Rossfjordfiber Oppsummering fra et HØYKOM-prosjekt

Transkript

1 Rossfjordfiber Oppsummering fra et HØYKOM-prosjekt Bakgrunnsfoto: Tommy Nordaas Audun Heggelund Ellen Brox Norut IT-rapport 6/2005

2

3 Tittel Rossfjordfiber Forfatter(e) Audun Heggelund Ellen Brox Oppdragsgiver Lenvik kommune Oppdragsgivers Ref HØYKOM 3004/240 ISSN ISBN Dokumentnr 6/2005 Dokumenttype IT-Rapport Tilgjengelighet Åpen Prosjektnavn Fiber til Rossfjordstraumen Dato Emneord Bredbånd, fiber, distrikt Versjonsnr 1.0 Prosjektnr 323 Antall sider 17 Noter Distribusjon Rapportsensor Torunn Tøllefsen Faglig ansvarlig Lars K. Vognild Resymé

4 Innhold 1 PROSJEKTETS BAKGRUNN PROSJEKTETS MÅLSETNINGER LENVIK KOMMUNE ROSSFJORDSTRAUMEN TROMS FAGPRØVESENTER (TFS) ETABLERING AV FORBINDELSE OG SELSKAP LENVIK BREDBÅND AS VEKST OG FALL ANBUD TILKNYTNING TIL INTERNETT DRIFT AKSESSLEVERANDØR TROMS FAGPRØVESENTER SKOLENE ROSSFJORD SKOLE FAGNERNES SKOLE LEGEKONTOR OG SYKEHJEM ANDRE MULIGE BRUKERE FORMIDLING...15

5 1 PROSJEKTETS BAKGRUNN I februar 2004 sendte Lenvik kommune en søknad til HØYKOM om tilskudd til å få etablert fiber til Rossfjordstraumen. I søknaden skisserte man dessuten innføring av bredbåndskrevende tjenester i to grunnskoler samt Troms Fagprøvesenter som alle hadde signalisert behov for bedre løsninger enn de hadde. Også legekontor og helsesenter skulle få bredbånd. Søknaden ble innvilget, og denne rapporten summerer opp resultater fra prosjektet. Bredbåndsfylket Troms (BBFT) startet som et prosjekt i Troms fylkeskommune for å arbeide for å få bredbånd til mest mulig av fylket. Det ble senere etablert som et eget selskap som bygger ut bredbånd, mest fiber, til alle kommunesentra og videregående skoler i Troms. Også grunnskoler langs de valgte traséene vil få bredbåndstilknyting. BBFT gir tilskudd til kommuner som selv står for forbindelse til skoler som ligger utenfor dekningsområdet. BBFT har vært en viktig samarbeidspart i prosjektet. 1.1 PROSJEKTETS MÅLSETNINGER Hovedmålet med prosjektet var å få skikkelig bredbåndsforbindelse til Rossfjordstraumen og et tilbud om tilknytning til offentlige, næringsliv og private for å støtte opp om den positive utviklinga i bygda. Delmålene i prosjektet var: Fiber fra Finnfjordbotn til Rossfjordstraumen samt tilknytning til internett Tilkobling på Troms fagprøvesenter (TFS) Utprøving av tjenester fra TFS, bla. fjernbetjening av e-verkssimulator. Tilkobling på skolene samt utprøving Tilkobling på sykehjem for å ta i bruk nytt pleie- og omsorgsprogram Tilkobling på legekontor og oppkobling til nordnorsk helsenett Etablering av drift gjennom å stifte et selskap med tilbud også til andre private aktører 1.2 LENVIK KOMMUNE Lenvik er den 3. største kommunen i Troms, og kommunesenteret er Finnsnes. Lenvik står ovenfor store utfordringer når det gjelder å få bredbånd til alle sine bygder med skoler, industri og helsetjenester. Kommunen ligger delvis på Senja og delvis på fastlandet. Figur 1 viser et oversiktskart over Lenvik og omkringliggende kommuner. Topografien er ikke enkel for infrastrukturbygging med høye fjell mellom fjordene og lange avstander, og en interkommunal utbygging kan bare skje gradvis. Finnsnes, Finnfjordbotn og Gibostad får bredbånd gjennom prosjektet 1

