Langsiktig næringsvirksomhet med bærekraftig vannbruk

Transkript

1 Langsiktig næringsvirksomhet med bærekraftig vannbruk Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Nasjonal vannmiljøkonferanse mars 2010, Oslo

2 Innhold Norsk Industri og norsk industris betydning Utslippsituasjon: Industri vs. andre sektorer Lov og forvaltning av industrien, industrielle utslipp. Industriens bruk og forbruk av vann Vannrammedirektivet og norsk vannforvaltning likt eller ulikt? Synspunkter og ønsker fra Norsk industri 2

3 Norsk Industri og industriens betydning

4 Norsk Industri Opprettet 1. januar 2006 En sammensmelting av PIL og TBL 2200 medlemsbedrifter Mer enn ansatte i medlemsbedriftene Den klart største landsforeningen i NHO (>25%) Sentral aktør i miljø og energipolitikk Ca 70 årsverk pr desember

5 Bransjer i Norsk Industri Metaller (Aluminium, Ferro, Sink, Nikkel, PGM,.) Berg, Sement, Treforedling, Emballasje, Kjemiske råvarer, Olje/gass-behandling, Farma, Maskin/metallvare, Støperi, Maritim, Olje og gassteknologi, Elektro, Glass/keramisk, Gummi, Plast, Maling/lakk, Gjenvinning, Rens/vask, Møbel/innredning, Teko All industri unntatt næringsmiddel, grafisk, noe byggevarer og olje/gassutvinning. Nær all industri ligger ved sjøen eller nederst i elver. 6

6 Mrd kr Omsetning industri og bergverk Hjemmemarkedet Eksportmarkedet des.00 des.02 des.04 des.06 des.08 7

7 Konjunkturer: Industrien tredelt Noen snart tilbake til normalnivå Hjemmebaserte Asia-eksportører Noen langt nede, litt vekst, men sliter tungt Noen hittil skjermet pga ordrebeholdning og opplever problemene fra nå av DM

8 Tusen Tusen Lønnsandelen må ned Investeringer per årsverk Lønnskostnader per årsverk Sysselsetting Kilde: SSB DM

9 Prosent Avskrivningssats for maskiner mv Maskiner Produksjonsinnretninger Kilde: Norsk Industri DM

10 Prosent For lave industriinvesteringer? 24 % 19 % 14 % Investeringenes andel av verdiskapingen Gjennomsnitt (20 år) Konjunkturutvikling (ha) % 4 % -1 % Kilde: Nasjonalbudsjettet, SSB DM

11 Lovregulering og forvaltning av industrien, industrielle utslipp.

12 Fastlandsindustrien fotavtrykket minker Industrien: Store fremskritt på miljø- og teknologiområdet Industrien: særstilling i miljølov og forvaltning. F-loven fokuserer på industrien. Industrien uten dedikert departement. (Unikt) Miljødepartementet blir med/motspilleren For landbruk, samferdsel, fiske er i praksis deres resp. departementer miljømyndighet. Miljøforbedring på vannsiden krever økt innsats og sterkere juridiske virkemidler overfor ikke-industrielle sektorer. 15

13 Industriens innsats følger viktige EUinitiativer og internasjonale konvensjoner REACH: Industrien dokumenterer egenskaper og risiko ved bruk av eksisterende og nye stoffer. Vil forhåpentlig stanse /redusere forekomst av nye stoffer med effekter a la PCB, Asbest m.fl. IPPC/IED: Omfattende rammeverk for å håndtere utslippstillatelser : Omfang og krav-nivå Vann-direktivene, luftdirektivene, Åpen økonomi, høy eksportandel i internasjonal konkurranse, norsk kostnadsnivå tilsier 100% harmonisering med EU og aktpågivenhet i EUs lov- og guideline-prosesser

14 Industriens utslipp minker Bly-utslipp etter ansvar, kt Cu-utslipp etter ansvar, tonn 25,00 20, , , , Olje- og gassvirksomhet Ikke-ind. avfall, avløp Samferdsel Alminnelig, annet Alminnelig, primærnæringer Industri, prosess Industri, stasjonær 0, Olje- og gassvirksomhet Ikke-ind. avfall, avløp Samferdsel Alminnelig, annet Alminnelig, primærnæringer Industri, prosess Industri, stasjonær 17

15 Ikke alle utslipp minker (1) N 2 O-utslipp etter ansvar, kt 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 NH 3 -utslipp etter ansvar, kt 0, Olje- og gassvirksomhet Ikke-ind. avfall, avløp Samferdsel Alminnelig, annet Alminnelig, primærnæringer Industri, prosess Industri, stasjonær 0, Olje- og gassvirksomhet Ikke-ind. avfall, avløp Samferdsel Alminnelig, annet Alminnelig, primærnæringer Industri, prosess Industri, stasjonær 18

