SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/15 14/915 FORLENGELSE RULLEBANE UTFYLLING I SJØ ALTA LUFTHAVN 31/15 14/5498 KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK DS SKG 102/14 - AREAL TIL JORDBRUKSFORMÅL VED NYENG 32/15 15/1456 SØKNAD OM MIDLER TIL BREDBÅND 33/15 15/1170 UTSMYKKINGSKOMITÉ 34/15 15/ % KOMMUNALT TILSKUDD TIL IDRETTSANLEGG 35/15 15/807 RAFSBOTN BARNEHAGE - MULIG UTVIDELSE 36/15 15/1152 KÅFJORD OPPVEKSTSENTER - UTREDNING Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 36 37/15 15/1215 Unntatt off.ofl 13, fvl 13 SØKNAD OM OPPHOLD PÅ RIBO Orienteringer: - Langfjordbotn oppvekstsenter Utleie, vedlagt - Søknad fra BUL - Heltidskultur v/linda Pedersen Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 30/15 FORLENGELSE RULLEBANE UTFYLLING I SJØ ALTA LUFTHAVN Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Arkiv: PRO K231 Arkivsaksnr.: 14/915 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kommunestyret opprettholder sine tidligere vedtak m.h.t. at alle tilgjengelige overskuddsmasser fra prosjektet «E6 - vest» kanaliseres til utfylling av Alta Lufthavn. Nødvendig tilleggsbevilgning gjøres ved budsjettregulering høsten Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler. Administrasjonen og politisk ledelse fortsetter arbeidet med å få investerte midler tilbakeført fra staten. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: I sak 3/14 behandlet i kommunestyret 10. februar 2014, besluttet Alta kommune å gå bort fra planene om å utvikle Møllenes som industriområde. I samme vedtak ble det også gjort en beslutning om at tilgjengelige overskuddsmasser skulle kanaliseres til utfylling på Alta Lufthavn. I K-sak 21/14 Budsjettregulering 1 for 2014 er vedtaket effektuert ved at det avsettes 10 mill i 2014 og 20,5 mill i 2015 for bruk av overskuddsmasser for utfylling til forlengelse av rullebanen ved Alta Lufthavn. Selve bevilgningen til Møllenes Industriområde ble tatt ut av budsjettet. Side 3 av 36

4 Sak 30/15 Alle tilgjengelige overskuddsmasser fra parsellene 4 og 5 skipes nå på lekter fra Kielv ved Storvika og til Alta Lufthavn, innenfor de økonomiske rammer som er satt fra budsjettreguleringen i I utgangspunktet var det prosjektert mellom kubikk overskuddsmasser, men det ser nå ut til at ytterligere kubikk er tilgjengelig. Det vil si at om lag kubikk er tilført utfyllingen nå i første fase, av et beregnet totalbehov på kubikk. I tillegg er arbeidet med fullføring av prosjektet med ferdigstillelse av parsell 1 tunell Storsandnes Langnes kommet langt. For denne parsellen skal anbudspapirer være klare til sommeren og anbudet lyses ut høsten 2015 og forventet oppstart før jul Korrigert for vegvesenets egen bruk av overskuddsmasser og utfylling av et mulig industriområde på Langens, vil det fortsatt være kubikk overskuddsmasser som er tilgjengelig. Statens Vegvesen har i sine planer midlertidige deponi, samt et godkjent sjødeponi i Altafjorden for overskuddsmasser. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Mengde tilgjengelig kubikk er mindre fra parsell 1, enn fra 4 og 5. Samtidig er seilingsdistansen noe lengre. Det er derfor grunn til å anta at kostnad pr. kubikk øker i forhold til første del av prosjektet, men at totalkostnaden like fullt vil være noe lavere enn første trinn. For å få kanalisert all tilgjengelig masse til utfyllingen må det gjøres en ny budsjettregulering høsten Vurdering: Alta kommune har inngått avtale om lektring av overskuddsmasser fra E6 vest prosjektet og til utfylling ved Alta Lufthavn. Dette arbeidet pågår for fullt og det er pr. 1. mars 2015 fylt inn om lag kubikk og fyllingshøyden er nå på kote -23. Når Statens Vegvesen nå tar løs på siste parsell fra Storsandnes til Langnes vil om lag kubikk overskuddsmasser være tilgjengelig. I vegvesenets egne planer har de fått godkjenning for deponi i Altafjorden, hvor de i utgangspunktet vurderer å legge disse massene. Alta kommune har tidligere gitt klart uttrykk for at dette er en ressurs som bør nyttiggjøres til samfunnsnyttige formål, og kommunestyret har definert utfyllingen av Alta Lufthavn som et slikt formål. Side 4 av 36

