Om hagleskyttere, rifleskyttere og kjappe rådyr

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om hagleskyttere, rifleskyttere og kjappe rådyr"

Transkript

1 Bedre Rådyrjakt Underveisrapport fra 2013 Om hagleskyttere, rifleskyttere og kjappe rådyr Resultater fra jakta 2011, 2012 og 2013 NJFF i Møre og Romsdal samlet høsten 2011 og 2012 inn jegeres erfaring med skudd mot rådyr. NJFF fikk i 2013 midler fra Miljødirektoratet for å hente inn data fra kommuner utenfor Møre og Romsdal. I Møre og Romsdal var det i liten grad brukt hund og hagle på rådyrjakt. En nasjonal undersøkelse kan gi breiere kunnskap om rådyrjakt og rådyrjegere. Målsettingen med undersøkelsen er å avdekke hvilke skuddsituasjoner som gir dødelige førsteskudd, og triveligere rådyrjakt. Det er forskjell både på jegere og jaktformer. Vi ønsker å gi sikrere kunnskap om hvilke skuddsituasjoner som øker sjansene for bom og skadeskudd, for hvem. Kunnskapen skal brukes til opplæring av både erfarne jegere og de som skal ut på sin første rådyrjakt. Bilde 1 På veg til rådyrpost Alle bilder: prosjektleder Tore Andestad 1

2 Litt om denne rapporten Denne underveisrapporten er en videreføring av rapporten fra jaktsesongen Du finner den på under Bedre Rådyrjakt. Der finner du og spørreskjema og annet materiell. Denne rapporten er bare mulig fordi hundrevis av rådyrjegere har villet dele sin erfaring med skudd mot rådyr med alle oss andre. Takk for at dere tok tid til utfylling og innsending av skjema. Vi fikk inn 535 spørreskjema fra rådyrjakta i I skjemaene var det langt større innslag fra jakt med hund, drivjakt og bruk av hagle. I denne rapporten ser vi derfor mer på hva valg av jaktformer og våpen har å si for antallet bom og skadeskudd. Vi håper at du og de du jakter sammen med finner rapporten interessant. Undersøkelsen omfatter langt flere problemstillinger en de som er omtalt i denne rapporten. Disse vil bli behandlet i neste års rapport. Kontakt oss dersom du vil ha tilsendt en lysbildeserie (i Power point) som oppsummerer hovedpunkter i denne rapporten. Den er beregnet for visning på jaktlagsmøter, valdmøter og kommunale viltmøter. Ta gjerne kontakt med viltkonsulent Webjørn Svendsen i NJFF for å få tilsendt spørreskjema for 2014 til deg selv og de du jakter sammen med. Skjema fra 2013 kan fortsatt brukes. Spørsmål om undersøkelsen, datagrunnlaget, kommunale tall og denne rapporten kan rettes til NJFF ved viltkonsulent Webjørn Svendsen eller prosjektleder Tore Andestad Bilde 2 Prosjektleder med lite kje,- men stor glede 2

3 Kvaliteten på data Målsetting med undersøkelsen Dette er en undersøkelse av jegere for jegere. Undersøkelsen er et stort spleiselag der mange jegere deler sin erfaring med hverandre. Vårt mål er at rådyrjakta skal bli triveligere for jegerne og bedre for rådyra ved at vi nyttiggjør oss jegernes samlete erfaring. Alle tall i denne rapporten er midlertidige. Vi håper at mange skjema fra rådyrjakta i 2014 kan gi oss sikrere tall og svar på flere av rådyrjaktas utfordringer. Vårt hovedfokus vil være å identifisere de skuddsituasjoner som gir rådyra en rask død, og de som ender med bom eller skadeskudd. Mot slutten av undersøkelsen vil vi utarbeide opplæringsmateriell for nybegynnere og erfarne rådyrjegere. Innsamling av skjema Skjema er samlet inn gjennom kommuner, vald, jaktlag og engasjerte enkeltjegere. Så langt er det samlet inn 977 spørreskjema fra førsteskudd mot rådyr. Minst 35 kommuner er til nå representert i materialet. Skjemaene er fordelt slik: Fylke Kommune Ant. svar Fylke Kommune Ant. svar Akershus Eidsvoll 43 Sigdal 2 Frogn 1 Øvre Eiker 1 Ullensaker 1 Hedmark Grue 9 Aust Agder Arendal 21 Ringsaker 1 Froland 3 Stange 65 Grimstad 1 Våler 1 Lillesand 22 Møre og Romsd. Averøy 276 Tvedestrand 8 Aukra 122 Vegårdshei 12 Gjemnes 30 Åmli 2 Molde 39 Buskerud Drammen 3 Nesset 4 Modum 33 Nordland Brønnøy 8 3

4 Fylke Kommune Ant. svar Fylke Kommune Ant. svar Nord Tr. lag Leka 1 Østfold Moss 4 Nærøy 16 Rygge 20 Sør Tr. lag Rissa 10 Råde 19 Vestfold Horten 2 Trøgstad 54 Larvik 6 Vestby 37 Østfold Eidsberg 82 Ukjent 18 Samlet 977 Med utgangspunkt i data så langt, ser vi mange viktige problemstillinger som trenger nærmere undersøkelse. Gode og sikre data krever flere spørreskjema. Vi oppfordrer derfor kommuner, vald, jeger og fiskerforeninger og engasjerte enkeltjegere å sende inn skjema fra rådyrjakta høsten Kommuner som har sendt inn samlet flere enn 50 skjema kan få tilsendt noe data om rådyrjakta i egen kommune. Kvaliteten på data og representativitet vil bli nærmere behandlet i neste års rapport. Skuddsituasjon, ikke jeger Enheten i denne undersøkelsen er førsteskudd mot rådyr, og ikke rådyrjegere. En del jegere er rådyrspesialister. De har sendt inn mange skjema. Andre har bare sendt inn ett. En gjennomgang av datamatrisen tyder på at ca 507 rådyrjegere så langt har hatt skjema med i undersøkelsen. Vi har og en stor gruppe jegere som har vært på rådyrjakt men ikke har løst skudd. De er naturlig nok ikke representert i undersøkelsen. Det er derfor vanskelig å generalisere seg fram til den typiske rådyrjegeren ut fra dette materialet. Rådyrjegerne har erfaring Skytterne var i gjennomsnitt 46 år. De har omtrent samme gjennomsnittsalder som hjortejegerne i Møre og Romsdal i 2003 og elgjegerne i De var mellom 15 og 83 år. Ni var opplæringsjegere (under 18 år). 4

5 Bilde 3 Driver på veg Rådyrjegerne har i gjennomsnitt jaktet rådyr i 22 år. Elgjegerne i Bedre Elgjakt 2005 hadde og 22 års erfaring med hjorteviltjakt. Dette tyder ikke på at rådyrjakt er første trinnet på veg mot «skikkelig» hjorteviltjakt, nemlig elgjakt. Svært få av skuddene mot rådyr var bifangst under jakt rettet mot elg, hjort eller småvilt. De ble jakta målrettet mot rådyr. Totalt sett sitter vi igjen med et inntrykk av at vi har en stor gruppe jegere med en sterkt engasjement for rådyrjakt. Kanskje er dette deres foretrukne hjorteviltjakt? Bak hvert skudd mot rådyr står en jeger som i gjennomsnitt har skutt 30 hjortevilt i løpet av de 5 siste år. 25 % har skutt mer enn 40 rådyr de siste 5 åra. Det gir over 8 felte rådyr hvert år. Jegerne i Bedre Hjortejakt oppgav 16 felte hjorter i gjennomsnitt de siste 5 år. Elgjegerne i Bedre Elgjakt 2005 har i gjennomsnitt felt 11 hjortevilt de siste 5 åra. Vi ser at rådyrjegerne har vesentlig mer erfaring med felling av hjortevilt enn andre hjorteviltjegere. Bilde 4 Idyll.- dagen før bukkejaktstart 5

6 Skuddsituasjon og resultatet av førsteskuddet. Resultatet av førsteskuddet De siste par årene har det vært litt diskusjon hvor grensene skal gå for hva som defineres som dødelig skudd, skadeskudd og bomskudd. I Bedre Rådyrjakt 2013 er jegerne spurt om: Var skuddet dødelig, skade eller bomskudd? Hvor lang fluktstrekning hadde dyret? Hvor traff skuddet? Hvilken vinkel hadde dyret? Hvor mange skudd traff dyret? Ble dyret drept av oppfølgingsskudd? Ble dyret ettersøkt, og hva ble resultatet? Disse spørsmålene sett i sammenheng gir oss en god mulighet til å vurdere utfallet av førsteskuddet. I et lite antall skjema er det svart motsigelsesfylt. Jeger oppgir at dyret er dødskutt, samtidig oppgis det at flere skudd ble avfyrt og at dyret ble drept av et oppfølgingsskudd. I slike tilfeller har vi kodet skuddet som enten skadeskudd eller bomskudd. Det kan se ut som om en del jegere har tenkt mer sluttresultatet enn resultatet av førsteskuddet. Dyret kunne ha blitt drept sekundet etter av et oppfølgingsskudd. Noen ganger er det og vanskelig å vurdere hvilket av skuddene som traff først der det er flere treff i dyret. Antall ettersøk i fortid Jegerne har oppgitt hvor mange hjortevilt de har felt de siste 5 åra. De oppgav og hvor mange av disse som hadde resultert i ettersøk over de siste 2 år. Når vi ser disse tallene i sammenheng kan vi grovt regne ut at ca 5.2 % av jegernes førsteskudd endte som ettersøk. Av innrapporterte skudd fra 2013 endte 5.3 % av skuddene med ettersøk. En noe større andel av de hagleskutte dyra måtte ettersøkes. Med disse tallene ser det ut til å være et godt samsvar mellom det jegerne har oppgitt fra 2013, og det har prestert fra tidligere år. To ulike perioder for datainnsamling Vi har til nå samlet inn spørreskjema i tre år. Underveis har det vært mindre endringer i skjema og i måten skjema er blitt samlet inn på. Innsending er organisert både av kommuner, vald, jaktlag og engasjerte enkeltjegere. Har vi da fått inn skjema fra et tilnærmet gjennomsnitt av norske rådyrjegere? Dette spørsmålet vil bli nærmere besvart i rapporten som kommer våren Vår vurdering så langt er at godt skolerte og engasjerte rådyrjegere (rådyrspesialister) er overrepresentert i materialet De to første årene kom en stor del av skjemaene fra rådyrtette kommuner på Nord Vestlandet. Her ble det i hovedsak brukt rifle på snikjakt på innmark og i 6

