Møteinnkalling. Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller til ved forfallsmelding på e-post vil dere motta en bekreftelse på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr. telefon. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. -1-

2 Saksliste Orientering: Møtet starter med orientering om Ungdomstrinn i utvikling v/astrid Berg Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 12/15 Referatsaker RS 61/15 Tilskudd til kommunalt barnevern /183 RS 62/15 Tilsyn - barnevernstjenesten i Nordreisa og Kvænangen 2015/84 RS 63/15 Avslutning av tilsyn - systemrevisjon /84 RS 64/15 Avtale mellom kommunene og NAV lokalt vedrørende introduksjonsordningen RS 65/15 3. Terminutbetaling av integreringstilskudd år 2-5 for 2015 (uten navneliste) 2015/ /1045 RS 66/15 Status vedrørende bosetting av flyktninger i /565 RS 67/15 RS 68/15 Utbetalingsbrev for Norsktilskudd utbetalt Ny merkeordning for lærebedrifter : kopi av brev fra Det kongelig kunnskapsdepartement til Bjørklid Ferjerederi AS 2015/ /2056 RS 69/15 Anskaffelsregelverket ved kjøp av utstyr 2015/2297 RS 70/15 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler for skoleåret /1273 RS 71/15 Tildeling av kulturmidler musikkformål 2015/6 RS 72/15 RS 73/15 RS 74/15 Revidering - Vedtekter for skolefritidsordningen i Nordreisa kommune Invitasjon til skulpturkonkurranse for skolelever i 5. og 6. klasse Gave kr 10000,- fra Fylkesmannen i Troms til åpning Halti / / /227 RS 75/15 Oversendelse av foreløpig rapport 2015/1201 RS 76/15 Helsedirektoratet informerer om endringer i reklameforbudet, gjeldende fra /2405 PS 13/15 Tilstandsrapport for grunnskolen /2439 PS 14/15 Farlig skolevei i Nordreisa kommune 2015/485 PS 15/15 Øking av assistent som spesialpedagogisk ressurs 2015/2393 PS 16/15 Budsjett og økonomiplan /

3 PS12/15Referatsaker -3-

4 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Eva Angell TelefonVår dato Deres dato Vår ref.arkivkode 2014/ Deres ref. Nordreisa kommune v/ rådmann 9156 STORSLETT t t5\ 6_g r, 1111 t Tilskudd til kommunalt barnevern 2015 Fylkesmannen har for 2015 mottatt en fullmakt fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), med ytterligere midler på kr til styrking av det kommunale barnevernet utover de tildelte midler gitt til faste stillinger i den kommunale barneverntjenesten i Troms fylke. Departementet har fordelt midlene til fylkene basert på antall kommuner med stor belastning knyttet til sin bemannings- og kompetansesituasjon. Kr av disse ekstra midlene skal benyttes til midlertidige stillinger i Fylkesmannen har etter helhetlig vurdering basert på vårt tilsyn med kommunen med tema «kommunens oppfølging av barn i fosterhjem», kommunens halvårsrapporteringer til BLD, kommunens kvartalsrapporteringer til Fylkesmannen vedrørende fristoversittelser, samt øvrig dialog mellom kommunen og Fylkesmannen om situasjonen i Kvænangen og Nordreisa barneverntjencste, kommet til at Nordreisa kommune tildeles kr til midlertidige stillinger i barneverntjenesten i Midlene skal brukes til styrking som medfører overholdelse av lovkrav i tjenesten. Det er opp til kommunen å vurdere om midlene brukes til å dekke tiltaksstillinger, vikarutgifter, overtid, eller lignende. Fylkesmannen i Troms gir med dette et tilskudd på kr tilmidlertidige stillinger til styrking av det kommunale barnevernet i Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste i Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere atmidlene brukes etter forutsetningene, jf. 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Rapportering Kommunen skal sende inn en enkel regnskapsrapport innen 1. februar Det må fremgå av rapporten at midlene er benyttet til formålet de er gitt til, samt en regnskapsutskrift som dokumenterer dette. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelingen -4-

5 Side 2 av 2 Med hilsen Hilde Bremnes utdanningsdirektør Eva Angell seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Kvcenangen kommune v/ rådmann Rådhuset 9161 BURFJORD Nordreisa kommune v/ Kwenangen og Nordreisa 9156 STORSLETT barneverntjeneste -5-

6 FACTA VÅR DATO DERES DATO VAR REFERANSE 2015/13698 DERES REFERANSE 1 av 5 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK, TLF NORDREISA KOMMUNE v/rådmann Postboks STORSLETT - Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTEN KVÆNANGEN I NORDREISA OG Vi viser til tilsynet hos virksomheten den Arbeidstilsynet har mottatt tilbakemelding fra virksomheten datert Oppfylte pålegg På bakgrunn av tilbakemeldingen kan tre av påleggene lukkes. Pålegg - Opplæring - arbeidsgiver I tilbakemeldingen ble det redegjort for at virksomhetsleder er påmeldt HMS-kurs for ledere På bakgrunn av tilbakemeldingen er punktet oppfylt. Vi kan her kommentere at endags kurs for ledere er et forholdsvis kort kurs. Det er derfor viktig at virksomhetsleder jevnlig oppdaterer seg i fht HMS-omådet. Pålegg - Verneombud - opplæring I tilbakemeldingen ble det redegjort for at verneombudet er påmeldt grunnopplæring i HMS 3.,4. og 17. og På bakgrunn av tilbakemeldingen er punktet oppfylt. Pålegg - Særskilt tilrettelegging - kunnskap om sykefraværsrutine I tilbakemeldingen ble det redegjort for at virksomheten har informert de ansatte om sykefraværsrutiner på husmøter. I tillegg er det redegjort for at brosjyre for oppfølging av sykmeldte ligger plassert på personalrommet godt synlig i hylle. På bakgrunn av tilbakemeldingen er punktet oppfylt POSTADRESSE Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim Norge E- POST TELEFON ORGANISASJONSNR post@arbeidstilsynet.no INTERNETT TELEFAKS

7 IIA2rA VAR REFERANSE 2 av /13698 Fristutsettelse I forhold til de resterende pålegg, kan vi ikke se at vi har mottatt dokumentasjon påleggene er oppfylt. Vi gjentar derfor påleggene på nytt med utsatt frist. som viser at Fristutsettelsen gjelder følgende: Pålegg - Bedriftshelsetjeneste - plan for bistand Arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide en plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten. For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av planen for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-3 andre ledd og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 13-3 bokstav a Ny frist settes til: I tilbakemeldingen er det redegjort for noe aktivitet med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Vi har imidlertid ikke fått noen konkret plan for bedriftshelsetjenestens bistand ved Barnevernstjenesten i Nordreisa og Kvænangen. Vi utsetter dermed fristen for tilbakemeldingen. Pålegg - HMS-arbeid - kartlegging og risikovurdering Arbeidsgiver skal kartlegge de farer og problemer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet. På bakgrunn av kartleggingen skal arbeidsgiver vurdere risikoen for skade eller fare for arbeidstakerne. Dette skal gjøres i samarbeid med verneombud/ansattes representant. For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av kartlegging og risikovurdering Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 andre ledd bokstav c og 4-1 første ledd og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 Ny frist settes til: Vi har fått informasjon om at vernerunde skulle gjennomføres med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Av den grunn gir vi utsatt frist for tilbakemelding. -7-

8 -8-

9 VA 7/1 VAR REFERANSE 4 av /13698 og sikkerhetsarbeid(dvs. internkontroll i forhold til HMS), jf. arbeidsmiljøloven. Vi kan ikke se å ha mottatt dette og gir derfor utsatt frist også på dette punktet. Hva må dere gjøre? Dere må sende oss en skriftlig tilbakemelding for hvert enkelt punkt innen fristen. Tilbakemeldingen skal undertegnes av arbeidsgiver eller en stedfortreder. Tilbakemeldingen kan også undertegnes av verneombudet eller en representant for de ansatte. Informasjon til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet. Hvis virksomheten ikke har verneombud, skal arbeidsgiveren gi kopien til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på og Dere kan også kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer 2015/ Med hilsen Arbeidstilsynet Angela Westphal tilsynsleder (sign.) Olaug Iren Fossbakk seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. -9-

10 IÅr A VAR REFERANSE 2015/ av 5 Kopi til: Hovedverneombud BARNEVERNSTJENESTEN I NORDREISA OG KVÆNANGEN v/verneombud, Postboks 174, 9156 STORSLETT BARNEVERNSTJENESTEN I NORDREISA OG KVÆNANGEN v/virksomhetsleder, Postboks 174, 9156 STORSLETT

11 Returadresse 154 Arbeidstilsynet, Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim BARNEVERNSTJENESTEN I NORDREISA OG KVÆNANGEN Postboks STORSLETT 1, E

12 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Eva Angell TelefonVår datovår ref.arkivkode / Deres datoderes ref. Nordreisa kommune v/ rådmann 9156 STORSLETT t\l)4.p. p iz«-rån yc 0 v-ek 1 SNIS Avslutning av tilsyn systemrevisjon 2014 Fylkesmannen gjennomførte tilsyn i form av systemrevisjon iden interkommunale barnverntjenesten i Nordreisa kommune iperioden Tema for tilsynet var kommunens oppfølging av barn i fosterhjem, og tilsynet var en del av et landsomfattende tilsyn. Fylkesmannen avdekket to avvik ved vårt tilsyn, jf. tilsynsrapport datert Kommunen fremla for Fylkesmannen en plan for lukking av avvik den Fylkesmannen fulgte oppmed møte ikommunen den hvor lukking av avvik var ett av temaene formøtet. Det ble i dette møtet satt ny frist for lukking av avvikene. Vi viser for øvrig til vårt brev av , hvor Fylkesmannen redegjorde for hva vi la til grunn at kommunen måtte få på plass før avvikene kunne anses som lukket fra kommunens side. Den ble det avhold etmøte via telematikk mellom Fylkesmannen og kommunen v/ barneverntjenesten. Fylkesmannen har iperioden og frem til mottatt ulike dokumenter fra kommunen som blant annet beskriver kommunens internkontroll herunder avvikshåndtering, og hvordan denne er implementert i tjenesten. Videre har vimottatt beskrivelse av ulike rutiner og implementering av disse, samt redegjørelse for oppfølging av det enkelte barn i fosterhjem. Fylkesmannen har videre vært idialog med kommunen vedrørende tildeling av ekstra midler til bruk ibarneverntjenesten. Dette ermidler som Fylkesmannen harmottatt fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), og Fylkesmannen er satt til å fordele midler til de kommuner som har særlig belastning knyttet til bemannings- og kompetansesituasjon i barneverntjenesten. Fylkesmannen har i denne sammenheng sett hen til kommunens arbeid med å lukke påpekte avvik fra tilsyn i september 2014, samt kommunens halvårsrapporteringer til BLD på barnevernområdet, samt kommunens kvartalsrapporteringer til Fylkesmannen vedrørende fristoversittelser. Fylkesmannen har etter dette kommet til at Nordreisa kommune tildeles kr til midlertidig(e) stilling(er) i2015. Midlene kan brukes til å dekke tiltaksstillinger, vikarutgifter, overtid, eller lignende. Kommunen vilmotta eget fullmaktsbrev vedrørende disse midlene. Fylkesmannen har etter gjennomgang av innsendte dokumenter og i dialogen med kommunen, både vedmøter og telefonisk kontakt, kommet til at Nordreisa kommune har Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelingen -12-

13 Side 2 av 2 iverksatt en plan for å rette avvikene. Kommunen har satt inn tiltak for å rette lovbrudd. Kommunen har redegjort for hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene er iverksatt, og at ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virket en stund. Vi har her sett hen til oversendte dokumenter fra kommunen som viser at kommunens internkontroll er virksom ved at avvik er fanget opp og melding sendt til overordnet. Fylkesmannen finner etter dette å kunne avslutte vårt tilsyn med Nordreisa kommune vedrørende tema «kommunens oppfølging av barn i fosterhjem». Fylkesmannen har ved avslutning av dette tilsynet videre funnet det hensiktsmessig å be kommunen om en rapport om ledelsens gjennomgang og vurdering av om tiltakene har virket som planlagt. Vi ber kommunen gi tilbakemelding til Fylkesmannen når tiltakene har virket en stund og innen 15. januar Med hilsen Hilde Bremnes utdanningsdirektør Eva Angell seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Kvænangen kommune v/ rådmann Nordreisa kommune v/ Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste Statens helsetilsyn Rådhuset 9161 BUREIORD 9156 STORSLETT -13-

14 / / Kommunene i Troms Ved: Rådmannen IL NO1-3,,DREISA d n -61 1A3s. tis -Q10MR\< 0 T2015 Deres ref: Vår ref: Çk»4% Vår dato: Ad avtale mellom kommunen og NAV lokalt vedrørende introduksjonsordningen Det vises til nytt rundskriv Q-27/2015 om introduksjonsordningen. Vedlagt følger rundskrivet samt felles brev fra Fylkesmannen i Troms, NAV Troms og IMDi. Likelydende brev sendes NAV ledeme i Troms. Vennlig hilsen NAV Tr s Stein Rudaa fylkesdirektør Vedlegg: Rundskriv Q-27/2015 Brev om avtale mellom kommunen og NAV lokalt Eksempel på avtale Kopi sendt til Fylkesmannen i Troms v/utdanningsdirektør Hilde Bremnes IMDi v/regiondirektør Dulo Dizdarevic NAV TROMS // FYLKESADMINISTRASJON Postadresse: Postboks 889 // 9259 TROMSØ Besøksadresse: Roald Amundsens pl 1, 5. etg. // 9008 TROMSØ Tel: // Faks:xxxxxxx // nav.troms@nav.no tttb-k--(taaq- -14-

15 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Rundskriv Alle landets kommuner Arbeids- og velferdsdirektoratet Nr. Vår ref Dato Q-20/ , Rundskriv Q-27/ Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Rundskrivet beskriver ansvar og forpliktelser etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), jf. punkt 2. Punkt 3 i rundskrivet beskriver tiltak og virkemidler iprogrammet. Som et verktøy i arbeidet skal det, etter initiativ fra den enkelte kommune, inngås en forpliktende samarbeidsavtale mellom vedkommende kommune og Arbeids- og velferdsetaten lokalt om introduksjonsordningen. Punkt 4 i rundskrivet gir retningslinjer for hvordan samarbeidet mellom den enkelte kommune og Arbeids- og velferdsetaten skal foregå. Formål Formålet med dette rundskrivet er å gi tydelige retningslinjer for samarbeidet mellom den kommunale enheten som har ansvaret for å iverksette introduksjonsordningen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt. Det erviktig å få til et velfungerende samarbeid for å sikre en klar ansvarsdeling, unngå dobbeltarbeid og bidra til et effektivt og målrettet introduksjonsprogram for den enkelte deltaker. Dette skal oppnås gjennom en særskilt samarbeidsavtale som regulert i dette rundskrivet eller ved at tilsvarende innarbeides i den lokale samarbeidsavtalen om NAV-kontoret. 1. Innledning Den enkelte kommune har plikt til å tilrettelegge introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere som etter introduksjonsloven 2har rett og plikt til å delta i slikt program. Postboks8036Dep,0030Oslo Telefon: E-post:postmottakgbld.dep.no -15-

16 Lovens målsetting om at introduksjonsordningen skal føre til at nyankomne innvandrere får en raskere overgang til ordinært arbeid, tilsier at Arbeids- og velferdsetaten skal ha en sentral rolle i utarbeidelse og gjennomføring av introduksjonsprogram for den enkelte deltaker. Se også Ot.prp. nr. 28 ( ) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) kapittel 17. Arbeidet med oppfølging av deltakere i introduksjonsordningen må samordnes mellom den instansen i kommunen som koordinerer introduksjonsordningen, og aktiviteten og prioriteringene i NAV Fylke og NAV-kontoret lokalt. Arbeids- og velferdsetaten og kommunene har felles lokale NAV-kontor som er regulert gjennom lokale samarbeidsavtaler. Det er et NAV-kontor i alle landets kommuner, og i de største byene er det NAV-kontor i hver bydel. I NAV-kontoret er Arbeids- og velferdsetaten til stede med alle sine tjenester, og kommunene er som minimum representert med tjenester regulert i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Arbeids- og velferdsetaten og kommunen kan i tillegg avtale at også andre av kommunens tjenester skal inngå i kontoret. Hvorvidt introduksjonsordningen inngår i NAV-kontoret, vil dermed variere fra kommune til kommune. Selv om introduksjonsordningen ikke inngår blant de kommunale tjenestene i NAV-kontoret, skal de lokale avtalene regulere forholdet til kommunens øvrige tjenester, jf. lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) 14 første ledd. 2. Ansvar og forpliktelser i forhold til introduksjonsordningen 2.1 Kommunens ansvar I henhold til introduksjonsloven med tilhørende forskrifter har den enkelte kommune ansvar for: å tilrettelegge introduksjonsprogram i tråd med lovens intensjoner og bestemmelser for nyankomne innvandrere med behov for grunnleggende kvalifisering. Dette omfatter kartlegging av kompetanse, utarbeiding av individuelle planer, programoppfølging, utstedelse av deltakerbevis og administrering og utbetaling av introduksjonsstønad. å samordne ulike virkemidler i programmet som også andre sektormyndigheter kan ha ansvar for, for eksempel videregående opplæring og yrkesprøving (fylkeskommunen) eller arbeidsmarkedstiltak (staten ved Arbeids- og velferdsetaten). å registrere opplysninger om deltakernes gjennomføring av introduksjonsprogram i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), jf forskrift 20. april 2005 nr. 342 om Nasjonalt introduksjonsregister. å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I tillegg skal: det utpekes en etat i kommunen som har et hovedansvar for å iverksette introduksjonsordningen og som tar initiativet til å etablere en skriftlig samarbeidsavtale med Arbeids- og velferdsetaten lokalt. Side 2-16-

17 det etableres tverrfaglige team. Hvem som deltar i teamet vil avhenge av deltakerens behov. hver deltaker i introduksjonsprogram ha en kontaktperson i kommunen. det holdes et møte minst en gang pr. år på ledernivå for å evaluere samarbeidet og legge føringer for neste års arbeid Sentrale aktører i kommunen Kontaktpersonen Erfaring og forskning viser at tett oppfølging av den enkelte deltaker er vesentlig for en vellykket programgjennomføring. Kontaktpersonen skal ha en sentral rolle i arbeidet med kartlegging, utarbeiding av individuell plan og oppfølging av den enkelte deltaker. Kontaktpersonen skal også være den som samordner arbeidet mellom berørte instanser i et tverrfaglig team og som innkaller til møter. Voksenopplæringen Opplæring j norsk og samfunnskunnskap er et kjemeelement i introduksjonsprogrammet, jf. introduksjonsloven 4, og 17 til 19. Det er kommunen som har plikt til å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven. Videre har kommunen ansvar for å tilby opplæring i grunnleggende ferdigheter gjennom retten til grunnskole etter opplæringsloven. Fylkeskommunen har ansvar for å tilby opplæring i videregående fag etter opplæringsloven. 2.2 Arbeids - og velferdsetatens ansvar I forbindelse med utforming og gjennomføring av introduksjonsprogram har Arbeids- og velferdsetaten lokalt ansvar for å: gi generell informasjon om arbeidsmarkedet og Arbeids- og velferdsetatens virkemidler, herunder arbeidsmarkedstiltak til progamdeltakere, lærere, kontaktpersoner ete. delta i et samarbeid om den enkelte deltaker på et tidlig stadium av programmet. gi informasjon og veiledning til den enkelte deltaker i programmet om arbeids-, yrkesog utdanningsmuligheter. bistå kommunene i kartlegging av den enkelte deltaker gjennom NAVs behovs- og arbeidsevnevurdering. bistå kommunene i utarbeidelsen av individuell plan for den enkelte deltaker ved behov. registrere deltakere i Introduksjonsprogrammet i Arena når deltakerne får oppfølging fra NAV i form av behovsvurderinger, arbeidsevnevurderinger, arbeidsrettede tiltak eller annen innsats fra NAV. delta i samarbeidet/teammøter rundt den enkelte deltaker når det er behov for arbeids- og velferdsetatens kunnskap og kompetanse. vurdere egnede arbeidsmarkedstiltak i regi av arbeids- og velferdsetaten når dette, på ethvert tidspunkt av programperioden, er hensiktsmessig og nødvendig for å nå mål om itmtektsgivende arbeid for den enkelte deltaker. Side 3-17-

18 følge opp deltakere som deltar på arbeidsrettede tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten. bidra ved behov for å sikre en smidig overgang til arbeidsrettet aktivitet i regi av NAV etter endt programperiode. formidle deltakere til arbeid. Tiltak og virkemidler Etter introduksjonsloven 4 er tiltak som kvalifiserer til arbeid eller utdanning et obligatorisk element i programmet. Loven regulerer ikke nærmere hvordan dette skal gjennomføres eller hvilken form og hvilket omfang slike tiltak skal ha. Den enkelte kommune kan f. eks inngå avtale om yrkesrettet opplæring med fylkeskommunen eller andre tilbydere av slik opplæring. Tiltak i introduksjonsprogrammet viser til ethvert programinnhold i regi av ulike aktører som på kortere eller lengre sikt skal bidra til og nå målet om arbeid. Dette omfatter kommunal språkpraksis, andre kommunale tiltak, tiltak i regi av fylkeskommunen og tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Kommunen har ansvar for, eventuelt i samarbeid med andre ansvarlige aktører, å sørge for at det blir vurdert hensiktsmessige virkemidler for den enkelte deltaker på ethvert tidspunkt av programperioden. Skriftligsamarbeidsavtalemellomden enkeltekommuneog Arbeids-og velferdsetatenlokaltom introduksjonsordningen Den enkelte kommune og Arbeids- og velferdsetaten skal utarbeide en skriftlig samarbeidsavtale der det framkommer hvilke instanser internt i kommunen som deltar i samarbeidet. Avtalen skal sikre ansvarsdeling, informasjonsflyt og samarbeidsrutiner. Det skal klart framgå av avtalen hvilke oppgaver henholdsvis kommunen og Arbeids- og velferdsetaten har i forhold til introduksjonsprogrammet og den enkelte deltaker, jf. punktene 2.1 og 2.2 i dette rundskrivet. Avtalen kan enten være en særskilt avtale, eller kan inngå som en del av samarbeidsavtalen om NAV-kontor. 4.1 Avtalensinnhold Avtalen skal minst inneholde bestemmelser om: ansvar og forpliktelser i forhold til introduksjonsordningen, herunder en spesifikasjon av på hvilken måte Arbeids- og velferdsetaten skal bidra konkret i planlegging og gjennornføring av introduksjonsprogrammet. oppfølging både på leder- og saksbehandlernivå. samarbeidsformer (f. eks. opprettelse av og deltakelse i tverrfaglige team), herunder en spesifisering av hvem som er kontaktpersoner i henholdsvis kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt og hvem som har ansvar for å følge opp kontakt og informasjonsutveksling mellom avtalepartnerne. Side4-18-

19 rutiner for informasjonsutveksling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. Dette gjelder bl.a. informasjon om kommunens planer for årlig bosetting av flyktninger, informasjon før/ved aktuell bosetting og ankomst av flyktninger i kommunen, og informasjon om den enkelte deltaker i introduksjonsordningen og målsetningen i hans/hennes individuelle plan. Informasjonsutvekslingen, herunder form og hyppighet generelt og i forhold til den enkelte deltaker avklares innenfor de rammene lov og forskrifter setter. regelmessig evaluering av samarbeidet og av avtalen. oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten etter endt introduksjonsprogram for de deltakerne som har behov for det for å nå mål om arbeid. felles mål, resultatkrav og rapporteringsrutiner mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten for deltakere i introduksjonsprogrammet. Samarbeidsavtalen mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt kan i tillegg inneholde andre punkter som avtalepartene ønsker å inkludere i avtalen, herunder oppgavefordeling mellom avtalepartene i forhold til framskaffelse av praksisplasser, oppfølging av deltakere på praksisplass og oppfølging av arbeidsgivere som har deltakere på praksisplass. Se punkt 3 over. 4.2 Oppfolgingpå leder- og saksbehandlernivå Samarbeidet mellom den enkelte kommune og Arbeids- og velferdsetaten lokalt skal foregå på to nivåer: ledernivå og saksbehandlernivå. Lederne undertegner den skriftlige samarbeidsavtalen og skal følge opp i forhold til mål, resultatkrav, rapporteringsrutiner og avvik. Ledelsen i den enkelte kommune er ansvarlig for at det holdes et møte minst en gang per år på ledernivå for å evaluere samarbeidet og legge føringer for neste års arbeid. Saksbehandlerne skal iverksette og følge opp avtalen. 4.3 Samarbeidi tverrfagligeteam med mer Arbeidet med introduksjonsprogram bør foregå i tverrfaglige team. Teamorganisering er en metode som kan bidra til en bedre samordning av virkemidler fra ulike instanser. Aktuelie teamdeltakere er deltakerens kontaktperson samt representanter for voksenopplæringen, helsevesenet og Arbeids- og velferdsetaten. Andre fag/ressurspersoner kan trekkes inn i teamet etter behov. I arbeidet med den individuelle planen vil programdeltakeren være en del av teamet. Det kan også være hensiktsmessig at kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt i fellesskap bidrar til en sterkere forankring av felles målsettinger, relasjonsbygging på tvers av etatene og etablere felles møteplasser gjennom kurs og seminarer for ansatte i de to etatene. Side 5-19-

20 5. Regler for samordning av ytelser mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen Når en deltaker i introduksjonsprogrammetsom ledd i opplæringen deltar på arbeidsmarkedstiltak, f. eks. arbeidspraksis og arbeidsmarkedsopplæring(amo), fatter Arbeids- og velferdsetaten vedtak om tiltakspenger. Etter introduksjonsloven 12 annet ledd trer den enkelte kommune i slike tilfeller inn i deltakernes krav på stønader etter forskrift 4. november 2013 nr om tiltakspenger mv. Arbeids- og velferdsetaten skal derfor utbetale ovennevnte ytelser til vedkommende kommune og ikke direkte til deltakeren. Deltaker får utbetalt full introduksjonsstønad fra kommunen. Deltakeren mottar original av vedtaket, hvor han/hun informeres om at ytelsene vil bli utbetalt til kommunen (Kommunens navn, adresse og kontonummer). Kommunen mottar en kopi av vedtaket. Ytelsene utbetales etterskuddsvis i henhold til frammøtelister. Etter fullmakt L t.)-a, Barbro A. Bakk-en ekspedisjonssjef Integreringsavdelingen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Uif ersèn ekspedisjonssjef Velferdspolitisk avdeling Arbeids- og sosialdepartementet -20-

21 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni 1/ 12.oktober 2015 Ad avtale mellom kommunen og NAV lokalt vedrørende introduksjonsordningen I henhold til rundskriv 0-27/2015 fra Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet (vedlagt) skal det foreligge en avtale mellom kommunen og NAV lokalt vedrørende introduksjonsordningen. Rundskrivet beskriver ansvar og forpliktelser etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Pr. dags dato er det få kommuner og NAV-kontor i Troms som har inngått slik avtale og vi anmoder derfor om at dette prioriteres så snart som mulig. Lovens målsetning om at introduksjonsordningen skal føre til en raskere overgang til ordinært arbeid for nyankomne innvandrere, tilsier at Arbeids- og velferdsetaten skal ha en sentral rolle i utarbeidelse og gjennomføring av introduksjonsprogram. Det er viktig å få til et velfungerende samarbeid mellom den enkelte kommune og Arbeids- og velferdsetaten lokalt for å sikre en klar ansvarsdeling, unngå dobbeltarbeid og bidra til et effektivt og målrettet introduksjonsprogram for den enkelte deltaker. Dette kan enten gjøres gjennom en særskilt samarbeidsavtale som regulert i dette rundskrivet, eller ved at tilsvarende innarbeides i samarbeidsavtalen om NAV-kontoret. Avtalens innhold Avtalen skal minst inneholde bestemmelser om: Ansvar og forpliktelser i forhold til introduksjonsordningen, herunder en spesifikasjon av på hvilken måte Arbeids- og velferdsetaten skal bidra konkret i planlegging og gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Oppfølging både på leder- og saksbehandlernivå. Samarbeidsformer (f. eks, opprettelse av og deltakelse i tverrfaglige team), herunder en spesifisering av hvem som er kontaktpersoner i henholdsvis kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt og hvem som har ansvar for å følge opp kontakt og informasjonsutveksling mellom avtalepartnerne. Rutiner for informasjonsutveksling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. Dette gjelder bl.a. informasjon om kommunens planer for årlig bosetting av flyktninger, informasjon før/ved aktuell bosetting og ankomst av flyktninger i kommunen, og informasjon om den enkelte deltaker i introduksjonsordningen og målsetningen i hans/hennes individuelle plan). Informasjonsutvekslingen, herunder form og hyppighet generelt og i forhold til den enkelte deltaker avklares innenfor de rammene lov og forskrifter setter. -21-

22 - Regelmessig evaluering av samarbeidet og av avtalen. Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten etter endt introduksjonsprogram for de deltakerne som har behov for det for å nå mål om arbeid. Felles mål, resultatkrav og rapporteringsrutiner mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten for deltakere i introduksjonsprogrammet. Samarbeidsavtalen mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt kan i tillegg inneholde andre punkter som avtalepartene ønsker å inkludere i avtalen, herunder oppgavefordeling mellom avtalepartene i forhold til framskaffelse av praksisplasser, oppfølging av deltakere på praksisplass og oppfølging av arbeidsgivere som har deltakere på praksisplass. Det bør også, ved behov, etableres lignende rutiner for informasjonsutveksling i forhold til ev. andre samarbeidspartnere. Det vises til vedlagte eksempel på mal for avtale. Vennlig hilsen Fylkesmannen i Troms NAV Troms IMDi Vedlegg: Q-27/2015 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere -22-

23 NN KOMMUNE - NAV NN Samarbeidsavtale mellom NAV NN og NN kommune om deltakere i introduksjonsprogram Grunnlaget for avtalen er Rundskriv Q-27/2015 fra Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som beskriver ansvar og forpliktelser etter lov. 4 juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandre (introduksjonsloven). Målsetninger Avtalen skal understøtte introduksjonslovens målsetting om å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. 1. Målgruppe: Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år, som har behov for grunnleggende kvalifisering og oppfyller vilkårene for opphold og bosetting iht. Introduksjonsloven 2. Samarbeidsavtalen gjelder personer som innvilges vedtak om introduksjonsprogram. Ansvar og forpliktelser i forhold til introduksjonsordningen: Kommunen skal: Tilrettelegge introduksjonsprogram i tråd med lovens intensjoner og bestemmelser for nyankomne innvandrere med behov for grunnleggende kvalifisering. Dette omfatter kartlegging av kompetanse, utarbeiding av individuelle planer, programoppfølging, utstedelse av deltakerbevis og administrering og utbetaling av introduksjonsstønad. Samordne ulike virkemidler i programmet som også andre sektormyndigheter kan ha ansvar for, for eksempel videregående opplæring og yrkesprøving (fylkeskommunen) eller arbeidsmarkedstiltak (staten ved Arbeids- og velferdsetaten). Registrere opplysninger om deltakernes gjennomføring av introduksjonsprogram i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), jf. forskrift 20. april 2005 nr. 342 om Nasjonalt introduksjonsregister. Sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. -23-

24 NAV skal: Utpeke en etat i kommunen som har et hovedansvar for å' iverksette introduksjonsordningen og som tar initiativet til å etablere en skriftlig samarbeidsavtale med Arbeids- og velferdsetaten lokalt. Etablere tverrfaglige team ut fra den enkelte deltakers behov. Oppnevne kontaktpersoner for deltakere i introduksjonsprogram. Minst en gang pr. år avholde møte på ledernivå hos hver avtalepartner for å evaluere samarbeidet og legge føringer for neste års arbeid. Gi generell informasjon om arbeidsmarkedet og Arbeids- og velferdsetatens virkemidler, herunder arbeidsmarkedstiltak til programdeltakere, lærere, kontaktpersoner osv. Delta i et samarbeid om den enkelte deltaker tidligst mulig i programmet. Gi informasjon og veiledning til den enkelte deltaker i programmet om arbeids-yrkes- og utdanningsmuligheter. Bistå kommunene i kartlegging av den enkelte deltaker gjennom NAVs behovs- og arbeidsevnevurdering. Bistå kommunene i utarbeidelsen av individuell plan for den enkelte deltaker ved behov. Registrere deltakere i introduksjonsprogrammet i Arena når deltakerne får oppfølging fra NAV i form av behovsvurderinger, arbeidsevnevurderinger, arbeidsrettede tiltak eller annen innsats fra NAV. Delta i samarbeidet/teammøter rundt den enkelte deltaker når det er behov for arbeids- og velferdsetatens kunnskap og kompetanse. Vurdere egnede arbeidsmarkedstiltak i regi av arbeids- og velferdsetaten når dette, på ethvert tidspunkt av programperioden, er hensiktsmessig og nødvendig for å nå mål om inntektsgivende arbeid for den enkelte deltaker. Følge opp deltakere som deltar på arbeidsrettede tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten. -24-

25 Bidra ved behov for å sikre en smidig overgang til arbeidsrettet aktivitet i regi av NAV etter endt programperiode. Formidle deltakere til arbeid. 2. Ansvarsfordelingen på leder- og saksbehandlernivå Ledernivå: Deltakelse i møter minimum to ganger per år (vår og høst). Ha ansvar for årlig revisjon av samarbeidsavtalen og samarbeidsrutinene Saksbehandlernivå: Faste kontaktpersoner, navngitt i rutinebeskrivelsene, møter i faste samarbeidsmøter, informasjonsmøter og trekantsamtaler Kontaktpersonen i flyktningetjenesten kaller inn til møter og har ansvaret for at det gjennomføres en årlig evaluering av samarbeidsrutinene. Andre veiledere, kontaktlærere og programrådgivere møter til trekantsamtaler ved behov. Samarbeidsformer Halvårige møter (vår og høst) for rektor ved VO, leder for flyktningetjenesten og avdelingsleder i NAV. Flyktningetjenesten har ansvar for å' kalle inn til møtet. Fast samarbeidsmøte annenhver måned mellom kontaktpersoner i NAV, VO og flyktningetjenesten om deltakere som er aktuelle for tiltak i eller overføring til NAV (jfr. rutinebeskrivelse ). Informasjonsmøter for alle introdeltakere om NAVs ansvar og oppgaver Trekantsamtaler mellom flyktning, flyktningetjenesten og NAV der det er behov for veiledning ifht. arbeid og aktivitet (jfr. rutinebeskrivelse). Samarbeidsavtalen er inngått i samarbeidsmøte mellom NAV og kommune (v/ flyktning tjeneste/voksenopplæring) (Dato og underskrift) -25-

26 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Nordreisa kommune v/flyktningkonsulenten Unntatt offentlighet jf offentlighetsloven 13 og forvaltningsloven Storslett Kommune: vst TE R MI N U TB E TALI N G AV I N TE G R E RI N G STI L SKU D D ÅR 2-5 F OR 2015 Vi viser til de to tidligere terminutbetalingene i 2015 og utbetaler 3. termin for følgende antall personer: 7 personer bosatt i 2011 å kr personer bosatt i 2012 å kr personer bosatt i 2013 å kr personer bosatt i 2014 å kr ,00 kr ,00 550,00 kr ,00 000,00 kr ,00 500,00 kr ,00 60 personer bosatt gir TOTALT kr ,00 Til Deres konto overføres: kr ,00 Vi viser til vedlagte liste med oversikt over personer vi utbetaler integreringstilskudd år 2-5 for. For personer som har flyttet til ny kommune i løpet av 2015 blir integreringstilskuddet for 2015 utbetalt til fraflyttingskommunen, dvs den kommunen der personen var bosatt Kommunene er selv ansvarlig for å foreta det økonomiske oppgjøret seg imellom. Se vårt rundskriv 01/15 "Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i T. Det kan forekomme at flytting i 2014 først blir registrert i Fraflyttingskommunen kan i slike tilfeller ha fått utbetalt flere terminer av tilskuddet for 2015 fordi flyttingen ikke var registrert per I de tilfellene det er klart at flyttingen skjedde før årsskiftet, skal fraflyttingskommunen overføre de terminene av integreringstilskuddet for 2015 som den har mottatt til tilflyttingskommunen. 4. og siste terminutbetaling i 2015 blir 26. november. Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Tor-Arne Arnesen (sign.) økonomi- og tilskuddssjef Forvaltningskontoret Veslemøy Standnes (sign.) seniorrådgiver Vedlegg -26-