5 Sak 30/15 Ved å få tilført tilgjengelige overskuddsmasser fra parsell 1 (Storsandnes Langnes) vil utfyllingen ved flyplassen ha fått tilført om lag kubikk og mangler da ca kubikk for å nå rullebane nivå. I Områdeplanen for Bukta vil planmessige forhold få sin løsning i forhold til utvidelsen av Alta Lufthavn, samtidig som Avinor må kobles tettere på prosjektet når oppfyllingen nærmer seg et vist nivå med tanke på Alta Lufthavns konsesjon. Administrasjonen anbefaler at alle tilgjengelige masser fortsatt kanaliseres til utfylling ved Alta Lufthavn, og at kostnaden synliggjøres gjennom budsjettregulering høsten Side 5 av 36

6 Sak 31/15 KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK DS SKG 102/14 - AREAL TIL JORDBRUKSFORMÅL VED NYENG Saksbehandler: Tor Håvard Sund Arkiv: GNR/B 27/1219 Arkivsaksnr.: 14/5498 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Klagen tas til følge. Søknad om 32 daa som tilleggsareal til landbrukseiendommene gnr 24 bnr 103, 158, og 123 tilrås som omsøkt jfr jordlovens 9 og skogbrukslovens 1 og 12. Administrasjonens innstilling: Klagen tas ikke til følge, vedtak DS SKG 102/14 opprettholdes Søknad om 32 daa som tilleggsareal til landbrukseiendommene gnr 24 bnr 103, 158, og 123 tilrås ikke som omsøkt jfr jordlovens 9 og skogbrukslovens 1 og 12. Begrunnelse: Det er ikke tilleggsareal til jordbruksproduksjon. Søker driver ikke med landbruk på sin eiendom, det er det aktive bønder i området som gjør. Søkeren har fra før egnede arealer til plenproduksjon. I løpet av de siste 20 år har det vært press på skogarealene som resultat med tapte skogarealer til annet formål. Av samfunnsmessig betydning er det viktig å opprettholde resterende skogarealer til en stigende aktiv lokal verdiskaping i skogen og skognæring, sikre biodiversitet, levested for vilt, rekreasjonsområder for menneske og kulturverdiene i skogen Området har gode barskogboniteter som bør forbeholdes produksjon av trevirke. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra H, Frp og Kyst: Klagen tas til følge. Søknad om 32 daa som tilleggsareal til landbrukseiendommene gnr 24 bnr 103, 158, og 123 tilrås som omsøkt jfr jordlovens 9 og skogbrukslovens 1 og 12. Forslaget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Innstillingen falt. Side 6 av 36

7 Sak 31/15 Felles forslag fra SV, AP og V: Mindretallanke fremmet. Saken sendes overordnet organ. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Klagen tas til følge. Søknad om 32 daa som tilleggsareal til landbrukseiendommene gnr 24 bnr 103, 158, og 123 tilrås som omsøkt jfr jordlovens 9 og skogbrukslovens 1 og 12. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad Delegert vedtak DS SKG 102/14 Klagebrev datert Saksopplysninger Alta kommune har mottatt høringssøknad fra Finnmarkseiendommen om areal til jordbruksformål. Søker er Knut Tore Heitmann. Søker ønsker å drive med plenproduksjon ved siden av sin landbrukseiendom gnr 24 bnr 103, 158, 123 «Nyeng» v/øytunområdet i Alta (se kart). Det søkes om tilleggsareal til å drive med plenproduksjon. Arealet som det søkes på er 32 daa og består av skog i god produksjon. Side 7 av 36

