Hvordan skape leselyst?
|
|
- Ludvig Ingvaldsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan skape leselyst? Samarbeid mellom skole og bibliotek m/ prosjekteksempler Ketil Kolstad Steinkjer, 01. februar 2011
2 Hvorfor lese? For åbli klok Fordi mamma sier det! Fordi det er gøy Fordi det underholder får tida til ågå Spennende ålære om hvordan andre har det Det er noe jeg kan gjøre alene, men som samtidig gir en følelse av felleskap
3 Hvorfor leser du ikke? - kjedelig - har ikke tid - noe man forbinder med skole og læring les Bok bli klok! - negative leseopplevelser/lav mestring - Manglende leseferdigheter - Finner ikke den rette boka - Litteraturen er for vanskelig/behov for lettlest
4 Mange myter rundt ungdom og lesing - spesielt rundt unge gutter, særlig dem på yrkesfag Vi skaper ikke gode og motiverte lesere ved å undervurdere dem!!
5 rikdom, velferd, solid utdanningssystem & nye tekniske hjelpemidler = ingen garanti for en lesende befolkning!
6 Foreningen!les - formål: spre engasjement for lesing - hovedmålgruppe er ungdom og unge voksne -sprang ut fra aksjon les i ideell paraplyorg. med 30 medlemmer - sekretariat med 6 ansatte fordelt på 5,5 stilling - prosjekt-/kampanjeorganisasjon
7 Leselyst Leseengasjement En INDIVIDUELL størrelse! - den viktigste enkeltfaktor for å utløse leseferdigheter - vanskelig å måle leselyst, det finnes ingen måleenhet - mange ulike faktorer som spiller sammen -det vi kan gjøre; legge forholdene til rette slik at lesemotivasjon får grobunn hos den enkelte begynner det først åspire, kan bøker bli en kjærlighet for livet
8 Motivasjon og selvbilde - avgjørende for hvilket utbytte leseren av teksten - frivillig lesing øker motivasjon - avhenger av interesse og dagsform -men ogsåleserens tro påålykkes - positiv selvvurdering viktig for å lykkes med tekst Forkunnskaper og forforståelse
9 INTERNASJONALE LESEUNDERSØKELSER PIRLS OG PISA (4. og 9. trinn) NASJONALE PRØVER Måler leseforståelse PISA: hovedfokus på lesing i 2009 Norske elever scorer bedre i 2009 enn i 2006 Norske elever ligger nå litt over gjennomsnittet for OECD Finland er best av alle i PISA Store forskjeller mellom jentene og guttene i alle land Etniske minoriteter scorer dårlig, og dårligere i Norge enn resten av Norden Sosiale forskjeller (foreldres utdanning) avgjørende for prestasjoner
10 PISA (tilsvarende funn i PIRLS) Fra de kvalitative undersøkelsene etter PISA 2006: - norske unge leser mer - økt leseaktivitet i skolen - mer positive holdninger til lesing, spesielt hos guttene (52 % mot nå35 %) - har over gjennomsnittlig god forståelse av skjønnlitterære tekster - norske foreldre er blant de som leser mest for sine barn i Europa I tillegg vet vi: - økt boksalg - stabilt utlån
11 gj Hvordan få til overgangen fra leselyst til leseferdighet? Leselyst er avgjørende Fritidslesing er den viktigste enkeltfaktor Samarbeid lærer skolebibliotekar bibliotek - bokhandel hjem skole fritidsaktiviteter
12 Starte tidligere - barnehagen Ta tak i leseutfordringer tidligere Fokus på leseopplæring også etter 4. trinn Lesestimulering på flere arenaer; ikke minst i HJEMMET Synliggjøre litteraturen og lesende forbilder
13 TRE forutsetninger for å lykkes med leselystarbeid: - kjenne dem vi skal smitte med leselyst (målgruppe/individ)! - gjøre litteratur tilgjengelig! -aktivt formidle litteraturen med engasjement og kunnskap! DISSE PUNKTENE BØR LEDE BIBLIOTEKARENE BORT FRA SKRANKEN I BIBLIOTEKET