27 -27- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/15669.htm Side 1 av Fra: Lars Erik Lillefloth (lli@imdi.no) Sendt: :54:46 Til: post@alstahaug.kommune.no; postmottak@alta.kommune.no; postmottak@andoy.kommune.no; post@ballangen.kommune.no; postmottak@balsfjord.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; post@beiarn.kommune.no; postmottak@bindal.kommune.no; postmottak@berg.kommune.no; postmottak@berlevag.kommune.no; postmottak@bodo.kommune.no; postmottak@bronnoy.kommune.no; post@boe.kommune.no; postmottak@batsfjord.kommune.no; post@donna.kommune.no; postmottak@dyroy.kommune.no; postmottak@evenes.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; postmottak@flakstad.kommune.no; postmottak@gamvik.kommune.no; postmottak@gildeskal.kommune.no; post@grane.kommune.no; postmottak@gratangen.kommune.no; postmottak@hadsel.kommune.no; postmottak@hamaroy.kommune.no; postmottak@hammerfest.kommune.no; postmottak@harstad.kommune.no; post@hasvik.kommune.no; post@hattfjelldal-kommune.no; postmottak@hemnes.kommune.no; post@heroy-no.kommune.no; postmottak@ibestad.kommune.no; postmottak@karasjok.kommune.no; postmottak@karlsoy.kommune.no; e-post@kautokeino.kommune.no; postmottak@kvafjord.kommune.no; Post Kvænangen; Post Kafjord; post@lavangen.kommune.no; postmottak@leirfjord.kommune.no; postmottak@lenvik.kommune.no; postmottak@loppa.kommune.no; postmottak@luroy.kommune.no; Post Lyngen; postmottak@lodingen.kommune.no; postmottak@meloy.kommune.no; postmottak@moskenes.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@narvik.kommune.no; postmottak@nesna.kommune.no; postmottak@nesseby.kommune.no; postmottak@nordkapp.kommune.no; Post Nordreisa; postmottak@porsanger.kommune.no; postmottak@rana.kommune.no; postmottak@rodoy.kommune.no; postkasse@rost.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; Post Skjervoy; post@skanland.kommune.no; postmottak@sortland.kommune.no; postmottak@steigen.kommune.no; Post Storfjord; post@somna.kommune.no; post@sorfold.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@tana.kommune.no; post@tjeldsund.kommune.no; postmottak@tranoy.kommune.no; postmottak@tromso.kommune.no; post@trana.kommune.no; postmottak@tysfjord.kommune.no; postmottak@vadso.kommune.no; postmottak@vardo.kommune.no; post@vefsn.kommune.no; postmottak@vestvagoy.kommune.no; post@vevelstad.kommune.no; postmottak@varoy.kommune.no; postmottak@vagan.kommune.no; postmottak@oksnes.kommune.no; postmottak@masoy.kommune.no; postmottak@lebesby.kommune.no; postmottak@torsken.kommune.no Kopi: Emne: Status vedrørende bosetting av flyktninger i 2015 Vedlegg: image001.gif;image002.jpg;status - bosetting av flyktninger 2015.pdf Hei Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber om at vedlagte brev videresendes til følgende personer/enheter i kommunen: Rådmann Ordfører Flyktningtjeneste/NAV lokalt God helg! Med vennlig hilsen

28 -28- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/15669.htm Side 2 av Lars Erik Lillefloth Utredningsleder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Nord Searvadahttin- ja girjáivuodadirektoráhta Directorate of integration and diversity Telefon: / E-post: lli@imdi.no Dronningens gt , 8514 Narvik Pb 8059 Dep., 0031 Oslo Beskrivels e: Beskrivelse: nyinorge logo

29

30

31 Postadresse: Postboks 8059 Dep OSLO lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Alle kommuner i Nord-Norge Besøksadresse: Dronningens gate 52/ Narvik Internett: Brevet bes distribuert til: Rådmann Ordfører Flyktningtjeneste/NAV E-post: post@imdi.no Sentralbord: Org.nr Deres referanse Vår referanse Dato Oppfyllelse av kommunale bosettingsvedtak for 2015 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ønsker med dette brevet å informere kommunene om generell status i arbeidet med bosetting av flyktninger. I tillegg ber vi om at kommuner som ikke har fylt sitt bosettingsvedtak for 2015 per september om å sørge for at resterende plasser benyttes innen årets utgang i tråd med vedtak. Norske kommuner har i 2015 fattet vedtak om å bosette flyktninger. Ved utgangen av september er om lag personer bosatt. Det er viktigere enn noen gang at kommunene bosetter det antallet kommunen faktisk har fattet vedtak om og sagt ja til å bosette. Det er alltid viktig at flyktninger som har fått beskyttelse i landet så raskt som mulig får en kommune å flytte til, samtidig som det er svært viktig å frigjøre plass i mottakene til nye asylsøkere som nå kommer til Norge. Personer som skal bosettes nå er de som har fått beskyttelse i landet og som venter på å flytte til en kommune. Nyankomne flyktninger fra Syria og andre land som venter på å få behandlet sin asylsøknad av Utlendingsdirektoratet (UDI), vil ikke bli klar for bosetting før deres søknader er ferdigbehandlet. Dette kan ta lang tid. Skal kommunene finne bolig til alle som skal bosettes, må det tenkes nytt. Vi ser nå et enormt frivillig engasjement, og mange privatpersoner tilbyr boliger. IMDi oppfordrer kommunene til å ta kontakt med private som sier de kan tilby steder å bo, slik at ledige hus, leiligheter, hybler, bofellesskap og andre boliger som kan være aktuelle, faktisk blir tatt i bruk. Det er viktig å dra nytte av det store engasjementet i befolkningen. IMDi vil også be kommunene om å informere innbyggere om hvilket behov kommunen har, og hvordan innbyggerne kan bidra. Her er eksempler fra Moss kommune ( -31-

32 flyktninger aspx) og Gjøvik kommune ( En rekke kommuner har i tillegg gode erfaringer med at flyktninger selv finner bolig. IMDi ber derfor flere kommuner om å åpne for det som kalles «avtalt selvbosetting». At flere flyktninger selv finner boliger på en måte som fungerer for kommunene, er en vinnvinn situasjon. Flyktningene er på den måten aktive i egen bosetting, og kommunene kan derfor bosette flere. Hvis kommunen fortsatt har noen ledige boliger, eller raskt kan skaffe boliger, er det ingenting i veien for å bosette flere flyktninger. Dette kan gjøres ved å benytte neste års vedtak. IMDi oppfordrer også kommunene til å bruke bofellesskap for å bosette flere enslige voksne flyktninger. Denne gruppen utgjør rundt 70 prosent av flyktningene som venter på mottak. Antall asylsøkere til Norge øker, men trykket på bosetting vil først komme for fullt i løpet av kommende år. Direktoratet vil vite hvor mye dette utgjør i tall i midten av oktober. IMDi vil i løpet av kort tid sende et nytt brev til kommuner som ikke har fylt sine bosettingsvedtak, hvor det vil fremgå mer spesifikt hvordan statusen for bosetting er. Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarevic Regiondirektør Lars Erik Lillefloth Utredningsleder Dokumentet er godkjent elektronisk og trenger derfor ikke signatur. -32-

33 Utbetalingsbrev for Norsktilskudd utbetalt file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/16039_fix.html Side 1 av Fra: biztalk@imdi.no[biztalk@imdi.no] Dato: :40:51 Til: Post Nordreisa Tittel: Utbetalingsbrev for Norsktilskudd utbetalt Til Norsktilskudd Vedlagt er utbetalingsbrev for Norsktilskudd. For mer informasjon, logg på <fremtidig offisielt navn på IMpact_Tilskudd> her (link til påloggingside). Vi ber om at e-post og vedlegg videresendes til den ansvarlige for tilskuddet og til kommunens regnskapsavdeling. Dette er ikke en betjent e-postadresse, og e-poster vil ikke besvares. Med vennlig hilsen, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

34 Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Nordreisa 1942 Bilagsnr.: Postboks 174 Bilagsdato: Storslett Fakturanr.: E-post: Fakturadato: Internett: E-post: Sentralbord Org. nr.: Utbetaling av tilskudd - Kap. 822, post 60: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Persontilskudd IMDi ber om at mottaker av tilskuddsbrevet sørger for at det videreformidles til kommunens ansvarlige for tilskuddsordningen, samt at det sendes kopi til kommunens økonomiavdeling. Utbetaling av tilskudd Kriterier og beregningsregler fremgår av rundskrivet for tilskuddsordningen. For ytterligere informasjon om grunnlaget for utbetalingen, se IMDinett. Tilskuddsår Antall personer Beløp Tilskuddsbeløp: Kr Tillegg for tilflytting: Kr 0 Fradrag for utflytting: Kr 0 Beløp til utbetaling Kr Kr utbetales til kontonummeret som kommunen har oppgitt til IMDi. Utbetalinger er merket Norsktilskudd - Persontilskudd - År 2. Formål og vilkår Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunen oppfyller sin plikt til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de med rett og plikt eller bare rett til opplæring etter introduksjonsloven. Dette inkluderer også personer med slik rett som bor på asylmottak i kommunen. Loven skal styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkesog samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Kommunen skal organisere opplæringen i henhold til de målsettinger, krav og retningslinjer som er fastsatt i introduksjonsloven med forskrifter. -34-

35 Rapportering Introduksjonsloven pålegger kommunen å rapportere på gjennomført opplæring i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Kontroll Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene gjennomfører opplæringen i samsvar med kravene i introduksjonsloven med forskrifter. IMDi og Riksrevisjonen kan foreta kontroll med at tilskuddet er benyttet i samsvar med intensjonene for tilskuddet, jf. bevilgningsreglementet 10 annet ledd. Med vennlig hilsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet -35-

36 -36-

37 -37-

38 Se liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Om forholdet til anskaffelsesregelverket ved kjøp av utstyr til flyktninger En rekke offentlige aktører må i disse dager på kort varsel skaffe bl.a. innkvartering og diverse varer og tjenester til et stort antall flyktninger. Departementet redegjør her for hvordan offentlige aktører kan forholde seg til anskaffelsesregelverket i denne situasjonen for raskt å kunne skaffe flyktningene det de trenger. Anskaffelser omfattet av forskriftens del III (varer og prioriterte tjenester over EØSterskelverdiene) Det er mulig for oppdragsgiver å forhandle direkte med potensielle leverandører og tildele en kontrakt uten forutgående kunngjøring, se forskrift om offentlige anskaffelser 14-4 bokstav d. Dette er tilfellet dersom det på grunn av særlige forhold som ikke skyldes oppdragsgiver, og som oppdragsgiver ikke kunne forutse, er umulig å overholde fristene i forskriften. Departementet mener at en plutselig og uventet økt flyktningestrøm utgjør et slikt særlig forhold, og unntaket kan således benyttes til å kjøpe livsnødvendige varer og prioriterte tjenester til flyktningene som for eksempel, medisiner, mat, klær og lignende. Dersom det er tid til å gjennomføre en konkurranse, men ikke tid til å overholde de alminnelige fristene, kan oppdragsgiver gjennomføre en hasteanskaffelse etter forskriften Oppdragsgiver kan da bruke en kortere frist på 10 dager for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen og etterfølgende mottak av tilbud. Dette gir mulighet for rask tildeling av kontrakter. Postadresse Besøksadresse Telefon* Konkurransepolitisk Saksbehandler Postboks 8090 Dep Akersgata avdeling Monica Auberg 0032 Oslo Org.nr postmottak@nfd.dep.no

39 Det vises for øvrig til departementets veileder til anskaffelsesregelverket, se særlig kap For anskaffelser omfattet av forskriftens del III viser vi også til at EU-kommisjonen i en meddelelse har slått fast at det er mulig å benytte unntakene i regelverket i den akutte flyktningsituasjonen Europa nå står overfor, se Anskaffelser omfattet av forskriftens del II (varer og prioriterte tjenester under EØSterskelverdiene, men over kroner, samt uprioriterte tjenester) For anskaffelser som omfattes av forskriftens del II, for eksempel en kontrakt om drift av et asylmottak eller kjøp av diverse helsetjenester, fremgår det av 2-1 (2) bokstav c at anskaffelsen kan gjennomføres etter del I når anskaffelsen ikke kan utsettes i den tiden det tar å gjennomføre en konkurranse. Det betyr bl.a. at det ikke stilles krav om kunngjøring. De grunnleggende kravene, herunder kravet til konkurranse, gjelder. Kravet til konkurranse innebærer at oppdragsgiver skal kontakte flere leverandører med mindre det vil forsinke prosessen slik at behovene ikke kan oppfylles på en god måte og i rimelig tid. For øvrig gjelder det ingen absolutte frister for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen og for mottak av tilbud for anskaffelser som omfattes av forskriftens del II. Det kan derfor gjennomføres en kunngjort konkurranse innen rimelig kort tid. Anskaffelser omfattet av forskriftens del I (anskaffelser mellom og kroner) For anskaffelser som kun omfattes av forskriftens del I, gjelder bare de grunnleggende kravene i kapittel 3, herunder kravet til konkurranse så langt det er mulig. Anskaffelser under kroner Anskaffelser under kroner omfattes ikke av anskaffelsesregelverket, se 1-3 (2) bokstav l. Kontrakter om erverv eller leie av fast eiendom Departementet gjør oppmerksom på at forskriften heller ikke gjelder for kontrakter om erverv eller leie av eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, se 1-3 (2) bokstav b. For slike kontrakter gjelder kun de grunnleggende kravene i loven, blant annet kravet til konkurranse så langt det er mulig. Oppdragsgivers vurdering Departementet understreker at det er opp til oppdragsgiver å vurdere i hvert enkelt tilfelle om vilkårene for å benytte ovennevnte unntak er til stede. Hvis det er behov for diverse utstyr over en lengre tidsperiode bør oppdragsgiver innen rimelig tid avholde en konkurranse etter de alminnelige reglene i forskriften. Tilsvarende bør for eksempel en kontrakt om drift av et asylmottak som inngås etter unntaksbestemmelsen også bare gjelde i en overgangsperiode. Med hilsen Side 2-39-

40 Steinar Undrum (e.f.) ekspedisjonssjef Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Monica Auberg Avdelingsdirektør Adresseliste Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet Politidirektoratet Kommunene Fylkeskommunene Side 3-40-

41 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Kulturetaten Nordreisa kommune Oppvekstavdelinga Postboks STORSLETT kg9i» t/ruivii s Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/64-47 Mona Aas Johansen COO SAKSARKIV Lopenr.: Tlf. Deres ref.: Dato: 36601/ DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - FORDELING AV SPILLEMIDLER FOR SKOLEÅRET Fylkesråd for næring, kultur og helse har pr fordelt midler til den kulturelle skolesekken (DKS) for skoleåret , fordeling er basert på statlig tildelte spillemidler for DKS. Troms fylkeskommune er av Kulturdepartementet tildelt kr til formålet innenfor grunnskolen. Av dette mottar Tromsø kommune kr ,- (Tromsø kommune er 100% kommune). Av de gjenstående midlene går kr ,- til direkte utbetaling til de øvrige kommunene og Svalbard, det resterende benyttes til fylkeskommunens formidling av et fast kunst- og kulturtilbud til kommunene i henhold til avtale. Tilskuddet skal gå til realisering av DKS lokalt ved å formidle profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Tildeling Nordreisa kommune kr ,- vil bli utbetalt så snart vi har mottatt i retur vedlagte utbetalingsanmodning i utfylt stand. Vi har i år klart å redusere kostnadene til det faste programtilbudet, noe som i all hovedsak kommer av at vi har mindre kostnadskrevende produksjoner på programmet. Det betyr at det blir en liten økning i tilskuddet til den enkelte kommune. DKS-midlene til kommunene fordeles etter fordelingsnøkkel utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Skolene er høyt vektet i fordelingsnøkkelen slik at endring i antall skoler vil slå merkbart ut på tilskuddet. Tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) fra foregående skoleår er lagt til grunn for tildelingen, og endringer i elevtall og antall skoler vil følgelig komme i tildelingen et år senere. Elevtall ved private skoler er lagt inn i beregningsgrunnlaget for tildelingen, men skolene er ikke regnet inn. Det betyr at elever ved de private skolene skal få tilbud om å benytte seg av fasttilbudet når det settes opp ved en av kommunens skoler, samt få dekket transportkostnader til disse aktivitetene. For aktiviteter som utvikles lokalt er det opp til kommunen selv å bestemme om elever fra privatskoler skal delta. Dersom kommunen ikke ønsker å ta ansvar for elever ved privatskoler, ber vi om at det tas kontakt omgående. Det må da gjøres en omfordeling av midlene i kommunen slik at de private får sin andel direkte utbetalt. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Havnegt Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 852, 9488 Harstad kulturitroms@tromsfylke.no er OVe

42 Vilkår Nasjonale mål for Den kulturelle skolesekken (DKS) Medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud Legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag Medvirke til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål Troms fylkeskommunes regionale mål Den kulturelle skolesekken i Troms skal ivareta hensynet til regional identitet, herunder sikre tilgang på samisk og kvensk kunst- og kulturuttrykk, og vektlegge mangfold knyttet til nordområdene. Styringsdokumenter Sentralt styringsdokument for DKS er stortingsmelding nr Kulturelle skolesekk for jramtida. Fylkestinget i Troms har vedtatt Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Troms Eleven i fokus. Det er i planperioden valgt ut fem strategiområder som skal prioriteres, der også kommunene må bidra til oppfølging. Disse er: Lokal forankring og utvikling Likeverdighet Elevmedvirkning Kunst- og kulturfaglig kompetanse Kommunikasjon Det er et overordnet mål å sikre at elever med nedsatt funksjonsevne skal ha lik tilgang og anledning til å delta i kulturlivet som andre, både som publikum og aktive deltagere. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for slik deltagelse. Forutsetninger for DKS i kommunene Sørge for at Den kulturelle skolesekken er politisk forankret Ha en kommunekontakt med tilstrekkelig stillingsressurs til å administrere DKS lokalt og følge opp aktiviteten Etablere en DKS-gruppe bestående av representanter fra skolesektor og kultursektor der bibliotek skal være representert. Det skal også legges opp til elevdeltakelse i gruppen. Videre anbefales kommunikasjon med ungdommens kulturmønstring og kulturskolen Ha en 3-årig DKS-plan. Lage årlige aktivitetsplaner som benyttes overfor skolene og kultursektoren lokalt Ha 3-årig samarbeidsavtale for DKS med fylkeskommunen v/kultur i Troms, siste avtale inngått våren 2013 Årlig levere elektronisk rapport med regnskap på eget rapporteringsskjema. Neste frist for rapportering er 1. februar 2016 DKS spillemidler skal i sin helhet gå til fonnidling av profesjonelt basert kunst- og kultur i skolen. Ved egne produksjoner eller programtilbud skal DKS-midler kun benyttes til honorar, reise, diett og opphold for profesjonelle utøvere. DKS-midler skal videre dekke arrangørkostnader som elevtransport, leie av spillelokaler og bærehjelp. Kostnader til materiell, øvrige produksjonskostnader og servering kan ikke dekkes av DKS-midler Sikre at elevene får et regulært kulturarytilbud, fortrinnsvis via regionmuseet og sikre elevtransport til minst et klassetrinn for et årlig museums/kulturarvbesøk Regionmuseet bør invitere til årlige møter med DKS-gruppen/kommunekontakten Skolene har ansvar for å forberede elevene og tilrettelegge for besøk fra DKS 2-42-

43 Innholdet i kunst- og kulturtilbudene i DKS skal medvirke til å realisere skolens mål slik at de kommer til uttrykk i læreplanverket Informasjon om endring av kontaktperson sendes Kultur i Troms Troms fylkeskommune v/kultur i Troms plikter å levere følgende programtilbud 1 scenekunstproduksjon til utvalgte trinn 2 konserter til alle elever 1 visuellkunsttilbud til 8. trinn 1 litteraturtilbud til 9. trinn Søkbare midler for kommuner og Svalbard Ordning med søkbare midler opprettholdes også for dette skoleåret. Midlene kan benyttes til bruk av profesjonelle aktører. Eksempler på dette kan være innleie av profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere til formidling, veiledning og instruksjon. Det kan også leies inn profesjonelle instruktører innenfor teknikk, regi og tilsvarende. Midlene tildeles en gang pr år etter søknader fra kommunene. For mer informasjon se: Forutsetninger knyttet til DKS-midler Kommuner som fårmer enn kr ,- i tilskudd skal levere revidert regnskap med oppstilling av kostnader som viser hvordan midlene har vært disponert. Videre skal de tildelte midlene plasseres på en rentebærende konto og renteinntekter skal tilfalle formålet og tas med i kommunens årsrapport Kommunene anmodes om å ta i bruk eget prosjektnummer for DKS-aktiviteter i sitt regnskapssystem, og levere bekreftet utskrift av prosjektregnskap i tillegg til rapporten. Alternativt skal det leveres en regnskapsoppstilling som viser bruk av midlene vedlagt kopi av faktura/bilag. Manglende rapportering vil medføre krav om tilbakebetaling av tildelte DKS-midler Kopi av bilag knyttet til DKS-midler skal samles og tas vare på/finnes scannet i kommunens regnskapssystem, og kunne fremskaffes ved etterspørsel fra Troms fylkeskommune Spillemidler kan ikke benyttes til kompetansehevingstiltak, nettverksarbeid, lønn og administrasjon, eller aktiviteter som ikke naturlig hører inn under DKS DKS-midlene skal i sin helhet benyttes i det skoleåret de er tildelt for og kan ikke benyttes til å dekke inn overforbruk fra tidligere år En mindre del av ubenyttede midler kan overføres til kommende skoleår, det må da fremlegges en plan for hvordan midlene skal benyttes, større ubenyttede beløp skal tilbakebetales../.. Vedlegg: Skjema for utbetalingsanmodning 3 Med vennlig hilsen Kjell Arthur Helmersen daglig leder Kultur i Troms Mona Aas Johansen koordinator GS Kultur i Troms Dene dokumentet er godkjent og krever ikke signatur. -43-

44 Iv, TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Dok.id.: Utbetalingsanmodning Utgave: 2.00 Skrevet av: Reanskapssjef, Gjelder fra: Godkjent av: Okonomisjef Dok.type: Regnskap Sidenr: 1 av 1 Kultur i Troms Postboks Harstad Sted og dato: Harstad Anmodning om utbetaling av tilskudd Original sendes: Onnlvsniner om søker/mottaker av tilsa n om tilskudd: Firmanavn/navn på organisasjon (søker): Nordreisa kommune v/dks Organisasjonsnummer (9 siffer): Adresse: Sentrum 17, postboks 174 Postnr.: 9156 Poststed: Storslett Tilsagnsbeløp (kr): ,- Tilsagn nr.: 15/63-14 Dato for tilsagn: Bankkonto (11 siffer):* Beløp utbetales nå (kr): ,- Mottakers/søkers referanse: * Hvis navn på eier av bankkonto er en annen enn den som står oppført som søker av tilskudd må eiers navn oppgis og fullmakt fra søker legges ved utbetalingsanmodningen. Underskrift søker/mottaker Forbeholdt Troms Ikeskommune (tilsa nsdokument vedle es). Beloptilutbetaling: Konto Tjeneste Ansvar Prosjekt Kr , Bilagstekst: DKS- Tildeling Sted/dato: Harstad Sted/dato: Harstad Underskrift attestant: Underskriftanviser: Besøksadresse Telefon Telefaks Strandveien Postadresse Epost mottak Postboks 6600, 9296 Tromsø troms@tromsfylke.no Beløp utbetalt før (kr): 0, Bankgiro Org.nr NO Internettadresse

45 Nordreisa kommune Kultur «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Delegert vedtak Delegert utvalg næring- og kulturutvalg - nr. 18/15 Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar): Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2015/ / Tildeling av kulturmidler musikkformål Saksdokumenter: Søknader fra tre søkere Retningslinjer for tildeling av kulturmidler Saksopplysninger: I budsjettet for 2015 er det foretatt reduksjon av kulturmidlene. Til fordeling til musikkformål er det i år kr , og det foreligger tre søknader. Musikkorpset gir tilbud til barn, ungdom og voksne. Stjernekoret har utvidet tilbudet til tre grupper barn. De får også tildelt midler til aktivitet for barn og ungdom. Mollis gir tilbud til hovedsakelig voksne. Alle tre søkerne skal delta og bidra til åpningsarrangementer for Halti i høst. Vedtak: I henhold til Retningslinjer for tildeling av kulturmidler fordeles kr til musikkformål slik: Søker Beløp Formål Klageadgang Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174, N Storslett Sentrum 17 Telefaks: Org.nr: E-post: Internett: postmottak@nordreisa.kommune.no

46 Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med vennlig hilsen Ruth Uhlving Kulturkonsulent Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur Side 2 av 2

47 Nordreisa kommune Oppvekst «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar): Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2015/ /2015 A Revidering - Vedtekter for skolefritidsordningen i Nordreisa kommune Saken ble behandlet i oppvekstutvalget den og i kommunestyret den i sak 2015/2050. Utskrift av saken følger vedlagt. Med vennlig hilsen Gørill Gulbrandsen 1. sekretær Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur. Likelydende brev sendt til: Berit Stien Moan skole Anne Britt Skarstein Rotsundelv skole Stein Johnsen Storslett skole Marja Lena K. Nilsen Oksfjord oppvekstsenter Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174, N Storslett Sentrum 17 Telefaks: Org.nr: E-post: Internett: postmottak@nordreisa.kommune.no

48 -48- Side 2 av 2

49 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: A22 Saksbehandler: Gørill Gulbrandsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/15 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg //15 Nordreisa kommunestyre Revidering - Vedtekter for skolefritidsordningen i Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: Opplæringsloven Forvaltningsloven Vedtekter for skolefritidsordninger (SFO) Vedlegg 1 Vedtekter for skolefritidsordninger (SFO) 2 Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningen i Nordreisa kommune Saksprotokoll i Nordreisa oppvekstutvalg Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til nye vedtekter for de kommunale skolefritidsordningene i Nordreisa kommune vedtas. Saksprotokoll i Nordreisa kommunestyre Behandling: Davida Olsen (Krf) fremmet følgende tilleggsforslag: 4.Opptak/oppsigelse Skolefritidsordningene er et tilbud til barn i klasse. Barn med funksjonshemming/spesielle behov kan tilbys plass t.o.m. 10. klasse Side 3 av 3

50 Innstillingen fra oppvekstutvalget og tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til nye vedtekter for de kommunale skolefritidsordningene i Nordreisa kommune vedtas. 4.Opptak/oppsigelse Skolefritidsordningene er et tilbud til barn i klasse. Barn med funksjonshemming/spesielle behov kan tilbys plass t.o.m. 10. klasse. Rådmannens innstilling Forslag til nye vedtekter for de kommunale skolefritidsordningene i Nordreisa kommune vedtas. Saksopplysninger Skolefritidsordningen skal ha vedtekter som fastsettes lokalt av kommunen. Vedtektene skal som et minimum inneholde eierforhold, opptaksmyndighet, opptakskriterier, opptaksperiode, oppsigelse av plassen, foreldrebetaling, leke- og oppholdsareal, daglig oppholdstid, åpningstider og bemanning og ledelse. Gjeldende vedtekter for de kommunale skolefritidsordninger i Nordreisa kommune ble sist revidert i Det er behov for å gjøre noen justeringer i vedtektene. Endringene som foreslås er som følger: Punkt 1. Den kommunale forvaltning Endres fra levekårsutvalget til oppvekstutvalget. Endres fra sektor for levekår til sektor for oppvekst og kultur. Punkt 3. Ledelse og bemanning Endret overskrift til ledelse, bemanning, leke- og oppholdsareal. I følge opplæringsloven 13-7 skal leke- og oppholdsareal fremgå av vedtektene for skolefritidsordningen, følgende tekst er lagt til: Arealene både ute og inne skal være egnet for formålet. SFO bør ha en egen base, og benytter skolens øvrige arealer og rom etter behov. Punkt 4. Opptak/oppsigelse Det oppfordres til å benytte elektronisk skjema. Punkt 5. Oppholdstid/åpningstid Tilføyes at barn med halv plass på SFO kan benytte seg av plassen inntil 22,5 timer per uke når skolen har stengt hele uker i forbindelse med skoleferier. Punkt 6. Betaling Endres fra etterskuddsvis til forskuddsvis betaling Side 4 av 4

51 I overgangen fra barnehage til skole, ser man tilfeller der det unnlates å betale de siste faktura for opphold i barnehage. Det er ønskelig at det står i vedtektene at dersom faktura for barnehage og/eller SFO ikke er betalt innen en måned, kan kommunen si opp plassen, og barnet må da tas ut av skolefritidsordningen med en ukes varsel. Forslaget som foreligger har vært gjennomgått av sektorleder for oppvekst og kultur, samt rektorer/leder for skolefritidsordningene. Vurdering Forslaget til revidering av de kommunale vedtektene for skolefritidsordningen i Nordreisa kommune er tilpasset dagens SFO-drift, og rådmann tilrår endringene som foreslått Side 5 av 5

52 Invitasjon til SKULPTURK ONKURRANSE for sk oleelever i 5. og 6. klassei Finnmark, Tromsog Nor NORDF-EH z ve~ijirrrikj.wik.wsa&i# Oppgave: Tegn/formgi et for slag til en skulptur i «Prinsesse IngridAlexandras skulpturpark». Kjæreskole! 18. mai neste år åpner første del av en helt spesiell skulpturpark i Slottsparken i Oslo. «Prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark» er en gave fra Sparebankstiftelse n DNB i anledning Kongeparets 25-årsjubileum. Skulpturparken skal med årene romme inntil 10 skulpturer som er tegnet/modellert av skolebarn over hele landet. Profesjonelle håndverksbedrifter skal stå for den endelige produksjonen av skulpturene. For å realisere skulpturparken vil det fra inneværende høst og de neste årene arrangeres skolekonkurranser for 5. og 6. klassinger i alle landsdeler. Først ut er vår nordl igste landsdel. Dette invitasjonsbrevet går til alle barneskoler i fylkene Finnmark, Troms og Nordland. I denne første del av skolekonkurransen vil det plukkes ut 1 til 2 vinnerbidrag, og vi håper at din skole vil være med i konkurransen. Elevenes oppgave er følgende: Å tegne eller modellere et forslag til en skulptur. Forslaget må inneholde en kort skriftlig beskrivelse av skulpturen, og fortelle hvilke materiale skulpturen bør lages av (lesmer i vedlagt informasjon). Deltakerne står fritt i valg av idé og formspråk, men skulpturens uttrykk bør tones inn mot Slottsparkens egenart, og invitere til sanseopplevelser. Elevenes tegninger/skisser eller bilder avmodeller sendes med post innen 15. januar 2016 til følgende adresse: Fargefabrikken, Postboks 24, 1629 Gamle Fredrikstad. En fagjury vil bestemme hvilket eller hvilke bidrag som vil få sin skulptur virkeliggjort i Slottsparken. Vi vil sette pris på om kontaktlære r sender en bekreftelse på skolens deltakelse til nina@fargefabrikken.no innen 15. november Såvelkommen til en spennende og historisk kunstkonkurranse for barn! Vi håper på mange deltakere. Med vennlig hilsen Nina Molven (prosjektansvarlig) Kontaktinformasjon: /nina@fargefabrikken.no kb(s6.5 &(Z(10(1&li tfona_nrt9. 10 OKT201 `. R4Jcpw4s'k- -52-

53 -53-

54 KONKURRANSEREGLER OG ØVRIG INFORMASION Hver elev har anledning til å sende maksimalt ett (1) bidrag. Hvis elever ønsker å samarbeide om en ide, regnes dette fortsatt som ett (1) bidrag. Deltakerne står fritt i valg av ide og formspråk. Skulpturens uttrykk skal tones inn mot Slottsparkens estetikk og invitere til sanseopplevelser. I skissearbeidet står elevene fritt i forhold til materialbruk. (Merk: Profesjonelle håndverkere vil bruke vinnerbidrag som utgangspunkt for endelig produksjon av skulptur. Produksjonen er begrenset til naturmaterialer som bronse, jern, aluminium, tre, ulike steinsorter og planter (se eksempler neste side). Skulpturene kan vare "evig" eller ha begrenset levetid. Innsending av bidrag skal inneholde: Tegning/skisse eller bilde av modell som illustrerer skulpturens utforming. Kortfattet tekst som beskriver ide og materiale som må til for å lage skulpturen. Alle bidrag må merkes med: - Eleven(e)s navn. - Navn på skole, klasse, kontaktlærer (telefonnummer). Skolens bidrag sendes til følgende adresse: Fargefabrikken Postboks Gamle Fredrikstad FRIST: Poststemplet senest 15. januar 2016 Vi oppfordrer skolene til å implementere konkurransen i et tverrfaglig undervisningsopplegg med utgangspunkt i kunst- og håndverk. NB! Skulpturene skal appellere til kunstneriske sanseopplevelser. Det er ikke snakk om lekeskulpturer eller lekeplassinstallasjoner. Jury: Etter at vi har mottatt bidragene vil en jury komme sammen for å kåre vinnerbidrag. Kriteriene for bedømming av bidragene vil være kunstverkets kvaliteter, som: form og funksjon, originalitet og gjennomførbarhet. Produksjon: Med utgangspunkt i vinnerbidrag vil skulpturen bli produsert av en profesjonell håndverksbedrift. Hvis det lar seg gjøre vil vinner(e) - gjennom produksjonsbesøk - bli involvert i selve produksjonen av skulpturene. Bakgrunn: Sparebankstiftelsen DNB er en ideell stiftelse som har til formål å gi midler til glede for mange. «Prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark» er Sparebankstiftelsens gave til Kongehuset i forbindelse med Kongeparets 25-års jubileum i Slottsparken: Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker og velvoksne trær. Parken ble anlagt parallelt med byggingen av Slottet, og er basert på naturidealene som var rådende for hagekunsten i Europa midt på 1800-tallet. Prosjektstart for «Prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark» er høsten Konkurransen vil pågå over flere år, og dekke alle landsdelene i Norge. Prosjektet har som formål å være et langsiktig, funksjonelt kunstprosjekt der barn deltar i utsmykning av Slottsparken. Kulturselskapet Fargefabrikken er prosjektansvarlig for "Prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark". -54-

55 Bildene under er skulpturer formgitt av barn og plassert ut i det offentlige rom. Formgiverne har vært delaktige med ide (se innfelt tegning/bilde), og medvirket med innspill til den endelige produksjon av skulpturene. Slit,utpt.(1)1-onse) - Akt.shus rcx#1`913tz- Ikrdhat (Iddeljordgritt.) - Akershits fest nino. _, Efrfan yitgl (sproylelakkert - Akershus festning bronse) -55-

56 Bildene under er fra det aktuelle ornrådet i Slot(sparken. -56-

57 T NO-iDREI SA (/( " P zaksnr. LePFNR. Qa k if/1 "nylh S A tort,u. I J0,, 20/5- LE1 E -K f49 )4(rEd tl L fk, L, tte TO-FOTO AS. Tlf i H TAD Felo: Blarn Rasch Tellefsen

58 á -58-

59 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Remi A. Møller Telefon Vår dato Deres dato Vår ref. Arkivkode 2015/ Nordreisa kommune Oppvekst Postboks STORSLETT Lt7L=E, DDK g3 N OV2015 Oversendelse av foreløpig rapport Vedlagt følger foreløpig rapport i forbindelse med Fylkesmannens tilsyn med hvordan Nordreisa kommune som skoleeier oppfyller krav fastsatt i eller imedhold av opplæringsloven. Tema for tilsynet er forvaltningskompetanse, nærmere bestemt forvaltningslovens krav til innhold i enkeltvedtak. Fristen for kommunen til å gi skriftlig tilbakemelding på den foreløpige rapporten er satt til , se rapportens side 10. Dersom det er spørsmål, kan vi kontaktes. Med hilsen Hilde Bremnes utdanningsdirektør Remi A. Møller seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelingen -59-