8 Sak 31/15 Søker er ikke registrert som mottaker av produksjonstilskudd fra landbruket. Landbruksmyndighetene synes det er prisverdig at søkerens dyrkede arealer på ca 43 daa drives av andre aktive bønder i området. Søkeren har 83 daa skogareal som i sin tid ble utmålt for å drive med jordbruksrelatert produksjon. Dette skogkledte arealet kan egne seg for å drive med plenproduksjon. I delegert vedtak fra skogbrukssjefen sak DS SKG 102/14 vurderes det dit hen at søkeren allerede har egnede arealer for å drive med plenproduksjon, søker er ikke tilknyttet landbruksvirksomhet, samt at den kommersielle skognæringen i Alta, flerbruket og allmenheten har ikke råd til å miste mer skogareal, spesielt produktivt skogareal som det her søkes om. Dette har søker påklaget. I klagen påpekes: 1. Skogen på hans egen grunn står på morenemasser som ikke egner seg til å begynne med plenproduksjon. 2. Han har avtale med aktive bønder som driver dyrkamarka hans. Plenproduksjon krever relativt fine masser, produksjonen av plen skjer ved at man skjærer ca 2 cm jord hver gang man høster. Etter 4-5 høstinger bør man tilføre ny jord (ca 10 cm) for å bygge opp nytt grunnlag for videre produksjon og høstinger. Vurdering: Side 8 av 36

9 Sak 31/15 Alta kommune er svært positiv til at man ønsker å sette i gang med plenproduksjon, dette er et produkt som det kan bli etterspørsel etter. Vi kan ikke se at klagen inneholder elementer som skulle tilsi at søker får innvilget sin Søknad. 1). I klagen mener søker at «skogarealet som søker eier, har mye morenemasser som ikke egner seg til plenproduksjon» Stort sett all furuskog i Finnmark står på morenegrunn. Furuskogarealer er generelt et dårlig utgangspunkt for både å dyrke på og produsere plen. Det kan nevnes kort at det er «laget» dyrkningsmark på langt dårligere og svakere boniteter i Alta enn det søkeren besitter (Transfarelv), det er derfor fullt mulig å utnytte søkerens egen grunn til dette formålet. 2). Klagen bekrefter at han har en avtale med bønder som driver den dyrkede marka hans. Det konkluderes med at søkeren ikke driver landbruk og søker ikke er berettiget produksjonstilskudd. Landbruksmyndighetene er imidlertid svært positive til at søkeren leier ut arealene til aktive bønder i området. For å få god jordbruks-og plenproduksjon på morenemasser må man tilføre masser, ofte bestående av leire, finsand og mold. Søkeren driver i dag som maskinentreprenør og selger bla. mold til plenformål til private boligtomter. Dette tilsier at søker har god bakgrunn, godt utstyr som sammen med egen grunn har et godt utgangspunkt for å drive med plenproduksjon. Etter samtale med søker ville han ha denne søknaden avklart, samtidig ble vi enige om å ta en befaring på vårparten for å finne egnede områder til plenproduksjon på hans egen grunn. Betraktning I Alta har man dyrket/avsatt storparten av lauvskogområdene til jordbruksformål i de siste 20 år har furuskogen blitt omdisponert mer og mer til dyrkningsformål. Samtidig har skognæringa økt, dette viser liten respekt for en næring Dersom man fortsatt skal omdisponere produktiv skog til andre formål enn skogbruk biologisk mangfoldsområde, rekreasjonsområde, klimaregulator osv. i den takt man har gjort fram til i dag så vil ikke grunnlaget for å drive skogbruk i Alta være til stede. Grunnlaget for skog i som klimaregulator til å binde karbon reduseres i takt med økte utslipp, skog til biologisk mangfold, høstingsområder og rekreasjonsområder reduseres i takt med en økende befolkning. I tillegg etterlater vi den dårligste skogen til våre etterkommere. Dette er bekymringsfullt! Side 9 av 36

