, kinesiskeide Volvo, svenske Handelsbanken, tyske Bilfinger Berger og kanadiske CSI. Hun er partner i det industrielle investeringsselskapet Norfalck. Tydelig ledelse, klare roller, forståelse av helheten, respekt for oppgaven, trygghet, åpent debattklima, tverrfaglig samarbeid, medarbeiderrotasjon og kunnskapsutveksling. Dette er ifølge Fønss Schrøder kjennetegn ved virksomheter som vil gjøre det godt i fremtiden. For å oppnå maksimal verdiskaping må de myke, ledelsesrelaterte og kulturelle aspektene ved virksomhetenes liv utvikles for å støtte oppunder den harde verdiskapingen. Virksomheter som er for ensidig opptatt av finansielle resultater, vil ikke klare å prestere optimalt. Fokus må ligge på performance, men for å skape langsiktige verdier og varig konkurransekraft må organisasjoner utvikles systematisk for å sikre gjennomføringsevne og sette dem i stand til å takle utvikling og forandringer. -Jeg ser mange gode og dårlige eksempler på disse organisatoriske forskjellene. Jeg er sikker på at de organisatoriske faktorene er mest utslagsgivende for selskapenes resultater, sier Fønss Schrøder, som blant annet er styremedlem i Aker Solutions, Kværner, NKT, Volvo, Bilfinger Berger og Handelsbanken. Stress skader ytelsene -Det handler om å skape organisasjoner som bruker og utvikler kunnskapen sin. Dialogen mellom engasjerte mennesker er det avgjørende, og skal vi føre en ordentlig samtale, må vi være trygge og våge å gi noe av oss selv. Det gjelder i hverdagen, i virksomheten, i ledelsen, i styret, ja, overalt, sier hun. Omfattende flerårige forskningsprosjekter utført av McKinsey og flere universiteter gir støtte til tankegangen. Fønss Schrøder har også selv skrevet om dette i forordet til boken PGU, som er skrevet av to elitepolitimenn i Sveriges antiterrorenhet.* Intervju: Store internasjonale undersøkelser peker på at sunne organisasjoner gir bedre resultater. Lone Fønss Schrøder er inspirert av disse tankene, og investerer ut fra en tverrgående og langsiktig filosofi om organisasjoner. «Virksomheter er ofte sin egen verste fiende», skriver hun i forordet. Hun nevner at opptil en fjerdedel av danskene og svenskene sliter med stressproblemer, over halvparten av sykefraværet i EU er stressrelatert, og den uhensiktsmessige måten mange virksomheter fungerer på, medfører kostnader som beløper seg til fire prosent av BNP i EU-landene. -En performance-kultur er en kultur med trivsel og trygghet. Mennesker liker ikke usikkerhet, og de kan ikke prestere på høyt nivå uten god stemning og tydelighet. Derfor må forventningene til den enkelte gjøres veldig klare, og lederen må evne å delegere oppgaver og la medarbeiderne ta ansvar, sier Lone Fønss Schrøder. Spørsmål er en fornærmelse -I Volvo-styret møter jeg en meget interessert kinesisk eier som arbeider helt konsekvent for å gjøre den svenske virksomheten global. Han fremmer en kultur som er spørrende, undersøkende og lyttende. Derfor har vi gode forutsetninger for å få noen utbytterike og spennende styremøter, sier Lone Fønss Schrøder. -Omvendt har jeg også opplevd direktører som stenger styret ute. Som direkte uttrykker at de ser på ethvert spørsmål som en fornærmelse. De deler ikke tanker om problemer og dilemmaer. De føler kanskje at styremøtene er som en eksamen, og kjemper hele tiden for sin egen autonomi. De er usikre og fokuserer på å ha kontroll. Det gir dårlige møter, der man føler seg utilpass og der diskusjonen ikke egentlig blir nyttig, arbeidsom eller strategisk, forteller Fønss Schrøder. Samtalen mellom styret og ledelsen bør heller være verdiskapende og handle om virksomheten og dens egenart. Hvis styremøtene går med til å fastslå at man har oppfylt kravene i diverse rammeverk og lover, går det ut over ledelsens kvalitet og den strategiske utviklingen i virksomheten. -Det er ikke nok å ha det riktige laget rundt styrebordet hvis man ikke involverer disse kreftene i de reelle problemstillingene. I de fleste virksomheter brukes det ikke tid på dette, og derfor oppstår det mange misforståelser, fordi man ikke har samme oppfatning av oppgaven og helheten. Det handler om stil og kultur, sier hun. Mer bevisste medarbeidere gir resultater Hyppige medarbeiderrotasjoner gir styrke, fordi det tvinger den enkelte til å bygge opp logiske rutiner som er tilgjengelige for alle og som gjør virksomheten mindre sårbar. Samtidig får medarbeiderne så stor allround-innsikt at flere blir i stand til å forstå hvilke konsekvenser en handling kan få i andre deler av virksomheten. På den måten fungerer også risikostyringen bedre. «Skal vi føre en ordentlig samtale, må vi være trygge og våge å gi noe av oss selv.» -Ledere bør nok delegere mye mer. Hvis målet er tydelig og samarbeidet godt, skal folk kunne løpe med ballen. Men det krever at medarbeiderne også selv arbeider aktivt med å forstå de store sammenhengene i virksomheten og dermed blir i stand til å ta dette medansvaret, sier Lone Fønss Schrøder. Virksomheter som delegerer oppgaver til medarbeidere som er tett på kundene, får bedre resultater. De bryter ned søyler og arbeider sammen på tvers med flat kommandostruktur. Tydelig ledelse gir den enkelte trygghet i form av en definert oppgave og forståelse for hvordan hans arbeid passer inn i den store helheten. -I noen virksomheter er det slik at to organisatoriske ledd vekk fra styret kan ikke medarbeiderne forklare hva styret gjør. Og i mange virksomheter finner man medarbeidere som ikke har noe forhold til virksomhetens regnskap. De vet ikke hvilke umiddelbare økonomiske konsekvenser arbeidet deres har. Men det er enkle sammenhenger som lett kan forklares. Det gir mye bedre beslutningsdyktighet og senker risikonivået at medarbeiderne er mer bevisste, sier Lone Fønss Schrøder. Tar sin egen medisin -Nå har jeg selv lyst til å arbeide videre med våre egne investeringer gjennom investeringsselskapet Norfalck, der jeg er deleier og partner. Vi arbeider med en aktiv eierskapsmodell der vi unngår noen av de kompromissene som hemmer verdiskapingen, sier Lone Fønss Schrøder. Hun er aktiv i oppbyggingen av det hun kaller et next generation private equity fund, som fokuserer på å skape sunne organisasjoner som er forberedt på endringer. I organisasjoner preget av tydelighet og gjennomføringsevne, går trivsel og resultater hånd i hånd. Lone Fønss Schrøder ser på den nåværende krisen som en strukturell krise, og løsningen er strukturelle endringer. Norfalck vil være med å fremme slike endringer gjennom et aktivt og strategisk eierskap. Note: Henrik Rådström & Wilhelm Sandels: PGU, 2011 ISBN REFLEKSJON 18 REFLEKSJON 19

