RUS. Behandling for unge dataspillavhengige TIDENDE. Informasjon om rusarbeid og forebygging på kommunalt og regionalt nivå.

Transkript

1 RUS TIDENDE KOMPETANSESENTER RUS - REGION SØR Borgestadklinikken - Blå Kors Sør Informasjon om rusarbeid og forebygging på kommunalt og regionalt nivå APRIL 2012 Behandling for unge dataspillavhengige Unge fra år som er dataspillavhengige tilbys nå behandling ved Borgestadklinikken. Vi ønsker kontakt med unge som kan trenge hjelp og som vil være med i en behandlingsstudie med oppstart denne våren. Ungdom som har et problematisk forhold til dataspill på nett kan utvikle ulike helseproblemer, de spiller om natten og sover om dagen, de isolerer seg fra venner og familie og kan falle ut av skolen på grunn av spillingen. En studie fra Universitetet i Bergen viser at så mange som 15, 4 % av ungdommen i aldersgruppen16-21 år har en problematisk spilleatferd. Universitetet i Bergen er en av samarbeidspartnerne i behandlingsstudiet som nå skal igangsettes. Studien er forankret ved Borgestadklinikken og behandling som først er bekymret for ungdommens spillevaner. Er du bekymret og ønsker mer informasjon om dette behandlingstilbudet så ta kontakt med Borgestadklinikken. ehandlingen vil følge en manual for behandling som er utarbeidet av Ingjerd Meen Lorvik i samarbeid med 1.amanuensis/psykologspesialist Helge Molde og professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen. Manualen beskriver 13 terapisesjoner. Det er Regjeringens Handlingsplan for spilleavhengighet som har finansiert utarbeidelsen av manualen og som har bevilget midler til å undersøke effekten av behandlingsmanualen. Dette innebærer altså at vi nå kan tilby lavterskelbehandling uten henvisning fra lege eller andre til unge dataspillavhengige. Innhold Rusproblematikk og vold sentrale tema i årets konferanse Bruk av syntetisk narkotika utfordrer Alkoholrelaterte skader (FASD) - et skjult problem i voksenbefolkningen. Ny nettressurs når det skal snakkes om rus Psykologene Ingjerd Meen Lorvik og Eli Torhild Hellandsjø Bu er behandlere i det nye tilbudet. Professor Ståle Pallesen fra Universitetet i Bergen følger studien og resultatene av den. skal tilbys og gjennomføres der og ved Bergensklinikkene. Begge steder er det plass til 11 ungdommer og eventuelt deres foreldre. Psykologspesialist Ingjerd Meen Lorvik ved Borgestadklinikken er prosjektansvarlig. Hun sier klinikken ønsker å komme i kontakt med unge som kan være i behov av hjelp for å regulere spillingen. Helsesøstre, lærere, foreldre og andre er gjerne de Viktig planarbeid i kommunene Kurs om hasjavvenning

2 Rusproblematikk og vold sentrale tema i årets konferanse Vi setter fokus på voldsproblematikk i utsatte familier under høstens store konferansesatsing. Barnet & Rusen 2012 III Nordiske konferanse I I I år er det nordisk konferanse, og vi venter deltakere også fra våre naboland. Organisasjonen Alternativ til Vold(ATV) er en sentral bidragsyter i år og leder Per Isdahl i ATV skal blant annet snakke om temaet «Rusen, volden og barndommen». Domestic Violence, vold i hjemmet, er også temaet for professor Michael P. Johnson fra USA. Han er en internasjonal ekspert på temaet. Videre fra Finland skal vi høre Helena Ewalds snakke om nasjonale strategier for å forebygge vold i nære relasjoner. Den norske forskeren Hilde Pape skal foredra om hva forskningen viser om sammenhengen mellom alkoholbruk og vold. Fra familiekontoret på Østensjø i Oslo skal vi høre om erfaringer med utvikling av egen metodikk for å arbeide med familievold og danske Lisbeth Zornig Andersen, skal snakke om egne erfaringer med en vanskelig oppvekst med alkohol og vold. I dag er hun leder for det danske «Børnerådet». Kompasset i Sandnes er et terapeutisk tilbud til unge som har det vanskelig pga en oppvekst med rusmisbruk, vold og omsorgssvikt. Leder Gard Berge skal snakke om hvilke erfaringer ungdommene har og hvordan Kompasset jobber for å hjelpe dem på veien mot et selvstendig og tilfredsstillende liv. Konferansen dekker også andre aktuelle tema som erfaringer med forebyggende arbeid gjennom familieambulatoriene i Danmark og et tilsvarende norsk forsøksprosjekt. Videre er det fokus på graviditet og rusproblematikk i innlegg fra det danske «graviditet og alkohol-prosjektet». Fra Sverige og erfaringer i Gøteborgs-regionen med tidlig kartlegging av oppfølging av gravide med rus/ psykiske vansker og fra norske erfaringer med Forsterket Helsestasjon i Bergen. Vi gleder oss også til å høre den anerkjente psykologen Sissel Gran snakke om hvordan en problematisk tidlig tilknytning kan skape frykt for å bli forlatt i voksen alder slik at en vikles inni parforhold preget av kronisk stress. Konferansen går av stabelen i dagene september i Sandefjord. Vi tar i mot påmeldinger på vår nettside: Har du spørsmål om konferansen eller ønsker programmet tilsendt?: Send en e post til : info@borgestadklinikken.no Nyttig litteratur Kr. 200,- bestilles på info@borgestadklinikken.no Kr. 200,- Kr. 150,- med DVD med ønskekort 2