14 NOEN PROSJEKTEKSEMPLER txt-aksjonen UPrisen og Ungdommens Kritikerpris Idrett og lesing Les for meg, pappa!
15 Gi rom for lesing Prosjektskolenes (grunnskolens) vurdering: -88 % svarer at deltakelse i GRFL har økt elevenes leselyst i stor eller svært stor grad -83 % svarer at deltakelse i GRLF har økt elevenes leseferdigheter i stor eller svært stor grad -63 % svarer at deltakelse i GRFL har bidratt til åøke utlånet ved skolebiblioteket
16 - Norges eldste og største leselystaksjon - målgruppe er elever i ungdomsskolen deltakere i år, toppåret 2007 var det mål å vise mangfoldet i litt: finnes en tekst for alle - ulike sjangrer, fra tegneserie via ungdomslitt til fag -består av gratis pocketbok, videobasert konkurranse, lydbok, plakat og nettsider - evaluering
17 Hvor godt likte du som lærer tekstutvalget 70,0 60,0 62,8 50,0 40,0 35,5 30,0 20,0 10,0 0,0 0,7 1,1 Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Hvor godt likte elevene tekstutvalget? 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 76,8 73,6 23,2 13,6 8,9 0,7 0,7 2,5 Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Gutt Jente
18 Tror dere aksjonen har fått elevene til å få mer leselyst? 70,0 64,3 60,0 50,0 40,0 30,0 28,9 20,0 10,0 6,9 0,0 Ja Nei Vet ikke
19 BARN og UNGE SOM KRITIKERE UPRISEN - samarbeid med Litteraturfestivalen på Lhmr - i år: nasjonalt prosjekt i samarbeid m/dks -ca 200 ungdomsskoleelever leser og vurderer norsk ungdomslitteratur - mål: leselyst, men også løfte fram ungdomslitt Hvordan synliggjøres ungdomslitteratur i skolebiblioteket? Hva kan gjøres? Ny nominasjonsprosess, hvor barn og unge legger inn egne anmeldelser av ungdomslitteratur på:
20 UPRISEN anmeldelser fordelt på 34 titler (alle norske ungdomsbøker i 2010) Anmeldelsene skrevet av 79 % jenter mot 16 % gutter 62 % av bøkene er skrevet av menn mot 38 % av kvinner Blant bøkenes hovedpersoner er det like mange jenter som gutter De nominerte: Hilde Hagerup: Alt som er galt med Georg. Aschehoug Axel Hellstenius og Morten Skårdal: Fittekvote. Cappelen Damm Sigbjørn Mostue: Den siste magiker. Cappelen Damm Tor Arve Røssland: Svarte-Mathilda. Samlaget Arne Svingen og Christoffer Grav: Med egne øyne. Cappelen Damm
21 - pris for skjønnlitterær samtidslitteratur - ca 200 elever i videregående opplæring leser og vurderer 8 bøker - knyttet opp mot Kritikerprisen, og ble delt ut for femte gang i år - Utdanningsforbundet, Norsk kritikerlag, Utdanningsdirektoratet og Den norske Forleggerforening - inspirert av den franske Goncourt des lycéens-prisen - profilering i bibliotek og bokhandel
22 Av til sammen 204 elever var det 75 som leste alle bøkene. I gjennomsnitt leste elevene 5,9 bøker hver. Antall bøker lest gjennom livet økte med 300 prosent. Elev
23 Lærerne mener det intense arbeidet med UKP har stor effekt på lese- og skriveferdighetene. Spesielt gjelder dette lærere på yrkesfaglige linjer der det kanskje er enklest å se forbedringer. Vi har all grunn til å tro at elever som deltar i et så krevende prosjekt vil ha et stort utbytte i forhold til lesing, skriving og muntlig framføring. Det er grunn til å tro at et så konkret arbeid gir forståelse og motivasjon for å lese, skrive og diskutere. Et konkret, engasjerende og viktig arbeid føles mer meningsfullt og man tilegner seg kunnskap lettere. Jeg leser raskere, mer stabilt og med en større forståelse av hva som faktisk står skrevet. Elev
24 - fokus på rollemodeller, også bibliotekaren - ny arena (den største utenfor skolen) - gjøre litteraturen tilgjengelig og synlig - øke kunnskap og bevissthet - litteratur med tema/vinkling de kjenner igjen = gode vekstvilkår for leselyst!
