Bompengeinnkreving i 2017
|
|
- Oda Gustavsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bompengeinnkreving i
2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Endringer i rammebetingelser Innføring av nye takstgrupper Avvikling av innkreving av tilleggsavgift Bompengeinnkrevingen i 2017 resultater og analyser Bompengeprosjekter og bomstasjoner Trafikk Passeringer Brikkebruk Utenlandskregistrerte kjøretøy Fritakspasseringer Bompengeinntekter Driftskostnader Driftskostnader per passering Driftskostnader som andel av bompengeinntekter Styrehonorarer Låne- og innskuddsforvaltning Lånegjeld og finanskostnader Rentevilkår Innskudd, innskuddsvilkår og finansinntekter Status på innkrevingstid Lokal drivstoffavgift Vurdering av resultatene Vedlegg Vedlegg 1 Bompengeprosjekter og bomstasjoner Vedlegg 2 Vedtatte bompengeprosjekter Vedlegg 3 Lånerenter og lånegjeld Vedlegg 4 Status for nedbetaling av bompengeprosjektene Vedlegg 5 Utenlandske kjøretøy og bombrikker Passeringer med utenlandske kjøretøy Utenlandske brikker Fakturerbare passeringer Betaling av faktura for bompasseringer
3 1 Innledning I denne rapporten beskrives resultater fra driften til bompengeselskapene i Dette inkluderer resultater for passeringer i bomstasjonene, inntekter, drifts- og finanskostnader, lån og innskudd, og en sammenligning med tidligere år. I tillegg er historiske tall oppgitt for disse temaene. Det er også gitt en omtale av status på innkrevingstid for prosjekter som har startet innkreving og forventet nedbetalingstidspunkt for disse. Passeringer med nullutslippskjøretøy og utenlandskregistrerte kjøretøy er omtalt spesielt. Tallene som presenteres er i hovedsak basert på bompengeselskapenes årsregnskaper og utfylte oppfølgingsskjema for de ulike bompengeprosjektene. I tillegg er noe statistikk innhentet fra sentralsystemet for bompengeselskapene (CS Norge), ferjedatabanken, Euro Parking Collection (EPC) og AutoPASS formidlingssentral. I forbindelse med bompengereformen, jf. Meld. St. 25 ( ) På rett vei Reformer i veisektoren, er det etablert fem regionale bompengeselskap. De fleste av de tidligere bompengeselskapene er overtatt av de regionale bompengeselskapene og alle nye bompengeprosjekter vil også bli lagt til disse. Det har frem til bompengereformen vært vanlig at et bompengeselskap administrerte og finansierte ett enkelt bompengeprosjekt, og dette er nå endret. I flere tabeller i denne rapporten er det oppgitt antall bompengeselskaper, og dette har derfor tidligere vært tilnærmet lik antall bompengeprosjekter. Fra og med 2017 vil antall bompengeprosjekter bli oppgitt i stedet for antall bompengeselskap i disse tabellene. Bompengeavtaler mellom de nye regionale bompengeselskapene og Samferdselsdepartementet ble inngått for fire av selskapene i løpet av andre halvår 2017, og for det siste selskapet høsten 2018, og overtakelse av de eksisterende bompengeselskapene pågikk i 2017 og Rapporteringen for 2017 vil derfor ikke inneholde tall for de regionale bompengeselskapene. Dette er noe man må komme tilbake til i større grad i rapporten om bompengeinnkrevingen for Det er likevel oppgitt en sammenligning av de regionale selskapene for enkelte variabler i Figur Endringer i rammebetingelser Innføring av nye takstgrupper I 2016, i henhold til Prop. 1 S Tillegg 2 ( ), ble de tidligere takstklassene for lette (til og med 3500 kg) og tunge (fra og med 3501 kg) kjøretøy erstattet med takstgruppe 1 og takstgruppe 2. Takstgruppe 1 er kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3500 kg samt alle personbiler uavhengig av vekt i kjøretøygruppe M1 1, forutsatt at disse har gyldig avtale. Takstgruppe 2 er kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med unntak av 1 Kjøretøygruppe M1 omfatter biler for persontransport med høyst 8 sitteplasser i tillegg til førersetet, og inkluderer de fleste bobiler og enkelte andre større personbiler. 2
4 personbiler som er registrert i kjøretøygruppe M1 og som faller inn under takstgruppe 1. Denne endringen gjaldt fra og med 4. april 2016 i alle automatiske bompengeanlegg i Norge. Dette betyr at resultater for 2016 og senere tilknyttet fordeling mellom takstgruppe 1 og 2 ikke vil være helt sammenlignbare med fordeling mellom lette og tunge kjøretøy for tidligere år. I rapporten er benevningene takstgruppe 1 og takstgruppe 2 også brukt for årene før Avvikling av innkreving av tilleggsavgift Innkreving av tilleggsavgift ble avviklet 1. oktober 2017 i henhold til Forskrift om betaling av bompenger (FOR ). Dette innebærer et nytt fakturaløp for betaling av bompengepasseringer. For passeringer foretatt før denne datoen ble det utstedt en tilleggsavgift på 300 kr ved utelatt betaling etter purring. Hvis denne ikke ble betalt ble det ilagt en forhøyet tilleggsavgift på 150 kr, slik at kostnaden var da 450 kr i tillegg til kostnad for bompengepasseringene. Hvis heller ikke dette ble betalt, ble kravet sendt til inkasso. Passeringer i bomstasjoner etter 1. oktober 2017 vil følge et nytt fakturaløp. Dette innebærer at dersom faktura ikke blir betalt, vil det sendt ut en purring med inkassovarsel, inkludert et gebyr på 70 kr, og kravet vil deretter bli sendt til inkasso hvis ikke dette blir betalt. De siste årene har de totale inntektene fra tilleggsavgifter vært på om lag 200 millioner kroner årlig. Disse inntektene vil nå falle bort, men vil bli erstattet av purregebyr som følger med inkassovarselet. En annen konsekvens av denne endringen er at tiden det tar fra faktura for passeringene sendes ut til kravet sendes til inkasso er halvert sammenlignet med tidligere, ettersom to fakturautsendelser er fjernet. Saker vil derfor komme raskere til inkasso, som antas å medføre en raskere betaling av de skyldige bomavgiftene og en høyere løsningsgrad. På grunn av det lange tidsløpet med fakturering av passeringer og tilleggsavgifter, vil man ikke se noen endringer i de totale inntektene fra tilleggsavgifter før i I tillegg til lengden på fakturaløpet, er det også vanlig at bompengeselskapet venter med å sende ut faktura til et gitt kjøretøy har nådd en viss sum eller at det har gått et bestemt antall måneder. 3
5 2 Bompengeinnkrevingen i 2017 resultater og analyser 2.1 Bompengeprosjekter og bomstasjoner I 2017 var det bompengeinnkreving i 63 bompengeprosjekter. I løpet av året ble innkrevingen avsluttet for tre prosjekter 2, mens to prosjekter 3 startet innkreving. I tillegg ble det åpnet en bomstasjon i et prosjekt 4 som allerede hadde innkreving. Tabell 1 viser antall bompengeprosjekter med innkreving hvert år for perioden , i tillegg til antall bompengeprosjekter som startet og avsluttet innkrevingen. År Antall bompengeprosjekter med innkreving Antall bompengeprosjekter med oppstart av innkreving 5 Antall bompengeprosjekter med utvidelse av innkrevingen Antall bompengeprosjekter med avslutning av innkrevingen Tabell 1 Antall bompengeprosjekter med innkreving i perioden , og antall bompengeprosjekter med oppstart, utvidelse (dvs. oppstart av flere bomstasjoner i prosjekter som allerede har innkreving) og avslutning for disse årene. De fleste bompengeprosjektene utførte bompengeinnkreving i bomstasjoner på veg. Det ble utført bompengeinnkreving på ferje, i form av et bompengepåslag på ferjebilletten, i seks prosjekter, og to av disse hadde innkreving både på ferje og i bomstasjoner på veg. I tillegg var det innkreving av lokal drivstoffavgift for Tromsøpakke 3. Lokal drivstoffavgift er ikke inkludert i resultater og analyser i denne rapporten annet enn ved en egen beskrivelse i kapittel 2.7. Alle bompengeprosjektene som hadde ordinær bompengeinnkreving på veg brukte AutoPASS-systemet, med unntak av fv 64 Atlanterhavstunnelen, som har manuell innkreving og betaling for passasjerer. Alle bompengeprosjekter som bruker AutoPASS-systemet er automatiske. Bomstasjonene tilhørende E6 Den nye Svinesundsforbindelsen var de siste som ble ombygd til automatiske stasjoner, i november I løpet av 2017 var det innkreving i 237 bomstasjoner fordelt på om lag 480 innkrevingsfelt, og det var i tillegg bompengeinnkreving på ni ferjesamband. Tabell 2 viser antall bomstasjoner med innkreving i perioden , og viser antallet bomstasjoner det var innkreving i det angitte året. Ferjesamband med bompengeinnkreving vil komme i tillegg. 2 Forhåndsinnkreving for fv 659 Nordøyvegen, E16 Kløfta Nybakk og E39 Øysand Thamshamn. 3 E6 Nord-Trøndelag grense - Korgen (E6 Helgeland sør) og Rv 4 Lunner grense - Jaren og Lygna sør. 4 E6/E18 Østfoldpakka: Strekningen E18 Riksgrensen Ørje. 5 I tillegg har det for enkelte år vært prosjekter som har gått over fra forhåndsinnkreving av bompenger på ferje til ordinær bompengeinnkreving på veg etter at vegprosjektene har vært ferdigstilt. 4
6 År Antall bomstasjoner Tabell 2 - Antall bomstasjoner med innkreving per år i perioden Ettersom tre prosjekter avviklet sin innkreving i løpet av 2017, hadde 60 bompengeprosjekter innkreving ved utgangen av Ved dette tidspunktet var totalt 82 prosjekter vedtatt av Stortinget, som vil si at 22 prosjekter hadde enda ikke startet innkreving. Tabell 29 viser hvilke prosjekter dette gjelder, og antall bomstasjoner tilhørende disse prosjektene, som oppgitt i de respektive stortingsproposisjonene. Tabell 28 gir en oversikt over alle bompengeprosjekter som hadde innkreving i 2017, hvilket fylke de tilhørte, og antall bomstasjoner for de ulike prosjektene. Figur 1 viser antall bompengeprosjekter med innkreving ved utgangen av hvert år i perioden Figur 1 Antall bompengeprosjekter med innkreving ved utgangen av hvert år i perioden I årene før 2010 er dette å anse som omtrentlige tall, det vil si ± 2-3 bomstasjoner til det som er oppgitt. Årsaken til dette er ulik tolkning i antall bomstasjoner, spesielt på grunn av ramper til hovedveger. I tillegg har det vært ombygginger av bomstasjoner som kan ha medført justering av antall. 5