11 Rikspolitisjefens vanskelige balansegang - Vi må arbeide med kontinuerlig strategisk innovasjon ved hjelp av beste praksis, økt bruk av teknologi og IT-støtte, sier Danmarks rikspolitisjef Jens Erik Højbjerg, som mener teknikker som data mining, datavarehus og andre kunnskapsløsninger spiller en viktig rolle i det moderne politiet. Intervju: Politiet i Danmark befinner seg midt i en stor endringsreise. I front går en «innfødt» politimann, men han trekker på en mengde impulser utenfra. Reiselederen er rikspolitisjef Jens Erik Højbjerg, som synes det er lettest å holde balansen i stor fart. -Vi må arbeide med kontinuerlig strategisk innovasjon ved hjelp av beste praksis, økt bruk av teknologi og IT-støtte, sier Danmarks rikspolitisjef Jens Erik Højbjerg, som mener teknikker som data mining, datavarehus og andre kunnskapsløsninger spiller en viktig rolle i det moderne politiet. Kriminaliteten og trusselbildet utvikler seg i rasende tempo. Politiet er tvunget til å gjøre mer med mindre, akkurat som resten av offentlig sektor. Etatens sterke faglige kultur med fokus på korpsånd og handling i farlige situasjoner må suppleres med nye ferdigheter. Nedskjæringer og oppsigelsesrunder har også kommet til politiet i en tid da Rikspolitiet og de nye, store politikretsene skal vise hva de er verdt etter reformen. Ny teknologi og nye samarbeidspartnere skal innarbeides, mens både kriminaliteten og politisamarbeidet internasjonaliseres med uforminsket styrke. Alt dette skjer innen et felt preget av sterke følelser og med en politisk dagsorden som krever trygghet, mindre gjengkriminalitet og styrket terrorbekjempelse. Midt i denne strømmen av forandring må rikspolitisjefen holde balansen mellom fremtidens krav og respekten for fortiden og nåtiden. Planen hans handler om ledelse. «Nøkkelen ligger i å kjenne oss selv og vår nye rolle godt. Greier vi det, kan vi også finne balansen mellom å være åpne og lukket» -Et sterkt og moderne politi krever ledelse på flere nivåer, sier Jens Erik Højbjerg. I Rikspolitiet ruster vi opp sentralt med strategisk styring og ledelse. Vi tar et oppgjør med detaljstyringen og iverksetter en konsernstrategi for hele politiet. Den staker ut en klar kurs for prioriteringene våre og gir ledelsesmessig råderom for lokal politiinnsats som er tilpasset til utfordringene i nærmiljøet. Strategien gir den nødvendige balansen mellom landsdekkende politiinnsatser og store tilpasningsmuligheter ute i politikretsene. -Vi utfordres av et komplekst og krevende kriminalitetsbilde. Det presser oss både på ressurser, kompetanse, utstyr og materiell. Derfor fokuserer vi på innovasjon. Det holder ikke bare å løpe fortere. Vi er nødt til å utfordre de måtene vi løser og organiserer politioppgavene på. -Fra et lederperspektiv er utfordringen å balansere mellom forventningen om at vi skal løse oppgavene feilfritt, og samtidig ha den risikoviljen som er nødvendig for å tenke helt nytt. Evnen til risikostyring setter oss i stand til å kartlegge mulighetsrommet og eksperimentere med nye løsninger. Det blir en vesentlig ledelseskompetanse fremover, sier Danmarks nye 56 år gamle rikspolitisjef Jens Erik Højbjerg, som er utdannet jurist. Han har erfaring fra stillinger som politidirektør i Nordjylland, visedirektør i Europol i Den Haag, politimester i Rikspolitiet, fullmektig og visepolitimester på Grønland, aktor i Københavns Byrett og Østre Landsrett og fra privat advokatpraksis. Han ser det som en styrke i endringsarbeidet at han kjenner organisasjonen ut og inn. Og det er kanskje en nødvendighet for å få den oppbakkingen han trenger. Handlekraftige ledere - Politiet har en enorm styrke i form av handlekraftige ledere og medarbeidere som løser oppgavene sine