6 Bredbåndsfylket Troms enten fordi det er kommunesenter eller har videregående skole. Botnhamn vil kunne få forbindelse fra Sommarøya / Kvaløya i Tromsø kommune. Fjordgård og Husøy med sin fiskeindustri og Rossfjordstraumen med sitt fagprøvesenter er også viktige bygder som trenger bredbånd. Før man har ei løsning på plass i Botnhamn, er det ikke realistisk å få til utbygging til Fjordgård og Husøy. Man har derfor valgt å starte med fiber til Rossfjordstraumen fra Finnfjordbotn. Både Finnsnes og Rossfjordstraumen ligger på fastlandet. Figur 1 Oversiktskart over Lenvik og nabokommunene. I prosjektet er det lagt fiber mellom Finnfjordbotn og Rossfjordstraumen. Kommunen vi ser litt av i det nordøstlige hjørnet, er Tromsø (Kvaløya m. Brensholmen ca. en times kjøretur fra sentrum). 1.3 ROSSFJORDSTRAUMEN Rossfjordstraumen, med sine drøyt 1000 innbyggere, er et av de største tettstedene i Lenvik kommune. Her finnes det skole med 140 elever og over 20 lærere, sykehjem med legekontor, næringsliv bl.a. innen byggebransje og plastindustri, samt Troms Fagprøvesenter. I tillegg finnes det også dagligvare, spesialforretninger, kiosk, bensinstasjon og vertshus. Bygda har den siste tiden opplevd en positiv utvikling hvor ungdom flytter tilbake og bosetter seg. Man har etablert et eget interesseselskap, Næringsutvikling i Rossfjordbygda (NUR) som jobber aktivt og godt for å 2

7 tilrettelegge og skape ny virksomhet. Som et resultat av dette var man tidlig ute med tilbud på radio-lan til lokalt næringsliv og private. Antall abonnenter ble doblet i løpet av et år, men løsningen som var basert på fordeling av en fastlinje på 2 Mbps, fungerte ikke tilfredsstillende. Selskapet gikk konkurs i januar Fagprøvesenteret tilbyr bl.a. e-læring og en del utprøving over nett som er båndbreddekrevende langt utover det radio-forbindelsen ga. Rossfjord skole er en barne- og ungdomskole som var koplet opp mot kommunens øvrige nett via radio-lan, men heller ikke her var løsningen god nok. Legekontoret og sykehjemmet i Rossfjord er i gang med å prosjektere et nytt pleie- og omsorgsprogram som krever større båndbredde en ISDNløsningen de hadde ved prosjektstart. Figur 2 Rossfjordstraumen ( Foto Tommy Nordaas) Ved prosjektstart hadde man altså den situasjonen at man hadde avdekket store behov for bredbånd i bygda, men man hadde ikke funnet en tilfredsstillende løsning. Bygda ligger i radioskygge for å kunne få radioforbindelse fra for eksempel Finnsnes eller Gibostad, og man så fiber som den beste løsningen. Frykten var stor for at mangel på skikkelig bredbånds-forbindelse skulle bremse, og i verste fall reversere, den positive utviklingen. Bl.a. vurderte kommunen å legge ned legekontoret pga. manglende bredbånd. 3

8 1.4 TROMS FAGPRØVESENTER (TFS) Ettersom Troms Fagprøvesenters bredbåndsbehov var en viktig drivkraft i å få etablert dette prosjektet, vil vi gi et innblikk i deres virksomhet. Troms Fagprøvesenter er organisert som en privat stiftelse eid av Hålogaland Kraft, Troms Kraft, Statnett, Statkraft og Nord-Troms Kraftlag AS. Senteret ivaretar grunnutdannelsen for lærlinger, og selger kurs og avvikler fagprøver innen elektro og energibransjen. Troms Fagprøvesenter ble etablert i 1990/1991 og har i snitt hatt 1500 kursdøgn i året noe som vil tilsvare ca kursdøgn siden oppstarten for snart ca. 14 år siden. Senteret har eget undervisningsbygg m/kontor for administrasjonen, verkstedhall og hybelbygg. En rekke prøveanlegg for energimontør og elektriker samt en helt unik softwarebasert simulator av store deler av et vannkraftbasert kraftsystem (fra vannmagasin til linjeavgang). Figur 3 Fra et kurs ved fagprøvesenteret (foto: Tommy Nordaas) Tilbud fra Troms Fagprøvesenter: Lederprogrammer Tekniske og lovpålagte kurs 4