7 2.2 Trafikk Passeringer I 2017 var det registrert 655 millioner passeringer i bomstasjonene og på ferjer med bompengeinnkreving. Dette var fordelt på 92,9 prosent i takstgruppe 1 og 7,1 prosent i takstgruppe 2, som er samme fordeling som i Tabell 3 - Tabell 6 viser antall passeringer fordelt på takstgruppe 1 og 2 og fordeling mellom passeringer i bomstasjoner og på ferjer med bompengeinnkreving, for perioden Se Tabell 28 for en oversikt over alle prosjekter med innkreving i 2017, antall bomstasjoner tilhørende prosjektene, og om det var ordinær bompengeinnkreving i bomstasjoner eller innkreving på ferje. Hvis man ser bort fra prosjekter som startet eller avviklet sin innkreving i 2017, så er det kun et fåtall prosjekter som har en endring på mer enn 0,5 prosentpoeng i fordelingen mellom takstgruppe 1 og 2 sammenlignet med For de fleste prosjektene, rundt 90 prosent, varierer andelen mellom -0,5 og 0,5 prosentpoeng for en gitt takstgruppe sammenlignet med Det har vært en økning for rundt halvparten og en reduksjon for den andre halvparten av prosjektene. År Antall Andel Totalt antall passeringer Takstgruppe 1 Takstgruppe 2 Takstgruppe 1 Takstgruppe ,2 % 6,8 % ,7 % 7,3 % ,9 % 7,1 % ,9 % 7,1 % Tabell 3 Antall passeringer fordelt på takstgruppe 1 og 2, for passeringer i bomstasjoner og på ferjer med bompengeinnkreving. (Kilde: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). År Antall Andel Totalt antall passeringer Bomstasjoner Ferje Bomstasjoner Ferje ,2 % 0,8 % ,3 % 0,7 % ,4 % 0,6 % ,5 % 0,5 % Tabell 4 Antall passeringer fordelt på bomstasjoner og ferjer med bompengeinnkreving. (Kilde: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Antall Totalt antall Andel År Takstgruppe 1 bomstasjoner Takstgruppe 2 bomstasjoner passeringer i bomstasjoner Takstgruppe 1 bomstasjoner Takstgruppe 2 bomstasjoner ,3 % 6,7 % ,8 % 7,2 % ,9 % 7,1 % ,9 % 7,1 % Tabell 5 Antall passeringer i bomstasjoner, fordelt på takstgruppe 1 og 2. (Kilde: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). 6
8 År Antall Totalt antall passeringer Andel Ferje (< 6,0 m) Ferje ( 6,0 m) på ferje Ferje (< 6,0 m) Ferje ( 6,0 m) ,2 % 11,8 % ,9 % 12,1 % ,9 % 12,1 % ,8 % 12,2 % Tabell 6 Antall passeringer på ferjer med bompengeinnkreving, fordelt på kjøretøy under og over 6,0 meter. (Kilde: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Gjennomsnittlig antall passeringer per døgn (årsdøgntrafikk (ÅDT)) varierer mye mellom de ulike prosjektene. I noen få prosjekter passerte under tusen kjøretøy per døgn, mens i prosjektet med mest trafikk var det en ÅDT på over Tabell 7 viser antall bompengeprosjekter per ÅDT-kategori, hvor hver kategori har et gitt intervall for ÅDT. Antall bompengeprosjekter ÅDT Tabell 7 - Oversikt over antall bompengeprosjekter fordelt på kategorier av årsdøgntrafikk (ÅDT) for perioden (Kilde: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Tabell 8 viser antall passeringer fordelt på bomringer, riksvegprosjekter og fylkesvegprosjekter i perioden Prosjektene som er definert som bomringer, også kalt bypakker, inkluderer for 2017 Bergensprogrammet, Bypakke Bodø, Bypakke Grenland, Førdepakken, Haugalandspakken, Miljøpakke Trondheim, Namdalsprosjektet, Nord-Jærenpakken, Oslopakke 3, Samferdselspakke for Kristiansandsregionen og Vegpakke Harstad. Bompengepakker hvor utbyggingen hovedsakelig skjer på riksveg med mindre tiltak på fylkesveg eller kommunal veg, er definert som riksvegprosjekter. Det er kun små forandringer i fordelingen mellom disse typene prosjekter fra 2016 til I 2018 og spesielt i 2019 vil man se større forandringer, hvor en større andel av passeringene vil skje i bomringer. Dette skyldes hovedsakelig oppstart av innkreving for bypakker med et stort antall passeringer i 2018 og Dette gjelder blant annet Bypakke Nord-Jæren i 2018, og Bypakke Bergen og Oslopakke 3 trinn 2 i I denne opptellingen er ikke de strekningsvise prosjektene E18 Gulli Langangen, E6 Gardermoen Kolomoen og E16 Kongsvingervegen (E16 Kløfta Nybakk og E16 Kongsvinger- Slomarka) splittet i flere prosjekter. Sum vil derfor avvike fra antall prosjekter med innkreving. 7
9 Bomringer / Bypakker Riksvegprosjekter Fylkesvegprosjekter Andel av Antall Andel av Antall totalt antall passeringer totalt antall passeringer passeringer passeringer Antall passeringer Andel av totalt antall passeringer ,2 % ,6 % ,2 % ,1 % ,2 % ,7 % ,7 % ,1 % ,2 % ,5 % ,7 % ,8 % ,2 % ,3 % ,4 % ,4 % ,3 % ,3 % Tabell 8 Fordeling av antall passeringer i bomringer (bypakker), riksvegprosjekter og fylkesvegprosjekter i perioden (Kilde: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ) Brikkebruk Ved utgangen av 2017 brukte alle bompengeanlegg på offentlig veg, med unntak av fv 64 Atlanterhavstunnelen, AutoPASS-systemet til innkreving av bompenger. Brikkeandel, det vil si antall passeringer hvor brikke er registrert i forhold til totalt antall passeringer, i perioden er gitt i Tabell 9 8. Brikkeandelen har hatt en økning i 2017 sammenlignet med foregående år, og var på samme nivå som i Andelen har vært stabil rundt 80 prosent siden 2008, med en svak årlig nedgang siden 2010, med unntak av en liten økning i 2015 og en økning i Årstall Brikkeandel (prosent) , , , , , , , , , ,26 Tabell 9 Brikkeandel, dvs. antall passeringer der brikke er registrert i forhold til totalt antall passeringer, for perioden (Kilde: CS Norge). Figur 2 viser utvikling i brikkeandel i de ulike regionene fra 2011 til Fra 2011 til 2016 var brikkeandelen høyest i region vest, mens i 2017 var den høyest i region nord. I forbindelse med oppstart av bompengeinnkreving for flere bompengeprosjekter i region nord, har brikkeandelen som forventet økt i hele denne tidsperioden, og har siden 2016 vært på samme nivå som resten av landet. 8 Gjelder kun bompengeanlegg tilknyttet sentralsystemet CS Norge. 8
10 Figur 2 Utvikling i brikkeandel for de ulike regionene i perioden (Kilde: Oppfølgingsskjema fra bompengeselskapene og rapporter fra CS Norge.) Brikkeandelen, som oppgitt over, er basert på passeringer der brikke er registrert ved passering. En del av disse passeringene er ikke knyttet til gyldige avtaler, og bilde vil tas av disse. Antall AutoPASS-avtaler for alle utstedere i Norge var ved utgangen av 2017 på om lag 2,2 millioner. Hvis man kun tar hensyn til brikkepasseringer som knyttes til gyldige avtaler, var andelen 72,3 prosent av totalt antall passeringer. I 2015 og 2016 var denne andelen på henholdsvis 71,4 og 71,7 prosent. I AutoPASS-anleggene var det om lag 142 millioner passeringer hvor brikke ikke var registrert. Om lag 62 millioner av disse passeringene, som tilsvarer 44 prosent, ble etter passering knyttet til en avtale. Dette er på samme nivå som i Andelen passeringer med enten brikke eller avtale var da 88 prosent, og noe over tilsvarende andel i Hvis man antar at alle passeringer uten brikke knyttet til en avtale er kun gyldige avtaler, er andelen passeringer med gyldig avtale 82 prosent. Det har vært en årlig økning i denne andelen siden 2014, da den lå på 80 prosent. Antall passeringer uten brikke, men med avtale, i forhold til totalt antall passeringer uten brikke varierer mye mellom ulike bompengeanlegg. Hvis man ser på de ulike bompengeprosjektene varierer denne andelen fra rundt 10 prosent til rundt 70 prosent. Årsaker til at brikke ikke blir registrert ved passering kan være flere, f. eks. feil på brikken (f. eks. utgått batteri), feilplassert brikke, frontruter som forhindrer at brikke blir avlest korrekt, feil på vegkantutstyret eller at bruker ikke har installert brikken i kjøretøyet. Prosjekter hvor denne andelen er høyest er i hovedsak i byområder, og inkluderer både prosjekter som nylig har startet innkreving og prosjekter som har hatt innkreving i mange år. De laveste andelene finner man i hovedsak for strekningsvise prosjekter eller enkeltprosjekter som ikke er i nærheten av et større byområde. 9
11 Ved å se på takstgruppe 1 og takstgruppe 2 hver for seg, finner man at brikkeandelen var 77,7 prosent for takstgruppe 1 og 85,1 prosent for takstgruppe 2. Hvis man ser på passeringer uten brikke som var tilknyttet en avtale, gjelder dette 42 prosent av passeringene i takstgruppe 1 hvor brikke ikke var registrert. For takstgruppe 2 var 82 prosent av passeringene uten brikke tilknyttet en avtale. Totalt for hele landet har brikkeandelen gått opp sammenlignet med tidligere år, jf. Tabell 9. Rundt 69 prosent av prosjektene har hatt en økning i brikkeandelen, det vil si andelen passeringer hvor det er registrert en brikke, sammenlignet med Avtaleandelen, det vil si andelen passeringer som er knyttet til en brikkeavtale uavhengig av om det er registrert en brikke ved passering, har økt i rundt 81 prosent av prosjektene Utenlandskregistrerte kjøretøy Antall passeringer med utenlandskregistrerte kjøretøy i bomstasjonene som benyttet AutoPASS-systemet var om lag 20,1 millioner, som tilsvarer 3,1 prosent av den totale trafikken i bomstasjonene. Dette er basert på utenlandske kjøretøy uten brikke som ble behandlet av Euro Parking Collection (EPC) og utenlandske kjøretøy med brikke. Det er her forutsatt at kjøretøy med brikke fra en EasyGo-partner var utenlandsk. Tabell 10 viser antall passeringer med utenlandske kjøretøy i perioden , i tillegg til andel av totalt antall passeringer. År Antall passeringer med utenlandske kjøretøy (mill.) Andel av totalt antall passeringer ,2 2,4 % ,9 2,3 % ,6 2,8 % ,6 2,8 % ,1 3,1 % Tabell 10 - Antall passeringer med utenlandske kjøretøy og andel passeringer av totalt antall passeringer i perioden (Kilder: EPC, Turistløsningen, CS Norge og AutoPASS formidlingssentral). Tidligere var det mange passeringer med utenlandskregistrerte kjøretøy som ikke ble betalt. Betalingsandelen har økt de siste årene. Kjøretøy med brikkeavtale har en vesentlig høyere betalingsandel enn kjøretøy uten brikkeavtale. Utenlandske kjøretøy med brikkeavtale har en høy betalingsgrad. Bompengeselskapene kjøper innkrevingstjeneste for kjøretøy uten brikkeavtale slik at de fleste får faktura på sitt eget språk og kan betale til en bankkonto i eget land. I takstgruppe 1 betalte utenlandske kjøretøy med brikkeavtale 98 prosent og de uten brikkeavtale 93 prosent av fakturert beløp i Betalingsgraden for norske og utenlandske kjøretøy var omtrent på samme nivå i takstgruppe 1 for både de med og uten brikkeavtale. 9 Utenlandskregistrerte kjøretøy som passerte fv 64 Atlanterhavstunnelen eller på ferjer med bompengeinnkreving er ikke tatt hensyn til. Det antas at dette er en liten andel av totalt antall passeringer med utenlandske kjøretøy. 10