7 utmark. I 2013 kom skjemaene i hovedsak fra Sør, og Østlandet. Her har vi større innslag av drivjakt, jakt med losende hund og bruk av hagle. I tabell 1 viser vi forskjell i antall bom og skadeskudd for disse to periodene. Tabell 1 Resultatet av førsteskuddet Resultat av førsteskuddet Antall dyr i % 2013 Antall dyr i % 2011 og Død (Funnet dødt innenfor 300 meter) 90,1% n= % n=412 92,8 % n=896 Skadeskutt (Funnet hår, blod eller sett skadet dyr 6,5 % n= % n=5 4,1 % n= 40 Bom (Ingen funn eller resultat av søk) 3,2% n= % n=12 3,0 % n=29 En n under prosenttallet viser hvor mange dyr som inngår i prosenttallet I tabell 1 ser vi på resultatet av førsteskuddet fra 2011/2012 og fra 2013 og for de tre årene samlet. Andelen ikke dødelige skudd ble mer enn doblet i Vi ser av tabellen at andelen bomskudd ikke har økt noe særlig, men at andelen skadeskudd har størst økning. De store forskjellene er interessante. Ved å analysere forskjellen kan vi komme på sporet av hvilke forhold som øker eller reduserer sjansene for dårlige førsteskudd mot rådyr. Jaktform og bom og skadeskyting. I tabell 2 ser vi nærmere på de tre mest brukte jaktformene. Undersøkelsen omfatter og tre andre jaktformer. På disse har vi foreløpig litt få skjema. Tall for disse jaktformene kommer i neste år rapport. Da kan vi og støtte oss på skjemaene fra rådyrjakta høsten Tabell 2 Sammenheng mellom jaktform og skuddresultat Dødelig Skadeskudd Bomskudd Snik/postjakt innmark n= % 1,7 % 2,2 % Snik/postjakt utmark n=239 95,8 % 2,5 % 1,7 % Losende hund med andre n=195 83,1 % 10,8 % 6,2 % 7

8 Bak hver jaktform finner du antallet skudd fra denne jaktformen (n= ) Vi ser at snik og postjakt på innmark og i utmark er mest brukt. Deretter kommer jakt med losende hund sammen Bilde 5 Postjakt på innmark med andre. Tabell 2 viser så langt en meget sterk sammenheng mellom jaktform og antall bom og skadeskudd. Også i andre undersøkelser har en funnet at enslige jegere på snik eller postjakt skyter langt flere dødelige førsteskudd. Drivjakter med eller uten hund og med flere jegere sammen gir i alle Bedre Jakt undersøkelsene høyere tall for bom og skadeskyting. Da vet vi litt om i hvilke sammenhenger ikkedødelige skudd forekommer. Men målsettingen vår er å finne ut hvorfor det er slik. Jaktform og dyr i fart Rådyr flest har sannsynligvis en god grunn for å være i fart. De går på beitesøk, og de springer for å forsvare revir, og for å unngå predatorer. I diagram 1 ser vi på sammenhengen mellom dyrets fart, og jaktform. 8

9 Diagram 1 Sammenheng mellom jaktform og dyrets fart Diagram 1 viser en sterk sammenheng mellom rådyrets fart og jaktform. Dyra er i fart fordi jegerne eller hundene driver dem. Rådyr som løper, påskytes nesten utelukkende på drivjakt og ved bruk av hund. De samme jaktformer har en stor andel gående rådyr. Rådyr går på ulike måter. Rådyr som går for å komme ut av et drev er på vakt. De kan bråstoppe, endre retning og kaste på seg. Rådyr som går beitende, er roligere og mer forutsigbare. Jeger har da mer tid på å planlegge et forsvarlig skudd. Ved drivjakt og jakt med hund, jobber jeger i større grad under tidspress. En mulig skuddsjanse forsvinner i løpet av sekunder. Tidspress kan gi indre press som kan ende med et Elvis Presley skudd, jamfør slageren: «It is now or never..» Hvordan påvirker rådyrets fart skuddresultatet? Rådyret er smekkert og kvikt. Med lite kroppsmasse akselerer de som en porsche og tverrsnur på meteren. Rådyrjegere i denne undersøkelsen har i gjennomsnitt jaktet rådyr i 22 år. De er vel kjent med hvordan rådyra beveger seg på jakt. Men hvordan går det når de prøver skudd på kvikke og raske rådyr? Hjelper det å trene på skudd mot løpende elg? Det sjekket vi i Bedre Elgjakt. Der oppdaget vi at jegere med flere enn 100 øvelsesskudd klarte flere dødelige skudd mot elg som løp. Noen få treningsskudd på elgbanen derimot, hadde liten effekt. Det gir forhåpentlig bare ydmykhet. Det må en viss treningsmengde til for å gi en ferdighet. Rådyrjegerne i 2013 ble spurt om antall treningsskudd mot løpende elg. Bare 8 % av jegerne hadde flere enn 100 øvelsesskudd mot løpende elg. I tabell 3 kan du se i hvilken grad rådyrjegerne lyktes med skudd mot dyr i fart. 9

10 Tabell 3 Sammenheng mellom dyr i fart og skuddresultat Dødelig skudd Skadeskudd Bomskudd Sto n=779 95,4 % 2,6 % 2,1 % Gikk n=103 86,4 % 8,7 % 4,9 % Løp n=62 69,4 % 17,7 % 12,9 % Som forventet er det en meget sterk sammenheng mellom rådyrets fart og bomog skadeskyting. Dette kjenner vi igjen på tilsvarende undersøkelser på elg, hjort og villrein. Et skadeskudd er et «nesten treff». Når dyra har litt fart (går) tredobles skadeskuddene i forhold til stillestående dyr. Økningen er ikke så stor på bomskuddene. Når dyra har mye fart (løper), nær sjudobles skadeskuddene i forhold til stående dyr. Totalt er det 13,6 % bom og skadeskyting på dyr som går, og hele 30,6 % på dyr som løper. Det brukes en del hagle under rådyrjakt. Hagle er jo nettopp konstruert for å skyte mot vilt i fart. Klarer hagleskytterne seg da bedre enn rifleskytterne? Våpenvalg og rådyrjakt Hagleskyttere, rifleskyttere og øvelsesskyting En kan tenke seg at hagle er et våpen for nybegynnere. Da kan manglende erfaring være en av grunnene til flere bom og skadeskudd med hagle. La oss se nærmere på det. Rifle og hagleskyttere har omtrent samme gjennomsnittsalder. Hagleskytterne har et par års lengre erfaring med rådyrjakt. Riflejegerne har til gjengjeld felt en del flere hjortevilt i gjennomsnitt (32 dyr) de siste 5 år enn hagleskytterne (20 dyr). Den vanligste treningsmengden (median) mot skive er 70 skudd både for rifle og hagleskyttere. En liten gruppe rifleskyttere har store treningsmengder og derfor er gjennomsnittlig antall treningsskudd for rifleskyttere mye høyere. Rifle og hagleskyttere har omtrent like mange, men samtidig få skudd mot løpende elg. Hagleskytterne har vesentlig flere treningsskudd med hagle (m=50) enn rifleskytterne (m=10). Vi ser her at hagleskyttere har like mange treningsskudd med rifle som rifleskytterne. I tillegg har de vesentlig større treningsmengde med hagla. Mye tyder på at begge grupper eier og trener med begge typer våpen. Da er det trolig slik at de i noen jaktsituasjoner velger rifle mens de i andre velger hagle. Dersom dette er riktig, vil forskjeller i bom og skadeskudd ha mer med særlige forhold 10

11 rundt våpentype enn at haglejegere på en særlig måte skiller seg fra riflejegere. For å kunne svare klarere på disse antydningene har vi et stort behov for flere skjema fra jegere som høsten 2014 har brukt hagle mot rådyr. Klarer hagleskytterne seg bedre enn rifleskytterne? I 2011/2012 var 2,3 % av førsteskuddene med hagleløp. I 2013 var 27,4 % av skuddene fra hagleløp. Vi har tidligere sett at det ble en stor økning i bom og skadeskyting i tallene fra Kan dette skyldes at en vesentlig større del av rådyra ble skutt med hagle? I tabell 4 ser vi på sammenhengen mellom valg av våpen og andel bom og skadeskudd i hele materialet. Kombi rifleskudd er slått sammen med rifle, og kombi hagleskudd er regnet sammen med hagleskuddene. Tabell 4 Sammenhengen mellom våpen og bom- og skadeskudd Resultat av førsteskuddet Hagle Rifle Død (Funnet dødt innenfor 300 meter) 84,1 % n=132 94,4 % n=753 Skadeskutt (Funnet hår, blod eller sett skadet dyr 11,5 % n=18 2,8 % n= 22 Bom (Ingen funn eller resultat av søk) 4,5 % n=7 2.8 % n=22 Vi ser av tabell 4 en meget sterk sammenheng mellom våpentypen som ble brukt og utfallet av førsteskuddet. Antallet ikke dødelige skudd tredobler seg ved bruk av hagle. Ved bruk av rifle er tallene for bomskyting og skadeskyting like høye. Ved bruk av hagle er sjansene vesentlig større for et skadeskudd enn for et bomskudd. I fortsettelsen ser vi derfor nærmere på hvorfor hagleskytterne har høyere bomog skadeskytingstall. Rifleskyttere, hagleskyttere og rådyr i fart. Hagle er konstruert for skyting på korte hold mot vilt i bevegelse. Diagram 2 viser at det i stor grad er slik den brukes på rådyrjakt. Det er meget sterk sammenheng mellom dyrets fart og hvilken våpentype som er brukt. 11

