3.5.4 Kort kommentar Prosjektledelse og organisering Økonomi 12

Transkript

1

2 Innhold 1.0 Innledning Mål Hovedmål Delmål Handlingsplan Tilrettelegger av bredbånd til det offentlige Målsetninger 2011/ Hovedstrategi Hovedaktiviteter Kort kommentar Bredbåndsaksesser i hele Troms Målsetninger 2011/ Hovedstrategi Hovedaktiviteter Kort kommentar Utvikling og anvendelse - Elab Målsetninger 2011/ Hovedstrategi Hovedaktiviteter Kort kommentar Offentlig samarbeid Målsetninger 2011/ Hovedstrategi Hovedaktiviteter Kort kommentar Faglig premissleverandør i politikkutviklingen Målsetninger 2011/ Hovedstrategi Hovedaktiviteter 11 2

3 3.5.4 Kort kommentar Prosjektledelse og organisering Økonomi 12 3

4 1.0 Innledning I løpet av 10 år har Troms gått fra å ha en regional bredbåndsinfrastruktur på et nasjonalt bunnivå - til å bli blant de beste på området. Det er på mange måter skapt en unik plattform - i regionen - for videre utvikling av anvendelser og innovative IKT-baserte løsninger og tjenester. Den strategiske satsingen i Troms - med etableringen av Bredbåndsfylket Troms - er en unik satsing i Norge. Den har vært tverrpolitisk fundamentert - og den har hatt fokus på både utvikling av bredbåndsinfrastruktur og anvendelser. Satsingen har også klart å balansere den fysiske utbyggingen av et stamnett i hele fylket - med åpenhet for lokale aksessutbygginger og veiledning/kompetanse til slike lokale aksessprosjekter. Dette har vært vellykket. I Nord-Troms - for eksempel - ser vi at området har fått nødvendig stamnett å knytte seg til, fått fart på lokale investeringer i aksessnett og kommet langt i anvendelsene. I løpet av 7-8 år har Nord-Troms blitt en nasjonal ledestjerne på bredbåndsområdet. Vi ser flere slike eksempler i regionen. I Dyrøy har kommunen bygd et eget fibernett - som åpner for FoU innen velferd (i samarbeid med Bredbåndsfylket o.a). Med «IKT i et regionalpolitisk perspektiv del 1 ( )» har man støttet lokale aksessprosjekter med kompetanse, deltatt i utviklingen av innholdsprosjekter og vært en pådriver og premissleverandør innen bredbånd. En slik rolle kan utvikles videre. Den generelle politikkutviklingen - nasjonalt og internasjonalt - har vist at Troms tok mange viktige og riktige grep for snart 10 år siden. Senest i NOU 2011:3 vises det til betydningen bredt bredbånd har for å utvikle samfunnet, næringslivet og skape attraktive lokalsamfunn. Sitater NOU 2011:3: «Globalisering skaper rotløse bedrifter, kapital og mennesker. Teknologisk utvikling, og særlig nye kommunikasjonsformer, reduserer betydningen av geografisk distanse og endrer vår måte å arbeide og samarbeide på og åpner for helt nye forretningsmodeller. Dette gir både muligheter og utfordringer for nasjoner så vel som regioner og bedrifter.» Velutviklet digital infrastruktur er en forutsetning for å utnytte potensialet i høyere utdannet arbeidskraft uansett hvor den er lokalisert. Velutbygd digital infrastruktur med høy kapasitet er en forutsetning for at bedrifter skal ha samme tilgang til informasjon og digitale tjenester uavhengig av hvor de er lokalisert og legger til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser og fornying av offentlig sektor. Potensialet for regional utvikling basert på bredbånd og bredbåndsanvendelser er fortsatt svært stor i Troms. En videre satsing vil kreve stort engasjement, kompetanse og vilje til å satse på bredbånd og anvendelser. 4