10 Sak 32/15 SØKNAD OM MIDLER TIL BREDBÅND Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: L64 Arkivsaksnr.: 15/1456 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Formannskapet ber rådmannen søke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) (tidligere Post- og teletilsynet) om midler til bredbåndsutbygging i Øvre Alta/Gargiaområdet og Østre Alta. Alta kommune går inn med en medfinansiering på 10 % av det som blir de reelle netto kostnader som ikke dekkes av anbyder etter anbudsrunde, beløpet finansieres over investeringsbudsjettet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Nkom sine nettsider Bakgrunn Alta kommune har over mange år hatt fokus på utbygging av mobilnett og fiber og søkt å få kommersielle aktører til å foreta utbygging i takt med samfunnsutviklingen og behovet for digital kommunikasjon, noe vi har lykkes med i sentral Alta og i hoveddelen av vestre Alta. Utfordringen er de områder av kommunen som har relativt få innbyggere bla Øvre Alta/Gargiaområdet og i Østre Alta. Om Nkom: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er en etat under Samferdselsdepartementet med ansvar for viktige tilsynsoppgaver innen postmarkedene og telemarkedene. Tilsynsoppgavene omfatter blant annet kontroll av kvaliteten på tjenestene og sikring av konkurransen i deler av markedet. Noen av de viktigste oppgaver: Side 10 av 36

11 Sak 32/15 føre kontroll med at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår blir etterlevd føre register over og ha tilsyn med aktørene på post- og teleområdet ha tilsyn med utstederne av kvalifiserte elektroniske sertifikat ha tilsyn med registerenheter som fordeler domenenavn under norske toppdomener utarbeide forskrifter forvalte autorisasjonsordninger ha ansvaret for typegodkjenning foreta markedskontroll av teleutstyr ha ansvaret for telestandardisering ha ansvaret for radiofrekvensforvaltning ha ansvaret for nummerforvaltning bidra til økt teleberedskap og sikkerhet ta del i internasjonalt arbeid gi Samferdselsdepartementet råd (Navneendring 1. januar fra Post- og teletilsynet til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) Bredbåndstøtteordningen er ment å være en hjelper inntil alle husstander i Norge får et bredbåndstilbud av god kvalitet. Men det er også mulig å søke om midler til å øke kapasiteten på bredbånd i områder der kapasiteten er lav, tilbudet er avgrenset og der det ikke er ventet at en får kommersiell utbygging i de kommende år. Det innebærer at den offentlige stønadsordningen skal finansiere bredbåndsutbygging i områder der de kommersielle aktørene ikke finner det lønnsomt å bygge ut bredbånd. Tilskuddsordningen blir forvalta av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i samspill med fylkeskommunene. Ordningen er godkjent av EFTA sitt overvåkingsorgan (ESA) basert på retningslinjene til EU-kommisjonen for statlig stønad til bredbåndsutbygging. Av nettsiden til Nkom fremgår: Side 11 av 36

