STATISTISK VAREFORTEGIELSE FOR UTENRIKSHANDELEN

Transkript

1 STATISTISK VAREFORTEGIELSE FOR UTENRIKSHANDELEN 1983 TILLEGG TIL MÅNEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

2 STATISTISK VAREFORTEGNELSE FOR MÅNEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN 983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISSN

3 FORORD Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen blir trykt særskilt og vedlagt årspublikasjonen Utenrikshandel, hefte I og januarheftet av publikasjonen Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Varefortegnelsen for 1983 er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FN's Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 2) og den felles nordiske statistiske varefortegnelse. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 10. desember 1982 Arne Olen Leif Skaug

4

5 INNHOLD Side 1. Formål 2. Statistikkens omfang 3. Det statistiske materiale 4. Definisjoner 4.1. Varegrupperingen 4.2. Mengdetall 4.3. Verditall 4.4. Landgrupperingen Statistisk landliste 1983 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 16 Alfabetisk vareregister med henvisning til posisjonsnummer (CCCN) 104 Vedlegg 1. Endringer i den statistiske varefortegnelse fra 1. januar Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 134 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar Standarder for norsk statistikk (SNS) 140

6

7 7 1. FORMAL Formålet med statistikken over utenrikshandelen er a gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Statistikken skal såvidt mulig dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, salg og markedsforing. Den gir dessuten en viktig del av datagrunnlaget for prognoseog analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner osv. Internasjonale organisasjoner, som FN's statistiske kontor og andre, gjør stor bruk av de opplysninger som de enkelte lands utenrikshandelsstatistikk gir. Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og nyttes også ved utarbeidingen av nasjonalregnskap og utenriksregnskap. Det er således av stor betydning at statistikken følger internasjonalt vedtatte definisjoner og standarder for gruppering av varer og land. 2. STATISTIKKENS OMFANG Omfanget av statistikken er i det alt vesentlige fastlagt etter de retningslinjer som er trukket opp av FN's statistiske kommisjon. Fra og med 1959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen, mot i årene spesialhandelen. Før 1939 ble varene også registrert etter generalhandelsprinsippet. Forskjellene mellom spesialhandelen og generalhandelen består hos oss vesentlig i forskjellig behandling av varer som passerer Norge via transittlager eller frilager. I tidsrommet ble bare den del av importen som ble tatt inn i den frie omsetning fra slike lager, registrert som innforsel, samtidig som gjenutførsel fra lagrene ikke ble tatt med i utførselsstatistikken. Fra 1959 blir, som i årene før 1939, med enkelte unntak alle fremmede varer som passerer transittlager eller frilager tatt med i statistikken. Når en ser bort fra tobakksvarer, drikkevarer og enkelte andre provianteringsvarer, betyr endringen i registreringsmåten lite for sammenlikningen av statistikken for 1959 og seinere med tidligere statistikk. I årene ble den indirekte importen registrert p8 fortollingstidspunktet, mens registreringen fra 1959 skjer på tidspunktet for innleggingen på lager. En del motorkjøretøyer ble imidlertid i perioden fortsatt tatt med i statistikken ved uttaket fra lager, men fra 1976 skjer registreringen som for andre varer ved innlegging pa transittlager. Den del av importen som blir fortollet direkte, blir registrert på samme måte som tidligere. InnfOrselen omfatter således de varer som innfores direkte til bruk herilandet og varer som legges inn på transittlager eller frilager. InnfOrselen av varer direkte til faste installasjoner på den norske kontinentalsokkelen er hittil ikke tatt med i statistikken over utenrikshandelen. Samlede anslag for denne importen er imidlertid tatt inn i driftsregnskapet overfor utlandet. Varer til sokkelen via norsk tollsted blir registrert på vanlig måte. Ustabilisert råolje blir ført i rør fra norsk område til Storbritannia. Der blir den bearbeidd til stabilisert råolje og forskjellige våtgasskomponenter. En del av produktene blir innfort til Norge og blir i statistikken registrert som innforsel fra Storbritannia. Følgende varer er for øvrig ikke tatt med i innforselen: a) Varer i direkte transitt b) Fiskefartøyers og fangstekspedisjoners fangst under norsk flagg c) Norske varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Lån f) Vareposter (varelinjer på innforselsdeklarasjonen) av verdi under kr g) Reiseutstyr, flyttegods o.l. h) Varer bestemt for det Kongelige hus eller til bruk for fremmede makters representasjoner i) Krigsmateriell til Forsvaret i henhold til militæravtaler

8 8 j) PrOver, gaver, reklamemateriell mv. av mindre verdi k) Monetært gull 1) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker o.l., gyldige i Norge; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter m) Bunkers n) Varer innfort til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsøk, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk Utførselen omfatter utførsel av norske og fremmede varer fra den frie omsetning og fra transittlager eller frilager. Fra 1957 er fiske- og fangstprodukter levert direkte fra fangstfeltene, tatt med i statistikken. Utførselen omfatter ogss r&olje og gass levert direkte fra den norske del av kontinentalsokkelen. Fra oktober 1975 og 1980 blir oljen fra den norske del av kontinentalsokkelen, som transporteres i rørledning til henholdsvis Teesside og Sullom Voe i sin helhet registrert som eksport til Storbritannia. Oljedirektoratet gir månedlige oppgaver over de kvanta norsk naturgass som er eksportert til Storbritannia og Vest-Tyskland fra Nordsjøen. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i utførselsstatistikken. (Når skipene og flyene overtas, blir dette utstyret regnet med i innførselsverdien som skal svare til den fulle verdi.) I utførselen holdes følgende varer utenfor statistikken: a) Varer i direkte transitt b) Varer fra tollpakkhus eller tollager (utførsel fra transittlager eller frilager tas med) c) Forsendelser av varer fra Norge til Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen eller Hopen d) Varer til midlertidig bruk (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.) i inntil 12 måneder i utlandet og varer i retur etter tilsvarende bruk i Norge e) Varer i retur etter reklamasjon mot erstatningsleveranser, varer i retur etter gratis reparasjon (garanti) i Norge, gratis erstatningsleveranser fra Norge, gratis reparasjon (garanti) i utlandet for gjeninnførsel til Norge f) Varer til skip, luftfartøyer eller oljeplattformer registrert i Norge i utenriksfart g) Varer til reparasjon i utlandet for norsk regning og seinere gjeninnførsel h) Varer i retur etter reparasjon i Norge for utenlandsk regning i) Returemballasje j) Reiseutstyr, flyttegods o.l. k) Varer til eget bruk ved norske stasjoner i utlandet 1) Krigsmateriell fra Forsvaret i henhold til militæravtaler m) Prøver, reklamemateriell mv. av mindre verdi n) Sendinger av verdi under kr 2 000,- (fra 1. september 1982) o) Proviant, bunkers og utstyr til norske eller utenlandske skip eller fly i norsk havn p) Monetært gull q) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker og liknende, gyldige i bestemmelseslandet; papir forsynt med slike merker, pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter

9 9 Før 1936 ble reparasjons- og foredlingshandelen tatt med i statistikken over utenrikshandelen med den "tillagte verdi", dvs. at bare selve reparasjons- og foredlingskostnadene ble tatt med i innforsels- og utførselsverdien. I årene gikk reparasjons- og foredlingshandelen inn i statistikken med sin "fulle verdi", dvs. den verdi varen hadde ved innforselen eller utførselen. På grunn av vansker med å få inn pålitelige oppgaver ble reparasjons- og foredlingshandelen helt holdt utenfor statistikken i årene I 1946 og 1947 ble den på Ry registrert med den tillagte verdi. Fra 1948 inngår reparasjons- og foredlingshandelen i statistikken med den fulle verdi. Fra 1972 er reparasjonshandelen holdt utenfor statistikken, mens foredlingshandelen fortsatt inngår med sin "fulle verdi" (se hefte II). 3. DET STATISTISKE MATERIALET Statistikken over utenrikshandelen bygger på gjenparter av de administrative oppgaver som Tollvesenet innhenter med hjemmel i tollovens 32 og 40 og tollovforskriftenes kap. 5. Ved innførsel og utførsel av varer mottar Byrået således kopi av henholdsvis Tolldeklarasjon ved innførsel av varer, og Tolldeklarasjon ved utførsel av varer. Disse dokumenter fylles ut av henholdsvis importører og eksportører og blir kontrollert ved tollekspedisjonsstedene. Oppgaver over import til og eksport fra Norge, men utenfor Tollvesenets virkeområde, f.eks. import til norsk kontinentalsokkel, kjøp og salg av skip, elektrisk strøm m.m. blir hentet inn ved bruk av spesielle spørreskjemaer med hjemmel i lov av 25. april 1907 nr. 2 med tillegg av 1. juni 1934 nr. (statistikkloven). Noen fullstendig oversikt over importen direkte til norsk kontinentalsokkel foreligger imidlertid ikke. Norskprodusert olje som blir eksportert fra oljefeltene i Nordsjøen, blir registrert på grunnlag av månedlige mengdeoppgaver mottatt fra Oljedirektoratet. Det samme gjelder eksporten av norskprodusert gass til St.Fergus og Emden. Verdien av oljeeksporten blir beregnet ved hjelp av blant annet "normpriser" fastsatt kvartalsvis av Olje- og energidepartementet. Verdien av gasseksporten blir foreløpig anslått med grunnlag i allment tilgjengelige opplysninger (se avsnitt 4.3). 4. DEFINISJONER 4.1. Varegrupperingen I årene bygde varegrupperingen på Minimum List of Commodities for International Trade Statistics utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk. Fra 1953 ble Standard International Trade Classification (SITC) utgitt av FN's statistiske kontor, lagt til grunn ved grupperingen. I følges SITC-Rev., og fra 1976 SITC-Rev. 2. (Se Statistical Papers, Series M, No 34.) Fra 1959 følger den mest detaljerte varegrupperingen Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer folger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. Den statistiske varefortegnelse er trykt i serien Norges offisielle statistikk (NOS) og er også tatt inn i tolltariffen. I Utenrikshandel, hefte I, er varene gruppert etter denne. I Utenrikshandel, hefte II, er varene gruppert etter Standard International Trade Classification. Standarden foreligger på norsk i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker Mengdetall Varer som er oppgitt med vekt, er fort opp med nettovekt. For innforte varer som fortolles etter vekt, vil det forekomme at enkelte varer er fortollet med varens emballasje (med nærmeste innpakning - m.n.i.). Hvilke varer dette gjelder, går fram av tolltariffen og omfatter særlig matvarer i lufttett lukte kar. Tolltariffen viser også hvilke varer som i tillegg til kg er registrert i en annen mengdeenhet. I sistnevnte tilfelle vil også denne mengdeenhet være den mengdeenhet som er nyttet i de fleste tabeller.

