Eldres råd. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Eldres råd Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter kan også møte. Støren, den Margret Innset Buberg sekretær Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 4/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 2/14 Morgendagens aktivitetssenter - brev til Eldres Råd 2014/1441 RS 3/14 Innbydelse til eldrerådskurs - januar /2584 RS 4/14 Særutskrift - Kommuneplanens samfunnsdel utlegging av av forslag til ny plan til høring og offentlig ettersyn RS 5/14 Utredningsdokument til ny samfunnsdel av kommuneplanen 2013/ /2281 RS 6/14 Forslag ny samfunnsdel - endelig utgave /2281 PS 5/14 Mulige andre saker. Livskvalitet for eldre - oppnevning av representant fra Eldres råd 2014/884 Assisterende rådmann Bodil B. Alsvik vil orientere om Kommuneplanens samfunnsdel samt status kommunereformen. Arnfinn Solem orienterer om prosjekt «Skulder ved skulder». Info vedr status pleie- og omsorg samt pårørendeskole. Knut Tronvold vil ta opp sak vedr fornyelse av førerkort eldre. Side3

4 PS4/14Referatsaker Side4

5 Side5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/148602_fix.html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Buberg Margret Sendt: 14. mai :16 Til: postmottak Emne: SV: Morgendagens aktivitetssenter Kan dere legge dette inn i ephorte? Ref eldres råd! Margret Fra: postmottak Sendt: 14. mai :04 Til: Buberg Margret Emne: VS: Morgendagens aktivitetssenter -----Opprinnelig melding----- Fra: Idun Fjellheim [mailto:idun.fjellheim@pensjonistforbundet.no] Sendt: 14. mai :48 Til: postmottak Emne: Morgendagens aktivitetssenter Til Eldrerådet i Midtre Gauldal kommune Pensjonistforbundet fikk nylig innvilget et forskningsprosjekt om aktivitetssenter for pensjonister i Norge, fra Helsedirektoratet. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, Røde Kors og Høyskolen i Telemark (HIT), samt Røa eldresenter Bydel Vestre Aker, Oslo. Prosjektet har som formål å kartlegge hvordan et aktivitetssenter best kan tilrettelegges for at eldre aldre skal ha lyst og mulighet til å ta det i bruk, aktivisere seg, skape et sosialt nettverk og bruke egne ressurser på en meningsfylt måte. Målet med prosjektet er å kartlegge hva som skal til for at pensjonister i alle aldersgrupper skal bruke sine ressurser inn i fremtidens aktivitetssenter. Pensjonistforbundet, Røde Kors og HIT håper at prosjektet kan hjelpe oss med å forstå hvordan vi kan fremme økt forebygging, deltagelse i samfunnet, folkehelse og frivillighet blant pensjonister. Hvorfor har du/din organisasjon fått dette skrivet? Vi ønsker med dette å informere om satsingen, og invitere til tanker og innspill. Ønsker du eller din organisasjon å få presentert prosjektet og bakgrunnen for satsingen så ta gjerne kontakt med prosjektleder Tone Bye på mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no eller på telefon: for ytterligere informasjon eller for å gjøre en avtale. Vennlig hilsen Tone Bye Prosjektleder

6 Side6 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/148602_fix.html Side 2 av Mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no Mobil: Tlf: Morgendagens aktivitetssenter Pensjonistforbundet fikk nylig innvilget et forskningsprosjekt om aktivitetssenter for pensjonister i Norge, fra Helsedirektoratet. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, Røde Kors og Høyskolen i Telemark (HIT), samt Røa eldresenter Bydel Vestre Aker, Oslo. Prosjektet har som formål å kartlegge hvordan et aktivitetssenter best kan tilrettelegges for at eldre aldre skal ha lyst og mulighet til å ta det i bruk, aktivisere seg, skape et sosialt nettverk og bruke egne ressurser på en meningsfylt måte. Bakgrunnen for prosjektet I fremtiden vil samfunnet ha langt flere eldre mennesker. De demografiske endringene vil virke inn på store samfunnsområder. Både fremtidens økonomiske bæreevne og eldre sin helse og livskvalitet, vil avhenge av hvordan vi i dag velger å tilrettelegge samfunnet for dagens og neste generasjons eldre. Frivillig deltagelse bidrar til bedre helse og livskvalitet, og er den beste medisinen vi har mot ensomhet, passitivitet og sosial tilbaketrekning. Frivillig deltagelse bidrar til at eldre kan bo lengre hjemme og spare samfunnet for store kostnader. Både velferdsstatens fremtid og den enkeltes helse og livskvalitet, står bedre rustet om samfunnet tuftes på frivillig deltagelse og økt forebygging blant eldre i alle aldre. Hva vil prosjektet undersøke? Målet med prosjektet er å kartlegge hva som skal til for at pensjonister i alle aldersgrupper skal bruke sine ressurser inn i fremtidens aktivitetssenter. Pensjonistforbundet, Røde Kors og HIT håper at prosjektet kan hjelpe oss med å forstå hvordan vi kan fremme økt deltagelse i samfunnet, folkehelse og frivillighet blant pensjonister. Prosjektgruppen ønsker kunnskap om hva innholdet i sentrene skal være, hvordan det bør organiseres og lokaliseres, hvilken form den daglige driften bør ha, hvordan arbeidet med å rekruttere flere brukere bør organiseres, hvilke lokale og regionale instanser, ideelle,- og frivillige organisasjoner og foreninger som bør samarbeide om å bygge opp og drifte sentrene. For å nå dette målet vil prosjektgruppen utforme en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse med en påfølgende rapport til Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, og alle norske kommuner. Rapporten vil også distribueres og spres ut i egne organisasjoner, til samarbeidende organisasjoner og til andre som allerede i dag driver senior,- og eldresenter. Hvorfor unge eldre? Unge eldre deltar i dag i mindre grad i frivillig arbeid, og deres deltagelse i organisasjonslivet er langt lavere enn hos generasjonen over dem. Unge eldre kan være en kjemperessurs for andre. Samtidig er det en gruppe der aktivitet er avgjørende for å bevare psykisk og fysisk helse og sosial inkludering. Vi vet for lite om hva et aktivitetssenter skal være for at de unge eldre skal ønske å ta det i bruk. Vi trenger mer og tydeligere kunnskap på dette feltet. Hvorfor har du/din organisasjon fått dette skrivet? Vi ønsker med dette å informere om satsingen som nå igangsettes, og invitere til tanker og innspill. Har du eller din organisasjon eller tanker du mener kan være av interesse for prosjektet sa ta kontakt med prosjektleder Tone Bye på mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no eller på telefon: for en samtale eller et møte.

7 Eldrerådetsrolle og funksjoner Mandag26. torsdag29. januar2015 KursetEldrerådetsrolle og funksjonertar for segseniorpolitiskeutfordringerog muligheter,plan- og budsjettarbeidog viktigeprinsipperfor kommunikasjon.mangekommunerog fylkeskommunerserverdienav aktiveeldrerådog sendermedlemmerpå kursfor ny kunnskap,erfaringsutvekslingog inspirasjon. Hardu vervi kommunenseller fylkeskommunenseldreråd? Ønskerdu størreinnflytelsepå viktigesakeri kommunen /fylkeskommunen? Bli inspirert til ny givi eldrerådsarbeidet! Vi leggeropp til erfaringsutveksling del og stjel Nytt av året er at CarlI. Hagenkommersom engasjertrepresentantfor Statens seniorråd! Komå bli inspirert! BLIHØRT!Ogikkeminst høstfrukteneav erfaringsutvekslingmed andre. Tidligerekursdeltakereanbefalerat de enkelteeldrerådsender2 representanterhver til dette kurset.dablir det lettere å omsetteny og nyttig kunnskapnår derekommer hjem igjen. Vi setter stor pris på innspill i forkant på: Temaer/ vinklinger du er spesieltopptatt av. Temaersomdu / ditt eldrerådhar positiv erfaring med somkan / bør delesmed andre. Sendgjernenoen ord i forkant til Bente@nestorutvikling.noeller ring Bentepå Pris: 2015-prisener ikkefastsatt,men til indikasjonkostetkurseti 2014kr 4.680,- Priseninkludererkursavgift, kursdokumentasjon,overnattingi enkeltromog alle måltider Sted: Forelesere: Påmelding: Påmeldingsfrist: Kursansvarlig: Sistoppdatert: Nestor, Melsomvikveien79,3159Melsomvik(i VestfoldmellomTønsbergog Sandefjord nærhetav Torpflyplass,Stokkejernbaneog E-18) CarlI. Hagenfra Statensseniorråd,dr.gradsstipendiati psykologihegegade, rådmannolesverrelund,aktivitør LoneLarsen,fylkesordførerPer-Eivind Johansen Påtlf , e-post: post@nestorutvikling.noeller via påmeldingsskjemapå Fortløpende BenteSimonsen /BS Side7 post@nestorutvikling.no Tlf

8 Uke05: mandag26 torsdag29. januar2015 ProgramEldrerådskurs Mandag26. januar sal Åpningav kurset, presentasjonav deltakerneog avklaringav foreventningertil kurset Kaffe/te og gjærbakstfra kl Lunsj StatensSeniorutvalginformerer: Lovom eldrerådi kommunerog fylkeskommuner v/carli. Hagen- medlemi StatensSeniorutvalg Hvaopptar de foreskjelligeeldrerådene gruppearbeidog erfaringsutveksling Ledetav CarlI.Hagen, Statenssenio råd Velkommentil Melsomvik;om stedet,skolenog kurstilbudene Middag Tirsdag27. januar Frokost Hvorfor vil ingenhøre?viktige prinsipperfor kommunikasjon. Ledelse/ møteledelseog hvordanskapesde goderelasjoneri organisasjonerog utvalg v/phdstipendiati psykologihegegade Lunsj Formiddagensprogramfortsetter. Innledningtil gruppearbeid Gruppearbeid: Vi lageren kommunikasjonsstrategi grupperom Plenum: Presentasjonav gruppenesarbeid Middag Onsdag28. januar Frokost Plan- og budsjettarbeidi kommunene sal 1 v/rådmanni AndebukommuneOleSverreLund Lunsj Planog budsjettarbeidfortsetter. Gruppeog plenum Litt bevegelseer sunt! Tidfor strekk og tøy! v/aktivitør LoneLarsen sal Avslutningsmiddag Underholdningv/JK.Melby Torsdag29. januar Frokost Oppgaverog muligheter framover sal1 v/ fylkesordfører Per-EivindJohansen Erfaringsutveksling del og stjel Oppsummeringog avslutning Lunsjog hjemreise MÅLTIDER: Frokostkl. 0800, lunsjkl. 1300, middagkl. 1900i hovedhuset. Frukteller kakeserveresi enkeltepauser Vi tar forbeholdom endringeri programmet./ Telefonvertskap: Side8 post@nestorutvikling.no Tlf

9 Omoss: Nestorer et kurssentersomhenvendersegtil voksnemenneskersomfortsatt er aktiveog nysgjerrige.med vennlighet,faglighetog godmat ønskervi å gi deg mulighetentil å oppleve,oppdageog fordypedegi interessantetemaeri fellesskap medandre. Hvertår arrangerervi over 60 kursfor mer enn 2000deltakere.Nestorholder til i modernekurslokalermedkonferanseplasstil 165personer.Vi har teleslyngei undervisningssalerog gratistrådløstinternett. Dufinner Nestori sjarmerendemelsomviki Vestfold,nær Stokkejernbanestasjonog Torp/Sandefjordlufthavn. Gratisparkering! Velkommen! Side9 post@nestorutvikling.no Tlf

10 Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 51/ Kommunestyret 61/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kommuneplanens samfunnsdel utlegging av forslag til ny plan til høring og offentlig ettersyn Vedlegg 1 Utredningsdokument til ny samfunnsdel av kommuneplanen 2 Forslag ny samfunnsdel - endelig utgave (pr ) Saksopplysninger Bakgrunn Den vedtok Kommunestyret med hjemmel i plan- og bygningslovens 4-1 og å varsle om oppstart av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planprogram for planprosessen ble vedtatt sak 13/ Videre vedtok Formannskapet i møte å nedsette en arbeidsgruppe med oppdrag å fremme et eller flere forslag til ny visjon for kommunen. Forslag til ny visjon og en tilhørende revidert kommuneplanens samfunnsdel for Midtre Gauldal kommune legges med dette fram for politisk behandling med tanke på utlegging for høring og offentlig ettersyn. Faktiske opplysninger Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument som skal inneholde langsiktige mål og retningslinjer for hvilken utvikling man ønsker i kommunen. Kommuneplanen består av to deler; samfunnsdelen og arealdelen. I samfunnsdelen angis mål og føringer for hvordan Midtre Side10

11 Gauldalsamfunnet skal utvikle seg. Arealdelen viser konsekvensene av målene i samfunnsdelen på kart. Det er samfunnsdelen som nå har vært gjenstand for revidering. Arbeidet med arealdelen vil påstartes etter at samfunnsdelen er vedtatt politisk. Det stilles spesielle prosessuelle krav for at en kommuneplan skal være rettskraftig i henhold til plan- og bygningsloven: Formell oppstart av planarbeid og varsling av berørte parter. Utarbeiding av planprogram som skal ha vært gjenstand for høring og offentlig ettersyn. Deretter skal planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Selve forslaget om kommuneplanens samfunnsdel skal sendes på ordinær høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker. Kommunestyret selv skal vedta kommuneplanen. Det settes spesielt krav til medvirkning i en slik prosess, noe som betyr at statlige, regionale og kommunale myndigheter, andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner skal ha mulighet for å uttale seg/bli hørt. Gjennom planprogrammet er planprosessen i Midtre Gauldal beskrevet. Her er formål og føringer for arbeidet angitt, opplegg for medvirkning og hvilke tema som ønskes vektlagt i utrednings- og planarbeidet. Det har vært enighet om å fokusere på fire hovedfokusområder i planen: 1. Å bo 2. Å drive næring 3. Oppvekst 4. Omsorg Videre ble det i planprogrammet angitt at disse hovedområdene så langt det var mulig skulle utredes i lys av noen gjennomgående tema: Befolkningsutvikling Folkehelse Midtre Gauldal i Trondheimsregionen Omdømme Medvirkning og demokrati Kvalitet Klima og miljø Det er redegjort for valget av fokusområder og gjennomgående tema i planprogrammet. Anita Grimsrud, Røe Kommunikasjon har vært prosjektleder for plan- og visjonsarbeidet. Vurdering Arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel er gjennomført i henhold til de prosesser som er beskrevet og de føringer som er gitt i vedtatte Planprogram for kommuneplan , samfunns- og arealdel. Ut fra dette innfris de krav som stilles for at en kommuneplan skal være rettskraftig i henhold til plan- og bygningsloven. Arbeidet har vært tredelt; utarbeiding av et utredningsdokument, visjonsprosessen og utarbeidingen av selve plandokumentet. Utredningsdokumentet Side11 2