60 Fylkesmanneni Troms RomssaFylkkamänni FORELØPIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse enkeltvedtak om spesialundervisning Nordreisa kommune -60-

61 Sidc 2 av 1 0 Inuholdsfortegnelse 1 Innledning 3 Om tilsynet med Nordreisa kommune Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier og de offentlige skolene Tema og formål med tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet 4 Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon 9 Forhåndsvarsel om pålegg 9 Status på rapporten og veien videre frist for ågi kommentarer

62 Side 1 av Om tilsynet med Nordreisa kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier og de offentlige skolene Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier og skolene, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med skoleeier og de offentlige skolene er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema og formål med tilsynet Temaet for tilsynet er kommunens forvaltningskompetanse, nærmere bestemt forvaltningslovens krav til hva enkeltvedtak skal inneholde, jf. forvaltningsloven kapittel V. Dette betyr at vi ikke har sett på forvaltningslovens regler om saksforberedelse av enkeltvedtak og reglene om klage og omgjøring (kapittel IV og VI), og heller ikke de øvrige reglene som gjelder all saksbehandling. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at kommunen/skolene treffer mest mulig riktige vedtak som sikrer at elevene får oppfylt sine rettigheter i størst mulig grad. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Nordreisa kommune ble åpnet gjennom varsel om tilsyn av Kommunen har fremlagt dokumentasjon for Fylkesmannen, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon fra skoleeier og skolene, samt egenvurdering av regelverketterlevelse fylt ut på skjema som Fylkesmannen sendte ut sammen med varsel om tilsyn. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: utfylt skjema «Egenvurdering av regeletterlevelse» fra Nordreisa kommune, Rutiner for spesialpedagogisk hjelp, tilpassa opplæring og spesialundervisning ved barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune, to enkeltvedtak spesialundervisning fra henholdsvis Storslett skole, Oksfjord oppvekstsenter, Moan skole og Rotsundelv skole. Fire vedtak fra Nordreisa kommune v/oppvekstsektor (for fire elever i private skoler) Ett vedtak fra Nordreisa kommune v/nordreisa Voksenopplæringssenter. utfylt skjema «Egenvurdering av regeletterlevelse» fra Nordreisa kommune 3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 3.1 Rettslig krav Skoleeier (kommunen) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med opplæringsloven og forskrifter til loven. Dette fordrer at skoleeier har et system for å sikre at så skjer, noe som er regulert gjennom opplæringsloven 13-10: «Kommunen (...) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir opffilte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppffilast. -62-

63 Side 3 v 10 1 Innledning Dette er et hendelsesbasert tilsyn som Fylkesmannen har iverksatt ut fra funn i enkeltsak gjennom klagesaksbehandling av sak om spesialundervisning i Nordreisa kommune. I den aktuelle saken hadde et enkeltvedtak så omfattende mangler at Fylkesmannen ut fra en risikovurdering fant det nødvendig å gjennomføre hendelsesbasert tilsyn vedrørende innhold i enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven kapittel V. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tema for Fylkesmannens tilsyn er kommunens/skolenes forvaltningskornpetanse i avgjørelser om spesialundervisning. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere skriftlig dokurnentasjon. Fylkesmannen har avdekket to lovbrudd i forbindelse med tilsynet: Nordreisa kommune oppfyller ikke forvaltningslovens krav til at enkeltvedtak skal begrunnes, jf. forvaltningsloven 24 og 25 jf. opplæringsloven Nordreisa kommune oppfyller ikke forvaltningslovens krav til at underretning om enkeltvedtak skal gi informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage samt informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 27, jf. opplæringsloven Siden vi har avdekket lovbrudd, inneholder også denne foreløpige rapporten forhåndsvarsel om enkeltvedtak med pålegg om retting av lovbruddene, se rapportens punkt 4. Kommunen får mulighet til å kommentere både denne foreløpige rapporten og forhåndsvarsel om pålegg, før Fylkesmannen utarbeider endelig tilsynsrapport. Frist for å gi kommentarer er satt til Vi viser til punkt 5 for nærmere detaljer om den videre fremdriften i tilsynet. -63-

64 Side 5 av 10 Kommunen (..) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-]Jjerde ledd.» Det er ikke stilt formelle krav til hvordan dette systemet skal være utformet, men det skal være egnet til å forebygge lovbrudd, avdekke lovbrudd og til å rette opp lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 ( ). Internkontrollsystemet må være skriftlig og kjent i organisasjonen og omhandle de lovkrav som etter en risikovurdering må være med. Det må kunne dokumenteres at kommunen arbeider aktivt og kontinuerlig for å sikre elevenes rettigheter etter opplæringsloven med forskrifter. Kommunen må også sikre seg informasjon om tilstanden i skolen. Systemet er ment å være et styrings- og arbeidsredskap innad i kommunen, men systemet vil også være et redskap ved dokumentasjon overfor tilsynsmyndighetene om at kommunen ivaretar lovligheten innad i egen virksomhet. Skoleeiers ansvar er i loven angitt å gjelde oppfyllelse av krav i opplæringsloven med forskrift. Dette omfatter også at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven følges, jf opplæringsloven Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som vi har vurdert i dette tilsynet og som gjelder krav til innhold i enkeltvedtak generelt. I dette tilfellet har vi begrenset oss til å se på enkeltvedtak om spesialundervisning, men vi gjør oppmerksom på at lovkravene vi vurderer er de samme uavhengig av hva enkeltvedtakene handler om. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf forvaltningsloven 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven 18 og

65 Side 6 2v Fylkesmannens undersøkelser I brev til Fylkesmannen av har kommunen redegjort for at kommunen har felles rutinebeskrivelse for arbeidet etter opplæringsloven 5-1 og 5-7: «Rutiner for spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og spesialundervisning ved barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune». Kommunen opplyser videre at det er rektorene ved de offentlige grunnskolene som treffer enkeltvedtak om spesialundervisning, mens skoleeier (Nordreisa kommune, Oppvekst) treffer enkeltvedtak om spesialundervisning for elever i private skoler. Kommunen har besvart skjema «Egenvurdering av regeletterlevelse» med «ja og nei» på de to første spørsmålene og «nei» på det tredje spørsmålet. I tillegg har kommunen gitt utfyllende svar til hvert enkelt spørsmål. I det følgende gjengis spørsmålene og kommunens utfyllende svar til disse. I det første spørsmålet spurte Fylkesmannen om kommunens enkeltvedtak inneholder en begrunnelse, hvor det vises til a) bestemmelsen som vedtaket bygger på, b) hvilke forhold rundt elevens situasjon som er grunnlaget for vedtaket, c) hvilke hensyn som er vektlagt. Til det første spørsmålet har kommunen svart: «Alle, så nær som vedtakene for de private skolene, viser til sakkyndig vurdering som omtaler forhold rundt elevens skolesituasjon. De fleste beskriver hvilke hensyn det er tatt i vedtaket, men Voksenopplæringa og administrasjonen ved Oppvekst som gjør vedtakene for de private skolene, har unnlatt dette i vedtaket.» I det andre spørsmålet spurte Fylkesmannen om kommunens enkeltvedtak inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og at klagen skal sendes til skolen. Til det andre spørsmålet har kommunen svart: «Her avdekker de siste vedtakene ved de ulike virksomhetene at praksisen er forskjellig. Heldigvis viser de aller fleste til at det er klageadgang, men her er eksempler som ikke er tydelige på hvordan klagen behandles og hvem som er klageinstansen.» I det tredje spørsmålet spurte Fylkesmannen om kommunens enkeltvedtak inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Til det tredje spørsmålet har kommunen svart: «Det er ingen som viser til retten til å se sakens dokumenter. På den annen side har vi rutiner som tilsier at søknader om spesialundervisning kun kan gjøres med samtykke av foreldrene. Foreldrene får også alltid kopi av sakkyndig vurdering, og denne må foreligge før vedtak blir gjort. Skoleeier vurderer likevel at vi må starte et arbeid for å øke kompetansen i Nordreisa kommune iforhold til lovkrav mht enkeltvedtak. Vi starter umiddelbart med å utarbeide felles mal.» Fylkesmannen har gjennomgått kommunens rutiner for spesialundervisning. Det fremkommer ikke at kommunen har felles mal for enkeltvedtak om spesialundervisning, men det heter at vedtak om spesialundervisning skal skrives i ephorte. Kommunen v/oppvekst og Rotsundelv skoles vedtak angir ikke hjemmel for vedtak om spesialundervisning. For øvrig er hjemmel angitt i de innsendte vedtakene, men vi kan ikke finne at noen av vedtakene gjengir innholdet i regelverket. -65-

66 Side 7 EN 10 De faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hensyn som er vektlagt ved avgjørelsen, fremkommer i liten grad i de innsendte vedtakene. Det er likevel noen variasjoner og vi ser at noen få vedtak gir til dels utfyllende opplysninger om de faktiske forhold og hvordan kommunen/skolene har kommet fram til de tildelte ressursene. De fleste vedtakene viser til sakkyndig vurdering, men uten at innhold i sakkyndige vurderinger er gjengitt og uten at det fremkommer at de sakkyndige vurderingene er vedlagt i kopi og dermed gjort til del av enkeltvedtakene. Vi kan videre ikke se at vedtakene fra kommunen v/oppvekst eksplisitt viser til sakkyndig vurdering, bortsett fra at det er vist til hva PPT har anbefalt med hensyn til spesialundervisningens omfang (antall timer). I det følgende gjengir vi de innsendte enkeltvedtakenes opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage: Storslett skole gir fullt ut korrekte opplysninger Oksfjord oppvekstsenter angir feil klageinstans Moan skole angir ikke klageinstans Rotsundelv skole angir ikke klageinstans Kommunen v/oppvekst angir feil klageinstans. Det ene vedtaket fra kommunen gir ingen opplysninger vedrørende klageretten. Voksenopplæringen angir feil klageinstans (det fremgår heller ikke hvem som har truffet vedtaket) Ingen av de innsendte vedtakene inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer først innholdet i de innsendte enkeltvedtakene opp mot forvaltningslovens krav om at det i begrunnelsen skal vises til hjemmel for enkeltvedtaket, hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hensyn som er vektlagt, jf forvaltningsloven 25. Etter forvaltningsloven 24 er kravet til samtidig begrunnelse ikke fullt så strengt når det «ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornoyd med vedtaket», som når det gis helt eller delvis avslag. Innenfor området spesialundervisning, finner Fylkesmannen at det ofte vil være vanskelig å ta stilling til om parten er fornøyd/misfornøyd på det tidspunkt enkeltvedtaket fattes. Vi mener derfor at begrunnelse for enkeltvedtak som gjelder avvik fra det ordinære opplæringstilbudet alltid skal sendes ut i underretningen, enten ved at det fremgår direkte i dokumentet eller at sakkyndig vurdering hvor dette står, blir vedlagt. Vi finner at det i flere av de innsendte vedtakene ikke er vist til opplæringsloven 5-1 (eller andre bestemmelser i opplæringsloven kapittel 5) og vi ser videre at innholdet i reglene ikke er gjengitt i noen av enkeltvedtakene. Ut fra opplysningene i de konkrete sakene kan vi ikke finne at manglende gjengivelse av innholdet i rettsreglene kan anses som brudd på forvaltningsloven 25, men vi anbefaler at kommunen alltid gjengir innholdet i aktuelle rettsregler i underretningen om enkeltvedtak. Fylkesmannen finner videre at de faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hensyn som er vektlagt ved avgjørelsene, fremkommer i for liten grad i de innsendte vedtakene. I flere av enkeltvedtakene er gjengivelsene av de faktiske forhold som ligger til grunn for vedtakene svært mangelfull og i noen tilfeller fraværende. Vi presiserer derfor at i alle enkeltvedtak som handler om rettigheter for elever må relevante opplysninger om de faktiske forhold som ligger -66-

67 Side 8 2V 10 til grunn for vedtaket fremkomme. I saker om spesialundervisning må det fremkomme opplysninger om hva som ligger til grunn for elevens særskilte behov og hvordan dette utarter seg i forhold til opplæringen/skolesituasjonen. I de fieste enkeltvedtakene er det vist til sakkyndig vurdering, men det fremkommer ikke at sakkyndig vurdering var vedlagt i kopi til eleven/foreldrene. Vi kan ikke finne at det er tilstrekkelig å «vise til» sakkyndig vurdering, selv om denne er kjent for elev/foreldre. Dette har sammenheng med at enkeltvedtaket skal stå på egne ben, det vil si at det skal være mulig å lese enkeltvedtaket alene og ut fra dette vurdere hvilke rettigheter som er tildelt og på hvilket grunnlag. En løsning på dette kan være å gjøre sakkyndig vurdering til del av erikeltvedtaket ved at sakkyndig vurdering vedlegges enkeltvedtaket ved utsendelse. Hvis man gjør sakkyndig vurdering til del av vedtaket, vil vi fremheve at enkeltvedtaket selv som et minimum må gi opplysninger om spesialundervisningens innhold, omfang, organisering og hvilken kompetanse undervisningspersonell skal ha. Og det må fremgå klart om vedtaket er i samsvar med anbefalingene i sakkyndig vurdering. Dersom vedtaket avviker fra anbefaling i sakkyndig vurdering, skjerpes kravet til begrunnelse, jf. opplæringsloven 5-3 siste ledd. Fylkesmannen finner etter dette at kommunen ikke oppfyller kravet til begrunnelse i underretning om enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 25. De innsendte enkeltvedtakene gir i varierende grad informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og at klagen skal sendes til skolen/den instans som traff vedtaket, slik påkrevd i forvaltningsloven 27. Det er kun vedtakene fra Storslett skole som fullt ut gir korrekte opplysninger om dette. Alle vedtak, bortsett fra det ene vedtaket fra kommunen v/oppvekst, opplyser at vedtaket kan påklages og at klagefristen er tre uker. Vi fant videre at det i noen vedtak ikke opplyses hvem som er klageinstans, at det tidvis opplyses feil klageinstans og at det tidvis opplyses feil klageinstans. Vi finner etter dette at forvaltningsloven inneholde, ikke er oppfylt. 27, om hvilken informasjon enkeltvedtak skal Avslutningsvis ønsker Fylkesmannen, som ledd i vår veiledning, jf. opplæringsloven 14-2, å gi noen anbefalinger/merknader til kommunen. Vi presiserer at dette er å regne som veiledning og ikke en del av tilsynet. Det er vår vurdering at kommunen med fordel kan foreta en revisjon av rutinen for spesialundervisning. For eksempel fremkommer det i punkt 3 ikke tydelig hvor lenge man skal prøve ut tiltak før det skal skje henvisning til PPT. Fylkesmannen mener at det bør fremgå av en slik rutine noe om at utprøving av tiltak skal evalueres (innen en angitt frist). Dette for å forhindre at elever ikke underlegges utprøving av tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet for lenge. En for lang utredning kan i seg selv medføre brudd på elevens rett til spesialundervisning, fordi eleven da ikke får spesialundervisning som hun/han har krav på i tide. Det bør også fremgå av punkt 5 at elev/foreldre skal gis anledning til å kommentere den ferdige sakkyndige vurderingen før det treffes enkeltvedtak. Når det gjelder rapportering, jf. rutinens punkt 8, heter det i rutinen at spesialundervisningen skal evalueres minst hvert halvår og det skal lages skriftlig rapport årlig. Fylkesmannen presiserer at dette kommer i tillegg til den løpende underveisvurdering som alle elever (også de som har rett til spesialundervisning) skal ha, jf. forskrift kapittel 3 til opplæringsloven. Dette kunne med fordel ha vært presisert i rutinens punkt

68 -68-

69 Side 10 ev Status på rapporten og veien videre frist for å gi kommentarer Denne rapporten er foreløpig. Kommunen har rett til å gi kommentarer til den foreløpige tilsynsrapporten og til forhåndsvarsel om pålegg om retting av lovbrudd. Frist for å inngi kommentarer er Nordreisa kommune kan uttale seg om Fylkesmannens er lagt til grunn og våre vurderinger og konklusjoner. tolkning, det faktiske grunnlaget som Etter utløp av fristen, vil Fylkesmannen utarbeide en endelig tilsynsrapport. I den endelige tilsynsrapporten vil kommunen gis rimelig frist til å rette de ulovlige forholdene. Dersom forholdene ikke rettes innen fristen fastsatt i endelig tilsynsrapport, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Dato: Remi A. Møller tilsynsleder Eivind Bratsberg fagansvarlig -69-

70 -70- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/17991_fix.html Side 1 av Fra: Trykksak[Trykksak@helsedir.no] Dato: :20:05 Til: Kopi: Vibeke Halvorsrud Marthinsen Tittel: Helsedirektoratet informerer om endringer i reklameforbudet, gjeldende fra Til alle landets kommuner og fylkesmenn. Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt endringer i alkoholforskriftens bestemmelser om alkoholreklame. Endringene en gjeldende fra I den forbindelse har Helsedirektoratet utarbeidet nye merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame. For mer informasjon se våre nettsider og vedlagte pdf med de nye merknadene. Med vennlig hilsen Vibeke H. Marthinsen Seniorrådgiver Avdeling befolkningsrettet folkehelsearbeid tlf , dir Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2

71 Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame, gjelden d e fra

72 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Alkoholloven kapittel 9. Reklameforbud Reklame for tilvirkingsmidler for alkoholholdig drikk Helsedirektoratets merknader Nærmere om første ledd Nærmere om andre ledd Nærmere om tredje ledd Reklame for alkoholholdig drikk Helsedirektoratets merknader Begrepet reklame Massekommunikasjon hvordan fremsettes budskapet? Markedsføringsøyemed Kanaler for reklame Forbudet gjelder reklame for alkoholholdig drikk Reklame for varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk Generelt Forbud mot å la alkoholholdig drikk inngå i reklame for andre varer og tjenester Reklameforbudets geografiske virkeområde, herunder på internett Forholdet til ytringsfriheten. Redaksjonell og privat omtale av alkohol, herunder i sosiale medier Unntak fra reklameforbudet Tilsyn Helsedirektoratets merknader Nærmere om første og andre ledd Forholdet til kommunenes tilsyn og håndheving av reklameforbudet Retting og tvangsmulkt Helsedirektoratets merknader Pålegg om retting Fastsettelse av tvangsmulkt Ordinær tvangsmulkt Versjon

73 Forhåndsfastsatt tvangsmulkt Frafallelse av tvangsmulkt Saksbehandlingsregler Forholdet til andre sanksjonsmuligheter Forskriftshjemmel Klage Helsedirektoratets merknader Alkoholforskriften kapittel 14. Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk Helsedirektoratets merknader Helsedirektoratets merknader Helsedirektoratets merknader Til nr. 1 - Utenlandske aviser og tidsskrifter Til nr. 2 Informasjon som ledd i den ordinære omsetningsprosess Til nr. 3 - Å avertere med salgs- og skjenkestedets navn, adresse, åpningstider og bevillingsrettigheter Til nr. 4 - Utplassering av opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet Skilt med stedets navn Opplysningsskilt om rettigheter og åpningstider Til nr. 5 - Bruk av alkoholprodusenters firmanavn og/eller firmamerke på vanlig serveringsutstyr Til nr. 6 - Institusjonell merking Til nr. 7 - Sendinger fra utenlandske fjernsynskanaler som inneholder alkoholreklame Til nr. 8 - Nøkterne, ikke-produktspesifikke, faktaopplysninger i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke Til nr. 9 Produktpakker Til nr Ved nettsalg Om bilder på nøytral bakgrunn Om annen informasjon enn produkt- og prisopplysninger Til nr Ved auksjon Om bilder på nøytral bakgrunn Versjon

74 Til nr På salgs- og skjenkesteder Om bilder på nøytral bakgrunn På skjenkesteder Til nr. 13 På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder Om bilder på nøytral bakgrunn Skjenkesteder Salgssteder Til nr På hjemmesidene til produsenter og grossister Om bilder på nøytral bakgrunn Særlige vilkår for å kunne gi opplysninger Til nr Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser.. 44 Til nr På messer, festivaler, omvisninger, reisearrangementer, kurs og foredrag om som omhandler alkoholholdig drikk Smaking av alkohol på messer, festivaler, omvisninger, kurs o.l Bekjentgjøring av arrangementet Til nr Bruk av eget personnavn som navn på alkoholholdig drikk Til nr Særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk Til nr Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål Til nr Firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkested Helsedirektoratets merknader Helsedirektoratets merknader Helsedirektoratets merknader Helsedirektoratets merknader Versjon

75 Forord Ved forskrift av 31. august 2015 ble det vedtatt enkelte endringer i alkoholforskriften av 8. juni 2005 nr Endringene trer i kraft Forbudet mot alkoholreklame er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel, og det er et mål å opprettholde et strengt og effektivt reklameforbud. Samtidig har samfunnsutviklingen og praktiseringen av reklameforbudet ført til et behov for å foreta visse presiseringer av og justeringer i forbudet. Målet med å endre regelverket er blant annet å gjøre det enklere for bransjen å forholde seg til regelverket gjennom klarere rammer for hva som er tillatt og ikke. Samtidig imøtekommes forbrukernes behov og forventninger til faktainformasjon om alkoholholdig drikk. Samtidig med at alkoholforskriften er endret har Helsedirektoratet foretatt en gjennomgang og revisjon av tidligere merknader til alkoholreklameforbudet i rundskriv IS-5/2008. Dette gjelder både merknadene til alkohollovens kapittel 9 og alkoholforskriftens kapittel 14. I merknadene er loven og alkoholforskriftens bestemmelser om alkoholreklame inntatt og kommentert i form av merknader til de enkelte bestemmelsene. Merknadene er i hovedsak basert på forarbeider og fortolkningspraksis. De nye merknadene som nå foreligger erstatter tidligere merknader i Håndbok i alkoholloven/rundskriv IS-5/2008. Merknadene vil også bli publisert i en digital versjon på i løpet av noen måneder. Versjon

76 Alkoholloven kapittel 9. Reklameforbud Kapittel 9 inneholder regler som forbyr reklame for alkoholholdig drikk og tilvirkningsmidler for alkoholholdig drikk. 9-1 Reklame for tilvirkingsmidler for alkoholholdig drikk Uten tillatelse fra departementet er det forbudt i aviser, blad o.l., ved utstilling i butikker eller på annen måte å reklamere for apparater - herunder deler og utstyr - som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol. Det er forbudt gjennom bøker, skrifter, annonser i pressen eller på annen måte å oppfordre til ulovlig tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol eller å gi veiledning som ved sin form framtrer som egnet til å fremme slik tilvirking eller omdestillering blant almenheten eller en større krets av personer. Det er videre forbudt å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for, eller i reklamen betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av første, annet og tredje ledd. Departementet kan gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd når særlige grunner foreligger. 9.1 Helsedirektoratets merknader Nærmere om første ledd Det er forbudt å reklamere for apparater som kan benyttes til tilvirkning eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol. Dette gjelder også reklame for deler og utstyr til slike apparater. Bestemmelsen rammer reklame for hjemmebrenningsapparater, både i ferdig stand, som byggesett og som deler. Apparater som også kan benyttes til andre formål, vil rammes dersom disse er egnet til brennevinsfremstilling. Avgrensningen er den samme som for forbudet i 8-5. Annonser i tidsskrifter, aviser, blader, på nettsider, sosiale medier, forum osv. samt utstilling av apparater i butikker, er eksempler på ulovlig reklamevirksomhet. Oppregningen er ikke uttømmende, idet reklame er definert som enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, jf i alkoholforskriften. Se nærmere om dette under merknadene til alkoholloven Nærmere om andre ledd Etter bestemmelsens andre ledd er det forbudt å oppfordre til ulovlig tilvirkning eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol. Dette gjelder uansett om det skjer overfor allmennheten eller Versjon

77 enkeltpersoner. Det er videre forbudt å gi veiledning om fremgangsmåten som er egnet til å fremme slik tilvirkning eller omdestillering blant allmennheten eller en større krets av personer. Bestemmelsen nevner uttrykkelig at det er forbudt å benytte bøker, skrifter eller annonser i media til dette formålet. Forbudet omfatter imidlertid ikke bare betalt reklame, men også rene ytringer, både overfor enkeltpersoner og allmennheten, dersom dette er en oppfordring til ulovlig fremstilling, jf. straffeloven 140. Produksjons- og instruksjonsbøker, håndbøker, veiledning og beskrivelser av fremgangsmåter på internett og lignende omfattes av forbudet, mens brukerveiledninger som gis til den enkelte produsent, ikke omfattes Nærmere om tredje ledd Bestemmelsens tredje ledd har forbud mot reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller er egnet til tilsetning til, alkoholholdig drikk. Forbudet gjelder også reklame for emner, tilvirkningsbeskrivelser, apparater og andre midler til å fremstille slike drikker. Etter bestemmelsen er det bl.a. forbudt å reklamere for malt, humle, vinråstoff, essenser o.l. som er beregnet for smakstilsetting eller fremstilling av alkoholholdig drikk. Ved vurderingen av om en annonse er i strid med forbudet mot reklame, er det avgjørende hvorvidt annonsen, ut fra en alminnelig og naturlig forståelse, oppfattes som reklame for stoffer som er spesielt beregnet for/egnet til tilsetning til, eller fremstilling av, alkoholholdig drikk. Dersom det går klart frem av annonsen at produktet man får ved å benytte råstoffene, faktisk vil ha en alkoholstyrke som er lavere enn 2,5 volumprosent, vil ikke annonsen være i strid med alkohollovens reklameforbud. Det er en forutsetning at dette medfører riktighet. Bestemmelsen rammer videre reklame for tilvirkningsveiledninger og apparater og andre midler som er beregnet for produksjon av alkoholholdig drikk. For salg på Internett følger visse unntak fra dette. Se punkt og alkoholforskriften Nærmere om fjerde ledd I henhold til fjerde ledd kan departementet gi forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Slike forskrifter er ikke gitt. Departementet kan dispensere fra forbudet i bestemmelsens tredje ledd når det foreligger særlige grunner. Dispensasjonsadgangen er delegert til Helsedirektoratet. For mer om dispensasjonsadgangen, se pkt og merknadene til alkoholforskriften Versjon

78 9-2 Reklame for alkoholholdig drikk Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger. Endret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466). 9.2 Helsedirektoratets merknader Generelt om reklameforbudet Alkohollovens reklameforbud er hjemlet i alkoholloven 9-2 første ledd, og utdypet i alkoholforskriften kapittel 14. I henhold til alkoholloven 9-2 første ledd er følgende forbudt: all direkte reklame for alkoholholdig drikk (jf. første setning) reklame for varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk (jf. andre setning) å la alkoholholdig drikk inngå i markedsføring av andre varer eller tjenester (jf. tredje setning) Reklameforbudet trådte i kraft 1. juli Sosialkomiteens flertall uttalte i Innst. O. nr. 61 ( ) at det totale alkoholkonsum var fordoblet i løpet av 20 år, og at målsettingen om begrensning av omsetningen derfor ikke kunne sies å ha lykkes. Komiteen ba derfor departementet «vurdere å sette fram forslag til lovendring som begrenser omfanget av alkoholreklamen så langt i retning av forbud som det vil være praktisk mulig å gjennomføre.» Videre uttalte komiteen at: «Flertallet tror ikke at forbud mot alkoholreklame alene kan snu denne utviklingen, men mener at det er ett blant flere virkemidler som dagens situasjon gjør nødvendig.» Reklameforbudets hovedformål er å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel av alkoholholdig drikk. I tillegg har forbudet til formål å opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige drikkevarer skiller seg fra andre handelsvarer og at det er behov for særskilt regulering som begrenser alkoholforbruket i Norge. For å oppnå formålene, er forbudet utformet som et generelt forbud mot alle former for markedsføring av alkohol, med noen begrensede unntak. På denne bakgrunn har det alltid vært lagt til grunn en vid fortolkning av hva som er å anse som reklame i alkohollovens forstand. Dette kommer også til syne i avgjørelser i Markedsrådet og Høyesterett. Stortinget har drøftet reklameforbudet ved senere anledninger, og det strenge forbudet er opprettholdt og presisert. Reklameforbudet ble i 1989 med unntak av mindre endringer videreført i Versjon

79 den nye alkohollovens 9-2. Ved en lovendring i 1997 ble 9-2 skjerpet, slik at forbudet mot alkoholreklame også omfatter reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol. I 2004 ble det foretatt endringer i sanksjonsreglene for å sikre en mer effektiv håndheving av reklameforbudet, jf. 9-3 til Begrepet reklame Reklame i alkohollovens forstand forstås som «enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed». Dette prinsippet er lagt til grunn i forarbeider og rettspraksis og er nedfelt i alkoholforskriften Det må alltid foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om en aktivitet er å anse som alkoholreklame, dvs. om det foreligger massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Det er imidlertid mulig å trekke ut en del generelle retningslinjer som er veiledende for vurderingen, som det redegjøres for i det følgende Massekommunikasjon hvordan fremsettes budskapet? Begrepet massekommunikasjon er det første hovedvilkåret for at det skal foreligge reklame etter alkoholregelverket. Begrepet massekommunikasjon innebærer informasjonsspredning fra en avsender til flere mottakere. Det sentrale er om kommunikasjonen har potensial til å nå flere, ikke om den faktisk gjør det. For at vilkåret om massekommunikasjon skal anses oppfylt, må informasjonen i henhold til praksis være: Enveisstyrt fra avsender. Rettet mot et ubestemt antall personer. Det sentrale er om kommunikasjonen har potensial til å nå flere, ikke om den faktisk gjør det. Det er ikke avgjørende hvilken type kanal eller massemedium som er brukt for å spre informasjonen. Les mer om dette under punkt Det har i utgangspunktet heller ingen betydning om forbrukeren selv må oppsøke informasjonen, jf. blant annet Markedsrådets sak 14/04, hvor det blant annet ble lagt vekt på at internettsider «befinner seg i det offentlige rom». Dette innebærer for eksempel at hjemmesider på internett, informasjon inne i lokalene til salgs- og skjenkesteder eller produsenter, kurs og foredrag mv. i utgangspunktet er omfattet av reklameforbudet. Alkoholforskriften inneholder imidlertid noen unntak fra dette utgangspunktet, se alkoholforskriften 14-3 med merknader. Svar på individuelle forespørsler faller derimot i utgangspunktet utenfor reklameforbudet. I så fall må svaret også være spesifikt tilpasset innholdet i forespørselen. Dette innebærer blant annet at masseproduserte brosjyrer er å anse som massekommunikasjon, selv om forbrukeren selv må be om å få den utlevert. Brosjyrer med ikke-produktsspesifikk omtale av alkohol, som forbruker selv ber om på forespørsel, vil imidlertid være omfattet av unntaket i alkoholforskriften 14-3 nr Markedsføringsøyemed Vilkåret om markedsføringsøyemed innebærer at formålet med kommunikasjonen må være å fremme salg av alkohol. At informasjonen også har andre formål enn å selge alkohol, utelukker heller ikke at reklameforbudet kan være overtrådt, jf. blant annet i Rt s. 46 (Draktreklamedommen) Versjon

80 og Markedsrådets uttalelser i forente saker 962/11og 963/11. Det avgjørende er om ett av formålene dekkes av begrepet markedsføringsøyemed, uavhengig av hvor akseptable og rettmessige de øvrige formålene er. Vurderingen av om det foreligger markedsføringsøyemed, må basere seg på en helhetsvurdering av hva som må antas å være avsenders formål med det som kommuniseres. Av alkoholforskriften 14-2 annet ledd fremkommer det følgende: «Det foreligger markedsføringsøyemed dersom siktemålet med kommunikasjonen er å fremme salg. I vurderingen av om det foreligger markedsføringsøyemed, må det bl.a. legges vekt på hvem som er avsender av informasjonen, hvem som tar initiativ til å gi informasjonen, innholdet i og utformingen av informasjonen og hvordan informasjonen er presentert og formidlet». Nærmere om de ulike elementene i vurderingen: Hvem er avsender? Dersom avsender har økonomisk interesse i eller direkte eller indirekte kan oppnå andre fordeler ved å informere om alkohol eller gi assosiasjoner til alkohol, vil dette være en sterk indikasjon på at det foreligger markedsføringsøyemed. Dette vil typisk gjelde innehavere av salgs- og skjenkebevillinger, grossister (leverandører og importører), produsenter og andre bransjeaktører, men ikke privatpersoner og uavhengige medier. Reklameforbudet omfatter også henvisninger til andres informasjon, for eksempel via lenker eller QR-koder, dersom det anses at selve henvisningen er gjort med formål om å fremme salg av alkoholholdig drikk. Dette vil vanligvis være tilfelle dersom innholdet det henvises til, ville vært i strid med reklameforbudet dersom bransjeaktøren selv stod bak informasjonen. Typiske eksempler er lenker til tester og anmeldelser i redaksjonelle medier, redaksjonelle artikler om alkohol, bloggomtaler av konkrete produkter, utenlandske produsenters nettsider, mv. Hvem er initiativtaker? Om avsenderen ikke selv har markedsføringshensikt, kan det likevel foreligge markedsføringsøyemed hvis en bransjeaktør har tatt initiativ til informasjonstiltaket, eller har finansiert eller produsert det. Reklameforbudet kan altså ikke omgås ved å bruke bloggere, journalister eller andre som kanaler for et reklamebudskap. Les mer om dette under punkt Sponsing vil anses å være massekommunikasjon i markedsføringsøyemed dersom tiltaket innebærer profilering av et alkoholmerke eller -produsent. Dette gjelder selv om det ikke er inngått en avtale om profilering som gjenytelse for midlene, og uavhengig av om støtten skjer i form av økonomisk tilskudd eller gratis/rabatterte varer. Formålet med sponsing er vanligvis å knytte et ideelt formål (noe allmennheten oppfatter som positivt) til et merkenavn eller virksomhet. Dette er klart omfattet av begrepet markedsføringsøyemed. Se imidlertid unntak i alkoholforskriften 14-3 nr. 19. Hva er innholdet i informasjonen? For det første vil det være naturlig å anta at omtale eller bilder av avsenderens egne produkter gis med hensikt om å selge disse produktene. Dette kan for eksempel være konkret informasjon om produktets egenskaper eller pris, navn på varemerker eller produsenter i utvalget og lignende. Markedsrådet uttalte i sak 14/04 at det har «formodningen for seg at informasjonen om produktene er tilgjengelig på nettsidene for å fremme salg av klagernes produkter, og at dette i hvert fall er en sentral og ønsket virkning av Versjon

81 produktomtalen». Og dette gjelder selv om informasjonen er gitt en nøktern og informativ utforming. Se imidlertid unntakene for «nøktern produktspesifikk» informasjon i alkoholforskriften 14-3 nr. 12, 13, 14 og 16. Det anses også å foreligge markedsføringsøyemed dersom en alkoholaktør gir generell informasjon om alkoholtyper, vindistrikter, mat og vin-anbefalinger mv. Også dette gjelder selv om omtalen er utformet på en nøktern og informativ måte. Merk imidlertid at det er gitt unntak i alkoholforskriften for visse typer nøktern ikke-produktspesifikk produktinformasjon i kanaler som forbrukeren selv må oppsøke, les mer under merknader til alkoholforskriften 14-3 nr. 8. Informasjon om rabatter og nedsatte priser anses også å ha et salgsfremmende formål. På den annen side vil redaksjonell omtale i pressen og andre uavhengige medier normalt være begrunnet i informasjonshensyn, og det vil derfor ikke foreligge markedsføringshensikt. Videre har slik redaksjonell omtale et sterkere vern i ytringsfriheten enn kommersielle ytringer, les mer om redaksjonell omtale under punkt Hvordan er informasjonen presentert og formidlet? Bruk av visuell utforming, størrelse, effekter, plassering osv., vil også kunne si noe om hvilket formål som ligger bak den informasjonen som kommuniseres. Hvilken kommunikasjonskanal som er valgt, vil kunne si noe om målgruppe og dermed om formålet bak informasjonen. Videre vil formidling av et alkoholpositivt budskap, bruk av salgsfremmende ord og uttrykk eller oppfordring til konsum av alkoholholdig drikk, tale for at det foreligger markedsføringsøyemed. Dette samme vil gjelde ved bruk av alkoholpositive bilder, for eksempel bilder av mennesker i ulike drikkesituasjoner, bilder av mennesker som holder frem eller skåler med fylte glass og bilder av kalde drikker med «duggfriske» dråper. Det er imidlertid ikke et krav at informasjonen er «ikledd reklamens tradisjonelt appellerende form», jf. blant annet Markedsrådets forente saker 962/11 og 963/11. Bilder, symboler, illustrasjoner, osv. som gir klare assosiasjoner til alkoholholdig drikk generelt eller til konkrete produkter, vil også anses å ha et salgsfremmende formål, dersom avsender har interesse i å selge alkohol. For eksempel vil et bilde av en seidel skummende strågul drikke som regel gi klare assosiasjoner til øl uansett hva glasset faktisk inneholder. Det samme gjelder ord og uttrykk som gir klare assosiasjoner til alkoholholdig drikk. Det vises til at begrepet duggfrisk drikke ble ansett for å være alkoholreklame i Høyesteretts kjennelse i Rt s. 95. Det samme vil gjelde uttrykk som «happy hour», «en kald en», «en halvliter» osv Kanaler for reklame Reklameforbudet er medienøytralt. Det betyr at det ikke er avgjørende hvilke kanaler eller medier som brukes for å formidle informasjonen. Ifølge alkoholforskriften 14-2 kan alkoholreklame blant annet fremkomme i «trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv.» Denne listen er ikke uttømmende, hvilket innebærer at også nyere kanaler for Versjon