9 Påbygning for elkraftingeniører innen drift av kraftsystemet med nettbasert mellomperiodearbeid og trening på AUS-kurs etter isolerstangmetoden (Arbeid Under Spenning) En rekke etter/- og videreutdanningskurs for kraftstasjonspersonell bla. for STATKRAFT, E-CO vannkraft, BKK, Varanger Kraft, Pasvik, Hålogaland Kraft, Troms Kraft, Statnett, Sunnhordaland Kraft, Vesterålskraft, Narvik Energi, Agder Energi, Sognekraft med flere Nå sist: oppdrag for Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) med etterutdanning av elektrofagarbeidere frem mot eksamen som Div. kabelkurs (høyspent, lavspent) Kurs i samtlige moduler i lærlingenes læreplaner. Her er det planer om mer arbeid over nettet, videokonferanse etc for å kutte kostnader med reise og opphold. Selskapene har en desentralisert struktur og fagene er små. Kurs på forespørsel og etter behov i bransjen og ut fra endringer i omgivelsenes krav (nye forskrifter, beredskapshåndteringer, tekniske nyvinninger og materiell etc.) Senteret har også et unikt kabelsøkerfelt (søking og feilsøking på kabler som ligger i bakken, både med og uten feil i forskjellig grad) Troms Fagprøvesenter har en energiverkssimulator som de ønsker å kjøre over nettet. Figur 4 Skjermbilde fra e-verkssimulatoren som man ønsker å kunne kjøre over nettet 5

10 2 ETABLERING AV FORBINDELSE OG SELSKAP Planlegging av fysiske installasjoner og organisatoriske forhold i forbindelse med anbud og fysiske installasjoner er hovedtema for dette kapitlet. Under hele prosessen fra man startet med søknadsarbeidet og til infrastruktur og tjenester var etablert, har man hatt et godt og fruktbart samarbeid med Bredbåndsfylket Troms. De har bidratt både med kompetanse og gode råd, og de er også en viktig samarbeidspart nå som forbindelsen er på plass. 2.1 LENVIK BREDBÅND AS VEKST OG FALL Man ble tidlig enige om at et selskap burde eie og drifte fiberen, og ikke kommunen direkte. Bakgrunnen for dette var bla. anbefalinger fra Bredbåndsfylket Troms og erfaringer fra andre kommuner. Flere modeller for selskap ble drøftet, og en mulige modell var et selskap der Lenvik kommune var en av flere eiere med aksjemajoritet eller ikke. En annen var et selskap heleid av Lenvik kommune. Ved sistnevnte kunne man på et senere tidspunkt velge å selge seg ned. Ved kontroll over selskapet kunne man benytte dette til å bygge ut bredbånd i andre deler av kommunen. En eventuell verdiøkning på selskapet kunne realiseres ved salg av poster til andre aktører og denne frigjorte kapitalen kunne brukes til utbygging sammen med ny frisk kapital. Uansett valgt modell, var det klart at driften måtte settes ut til en eller flere driftspartnere som var i stand til å ta seg av den etablerte strukturen og håndtere eventuelle kunder. Det er mulig å sette ut driften til forskjellige organisasjoner, for eksempel kan selve fiberen driftes av ett selskap og kunder/aksess av et annet. En kan selge ut kapasitet i nettet til forskjellige interessenter. Lenvik kommune valgte å etablere et heleid kommunalt selskap og bevilget i den sammenheng kr til aksjekapital. Selskapets formål var etablering av infrastruktur til kommunale enheter og salg av kapasitet til ISPer som ønsker å tilby løsninger for næringsliv og private. I førte omgang skulle dette gjelde for Rossfjord, men tanken var at dette kommunale selskapet senere skulle stå for utbygging til resten av kommunen også. Selskapet, Lenvik Bredbånd AS, ble formelt stiftet i oktober I ettertid viste det seg at HØYKOMs regler er slik at de bevilgede midlene ikke kunne betales ut til et selskap. Kommunen var søker, og kommunen var 6