12 For å ha et fundament for planarbeidet er det utarbeidet et dokument som beskriver kommunen slik situasjonen er i dag og hvilke utfordringer og muligheter som foreligger i dag og som forventes komme de nærmeste årene. Beskrivelser som er gitt er konsentrert om de vedtatte fokusområdene og gjennomgående tema som er nevnt over. Underveis i prosessen ble det funnet naturlig og hensiktsmessig å foreta en mindre justering av de gjennomgående temaene; Midtre Gauldal i Trondheimsregionen er endret til Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv, og Omdømme og Kvalitet er behandlet under ett/slått sammen under temaet Kvalitet. Utredningsdokumentet er framkommet gjennom en omfattende prosess. Mange aktører har bidratt gjennom møter og samlinger, slik som ansatte, enhetsledere, politikere, innbyggere og regionale myndigheter. Midtre Gauldal 2030 har vært eget tema på enhetsledermøter, stabssamlinger, kommunestyremøter, det er avholdt eget arbeidsmøte med representanter for fylkeskommunen og fylkesmannen, samt folkemøte i kultursalen. Barn og unge i kommunen har også bidratt gjennom opplegg i barnehagene og skolene, deriblant ble det arrangert en tegne-/fotokonkurranse som ble avsluttet med en utstilling ved Gauldal skole- og kultursenter. Det kommunale lovverket, nasjonale og regionale føringer og forventninger, statistikk, samt gjeldende kommuneplan og delplaner er benyttet som bakgrunnsmateriale. En administrativ styringsgruppe bestående av rådmann, assisterende rådmann og enhetsleder næring, plan og forvaltning har ledet arbeidet med utredningen. En komplett framstilling av status og framtidige utfordringer og muligheter fram mot år 2030 i Midtre Gauldal, er naturligvis svært vanskelig å presentere i et slikt dokument. Det er lagt vekt på å framstille status så objektivt og nøyaktig som mulig. Målsettingen har vært å gi en viss oversikt over hva morgendagen vil bringe, slik at kommunen er beredt til å håndtere de krav og utfordringer som forventes de nærmeste årene. Utredningsdokumentet følger som vedlegg til saken. Midtre Gauldal kommunes visjon Et ledd i planarbeidet har også vært å vurdere om dagens visjon, Midtre Gauldal med verdier for framtida, er den kommunen skal holde fast ved, eller om en kan finne fram til en som oppleves som bedre. Som en del av denne prosessen ble det gjennomført en kick-off for ansatte i kultursalen, samt temamøte i kommunestyret. Alle enheter/ansatte ble oppfordret til å jobbe videre lokalt med forslag til en ny visjon. I etterkant ble det vedtatt å nedsette et utvalg bestående av 3 folkevalgte og 3 fra administrasjonen for å følge opp prosessen. Utvalgets mandat har vært å evaluere dagens visjon, vurdere innkomne forslag til ny visjon og eventuelt fremme forslag til ny visjon. Utvalget har bestått av: Aina Bogen, Halvor Aune, Ingrid Storlimo (alle tre oppnevnt av formannskapet), Bodil Brå Alsvik og Arnfinn Solem/Åge Selven (oppnevnt av rådmannen). Hovedtillitsvalgte valgte å ikke delta i utvalget. Utvalget har hatt to møter, og førende for arbeidet har vært en oppfatning av at en visjon skal ha tre formål(i følge Kotter): 1. Klargjøre hvilken retning en endring skal ta. 2. Motivere medarbeiderne til å bidra aktivt i prosessen. 3. Bidra til å koordinere samhandlingen til ulike grupper av motiverte medarbeidere og derved styrke og sette fortgang i endringsprosessen. Hvorvidt en visjon er effektiv, avhenger av om den innehar minst seks sentrale karakteristika: Forestillbar Attraktiv Gjennomførbar Side12 3

13 Fokusert (klar og tydelig) Fleksibel (generell nok til å gi rom for individuelle initiativ og alternative handlingsvalg) Meddelelig (lett å kommunisere) Utvalget har fått mange innspill (fra kommunestyret, ansatte og barn/unge), og har tatt utgangspunkt i disse i sitt arbeid. I tillegg er kommunens grafiske profil/visuelle uttrykk vektlagt. Ut fra disse innspillene og prosessen i utvalget er det beskrevet et framtidsbilde av Midtre Gauldal i Framtidsbildet sammen med kommunens kjerneverdier lojalitet, samarbeid, respekt og effektivitet dannet utgangspunkt for at utvalget samlet seg om ett felles forslag til ny visjon for kommunen: Midtre Gauldal kreativ og raus Visjonen handler om å legge til rette for og stimulere til nytenking/innovasjon i Midtre Gauldalsamfunnet. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Vi skal ha rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. Plandokumentet kommuneplanens samfunnsdel Plandokumentet Kommuneplanens samfunnsdel Midtre Gauldal kommune 2030 er utarbeidet i henhold til de føringer som er gitt i vedtatte Planprogram for kommuneplanen Det vil si at det er lagt vekt på å lage en overordnet plan som gir tydelige retninger, som legger til rette for at kommune, innbyggere, næringsliv og lag/foreninger kan bidra sammen og at de seks gjennomgående temaene som er nevnt ovenfor er ivaretatt der det er naturlig innenfor hvert av satsingsområdene befolkningsutvikling, folkehelse, Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv, kvalitet og medvirkning og demokrati. Innføringen av helhetlig styring som kommunens plan- og styringssystem pågår parallelt med arbeidet med kommuneplanprosessen. En viktig målsetting er å oppnå helhet og sammenheng/at den røde tråden i kommunens plan- og styringssystemet blir enda tydeligere enn før. Forslaget til plandokument er ut fra dette tilpasset hovedelementet i helhetlig styring om at det er de fire områdene samfunn, brukere, medarbeidere og økonomi som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode. Det er på disse områdene en skal søke å realisere kommunens visjon, og det er i forhold til disse det nå er utarbeidet forslag til overordnete målsettinger og veivalg. Det understrekes at de tidligere vedtatte fokusområdene Bolyst, Å drive næring, oppvekst og omsorg er ivaretatt i den nye strukturen, det samme er de gjennomgående temaene befolkningsutvikling, folkehelse, kvalitet, m.fl. Disse er innlemmet/hensyntatt i arbeidet med hvert av områdene samfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. Hvordan forslagene til mål og veivalg/strategier skal følges opp vil bli gjenstand for politisk behandling gjennom den årlige behandlingen av handlingsprogram med økonomiplan (4-års perspektivet). Hvordan kommuneplanen skal følges opp er beskrevet i et eget kapitel til slutt i forslaget til plandokument. Det foreslås at framlagte forslag til revidert kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven 5.2 sendes forslag til ny kommuneplanens samfunnsdel for Midtre Gauldal kommune på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Side13 4

14 Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig tilrådd. Aina Reppe fikk permisjon og forlot møtet. Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven 5.2 sendes forslag til ny kommuneplanens samfunnsdel for Midtre Gauldal kommune på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Saksprotokoll i Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven 5.2 sendes forslag til ny kommuneplanens samfunnsdel for Midtre Gauldal kommune på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Side14 5

15 UTREDNINGSDOKUMENT TIL NY SAMFUNNSDEL AV KOMMUNEPLANEN Beskrivelse av status og fremtidens utfordringer og muligheter i Midtre Gauldal kommune Tegning av Nathalie, 4. trinn ved Singsås barneskole Side15

16 Innhold 1 Innledning s. 2 2 Status, utfordringer og muligheter 4 fokusområder s Bolyst s Å drive næring s Oppvekst s Omsorg s Den kommunale organisasjonen s Lovforvaltning s Organisasjon og personal s Økonomi s Side16

17 1 Innledning Midtre Gauldal kommune (MGK) er et godt sted å leve og bo. Vi har et rikt næringsliv, full barnehagedekning og god kapasitet i skolene. Midtre Gauldal har en sentral beliggenhet i Trondheimsregionen med lett tilgang til marka. Kvalitetene og mulighetene i MGK er mange, og forutsetningene for utvikling er de beste. Samtidig er det utfordringer som må håndteres. Midtre Gauldal kommune skal nå revidere kommuneplanen for å legge enda bedre til rette for vekst og utvikling i kommunen. Samfunnsdelen skal ta utgangspunkt i helheten i kommunesamfunnet, men det er ikke et krav at samfunnsdelen skal være en altomfattende plan hvor alle aspekter ved kommunesamfunnet og kommuneorganisasjonen drøftes inngående. Skal samfunnsdelen få en politisk relevans og være et nyttig styringsverktøy, må politiske prioriteringer komme tydelig fram i dokumentet. Kommunestyret i Midtre Gauldal har vedtatt hvilke områder og tema som samfunnsdelen skal ha størst konsentrasjon om. Fokusområdene er bolyst, å drive næring, oppvekst og omsorg. Disse fire fokusområdene skal så langt det er naturlig beskrives ut fra følgende gjennomgående tema: befolkningsutvikling, folkehelse, Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv, kvalitet, medvirkning og demokrati, samt klima og miljø. Det er nødvendig å ha et fundament for det videre arbeidet med ny kommuneplan. Det er derfor utarbeidet et dokument som beskriver kommunen slik situasjonen er i dag og hvilke utfordringer og muligheter som forventes å komme de nærmeste årene. Beskrivelser som er gitt her er i all hovedsak konsentrert om de fokusområdene og gjennomgående tema som er nevnt over. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument som skal inneholde langsiktige mål og retningslinjer for hvilken utvikling man ønsker i kommunen. Kommuneplanen består av: Samfunnsdel som skal gi mål og føringer for hvordan Midtre Gauldalsamfunnet skal utvikle seg. Arealdel som viser konsekvensen av målene i samfunnsdelen på kart. Kommuneplanen er viktig for å kunne fatte helhetlige og langsiktige beslutninger som er i tråd med nasjonale, regionale og lokale føringer. Kommunestyret skal minst en gang i løpet av hver valgperiode vurdere om det er nødvendig å foreta endringer i kommuneplanen. I sak 73/12 har Kommunestyret vedtatt at MGKs kommuneplan i sin helhet skulle revideres. 2 Side17

18 Utredningsdokumentet til ny samfunnsdel av kommuneplanen for er fremkommet gjennom en omfattende prosess. Mange aktører har bidratt gjennom møter og samlinger, slik som ansatte, enhetsledere, politikere, innbyggere og regionale myndigheter. Barn og unge i kommunen har også bidratt. Det kommunale lovverket, nasjonale og regionale forventninger og føringer, statistikk, samt gjeldende kommuneplan og delplaner er benyttet som bakgrunnsmateriale. En administrativ styringsgruppe har ledet arbeidet med utredningen. En komplett framstilling av status og fremtidige utfordringer og muligheter fram mot år 2030 i Midtre Gauldal, er naturligvis umulig å presentere i dette dokumentet. Administrativ styringsgruppe har lagt vekt på at status skal fremstilles objektivt og så nøyaktig som mulig. Fremstillingen vil forhåpentligvis gi en viss oversikt over hva morgendagen vil bringe, slik at vi er beredt til å håndtere mange av de krav og utfordringer som forventes de nærmeste årene. 2 Status, utfordringer og muligheter - 4 fokusområder Tekstboksene over viser oversikt over de fire fokusområdene samfunnsdelen og også dette dokumentet konsentrer seg om, samt de syv gjennomgående tema som fokusområdene skal preges av. Side18 3

19 2.1 Bolyst Innledning Bolyst er vanskelig å definere og ikke minst svært subjektiv, og det er mye som spiller inn på hvorfor folk opplever bolyst på stedet de bor. Bolyst handler i denne sammenhengen om at det skal være attraktivt å bo i og flytte til Midtre Gauldal kommune. Det ser ut til at bolyst er nøkkelen til bosetting i distriktene. Trender viser at det er like gode muligheter for at folk som ser etter bosted velger distriktene som mer urbane strøk. Unge ønsker en kombinasjon mellom de urbane og rurale tilbud. For eksempel ønsker Tegnet av Ragnhild, 1. trinn ved Singsås skole flere og flere å være i nærheten av vakker natur som kan benyttes, men samtidig vil de ikke være langt unna kulturtilbud og fritidsaktiviteter som tilbys i byer. Derfor er det viktig å ha dette fokuset når vi arbeider med bolyst. Det er også viktig at vi bygger på de lokale fortrinnene når vi skal utvikle kommunen videre. Vektlegginger i befolkningen generelt når det gjelder bomotiver og tilhørighet kan være (NIBR, «Bo- og flytteundersøklesen 2008»): Kort vei til arbeid Kort avstand til større senter/by Tilgjengelighet til handlesteder Offentlige tjenester Kulturtilbud Side19 4

20 2.1.1 Status Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen er en grunnleggende forutsetning for langsiktig planlegging. Endringer i kommunens folketall handler om forholdet mellom fødsler, dødsfall og inn- og utflyttinger. Tabell 1 Tabell 2 SSB: Tab Alternativ MMMM Fra 1998 til 2013 har Midtre Gauldal kommune en positiv befolkningsøkning fra henholdsvis 5761 til Den største veksten de siste årene og har først og fremst vært på Støren. Veksten skyldes primært innvandring fra Europa. Befolkningsprognoser viser at folketallet i Midtre Gauldal vil øke med opp mot 100 personer per år fram mot I stor grad på grunn av økende arbeidsinnvandring har de fleste kommunene i Sør-Trøndelag fått en mer positiv utvikling i folketallet i siste seksårsperiode enn i den foregående. Tyngdepunktet for veksten i Trondheimsregionen har forskjøvet seg sørover og vestover, og både Midtre Gauldal, Melhus og Orkdal har ved siden av Skaun fått langt sterkere tilvekst i årene (NIBR-rapport 2013, s ). 5 Side20

21 Inn- og utflytting fra andre kommuner til Midtre Gauldal kommune har de siste årene vært tilnærmet lik. Derimot har innvandringen til kommunen vært større enn utvandringen, særlig de siste årene. Kommunen tar årlig imot flyktninger og det er en vesentlig arbeidsinnvandring til Midtre Gauldal. Gjennom Strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere er det vedtatt to hovedmålsettinger for integreringsarbeidet: 1. Alt bosettings- og integreringsarbeid skal legge til rette for likestilling når det gjelder muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet for alle innbyggerne i i Midtre Gauldal. 2. Integreringsarbeidet legges opp slik at innvandrere velger å bosette seg varig i kommunen og bidrar til verdiskaping og vekst. Det gjennomføres ulike tiltak for å realisere disse målsettingene, blant annet gjennom etablering av egen mottaksklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever ved Støren barneskole og Støren ungdomsskole, kompetanseheving for lærere med ansvar for intensivopplæring og særskilt norskopplæring. Samarbeidet med Norsk Kylling er videreutviklet og det er utarbeidet informasjonsmateriell på mange forskjellige språk. Kommunen har manglet langsiktig planlegging av boligområder, og er nå i en situasjon der det knapt finnes kommunale tomter igjen i sentrale deler av kommunesenteret. Den seinere tid er det satt stort fokus på utvikling av Støren sentrum og fortetting. Kommunen skiller seg fra andre vekstkommuner i regionen ved at det er en moderat etterspørsel etter nye eneboliger. Det er desto større etterspørsel etter tomannsboliger og leiligheter, og slike boliger er til en viss grad utviklet. Midtre Gauldal er en av få kommuner der det har vært mulig å bygge nytt forholdsvis rimelig. Side21 6