82 markedsføring er omfattet, for eksempel sosiale medier og blogger på internett, mobiltjenester/applikasjoner mv. Noe av det som kjennetegner sosiale medier, er at det er nettbaserte tjenester hvor mange kan kommunisere med hverandre og at det ofte er en form for dialog mellom brukerne. Innholdet er brukerskapt og brukerne kan dele informasjon. Sosiale medier brukes ikke bare av privatpersoner, men har også blitt en viktig kommunikasjons- og markedsføringskanal for bedrifter og andre virksomheter. Eksempler på slike nettbaserte tjenester er blant annet Facebook, YouTube, Twitter, SnapChat, Instagram, diskusjonsfora og ulike spill. Med «utstillinger» siktes det til en fremheving av alkoholprodukter, eksempelvis vindusutstillinger. Vanlig oppstilling av alkoholholdige drikkevarer, som ledd i den ordinære omsetningsprosessen, er ikke å regne som en utstilling. Eksempelvis kan nevnes plassering i hyller, disker, oppstabling av ølkasser på gulvplanet osv. Salgs- og skjenkesteder har adgang til å eksponere hele sitt varesortiment slik at publikum kan velge mellom de ulike sortene og merkene stedet kan tilby. Dette gjelder tilsvarende for annen plassering av alkoholholdig drikk som er begrunnet i praktiske hensyn ved serveringen, for eksempel ved bruk av tappetårn og ved hylleplassering bak bardisk. Særlig salgsfremmende plassering av alkoholholdig drikk, for eksempel plassering som fremstår som en utstilling, salgstårn og egne kjølebokser ved kassene vil kunne være i strid med reklameforbudet. Også slusing av kunder gjennom hyller med konkret produktomtale eller med generelle brosjyrer om alkoholholdig drikk vil kunne være i strid med forbudet. Det er ikke tillatt for produsenter og leverandører å kjøpe seg gunstig plassering i butikk eller skjenkelokale. Reklameforbudet omfatter også reklamegaver og reklameartikler, som for eksempel penner, ballonger eller andre produkter med logo/varemerke, vareprøver osv. som distribueres til forbrukere. Forbudet gjelder videre alkoholreklame på gjenstander som for eksempel parasoller, spillkort, fyrstikkesker, askebegre, garderobemerker, barutstyr, serveringsutstyr o.l. Unntak følger av 14-3 nr. 5, se merknader til denne bestemmelsen. Også muntlig informasjon kan etter omstendighetene vurderes som massekommunikasjon, for eksempel dersom et skjenkested på bakgrunn av en bonusavtale med en alkoholleverandør aktivt anbefaler det samme produktet til alle/mange kunder. Særlig om emballasje og etiketter Emballasje og etiketter for alkoholholdig drikk kan etter gjeldende praksis merkes med ordinære produktopplysninger. Med ordinære produktopplysninger forstås opplysninger som produktnavn, bestillingsnummer, alkoholvolum, flaskestørrelse, produsentland, leverandør (produsent grossist) og tilleggsopplysninger (varedeklarasjon) i form av opplysninger om ingredienser, næringsinnhold, pant og avgiftsklasse. Opplysninger som er påbudt etter forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), er alltid tillatt. Produktopplysninger kan også omfatte korte og nøkterne smaks-, bruks- og lagringsbeskrivelser. Det understrekes at alle produktopplysninger må presenteres på en nøytral og objektiv måte. Det er en forutsetning at informasjonen kun gjelder det produktet emballasjen og etiketten er tiltenkt. Kontaktopplysninger til produsent er også tillatt (for eksempel adresse, tlf.nr og url). Lenke via QR-kode er ikke tillatt. Versjon

83 Det er videre tillatt å påføre etikett og emballasje firmanavn og/eller firmamerke i medhold av alkoholforskriften 14-3 nr. 6. Reklameforbudet omfatter også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk», jf. alkoholloven 9-2 første ledd andre punktum. Dersom vare- eller firmamerket på en etikett for alkoholholdig drikk også er i bruk på ikke-alkoholholdige varer, vil dette kunne medføre at reklame for de ikke-alkoholholdige varene vil rammes av reklameforbudet. Dersom den alkoholholdige varen har et eget «distinkt varemerke/-kjennetegn», jf. alkoholforskriften 14-1 andre ledd, kan det imidlertid etter praksis gis informasjon om firmanavn/-merke på baketikett, selv om dette er det samme som for en alkoholholdig drikk. Dette er spesielt relevant for bryggerier som produserer alkoholholdige og alkoholfrie/-svake drikker. For eksempel kan det på en alkoholfri drikk som har et distinkt merkenavn, for eksempel «Minus alkohol», gis informasjon om produsent på baketiketten, for eksempel logoen til «Bryggeri Øst». Se også unntaket i alkoholforskriften 14-3 nr.17, som gjelder bruk av produsentens/medprodusentens eget personnavn som merkenavn på en alkoholholdig drikk. Reklameforbudet rammer også bruk av etiketter/emballasje som reklamekanal for «andre varer eller tjenester», jf. alkoholloven 9-2 første ledd tredje punktum. I sak 06/14 fant Markedsrådet at en baketikett med reklame for en studentfestival på selve det alkoholholdige produktet, var å regne som massekommunikasjon. Reklameforbudet innebærer videre at det ikke er tillatt med såkalt tilgift, dvs. at det følger med et ekstra produkt eller en form av fordel ved kjøp av produktet, eller andre tilleggseffekter som er ment å tiltrekke kjøpers oppmerksomhet. Dette innebærer at det ikke er tillatt med: Utdeling av lodd eller andre produkter ved kjøp av alkohol, 2 for 1-tilbud mv. Andre tilleggseffekter som skal tiltrekke kjøpers oppmerksomhet, for eksempel figurer eller effekter som skal gi informasjon om bruksområde mv. Emballasje med klare tilleggsfunksjoner utover det å være emballasje. Dette omfatter blant annet emballasje med kjølefunksjon, serveringsutstyr, gaveesker med annet utstyr/effekter, vesker mv. Eksempelvis vil kjølekåper, skrukorker utformet som glass, og gaveesker utformet som eksempelvis emergency kit anses for å være emballasje med klare tilleggsfunksjoner utover det å være emballasje. Andre eksempler på tilleggseffekter som rammes av forbudet er vesker, lykter, serveringsutstyr osv Forbudet gjelder reklame for alkoholholdig drikk Forbudet i 9-2 rammer all reklame for alkoholholdig drikk. Alkoholholdig drikk er definert som drikk med alkoholinnhold over 2,5 volumprosent, jf. alkoholloven 1-3. Forbudet mot reklame omfatter all reklame som fremstår som reklame for alkoholholdig drikk. Reklamen trenger ikke å fremstå som direkte reklame for en bestemt alkoholholdig vare. Den kan også være mer generell. Dette innebærer blant annet at reklamen, for å rammes av forbudet, ikke trenger å inneholde verken navn eller bilde på en bestemt drikk, og heller ikke ordet alkohol. Alle uttrykk som språklig eller på annen måte forbindes med alkoholholdig drikk, omfattes av reklameforbudet. Som eksempel kan nevnes uttrykk som happy hour, «en halvliter», en kald en Versjon

84 osv. Dette gjelder selv om uttrykket kan omfatte også andre ting. Det avgjørende er om uttrykket gir klare assosiasjoner til alkoholholdig drikk. Som eksempel kan nevnes uttrykk som happy hour, en kald en osv. Se også Høyesteretts kjennelse gjengitt i Rt s. 95 som gjaldt en annonse med teksten «Duggfrisk drikke kr 28,-». Høyesterett la til grunn at «duggfrisk drikke» rent språklig omfatter både alkoholholdige og alkoholfrie drikker, og konstaterte at uttrykket slik det her var brukt, var i strid med reklameforbudet. Reklamen må videre anses å være reklame «for alkoholholdig drikk», i motsetning til reklame for en alkoholfri eller alkoholsvak vare. Dersom det er tvil om reklamen er reklame for alkohol, dvs. har til formål å fremme salg av produktet alkohol, eller reklame for andre varer og tjenester, vil det også være av betydning hvordan reklamen oppfattes av publikum. I Draktreklamedommen, Rt s. 46, kom Høyesterett til at bruk av bryggerilogo på fotballdrakter, var å anse som reklame for alkoholholdig drikk fordi dette firmamerket ble assosiert med alkoholholdig drikk. Partene i saken var enige om at bruken av firmamerket var reklame i lovens forstand. Spørsmålet var om reklamen var å anse som reklame for øl. Bryggeriet anførte at de produserte både øl og mineralvann, og at formålet var generell bedriftsprofilering, ikke reklame for alkohol. Høyesterett fastslo at reklame som ikke bare er alkoholreklame, men eksempelvis også reklame for mineralvann og for bedriften som sådan, rammes av reklameforbudet. At reklamen også markedsfører noe annet enn alkoholholdig drikk, hindrer m.a.o. ikke at den rammes av forbudet i alkoholloven. Det spiller for så vidt ingen rolle hva som er det primære. Høyesterett slo videre fast at dersom det er tvil om den alkoholholdige drikken er omfattet av reklamen, vil det likevel være alkoholreklame hvis «en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til» må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame. Dette prinsippet er siden nedfelt i alkoholforskriften Høyesterett understreket at det ikke vil være tilstrekkelig at det er en blott og bar mulighet for at enkelte oppfatter reklamen som reklame for alkoholholdig drikk. Høyesteretts avgjørelse i Draktreklamedommen er senere fulgt opp av Markedsrådet i sak 17/04 og i sak 05/05. I disse sakene kom Markedsrådet til at bruk av bryggeriers nettsidenavn på idrettsdrakter var å anse som alkoholreklame fordi nettsidenavnene ble assosiert med alkoholholdig drikk Reklame for varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk Generelt I utgangspunktet rammes ikke reklame for alkoholfrie og alkoholsvake drikker av reklameforbudet. Det er imidlertid forbudt å reklamere for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, jf. 9-2 første ledd andre punktum. Unntak for produsentens eget personnavn er gitt i alkoholforskriften 14-3 nr. 17. Se også merknader til denne bestemmelsen. Formålet med bestemmelsen er å ramme reklame for alkoholfrie og alkoholsvake varer som i realiteten også fungerer som reklame for alkoholholdig drikk. Bakgrunnen var at man hadde erfaring med at alkoholsvake drikker, særlig lettøl, ble benyttet til å reklamere for sterkere øl (se Ot.prp. nr. 86 ( )). Versjon

85 Det er presisert i forskriften 14-1 tredje ledd første punktum at reklameforbudet omfatter reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/kjennetegn som klart atskiller det fra alkoholholdig drikk. Ofte vil alkoholsvak drikk ha samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, men også andre produkter med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk omfattes av bestemmelsen. Forbudet rammer for eksempel reklame for matvarer, klær osv., som har samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Flere bryggerier produserer mineralvann, alkoholfritt øl og lignende med eget distinkt varemerke/kjennetegn, og under annen logo. Reklame for slike produkter, vil ikke rammes av reklameforbudet. Dersom firmanavnet er varemerke/kjennetegn både på de alkoholfrie og alkoholholdige produktene, vil dette derimot være i strid med reklameforbudet. Dette vil for eksempel være tilfelle dersom firmalogoen får en fremtredende posisjon på alle produktene. Det er ikke tilstrekkelig å tilføye lettøl, light, «alkoholfri» eller lignende til produsentens navn/logo for å gå klar av forbudet. Videre rammer forbudet eksempelvis bruk av firma/foretaksnavn som er egnet til å fremme omsetningen av alkoholholdige drikkevarer. Når firmanavnet forbindes med alkoholholdige drikkevarer, vil også bruk av firmanavnet i andre sammenhenger enn i reklame for denne drikken kunne rammes av forbudet. Dersom en produsent av andre typer varer starter produksjon eller distribusjon av alkoholholdige drikkevarer, vil firmanavnet etter hvert kunne bli underlagt de begrensninger som fremgår av reglene i alkoholloven. Forbudet mot reklame for andre varer med samme varemerke/kjennetegn som alkoholholdig drikk, hindrer ikke at det kan gis opplysninger om hvem som er produsent av en vare. Dette medfører at det er tillatt å reklamere for eksempelvis lettøl og mineralvann der bryggerinavn benyttes. Denne type reklame må imidlertid utformes slik at det går klart frem hvilken drikk det reklameres for, og bryggerilogo og merke må ikke brukes på en slik måte at reklamen kan oppfattes som alkoholreklame Forbud mot å la alkoholholdig drikk inngå i reklame for andre varer og tjenester Varer som nevnt i 9-2 første ledd første og andre punktum, må heller ikke inngå i reklame for andre varer og tjenester, jf. 9-2 tredje punktum. Selv om en reklame primært gjelder andre varer enn alkoholholdig drikk, er den ulovlig dersom alkoholholdig drikk eller varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, inngår i reklamen. Eksempelvis vil bilder, illustrasjoner eller benevnelser av alkoholholdig drikk i reklame for klær, møbler, reiser eller andre varer eller tjenester være forbudt. I Markedsrådets sak 06/04 uttalte rådet, etter en konkret vurdering, at reklame for en studentfestival på en øletikett var å anse som brudd på 9-2 første ledd tredje punktum. Rådet uttalte at koblingen mellom en produsents varemerke og slagord, sammen med en studentfestivals logo, formidlet et budskap med et alkoholpositivt innhold. Saken er et eksempel på at selve det alkoholholdige produktet inngår i reklame for andre varer eller tjenester, og at dette rammes av reklameforbudet. Versjon

86 Også utdeling av gratis alkohol ved kjøp av en vare eller tjeneste er forbudt, for eksempel utdeling av gratis champagne ved bestilling av hotellrom. Merk for øvrig at alkoholloven 8-6a oppstiller et spesifikt forbud mot å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed. Bestemmelsen i alkoholforskriften 14-1 fjerde ledd tilsvarer lovens 9-2 første ledd tredje punktum og presiserer at reklameforbudet også innebærer et forbud mot at alkoholholdig drikk, samt alkoholsvake og alkoholfrie varer med samme varemerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, inngår i reklame for andre varer eller tjenester Reklameforbudets geografiske virkeområde, herunder på internett I henhold til alkoholloven 1-2, jf. alkoholforskriften 14-6, gjelder forbudet mot alkoholreklame på norsk territorium, samt på Svalbard og Jan Mayen. I henhold til brev fra Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet av , må imidlertid spørsmålet om reklameforbudets rekkevidde også sees i sammenheng med straffelovens regler om virkeområde. Etter Lovavdelingens syn er det praktiske spørsmålet når det gjelder virkeområdet for forbudet i alkoholloven 9-2, når det er adgang til å strafforfølge en person eller et foretak for overtredelse av forbudet. Overtredelse av alkoholloven 9-2 er straffbart etter alkoholloven Straffelovens utgangspunkt er at norsk straffelovgivning gjelder for handlinger foretatt i Norge, herunder på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene, jf. straffeloven 4. I straffeloven 7 heter det imidlertid: «Når straffbarheten av en handling avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, anses handlingen foretatt også der virkningen er inntrådt eller tilsiktet fremkalt» Forholdet til ytringsfriheten. Redaksjonell og privat omtale av alkohol, herunder i sosiale medier Kommersielle ytringer i form av reklame er i utgangspunktet beskyttet av ytringsfriheten som vernes i Grunnloven 100. Det er imidlertid bred enighet om at kommersielle ytringer nyter et noe svakere vern enn andre ytringer i samfunnsdebatten. Forholdet til ytringsfriheten ble vurdert da forbudet mot alkoholreklame ble utarbeidet og vedtatt, og man antok da at et generelt forbud mot alkoholreklame, i likhet med forbudet mot tobakksvarer, ikke ville stride mot Grunnlovens 100. I forente saker 11/962 og 11/963 la Markedsrådet til grunn at det generelle reklameforbudet ikke strider mot ytringsfriheten. Aktører i alkoholnæringen har rett til å delta i samfunnsdebatten ved politiske ytringer, men denne rettigheten er ikke direkte berørt av reklameforbudet. Rene politiske ytringer faller utenfor reklameforbudets anvendelsesområde. I Rt s 1176 ble en daglig leder av en dagligvareforretning frifunnet for overtredelse av reklameforbudet etter å ha stilt ut vin i butikken. Høyesterett la til grunn at reklame i lovens forstand gjelder kommunikasjon med formål å fremme salg av alkoholholdig drikk. Tiltaltes handling ble ansett for å være en politisk ytring for å vise hvordan det burde være og kunne bli i nærbutikken om salg av alkoholholdig drikk ble tillatt. Særlig om redaksjonell omtale I Ot. prp. nr. 86 ( ) uttalte departementet følgende: Versjon

87 «Omtale av alkoholholdige drikkevarer som er underlagt redaksjonell frihet er indirekte beskyttet av Grunnloven 100 om trykkefrihet. Slik medieomtale av alkoholholdig drikk i dagsaviser, tidsskrifter, ukeblader, på Internett osv. faller derfor utenfor forbudet i lovens 9-2. For å kunne betraktes som redaksjonelt materiale må det foreligge redaksjonell frihet, dvs. omtalen av alkoholholdig drikk må være vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon. Omtalen av de alkoholholdige produktene må verken være initiert eller finansiert av produsent, importør, grossist, forhandler eller mellommann.» Dette innebærer også at betalt produktplassering av alkoholholdige produkter TV-program, filmer, artikler, mv. vil være omfattet av reklameforbudet. Kundemagasiner, kjøpesenteraviser og lignende utgivelser vil vanligvis ikke anses å ha redaksjonell frihet, da formålet bak publikasjonen normalt vil være å fremme salg av varer eller tjenester (markedsføringsøyemed). Dersom en bransjeaktør lenker til eller informerer om en redaksjonell artikkel som omhandler leverandørens produkter, vil selve lenkehenvisningen kunne anses å ha til formål å fremme salg av alkoholholdig drikk, selv om artikkelen i seg selv er lovlig. Privatpersoners omtale Ytringer fra privatpersoner rammes i utgangspunktet heller ikke av reklameforbudet. Begrunnelsen er også her ytringsfriheten og manglende markedsføringsøyemed. Det er imidlertid en forutsetning at den privates ytringer ikke fremstår å være på vegne av, eller er initiert av en bransjeaktør i alkoholmarkedet. I så tilfelle vil det lett kunne fremstå som en omgåelse av reklameforbudet fra aktørens side. Et eksempel på dette er sponsing av kjendiser og bloggere, med produkter, reiser eller arrangementer. Slike tiltak vil normalt anses å ha som formål å oppnå positiv omtale og/eller bilder av bransjeaktørens produkter. I henhold til praksis, vil det for eksempel kunne anses som brudd på reklameforbudet dersom en bransjeaktør eksplisitt eller implisitt oppfordrer private til å legge ut kommentarer om aktørens produkter på aktørens hjemmesider, profiler i sosiale medier eller andre nettsteder. Ifølge praksis må videre forespørsler om alkoholholdige produkter besvares individuelt, selv om spørsmålet er lagt ut på en offentlig nettside. Det vil også kunne vurderes som en omgåelse av reklameforbudet dersom eiere og ansatte i bransjeaktørens virksomhet, eller andre med nær tilknytning til virksomheten, bruker blogger, nettsider eller profiler i sosiale medier til utstrakt omtale av aktørens produkter. Tilsvarende gjelder for aktiviteten i støttegrupper og lignende dersom det er en bransjeaktør som i realiteten står bak gruppen Unntak fra reklameforbudet Etter alkoholloven 9-2 annet ledd første punktum har departementet myndighet til å fastsette unntak i forskrift. Alkoholforskriften 14-3 inneholder 20 unntak fra reklameforbudet. For nærmere omtale om unntakene, vises det til merknader til alkoholforskriften Versjon

88 I tillegg gir alkoholloven 9-2 annet ledd annet punktum departementet myndighet til å gjøre ytterligere unntak når særlige grunner foreligger. Denne myndigheten til å fatte unntak i enkelttilfeller, er delegert til Helsedirektoratet, og unntaksadgangen forutsettes kun brukt i helt spesielle og konkrete tilfeller. For mer om direktoratets dispensasjonsadgang, se alkoholforskriften Tilsyn Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Helsedirektoratet kan foreta slik gransking og besiktigelse som det finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av Helsedirektoratets oppgaver etter lovens kapittel 9. Tilføyd ved lov 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret ved lover 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466). 9.3 Helsedirektoratets merknader Alkoholloven 9-3 lovfester Helsedirektoratets ansvar for å føre tilsyn med at reklamebestemmelsene i alkoholloven overholdes. Helsedirektoratet står etter lovteksten fritt i organiseringen og utførelsen av tilsynet, men det legges til grunn at Helsedirektoratet skal informere, veilede og følge opp henvendelser fra enkeltpersoner, Fylkesmannen, kommuner og andre. Direktoratets tilsynsansvar fratar ikke bevillingsmyndighetene deres ansvar for å føre kontroll med sine bevillingshavere, herunder med overtredelser av reklameforbudet. Se også ytterligere omtale av dette i avsnittet nedenfor om håndheving og saksbehandling Nærmere om første og andre ledd Første ledd gir Helsedirektoratet lovhjemmel til å foreta kontrollundersøkelser. Disse undersøkelsene kan foretas også på bedriftens private områder. Dersom direktoratet nektes adgang til tross for sin rett til kontrollundersøkelser, vil det være nødvendig for direktoratet å få bistand fra politiet om tvangsmidler skal brukes. Bestemmelsens andre ledd slår fast at enhver har plikt til å gi direktoratet de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av deres tilsyns- og håndhevingsoppgaver etter alkoholloven kapittel 9. Dette innebærer at direktoratet har rett til å be om tilgang til dokumenter og andre opplysninger som er relevante i forhold til disse oppgavene, og at enhver plikter å gi direktoratet slike opplysninger. Direktoratet kan be om informasjon også fra personer og virksomheter som det ikke vurderer å sanksjonere, men som likevel antas å ha relevant dokumentasjon. Opplysningsplikten er avgrenset til informasjon vedkommende faktisk sitter inne med. Opplysningsplikten utløses av et Versjon

89 pålegg fra direktoratet Forholdet til kommunenes tilsyn og håndheving av reklameforbudet Når det gjelder kommunale salgs- eller skjenkebevillinger, har kommunene et selvstendig ansvar for å håndheve reklameforbudet. Kommunene som har et ansvar for å føre kontroll med at kommunale bevillingshavere overholder alkoholloven, herunder reklameforbudet, jf. alkoholloven 1-9. Ved brudd kan kommunen be om retting og fatte vedtak om inndragning av bevillingen, jf. alkoholloven 1-8. Inndragning er oftest aktuelt i sammenheng med andre lovbrudd. Kommunale vedtak om inndragning kan påklages til Fylkesmannen. Helsedirektoratet har også myndighet til å føre tilsyn med og ev. gripe inn overfor salgs- og skjenkesteder som bryter reklameforbudet i form av krav om retting og pålegg om tvangsmulkt, se merknadene til 9-4 under. Dersom kommunen avdekker graverende forhold som tilsier at vedtak om retting eller tvangsmulkt bør fattes, kan kommunen varsle Helsedirektoratet om forholdet. Helsedirektoratet videresender alle meldinger om mulig alkoholreklame på kommunale salgs- eller skjenkesteder til kommunen som er ansvarlig, slik at de kan håndteres av kommunen. 9-4 Retting og tvangsmulkt Finner Helsedirektoratet at reklameforbudet er overtrådt, kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig fastsettes en frist for rettingen. Helsedirektoratet kan kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal opphøre. Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten. Dersom Helsedirektoratet ved avdekking av en overtredelse finner særlig grunn til å tro at det vil bli begått nye brudd på reklameforbudet som ikke kan stanses etter første og annet ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil løpe fra det tidspunkt ny overtredelse tar til. Slik tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år. Når særlige grunner taler for det, kan Helsedirektoratet helt eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt. Tilføyd ved lov 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret ved lover 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466). Versjon

90 9.4 Helsedirektoratets merknader Pålegg om retting Etter 9-4 første ledd i alkoholloven kan Helsedirektoratet pålegge retting dersom reklameforbudet er overtrådt. Et pålegg om retting innebærer at den pålegget er rettet mot, plikter å bringe det ulovlige forholdet til opphør. Pålegg om retting vil normalt innebære en handleplikt, for eksempel å stanse annonsering, fjerne reklametavler, fjerne reklamemateriell fra eget utsalgssted eller virksomhet. Pålegg om retting rettes mot den eller de som har foretatt eller medvirket til en handling som er i strid med de aktuelle bestemmelser. Det er ikke noe formelt i veien for at pålegg i gitte tilfeller kan rettes mot flere parter. Samtidig som det fattes vedtak om retting, fastsettes det en rimelig frist for rettingen. Hva som anses som en rimelig frist, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Fristen må vurderes ut fra formålet, nemlig å få stanset et ulovlig forhold, samtidig som det må tas hensyn til omfanget av de handlinger parten må utføre for å rette forholdet. Bestemmelsens tredje punktum gir direktoratet en uttrykkelig hjemmel til å kreve skriftlig bekreftelse på at overtredelser av reklameforbudet skal opphøre. Dette er et alternativ til sanksjoner som tvangsmulkt. Etter en slik skriftlig bekreftelse er overtrederen avtalerettslig forpliktet til å sørge for at bruddet på reklamereglene opphører. Ut over det knyttes det ikke andre rettsvirkninger til manglende etterfølgelse av en skriftlig bekreftelse enn at direktoratet kan velge å forfølge saken videre Fastsettelse av tvangsmulkt Andre og tredje ledd gir Helsedirektoratet hjemmel til å fastsette tvangsmulkt Ordinær tvangsmulkt Etter hovedregelen i andre ledd kan tvangsmulkt fastsettes samtidig med at pålegg om retting gis. Tvangsmulktens størrelse fastsettes skjønnsmessig etter en helhetsvurdering. Relevante momenter i vurderingen vil bl.a. være: overtredelsens art og omfang den ansvarliges økonomiske forhold kostnadene ved retting den ansvarliges økonomiske interesse i å ikke rette forholdet hensynet til å opprettholde respekten for regelverket andre forhold av betydning for vurderingen Tvangsmulkten skal fungere som insitament for etterlevelse av pålegget om retting. Overtrederen vil i mange tilfeller ha økonomiske interesser i å fortsette det ulovlige forholdet og kan bli påført kostnader i forbindelse med retting. Kostnadene ved retting og antatt gevinst av den ulovlige Versjon

91 reklamen bør, der dette er mulig, tillegges vekt ved fastsettelsen av tvangsmulkten. Samtidig må tvangsmulkten ikke være uforholdsmessig høy. Mulkten skal være effektiv uten å være urimelig. Tvangsmulkt etter andre ledd er betinget og påløper først når fristen for retting eventuelt er oversittet. Dagmulkt løper til forholdet er rettet. Engangsmulkt forutsettes bare brukt i de tilfellene det anses særlig påkrevd at pålegget oppfylles innenfor fristen. For øvrig brukes løpende dagmulkt. Vedtak om tvangsmulkt har virkning kun for den overtredelse vedtaket er fastsatt i forhold til Forhåndsfastsatt tvangsmulkt Etter unntaksregelen i tredje ledd kan Helsedirektoratet på nærmere vilkår fastsette tvangsmulkt på forhånd, dvs. før en overtredelse har skjedd. Tvangsmulkt kan unntaksvis, dersom det foreligger særlige omstendigheter, fastsettes for fremtidige overtredelser av reklamebestemmelsene. Denne ordningen er ment for tilfeller hvor bruk av ordinær tvangsmulkt ikke vil være et effektivt sanksjonsmiddel. Forhåndsfastsatt tvangsmulkt vil kunne hindre at de samme aktørene begår gjentatte brudd på reklamebestemmelsene, for eksempel i form av kortvarige reklamekampanjer som vil være avsluttet før tilsynsmyndigheten rekker å reagere med ordinær tvangsmulkt. Tre vilkår må være oppfylt for at mulkt skal kunne fastsettes på forhånd: For det første må et vedtak om forhåndsfastsatt tvangsmulkt fattes i sammenheng med at det avdekkes et brudd på reklamebestemmelsene. Dette innebærer at forhåndsfastsatt tvangsmulkt må fastsettes uten ugrunnet opphold etter at overtredelsen er avdekket. Det er derimot ikke et vilkår for å forhåndsfastsette tvangsmulkt at det blir gitt pålegg om retting og fastsettes tvangsmulkt overfor den opprinnelige overtredelsen. Er for eksempel forholdet rettet opp innen tilsynsmyndigheten blir oppmerksom på det, er dette ikke til hinder for at det på forhånd kan fastsettes vedtak om tvangsmulkt for fremtidige overtredelser. For det andre må det foreligge særlig grunn til å tro at overtrederen vil begå nye brudd på reklamebestemmelsene for at tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd. I vurderingen av om det foreligger særlig grunn vil tidligere brudd på bestemmelsene være et sentralt moment. Dersom en aktør tidligere har overtrådt reklamebestemmelsene ved flere anledninger, vil dette kunne utgjøre særlig grunn. Hvert enkelt tilfelle må imidlertid vurderes individuelt med tanke på om risikoen for nye overtredelser er tilstrekkelig til å oppfylle vilkåret. For det tredje er det et vilkår for å fastsette mulkt på forhånd at slik bruk av tvangsmulkt finnes nødvendig for å sikre en effektiv håndhevelse av reklameforbudet. Dette innebærer at mulkt ikke kan fastsettes på forhånd dersom eventuelt ny overtredelse vil kunne rammes ved pålegg om retting og fastsettelse av ordinær tvangsmulkt. Dersom det er særlig grunn til å tro at det vil skje en overtredelse som er av så kort varighet at ordinær tvangsmulkt med rettefrist ikke vil være et reelt pressmiddel, vil vilkåret være oppfylt. Et moment i vurderingen er om tidligere kortvarige overtredelser er konstatert. Vedtaket må inneholde en nærmere beskrivelse av hva som skal til for at mulkten begynner å løpe. Det kan fastsettes at mulkten vil begynne å løpe ved enhver ny overtredelse av reklameforbudet. Versjon

92 Dersom det anses hensiktsmessig, kan vedtaket avgrenses til kun å gjelde nærmere bestemte typer overtredelser av reklameforbudet. Størrelsen på den forhåndsfastsatte tvangsmulkten må fastsettes i vedtaket, og på samme måte som ordinær mulkt etter andre ledd. Mulkten vil kunne fremstå som uforholdsmessig høy dersom den nye overtredelsen er av vesentlig mindre alvorlig karakter enn den opprinnelige overtredelsen. Dette kan gi grunnlag for at tvangsmulkten kan frafalles helt eller delvis, se nærmere om dette nedenfor i punkt Forhåndsfastsatt tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år. Forhåndsfastsatt tvangsmulkt aktualiseres ved nye overtredelser i løpet av vedtakets virketid. Slik tvangsmulkt kan fastsettes som løpende dagmulkt eller engangsmulkt. Forhåndsfastsatt tvangsmulkt fastsettes normalt for å hindre nye kortvarige reklamefremstøt. Det vil i slike tilfeller normalt være mest effektivt og hensiktsmessig å fastsette mulkten som en engangsmulkt. Den forhåndsfastsatte tvangsmulkten vil løpe fra og med den dag overtredelsen tar til. Konstatering om at det er skjedd et nytt brudd på reklameforbudet kan skje etter at overtredelsen er opphørt, men må skje uten ugrunnet opphold etter at Helsedirektoratet er blitt kjent med overtredelsen. Konstateringen kan under ingen omstendigheter skje etter at virketiden for vedtaket om mulkt etter tredje ledd er gått ut. Dersom det i løpet av vedtakets virketid begås flere overtredelser som ikke henger naturlig sammen, kan flere engangsmulkter ilegges. Eventuelt kan flere løpende mulkter løpe parallelt. I forbindelse med kampanjer, annonseserier eller lignende som pågår over tid, og der reklamebudskapet presenteres i ulike sammenhenger etter ett og samme konsept, vil det normalt være naturlig å anse bruddene på reklameforbudet som én overtredelse. Reklamefremstøt som ikke vurderes å ha naturlig sammenheng med hverandre, vil derimot være å anse som separate brudd på reklameforbudet, som hver for seg kan gi selvstendig grunnlag for sanksjon. Dersom den forhåndsfastsatte mulkten aktualiseres, kan det fastsettes ny forhåndsmulkt for inntil ett år dersom vilkårene for å fastsette slik mulkt er til stede Frafallelse av tvangsmulkt Etter 9-4 fjerde ledd kan tvangsmulkt helt eller delvis frafalles dersom særlige grunner taler for det. Helsedirektoratet skal vurdere frafallelse dersom det anmodes om det. Den som ber om at tvangsmulkt skal frafalles, bør anføre hva som påberopes som særlige grunner. Helsedirektoratet kan også vurdere frafallelse av eget tiltak. Frafallelse kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der force majeure-lignende forhold har vanskeliggjort retting innen fristen. Videre kan det være aktuelt å frafalle en forhåndsfastsatt tvangsmulkt helt eller delvis i tilfeller hvor den nye overtredelsen er mindre alvorlig, eller hvor andre sanksjonshjemler er benyttet, se nærmere om dette under punkt Saksbehandlingsregler Forvaltningslovens regler i kapittel 4-6, blant annet om forhåndsvarsel og klage, gjelder for både pålegg om retting og fastsettelse av tvangsmulkt etter andre og tredje ledd. Versjon