5 Prosjektet er i god tråd med Fylkesplanen for Mål 2.1 Hovedmål Bredbåndsfylket Troms skal være fylkeskommunens strategiske redskap for å bygge bredt bredbånd i hele Troms og bidra til innovativ anvendelse av bredbåndsnettet 2.2 Delmål Videreutviklet rollen som leverandør og tilrettelegger av bredbånd til det offentlige Bidratt til at bredbåndsaksesser utvikles i hele Troms Med E lab bidratt til innovasjon og utvikling innen bredbåndsanvendelser Etablert mer offentlig samarbeid innen IKT og bredbåndsanvendelser Bidratt som faglig premissleverandør i politikkutviklingen 3.0 Handlingsplan Denne handlingsplanen skal være et styringsverktøy for Bredbåndsfylket som prosjektleder og Troms fylkeskommune som eier og hovedfinansieringskilde av IKT i et regionalt utviklingsperspektiv del 2. Dokumentet skal være dynamisk og gi rom for endring og utvikling underveis. Delprosjektene er sterkt prosessorienterte og handlingsplanen bør være dynamisk slik at den åpner for nye delprosjekter og gir rom for gode ideer. Handlingsplanen følger opp hovedpunktene fra IKT i et regionalt utviklingsperspektiv og bygge videre på de gode erfaringer som er gjort. 3.1 Tilrettelegger av bredbånd til det offentlige Målsetninger 2011/13 Etablert alle kommuner inn i Norsk helsenett - via felles bredbåndsnett (Bredbåndsfylket) 5

6 Etablert lukkede og interne nett i kommunale samarbeidsprosjekter Oppgradert bredbåndsnettet til alle videregående skoler til 1 Gbps Oppgradert minimum 50 grunnskoler - i samarbeid med kommunene - til 1 Gbps Sikret flertallet av grunnskoler et bredt bredbånd Hovedstrategi Videreutvikle det innkjøps- og driftssamarbeidet som er etablert gjennom Bredbåndsfylket og som har gitt det offentlige Troms en infrastruktur på linje med det aller beste i verden Hovedaktiviteter Sluttføre implementering av bredsbåndsnettet i de resterende kommunene i Norsk Helsenett Sammen med IT-avd i Troms fylkeskommune å planlegge og gjennomføre oppgradering av nettet mellom de videregående skoler til 1 Gbps Sammen med kommunene å kartlegge alle grunnskoler mht nettløsninger. Planlegge og gjennomføre sikring av bredbånd og oppgraderinger Utvikle og etablere de fysiske plattformene som er nødvendig for samarbeid Utvikle innovative tjenester for økt samhandling i kommunesektoren Kort kommentar Prosessen med å implementere Norsk Helsenett har tatt lang tid pga både tekniske og merkantile utfordringer. 12 kommuner gjenstår å koble til. Implementering i det interne nettet bidrar til at helsesektoren får både bedre og rimeligere telekommunikasjonsløsninger. Neste skritt kan være å bidra til felles løsninger for kommunene ift samhandlingsreformen. Kravene til bredbånd øker i skolene. Derfor blir det en sentral oppgave å gjennomføre prosjekter som sikrer sektoren nok kapasitet og kvalitet i nettet - til at man kan anvende IKT som et verktøy i skolehverdagen. Skolefjøla har vist at skolene kan bruke kostnadseffektive og sentraliserte løsninger. Veien videre vil være å tilrettelegge for økt elektronisk samhandling mellom skolene og bruk av IKT. En tilretteleggelse av felles løsninger vil gi skolene et stort potensial for å spare kostnader, eksempelvis kan dette være Feide i grunnskolen; Felles elektronisk identitets løsning for lærere og elever. Arbeidet med å bygge og tilrettelegge for interkommunale nett og samarbeid slik at flere kommuner kan gjøre besparelser er svært viktig. Eksempler er Nord-Troms regionen som har etablert felles infrastruktur for datasenter, serverpark, applikasjoner og helpdesk. Og Senjalegen som er et internt nett mellom Senja kommunene innen felles primærhelsetjeneste. Å etablere den fysiske infrastrukturen for dette ligger under pkt 3.4 i handlingsplanen. 6

7 3.2 Bredbåndsaksesser i hele Troms Målsetninger 2011/13 Bidratt til at alle kommuner i Troms har utviklet planer for utbygging av bredt bredbånd Videreutviklet konseptet Bygdenett for en raskere og mer effektiv aksessnettutbygging. Utviklet og samordnet nye utbyggingsprosjekter i samarbeid med kommunene Kvalitetssikret aksessutbygginger Videreutviklet Folkebreibandet Hovedstrategi Realisering av lokale aksessnett på plasser med forholdsvis lav kommersiell attraktivitet, vil fortsatt være en utfordring i Troms i årene som kommer. Derfor vil hovedstrategien være å bidra til at utbygginger kan realiseres gjennom å sy sammen kapital, kompetanse og interessenter (også kommersielle i åpne løsninger) Hovedaktiviteter Kartlegge gjenstående områder/kommuner for utbygging av fiberbredbåndsnett (NGA) Drive informasjonsarbeid om bredbånd, utbyggingsmåter, anvendelser og finansieringsordninger Bistå kommuner i planarbeid Bistå kommuner i gjennomføring av utbygginger Utvikle Folkebreibandet Følge opp sentrale myndigheter mht politikkutvikling Følge opp regulatoriske myndigheter mht regelverk oa Kort kommentar Selv om man er kommet langt i Troms mht utbygging av bredt bredbånd (i praksis fiberbasert), er det mange områder som gjenstår. For å komme i mål med størstedelen av fylket er det kostnadsberegnet et behov for aksessutbygginger på ca 0,5 milliard NOK. I løpet av 10 år har fylket blitt den 8. beste regionen på fiberbaserte nett i Norge. Dette prosjektet vil ikke prosjektlede de enkelte aksessutbygginger men arbeide på et overordnet og initielt nivå. 7