22 Folkehelse God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling. Samtidig er folkehelsen en viktig faktor for god utvikling. En rekke forhold i samfunnet påvirker folkehelsen, som bolig, utdanning, arbeid og fysiske og sosiale miljøer. Kommunen trenger god oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer, folkehelseutfordringer og ressurser, slik at det kan planlegges og gjennomføres effektive tiltak. God oversikt bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid. De faktiske utfordringene legges til grunn for folkehelsearbeidet 1. Vi bor i et av verdens rikeste land og Midtre Gauldal er en kommune der vi finner mange positive påvirkningsfaktorer med tanke på innbyggernes helse. Mye tyder på at folk har det bra i Midtre Gauldal, men pr. i dag er ikke folkehelsesituasjonen og folkehelseutfordringene systematisk og helhetlig kartlagt. Det er nå tilsatt en egen folkehelsekoordinator i kommunen og det bygges opp en frisklivssentral. Fysisk aktivitet og friluftsliv er en viktig faktor i folkehelsearbeidet. Alle tettstedene har nærhet til natur og kulturlandskap som gir gode muligheter for friluftsaktiviteter. Det er også et aktivt idrettsmiljø med egne idrettslag i alle deler av kommunen. Det er et godt anleggstilbud for de fleste idrettsgrener. Det er økende oppmerksomhet på sammenhengen mellom kulturopplevelser og folkehelse. Kunst og kultur er viktige kilder til opplevelser, og har derfor en egen verdi for livskvalitet og bolyst. Kultur kan bidra til god helse og ha både forebyggende og behandlende effekt. I Midtre Gauldal er det i dag et bredt og variert kulturtilbud, der realiseringen av Gauldal skole- og kultursenter har betydd mye. Storparten av aktiviteten foregår gjennom ulike lag og organisasjoner, og frivilligheten og dugnadsånden står fremdeles sterkt i kommunen. Det er gitt klare nasjonale føringer om at folkehelseperspektivet skal ivaretas i alle offentlig planarbeid ( Helse i plan ). Gjennom prosjektet Sentrumsutvikling Støren og kommunedelplan Støren er faktorer som nærhet til friluftsområder, behovet for gang- og sykkelveier og andre forhold av betydning for en helsefremmende infrastruktur, lysforhold, m.v. vektlagt. Vi må kunne si at planer og tiltak som fremmer trivsel og estetikk i bolig- og tettstedsutviklingen har økt oppmerksomhet. Tilgang på bolig er en vesentlig forutsetning for at den enkelte skal oppleve å ha gode levekår. Differensiert boligstruktur er derfor et viktig fundament når det gjelder bolyst og folkehelse. Det samme gjelder muligheten folk har til å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig/så lenge en selv ønsker det. Sysselsetting og økonomisk livsgrunnlag er nødvendig for folk flest for at de skal oppleve bolyst og god livskvalitet. Situasjonen på arbeidsmarkedet i Midtre Gauldal har over tid vært ganske stabil. I 2013 lå 1 Helsedirektoratet Side22 7

23 ledighetsnivået stort sett mellom 2,1 og 2,7 %. I kommunen er det imidlertid flere ledige ungdommer i alderen år som får oppfølging og bistand fra NAV. Det er etablert et tverrfaglig ungdomsteam som arbeider for å finne løsninger for disse når det gjelder videre utdanning og/eller arbeid. Sykefraværet i Midtre Gauldal lå i 2013, andre kvartal, på 4,8 %. Dette er under gjennomsnittet i fylket for øvrig. Antallet innbyggere som mottar økonomisk sosialhjelp er også en indikator på levekår og livskvalitet blant kommunens innbyggere. NAV mottar mange slike søknader, og flere av dem gjelder familier med barn og unge som har økonomiske utfordringer. Det ser ut til at utbetalingen av økonomisk sosialhjelp er økende og at flere enn før trenger bistand over tid. Sakene er også mer sammensatte/komplekse enn før. Det er også en økning i antall henvendelser når det gjelder gjeldsproblematikk som blant annet skyldes store boutgifter og forbruksgjeld. Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv Midtre Gauldal er en del av Trondheimsregionen og påvirkes av det som skjer der, særlig utviklingen sør for Trondheim og i Gauldalen. Kommunen har stor pendling både ut fra og inn til dette området. Muligheten for pendling øker i takt med utbedringen av E6 og utviklingen av kollektivtrafikktilbudet. Utviklingen av et felles bo- og arbeidsmarked i regionen akselerer og arbeidslivet blir stadig mer dynamisk, noe som henger sammen med økt mobilitet og stadig bedre infrastruktur i regionen. Aktiviteten innen interkommunalt samarbeid er større enn før i og med at stadig flere erkjenner at enkeltkommuner blir for sårbare og /eller mangler ressurser og kompetanse til å kunne løse enkelte oppgaver, samt til å kunne møte de store utfordringene en står overfor på de største tjenesteområdene som oppvekst og pleie og omsorg. Midtre Gauldal deltar også i arbeidet med å finne løsninger på arealutfordringene i Trondheimsregionen gjennom felles arealplan (IKAP), samt at det er utarbeidet en felles strategisk næringsplan. Kommunestyret har vedtatt å opprette en egen styringsgruppe for å følge opp Stortingets vedtak om utredning av alternativ kommunestruktur. Hvilke løsninger Midtre Gauldal kommune kommer til å velge er opp til Kommunestyret å avgjøre, men det skal i forkant legges opp til en åpen prosess med bred medvirkning fra folkevalgte, innbyggere, næringsliv og ansatte. Kvalitet To av kommunens sentrale oppgaver er lovforvaltning og tjenesteproduksjon, og kommunens innsats på disse to områdene vil være avgjørende for innbyggernes opplevelse av kvalitet og kommunens omdømme. Side23 8

24 Kommunen utøver lovforvaltning på en rekke områder i forhold til privatpersoner og næringssaker. Sentrale områder er byggesaksbehandling, samt plan- og delingssaker. Kommunen har også en rolle i forhold til å veilede og bistå når det gjelder søknader om tilskudd fra andre offentlige instanser. I hovedsak er såkalte kurante saker delegert til administrasjonen mens politiske utvalg gjør vedtak når saken er av mer prinsipiell karakter. For de fleste saker er det klageadgang, og klagen kan ofte bringes inn for høyere forvaltningsnivå. Tjenesteproduksjonen er det området som krever mesteparten av kommunens ressurser. Kommunal tjenesteproduksjon dreier seg i stor grad om velferdstjenester ut fra mange behov og i alle livsfaser for kommunens befolkning. Etter hvert som omsorgen for barn og eldre i stadig mindre grad ivaretas av familien har kommunen gradvis fått flere oppgaver. Kommunen har også viktige oppgaver når det gjelder infrastruktur og samfunnssikkerhet, og områder som vei, vann og avløp er avgjørende for at samfunnet skal fungere trygt og godt. For de aller fleste tjenesteområdene produserer kommunen tjenestene i egen regi. Medvirkning og demokrati Lokaldemokratiet er fundamentet for kommunens eksistens. Oppslutningen om lokaldemokratiet gjennom kommunevalg og på andre måter er avgjørende for at de prioriteringer og beslutninger som gjøres av lokale politiske organ skal ha legitimitet. Det er også viktig at innbyggerne deltar i utviklingen av lokalsamfunnet gjennom organisasjonsliv og andre former for frivillig arbeid. At innbyggerne engasjerer seg i eget lokalsamfunn må anses som verdifullt både for den enkelte og for fellesskapet. For at folkevalgte organ skal ha legitimitet i befolkningen er det avgjørende at valgdeltakelsen er på et visst nivå. I 2013 var valgdeltakelsen 76,75 %. Det er utfordringer med å rekruttere innbyggere til lokalpolitikken. Ikke minst gjelder dette ungdom og de yngste voksne som er i såkalt tidsklemme mellom ofte krevende arbeidsliv og oppgaver i forhold til familie, hus og heim. Det rike organisasjonslivet i vår kommune er av stor verdi. Aktiviteten i mange organisasjoner, lag og foreninger grenser inn mot det offentliges ansvar og er ofte et viktig supplement der de offentlige ressursene ikke strekker til. Frivilligsentralen er et viktig redskap for å samordne noe av den frivillige innsatsen og for å sikre gode samarbeidsrelasjoner. Side24 9

25 Klima og miljø Alle beslutninger om lokalisering og utforming av næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur vil påvirke energibruk og utslipp fra transport og bygninger i lang tid framover. Kommunen har som ansvarlig for planleggingen, en viktig rolle i å bidra til å redusere klimagassutslippene. Klimasmart planlegging i dag vil gi et viktig bidrag til et framtidig lavutslippssamfunn. Motsatt vil en planlegging som fører til høye utslipp svekke mulighetene for å realisere lavutslippssamfunnet. Energieffektivisering, tilrettelegging for fornybar energi og varmeløsninger basert på andre energibærere enn elektrisitet, olje og gass er viktige elementer i energipolitikken, og bidrar til økt forsyningssikkerhet innenfor rammene av klima- og miljøpolitiske hensyn 2. Midtre Gauldal kommune har valgt målsettinger for sitt klima- og miljøarbeid som bygger opp under de nasjonale klima- og energimålsettinger (Energi- og klimaplan Midtre Gauldal kommune, Visjon, mål og tiltak ). Det er definert to overordnede mål: 1. Klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være på linje med utslippene i 1991, dvs. maksimalt tonn CO2 ekvivalenter. 2. Veksten i totalt stasjonært energibruk skal begrenses Totalt stasjonært energibruk i kommunen i 2020 skal være maksimalt 115 GWh (tilsvarer ca. 10 % reduksjon). Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 1 GWh innen 2013 (ca.10 %). Totalt i kommunen skal det være 4 GWh mer vannbåren varme (ifht 2006). Det arbeides med å realisere målene gjennom tiltak innenfor sektorene/innsatsområdene landbruk, husholdninger, transport- og arealplanlegging, ny fornybar energi og kommunens virksomhet som byggeier og aktør. Disse tiltakene nærmere beskrevet i kommunens energi- og klimaplan , og det utarbeides årlige handlingsplaner som grunnlag for prioriteringer i økonomiplanarbeidet. Kommunen har et ønske om å måle effekten av gjennomførte tiltak, for på denne måten å få en oversikt over energi- og klimatilstanden i kommunen fra år til år. I 2013 og 2017 skal/skulle alle mål, beregnede utslipp og prognoser for energi- og klimagass revurderes. Siste tilstandsrapport/faktaoversikt for klima- og energistatusen i Midtre Gauldal er fra Utfordringer og muligheter Befolkningsvekst Befolkningsveksten i Midtre Gauldal vil først og fremst skje på Støren. Utfordringen knyttet til dette er å kunne tilrettelegge for økt bosetting for ulike grupper boligsøkere og bidra til etablering av ulike boligtyper ut fra boligsøkernes livsfase, kulturelle bakgrunn og økonomi. Manglende forutsigbarhet på plansiden har 2 Nasjonale forventninger til regionale og kommunal planlegging pdf s. 13 Side25 10

26 ført til at private aktører har vært tilbakeholdne med nye byggeprosjekter. Gjennom et forutsigbart og effektivt planarbeid i kommunen vil det kunne være mulig å få flere private aktører til å realisere nye byggeprosjekter. Det er stort fokus på kommunesenteret med den største tilflyttingen og størst behov for hastetiltak på boligsiden. Bygdene utenfor har fått mindre oppmerksomhet. I planperioden blir det viktig å sikre aktivitet og en positiv utvikling i alle deler av kommunen for at de ressursene som finnes der blir brukt og for å bevare de verdiene som ligger i kultur og næring i bygdene. Målrettet bruk av kommunens plan- og bygningsmyndighet er den viktigste muligheten til å få gjort noe med denne utfordringen. Kvalitetsutvikling og effektivisering i alle ledd både i offentlig og privat sektor når det gjelder areal- og boligplanlegging vil kunne gi nye muligheter. Forutsigbarhet i tilgangen på boliger til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet er en utfordring. Muligheten ligger i oppfølgingen av vedtatte Strategiplan for boligpolitikken i kommunen, der det blant annet pekes på behovet for en mer helhet i både planlegging og forvaltning på boligområdet. Et konkret tiltak kan være å etablere en samordnet kommunal boligtjeneste. Det er en del sikre drivkrefter/trender som kan gi kommunen utfordringer i planperioden når det gjelder å bidra til bolyst for kommunens innbyggere. Økt grad av kvalitetsbevissthet med kunnskap om egne rettigheter og kommunens plikter krever individuelt tilpassede tjenester med medvirkning/brukerstyring og valgfrihet. Flere unge eldre (55+) med stor grad av økonomisk handlefrihet og god helse bidrar til å skape større krav til innhold i fritiden enn tidligere generasjoner. Mulighetene ligger i å klare å opprettholde og videreutvikle det kommunale tjenestetilbudet i kombinasjon med et godt privat servicetilbud i kommunen. Kommunen har allerede mange fortrinn når det gjelder kultur- og fritidsaktiviteter, og det ligger muligheter i et forsterket og målrettet/strategisk samarbeid med frivilligheten. Arbeidsmarkedssituasjonen har ført til betydelig arbeidsinnvandring til Midtre Gauldal, og det forventes at denne situasjonen kan fortsette videre i planperioden. Samtidig er det vedtatt at kommunen i perioden skal ta imot 40 flyktninger. Utfordringen er å integrere innvandrerne i lokalsamfunnet slik at de velger å bosette seg her og bli stabil arbeidskraft og aktive samfunnsborgere. Muligheten ligger i en organisering av bosettings- og integreringsarbeidet som sikrer overordnet og langsiktig styring, og at arbeidet er samordnet, målrettet og ressurseffektivt. De viktigste innsatsområdene er ankomst og bosetting, bolig og fungering i nærmiljøet, kvalifisering, arbeid og inntektssikring, barnehage og skole, helse og kultur, fritid og livskvalitet. Mål- og tiltaksplan for alle disse områdene finnes i Strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere i Midtre Gauldal kommune Det er viktig at planen følges opp og rulleres i løpet av planperioden. Kommunen har fått Bolystmidler til et eget prosjekt som retter seg mot å skape stedstilhørighet hos innvandrerne. Side26 11

27 Folkehelse Utfordringene innen folkehelse forventes å bli større i planperioden. Muligheten til å kunne møte og håndtere disse utfordringene ligger i at det i den 4-årige plansyklusen utarbeides en oversikt over folkehelseutfordringene i Midtre Gauldal. Folkehelseloven 6 legger til grunn at oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og De kartlagte folkeheleutfordringene danner så grunnlag for en vurdering av konsekvenser, årsaker og definering av mål, strategier og tiltak. Muligheten for å få dette gjort er å prioritere anskaffelse av egnet kartleggingsverktøy som allerede er utviklet. Kommunens folkehelsekoordinator vil være sentral i et slikt arbeid. I et mer kortsiktig perspektiv gir vedtak om etablering av en frisklivssentral muligheter for relativt raskt å iverksette konkrete tiltak på området kosthold, fysisk aktivitet og andre livsstilsrelaterte områder. Sammenliknet med andre kommuner er det i Midtre Gauldal satt av små ressurser til offentlig legearbeid; knapt 20 % stilling. Kommunelegen er sentral i forhold til overordnet helsearbeid, miljørettet helsevern og planarbeid på områdene bolig, oppvekst, næring og fysisk miljø. Midtre Gauldal er spredt bebygd med til dels store avstander. En konsekvens av dette er at stadig flere ønsker seg lettstelte og sentrumsnære leiligheter. Slik bosetting kan for mange bety økt trygghet og bedre muligheter for sosial omgang med andre. Muligheten ligger i økt utbyggingstakt i sentrumsnære områder. Det ligger også en mulighet i å etablere en ordning i kommunen for tidlig funksjonsvurdering av boliger og en eventuell økonomisk og praktisk støtteordning til boligeiere som ønsker å oppgradere egen bolig til livsløpsstandard eller annen tilrettelegging. Det er utfordrende å kunne imøtekomme de store forventningene brukerne har til NAV og det de kan bistå den enkelte med. Spesielt utfordrende er det å kunne finne passende tilbud til de ulike gruppene som har problemer med å tilpasse seg det ordinære arbeidsmarkedet. Muligheten ligger i fortsatt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid generelt, og spesielt for å kunne opprette et eget tilbud spesielt for ungdom. Samtidig må etablerte bedrifter oppfordres til å ta imot arbeidstakere med ulike utfordringer og være IAbedrifter. Det finnes også muligheter gjennom at NAV kontinuerlig vurderer og videreutvikler sine arbeidsmåter, som de blant annet gjør gjennom prosjektet Hva må vi gjøre for å forebygge at brukere blir langtidsledige, og at arbeidsinnvandrere får en rask og kvalitativ god avklaring, kartlegging og oppfølging? Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby økonomisk rådgivning til personer med økonomiske problemer. For å motvirke at antallet søknader om økonomisk sosialhjelp øker, er det viktig å komme tidlig inn med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Ressurser til dette arbeidet bør derfor prioriteres. Gjennom systematisk samarbeid mellom NAV, legetjeneste og arbeidsgivere bør en arbeide for fortsatt lavt gjennomsnittlig sykefravær for alt arbeidsliv i kommunen. Side27 12

