Erasmus Mundus og de overordnede mål og retningslinjer for EUs politikk for utdanning og livslang læring.

Transkript

1

2 Erasmus Mundus og de overordnede mål og retningslinjer for EUs politikk for utdanning og livslang læring. Erasmus Mundus erfaringsdelingsseminar Frank Moe 2

3 EU bakgrunn Fra starten av var dagens EU (EEC), med 6 deltakerland, et nokså avgrenset handels- og industripolitisk tiltak (basert på Kull- og stålunionen fra 1948) Fra slutten av 60-tallet, og særlig med utvidelsen i 1972, vokste ambisjonene om å ta opp kampen med USA på det økonomiske og politiske området. USA har hele tiden vært målestokken for EUs utvikling (ref Servan Schreiber: Den amerikanske utfordring ) 3

4 Mobilitet/4 friheter Et helt grunnleggende premiss for etableringen av EU som tollunion (1956) var nedbygging av hindre for den frie utveksling av varer og tjenester, penger, informasjon og MENNESKER. På de førstnevnte områdene er dette i stor grad gjennomført, men personmobilitet har kommet svært kort, til tross for at de fleste formelle hindre for fri forflytning er fjernet. Blant mange tiltak er også en rekke utdanningsprogrammer som sikter mot å øke mobiliteten, f eks Program for Livslang Læring (LLP) og Erasmus Mundus. 4

5 Generell bakgrunn: Utviklingen i økonomien, med Hurtige endringer i arbeidslivet Internasjonalisering Fokus på livslang læring 5

6 To hoveddrivkrefter: Lisboastrategien Bolognaprosessen 6

7 Lisboastrategien The Union has today set itself a new strategic goal for the next decade: to become the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world capable of sustainable economic growth with more and better jobs and greater social cohesion. Achieving this goal requires an overall strategy aimed at: preparing the transition to a knowledge-based economy and society by better policies for the information society and R&D, as well as by stepping up the process of structural reform for competitiveness and innovation and by completing the internal market; modernising the European social model, investing in people and combating social exclusion; sustaining the healthy economic outlook and favourable growth prospects by applying an appropriate macro-economic policy mix. 7

8 Bologna-prosessen the following objectives, which we consider to be of primary relevance in order to establish the European area of higher education and to promote the European system of higher education world-wide: Adoption of a system of easily readable and comparable degrees, also through the implementation of the Diploma Supplement, in order to promote European citizens employability and the international competitiveness of the European higher education system Adoption of a system essentially based on two main cycles, undergraduate and graduate. Access to the second cycle shall require successful completion of first cycle studies, lasting a minimum of three years. The degree awarded after the first cycle shall also be relevant to the European labour market as an appropriate level of qualification. The second cycle should lead to the master and/or doctorate degree as in many European countries. Establishment of a system of credits - such as in the ECTS system as a proper means of promoting the most widespread student mobility. Credits could also be acquired in nonhigher education contexts, including lifelong learning, provided they are recognised by receiving Universities concerned. Promotion of mobility by overcoming obstacles to the effective exercise of free movement with particular attention to: for students, access to study and training opportunities and to related services THE EUROPEAN HIGHER EDUCATION AREA for teachers, researchers and administrative staff, recognition and valorisation of periods spent in a European context researching, teaching and training, without prejudicing their statutory rights. Promotion of European co-operation in quality assurance with a view to developing comparable criteria and methodologies. Promotion of the necessary European dimensions in higher education, particularly with regards to curricular development, interinstitutional co-operation, mobility schemes and integrated programmes of study, training and research 8

9 Lisboa- og Bologna- to prosesser som utfyller hverandre Mens Lisboa-strategien i sin kjerne er en næringspolitisk strategi for EUs 27 medlemsland, er Bolognaprosessen en utdanningspolitisk strategi for hele Europa, pt med 46 deltakerland. EU kan derfor ikke styre Bolognaprosessen, (og utdanning er dertil et nasjonalt anliggende innenfor EU), men de grunnleggende elementene i Bolognaprosessen, økt kvalitet gjennom samarbeid, større transparens, felles system for godkjenning (ECTS) osv, passer godt inn i Lisboastrategien, som nettopp fokuserer på utdanning og kompetanse som det sentrale elementet i konkurranseforbedringen. ( the most competitive knowledge based.. ) EU setter derfor inn store ressurser på å støtte opp om tiltak som implisitt eller eksplisitt støtter utviklingen i Bolognaprosessen. 9