12 Diagram 2 Sammenhengen mellom våpen og dyrets fart Rifleskytterne skyter i mye større grad på dyr i ro. 8,2 % av rådyra gikk, og 1 % løp da skuddet gikk. Flertallet av de hagleskutte dyra var i fart i skuddøyeblikket: 24,5 % gikk og 34,2 % løp. Men hvordan ser dette ut etter at førsteskuddet er gått? Tabell 5 Sammenheng mellom dyrets fart, våpen og skuddresultat Sammenhengen mellom rådyrets fart, brukt våpen og resultat av førsteskuddet Rifle Hagle Sto n=710 Gikk n=64 Løp n=8 Sto n=64 Gikk n=38 Løp n=53 Dødelig 95,6 % 84,5 % 62,5 % 92,2 % 89,5 % 69,8 % Skade 2,1 % 9,4 % 12,5 % 7,8 % 7,9 % 18,9 % Bom 2,3 % 6,3 % 25,0 % 0% 2,6 % 11,3 % Se først på rifleskutte rådyr. Les deretter tabellen ovenfra og nedover. Da ser du at 95,6 % av dyra som sto i ro fikk et dødelig skudd, 2,1 % ble skadeskutt og 2,3 % slapp fra det med skrekken (bomskudd). Rifleskyting på små rådyr som løper er i overkant krevende for de fleste rifleskyttere. Løpende rådyr beveger seg som antiloper (opp og ned og framover samtidig). Mer enn 1/3 av skuddene ender med bom eller skadeskyting. Heldigvis for rådyra er det meste, naturlig nok, bomskudd. Bare 1% av de rifleskutte dyra løp. Sammenlign resultatene mellom rifleskutte og haglskutte rådyr. Ser du at hagleskytterne har flere dødelige skudd på rådyr som går og rådyr som løper? Men på rådyr som står er tallene lavere. Der er det 7,8 % skadeskyting. 12

13 Hagle er konstruert for å skyte på dyr i fart. Da er det ikke urimelig at hagleskytterne prøver det når et rådyr kommer gående eller løpende. De gjør det i ca 60 % av skuddsituasjonene. Resultatet er totalt ca 10 % mer bom og skadeskyting med hagle enn med rifle. Men det går enda dårligere dersom rifleskytterne prøver seg med skudd på rådyr i fart. Kula har tross alt bare en diameter på ca 8 mm. Det er ikke Bilde 6 Valdleder med drilling mye å treffe med. Naturlig nok blir det mye bomskudd. En haglesverm dekker ca 750 mm på 20 meter. Der du bommer med 8 mm i diameter er sjansene desto større for skadeskyting dersom kulene har 750 mm i diameter. Det tilsvarer nær hele lengden på et rådyr. Derfor ender hagleskytterne oftere med skadeskyting. Jaktform og valg av våpen Til nå har vi sett at haglejegere vesentlig oftere skyter mot rådyr i bevegelse. Samtidig har de litt flere dødelige skudd enn riflejegerne dersom de prøver seg. Her skal vi se nærmere på hva som kan bidra til at haglskyttere oftere løsner skudd mot rådyr i fart. Tabell 6 viser store forskjeller i hvilken jaktform haglejegeren eller riflejegeren var på da skuddet gikk. Tabellen er prosentuert vannrett. Da må vi huske at det er bare 156 hagleskyttere mot 792 rifleskyttere i tabellgrunnlaget. Innslaget av hagleskyttere er absolutt størst på jakt med hund sammen med andre. Så godt som alle gikk på post og snikjakt aleine brukte rifle da rådyret ble påskutt. Drivjakt og jakt med hund setter i stor grad dyra i bevegelse. Se diagram 1. Tabell 6 Jaktform og bruk av våpen Jaktform Rifle Hagle Snik/postjakt på innmark n= % 1 % Snik/postjakt i utmark n= % 1 % Losende hund sammen med andre n= % 54 % 13

14 Rådyrjakt er sosialt. I 302 tilfeller var det andre jegere med under jakta. I gjennomsnitt var laget på 4,2 jegere. Under riflejakt var gjennomsnittslaget på 4 jegere. Haglejegerne var i gjennomsnitt 5 stykker på lagjakten. Det er flest jegere på laget der en jakter med hund sammen med andre. Som nummer to kommer drivjakt. Ved begge disse jaktformene er mer enn 40 % av dyra i fart når de skytes på. Bilde 7 Driver med kombi I Bedre Hjortejakt og Bedre Elgjakt så vi at flere jegere på laget ga flere dyr i fart, som igjen resulterte i flere bomog skadeskudd. Vi finner så langt ikke en like klar sammenheng under rådyrjakt. Noe av forklaringa kan være at lagjakt i stor grad er hundejakt. Her er det loshunden som setter rådyret i bevegelse, og ikke driverne. Loshunden gjør trolig samme jobben enten det er få eller mange jegere på post. Vi håper nye spørreskjema fra 2014 kan hjelpe oss til å si noe klarere om betydningen av antall jegere på laget. La oss se nærmere på jaktformen losende hund sammen med andre. Av de som skjøt på rådyr under denne jaktformen brukte 90 rifle og 104 hagle. Riflepostene plasseres normalt der det er åpnere. I åpnere terreng kan en følge med dyrets bevegelse en tid. Sjansene er da trolig større for at dyret stopper for å reorganisere, eller det plystres i ro. Trolig vil riflejegere ha noe større mulighet for å skyte mot dyr i ro under jakt med drivende hund. Men også riflejegere vil oppleve at rådyret er i fart i en del mulige skuddsituasjoner. De må da velge om de skal la skuddet gå eller holde igjen I tabell 7 viser vi hvor ofte rifle og haglejegerne skyter mot dyr i fart på fellesjakt med drivende hund. Vi ser at hagleskyttere vesentlig oftere skyter på rådyr som løper. Tabell 7 Våpenbruk og dyrets fart under jakt med hund Dyrets fart i skuddøyeblikket: Jaktform: Losende hund sammen med andre Rifle n=90 Hagle n=104 Sto 78 % % 39 % Gikk 18 % 25 % Løp 4 % 36 % De fleste jegere eier både hagle og rifle. Nesten alle hagleskytterne har trent mye med rifle (m 70 skudd). De må velge våpen før de går på skogen. 6 % av 14

15 jegerne hadde kombi. Rådyrjegerne har i gjennomsnitt jaktet rådyr i 22 år. De har mye erfaring med felling av hjortevilt (gjennomsnitt 6 dyr i året). De vet at jakt med hund og drivjakt oftere gir dyr i fart i skuddøyeblikket, og velger derfor i større grad hagle. Det kan tenkes en rekke faktorer ved haglejakt som gir høyere tall for bom og skadeskyting. Det kan ha med begrensninger ved våpenet, valg av ammunisjon, om våpenet er testskutt, eller feilvurderinger fra jeger. Vi vil komme tilbake til dette i neste års rapport. Da har vi et større datagrunnlag å diskutere ut fra. Påvirker erfaring med felling av hjortevilt tallene for bom og skadeskyting? Fra de andre Bedre Jakt undersøkelsene vet vi at mye erfaring med felling av hjortevilt gir flere dødelige førsteskudd. Der så vi at de som hadde felt mange hjortevilt de siste årene hadde flere dødelige førsteskudd. I tabell 8 ser vi om det samme gjelder for rifle og hagleskyttere på rådyrjakt. Tabell 8 Sammenheng mellom antall fellinger siste 5 år og bom- og skadeskudd Rifle Hagle 10 fellinger eller færre n= fellinger eller flere n= fellinger eller færre n=82 30 fellinger eller flere n=39 Skadeskudd 4,5 % 3.3 % 13,4 % 10,3 % Bomskudd 5 % 1,2 % 4,9 % 0 % Vi tar ut to grupper rifleskyttere og to grupper hagleskyttere: De med 10 eller færre fellinger siste 5 år, og de med 30 eller flere fellinger. Både for rifle og hagleskyttere går andelen skade og bomskudd ned for den gruppen som har flest fellinger. Nedgangen i bom og skadeskudd er forholdsvis størst hos riflejegerne. Vi ser at nedgangen er størst for begge våpentyper når det gjelder bomskudd. Er skadeskudd er «nesten» et treff. Ved bomskudd er jegerfeilen størst. Det er derfor rimelig å tenke at de mest erfarne jegerne i størst grad klarer å holde skuddet igjen i de mest risikable situasjonene. Vi har tidligere vist at det er forholdsvis lite forskjell i erfaring mellom rifle og hagleskytter. Hagleskytterne taper litt på mindre erfaring med felling av hjortevilt. Men dette bidrar bare i mindre grad til å forklare forskjellen i andel bom og skadeskudd hos hagleskyttere og rifleskyttere. Den viktigste forklaringen så langt er at hagle i større grad brukes på jaktformer som setter dyrene i bevegelse. Dyrets vinkel ved rifleskudd og hagleskudd På bilde 8 og 9 ser du hvilken vinket rådyret hadde når det ble påskutt. Du ser at rifleskytterne i større grad skyter mot dyr som står med breisida til. 15