12 Sak 32/15 «Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) holdt 5. februar et møte om bredbåndstøtteordningen Sammen med representanter for fylkeskommunene var også politisk rådgiver Reynir Jóhannesson fra Samferdselsdepartementet. Nkom fordelte i millioner kroner til bredbåndsprosjekter der det ikke er lønnsomt for tilbyderne å bygge ut. Ordningen videreføres i 2015 med 110 millioner kroner over Samferdselsdepartementets budsjett. Reynir Jóhannesson understreket at regjeringen legger til rette for et høyt investeringsnivå i ekombransjen, blant annet for å få til gode digitale velferdsløsninger. Han oppfordret fylkene til å tenke sikkerhet og beredskap når statens midler investeres i bredbåndsutbygging, og minnet om at regjeringen også har bevilget 75 millioner til sikkerhet og beredskap i ekomnettene. Jóhannesson fortalte også om arbeidet med den nasjonale planen for elektronisk kommunikasjon. Denne bygger på Den digitale agenda, og ambisjonen er at planen skal bli enda tydeligere med tidsfrister og milepæler. Regjeringen ønsker å videreføre ordningen med de kriteriene som er nedfelt i dagens støtteordning for bredbåndsutbygging, ha fokus på kostnadseffektivitet og finne de prosjektene som har mest bruk for midlene. Amund Kvalbein fra Nexia presenterte bredbåndsdekningsundersøkelsen for Denne viser at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder dekningsdata på bygningsnivå. Fiber vokser hurtig, mens bruken av kobbernettet synker. LTE-dekningen er på full vei opp etter at 800 Mhz-båndet har blitt tilgjengelig for mobilt bredbånd. Det er fortsatt bedre dekning i tettsteder enn i grisgrendte strøk. Videre viser undersøkelsen at det som driver bredbåndsutbyggingen er etterspørsel, og at utbyggerne tjener penger. Noen kraftselskaper tjener nå mer penger på fiber enn på kraft.» Søknadsprosess: Støtteordningen til bredbånd er en offentlig stønadsordning finansiert over statsbudsjettet med fastsatte kriterier for tildeling av stønad. Regjeringen har avsatt 110 millioner kroner over statsbudsjettet for 2015 til bredbåndstilskudd. Midlene inngår i budsjettet til Samferdselsdepartementet (SD). Midlene blir tildelte gjennom søknader og det blir lagt opp til en utlysing i Søknaden om tilskudd til bredbånd må komme fra en kommune eller en fylkeskommune ikke private selskap eller privatpersoner. Etter det skal prosjektet ut på offentlig anbud. Fristen for å søke tilskudd for 2015 er 15. mai Side 12 av 36

13 Sak 32/15 Det er derimot ikke noe i veien for at flere offentlige eller private partnere kan samarbeide med en kommune eller fylkeskommune om lokale forundersøkelser og prosjektplanlegging, som grunnlag for søknaden. Lokale dekningskart som er leverandørnøytrale leveres av Nkom til kommunen, men disse kan ikke offentliggjøres, da de er å betrakte som forretningssensitiv informasjon. For å søke om bredbåndstilskudd må det fylles ut et elektronisk skjema til Kommuner som ønsker å søke må offentliggjøre informasjon om hvilket geografisk område den planlagte utbyggingen omfatter, med høringsfrist på minst en måned. Interesserte parter skal få mulighet til å gi innspill til kommunen før søknaden leveres. Offentliggjøringen kan skje på kommunens hjemmeside. Lenke til informasjon skal i tillegg sendes Nkom, som vil publisere en nasjonal oversikt over planlagte prosjekter. Organisering av ordninga: Fylkeskommunen skal vurdere og rangere søknader fra eget fylke, mens Nkom skal gjøre en endelig avgjørelse opp mot evalueringskriterier og den totale budsjettrammen. Kriterier Det er seks evalueringskriterium for tildeling av bredbåndstilskudd: 1. Tallet på nye husstander som får et bredbåndstilbud 2. Kostnadseffektivitet 3. Lokal med finansiering 4. Plan for bærekraftig drift 5. Bedring av eksisterende bredbånd 6. Hva har dette å si for lokal samfunnsutvikling Vektlegging av kriterier Nr Evalueringskriter ium Vurderingsele menter Vekting Referanse til søknadsskjema 1 Antall husstander som får et tilbud om bredbånd med grunnleggende god kvalitet2 - Antall nye aksesser og relativ økning av dekning 25% Kapittel 2.1 Side 13 av 36