10 Verditall Verdien av innforselen er oppgitt cif og verdien av utførselen fob norsk havn eller grensestasjon, eventuelt henholdsvis cif og fob ved operasjonsområdet innenfor den norske del av kontinentalsokkelen. Verdien av norskprodusert olje eksportert fra oljefeltene i Nordsjøen blir beregnet ved hjelp av administrativt fastsatte "normpriser" korrigert for frakt- og terminalkostnader. Når det gjelder prisen p; gass eksportert i rørledninger til St.Fergus og Emden blir denne forelopig anslått av Byrået på grunnlag av tilgjengelige data fra andre kilder, blant annet mottakerlandenes offisielle importstatistikk, publiserte meldinger om transportkostnader for naturgass og anslag på terminalkostnader. 4.4 Landgrupperingen I alle tabeller med landfordeling er fra 1. januar 1983 innforte varer fordelt etter produksjonsland og utforte varer etter bestemmelsesland. I tabell 18 (hefte II) er innforselen fordelt både etter produksjonsland og avsenderland, mens utforselen er fordelt etter bestemmelsesland. FOlgende definisjoner er brukt: Produksjonsland (opprinnelsesland) er for råvarer det land hvor varen er frambrakt, og for bearbeidde (herunder raffinerte) varer det land hvor varen har fått den form som den har ved innforselen. Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet som bearbeiding (unntatt blanding av te). Fra 1972 blir biler satt sammen ved samlefabrikk regnet som produsert i det land sammensetningen foregår. Avsenderland er det land hvorfra varen er sendt til Norge uten mellomliggende handelstransaksjon (omlasting endrer ikke forholdet). Bestemmelsesland er det land som på utforselstidspunktet er det sist kjente land varen er bestemt for, sendt direkte eller via annet land uten mellomliggende handelstransaksjoner der. Landkoden er tresifret og er bygd opp slik at 1. siffer fra venstre angir verdensdelen. Ellers er landene stort sett gruppert alfabetisk innen hver verdensdel.

11 STATISTISK LANDLISTE 1983 Europa 101 Danmark (Grenland se nr. 631) 102 Færeyane 103 Finland 105 Island 106 Sverige 1 Albania 2 Belgia; Luxembourg 3 Bulgaria 7 Frankrike; Monaco; Andorra 8 Gibraltar 9 Hellas 121 Irland (Eire) 123 Italia; Vatikanstaten; San Marino 125 Jugoslavia 126 Malta (med Gozo og Comino) 127 Nederland 131 Polen 132 Portugal (med Azorene og Madeira) 133 Romania 135 Sovjetunionen 137 Spania (med Balearene og KanariOyene) 139 Storbritannia og Nord-Irland (med Kanaleyene og Man) 141 Sveits; Liechtenstein 142 Tsjekkoslovakia 143 Tyrkia 144 Tyskland, Vest- (Forbundsrepublikken Tyskland) 151 Tyskland, Ost- (Den Tyske Demokratiske Republikk) 152 Ungarn 153 Østerrike Afrika 203 Algerie 204 Angola (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 205 Botswana (tidl. Bechuanaland) 209 St.Helena, herunder Ascension og Tristan da Cunha 213 Britiske områder i Indiske hav, Chagos - Øyene 216 Burundi 229 Benin (tidl. Dahomey) 231 Komorene 235 Ekvatorial-Guinea, herunder Fernando Po (tidl. Spansk Guinea) 239 Elfenbenskysten 246 Etiopia 249 Den Arabiske Republikk Egypt 250 Djibouti (tidl. Franske Afar- og Issaområdet) 254 Gabon 256 Gambia 260 Ghana 264 Guinea 266 Guinea-Bissau (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 270 Kamerun 273 Kapp Verde -Øyene (tidl. Portugisisk Vest- Afrika) 276 Kenya 278 Kongo (Brazzaville) 279 Zaire (tidl. Kongo-Kinshasa) 281 Lesotho (tidl. Basutoland) 283 Liberia 286 Libya 289 Madagaskar 296 Malawi (tidl. Nyasaland) 299 Mali (tidl. Fransk Sudan) 303 Marokko (med Ifni) 306 Mauretania 307 Mauritius 319 Mosambik (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 308 Namibia (tidl. Servest-Afrika) 309 Niger 313 Nigeria 319 Mozambique (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 322 Réunion og Mayotte 326 Zimbabwe (tidl. Rhodesia) 329 Rwanda 333 Sao Tomé og Principe (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 336 Senegal 337 Sentralafrikanske republikk 338 Seychellene og tilhørende områder 339 Sierra Leone 346 Somalia (tidl. Britisk og Italiensk Somaliland) 349 Spanske områder i Afrika (Ceuta, Melilla mfl.) unntatt Kanarieyene 356 Sudan 357 Swaziland (Ngwana) 359 Ser-Afrika 369 Tanzania (Tanganyika og Zanzibar med Pemba) 373 Tchad 376 Togo 379 Tunisia 386 Uganda 389 Zambia (tidl. Nord-Rhodesia) 393 Ovre Volta Asia 404 Afghanistan 409 Bahrain 410 Bangladesh 412 Bhutan 416 Brunei 420 Burma 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 426 Unionen av Arabiske Emirater (Abu Dhabi, Ajman, Dubai, Fujairah, Ras al-khaymah, Sharjah og Um-al Qaiwan) 428 Filippinene 432 Taiwan (tidl. Formosa) 436 Hong Kong 444 India (med Sikkim, Andamanene, Lakkadivene, Nikobarene, Mincoy og Aminidivene) 448 Indonesia, herunder Vest-Irian (den vestl. halvdel av Ry-Guinea) 452 Irak 456 Iran 460 Israel 464 Japan, unntatt Ryukyu-eyene 476 Jordan 478 Kampuchea (tidl. Cambodia) 484 Kina, Folkerepublikken