3 Bruk av syntetisk narkotika utfordrer Hjelpeapparatet i kommuner og spesialisthelsetjeneste utfordres i forhold til det en antar er økende bruk av syntetisk narkotika. Skal vi skremme eller opplyse ungdom og andre om hvor farlig dette er, og hvordan avsløre bruk når de tradisjonelle analysemetodene ikke virker? Westbye Pedersen advarte mot at stoffene er svært sterke. Bruker- dosene er 1-5 gram, men kan selges i kilopakninger. Rusen be- skrives som sterk og med vold- somme nedturer. Det er særlig de psykiske virkningene som er bekymringsfulle. Psykosefaren er stor, og brukerne kan bli svært aggressive. Det er registrert flere dødsfall, også i Norge. Det var stor interesse for temaet da KoRus Sør arrangerte seminar om syntetisk narkotika eller «Legal Highs» som det også kalles. Omkring 120 fagfolk fra blant andre politi, kommuner og spesialisthelsetjeneste rus og psykiatri deltok. Foredragsholder Anna-Lena Westbye Pedersen fra KoRus - Øst gav deltakerne innblikk i hvordan produksjon av hundrevis av synte- Stoffene produseres for å omgå tiske stoffer er blitt «business» og lovverket og for å etterligne tradiomsettes via Europeiske sjonell narkotika som cannabis, nettbutikker. Disse har base i land amfetamin, kokain og heroin. De som Nederland, Tyskland, England kan røykes, sniffes, kommer i og Øst Europa. Stoffene er meget pilleblandinger eller som salt. De lett tilgjengelige og de er svært virker på de samme reseptorer i Anna-Lena Westbye Pedersen billige. Brukerne får dem hjem i hjernen, men slår ikke ut i f.eks Folkehelseinstituttet kan analyse postkassen. Det finnes også en urinprøver. Norske myndigheter blodprøver å finne noen av mengde nettforumer hvor bruker- jobber for å få stoffene klassifi- stoffene dersom de vet hva en ne deler erfaringer og beskriver sert som narkotika og dermed bli skal lete etter. Det er viktig at hvordan stoffene kan inntas. ulovlige, men det produseres hele hjelpeapparatet har kunnskap om stoffene, hvordan de brukes og omsettes, og at stoffene er så lett tilgjengelig. Har du en pasient du mistenker er ruset, men som har rene urinprøver, så problema- tiser dette med syntetisk dop. Vis at du har kunnskap og kom i dialog, oppfordret spesialrådgiver Anna-Lena Westbye Pedersen. tiden nye stoffer. Brukerne er i stor grad unge gutter som «flirter» med rus, sa Westbye Pedersen. De «tradisjonelle» rusmiljøene prøver stoffene og kan bruke stoffene periodevis, men de advarer også mot bruken fordi stoffene oppleves som farlige. Pedersen sa at norske fengsler har registrert bruk og jobber med å utvikle spyttprøver. Litteratur utarbeidet i forbindelse med opplæringsprosjektet: Kr. 75,- Kari Killèn: Kr. 75,- Kr. 50,- Trine Klette: Risiko-omsorgssvikt -samspill-tilknytning Kan bestilles på info@borgestadklinikken.no Kr. 150,- for alle tre + porto 3