12 I takstgruppe 2 betalte utenlandske kjøretøy med brikkeavtale 97 prosent av beløp fakturert i 2017, mens tilsvarende gruppe norske betalte 96 prosent. Det er større forskjell mellom norske og utenlandske i takstgruppe 2 for de som ikke har avtale. For disse betalte kun 63 prosent av fakturert beløp for utenlandske kjøretøy, mens for norske var betalingsgraden 90 prosent. Dette en liten gruppe, da de fleste kjøretøy i takstgruppe 2 bruker bombrikke fordi de omfattes av ordningen med obligatorisk brikke. Se kapittel 4.5 for mer informasjon om utenlandske kjøretøy og bombrikker Fritakspasseringer I henhold til takstretningslinjene gis det fritak til ulike trafikantgrupper. Tabell 11 oppgir antall fritakspasseringer for utrykningskjøretøy, nullutslippskjøretøy (elbiler og hydrogenbiler), kollektivtransport, kjøretøy som er i arbeid på vegen og forflytningshemmede. I tillegg er det særskilte fritak basert på bosted, timesregler og passeringstak. Passeringer med nullutslippskjøretøy 10 er nærmere beskrevet i kapittel År Nullutslipps -kjøretøy (elbiler) Antall passeringer per fritaksordning (mill.) Kjøretøy i Kollektivtransporkjøretøy Utryknings- arbeid på vegen Forflytningshemmede (i bomringer) , , , , ,4 6,7 1,4 0,3 5, ,9 7,2 1,6 0,3 5, ,5 7,6 1,8 0,2 5,9 Tabell 11 Oversikt over antall fritakspasseringer i perioden Antall passeringer med nullutslippskjøretøy er oppgitt for (Kilde: Rapportering fra bompengeselskapene og CS Norge) Nullutslippskjøretøy (elbiler) I henhold til gjeldende Takstretningslinjer for bompengeprosjekter på offentlig veg (R 702) er nullutslippskjøretøy fritatt fra å betale bompenger. I Prop. 87 S ( ) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar legger regjeringen opp til at det lokalt kan fastsettes en takst for nullutslippskjøretøy for alle kjøretøy. Dersom det er lokalpolitisk tilslutning til det, åpnes det også for betaling for nullutslippskjøretøy i eksisterende bompengeprosjekter. I 2017 var det fritak fra bompenger for nullutslippskjøretøy i alle bompengeprosjekter. Antall passeringer med nullutslippskjøretøy som har hatt fritak fra betaling av bompenger, i hovedsak elbiler 10, har hatt en sterk økning de siste årene. I 2017 var det om lag 48 millioner passeringer i bomstasjonene som var registrert som elbiler. Se Figur 3 for en 10 Bompengefritaket for nullutslippskjøretøy gjelder for elbiler og hydrogenbiler. Tallene inkluderer derfor også passeringer med hydrogenbiler, men disse utgjør en marginal andel. Nullutslippskjøretøy omtales derfor også som elbiler. 11
13 utvikling i andelen elbil-passeringer i forhold til totalt antall passeringer i perioden Tabell 11 angir antall elbil-passeringer i perioden Figur 3 Utvikling i andel elbil-passeringer i forhold til totalt antall passeringer i perioden (Kilder: Rapportering fra bompengeselskapene, CS Norge, Ferjedatabanken). Verdien på elbil-passeringene er beregnet ut fra gjennomsnittlig inntekt per passering i de ulike prosjektene, og er anslått til totalt om lag 791 millioner kroner i Dette utgjorde om lag 7,8 prosent av de totale passeringsinntektene. Siden 2011 har verdien på elbilpasseringene i forhold til passeringsinntektene økt jevnlig fra 0,1 prosent i De første årene i perioden var det mer enn en dobling i denne verdien hvert år, mens de siste to årene har den årlige økningen i verdien på elbil-passeringene vært i underkant av femti prosent. Ved denne beregningen er det forutsatt at de fleste elbil-bilistene ville kjørt egen bil også uten fritak. Det er imidlertid vanskelig å vite om de ville reist med egen bil, kollektivt, som passasjer i bil eller andre transportmåter. Dette gjelder spesielt i de største byområdene hvor kollektivtransport kan være et konkurransedyktig alternativ til bil på mange strekninger. Den beregnede verdien på elbil-passeringene kan derfor være noe overvurdert. Figur 4 viser utviklingen på beregnet verdi på elbil-passeringene som var fritatt for bompenger i perioden
14 Figur 4 Utvikling i beregnet verdi på elbil-passeringer som var fritatt for bompenger i perioden (Kilder: Rapportering fra bompengeselskapene, CS Norge, Ferjedatabanken). 2.3 Bompengeinntekter I 2017 var de totale bompengeinntektene 10,4 milliarder kroner. Dette er en økning på om lag 0,60 milliarder kroner sammenlignet med Tabell 19 viser utviklingen i bompengeinntekter siden Tabell 12 viser bompengeselskapenes inntekter i perioden spesifisert på passeringsinntekter for bomstasjoner og ferje, tilleggsavgifter og andre inntekter. Andre driftsinntekter består blant annet av tilskudd og refusjoner. De totale driftsinntektene for bompengeselskapene var på 10,49 milliarder kroner i Andelen passeringsinntekter fra takstgruppe 1 utgjorde 85,1 prosent og takstgruppe 2 utgjorde 14,9 prosent. I 2014, 2015 og 2016 var disse andelene henholdsvis 86,7/13,3, 85,7/14,3 og 86,5/13,5 prosent. Inntekter Sum (1 000 kr) Passeringsinntekter, takstgruppe 1 (bomstasjoner) Passeringsinntekter, takstgruppe 2 (bomstasjoner) Bompengeinntekt på ferje Sum passeringsinntekter Tilleggsavgift, purregebyr, utstedergodtgjørelse Sum bompengeinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Tabell 12 Totale inntekter for bompengeselskapene fordelt på passerinsinntekter i bomstasjoner, bompengeinntekter på ferje, inntekter fra tilleggsavgift, purregebyr og utstedergodtgjørelse, i tillegg til andre inntekter. Oppgitt i løpende 1000 kr. (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Figur 5 viser utviklingen av bompengeinntekter siden 1990, oppgitt i millioner 2017-kroner, i tillegg til inntektsprognoser for 2018 og I denne perioden har det vært en årlig gjennomsnittlig økning på om lag 350 millioner kroner. Fra 2007 ser man at inntektene har økt betydelig hvert år, og gjennomsnittlig årlig økning for perioden er om lag 13
15 540 millioner kroner. Prognosene for 2018 og , på henholdsvis 11,5 og 13,0 milliarder kroner, viser at inntektene vil fortsette å øke også for disse to årene. Hovedårsakene til den forventede inntektsøkningen i 2018 er effekten av innføringen av nytt takstsystem for Oslopakke 3 i oktober 2017 og oppstart av innkreving for Bypakke Nord- Jæren i oktober Bompengeinntektene er forventet å fortsatt øke i 2019, og dette er i stor grad knyttet til oppstart innkreving for Oslopakke 3 trinn 2 og Bypakke Bergen i 2019, i tillegg til oppstart av Bypakke Nord-Jæren. I tillegg er det forventet at flere andre bompengeprosjekter vil starte innkreving i løpet av Figur 5 Bompengeinntekter per år i perioden , oppgitt i millioner 2017-kroner. I tillegg er prognose for 2018 og 2019 oppgitt. (Kilde: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for , Spørsmål 248 fra Frp til Statsbudsjettet 2009, Riksrevisjonens undersøking av bompengeforvaltninga Dokument 3:5 ( )). Den gjennomsnittlige inntekten per passering 12 var på 15,54 kroner. Denne varierte mellom et minimum på rundt 5 og et maksimum på 143 kroner for de ulike bompengeprosjektene. Tabell 13 viser antall bompengeprosjekter fordelt på ulike kategorier for gjennomsnittlig inntekt per passering. I 2016 var gjennomsnittlig inntekt per passering på 15,03 kroner, mens i 2013, 2014 og 2015 var den henholdsvis 16,44, 16,18 og 15,45 kroner. 11 Inntektsprognosen for 2019 tar hensyn til en forsinkelse på tre måneder av oppstart innkreving for de nye bomstasjonene i Oslo og Bergen, /de-nye-bomstasjoner-i-oslo-og-bergen-blir-forsinket. 12 Totale passeringsinntekter dividert på antall passeringer. 14
16 Gjennomsnittlig inntekt per passering (kr) Antall bompengeprosjekter Tabell 13 Oversikt over antall bompengeprosjekter fordelt på ulike kategorier for gjennomsnittlig inntekt per passering for perioden (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Gjennomsnittlig inntekt per passering har gått ned årlig i perioden , før den økte i En årsak til nedgangen er et økt antall fritakspasseringer, i hovedsak elbilpasseringer, i denne perioden. En annen årsak er at andelen passeringer i prosjekter som har lave takster har økt. Tabell 14 viser fordelingen av passeringsinntekter for bomringer, riksvegprosjekter og fylkesvegprosjekter. Prosjektene som er definert som bomringer er listet i kapittel På samme måte som for antall passeringer, er det forventet at i 2018 og 2019 vil en større andel av inntektene komme fra bomringer på grunn av oppstart innkreving i flere bypakker disse to årene. År Bomringer / Bypakker Riksvegprosjekter Fylkesvegprosjekter Andel av Passeringsinntekter Andel av Passerings- totale totale inntekter passeringsinntekter (mill. kr) passeringsinntekter (mill. kr) Passeringsinntekter (mill. kr) Andel av totale passeringsinntekter ,6 % ,1 % 596 8,3 % ,6 % ,9 % 663 8,5 % ,0 % ,2 % 726 8,8 % ,6 % ,5 % 814 8,9 % ,8 % ,9 % 799 8,3 % ,6 % ,4 % 815 8,0 % Tabell 14 Fordeling av passeringsinntekter i bomringer/bypakker, riksvegprosjekter og fylkesvegprosjekter i perioden Oppgitt i løpende mill. kr. (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Figur 6 viser hvordan passeringsinntektene i bypakker, riks- og fylkesvegprosjekter var fordelt på Statens vegvesens regioner. Om lag halvparten av inntektene i bypakker og riksvegprosjekter var i region øst, mens over 40 prosent av inntektene fra fylkesvegprosjekter var i region vest. 15
17 Region Bypakker Fylkesvegprosjekteprosjekter Riksveg- Totalsum Midt 11 % 31 % 10 % 12 % Nord 4 % 12 % 5 % 5 % Sør 8 % 0 % 26 % 13 % Vest 25 % 42 % 9 % 21 % Øst 52 % 15 % 50 % 48 % Totalsum 100 % 100 % 100 % 100 % Figur 6 Oversikt over hvordan passeringsinntektene i 2017 for bypakker, fylkes- og riksvegprosjekt er fordelt på de ulike regionene, i tillegg til hvordan de totale passeringsinntektene er fordelt på regionene. (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for 2017). Figur 7 viser hvordan passeringsinntektene i 2017 i de ulike regionene fordelte seg på bypakker, riks- og fylkesvegprosjekter. I alle regioner, med unntak av region sør, er rundt halvparten eller mer enn halvparten av inntektene fra bypakker. I region sør er den største andelen inntekter tilknyttet riksvegprosjekter. Kategori Midt Nord Sør Vest Øst Totalsum Bypakker 52 % 48 % 34 % 69 % 62 % 58 % Fylkesvegprosjekter 21 % 18 % 0 % 16 % 3 % 8 % Riksvegprosjekter 28 % 34 % 66 % 15 % 36 % 34 % Totalsum 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Figur 7 Oversikt over hvordan passeringsinntektene i regionene fordelte seg på bypakker, fylkes- og riksvegprosjekter, i tillegg til hvordan de totale passeringsinntektene fordelte seg på disse kategoriene. (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for 2017). Figur 6 viser hvordan inntektsfordelingen var mellom de ulike regionene, mens Figur 8 illustrerer inntektsfordelingen mellom fylkene 13. Den fylkesvise fordelingen er kun tilnærmet riktig ettersom enkelte prosjekter går over fylkesgrenser. Man ser uansett at det er mest inntekter i Oslo-området, etterfulgt av Hordaland, Sør-Trøndelag og Rogaland. I 2017 var det bompengeinnkreving i alle fylker, med unntak av Finnmark. 13 Denne fordelingen tar ikke hensyn til sammenslåing av fylker. 16