12 12 Asia (forts.) 488 Korea, Nord- (Den Demokratiske Folkerepublikk Korea) 492 Korea, Sr (Republikken Korea) 496 Kuwait 500 Kypros 504 Laos 508 Libanon 510 Macao 512 Malaysia (Malaya-Nderasjonen, Sarawak og Sabah) 513 Maldivene 516 Mongolia 520 Oman (tidl. Maskat og Oman) 528 Nepal 534 Pakistan 537 Timor, Ostre 540 Quatar 544 Saudi-Arabia (herunder NOtralsonen) 548 Singapore 556 Jemen, Den Folkedemokratiske Republikk (tidl. SO.-Arabia og Aden) 564 Syria 568 Thailand 571 Ryukyu-Oyene 575 Vietnam (Den Sosialistiske Republikk Vietnam) 578 Jemen, Den Arabiske Republikk Nord-Amerika og Mellom-Amerika 602 Barbados 604 Belize (tidl. Britisk Honduras - jfr. 644 Honduras) 607 Bahamaøyene, Bermudaøyene, Caymanøyene, Dominica, Grenada, St.Lucia, St.Vincent, Turks- og Caicosoyene, Vestindia (Antigua, St.Christopher, (St.Kitts) - Nevis-Anguilla, brit. Virginøyer, Montserrat) 612 Canada 616 Costa Rica 620 Cuba 624 Domingo-republikken 628 Franske Antiller (Guadeloupe, Martinique, Marie-Galante, Les Saintes, La Désirade, Petite Terre, St.Barthélemy og fransk del av St.Martin) 631 GrOnland 632 Guatemala 636 Haiti 644 Honduras (jfr. 604 Belize) 648 Jamaica 652 Mexico 656 Nederlandske Antiller (Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, St.Eustatius og nederlandsk del av St.Martin) 664 Nicaragua 668 Panama med kanalsonen 672 Salvador (El Salvador) 676 Saint-Pierre og Miquelon 680 Trinidad og Tobago 684 USA (med Puerto Rico) 688 Amerikanske Virginøyer Sr -Amerika 705 Argentina 710 Bolivia 715 Brasil 720 Guyana (tidl. Britisk Guiana) 725 Chile 730 Colombia 735 Ecuador (med Galapagosøyene) 740 Falklandsøyene; SO-Georgia 745 Fransk Guiana (Cayenne) 755 Paraguay 760 Peru 765 Surinam (tidl. Nederlandsk Guiana) 770 Uruguay 775 Venezuela Oseania 804 Australia (med Christmasøya, Cocos(Keeling) - Øyene, NordfolkOya) 806 Papua - Ry Guinea med Bismarckarkipelet 807 PitcairnOyene 808 Kiribati (tidl. GilbertOyene) 809 Salomonøyene 8 Fiji 812 Vanuatu (tidl. Ry Hebridene) 813 Tonga 814 Tuvalu (tidl. Ellisøyene) 815 Franske besittelser i Oseania (Fransk Polynesia, Ry Kaledonia, Wallis- og Futuna - Øyene) 818 Nauru 820 New Zealand med besittelser (herunder CampbellOya, CookOyene, KermadecOyene, Niue, Tokelau) 825 USA's besittelser i Oseania (amerikanske Samoaøyer, Guam, amerikanske tilsynsoyer og amerikansk-kontrollerte Oyer i Stillehavet, herunder Marianene, Karolinene og Marshall- Øyene) 830 Vest-Samoa 900 Internasjonale organisasjoner

13 13 Levende dyr; animalske produkter FORTEGNELSE OVER KAPITLER Kap. Side 1 Levende dyr 16 2 Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall 16 3 Fisk, krepsdyr og bløtdyr 17 4 Mjølk og meieriprodukter; fugleegg; naturlig honning; spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 5 Produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 Vegetabilske produkter 6 Levende trær og andre planter; løker, røtter og liknende; avskårne blomster og blad til pryd 19 7 Grønnsaker, røtter og knoller, spiselige 19 8 Spiselige frukter og nøtter; skall av sitrusfrukter og meloner 20 9 Kaffe, te, maté og krydderier Korn 22 M0eprodukter; malt; stivelse; gluten; inulin Oljeholdige fro og frukter; forskjellige andre frø og frukter; planter til industriell eller medisinsk bruk; halm og fôrplanter Naturlige gummier, harpikser og andre vegetabilske safter og ekstrakter Vegetabilske materialer til fletting; produkter av vegetabilsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 23 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks 15 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks 23 Produkter fra næringsmiddelindustrien; drikkevarer, etylalkohol og eddik; tobakk 16 Varer av kjøtt, flesk, fisk, krepsdyr ogog bløtdyr Sukker og sukkervarer Kakao og varer derav Produkter av korn, mjøl eller stivelse; bakverk Produkter av grønnsaker, frukter og andre plantedeler Forskjellige tilberedte næringsmidler Drikkevarer, etylalkohol og eddik 27 Kap. Si de 23 Reststoffer og avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr Tobakk 28 Mineralske produkter 25 Salt; svovel; jord og stein; gips, kalk og sement Malm, slagg og aske Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminose stoffer; mineralsk voks 30 Produkter fra kjemiske og nærstående industrier 28 Kjemiske grunnstoffer; uorganiske kjemiske forbindelser; organiske og uorganiske forbindelser av edle metaller, sjeldne jordmetaller, radioaktive stoffer og isotoper Organiske kjemiske forbindelser Farmasøytiske produkter Gjødsel Garvestoff- og fargestoffekstrakter; tanniner og derivater derav; fargestoffer, farger, maling og lakker; kitt, sparkelmasse og liknende; trykkfarger, blekk og tusj Flyktige vegetabilske oljer og resinoider; parfymer, kosmetikk og toalettpreparater Såpe, organiske overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilberedt voks, polérmidler 09 skuremidler, lys og liknende varer, modellermasse og dentalvoks Proteiner; klebemidler; enzymer Krutt og sprengstoffer; pyrotekniske produkter; fyrstikker; pyrofore legeringer; visse brennstoffpreparater Varer til fotografisk og kinematografisk bruk Diverse produkter fra den kjemiske industri 39 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav; gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 39 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav Gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 42 Rå huder og skinn, lær, pelsskinn og varer derav; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) 41 Huder, skinn (unntatt pelsskinn) og lær.. 43