16 Ikke alle utslipp minker (2) CO 2 -utslipp etter ansvar, Mt NOx-utslipp etter ansvar, kt Olje- og gassvirksomhet Ikke-ind. avfall, avløp Samferdsel Alminnelig, annet Alminnelig, primærnæringer Industri, prosess Industri, stasjonær Olje- og gassvirksomhet Ikke-ind. avfall, avløp Samferdsel Alminnelig, annet Alminnelig, primærnæringer Industri, prosess Industri, stasjonær 19

17 Industriens bruk og forbruk av vann

18 Industriens vann-forbruk og -bruk 1. Vann for kraft 2. Vann til salgsvare/konsum 3. Vann for kjøling. 4. Vann som produksjonsmedium 5. Vann brukes som transportmedium 6. Vann som resipient Industrielt vannforbruk er lån av vann, oftest over kort elvestrekning. Det meste slippes ukontaminert ut (temp. økt). I Norge er Industriens vannforbruk ikke av kvantitativ betydning men kvalitativ. Bruk av vannforekomster for deponi og som transportvei er viktig. Kan skje uten nevneverdige økologiske skadevirkninger.

19 Industrielle tiltak for bedre vannkvalitet Redusere vannforbruk og lukke prosesser Endre råvarer Endre prosesser Bruke ny intern renseteknologi når denne blir økonomisk tilgjengelig Sluttrensning Industriøkonomi ->større enheter. Stor skala- gir større muligheter for å rense Stor-skala - anriker sporstoffer

20 I retning bærekraftig vannmiljø Ny teknologi ved større utvidelser eller moderniseringer Kontinuerlig arbeid for bedre prosess-styring Pågående utslipp må reduseres eller om mulig stanses før en arbeider med sedimenter. Tverrsektoriell kartlegging av vannforekomster Vann- og sedimentproblematikk må skille klart mellom pågående tilførsel og forhistorien 23

21 Vannrammedirektivet og norsk vannforvaltning likt eller ulikt?

22 Tanken bak vannrammedirektivet Vesentlig 5 aspekter: 1. Tilstrekkelig kvantitet vann med tilstrekkelig kvalitet 2. Helhetlig behandling av vassdrag på tvers av grenser 3. Få kontroll med tilførsel av nærings-salter (N, P) 4. Forhindre eutrofiering og anoxi 5. Hindre forurensning av grunnvann Skulle: Redusere skader fra modifisering Se kjemisk og økologisk tilstand opp mot upåvirket tilstand / godt økologisk potensiale.

23 Men det ble i tillegg: EU: Prioriterete farlige stoffer, i 2008 definert til 33 stk. Sedimenter nevnt 2 steder i direktivet Sedimentproblematikk bare vedr. elver og innsjøer. NORGE: Utvider med ca. 20 stoffer/grupper Stoff-grupper der EU er spesifikke, eks. Oktylfenoler Definerer sedimentkrav- før EU Sedimentkrav også for brakkvann og kystvann Har Norge kunnskapsgrunnlag for dette?

24 Kunnskap vs. handlekraft Sammenhengen mellom konsentrasjoner i vann og sediment? Sammenhengen mellom sedimentkons. og effekt på dyr og økosystem? Sammenhengen mellom vannkons. og biologisk effekt på individer? Sammenhengen mellom biologisk effekt og økologisk effekt? Biologisk tilgjengelighet og mulig effekt ser man på forhold i sedimentet? Hvorfor avventer EU EQS for sedimenter? Er norsk handlekraft prematur? Skiller man godt nok mellom historisk betinget sedimentproblematikk og vannforvaltning inklusive ny sedimentasjon?

25 Noen interessante dilemma: Legionella i Sarpsborg. Malmøykalven. Miljøgift eller lavkontaminert avfall? Miljøgift: fare eller risiko-tilnærming Farebasert miljøforvaltning kan stå i veien for kunnskapsbasert miljøforvaltning

26 Vannrammedirektivet skaper orden vedr. inntransportert kystvann Tilstand i Singleforden, Ytre Oslofjord og Skagerak - kysten preget av kyststrømmen fra kontinentet via Svenskekysten VRDs prinsipper positive for Norge. Norge: lite påvirkede vassdrag som går inn i naboland. Ingen inn til Norge.