svært kompetent i hverdagen. Jeg vet at mange politifolk og samarbeidspartnere har gode ideer om hvordan vi kan løse oppgavene våre bedre. De ideene skal vi også trekke på når vi tenker nytt. Derfor er det viktig at ledelsesformen er egnet til å fange opp de gode ideene, sier han. -Behovet for å tenke nytt om hvordan politiet løser kjerneoppgavene sine, er vidtrekkende og kan omfatte arbeidsprosesser, organisering, teknologi og struktur. Vi har nettopp startet et større arbeid for å utarbeide forslag til hvordan politioppgavene kan løses mer effektivt. Vi utfordrer vanetenkningen og vi bør helt sikkert diskutere eller nyansere i spennet mellom sentralisering og desentralisering. Jeg kunne for eksempel godt forestille meg at flere kjerneoppgaver samles i en eller flere sentraler rundt om i landet. Det finnes også oppgaver der vi bør undersøke om andre kan løse dem bedre og billigere enn oss, sier Jens Erik Højbjerg. Ikke alle saker er unike -Vi kommer til å si farvel til tanken om at hver sak er unik. Vi må innse at mange av dem er svært like, og de kan med fordel standardiseres. Det vil øke effektiviteten og være med på å sikre en ensartet, konstant kvalitet på ytelsene til publikum, sier Jens Erik Højbjerg og legger til at en slik utvikling vil frigjøre ressurser til de store, tunge sakene innen organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. Data spiller en stadig større rolle i mange deler av samfunnet, og dette åpner et viktig potensial for politiet. «Intelligence-led policing» heter en internasjonal skole innen politiarbeid som ble introdusert på 1990-tallet, og den har også hatt innflytelse i Danmark. Politiarbeid får stadig mer til felles med etterretningsarbeid ved at man arbeider med data og datakilder, tegner scenarioer og dimensjonerer innsats etter risikobilde og trusselbilde. Ny teknikk, ny kompetanse -Det er helt klart at vi må arbeide med fortsatt strategisk innovasjon ved hjelp av beste praksis, økt bruk av teknologi og IT-støtte. Etter vår mening henger vi nokså godt med, men vi kan fortsatt lære en del av for eksempel Storbritannia, og kriminaliteten utvikler seg jo hele tiden. Også teknologisk, sier Jens Erik Højbjerg, som mener teknikker som data mining, datavarehus og andre kunnskapsløsninger vil spille en viktig rolle i det moderne politiet. Både lederkompetanse, IT-kompetanse, økonomisk fagkunnskap og kommunikasjonskompetanse samt en rekke andre disipliner vil ifølge rikspolitisjefen supplere det klassiske politifaget i de neste årene. Samtidig ruster politiskolen seg for fremtiden med videregående utdanningstilbud og forskningsmuligheter som ledd i denne faglige nyorienteringen. Serviceorientert politi -En annen viktig forandring blir at vi skal åpne oss mot omverdenen og utvikle en servicekultur. Heldigvis skårer vi allerede høyt i omdømmeanalyser, men vi må jobbe videre med å supplere myndighetskulturen med god service. Igjen er vi nødt til å holde en balanse, for vi må jo nettopp være «harde» i noen situasjoner og mer serviceorienterte i andre situasjoner, sier han. Denne forandringen henger tett sammen med at politiet vil måtte utvikle et tettere samarbeid med andre myndigheter, virksomheter, partnere og publikum. Tverrfaglig samspill og kunnskapsdeling kan bidra til større evne til å løse oppgavene med å opprettholde ro og orden og bekjempe kriminalitet bedre. -Åpenheten gjelder også data. Vi må ha et meget tydelig skille mellom det vi kan dele med andre, og det vi ikke kan dele. Vi holder på å forberede oss på dette, og nøkkelen ligger i å kjenne oss selv og vår nye rolle godt. Greier vi det, kan vi også finne balansen mellom å være åpne og lukket, avslutter rikspolitisjefen. REFLEKSJON 20 REFLEKSJON 21