10 Nøkkelord: Mobilitet - Mellom yrker/bransjer - Mellom land - Sosialt - også - og ikke minst for akademikere. - Økt tilstrømning til europeiske utdanningsinstitusjoner av studenter og forskere fra 3. land, bla gjennom - Bedret kvalitet - bedret markedsføring av Europa som ett utdanningsområde - tiltak for lik struktur og gjennomsiktlighet 10

11 Hvor drar internasjonale studenter? The number of internationally mobile students seeking an education abroad continues to rise: 1.8 million in 2001, 2.5 million in 2004 and a projected 7.2 million in 2025, 70% of whom will be Asian. Recent data suggest that competition to attract the "brightest and the best" has become more intense and that some European countries have become major players in the field. In 2004, six countries hosted 67% of the world s mobile students: the US (23%), the UK (12%), Germany (11%), France (10%), Australia (7%) and Japan (5%). Europe hosted 44% of all international students (or 1.1 million students). International student enrolment rates between 1999 and 2004 grew by 109% for Japan, 81% for France, 45% for Germany, 42% for Australia, 29% for the UK and 17% for the US. However, Europe lags behind the US on certain crucial academic indicators. In terms of the number of new PhDs awarded annually, the figures for 2003 were (EU- 25) and (US). The US and Japan are also ahead of Europe when it comes to the employment of researchers. The numbers of researchers per 1000 persons in the labour force in 2003 were 5.5 (EU-25), 9.1 (US) and 10.1 (Japan). 11

12 Hva er Europas særtrekk? Europe's cultural and linguistic diversity is also regarded as a challenge by many third country students. From abroad, European higher education is seen as confusing and fragmented, comprising many different national systems and languages of tuition. The lack of coherent information about opportunities for studying in Europe reinforces this impression. At the same time, Europe is rated highly in terms of the quality of education on offer, even if the US scores better in this respect; Europe also comes out ahead of the US for culture, safety, and accessibility and affordability of education. The current Erasmus Mundus programme provides a response to the challenges of internationalisation faced by European higher education. Enhancing the attractiveness and visibility of European higher education worldwide and promoting mobility between Europe and third countries can contribute to the broader need to adapt education systems to the demands of the knowledge society and to the process of modernising higher education as addressed in the Commission's May 2006 Communication mentioned above. 12

13 Et paradigmeskifte med Erasmus Mundus? For første gang et pan-europeisk stipendprogram for studenter fra ikke-europeiske land Et forsøk på å skape en europeisk stipendordning på linje med Fulbright-stipendene Utdanning er et nøkkelområde for å nå målene i Lisboa-strategien Intet kunnskapens Europa uten et Europa for høyere utdanning En målsetting å gjenvinne posisjonen som den mest populære studiedestinasjon for internasjonale studenter 13

14 Erasmus Mundus og det europeiske utdanningsområdet Et sentralt program for å fremme Bologna-prosessen Programmet skal fremme Europa som ett, relativt homogent, studieområde Erasmus legger (primært) til rette for mobilitet og praktisk samarbeid, mens Erasmus Mundus formaliserer internasjonalt samarbeid på et strukturelt nivå Samarbeid om grader og studier Felles grader og program på tvers av landegrenser Tvinger fram nasjonal godkjenning av tverrnasjonale grader Det er europeisk utdanning og ikke de nasjonale utdanningene som skal gjenvinne tapt status og popularitet 14

15 Definisjon:Joint degree Lisbon Recognition Convention Committee A joint degree shall, for the purposes of this recommendation be understood as referring to a higher education qualification issued jointly by at least two or more HEIs or jointly by one or more HEIs and other awarding bodies, on the basis of a study programme developed and/or provided jointly by the HEIs, possibly also in cooperation with other institutions. A JD may be issued as A joint diploma in addition to one or more national diplomas A joint diploma issued by the institutions offering the study programme in question without being accompanied by any national diploma One or more national diplomas issued officially as the only attestation of the joint qualification in question 15

16 Integrerte (felles) studieprogram Erasmus Mundus Course integration Delivery of a jointly developed curriculum or full recognition by the Erasmus Mundus Masters consortium of modules which are developed and delivered separately, but make up a common standard Masters Course Joint criteria for admission and examination Students must be able to apply to a single Course with common standards for admission, a common application procedure and a joint student selection process Mobility Students must carry out a period of study in at least two of the three participating institutions Guaranteed award of a recognised joint, or a double or a multiple degree after successful conclusion of the course 16