11 den som måtte bruke midlene i henhold til prosjektplanen. Selskapet ble derfor etter kort tid oppløst, og kommunen står nå som eier av fiberen. I påvente av at selskapet Lenvik Bredbånd skulle bli formelt etablert, startet Lenvik kommune og prosjektleder Norut IT arbeidet med anbudsdokumenter. Det ble blant annet foretatt en befaring langs mulige traséer både på øst- og vestsiden av Rossfjordvannet, og både de to skolene, Troms fagprøvesenter og helsesenteret i Rossfjord ble besøkt. Denne befaringen fant sted 8. juni ANBUD Store deler av teksten i dette kapitlet er basert på prosjektrevisjonen foretatt av Jupiter System Partner AS ved Øyvind Rinaldo og Svein Erik Setermo, og deler er direkte hentet derfra. Anbudskonkurransen ble gjennomført i henhold til Lov om offentlige anskaffelser av nr. 69 og Forskrift om offentlige anskaffelser av nr 616. Gjennomføring av prosessen Prosjektet var i dialog med Bredbåndsfylket Troms før den formelle prosessen med tilbudsinnbydelse ble satt i gang. De erfaringene som bredbåndsfylket Troms hadde fått i tidligere arbeid, indikerte at en åpen anbudsprosess ville være mest effektiv i forhold til å velge leverandør, noe som også ble valgt. Ut fra beskrivelsen var det klart at størrelsen på anbudet ville overstige NOK , men samtidig være godt under kravet til utlysning i EØSområdet. Man valgte derfor å holde seg til nasjonal utlysning, og kunngjøring ble sendt Norsk lysningsblad og publisert på Doffin-databasen med krav om besvarelse innen kl Åpning og avvising Da tilbudsfristen gikk ut hadde man mottatt tre besvarelser. Tilbudene ble åpnet på angitt sted av to representanter for oppdragsgiver. Ett tilbud ble avvist pga. formelle feil (mangelfull dokumentasjon). Prosjektet hadde følgende kriterier for valg av løsning: Helhetlige, velprøvde og stabile løsninger med god teknologisk levetid, pålitelig- og tilgjengelighet. Begge tilbydere oppfylte disse kravene. Når det gjelder pris var den valgte tilbyderen noe billigere enn den som ble avvist. Begge parter hadde kapasitet til å utføre oppdraget. 7

12 Begge har åpne standardiserte grensesnitt og kan levere etter angitte spesifikasjoner. Resultatet av den samlede vurderingen ble at man valgte å anta tilbudet fra Troms Kraft Nett AS. Informasjon om valg og klagemulighet Etter at man hadde valgt leverandør ble det sendt brev til de 3 som valgte å besvare anbudet. Her ble det gitt begrunnelse for valget, samt informert om muligheten til å klage på avgjørelsen. Figur 5 Kartet viser fiberstrekket. De hvite rektanglene i hver ende viser hvor de to skolene ligger: Fagernes i sør og Rossfjord i nord. Helsesenter og legekontor ligger ved Rossfjord skole. Fagprøvesenteret ligger ved den hvite ovalen. Det strekkes fiber også dit. Den avviste tilbyderen stilte noen kritiske spørsmål, men valgte å ikke klage etter at vi hadde besvart henvendelsen. 8