16 Bilde 8 og 9 Dyrets vinkel i skuddøyeblikket for hagle og rifleskyttere Hagle Rifle I tabell 9 under har vi først delt skuddene mellom rifle og hagle. Deretter har vi skilt mellom dyr som står på tvers (posisjon 4 og 10) og dyr påskutt i alle andre vinkler. Vi ser at bom og skadeskytingstallene generelt er høyere for hagleskyttere uavhengig av vinkel. Men vi ser samtidig at økningen blir større når rifleskyttere skyter mot dyr som vinkler. Her blir det mer enn en dobling av bom og skadeskudd. Litt av forklaringa på høyere bom og skadeskytingstall i spiss vinkel er dyrets fart. En større del av rådyra er da i fart. En kule med ca 8 mm diameter må normalt gå gjennom lungeområdet for å gi rask død. En haglsverm på 20 meters skuddavstand dekker derimot det meste av rådyrkroppen. Du finner da normalt hagl fra øret til låret. Skuddresultatet påvirkes da i større grad av anslagsenergien på de enkelte hagl. Grove og tunge hagl vil normalt trenge inn i lungeområdet eller nakke/ryggsøyle selv om dyret vinkler. Vi forutsetter da at en skyter innenfor anbefalte avstander (maks 20 meter). Med denne forutsetningen synes hagle å ha god drepeeffekt på dyr i ro med fronten mot skytteren. Nitten rådyr ble påskutt i front med hagle, og 18 av skuddene ble oppgitt å være dødelige. Vi må likevel ta et forbehold da datamaterialet inneholder få skudd mot dyr i forskjellige vinkler. Vi håper spørreskjemaene fra 2014 kan hjelpe oss å si noe klarere om hvilke vinkler som er forsvarlige for hagle og rifleskyttere. 16

17 Tabell 9 Sammenheng mellom dyr som vinkler og skuddresultat Hagle Rifle % dødelig % bom/skade % dødelig % bom skade På tvers Hagle n=83 Rifle n=546 Andre vinkler Hagle n=72 Rifle n=248 85,5 14,4 96,1 3,9 81,9 17,8 90,7 9,2 Skuddavstand med hagle. Vi har fått oppgitt skuddavstand på 150 av haglskuddene. Gjennomsnittlig skuddavstand var 17 meter. Ca 25% av skuddene var på over den anbefalte maksimalavstand på 20 meter. En rask død forutsetter at tilstrekkelig med hagl trenger inn og gjøre mekanisk skade i lungeområdet eller nakke og ryggsøyle. En regner at minimum 5 store hagl i lungeområdet gir rask død. Haglenes anslagsenergi og haglenes spredning bestemmer hva som er grensen for drepende avstand for et skudd. På korte hold har haglene liten spredning. Da må du være treffsikker. Rådyr som løper, krever da rask sving på hagla. Haglskytterne oppgir dyr i fart på korte hold som den vanligste årsak til bom og skadeskuddet. På lange hold mister haglene anslagsenergi, og spredningen gjør det vanskelig å få nok treff i dødelig område. Et sted mellom for kort og for langt er kanskje passe? I tabell 10 har vi delt inn haglskuddene i tre avstander og sett på konsekvensene for bom og skadeskyting. Tabell 10 Sammenheng mellom skuddavstand og skuddresultat Under 10 meter N= meter N=52 Dødelig treff 75 % 85 % 69 % Skadeskyting 13 % 12 % 27 % Bomskudd 13 % 4 % 4 % Over 20 meter N=26 Vi ser av tabellen at vi har få bom og skadeskudd i hver kategori. Alle tall må derfor ses på som en antydning. På korte hold er det trolig slik at sjansene for 17

18 bomskudd blir størst. På lengre hold kan en vanskelig unngå at noen hagl trenger inn i rådyret. Her blir sjansene for skadeskyting høyere enn for bomskyting. Et sted midt i mellom ( meter) finner en den skuddavstand som er best tilpasset våpenets innbygde begrensninger. Den ideelle skuddavstand vil i tillegg være avhengig av antall og størrelse på hagl i patronen, patronens utgangshastighet, skyteferdighet og skuddsituasjon for øvrig. Bilde 10 Rådyr skutt med hagl nr 3 på ca 20 m Haglmateriale Det er oppgitt haglmateriale på 135 patroner. 69 av patronene innehold tunge hagl som Hevy Shot og Tungsten. 29 Patroner inneholdt vismut. 20 patroner inneholdt bly. 17 patroner inneholdt stål. Drepeevnen i en haglpatron er avhengig av haglmaterialets vekt, haglenes størrelse og fart. Store, tunge hagl med høy hastighet dreper best. Lettere haglmaterialer (for eksempel stål) må kompensere med større fart ut av løpet. Haglmaterialet har i seg selv ingen direkte effekt på antall bomskudd. Testskyting og forsøk under praktisk jakt viser at alle de oppgitte 18

19 haglmaterialene er egnet til rådyrjakt. Forutsetningen er at utgangshastigheten er stor nok. Hagla må da være grove nok og holdet ikke lengre enn anbefalt. Det var bly i 20 av patronene. Det er et juridisk problem, ikke et dyreetisk problem. Bly har vært forbudt i haglpatroner siden Den helsemessige risikoen ved bruk av bly i jaktammunisjon diskuteres for tiden i forskning og media. Den enkelte jeger bruker få patroner under rådyrjakt. Da varer en pakke i mange år. Denne undersøkelsen viser at de langt fleste rådyrjegerne har valgt lovlig ammunisjon av høy kvalitet. En lang rekke faktorer ( skuddavstand, antall øvelsesskudd, dyrets fart, størrelse på hagl, testskyting av hagla osv) kan virke inn på utfallet av førsteskuddet. Haglmaterialet er bare en av disse faktorene. Foreløpig har vi alt for få haglskudd til å kunne si noe meningsfylt om valg av haglmateriale. Vi vil komme tilbake til problemstillingen etter at vi har fått inn spørreskjemaene fra Utfordringer for rifleskyttere Meter skuddavstand og dyrets vinkel under riflejakt Gjennomsnittlig skuddavstand med rifle var 78 meter. En del langholdskyttere drar gjennomsnittet opp. Den vanligste skuddavstanden var 70 meter. 25 % av rådyra ble skutt på lengre avstand enn 100 meter. Dette er litt lengre enn gjennomsnittet for elg og hjort. En elg er et vesentlig større mål enn et rådyr. Det er like vanskelig å treffe et rådyr med breisida til på 50 meter som en elg på 100. Lungeområdet på et voksent rådyr tilsvarer ca 8 ½ eller bedre på en standard hundremeterskive. Hvorfor klarer rådyrskytterne likevel flere dødelige treff enn elgskytterne? Vi ser nærmere på det. I utgangspunktet ser det ut til å være lite økning i bom og skadeskyting for rifleskyttere med økende skuddavstander. Elg og hjorteskyttere hadde en tredobling fra under 50 meter til over 150 meter. En rekke faktorer kan påvirke resultatet av et rifleskudd. Vi ser på bruk av tofot og skytestokk, dyrets fart, skytestilling, jaktform og jegers erfaring. Tofot og skytestokk Tofot ble brukt ved 162 (20,6 %) av skuddene. Her var gjennomsnittlig skuddavstand 90 meter. Skytestokk ble brukt ved 8,8 % av skuddene. Her var gjennomsnittlig skuddavstand 82 meter. Vi ser da at bruk av støtte kan bidra til å redusere antallet bom og skadeskudd på lengre avstander. Tofot er i all hovedsak benyttet fra liggende og noe (25 skudd) fra sittende skytestillinger. Skytestokk er brukt ved 69 skudd, i hovedsak fra sittende og stående skytestilling. (19 skudd) Skytestilling og bom og skadeskudd Alle som har prøvd noen skudd på banen kjenner betydningen av stødig skytestilling. I tabell 11 ser vi på sammenhengen mellom skytestilling, treff i dyret, skuddavstand og bruk av skytestøtte. 19

20 Tabell 11 Sammenheng mellom skytestilling og skuddresultat Av alle skudd Død Skade Bom Skuddavstand Tofot/stokk Stående uten anlegg n=81 9,9 % 90,2 % 4,9 % 4,9 % 50 m 0 % Stående med anlegg n=91 11,6 % 92.3 % 3,3 % 4,4 % 82 m 33 % Sittende uten anlegg n=118 14,9 % 89,9 % 4,2 % 5,9 % 64 m 0 % Sittende med anlegg n=235 29,7 % 95,3 % 3,0 % 1,7 % 83 m 29 % Liggende n=266 33,6 % 98,1 % 1,1 % 0,8 % 88 m 50 % Vi ser tabell 11 at stående og sittende uten anlegg har vesentlig kortere skuddavstand og nesten ingen bruk av støtte. Her er tallene for bom og skadeskyting markert høyere. Nær 2/3 av skuddene kommer fra liggende og sittende med anlegg. Vi merker oss særlig det lave tallet for bom og skadeskyting fra liggende stilling. I disse stillingene brukes det i stor grad skytestøtte. Stødig skytestilling og støtte gir derfor de laveste bom og skadeskytingstallene på tross av lengre skuddavstand. Vi har tidligere sett at det er en sterk sammenheng mellom rådyrets fart og antall ikke dødelige skudd. I tabell 12 ser vi på sammenhengen mellom fart, skuddavstand og antallet ikke dødelige skudd. Tabell 12 Sammenheng mellom dyr i fart og skuddresultat for rifleskyttere Rifleskyttere Av alle rådyr Skuddavstand Bom og skadeskudd Sto n=710 90,4 % 80 m 4,4 % Gikk n= 64 8,2 % 68 m 21,9 % Løp n= 8 1 % 30 m 37,5 % Tabellen viser en meget sterk sammenheng mellom dyrets fart, skuddavstand og resultatet av førsteskuddet. Rådyr som løper, skytes på svært korte hold med svært dårlig resultat. Vi har et stykke på veg den samme effekten på rådyr som går. En kontrollregning viser at rådyr som løper i all hovedsak skytes fra stående og sittende stilling uten anlegg. Rådyr som går skytes litt mer fra stående uten anlegg enn fra de andre stående og sittende stillingene. Svært få skytes fra liggende. 20