8 3.3 Utvikling og anvendelse E lab Målsetninger 2011/13 Videreutviklet en regional, nasjonal og internasjonal plattform/lab for industriell utvikling og testing av anvendelser Etablert supernoder i minimum 10 næringsklynger/utviklingsmiljøer Bidratt til å utvikle EU-prosjektet Living Lab Bidratt med infrastruktur og kompetanse til utvikling av innovative anvendelser innenfor grunnskole og vgs Hovedstrategi Med E Lab tar man et strategisk grep i Bredbåndsfylkets eierskap og setter av kapasitet i nettet til FoU, næringsutvikling, gründere og uttesting av tjenester. En slik satsning vil også kreve personell som kobler sammen ressurser regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Målsettingen for denne strategien er å utvikle et laboratorium for utvikling og testing i regionen for å tiltrekke oss internasjonal FoU og industri. Videre skal man styrke IT-baserte investeringer i regionen gjennom å utvikle nye strategiske satsningsområder. Eksempler på fokusområder kan være Telemedisin, e-helse, kultur og nettbasert lagring Hovedaktiviteter Utvikle teknisk beskrivelse av plattform/lab for utvikling og testing. Kommunisere konseptet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Rekruttere minimum 2 testpiloter. Kartlegge aktuelle lokasjoner for supernoder, utvikle tekniske løsninger og implementere løsninger i næringsklynger. Kommunisere konsept. Videreutvikle Living Lab innenfor partnerskapet som består av Norut, Tvibit og Bredbåndsfylket Initiere et samarbeid for å utvikle og tilrettelegge en regional prosjektplattform for bruk av IKT i utdanning Markedsføre E lab, og knytte til seg samarbeidspartnere som vil bruke den. Utvikle ideer i partnerskap med andre innenfor områder som skole/undervisning, fri programvare, kultur, offentlig tjenesteutvikling, film, P2P-teknologi og telemedisin 8

9 3.1.4 Kort kommentar Arbeidet med E lab må være dynamisk organisert - med store åpninger for nye ideer og forslag til utvikling/testing. Undervegs skal imidlertid hver hovedaktivitet/delprosjekt få sine egne prosjektbeskrivelser. Både Norut, Tvibit med flere ser på Bredbåndsfylket som en god samarbeidspartner da vi har nettverk, utstyr og kompetanse til å gjennomføre innovative prosjekter. I 2011 er det planer om å samarbeide med Norut ifm prosjektet Join in som retter seg mot eldre og fysisk aktivitet. De ønsker Bredbåndsfylket som partner da det får tilgang til nå målgruppen gjennom alle Digitale senter i fylket. Supernoder: Ideen her er å utvikle et Gbits-nett for gründere som gir gratis supernett m/applikasjoner og tjenester i en etableringsfase. Poenget med satsingen er både «mental» og praktisk. Mental i den forstand at den skal plassere regionen - ovenfor potensielle gründere - i den svært moderne kontekst. Praktisk fordi supernoden skal gi et nett og tjenester som hjelper til i etableringen. 3.4 Offentlig samarbeid Målsetninger 2011/ 13 Bidratt til offentlig fornying basert på anvendelse av IKT Bidratt til utvikling av IKT tjenester i fm innføring av samhandlingsreformen Styrket kommunenes kompetanse og handlekraft til å belyse muligheter og problemstillinger knyttet til felles infrastruktur/ IKT-plattform Tilrettelagt for nye tjenester for å utvidet bruk av IKT i skolen og samarbeid mellom skoler i regionen Stimulert til mer interkommunalt IKT-samarbeid - med felles bruk av infrastruktur som f. eks datasenter, serverpark, applikasjoner og helpdesk Hovedstrategi Selv om det finnes mange gode eksempler på interkommunalt IKT-samarbeid i Troms, er potensialet for felles plattformer (tjenester) stor. Sentralt i arbeidet blir å jobbe kontinuerlig med å identifisere behov (og krav) innenfor offentlig sektor og etablere samarbeid om framtidige løsninger og implementeringer Bredbåndsfylket Troms og Troms fylkeskommune har initielt deltatt i etableringen av Nasjonalt senter for programvare basert på åpen kildekode (OSS). Et slikt senter vil kunne bli en svært viktig ressurs i arbeidet - også fordi myndighetene peker på åpne standarder et prioritert satsningsområde. 9