17 Felles eller dobbel? EM-definisjon Double or multiple degree Two or more national diplomas issued by two or more higher education institutions and recognised officially in the countries where the degreeawarding institutions are located Joint degree A single diploma issued by at least two higher education institutions offering an integrated programme and recognised.; in accordance with the Erasmus Mundus Programme Decision, programmes resulting in the award of joint degrees shall be promoted (Erasmus Mundus Programme Guide ) 17

18 Det positive med fellesgrader Utnytter komplementær spisskompetanse Tilbyr studentene en utvidet læringsarena Gjør samarbeid mer forpliktende Setter inst. bedre i stand til å møte endringsbehov Fremmer tverrfaglighet Kan også forsterke spesialisering i faget Potensial for å knytte sammen utdannings- og forskningssamarbeid Kan bidra til å bygge ned kulturbarrierer, både personlige og institusjonelle 18

19 Utfordringer når det gjelder fellesgrader Juridiske hindre Mange (men stadig færre) land gir ikke lovhjemmel for å utstede fellesgrader med institusjoner i andre land Eksplisitt lovlig i Norge fra 2005 Opptakskrav Eksamens- og vurderingsformer Ulike semestre Institusjonelt eierskap Hvem får pengene? Mine og dine studenter utvikling av et konsortium med en fellesskapsfølelse Studentenes tilhørighet 19

20 Hva har skjedd i runde 1? 103 programmer godkjent Av disse 14 med norsk deltakelse (2 norskkoordinerte) Svært vellykket mht studentoppslutning og høy søkerkvalitet EM-status er blitt et kvalitetsstempel for institusjoner og fagmiljøer En eksklusiv klubb, bare ca 15% innvilgelse Men også et problem at programmene nesten bare har hatt studenter fra tredjeland, og ikke fra Europa, pga stipendordningen.(endret i EM II) 20

21 Søknadsrunden vår Norge Antall master 17 Antall Phd 7 Antall norske Phd-koordinatorer 3 (alle UiB) Antall norske Master-koordinatorer 3 (UiO - fornying, HiO - Ny, NTNU - Ny) 9 norske institusjoner er involvert, med UiB og NTNU som de viktigste, med hhv 7 og 6 prosjekter. Flere eksterne partnere: Statoil Hydro, NIFU-STEP, SIMULA og PriceWaterhouse Coopers I alt 14 institusjoner eller organisasjoner/bedrifter med på søknader 21

22 Søknadsrunden vår 2009 Norge - uttelling Antall master 6. Herav: 2 fornyelser 4 nye =>I alt 15 aktive prosjekter Antall Phd 0 Norske koordinatorer 1 ny (i alt 2, begge HiO) 8 norske institusjoner er involvert, med UiB og NTNU som de mest aktive, med hhv 4 og 3 prosjekter. 22

23 Erasmus Mundus Norsk deltakelse 23 TropED UiB (Master in International Health) EMECS NTNU (Embedded Computer Systems) EMMAPA Norges Idrettshøyskole (Applied Physical Activity) NordSecMob NTNU (Security and Mobile Computing) Comem NTNU (Coastal and Marine Engineering) DILL HiO (Digital Library Learning) EM-ABG UMB (Animal Breeding and Genetics) Human Rights Practice UiTø Mundusfor HiAk (Professional Teacher s Education) ASC UiB (Advanced Spectroscopy and Chemistry) EMQUAL UiB (Quality in Analytical Laboratories) CIMET HiG (Color informatics and Media technology) IMEC HiO (Master in Early Childhood and Care) EMSD UiB (System Dynamics) EMSEP NIH (Sport and Exercise Psychology)

24 Hvor mange studenter kommer? (undersøkelse fra 2007) Totalt registrert 245 studenter. Et anslag for den totale effekten for hele programperioden kan derfor være ca 950 studenter, der de fleste tilbringer ett semester i Norge og tar ca 30 studiepoeng. (= stp) 24

25 Erasmus Mundus I nordisk deltakelse 25 Erasmus Mundus - Nordisk deltakelse Erasmus Mundus I ( ) Danmark: Antall prosjekter Danmark: Sverige Land Finland Norge Total Partner Koordinator Sverige Finland Norge

26 Resultater Norden Sverige: Antall søknader: 82 Antall innvilget: 21 Master/4 PHD Danmark: Antall søknader: 11 Antall innvilget: 5 Master/1 PHD Finland: Antall søknader: 27 Antall innvilget: 7 Master/0 PHD 26

27 Erasmus Mundus II Aksjon 1: Fellesprogrammer på Masternivå (aksjon 1A) Doktorgradsnivå (aksjon 1B) Aksjon 2: Erasmus Mundus partnerskap Aksjon 3: Promotering av Europeisk høyere utdanning 27