93 Dersom Helsedirektoratet vurderer å fatte vedtak om retting, eventuelt tvangsmulkt, vil det normalt ha en plikt til å gi parten forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. I forbindelse med forhåndsvarslet skal parten gis anledning til å uttale seg. Enkeltvedtak om pålegg om retting og fastsettelse av tvangsmulkt skal utferdiges etter reglene i forvaltningsloven. Det vises spesielt til forvaltningsloven 27 tredje ledd hvor det går frem at vedtaket skal inneholde opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage osv. For denne ordningen er det vedtatt annen klageinstans (Markedsrådet) enn forvaltningslovens utgangspunkt. Behandlingen i denne klageinstansen har dessuten en annen form enn det som er vanlig i forvaltningen, se merknadene til 9-5. Tvangsmulkt etter både andre og tredje ledd tilfaller staten. Mulkten er tvangsgrunnlag for utlegg, se tvangsfullbyrdelsesloven 7-2 bokstav d. Ved iverksetting (inndriving) av tvangsmulkten må det konstateres at forholdet ikke er rettet innen den fastsatte fristen eller, ved forhåndsfastsatt tvangsmulkt, fastslås at reklameforbudet på ny er overtrådt. Avgjørelser om dette, og eventuelle avgjørelser om å oversende begjæring om utlegg for tvangsmulkt til namsmannen, vil ikke være å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Eventuelle innsigelser mot en slik avgjørelse kan fremmes under sak om tvangsfullbyrdelse av mulkten, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 4-2 tredje ledd. Ved vedtak etter alkoholloven 9-4 andre ledd forfaller engangsmulkt til betaling første virkedag etter at fristen i pålegget er oversittet. Løpende dagmulkt forfaller i daglige terminer fra og med første virkedag etter at fristen i pålegget er oversittet. Ved vedtak etter alkoholloven 9-4 tredje ledd forfaller engangsmulkt første virkedag etter at overtredelsen tar til. Løpende mulkt fastsatt etter tredje ledd forfaller i daglige terminer fra og med første virkedag etter at overtredelsen tar til Forholdet til andre sanksjonsmuligheter Foruten hjemmelen for administrativ reaksjon i form av pålegg om retting og tvangsmulkt har loven to sanksjonsmuligheter mot ulovlig reklame: Inndragning av kommunal eller statlig bevilling etter alkoholloven, jf. 1-8 og 6-10, og straff jf Pålegg om retting og fastsetting av tvangsgebyr kan skje overfor flere personer eller virksomheter for samme overtredelse. Det må vurderes i hver enkelt sak hvem det vil være hensiktsmessig å fastsette tvangsmulkt overfor. I de fleste tilfeller vil det være mest aktuelt å fastsette tvangsmulkt for annonsøren og ikke for formidleren. Hvis andre reaksjonsmåter vil kunne anses som like effektive, vil det være et moment i vurderingen av om tvangsmulkt skal fastsettes. Ved overtredelse av kringkastingsloven kapittel 3 eller forskrifter gitt i medhold av kapittel 3 kan Medietilsynet ilegge overtredelsesgebyr etter kringkastingsloven Etter kringkastingsloven 3-4 sjette ledd er det forbud mot at bl.a. tobakks- og alkoholprodusenter sponser kringkastingsprogram eller audiovisuelle bestillingstjenester. I kringkastingsforskriften 3-4 forbys reklameinnslag som inneholder varemerke eller logo som benyttes i markedsføring av produkt eller tjenester som det etter norsk regelverk er forbudt å reklamere for. Etter kringkastingsforskriften 3-10 kan det ikke benyttes varemerke, logo, reklamefigurer og lignende som benyttes i markedsføring av produkt eller tjenester som det etter norsk lov er forbudt å reklamere for. Det forhold at et Versjon

94 kringkastingsselskap kan ilegges overtredelsesgebyr etter kringkastingsloven vil være et moment i vurderingen av om det vil være hensiktsmessig å fastsette tvangsmulkt overfor kringkastingsselskapet. At et kringkastingsselskap ilegges overtredelsesgebyr etter kringkastingsloven, vil være et moment i vurderingen av om ilagt tvangsmulkt helt eller delvis skal frafalles Forskriftshjemmel I 9-4 femte ledd er det gitt hjemmel til å gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt. Slike forskrifter er ikke gitt. 9-5 Klage Vedtak etter 9-4 kan påklages til Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så langt de passer. Tilføyd ved lov 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret ved lov 9 jan 2009 nr. 2 (ikr. 1 juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7). 9.5 Helsedirektoratets merknader Pålegg om retting og fastsettelse av tvangsmulkt, både etter hovedregelen i 9-4 andre ledd og unntaksregelen om forhåndsfastsatt tvangsmulkt i tredje ledd, vil være enkeltvedtak, som i tråd med vanlig forvaltningsrett kan påklages. Etter 9-5 kan slike enkeltvedtak påklages til Markedsrådet. Klagen skal fremsettes for Helsedirektoratet, jf. forvaltningsloven 32 første ledd bokstav a. Helse- og omsorgsdepartementet vil være rett saksøkt ved eventuelle rettssaker på området. Konstatering av at forholdet ikke er rettet innen den fastsatte fristen eller, ved forhåndsfastsatt tvangsmulkt, konstatering av at reklameforbudet på ny er overtrådt, samt eventuelle avgjørelser om å oversende begjæring om utlegg for tvangsmulkt til namsmannen, vil ikke være å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. De saksbehandlingsregler som er gitt i, eller i medhold av, markedsføringsloven gjelder, så langt de passer, også ved Markedsrådets behandling av saker etter alkoholloven. Det legges til grunn at bl.a. 32 første og tredje ledd, 41, 42, 48 fjerde ledd og 49 vil ha relevans i forhold til saker etter alkoholloven. Der markedsføringsloven ikke regulerer et spørsmål eller ikke passer, vil forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling gjelde. Forskrift om Forbrukerombudet og Markedsrådet regulerer Markedsrådets saksbehandling. Som et utgangspunkt legges det til grunn at bestemmelsene i forskriften 4 til 13 kommer til anvendelse. De av bestemmelsene som gjelder for Forbrukerombudet, vil i saker etter alkoholloven gjelde Versjon

95 tilsvarende for Helsedirektoratet. Etter 8 skal det utarbeides et sakssammendrag av Helsedirektoratet. Sammendraget oversendes Markedsrådet og klager. Klager opplyses om at det vil bli gitt mulighet for å uttale seg til Markedsrådet. Behandlingen i Markedsrådet er muntlig, og begge parter har adgang til å møte for å redegjøre for sitt syn på saken, jf. 9. Markedsføringslovens 38 om hvem som kan bringe saker inn for Markedsrådet kommer ikke til anvendelse. Klagesaker etter alkoholloven reguleres av forvaltningsloven 28, jfr. alkoholloven 9-5. Også forvaltningslovens bestemmelser i kapittel 6 om klagefrist mv. vil gjelde i den grad ikke annet følger av markedsføringsloven med forskrifter. Klage over pålegg om retting og/eller tvangsmulkt gis ikke automatisk oppsettende virkning, men vurderes etter forvaltningsloven 42 på vanlig måte. Det er bare i spesielle tilfelle det vil være aktuelt å gi oppsettende virkning. Versjon

96 Alkoholforskriften kapittel 14. Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk 14-1 Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av vare- eller firmamerke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk, forutsatt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn. Når varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn, kan det i reklame i tillegg gis opplysninger om vare- eller firmamerke eller kjennetegn, med mindre en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame. Varer som nevnt i første og tredje ledd må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Helsedirektoratets merknader Bestemmelsen stadfester gjeldende fortolkning av reklameforbudet i alkoholloven 9-2 første ledd. Det vises derfor til merknader til alkoholloven 9-2 første ledd, punkt 9, især punkt , og Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv. Det foreligger markedsføringsøyemed dersom et siktemål med kommunikasjonen er å fremme salg. I vurderingen av om det foreligger markedsføringsøyemed, må det bl.a. legges vekt på hvem som er avsender av informasjonen, hvem som tar initiativ til å gi informasjonen, innholdet i og utformingen av informasjonen og hvordan informasjonen er presentert og formidlet. Helsedirektoratets merknader Bestemmelsen stadfester gjeldende fortolkning av reklameforbudet i alkoholloven 9-2 første ledd. Det vises derfor til merknader til alkoholloven 9-2 første ledd, punkt Versjon

97 14-3 Unntatt fra forbudet er: 1. Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge. 2. Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker. 3. Annonser om salgssted, herunder nettsalgssted, eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter. Tilsvarende informasjon kan gis fra salgs- og skjenkested på egne nettsider. 4. Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested. 5. Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke. 6. Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer o.l. med eget firmanavn og/eller firmamerke. 7. Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra. Unntaket gjelder ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge. 8. Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk, bl.a. om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder og serveringsmåte, herunder ikke-produktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk, i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke for å få denne informasjonen fra avsender. 9. Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om at alkoholholdig drikk inngår i matog drikkepakke ved skjenkested eller at opplevelser knyttet til slik drikk inngår i reisearrangementer. Det kan ikke vises bilder eller illustrasjoner av alkoholholdig drikk. 10. Ved nettsalg: Nøkterne produkt- og prisopplysninger, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn, i nettbutikk når opplysningene gis av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) eller innehaver av kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 når bevillingen omfatter nettsalg. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes i nettbutikken. 11. Ved auksjon: Nøkterne produkt- og prisopplysninger om produkter som skal auksjoneres bort, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Slike opplysninger kan kun gis av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet og kun på deres hjemmesider eller Versjon

98 etter forespørsel. 12. På salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Produktspesifikt informasjonsmateriell i form av produktkataloger, -brosjyrer eller lignende, er ikke tillatt. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. På salgssteder må opplysningene plasseres i nær fysisk tilknytning til produktene. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer. 13. På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer. 14. På hjemmesidene til produsenter og grossister: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring, bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn, på følgende vilkår: a) Det gis tilsvarende opplysninger for øvrige produkter som er i produsentenes og grossistenes produktutvalg. b) Det gis opplysninger som er obligatorisk å merke produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis hvis slik informasjon finnes. c) Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre. Nærmere krav til innhold, utforming og plassering av opplysningene kan fastsettes av Helsedirektoratet. 15. Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser: Nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for bestillingen dersom informasjonen kun er tilgjengelig for reisende som har bedt om å få denne informasjonen. Det kan på nøktern måte også opplyses til reisende at de kan be om denne informasjonen. 16. På messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag som omhandler alkoholholdig drikk: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på Versjon

99 nøytral bakgrunn, Det kan også opplyses om hjemmesider med slik produktinformasjon, jf. denne bestemmelsens nr. 13 og 14. Området hvor opplysninger etter første ledd første punktum gis, må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer under 18 år. Det kan gis nøkterne opplysninger som er nødvendige for å gjøre slike arrangementer og innholdet i arrangementene kjent. Bilder eller illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk og opplysninger om firmamerker eller produkter er ikke tillatt. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister er kun tillatt på arrangementets hjemmeside. 17. Reklame for andre varer og tjenester med samme navn som alkoholholdig drikk, dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn. Det er også tillatt å bruke personnavnet på en merkevare for alkoholholdig drikk selv om personnavnet også brukes på merkevarer for andre varer eller tjenester. Den alkoholholdige drikken må ha et eget distinkt varemerke og etikett/emballasje må ikke gi klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form og avbildninger. 18. Særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk, når merkingen dokumenterer at produkter som bærer merkingen, oppfyller særlige krav til produksjonsmåte, opprinnelse eller innhold. 19. Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål og hvor sponsors markedsføringsøyemed er uvesentlig. Slik merking kan kun gis en tilbaketrukket plassering på informasjonsmateriell for det formålet som sponses. 20. Firmanavn eller firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkestedet når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet. Helsedirektoratets merknader 14-3 inneholder 20 unntak fra reklameforbudet i alkoholloven 9-2. Bestemmelsen gir en uttømmende oversikt over unntakene fra reklameforbudet. De forskriftsfestede unntakene er fastsatt for å ivareta hensynene til grensen for nasjonal lovgivningsmyndighet, næringens behov for å gjøre sine produkter og sin virksomhet kjent for andre i bransjen, som ledd i ordinær omsetningsvirksomhet, samt å imøtekomme forbrukernes behov og forventinger til nøktern og faktabasert informasjon om alkoholholdig drikk. Noen tilfeller kan omfattes av flere unntak. Selv om et tilfelle faller inn under ett begrenset unntak, er det ikke til hinder for at det også kan omfattes av et mer generelt unntak. Nærmere om de enkelte unntakene: Versjon

100 Til nr. 1 - Utenlandske aviser og tidsskrifter «Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge». Utenlandske aviser og tidsskrifter rammes ikke av reklameforbudet så lenge hovedformålet med selve skriftet, eller importen, ikke er å reklamere for alkohol i Norge. Det avgjørende er om avisen eller tidsskriftet primært tar sikte på et annet marked enn det norske. Forskriften er ikke til hinder for produksjon av tidsskrifter med alkoholreklame i Norge, så lenge disse utelukkende skal distribueres utenlands. Til nr. 2 Informasjon som ledd i den ordinære omsetningsprosess «Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker». Dette unntaket innebærer for det første at reklameforbudet omfatter slik kommunikasjon som er et nødvendig ledd i den ordinære omsetningsprosessen mellom aktører i alkoholbransjen, dvs. produsenter, grossister og bevillingshavere og ansatte hos disse. Dette omfatter virksomheten som sådan og dens eiere, men også ansatte som har en legitim interesse i å vurdere alkoholholdige produkter med henblikk på kjøp. Produsenter og andre alkoholaktører har etter dette adgang til å benytte vanlige virkemidler i sitt salgsarbeid overfor videreforhandlere, eksempelvis gjennom foredrags- og kursvirksomhet, trykksaker og vareprøver. Etter praksis må informasjonen være nøktern og informativ. Det kan for eksempel gis orientering om varens produsent/markedsfører og om varens innhold, egenskaper, bruksområde og lagring. Som bransjetidsskrift regnes tidsskrift som utgis av og henvender seg til en næringsgren eller en del av en næringsgren. At tidsskriftets tema er mat og drikke, restaurantliv e.l. er ikke i seg selv tilstrekkelig. Bransjetidsskriftene kan ikke distribueres til, eller ta sikte på, vanlige forbrukere. Målgruppen for bransjetidsskrifter må i det vesentlige være bevillingshavere etter alkoholloven og ansatte i bransjen. Hvem som har den nødvendige tilknytningen til bransjen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder informasjon til skjenkesteder, vil de personer som har en legitim interesse i å vurdere nye alkoholprodukter med henblikk på kjøp, falle innenfor kretsen av personer som kan motta informasjon, vareprøver mv. Eksempler på personer som omfattes av målgruppen, er styrer, stedfortreder, innkjøpssjef, sommelier, hovmester og barsjef, mens øvrige ansatte på salgseller skjenkestedet, regnskapsfører, dørvakt, renholdspersonalet etc. som regel ikke vil falle innenfor denne personkretsen. For at et tidsskrift skal kunne omfattes av unntaket for bransjetidsskrifter må en vesentlig del av mottakerne falle innenfor målgruppen nevnt over. Med vesentlig forstås en betydelig større andel enn halvparten, det vil si at mottakerne hovedsakelig må falle inn under den ovennevnte målgruppen. Versjon

101 Det er et krav at annonsene skal være informative. Hva som er informativt går på selve innholdet i annonsen. Det kan gis orientering om varens innhold og egenskaper, herunder opplysninger om hva den kan brukes til, og hvordan den kan brukes. Dessuten kan det gis opplysninger om hvordan den skal oppbevares for å bli utnyttet best mulig. Så vel produsent som markedsfører kan nevnes. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk, eller avbilde noen form for drikkesituasjon (livsstilsbilder). Når det gjelder bransjens adgang til å gi forbrukere nøkterne produktspesifikke opplysninger om alkoholholdig drikk, vises det særlig til merknadene til 14-3 nr. 10, 12, 13, 14, 15 og 16. Til nr. 3 - Å avertere med salgs- og skjenkestedets navn, adresse, åpningstider og bevillingsrettigheter «Annonser om salgssted, herunder nettsalgssted, eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter. Tilsvarende informasjon kan gis fra salgs- og skjenkested på egne nettsider». Forskriften gir adgang for alle salgs- og skjenkesteder, også nettsalgssteder (nettbutikk med salgsbevilling), til å avertere med stedets navn, adresse, åpningstider og bevillingsrettigheter. Dette innebærer blant annet at alkoholprodusenters firmanavn/firmamerke, navn på alkoholholdige produkter eller avbildninger av alkoholholdig drikk eller drikkesituasjoner, priser, hentydninger til prisnivået og lignende ikke må forekomme i annonsen. Som prisopplysninger anses også begreper som «Happy Hour», «To for en», «Byens billigste» eller liknende betegnelser som informerer om prisene og prisnivået på alkoholholdige drikker. Unntaket omfatter annonsering i alle medier, inkludert annonsering på internett og på salgs- og skjenkestedenes egne nettsider. Også nettbutikker som selger alkoholholdig drikk omfattes av unntaket og vil således kunne annonsere for sin nettbutikk og vise til/lenke til nettadresse/url. Til nr. 4 - Utplassering av opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet «Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested». Forskriften gir adgang for salgs- og skjenkesteder til å utplassere et opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet. Unntaket er gitt for at salgs- og skjenkesteder skal kunne formidle at de er et salgs- eller skjenkested. Versjon

102 I vurderingen av hva slags skilting som omfattes av bestemmelsen er det viktig å skille mellom 1. Skilt med stedets navn 2. Opplysningsskilt som angir rettigheter og åpningstider Skilt med stedets navn Bestemmelsen omfatter ikke stedenes navneskilt, som i utgangspunktet faller utenfor reklameforbudet. Det er med andre ord tillatt å sette opp skilt hvor stedets navn fremkommer på salgs- eller skjenkelokalet. Dersom et salgs- eller skjenkested befinner seg på et kjøpesenter vil det kunne opplyses om at det er et salgs- eller skjenkested på senteret, så fremt skiltet er i samme størrelse som de andre butikkenes skilt og det ikke fremheves særlig. Noen skjenkesteder har navn som sier noe om det som tilbys på stedet, for eksempel «Prosecco Club» eller «Pers mat og vinbar». Dette tillates i praksis, under forutsetning av at det ikke kan knyttes spesifikke produkter, produktmerker eller produsenter til navnet og at design, utforming og størrelse er av en slik karakter at den er så iøynefallende at den vil anses som alkoholreklame. Se også merknader til unntaket til 14-3 nr. 20. Opplysningsskilt om rettigheter og åpningstider Unntaket gir adgang for salgs- og skjenkesteder til å utplassere opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet. Unntaket er gitt for at salgs- og skjenkesteder skal kunne formidle at de er et salgs- eller skjenkested for alkoholholdig drikk. Slikt skilt kan inneholde opplysninger om stedets navn, åpningstider og bevillingsrettigheter. Opplysningen skal komme til uttrykk på en nøytral og informativ måte. Det er ikke tillatt å opplyse om hvilke spesifikke produkter eller produktmerker som selges. Det vil på slike skilt også være tillatt å opplyse om at stedet er en spesialforretning. Det vil også være tillatt å opplyse om at det er Vinmonopol, salgs- og skjenkesteder på et kjøpesenter så lenge skiltet er i samme størrelse som de andre butikkenes skilt og det ikke fremheves særlig (standardiserte skiltmaler). Hva som er umiddelbar tilknytning/nærhet, må vurderes i det enkelte tilfellet. Her vil stedets beliggenhet være av avgjørende betydning. Hva som anses som umiddelbar tilknytning/nærhet vil kunne være forskjellig for eksempelvis puber i et bysentrum hvor publikum enkelt kan gå forbi stedet og lese skiltet utenfor døren versus vertshus/gårdsutsalg som ligger usentralt til og det ikke er en umiddelbar tilgang til inngangsparti/bygning. For sistnevnte kan det i noen tilfeller være tillatt å sette opp skilt ved innkjørsel/vei. Til nr. 5 - Bruk av alkoholprodusenters firmanavn og/eller firmamerke på vanlig serveringsutstyr «Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke». Versjon

103 Det er gjort unntak for bruk av alkoholprodusenters firmanavn og/eller firmamerke på vanlig serveringsutstyr. Det understrekes at serveringsutstyret ikke kan merkes med produktnavn og/eller varemerke. Med vanlig serveringsutstyr menes skjenkeutstyr som har direkte tilknytning til selve skjenkingen av alkohol, eksempelvis ølbrikker, glass, rørepinner, skjenkekorker, drinkemikser osv. Meny, skjenkekart, vannkarafler, kaffekopper, fyrstikkesker, barmatter (med mindre de ligger lite synlig på innsiden av bardisken og benyttes i direkte tilknytning til selve skjenkingen, blanding av drinker og fylling av glass) askebegre, reservertkort, garderobemerker, t-skjorter, forklær, servitøruniformer, pengebelter og parasoller er eksempler på utstyr som ikke regnes som vanlig serveringsutstyr. Oppregningen av produkter er ikke uttømmende. Utdeling av reklameartikler fra importører og grossisters til bevillingshavere eller forbrukere, er forbudt. Denne type produkter, eksempelvis penner, ballonger og fyrstikkesker, er ikke omfattet av unntaket og er ikke tillatt. Det er uten betydning på hvilken måte distribusjonen skjer, for eksempel gjennom posten som adresserte eller adresseløse sendinger, utdeling i postkasser, på messer eller utstillinger, inne i forretninger eller på offentlig eller privat område. Til nr. 6 - Institusjonell merking «Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer o.l. med eget firmanavn og/eller firmamerke». Unntaket gjelder merking av biler, kontorbygninger, lagerbygninger, betjeningsuniformer, forretningspapirer o.l., samt annonser av annen art med firmanavn og/eller firmamerke. Det understrekes at det ikke åpnes for merking med produktnavn eller varemerke for alkoholholdig drikk. Unntaket gjelder kun foretakets eget firmamerke. Det vil for eksempel ikke være tillatt for et skjenkested å merke sine servitøruniformer med en alkoholprodusents, leverandørs eller grossists firmamerke. Bruk av design, farger og andre gjenkjennbare elementer som gir assosiasjoner til alkoholholdig drikk og/eller spesifikke produkter omfattes ikke av unntaket og vil anses som alkoholreklame. Til nr. 7 - Sendinger fra utenlandske fjernsynskanaler som inneholder alkoholreklame «Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra. Unntaket gjelder ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge». Unntaket innebærer at det kan formidles sendinger fra utenlandske fjernsynskanaler som inneholder alkoholreklame. Sendingene må være i overensstemmelse med senderlandets regler. Unntaket gjelder ikke for sendinger som er direkte rettet mot Norge. Det gjelder heller ikke for utenlandske programmer som kjøpes inn for sending i Norge av norske selskaper. I prinsippet vil Versjon

104 enhver form for reklame, herunder betaling mot strategisk plassering av varemerker (produktplassering), falle inn under det alminnelige forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk, såfremt disse sendes fra fjernsynssendere som ikke faller inn under forskriftens unntak. Til nr. 8 - Nøkterne, ikke-produktspesifikke, faktaopplysninger i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke «Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk, bl.a. om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder og serveringsmåte, herunder ikke-produktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk, i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke for å få denne informasjonen fra avsender». Unntaket gjelder nøktern, ikke-produktspesifikk omtale i massekommunikasjonskanaler direkte fra aktører i alkoholbransjen og som mottaker selv aktivt må oppsøke. Formålet med unntaket er å gi forbrukerne mulighet til å hente generell informasjon om alkoholholdig drikk direkte fra bransjeaktørene. Det er kun de personene som aktivt ønsker og har behov for slik informasjon, som skal eksponeres for den. Informasjon som omfattes av unntaket vil være ikke-produktspesifikk (generell) informasjon som er utformet på en nøktern måte. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Informasjonen må være faktabasert. Det kan gis informasjon om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder (f. eks i eller til mat) og serveringsmåte (f. eks temperatur eller type glass), herunder ikke-produktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk. Unntaket åpner også for å bruke nøkterne ikke-produktspesifikke bilder av alkoholholdig drikk i kanalene nevnt ovenfor. Bakgrunnen er at slike bilder kan bidra til å utdype og illustrere den skriftlige ikke-produktspesifikke omtalen. Ikke-produktspesifikke bilder skal, i likhet med omtalen, være nøkterne. For eksempel vil det være tillatt å bruke bildeutsnitt av ulike alkoholtyper, for å vise fargenyanser, struktur og liknende. Videre vil det kunne vises nøytrale glass med alkoholliknende innhold ved siden av en matrett, for eksempel glass med rødt innhold ved siden av en lammestek. Det vil også være tillatt med oversikts- /interiørbilder fra et salgs-/skjenkested eller fra et bryggeris produksjonslokaler, så fremt alkoholholdig drikk har en tilbaketrukket plassering. Det presiseres at alkoholpositive bilder ikke er tillatt. Med dette menes for eksempel bilder av mennesker i ulike drikkesituasjoner, av mennesker som holder i glass og bilder av kalde drikker med «duggfriske» dråper. Bildet må heller ikke medføre at enkelte alkoholmerker eller -produsenter blir fremhevet. Unntaket gjelder for opplysninger i avsenders egne massekommunikasjonskanaler, jf. begrepet "fra avsender" f. eks. alkoholaktørens egne hjemmesider og brosjyrer forbruker må be om å få. Versjon

105 Unntaket åpner ikke for at det kan gis generell informasjon om alkohol i andre kanaler som f. eks. gjennom annonser, uansett hvor disse fremkommer (aviser/nettaviser, kundesenteraviser, magasiner, sosiale medier, blogger, mobilapplikasjoner osv.). Dette er ikke massekommunikasjonskanaler forbruker normalt oppsøker for å få informasjon fra en alkoholaktør. Forbudet mot bruk av alkohol i reklame for andre varer og tjenester, jf. alkoholloven 9-2 første ledd tredje punktum, innebærer at det ikke vil være tillatt for kommersielle aktører som har interesse i andre produkter enn alkohol, å gi generell omtale av alkohol i markedsføringsøyemed, med mindre det må antas at forbrukeren aktivt oppsøker denne informasjonen. Aktører som ikke selger alkohol, for eksempel matprodusenter, delikatesseforretninger mv., vil for eksempel ikke kunne gi anbefalinger om hvilken type vin/øl som passer til deres produkter, eller annen ikke-produktspesifikk informasjon om alkohol, da det normalt må antas at forbrukere ikke oppsøker slike steder for å få informasjon om alkohol. Det vil heller ikke være tillatt for kjøpesentermagasiner, handelstandsblader o.l. å gi omtale av alkoholtyper, anbefalinger av vin til mat, artikler om vindistrikter osv. Aktører som både selger alkohol og andre varer, for eksempel dagligvarebutikker, vil kunne gi ikkeproduktspesifikk informasjon om alkoholholdig drikk, men kun i tilknytning til de alkoholholdige varene. For eksempel må en eventuell brosjyre om øl og mat plasseres sammen med ølutvalget i butikken. På hjemmesiden må slik informasjon skilles ut fra informasjon om andre varer, slik at forbrukeren aktivt må oppsøke den, for eksempel under egen fane, overskrift eller liknende. Videre ligger det i unntaket et krav om at informasjonen må være i en massekommunikasjonskanal som den som ønsker slik informasjon (forbruker), selv aktivt må oppsøke for å få slik informasjon. Begrepet "aktivt må oppsøke" betyr at informasjonen må gis i en kanal som forbruker må oppsøke (hjemmeside, butikk, messeområde) og at forbruker må foreta seg noe aktivt for å finne den informasjonen om alkohol som gis i denne kanalen. Dette innebærer for eksempel at brosjyrer med ikke-produktspesifikk omtale av alkohol kun kan gis til forbrukere som selv oppsøker aktøren og ber om å få en slik brosjyre eller selv tar den ut av et stativ, i en butikk hvor man kan forvente at slik info finnes fordi det der omsettes alkohol. At informasjonen må oppsøkes betyr også at det ikke kan informeres om hvor denne informasjonen kan finnes, i andre informasjonskanaler som ikke oppsøkes med det formål å finne omtale om alkoholholdig drikk, for eksempel som annonser i aviser og mat- og drikkeblader. For de ulike kommunikasjonskanalene vil dette bety som følger: På salgssteder/butikker må brosjyrer/magasiner som inneholder ikke-produktspesifikk omtale plasseres i nær tilknytning til/sammen med alkoholholdig drikk. Slik informasjon kan for eksempel ikke settes ved kassene eller ved kjøttdisken. Videre må mottaker selv be om den eller selv ta den ut av et stativ. Dette betyr at slikt materiell ikke kan deles ut til alle kunder eller legges i handlepose o.l. Å oppfordre kunder til å ta med informasjon hjem er heller ikke tillatt. Slik informasjon kan videre ikke gis på plakater, skilt osv. På skjenkesteder kan slikt materiell plasseres på det området av lokalet som er omfattet av skjenkebevillingen. Versjon

106 På alkoholaktørers hjemmesider kan slik omtale gis da forbrukeren normalt vil oppsøke slike nettsider for å få informasjon om alkohol. Det kan ikke legges til rette for videreformidling av informasjonen, for eksempel ved applikasjoner for deling via sosiale medier. På andre nettsider som omhandler alkohol kan slik omtale gis, dersom det må antas at slike sider blir oppsøkt for å få informasjon om alkohol. Dette vil f. eks. kunne være nettsteder som drives eller er finansiert av bransjeaktører eller deres foreninger/organisasjoner. På messer, festivaler, omvisninger kan slik informasjon gis i lokaler man oppsøker for å få informasjon om alkohol. Se også unntaket i 14-3 nr. 16 som også åpner for visse nøkterne produktspesifikke opplysninger. På kurs og foredrag som omhandler alkohol, og som forbruker selv oppsøker, kan det gis slik informasjon. Se også unntaket i 14-3 nr. 16 som også åpner for visse nøkterne produktspesifikke opplysninger. Nisjekanaler på tv/radio/nett med slik informasjon, i regi av bransjeaktører, kan ikke være fritt tilgjengelig for alle. Det er en forutsetning for å kunne gi slik omtale at det er snakk om betalings- eller abonnementskanaler og hvor det er klart at det er informasjon om alkohol som er temaet. Til nr. 9 Produktpakker «Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om at alkoholholdig drikk inngår i mat- og drikkepakke ved skjenkested eller at opplevelser knyttet til slik drikk inngår i reisearrangementer. Det kan ikke vises bilder eller illustrasjoner av alkoholholdig drikk». Unntaket innebærer at det kan gis nøkterne ikke-produktspesifikke opplysninger om at alkoholholdig drikk inngår i mat- og drikkepakker ved et skjenkested eller inngår i opplevelser knyttet til slik drikk. Det er ikke tillatt å vise bilder eller illustrasjoner av alkoholholdig drikk. Unntaket er ikke knyttet til særlige massekommunikasjonskanaler, men gjelder generelt. Det vil f.eks. omfatte annonser i aviser og reisebrosjyrer/kataloger. Med «opplevelser knyttet til slik drikk» menes for eksempel reiser med alkoholtema, hvor beskrivelsen av opplevelsen ikke vil dekkende hvis alkohol ikke kan omtales eller det ikke er mulig å skille alkoholen ut som eget produkt, for eksempel en vintur til Toscana. Med mat- og drikkepakker forstås pakker hvor både mat og drikke inngår. Dette vil for eksempel være 3-retters middag med tilhørende vinpakke. Med «pakke» menes at det som tilbys har en felles pris slik at kunden vet hva som inngår i prisen. Det kan ikke opplyses om drikkepakker separat. Dette kan imidlertid gjøres på selve skjenkestedet og skjenkestedets hjemmeside etter unntakene i 14-3 nr. 12 og 13. Unntaket gjelder kun på skjenkesteder, og det vil således ikke være tillatt for en dagligvareforretning å tilby tilsvarende, ferdigpakkede leveranser med matvarer og alkoholholdig drikk. Versjon

107 Informasjon som omfattes av unntaket er ikke-produktspesifikk (generell) informasjon som er utformet på en nøktern måte. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, opplyse om prisfordeler, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Til nr Ved nettsalg «Ved nettsalg: Nøkterne produkt- og prisopplysninger, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn, i nettbutikk når opplysningene gis av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) eller innehaver av kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 når bevillingen omfatter nettsalg. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes i nettbutikken». Unntaket gjelder nøkterne produkt- og prisopplysninger herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn på Internett som gis av AS Vinmonopolet eller av innehaver av kommunal bevilling med tillatelse til nettsalg. Opplysningene skal gi grunnlag for gjennomføring av nettsalg. Unntaket er gitt for å gi forbrukeren den informasjon som er nødvendig for å velge ut de varer som skal bestilles over internett. Med nøkterne produkt- og prisopplysninger forstås opplysninger om produktnavn, bestillingsnummer, alkoholvolum, flaskestørrelse, pris, produsentland, leverandør (produsent grossist) og tilleggsopplysninger (varedeklarasjon) i form av opplysninger om ingredienser, næringsinnhold, pant og avgiftsklasse. Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig» osv. vil ikke være tillatt. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Det forutsettes at fremstillingen av alkoholdige drikker tilsvarer den ordinære presentasjonsformen for hele vareutvalget som tilbys for salg over internett. Alkoholholdig drikk må ikke få en annen eller mer fremtredende presentasjon enn andre produkter. Det er heller ikke anledning til å fremheve ett produkt/merke fremfor et annet. Leverandører kan således ikke kjøpe seg gunstig plassering for sine produkter. Tilsvarende vil gjelde for andre leverandører av produkter som omfattes av reklameforbudet i alkoholloven 9-1 tredje ledd, jf. alkoholforskriften Om bilder på nøytral bakgrunn AS Vinmonopolet og innehavere av bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 kan legge ut bilder av produktene på nøytral bakgrunn i sine nettbutikker som grunnlag for gjennomføring av nettsalg. Slike Versjon

108 bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå ensfarget bakgrunn. Bildene skal være nøkterne dvs. at de ikke skal være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. Om annen informasjon enn produkt- og prisopplysninger Unntaket er ment å omfatte de produkt- og prisopplysningene som er nødvendige og naturlige som grunnlag for bestilling av varer over internett. Det er en forutsetning at de varene som presenteres med produkt- prisinformasjon samt bilder på nøytral bakgrunn på Internett, må være produkter som kan bestilles over nettet. Dette unntaket omfatter ikke Vinmonopolets datterselskap på Svalbard, Nordpolet AS. Til nr Ved auksjon «Ved auksjon: Nøkterne produkt- og prisopplysninger om produkter som skal auksjoneres bort, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Slike opplysninger kan kun gis av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet og kun på deres hjemmesider eller etter forespørsel». Unntaket gjelder nøkterne produkt- og prisopplysninger samt bilder av produkter på nøytral bakgrunn som skal auksjoneres bort av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet. Opplysningene skal gi grunnlag for å vurdere verdien på produkter som er gjenstand for auksjon og kan kun gis på deres hjemmesider eller på forespørsel. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Slike opplysninger kan kun gis av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet og kun på deres hjemmesider eller på forespørsel fra interessenter. I henhold til bestemmelsens forarbeider (Prop. 48 L ( ) pkt og 19.1) kan det utarbeides en katalog over de produktene som skal auksjoneres bort. Denne kan også legges ut på Vinmonopolets og/eller auksjonshusets hjemmeside. Katalogen må inneholde nødvendig informasjon om varen, slik som navn, årgang m.m., lik den informasjon som finnes i Vinmonopolets nettbutikk. Brosjyrer eller annet informasjonsmateriell kan bare gis ut til den som selv forespør slik informasjon. Om bilder på nøytral bakgrunn Bilder av spesifikke produkter skal være på nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå ensfarget bakgrunn. Bildene skal være nøkterne dvs. at de ikke skal være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke Versjon

109 omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. Til nr På salgs- og skjenkesteder «På salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Produktspesifikt informasjonsmateriell i form av produktkataloger, -brosjyrer eller lignende, er ikke tillatt. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. På salgssteder må opplysningene plasseres i nær fysisk tilknytning til produktene. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer». Unntaket omfatter nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger på salgs- og skjenkestedet om de alkoholholdige produktene som omsettes på stedet. Det er kun materiell som er ment brukt til å gi informasjon i salgs- og skjenkelokalene som er omfattet. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Opplysninger som kan gis i henhold til unntaket er pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, samt at det kan vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Listen er uttømmende. Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig» osv. vil ikke være tillatt. Brosjyrer, kataloger og annet informasjonsmateriell som kan tas med ut av lokalene, kan ikke inneholde produktspesifikke opplysninger. (Se imidlertid 14-3 nr. 8 som åpner for nøktern, ikkeproduktspesifikk informasjon i slike publikasjoner. Se også 14-3 nr. 13 som åpner for nøktern produktspesifikk informasjon på stedets hjemmeside.) Om bilder på nøytral bakgrunn Bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn Bestemmelsen legger til grunn samme forståelse som unntakene i 14-3 nr. 10 og 11. Dette betyr at produktene kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå ensfarget bakgrunn. Bildene skal ikke være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. Versjon