28 Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv I en vurdering av Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv er det flere viktige spørsmål som bør belyses: Hvordan er balansen i forhold til de andre kommunene i regionen? Hvordan vurderes utfordringer knyttet til kompetanse i kommunen? Hvordan vurderes muligheten for å få til en kostnadseffektiv drift i kommunen? Hvordan vurderes kommunen mht sårbarhet? Hvordan ligger det til rette for en desentralisering av statlige oppgaver i regionen med eksisterende kommunestruktur? Andre lokale utfordringer knyttet til en eventuell endring i kommunestrukturen er: Frykt for tap av lokal tilknytning og identitet Kulturelle forskjeller Forskjeller i forhold til økonomi og tjenestetilbud Forskjeller i størrelse og påvirkningskraft Frykt for sentralisering Usikkerhet om gevinster og hvem som stikker av med disse Motstand mot endring og frykt for det ukjente. (Kilde: Telemarksforskning) Kommunestruktur handler både om rasjonelle valg og følelser, og det kan bli en utfordrende prosess å komme fram til om Midtre Gauldal bør slå seg sammen med nabokommuner og i tilfellet med hvem innen fastsatte frister. En viktig suksessfaktor vil være at man så raskt som mulig får på plass en egen strategi; den som ikke har en egen strategi blir fort en del av andres. «En sjanse favoriserer bare den hjerne som er vel forberedt» (Louis Pasteur). Regjeringen snakker om robuste kommuner, og en mulig tilnærmingsmåte i arbeidet er å foreta en analyse/vurdering av Midtre Gauldals robusthet ut fra de kriteriene for god kommunestruktur som regjeringens ekspertutvalg har lagt fram. Kvalitet Mens velferdstjenestene har stor betydning for innbyggernes dagligliv, har forvaltningstjenestene også stor betydning for den enkelte i en gitt situasjon. Søker har krav på god informasjon og veiledning, og det er viktig at saken blir behandlet raskt og innen oppgitt frist. For kommunens omdømme er det av stor betydning at innbyggerne har tillit til at saksbehandlingen skjer på en korrekt måte og at vedtak oppfattes som rimelig. Dette medfører at kommunen må ha god Side28 13

29 kompetanse på de ulike fagområdene, klare lokale retningslinjer og at skjønn utøves på en slik måte at en sikrer forutsigbarhet og likeverdig behandling. Kompetansekravene øker stadig, og det forventes at tilgangen på adekvat kompetanse i årene framover kan bli utfordrende. Ulike former for interkommunalt samarbeid kan derfor være aktuelt, men kompetanseutvikling og tilrettelegging for egne ansatte må prioriteres. En god dialog mellom lokale aktører og andre forvaltningsnivå er også viktig for å sikre en god lovforvaltning. Indikasjoner på riktig og forutsigbar saksbehandling kan være få klagesaker og også at det i liten grad gjøres unntak fra gjeldende bestemmelser. En grunnleggende forutsetning er at lokale retningslinjer er godt gjennomarbeidet og bygger på en felles forståelse hos administrasjon og politikere. Generelt er det økende forventninger til offentlig tjenesteproduksjon og da særlig de tjenestene som i det daglige har stor betydning for innbyggerne. Økte forventninger er en naturlig konsekvens av økt velstand i befolkningen og økt bevissthet om egne rettigheter og kommunens plikter. Det er i de seinere årene utviklet metoder for å vurdere kvaliteten på kommunale tjenester, og det er økt oppmerksomhet på kvalitetssikring og kvalitetsutvikling fra statlige myndigheter. For at kommunen skal være attraktiv for bosetting må det tilbys tjenester med høyt kvalitets- og servicenivå. Tjenestene utøves i stor grad i samspill med tjenestemottakerne, og det er derfor viktig med god dialog med dem om forventninger og vurdering av tjenestene. Kvalitetssikringsarbeidet er også kritisk viktig for å kunne dokumentere at tjenestene utøves i tråd med lover og forskrifter. Viktige strategier for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet er å styrke den faglige kompetansen og å arbeide målrettet og systematisk med kvalitetsforbedring. En egen utviklingsstrategi for kommuneorganisasjonen, et system for helhetlig styring og rapportering, er nå under utarbeiding. Hovedelementer i denne utviklingsstrategien er resultatledelse, dialog og kvalitetsforbedring. Denne utviklingsstrategien skal fungere som et bindeledd mellom kommuneplanen og aktiviteten ute i enhetene. Hensikten er å synliggjøre hvilken retning kommunen som organisasjon skal utvikle seg de kommende årene, samt å gi en helhetlig oversikt over og tilstrekkelig med kunnskap om egne tjenester. Medvirkning og demokrati Kommunen har store oppgaver når det gjelder tjenesteproduksjon, lovforvaltning og samfunnsutvikling. Utfordringen er å finne de best mulige løsningene innefor de økonomiske rammene en har og i samarbeid med andre aktører i lokalsamfunnet. Nøkkelen til å lykkes ligger i stor grad i å utvikle gode demokratiske prosesser der alle opplever å bli hørt samtidig som en evner å fatte nødvendige beslutninger ut fra en helhetsbetraktning. Å rekruttere engasjerte lokalpolitikere er en viktig forutsetning for å lykkes. Gode arbeidsvilkår, kompetansebygging, samt gode prosesser og samspill med administrasjonen er viktige faktorer for at flest mulig skal finne det interessant å engasjere seg i det politiske arbeidet. Side29 14

30 God informasjon om aktuelle hendelser og problemstillinger er også viktig for å sakpe forståelse og engasjement hos innbyggerne, og det skal legges opp til åpenhet og innsyn i kommunens virksomhet. Internett og andre sosiale medier gir gode muligheter til å nå fram til innbyggerne og politikerne. Det bør satses mer på å utnytte denne muligheten, samtidig som innbyggere som ikke er nettbrukere ivaretas. I en situasjon der det tyder på knapphet på arbeidskraft samtidig som de kommunale oppgavene vokser, er det viktig å legge til rette for fortsatt oppslutning om det frivillige arbeidet. For mange oppleves det som verdifullt å kunne bidra med tid, omsorg og arbeidsevne, og slik blir dette en vinn-vinn-situasjon. Gjennom samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor kan det fortsatt utløses verdifulle ressurser, og kommunen bør derfor legge stor vekt på å bidra til et godt samarbeid både med ulike organisasjoner, frivilligsentralen og andre aktører. Klima og miljø Klimaendringene betyr nye utfordringer for kommunene. Endringene vil variere fra sted til sted og krever lokale tilpasninger. Noen typiske utfordringer for Midtre Gauldal: Avløp: Mer intens nedbør krever større kapasitet på avløp og at overvann må håndteres på en annen måte enn tidligere. Vegtransport: utslipp av klimagasser pga økt bilbruk. Energi: en stor andel av energiforbruket er knyttet til bygningsmassen. Her er det store muligheter for å redusere forbruket. Avfall: økende forbruk bidrar til klimagassutslipp både fra produksjon og transport og sluttavfall. Det er nødvendig med grunnleggende holdningsendring og vaner hos forbrukerne/innbyggerne. Temperaturavhengige næringer: Landbruk, fiske og reiseliv er eksempler på næringer som kan få nye og endrede betingelser med endret klima. Naturområder: klimaendringer påvirker det biologiske mangfoldet. Flomsikring og skredfare: Mer og kraftig nedbør vil endre flommønsteret og faren for ulike skred og ras øker. Særlig øker faren for regnflom. Det blir enda viktigere å ta vare på kantvegetasjon, myrområder, åpne bekker og sideelver. Gjennom arbeidet med Energi- og klimaplan Midtre Gauldal kommune, Visjon, mål og tiltak er det lagt et godt grunnlag for å kunne arbeide systematisk med kommunens klima- og energiutfordringer i årene framover. Ansvaret for rulleringen av handlingsplanen er enhet for Næring, plan og forvaltning. Det er imidlertid avgjørende at klima- og miljøarbeidet forankres i hele organisasjonen. Hver enhetsleder må sikre dette for sin enhet. Energi- og klimautvalget i kommunen (representanter fra Gauldal Energi, utvalg for næring, plan og miljø og fra administrasjonen) aktiviseres og gis oppmerksomhet. Side30 15

31 2.2 Å drive næring Innledning Industribransjen er i sterk vekst i Midtre Gauldal. Dette skyldes først og fremst noen få store aktører i kommunen (Norsk Kylling, Støren Treindustri, Kjelstad Trelast og Lillerønning Snekkerfabrikk). Industribedriftene står langt på vei for den største andelen av verdiskapningen i kommunen med 43,5 % av omstetningen og 50 % av resultatet. Dersom man ser bort fra offentlig sektor står industribransjen for 30 % av ansettelsene i kommunen. De fleste industribedrifter i kommunen er basert på landbruksnæringen og Midtre Gauldal er en av de aller viktigste landbrukskommunene i fylket. Statistikk viser at kommunen er den største kommunen i fylket innenfor storfe-, fjørfe- og grasproduksjon, samt en av de største utmarkskommunene, med omfattende sauehold og skogbruk. Utfordringen er å skape interesse og legge til rette for innovasjon, utvikling og samhandling. Her finnes flere forskjellige arenaer som gjør målrettet strategisk tilretteleggingsarbeid vanskelig. Den største aktøren innen landbruket er Hugaas Rugeri AS som har hatt en seksdobling av omsetningen fra I en undersøkelse gjennomført i regi av Trondheimsregionen går det fram at bransjene jordbruk, skogbruk, næringsmiddelproduksjon, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og transport står sterkt i Midtre Gauldal sammenliknet med de andre kommunene i regionen. Ca. 85 % av bedriftene i Midtre Gauldal er bedrifter med 0-1 ansatte, mens bare noe over 1 5 har flere enn 30 ansatte. Gjennomsnittlig antall ansatte pr. bedrift er 2,69. Vi finner den samme situasjonen i de fleste andre randkommunene til Trondheim, mens tilsvarende tall i kommunene Orkdal, Stjørdal og Trondheim er mellom 3,5-5,5 ansatte pr. bedrift. I en spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med utarbeidingen av tiltaksplan for næringsutvikling kom det fram at de fleste næringslivsaktører i Midtre Gauldal er opptatt av tilrettelegging av næringsareal og infrastruktur for øvrig. Dessuten kom det fram at det er stort behov for organisert samarbeid (næringsforening) og arbeidskraftmobilisering. Støren er senter for handel og servicenæring i kommunen, og både avstander til andre tettsteder og beliggenheten i et trafikk-knutepunkt bør gi et godt utgangspunkt for denne typen næring Status Befolkningsutvikling Side31 16

32 Den demografiske utviklingen tilsier at det vil bli en vesentlig nedgang i antall yrkesaktive i årene framover samtidig som behovet for flere hender innen pleie- og omsorgsyrkene vil øke sterkt som følge av et økende antall eldre. Samtidig ser vi økt behov for arbeidskraft også på andre områder, og innenfor enkelte næringer ser vi allerede at dette løses ved å bruke utenlandsk arbeidskraft. Det er først og fremst den høykompetente arbeidskraften det kan bli konkurranse om i framtida. Men det handler også i stor grad om de hendene som trengs innenfor serviceyrkene og kommunal tjenesteproduksjon. Folkehelse Et av fundamentene for Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er at det er de verdiene som skapes i næringslivet (uavhengig av om det er privat eller offentlig eid) som er grunnlaget for velferdstilbudet i offentlig sektor. Kommunens arbeid for å bidra til et godt næringsliv er derfor et fundament for å kunne utvikle våre velferdstilbud. Sykefraværet i bedriftene i kommunen gir en indikasjon på situasjonen når det gjelder folks helse. Andre kvartal i 2013 lå sykefraværet på 4,8 %, noe som var en reduksjon i forhold til samme tidspunkt året før og det lå under fylkesnivået. NAV Midtre Gauldal har jevnlige møter med arbeidsgiverne i kommunen og informerer om ulike tiltak som kan bidra til økt nærvær i bedriftene. Bedriftshelsetjenesten og den nylig etablerte Frisklivssentralen i kommunen gir også hjelp og støtte til arbeidsgiverne med fokus på den enkelte arbeidstakers eget ansvar for egen helse. Å ha et meningsfylt arbeid og et trygt økonomisk grunnlag er grunnleggende for alle voksne innbyggere. Situasjonen på arbeidsmarkedet i Midtre Gauldal har vært relativt stabil de siste årene. I 2013 lå ledigheten på 2,1 % 2,7 % de fleste månedene. Det er mange arbeidsinnvandrere i Midtre Gauldal, spesielt fra Slovakia, Polen og Litauen. Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv Midtre Gauldal har sluttet seg til Trondheimsregionens strategiske næringsplan, og har med utgangspunkt i denne utarbeidet sin egen handlingsplan for Hovedsatsingsområder er tilgang til/tilrettelegging av næringsarealer, samarbeid mellom næringsliv, FOU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter, læring/kompetanseutvikling og arbeidskraft. Det er i dag få høykompetansebedrifter i kommunen, og Midtre Gauldal kommune er lite kjent i kompetanse-/fou-miljøet i Trondheim. Føringene i den regionale næringsplanen innebærer at næringsutvikling må stå på dagsorden hele tiden, og at denne skal skje i et nært samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Kommunen skal derfor hvert år evaluere og eventuelt revidere operativ handlingsplan. Side32 17

33 Midtre Gauldal har utviklet et interkommunalt samarbeid innen næringsutvikling med Melhus og Klæbu kommuner; Trondheim Sør Utvikling A/S, et næringsutviklingsselskap eid i fellesskap av de tre kommunene. Det viktigste formålet med selskapet er å operasjonalisere den strategiske næringsplanen for Trondheimsregionen. Det arbeides med flere kompetanseprosjekt. Det pågår en prosess for å samle næringslivet i Midtre Gauldal i en felles næringsforening for hele kommunen i samarbeid med Næringsforeningen i Trondheimsregionen. En av målsettingene i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er at tilgangen på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for regionen. Videre er det en målsetting at det i regionen skal være et moderne og effektivt transportnett for gods- og persontransport som er dimensjonert for den reelle trafikkveksten. I Midtre Gauldal er det etablert et sentrumsprosjekt som blant annet skal svare på utfordringer angående næringsareal, kollektivtrafikk og infrastruktur på Støren. Sentrumsprosjektet er videreført og konkretisert gjennom Kommunedelplan Støren. Gjennom dette arbeidet ser en at det kan være mulig å utnytte eksisterende næringsareal bedre for å møte etterspørselen etter arealer fra nye og etablerte bedrifter. Kommunene sør for Trondheim og Sør-Trøndelag fylkeskommune har i lengre tid samarbeidet om prosjektet Trondheimsvegen; utbedring av E6 sørover til grensen mot Hedmark/oppland. Det er også et vegsamarbeid mellom Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal når det gjelder utbedring av E6 som en del av det generelle arbeidet med regional utvikling, samarbeidsprosjektet har navnet En time til og er initiert av kraftselskapene. Det gjennomføres store utbedringer på RV 30 fra Holtålen og sørover, noe som blant annet legger til rette for utvidet næringssamarbeid. I samferdselspolitisk fundament i trondheimsregionen er det vedtatt at støren skal bli en del av Trønderbanen, og på enda lengre sikt også Oppdal. Det regionale utviklingsprogrammet Blilyst ble avviklet i Satsingsområdene til programmet var stedsutvikling og omdømmebygging, kompetanse og naturbasert reiselivsutvikling. Kvalitet I Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen understrekes viktigheten av at beslutningstakerne i kommunen forstår utviklingen som foregår og hvilke utvikingstrekk som lar seg svekke eller forsterke. Både næringsutviklere og beslutningstakere må ha kunnskap om status og utvikling på de viktigste indikatorene for næringsutvikling i regionen. Slik utvikles god kvalitet også i dette arbeidet. Med avslutningen av Blilyst-programmet er det viktig at kommunen selv viderefører arbeidet på blant annet omdømmebygging og naturbasert reiselivsutvikling. Det ble i 2013 utarbeidet et strategidokument Side33 18