25 Bibliotekaren har godt omdømme blant barn og unge! Spørsmål: Svar: Hvor godt likte dere besøkene fra garderobebibliotekarene? 80,9 % svært godt eller godt 13,2 % middels 3 % dårlig Trodde de bare var på biblioteket. Nå vet jeg mer om hva de gjør Jente 15 Det var deilig å få anbefalt bøker, så slipper jeg å lete selv Gutt 13 De var morsommere enn jeg trodde. Ble imponert over at de visste noe om alle bøkene Jente 13
26 Hva svarer jeg på spørsmålet: Hva er det viktigste vi kan gjøre? HØYTLESNING for barn
27 All of Poland reads to kids foundation noen resultater fra høytlesningsprosjekt i barnehager og skoler: -Økte ferdigheter både muntlig og skriftlig -Økt tekstforståelse -Økt konsentrasjon (ble mer tålmodige i lesingen) -Styrket evne til refleksjon og kritisk tenkning -Flinkere til å vurdere årsak og effekt -Økt motivasjon -Bedrede forhold elevene i mellom; mer åpne for hverandre og for annerledeshet -Utvikler egne litterære preferanser -Økt grad av fritidslesing -Mer positive holdninger til bøker og lesing -Irena Kozminska
28 LES FOR MEG PAPPA -Tilbud om gratis besøk av leseagent og forfatter - Tekstantologi -Brosjyre med høytlesningstips
29 Dialogisk høytlesningsform gir størst effekt påleselyst og -evne!
30
31 PISA Land % elever som ikke snakker testspråket hjemme Hvor mange poeng lavere skårer de i lesing generelt? Norge 6 % 70 Sverige 7 % 62 Finland 6 % 50 Island 2 % 48 OECD 9 % 57
32 Motivasjon og selvbilde - avgjørende for hvilket utbytte leseren av teksten - frivillig lesing øker motivasjon - avhenger av interesse og dagsform -men ogsåleserens tro påålykkes - positiv selvvurdering viktig for å lykkes med tekst Forkunnskaper og forforståelse
33 Elevenes egne tips og råd: sett av tid til lystlesing i skoletid! dobbelt stress når all lesing skal ende ut i presentasjon eller oppgave; språkutfordringer gir ekstra belastning ønsker seg flere bøker på morsmål i skolebiblioteket ønsker seg større kunnskap og engasjement fra lærer og bibliotekar når det kommer til å lete opp litteratur på morsmål ønsker seg tospråklige bøker norsk/morsmål, gjerne tilpasset ungdom etterlyser flere nye bøker etterlyser mer ungdomslitteratur
34 Elevenes egne tips og råd forts: ønsker åfålese mer litteratur oversatt fra morsmål, og ogsåbruke denne litteraturen aktivt i undervisningen (f.eks. i særemner) etterlyser større forståelse fra lærernes side når det kommer til kulturforskjeller lærere kan bli flinkere til å bruke skolebiblioteket i undervisningen viktig at læreren leser selv er viktig rollemodell læreren kan bli flinkere til å formidle bøker med kunnskap, glede og engasjement ta utgangspunkt i interessene til den enkelte elev for åstimulere til lesing påfritid; viktig for å utvikle språk, forståelse av samfunnet, empati med mer skolebiblioteket bør ha sofaer og lignende som frister til lystlesing