14 14 Kap. Side 42 Varer av lar; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) Pelsskinn (ogs8 kunstig) og varer derav 45 Tre og trevarer; trekull; kork og korkvarer; kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer 44 Tre og trevarer; trekull Kork og korkvarer Kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer 48 Materiale til framstilling av papir; papir, papp og varer derav 47 Materiale til framstilling av papir Papir og papp; varer av papirmasse, papir og papp Bøker, aviser, bilder og andre trykksaker; handskrevne eller maskinskrevne arbeider samt arbeidstegninger 50 Tekstilmaterialer og varer derav 50 Silke Endeløse syntetiske og kunstige tekstilfibrer Tekstilvarer i forbindelse med metall Ull og andre dyrehår Lin og rami Bomull Korte syntetiske og kunstige tekstilfibrer Andre vegetabilske tekstilfibrer; garn av papir og vevnader derav Tepper, matter og liknende varer; fløyel-, plysj- og chenillevevnader; bånd; possement; tyll og andre nettstoffer; blonder, kniplinger og broderier Vatt og filt; hyssing, snører, liner og tau; spesielle tekstilstoffer; tekstilstoffer med impregnering eller belegg; tekstilvarer egnet til bruk i industien Trikotasje Klær og tilbehør dertil, av tekstilstoff, unntatt trikotasje Andre ferdige tekstilvarer Brukte klar og andre brukte tekstilvarer; filler 64 Fottøy, hodeplagg, paraplyer, parasoller, sveper, ridepisker og deler dertil; bearbeidde fjær og varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår; vifter Kap. Side Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer; keramiske produkter; glass og glassvarer 68 Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer Keramiske produkter Glass og glassvarer 67 Naturperler, edle steiner, edle metaller, metaller plettert med edelt metall og varer derav; bijouterivarer; mynter 71 Naturperler, edle steiner, edle metaller, metaller plettert med edelt metall og varer derav; bijouterivarer Mynter 70 Uedle metaller og varer derav. 73 Jern og stål og varer derav Kopper og varer derav Nikkel og varer derav Aluminium og varer derav Magnesium og beryllium og varer derav Bly og varer derav Sink og varer derav Tinn og varer derav Andre uedle metaller og varer derav Verktøy, redskaper, kniver, skjeer og gafler, av uedelt metall samt deler dertil Forskjellige varer av uedelt metall 79 Maskiner, apparater og mekaniske redskaper; elektrisk materiell; deler dertil 84 Kjeler, maskiner, apparater og mekaniske redskaper samt deler dertil Elektriske maskiner og apparater samt elektrisk materiell; deler dertil 89 Transportmidler 86 Lokomotiver, vogner og annet materiell for jernbaner eller sporveier samt deler dertil; trafikkreguleringsutstyr (ikke elektrisk drevet)... ; KjøretOyer og deler dertil, unntatt kjøretøyer for jernbaner og sporveier LuftfartOyer og deler dertil; fallskjermer; katapulter og liknende startutstyr for luftfartøyer; stasjonære flytreningsmaskiner Skip, båter og annet flytende materiell Fottøy, gamasjer og liknende samt deler dertil Hodeplagg og deler dertil Paraplyer, parasoller, spaserstokker, sveper, ridepisker og deler dertil Bearbeidde fjær og dun samt varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår 65

15 15 Kap. Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; ur; musikkinstrumenter; apparater for opptak og gjengivelse av lyd; apparater for opptak og gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler dertil Side 90 Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; deler dertil Ur og urdeler Musikkinstrumenter; apparater for opptak eller gjengivelse av lyd; apparater for opptak eller gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler og tilbehor til slike instrumenter og apparater 99 Kap. Våpen og ammunisjon samt deler dertil Side 93 Våpen og ammunisjon samt deler dertil Forskjellige forarbeidde varer 94 Møbler og deler dertil; sengebunner og sengeutstyr, såsom madrasser, puter og liknende varer Varer av utskjærings- eller formematerialer Koster, børster, pudderkvaster, sikter og såld Leketøy, spill og sportsartikler samt deler dertil Forskjellige forarbeidde varer 102 Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter 99 Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter 103

16 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen engieenhet arenr. SITC kg Uspesifiserte varer, tollbare Uspesifiserte varer, tollfrie Proviant Forbruksartikler Uspesifiserte varer arenr. - annet: skinker ellers kjøtt av sau eller geit spiselig slakteavfall: tunger annet eng s e- enhet kg n 7 SITC ; 60 KAPITTEL 1. LEVENDE DYR Hester, esler, muldyr og mulesler, levende hester over k &r kg/stk. 001; ellers Storfe, levende til avl andre Svin, levende Sauer og geiter, levende sauer geiter Høns, ender, gjess, kalkuner og perlehøns, levende høns: av vekt pr. stk. hayst 185 g andre ender gjess kalkuner perlehøns Andre levende dyr dyr som hovedsakelig skal brukes til menneskeføde: reinsdyr fasaner andre pelsdyr: mink blirev, sølvrev og platinarev andre andre KAPITTEL 2. KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall av dyr som 'hører under pos , ferskt, kjølt eler fnyst kjøtt av hest, esler, muldyr eller mulesler kjøtt av storfe: - med bein: - - ferskt eller kjølt: av kalv ellers - - fryst: av kalv ellers - utbeinet: ferskt eller kjølt fryst kjøtt av svin (flesk): - hele eller halve skrotter: ferske eller kjølte 0 ; fnyste a kg Slaktet fjærfe og spiselig slakteavfall (unntatt lever), av dyr som hører under pos , ferskt, kjølt eller fnyst slaktet fjærfe, ikke oppdelt: høns ender, gjess, kalkuner og perlehøns slaktet fjærfe, oppdelt: høns ender, gjess, kalkuner og perlehøns spiselig slakteavfall Lever av fjærfe, fersk, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake Annet kjøtt og spiselig slakteavfall, ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av rein kjøtt av skogsfugl og ryper kjøtt av hval annet kjøtt spiselig slakteavfall: tunger annet Svinefett reint for kjøtt samt fjærfefett (ikke utpresset, utsmeltet eller ekstrahert med løsningsmiddel), ferskt, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake, tørket eller røykt ister 4-31 annet: røykt ellers Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall (unntatt lever av fjærfe), saltet eller i saltlake, tørket eller røykt kjøtt av svin (flesk): - saltet eller i saltlake: skinker 012; annet - tørket: skinker annet røykt kjøtt av sau: tørket, saltet eller i saltlake 012 ; røykt kjøtt av rein kjøttpulver annet kjøtt: 0 ; tørket, saltet eller i saltlake røykt spiselig slakteavfall: tunger annet 0 ; 12 Forenklet tollekspedisjon ved innførsel av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost. 2 Gjelder proviant, utstyr og forbruksartikler til norskeide skip registrert i utlandet i utenriksfart. 3 Forenklet tollekspedisjon ved utførsel av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost.