4 Alkoholrelaterte skader (FASD) - et skjult problem i voksenbefolkningen. Mange ungdommer og voksne som har vært utsatt for alkoholpåvirkning mens moren var gravid, og fått skader som følge av det, er ikke blitt oppdaget mens de var barn. Dette har ført til omfattende problemer med å tilegne seg kunnskap, med å få venner og delta i det sosiale liv. Det er først de siste årene at kunnskapen om føtale alkoholskader er blitt kjent og tatt alvorlig, og da oftest med fokus på de aller minste barna. I forhold til unge og voksne er oppmerksomheten om deres problemer av svært ny dato. Liv Drangsholt og Terje Knutheim fra KoRus Sør og Torunn Seberg fra Borgestadklinikken, har nylig kommet hjem fra en større konferanse i Vancouver, Canada, der dette var tema. Inntrykket deres er at både Canada og USA er kommet langt lenger enn vi i Norge med å være oppmerksom på FASD-problematikken i den voksne befolkningen. De har avdekket at mange som ikke har fått hjelp med sine vansker har havnet ut i alvorlig kriminalitet og utgjør en betydelig gruppe i fengslene. Erfaringen tilsier også at mange får rusmiddelproblemer og får opphold i behandlingssystemet. Her får de sjelden et tilbud som er tilrettelagt ut fra deres begrensede forutsetninger med å forstå mer kompliserte budskap og ikke minst å delta i behandlingsgrupper. Ofte blir de utskrevet og betraktet som pasienter som ikke er motivert. for å gi riktig hjelp. Flere unge voksne deltok også på konferansen og gav klare vitnesbyrd om den store betydning forståelse av deres problemer hadde, og at hjelp og oppfølging også hadde gitt dem en langt bedre livskvalitet. KoRus - Sør vil fortsette sitt arbeid med seminarer og annen kompetansehevende virksomhet om FASD problematikk. Vi ønsker også å utvikle en verktøykasse for hjem og skole med manualer, filmer og annet materiell som er utarbeidet blant annet i Canada og USA. Det er åpenbart at det også i vårt land er behov for å rette fokus mot de voksne med en mulig alkoholrelatert skade både når det gjelder kartlegging og diagnostisering, når det gjelder tilrettelegging av tilbud der de bor, å se på problematikken i behandlingsapparatet for rusmiddelmisbrukere og ikke minst å få kartlagt innsatte i våre fengsler med denne problematikken. På konferansen var det stor enighet om at en tidligst mulig diagnostisering var av stor viktighet 4

5 Ny nettressurs når det skal snakkes om rus Snakkomrus.no er et nettsted spesielt laget for ansatte innenfor helsevesenet, sosialtjenesten, omsorgssektoren og andre fagpersoner der det er viktig å spørre om bruk av rusmidler. Nettstedet er et samarbeid mellom tidlig intervensjons-satsningen og nasjonal retningslinje for utredning, behandling, og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse, RoPretningslinjen. Veilederen for tidlig intervensjon på rusområdet Fra bekymring til handling og den nye RoP retningslinjen er begge tydelige på at hjelpeapparatet både må være tidligere på banen og samtidig gjøre det mer alminnelig å snakke med pasienter og brukere om deres bruk av rusmidler. RoP retningslinjen kommer i tillegg med klare anbefalinger om at når ansatte i hjelpeapparatet møter mennesker med rusproblemer bør man også spørre om psykiske lidelser, da det ofte er svært tette bånd mellom rus- og psykiske problemer, sier Thomas Kulbrandstad fra Kompetansesenter rus- region øst, som drifter siden. Både veilederen og retningslinjen anbefaler at hjelpeapparatet tar bruk i standardiserte kartleggingsverktøy som et hjelpemiddel for å sette rus på dagsorden og for å samtale om personers bruk av rusmidler. Eksempler på slike verktøy er AUDIT, DUDIT og TWEAK. En utfordring til nå har vært at disse kartleggingsverktøyene kun har vært tilgjengelig i papirversjon. Men nå skjer det endelig en endring. På snakkomrus.no blir alle disse kartleggingsverktøyene elektronisk og mer tilgjengelig, sier Kulbrandstad. Elektroniske versjoner av Alcohol-E og Dudit-E er også nytt på snakkomrus.no. Disse kartleggingsverktøyene kan brukes når et problematisk bruk av rusmidler har blitt identifisert og til å utrede positive og negative funksjoner ved bruk av rus og motivasjon for endring, sier Kulbrandstad. Veilederen for tidlig intervensjon og RoP- retningslinjen anbefaler i tillegg at samtalemetodikken motiverende intervju (MI) blir benyttet i en eller flere oppfølgende samtaler rundt klientenes bruk av rusmidler. Snakkomrus.no inneholder mange praktiske råd og eksempler til ansatte i hjelpeapparatet om hvordan de kan samtale med personer om deres bruk av rusmidler. 5