12 Økt produktivitet for S-gruppen S-gruppen er et forbrukerkooperativ. Vi må være ledende på pris og utvalg, og være det enkleste stedet å handle uansett hvor du er, fordi det er det kundene ønsker. Vi må ha de rimeligste produktene og kontinuerlig yte bedre for forbrukerne, sier direktør for dagligvarevirksomheten, Jukka Ojapelto. For å innfri løftene og foreta de nødvendige investeringene må S-gruppen øke driftens lønnsomhet i forhold til utgiftene. Det viktigste tiltaket for å oppnå dette er å sikre at riktige produkter er tilgjengelige i butikkenes hyller, og at kostnadene reduseres i hele S-gruppens verdikjede. Dataanalyse er eneste alternativ -Vi hadde ikke noe annet valg enn å implementere dataanalyse som arbeidsredskap. Vi må ty til analyse og optimalisering, ellers har vi ikke en sjanse i markedet, slår Ojapelto fast. Butikkjeder over hele verden bruker dataanalyse på ulike måter, men oftest i form av separate løsninger. S-gruppen har derimot valgt å utvikle dataanalyse med utgangspunkt i hele verdikjeden. -Vi har i flere år erkjent at vi ikke bare kan tenke på oss selv og våre interne prosesser, men at vi må ta hensyn til hele verdikjeden, helt frem til vareleverandørene. Til syvende og sist er det kunden som betaler for kostnadene. Derfor tar vi sikte på å senke kostnadene på leverandørsiden også. Vi innfører løsninger som vil gjøre det lettere for leverandørene å forutse hva vi kommer til å gjøre. Det er en stor fordel for oss hvis leverandørene på forhånd vet hva de kan forvente fra oss, sier Ojapelto. Om leverandørene mottar informasjon om S-gruppens fremtidige ordremengder i god tid i forveien, synker risikoen for dem, de blir mer effektive og kan planlegge driften bedre. Case: Den finske retailkjempen S-gruppen bygger opp en omfattende løsning for å optimalisere utnyttelse av hylleplass, generere etterspørselsprognoser og optimalisere priser. Målsetningen er å øke produktiviteten i hele kjeden, fra selskapets egne butikker til vareleverandørenes prosesser. «Vår jobb er å sørge for at kunden kun legger merke til at produktene er ferske, gode og rimelige» Ojapelto sier også at mengden produkter som passerer gjennom S-gruppen per arbeidstime må øke i alle funksjoner, fra lageret til butikkhyllene og kassa. Produktenes tilgjengelighet kan bli rammet av diverse lokale og globale utfordringer, men kundene må ikke merke noe til dette når de handler i S-gruppens butikker. -Vår jobb er å sørge for at kunden kun legger merke til at produktene i butikkhyllene er ferske, gode og rimelige og at disse produktene må være de samme som kunden ønsker å kjøpe. Det er den endelige målsetningen for alle analyser, prognoser og optimaliseringer, fortsetter Ojapelto. Prognoser og optimalisering er tett sammenvevd S-gruppens samarbeid med SAS begynte i 2005, med utvikling av nye plassoptimaliseringsløsninger. Løsningen brukes i dag av S-gruppens dagligvarekjeder, Prisma, S-market, Sale, Alepa, ABC bensinstasjoner, ABC Deli og dagligvareavdelingene i Sokos varemagasiner. I hver produktutvalgsfase brukes løsningen til å generere hylleplassoptimalisering for de enkelte butikkene, blant annet detaljerte hylleoversikter, såkalte planogrammer, for alle kjedens 960 butikker. -I forberedelsesarbeidet gir vi hver butikk en egen profil som omfatter produktgrupper