34 Bærekraftig reisemålsutvikling , men det finnes i 2014 ikke ressurser til å gjennomføre prosjektet. Det er økende interesse for å etablere bedrifter i Midtre Gauldal blant annet på grunn av de sentrale ferdselsårene gjennom kommunen. Medvirkning og demokrati Målet er at Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier for å oppnå dette er blant annet at Midtre Gauldal, som de andre kommunene, skal ha en felles arena for næringsliv og kommunestyre, at det på hvert kommunestyremøte skal være minst en næringsutviklingssak på agendaen, at det skal arbeides for å få flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet, og at alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år. Det er også et fundament for arbeidet med næringsutvikling at dette skjer i nært samarbeid med bedriftene (Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen). Klima og miljø I henhold til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen skal all næringsvirksomhet og næringsutvikling være basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene medfører begrensninger, men også muligheter for nye produkter og tjenester. Markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø bør utnyttes. Landbruket er en stor næring i Midtre Gauldal og er i kommunens Energi- og klimaplan valgt ut som et av flere innsatsområder i arbeidet med å nå vedtatt målsetting på området energi og klima. En hovedstrategi er å fokusere på reduksjon av klimagassutslipp gjennom tiltak som berører drift. Hovedmålet er at landbruket skal redusere sine klimagassutslipp med ca 30 %, dvs. ca 9900 tonn. Dette er et ambisiøst mål som krever innsats. I mange kommuner har hyttenæringen utviklet seg til å bli viktig for verdiskaping både som en tilleggsnæring innen landbruket og for handelsnæringen. Til tross for at det finnes et stort antall hytter i kommunen er verdiskapingen på dette området relativt liten Utfordringer og muligheter Befolkningsvekst Det er utfordringer knyttet til rekruttering av arbeidskraft generelt og spesielt høykompetent personell innen flere bransjer. Utfordringen kan bli større i løpet av planperioden fordi antallet eldre øker, mens antallet innbyggere i yrkesaktiv alder synker. Et stadig bedre kollektivtilbud og bedre veier vil også kunne føre til at flere av kommunens innbyggere velger å pendle til andre deler av regionen for å jobbe. Mulighetene ligger at bedriftene og kommunen gjennom et samarbeid markedsfører Midtre Gauldal som Side34 19

35 en attraktiv bostedskommune, og at bedriftene utvikler et tett og framtidsrettet samarbeid med utdanningsinstitusjonene lokalt og regionalt. Inntak av lærlinger er en mulighet for bedriftene til å synliggjøre yrkes- og karrieremuligheter i egen bransje. Folkehelse De nasjonale folkehelseutfordringene skaper utfordringer også for bedriftene. Den enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske helsetilstand påvirker yteevnen i det daglige arbeidet, samt evnen til å kunne stå i et arbeid over tid. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen de med lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold. De sosiale helseforskjellene har økt betraktelig. Dette innebærer at utfordringer knyttet til arbeidstakernes helse vil variere fra bedrift til bedrift også i Midtre Gauldal avhengig av arbeidsstokkens sammensetning med hensyn til sosial tilhørighet. Utviklingen i vårt velferdssamfunn har ført til at aktivitetsnivået har sunket for de aller fleste mennesker. Langt flere enn før har stillesittende jobber, teknologien har utviklet mange hjelpemidler som gjør at vi også sitter mer i ro i fritiden, og ikke minst har datateknologien blitt en «tidstyv» som gir konkurranse til fysisk aktivitet. Bedriftenes mulighet for å kunne bidra med tiltak er å legge til rette for trening/fysisk aktivitet i eller utenfor arbeidstida, stimulere til at flere går eller sykler til jobb, samt drive holdningsskapende arbeid i det daglige. Muskel- og skjelettplager er utbredt og utgjør et relativt stort helseproblem særlig blant kvinner. I mange bedrifter er en stor andel av sykefraværet knyttet til slike plager. Fysisk aktivitet ser ut til nå kunne forebygge, utsette og lindre plagene. En mulighet er også at bedriftene knytter til seg fysioterapeut og/eller benytter rådgivere i bedriftshelsetjenesten. Verneombudene har en viktig rolle i bedriftene når det gjelder å sikre helsefremmende arbeidsmiljø. Spørsmålet er om de har nødvendig kompetanse i forhold til nye og endrede utfordringer. Det er viktig at arbeidsgiverne er oppmerksom på den ressursen verneombudet faktisk er og legger til rette for kompetanseheving. Dette kan skje i samarbeid med andre bedrifter og/eller ved å benytte bedriftshelsetjenesten og/eller kommunens Frisklivsentral. Bedriftene kan også få veiledning og praktisk støtte hos bedriftshelsetjenesten og/eller Frisklivsentralen til å gjennomføre kostholds- og røykesluttkurs. Det er knyttet spesielle utfordringer til det helsefremmende arbeidet overfor kommunens innvandrere. Skolene og barnehagene er en arena som kan benyttes til generelt holdningsskapende arbeid, samt at bedriftene iverksetter spesielle tiltak overfor denne arbeidstakergruppen. Side35 20

36 Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv Det er en utfordring å skape et større næringsmangfold i Midtre Gauldal. Etablering av en næringsforening kan bidra til å synliggjøre næringsmuligheter i kommunen, og økt samarbeid mellom bedriftene og kompetanse-/fou-miljøet i Trondheim, Gauldal videregående skole og kommunen kan føre til utviklingsarbeid og kompetansetilførsel. Utvidet samarbeid med nabokommunene Melhus og Klæbu kan synliggjøre Midtre Gauldal bedre i Trondheimsregionen, noe som i sin tur kan bidra til nyetableringer her. Satsing på bedriftsutvikling og innovasjon gjennom Trondheim Sør Utvikling A/S er en mulighet som kan bidra til nyetableringer og større næringsmangfold i kommunen. Verdiskaping og næringsutvikling er i stor grad knyttet til enkeltmenneskers skapertrang og evne til å se muligheter. For å stimulere til entreprenørskap ligger muligheten fortsatt i å stimulere til deltakelse i og bruk av de muligheter som ligger i programmet Ungt Entreprenørskap. Midtre Gauldal kan bidra til at det også i regional sammenheng fortsatt holdes et visst trykk på denne aktiviteten. Det er naturlig at det å øke bevisstheten om betydningen av entreprenørskap i de store etablerte bedriftene inngår som en del av næringsutviklingen i kommunen. Det er en utfordring for Midtre Gauldal kommune å klare å være i forkant når det gjelder overordnet planlegging og kunne imøtekomme behovet for næringsareal for bestående og nye bedrifter. I Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er det sagt at tilgang til tomteareal skal være et konkurransefortrinn. Der er det også sagt at saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge. For Midtre Gauldal kommune ligger muligheten i målrettet bruk av kommunens rolle som planog bygningsmyndighet til å framskaffe nødvendig areal til næringsetablering, samt at overordnet planlegging prioriteres på området næring, plan og forvaltning heller enn reguleringsarbeid. Planprosessene kan gjennomføres på en slik måte at det i større grad er private utbyggere som utarbeider reguleringsplaner. Det er først og fremst på Støren det er mangel på tilrettelagte næringsareal. Spørsmålet er om registrerte behov bygger på konkrete behovsvurderinger, og om muligheten for ytterligere fortetting er utredet. Mulighetene til å få gjort noe med disse utfordringene ligger først og fremst i at sentrumsprosjektet for Støren følges opp, og at Kommunedelplan Støren ferdigstilles. Kommunedelplanen er det juridiske grunnlaget for valg av framtidige næringsområder. I tillegg ligger det en mulighet i å gjennomføre tiltak for å øke attraktiviteten næringsetablering utenom Støren. En moderne og hensiktsmessig infrastruktur for gods- og persontrafikk er en utfordring for næringslivet i kommunen. For Størenområdet kan dette løses gjennom Kommunedelplan Støren og oppfølging av tiltak som er vedtatt gjennom sentrumsprosjektet. Utover dette er muligheten fortsatt samarbeid i regionen om fortsatt utbedring av E6, elektrifisering av Rørosbanen og forlengelse av Trønderbanen til Støren. Side36 21

37 Kvalitet Det er få høykompetansebedrifter i Midtre Gauldal i dag, og utfordringen er å framstå som attraktiv for slik etablering/lokalisering. Økt samarbeid med kompetanse-/fou-miljøene i Trondheim kan være en mulighet for markedsføring av kommunen. Prosjektet Forskere og studenter ut i bedrift er et konkret eksempel på et slikt samarbeid. Etablering av en næringsforening kan bidra til å synliggjøre lokaliseringsog næringsmuligheter som finnes lokalt, samt at helhetlig satsing på næringsutvikling i kommunen også kan bidra til å gjøre kommunen mer attraktiv med tanke på bedriftsetableringer. En debatt om hvilke bransjer det er ønskelig skal etablere seg i kommunen i framtida kan bidra til at markedsføringen kan målrettes. Med dagens kommunale ressurser til å arbeide med næringsutvikling er det krevende å klare å holde seg oppdatert om og bidra til utvikling på alle de områdene som fremmer næringsutvikling i kommunen og regionen. En felles næringsforening i kommunen og det nyetablerte næringsutviklingsselskapet kan gi muligheter for felles innsats mellom flere aktører for at dette skal være mulig. Medvirkning og demokrati Kommunestyret skal i løpet av et år forholde seg til mange tema og behandle konkrete saker innenfor et bredt spekter av fagområder. Det er utfordrende å klare å oppfylle målsettingen for Trondheimsregionen om at det på hvert kommunestyremøte skal behandles en næringsutviklingssak. Det er også vanskelig i realiteten å få gjennomført jevnlige bedriftsbesøk. En mulighet er at det ved årets begynnelse «øremerkes» et møte hvert halvår der det å drive næring og næringsutvikling setts på dagsorden. Når felles næringsforening er etablert i kommunen, kan denne fungere som en felles arena for næringslivet i kommunen og kommunestyret. Klima og miljø I forhold til næringslivet er det landbruket som er valgt ut som innsatsområde i kommunens klima- og energiarbeid. Gjennom konkrete tiltak skal landbruket bidra til at kommunen når vedtatte målsettinger om reduksjon av klimagasser. Fastsatte målsetting er ambisiøs og krever stor innsats. Med dagens transportmidler kan stadig nye arealer tas i bruk til bolig- og næringsformål. Dette kan gå på bekostning av biologisk mangfold, jordbruksland og frilufts- og rekreasjonsområder, og ikke minst gir økt transportering økt utslipp av CO2. Samtidig er det behov for arealer til nyetableringer. Det er en utfordring for kommunen å få til en fornuftig balansegang mellom forvaltning/bruk og bevaring. Mulighetene ligger i at næringsutvikling skjer mest mulig sentralt i tilknytning til allerede eksisterende bebyggelse, og at det legges til rette for gode løsninger med tanke på natur og miljø. Videre at miljø- og klimahensyn integreres i all planlegging, saksbehandling og virksomhet, og at Midtre Gauldal kommune Side37 22

38 handler mest mulig i tråd med føre var prinsippet. Kommunen bør gå foran som et godt eksempel på miljøriktig drift og på den måten informere/motivere næringslivet til å gjøre det samme. Midtre Gauldal har store naturressurser i form av vann og skog. Utfordringen er å utnytte disse ressursene til produksjon av alternativ energi. Mulighetene er at kommunen viderefører sitt engasjement i forhold til aktører som ønsker å utvikle anlegg for bioenergi og at forholdene legges til rette for utbygging av mikro- /minikraftverk. Eksempler på muligheter for produksjon av alternativ energi er vannbåren varme fra Støren Trelast og utnytting av biomasse ved Norsk Kylling. Det er et stort potensial for økt verdiskaping knyttet til hyttebygging i kommunen. Gjennom aktive grunneierlag og andre som disponerer grunn i utmark ligger det ubrukte muligheter til verdiskaping både i byggeperioden og gjennom tjenestetilbud til hytteeierne. Utfordringen er i nødvendig grad å ivareta hensynet til allemannsrettens frie ferdsel og det biologiske mangfoldet, altså holde større sammenhengende områder fri for hyttebebyggelse. En mulighet for å sikre dette er at det utvikles en framtidig hyttestrategi. Strukturelle endringer i landbruket får konsekvenser for livsgrunnlaget i bygdesamfunnene. Muligheten ligger i kreativitet og modernisering gjennom økt samarbeid mellom næringsaktører, grunneiere og andre. 2.3 Oppvekst Innledning Kommunen har mange oppgaver og ulike roller i forhold til barn og unges oppvekstvilkår. Det dreier seg i stor grad om velferdstjenester ut fra mange behov og faser i livet til denne gruppen av våre innbyggere. Sentrale spørsmål er hvordan kommunen kan bidra til at barn og unge i kommunen får et godt utgangspunkt for voksenlivet, hvordan lokalsamfunnet kan bidra til at unge skal lykkes og hvordan kommunen kan bidra til at ungdom skal ønske å bo, etablere seg og jobbe i kommunen som voksne. Oppvekstområdet er ved siden av pleie og omsorg det kommunale tjenesteområdet som krever mesteparten av kommunens ressurser Status Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig estimat for hvordan befolkningsutviklingen er forventet å bli. I Midtre Gauldal er det forventet en jevn vekst i årene fram mot Gruppen 0-5 år er forventet å øke med ca. 200 personer i de kommende 10 år, mens veksten i gruppen 6-15 år først vil skyte fart 10 år fram i tid. En vesentlig del av barnetallsveksten er knyttet til økt arbeidsinnvandring, noe som innebærer at det Side38 23