14 Sak 32/15 2 Kostnadseffektiv nettutbygging i det enkelte prosjekt 3 Lokal medfinansiering 4 Plan for bærekraftig drift etter at utbyggingen er gjennomført 5 Bedring av eksisterende bredbåndstilbud - Best mulig utnyttelse av tilgjengelige midler - Investeringsk ostnad per aksess - Tilgang til eksisterende infrastruktur som grøfter, stolper, punkt etc. - Lokal medfinansieri ng, sett ift. antall aktuelle brukere/kund er - Grad av egeninnsats - Sannsynlighet for at bredbåndstilb udet kan opprettholdes og videreutvikles - Antall aksesser som får økt kapasitet og hvor stor kapasitetsøkn ingen er 20% Kapittel % Kapittel % Kapittel % Kapittel 2.5 Side 14 av 36

15 Sak 32/15 6 Betydning for lokal samfunnsutvikli ng, verdiskaping og attraktivitet for innbyggere, næringsliv og besøkende - Samfunnsgevi nsten som utløses av bredbåndsutb yggingen - Konkrete eksempler på betydning for lokalt næringsliv etc. - Bedring i mobildekning en 15% Kapittel 2.6 Økonomi Rådmannen har forsøkt å kartlegge kostnaden til bredbåndsutbygging for Øvre Alta/Gargiaområde og Østre Alta, noe som er en utfordring. Ut fra de opplysninger som er innhentet er anslaget ca 7 millioner. Rådmannen forutsetter at aktuelle tilbydere på bredbånd har egeninteresse i utbygging av områdene, og dermed vil gå inn med en relativt stor %andel av utbyggings kostnadene. Dette vil imidlertid først bli avklart etter en anbudsrunde, som kommunen vil gå ut med dersom vi får midler fra Nkom. Videre er rådmannen kjent med at det er kommersielle aktører som vurderer bredbåndsutbygging i noen få punktvise områder ytterst i Østre Alta. Kostander til denne utbyggingen er ikke medtatt i de 7 millionene. Av søknaden fremgår at det må oppgis lokal medfinansiering, denne er vektet til 10% i kriteriene. Rådmannen tilrår at kommunen går inn med en medfinansiering på 10 % av det som blir de reelle netto kostnader som ikke dekkes av anbyder etter anbudsrunde, beløpet finansieres over investeringsbudsjettet. Vurdering Digitalisering spiller en stadig større rolle i vår hverdag. En gjennomtenkt og langsiktig satsning på digital infrastruktur er viktig for god og bærekraftig utvikling av Alta kommune. Digitalisering skjer på alle områder i offentlig sektor, og skal forenkle tilgangen til informasjon og tjenester for innbyggere og næringsliv. Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge påpeker at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Videre står det at egnede tjenester tilbys digitalt og skal være den primære måten å kommunisere med forvaltningen på. Digitalisering Side 15 av 36

16 Sak 32/15 av tjenester, krever at det er tilgjengelig og pålitelig bredbånds infrastruktur i hele kommune. Alta kommune er en vidstrakt kommune med et totalareal på km2. Per 1. januar 2015 teller Altas befolkning innbyggere mennesker bor innenfor bygrensa definert i kommuneplanen delplan Alta by mennesker bor i «sentral Alta» dersom vi i tillegg definerer inn Rafsbotn, TV dalen, ØvreAlta/Eiby, Raipas og Kåfjord. Rådmannen ser behovet for minimum grunnleggende bredbånd, dvs 4 Mbit/s bredbåndsutbygging, i hele kommunen. Fokuset er innbyggernes og næringslivets behov. Kommunen skal gi forsvarlige H/S tjenester og gode oppvekstvilkår i distriktene, og sist men ikke minst, er bredbånd svært viktig i forhold til sikkerhet og beredskap. Havbruk er et nasjonalt satsingsområde og det er tildelt 10 grønne konsesjoner til Finnmark. I over 30 år har næringen vært etablert i Alta, og den betyr mye for verdiskapning i kommunen og aktivitet i distriktene. Med vekstpotensial, utviklingsmuligheter og ringvirkninger er det svært viktig for Alta at denne næringen også gis mulighet til å ta del i den nasjonale veksten, og da er infrastruktur som bredbånd viktig. Alta som destinasjon for reiseliv og gode opplevelser vinner stadig nye markeder. Vintercruise ble etablert i Norge første gang i Alta og er nå befestet med stadig økende popularitet. Vi ser også nye trender, der havfiske øker stort, med 5-6 nye etableringer i Altafjorden. For reiselivsbedriften er bredbånd en viktig infrastruktur. Samfunnssikkerhet og beredskap har fått større og større fokus i global sammenheng. Ikke bare pga. politiske og religiøse konflikter og økonomisk uro, men også endringer i klima. Lokalt er det først og fremst behovet for større robusthet i forhold til ekstremvær som flom, stormer og skred. Spesielt utsatt for naturkreftene er områdene i Østre Alta. Altas hovedmål er at kommunen skal ivareta samfunnssikkerhet og beredskap på en best mulig måte for innbyggerne og besøkende i kommunen. Dette gjelder både offentlig og privat sektor, som forvaltningsorganer og som tiltakseiere. Med det som bakgrunn ønsker rådmannen å søke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om midler til bredbåndsutbygging i Øvre Alta/Gargiaområdet og Østre Alta. Side 16 av 36