og sortiment som er tilpasset til kundegruppen. På grunnlag av dette planlegger vi et varesortiment som dekker etterspørselen i hver butikk best mulig, sier Ojapelto. Når vi genererer etterspørselsprognoser og optimaliserer hylleplass og priser, påvirker hvert ledd i ordreleveringskjeden helheten. Etterspørselsprognosen påvirker hvilke produkter selskapet ønsker å ha i hyllene i hvilke mengder, og prisene påvirker etterspørselsprognosen. -Alt henger sammen med alt, og du ville ikke hatt noen nytte av systemløsningene hvis ikke de også var koblet til hverandre. Når de er det, fungerer helheten ordentlig og vi oppnår et godt resultat, understreker Ojapelto. Plass- og prisoptimalisering er avgjørende i detaljhandelen Ifølge Ojapelto er et av de viktigste aspektene ved dagligvarehandelen å optimalisere hylleplassen til de enkelte produktene. Grunnen er at dette påvirker hele ordreleveringskjeden på mange måter. -Hvor mye plass som gis til de ulike produktene, avgjør hvor ofte en butikk mottar leveranser av en bestemt produktgruppe, sier Ojapelto. Dette påvirker igjen transportkostnadene, det vil si hvor ofte leverandører sender ut biler til S-gruppens butikker. Opptil 40 prosent av hele vareflyten leveres nå direkte fra leverandør til butikk. Dette reduserer behovet for å lagre varer midlertidig og flytte dem rundt. -Veitransport er faktisk ikke på langt nær den dyreste fasen. Det koster mer hvis varer må stoppe et sted på veien. Det er derfor vi må kunne forutsi i god tid på forhånd hvor mye vi trenger av hver vare i hver butikk, slik at vi kan bruke en ende-til-ende-modell for vareflyten, sier Ojapelto. Målet er å levere produkter til butikkene i pakker som kan settes rett i hylla. Dette gjør arbeidet med å fylle på i hyllene enklere og senker både energiforbruket, avfallsmengden og kostnadene til emballasje, samt at vi unngår unødvendig flytting og midlertidig lagring. Prognoseprosessen omfatter også prisoptimalisering. Ifølge Ojapelto er pris et tveegget sverd som kan virke både positivt og negativt. SAS-analysene kan imidlertid brukes for eksempel til å ta høyde for glorieeffekten, det vil si hvordan endringen i prisen på et bestemt produkt påvirker etterspørselen etter andre produkter. -Prising på grunnlag av feil forventninger hos kunden er vanligvis en av hovedgrunnene til tomme hyller. Setter du ned prisen på et produkt for å tiltrekke deg nye kunder, går du som oftest for fort tom. Dette gjør at kundene motvillig kjøper andre produkter som de egentlig ikke hadde tenkt til å kjøpe. Som en følge av dette kan butikksjefen dra feil slutninger ut fra omsetningen av de andre produktene, og dermed feilberegne etterspørselsprognosen for dem. Det er denne typen individuelle prognoser vi ønsker å bli kvitt med de nye løsningene, avslutter Ojapelto. Direktør for S-gruppen Jukka Ojapelto mener at analyse og optimalisering er grunnleggende for å lykkes i markedet, og forteller at S-gruppen tar utgangspunkt i hele verdikjeden. - Vi har i flere år erkjent at vi ikke bare kan tenke på våre interne prosesser, men at vi må ta hensyn helt frem til vareleverandørene, sier han. S-ryhmän on ollut Jukka Ojapellon mukaan pakko ottaa analytiikka käyttöön, jotta se turvaisi pitkään jatkuneen menestyksensä myös tulevaisuudessa. 1/ REFLEKSJON 22 REFLEKSJON 23