39 allerede i dag er mange barn og unge med utenlandsk bakgrunn i kommunens barnehager og skoler, en økning fra 6 elever i skolene i 2009 til 56 i En mer sammensatt befolkning med hensyn til kulturell bakgrunn gir de ansatte nye utfordringer både faglig og relasjonelt. Folkehelse Det er økende oppmerksomhet på sammenhengen mellom kulturopplevelser og helse. Kunst og kultur er viktige kilder til opplevelser, og har derfor en egenverdi knyttet til livskvalitet. Opplevelse av mestring er for mange barn og unge nettopp knyttet til fritidsaktiviteter, og mestring er selve fundamentet for et godt liv. I Midtre Gauldal har kulturskolen et bredt tilbud, og det er stor aktivitet i kor- og korpsmiljøet. Kommunen har egen fritidsklubb. Frivilligsentralen samarbeider med lag og foreninger om aktivitetstilbud til barn og unge. Fysisk aktivitet trengs for å holde kroppen i form og forebygge mange slags sykdommer. Idretten og idrettslagene har en viktig rolle i Midtre Gauldal når det gjelder å bidra til at barn og unge har en aktiv og meningsfylt fritid. Idrettslagene er for mange en viktig sosial arena der det er mulig å treffe jevnaldrende i fritiden. Det er treningssenter på Støren og på Singsås, og det ligger godt til rette for egenaktivitet i de aller fleste sitt nærområde. Tannhelsetilbudet i kommunen er godt, og det er skolehelsetjeneste ved alle skolene i kommunen. Skolehelsetjenestens ressurs oppleves å være for knapp; det blir for lite tid til generell helseopplysning i de enkelte grupper/klasser. Kommunen er tildelt prosjektmidler fra Helsedirektoratet som har gjort det mulig med en spesiell satsing i forhold til barn/unge og overvekt. Norske barn og unge har gjennomgående god helse, men man likevel helseforskjeller hos barn og unge og at de er knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivil status. Forskning viser at barn med foreldre med lav utdanning og inntekt er mindre fysisk aktiv, har dårligere kosthold og er mer overvektig, osv. Andelen barn med enslige forsørgere er lavere enn i landet for øvrig, og andelen barn i husholdning med lav inntekt er lavere enn i landet ellers. Folkehelseprofilen viser også at 10. klassingene ved Støren ungdomsskole trives like godt som sine jevnaldringer i landet ellers. Frafallet fra videregående skole er lavere i Midtre Gauldal enn ellers i landet. Tidlig innsats og forebygging er et satsingsområde for å bidra til at færrest mulig barn og unge blir utsatt for overgrep og /eller mishandling. Kommunen ved barneverntjenesten tilbyr foreldreveiledningskurs, og det arbeides generelt for en utvikling mot flere og bedre hjelpetiltak i hjemmet og mindre bruk av institusjon og fosterhjem. Dette vil bety at kompetansen i barneverntjenesten må styrkes. Side39 24

40 Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv Barnehagene og skolene deltar i det regionale samarbeidet om kompetanseheving i Gauldalsregionen. Barnehagene deltar også sammen med kommunene i Nea-regionen i ekstern vurdering i barnehagene. Kvalitet Kommunen har gode, moderne skole- og barnehageanlegg. Læringsmiljø, tilpasset opplæring og økt læringsutbytte er hovedsatsingsområder. Nasjonale prøver viser at elevene i Midtre Gauldal oppnår resultater noe under gjennomsnittet for fylket og landet, og flere elever i Midtre Gauldal enn i landet for øvrig ligger på laveste mestringsnivå i fagene. Det er spesielt mange gutter som har læringsresultater på laveste mestringsnivå. Det arbeides systematisk med forbedring av elevenes læringsmiljø, det vil si elevenes trivsel med hverandre og med lærerne, og hvordan lærerne tilrettelegger undervisningen for den enkelte elev. Klasseledelse og organisering av undervisningen er viktige områder for forbedring. Det er elever i Midtre Gauldalskolen som opplever krenkende atferd fra medelever. Skolene arbeider spesielt med å sikre rutiner for avdekking og sanksjonering, og å iverksette tiltak for forebygging av mobbing og nettmobbing. Alle barn med lovfestet rett til barnehageplass får tilbud om plass. Høsten fikk også søkere uten lovfestet rett et tilbud. Barnehagene tilbyr et pedagogisk opplegg der mange faktorer er avgjørende for kvaliteten. Nasjonale indikatorer på god kvalitet er kompetansen hos personalet og antall ansatte pr. barn. Bemanningen i barnehagene i Midtre Gauldal er på samme nivå som i de fleste andre kommuner; men lang åpningstid gjør at den reelle voksentettheten er lavere. Andelen styrere og pedagogiske ledere som har godkjent utdanning er høyere enn landssnittet og om lag på samme nivå som i Sør-Trøndelag. Barnehagene øker sitt læringsfokus, og samarbeider med skolene om overgangen mellom barnehage og skole. Det pågår et utviklingsarbeid for opplæring av minoritetsspråklige (barn av EØS-arbeidere) barn/elever i både barnehager og skoler. Det er et godt tverrfaglig samarbeid mellom skole, barnehage, PPT, helsesøstertjeneste, barneverntjeneste og psykiatritjeneste med målsetting om helhet og kvalitet i tjenestene. Medvirkning og demokrati Skoleforskning understreker betydningen av foreldrenes holdninger til skolen og skolearbeid for elevenes læringsresultater. Skolene arbeider målbevisst for å øke foreldrenes engasjement, og det informeres i større grad enn før om forskningsresultater, læringsmiljøfaktorer og utviklingstiltak. Side40 25

41 Læringsplattformen Its learning er tatt i bruk som elektronisk kommunikasjonsredskap ved skolene, noe som også gjør det mulig for foreldre/foresatte i enda større grad enn før å være i tett dialog med lærerne og følge med på elevenes læringsarbeid. Klima og miljø Det er to enheter innenfor oppvekstområdet som er godkjent som Miljøfyrtårn Utfordringer og muligheter Befolkningsutvikling For å kunne ivareta retten til barnehageplass framover må det ut fra SSBs prognoser iverksettes utvidelse og nybygg av barnehager i årene fram mot Utfordringen er å kunne forutse hvordan økningen i antall barn vil fordele seg i de ulike kommunedelene, men man antar at størstedelen av økningen vil bli på Støren. Kommunen har de seinere år foretatt omfattende investeringer i nye barnehage- og skolebygg. Det vil bli utfordrende å få rom for ytterligere nybygging innenfor eksisterende økonomiske rammer. Muligheten ligger å fortette mest mulig i eksisterende barnehager og være bevisst på mulig sambruk av lokaler i oppvekstområdene for å minimalisere behovet for nybygg. Samlokalisering av skole og barnehage gir muligheter for fleksibel bruk av lokaler og personale. Samtidig som barne- og elevtallet øker på Støren, vil andre deler av kommunen oppleve motsatt utvikling. Utfordringen vil bli å kunne opprettholde dagens skolestruktur med synkende elevtall og reduserte økonomiske overføringer fra staten. Muligheten ligger i gode planprosesser, økt samarbeid og felles ressursutnyttelse innad i det enkelte oppvekstområde og oppvekstområder imellom. Regulering av kretsgrenser kan også være en mulighet for å bidra til å opprettholde elevtallet i en/flere skolekretser. Det er store utfordringer knyttet til det økende antallet minoritetsspråklige elever. Utfordringen er størst på Støren, men utviklingen er at EØS-arbeidere etter hvert også bosetter seg på Singsås og i Budal. Utfordringen er lærernes kompetanse og ressurs for undervisning i norsk for minoritetsspråklige elever. Med vellykkede integreringstiltak kan disse elevene være en berikelse i læringsmiljøene. Folkehelse Hovedutfordringer i Midtre Gauldal når det gjelder barn og unges helsetilstand er først og fremst å stimulere til og legge til rette for fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Mulighetene ligger i at det arbeides videre med de satsingsområder som er vedtatt gjennom behandlingen av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ; utvikling av et mangfold av aktiviteter og områder for aktiviteter, videreutvikle barnehagenes og skolenes nærområder slik at de innbyr til fysisk aktivitet, at det legges til Side41 26

42 rette for et mangfoldig friluftsliv og at kommunen bidrar til å styrke idretten/idrettslagene som aktører for gode idrettsopplevelser og som en viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet. Befolkningsveksten gir utfordringer når det gjelder kapasiteten ved anlegg for fysisk aktivitet særlig vil dette gjelde idrettshallen der kapasiteten allerede er sprengt. Integrering av barn og unge fra andre kulturer i fysisk aktivitet og andre fritidsaktiviteter er spesielt utfordrende. En mulighet for å stimulere til økt innsats for integreringsarbeid er å innføre kommunal støtte til prosjekt som går på inkludering av innvandrerbarn/-ungdom i idrettslag eller å støtte idrettslag og andre lag/organisasjoner med høg flerkulturell deltakelse. Et mangfold av fritidsaktiviteter i hele kommunen for å tilfredsstille ulike interesser og ivareta kulturelle forskjeller synes å være et viktig virkemiddel. Fokuset på fysisk aktivitet og rusforebyggende arbeid i hele oppvekstsektoren kan styrkes gjennom at det utarbeides et flerfaglig og helhetlig handlingsprogram. Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv Det er utfordring å stimulere ungdom i kommunen til å gjøre utdanningsvalg slik at de kan finne arbeidsplasser i kommunen og i regionen. I dette ligger også utfordringen med å få flere av kommunens ungdommer til å velge høyere utdanning. Med et gunstigere boligmarked enn i byen samt gode tjenestetilbud bør kommunen ha gode fortrinn som kan motivere unge til å bosette seg i egen kommune. En utvidet satsing på entreprenørskap i skolen kan føre til at flere unge skaper egen virksomhet i hjemkommunen. Den kanskje viktigste muligheten ligger imidlertid i at det utvikles tett samarbeid mellom næringslivet i kommunen og regionen og utdanningsmiljøene/skolene. Gjennom bruk av bedrifter som læringsarenaer for ulike årstrinn i skolen, mottak av elever som trenger praksisplass, inntak av lærlinger, m.v. vil bedriftene ha en unik mulighet for å synliggjøre og markedsføre de yrkes- og karrieremuligheter som finnes. Kvalitet For skolene er hovedutfordringen å forbedre den tilpassede opplæringen slik at behovet for spesialundervisning reduseres og at flere elever enn i dag gjennomfører videregående opplæring. Målet er økt læringsutbytte for elevene, og særlig for guttene. Muligheten for å lykkes ligger i at utviklingstiltak og målrettede forbedringstiltak får virke noen år før konklusjoner trekkes. Om tiltak fører til effekt eller ikke, er avhengig av at alle ledd i organisasjonen går i samme retning. Det er nødvendig at alle er enig om status, mål og veivalg. Suksessrike tiltak og løsninger i organisasjonen må spres slik at stabilt gode resultater oppnås. Alle ansatte ved alle skolene må delta i nødvendig endringsarbeid. Muligheten for å få dette til er at lederne legger til rette for gode endringsprosesser, der tid, tålmodighet og stabile rammevilkår er viktige faktorer. Side42 27

43 Det er spesielt utfordrende å få utviklet og gjennomført vellykkede integreringstiltak for den økende gruppen med minoritetsspråklige barn og unge. Med vellykkede integreringstiltak kan de minoritetsspråklige elevene være en ressurs i læringsmiljøene. Muligheten ligger i lærere med spesialkompetanse for undervisning i norsk for denne elevgruppen, og at de enkelte enheter har ressurser nok til tidlig innsats og tett oppfølging. Gjennom utvidet tverrfaglig samarbeid ved Gauldal skole- og kultursenter ligger muligheter for at enda flere av kommunens barn og unge kan oppleve mestring og økt læringsutbytte. Hovedutfordringen for kommunen når det gjelder barnehagene er å kunne innfri retten til barnehageplass og å videreutvikle kvaliteten. Mulighetene ligger i langsiktig og systematisk planlegging ut fra barnetallsutviklingen i kommunen, gjennom tiltak som bidrar til tilfredsstillende voksentetthet, kompetanseutvikling og systematisk kvalitetsutvikling ut fra resultatet fra bruker- og medarbeiderundersøkelser. Medvirkning og demokrati Brukermedvirkning og foreldresamarbeid er områder for kontinuerlig utvikling. Bruker-/foreldredialog på bakgrunn av resultatet av bruker-/foreldreundersøkelser er sentrale virkemidler. Økt engasjement hos foreldrene forutsetter et åpent og inviterende samarbeid med rom for reell medvirkning. Økt antall minoritetsspråklige barn/elever skaper utfordringer når det gjelder å legge til rette for et godt samarbeid med foreldre uten språklige hinder. Muligheten er ansatte med flerkulturell forståelse og kompetanse, bevisst bruk av tolketjenesten og informasjonsmateriell og planverk på flere språk. 2.4 Omsorg Innledning Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Dette henger sammen med redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer gjennom mange år. Lav spedbarnsdødelighet bidrar også til en gunstig utvikling. Fram til 2040 får Norge en betydelig eldre befolkning enn i dag. Antall personer over 67 år vil nesten bli doblet og rundt en femdel av innbyggerne vil være 67 år eller eldre. Samtidig vil flere eldre være over 80 år. En så stor endring i alderssammensetningen vil få stor betydning for hvordan vi planlegger tjenestetilbud, boliger og infrastruktur, steder og byer 3. 3 Nasjonale forventninger til regionale og kommunal planlegging pdf s. 10 Side43 28

44 2.4.1 Status Befolkningsutvikling Det er aldersgruppen år som øker mest i årene fram til 2030 i Midtre Gauldal. I perioden fram til år 2020 går antallet eldre i aldersgruppen år ned, mens antallet øker vesentlig fra år Antallet eldre over 90 år er relativt stabilt fram mot Folkehelse Forekomsten av hjertesykdommer går ned landet sett under ett, men fremdeles er dette vanligste dødsårsak hos menn (Hunt). Vurdert ut fra sykehusinnleggelser er hjertesykdommer mindre utbredt i Midtre Gauldal enn i landet for øvrig (Legetjenesten). Informasjon fra kommunens legetjeneste viser at muskel- og skjelettlidelser er mer utbredt i Midtre Gauldal enn ellers i landet. Omfanget av denne typen lidelser er generelt økende i landet (Hunt). Det er en generell utfordring i hele landet at forekomsten av fedme, overvekt og diabetes 2 øker (Hunt). Antallet/omfanget av sykehusinnleggelser på grunn av skader er som i landet for øvrig (Legetjenesten). Omfanget av psykisk sykdom hos kommunens innbyggere er lavere enn i landet ellers (Legetjenesten), men flere unge enn før rapporterer om stress og ulike kroppslige plager grunnet stress (Hunt). Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv Ved siden av utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen er gjennomføringen av Samhandlingsreformen det som mest krevende og utfordrende innenfor pleie og omsorg. Oppgavene er til dels omfattende og det er gitt føringer fra statlig hold om å finne løsninger gjennom bl.a. interkommunalt samarbeid. Midtre Gauldal er med i det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet sammen med kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu og Melhus siden Det samarbeides på flere områder: Styringsdataprosjektet; måling av antall sykehusinnleggelser Etablering av kommunale akuttplasser (døgnenhet) Interkommunal legevakt Miljørettet helsevern Interkommunalt overgrepsmottak Krisesenter Barnevernvakt Psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam Velferdsteknologi Lindrende behandling ved livets slutt Side44 29

45 Kommunen har god erfaring med det interkommunale samarbeidet. Det er ressursbesparende og den enkelte kommunens kompetanse benyttes der det er relevant. Kvalitet I Midtre Gauldal er målet at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig med tilrettelagt hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i fht. behov ut fra LEON prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). Trygghet og forutsigbarhet er en forutsetning for egenmestring. Det innebærer at brukerne får en individuell vurdering, tilrettelegging og eventuell opplæring, samt tilpasset hjelp når det trengs. Det gjennomføres til en viss grad brukerundersøkelser som grunnlag for kontinuerlig forbedring av tjenestene, og det arbeides for økt livskvalitet for de eldre blant annet gjennom prosjektet «Livsglede for eldre» i samarbeid med Gauldal videregående skole. Innenfor hjemmetjenesten arbeides det spesielt med å forbedre tiltaksplanen for den enkelte bruker ut fra gjeldende vedtak, samt med å skape en forståelse for at vedtak skal utarbeides i tråd med vedtatte tildelingskriterier. Det gjennomføres brukerundersøkelser, og resultatet fra disse viser at brukerne generelt er fornøyd med kvaliteten på de tjenestene som gis. Pasientene skrives ut tidligere fra sykehuset enn før. De skrives ut til eget hjem med behov for ulik grad av tjenester fra Hjemmetjenesten eller til et korttidsopphold ved sykehjemmet. Tjenestetilbudet til brukere med sammensatte behov kan bli enda bedre med et utvidet og systematisert samarbeid mellom de forskjellige tjenesteområdene. Det arbeides med innføring av den såkalte Trondheimsmodellen; en ressursfordelingsmodell som vil gi en bedre oversikt over ressursbruken, samt at den gir mulighet for å generere flere og bedre styringsdata enn det som har vært tilgjengelig fram til nå. Elektroniske timelister er tatt i bruk, noe som først og fremst frigjør tid for avdelingslederne til andre lederoppgaver. Innenfor pleie og omsorg er gjennomsnittlig stillingsstørrelse 55 %, noe som medfører at mange brukere må forholde seg til mange forskjellige personer når de mottar tjenester fra kommunen. Kommunen deltar i utviklingsprogrammer «Saman om ein betre kommune» der målet er å etablere en heltidskultur. Det arbeides også målrettet for å øke/forbedre de ansattes nærvær på arbeid. Midtre Gauldal sykehjem ble bygd ut i 2003, og den bygningsmessige standarden ved denne delen av bygget er tilfredsstillende. Den delen av bygget som ble tatt i bruk i 1978 er imidlertid ikke i en slik stand at det tilfredsstiller dagens krav og funksjoner. Side45 30