17 Sak 33/15 UTSMYKKINGSKOMITÉ Saksbehandler: Tor Helge Reinsnes Moen Arkiv: C00 &44 Arkivsaksnr.: 15/1170 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Alta kommunes utsmykkingskomite for kommunale bygg endres til følgende organisering: - Virksomhetsleder Kultur - Representant oppnevnt fra Alta kunstforening - Representant fra byggets brukere - Representant oppnevnt av planutvalget - Den enkelte byggs arkitekt innkalles til møtene med tale og forslagsrett - Kulturvirksomheten leder arbeidet og er ansvarlig for sekretariatsfunksjonen. Med kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg menes arbeid med bygningsfaste dekorasjoner, montering av en hver form for dekorativ arbeid av bilder, skulpturer eller kunsthåndverk. Utsmykkingen kan plasseres både i og utenfor bygning. Plankomiteen skal i forbindelse med hvert enkelt byggeprosjekt vurdere om det bør avsettes midler til kunstnerisk utsmykking og eventuell størrelse på beløpet. Inntil 1,5% av byggets kostnader kan settes av til utsmykking. Forslaget følger deretter prosjektet til behandling i formannskap og kommunestyret. Utsmykkingskomiteen arbeider selvstendig innenfor vedtatt budsjett. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstilingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Alta kommunes utsmykkingskomite for kommunale bygg endres til følgende organisering: - Virksomhetsleder Kultur Side 17 av 36

18 Sak 33/15 - Representant oppnevnt fra Alta kunstforening - Representant fra byggets brukere - Representant oppnevnt av planutvalget - Den enkelte byggs arkitekt innkalles til møtene med tale og forslagsrett - Kulturvirksomheten leder arbeidet og er ansvarlig for sekretariatsfunksjonen. Med kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg menes arbeid med bygningsfaste dekorasjoner, montering av en hver form for dekorativ arbeid av bilder, skulpturer eller kunsthåndverk. Utsmykkingen kan plasseres både i og utenfor bygning. Plankomiteen skal i forbindelse med hvert enkelt byggeprosjekt vurdere om det bør avsettes midler til kunstnerisk utsmykking og eventuell størrelse på beløpet. Inntil 1,5% av byggets kostnader kan settes av til utsmykking. Forslaget følger deretter prosjektet til behandling i formannskap og kommunestyret. Utsmykkingskomiteen arbeider selvstendig innenfor vedtatt budsjett. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V, SV Uavhengig representant og AP: Utsmykkingskomitè for kommunale bygg og offentlige uterom: Organisering: - Virksomhetsleder kultur - Representant oppnevnt fra Alta kunstforening - Representant oppnevnt av hovedutvalget for oppvekst og kultur - Representant fra byggets brukere - Den enkelte byggs arkitekt innkalles til møtene med tale og forslagsrett eller - Evt representant fra initiativtaker (som f.eks historielaget) Offentlige uterom uten bygg omfatter også komiteens arbeid. Med kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg menes arbeid med bygningsfaste dekorasjoner, montering av en hver form for dekorativ arbeid av bilder, skulpturer eller kunsthåndverk. Utsmykkingen kan plasseres både i og utenfor bygning. Plankomiteen skal i forbindelse med hvert enkelt byggeprosjekt vurdere om det bør avsettes midler til kunstnerisk utsmykking og eventuell størrelse på beløpet. Inntil 1,5% av byggets kostnader kan settes av til utsmykking. Forslaget følger deretter prosjektet til behandling i formannskap og kommunestyret. Utsmykkingskomiteen arbeider selvstendig innenfor vedtatt budsjett. Forslaget vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Innstillingen falt med 3 mot 6 stemmer. Side 18 av 36