18 Figur 8 Illustrasjon av hvordan passeringsinntektene for 2017 fordelte seg per fylke. (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for 2017). 2.4 Driftskostnader Driftskostnadene rapportert fra bompengeselskapene er delt opp i lønnskostnader, administrasjonskostnader (regnskapsførsel, innleide tjenester til administrasjon, revisjonskostnader, kontorkostnader, møtekostnader og tilsvarende), innkrevingskostnader (innkjøpte driftstjenester, oppslag Autosys, sentralsystem, service og vedlikehold av bomstasjonene, strøm og nettverk til bomstasjonene, utstederkostnader og tilsvarende), tap på krav og andre driftskostnader. I tillegg rapporterer selskapene på avskrivninger på innkrevingsutstyret. Det varierer mellom selskapene om de fører avskrivninger på innkrevingsutstyret i sine regnskap, og over hvor lang tid de avskriver dette. Ved en sammenligning av driftskostnadene mellom prosjektene er derfor ikke avskrivninger tatt med for å få et mest mulig likt sammenligningsgrunnlag. I 2017 var det 63 bompengeprosjekter som hadde innkreving av bompenger, og 58 av disse hadde innkreving hele året. Driftskostnadene i 2017 for bompengeselskapene som hadde innkreving var 767 millioner kroner uten avskrivninger og 819 millioner kroner inkludert avskrivninger. Tabell 15 viser utviklingen fra for de ulike kostnadspostene, og Tabell 16 viser sum for driftskostnadene eksklusiv og inklusiv avskrivninger på innkrevingsutstyret. 17
19 1 000 kr (løpende) År Lønns- og adm.- Innkrevingskostnadekostnader innkrevingsutstyret Andre drifts- Avskrivninger på Tap på krav kostnader Utvikling Tabell 15 Oversikt over de ulike postene for driftskostnader og utvikling for disse postene for årene Oppgitt i løpende kroner. (Kilde: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for perioden ) kr (løpende) År Sum driftskostnader ekskl. Sum driftskostnader inkl. avskrivninger avskrivninger Utvikling Tabell 16 Oversikt og utvikling over totale driftskostnader med og uten avskrivninger på innkrevingsutstyret for årene Oppgitt i løpende kroner. (Kilde: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for perioden ). Totalt har driftskostnadene økt med 16 millioner kroner sammenlignet med Driftskostnadene hadde en sterk reduksjon i 2014 i forhold til 2013, før de økte i 2015, og de deretter sank betydelig i Hvis man tar hensyn til prisstigning, er driftskostnadene i 2016 og 2017 omtrent på samme nivå. Lønns- og administrasjonskostnader har vært på omtrent samme nivå i perioden Innkrevingskostnadene har økt årlig i perioden , før de fikk en reduksjon i Økningen i innkrevingskostnader må ses i sammenheng med den årlige økningen i antall bomstasjoner i denne perioden og dermed også antall passeringer. Posten andre kostnader har variert noe i perioden , og er noe høyere i 2017 enn i Det er kun et fåtall bompengeprosjekter som har ført kostnader på denne posten. Tap på krav er noe høyere i 2017 enn de foregående årene. I 2017 utgjorde tap på krav om lag 11 prosent av de totale driftskostnadene, som er noe høyere enn i 2016, da det var på 9 prosent. Hvis man ekskluderer avskrivninger på innkrevingsutstyret, var denne andelen 12 prosent, og til sammenligning 10 prosent i I 2015 var disse andelene henholdsvis 9 og 11 prosent, mens de var 9 og 10 prosent i 2014, og 15 og 17 prosent i Andelen 14 Totale kostnader for avskrivninger på innkrevingsutstyret for 2016 er korrigert sammenlignet med tidligere tilsvarende rapporter. Årsaken til dette er en feilføring av avskrivningene for et bompengeprosjekt i Alle tall som inkluderer avskrivninger er derfor korrigert for Dette inkluderer totalresultater for driftskostnad per passering og driftskostnader som andel av bompengeinntekter, se henholdsvis kapittel og
20 tap på krav av passeringsinntektene var om lag 0,9 prosent, mens den var 0,8 prosent i Denne andelen var 0,9 i 2015, 0,8 i 2014 og 1,4 prosent i Tap på krav er tett knyttet til regnskapsføringen i de ulike selskapene, og dette gir utfordringer med sammenligning fra år til år og mellom selskapene. Enkelte selskaper har også gjort endringer i sin regnskapsføring knyttet til tap på krav i løpet av perioden Det er kun en liten forskjell mellom 2016 og 2017 for avskrivningene på innkrevingsutstyret. Det var en kraftig reduksjon av denne posten fra 2015 til 2016 på grunn av nedskrivningene av kostnadene tilknyttet avslutning av AutoPASS Grindgut-prosjektet i Etter at avtalen med IBM for å utvikle et nytt sentralsystem ble hevet, ble bompengeselskapene i 2015 anbefalt av Statens vegvesen å nedskrive 15 aktiverte kostnader tilknyttet AutoPASS Grindgut. Dette har ført til store økninger i avskrivninger for enkelte bompengeselskaper dette året. Hvis man ser bort fra avskrivninger, var driftskostnadene om lag 2,4 prosent høyere i 2017 enn i 2016, uten at det er tatt hensyn til prisstigning. Det har samtidig vært en økning i både inntekter og antall passeringer. Kostnadsposten innkrevingskostnader, som utgjør mer enn 60 prosent av driftskostnadene, hadde en reduksjon i 2017, og det samme hadde posten avskrivninger på innkrevingsutstyret. De resterende kostnadspostene hadde en økning Driftskostnader per passering Tabell 17 gir en oversikt over antall passeringer og gjennomsnittlig driftskostnad per passering i perioden Tallene i tabellen er basert på driftskostnader inkludert avskrivninger på innkrevingsutstyret, og tall for perioden er beregnet fra alle bompengeprosjekter som var i drift i løpet av det gjeldende driftsåret. Driftskostnadene i tabellen er omregnet til 2017-kroner. 15 Bompengeselskapene har ikke rapportert separat for avskrivninger og nedskrivninger av Grindgutkostnader. Sum for avskrivninger inneholder derfor også disse nedskrivningene, og omtales her kun som avskrivninger. 19
21 År Antall Antall Gjennomsnittlig driftskostnad per passering (2017- selskaper/prosjekter passeringer kr) (inkludert avskrivning på innkrevingsutstyret) , , , , , , , , , , , , , , , ,25 Tabell 17 - Oversikt over antall passeringer i perioden og driftskostnad per passering, oppgitt i 2017-kroner. (Kilde: Riksrevisjonens undersøking av bompengeforvaltninga Dokument 3:5 ( ) og oppfølgingsskjema og årsregnskap for bompengeselskapene i perioden ). Driftskostnad per passering for alle bompengeprosjekter med innkreving var 1,25 kr i Dette er en reduksjon på tre øre sammenlignet med 2016, omregnet til 2017-kroner. Hvis man kun tar hensyn til bompengeprosjekter som var i drift hele året, var driftskostnad per passering det samme som for alle prosjekter i drift. Dette var også tilfelle i 2015, mens i 2016 var det en forskjell på ett øre. Tidligere år var det vanlig at det var noen ører forskjell ved å se på alle prosjekter sammenlignet med prosjekter som kun var i drift hele året. Årsaken til dette er at det er tilknyttet ekstra kostnader ved oppstart og avvikling av bompengeinnkreving. Ved å ha færre og større bompengeselskap enn tidligere, og dermed flere stordriftsfordeler, kan man forvente at disse forskjellene vil minke. Man vil heller ikke i fremtiden ha opprettelse og avvikling av bompengeselskap for hvert enkelt bompengeprosjekt ettersom prosjektene vil tilhøre de fem regionale bompengeselskapene. Hvis man beregner driftskostnad per passering uten avskrivninger, får man 1,17 kroner for alle prosjektene med innkreving. I 2014, 2015 og 2016 var driftskostnad per passering uten avskrivninger for alle prosjekter med innkreving henholdsvis 1,47, 1,36 og 1,19 kroner, omregnet til 2017-kroner. Hvis man ser på kostnadspostene knyttet til lønn og administrasjon, innkreving og andre kostnader, og ser bort fra tap på krav og avskrivninger, var kostnad per passering 1,03 kroner. Tilsvarende tall var 1,20 og 1,08 kroner i henholdsvis 2015 og 2016, omregnet til 2017-kroner. Som sett i Tabell 8 skjer de fleste passeringene i bomringer og det er færrest passeringer i fylkesvegprosjektene. Hvis man ser på driftskostnadene separat for bomringer, riksveg- og fylkesvegprosjekter, finner man store forskjeller i kostnad per passering. For bomringene var driftskostnadene per passering 0,92 kroner, for riksvegprosjekter 1,44 kroner og for fylkesvegprosjekter 3,06 kroner. For riksveg- og fylkesvegprosjekter samlet var dette 1,64 20
22 kroner. Fylkesvegprosjektene har et lavt antall passeringer totalt sett, og er også de prosjektene som har lavest årsdøgntrafikk. Bomringene, i tillegg til enkelte riksvegprosjekter, er de prosjektene med høyest årsdøgntrafikk, og det er også her driftskostnadene per passering er lavest. Figur 9 viser sammenhengen mellom driftskostnad per passering, eksklusiv avskrivninger, og årsdøgntrafikk i perioden For å sikre at tall er sammenlignbare er kun prosjekter med innkreving hele året inkludert. I tillegg er kun automatiske bompengeanlegg tatt med. Man ser fra denne figuren at bompengeprosjekter med lav ÅDT har generelt høyere driftskostnad per passering enn prosjekter med høy ÅDT. For alle tre årene har de fleste prosjekter med ÅDT over , en driftskostnad per passering på under to kroner. For prosjekter med lavere ÅDT enn dette varierer driftskostnad per passering i større grad. I 2017 var det tre prosjekter som hadde driftskostnad per passering over ti kroner. Figur 9 Sammenheng mellom driftskostnad per passering (eksklusiv avskrivninger) og årsdøgntrafikk for bompengeprosjekter med automatiske bompengeanlegg som var i drift hele året, for årene 2015, 2016 og 2017, oppgitt i 2017-kroner. (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema fra bompengeselskapene for perioden ). Kostnader for leie av sentralsystemet for alle bompengeprosjekter som bruker AutoPASSsystemet til innkreving, CS Norge, utgjorde 16 prosent av innkrevingskostnadene i 2017 og var på totalt 84 millioner kroner. Dette var noe lavere enn i 2016, da totalkostnaden var på 91 millioner kroner og andelen var på 17 prosent av innkrevingskostnadene. Fordelingen av kostnadene for CS Norge har siden 1. november 2014 blitt gjort ved å bruke antall passeringer som fordelingsnøkkel. Tidligere ble kostnadene per bompengeprosjekt beregnet ut fra fem kategorier basert på ÅDT. For enkelte bompengeprosjekter, spesielt de med veldig lav ÅDT, gjorde en slik løsning at CS Norge-kostnader utgjorde en større andel av driftskostnadene enn hos prosjekter med høyere ÅDT som befant seg i samme kategori. For 21