13 De fleste mener det er feil at 1 og 1 blir 3. Vi mener det er genialt. KF62 Dinamo KF62 Dinamo Foto: André Wolff / Agent Bauer Det handler om å ha et virkelighetsbilde som ikke bare er satt sammen av enkeltstående biter av informasjon, men av all den informasjonen som er tilgjengelig. Dette øker ikke bare kvaliteten på beslutningene dine, men gir også tryggheten som skal til for å ta dem raskt og uten tvil. Tilgang til data og informasjon på en enkel måte gir deg sjansen til å raskt utforske muligheter og finne andre svar enn du kanskje hadde forventet. Hvor hurtig du kan ta velbegrunnede beslutninger kan påvirke konkurranseevnen til de fleste moderne virksomheter. På sas.com/no kan du se løsninger som gir deg rask tilgang til presis innsikt og som hjelper deg til å ta enda bedre beslutninger for din virksomhet. SAS Institute Inc. product or service names are registered trademarks or trademarks of SAS Institute Inc. in the USA and other countries. indicates USA registration. Other brand and product names are trademarks of their respective companies SAS Institute Inc. All rights reserved.

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

KVINNER I TECH ER GOD BUSINESS

KVINNER I TECH ER GOD BUSINESS KVINNER I TECH ER GOD BUSINESS #WOMENINTECHNOW! Camilla Bjørn, Produkteier VGs nisjesiter Louise Fuchs, Digital Kommunikasjonsspesialist, Schibsted Media Group Isabelle Ringnes, kommende Management Trainee