19 Sak 33/15 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Utsmykkingskomitè for kommunale bygg og offentlige uterom: Organisering: - Virksomhetsleder kultur - Representant oppnevnt fra Alta kunstforening - Representant oppnevnt av hovedutvalget for oppvekst og kultur - Representant fra byggets brukere - Den enkelte byggs arkitekt innkalles til møtene med tale og forslagsrett eller - Evt representant fra initiativtaker (som f.eks historielaget) Offentlige uterom uten bygg omfatter også komiteens arbeid. Med kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg menes arbeid med bygningsfaste dekorasjoner, montering av en hver form for dekorativ arbeid av bilder, skulpturer eller kunsthåndverk. Utsmykkingen kan plasseres både i og utenfor bygning. Plankomiteen skal i forbindelse med hvert enkelt byggeprosjekt vurdere om det bør avsettes midler til kunstnerisk utsmykking og eventuell størrelse på beløpet. Inntil 1,5% av byggets kostnader kan settes av til utsmykking. Forslaget følger deretter prosjektet til behandling i formannskap og kommunestyret. Utsmykkingskomiteen arbeider selvstendig innenfor vedtatt budsjett. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: I formannskapsvedtak PS 0010/00 er det fattet vedtak om at Alta kommune skal ha en utsmykkingskomite for kommunale bygg. Komitearbeidet har ligget dødt de senere år og vi er ikke kjent med om det bl.a. arbeides systematisk med søknader om statlig finansiering av utsmykking i offentlige rom i Alta. Forslaget her følger i stor grad vedtaket tilbake til år 2000, men er tilpasset dagens kommunale organisering. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene kommer i hvert enkelt budsjettvedtak om kommunale bygg som i dag. Side 19 av 36

20 Sak 34/15 15% KOMMUNALT TILSKUDD TIL IDRETTSANLEGG Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 223 D11 Arkivsaksnr.: 15/1142 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 34/15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Gjeldende retningslinjer videreføres. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer for kommunalt tilskudd til lag/foreninger som bygger anlegg for idrett og fysisk aktivitet: Alta kommune yter 15 % tilskudd, inntil kr ,- pr. anleggsenhet ved bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 15 % regnes ut fra godkjent kostnader eksklusivt mva. Anleggsenheten må være prioritert i Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det kommunale bidraget forutsetter at prosjektet er finansiert ved hjelp av spillemidler og planene dermed er forhåndsgodkjent av kommunen. 50 % av tilskuddet utbetales når 1. gangs utbetaling av spillemidlene foreligger, og de øvrige 50 % av tilskuddet utbetales når sluttregnskapet for anleggsenheten er godkjent. De nye retningslinjene vil ikke få tilbakevirkende kraft, og vil gjelde for helt nye søknader fra neste søknadsrunde. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Uavhengig representant, Arnt Ivar Pedersen: Tillegg til pkt 1: Søknader utover kr ,- må forelegges Kommunestyret med søknadsfrist 1. september for påfølgende år. Søkere kan ikke påregne tilskudd utover kr ,- pr anleggsenhet. Nytt 4. bollepkt : Det kommunale tilskuddet utbetales når sluttregnskapet for anleggsenheten er godkjent. Forslaget falt med 1 mot 7 stemmer. Side 20 av 36