110 På skjenkesteder Drikke- og spisemenyer som presenterer hele produktutvalget kan gis i skjenkelokalet (den delen av lokalet som har bevilling). Dette omfatter også inngangsparti dersom bevillingen omfatter dette. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet for eksempel mat, snacks osv. På menytavler og oppslag, hvor det av plasshensyn ikke er mulig å presentere hele produktutvalget på lik måte, vil det være tilstrekkelig med et representativt utvalg av ulike typer produkter. Det understrekes at det ikke bare kan være produkter kun fra et merke eller en type drikk som oppføres dersom flere merker og typer drikker tilbys. Et utvalg av alkoholfri drikk må også oppgis. Av de produktene som tas med på menytavlen, må ikke noen produkter framheves særlig i forhold til andre. Det er ikke tillatt for leverandører å kjøpe seg plass på slike tavler og oppslag eller å kjøpe seg god oppstillingsplass av produktene i baren. I løse menyer kan ikke noen produkter framheves foran andre. Dette innebærer for eksempel at det ikke vil være tillatt å ha bilder av alkoholholdige produkter i menyen, uten at den også inneholder bilder av matrettene. Det kan videre gis informasjon om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de enkelte matrettene som serveres (produktspesifikke anbefalinger), såfremt det også oppgis alkoholfrie alternativer. På salgssteder Nøkterne produktspesifikke opplysninger kan gis inne i salgslokalet for eksempel på hyllekant, plakat eller oppslag i umiddelbar nærhet til produktet. Opplysningene må ikke være utformet på en måte som tiltrekker seg særlig oppmerksomhet, for eksempel i form av størrelse og fargevalg på informasjonen. Store etiketter, «vippetasser» på hyllekanten eller sterke farger på skrift eller bakgrunn som er ment for eller egnet til å tiltrekke seg særlig oppmerksomhet, er for eksempel ikke tillatt. Opplysninger om den alkoholholdige drikken må ikke fremheve alkoholholdig drikk i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Det er heller ikke tillatt å fremheve enkelte alkoholholdige produkter fremfor andre. Hvordan alkoholholdig drikk plasseres i butikken kan i seg selv rammes av reklameforbudet. Dersom alkohol er plassert på en slik måte at den fremheves fremfor andre produkter kan det anses som markedsføringsøyemed. Hvis varene i tillegg er plassert sammen med informasjon om alkohol vil dette kunne være et moment som ytterligere taler for at dette. Sameksponering av alkoholholdig drikke med mat eller andre varer, eksempelvis øl i salgstårn/- pyramide sammen med potetgull, er ikke tillatt. Dette vil også gjelde for andre iøyefallende utstillingsvarianter og konstruksjoner bestående av alkoholholdige produkter. Det er ikke tillatt for produsenter/leverandører å kjøpe seg gunstig plassering av sine produkter. Versjon

111 Til nr. 13 På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder «På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer». Unntaket omfatter publisering av nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger på salgs- og skjenkesteders hjemmesider om de produktene som omsettes på stedet. Unntaket gjelder også for tax-free salg av alkoholholdig drikk på flyplasser, jf. alkoholloven 3-1a og andre aktører i utenlandstrafikk, for eksempel fergeselskaper. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Listen er uttømmende. Opplysningene må ikke framheve alkoholholdig drikk i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig» osv. vil ikke være tillatt. Det er en forutsetning at informasjonen som publiseres på hjemmesidene er nøkternt utformet og kun viser den produkt- og prisinformasjon som er nødvendig for å gi forbrukerne et grunnlag for å vurdere det drikke-/serverings-/produktutvalget som finnes på stedet. Det er kun informasjon publisert på salgs- og skjenkestedenes hjemmesider som er omfattet av unntaket. Informasjon på sosiale plattformer som eksempelvis Facebook, Instagram, Twitter osv. er ikke tillatt. For tax-free salg som omfattes av dette unntaket vil det ikke være tillatt å sende ut kataloger, brosjyrer og e-poster til reisende, eller informere de reisende om at de kan be om slik informasjon på hjemmesiden. (Se imidlertid 14-3 nr. 15 som omhandler informasjon som grunnlag for forhåndsbestilling av alkohol på utenlands flyreiser). Om bilder på nøytral bakgrunn Bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller Versjon

112 grå ensfarget bakgrunn. Bildene skal ikke være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. Skjenkesteder Det er en forutsetning for publisering av drikkemeny på skjenkesteders hjemmesider at alle drikker som skjenkes/serveres blir publisert på samme måte, jf. bestemmelsens andre ledd. Dersom stedet serverer mat, må også stedets spisemeny publiseres på samme måte som menyen over alkoholholdig drikk. Alkoholholdig drikk må ikke være mer fremtredende enn alkoholfrie alternativer. Dersom det legges ut bilder av alt på menyen, både alkoholfrie drikkevarer og den maten som serveres, vil det på samme måte være tillatt å legge ut bilder av de alkoholholdige produktene. I henhold til bestemmelsen kan det også gis informasjon i spisemeny om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de enkelte matrettene som serveres (produktspesifikke anbefalinger), såfremt det også oppgis alkoholfrie alternativer. Salgssteder Det er en forutsetning for publisering av produktutvalget på salgssteders hjemmesider at hele utvalget presenteres på lik måte, jf. bestemmelsens andre ledd. Dersom det eksempelvis legges ut bilder, må dette gjøres for hele vareutvalget som tilbys, ikke bare drikkevarer, men alt av varer salgsstedet tilbyr. Det vil ikke være tillatt å framheve alkoholholdig drikk på hjemmesiden sammen med utvalgte ikke-alkoholholdige produkter, for eksempel sammen med oppskrifter på mat, forslag til handlelister eller i kundeaviser som ligger på hjemmesiden. Det er heller ikke tillatt å krysshenvise eller lenke mellom matvarer eller oppskrifter og alkoholholdige drikker, for eksempel «til denne osten passer dette ølet», «kunder som kjøpte denne, har også kjøpt denne» mv. Til nr På hjemmesidene til produsenter og grossister «På hjemmesidene til produsenter og grossister: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring, bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn, på følgende vilkår: a) Det gis tilsvarende opplysninger for øvrige produkter som er i produsentenes og grossistenes produktutvalg. b) Det gis opplysninger som er obligatorisk å merke produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis hvis slik informasjon finnes. c) Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre». Unntaket innebærer at produsenter og grossister, på spesifikke vilkår, kan gi nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk på sine hjemmesider. Dette gjelder for alle typer alkoholholdig drikk. Versjon

113 Som produsenter anses i denne sammenheng også innehavere av kommunal salgs- eller skjenkebevilling med utvidet rett til tilvirkning. For at informasjonen skal anses å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Slike opplysninger må begrenses til nøktern faktainformasjon om de ulike alkoholholdige drikkenes egenskaper som råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområde samt produktbilder på nøytral bakgrunn. Det kan også opplyses hvem som forhandler produktene. Forhandlere/grossister kan være både salgs- og skjenkesteder, dagligvarekjeder eller lignende. Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vinfaglige beskrivelser av smaken på en vin, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig» osv. vil ikke være tillatt. Det er kun informasjon på produsenters og grossisters hjemmesider som tillates. Informasjon lagt ut på sosiale medier er ikke tillatt da informasjon på sosiale medier i større grad spres til personer som ikke bevisst oppsøker informasjon om alkohol. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som muliggjør at privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte. Om bilder på nøytral bakgrunn Bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå ensfarget bakgrunn. Bildene skal ikke være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. Særlige vilkår for å kunne gi opplysninger Produsentene og grossistene kan bare legge ut opplysninger som nevnt over hvis noen særlige vilkår er oppfylt. Nærmere om de spesifikke vilkårene for slik informasjon: Det følger av første ledd bokstav a at alkoholholdig drikk ikke på noen måte må framheves i forhold til andre produkter. Tilsvarende informasjon må gis for alle øvrige produkter (også alkoholfrie varer) som finnes i produsentenes og grossistenes produktutvalg. Dette innebærer for eksempel at det ikke vil være tillatt å ha bilder av alkoholholdige produkter på hjemmesiden, uten at den også inneholder bilder av øvrige varer i sortimentet. Det følger av første ledd bokstav b at det skal gis opplysninger som er obligatoriske å merke produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), det vil si allergener, nettoinnhold og alkoholinnhold. Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis for de produktene hvor Versjon

114 dette foreligger. Dette vil ikke anses som en fremheving av disse produktene. Det følger av første ledd bokstav c at produsenter og grossister som legger ut nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk på sine hjemmesider også må informere om skadevirkninger alkohol kan medføre. Helsedirektoratet er gitt hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om krav til innhold, utforming og plassering av slike opplysninger om skadevirkninger. Inntil det er vedtatt hvordan slik advarsel skal se ut og plasseres, anbefaler Helsedirektoratet følgende standardtekst: «Bruk av alkohol kan gi ulike skadevirkninger. Nærmere informasjon finner du her: Slik advarselstekst skal plasseres sammen med den enkelte produktomtale. Til nr Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser «Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser: Nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for bestillingen dersom informasjonen kun er tilgjengelig for reisende som har bedt om å få denne informasjonen. Det kan på nøktern måte også opplyses til reisende at de kan be om denne informasjonen». Unntaket omfatter nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser dersom informasjonen kun er tilgjengelig for reisende som selv har bedt om å få denne informasjonen. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Bilder eller illustrasjoner av alkohol er ikke tillatt. Slik informasjon vil kunne gis på fly-/charterselskapenes hjemmesider, i kataloger som sendes pr. post og i e-post. Informasjon lagt ut på sosiale medier er ikke tillatt da informasjon på sosiale medier i større grad spres til personer som ikke bevisst oppsøker informasjon om alkohol. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som legger til rette for at privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte. Unntaket gjelder kun flyreiser. Begrunnelsen for dette er at fly, sammenlignet med båter og tax-free butikker, har en svært begrenset kapasitet til å frakte med seg varer. Unntaket er ikke en innskrenkning av unntaket i 14-3 nr bestemmelsen om at det er tillatt med informasjon på egne hjemmesider, men overlapper i en viss grad. For fergeselskaper med tax-free salg og taxfree-butikker på flyplasser vises til merknadene til unntaket i 14-3 nr. 13som begrenser informasjon til egne hjemmesider. Versjon

115 Til nr På messer, festivaler, omvisninger, reisearrangementer, kurs og foredrag om som omhandler alkoholholdig drikk «På messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag som omhandler alkoholholdig drikk: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn. Det kan også opplyses om hjemmesider med slik produktinformasjon, jf. denne bestemmelsens nr. 13 og 14. Området hvor opplysninger etter første ledd gis, må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer under 18 år. Det kan gis nøkterne opplysninger som er nødvendig for å gjøre slike arrangementer og innholdet i arrangementene kjent. Bilder eller illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk og opplysninger om firmamerker eller produkter er ikke tillatt. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister er kun tillatt på arrangementets hjemmeside». Unntaket innebærer at grossister, produsenter, salgs- og skjenkesteder, herunder Vinmonopolet, kan gi nøkterne produktspesifikke opplysninger og bilder samt opplyse om sine forhandlere på messer, festivaler, omvisninger, reisearrangementer, kurs og foredrag om alkoholholdig drikk, som er rettet mot forbruker. Arrangementer som omfattes av unntaket er kun arrangementer hvor informasjon om alkoholholdig drikk er temaet eller begrunnelsen for arrangementet, hovedsakelig mat- og drikkearrangementer som for eksempel ølmesser, vinkurs, mat- og vinfestivaler osv. Det må fremkomme tydelig for forbrukeren at det vil gis informasjon om alkoholholdig drikk på arrangementet. Musikkfestivaler, ferie- og fritidsmesser o.l. vil ikke omfattes av unntaket. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Opplysninger kan gis om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn. I tillegg kan det informeres om forhandlere. Forhandler kan være både salgs- og skjenkested, dagligvarekjeder eller liknende. Det kan også opplyses om aktørenes hjemmesider som inneholder slik produktinformasjon, jf. unntakene i nr. 13. og 14. Områder hvor slike opplysninger kan gis må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer under 18 år. Slike arrangementer kan kun finne sted på tydelig avgrensede områder. Dette betyr at inn- og utganger er tydelig merket slik at det er åpenbart for publikum (fysisk synlig) at man går inn på et område med alkoholinformasjon. Smaking av alkohol på messer, festivaler, omvisninger, kurs o.l. Det understrekes at øl-/vinsmakinger o.l. anses som skjenking og krever skjenkebevilling. Smakinger Versjon

116 vil ikke kunne finne sted i salgslokaler da det ikke er tillatt med salgs- og skjenkebevilling i samme lokale jf. alkoholloven 3-1 og 4-1. Utdeling av smaksprøver uten bevilling er således ikke tillatt. Det er heller ikke lov med gratis smaksprøver, jfr. alkoholloven 8-6a. Det kan tas betalt for hver enkelt smaksprøve eller betalingen kan inngå i inngangsbillett/kursavgift. I sistnevnte tilfelle må det da fremkomme hvor mange smaksprøver som er inkludert i prisen. Videre må det sikres at fremgangsmåten ikke kommer i strid med andre regler i alkoholloven, herunder alkoholloven 4-7 om forsvarlig utøvelse av bevillingen. Den mengde alkohol som omfattes av inngangsbilletten, må for eksempel ikke kunne medføre at forbrukeren kan bli åpenbart påvirket av alkohol. Når det gjelder krav til skjenkebevilling, vil dette i praksis kunne løses på flere ulike måter. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvilken løsning de ønsker å bruke, jf. det kommunale selvstyret i bevillingssaker. I det følgende presenteres tre mulige løsninger samt fordeler og ulemper ved de ulike løsningene: Alternativ 1 - Smaksprøver kun fra skjenkested med bevilling Denne løsningen innebærer at smaksprøver kun kan deles ut/skjenkes av skjenkesteder med bevilling som er en avgrenset del av messe-, festival og omvisningsområdet. Smaksprøver vil da ikke kunne deles ut på enkeltstands som produsenter og grossister har på messe- eller festivalområdet eller i omvisningslokalet. I slike tilfeller kan det enten være aktuelt å gi en bevilling for en enkelt bestemt anledning eller en utvidelse av en allerede eksisterende bevilling. Videre vil dette alternativet innebære at det er bevillingshaveren som står for utdelingen av produsenters og grossisters alkoholholdige produkter. De alkoholholdige drikkevarene må skaffes på vanlig måte fra leverandør og inngå i bevillingshavers varebeholdning. Slike smaksprøver skal også inngå i vanlig rapportering om omsetning til bevillingsmyndigheten. Fordeler: Kontrollhensynet vil i dette tilfellet være godt ivaretatt da dette skal foregå på en avgrenset del, og at det er en bevillingshaver som skal utøve skjenkingen. Ulemper: Ikke praktisk å dele ut mindre smaksprøver ved bruk av ordinær skjenkebevilling, smaking vil derfor lett kunne kanaliseres til skjenking av større enheter, noe som ikke vil være i tråd med alkohollovens formål. Alternativ 2 - Hver stand får egen skjenkebevilling En slik løsning innebærer at hver stand (produsent/grossist) har en egen skjenkebevilling for anledningen. Avviklingen av et slikt arrangement kan føre til et betydelig antall søknader. Hver enkelt stand vil betegnes som et skjenkeareal, og hver enkelt produsent vil da være bevillingshaver. Versjon

117 Fordeler: En enkel løsning for arrangøren og for innrapportering av utskjenket alkoholholdig drikk til kommunen. Ulemper: En slik løsning innebærer utfordringer knyttet til kontroll, da det vil kunne være mange aktører og mange skjenkeareal i nær tilknytning til hverandre. En løsning hvor de ulike aktørene får et avgrenset område hver fremstår som upraktisk. Løsningen vil kunne føre til en vesentlig økt arbeidsmengde i forbindelse med saksbehandling i kommunen. Det kan tenkes at man kan få en situasjon med denne løsningen hvor produsenter/grossisters vil prøve å kjøpe seg tilgang til arrangementet og slik sikre seg profilering av egne produkter. Alternativ 3 - Det gis en felles bevilling til arrangøren for hele arrangementet som inkluderer de enkelte stands Denne løsningen innebærer at det gis en skjenkebevilling til messen/festivalen som sådan og at bevillingshaver har ansvar for all skjenking fra hele messe-/festivalområdet, også smaksprøver fra produsentenes og grossistenes stands. Fordeler: Det er kun behov for en bevilling pr. arrangement. Ulemper: Dette alternativet vil kunne føre til store utfordringer når det gjelder kontroll, da arrangøren er bevillingshaver, mens det er produsentene/grossistene som står for utdeling av smaksprøver. Løsningen vil skape utfordringer med hensyn til hvem som skal stilles ansvarlig for eventuelle lovbrudd, da bevillingshaver ikke vil ha styringsrett over deltakende produsenter og grossister. Kommunen kan eventuelt sette vilkår om at dette problemet er løst gjennom underliggende avtaledokumenter mellom arrangør og deltakende aktører. En slik løsning kan føre til at innrapporteringen av utskjenket alkoholholdig drikk blir en omstendelig prosess, da innrapporteringen vil gjelde hva som samlet sett har blitt utskjenket på hele arrangementet. Bekjentgjøring av arrangementet Etter bestemmelsens tredje ledd kan det videre gis nøkterne opplysninger om slike arrangementer for å gjøre selve arrangementet og innholdet i arrangementet kjent. Det kan opplyses om at det i inngangsprisen/kurskontingenten inngår smaksprøver. Videre kan det opplyses om/henvises til arrangementets egen hjemmeside. Det er ikke tillatt med bilder eller illustrasjoner som fremstiller Versjon

118 alkoholholdig drikk, opplysninger om firmamerker eller produkter. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som muliggjør at privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte. Unntaket er ikke knyttet til særlige massekommunikasjonskanaler men gjelder generelt. Dvs. at det kan gis slik informasjon i kanaler som forbruker ikke aktivt oppsøker for å få denne informasjonen, på plakater eller i annonser i aviser. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister som deltar på arrangementet er kun tillatt på arrangementets egen hjemmeside. Til nr Bruk av eget personnavn som navn på alkoholholdig drikk «Reklame for andre varer og tjenester med samme navn som alkoholholdig drikk, dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn. Det er også tillatt å bruke personnavnet på en merkevare for alkoholholdig drikk selv om personnavnet også brukes på merkevarer for andre varer eller tjenester. Den alkoholholdige drikken må ha et eget distinkt varemerke og etikett/emballasje må ikke gi klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form og avbildninger mv». I henhold til alkoholloven 9-2 første ledd andre punktum er det ikke tillatt med reklame for «andre varer med samme merke eller kjennetegn» som alkoholholdig drikk. Unntaket i 14-3 nr. 17 gir imidlertid en begrenset adgang til å reklamere for andre varer og tjenester som har samme navn som alkoholholdig drikk, dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn. Det er en forutsetning at den alkoholholdige drikken har et eget distinkt varemerke og at etikett/emballasje ikke gir klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord, ordforbindelser, slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form, avbildninger mv. I praksis vil dette bety at en person med et etablert og kjent navn kan bruke personnavnet sitt som merkenavn på både alkohol og andre varer og tjenester, dersom det alkoholholdige produktet i visuell utforming skiller seg fra de ikke-alkoholholdige varene/tjenestene som vedkommende eventuelt markedsfører. Unntaket gjelder kun i de tilfellene hvor personen er produsent eller medprodusent av det alkoholholdige produktet. Hvorvidt dette kravet er oppfylt vil avhenge av en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ved denne vurderingen vil det være relevant å se hen til hvilken rolle personen har i forbindelse med utvikling av produktet eller selve produksjonen, eventuell eierandel, om vedkommende mottar utbytte fra salget eller liknende. Dersom personens rolle hovedsakelig er knyttet til markedsføring av produktet, vil dette ikke være tilstrekkelig til å komme inn under unntaket. Dette betyr at det ikke vil være tillatt for kjendiser og andre å låne bort/selge navnet sitt til alkoholprodusenter, for at personnavnet skal brukes på etiketten. Versjon

119 Til nr Særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk «Særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk, når merkingen dokumenterer at produkter som bærer merkingen, oppfyller særlige krav til produksjonsmåte, opprinnelse eller innhold». Unntaket innebærer at det er tillatt med særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk når slik merking dokumenterer at produktet som bærer merkingen oppfyller særlige krav til produksjonsmetode, opprinnelse eller innhold. Det vil også være tillatt med merking som viser at produktet oppfyller krav til beskyttet betegnelse Eksempler på slike norske merkeordninger er: Ø-merket (Debio), Spesialitet og Beskyttet betegnelse. Tilsvarende utenlandske og internasjonale merkeordninger som stiller krav til produksjonsmetode, opprinnelse eller innhold, vil også være tillatt. Det understrekes at opplysninger om andres vurderinger av produktet, for eksempel terningkast, karakterer, sitater, referanser til utmerkelser, priser og medaljer mv. ikke omfattes av unntaket. Informasjonen kan også gis på hylleetiketten, forutsatt at den ikke fremheves foran andre opplysninger på etiketten. Det vil ikke være tillatt å fremheve slike produkter fremfor andre alkoholholdige produkter, for eksempel ved bruk av såkalte «vippetasser», skilt osv. Til nr Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål «Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål og hvor sponsors markedsføringsøyemed er uvesentlig. Slik merking kan kun gis en tilbaketrukket plassering på informasjonsmateriell for det formålet som sponses». Unntaket gir en svært begrenset adgang til å bruke samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål. Sponsing skal forstås som ethvert bidrag til det ideelle formålet og kan både være økonomisk støtte eller andre verdier. Sponsors markedsføringsøyemed skal være uvesentlig. Med ideelt formål forstås i denne sammenheng frivillig virksomhet som ikke tilbyr et kommersielt produkt eller en tjeneste, eller har som formål å fremme en slik vare eller tjeneste og hvor eventuelt overskudd føres tilbake til virksomheten for å fremme ideelle formål. Et eksempel på slik virksomhet kan f. eks være håndballcup for barn og unge, lokale fotballturneringer mv. Frivillig virksomhet forstås som virksomhet som for det vesentligste er basert på medlemskontingent, frivillige gaver/innsamlede midler og/eller frivillig tidsbruk og som har et ikke-kommersielt formål. Å informere om sponsing av kommersielle og ikke-ideelle arrangementer og prosjekter som lanseringsfester, motevisninger osv. vil ikke være tillatt etter unntaket. Versjon

120 Bruken av firmanavn eller firmamerke(logo) må være nøktern og tilbaketrukket og presenteres på lik linje med andre sponsorer. Sponsors firmamerke eller firmanavn kan kun brukes på informasjonsmateriell fra den som blir sponset (det ideelle formålet). For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Informasjonen kan gis i alle ordinære kommunikasjonskanaler for spredning av informasjon, for eksempel i annonser for arrangementet, på arrangementets hjemmeside, program og plakater mv, men ikke på sportsdrakter, reklameskilt, reklamemateriell mv. Sponsing i kringkastings-/audiovisuelle bestillingstjenester er aldri tillatt, jf. kringkastingsloven 3-4: «Programmer i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut et produkt eller tjeneste der er forbudet å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov». Til nr Firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkested «Firmanavn eller firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkestedet når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet». Et skjenkested kan ikke ha samme navn som et firmanavn/firmamerke(logo) eller produktnavn for alkoholholdig drikk jf. alkoholloven 9-2 første ledd andre punktum, da det ikke er tillatt med reklame for andre varer og tjenester med samme merke eller kjennetegn» som alkoholholdig drikk. Unntaket gir imidlertid en begrenset rett for bruk av firmanavn/firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkested når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet, typisk pubbryggerier og mikrobryggerier med skjenkebevilling. «Ved skjenkestedet» forstås på samme måte som utvidelse av skjenkebevilling til å omfatte tilvirkning, jf. alkoholloven 1-7a og 4-2 slik at tilvirkningen må skje ved skjenkestedet og utgjøre del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud. Unntaket vil gjelde både for skjenkesteder som har kommunal skjenkebevilling med utvidet rett til tilvirkning og skjenkesteder med kommunal skjenkebevilling og statlig tilvirkningsbevilling og hvor tilvirkningen foregår ved skjenkestedet. Unntaket omfatter kun enkelt-puber/skjenkesteder som har egen produksjon. Det vil ikke være tillatt for en kjede med skjenkesteder hvor alle heter det samme, å bruke firmanavn/firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på kjeden. I så fall må alle kjede-pubene ha sin egen produksjon ved skjenkestedet. Versjon

121 14-4 Plikten til å fjerne utendørs reklame påhviler vedkommende eiendoms eier (fester). Pålegg fra politiet om å fjerne utendørs reklame mv. kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven uten at dom kreves. Helsedirektoratets merknader Eventuelle utgifter i forbindelse med fjerning av reklameskilt, jf første ledd, må deles av de berørte parter etter alminnelige kontraktsrettslige regler Departementet kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, fravike bestemmelsene i dette kapittel. Helsedirektoratets merknader Jf. Delegering av myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet (FOR ) kan Helsedirektoratet gjøre ytterligere unntak fra bestemmelsene i dette kapittel. Dette er en snever unntaksadgang som ikke er ment å åpne for alkoholreklame annet enn i helt spesielle, konkrete tilfeller når særlig grunner foreligger. Unntaksgangen åpner ikke for å gjøre unntak for grupper av typetilfeller eller i forskriftsform. Helsedirektoratet fører en restriktiv praksis. Følgende retningslinjer er lagt til grunn for direktoratets skjønnsutøvelse: 1. I tilknytning til arrangementer for barn og unge, idrettsarrangementer og andre sentrale arenaer og situasjoner som bør holdes rusfrie, skal det ikke gis dispensasjon fra reklameforbudet. 2. Dispensasjonsbestemmelsen kan gi rom for spesiell bruk av reklameartikler, for eksempel antikvariske skilt i gamle lokaler o.l., hvor det bakenforliggende formålet med bruken ikke først og fremst er markedsføring av alkoholholdig drikk. Søknader som kun er basert på økonomiske/kommersielle interesser skal derfor ikke tas til følge. Helsedirektoratet har gitt dispensasjon etter bestemmelsen i enkelte tilfeller, eksempelvis for: Gamle skilt med bryggerilogo i tilknytning bygninger beliggende i bevaringsverdige/industrihistorisk områder. Formålet er å bevare det gamle miljøet slik det har vært fra gammelt av, ikke å markedsføre alkoholholdig drikk. Fotoutsmykking/dekor som inneholder antikvariske skilt og andre artikler som representerer alkoholprodukter/produsenter som ikke lenger er i salg, eksempelvis på skjenkesteder. Versjon

122 Formålet med utsmykkingen er å skape et spesielt konsept, ikke å markedsføre alkoholholdig drikk Bestemmelsene i 14-1 til 14-5 gjelder også for Svalbard og Jan Mayen. Helsedirektoratets merknader Reklameforbudet gjelder også på Svalbard og Jan Mayen Reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk er forbudt. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker. Unntatt fra forbudet er produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg). Helsedirektoratets merknader Unntaket gjelder for produkt- og prisopplysninger som er nødvendige for å gi grunnlag for bestilling av varer over nettet. Det vises for øvrig til merknadene til 14-3 nr. 10 ovenfor. Det gjøres spesielt oppmerksom på alkoholforskriften 16-3 om aldersgrenser ved salg av vinråstoff, essenser, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk. Nettsalg av disse produktene krever at selger etablerer kontrollordninger ved utleveringen slik at aldersgrensebestemmelsene ikke blir overtrådt. Versjon

123 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: A29 Saksbehandler: Johanne Båtnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/15 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Nordreisa kommunestyre Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 Henvisning til lovverk: Opplæringsloven St.meld. nr. 31 og 16 Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa Rådmannens innstilling Tilstandsrapporten for grunnskolen i Nordreisa kommune for 2015 tas til orientering. Utfordringer som er beskrevet i rapporten må følges opp i Oppvekst og kulturutvalget, i rekormøter sammen med pedagogisk-psykologisk tjeneste for Nord-Troms og i personalmøter på den enkelte skole. Saksopplysninger I følge Opplæringsloven andre ledd plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Av St.meld.nr. 31 fremgår viktigheten av at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. I St.meld. nr.16 fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglig utvikling. Utdanningsdirektoratet tilbyr et verktøy i sin nettportal som heter Skoleporten. Verktøyet består av en ferdig mal for rapporten, og dataene som inngår i rapporten hentes fra Skoleporten. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, læringsmiljø og frafall, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det presiseres at denne rapporten ikke gir opplysninger og vurderinger om alle forhold ved grunnskolen i Nordreisa

124 Rapporten har vært drøftet og utformet i møte med rektorene i offentlige grunnskoler i Nordreisa kommune, leder for pedagogisk psykologisk tjeneste for Nord-Troms og sektorleder. Det vises til lokale mål, vurderinger, system for oppfølging og konklusjon i rapporten. Vurdering Tilstandsrapporten for grunnskolen 2015 gir i hovedsak et bilde av tilstanden i opplæringen knyttet til læringsmiljø og læringsresultater i Nordreisa kommune. Resultatene i tilstandsrapporten viser at vi har en positiv utvikling i grunnskolen. Arbeidet i skolene ser ut til å gi resultater i riktig retning. Vi har satt oss mål og tiltak vi arbeider videre med. Dette arbeidet er i tråd med Kommuneplanens samfunnsdel der det heter at i grunnskolen skal det være et godt læringsmiljø som har fokus på faglige resultater og sosial kompetanse. Videre er det vedtatt at vi skal ha fokus på tidlig innsats for å redusere behovet for spesialundervisning

125 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 1 av Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - høsten 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei X Organisasjonene Ja Nei X Skoler Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja X Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.

126 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 2 av Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk Sammendrag Et utvalg av elevundersøkelsen er satt sammen til indekser i Skoleporten, og det skal blant annet inngå vurdering for læring, læringskultur, mestring, elevdemokrati og mobbing. I Nordreisa kommune skorer vi noe lavere enn målegruppene(kommunegruppa, Troms fylke og Norge) i vurdering for læring. I forhold til læringskultur og opplevelsen av mestring, skorer 10.trinn bedre enn 7.trinn, og også høyere enn alle målegruppene. Elevdemografi og medvirkning gir oss samme skore som kommunegruppa på 7.trinn mens den ligger litt lavere på 10.trinn. Vi har et negativt utslag på mobbing i skolen på 7.trinn. 5.trinn(høsten 2014) skorer meget godt på nasjonal prøve i lesing, høyere enn målegruppene. I regning og engelsk skorer de lavere enn målegruppene. 8.trinn(høsten 2014) skorer høyere enn målegruppene på nasjonale prøver i både lesing, regning og engelsk. Vi har jevnt over adskilling flere elever som skorer på høyeste mestringsnivå og færre som skorer på laveste nivå. 10.trinn våren 2015 hadde høyt skore på grunnskolepoeng(som er det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer). Nordreisa kommune har ikke hatt så høy skore tidligere og denne er høyere enn alle målegruppene. Tilstandsrapporten viser at vi har færre elever enn i fjor som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Prosentandelen(96,2) er lavere enn målegruppene også Hovedområder og indikatorer 2.1 Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Nordreisa kommune skal være en attraktiv kommune for barn og unge. Dette skal bidra til at elevgrunnlaget øker i kommunen.

127 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 3 av Nordreisa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 65,8 62,3 59,7 58,7 60,3 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 93,9 94,1 98,2 100,0 100,0 Nordreisa kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Elevtallet i Nordreisa har vært stabilt over flere år. Vi har to privatskoler i kommunen og disse påvirker elevtallet i den offentlige skole. Vi har for under et år siden fått en rapport etter en forvaltningsrevisjon av kommunens grunnskole. Denne tilsier at Nordreisa kommune de foregående år har hatt prosentvis lavere nettoutgifter på drift av grunnskole enn både sammenlignbare kommuner og landet forøvrig. Rapporten tilsa også at Moan skole hadde lavest netto driftsutgift sett i forhold til antall elever. Dette rimet dårlig med vårt ønske om å satse på tidlig innsats for så og sikre positiv utvikling for elevene. Ei lærerstilling ble derfor overført fra Storslett skole til Moan skole i budsjettprosessen i (En annen sak er at Kommunestyret i mars-15 satte denne stillinga i vakanse ut året.) Antall lærerårsverk påvirkes videre av vår høye andel med spesialundervisning. Sektorleder bemerker likevel at vi har hatt en gradvis nedgang i spesialundervisning de siste årene Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Lærertettheten må være så god at Nordreisa kommune kan dreie arbeidet mer mot tilpassa opplæring. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole

128 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 4 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering 1.-7.trinn: Lærertettheten er lavere enn sammenlignbare kommuner, men høyere enn landet trinn: Lærertettheten er høyere enn både sammenlignbare kommuner og landet. Dette kan ha sin årsak i at vi har stor andel elever som har spesialundervisning på disse trinnene. Vi har et tett samarbeid mellom skole og PPT for å dreie noe av spesialundervisninga over mot tilpassa opplæring. Vi må merke oss at lærertettheten i ordinær undervisning er lavere i Nordreisa kommune enn sammenlignbar kommunegruppe. Det må være et mål at denne styrkes slik at vi i større grad kan tilpasse opplæringa for den enkelte elev. Da Kommunestyret hadde temadag om barn og unges oppvekstvilkår d.å. var det mange som pekte på betydninga av tidlig innsats på flere områder, herunder også i skoleverket. 2.2 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Nordreisa kommune skal samlet sett øke kompetansen i forhold til vurdering for læring. Dette slik at elever opplever enda større grad av mestring og støtte fra lærere. Nordreisa kommune skal intensivere fokuset på det psykososiale miljøet.

129 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 5 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole

130 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 6 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nordreisa kommune arbeider med nulltoleranse i forhold til mobbing, og har over flere år kommet godt ut på statistikken over hvor mange elever som opplever dette. Vi er tydelige på at for enhver som opplever seg mobbet, betyr det vanskeligere liv. Rapporten nå viser en markant økning på 7.trinn. Rektorer, PPT, Olweusinstruktøren og sektorlederen har derfor drøftet resultatet spesielt. Olweusinstruktøren tar opp dette med skolekontaktene, og i samtalegrupper i klassene skal dette ha sterkt fokus. Rektorene dette opp på skolene og videre til foreldremøter med utfordringa om hvordan den enkelte kan bidra for å gjøre en forskjell. Resultatene av elevundersøkelsen viser at vi skorer lavere enn andre grupper i forhold til Vurdering for læring. Sektorleder har tatt kontakt med regionkontoret for grunnskole og bedt om kurs i dette temaet, og allerede i november-15 skal vi ha et praksisnært kurs om vurdering for læring. Vurderer også at prosjektene Læring, mestring og trivsel og Ungdomstrinn i utvikling har bidratt til en positiv endring i forhold til hvordan Nordreisa skorer på de ulike indikatorene. Vi skal holde trykket oppe, og det siste virkemidlet vi har igangsatt er deltagelse i skoleldernettverk for mer elevsentrert ledelse. Skolene må fortsatt ha fokus på elevdemografi og medvirkning. Opplæring av rådsorganer i skolen blir en del av strategien ledere av foreldreutvalg i skolene og rektorer har drøftet i forbindelse med økt samarbeid mellom hjem og skole, dette under ledelse av sektorleder Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

131 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 7 av Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Nordreisa kommune skal ha en nullvisjon i forhold til mobbing. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nordreisa kommune beklager at vi har hatt en negativ endring av andel elever som opplever seg mobbet på 7.trinn. Vi har imidlertid et gledelig resultat for 10.trinn. Olweusundersøkelsene underbygger at færre opplever seg mobbet dess høyre trinn i grunnskolen. Vi arbeider med nulltoleranse i forhold til mobbing, og har over flere år kommet godt ut på statistikken over hvor mange elever som opplever dette. Er tydelige på at for enhver som opplever seg mobbet, betyr det vanskeligere liv. Rektorer, PPT, Olweusinstruktøren og sektorlederen har derfor drøftet resultatet. Olweusinstruktøren tar opp dette med skolekontaktene, og i samtalegrupper i klassene skal dette ha sterkt fokus. Videre tar rektorene dette opp på skolene og videre til foreldremøter med utfordringa om hvordan kan jeg bidra for å gjøre en forskjell. 2.3 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing

132 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 8 av Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 10. finne informasjon 11. forstå og tolke 12. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I Nordreisa kommune skal vi opprettholde det gode resultatet på nasjonal prøve i lesing på 5.trinn. I Nordreisa kommune skal resultatet på nasjonal prøve i regning og engelsk forbedres til middeltallet, 50. Vi skal ha færre elever på laveste skore og flere elever på høyeste skore. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole

133 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 9 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole

134 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 10 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Vil bemerke det flotte resultatet på nasjonal prøve i lesing på 5.trinn, et resultat som ligger over sammenlignbare kommuner, Troms fylke og de nasjonale resultatene. Resultatene viste en gledelig nedgang i antall elever på laveste mestringsnivå og over en fordobling av elever på høyeste mestringsnivå. I nasjonal prøve i engelsk og regning hadde vi en negativ utvikling på 5.trinn, særlig i engelsk. Rektorer, PPT og sektorleder har drøftet flere tiltak som skal settes i gang. (Se konklusjonen med tiltak og satsningsområder.)