17 SITC Mengdeenhet Tarenr. +fengdeenhet SITC KAPITTEL 3. FISK, KREPSDYR OG BLØTDYR Fisk, fersk (levende eller død), kjølt eller fryst ferskvannsfisk: - fersk eller kjølt: - - laksefisk: laks: oppdrettet laks annen aure annen laksefisk Sl akvariefisk annen ferskvannsfisk. - fryst: - - laksefisk: - laks: oppdrettet laks annen aure annen laksefisk ål annen ferskvannsfisk saltvannsfisk (unntatt fileter): - størje (tunfisk): makrellstørje annen - annen saltvannsfisk: fersk eller kjølt: sild: storsild vårsild feitsild småsild banksild (nordsj0- sild) annen sild brisling, ansjos og sardiner - flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite annen flyndrefisk - torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell lodde annen saltvannsfisk - - fryst: - sild: storsild vårsild feitsild OOOOOOO småsild banksild (nordsjøsild) annen sild brisling, ansjos og sardiner flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite annen flyndrefisk - torskefisk: brosme hyse torsk lyr kg 034: sei lysing lange annen torskefisk uer håbrann skate (rokke) kg 034; makrell lodde annen saltvannsfisk "farse" - blokker fileter av saltvannsfisk: - ferske eller kjølte: av flyndrefisk av torskefisk: av hyse av torsk 034; av sei av annen torskefisk av sild av annen fisk - fryste: - av flyndrefisk: av blåkveite 034: av annen flyndrefisk - - av torskefisk: av hyse av torsk av sei av annen torskefisk av sild av steinbit av uer av annen fisk rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk steinbit - pigghå Fisk, saltet eller i saltlake, tørket eller røykt (også varmrøykt) fisk (unntatt fileter), saltet eller i saltlake eller tørket: - sild: storsild 035; vårsild feitsild og småsild - - banksild (nordsjøsild): sukkersaltet ellers islandssild annen sild - torskefisk: - saltet eller i saltlake: brosme hyse torsk sei lange annen - tørrfisk: brosme 035; hyse torsk, rotskjær 034 ; torsk, finnmarksrundfisk torsk, lofotrundfisk torsk, annen rundfisk sei, rotskjær sei, rundfisk annen - - klippfisk: brosme hyse torsk sei lange annen

18 Varesla annen fisk: - - laks, saltet - - makrell - - annen fileter, saltede eller tørkede (ikke røykte) fisk, røykt (også varmrøykt): - laks - sild - annen rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk fiskemjøl egnet til menneskeføde Krepsdyr og bløtdyr, med eller uten skall, ferske, (levende eller døde), kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, kokt i vann hummer kreps OOOOOOOOOOOOO... reker: - fnyste: kokte (med skall) ellers andre krabber andre krepsdyr bløtdyr: Asters, levende, med innpakning andre KAPITTEL 4. MJØLK OG MEIERIPRODUKTER; FUGLEEGG; NATURLIG HONNING; SPISELIGE PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, I.E.N Mjølk og fløte, frisk, ikke konsentrert eller sukret sterilisert ellers Mjølk og fløte, konservert, konsentrert eller sukret mysepulver tørrmjølk: med høyst 1,5 vektprosent fett. OOOO... OOOO med over 1,5 vektprosent fett... OOOOO... fløte i pulverform eller som granulat: usukret ellers mjølk og fløte i annen form: usukret ellers Smør OOOOO... OOOOOOOOOOO Ost og ostemasse fersk ost og ostemasse smelteost mysost og geitost muggoster andre Fugleegg og eggeplommer, friske, tørkede eller preserverte på annen måte, ogss sukrede egg med skall: - hønseegg: tjenlig til menneskeføde ellers - andre fugleegg: tjenlig til menneskeføde ellers andre: tjenlig til menneskeføde ellers Mengdeenhet SITC 035;03 035; ;00 022; ; ;10 025;20 Mengde- enhet SITC Varesla Honning, naturlig Spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted KAPITTEL 5. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, I.E.N Menneskehår, ubearbeidd også vasket eller avfettet; avfall av menneskehår Bust av svin eller villsvin, grevlinghår og annet hår til børstebinderarbeider; avfall av slik bust og hår bust av svin eller villsvin, avfall av slik bust ellers Tagl og avfall derav, også i plater, med eller uten støttemateriale kr0hår ellers Tarmer, blærer og mager av andre dyr enn fisk, hele eller i stykker tarmer II blærer og mager Fiskeavfall silderisp sundmager fiskehoder og avskjær, tørkede, også revne (cuts) ellers Skinn og andre deler av fugler, med påsittende fjær eller dun, fjær og deler av fjær (også med klipte kanter) samt dun, ubearbeidd eller bare renset, desinfisert eller konservert; pulver og avfall av fjær eller av deler av fjær sengefjær og dun: urenset ellers andre fjær... OOOOO ellers Bein og hornkjegler, avfettet, syrebehandlet eller befridd for gelatin, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl og avfall av bein og hornkj egler OOOOO Elfenbein, skilpaddeskall, horn, gevirer, klover, negler, klør og nebb, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret, samt mjøl og avfall derav; hvalbarder o.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret samt bardefrynser og annet avfall derav Koraller o.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd; skall av bløtdyr, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl og avfall av skall av bløtdyr skjellsand ellers kg ;92 268:51 291: ; ;15