Detaljer

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13 ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og

Detaljer

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: 1. Hva som karakteriserer de som lykkes i å oppnå lønnsomhet med Digitalisering hvordan de styrer retningen

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Seminarbeskrivelse Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Få inspirasjon, tips og råd til hvordan du kan gi kunden en salgsopplevelse utenom det vanlige. Morten Brandt vil fokusere

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Sak- og portaldagene 2014 Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Bård Jørgen Haaland Direktør, Løsninger Offentlig sektor EVRY EVRY`s rolle som samfunnsaktør. Kort om digitalisering

Detaljer

Schibsted Søk fremover

Schibsted Søk fremover Schibsted Søk fremover Presentasjon for SEB Enskilda 20. November 2007 Agenda Søkeproduktet forenkles og redesignes, langsiktig løp for å bygge unikhet Annonsenettverk for søkeordsannonser strategisk viktig

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

CUSTOMER EXPERIENCE MANAGEMENT. Det viktigste spørsmålet er: HVORDAN KAN VI HJELPE DERE I ARBEIDET MED KUNDENE?

CUSTOMER EXPERIENCE MANAGEMENT. Det viktigste spørsmålet er: HVORDAN KAN VI HJELPE DERE I ARBEIDET MED KUNDENE? CUSTOMER EXPERIENCE MANAGEMENT Det viktigste spørsmålet er: HVORDAN KAN VI HJELPE DERE I ARBEIDET MED KUNDENE? ANALYSE Når 99,999 % ikke er godt nok! UNDERSØKELSE 2 ipad-er eller 20.000 digitale spørreskjemaer?

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold WE ARE MEDIA Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold "ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud", "privat bruk av nettet vil være marginalt", "og mengden

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Fintech fra et bankperspektiv

Fintech fra et bankperspektiv Fintech fra et bankperspektiv Christoffer O. Hernæs Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen er i endring og innovasjonen

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS 1 Den digitale revolusjonen En trussel eller en mulighet for den etablerte bilbransjen? Verden er ikke som før Detaljhandelen 2013: Hver nordmann handlet i snitt for kr. 75 000,- Unge norske menn handlet

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og

Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og førstelektor ved Handelshøyskolen BI Gorm Kunøe. gorm.kunoe@bi.no

Detaljer

Mulighetenes marked - Om veien til FINN.no Gründerdagen 20.oktober 2011

Mulighetenes marked - Om veien til FINN.no Gründerdagen 20.oktober 2011 Mulighetenes marked - Om veien til FINN.no Gründerdagen 20.oktober 2011 Christian Printzell Halvorsen, Adm.dir FINN.no epost: christian@finn.no twitter: @printzell 1 FINN har en imponerende posisjon i

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Praktisk info. Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema

Praktisk info. Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema Velkommen! Praktisk info Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema Mål for dagen Danne et godt utgangspunkt for å bruke digitale kanaler på en målrettet måte som skaper

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Mediepresentasjon 2014

Mediepresentasjon 2014 Mediepresentasjon 2014 Fakta om Teknisk Ukeblad Media Teknisk Ukeblad er Norges viktigste magasin og nettsted innen teknologi og næringsliv Teknisk Ukeblad har 302.000 lesere pr. utgave 79 000 ledere leser

Detaljer

Årsrapport 2012. SOI Holding AS

Årsrapport 2012. SOI Holding AS Årsrapport 2012 SOI Holding AS Innhold Ledelsens perspektover 3 Styrets årsberetning 4 Oppstilling av totalresultat 9 Oppstilling av finansiell stilling 10 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 12 Oppstilling

Detaljer

Viktige læringsaktiviteter

Viktige læringsaktiviteter Viktige læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som dekkes av Aktiviteter Stille spørsmål. Utvikle og bruke modeller. = dekkes Planlegge og gjennomføre undersøkelser. Analysere og tolke data. Bruke matematikk,

Detaljer

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømmeindekser 2014

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømmeindekser 2014 TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling Omdømmeindekser 201 Bakgrunn og formål med undersøkelsen TNS Gallups årlige syndikerte omdømmeundersøkelse gjennomføres blant et utvalg av Norges største og mest kjente

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Fagpressedagen, 17.11.2010 Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Kampanje Forlag utgir redaksjonelle produkter for bedriftsmarkedet (B2B). Vårt nedslagsfelt er medie- og kommunikasjonsindustrien.