135 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 11 av Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 25. finne informasjon 26. forstå og tolke 27. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Nordreisa kommune skal stabilisere de gledelige resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på et nivå høyere enn nasjonen. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole

136 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 12 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole

137 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 13 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole

138 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 14 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole

139 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 15 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene på nasjonale prøver på 8.trinn er meget gode. De viser at Nordreisa kommune skorer høyere enn sammenlignbare kommuner, Troms fylke og nasjonalt i både lesing, regning og engelsk. Dette er veldig gledelig og fortjener honnør! Resultatene viser at andelen elever som skorer på øverste mestringsnivå har økt kraftig. Samtidig ser vi en klar endring i at færre skorer på laveste nivå. Vi må fortsatt holde trykket oppe slik at dette resultatet kan befeste seg over tid, fordi vi er kjente med at resultatene varierer mye fra år til år Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Elever i Nordreisa kommune skal oppnå karakterer på nivå med nasjonen eller høyere. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole

140 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 16 av Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering I Nordreisa kommune har elever nå hatt ei utvikling slik at de oppnår standpunktkarakterer omtrent på linje med nasjonen. Eksamenskarakteren ligger lavere enn gjennomsnittet i Norge, og dette må vi ha et bevisst forhold til for å redusere variasjonen Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Elever i Nordreisa kommune skal over år ha grunnskolepoeng som ligger jevnt med nasjonen. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole

141 Forhåndsvisning Side 17 av 18 Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nordreisa kommune er meget fornøyde med skoren i forhold til grunnskolepoeng for elever på 10. trinn våren Målet er å opprettholde et godt nivå, og vi har flere tiltak som skal bidra til dette. (Se konklusjonen.) 2.4 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Nordreisa kommune skal øke prosentandelen på elever som registreres i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen på høyde med nasjonen. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nordreisa kommune skoleeier Kommunegruppe 03 Troms fylke Nasjonalt 96,2 98,2 98, file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm

142 Forhåndsvisning file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/18263.htm Side 18 av Nordreisa kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering Nordreisa kommune har tidligere hatt en god prosentandel som har søkt videregående opplæring samme år som elevene går ut av grunnskole. Vi klarer ikke å årsaksforklare dette resultatet, men vi må være bevisste på dette slik at vi får opp prosentandelen igjen System for oppfølging (internkontroll) I november 2014 ba sektorleder om at rektorene tok opp faglige og sosiale utfordringer som sak i samarbeidsutvalgene. Sektorleder og senere også Oppvekstutvalget har fått tilbakemeldinger fra både rektorer og ledere for samarbeidsutvalgene. I tillegg etterspørres skoleutvikling i månedlige møter mellom sektorleder, rektorer og leder PPT Konklusjon Nordreisa kommune har en positiv utviklingstrend i grunnskolen. Resultatene fra indekser i Skoleporten som er satt sammen av Elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn, viser en god utvikling fra i fjor. Vi har fortsatt områder vi skorer lavere enn målegruppene, og der har vi satt inn tiltak. Vi skorer meget godt på nasjonale prøver i lesing på 5.trinn og i både lesing, regning og engelsk på 8.trinn. I tillegg hadde 10.trinn, våren 2015, meget sterk skore på grunnskolepoeng. Dette gleder vi oss over! Vi vet at resultatene varierer fra år til år, men vi har satt igang prosesser for å stabilisere gode resultater over år. Tiltak og satsningsområder: Stabilisere de gode resultatene på nasjonale prøver på 8.trinn. Stabilisere det gode resultatet i lesing på 5.trinn. Tettere faglig samarbeid om hovedfagene mellom Moan og Storslett skole. Fortsatt fokus på lese- og skriveopplæringa. Bytte lærerverk i matematikk på Moan skole. Styrking av mer praktisk matematikk. Oppgradere lærerverket i engelsk på småskoletrinnet. Øke timetallet i engelsk i 3.trinn. Fortsatt ha fokus på tilpassa opplæring. Videreutvikle arbeidet med vurdering for læring. Videreutvikle skole-hjem samarbeidet. Videreutdanning for lærere. Fortsatt deltagelse i prosjektet Læring, mestring og trivsel parallellt med prosjektet Ungdomstrinn i utvikling. Deltagelse i kursrekke om elevsentrert skoleledelse. Lukk forhåndsvisningen

143 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: N06 Saksbehandler: Gørill Gulbrandsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/15 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Nordreisa kommunestyre Farlig skolevei i Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: Opplæringsloven Utdanningsdirektoratets rundskriv Troms fylkeskommune: Skyssreglement for Troms Trygg trafikk: Veileder særlig farlig eller vanskelig skolevei Rådmannens innstilling Elever på trinn som bor langs fylkesveg 352 Kildalen, gis rett til fri skoleskyss til Moan skole. Saksopplysninger Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skole at elevene skal få oppfylt grunnskoleopplæring uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. Gratis skoleskyss er et av elementene for å oppfylle retten til lik opplæring. Opplæringsloven kapittel 7 omhandler skoleskyss og 7.1 hjemler retten til gratis skoleskyss. Etter 7-1 første ledd er elevene gitt rett til skyss på bakgrunn av lengde, og andre ledd gis rett på bakgrunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei. Skyssgrensen er 2 km for elever på 1. trinn, og 4 km for elever på trinn. Lovens 13-4 regulerer hvilke instanser som har ansvaret for oppfyllelse av rettigheten: Rett til skyss på bakgrunn av skoleveiens lengde: Fylkeskommunen Rett til skyss på bakgrunn av særlig vanskelig eller farlig skolevei: Kommunen Rett til nødvendig skyss på bakgrunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom: Fylkeskommunen Rett til skyss på bakgrunn av behov for båttransport: Fylkeskommunen -143-

144 Det organ som er ansvarlig for oppfyllelse av den individuelle rettigheten, er også ansvarlig for å fatte enkeltvedtak. I 2011 ble det fattet vedtak om ny skoleskyssordning i Nordreisa kommune, endringen ble satt i gang fra og med skoleåret 2011/2012. Flere strekninger ble da ansett som særlig farlig eller vanskelig og ga grunnlag for gratis skoleskyss jfr. Opplæringsloven 7-1, andre ledd. Fylkesveg 352, Kildalen til Storslett, ble ikke tatt med i dette vedtaket. Nordreisa kommune har per i dag tre elever på trinn som bor på Fv 352 under skyssgrensa og de har dermed ikke krav på fri skoleskyss. Strekningen fra Kildal til Moan skole er stedvis uten gang- og sykkelsti, elevene må her benytte veibanen, og vinterstid kan det forekomme høye brøytekanter. Strekningen har veilys og 50- og 60-sone. Kostnad for skoleskyss jfr Opplæringsloven 7-1 farlig skoleveg, vil være for «barn sone 1 (1-10 km)», er kr 18x2 per dag x 190 skoledager = kroner 6840,- per elev per skoleår. Vurdering Det er kommunens ansvar å vurdere om skoleveien er særlig vanskelig eller farlig. Retten til skyss er en individuell rett og det skal fattes enkeltvedtak jfr. forvaltningsloven. Fylkesmannen er klageinstans og kan fullt ut prøve kommunens vurderinger. Vilkåret i opplæringsloven 7-1 er at skoleveien må gi en «særlig risiko». Utdanningsdirektoratet presiserer at elever som ferdes i trafikken alltid vil være utsatt for en viss fare og at vilkåret som innebærer faren ved å ferdes ved denne vegen må være utenom det vanlige for at vegen skal kunne karakteriseres som «særlig farlig eller vanskelig». Vurderingene må derfor bygges på en konkretbeskrivelse opp mot det enkeltes barn forutsetninger for å klare disse utfordringene. Et kommunalt vedtak må også sees i sammenheng med skolens og foreldrenes ansvar for trafikkopplæringen av barna. Det er foreldrene som har hovedansvaret for trafikkopplæringen av egne barn, og dersom det for eksempel innvilges skyss for en begrenset periode, er det svært viktig at det trenes mye med barna slik at de blir i stand til å ferdes på egenhånd når skyssretten bortfaller. Ved en vurdering om veien er særlig farlig eller vanskelig må relevante forhold med vegen belyses. Eksempler på dette er trafikktetthet, vegdekke, bredde, vegskulder, fotgjengeroverganger, fartsdumper, lys, generell sikt, fartsgrense og ulykkesstatistikk. Deretter må man være oppmerksom på at forholdene endrer seg med årstidene når det gjelder for eksempel lys/sikt, føre og brøyting. Ved en vurdering om den enkelte elev har forutsetninger til å ta seg forsvarlig fram i det aktuelle trafikkbildet må det tas hensyn til alder, utvikling, syn og hørsel. Strekningen fra Kildal til Moan skole er stedvis uten gang- og sykkelsti, vinterstid kan det forekomme høye brøytekanter. Strekningen har veilys og 50- og 60-sone. En vurdering gjort av Statens vegvesen i 2011, viser til at strekningen Kildalen-Haltibygget mangler sikringstiltak utover gang- og sykkelstien, og elevene må benytte kjørebanen. Følgende strekninger ansees av Nordreisa kommune som særlig vanskelig eller farlig og gir grunnlag for gratis skoleskyss jfr. Opplæringsloven 7-1, andre ledd: - Elever ved E6 Rotsund nord og sørgående trafikk til Rotsundelv skole - Elever ved E6 Flatvoll Loppevoll - Elever ved fylkesveg 865 fra/til busslomme innkjøring Lundefjellvegen til Reisa Montessoriskole og fra/til Røyelen til Reisa Montessoriskole, i Snemyr - Elever ved kommunalvei Tømmernesvegen til Moan skole (1.-4. trinn) - Elever ved E6, strekningen Sørkjosen til Storslett og Moan skoler gis fri skoleskyss i perioden 1. november til 1. mai

145 - Elever fra Nordkjosen til Moan og Storslett skole gis fri skoleskyss i perioden 1. november til 1. mai. Det foreslås at også elever på trinn som bor nærmere enn skyssgrensene langs fylkesvei 352 Kildalen, gis grunnlag for gratis skoleskyss til Moan skole jfr. opplæringsloven 7-1, andre ledd. Per dags dato vil kostnadsrammen hvert år komme på kroner ,- for tre elever

146 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: Saksbehandler: Berit Stien Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/15 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Øking av assistent som spesialpedagogisk ressurs Henvisning til lovverk: Opplæringsloven 5-1 Rådmannens innstilling Moan skole kan øke en assistentstilling fra 70% til 100% fra uke 47 i Kostnader er i ,- kr. Kostnader for 2016: ,- kr tas inn i budsjettet for 2016 Saksopplysninger Vi har en elev som ofte er i konflikt med andre elever. Han er faglig sterk, men trenger hjelp i samvær med andre barn når det gjelder sosial kompetanse. Han trenger hjelp til å ta kontakt med andre elever og regler for lek. Han slår og han springer ned medelever. Det er særlig i situasjoner der det ikke er fast struktur det oppstår konflikter. I sakkyndig vurdering fra PPT står det: Eleven har vansker med å formidle seg og i forhold til verbal språk generelt. Han sliter sosialt, kan være impulsiv og bli plutselig sint. Hans atferd kan gi utfordringer i skole og øke risikoen for å utvikle lærevansker. I dag har vi assistent i 70 % stilling, men behovet er en 100 % stilling knyttet til denne eleven. Vurdering Dette er en elev som trenger en voksen tett på. Han trenger veiledning i sosialt samvær med andre barn. Han trenger også en voksen som har tid til å bearbeide hvorfor ting skjer. Han trenger tid til å bli kjent med egne følelser og lære seg å mestre sinnet

147 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Rita Toresen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Nordreisa arbeidsmiljøutvalg Nordreisa barn og unges kommunestyre Nordreisa næringsutvalg Nordreisa administrasjonsutvalg Nordreisa eldreråd Nordreisa råd for funksjonshemmede Nordreisa helse- og omsorgsutvalg 16/15 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg /15 Nordreisa miljø-, plan og utviklingsutvalg Nordreisa formannskap Nordreisa kommunestyre Budsjett og økonomiplan Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Økonomiplan Nordreisa kommune 2 Økonomiinfo 3/2015: Statsbudsjettet 2016 og det økonomiske opplegget for kommunene Rådmannens innstilling 1. Økonomiplan vedtas. Økonomiplanens 1. år er årsbudsjettet for Driftsbudsjettet vedtas med følgende nettoramme per sektor: Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Tall i hele kroner 1 Sektor for administrasjon Sektor for oppvekst og kultur Sektor for helse og omsorg Utviklingsavdelingen Selvkost Sektor for drift og utvikling Skatter og rammetilskudd Renter, avdrag og avsetninger Prosjekter og interkommunale selskap

148 3. Investeringsbudsjettet vedtas med følgende ramme pr investering: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele kroner Samlet Egenkapitalinnskudd KLP Heldøgnsbemannede omsorgsboliger for eldre Avdrag videreformidlingslån Økte avdrag startlån Startlån Nybygg Leonard Isaksensveg Gjennoppbygging Lenoard Isaksensveg Automatisk utlån biblioteket Grunnkjøp Hjellnes forprosjekt og grunnkjøp Høgegga barnehage - Utbygging Infrastruktur nye utbyggingsområder Nordreisahallen - takkonstruksjon Ny vei til Moan skole Planlegging og utbyggin Moan skole Rotsundelv skole - nytt taktekke Sikring Sørkjosen havn Småbåthavn VAR investeringer Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele kroner Samlet Opptak av lån Salg av tomter Refusjon fra staten på heldøgnsbem. omsorgsboliger Avdragsinntekter Startlån Bruk av bundne investeringsfond Nordreisa kommune vedtar et låneopptak på kr i Lånet tas opp i samsvar med prekvalifiseringen til den låneinstitusjonen som tilbyr de gunstigste rentebetingelser. 5. Nordreisa kommune vedtar kassakreditt med en kredittramme på kr 35 millioner. Kassakreditten tas opp i Sparebank1 Nord-Norge, jmf hovedbankavtalen. Saksopplysninger Statsbudsjettet for 2016 legger opp til en realvekst i kommunens samlende inntekter på kr 5,8 milliarder. Av den samlende inntektsveksten er kr 4,2 milliarder frie inntekter, og det tilsvarer en realvekst på 1,6 %. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med økte utgifter for kommunene knyttet til befolkningsutviklingen. Beregningene som ligger til grunn for kommuneproposisjon for 2016 er utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi (TBU). Disse beregningene anslår at om lag kr 1,7 mrd av den demografiske utviklingen må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. I tillegg begrunnes veksten i frie inntekter som følger: -148-

149 Styrke det sosiale sikkerhetsnettet gjennom å sette av kr 400 mill til en bedre rusomsorg (fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen). Kr 200 mill til helsestasjon- og skolehelsetjenesten (særskilt fordeling). Kr 400 mill er knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Kommunal deflator er anslått til 2,7 % der både lønns- og prisvekst er anslått til 2,7 %. Ved pålegg om nye oppgaver, utvidede oppgaver, avviklede oppgaver eller regelendringer for kommunene som har økonomiske konsekvens, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter. I rammetilskuddet for 2016 har Nordreisa kommune fått følgende korreksjoner: Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold kr Valgkort, helårseffekt kr Økning makspris foreldrebetaling kr Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling kr Adopsjonsutredning i barnevernet kr Brukerstyrt personlig assistent kr Gratis kjernetid i barnehage kr Adm.utgifter innføring av nasjonalt minstekrav foreldrebetaling kr Representantskapsforslag om økt norsk innsats ifm krisen i Syria kr Likeverdig behandling komm. og private barnehager kr Endring finansiering av ikke-komm. barnehager kr Ny naturfagstime kr Overføring av skatteinnkrevningsfunksjon til staten kr IKT-modernisering i Husbanken kr Økning i elevtall statlige og private skoler kr Sum kr I vedlegget «Økonomiinfo Statsbudsjettet for 2016 og det økonomiske opplegget for kommunene» er det beskrevet nærmere om statsbudsjettet, blant annet mer informasjon innenfor ulike tjenesteområder. Økonomiplanen har samme innhold som tidligere. Nytt i årets budsjettprosess er at rådmannen foreslår rammer for hver sektor, uten på forhånd å ha foreslått konkrete tiltak. Sektorutvalgene skal foreslå tiltak for å få sektorens budsjett i balanse. Deretter avgir formannskapet sin innstilling på rammenivå til kommunestyret. Når kommunestyret har fastsatt endelige rammer for sektorene, skal sektorutvalgene vedta justeringer slik at sektorens budsjett balanserer med rammen gitt av kommunestyret. Rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan Generelle kommentarer: Budsjettet har tatt utgangspunkt i opprinnelig ramme for 2015, korrigert med konsekvenser i forhold til dagens driftsnivå. Innspill fra sektorledere er tatt med i oversikten, og noen av tiltakene er tatt med i Rådmannens forslag. Lønn og pensjon er de største komponentene i budsjettet og utgjør 69 % av budsjettet

150 I budsjettforslaget er det tatt hensyn til alle lån, samt kalkulatoriske utgifter til vann og avløp. Flere gode tiltak, både nødvendige og faglig godt argumenterte, er utelatt i budsjettforslaget av økonomiske årsaker. Nye tiltak kommer på bekostning av eksisterende ramme. Utviklingen av stillinger i løpet av perioden 2012 til 2016: Endring Totalt Sektor for administrasjon ,0-1,3-0,2 - -1,5 Sektor for oppvekst ,6-6,8 2,5-9,5-8,2 Sektor for helse og sosial ,4 0,9 6,3 8,8 7,5 Sektor for anleggsdrift ,0 0, ,6 Sektor for drift og utvikling ,4-2,3-1,2 1,3-0, ,4-8,9 7,4 0,6-1,3 Tabellen viser stillingshjemler i perioden 2012 til Nedgangen i sektor for oppvekst og kultur for 2016 budsjettet er ikke reell, ettersom det som tidligere var lønnsutgifter nå går til å betale tilskudd til private barnehager. I perioden har det dermed vært en økning i antall ansatte og reduksjonen i antall ansatte har vært en vridning fra lønnsbudsjettet til øvrige utgifter. Sektor for administrasjon 1 Sektor for administrasjon Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Ramme for Endringer i budsjettet for 2015 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett: Lønnsutgifter Vakanser Lønn lærling Pensjon Kommunevalg EDB utstyr Plankontoret Nord-Troms regionråd Kontrollutvalget Kirkelige fellesråd Refusjon sykepenger Avsetning lønnsøkning Avsetning disp.fond Interne inntekter Sum endringer

151 Tiltak: Godtgjøring politiske utvalg økes med kr 0,046 mill som følge av lønnsvekst. Utgiftene til stortings- og kommunevalg er lagt inn i 2017 og 2019 med hhv 0,2 mill og 0,23 mill. Det foreslås et rammekutt på sektoren i perioden på hhv 0,365 mill, 0,410 mill, 0,425 mill og 0,466 mill. Sektor for oppvekst og kultur 2 Sektor for oppvekst og kultur Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Ramme for Endringer i budsjettet for 2015 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett: Endring konsekvensjustert budsjett Lønnsendring Lønn sykevikar Introduksjonsstønad Frukt og grønt Tilskudd private bhg Kjøp speisialundervisning Åpningsarrangement Økt husleie Nord-Troms museum Tilskudd undervisning flyktninger Egenandelser Refusjon sykepenger Refusjon skyss Flytninger - økning boligetablering/div bidrag Internkjøp/internsalg Sum endringer Tiltak: Husleieavtale med Oksfjord grendehus foreslås oppsagt i 2017 med kr 0,511 mill i virkning fra og med Rammen til barnevernet foreslås økt med kr 0,8 mill til godtgjøring fosterhjem og kr 0,4 mill til utgiftsdekning fosterhjem. Det foreslås et rammekutt på sektor i perioden på hhv 4,76 mill, 5,34 mill, 5,52 mill og 6,06 mill

152 Sektor for helse og omsorg 3 Sektor for helse og omsorg Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Ramme for Endringer i budsjettet for 2015 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett: Lønnsendring Lønn sykevikar Refusjon sykelønn Kvalifiseringsstønad Driftsavtale private Driftstilskudd private Ressurskrevende tjenester Diverse bidrag Kommunens andel av NAV DMS - kommunens økt utgifter Lillebo alderspensjonat Sum endringer Tiltak: Utgifter til nytt nødnett og opprettelse av 2 sykepleierstillinger for å betjene legevakttjeneste foreslås gjennomført, og medfører en utgift på kr 1,753 mill i Refusjonen fra UNN gir en underdekning på kr 0,336 mill på Distriktsmedisinsk senter, og det foreslå at tjenesten tas ned med tilsvarende beløp. Det foreslås et rammekutt på sektor i perioden på hhv 11,903 mill, 13,36 mill, 13,85 mill og 15,180 mill. Selvkost 5 Selvkost Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Ramme for Endringer i budsjettet for 2015 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Sektor for drift og utvikling 6 Sektor for drift og utvikling Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Ramme for Endringer i budsjettet for 2015 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme

153 Konsekvensjustert budsjett: Lønnsendringer Refusjon sykelønn Vakanser Forsikringer Kommunale eiendomsgebyrer Fiberutbygging Interne utgifter Sum endringer Tiltak: Ny serviceavtale på sambandsabonnement gir en økt utgift på kr 0,12 mill. Det foreslås et rammekutt på sektor i perioden på hhv 0,581mill, 0,652 mill, 0,674 mill og 0,741 mill. Sektor for skatt og rammetilskudd 7 Skatter og rammetilskudd Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Ramme for Endringer i budsjettet for 2015 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett: Økning skatt og rammetilskudd Økning integreringstilskuddet Sum endringer Sektor for renter, avdrag og avsetninger 8 Renter, avdrag og avsetninger Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Ramme for Endringer i budsjettet for 2015 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Fra investering Ramme Konsekvensjustert budsjett: Pensjon Renter og avdrag Inndekning Utbytte Intersalg/kjøp Sum endringer

154 Tiltak: SWAP avtalen utgår i 2017 og vil besparelse på kr 0,33 mill i 2016 og kr 1,606 mill i 2018 og Inndekning av tidligere års merforbruk skal ifølge planen utgå i 2016, og det foreslås at beløpet på kr 9,57 mill settes på disposisjonsfond fom Prosjekter og interkommunale selskap 0 Prosjekter og interkommunale selskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Ramme for Endringer i budsjettet for 2015 Konsekvensjustert budsjett Tiltak Ramme Vurdering De senere årene har økningen i rammeoverføringen ikke dekt det økende behovet kommunen har innenfor sine tjenester. De to siste årene har det vært opprettet nye stillinger innen sektor for helse og sosial for å dekke det økende behovet, og reduksjonen i antall stillinger innen barnehagene har gått til økt tilskudd til private barnehager. Det har dermed kun være en vridning fra lønnsbudsjettet til øvrige utgifter. Dette medfører at kommunen får et større og større gap mellom inntektene og utgiftene, der utgiftene øker betraktelig mer enn inntektene. En slik utvikling er ikke bærekraftig for kommunen, og det må dermed gjøres varige nedtrekk i driften. Nordreisa kommune har foretatt nedskjæringer i øvrige utgifter i flere år, og det er lite å hente med å foreta ytterligere nedskjæringer på dette området. Lønnsbudsjettet i kommunen utgjør 69 % av totalbudsjettet, og tar man hensyn de områdene kommunen kjøper tjenester fremfor å benytte egne ansatte til å utføre jobben så utgjør andelen 75 %. Ettersom lønnsutgiftene utgjør en så stor andel av totalbudsjettet vil det være nødvendig å redusere antall stillinger. Det er også nødvendig å opparbeide seg et handlingsrom for å ha buffer til å ta uforutsette utgifter, samt for å bygge opp likviditeten til kommunen. Kassakreditten er på kr 35 mill og kommunen har benyttet seg av kassakreditt hver måned de siste årene. Det viser at likviditeten ikke er tilfredsstillende, og at det er nødvendig å gjøre grep slik at den forbedres. Det vil være nødvendig å se på alle tjenesteområdene, både med hensyn til nivået på tjenestene og antall ansatte. I budsjett for 2016 er det lagt inn store utgifter som tidligere har vært underbudsjettert, blant annet kjøp av private tjenester innenfor helsesektoren og kjøp av spesialundervisning innenfor sektor for oppvekst og kultur. I tillegg er det usikkerhet knyttet til tilskuddet til private barnehager ettersom ny lovendring igjen medfører at beregningen endres. Nordreisa kommune står overfor en stor utfordring når det gjelder å tilpasse utgiftene til inntektene. Det er nødvendig å gjøre varige reduksjoner/inntektsøkninger i perioden tilsvarende ca 20 mill kr. Alle mulige tiltak må vurderes og det vil kreve samarbeid innad i sektorene, både politisk og administrativt

155 I budsjettforslaget er det resterende akkumulerte underskuddet på 9,57 mill kr inndekket. Det samme beløpet foreslås avsatt til disposisjonsfond fra og med Det vil bidra til å styrke likviditeten, samt skape nødvendig handlingsrom for uforutsette hendelser. Investeringer er videreført i henhold til gjeldende økonomiplan, med unntak av gjenoppbygging og nybygg av Leonard Isaksens vei. Av låneopptak på 24,7 mill kr. er 10 mill kr. opptak av startlån. Rådmannen foreslår at underdekningen i økonomiplanen dekkes ved at hver sektor reduserer sin ramme tilsvarende den prosentvise økningen i konsekvensjustert budsjett. I konsekvensjustert budsjett har alle sektorer fått justert rammen for 2016 med det reelle behovet (uten nye tiltak), og det vil således tynge mindre per sektor dersom rammen reduseres tilsvarende den prosentvise økningen. Det er også et signal om at økte behov innen sektoren må tas innenfor sektorens ramme. Med dette forslaget vil hver sektor få en netto økning i rammen i forhold til Økningen fremgår i tabellen under: Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2016 Endring Økning % 1 Sektor for administrasjon ,08 2 Sektor for oppvekst og kultur ,01 3 Sektor for helse og omsorg ,61 6 Sektor for drift og utvikling , Dette vil gi følgende reduksjon i rammene: Reduksjon Andel 2016 Andel 2017 Andel 2018 Andel , , , , Den prosentvise reduksjonen beregnes av det årlige reduksjonsbehovet i planperioden. Alternativ 2 Alternative måter å fordele rammereduksjon ved er å ta forholdet mellom sektorens justerte nettoramme mot totalrammen. Med dette alternativet vil sektorer med en større økning i konsekvensjustert budsjett enn andelen av totalbudsjettet, få en betydelig mindre reduksjon i rammen enn de øvrige. Eksempelvis vi helse og omsorg få en nettoøkning i rammen på 6,7 mill kr, mens oppvekst og kultur vil få en nettoreduksjon på 1,4 mill kr. Det ville gitt følgende resultat: Sektor Ramme Justert ramme Andel Andel 2016 Andel 2017 Andel 2018 Andel 2019 Sektor for administrasjon , Sektor for oppvekst og kultur , Sektor for helse og omsorg , Sektor for drift og utvikling ,

156 Ordinær ramme er justert for utgifter som ikke uten videre lar seg redusere prosentvis; feks er administrasjonens ramme justert slik: Sektor for administrasjon Udisponerte bevilgninger Kirkelig fellesråd Kontrollutvalget Nord-Troms regionråd Hovedtillitsvalgte Justert ramme Alternativ 3 Rammereduksjoner kan også foretas ved å ta samme prosentvise reduksjon pr sektor (av justert ramme). Ved 6% rammereduksjon vil fordelingen blir slik: Sektor Ramme Justert ramme 6% 2016 Sektor for administrasjon Sektor for oppvekst og kultur Sektor for helse og omsorg Sektor for drift og utvikling Dette alternativet gir omtrent samme resultat som alternativ

157 NORDREISA KOMMUNE Økonomiplan

158 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Økonomiske forutsetninger og vurderinger... 4 Inntektsforutsetninger... 4 Utgiftsforutsetninger... 4 Vurderinger... 5 Befolkning antall og sammensetning... 7 Status i sektorene... 9 Sektor for administrasjon Sektor for oppvekst og kultur Barnehager Skole Barnevern Kultur Sektor for helse og omsorg Helsetjenester Pleie og omsorg Institusjonsplasser NAV sosial Sektor for drift og utvikling Plan, miljø m.v Eiendomsforvalting Målstyring som styringssystem Bakgrunn og status Hva er målstyring? Målsetting med styringssystemet Roller og ansvar Årshjulet til Nordreisa kommune Resultatdialog Mål og resultatkrav Mål for kommunen Nordreisa kommunes hovedmål Målekort Tiltak i økonomiplan Driftstiltak Investeringsstiltak Budsjettskjemaer og oversikter

159 Innledning Økonomiplanen er en del av kommunens handlingsplan, basert på kommuneplanens samfunns- og arealdel. Økonomiplanen har fokus på økonomiske forutsetninger, status i sektorene og kvalitative mål for kommunen. Økonomiplanen utarbeides etter 44 i kommuneloven, mens kravene til årsbudsjettet fremgår av 45 og 46 i samme lov. Økonomiplanens første år er årsbudsjettet for Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Planen er primært et styringsredskap for kommunen. Den skal hjelpe kommunens ledelse til å få en oversikt over den økonomiske handlefriheten, samt til å foreta prioriteringer av ressursbruken på ulike formål innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Gjennom ROBEK nettverket kom kommunen i gang med utarbeidelse av en bedre økonomiplan. Nettverket hadde også forslag om tiltak om å ta i bruk ubenyttet inntektspotensiale og vurdere kostnadsreduksjoner. Disse tiltakene ble foreslått og iverksatt av kommunen: Innføring av eiendomsskatt Endring i skolestrukturer der antall elever pr lærer er den største utgiftsdriveren Redusere konsulentbruk i barnevernstjenesten med å ansette egne kuratorer Redusere spesialundervisning i skolene

160 Økonomiske forutsetninger og vurderinger Inntektsforutsetninger Frie inntekter Kommunens inntekter omfatter ulike komponenter som skatteinntekter, rammetilskudd og brukerbetalinger. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør ca 94 % av de samlede inntektene. Dette er inntekter kommunen kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra mange forhold. Både lønns- og prisvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer er forhold som påvirker nivået. Det legges i statsbudsjettet for 2016 opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på kr 5,8 mrd. Av den samlede inntektsveksten er kr 4,2 mrd frie inntekter. For landet er det en realvekst på 1,6 %. Vekst i frie inntekter må sees i sammenheng med kommunens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutvikling. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider hvert år anslag for merutgiftene til kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Etter SSBs befolkningsfremskrivninger har TBU foretatt beregninger av merutgiftene, og anslaget er på om lag kr 2,1 mrd. Dette er merutgifter som må dekkes inn av kommunenes frie inntekter. Egenbetaling for kommunale tjenester Betalingssatsene er prisjustert for 2016 med kommunal deflator på 2,7 %. Dette er i tråd med deflatoren som staten benytter. Utgiftsforutsetninger Lønnsvekst I statsbudsjettet for 2016 er det lagt opp til en lønnsvekst på 2,7 % og det er satt av kr 4,17 mill i et sentralt lønnsfond til lønnsoppgjøret for Premieavvik og pensjon Fra 2003 trådte det i kraft en ny forskrift om regnskapsføring av pensjonskostnader. Hensikten var at regnskapet skulle vise beregnet pensjonskostnad og ikke som tidligere innbetalt premie da disse to størrelser ikke er like. Beregnet pensjonskostnad skulle gi en mer forutsigbar og mindre variabel kostnad i regnskapet. Differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt premie er betegnet som premieavvik. Hvis Nordreisa kommune betaler mer i pensjonspremie enn størrelsen på den beregnede pensjonskostnaden så vil differansen bli inntektsført. Denne inntekten medfører ingen innbetaling av penger mens pensjonspremien er betalt med penger. Denne inntekten skal utgiftsføres over 15 år, 10 år eller 7 år avhengig av når avviket er oppstått, og kalles amortisering av premieavvik. Dette er

161 ikke en bærekraftig utvikling likviditetsmessig siden kommunene allerede har betalt inn denne «inntekten» til pensjonsselskapene. Resultatet av de endrede regnskapsforskrifter er for Nordreisa kommune, og de fleste andre kommuner, at beregnede pensjonskostnader er langt lavere enn innbetalt premie og regnskapene for de senere år er oppgjort med betydelig inntektsbeløp i premieavvik. Ved inngangen til 2015 har Nordreisa kommune et akkumulert premieavvik på kr 36,0 mill. som skal kostnadsføres i årene framover. Det ventes at det akkumulerte premieavviket vil øke i årene fremover. Pensjonsutgifter/premieavvik For 2016 er det varslet en pensjonspremieinnbetaling på kr 41,3 mill. Premieavviket for 2016 er beregnet til en inntekt på kr 11,23 mill, mot 2015 der premieavviket er beregnet til en inntekten på kr 13,29 mill. Vurderinger Forsikringsselskapene som forvalter kommunens pensjonsmidler har varslet følgende premiesatser for neste år: Forsikringsselskap Premie 2015 Premie 2016 Statens pensjonskasse - lærere 14,25 % 11,15 % KLP forsikring sykepleiere 20,36 % 19,50 % KLP forsikring øvrige ansatte 21,20 % 19,50 % Tabell 1 Pensjonspremiesatser Prisvekst Deflatoren fra 2015 til 2016 har regjeringen anslått blir 2,7 %. Prisveksten er 2,7 % og lønnsveksten 2,7 %. Rammene til de enkelte enhetene er ikke justert for prisveksten. Kapitalkostnader Nordreisa kommune en samlet lånegjeld på 494 mill kroner per Av dette er ca 105,35 mill kroner videreformidlingslån i Husbanken som utgjør 21,3 % av lånemassen. Ca 109,41 mill kroner er VAR-lån som utgjør 22,1 % av lånemassen. 227 mill kroner av den samlede lånegjelda er på fastrente, mens det resterende er på flytende rente. Norges Bank legger i Pengepolitisk rapport 3/14 til grunn en forventet utvikling i gjennomsnittlig styringsrente som vist i tabellen under. Styringsrenten er på 0,75 %, noe som de anser som et lavere nivå enn normalt. Styringsrenten er lav blant annet fordi rentene ute er svært lave. I følge Norges bank vil styringsrenten holdes på dagens nivå ut neste år, og at den deretter økes gradvis. Mot slutten av økonomiplanperioden ser vi at styringsrenta vil være i underkant av 2 %

162 Figur 1 Rentebanen Med den informasjonen som foreligger budsjetteres det med en rente på: Anslag på styringsrente Norges bank eks bankenes rentemargin ,9 % 1,8 % ,0 % 1,8 % ,2 % 1,8 % ,6 % 1,8 % Tabell 2 Renteprognoser og budsjettrenter Budsjetterte renter i økonomiplanen Tabellen under viser utviklingen i utgiftene til renter og avdrag fra 2012 til budsjettet for Tall i 1000 Renter og avdrag Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Renteutgifter Avdragsutgifter SUM Tabell 3 Renter og avdrag Som det framgår har finansutgiftene økt de siste årene, men går ned i 2016 som følge av et lavt rentenivå. Fra 2012 er også renter og gebyrer til formidlingslån med i tabellen. Det er brukt budsjettall for 2015 ettersom regnskapet for 2015 ikke er avsluttet. Tabellen under viser utviklingen i rente- og avdragsutgifter i økonomiplanperioden inkludert virkningen fra nye låneopptak som ligger i rådmannens investeringsforslag