21 Vi prøver oss på en oppsummering så langt. Vi var overrasket over at det ikke var mer bom og skadeskyting fra de lengste skuddavstandene. Deler av forklaringa er at på lengre avstander skytes det på dyr som står rolig, fra liggende skytestilling og med tofot. Dette drar ned bom og skadeskytingstallene fra lengre skuddavstander. På kortere avstander skytes det mot rådyr i fart fra skytestillinger uten anlegg. Dette drar opp bom og skadeskytingstallene fra kortere avstander. Betydning av antall års erfaring med rådyrjakt Vi har sett på om antall år som rådyrjeger har betydning for antallet bom og skadeskudd. Så langt synes antall år som rådyrjeger å ha mindre påvirkning på antall bom og skadeskudd. Litt av forklaringa er at jegerne med lengst erfaring taper noe av gevinsten ved å skyte mer i risikosituasjoner. Betydning av å ha felt mange dyr I tabell 8 har vi sett på sammenhengen mellom antall felte rådyr og resultatet av førsteskuddet. I tabell 13 under går vi nærmere inn på den sammenhengen. Vi sammenligner gruppen riflejegere med 10 eller færre felte dyr siste 5 år med gruppen som har over 40 felte dyr. Den mest erfarne gruppen har (m) 10 meter lengre skuddavstand enn gruppen med mindre erfaring. Den mest erfarne gruppen har 3,9 % bom skadeskudd mot 9,5 % for gruppen som har felt 10 eller færre dyr. De mest erfarne jegerne har en og del flere øvelsesskudd med rifle. Tabell 13 Sammenheng mellom antall felte dyr og skuddresultat under riflejakt Ikkedødelige skudd Snitt skuddavstand Dyr som går/løper Brukt skytestøtte Liggende Trening med rifle (M) 10 og mindre N=221 Over 40 og flere N=205 9,5 % 70 m 11,5 % 19 % 19 % 60 3,9 % 89 m 4,5 % 40 % 43 % 100 Vi ser generelt av tabell 13 at jegere med mest erfaring med felling av hjortevilt skyter på lengre avstander, men mindre på dyr i fart. De bruker i vesentlig større grad skytestøtte og liggende skytestilling. Den viktigste grunnen til lavere bom og skadeskytingstall er at de sikrer skuddene sine bedre og unngår å skyte i noen risikosituasjoner. Dette gir støtte til tanken om det er en del rådyrspesialister i vårt datamateriale. De har i stor grad nyttiggjort seg egne erfaringer. De velger jaktformer og skuddsituasjoner som gir mange felte dyr med få bom og skadeskytinger. Trolig forteller dette at alle rådyrjegere ( og kanskje andre hjorteviltjegere?) har mye å tjene på å legge om jakta noe. 21

22 Betydning av antall øvelsesskudd med rifle for rifleskyttere I de andre Bedre Jakt undersøkelsene så vi at jegere med mange øvelsesskudd skjøt vesentlig flere dødelige førsteskudd. I tabell 14 ser på sammenhengen mellom antall øvelsesskudd hos riflejegere og antall bom og skadeskudd. Tabell 14 Sammenheng mellom øvelsesskyting og skuddresultat Under hundre øvelsesskudd Hundre eller flere øvelsesskudd Dødelig skudd 93,5 % 95,3 % Skadeskudd 3,4 % 3,2 % Bomskudd 3.1 % 1,6 % Bilde 11 Ettersøk Vi ser av tabellen at jegere med minst øvelsesskyting har 6,5 % bom og skadeskyting. Skyttere med hundre øvelsesskudd eller flere er nede på 4,8 % bomog skadeskyting. Det er en nedgang på 38 %. Det gir en effekt av øvelsesskudd på linje med elgjegerne, men en god del lavere enn hjortejegerne. Vi ser at gruppen med flest øvelsesskudd i hovedsak har færre bomskudd. De med over 100 øvelsesskudd benytter i vesentlig større grad liggende skytestilling og i noe større grad tofot eller skytestokk. Skuddavstanden er den samme for begge gruppene. De har og felt like mange hjortevilt de siste 5 år. Antall treningsskudd er ett av mange forhold som virker inn på om et skudd ender som bom eller skadeskudd. Under ellers like, men krevende forhold vil mengden skytetrening ha større betydning for om skuddet er drepende. Antall skudd mot dyret og ettersøk I de aller fleste tilfellene ( 92 %) ble det bare skutt ett skudd mot dyret. I 75 av skuddsituasjonene skytes det oppfølgingsskudd. Totalt har vi data fra 906 førsteskudd. I 64 tilfeller skytes 1 oppfølgingsskudd. I 39 (61 %) av disse tilfellene oppgis førsteskuddet å være et bom eller skadeskudd. 25 brukte oppfølgingsskudd for å sikre et allerede dødelig førsteskudd. I 9 tilfeller skytes 2 oppfølgingsskudd. I 5 (78 %) av disse tilfellene oppgis førsteskuddet å være et bom eller skadeskudd. 22

23 Denne undersøkelsen handler om førsteskudd. Men etter skuddet kommer oppfølgingsskudd og i noen tilfeller ettersøk. Her skal vi se på i hvilke skuddsituasjoner jegerne velger å skyte oppfølgingsskudd, og hvilke som følges opp med ettersøk. Vi kan se nærmere på i hvilke situasjoner skytteren velger å følge på med oppfølgingsskudd (Tabell 15). Tabell 15 Oversikt over når det blir brukt oppfølgingsskudd I hvilke situasjoner brukes oppfølgingsskudd Våpen Dyrets fart Jaktform Skuddavstand Skytestilling 6 % av rifleskuddene ender med oppfølgingsskudd. Det samme gjelder 18 % av hagleskuddene. 17,5 % av alle rådyra var i fart når de ble påskutt. 51 % av oppfølgingsskuddene var mot disse dyra. 20 % av alle rådyra ble påskutt under jakt med hund sammen med andre. 44 % av oppfølgingsskuddene kommer fra denne jaktformen Rifleskytterne har litt kortere skuddavstand på førsteskudd som gir oppfølgingsskudd. Hagleskytterne har marginalt lengre skuddavstand. Gjennomsnittlig antall skudd øker når det skytes stående og sittende uten anlegg. Liggende har færrest skudd pr skuddsituasjon. Det skytes i hovedsak oppfølgingsskudd der førsteskuddet var et bom eller skadeskudd. Om det blir oppfølgingsskudd, påvirkes av jaktform, valg av våpen, dyr i fart og krevende skytestilling. Disse variablene henger statistisk sammen. Så langt i undersøkelsen ser vi derfor at oppfølgingsskudd i all hovedsak brukes der jegeren skyter førsteskuddet i situasjoner han eller hun knapt mestrer. 3,6 % (35 dyr) av alle førsteskuddene ender med ettersøk. Omtrent ¼ av ettersøkene var på dyr som ble drept av førsteskuddet. Her var lengden på ettersøket bare 75 meter. Resten var etter bom og skadeskudd. Resultatet av ettersøket er gjengitt i diagram 3. 23

24 Diagram 3 Resultatet av ettersøket Omkring halvparten av ettersøkte rådyr ble funnet døde. Omkring en tredjedel blir ikke funnet. De fleste av dyra som avlives under søk, skytes av poster. Lengden på ettersøket etter bom og skadeskutte dyr er i litt i overkant av en kilometer. Ettersøkene er vesentlig kortere der rådyret sto rolig i skuddøyeblikket. Der dyret løp, strekker gjennomsnittlig ettersøk seg opp mot 1500 meter. Jaktas kvaliteter Jegerne ble spurt om hva ved rådyrjakta som var viktigst for dem. Jegerne oppgir at spenningen, dernest naturopplevelsen er de viktigste kvaliteter ved jakta. Nesten ingen jegere oppgir jaktutbytte som det viktigste ved jakta. Jegere på jakt med hund oppgir vesentlig oftere hundens arbeid og fellesskapet med jaktkameratene som rådyrjaktas viktigste verdier. Vi ser nærmere på dette i neste års rapport. Vi har data på hvor godt skytteren trivdes i den oppgitte skuddsituasjonen. Vi har og data på hvor krevende de syntes akkurat denne skuddsituasjonen var. Dette diskuteres nærmere i neste års rapport. 24