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen For å nå frem med budskapet ditt er det avgjørende å virkelig forstå målgruppens situasjon. De fleste

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Google-sjef Larry Page kan bli tilgitt for å være i dårlig humør denne helgen. På hans selskapets Q1 2014 inntjening samtale, hans folk leverte

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 VÅR BEDRIFT CA 340 ANSATTE 14 LOKASJONER I NORGE, SVERIGE OG DANMARK ARKITEKTUR, INTERIØR,

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer 2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere

Detaljer

Digitalt førstevalg og ledelse

Digitalt førstevalg og ledelse Digitalt førstevalg og ledelse Mangel pa digitale toppledere er en utfordring for digitaliseringen av offentlig sektor. Om ikke resten av offentlig sektor henger med pa utviklingen klarer man ikke utnytte

Detaljer

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Bakgrunn eksterne drivere Endrede krav og forventninger fra kundene fra digital talk til digital

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»?

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? PETTER EIKEN 08.01.2013 2 Hva er Bygg21? 3 Mål Resultatmål Utdanning og kunnskapsformidling skal gi dyktigere aktører i byggsektoren FoU skal heve

Detaljer

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef Orklakompasset Innledning Orkla det ledende merkevareselskapet i Norden og Baltikum. For å nå dit har vi tatt en rekke strukturelle steg. Jeg vet at dette har vært utfordrende og krevende for våre selskaper,

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Hvorfor er kundeservice på toppledelsens agenda? Hver dag? Toril Nag Konserndirektør Tele Lyse

Hvorfor er kundeservice på toppledelsens agenda? Hver dag? Toril Nag Konserndirektør Tele Lyse Hvorfor er kundeservice på toppledelsens agenda? Hver dag? Toril Nag Konserndirektør Tele Lyse En Steve Jobs som lytter? HVORFOR er det viktig for toppledelsen? 1. Enhver kanal og arena er en finger på

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Effektivere markedsføring og kommunikasjon

Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon med fokus på resultat! I dag opplever vi alle uansett om vi arbeider innenfor næringslivet eller i offentlig sektor

Detaljer

Kreativitet Nasjonalt lærerseminar

Kreativitet Nasjonalt lærerseminar Kreativitet Nasjonalt lærerseminar Helge Gjørven, Ungt Entreprenørskap Norge FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Hus Bokhylle Sofa Dør FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Arbeidslivet søker: Evne og vilje til

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

ehandel 2015 - trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel

ehandel 2015 - trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel ehandel 2015 - trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel ehandel 2015 trender, trusler og muligheter 1 Forstå forbrukeren 2 Den der netthandel går nok snart over igjen 3 Gi kundene det

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fokus Bank med rekordvekst

Fokus Bank med rekordvekst Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGSKAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Å etablere et demensvennlig samfunn

Å etablere et demensvennlig samfunn Å etablere et demensvennlig samfunn Vår historie fra North Lanarkshire Sandra Shafii & Arlene Crockett Arendal 23. mars 2015 Vi har en historie å fortelle Hvorfor vi startet Hvordan vi gjorde det Hva som

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

shapes kompetansebasert utviklingsrapport

shapes kompetansebasert utviklingsrapport shapes kompetansebasert utviklingsrapport Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Great European Bank. Mona Skarpnord Head of Deposit and Loan Products Norway

Great European Bank. Mona Skarpnord Head of Deposit and Loan Products Norway Great European Bank Mona Skarpnord Head of Deposit and Loan Products Norway Agenda Nordea en «Great Digital European Bank» Nordea sin målsetning for digitalisering e-signatur og statistikk/oppfølging Veien

Detaljer

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,

Detaljer