28 Innhold og endringer Aksjon 1 Masterprogrammer: I hovedsak som før, men med noen justeringer: - Min. 3 institusjoner fra minst 3 land (minst ett EUland) - Stipendtildeling skjer direkte i tilknytning til godkjenning av programmet (tidl aksjon 2) - 3.lands institusjoner kan delta fra starten av (tidl aksjon 3) - Konsortietilskudd økt til /år (tidl ) - 3. lands studenter kan få inntil /år (A) - Europeiske studenter får tilskudd ( /år) (B) - Tilskudd til utvekslingsopphold for akademikere - Begrensninger i størrelsen på studieavgiftene - Noe større vekt på reelle Joint degrees 28

29 Innhold og endringer Aksjon 1 Masterprogrammer: Anslått antall stipendier per program: ca 19, med litt overvekt på 3. lands studenter - Støtte tildeles for 5 år - Forventer ca 150 programmer i drift ved utgangen av 5-årsperioden, dvs 30 per år. (venter ca 50/50 gamle og nye programmer årlig) - Ingen eksplisitt medbrakt goodwill fra tidligere gjennomføring ved fornying - Større vekt på egen bærekraft (sustainability) => antall tildelte stipend vil bli redusert fra år 4 og inn i en evt ny støtteperiode (vil også gjelde for programmer fra EM I som får fornyet tillit) - Etablering av Erasmus Mundus Brand 29

30 Innhold og endringer Aksjon 1 Doktorgradsprogrammer: Generell struktur og prinsipper er de samme som for Masterprogrammene - Minst 3 institusjoner i 3 land. Partnere kan være alle som kan gi doktorgrad. Kan også ha andre organisasjoner/institusjoner som assosierte medlemmer - Ønskelig at kandidatene får tilsettingsavtale - Stipend/Tilskudd avhenger av tilknytningsform ( Student / Ansatt ) - En normal kandidat skal kunne fullføre programmet i løpet av 4 år, men stipendiet omfatter bare 3 år. - Kandidaten må oppholde seg i minst 2 land, og i minst 6 mnd (perioden kan deles opp). Minst 2/3 av programmet må tas i Europa. 30

31 Innhold og endringer Aksjon 1 Doktorgradsprogrammer: - Antall stipend: ca 10 per år per program - Støtte tildeles for 5 år (ved opptak) - Fokus på inter-disiplinaritet og innovasjon - Co-tutelle (veiledning) på oppgaven/avhandlingen - Forventer ca 35 programmer i løpet av 5-årsperioden, dvs 7 per år (13 innvilget i 2009) 31

32 Innhold og endringer Aksjon 2 Partnerskap og stipendordninger Støtte til etablering av samarbeidsprosjekter mellom europeiske og 3. lands institusjoner for å organisere og implementere strukturerte mobilitetsopplegg Ordningen omfatter stipendier av varierende lengde og kan være på alle nivåer av høyere utdanning, dvs bachelor, master, doktorgrad og vitenskapelig ansatte. Det enkelte prosjektet retter seg mot et spesifisert geografisk område, definert i utlysningen. Midlene til denne delen av programmet kommer flere av EUs samarbeidsprogrammer, bl a bistandsorienterte kilder utlysning våren Norge deltar ikke i denne aksjonen.

33 Innhold og endringer Aksjon 3 Promotering av europeisk høyere utdanning 1. Enhancing attractiveness En ønsker en viss vridning bort fra forholdsvis generelle markedsføringstiltak. Internasjonalisering av Erasmus Tematiske Nettverk Cluster projects (koblinger av tidligere aksjon 1- og 4-prosjekter) 2. Informasjons- og promoteringstiltak fra nasjonalstrukturene (f eks SIU) 3. Støtte til Erasmus Mundus Alumni Association 4. Andre tiltak 33

34 Litt generelt: Årlig utlysning, søknadsfrist 30 april Alle prosjekter må sende inn kortfattet beskrivelse innen 31. mars Sentralisert tiltak Nasjonalkontoret (SIU) skal legge vekt på Informasjon og spredningsaktiviteter Identifikasjon av Best practice Oppfølging og veiledning ( Monitoring ) SIUs rolle i søknadsprosessen: Veiledning, også i prosjekter med ikke-norsk koordinator 34

35 Kontaktinformasjon og lenker SIU v/ Frank Moe, , us/index_en.html ng/2010/call_eacea_29_09_en.php 35