25 Oppsummering Målsettinga med undersøkelsen er å avdekke hvilke skuddsituasjoner mot rådyr som er trygge og gir rask død, og hvilke som øker sjansene for bom og skadeskudd. Målsettingen er et stykke på veg nådd. Men undersøkelsen så langt inneholder fortsatt få bom og skadeskudd. Her vil skjema fra rådyrjakta 2014 være av stor betydning. Så langt ser vi rådyrjegere ikke er hjorteviltjaktas B lag. De har lang erfaring med sin jaktform, har felt vesentlig flere hjortevilt enn elg og hjortejegere, og er godt trent på banen. Nesten all jakta vi har fått skjema på er særlig rettet mot rådyr. Trolig er dette mange av jegernes fortrukne jaktform. Undersøkelsen forteller mye om hva som skal til for å lykkes i til dels krevende skuddsituasjoner mot små og raske dyr. En stor gruppe av jegene unngår risikosituasjoner, og sikrer med liggende stilling og tofot. Da har de høye tall for dødelige førsteskudd selv om skuddavstandene tidvis er drøye. Her har de fleste av oss som jakter hjortevilt noe å lære om å bedre egne marginer. Det gledelige er at det fins enkle grep for å få ned bom og skadeskytingstallene. Bilde 12 Spenstig som en antilope Jaktformer som setter dyra i bevegelse (drivjakt med og uten hund) er en utfordring. Dyra kommer oftere i fart på post. En stor andel av hagleskytterne skyter da, men rifleskytterne i større grad holder igjen. Jaktform, dyr i fart og bruk av hagle henger sammen og gir derfor vesentlig høyere tall for bom og skadeskyting. En rapport som denne kan bare antyde sammenhenger. Send oss gjerne en epost eller ring oss om du er uenig i vår tolking av spørreskjemaene. Skjemaene inneholder en god del mer kunnskap enn vi har lagt inn i denne rapporten. Det er problemstillinger vi gjerne kommer tilbake til i neste rapport våren Flere steder underveis i rapporten har vi understreket behovet for flere skjema. Vi håper du er aktiv og sprer skjema til rådyrjegerne i ditt område for jakta Da kan vi gi tilbake sikrere data når neste års rapport skal lages. Vi håper denne rapporten og lysbildeserien (i power point) som følger den kjøres i jaktlag, vald og kommuner. Da kan en ta åpne diskusjoner om hva som er egne eller jaktlagets utfordringer. 25

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi?

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Underveisrapport fra Bedre Rådyrjakt Rådyrjakta 2013 977 førsteskudd mot rådyr Hjelper du oss videre? Flere spørreskjema fra rådyrjakta 2014 kan gi oss sikrere svar.

Detaljer

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi?

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Oppsummering av 1409 førsteskudd mot rådyr En jegerundersøkelse i regi av NJFF, finansiert av Miljødirektoratet NJFF 2015 1 Ramme for undersøkelsen Datainnsamling

Detaljer

Elg-jaktlagets ettertanke

Elg-jaktlagets ettertanke Elg-jaktlagets ettertanke 7500 elg-skyttere vil dele sin erfaring med dere. Har dere noe å lære? Elg-jaktlagets ettertanke Hvor gode er dere? Ingen vet hvor god han er før han har sammenlignet seg med

Detaljer

Raumaprosjektet 2009.

Raumaprosjektet 2009. Raumaprosjektet 29. Registrering av treffpunkt i slakt. Rapport nr 2 Mars 29 1 Bakgrunn for undersøkelsen. Rauma kommune, Åndalsnes og omeng jeger og fiskerforening og Møre og Romsdal NJFF samarbeider

Detaljer

Bedre rådyrjakt Sluttrapport

Bedre rådyrjakt Sluttrapport Bedre rådyrjakt 2011 2015 Sluttrapport Bedre Rådyrjakt Sluttrapport 1 Innhold Forord. s 3 Resultater Litt om skytterne.s 8 Hvorfor jakter de?...s 9 Når jakter de?...s 10 Hvor jakter de?...s 11 Resultatet

Detaljer

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene.

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene. Hjorteviltjakt Til glede for: -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene Rart med det Utrolig hvor dødelig det er med et skudd gjennom begge lungene. Bom og skadeskyting på hjortevilt. Elg Hjort Villrein Rådyr Sto

Detaljer

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt.

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Norges Jeger- og Fiskerforbund Direktoratet for naturforvaltning Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Undersøkelsene er gjort av NJFF

Detaljer

Raumaprosjektet 2009 Hvor gode er vi?

Raumaprosjektet 2009 Hvor gode er vi? Raumaprosjektet 2009 Hvor gode er vi? Hva kan vi lære av nitti jegeres prestasjoner fra skytebanen? Februar 2009 Raumaprosjektet februar 2009 1 Målsetting med undersøkelsen. Bedre jakt undersøkelsene har

Detaljer

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003.

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Skytternes alder. Jegernes alder. Jegerne var mellom 16 og 83 år Gjennomsnittalder: 45 år. 50% av jegerne er mellom 35 og 55 år 21 av 2957 skudd ble løst

Detaljer

Viktige forholdsregler

Viktige forholdsregler BLE DET BOM? Viktige forholdsregler Hvert år blir dyr skadeskutt under jakt, og noen blir påført store lidelser. Det er ikke realistisk å tro at skadeskyting av vilt kan unngås helt, men enhver jeger har

Detaljer

Skuddplassering i rådyr.

Skuddplassering i rådyr. Skuddplassering i rådyr. Et godt skudd forutsetter at kula treffer der den skal. Det krever at du er i stand til å treffe der du sikter. Det kan du lære mer om på sidene som omhandler øvelsesskyting. Men

Detaljer

Ettersøksundersøkelsen 2004

Ettersøksundersøkelsen 2004 Ettersøksundersøkelsen 2004 Bedre hjorteviltjakt 2004 En rapport bygget på kontakt med 343 ettersøkere og 450 ettersøk i Møre og Romsdal høsten 2004. Et samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

Forord s 3. Sammendrag s 4. Om gjennomføringen av undersøkelsen s 5. Del 1 Analyse av hvert spørsmål for seg s 7

Forord s 3. Sammendrag s 4. Om gjennomføringen av undersøkelsen s 5. Del 1 Analyse av hvert spørsmål for seg s 7 !"!" # $$$ % Innholdsfortegnelse Forord s 3 Sammendrag s 4 Om gjennomføringen av undersøkelsen s 5 Del 1 Analyse av hvert spørsmål for seg s 7 Del 2 Hvilke forhold påvirker antallet bom- og skadeskudd

Detaljer

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør:

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør: Velkommen til jegerprøvekurs 20 Arrangør: Jegerprøveinstruktør Navn: Mobil: E-post: Informasjon 30 timer kurs: - Teori - Praktiske øvelser - Artskunnskap - Opplæring i fangst - Rifle- og hagleskyting -

Detaljer

En rapport som bygger på 7500 førsteskudd mot elg høsten 2005 i fylkene Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag.

En rapport som bygger på 7500 førsteskudd mot elg høsten 2005 i fylkene Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag. Bedre Elgjakt 2005. En rapport som bygger på 7500 førsteskudd mot elg høsten 2005 i fylkene Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag. Undersøkelsen er finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning og gjennomført

Detaljer

Velkommen til jegerprøvekurs. Arrangør: Trøndelag Harehundklubb

Velkommen til jegerprøvekurs. Arrangør: Trøndelag Harehundklubb Velkommen til jegerprøvekurs Arrangør: Trøndelag Harehundklubb Kursinformasjon Jegerprøven: Grunnkurset for alle som skal jakte 30 timers kurs Mest teori, men også praktiske øvelser Teoretisk eksamen Kursopplegg

Detaljer

Velkommen til samling 2. Tema: Våpen og våpenlovgivningen

Velkommen til samling 2. Tema: Våpen og våpenlovgivningen Velkommen til samling 2 Tema: Våpen og våpenlovgivningen Oppsummering samling 1 1. Hvorfor har vi obligatorisk jegeropplæring? 2. Hvordan skal vi jegere oppføre oss for at motstanden mot jakt ikke skal

Detaljer

Bedre Hjortejakt 2003.

Bedre Hjortejakt 2003. Bedre Hjortejakt 2003. Rapport fra spørreundersøkelsen. Mai 2004. Et samarbeid mellom Norges Jeger og Fiskerforbund i Møre og Romsdal og Miljøavdelinga i Møre og Romsdal Fylke. Prosjektleder Tore Andestad

Detaljer

Velkommen til samling 8. Ettersøk

Velkommen til samling 8. Ettersøk Velkommen til samling 8 Ettersøk Skadeskyting og ettersøk noe som kan skje meg? Jakten utøves på storsamfunnets premisser Uforsvarlig skyting vet vi nok til å unngå Skadeskyting ved uhell og feilvurderinger

Detaljer

- Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger

- Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger Viltloven (jaktlederen) 26a. Det skal utpekes en jaktleder Men.. - Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger Jaktlederen bør - Koordinere jakta

Detaljer

Rifleskyting for storviltjegere

Rifleskyting for storviltjegere Rifleskyting for storviltjegere Heftet er utarbeidet i samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Det frivillige Skyttervesen Skyteprøve for storviltjegere Jegere som jakter storvilt med rifle

Detaljer

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør:

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør: Velkommen til jegerprøvekurs 20 Arrangør: Jegerprøveinstruktør Navn: Mobil: E-post: Informasjon 30 timer kurs: - Teori - Praktiske øvelser - Artskunnskap - Opplæring i fangst - Rifle- og hagleskyting -

Detaljer

Rifleskyting for storviltjegere

Rifleskyting for storviltjegere Rifleskyting for storviltjegere Heftet er utarbeidet i samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Det frivillige Skyttervesen, med støtte fra Miljødirektoratet Skyteprøve for storviltjegere Jegere

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag omkring Bedre villreinjakt 2007

Diskusjonsgrunnlag omkring Bedre villreinjakt 2007 Diskusjonsgrunnlag omkring Bedre villreinjakt 2007 Dette er en sammenstilling av dokumenter fra Bedre villreinjakt-prosjektet, der det er lagt opp til drøfting omkring ulike tema: Langskudd Dyr i fart

Detaljer

Ettersøk av skadet storvilt

Ettersøk av skadet storvilt Ettersøk av skadet storvilt Froland kommune Øyvin Froland Lovverk Jakt skal utøves på en human måte. Viltet skal avlives så raskt som mulig ved skadeskyting. Dette er primært en oppgave for jeger og jaktlag,

Detaljer

Rådyrforvaltning i Averøy kommune

Rådyrforvaltning i Averøy kommune Rådyrforvaltning i Averøy kommune Tekst og foto: Miljøvernleder /skogbrukssjef i Averøy kommune Dag Bjerkestrand Rådyrøya på Nord-Vestlandet Største rådyrkommunen i Møre og Romsdal Norges 4. største rådyrkommune

Detaljer

AMMUNISJONSGUIDE FOR JEGERE. Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, finansiert av Miljødirektoratet. Ammunisjonsguide 1

AMMUNISJONSGUIDE FOR JEGERE. Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, finansiert av Miljødirektoratet. Ammunisjonsguide 1 AMMUNISJONSGUIDE FOR JEGERE Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, finansiert av Miljødirektoratet Ammunisjonsguide 1 INNHOLD HAGLEAMMUNISJON... 3 Hastighet.... 3 Regelen for utgangshastighet....