35 Hvordan legge til rette for leselyst i biblioteket?
36 Et bibliotek som: - er åpent og tilgjengelig - er betjent med kunnskap og engasjement - som samarbeider med andre - har kunnskap om både målgrupper og individer -er arena for læring og opplevelse -er en sosial møteplass - en arena for debatt og demokratiutøvelse -har et godt og oppdatert utvalg bøker & medier Et bibliotek som er et museum er ikke lesefremmende, og et dårlig skolebibliotek er direkte lesehemmende
37 Applikasjonen Boktips - Superheltbibliotekaren Kyrre gir daglige boktips - Er lastet ned ca 5000 ganger, i gjennomsnitt 10 daglig - Er inne blant de 25 mest populære appene - Finnes også som flash på - Her kan man også se hele animasjonsfilmen om Kyrre
38 Andre bokapps - Ikke det samme som e-bok - Mulighet for tekst, lyd og levende bilder - Når begynner og/eller slutter boka? - Gyldendal er i førersetet, Tambar bestselger på ipad (39 kr) - Utviklingsselskapet Paragallo - Piratforlaget: Flimmer av Anne Holt - Aschehoug: Sirkelens ende av Tom Egeland - CappelenDamm/NRK: Storm og jentungen
39 Takk for meg! Nettsider:
«Høytlesing gir oss felles opplevelser og erfaringer. Det åpner opp for samtaler, undring, utforskning av følelser og diskusjon av situasjoner barna
OM FORENINGEN!LES: Ideell medlemsorganisasjon, etablert i 1997. Støtte fra bransjen, Kulturrådet og Utdanningsdirektoratet. Formidler litteratur til barn, ungdom og voksne. Mål: At flere leser mer. Aksjoner
DetaljerHvordan drive lesestimulering?
Hvordan drive lesestimulering? Prosjektet er utarbeidet av Hanne Dahll-Larssøn og Else Marie Nesse og er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand folkebibliotek og Pedagogisk senter. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerBarnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling
Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Prosjektet Teksten i bruk Litteraturformidling og leseprosjekt De gode samarbeidspartnerne Teksten i bruk tekster i alle fag INN I TEKSTEN UT I
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerIdeer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme
Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.
DetaljerVERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen
VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012 Innledning Er det lov å lese på dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke føles rett å lese høyt? Er
DetaljerUtlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen
Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter
DetaljerLesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1
Om gutter og lesing Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Hva vet vi? Kjønnsforskjellen i jentenes favør øker. Leseengasjement var den enkeltfaktoren som forklarte mest variasjon
DetaljerHøringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kapittel 9.5 Kulturelt medlemskap og 11.7 Språk, litteratur og bibliotek Tilgjengelighet av litteratur og formidling er nødvendig for å utvikle leseinteressen
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerGutter og interaktiv lesing
Gutter og interaktiv lesing Fagerholt skole, Kristiansand, Vestagder (1 7) Av Mari-Anne Mørk Fagerholt skole i Kristiansand har valgt Gutter og lesing som tittel på sitt ressursskoleprosjekt. Skolen hadde
DetaljerUtlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen
Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerVibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA
Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerRapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek
Fylkesbiblioteket Vår ref.: 201502618 Rapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek Når prosjektet er gjennomført skal dette rapporteringsskjemaet sendes til fylkesbiblioteket
DetaljerInvolvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid
Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting
DetaljerLes for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016
TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere
DetaljerSamarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo
Samarbeid gav ivrige lesere NAFO 9.5.2011 Joron Pihl Høgskolen i Oslo «Multiplisitet prosjektet» «Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena (2007-2011)»
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerForord... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek?... 6
Innhold Forord... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek?... 6 Del 1 LITTERATURENS ROLLE FOR LÆRING OG LESEGLEDE... 15 Innledning... 17 Kapittel 1 Skolebiblioteket i framtidens
DetaljerOppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerUtlysning: Uprisen søker fem ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen
Utlysning: Uprisen søker fem ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fem elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen 2019.