13 2.3 TILKNYTNING TIL INTERNETT Fiberen har sitt utgangspunkt i ei kommunikasjonshytte satt opp av BBFT i Finnfjorbotn. Dette gir muligheter for rask og rimelig kommunikasjon videre til andre steder i fylket og til Internett. Da prosjektet startet opp var man ikke helt klar over hvor langt opp i næringskjeden det blivende selskapet skulle være, dvs om selskapet skulle kjøpe opp Internett-forbindelse for videresalg eller ikke I Høykomrapport 303: Bredbånd til bygda: Hva kan kommunen gjøre? skisseres det i kapittel 1.3 en del rollemodeller for kommunen. Kundehåndtering Roller Ledd i verdikjede Overvåkning og drift Tjenesteproduksjon Tjenestenett (Mørk) fiber / frekvenser Føringsveier / master Område o Infrastrukturbygger Rolle C Tjenesteleverandør Rolle B Nettoperatør Rolle D Vertikalt integrert - Rolle A Lenvik kommune gikk ut med en idé om at man skulle være en nettaktør (rolletype D) og om nødvendig være en tjenesteleverandør (rolle B) - men da kun ovenfor enkelte store aktører som igjen har ansvaret for å være tjenesteleverandør ovenfor de offentlige kundene (privat/bedrifter). Dette skulle gjøres gjennom Lenvik Bredbånd as. Lenvik kommune har nå ved prosjektslutt endt opp med å være en ren infrastrukturbygger (rolle C) med et noe høy innslag av nettelektronikk. Kommunen har gjort avtale med BBFT om at de står for videresalget av all kapasitet i nettet, og BBFT tilbyr tilknytninger langs traséen sammen med resten av sitt nett og etter samme prisstruktur. Dette gjør at man raskt og rimelig kan ta ut kapasitet i hele fylket. 2.4 DRIFT Bredbåndsfylket Troms har overtatt driften av forbindelsen, og drifter det på samme måte som resten av nettet sitt. Dette betyr at Bravida og Datametrix som er driftspartnerne til BBFT vil drifte nettet på lik linje med nettet til BBFT. 9

14 Troms Kraft har en garantitid på fiberstrekket i en periode, og ut over denne perioden må det forhandles frem en vedlikeholdsavtale som gjør at TK tar seg av vedlikeholdet på kabelstrekkene 2.5 AKSESSLEVERANDØR Kommunen vil ikke selv tilby bredbåndsforbindelse til private aktører (næringsliv og husholdninger), men vil tilby aksessleverandører å kjøpe kapasitet i nettet. Ved prosjektstart var det 30 kunder i Rossfjordstraumen som betalte for internettaksess hos den eksisterende leverandøren. En invitasjon ble sendt til en lang rekke aktører, både lokale, regionale og nasjonale, og ut fra responsen ble det innledet samtaler med IP-nord og Nett i Nord. IP-nord var den leverandøren som allerede hadde et tilbud i Rossfjord og Nett i Nord holder til på Finsnes i Lenvik kommune. Det ble til slutt valgt en løsning hvor BBFT kjøper all kapasitet i nettet og står for videresalg av denne. Nordix data har kommet inn som tilbyder og kjøper sin aksess hos BBFT og selger tjenester til næringsliv og private. De skal både tilby radioforbindelse og ADSL. Foreløpig har de litt problemer med å få plassert ADSL-utstyret sitt i sentral. En privatperson kjøpte opp utstyret etter konkursen til IP-nord, og har fått samme betingelser fra Bredbåndsfylket Troms som Nordix data. Han tilbyr radioforbindelse i bygda. Telenor planlegger også å komme med tilbud på ADSL. Vi har altså den situasjonen at fra å være ei lita bygd hvor en enmannsbedrift tilbød radioforbindelse via ei fast linje på 2 Mbps, har bygda sannsynligvis snart valget mellom to ADSL-leverandører og to radioleverandører. 3 TROMS FAGPRØVESENTER Troms fagprøvesenter har en e-verkssimulator som er svært etterspurt, og de ønsker å også kunne tilby den over nett. Den er 5-6 år gammel, og kjører på Linux 5.1 og gamle PCer. Like etter at midlene fra HØYKOM var innvilget, krasjet simulatoren, og det var ingen enkel jobb å få den opp å gå igjen, selv om det ble gjort i samarbeid med de personene som har utviklet systemet. Leverandørene ønsker ikke å vedlikeholde den mer, og TFS har fått tilbud om å kjøpe kildekoden. De har søkt og fått innvilget midler fra Innovasjon Norge for å få portet simulatoren over til nyere versjoner av både operativsystem og databaser, og de er nå i forhandlinger med høgskolen i Narvik om at de kan ta over drift og samtidig bruke den i undervisningen. De vil også kunne videreutvikle den med flere funksjoner. Når TFS får fiberforbindelse, er det ikke lenger nødvendig at de drifter systemet med 10