46 Medvirkning og demokrati Den politiske styringsstrukturen i Midtre Gauldal innebærer at det er et eget hovedutvalg for pleie og omsorg. Her behandles alle saker som ikke er delegert til rådmannen å avgjøre. Det legges vekt på å holde utvalget godt informert om pågående utviklings- og endringsarbeid, og ikke minst å synliggjøre de store utfordringene kommunen står overfor på helse- og omsorgsområdet. Eldres Råd og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er også arenaer for dialog og medinnflytelse. Det er ikke etablert faste brukerråd i Midtre Gauldal, men det nedsettes ad-hoc utvalg i forhold til konkrete oppgaver/utfordringer Utfordringer og muligheter Befolkningsutvikling Samtidig som antallet eldre øker i planperioden, blir det færre i yrkesaktiv alder til å yte omsorg. Dette gir utfordringer i forhold til rekruttering. Mulighetene ligger i å arbeide aktivt med kommunens omdømme slik at Midtre Gauldal framstår som en attraktiv arbeidsgiver. Mottak av studenter og lærlinger er et av flere virkemidler. Det bør samtidig iverksettes tiltak for å beholde eksisterende kompetanse og videreutvikle denne. Videreutvikling og økt satsing på samarbeid med frivillige lag og organisasjoner og pårørende om gjennomføring av tiltak overfor de ulike målgruppene er også en vei å gå. Økningen i antall eldre over 80 år fra 2023/2025 gir kommunen utfordringer i forhold til antallet institusjonsplasser. Det bør legges til rette for at eldre skal bo i egen bolig så lenge som mulig, med trygghet om at man får hjelp når man trenger det. Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid for å forebygge sykdom slik at man i størst mulig grad unngår avhengighet av omfattende pleie- og omsorgstjenester er mulig strategi. Omstilling for å dreie innsatsen fra pleie til forebygging og hverdagsrehabilitering synes nødvendig. Framtidens brukere av kommunens pleie- og omsorgstilbud vil ha andre behov og kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud enn dagens tjenestemottakere. Muligheten ligger i økt vekt på brukerinnflytelse, samarbeid med frivilligheten, ny og endret kompetanse hos de ansatte, endring av arbeidsrutiner og utprøving og prioritering av nye tilbud/tiltak innenfor vedtatte økonomiske rammer. Større vekt på tverrfaglig samarbeid i den kommunale organisasjonen kan også gi muligheter for videreutvikling av tjenestetilbudet. Kommunen yter omfattende tjenester til innbyggere med nedsatt funksjonsevne gjennom hele deres livsløp. Det er mangel på tilrettelagte boliger til disse i dag. Mange trenger også boveiledning, praktisk Side46 31

47 bistand og tilrettelegging. For best mulig ressursutnyttelse, gode fagmiljø og mer koordinerte tjenester er det en mulighet at dette organiseres som bofellesskap og samlokalisering. Folkehelse Det er en utfordring å ha god nok oversikt over folkehelseutfordringen i kommunen, og at de konkrete utfordringene legges til grunn for det generelle folkehelsearbeidet og utformingen av kommunens tjenestetilbud. Gjennom ny folkehelselov er kommunen pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som er de viktigste påvirkningsfaktorene. Med ny folkehelsekoordinator på plass vil det være mulig å få utarbeidet slik oversikt. Opplysninger fra statlige helsemyndigheter og egne kartlegginger er sentrale verktøy. Økt forekomst av livsstilssykdommer som overvekt og diabetes 2 gjør at flere igjen får alvorlige sykdommer som er ressurskrevende å behandle. Dette skjer samtidig som at behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester generelt er økende med alderen. Dette gir i sin tur økt press og utfordringer for helse og omsorgstjenesten i kommunen. Muligheten kommunen har for å møte denne utviklingen er å bidra til god livskvalitet for den enkelte innbygger og å prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid. Eksempler på konkrete helsefremmende og forebyggende tiltak er gitt i vedtatte pleie- og omsorgsplan Her pekes det på at tiltak på de laveste nivå i omsorgstrappen kan bidra til å forebygge/hindre behov for tiltak på høyere nivå. Individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester i eget hjem så lenge som mulig fremheves blant annet av statlige myndigheter som en hensiktsmessig strategi på området. Frisklivssentralen er en del av kommunens helsetilbud og skal bidra til endring og mestring av livsstil og levevaner gjennom veiledning og konkrete tiltak som bl.a. hjelp til røykeslutt og aktivitetstilbud. Stress og stressrelaterte sykdommer øker i omfang hos ungdom. Muligheten er å tilrettelegge for et trygt og inkluderende skole- og fritidsmiljø. Foreldre bør oppfordres til å være oppmerksomme i forhold til egne barns stressnivå. Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv Midtre Gauldal har god erfaring med samarbeidet i Trondheimsområdet om implementering av Samhandlingsreformen, men utfordringen er at det er ressurskrevende å delta i alle prosjekt for ansatte og ledere i en presset pleie- og omsorgstjeneste. Sett i et regionalt perspektiv er likevel samarbeidet ressurseffektivt og man får brukt kompetansen til den enkelte kommune/medarbeider til nytte for mange. Antallet brukere med omfattende pleie- og omsorgsbehov ( ressurskrevende brukere ) synes å øke. Det er utfordrende for den enkelte kommune å kunne tilfredsstillende tjenester til disse brukerne. Her ligger det klart en mulighet i ytterligere interkommunalt samarbeid. Side47 32

48 Kvalitet Endret sammensetning av befolkningen og nye behov og forventninger til kommunens tjenesteyting skaper utfordringer når det gjelder de ansattes kompetanse. Muligheten er en systematisk gjennomgang av kompetansebehovet i et kort- og langsiktig perspektiv og ut fra dette sette i verk nødvendige opplæringstiltak og rekruttering. Sentrale satsingsområder er etter- og videreutdanning i eldreomsorg/demens, kreftomsorg/lindrende behandling, psykisk helsearbeid og folkehelsearbeid generelt. Mulighetene for Midtre Gauldal når det gjelder nyrekruttering og konkurransen om arbeidskraft ligger i kontinuerlig og systematisk omdømmebygging, inntak av helsefagarbeiderlærlinger, sykepleierstudenter og andre som trenger praksisplass innenfor helsefagene. Gjennom fleksible og bærekraftige arbeidstidsordninger og attraktive arbeidsmiljø ligger også muligheten for at Midtre Gauldal oppleves som en attraktiv arbeidsgiver i framtida. Et stort antall deltidsstillinger påvirker kvaliteten og effektiviteten i pleie- og omsorgstjenesten. Utfordringen er å finne fram til og gjennomføre tiltak som gjør det mulig å kunne tilby flere ansatte heltidsstillinger. Muligheten er å nyttiggjøre seg forskningsresultater, innhente erfaringer fra andre kommuner og å få ledere og ansatte med på å prøve ut arbeidstidsordninger som er tilpasset egen virksomhet. En forutsetning for å lykkes er solid forankring hos arbeidsgiver og at deltidsproblematikken inngår i kommunens overordnede utviklings- og kompetansestrategier, og ikke minst at det settes tydelige mål når forsøk gjennomføres. Å skape forutsigbare og helhetlige pasientforløp, som innebærer at pleie og omsorgstjenestene blir satt sammen og koordinert slik at de møter pasientens behov på en hensiktsmessig måte, er utfordrende. Muligheten ligger i tett samarbeid mellom de ulike avdelingene og medarbeiderne innad i pleie og omsorg, men også med andre tjenesteområder i og utenfor egen kommune. Dokumentasjon og kvalitetssikring av arbeidsprosesser og rutiner og implementering av system for avviksmeldinger vil være kritiske suksessfaktorer. Nye tekniske løsninger for informasjonsflyt er også en mulighet for å få til helhet og sammenheng i pasientforløpet. Pasienten selv skal være informert og så langt det er mulig være en aktiv deltaker i behandlingen. IKT er i det store og hele et sentralt virkemiddel for å kunne løse framtidas helseutfordringer. En offensiv holdning til utprøving av nye løsninger og systematisk opplæring av de ansatte er muligheten for å kunne nyttiggjøre seg ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Erfaringer viser at det er nødvendig å avklare kommunens muligheter til å innfri brukernes/innbyggernes forventninger til de tjenester kommunen skal gi. Muligheten er at det utarbeides tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer som klargjør mulig innhold og kvalitet på tjenestene som gis, og at vedtak formuleres og skrives på en slik måte at omfanget av tjenesten går tydelig fram. Side48 33

49 Brukerundersøkelser gir også nyttige tilbakemeldinger om brukernes opplevelser av tjenestekvaliteten, det samme gjør samtaler og dialog i hverdagen. Tilbakemeldingene viser at det er større behov og forventninger om en mer aktiv omsorg/flere og varierte aktivitetstilbud enn tidligere. Dette forholdet utfordrer tjenesten når det gjelder faglig bredde i arbeidsstokken. Mulighetene ligger i å satse videre på tiltak som Livsglede for eldre, utvidet samarbeid med frivilligheten og økt forståelse hos ansatte for hva aktiv omsorg innebærer. En vridning av kompetansen til mer vektlegging av helsefremmende og forebyggende innsats gjennom faglig oppdatering og rekruttering er også en mulighet. Det er også utfordringer knyttet til å gi tjenester på riktig omsorgsnivå. Muligheten ligger i systematisk og kontinuerlig opplæring av ansatte i å bruke vedtatte vurderingskriterier, en kontinuerlig vurdering og justering av omfang og innhold i de tjenester som gis den enkelte bruker samt en fleksibel og ressurseffektiv bruk av de ansattes kompetanse. 3 Den kommunale organisasjonen Innledning Midtre Gauldal kommune som organisasjon har et overordnet ansvar for at alle mål og veivalg som vedtas av Kommunestyret ivaretas og gjennomføres. For å kunne ivareta denne oppgaven er det nødvendig at organisasjonen fortløpende utvikler seg. Organisasjonen bør gjenspeile samfunnets mangfold, og all aktivitet skal bygges på de eksisterende verdiene respekt, samarbeid, effektivitet og lojalitet. Midtre Gauldal kommune omfatter i denne sammenheng både folkevalgte som arbeidsgiver og alle ansatte. Tjenesteproduksjonen er det området som krever mesteparten av kommunens ressurser. Kommunal tjenesteproduksjon dreier seg i stor grad om velferdstjenester ut fra mange behov og i alle livsfaser for kommunens befolkning. Etter hvert som omsorgen for barn og eldre i stadig mindre grad ivaretas av familien har kommunesektoren gradvis fått flere oppgaver. Kommunen har også viktige oppgaver når det gjelder infrastruktur og samfunnsikkerhet, og områder som vei, vann og avløp er avgjørende for at et lokalsamfunn skal fungere trygt og godt. Status, utfordringer og muligheter på de store tjenesteområdene oppvekst og omsorg er beskrevet tidligere i dette dokumentet. Lovforvaltning, personal og organisasjon og økonomi utgjør de andre hovedområdene i den kommunale organisasjonen. Side49 34

50 3.1 Lovforvaltning Status På mange viktige områder er kommunen gitt myndighet til å forvalte lovverk ut fra et lokalt skjønn i forhold til privatpersoner og næringsaktører. For innbyggerne vil det være viktig å oppnå størst mulig grad av likebehandling og forutsigbarhet. Et grunnlag for dette er gode lokale retningslinjer, noe som blant annet gjelder kommuneplanens arealdel som gir viktige føringer for behandling av enkeltsaker. I hovedsak er såkalte kurante saker delegert til administrasjonen, mens politiske utvalg gjør vedtak når saken er av mer prinsipiell karakter. For de fleste saker er det klageadgang, og klagen kan ofte bringes inn for høyere forvaltningsnivå Utfordringer og muligheter Mens velferdstjenestene har stor betydning for innbyggernes dagligliv, har forvaltningstjenestene også stor betydning for den enkelte i en gitt situasjon. Søker/bruker har krav på god informasjon og veiledning, og det er viktig at saken blir behandlet raskt og innen oppgitt frist. For kommunens omdømme er det av stor betydning at befolkningen har tillit til at saksbehandlingen skjer på en korrekt måte og at vedtak oppfattes som rimelig. Dette gjør at kommunen må ha god kompetanse på de ulike fagområdene, klare lokale retningslinjer og at skjønn utøves på en slik måte at en sikrer forutsigbarhet og likeverdig behandling. Kompetansekravene øker stadig, og det forventes at tilgangen på kompetent arbeidskraft vil bli en utfordring framover. Kompetanseutvikling av egne ansatte må prioriteres, samt at dette er et forhold som tas i betraktning i de vurderinger som gjøres i forhold til ny/endret kommunestruktur. For å sikre god lovforvaltning og saksbehandling er det også viktig med en god dialog mellom lokale aktører og andre forvaltningsnivå. Indikasjoner på riktig og forutsigbar saksbehandling kan være få klagesaker og at det bare i begrenset grad gjøres unntak fra gjeldende bestemmelser. Det er da grunnleggende viktig at lokale retningslinjer og forskrifter er godt gjennomarbeidet og bygger på en felles forståelse mellom administrasjon og politikere. 3.2 Personal og organisasjon Side50 35