6 VIKTIG PLANARBEID I KOMMUNENE I år samarbeider vi med 13 kommuner i vår region om utarbeidelse av helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunene er Søgne, Setesdal (interkommunal for Evje og Hornes, Bygland, Bykle og Valle), Drangedal, Notodden, Hjartdal, Larvik, Nøtterøy, Hof, Drammen og Nore og Uvdal. Kompetansesenteret bistår med faglig og økonomisk støtte. Den første samlingen for kommunene ble arrangert i begynnelsen av mars. I mai er det oppfølgingsseminar. I samlingene vil det blir fokusert på: - prosjekt- og implementeringsarbeid - metoder kartleggingen av rusmiddelsituasjonen i kommunen - hva er god forebygging - alkoholloven - tidlig intervensjon - hvordan gå fra kartlegging til tiltak Kommunene er nå i gang med en kartleggingsfase for å få mer kunnskap om hva som er problemområder, hvilke tiltak som finnes i kommunen, hvor og hvordan er kompetansen på rusområdet og hva er fremtidige behov. Les mer på Representanter for komunnene og kompetansesenteret samlet i Sandefjord i mars. KURS OM HASJAVVENNING Kristiansand er blant de kommunene som har satset offensivt på å ha et lavterskeltilbud for unge cannabisbrukere. De deler sine erfaringer og metodikk på kurs hos oss i juni. Hasjavvenning Kristiansand startet i 2005 og er resultat av et samarbeid mellom flere kommunale tjenester, Sykehuset Sørlandet, NAV og fylkeskommunen.metodikken som blir brukt bygger på den anerkjente modellen fra svenske Thomas Lundquist, nyere forskning og erfaringer som er gjort lokalt. Det tilbyes tre ulike kurs og målgruppen er vid med et aldersspenn fra 13 til 30 år. Foredragsholdere på kursdagen som arrangeres i Skien 6.juni i regi av KoRus-Sør er Håvard Berge og Anne-Randi Hanssen. Begge er ansatt i Hasjavvenning Kristiansand. De vil presentere både hasjavenningsprogrammet og forebyggende tiltak: Det tilbys program for hasjavvenning både i grupper og individuelt. Slik tilpasses tilbudet til den unges behov. Kurset går over 8 uker med to ukentlige samlinger. Det individuelle hasjavvenningsprogrammet går over minimum tre måneder og her involveres også foreldre. I Kristiansand satses det også forebyggende med intervensjoner mot ungdom som vurderes å være i risiko for bruk, og også her er informasjon til foreldrene sentralt. Det tilbys også bevisstgjøringssamtaler for unge hvor det er knyttet bekymring til bruk. Sentralt i programmet er fokus på abstinenser, hvordan cannabis påvirker brukeren kognitivt, fakta om hasj, helseskader, den unges ressurser, håp og muligheter. For mer informasjon: se vår nettside Kompetansesentervirksomheten utføres på oppdrag fra HELSEDIREKTORATET RUSTIDENDE utgis av Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Blå Kors sør RUSTIDENDE kommer ut med seks nr. i året. Red.: Undervisningssjef Jørn Klem / informasjonsrådgiver Hilde Evensen Holm tlf / fax e.post: jorn.klem@borgestadklinikken.no / hilde.evensen.holm@borgestadklinikken.no Postadr.: Borgestadklinikken - Blå Kors sør, Postboks 1 Sentrum, 3701 Skien 6