15 sine begrensede ressurser, de vil like godt kunne kjøre den over nett også fra fagprøvesenteret. Fagprøvesenteret arbeider med distribuert undervisning, både til folk som er godt etablert i arbeidslivet og til lærlinger. De bruker Fronter som LMS (Learning Management System). Kraftskolen.no har mange nyttige læringsressurser som brukes av deres elever. Fagprøvesenteret har planer om å lage flere korte demonstrasjons- eller instruksjonsvideoer som et supplement til det som finnes på kraftskolen.no, og tilby dette som en del av de kursene de gir. Denne serveren ønsker de å drifte fra fagprøvesenteret. Det er viktig for dem å sikre videoene slik at de ikke videre kan kopieres, men kun tilbys de som deltar på kurs. Dette vil, i tillegg til e-verkssimulatoren, være fortrinn i konkurransen om kursdeltakere. TFS har allerede et digitalt videokamera og kompetanse på å bruke det samt redigere filmene i MS producer. Troms Fagprøvesenter har hatt flere runder med bredbåndsfylket Troms om muligheten for å kunne koble seg på deres nett som en skole. De har til slutt lykkes med å få en avtale som gir en noe høyere pris enn grunnskoler, men som likevel er akseptabel. I begynnelsen av mars 2005 ble det klart at ingeniørhøgskolen i Narvik kan ta imot everks-simulatoren ettersom de fikk innvilget interne midler til en datamaskin den kan være på. I mellomtiden kjøpte vi en boks og prøvde ut simulatoren over nett mellom TFS og Norut. Da vi prøvde det hadde vi bare 512 kilobit per sekund tilgjengelig, og det gikk veldig bra, bare med en liten forsinkelse. Det betyr at når fagprøvesenteret får bedre forbindelse, vil flere kunne kjøre simulatoren samtidig derfra uten problemer. Den vil også kunne kjøres fra andre steder uten at man behøver reise til Rossfjorden. 4 SKOLENE Det ligger to grunnskoler langs fibertraséen: Fagernes og Rossfjord. Skolene har et såpass forskjellig utgangspunkt at de vil gjennomføre forskjellige prosjekt for å ta i bruk den nye bredbåndsforbindelsen. Vi besøkte skolene første gang 8. juni under befaringen. Senere besøkte vi dem 29. september for å diskutere mulig innhold i en utprøvingsfase. Det er inngått avtale mellom Lenvik kommune og Bredbåndsfylket Troms om at de to skolene skal få tilknytning til deres skolenett for kroner 2200 pr måned. Hver skole får 100 Mbps. 11

16 4.1 ROSSFJORD SKOLE Rossfjord skole er en kombinert barne- og ungdomsskole. De skulle egentlig ha bredbånd fra IPnor, men har hatt så store problemer at de har gitt opp. Ved prosjektstart var det bare PC på rektors kontor som var tilkoblet internett, og da via kommunens administrative system. Det hendte at elever kommer til rektor for å få lov til å slå opp informasjon på nettet. Figur 6 Rossfjord skole en grå junidag (foto Ellen Brox) Ved prosjektstart hadde elevene noen få PCer til disposisjon og brukte dem til vanlig arbeid. Pga. nettproblemer hadde de ikke fått noen skikkelig erfaring med bruk av internett i undervisningen, men lærerne observerte at elevene ble lei etter hvert. Dette kan både skyldes dårlig forbindelse og at bruk av internett ikke var en del av et gjennomtenkt undervisningsopplegg. Erfaringer fra andre steder er jo motsatt! 12