27 Norsk Industri er aktiv! Beste praksis i verftsindustrien: Deltar i regjeringen miljøgiftutvalg. Utreder utslippsreduksjon eller stans innen 2020 av 6 prioriterte stoffer og kobber til luft og vann Administrerer SO2-fond og deltar i NOX-fond.. Dette åpner for å skape teknologiutvikling og skape løsninger som holder industrien i Norge.

28 Drammen Yards Elektron

29 Synspunkter og ønsker fra Norsk industri

30 Modifiserte vannforekomster Kraftproduksjon. Konsesjonsvilkårsendinger, manøverreglement etc. Usvekket kraftbalanse. Effektkjøring vs. års-disponering. Skipsleder som i Grenland og Iddefjorden Gassrør Havneanlegg Norsk Industri er involvert på alle disse områder. Bærekraft men bærekraftig utvikling

31 Teknologipositiv men ikke naiv Industrien vår skal lede i å oppdage, utvikle og finne anvendelser for ny teknologi - for å overleve. Løsning, ikke problem. Fra smelteverk til solcellematerialer er et eksempel. Sub-sea teknologi et annet Norske ressurser : ren kraft, mineraler og andre naturgitte forutsetninger Men: Teknologien i takt med verdensmarkedet Offentlig støtte til demonstrasjonsanlegg, men må følges av internasjonale markedstiltak Markedsutvikling med internasjonale avtaler, lover og regler. Myndighetene kan redusere egen og langtransportert forurensing, som aktive på EUs lovgivningsside og i EUs komiteer Flere industrirepresentanter som Norges EU-kontakter Norsk pionerinnsats på kvikksølv har ensidig ført til nærnorske økte kostnader, uten noen markedseffekt i EU og resten av verden 36

32 Norsk undervannstopografi og tidevann, en ulempe? Kontinentet: Lite (terskel-)fjorder og ingen skjærgård Store tidevanns- forskjeller og -strømmer Ideelle forhold for spredning og fortynning. Naturlig skepsis til sjødeponi, pga spredningsfare Norge: Terskelfjorders bremsing av miljøgift -spredning er ulempe De ideelle forhold for dep. av mineralavfall møter uvilje

33 Norsk topografi må vendes til styrke Store mineralressurser i et opprevet landskap Ressursene nær transportveien -sjøen Mineraldrift medfører avgang som krever deponi. Norge: Landdeponi ofte uegnet, sjødeponi naturlig. All deponering har et fotavtrykk også på land. Rask re-kolonisering e. stans av deponering. Norge: Unik overvåkingskompetanse og deponierfaring. Gitt at materialet ikke medfører en uakseptabel miljøpåvirkning forventer Norsk Industri fortsatt prinsipiell adgang til deponering av mineralavfall i sjø. OG: Samme materiale kan trenges som tildekningsmasse over forurensede sedimenter

34 Landdeponi Hauge i Dalane

35 Prosjekt: Engebøfjellet, Naustdal

36

37 Sjødeponi, Naustdal

38 Mixing zones Direktiv 2008/105/EC Art. 4: Medlemstater kan angi slike rundt en utslippskilde. Utstrekningen av mixing zones vil avhenge av strømforhold. Uheldig at dette ikke er klarlagt. Guidelines avventes. Når SFT, Veileder 1: 2009 sier at spredning fra forurensede sedimenter skal regnes som utslipp. Da er det rimelig at man må ha mixing zones også rundt forurenset bunn. Norsk Industri forventer at tiltak i medhold av vannrammedirektivet ikke vedtas før dette har funnet sin løsning

39 Norsk utslipps-statistikk Luftstatistikken er imponerende: stoffer, kilder, sektorer, langtransport, fylker og kommuner. Et godt grunnlag for oversikt og prioritering Vannstatistikken annerledes: Stort sett N & P, delt på 3 havstrekninger Bare industriutslipp er detaljert, men på sep.plattform Kommunale utslipp lite tilgjengelig Ingen oversikt over langtransportert og ingen helheter Norsk Industri har i en årrekke ment forholdet fører til manglende helhetsvurderinger og skaper usikkerhet omkring prioriteringer. Passer dårlig med VRDs ambisjoner

40 Usikkerhet, uvisshet, politisk risiko Usikkerhet m h t. regelverk og ventetid er uheldig Industrien har alltid lite tid- kan ikke vente. Usikkerhet/venting leder investeringer andre veier. Land som legger til rette med klare regler og rask saksbehandling vinner, ved like rammer

41 Takk for oppmerksomheten Stein Lier-Hansen Adm. Dir., Norsk industri Tel