Detaljer

NJFFs GUIDE TIL HAGLEAMMUNISJON 2008

NJFFs GUIDE TIL HAGLEAMMUNISJON 2008 NJFFs GUIDE TIL HAGLEAMMUNISJN 2008 Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund Noen tips til deg som jakter med hagle Haglskuddet er dødelig når du treffer viltet med et tilstrekkelig antall

Detaljer

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. Skyting med hagle Førstehjelp for nybegynnere Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. 1 Skyting med hagle. Ei hagle er beregnet på skudd ut til 25 meter. Haglsvermen dekker

Detaljer

Vilt- og fiskesamling 2016

Vilt- og fiskesamling 2016 Willy Rudborg Fylkesinstruktør ettersøk NJFF Nordland Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Forskrift om forvaltning av hjortevilt Definisjoner Bestansplan Bestandsplanområde Vald Jaktfelt Bestandsplan

Detaljer

JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND.

JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND. VALDANSVARLIGE JAKTLAGSLEDERE JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND. ELGAVSKYTING HØSTEN 2013: Valdene er med bakgrunn i godkjente bestandsplaner tildelt fem-årige fellingstillatelser

Detaljer

Regler/rutiner for Ettersøk.

Regler/rutiner for Ettersøk. Regler/rutiner for Ettersøk. Veiledningshefte for ettersøk, Lierne kommune Først en begrepsforklaring: Det er i denne sammenhengen snakk om to organiseringsnivå under jakta. 1: Jaktfelt (også kalt jaktvald)

Detaljer

Regler/rutiner for Ettersøk.

Regler/rutiner for Ettersøk. Regler/rutiner for Ettersøk. Veiledningshefte for ettersøk, Lierne kommune Først en begrepsforklaring: Det er i denne sammenhengen snakk om to organiseringsnivå under jakta. 1. 1: Jaktfelt (også kalt jaktvald)

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Direktoratet for Naturforvaltning Namsos, 30. september 2011 Ansvarlig advokat: Bjørn Terje Smistad Vår ref. oppgis ved henvendelse: 11/01045 Deres ref.: 2011/8483 ARE-FR-TST Høring på forslag til endring

Detaljer

Last ned Fulltreff - Tore Andestad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fulltreff Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Fulltreff - Tore Andestad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fulltreff Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Fulltreff - Tore Andestad Last ned Forfatter: Tore Andestad ISBN: 9788252932270 Antall sider: 117 Format: PDF Filstørrelse: 11.47 Mb Hjortviltjakta kan ende med skadeskyting og fortvilelse. I

Detaljer

Innhold. Alle fotos: Kjell-Erik Moseid. Foto: Grete Mikalsen

Innhold. Alle fotos: Kjell-Erik Moseid. Foto: Grete Mikalsen 2007 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!.................... 3 Jakttidene for perioden 2007 2012.............. 4 Hvordan bli en bedre hjorteviltjeger?............ 6 Bør du velge fint eller

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Instruks om skyteprøve for storviltjegere Instruks om skyteprøve for storviltjegere Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 1. februar 2013. Generelt Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Velkommen til Fagdag ettersøk

Velkommen til Fagdag ettersøk Velkommen til Fagdag ettersøk 2016 Kl 10.00 Opning Program Ettersøksunderøkinga i regi av NJFF sogn og Fjordane og NJFF Møre og Romsdal Kl 11.00 Erfaring ved lysbruk under ettersøk, offentleg og i jaktsamanheng.

Detaljer

Studieplan for jegerprøvens obligatoriske kurs

Studieplan for jegerprøvens obligatoriske kurs Studieplan for jegerprøvens obligatoriske kurs Fastsatt av Miljødirektoratet 1. juli 2013 Innhold 1. Samling Jakt og holdninger 2. Samling Våpen og våpenlovgivningen 3. Samling Human og sikker jakt i praksis

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Informasjon om posteringsjakt

Informasjon om posteringsjakt Informasjon om posteringsjakt Posteringsjakt, jakt som foregår ved at jegeren sitter på post i terrenget og venter der man erfaringsmessig vet viltet trekker forbi, f.eks. mellom hvile- og beiteplass.

Detaljer

Holdninger til jakt og jakttider

Holdninger til jakt og jakttider Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av

Detaljer

Ettersøksundersøkinga

Ettersøksundersøkinga NJFF- Sogn og Fjordane NJFF- Møre og Romsdal Ettersøksundersøkinga. 2016-17 Ved Rudi Sønnervik MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Målsetting med undersøkelsen Få kunnskap om korleis ettersøkordningen fungere

Detaljer

Velkommen til samling 7. Jaktformer

Velkommen til samling 7. Jaktformer Velkommen til samling 7 Jaktformer Oppsummering samling 6 Hvilke to lover er helt sentrale for jegeren i Norge? Hva er naturmangfoldloven? Hva er aldersgrense for å drive småviltjakt? Hvilke dyr blir regna

Detaljer

Hver femte mann er jeger

Hver femte mann er jeger Jakt og jegere i Norge Hver femte mann er jeger Jakt er mange menns store høsteventyr, men også kvinner opplever urgleden ved å ferdes i naturen for å nedlegge et dyr. På landsnivå er 20 prosent av mennene

Detaljer

NATTJAKT. Kandidatnummer: 639 Leveringsfrist: 25.april 2012. Til sammen 17987 ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

NATTJAKT. Kandidatnummer: 639 Leveringsfrist: 25.april 2012. Til sammen 17987 ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet NATTJAKT Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 639 Leveringsfrist: 25.april 2012 Til sammen 17987 ord 16.04.2012 I Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Temaet for oppgaven 1 1.2

Detaljer

Velkommen til samling 7. Jaktformer

Velkommen til samling 7. Jaktformer Velkommen til samling 7 Jaktformer Temaer samling 7 Jaktformer med og uten hund Ettersøk av skadd vilt Jaktformer med hund Bandhund Hunderaser Norsk elghund svart og grå Aktuelle arter Elg, villrein, hjort

Detaljer

Valdledermøte Ringerike Richard Baksvær

Valdledermøte Ringerike Richard Baksvær Valdledermøte Ringerike 25.01.2016 Richard Baksvær Dere som sitter her i kveld, er nøkkelpersoner i arbeidet med nye forvaltningsplan for elg og hjort. Ett innledende spørsmål vi må stille oss er, hvordan

Detaljer

HUMAN JAKTUTØVELSE. " Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter

HUMAN JAKTUTØVELSE.  Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter " Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter " Skyt aldri på dyr som står tett (flokk) " Skyt aldri på friske dyr i flukt " Skyt aldri

Detaljer

Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng

Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng Siljan JFF gjennomførte etter jaktsesongen 2014/2015 en spørreundersøkelse som ble distribuert til alle kjøpere av jaktkort. Salget av jaktkort foregår

Detaljer

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK Hjort Biologi, jakt, forvaltning Erling L. Meisingset BIOFORSK Foto: Vebjørn Veiberg Utvikling av felte hjort i Norge Felte hjortedyr Fordeling av felt hjort og elg Geografisk fordeling i felt

Detaljer

Hjortejakt i halvmørket humant og effektivt Finn Olav Myhren

Hjortejakt i halvmørket humant og effektivt Finn Olav Myhren Hjortejakt i halvmørket humant og effektivt Finn Olav Myhren Jakt på innmark- viktig i SF 50 60% av hjorten som blir skutt i Sogn og Fjordane blir skutt på innmark. Dette tilsvarer 5-6000 hjort i året

Detaljer

Blaker Jeger og Fiskerforening

Blaker Jeger og Fiskerforening Blaker Jeger og Fiskerforening Medlemsinformasjon juni 2014 Foto: Espen Krogstad Tilsluttet: BLAKER JEGER OG FISKERFORENING MEDLEMSINFORMASJON, JUNI 2014 Jakt 2014 I 2014 blir jaktforholdene som følger:

Detaljer

Ulve Ulv jakta jakt 2017

Ulve Ulv jakta jakt 2017 Ulvejakta 2017 Ulvejakta 2017 Ulvejakt utenfor og innenfor sona Stortinget ti t har fattet t vedtak om hvor mange ulv vi skal ha og i hvilke områder de skal være. Rovviltnemndene (region 4 og 5) )har fattet

Detaljer

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND FOTRÅTE PÅ VILLREIN I FOROLLHOGNAOMRÅDET-AKTUELLE TILTAK

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND FOTRÅTE PÅ VILLREIN I FOROLLHOGNAOMRÅDET-AKTUELLE TILTAK Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 19.01.2015 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/15 2/15 3/15 4/15 Tittel REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND 19.01.2015 FOTRÅTE PÅ VILLREIN

Detaljer

Ettersøksplikt. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - 27, 1. ledd: Den som under jakt eller forsøk k påp

Ettersøksplikt. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - 27, 1. ledd: Den som under jakt eller forsøk k påp Ettersøksplikt Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - 27, 1. ledd: Den som under jakt eller forsøk k påp felling skadeskyter storvilt, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest

Detaljer

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte?