17 Figur 7 På lærerværelset fra venstre Rektor Vidar Elvevold, prosjektleder Audun Heggelund og leder for Næringsutvikling i Rossfjordbygda Rita Myrvang (foto Ellen Brox) Rossfjord skole har liten erfaring med bruk av internett i undervisningen, ettersom deres nettforbindelse ikke har fungert tilfredsstillende. De hadde derfor ved prosjektstart ingen klare idéer om hvordan de ønsket å innføre internettbruk på skolen, og det ble arrangert et seminar for rektor pluss seks lærere på ungdomstrinnet med tanke på å gi inspirasjon. Seminaret ble avholdt mandag på SITS (skolenes IT-senter) i Tromsø kommune, og i tillegg til prosjektdeltakere fra Norut IT var en ressursperson fra SITS (Jan Hallstensen) leid inn for å lede seminaret. Tema for seminaret var først en orientering om Tromsøskolene og hvordan de bruker IKT i undervisningen. Nettstedet ble presentert, og ikke minst alle de faglige lenkene som man finner på nettstedet. Også andre nyttige ressurser for skolesektoren ble gjennomgått samt noen nyttige tips om hvordan man kan søke etter relevante sider. Det var satt av god tid til at lærerne selv kunne sitte foran PCen og prøve seg frem. Det ble også gitt en introduksjon til LMSer. I tillegg til en forklaring på hva en LMS er og generell funksjonalitet i en LMS, ble Fronter og Microsofts learning gateway demonstrert. I løpet av prosjektperioden har skolen innredet to PC-laber med hhv 14 og 4 PCer. Lærerne har gjort mye på dugnad, både med maling og snekring / ombygging av møbler. En del nye PCer er kjøpt. Hver lærer har også fått en PC, så Rossfjord skole har virkelig gjort en innsats for å være klare for bredbåndsforbindelsen. Foreløpig har man ikke kablet til klasserommene, og det har man heller ikke økonomi til foreløpig. Rossfjord skole har også tatt kontakt med Elvetun skole i Dyrøy kommune, og skal dra dit på befaring for å dra lærdom av deres erfaring. Elvetun var med på et av de aller første HØYKOM-prosjektene, og har bygd om alle klasserommene tilpasset bruk av PC og bredbånd i den daglige undervisningen. 4.2 FAGERNES SKOLE Fagernes er en barneskole (1-7). På skolen hadde man ved prosjektstart internett via ISDN både til lærere og elever, og alle lærerne hadde hver sin PC. På småtrinnet er det kun PCene på datalabben som har internett (bl.a. fordi maskinene i klasserommene er så gamle). Skolen deltok i et nordisk prosjekt hvor de bla. la presentasjoner på internett. Ett tema i prosjektet var forfattere, og skolen la da ut lydfiler på en 13

18 server i Odense som de ikke kunne spille av selv pga. manglende bredbånd (klasserumnorden.dk). Prosjektet ble videreført med historie som tema, og skolen hadde planer for å bruke både lyd, bilde og video som del av sin presentasjon av prosjektresultater (de har både digitalt kamera og videokamera, og lydfiler har de allerede erfaring med) pga. det kommende bredbåndet. Fordi forbindelsen ble forsinket, var prosjektet i avslutningsfasen da motorveien kom, og skolen valgte å finne på noe annet til selve utprøvingen. Fagernes har fulgt opplegget i LIKT Lik IKT-opplæring for alle CD og perm som alle skoler har fått fra kommunen ( Dette vil danne grunnlag for prosjekt hvor man benytter seg av bredbåndsforbindelsen. Skolen har også en egen gruppe som arbeider spesielt med IKT. De er ellers svært oppegående på IT med PC til hver lærer, så de vil "ta av" fort, regner vi med. Infrastrukturen internt er på plass. Figur 8 Fagernes skole på rektors kontor. Fra venstre: IT-ansvarlig i Lenvik Jan Eirik Nordahl, prosjektleder Audun Heggelund og rektor Stein-Erik Svendsen. (foto Ellen Brox) 5 LEGEKONTOR OG SYKEHJEM Legekontoret er nå tilkoblet det sentrale journalsystemet i kommunen og nord-norsk helsenett, og ingen spesiell utprøving er planlagt annet enn at det fungerer teknisk. 14

19 Helsesenteret er også tilkoblet det sentrale pleie- og omsorgssystemet, og ingen annen utprøving er planlagt der heller. 6 ANDRE MULIGE BRUKERE Man har i prosjektet forsøkt å informere allmennheten om den kommende fiberen og de mulighetene det vil gi. Det har bl.a. vært flere presseoppslag i lokalavisen, og alle bedriftene i Botnhågen har fått brev med informasjon. Noen av dem har også vært besøkt. 7 FORMIDLING Prosjektet har ikke vært presentert på seminarer eller konferanser, men det har fått god dekning i både lokal og regional presse. Vi viser her to av flere oppslag: 15

20 Figur 9 Faksimile fra Troms Folkeblad (

21 Figur 10 Faksimile fra Nordlys