Detaljer2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig og fagdidaktisk
DetaljerOnga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for
Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-
DetaljerEtterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø
Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering
DetaljerSe leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk
Se leselyst på livet Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Ajer ungdomsskole satser spesielt på tiltak for guttene i sitt ressursskoleprosjekt. Skolen vil ha elever som både har gode
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerHvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?
Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er
DetaljerRett bok til rett barn, og arbeid med leselyst på skolebibliotekene i Skedsmo. Nina Bigum Udnesseter Skedsmo kommune 2019
Rett bok til rett barn, og arbeid med leselyst på skolebibliotekene i Skedsmo. Nina Bigum Udnesseter Skedsmo kommune 2019 Skedsmo kommune 7 skoler 1.-7.klasse 1 skole 1.-4 klasse 3 skoler 1.-10 klasse
DetaljerMøteinnkalling. Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Storfjord rådhus, møterom 2 Dato: 22.03.2011 Tidspunkt: 09:00
Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Storfjord rådhus, møterom 2 Dato: 22.03.2011 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no
DetaljerPIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.
PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerSystematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess!
Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess! Skoleledelse Lovverk Planer Forskning Oversettelse Praksis: Lesing på timeplanen! I system Kultur Struktur Ledelse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter
DetaljerLES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur
LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Innhold 1.0
DetaljerErfaringer med leseopplæring for voksne
Erfaringer med leseopplæring for voksne Gry Høgberg og Kjersti Røe Glåmdal interkommunale voksenopplæring (GIV) Lesekompetanse og digital kompetanse Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Erfaringer med lese-
DetaljerEt felles løft for realfagene!
Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
Detaljer[start kap] Innledning
Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................
DetaljerOnga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE
Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende
DetaljerUtlysning: Uprisen søker fem ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen
Utlysning: Uprisen søker fem ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fem elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen 2020.
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
DetaljerVeiledning til minoritetsspråklige gutter på mellomtrinnet. Å lese for å lære. Den andre leseopplæringen. Råd til de foresatte
Veiledning til minoritetsspråklige gutter på mellomtrinnet Å lese for å lære Den andre leseopplæringen Råd til de foresatte Innhold For elevene side 4 Hvorfor er det viktig å kunne lese? 4 Hva er vitsen
Detaljer«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366)
«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) Søknadssum: 300000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek / 940155223 http://gjovikbibliotek.blogspot.com/
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
Detaljer«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2
«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det finnes et fjell. Det finnes et høyt fjell langt vekk. Der er det kaldt etter
Detaljer2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Innhold. Norsk. Ingen
2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerFortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?
Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerVi søker tre ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen til Uprisen 2014
Vi søker tre ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen til Uprisen 2014 Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker tre elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen 2014.
DetaljerLesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt
Detaljer27.10.15. Leselyst - ei bok for alle. Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter. Motivasjon. Hva er arbeid med leselyst?
Leselyst - ei bok for alle Trude Hoel, Lesesenteret 27. 10. 15 lesesenteret.no Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter PISA (2009): Den store forskjellen i leseprestasjoner går mellom de som oppgir at
Detaljerdyktige realister og teknologer.
Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom
DetaljerNasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret Undervisning ved Universitetet i Stavanger Lærerutdanning Master- og doktorgradsprogrammer Videreutdanning
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerSpråkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen
Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,
DetaljerKurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring
Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerLeseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
DetaljerLast ned Litterær forståelse - Åsmund Hennig. Last ned
Last ned Litterær forståelse - Åsmund Hennig Last ned Forfatter: Åsmund Hennig ISBN: 9788205382657 Antall sider: 284 Format: PDF Filstørrelse:27.80 Mb Å lese betyr også å forstå teksten, seg selv og verden
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerLese fordi jeg har lyst
Lese fordi jeg har lyst HASLUM SKOLE, Bærum, Akershus (1 7 Av Mari-Anne Mørk Haslum skole har gitt sitt skolebibliotekprosjekt tittelen Lese fordi jeg har lyst. Hovedmålet for prosjektet er at elevene
DetaljerDYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre
DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer
DetaljerSkolebibliotekutvikling Gutter og lesing
Skolebibliotekutvikling Gutter og lesing Fagerholt skole 2011-2013 Et prosjekt i samarbeid med UiA Prosjektgruppe: Anita Kaland, Kirsti Myhre, Ole Kristian Strømme (vikar Annnette W. Gjerseth) Om skolen
DetaljerIFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST
IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen i Agder
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"
DetaljerLese- og skriveutvikling
Egil Gabrielsen Marit Petersen Oftedal Anne Elisabeth Dahle Astrid Skaathun Nina Nøttaasen Gabrielsen Lese- og skriveutvikling Fokus på grunnleggende ferdigheter Innhold Oppbygningen av boka...13 1 Den
DetaljerElevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.
Referat fra Dialogmøte Sylling krets 14.mars 2017 Tilstede: Leder av grunnskole, barnehage og kulturutvalget Marianne Berg, Sylling Skole ved Vibeke Haugen (rektor), Rita Jonassen (inspektør), Richard
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerSentrale funn fra kunnskapsoversikten
Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten
DetaljerOM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran
OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerLeserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler
Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler Undersøkelsen er gjennomført av markedsanalyse- og rådgivningsselskapet Ipsos MMI på vegne av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen.
DetaljerHva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI
Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten
DetaljerKfM. Leseforståelse. 13 juni 2017 Lyngdal voksenopplæring (LVO)
KfM Leseforståelse 13 juni 2017 Lyngdal voksenopplæring (LVO) Litt om bakgrunnen: Høsten 2016: I arbeidet med en prosjektskisse tok vi utgangspunktet i følgende tema fra brevet fra UiA: 3) Samarbeid (og
DetaljerKulturdepartementet (KUD) Oslo, 13. mai 2019
Kulturdepartementet (KUD) postmottak@kud.dep.no Oslo, 13. mai 2019 Innspill til språkmelding Vi viser til brev fra departementet datert 2. april, og takker for muligheten til å få komme med innspill til
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerLast ned 101 måter å lese leseleksa på - Kåre Kverndokken. Last ned
Last ned 101 måter å lese leseleksa på - Kåre Kverndokken Last ned Forfatter: Kåre Kverndokken ISBN: 9788245012057 Antall sider: 305 Format: PDF Filstørrelse:29.84 Mb Det finnes mange måter å lese leseleksa
DetaljerTilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:
Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra
DetaljerLesestimulering hvorfor og hvordan?
Lesestimulering hvorfor og hvordan? 3. trinnslærere med elever i Stavangerprosjektet 10. og 12. september 2013 Trude Hoel, Hvordan fremmer vi leselysten på best mulig måte For ulike lesere? Med ulike typer
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerLærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?
Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Bruker det jeg bestiller aktivt i undervisningen. Både til lekser, og som et solid supplement til temaene vi holder på med. Lærebøker kan
DetaljerPedagogisk plattform. for Romolslia skole
Pedagogisk plattform for Romolslia skole Ved Romolslia skole settes læring i høysetet. Vi er opptatt av å skape et trygt og stimulerende skolemiljø som fremmer lærelyst og kreativ tenking. Vi tror på den
DetaljerMål: Å øke lesegleden og derigjennom leseferdighetene hos elevene
LESEGLEDE Mål: Å øke lesegleden og derigjennom leseferdighetene hos elevene Malakoff videregående skole Best på mestring, miljø og mangfold Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering
DetaljerHvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.
Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn
DetaljerLast ned Språkdidaktikk for norsklærere. Last ned
Last ned Språkdidaktikk for norsklærere Last ned ISBN: 9788215013077 Antall sider: 176 Format: PDF Filstørrelse:13.69 Mb Hvordan skape motivasjon for grammatikk i skolen? Hvilken kunnskap om språk og grammatikk
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
Detaljer