19 Vare- Mengdenr. enhet SITC 1Tar6- nr. Mengdeenhet SITC Svamper, naturlige kg stueasalea (Azalea indica) Ambra, bevergjel, civet og moskus; spanske fluer; galle, ogsl tørket; animalske produkter, ferske, kjølte, fnyste eller p& annen måte midlertidig konservert, som hovedsakelig brukes til framstilling av urteaktige planter ellers - uten klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (Chamaecyparis), alperoser/asalea (Rhododen- farmasøytiske preparater dron), barlind (Taxus), Animalske produkter, i.e.n.; døde dyr av de slag som hører under kapitlene 1 eller 3, utjenlige til menneskeføde blodpulver, utjenlig til menneskeføde kjøtt samt annet blod saltet rogn, utjenlig til menneskeføde industrifisk (kolmule, tobis, Oyepål o.l.) andre KAPITTEL : 99 blodbolk.og vanlig bøk (Fagus), blågran (Picea pungens), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), einer (Juniperus), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), poselyng (Erica), trollhassel (Hamamelis), tuja (Thuja), vinterpryd (Aucuba) urteaktige planter ellers LEVENDE TRAR OG ANDRE PLANTER; LØKER, RØTTER O.L.; AVSKARNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD Løker, rotknoller, stengelknoller og rotstokker i hvilende tilstand, i vekst eller i blomst blomsterløk: i blomst i vekst - i hvilende tilstand: til bruk i gartnerier ellers rotknoller og stengelknoller: - i blomst: begonia (Begonia), fagerblomst (Sinninga) og georginer (Dahlia) andre - i vekst: kapkonvall (Freesia) andre - i hvilende tilstand: kapkonvall (Freesia) andre rotstokker Andre levende planter, hvorunder trær, busker, røtter, stiklinger og podekvister grunnstammer og podekvister: av planter etc. nevnt under varenr , 12 og andre nellik (Dianthus) andre: - med klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (Chamaecyparis), barlind (Taxus), blodbøk og vanlig bøk (Fagus), blågran (Picea pungens), einer (Juniperus), poselyng (Erica), tuja (Thuja) alperoser/hageasalea (Rhododendron), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), trollhassel (Hamamelis), vinterpryd (Aucuba) Kalmia, Pieris, Pyracantha og Stranvaesia 292 ; ; Avskårne blomster og blomsterknopper til buketter eller pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte friske: syrin, mimosa, genista, orkidéer, anemoner og ranunkler andre ellers Lauvverk, blad, greiner og andre plantedeler (unntatt blomster og knopper), gras, mose og lav til buketter eller pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte KAPITTEL 7. friske eller bare tørkede: - reinlav - Adianthum og Asparagus - andre ellers: - av innenlandske lauvtrær og av konglepalme (Cycas), laurbærtre (Laurus), magnolia (Magnolia), ruskus (Ruscus), silkeeik (Grevillea) og vinterpryd (Aucuba) - av andre vekster GRØNNSAKER, RØTTER OG KNOLLER, SPISELIGE Grønnsaker, friske eller kjølte poteter røtter og knoller: gulrøtter knollselleri - reddiker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars andre 10k, purre og gressløk: sjalottløk hvitløk purre gressløk annen fl 292;69 292:71 292: :

20 Varesla SITC Mengdeenhet Varesla Mengdeenhet SITC kål: hvitkål og rødkål - blomkål: i tiden 15. juni til 30. nov i tiden 1. des. til 14. juni aspargeskål (brokkoli) rosenkål annen belgfrukter: erter og bønner andre sopper: sjampinjonger andre tomater: i tiden 1. juni til 31. okt i tiden 1. nov. til 31. mai asparges: i tiden 1. mai til 14. nov i tiden 15. nov. til 30. april agurker: - slangeagurker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars - andre agurker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars salat, herunder endivie (Witloof): - issalat: i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars - endivie (Witloof): i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars - annen salat: i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars kruspersille stangselleri artisjokker: i tiden 1. juni til 30 november i tiden 1. desember til 31. mai spansk humle oliven kapers paprikafrukt: i tiden 1. juni til 30. november i tiden 1. desember til 31. mai spinat dill, portulakk, gresskar og rabarbra andre Grønnsaker (også kokte), i fryst tilstand asparges, artisjokker, erter og bønner blomkål kruspersille sopper andre Grønnsaker, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e.l. oppløsninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk kg et, Grønnsaker, tørkede, dehydrerte eller evaporerte, hele, oppdelte, knuste eller pulveriserte, men ikke videre tilberedt poteter hvitløk andre Belgfrukter, tørkede, avskallede, også skrelte eller splittede erter bønner andre Manioka-, arrow- og salepprot, jordskokker, søtpoteter og andre liknende røtter og knoller med høyt stivelses- eller inulininnhold, friske eller tørkede, hele eller oppdelte; sagomarg manioka- og arrowrot... andre: friske tørkede KAPITTEL 8. i saltlake: - oliven andre ellers: - gulrøtter - tomater og sopper - løk - knoll- og stangselleri - blomkål og oliven - erter og bønner - kapers andre SPISELIGE FRUKTER OG NØTTER; SKALL AV SITRUSFRUKTER OG MELONER Dadler, bananer, ananas, mangos, mangostan, avokatwer, guavas, kokosnøtter, paranøtter, akajounøtter, friske eller tørkede, med eller uten skall dadler bananer ananas mangos, mangostan, avokatpærer og guavas kokosnøtter kokosmasse paranøtter akajounotter (cashew-notter) Sitrusfrukter, friske eller tørkede appelsiner grapefrukt sitroner mandariner (herunder tangeriner og satsumas); klementiner, wilkings o.l. krysninger av sitrusfrukter andre sitrusfrukter Fiken, friske eller tørkede friske tørkede 054; Vindruer, friske eller tørkede friske: i tiden 1. august til 28/29. februar i tiden 1. mars til 31. juli tørkede: rosiner korinter tig ; ; ; ;52