23 enkelte prosjekter har derfor endringen av kostnadsfordeling hatt et utslag på driftskostnadene. Tabell 18 viser ÅDT-kategorier og kostnad per passering for prosjekter med AutoPASS for perioden Man ser her at andelen prosjekter som har en driftskostnad på under 2 kroner per passering har økt hvert år i denne tidsperioden, samtidig som andelen som har en kostnad over 4 kroner er redusert frem til 2016, og er på omtrent samme nivå i 2017 som i I 2017 hadde 79 prosent av prosjektene under 4 kroner per passering, mens dette var henholdsvis 80, 76 og 64 prosent i 2016, 2015 og Driftskostnadene for er omregnet til 2017-kroner ved denne sammenligningen Driftskostnad per passering, antall prosjekter 2015 Driftskostnad per passering, antall prosjekter 2016 Driftskostnad per passering, antall prosjekter Årsdøgntrafikk Sum Andel < 2 kr % 2 4 kr % 4 10 kr % 10 kr % < 2 kr % 2 4 kr % 4 10 kr % 10 kr % < 2 kr % 2 4 kr % 4 10 kr % 10 kr % 2017 Driftskostnad per passering, antall prosjekter < 2 kr % 2 4 kr % 4 10 kr % 10 kr % Tabell 18 Oversikt over hvordan prosjektenes driftskostnad per passering fordeler seg i ulike ÅDTkategorier. Driftskostnad per passering er eksklusiv avskrivninger og oppgitt i 2017-kroner. Kun prosjekter med automatiske bompengeanlegg med innkreving hele året er inkludert. (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for perioden ) Driftskostnader som andel av bompengeinntekter Tabell 19 viser en oversikt over bompengeinntekter, driftskostnader og driftskostnadene som andel av bompengeinntektene i perioden , for alle bompengeprosjekter som hadde innkreving. Driftskostnader som andel av bompengeinntekter var i 2017 på 7,9 prosent. 22
24 År Antall bompengeselskaper /-prosjekter Bompengeinntekter (1000 kr) Driftskostnader (1000 kr) Driftskostnader som andel av bompengeinntekter (prosent) (inkludert avskrivning på innkrevingsutstyret) , , , , , , , , , , , , , , , ,9 Tabell 19 - Oversikt over bompengeinntekter, driftskostnader og driftskostnadene som andel av bompengeinntektene, inkludert avskrivninger, i perioden Tallene er oppgitt i løpende 1000-kroner. (Kilde: Riksrevisjonens undersøking av bompengeforvaltninga Dokument 3:5 ( ) og oppfølgingsskjema og årsregnskap for bompengeselskapene i perioden ). Ved å se på driftskostnadene uten avskrivninger var driftskostnadene som andel av bompengeinntektene 7,4 prosent. I 2015 og 2016 var dette på henholdsvis 8,2 og 7,6 prosent. Hvis man ser på utvikling av dette nøkkeltallet for de enkelte prosjektene, finner man at det har vært en nedgang for 36 av prosjektene fra 2016 til 2017, mens 20 prosjekter har hatt en økning. De resterende prosjektene har ikke sammenlignbare tall for disse to årene. Samtidig har det vært en økning i passeringsinntektene for 40 prosjekter, mens 16 har hatt en reduksjon. Hvis man kun inkluderer prosjekter med innkreving hele året i både 2016 og 2017, har 54 prosent av prosjektene hatt en nedgang i nøkkeltallet driftskostnader som andel av bompengeinntekter og samtidig en økning i passeringsinntektene sammenlignet med 2016, mens 15 prosent av prosjektene har hatt en økning av dette nøkkeltallet og samtidig en reduksjon i passeringsinntektene Styrehonorarer Styrehonorarene i bompengeselskapene i 2017 var totalt på 6,1 millioner kroner, som utgjorde 0,74 prosent av de totale driftskostnadene. Dette inkluderer også bompengeselskaper med bompengeprosjekter som var vedtatt ved utgangen av 2017, men som enda ikke hadde startet innkreving. Dette er økning på om lag 0,5 millioner kroner sammenlignet med 2016, og andelen av de totale driftskostnadene er også noe høyere. Gjennomsnittlig antall styremedlemmer var 4,2 (inkludert styreleder). I forbindelse med omorganiseringen av bompengesektoren og opprettelsen av regionale bompengeselskap, vil det ikke lenger være mange små bompengeselskaper som 23
25 administrerer enkelte prosjekter, og dette vil også påvirke de samlede styrehonorarene. Disse endringene vil være fra og med Låne- og innskuddsforvaltning Lånegjeld og finanskostnader Ved utgangen av 2017 var det 59 bompengeprosjekter som hadde lån for å finansiere utbyggingen av vegprosjektene. De resterende bompengeprosjektene som ikke hadde lån ved dette tidspunktet hadde forhånds- eller parallellinnkreving, eller det var prosjekter som nylig var vedtatt og de hadde enda ikke tatt opp lån. Totalsum for låneporteføljen var 55,9 milliarder kroner, som er en økning på 3,9 milliarder kroner sammenlignet med året før. Se Tabell 20 for en utvikling av bompengeselskapenes lånegjeld fra , og i tillegg Figur 11 som også viser denne utviklingen. I perioden har den gjennomsnittlige økningen i bompengeselskapenes lån per år vært på om lag 3 milliarder kroner. Hvis man ser kun på perioden , som samsvarer med en periode med stor inntektsøkning per år, er gjennomsnittlig økning per år om lag 5 milliarder kroner. År Antall prosjekter/selskap Lånegjeld per (1000 kr, løpende) Tabell 20 - Utvikling i lånegjeld, tall i løpende 1000-kroner (Kilde: Riksrevisjonens undersøking av bompengeforvaltninga Dokument 3:5 ( ) for , oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Totale finanskostnader i 2017 utgjorde millioner kroner, mens finansinntektene var på 79 millioner kroner. Netto finanskostnader var da på millioner kroner, som er en økning på 12 millioner kroner sammenlignet med Se Tabell 21 for en oversikt over finanskostnader og inntekter i perioden
26 År Antall prosjekter/selskap Finanskostnader (1000 kr, løpende) Antall prosjekter/selskap Finansinntekter (1000 kr, løpende) Netto finanskostnader (1000 kr, løpende) Tabell 21 Utvikling i finanskostnader og inntekter, oppgitt i løpende 1000-kroner. (Kilde: Riksrevisjonens undersøking av bompengeforvaltninga Dokument 3:5 ( ) for , regnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ) Rentevilkår Rentene på lånene til de ulike bompengeprosjektene varierer, og årsaker til dette er blant annet at lån ble tatt opp på ulike tidspunkt, om det er fast eller flytende rente, om det er stilt fylkeskommunal eller kommunal garantier, eller om det er satt krav til lånerenten i stortingsproposisjonene. Rentevilkår per for alle bompengeprosjekter er oppgitt i Tabell 30, hvor det er oppgitt rentevilkår med og uten sikringer og sikringsgraden, det vil si hvor stor andel av lånegjelden til prosjektet som er sikret med fastrente. Ettersom det er vanlig at de enkelte prosjektene fordeler sin låneportefølje på flere lån, er oppgitt rente vektet ut fra størrelsen på de enkelte lånene tilknyttet prosjektet. Gjennomsnittlig effektiv lånerente for bompengeselskapene per var 1,73 prosent. Hvis man inkluderer sikringer, for de prosjektene som har dette, var gjennomsnittlig effektiv lånerente 2,74 prosent. Hvis man beregner et vektet gjennomsnitt ut fra størrelse på lånene til de ulike prosjektene, var gjennomsnittlig lånerente 1,71 prosent, og 2,85 prosent hvis man inkluderer sikringer. En oversikt over antall bompengeprosjekter fordelt på ulike kategorier for rentevilkår i perioden er gitt i Tabell 22 og Tabell
27 År Vektet effektiv lånerente < 2 % 2 3 % 3 4 % 4 5 % 5 % Tabell 22 - Oversikt over antall bompengeprosjekter/bompengeselskap fordelt på ulike kategorier for vektet effektiv lånerente. (Kilde: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). År Effektiv lånerente inkludert renteinstrumenter (sikringer) < 2 % 2 3 % 3 4 % 4 5 % 5 % Tabell 23 - Oversikt over antall bompengeprosjekter/bompengeselskap fordelt på ulike kategorier for vektet effektiv lånerente inkludert renteinstrumenter (sikringer) (Kilde: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Utvikling på gjennomsnittlig lånerente i perioden er oppgitt i Tabell 24. Man ser her at gjennomsnittlig rente både med og uten sikringer har gått ned sammenlignet med 2016, og er i tillegg på laveste nivå sammenlignet med alle år i hele denne perioden. År Gjennomsnittlig effektiv lånerente per Gjennomsnittlig vektet effektiv lånerente per Gjennomsnittlig effektiv lånerente per 31.12, inkl. sikringer Gjennomsnittlig vektet effektiv lånerente per 31.12, inkl. sikringer ,86 % 2,77 % 3,66 % 3,62 % ,63 % 2,57 % 3,66 % 3,60 % ,08 % 2,02 % 3,12 % 3,21 % ,16 % 2,13 % 3,10 % 3,18 % ,73 % 1,71 % 2,74 % 2,85 % Tabell 24 - Gjennomsnittlig effektiv lånerente med og uten sikringer, oppgitt både som et rent gjennomsnitt og vektet gjennomsnitt per for årene (Kilde: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). De ulike bompengeselskapene bruker en kombinasjon av interne ressurser og ekstern bistand for å ivareta finansforvaltningen. For enkelte av bompengeprosjektene med høyest lånerente var det betingelser i de respektive stortingsproposisjonene som satte krav til at selskapet skulle inngå en bindende avtale om lånerenten for innkrevingsperioden. Bindingene ble gjort på et tidspunkt med høyere lånerente enn i dag Innskudd, innskuddsvilkår og finansinntekter Bompengeselskapene hadde totalt 5,1 milliarder kroner i bankinnskudd per Dette er en reduksjon på om lag 0,5 milliarder kroner sammenlignet med Tabell 25 viser en oversikt over bompengeselskapenes samlede innskudd i perioden