51 3.2.1 Status Midtre Gauldal kommune er kommunens største arbeidsgiver og har medarbeidere med et vidt spekter av kompetanse. I 2007 ble det innført to-nivåmodell og det er i dag 11 administrative enheter organisert direkte under rådmannen med stabstjenester. Modellen bygger på at den enkelte enhetsleder i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte skal ha stor frihet når det gjelder oppgaveløsning ut fra klare mål og gitte økonomiske rammer utfordringer og muligheter Prognosene som framskriver arbeidskraftbehovet i samfunnet tilsier at vi får en knapphetssituasjon å rene framover. Dette skyldes både den demografiske utviklingen og at det er stor aktivitet i næringslivet. Dette medfører at kommunen må videreutvikle en aktiv arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde tilstrekkelig arbeidskraft og nødvendig kompetanse. Arbeidsinnvandring og sysselsetting av grupper som i dag faller utenfor arbeidslivet gjennom pensjonering og varige trygdeordninger er fortsatt sentrale satsingsområder. Et viktig virkemiddel for å sikre unge arbeidstakere er tett samarbeid med videregående skoler om mottak av elever på praksisplass og en offensiv strategi når det gjelder inntak av lærlinger. Antallet deltidsstillinger, særlig i pleie og omsorg, er fortsatt en stor utfordring. Eksisterende deltidskultur gjør at arbeidskraften utnyttes dårlig. Det antas at pleie og omsorg vil være et tjenesteområde med særskilt store utfordringer når det gjelder rekruttering. Dersom en skal lykkes i å rekruttere unge arbeidstakere til dette tjenesteområdet, må en kunne tilby hele stillinger i langt større grad enn i dag. Det bør også være stor oppmerksomhet på effektiv bruk av den arbeidskraften en har til rådighet ut fra erkjennelsen om at det i de kommende årene neppe bare vil være økonomi som begrenser antallet «hoder» og «hender», men i stor grad også tilgangen på arbeidskraft. Det vil derfor være nødvendig med en fortløpende vurdering av arbeidsformer og oppgaveløsning og oppmuntring til effektivisering der det er mulig. Både mangelen på arbeidskraft og den raske endringstakten i samfunnet gjør det nødvendig med et kontinuerlig utviklings- og omstillingsarbeid i kommunen. Et tett samarbeid mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte er en forutsetning for å lykkes med et slikt arbeid. Sykefraværet i kommunen er redusert i den seinere tid, men arbeidet med å fremme en nærværskultur må pågå kontinuerlig. Sykefravær betyr store utgifter for organisasjonen, ulemper for den enkelte ansatte og ikke minst dårlig kontinuitet og dermed dårligere tjenester for brukerne. Mulighetene ligger i aktivt arbeid for trivsel og arbeidsglede på en enkelte arbeidsplass. Ikke minst vil et bevisst forhold til å bygge et positivt omdømme ha stor betydning for kommunens evne til å sikre arbeidskraft og kompetanse i årene framover. Måten kommunen presenteres på utad er Side51 36

52 viktig, men det bør fortsatt satses på tiltak blant de ansatte som kan skape positive holdninger til kommunen som arbeidsgiver det er først og fremst de ansatte som skaper kommunens omdømme gjennom sin kontaktflate. 3.3 Økonomi Status Det er mange forhold som påvirker kommunens økonomiske handlingsrom: Skatteinngang Skatteinngangen kan forventes å bli mindre i tiden framover. Årsaken til dette er økt arbeidsledighet / dårligere vekst i næringslivet som skyldes at den svake økonomien i Europa og USA nå begynner å gjøre seg gjeldene også hos oss. Befolkningsutvikling Regjeringens politikk Kommunen har en positiv befolkningsutvikling, og veksten i befolkningen er større enn gjennomsnitt for landet. Kommunen har en betydelig andel arbeidsinnvandrere og innvandrede innbyggere utgjør mer enn 10 % av befolkningen i kommunen. SSB forventer en fortsatt vekst i Midtre Gauldal. Sammensetningen i befolkningen avviker ikke vesentlig fra landet for øvrig. Hovedtrekkene er økt andel 0-5 år, reduksjon i aldersgruppen 6-15 år samt økning i aldersgruppen 67+. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det fremlagt et reformforslag som synliggjør at Regjeringen ønsker større og færre kommuner, hvor formålet er å opprettholde gode fagmiljøer og dermed sikre god tjenesteyting. Det er foreslått betydelige økonomiske incentiver for de kommuner som gjennomfører reformen. Fremdriften i reformen er planlagt gjennomført slik: - I juni 2014 skal Stortinget behandle reformforslaget - I perioden skal Fylkesmannen sammen med KS gjennomføre regional prosesser hvor kommunene deltar. - I juni 2015 kommer melding med nye oppgaver til kommunene. - I perioden juni 2015 mai 2016 skal kommunene gjøre sine vedtak om sammenslåing. - I juni 2017 skal Stortinget behandle ny kommunestruktur og lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. De bebudede endringer i inntektssystemet vil komme i Kommuneproposisjonen Endringene i inntektssystemet vil omfatte: - Ny kostnadsnøkkel - Ny skatteutjevning - Ny overgangsordning (erstatning for INGAR) Frem mot Kommuneproposisjonen 2016 vil ulike modeller for kommunenes andel av selskapsskatten bli vurdert. Enkelte tidligere bebudede endringer vil få store konsekvenser for Midtre Gauldal allerede i 2015: - Distriktstilskudd Sør-Norge. Dette tilskuddet faller helt bort og utgjør kr. 2,7 mill. i tapte inntekter. - Et nytt veksttilskudd blir innført. Dette er betinget av befolkningsvekst på mer enn 1,7 % over en 3 års periode. I 2015 er dette antatt å gi en inntekt på kr. 0,6 Side52 37

53 Pris- og lønnsvekst Renterisiko Ressurskrevende tjenester Arbeidsledighet mill. - Skjønnstilskuddet på kr. 7 mill. opprettholdes uendret. Lønnsveksten er også i 2014 forventet å bli i ca. 3,5 %. Inflasjonen i Norge er omtrent slik Norges Bank ønsker, 2,5 %. Prisveksten er forventet i dette området. (ca. 2 %). Som følge av den dårlige utviklingen i verdensøkonomien, forventer Norges Bank at styringsrenten vil forbli undret i For de påfølgende år forventes kun en svak renteoppgang. (Ref. Norges Banks kvartalsrapport 1/14). Brukere av ressurskrevende tjenester har vært stabilt i de siste år (4-5 brukere). Innslagspunktet for støtte til disse tjenestene er ca. kr. 1 mill. /bruker, og tjenestene er følgelig kostbare for kommunen. NAV forventer økt arbeidsledighet i 2014 og anslår at 3,8 % av arbeidsstyrken vil være uten arbeid i I Midtre Gauldal er p.t. arbeidsledigheten 2,5 % Utfordringer og muligheter Kommunens inntekter vil bli redusert i de kommende år, blant annet som en følge av svakere økonomisk utvikling i Norge (lavere skatteinngang), dårlig utvikling i kraftbransjen (lavere kraftinntekter på kraftsalg og mindre utbytte fra TrønderEnergi AS og Gauldal Energi AS). Kommunen er en vekstkommune med stor innvandring, noe som medfører både økte inntekter (rammetilskudd) og økt aktivitet i næringslivet, men også økte kostnader (skole/språk) og bosetting. Kommunens kostnader vil også bli utfordrende pga. kombinasjonen av store lønnstillegg og en svært dyr pensjonsordning (ytelsespensjon). Midtre Gauldal kommunes medarbeidere har i gjennomsnitt en høy alder og dette medfører store reguleringspremier. Sett i lys av redusert økonomisk handlingsrom i de kommende år, bør innføring av eiendomsskatt på boliger vurderes. Eiendomsskatt tilfører kommunen en stabil inntekt og nivået på eiendomsskatten fastsettes av kommunestyret igjennom skattesats og bunnfradrag. Derigjennom kan det også sikres at en moderat belastning på den enkelte husstand ivaretas. Skattesatsen må imidlertid være den samme på boliger som verker og bruk. Det er m.a.o. ikke anledning til å ha differensierte satser. Med virkning f.o.m er det gitt anledning til å anvende likningsverdier som grunnlag, noe som både eliminerer tid- og kostnadskrevende taksering. Melhus og Rennebu har allerede innført eiendomsskatt, og varslet endring i kommunestrukturen vil kunne ha stor påvirkning på spørsmålet. Eiendomsskatt på boliger har et betydelig inntektspotensial, og kommunestyret kan om ønskelig øremerke disse inntektene. Eksempelvis vil en skattesats på 0,7%o og et bunnfradrag på kr gi kr. 11,5 mill. i skatteinntekter. Side53 38

54 Side54 39

55 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Side55

56 Innhold 1. Innledning Fokusområder Overordnede mål og veivalg Slik skal kommuneplanen følges opp Side56 2

57 1. Innledning Midtre Gauldal kommune sin visjon er «Midtre Gauldal kreativ og raus». Kommuneplanens samfunnsdel setter derfor fokus på kreativitet og raushet. Samfunnsplanen har fire fokusområder som skal bidra til å realisere visjonen, og som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i planperioden. De fire fokusområdene er samfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. Samfunnsplanen er et overordnet styringsverktøy som gir klare mål og veivalg for utviklingen av lokalsamfunnet. For alle våre samarbeidspartnere, næringslivet, frivillige organisasjoner, lag og ikke minst hver enkelt som bor i Midtre Gauldal kommune, ønsker vi at samfunnsplanen skal inspirere til kreativitet, samarbeid og utvikling. Mange av de store oppgavene samfunnet står overfor må det søkes samarbeid med nærliggende kommuner for å løse. Som forarbeid til planen er det utarbeidet et utredningsdokument. Her presenteres status, utfordringer og muligheter innen de fire fokusområdene. Midtre Gauldal i 2030 et framtidsbilde Ut fra de lokale verdiene som vi ser gir muligheter for framtida, er det beskrevet et framtidsbilde av Midtre Gauldal i 2030: I Midtre Gauldal møter du folk som er stolte av kommunen sin. Folk er rause, viser medmenneskelighet, nærhet og varme. Du møter også mye kreativitet og aktivitet. Dette er bygda med takhøyde og vi gjør hverandre gode. En økende andel av innbyggerne er godt utdannet. Dette er resultatet av en ønsket politikk de siste 15 årene, hvor målet har vært å øke utdanningsnivået blant innbyggerne og gjøre høyere utdanning lettere tilgjengelig for alle. Dette har ført til en et mangfoldig og spennende næringsliv i hele kommune. Det er vekst og liv, samtidig som det tradisjonsrike i kommunen er ivaretatt og videreutviklet. En utbygd infrastruktur gjør ferdsel mellom grendene enkel, noe som blant annet har ført til naturlige samlingsplasser rundt om, for alle aldergrupper. Vi har et sterkt sentrum og attraktive bygder. Ansatte i kommunen samarbeider på tvers av grender og grenser for å levere gode tjenester ut fra krav og behov. De utnytter kompetansen som finnes til beste for alle. Kommunen har robust økonomi. 3 Side57 3

58 Visjon: 2. Fokusområder Kommuneplanens samfunnsdel har definert fire fokusområder som skal bidra til å realisere visjonen, og som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode. De fire områdene er: Fokusområdene består av målsettinger og tilhørende veivalg (strategier). Sammen skal de danne grunnlaget for kommunens mer konkrete og detaljerte handlingsprogram med økonomiplan og budsjetter de neste årene. I samfunnsdelen er det for øvrig lagt vekt på: å lage en overordnet plan som er konkret nok til å gi tydelige retninger å legge til rette for at kommune, innbyggere, næringsliv og foreninger skal bidra sammen at følgende seks gjennomgående tema er ivaretatt der det er naturlig, innenfor hvert satsingsområde: Befolkningsutvikling Folkehelse Midtre Gauldal i et regionalt perspektiv Kvalitet Medvirkning og demokrati Klima og Miljø 4 4 Side58

59 3. Overordnede mål og veivalg Vi skal: ivareta trygghet og sikkerhet gjennom arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap forvalte naturressurser til beste for dagens og framtidens generasjoner sette folkehelse i sentrum i utviklingen av eksisterende og nye boligområder hensynta klima og miljø i all kommunal planlegging og aktivitet Vi skal: tilrettelegge nye boområder for et mangfoldig bomiljø som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller velge klima- og energivennlige løsninger ved nybygging og rehabilitering legge til rette for ulike fritidsaktiviteter, positive helsevalg og en sunn livsstil bidra til å utvikle et godt kollektivtilbud i hele kommunen jobbe for at Støren blir et attraktivt sentrum og at kulturarven brukes som ressurs i all stedsutvikling sørge for at frivillige lag og organisasjoner kan bidra til et aktivt og variert kulturliv Vi skal: stimulere til at det etableres forpliktende samhandling mellom kompetansemiljø og næringsliv i regionen, med utgangspunkt i at det skal gagne både lokalsamfunnet og regionen jobbe for at all næringsutvikling skjer på en fremtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur- og energiressurser bidra til at nye regionale næringsområder skjer i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen sørge for at barn og unge har kunnskap om næringslivet i regionen legge til rette for at kunnskapsbedrifter etableres i tilknytning til kommunesenteret Støren motivere og legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling 5 Side59 5

60 Vi skal: sørge for at barn har innflytelse på barnehagens/skolens praksis og at den enkelte blir sett og tatt på alvor sørge for at barn og unge med vanskelige hjemmeforhold får god oppfølging i barndommen og i overgangen til ungdoms- og voksenliv inspirere og motivere barn og unge til aktivt å medvirke i demokrati og samfunnsdebatt integrere miljøarbeid i aktivitetene i barnehager og skoler samarbeide med foreldre/foresatte og lokalsamfunnet om barnas utvikling legge til rette for fysisk aktivitet og gjennomføre helsefremmende tiltak Vi skal: gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid utnytte muligheter og ressurser som finnes i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk gjennom næromsorg gi barn og unge en rolle i arbeidet med livskvalitet for eldre benytte tilgjengelig teknologi for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester definere rekreasjonsområder og øke tilgjengeligheten til friluftsområder og naturressurser gjennomføre tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgsarbeidet i kommunen Vi skal: sørge for tilstrekkelig kvalitet, kapasitet og sikkerhet på energiforsyningsnett, vann- og avløpsanlegg, bredbånd og veinett stimulere til kretsløpsbasert forbruk og bidra til kostnadseffektiv avfallshåndtering drive holdningsskapende arbeid, veiledning og tilrettelegging om sammenhengen mellom klima, miljø og forbruk 6 6 Side60

61 Vi skal: dele kunnskap, erfaringer og suksesser for å skape ny kunnskap og praksis være lojale overfor de rammene som er satt for arbeidet arbeide effektivt for å skape best mulig resultat ut fra de ressursene vi har skape godt samarbeid internt og med eksterne samarbeidspartnere respektere våre medmenneskers individuelle behov og mestringsevne Vi skal: fastsette klare mål og retninger for arbeidet videreutvikle en lederkultur som inspirerer og sikrer medarbeiderne faglig og personlig utvikling videreutvikle oss slik at vi blir i stand til å tilpasse oss rammebetingelsene og endringer i innbyggernes behov videreutvikle en robust og fleksibel organisasjon som bruker og utvikler medarbeidernes kompetanse og omstillingsevne aktivt ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi Vi skal: videreutvikle et godt arbeidsmiljø der ansatte gleder seg til å gå på jobb utvikle en organisasjonskultur som motiverer og engasjerer medarbeiderne Vi skal: forvalte ressursene på en effektiv og kunnskapsbasert måte gjennom helhetlig styring tilpasse utgiftene til inntektene slik at den økonomiske handlefriheten styrkes gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak utføre avgiftsbelagte tjenester slik at de er effektive, selvfinansierende og framtidsrettet 7 7 Side61

62 4. Slik skal kommuneplanen følges opp Midtre Gauldal har etablert et system for helhetlig styring og planlegging. Systemet skal sikre at kommunens ressurser blir forvaltet på en effektiv og kunnskapsbasert måte. Helhetlig styring innebærer å konkretisere kommuneplanens langsiktige mål, fastsette kortsiktige mål på tjeneste- og enhetsnivå, måle resultater og analysere disse som grunnlag for å sammenligne dem med de fastsatte målene. Informasjonen fra resultatene blir brukt i den videre styringen og utviklingen av kommunen. Gjennom dette helhetlige styringssystemet har kommunen etablert en tydeligere sammenheng i hele planstrukturen fra kommuneplan og ned til tema- og virksomhetsplaner. Det er Kommunestyret som vedtar kommuneplanen og som sammen med rådmannen har ansvar for at den gjennomføres. En forutsetning for å lykkes er at politiske vedtak og andre beslutninger er i tråd med denne planen. Samtidig er dette et dokument der den enkelte innbygger skal se muligheten til å bidra i utviklingen av lokalsamfunnet. Kommunens plansystem 8 Side62 8