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? Eksamen 2 1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? A. ja B. nei C. nei, alle må bære det i reim over skuldra 2. Spørsmål Disse jegerne er på sjøfugljakt

Detaljer

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: Mandag 18.01.2016 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/16 2/16 Tittel REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND 18.01.2016 STORVILTJAKT

Detaljer

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret Jakt på ulv Eivind Lurås NJFF og Jakt- og Fiskesenteret November 2014 Skal snakke litt om Forberedelser/administrasjon Lovverk, instrukser, kontroll Organisering Sporing Jakt Trofeet Håndtering av presse/ikke

Detaljer

Studieplan for jegerprøvens obligatorisk kurs

Studieplan for jegerprøvens obligatorisk kurs Studieplan for jegerprøvens obligatorisk kurs Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. oktober 2012 Innhold 1. Samling Jakt og holdninger 2. Samling Våpen og våpenlovgivningen 3. Samling Human

Detaljer

INNHOLD. Velkommen til jegerprøven... 13. Introduksjon... 17. Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25. Våpen og våpenlovgivning... 49.

INNHOLD. Velkommen til jegerprøven... 13. Introduksjon... 17. Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25. Våpen og våpenlovgivning... 49. INNHOLD Velkommen til jegerprøven... 13 Introduksjon... 17 Kapittel 1 Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25 Jakt og holdninger... 25 Jaktutøvelse slik at samfunnet kan akseptere den... 29 Regler for

Detaljer

Ettersøk. - avtaler, - bruk av lys og. - nye regler. Roar Lundby. Norges Jeger- & Fiskerforbund

Ettersøk. - avtaler, - bruk av lys og. - nye regler. Roar Lundby. Norges Jeger- & Fiskerforbund Ettersøk - avtaler, - bruk av lys og - nye regler. Roar Lundby Norges Jeger- & Fiskerforbund Hell, 6.november 2014 Avtaler Frykter at vi vil miste mange ettersøksekvipasjer etter 1.april 2016. Ønsker å

Detaljer

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Mål for elg og hjort i Aust-Agder status Trafikk og vilt Datainnsamling sett Viltfondet Jakttidsendringer Nye mål for forvaltning

Detaljer

Velkommen til Jegerprøven og Solemskogen JFF.

Velkommen til Jegerprøven og Solemskogen JFF. Velkommen til Jegerprøven og Solemskogen JFF. Våre kurs fører frem til jegerprøveeksamen, og holdes av erfarne godkjente instruktører på G-MAX Storo, Vitaminveien 6 (vis a vis Storo senteret), fra klokken

Detaljer

JAKTPERM FOR HJORTEVILTJAKT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN AS. Forord

JAKTPERM FOR HJORTEVILTJAKT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN AS. Forord JAKTPERM FOR HJORTEVILTJAKT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN AS. Forord Jegerne er de som utøver den praktiske delen av viltforvaltningen. For at jakta skal foregå i lovlige former og at jegeren skal ha best utbytte

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Landsmøtesak fra NJFF- Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane

Landsmøtesak fra NJFF- Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane Sak 9-14 Landsmøtesak fra NJFF- Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane Økt satsing på ettersøk Formål Ettersøk av påskutt og trafikkskadd hjortevilt er en naturlig del av henholdsvis norsk jakt og viltforvaltning.

Detaljer

Piggdekk eller piggfritt? Hvilke valg gjør norske bilister? Tore Vaaje Gjensidige NOR Forsikring

Piggdekk eller piggfritt? Hvilke valg gjør norske bilister? Tore Vaaje Gjensidige NOR Forsikring Piggdekk eller piggfritt? Hvilke valg gjør norske bilister? Tore Vaaje Gjensidige NOR Forsikring Sollerud, januar 2003 1 Bakgrunn Piggdekkene sliter asfalt som i byområder kan medføre helsefare, og kostnadene

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Sats pengene på siktet

Sats pengene på siktet Sats pengene på siktet TEKST OG FOTO: ABRAHAM N. GRIMSTVEDT JEGER HUND & VÅPEN, DESEMBER 201 JEGER HUND & VÅPEN, DESEMBER 201 48 49 FINN DITT PERFEKTE SIKTE En meget viktig del av jegerens utstyr er siktemiddelet,

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 1 Delegasjon Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2009 om regulering av sel på

Detaljer

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter

Detaljer

Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid. Foto: Kjell- Erik Moseid

Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid. Foto: Kjell- Erik Moseid 2008 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!................... 3 Rekruttering til jakt veien fra jegerprøveeksamen til jakt.......... 4 Hvordan bli en bedre villreinjeger?............ 5 Skadeskyting

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Velkommen til samling 6. Lover og forskrifter

Velkommen til samling 6. Lover og forskrifter Velkommen til samling 6 Lover og forskrifter Temaer samling 6 Lover og forskrifter Bakgrunn for regelverk Gjennomgang av de viktigste lovene og forskriftene Kort innføring i andre relevante vedtak Forvaltningsnivå

Detaljer

Muligheter i dagens Hjorteviltregister

Muligheter i dagens Hjorteviltregister Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt

Detaljer

Blaker Jeger og Fiskerforening

Blaker Jeger og Fiskerforening Blaker Jeger og Fiskerforening Medlemsinformasjon juni 2016 Foto: Espen Krogstad Tilsluttet: BLAKER JEGER OG FISKERFORENING MEDLEMSINFORMASJON, JUNI 2016 Jakt 2016 I 2016 blir jaktforholdene som følger:

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere Nr. 6/10 Årgang 13 Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no Adferd & læring FRIVILLIGE STARTER FRA UTGANGSSTILLING Tekst: Cecilie Køste & Morten Egtvedt

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Forvaltningsutvalget 36/ Averøy kommunestyre 24/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Forvaltningsutvalget 36/ Averøy kommunestyre 24/ Averøy kommune Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2009/195-4 Saksbehandler: Dag Bjerkestrand Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Forvaltningsutvalget 36/2009 31.03.2009 Averøy kommunestyre 24/2009 18.05.2009

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Høring på revisjon av forskrift om utøvelsen av jakt, felling og fangst Bakgrunn

Høring på revisjon av forskrift om utøvelsen av jakt, felling og fangst Bakgrunn Miljødirektoratet Terje Qvam og Ingebrigt Stensaas Dagh Bakka db@skogkurs.no Tlf.: 950 87 950 Deres ref.: 2014/12525 Vår ref.: 652190 Dato: 09.12.2014 Høring på revisjon av forskrift om utøvelsen av jakt,

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet Jaktstatistikk Statistisk innsamling og pålitelighet 1 Innhold Datainnsamling Datakvalitet Resultater Oppsummering 2 Datainnsamling Skjemaene sendes ut i mars Alle som har løst jegeravgiftskort for ett

Detaljer

MØTEPROTOKOLL TOLGA VILTNEMND

MØTEPROTOKOLL TOLGA VILTNEMND MØTEPROTOKOLL TOLGA VILTNEMND Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 10.03.2014 Tid: 19:30-21:00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Jo Esten Trøan Medlem Jan Håkon Jordet Medlem Grete Storhaug Medlem

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE PLANOMRÅDET FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT

GAUSDAL KOMMUNE PLANOMRÅDET FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT GAUSDAL KOMMUNE PLANOMRÅDET FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT 2013-2017. 1. AREAL/PLANOMRÅDET. Område/rettighetshaver(e) Totalareal (daa) Tellende areal hjort (daa) Gausdal statsallmenning 589.000 385.000

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Valdansvarlige, jaktledere og jegere Midtre Namdal samkommune Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2016/5369-2 Geir Modell 402 38 256 12.07.2016 Jaktsesongen

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

Skyteskole. Kveld 1. Denne siden står fremme når deltakerne ankommer. Ønsk de velkommen med denne siden fremme.

Skyteskole. Kveld 1. Denne siden står fremme når deltakerne ankommer. Ønsk de velkommen med denne siden fremme. Denne siden står fremme når deltakerne ankommer. - - Ønsk de velkommen med denne siden fremme. Denne PowerPointen er ment brukt til. Om PowerPointen: PowerPointen er lagt opp slik at det er kommentarer

Detaljer

DRIVJAKT. Vær kjapp og ta kontakt med oss!

DRIVJAKT. Vær kjapp og ta kontakt med oss! DRIVJAKT JANUAR 2014 JAKT I SLOVAKIA & POLEN Enjoy Hunting AS jaktreiser til Slovakia.& Polen. To kjente og kjære jaktdestinasjon i hjertet av Europa. w w w.e njoyh un t i ng.no 1 DRIVJAKT Bli med på en

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Informasjon og høringsdokument - Ettersøkshund - Jegerprøvegebyret

Informasjon og høringsdokument - Ettersøkshund - Jegerprøvegebyret Informasjon og høringsdokument - Ettersøkshund - Jegerprøvegebyret Miljødirektoratet har siden 2010 arbeidet med revisjon av regelverket for opplæring og godkjenning av ettersøksekvipasjer. Ved revisjon

Detaljer