28 År Antall prosjekter/selskap Sum innskudd per (1000 kr) Tabell 25 - Utvikling i innskudd, oppgitt i løpende 1000-kroner. (Kilde: Riksrevisjonens undersøking av bompengeforvaltninga Dokument 3:5 ( ) for , oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Gjennomsnittlig effektiv innskuddsrente var 0,97 prosent per , mens renten var 1,12 prosent ett år tidligere. Gjennomsnittlig vektet innskuddsrente med hensyn til størrelse på innskuddene var 0,99 prosent, mens denne var 1,36 prosent ved utgangen av Tabell 26 gir en oversikt over gjennomsnittlige rentevilkår for innskudd i perioden Tabell 27 viser en oversikt over antall bompengeprosjekter fordelt på ulike kategorier av innskuddsrente for perioden År Gjennomsnittlig effektiv Gjennomsnittlig vektet effektiv innskuddsrente per innskuddsrente per ,22 % 2,51 % ,95 % 2,24 % ,26 % 1,54 % ,12 % 1,36 % ,97 % 0,99 % Tabell 26 Gjennomsnittlig effektiv innskuddsrente, oppgitt både som et rent gjennomsnitt og vektet gjennomsnitt per for årene (Kilder: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). År Innskuddsrente < 1 % 1 2 % 2 3 % 3 % Tabell 27 Oversikt over antall bompengeprosjekter/bompengeselskap fordelt på ulike kategorier for innskuddsvilkår. (Kilder: Oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Bompengeselskapenes finansinntekter for perioden er oppgitt i Tabell
29 2.6 Status på innkrevingstid I 2017 ble bompengeinnkrevingen avsluttet for E39 Øysand Thamshamn, E16 Kløfta Nybakk og forhåndsinnkreving for fv 659 Nordøyvegen. En kort beskrivelse av innkrevingsperioden for disse prosjektene: E39 Øysand Thamshamn i Sør-Trøndelag: Prosjektet ble gjennomført etter en OPSmodell. Bompengeinnkrevingen startet i 2002, og ble avsluttet i 2017, noen måneder før forutsatt bompengeperiode på 15 år, jf. St.prp. nr. 83 ( ) og Innst. S. nr. 298 ( ). E16 Kløfta Nybakk i Akershus: Bompengeinnkrevingen startet i 2007 og ble avsluttet i 2017, som var om lag fem år før forutsatt avslutningstidspunkt, jf. St.prp. nr. 47 ( ) og Innst. S. nr. 168 ( ) Fv 659 Nordøyvegen i Møre og Romsdal (forhåndsinnkreving): Forhåndsinnkreving i ferjesambandene Skjelten Haramsøya Lepsøya og Brattvåg Harøya Fjørtofta startet i 2014 og ble avsluttet i 2017, for å finansiere planlegging og prosjektering av prosjektet fv 659 Nordøyvegen, jf. Prop. 1 S ( ). Finansiering av dette prosjektet ble vedtatt i 2017, jf. Prop. 140 S ( ) og Innst. 468 S ( ). Tabell 31 viser nedbetalingstidspunkt som forutsatt i de respektive stortingsproposisjonene og forventet nedbetalingstidspunkt i henhold til prosjektenes status i Noen bompengeprosjekter er per i dag i en situasjon hvor det vurderes om det er behov for å gjøre tiltak for å klare å innfri sine forpliktelser innenfor den tidsrammen som er gitt i stortingsproposisjonene. For andre prosjekter har det vært betydelige endringer i anslagene for nedbetalingstidspunkt sammenlignet med tidligere anslag. En kort status for disse bompengeprosjektene: E16 Kongsvinger Slomarka: Forutsatt innkrevingstid for prosjektet er 15 år, og overholdelse av dette ser nå ut til å være utfordrende. Årsaken til dette er at det i mars 2017 ble innført en prøveordning med halv takst i bomstasjonene på sidevegene. Hvis denne prøveordningen opprettholdes er vurderingen per i dag at nedbetalingstiden vil forlenges med 3 4 år. E6 Ringebu Otta, strekningen Frya Sjoa: Bompengeinnkrevingen startet i desember 2016, med en forutsatt innkrevingstid på 15 år. Siden oppstarten har trafikken vært vesentlig lavere enn forutsatt i Prop 51 S ( ). Bompengeselskapet anser det som utfordrende å kunne nedbetale prosjektet innen 15 år. I tillegg til lavere trafikk enn forutsatt skyldes dette også betydelig forskuttering av statlige midler i prosjektets utbyggingsfase og utsatt oppstart av innkreving på etappe to med ytterligere to bomstasjoner på strekningen. Fv 544 Halsnøysambandet: I dag vurderer bompengeselskapet det som usikkert om bompengeinnkrevingen kan avsluttes som forutsatt i Økonomien er relativt følsom for endringer, og dette er et prosjekt som har hatt en kraftig økning i antall passeringer med elbil de siste årene. I 2017 var andelen som passerte bomstasjonen med elbil på 26 prosent. 28
30 Fv 71 Sykkylvsbrua: Bompengeinnkrevingen pågikk om lag to år lenger enn forutsatt, og ble avviklet 31. januar Rv 7/rv 13 Hardangerbrua: Anslag for nedbetaling av prosjektet er to år etter forutsatt tidspunkt i St. prp. nr. 2 ( ), som rapportert tidligere. Trafikken har økt årlig siden oppstart av etterskuddsinnkrevingen, men den er fortsatt lavere enn forutsatt i stortingsproposisjonen. Det har samtidig vært en årlig økning i inntektene, likevel om det samtidig også har vært en økning i antall passeringer med elbiler. Det kan bli nødvendig å søke om forlenging av bompengeperioden hvis inntektsgrunnlaget ikke bedrer seg ytterligere. Fv 34 Grime Vesleelva: Situasjonen for nedbetaling for dette prosjektet er forbedret sammenlignet med tidligere, hvor det har vært stor usikkerhet. Trafikken er fortsatt lavere enn forutsatt i Prop. 103 S ( ), men prosjektet har en lav lånerente og har hatt en årlig reduksjon i driftskostnadene, og prognosen er nå at prosjektet nedbetales som forutsatt. Fv 33 Skreifjella Totenvika: Prosjektet startet innkreving i desember 2016, og økte kostnader og lavere trafikk enn forutsatt gjør at nedbetalingstiden av prosjektet er per i dag noe dårligere enn forutsatt, på 15 år. Inntektsutviklingen blir fulgt nøye for å vurdere eventuelle korrigerende tiltak ved behov. Rv 4 Lunner grense - Jaren og Lygna sør: Innkrevingen startet i juli 2017, og i månedene med innkreving dette året var trafikkene lavere enn forutsatt i Prop. 50 S ( ). Prosjektet har utfordringer med trafikklekkasje på sideveger, og det skal gjøres ytterligere tiltak på de to lokale omkjøringsvegene som er omtalt i Prop. 50 S ( ). Fv 519 Finnfast: Anslag for nedbetalingstidspunkt er endret til 2029, og dette er om lag fem år senere enn tidligere års anslag. Det vil si at anslaget er nå samme år som forutsatt nedbetalingstidspunkt, jf. St.prp. nr. 38 ( ). Årsaken til dette er utviklingen i antall passeringer med elbiler. Likevel om prosjektet har hatt en økning i antall passeringer siden oppstart, så har de årlige inntektene gått ned siden Øvrige bompengeprosjekter vil, ifølge prognoser fra 2018, avslutte bompengeinnkrevingen i henhold til vedtatte avslutningstidspunkt eller tidligere, se Tabell Lokal drivstoffavgift Det eneste prosjektet med innkreving av lokal drivstoffavgift er Tromsøpakke 3. Denne ordningen er forlenget frem til 31. juli 2019 eller frem til den eventuelt blir avløst av en bymiljøavtale som omfatter brukerfinansiering, jf. Prop. 126 S ( ) og Innst. 406 S ( ). I 2017 var tilførte midler fra Tromsø Veg AS til formålet for prosjektet 34,3 millioner kroner. 29
31 3 Vurdering av resultatene I 2017 gikk 7,9 prosent av bompengeinntektene til driftskostnader og 11,6 prosent til finanskostnader 16. Driftskostnadene består av kostnader til de bompengeprosjektene som hadde innkreving i Enkelte bompengeprosjekter som enda ikke hadde startet innkreving ved årsslutt hadde finanskostnader og inntekter ettersom låneopptak for disse var gjort ved et tidligere stadium. De resterende 80,6 prosent gikk til investeringer. Se Figur 10 for en sammenligning med tilsvarende fordeling i perioden Figur 10 Oversikt over andel av bompengeinntektene som gikk til driftskostnader, finanskostnader og investeringer i perioden (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene for ). Siden 2008 har det vært en årlig økning i bompengeinntekter og bompengeselskapenes samlede lån, og denne trenden fortsetter også i Finanskostnadene har økt jevnlig siden 2009, men har vært stabil i perioden Driftskostnadene har variert noe fra år til år de siste ti årene, og er omtrent på samme nivå i 2016 og Figur 11 viser utviklingen av bompengeselskapenes låneportefølje, bompenger stilt til disposisjon for riksveg og fylkesveg, bompengeinntekter, driftskostnader og netto finanskostnader i perioden Siden 2007 har bompenger stilt til disposisjon av bompengeselskapene til investeringer på riks- og fylkesveger vært høyere enn de årlige bompengeinntektene. Årsaken til dette er at midlene som bompengeselskapene stiller til disposisjon er delvis finansiert med låneopptak og delvis med inntekter fra bompengeinnkrevingen. Det har vært en reduksjon i disse midlene i 2015 og 2016, og en økning i Prognosen viser en ytterligere økning i 2018, mens anslaget for 2019 viser en betydelig reduksjon, jf. Prop. 1 S ( ). Samtidig viser prognosene for bompengeinntekter at disse vil øke i 2018 og Netto finanskostnader 30
32 Figur 11 Utvikling i bompengeselskapenes låneportefølje, bompenger stilt til disposisjon (for riksveg og fylkesveg), bompengeinntekter, driftskostnader og netto finanskostnader i perioden , oppgitt i millioner 2017-kr. (Kilder: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene, Prop. 1 S ( ), Prop. 1 S ( )). Figur 12 viser hvordan passeringsinntekter, driftskostnader, lån, antall passeringer, antall passeringer med nullutslippsbiler og antall bomstasjoner er fordelt mellom de ulike regionale bompengeselskapene. Her er det tatt utgangspunkt i bompengeprosjekter som var lagt inn de regionale bompengeselskapene ved utgangen av Enkelte prosjekter var ved dette tidspunktet uavhengig av disse. Fjellinjen hadde den største andelen av passeringsinntektene, mens Ferde hadde flest passeringer. Det var også Ferde som hadde flest bomstasjoner. Vegfinans hadde omtrent halvparten av den totale låneporteføljen. Årsaken til dette er at det er flere store vegprosjekter med etterskuddsinnkreving som tilhører Vegfinans, og hvor det derfor er store låneopptak tilknyttet disse. Vegamot, som har kun en liten andel av den totale låneporteføljen, har få prosjekter med store låneopptak, i tillegg til at det er flere pakker med parallellinnkreving som ikke har lån eller kun har små lån. 31
33 Figur 12 Fordeling av passeringsinntekter, driftskostnader, total låneportefølje, antall passeringer, antall passeringer med nullutslippskjøretøy og antall bomstasjoner mellom de regionale bompengeselskapene og bompengeselskap som står utenfor de regionale selskapene. (Kilde: Årsregnskap og oppfølgingsskjema for bompengeselskapene i 2017). 32
Bompengeselskapenes drift i 2016
Statens vegvesen Bompengeselskapenes drift i 216 Seksjon for brukerfinansiering, Vegdirektoratet 11.1.218 Versjon 1. Referanse: 17/2266-74 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bompengeselskap og bompengeprosjekter...