163 Tall i 1000 Renter og avdrag Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Renteutgifter Avdragsutgifter SUM Tabell 4 Renter og avdrag Befolkning antall og sammensetning Prognose for befolkningsframskrivning i Nordreisa år år år år år Sum Tabell 5 Befolkningsframskrivning, Kilde: SSB, alternativ MMMM Tabellen viser endringer over år År år år år år år Sum Tabell 6 Endringer i befolkningsstruktur Prognosen er basert på visse forutsetninger og er beregnet på bakgrunn av antakelser om fruktbarhet, dødelighet, innenlands flyttemønster og inn- og utvandring. Disse antakelsene kan være mer eller mindre realistiske. Ser vi på fremskrevet befolkningsutvikling frem til 2031 ser vi følgende: Totalt sett går folkemengden i Nordreisa opp med 571 personer i økonomiplanperioden. Fram til 2020 øker folkemengden med 178 personer. Den største økningen fram til 2020 er i aldersgruppen år, og i økonomiplanperioden er det aldersgruppen år som får den største økning, mens aldersgruppen 80 år + har den nest største økningen. Ser vi på befolkningen i barnehagealder er det relativt utforandret frem mot 2017 før vi ser en vekst fra Frem mot 2020 og 2031 vil denne aldersgruppen øke. Når det gjelder befolkningen i skolepliktig alder, ser vi en relativt stabil utvikling frem til I 2018 er det en stor økning som holder seg stabil fram mot 2020, før vi igjen får en økning frem mot

164 Endring befolkningsstruktur år 6-15 år år år 80 år + Figur 2 Endring i befolkningsstruktur Som vi ser av figuren er det størst økning i aldersgruppen år. 250 Endring befolkningsstruktur år 6-15 år år år 80 år Figur 3 Endring i befolkningsstruktur Utviklingstrekkene vi ser gir kommunen utfordringer fremover. Det vil bli behov for flere barnehageplasser og andel skoleelever øker. Etterspørselen etter helse og omsorgstjenester vil også øke som følge av at aldersgruppen år og 80 år + øker

165 Status i sektorene Status viser at kommunen fortsatt har problemer med den økonomiske kontrollen, og kommunen står fortsatt overfor store økonomiske utfordringer. I årene som kommer vil både pensjonskostnader og lønnsutgifter øke, samt etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Samtidig går inntektene ned og overføringen i rammetilskuddet dekker ikke de økte behovene. Netto driftsresultat i 2014 var på -0,25 %, noe som er svært svakt, og kommunen klarte ikke budsjettert nedbetaling på tidligere års merforbruk på kr 10,3 mill med pådro seg ytterligere 0,46 mill i merforbruk. Det bidro til at kommunen måtte fordele nedbetalingen på 10,3 mill på to år med hhv 1,2 mill i 2015 og kr 9,5 mill i Nordreisa kommune kan da skrives ut av ROBEK nettverket i juni Norges bank fastsetter styringsrenten, og renten har vært svært lav de siste årene. Det ble i pengepolitisk rapport 3/2014 anslått at renten vil holde seg stabil ut 2017, men at den vil øke til 2 % i slutten av planperioden. Renten er under normalt nivå, noe som bidrar til å holde renteutgiftene i kommunen nede. Befolkningsutviklingen har de siste årene vært god, og prognoser fra Statistisk Sentralbyrå viser at økningen vil fortsette i årene som kommer. Det kommunen derimot må være oppmerksomme på er at det i økonomiplanperioden er størst økning i gruppen år. Dette gjør at nyrekruttering innenfor helse og omsorgssektoren kan bli en utfordring. Det er også ventet en relativt stor økning i antall barn mellom 0 og 5 år i planperioden. Det har de siste årene blitt opprettet flere nye midlertidige barnehageavdelinger i Nordreisa kommune. For tiden har Nordreisa kommune full barnehagedekning og det er noen plasser ledig. I følge befolkningsfremskrivningen vil det bli behov for flere barnehageplasser i nærmeste fremtid i Nordreisa kommune, og dermed er det viktig med en god strategisk barnehageplan. Innenfor skolesektoren er antall skoler og klassestørrelse de største kostnadsdriverne, samt størrelse på skolen. I følge KOSTRA skiller ikke Nordreisa kommune seg hverken positivt eller negativ ut på forbruk på skolesektoren. Storslett skole og Moan skole driver effektivt, og ligger under i nettoutgift per elev forhold til sammenlignbare kommuner. Kommunen har imidlertid to skoler med forholdsvis lavt elevtall, og utgiften per elever er høy på disse skolene. Dette bidrar til å dra opp utgiften per elever i kommunen. Utgiften til spesialundervisning har gått ned de siste årene, men kommunen ligger fortsatt høyt sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Det brukes minst spesialundervisning i 1-4.klasse, men øker i fra og med 5.klasse. Barnevernstjenesten har fått bedre kontroll på utgiftene, men har fortsatt utfordringer med å holde seg innenfor budsjett ettersom dette området er svært uforutsigbart. Fylkesmannen har bidratt med å finansiere 2 stillinger innenfor barnevern, noe som har forbedret arbeidssituasjonen. Innenfor helsesektoren har det skjedd noen endringer de senere årene. Fra 2012 har kommunen fått langt større ansvar for folkehelsearbeid, samt betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. I tillegg har sektoren vært gjennom en stor omorganisering i

166 og har nå tre sektorledere; en helse og omsorgsleder, en leder for DMS og en leder for NAV sosial. Byggingen av Guleng 3 er igangsatt, og en slik etablering og utnyttelse av omsorgsboliger med heldøgns pleie, er langt billigere enn sykehjemsplasser. I og med at Guleng 3 er forsinket vil ikke dette ha effekt før tidligst i Selvkostområdet har gjort store investeringer de siste årene. Dette har allerede vist seg nyttig med tanke på forsyningssikkerhet og kvalitet. Kommunen har et stort etterslep på vedlikehold av både bygg og anlegg (veier) som er vanskelig å ta igjen med dagens økonomiske situasjon. Sektor for administrasjon Bruttoutgifter pr innbygger, adm, styring og fellesutgifter Nordreisa Diverse fellesutgifter (f180) Premieavvik pensjon (f170 + f171) Administrasjonslokaler (f130) Administrasjon (f120) Kontroll og revisjon (f110) Politisk styring (f100) Figur 4 Bruttoutgift adm. Styring og fellesutgifter fordelt på funksjoner Vi ser at det stort sett bare er pensjon som er forandret de siste årene. De andre holder seg relativt stabile fra år til år

167 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 - Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Figur 5 Netto driftsutgifter pr innbygger adm. styring og fellesutgifter Ser vi på figur 5 ser vi at Nordreisa kommune ligger under snittet for kommunegruppe 3, men over snittet for Troms og landet uten Oslo. Nordreisa har også hatt en stor økning fra 2011 til 2012, noe som skyldes feilrapportering fra det gamle økonomisystemet. Det nye økonomisystemet, som ble tatt i bruk fra 2012, har gitt bedre kontroll innenfor økonomiområdet og kvaliteten på det som innrapporteres til Statistisk sentralbyrå har blitt bedre. Sektor for oppvekst og kultur Barnehager Endring Endring år Tabell 7 Framskrivning av antall barn 0-5 år Utgiftsdrivere for barnehager: Volum plasser * utgift pr plass Små barnehager gir høye utgifter pr plass Ikke fulle barnehagegrupper hele dagen Andel med spesielle behov Drift av bygninger

168 5,1 5,2 5,6 5,5 5,6 5 5,3 5,7 5,7 5,8 5,6 5,4 5, ,3 5,9 6,3 5,9 6,2 5,8 6,1 6,3 6,6 6,3 6,5 6,2 6,4 6,1 6,3 87,1 89,7 91,2 90,4 90,4 90, ,8 90,8 90,9 92,9 93,9 94,2 93,4 95,1 96 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 - Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Figur 6 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 1-5 år med barnehageplass Figur 6 viser at andelen barn med barnehageplass i Nordreisa er høyere enn både landet, snittet for kommunegruppe 3, og snittet for Troms. Per i dag er det full barnehagedekning og noen ledige barnehageplasser i Nordreisa. De siste årene har kommunen opprettet flere nye barnehageavdelinger, og for tiden står tilbudet på plasser i samsvar med behovet. Ser vi på befolkningsfremskrivningen vil antallet barn i alderen 0-5 år øke fremover, noe som krever langsiktig tenking. Antall barn pr årsverk til basisvirksomhet i private og kommunale barnehager 6,5 5,5 6 4,5 5 3,5 4 2,5 3 1,5 2 0, Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 - Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Figur 7 Antall barn pr årsverk i private og kommunale barnehager

169 Andel elever med spesialundervisning Figur 7 viser at det gjennomgående er flere barn per årsverk i private enn i kommunale barnehager. Andelen barn per årsverk i de kommunale barnehager i Nordreisa ligger under snittet for både kommunegruppa, Troms og landet u/oslo. Skole Endring Endring år Tabell 8 Framskrivning elever i grunnskolen Utviklingen i antall elever er positivt økende i økonomiplanperioden og jevnes ut frem mot Det er i inntektssystemet til kommunene en sammenheng mellom antall skolebarn og rammeoverføringen. Det gis mer i rammeoverføring pr individ i aldersgruppen 6-15 år sett i forhold til aldersgruppen 67 år + om en legger til grunn dagens fordelingsnøkkel. Utgiftsdrivere: Gjennomsnittlig skolestørrelse o Antall elever o Lærertetthet Ressursandel til spesialundervisning Lønnsansiennitet pr årsverk Grunnskole Nordreisa - Kommunegruppe 3 - Snitt Troms - Landet u/oslo Antall lærertimer per elev Netto driftutgift per elev Figur 8 Grunnskole. Timer per elev og netto driftsutgift per elev Vi ser i figur 8 at antall lærertimer per elev har vært stabil. Antall lærertimer per elev i Nordreisa ligger over snittet for både kommunegruppa, Troms og landet u/oslo. Netto driftsutgifter per elev i Nordreisa ligger under snittet for kommunegruppa og Troms, men over snittet i landet

170 Andel elever med spesialundervisning Andel spesialundervisning av totale lærertimer 25 Grunnskole Spesialundervisning ,4 20,6 21,2 17, , ,9 13,5 12,4 8,1 8, Nordreisa Nordreisa Nordreisa Snitt landet uten Oslo Snitt Troms Kostragruppe Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Figur 9 Spesialundervisning i grunnskolen, andel elever og andel av lærertimer Som vi ser på figur 9, har andelen av elever som mottar spesialundervisning gått noe ned siste året. Andel lærertimer til spesialundervisning har gått noe opp siste året. Nordreisa kommune ligger over snittet i Troms, kommunegruppe 3 og snittet for landet u/oslo. 25 Spesialundervisning ,8 17, ,1 20, ,5 12,4 12,9 11,9 10,7 10,5 9,5 5 7,4 6,5 5,6 7,1 5,1 5,2 0 Nordreisa 2012 Nordreisa 2013 Nordreisa 2014 Snitt kommunegruppe Snitt Troms 2014 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Snitt landet u/oslo Spesialundervisning i barne- og ungdomsskole fordelt på klassetrinn

171 Figur 10 viser på hvilket tidspunkt tiltakene blir satt inn i utdanningsløpet når det gjelder spesialundervisning. Den største delen rettes inn mot 5-7 trinn og 8-10 trinn. Figuren viser også at dette er tendensen i hele landet. Nordreisa kommune ligger langt over gjennomsnittet for gruppene 8-10 trinn i figuren, og denne øker også i Nordreisa fra 2012 til Gruppen 5-7 trinn ligger også over gjennomsnittet, men har en nedgang fra Gruppen 1-4 trinn ligger jevnt med den andre og har også en nedgang fra Det jobbes fortsatt med tiltak for å effektivisere og redusere spesialundervisningen. 2. juli 2009 leverte Midtlyng-utvalget sin innstilling NOU 2009:18 til Kunnskapsdepartementet. Utvalget gjennomgikk organisering, ressursbruk og resultater av spesialundervisning, og vurderte i hvilken grad systemet sikrer tidlig innsats til førskolebarn, elever og lærlinger med særlige opplæringsbehov. Utvalget peker på fire sentrale utfordringer: ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet, ulik forståelse og praktisering av regelverket, mangel på samordning og samarbeidskompetanse, og forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen. Midtlyngutvalgets utredning var et viktig utgangspunkt for Melding til Stortinget 18 ( ) Læring og fellesskap, Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Stortingsmeldingen meisler ut tre strategier for å forbedre dagens system. Strategi 1: Fange opp-følge opp. Barnehage og skole skal bli bedre til å fange opp de som trenger hjelp og støtte. Tilpasset opplæring og tidlig innsats skal sikre størst mulig læringsutbytte. Spesialundervisning skal fortsatt benyttes, men den skal ha realistiske mål for den enkelte elev, inneholde konkrete tiltak og det skal være en evaluering av resultater. Strategi 2: Målrettet kompetanse-styrket læringsutbytte. Det er nødvendig med spesialisert og målrettet kompetanse, bedre samhandling med PP-tjenesten og riktig bruk av assistenter. Strategi 3: Samarbeid og samordning-bedre gjennomføring. Barnehagen og skolen skal ha god tilgang til helhetlig spesialpedagogisk støtte. Samarbeid med foreldre til barn med behov for særskilt hjelp og støtte skal bli bedre gjennom informasjon og samordning. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integret i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet. Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og skiller seg derfor ut fra de nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. I najonale prøver fordeles elevene på tre mestringsnivå, der mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 3 er høyest. Det skal være om lag 25 % på mestringsnivå 1, om lag 50 % på mestringsnivå 2 og om lag 25 % på mestringsnivå 3. Hvis vi ser på resultatene av de nasjonale prøvene for 5.trinn de siste to skoleårene, ser vi at Nordreisa kommune har en lav andel av elevene på mestringsnivå 3, som er det høyeste nivået, men at denne øker fra til Elevene fordeles i hovedsak mellom mestringsnivå 1 og mestringsnivå 2 både på engelsk, lesing og regning

172 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Nasjonale prøver 5.trinn - Regning 54,4 50,0 48,148,6 44,6 40,5 42,1 38,9 35,4 29,6 22,2 20,0 10,811,1 3,5 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå Figur 11 Nasjonale prøver 5.trinn, regning 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Nasjonale prøver 5.trinn - Lesing 57,4 52,852,9 49,2 37,3 39,3 37,9 34,0 32,8 27,8 29,3 19,4 11,5 9,8 8,5 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå Figur 12 Nasjonale prøver 5.trinn, lesing 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Nasjonale prøver 5.trinn - Engelsk 50,8 48,8 38,1 39,540,6 40,6 18,8 11,1 11,6 0,0 0,0 0,0 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå Figur 13 Nasjonale prøver 5.trinn, engelsk

173 Standpunktkarakteren gir informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Fra 8.klasse til 10.klasse får eleven vurdering med tallkarakterer, på en skala fra 1 til 6. Karakteren 6 uttrykker at eleven har utmerket kompetanse i faget. Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget. Nedenfor vises standpunktkarakteren for Nordreisa kommune for skoleåret 2014/2015. Som tabellen figuren viser ligger standpunktkarakteren i kommunen jevnt med både Troms fylke og nasjonalt. Standpunktkarakterer 2014/2015 Samfunnsfag standpunkt 4,2 4,2 4,2 Religion, livssyn og etikk standpunkt 4,1 4,2 4,2 Norsk muntlig standpunkt 4,3 4,2 4,2 Norsk sidemål standpunkt 3,6 3,6 3,6 Norsk hovedmål standpunkt 4,0 3,8 3,8 Fordypning i norsk standpunkt 0,0 3,8 3,5 Naturfag standpunkt 4,2 4,1 4,1 Musikk standpunkt 4,4 4,3 4,4 Mat og helse standpunkt Matematikk standpunkt Kroppsøving 3,6 3,4 3,5 4,5 4,5 4,5 4,3 4,6 4,5 Nordreisa kommune Troms fylke Nasjonalt Kunst og håndverk standpunkt 4,5 4,4 4,4 Tysk 1 standpunkt 0,0 4,2 4,0 Spansk 1 standpunkt 4,2 4,1 4,8 Fransk 1 standpunkt 4,0 4,2 Fordypning i engelsk standpunkt 3,6 4,1 3,8 Engelsk muntlig standpunkt 4,2 4,2 4,2 Engelsk skriftlig standpunkt 4,0 3,9 3,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Figur 14 Standpunktkarakterer

174 Barnevern Utgiftsdrivere: Volum, dvs. andel/antall i tiltak Utgift pr barn med tiltak i og utenfor hjemmet Utgifter til saksbehandling, utgift pr barn ,5 8,4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 7 6,8 6,5 0 6, ,7 4,8 4,8 4, Nordreisa - Snitt komm.gr Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Figur 15 Andel barn med barnevernstiltak Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Figur 15 viser at Nordreisa kommune har en større andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere i aldersgruppen 0-17 år enn gjennomsnittet i de øvrige gruppene i figuren. Det mangler tall på kommunegruppe 3 og Troms for 2012 og 2014, da det er feil i tallgrunnlagene for disse årene. Vi ser en nedgang fra 2011 til De øvrige gruppene har relativ jevn utvikling, mens Nordreisa har en nedadgående trend. Antall barn med tiltak er den største utgiftsdriveren til barnevernet

175 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Nordreisa - Snitt komm.gr Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Figur 16 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Figur 16 henger sammen med figur 15 der kostnader og andel barn henger sammen. Vi ser at driftsutgiftene til barnevernstjenesten pr innbygger i aldersgruppen 0-17 år i Nordreisa har økt fra 2013 til Kommunen ligger under nivået i kommunegruppen og snittet i Troms, men over snittet i landet. Fylkesmannen betaler for 2, 6 stillinger i barnevernet, noe som gir kommunen økte ressurser uten økte utgifter Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Nordreisa - Snitt komm.gr Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Figur 17 Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Figur 17 viser at netto driftsutgifter pr barn i barnevernet i Nordreisa har hatt en stor økning fra 2013 til Nordreisa ligger likevel under gjennomsnittet for landet uten Oslo. Det mangler tall på kommunegruppe 3 og Troms for 2012 og 2014, da det er feil i tallgrunnlagene for disse årene

176 Netto dr.utg. kultur pr innb Andel av kommunens totale netto dr.utg til kultur Kultur ,1 3,4 2,8 3,1 4,6 4,6 5 Kultur 0 3,9 3,6 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 5,5 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5-0,5 Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 - Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Figur 18 Netto driftsutgifter kultur Nordreisa kommune har brukt mer på kultur i 2014 enn det er gjort i I forhold til både kommunegruppa, Troms og landet ligger Nordreis kommune langt under. Prosentandelen av totale driftsutgifter til kultur har vært noe varierende i Nordreisa, mens den er relativ stabil i de andre gruppene i figuren. Det foreligger ikke data fra kommunegruppe 3 i Nettoutgifter til kultur i Nordreisa, tall i 1000 kr aktivitetstilbud barn og unge (F231) idrett (F380) andre kulturaktiviteter (F385) folkebibliotek (F370) musikk- og kulturskoler (F383) Figur 19 Netto driftsutgifter kultur fordelt på funksjon

177 Brutto dr.utg. pr bruker Andel elever i grunnskolealder Andre kulturaktiviteter (F385) er stor, da samfunnshuset/svømmehallen og driften av Halti går under denne funksjonen. For 2013 er denne kraftig redusert som trolig skyldes feilrapportering. I økonomisystemet er det i 2014 benyttet kr 1,499 mill på denne funksjonen. Musikk- og kulturskolen har gått tilbake i 2014 etter å ha hatt økning hvert år. Idrett har hatt nedgang de to siste årene. Biblioteket har økt mye fra 2011 til 2012, og økt ytterligere i Når det gjelder aktivitetstilbud barn og unge har denne hatt en stor økning fra 2012 til 2013, som i hovedsak skyldes eksternt finansierte prosjekter. I 2014 har det gått tilbake til 2012 nivå Musikk- og kulturskole ,1 25,2 24, ,2 19,8 19,9 18, ,9 12, Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 Figur 20 Korrigerte brutto driftsutgifter til musikk- og kulturskole - Snitt Troms - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Figuren viser at det har vært en kraftig nedgang i antall brukere av Nordreisa kommunes musikk- og kulturskole frem til Dette har ført til at utgiften per bruker har blitt høyere. Kommunen ligger høyt på utgift per bruker sett i forhold til både kommunegruppen og snittet i Troms. I tillegg ligger kommunen lavere på andel elever på kultur- og musikkskole enn begge de øvrige gruppene. Det foreligger ikke data fra kommunegruppe 3 i

178 Netto dr.utg pr innbygger Andel til helse av totale netto dr.utg Sektor for helse og omsorg Helsetjenester Helse ,9 6 5,8 5,9 4,7 5 4,4 4,6 4,6 4,7 4,6 4,6 4,3 4,3 4,3 4, Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 - Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger Figur 21 Netto driftsutgifter helse pr innbygger Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Som vi ser ligger Nordreisa kommune i alle år under kommunegruppa både i prosent av driftsutgifter og på driftsutgifter per innbygger. På begge indikatorene ligger kommunen i 2014 jevnt med snittet i Troms, men over snittet i landet

179 Netto driftsutgifter pr innbygger fordelt på funksjoner Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 - Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Figur 22 Netto driftsutgifter helse fordelt på funksjoner 1. januar 2012 ble samhandlingsreformen innført. Formålet med reformen er å vri ressursbruken fra sen til tidlig innsats, og å forebygge framfor å reparere. Det er også et mål om å få en bedre samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten og flytte tjenester nærmere der folk bor. Den nye folkehelseloven som gir mer ansvar til kommunene for forebygging og helsefremmende tiltak i alle samfunnssektorer, mens den nye loven for helse- og omsorgstjenester i kommunene som samler kommunenes forpliktelser. Det blir også en plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Antall utskrivningsklare døgn for pasienter fra Nordreisa ved UNN: År Antall Tabell 9 Antall utskrivningsklare døgn ved UNN På bakgrunn av samhandlingsreformen legges det til grunn at Nordreisa kommune skal dekke inn 25 utskrivningsklare døgn à kr 4255,- summert til kroner ,- for I 2014 har Nordreisa kommune betalt for 113 utskrivningsklare døgn

180 kr kr kr Pleie og omsorg Tabell 4 om befolkningsframskrivning viste en økning i aldersgruppen år i planperioden. Under er denne gruppen snevret noe inn, da de mellom 67 og 70 år normalt sett ikke er like aktuelle brukere av omsorgstjenesten år år Tabell 10 Befolkningsframskrivning 70 år + Kilde: SSB, alternativ MMMM Utviklingen i aldersgruppen år forventes å stige utover i planperioden. I 2020 forventes det å være 500 personer i denne aldersgruppen, mot 372 i Noe av forklaringen ligger i at mange ble født i etterkrigstiden. Disse vil passere 70 år frem mot Aldersgruppen 80 år + ser vi vil få en liten økning i økonomiplanperioden sett mot 235 i Dette skyldes små kull født på midten av 30-tallet. Mot slutten av 30-tallet ble kullene mer normale, som igjen gir utslag på gruppen 80 år +. I 2031 vil imidlertid andelen 80 år + øke betraktelig. Utgiftsdrivere i pleie og omsorg: Andel over 80 år med institusjonsplass Antall kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år Hjemmetjenestens prioritering litt til mange Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Nordreisa Snitt kommunegruppe 03 Snitt Troms Snitt landet u/oslo Figur 23 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Figur 23 viser at netto driftsutgifter til PLO pr. innbygger over 67 år i Nordreisa ligger litt under snitte for kommunegruppa og Troms, men høyere enn snitte for landet uten Oslo. Det har vært en økning fra 2013 til

181 Netto dr.utgifter PLO pr. innbygger 67 år og over Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 - Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Institusjoner (f ) Hjemmeboende (f254) Aktivisering og støttetjenester (f234) Figur 24 Netto driftsutgifter per funksjon i PLO pr. innbygger 67 år og over i prosent Vi ser av figur 24 at Nordreisa kommune bruker mer på institusjoner og mindre på hjemmeboende i forhold til snittet for troms og landet uten Oslo. I 2014 var det en økning på andelen som gikk til hjemmeboende, mens andelen som går til institusjoner gikk ned. De øvrige gruppene er relativt stabil i alle årene. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 18 18,4 18, ,2 17,3 16,6 16,5 15,7 15,8 16, ,5 15, ,8 13,8 13,5 13, Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 - Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Figur 25 Andel innbyggere 80 år + som er beboere på institusjon Nordreisa kommune ligger høyere enn alle i sammenligningen når det gjelder andel innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon. Tallene var nokså stabile frem til 2011, for så å reduseres i 2012 og igjen øke i 2013 og Nordreisa kommune ligger høyere enn snittet i både kommunegruppe 3, Troms og landet

182 Institusjonsplasser Nordreisa Snitt Snitt Snitt landet komm.gr.3 Troms u/oslo Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 26,2 21,2 22,5 18,4 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 68, ,5 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 18,3 15,8 15,9 13,4 Tabell 11 Andel institusjonsplasser og beboere over 80 år 2014 Nordreisa Antall sykehjemsplasser Tabell 12 Antall sykehjemsplasser Nordreisa kommune har flere institusjonsplasser i forhold til innbyggere over 80 år enn snittet både i kommunegruppen, Troms og landet. Samtidig har Nordreisa en mindre andel beboere på institusjon av de over 80 år. Andelen sykehjemsplasser har vært stabil de siste årene Antall mottakere av hjemmetjenester og beboere på institusjon Mottakere av hjemmetjenester Beboere i institusjon Figur 26 Antall mottakere av hjemmetjenester og beboere på institusjon Nordreisa kommune Figur 26 viser antall personer som mottar hjemmetjenester og antall beboere på institusjoner fordelt på aldersgruppen år og gruppen 80 år + og eldre. I tallgrunnlagene for 2011 og 2014 er det noen mangler, og gjør at tall på beboere i institusjon er feil. Andelen boboere på institusjon i aldersgruppen år er stabil, mens andelen av mottakere av hjemmetjenester øker i denne gruppen. I aldersgruppen 80 år + har andelen av beboere på institusjon vært jevn de siste årene, mens andelene av mottakere av hjemmetjenester ernoe redusert fra 2013 til

183 Snitt utbetaling pr stønadsmåned Snitt stønadslengde, mnd Netto dr.utg. sosialtjenesten Andel sosialhjelpsmottakere NAV sosial Utgiftsdrivere for sosialutgifter: Antall stønadsmottakere Stønadsstørrelse Stønadslengde Antall stillinger/bemanning Sosial 4,8 4,8 5,5 5,9 4,1 3,7 3,3 3,6 3,8 3, Nordreisa Snitt kommunegruppe 03 Snitt Troms Snitt landet u/oslo Figur 27 Netto driftsutgifter sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Figuren viser at Nordreisa kommune har hatt en stabil netto driftsutgift pr innbygger år frem til 2012, men øker kraftig i 2013 og går noe tilbake i Andelen sosialhjelpsmottakere har vært uendret frem til 2012, men har også økt kraftig i Vi ser at Nordreisa ligger lavere enn både kommunegruppa og snittet for Troms når det gjelder utbetalinger. Når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere er denne langt over snittet i landet. Det foreligger ikke data fra kommunegruppe 3 og snittet i Troms Gjennomsnittlig størrelse og lengde på stønad 2,95 3,55 2,5 2, Nordreisa Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Figur 28 Gjennomsnittlig stønadslengde og størrelse Den gjennomsnittlige utbetalingen pr stønadsmåned har økt betraktelig fra 2013 til Stønadslengden har også økt betraktelig fra 2013 til Det finnes ikke sammenligningstall for kostragruppe, snittet i Troms eller for snittet i landet

184 Sektor for drift og utvikling Plan, miljø m.v. 900 Plan, miljø m.v Nettoutgifter pr innbygger Nordreisa - Snitt landet u/oslo - Snitt Troms - Snitt kommunegruppe 03 Rekreasjon i tettsteder Kulturminnevern Naturforvaltning og friluftsliv Fysisk planlegging Figur 29 Nettoutgifter pr innbygger til plan og miljø. Figuren viser oss at Nordreisa ligger under alle sammenlignbare grupper på plan og miljø. 64 Det har de senere år blitt investert mange millioner i nye vann- og avløpssystemer. Dette har bidratt til å øke kvaliteten og forsyningssikkerheten, men også medført høye avgifter for befolkningen. Det vil hele tiden være utbedringer og oppgraderinger av vann og avløpssystemet, men bør holdes innenfor et rimelig nivå slik at avgiftene for befolkningen ikke blir for høy. Sammenligning av vann og avløp i KOSTRA er vanskelig, da tallene sier lite og ingenting om kvaliteten på anleggene. Innenfor teknisk sektor er det stort sett bare eiendomsforvaltning det er hensiktsmessig å se på

185 Netto dr.utg kr pr innbygger Andel til eiendomsdrift av samlede netto dr.utg. Eiendomsforvalting Eiendomsforvaltning ,5 8,8 8 9,4 10,1 9,7 9,4 9,9 9,8 9,7 9,5 9,2 8,8 8,6 8,5 8, Nordreisa - Snitt kommunegruppe 03 - Snitt Troms - Snitt landet u/oslo Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Figur 30 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning Nordreisa kommune har hatt en betydelig økning fra 2013 til 2014 på dette området. Nordreisa kommune ligger under snittet i kommunegruppen både når det gjelder per innbygger og i prosent av samlede netto driftsutgifter. Kommune ligger imidlertid innenfor begge områdene over snittet i Troms og landet

186 Målstyring som styringssystem Bakgrunn og status Målstyring fordrer en oppdatert kommuneplan, med overordnede politiske målsettinger. På bakgrunn av de overordnede målsettingene utarbeides handlingsdelen, som skal være sammenfattende med økonomiplanen. Målsettingene og resultatkravene i handlingsdelen/økonomiplanen skal være sammenfallende med de overordnede målsettingene. Målsettingene og resultatkravene utarbeides av administrasjonen og vedtas av kommunestyret med eventuelle korreksjoner. Hva er målstyring? Et forsøk på å beskrive målstyring kan være: Velge ut aktuelle måleområder det skal planlegges, drives og rapporteres på, slik at hovedhensikten med tjenestene blir ivaretatt Utarbeide presise og målbare mål på enkelttjenester i styringsdokumenter, og i ledelsen av tjenestene. Integrere mål med ressurstildelingen på politisk nivå. Integrere kartlegging av kvalitet, KOSTRA-tall, brukerundersøkelser og andre måldata til styringssystemene. Rapportere på måloppnåelse i årsmelding. Knytte målrapportering til delegert resultatansvar, lederavtaler, m.m. Korrigere styringsdokumenter og årshjul i tråd med endring i styringssystemene. Sette tjenestelederne i stand til å utøve resultatansvar. Etablere resultatdialog mellom ulike nivåer Bedre kvaliteten på våre tjenester, og å yte mer effektive tjenester. Målsetting med styringssystemet For det første er det et mål å snu styringssystemet, med å få på plass kommuneplanens strategidel, der målsettinger gjennom handlingsdelen og økonomiplanen vil gi politikerne mulighet til politisk styring, gjennom overordnede politiske målsettinger. Gjennom prosessene med kommuneplanens strategidel og økonomiplanen vil kommunen få sammenheng mellom de politiske, administrative og faglige målsettinger. For det andre er det et mål å øke den administrative gjennomføringsevnen. Ved å etablere målbare mål vil vi få et verktøy til å kontrollere kvaliteten på den tjenesteproduksjonen kommunen leverer, og til å vite om vi leverer varene gjennom måltall og undersøkelser. Organisasjonsformen er et middel for å oppnå målsettingene. For det tredje er det et mål å komme ut av ROBEK, slik at kommunen selv kan bli herre i eget hus. Dette basert på et helhetlig styringssystem for hele kommunen, samtidig som vi leverer gode tjenestetilbud og utvikler kommunen innenfor de gitte rammene

187 Roller og ansvar For å få til en helhetlig målstyring er det av avgjørende betydning at både politikere, administrasjon og tjenesteleverandører har felles mål og samme forståelse og erkjennelse av mål, roller, ansvar og prosessen. Politikerne definerer de overordnede målene gjennom prosessen med utarbeidelse av strategidelen i kommuneplanen. Med målstyring som verktøy vil politikerne styre gjennom mål, resultater og rammetildeling. I målformuleringene er det nødvendig å ha med ansatte i utformingen av målene. Budsjettprosessen startet i ledermøtet, etterfulgt av budsjettdialog med enhetene og drøftinger med tillitsvalgte. Det har også vært et arbeidsmøte med økonomiutvalget (formannskapet) før rådmannens budsjettforslag. Årshjulet til Nordreisa kommune Årshjulet skal beskrive hensikt og funksjon, styrings- og dialogarenaer Det skal avklare milepeler og prosesser, herunder dokumentstrøm, kartlegginger, avklarte mål, prosesser og arbeidsdeling Beskrive sammenhengen mellom arenaer og dokumenter Oversikt over hvordan arbeidet med ulike dokumenter og prosesser skal fases inn i forhold til hverandre: o ulike rapporteringer o politisk behandling gjennom kalenderåret o tidfesting av egen aktivitet Gjøre prosessen effektiv og unngå ekstraarbeid Grunnlaget for dialogen på alle nivåer

188 31.desember 30. september Utarbeide 3. kvartalsrapport Presentere budsjettforslag Utarbeidelse av økonomiplan/ budsjett Budsjettdialog med enhetene Behandling av økonomiplan og budsjett i enhetene budsjett Behandle 3. kvartalsrapport Rapportering brukerundersøkelser Utarbeidelse av budsjettnotat Dialog mål i økonomiplan Behandle økonomiplan/ Behandle 2. kvartalsrapport Utarbeide 2. kvartalsrapport Lederavtaler 1. år Behandle 1. kvartalsrapport Behandle årsregnskap/ årsmelding / revidering av budsjett KOSTRA rapportering Revidering av budsjett Avslutte regnskap Utarbeide årsmelding Bruker-og medarbeider undersøkelser Sluttføre årsmelding Resultatdialog med enhetene / lederavtaler Utarbeide 1. kvartalsrapport KOSTRA analyse / Revidering av mål Administrativt Politisk 1. april Figur 31 Årshjulet til Nordreisa kommune 30. juni Resultatdialog Resultatdialogen skal bidra til felles bilde av kommunens utfordringer, samlet måloppnålese og fremme et godt samarbeid mellom beslutningsnivåene i kommunen. Hensikten er å klargjøre sektorledernes ansvar for å utøve ledelse og prioritere i henhold til avklarte resultatmål og rammer. Fokus i dialogen skal holdes på mål, resultater og utvikling. Resultatdialogen skal være en arena for anerkjennelse av gode resultater, konstruktiv tilbakemelding, læring og motivasjon. Resultatdialogen skal bygges på lederavtalen inngått mellom rådmann og sektorledere og skal tydeliggjøre hvor innsatsen skal legges

189 Mål og resultatkrav Det er normalt å etablere mål innenfor 3 perspektiver, herunder faglig perspektivet brukerperspektivet medarbeiderperspektivet Det er utarbeidet en statusbeskrivelse som både vil gi innspill til målene i økonomiplanen, kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. De overordnede målene utarbeides gjennom kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens arealdel Status - beskrivelse pr 2015 Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan Samfunnsperspektiv Faglig kvalitet Medarbeider Brukerundersøkelser Figur 32 Illustrasjon planer og sammenhenger ROBEK-nettverket har anbefalt å starte med enkelte deler av tjenestene i kommunen eller å gjennomføre dette på et overordnet nivå det første året. Rådmannen ønsker å gjennomføre det i hele kommunen samtidig, men kun i den utstrekning vi har ressurser til. Det vil med andre ord si at målene skal være i samsvar med de ressursene vi har i dag. For å få brukerperspektivet inn, er det nødvendig å gjennomføre brukerundersøkelser. Det vil bli utarbeidet en plan for gjennomføring av brukerundersøkelser. Medarbeiderperspektivet skal også være med, det vanligste er å ha like spørsmål til alle ansatte, eventuelt med en liten andel som kan være sektor/enhetsavhengig. Det skal også være balanse mellom de ulike perspektivene, slik at resultatmålene er like i antall innenfor de ulike perspektivene. Samtidig kan det være en fordel å måle det samme resultatet fra flere perspektiv. Mål for kommunen Nordreisa kommunes hovedmål I kommuneplanens samfunnsdel er det satt en del hovedmål for viktige samfunnsområder i kommunen