10 3.4.3 Hovedaktiviteter Gjennomføre en studie om tjenesteplattformer i samarbeid med kommuner i Troms. Identifisere behov, muligheter og løsningsforslag Være en pådriver i utviklingsfasen til Samhandlingsreformen sammen med KS for å tilby kommunene et samordnet system. Ref. FAD rapporten fra mars 2011 Felles IKTutvikling i kommunal sektor. En felles arkitektur vil kunne gi innbyggerne et langt bedre tilbud av helse- og omsorgstjenester og kunne gi kommunene store besparelser. Gjennomføre jevnlige IKT-lederkonferanser for å utvikle kompetanse, nettverk og samhandlinger i det offentlige Etablere et felles utviklingsforum for IKT-lederne i kommune/fylke Utvikle og etablere felles plattformer for anvendelser av bredbåndsinfrastrukturen Bistå kommunene med kompetanse og veiledning innen IKT-feltet Koble utviklingsarbeidet tettere opp mot KS Videreutvikle Digitale senter som samhandlingsarena Gjennomføre en effektiviseringsstudie omkring IKT i offentlig sektor Kort kommentar Velferdsteknologi er et suverent eksempel på at anvendelse av bredbånd og fiberinfrastruktur kan bidra mest for offentlig fornying, bedre tjenester og effektivisering. Bredbåndsfylket, Friprog og Dyrøy kommune er nå sentrale aktører for å utvikle grensesnitt og tilkobling til Norsk Helsenett for å gi nære tjenester til eldre i sine hjem. 3.5 Faglig premissleverandør i politikkutviklingen Målsetninger 2011/ 13 Bidratt til at fylkeskommunen og kommunene kan føre en framtidsrettet bredbåndspolitikk Levert faglige råd, veiledning og forslag til løsninger som plasserer Troms som en innovativ region mht bredbånd og anvendelser Hovedstrategi Bredbåndsfylket Troms skal bistå fylkeskommunen/fylkesrådet/kommunene i arbeidet som gjøres for å styrke regionen og legge til rette for regional utvikling og innovasjon. 10

11 3.5.3 Hovedaktiviteter Arrangere ny bredbåndskonferanse i fm Folkebreibandet Delta i KS forum.no - felles plattform for alle kommuner Som medlem i det nasjonale bredbåndsforum som jobber for utbygging av bredbånd i distriktene. Arbeide opp mot sentrale myndigheter og departement omkring bredbåndsspørsmål og bredbåndspolitikk. Arbeide opp mot EU/EFTA/ESA angående bredbånd- og IKT spørsmål og politikk. Samarbeide med Troms og Nordlands Europakontor omkring bredbåndsspørsmål og EU-prosjekter. Møter med regionråd og kommuner omkring bredbåndsspørsmål Foredrag på ulike konferanser omkring bredbåndsspørsmål Delta på nasjonale og internasjonale konferanser for oppdatering omkring bredbåndsspørsmål Utredninger fylkeskommune/fylkesråd Kort kommentar I det utviklingsfeltet dette arbeidet beveger seg i, er det avgjørende at man proaktivt leverer fylkeskommunen/fylkesrådet faglige innspill og vurderinger mht utvikling innen bredbånd og IKT og være redskapet regionen trenger for å drive framtidsretta bredbåndspolitikk. 4.0 Prosjektledelse og organisering Bredbåndsfylket er prosjektleder for IKT i regionalt utviklingsperspektiv med de føringer som ligger i fylkesrådets beslutning/ bevilgning mai 2011 Prosjektansvarlig er Dag-Kjetil Hansen, Bredbåndsfylket Prosjektleder er Adele Altmann, Bredbåndsfylket Medarbeidere/konsulenter/ekspertise leies inn Rent organisatorisk blir det en av de største utfordringene fra mai 2011 og fremover å få rekruttert medarbeidere/ eksperter til alle deloppgavene som ligger i prosjektene 11

12 5.0 Økonomi Budsjett og finansiering Budsjett Sum Prosjektledelse Konsulenter Prosjektinitiering Informasjon/markedsføring Konferanser Reiser Utstyr Administrasjon Sum Finansiering - Troms fylkeskommune Bredbåndsfylket Troms Sum