DetaljerBompengeselskapenes drift i 2015
Statens vegvesen Bompengeselskapenes drift i 2015 Seksjon for brukerfinansiering, Vegdirektoratet 2.12.2016 Versjon 1.0 Referanse: 16/44037-72 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bompengeselskap
DetaljerForeløpige tall for bompengeinnkreving 2018
Foreløpige tall for bompengeinnkreving 2018 19-0673 visuell.kommunikasjon@vegvesen.no Foto: Knut Opeide Foreløpige tall bompengeinnkreving 2018 basert på kvartalsrapportering Bompengeselskapene rapporterer
DetaljerStrekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene
Saknr. 17/306-3 Saksbehandler: Rune Hoff Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken
DetaljerOverhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2017/2992-2 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Omlegging av takst og rabattstruktur Namdal bompengeselskap Utvalg
DetaljerOmlegging av takst og rabattsystemet for Halsnøysambandet
Kvinnherad kommune 5470 ROSENDAL Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Kristian Bauge / 55516337 16/28476-67 31.03.2017 Omlegging av takst og rabattsystemet
DetaljerStrekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved de seks bomstasjonene
Saknr. 17/305-2 Saksbehandler: Rune Hoff Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved de seks bomstasjonene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken
DetaljerVegdirektoratet Takstretningslinjer for bompengeprosjekter på offentlig veg
Vegdirektoratet 2019 for bompengeprosjekter på offentlig veg RETNINGSLINJE Håndbok R702 R511 - SIKKERHETSFORVALTNING AV VEGTUNNELER Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens
DetaljerVegdirektørens time Signaler og forventninger til bompengeprosjekter og bompengeselskapene. Fung. vegdirektør Lars Aksnes
Vegdirektørens time Signaler og forventninger til bompengeprosjekter og bompengeselskapene Fung. vegdirektør Lars Aksnes Innledning Bompenger blir et stadig viktigere instrument for vegfinansiering, tross
DetaljerStatens vegvesen. Forslag om omlegging av takst og rabattstruktur på strekningen fv 255 Jørstad Segelstad bru
Statens vegvesen Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Knut Wilberg /
DetaljerForslag til takstvedtak for bompenger på strekningen E6 Kolomoen Moelv
Statens vegvesen Ringsaker kommune Postboks 13 2381 BRUMUNDDAL Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Ane Cecilie P Stepaschko/ 16/28476-281 05.04.2019
DetaljerForslag til omlagt takst- og rabattstruktur for bompengeinnkrevingen på strekningen Rv 4 Lunner grense - Jaren
Arkivsaksnr.: 06/169 Lnr.: 312/17 Ark.: PLAN 84 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Forslag til omlagt takst- og rabattstruktur for bompengeinnkrevingen på strekningen Rv 4 Lunner
Detaljer2. Status for bompengeselskapets økonomi
Grunnlagsdokument for fv. 78 Holand Leirosen med forbindelse Drevja Ømmervatn og fv. 78 Halsøya - Hjartåstunnelen som gjelder omlegging av takst- og rabattsystem i igangsatt/stortingsbehandlet bompengeprosjekt
DetaljerBehandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Knut Wilberg / /
Gausdal kommune Vestringsvegen 8 2651 ØSTRE GAUSDAL Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Knut Wilberg / 91199158 16/28476-134 21.07.2017 Revidert
DetaljerForslag om omlegging av takst- og rabattstrukturen for fv 108 Kråkerøyforbindelsen og fase 1 av Bypakke Nedre Glomma
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/02558-12 Saksbehandler Laila Vestby Forslag om omlegging av takst- og rabattstrukturen for fv 108 Kråkerøyforbindelsen og fase 1 av Bypakke Nedre Glomma Saksgang Møtedato
Detaljer[ololoqoic^ - /a. MO i TATT. Bøm1 o^^^vegsel ska p. Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 LEIKANGER. Bremnes, 14.
MO i TATT 1 -åokt 2ei1 Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 LEIKANGER Z^ < n'.''t ' 2011 [ololoqoic^ - /a Bøm1 o^^^vegsel ska p Bremnes, 14. oktober 2011 TAKSTSØKNAD FOR BØMLOPAKKEN Vi viser til
DetaljerE6 Gardermoen Kolomoen
Logo autopasss Orig 19. oktober klokken 1.00 starter innkrevingen av bompenger på Gardermoen Kolomoen Blå. CMYK 100c 100m 0k På oppdrag fra Stortinget, er Statens vegvesen i gang med å utvide til en firefelts
DetaljerRv. 80 Røvika - Strømsnes, fv. 17 Tverlandet - Godøystraumen omlegging av takst- og rabattsystem i igangsatt/stortingsbehandlet bompengeprosjekt
Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Monica Kolberg / 75552899 16/295-4 10.05.2017 Rv. 80 Røvika - Strømsnes,
DetaljerE6 Øyer Tretten. 17. desember kl 12 starter innkreving av bompenger på. autopass.no
17. desember kl 12 starter innkreving av bompenger på E6 Øyer Tretten Bomstasjonene er automatiske Du skal ikke stoppe ved passering, men kjøre rett igjennom. Det finnes ingen myntmaskiner eller boder
DetaljerPresentasjonens innhold:
Presentasjonens innhold: -Bompengefinansiering i Norge -Kostnader ved bompengefinansiering -Kostnadsstudie/modell for driftskostnader -Konklusjoner/anbefalinger -Videre arbeid Bompengefinansiering i Norge
DetaljerProp. 102 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 102 S (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Revidert finansieringsopplegg for E6 Helgeland nord, inkl. utbedring av strekningen Krokstrand sentrum Bolna, i Nordland
DetaljerVedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der
Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt
DetaljerHøring - forslag til endring av Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift
Saknr. 16/6128-2 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - forslag til endring av Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at inntektene som Vegfinans AS
Detaljer19. oktober kl. 0600 starter innkreving av bompenger på Rv. 255 Gausdalsvegen og fv. 315 Baklivegen
Logo autopasss Orig 19. oktober kl. 0600 starter innkreving av bompenger på Rv. 255 Gausdalsvegen og fv. 315 Baklivegen Blå. CMYK 100c 100m 40k Bomstasjonene er automatiske Du skal ikke stoppe ved passering,
DetaljerMoloveien etg Formannskapssalen
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.10.2017 Tidspunkt: 09:00 Moloveien 16. 6. etg Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, e-post:
DetaljerInntektsforutsetninger og erfaringer. første halvår med drift i Bymiljøpakken
Inntektsforutsetninger og erfaringer første halvår med drift i Bymiljøpakken Sekretariat for Bymiljøpakken mai 2019 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger
DetaljerOmlegging av takst- og rabattstruktur E6 Trondheim-Stjørdal
Arkiv: Q33 Arkivsaksnr: 2017/1212-2 Saksbehandler: Ole Christian Iversen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Omlegging av takst- og rabattstruktur E6 Trondheim-Stjørdal
DetaljerStatens vegvesen. Forslag om omlegging av takst- og rabattstruktur på E6 Øyer - Tretten
Statens vegvesen Øyer kommune Kongsvegen 325 2636 ØYER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Knut Wilberg / 91199158 16/28476-48 15.02.2017 Forslag
DetaljerOmlegging av takst og rabattstruktur Fosenvegene AS, Krinsvatnet bomstasjon
Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 ÅFJORD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Knut Erik Bjerkan / 71274210 16/28476-80 24.03.2017 Omlegging av
DetaljerProp. 103 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av prosjektet fv 311 Presterødbakken i Vestfold
Prop. 103 S (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av prosjektet fv 311 Presterødbakken i Vestfold Tilråding fra Samferdselsdepartementet 15. juni 2018, godkjent
DetaljerStatens vegvesen. Saksbehandler/telefonz Knut Erik Bjerkan / OMLEGGING AV TAKST OG RABATTSTRUKTUR NAMDAL BOMPENGBELSKAP
W/smz Statens vegvesen Likelydende brev se vedlagt Iiste Behandlende enhet: Region midt Saksbehandler/telefonz Knut Erik Bjerkan / 71274210 Vår referanse: 16/28476-83 Deres referanse: Vår dato: 22.03.201
DetaljerForslag til omlegging av takst- og rabattsystem fv. 255 Gausdalsvegen
Gausdal kommune Vestringsvegen 8 2651 ØSTRE GAUSDAL Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Knut Wilberg / 91199158 16/28476-268 29.01.2019 Forslag
DetaljerØkonomiske konsekvenser Rushtidsavgift
Økonomiske konsekvenser Rushtidsavgift Oppdatert med trafikktall for oktober 2018 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger bymiljopakken@vegvesen.no www.
DetaljerFakta om bompenger. Hvorfor bompenger? Hvem bestemmer bruk av bompenger? Hvilke roller spiller de ulike aktørene i et bompengeprosjekt?
Fakta om bompenger Utarbeidet for E6-forum Oppland, av Statens vegvesen v/e6 Biri-Otta-prosjektet og Oppland fylkeskommune. Det som fremgår her, er vanlig praksis for alle norske vegprosjekt. Her får du
DetaljerSaksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 205 Arkivsaksnr.: 12/2878. Formannskapet Kommunestyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 205 Arkivsaksnr.: 12/2878 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 29.05.2017 Kommunestyret 19.06.2017 OMLEGGING AV TAKST- OG RABATTSYSTEM FOR T-FOBINDELSEN Rådmannens
DetaljerAutoPASS betaling i riksvegferjedriften. Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Ferjekonferansen 2012, Bodø, 1.-2.
AutoPASS betaling i riksvegferjedriften Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Ferjekonferansen 2012, Bodø, 1.-2.november Bakgrunn for prosjektet Målsetning om et felles betalingssystem for veg
DetaljerFylkestinget viser til Statens vegvesen brev av 11. Juli 2013, og gir følgende uttalelse.
Saknr. 12/3486-15 Saksbehandler: Rune Hoff Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:
DetaljerStatens vegvesen. Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger. Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger
Statens vegvesen Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger Statens vegvesen Region øst 5. november 2008 2 Sammendrag
DetaljerStatus Bypakke Nord-Jæren. Stine Haave Åsland 5. januar 2017
Status Bypakke Nord-Jæren Stine Haave Åsland 5. januar 2017 Samferdselsdepartementets vurdering av Bypakke Nord-Jæren Ambisjonene i pakken er i tråd med de nasjonale målene for trafikkvekst i storbyområdene
DetaljerBortfall av bompengefritak for nullutsleppskøyretøy - T - forbindelsen
Likelydande brev - sjå vedlagde liste Behandlande eining : Sakshandsamar / telefon : Vår referanse : Dykkar referanse : Vår dato : Region vest Kristian Bauge / 5551 6337 1 8/1 87731-1 2 2 9. 1 0.201 8
DetaljerBompengefinansiering ny E6 Ranheim Åsen (- Steinkjer)
Bompengefinansiering ny E6 Ranheim Åsen (- Steinkjer) Orientering for Levanger kommunestyre Arild Nygård - fagansvarlig bompengeprosesser Levanger 10. mai 2017 Hva sier Meld. St. 25 (2014-2015) om hvordan
DetaljerBortfall av bompengefritak for nullutsleppskøyretøy - Haugalandspakken
Karmøy kommune Postboks 1 67 4291 KOPERVIK Behandlande eining : Sakshandsamar / telefon : Vår referanse : Dykkar referanse : Vår dato : Region vest Kristian Bauge / 5551 6337 1 8/1 87731-1 1 1 7. 1 2.201
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Q33 Lnr.: 11050/17 Arkivsaksnr.: 16/
Saksframlegg Ark.: Q33 Lnr.: 11050/17 Arkivsaksnr.: 16/1155-14 Saksbehandler: Jon Sylte OMLEGGING AV RABATTSYSTEMET I IGANGSATTE BOMPENGEPROSJEKTER I OPPLAND - NY BEHANDLING Vedlegg: 1. Brev fra Statens
DetaljerMøte i styringsgruppa for Bymiljøpakken. Administrerende direktør Trond Juvik,
Møte i styringsgruppa for Bymiljøpakken Administrerende direktør Trond Juvik, 02.10.18 Regionalt bompengeselskap for Sørlandet og Vestlandet Drifter og finansierer bompengeprosjekter i 5 eierfylker: Sogn
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Innkreving av bompenger fra utenlandske kjøretøy
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Innkreving av bompenger fra utenlandske kjøretøy Dokumentets dato: 07.02.2012 Saksnummer: 2011163998 Innhold B.1. Beskrivelse av formål og behov... 3 B.2. Volum...
DetaljerTakst- og rabattsystem ved åpning av Rv. 13 Ryfast
Side 1 av 11 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/34425-5 Saksbehandler: Janne Gryte Malmin Avdeling: Samferdselsavdelingen Takst- og rabattsystem ved åpning av Rv. 13 Ryfast Sakens gang Saksnummer Møtedato
DetaljerMøte Veipakke Salten AS
Møte Veipakke Salten AS 19. mai 2017 Frode Enoksen, styreleder Bompengeselskap Nord AS Erling Bortne, adm direktør Bompengeselskap Nord AS 1 Bompengeselskap Nord AS Våren 2015 Stortingsmeld. 25 «På rett
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/8732-2 Dato: 23.10.2018 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 29.11.2018 KS-/ Formannskapet 13.11.2018 FS-/
DetaljerHØRINGSNOTAT. Forslag til endring av: Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift av 30. april 2004
HØRINGSNOTAT Forslag til endring av: Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift av 30. april 2004 Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Juni 2015 1 Bakgrunnen for forslaget Vegdirektoratet
DetaljerEr veien videre klar?
Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,
DetaljerStatens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2
DetaljerKommunalavdeling teknisk. Notat. Utvalg for teknikk og miljø, Formannskapet og Kommunestyret
Kommunalavdeling teknisk 02.04.2019 Sak nr. 2016/2524-91 Notat Til: Fra: Utvalg for teknikk og miljø, Formannskapet og Kommunestyret Rådmannen Årsrapport 2018 Askøypakken Det vises til vedtak i K-sak 131/17
DetaljerProp. 6 S. ( ) Proposisjon til stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 6 S (2012 2013) Proposisjon til stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av planlagt utbygging av fv. 33 på strekningen Skreifjella Totenvika i Østre Toten kommune i Oppland Tilråding
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HIHA-15/4469-2 37838/15 08.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 23.04.2015
DetaljerSt.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering
St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen
DetaljerProp. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 140 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bagn Bjørgo i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet 12. juni 2015,
DetaljerFinansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen
Finansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen Januar 2011 INNLEDNING OG ANBEFALNING...3 2. BAKGRUNN...4 Kommunedelplan...4 Reguleringsplan...4 Handlingsprogram for 2010 2019...5 3. PROSJEKTBESKRIVELSE...5
DetaljerStyringsgruppemøte Bypakke Nord Jæren 11. mai 2015
Styringsgruppemøte Bypakke Nord Jæren 11. mai 2015 Møtetidspunkt: 11.mai 2015, kl. 0930-1100 Møtested: Rogaland Fylkeskommune Møterom: Fylkesutvalgssalen Deltakere Statens vegvesen Lars Aksnes Fungerende
DetaljerFinansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen
Finansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen Januar 2011 Finansiering av Langsundforbindelsen 2 1. INNLEDNING OG ANBEFALNING... 3 2. BAKGRUNN... 4 Kommunedelplan... 4 Reguleringsplan... 4 Handlingsprogram
DetaljerPasseringstak fv 34 Grime-Vesleelva
Regionalenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Vår ref.: 201200153-30 Lillehammer, 4. juni 2015 Deres ref.: Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva Vedlagt følger forslag til innstilling
DetaljerTeknologisk utvikling i bransjen, henger vi med i svingene? Direktør for styringsstaben i Statens vegvesen Vegdirektoratet, Lars Aksnes
Teknologisk utvikling i bransjen, henger vi med i svingene? Direktør for styringsstaben i Statens vegvesen Vegdirektoratet, Lars Aksnes Færre bompengeselskap? Færre bompengeselskap Ønske om færre bompengeselskap
DetaljerFastsettelse av bompengetakster i Ryfast
Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Kristian Bauge / 55516337 16/28476-323 26.08.2019 Fastsettelse av bompengetakster
DetaljerEt punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3800 Bomstasjon (ID=45) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-10 Definisjon: Kommentar: Et i vegnettet hvor det kreves betaling for
DetaljerVurdering av bompengepotensiale ved forlenget innkreving av bompenger til finansiering av fv. 107 Jondalstunnelen
Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Kristian Bauge / 55516337 16/178774-2 14.03.2017 Vurdering
DetaljerBompengereformen og Vegpakke Salten
Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2017 23299/2017 2017/10690 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 06.06.2017 Bystyret 15.06.2017 Bompengereformen og Vegpakke Salten Rådmannens
DetaljerØkonomiske konsekvenser av å redusere rushtidsavgiften i Bymiljøpakken
Økonomiske konsekvenser av å redusere rushtidsavgiften i Bymiljøpakken Sekretariatet august 2019 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger bymiljopakken@vegvesen.no
DetaljerStatens vegvesen. 1. Bakgrunn Vi viser til vårt brev av vedrørende «Omlegging til ny takst - og rabattstruktur
Statens vegvesen Sandsveien 1 2740 ROA Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region øst Knut Wilberg / 91 1 991 58 1 6/28476-45 03.01.201 7 Forslag
DetaljerEt punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3800 Bomstasjon (ID=45) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-10 Definisjon: Kommentar: Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3800 Bomstasjon (ID=45) Datakatalog versjon: 1.94-637 Sist endret: 2013-03-22 Definisjon: Kommentar: Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling
DetaljerLANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 09/544-19 Løpenr.: 5810/11 Arkiv: Q30 SAKSARKIV Saksbehandler: Jan Egil Vassdokken LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK Innstilling til v e d t a k: ::: Samferdselskomiteens
DetaljerHøring - forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner
Byrådssak 1326 /14 Høring - forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner NIHO ESARK-03-201400030-212 Hva saken gjelder: Samferdselsdepartementet har ved brev datert
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q33 Arkivsaksnr: 2016/8252-3 Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Bompengeprosjekter i Nord- og Sør-Trøndelag - omlegging av takst- og
DetaljerSaksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold
Arkivsaksnr.: 12/2116 Lnr.: 22526/16 Ark.: PLAN 12/2116 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold E16 Eggemoen - Olum. Lokalpolitisk behandling av bompengeutredningen Lovhjemmel: Rådmannens
DetaljerE18 Retvet - Vinterbro Finansiering i Follo
E18 Retvet - Vinterbro Finansiering i Follo E18 Ørje - Vinterbro 2021? Prosjektet er ca. 70 km langt 18.12.2013 2016 Anslått totalkostnad ca. 10 mrd kr 5 parseller er ferdig bygget 2014 2018??? 2016 9
Detaljer- nytt takst - og rabattsystem i igangsatte/eksisterende - Fv.78 Toventunnelen m/tilførselsveger
Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Monica Kolberg / 75552899 1 5/224951-1 4 1 9.02.201 8 Bompengereformen
DetaljerVelkommen til Norge og til Statens vegvesen
Transportudvalget 2011-12 TRU alm. del Bilag 143 Offentligt Velkommen til Norge og til Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Agenda for dagen 11.00 Velkommen v/ vegdirektør Terje Moe Gustavsen
DetaljerBOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel:
Arkivsaksnr.: 11/2200 Lnr.: 17827/15 Ark.: N00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens
DetaljerStatens vegvesen. Trafikale effekter og endrede inntekter i Bergensprogrammet tre måneder etter innføring av tidsdifferensierte takster
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 67342 Kontor for bompengeforvaltning Statens vegvesen, Region vest Brita Bye Saksbehandler/telefon: Kristian Bauge / 55516337 Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse:
DetaljerJondalstunnelen AS- Takstreduksjon
SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/34254-25 Saksbehandlar: Matti Torgersen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 05.09.2018 Fylkesutvalet 19.09.2018 Jondalstunnelen
DetaljerE6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til
Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for
DetaljerNye regionale bompengeselskaper. Status i arbeidet med bompengereformen. Åge K. Jensen Seksjon for brukerfinansiering
Nye regionale bompengeselskaper Status i arbeidet med bompengereformen Åge K. Jensen Seksjon for brukerfinansiering 23.06.2017 Bompengereformen - Meld. St. 25 (2014-2015) Bompengereformens elementer Bompengereformen
DetaljerHøring av rapport med anbefaling om etablering av regionale bomselskap
Saknr. 12/12447-5 Saksbehandler: Rune Hoff Høring av rapport med anbefaling om etablering av regionale bomselskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerFosenpakken. 1. januar 2012 starter innkreving av bompenger i. autopass.no
Logo autopasss Orig 1. januar 2012 starter innkreving av bompenger i Fosenpakken lå. CMYK 100c 100m 40k Innkreving av bompenger i Fosenpakken vil skje på tre punkter: Fergesambandet rekstad Valset Fergesambandet
DetaljerInnst. S. nr. 343. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. St.prp. nr. 78 (2008 2009)
Innst. S. nr. 343 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen St.prp. nr. 78 (2008 2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om delvis bompengefinansiering
DetaljerInnst. 231 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:5 ( )
Innst. 231 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:5 (2012 2013) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøking av
DetaljerProp. 176 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 176 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka. Utbygging og finansiering av E18 på strekningene Riksgrensen Ørje og Knapstad Retvet
DetaljerHalvårsrapport
Halvårsrapport 30.06.2019 Beretning første halvår 2019 1. Selskapets formål og virksomhet Selskapet eies av Trøndelag og Møre og Romsdal Fylkeskommuner Selskapets formål er i samarbeid med eierne gjennom
DetaljerRV 4 I LUNNER KOMMUNE - PRINSIPPUTTALELSE TIL BOMPENGEORDNING
Arkivsaksnr.: 06/169-181 Arkivnr.: PLAN 84 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold RV 4 I LUNNER KOMMUNE - PRINSIPPUTTALELSE TIL BOMPENGEORDNING Hjemmel: Rådmannens innstilling: Lunner
DetaljerForslag til delfinansiering med bompenger på ny E6, strekningen Ranheim-Åsen
Arkiv: Q10 Arkivsaksnr: 2017/1494-3 Saksbehandler: Ole Christian Iversen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Forslag til delfinansiering med bompenger på ny E6, strekningen
DetaljerSt.prp. nr. 47 ( ) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus
St.prp. nr. 47 (2003 2004) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Rv
DetaljerDansk Folketings transportutvalgs besøk i Oslo 4.januar 2012
Transportudvalget 2011-12 TRU alm. del Bilag 143 Offentligt Dansk Folketings transportutvalgs besøk i Oslo 4.januar 2012 Fjellinjen hvilke mandat og rolle har vi? v/anne-karin Sogn Fjellinjen AS 2 Et aksjeselskap,
DetaljerProp. 51 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 51 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av første utbyggingsetappe på E6 mellom Ringebu og Otta, strekningen Frya Sjoa i Oppland Tilråding
DetaljerStatus økonomi. Bymiljøpakken
Status økonomi Bymiljøpakken Sekretariatet august 2019 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger bymiljopakken@vegvesen.no www. Innledning I styringsgruppemøtet
DetaljerForslag til Bypakke Nord-Jæren
Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren
DetaljerNotat om konsekvenser av lokalt forlik Bymiljøpakken for Nord- Jæren
Notat Til: Styringsgruppen for Bymiljøpakken Saksbehandler: Kristian Bauge, Sigmund Solberg, Åshild Slåttå Watn og Alberte Marie Ruud Fra: Statens vegvesen Region vest og Vegdirektoratet Tlf saksbeh. Kopi
DetaljerSak 100/11 Bypakke Bodø - utbygging, finansiering og fylkeskommunalt garantiansvar
Komite for samferdsel Sak 100/11 Bypakke Bodø - utbygging, finansiering og fylkeskommunalt garantiansvar Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget mener at Bypakke Bodø vil bli en god veg- og
DetaljerProp. xxx S (2012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. xxx S (2012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 4 på strekningene Lunner grense Jaren og Lygna sør i Oppland 1 1. Innledning Samferdselsdepartementet
DetaljerVurdering av konsekvenser ved omlegging av takst- og rabattstruktur. Notat som grunnlag for lokalpolitisk behandling
Vurdering av konsekvenser ved omlegging av takst- og rabattstruktur Notat som grunnlag for lokalpolitisk behandling Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S / Innst. 13 S (2015-2016) er det vedtatt
DetaljerMØTEINNKALLING Formannskapet
Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom "Lågen" Møtedato: 21.03.2017 Tid: 08:30-14:00 Habilitet og interessekonflikter: Et medlem skal i god tid før møtet ta opp spørsmål
DetaljerBompengefinansiering over stokk og stein?
Bompengefinansiering over stokk og stein? Norvegkonferansen 20. september Bergen Knut Arild Hareide Leder i Stortingets Transportkomité Eg er glad for kvar krone til veg Magnhild Meltveit Kleppa Han sprenger
Detaljer