21 21 Mengde- enhet SITC Varesla Mengde- enhet SITC Varesla Nøtter som ikker hører under pos , friske eller tørkede, med eller uten skall mandler kg hasselnøtter hasselnottkjerner valnøtter 057; valnottkjerner kastanjer blandinger som vesentlig består av nøtter (herunder kjerner) som hører under pos andre nøtter og nøttekjerner Epler, pærer og kveder, friske epler: i tiden 1. august til 15. februar i tiden 16. februar til 15. mars i tiden 16. mars til 31. juli pærer: i tiden 1. august til 15. januar II i tiden 16. januar til 14. februar i tiden 15. februar til 31. juli kveder Steinfrukter, friske moreller og kirsebær: i tiden 15. april til 30. juni i tiden 1. juli til 31. oktober i tiden 1. november til 14, april aprikoser: i tiden 16. mai til 15. august i tiden 16. august til 15. mai ferskener og nektariner: i tiden 16 mai til 15. august i tiden 16. august til 15. mai plommer: i tiden 15. april til 30. juni i tiden 1. juli til 15. september i tiden 16. september til 31. oktober i tiden 1. november til 14. april andre Bær, friske bringebær, stikkelsbær, rips og solbar hagejordbær: i tiden 15. april til 30. juni i tiden 1. juli til 31. oktober i tiden 1. november til 14. april multer tyttebær andre Andre friske frukter meloner andre Frukter (også kokte), i fryst tilstand, uten tilsetning av sukker jordbær tyttebær og multer andre 08. Frukter, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e.l. oppløsninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk sitrusfrukter kirsebær og moreller aprikoser og ferskener andre Frukter, tørkede, som ikke hører under pos epler pærer aprikoser ferskener plommer (svisker) blandede frukter blåbær andre Skall av sitrusfrukter og meloner, friske, fryste, tørkede, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e.l. oppløsninger KAPITTEL 9. KAFFE, TE, MATE OG KRYDDERIER Kaffe, rå eller brent, også koffeinfri; skall og hinner av kaffe; kaffeerstatninger med innhold av kaffe, uansett blandingsforhold ubrent kaffe brent kaffe kaffeerstatninger med innhold av kaffe skall og hinner av kaffe Te Maté Pepper av slekten Piper; krydderier av slektene Capsicum og Pimenta svart og hvit pepper allehånde andre Vanilje Kanel og kanelblomster Nellik og nellikstilker Muskat, muskatblomme og kardemomme muskat og muskatblomme kardemomme Anis, stjerneanis, fennikel, koriander, spisskommen, karve og einebær karve einebær: umalt malt andre: umalte malte Timian, safran og laurbærblad; andre krydderier ingefær safran: malt 057 ; malt timian, karri, laurbær, laurbærblad og sellerifro andre: umalte 058; malte kg is ; ; ; ;28

22 SITC Mengde- enhet SITC Mengdeenhet KAPITTEL 10. KAPITTEL 12. KORN Hvete og blandinger av hvete og rug durumhvete (hard hvete) kg annen OLJEHOLDIGE FRO OG FRUKTER; FORSKJELLIGE ANDRE FRO OG FRUKTER; PLANTER TIL INDU- STRIELL ELLER MEDISINSK BRUK; HALM OG FORPLANTER Oljeholdige frø og frukter, også knuste Rug jordnøtter Bygg jordnottkjerner kopra palmenotter og palmekjerner Havre soyabønner linfrø Mais bomullsfro Ris uavskallet og avskallet gryn og bruddris: til menneskeføde ellers Bokhvete, hirse, kanarifrø, sorghum; annet korn sorghum hirse kanarifro andre ricinusfro rapsfro sennepsfro solsikkefro andre Frø, frukter og sporer av det slag som brukes som såvarer av engbelgvekster: blå lucern KAPITTEL alsikkekløver rødkløver MØLLEPRODUKTER; MALT; STIVELSE; GLUTEN; annen kløver (f.eks. hvitkløver) INULIN andre.01 Finmalt mjøl av korn av enggras: hvetemjøl 046: rappgras blandingsmjøl av hvete og rug hundegras rugmjøl 047; svingel byggmjøl timotei havremjøl vein annet raigras og revehale andre.02 Gryn og grovt mjøl av korn; annet av andre grønnfeirplanter: bearbeidd korn (f.eks. valset, vikker bearbeidd til flokker eller perlegryn, polert eller grovknust, men av rotvekster og grønnsaker: ellers ikke videre bearbeidd), unntatt fôrbete (herunder fôrsukkerroe) ris som hører under pos ; kornkimer, hele, valsede, bearbeidde til flokker eller malte kålrot og turnips sukkerroe gryn og grovt mjøl (herunder gulrot i form av pellets): rødbete av hvete blomkål, 10k, agurk og av annet korn salat korn, bearbeidd ps annen mate kål, unntatt blomkål kornkimer, hele, valsede, persille bearbeidde til flokker eller ellers malte av skogstrmr: furu (Pinus sylvestris).04 Mjøl av belgfrukter som hører gran (Picea excelsa, Picea under pos eller av frukter abies) som hører under kapittel 8; malt ellers sago og malte røtter og knoller andre slag (herunder av pryd som hører under pos planter) Pulver, flokker og korn av poteter Sukkerroer, også oppsnittede, friske, tørkede eller pulveri-.07 Malt, også røstet serte; sukkerrør Stivelse; inulin Humle og humlemjøl (lupulin) maisstivelse : humle potetstivelse humlemjøl (lupulin) strykeristivelse annen stivelse; inulin Planter, plantedeler, frø og frukter som vesentlig brukes til.09 Gluten av hvete, også tørket framstilling av parfymer, til farmasøytiske preparater, til insekt- og soppdrepende midler e.l., friske, tørkede, skårne, knuste eller pulveriserte Mjøl, ikke avfettet, av oljeholdige frø og frukter, unntatt sennepsmjøl sesamfrø OOOOOOOOOOO 1.(ig SI ;