Oppsummering. Allmøte studentkro. 29. september Ansvarlig for dokumentet er presidentskapet i Narvik Studentersamfunn.

Transkript

1 Oppsummering Allmøte studentkro 29. september 2010 Ansvarlig for dokumentet er presidentskapet i Narvik Studentersamfunn. Kontaktinformasjon for studentersamfunnet finner en på 2 vedlegg.

2 Møtelokale og annonsering av møtet Møtet ble holdt i auditorium 3, på Høgskolen i Narvik og var på forhånd annonsert med plakater på alle aktuelle tavler, nss.samfunnet.no og jungeltelegrafen. Det har også blitt nevnt på et dumamøte at dette skulle bli tatt opp i løpet av høsten. Om referatet Dette referatet er basert på det Hauge som ordstyrer rakk å skrive ned. Det var til tider en svært hektisk tone og mange som hadde mye og si. Mange av de som sa noe har poengtert at de er enige med det andre debattanter har sagt, eller utdypet det litt, men dette er det i liten grad tatt med for å ikke duplisere informasjonen. Det er som oftest kun de unike elementene som en debattant tok opp som er oppsummert. Kim Hauge holdt først en åpningsapell, gjengitt i vedlegg 2. Bøe Etter denne apellen snakket A. Bøe, ferdig student våren 2010, om sine erfaringer med prosjektering av studenthuset i sentrum som endte i kjøpet av OT-gården. Viktige momenter som kom frem var at det var en del positivt og en del negativt man kunne trekke lærdom av. Hovedproblemet var at det studentene ville ha var egentlig bare et sted man kunne ta seg et par øl til studentvennlige priser. Det man fikk var mye dyrere og mer omfattende enn de aller fleste studentene hadde sett for seg og i stor grad bestemt av mennesker som ikke skulle drive selve utestedet. Basso Etter Bøe pratet Basso litt om at prosessen rundt det nåværende prosjektet hadde vært dårlig, og det var svært vanskelig å finne ut hvem som hadde noe med dette å gjøre. Videre hadde mye informasjon som angikk studentradioen og Stöy ikke blitt gitt til dem og mennesker som ikke satt i styret til studentradioen hadde uttalt seg på vegne av dem. Wiik Etter dette innlegget var det Marvik Wiik, leder av Hinsides som står bak studentkveldene som hadde et innlegg. Hovedbudskapet hans var at styret var fornøyd med det opplegget de hadde med studentkveldene, som trekker en mennesker, og det har gått oppover. Et lokale i kjelleren, slik det har blitt jobbet en del med ville ikke være forenlig med den mengden studenter som deltar på studentkveldene. Styret i Hinsides mente at prosjektet i kjelleren, i radioen og Stöys lokaler ikke var bra nok eller egnet til dette formålet. Ordet er fritt Alle som ville kunne nå legge frem sine meninger og blant de ca 25 oppmøtte studentene var det mange og delte meninger. Noen av de viktigste meningene som kom frem var: Thevik i SysRq så ikke særlig positivt på et lokale i kjelleren, fra SysRqs side var det klart at dette ville virke inn negativt på klubben og studentmiljøet, særlig siden SysRq jobber sammen med NSR og Stöy på mange arrangement og også til tider bruker fellesområdet der nede under store arrangement som Lano. En student, påpekte at det er viktig å tenke langsiktig, det her vil koste, og det er viktig at penger som blir brukt, vil gi oss noe som er varig. Det ble også rettet kritikk mot LMU, som flere mente var helt feil forum for å jobbe med en studentkro. Dette lå langt utenfor deres mandat, og at denne jobben var det Narvik Studentersamfunn som var den naturlige part å kontakte, gjerne sammen med SPiN. Anders Bøe poengterte og at det er en del tvil om det alternativet i kjelleren som det er jobbet mest

3 med er særlig egna og at den prosjekteringen som er gjort er mangelfull da de som utfører den rett og slett ikke har den kompetansen som kreves. Verningsen la så frem bygget på andre sida av parkeringsplassen som et mulig alternativ som er større og mer fremtidsrettet og innenfor ca samme kostnadsramme. Gansmoe på sin side hevdet at den mindre kro kunne være fordelaktig. At den blir fort full er et pluss, da vil folk dra ut tidligere, det er urealistisk å anta at så mange som kommer på studentkveldene vil dra på en kro som er mer hyppig åpen. Bøe satte også fokus på det med ikkestudenter, som kunne blir problematisk på en liten og lukket studenkro som fort ble full. Et av problemene som det ble satt fokus på ved prosjektet som endte opp med OT-gården var at studentene var for lite synlige i bybildet. En kro kun for studenter ville for eksempel han selv ikke kunne dra på, da han er gift med ei som ikke studerer på HiN. Veien fremover Videre på møtet ble det snakket om flere alternativ. Om så bare for å se at man har sett på andre muligheter enn den første og beste. Det ble fra salen skissert fire ulike muligheter som det var et ønske om å utrede mer om: 1. Kro i kjelleren, i lokalene til Stöy og Narvik Studentradio. 2. Kro i gamle Tekniker'n, bomberommet, som er ca 3 ganger større enn alternatvi Studenthus i hybelhuset rett ved parkeringsplassen. 4. Utbedre eller bruke dagens løsning i kantina. Mye av diskusjonen gikk på det faktum at om det finnes midler til å bruke ca 2 millioner på en kro i kjelleren, er dette da den beste måte å bruke to millioner på eller kunne man fått et bedre studentmiljø med å bruke en slik sum på andre tiltak. Utvalg som jobber med saken Det ble satt ned fire arbeidsgrupper som skulle jobbe med å utrede de ulike alternativene bedre. Gruppene fikk beskjed om at de måtte innhente all den relevant informasjon de kan tenke seg og gjerne involvere flere studenter i arbeidet for å sikre at det en kommer frem til i største mulig gjenspeiler studentmiljøet og ikke bare et par enkeltpersoners meninger. Det er ikke sikkert at alle disse alternativene er særlig reelle, men det ville være uklokt å bare se på en mulighet, og konkludere med at denne er den beste. Radio / Stöy-lokalene: Wiik, Verningsen, fortrinsvis samarbeide med NSR og LMU. Bomberommet, gamle Teknikerkroa Langås, Basso og Wiik. Kantina Wiik med flere. Nytt studenthus Verningsen, Wiik, Didriksen, Gansmoe, Astri. Frist for arbeidsgruppenes uttalelse Det ble satt en dato for 15. oktober som en frist ar de ulike utvalgene skal legge frem sitt arbeid for hva som for og ulempene og gjennomførbarheten med ens alternativ.

4 Hva Narvik Studentersamfunn mener. Presidentskapet selv mener at jobben som har blitt gjort til nå har vært ganske kritikkverdig. Enkeltpersoner har på eget initiativ representert studentmassen uten å være valgt til dette eller å ha rådført seg med studentene på noe som helst vis. Den naturlige part i en slik prosess er Narvik Studentersamfunn, og vi har til dags dato ikke fått en eneste skriftlig henvendelse, og kun en muntlig, personlig innkalling fra Breivik Hansen om det å sitte i et utvalg som skulle se på kostnaden ved innredning i en kro i kjelleren. Det har vært svært vanskelig å nøste opp i hva som har blitt gjort til nå i saken og det er ingen utvalg, komiteer eller lignende å henvende seg til. Hauge og Silseth har jobbet med å få en større profesjonalitet i prosessen, blant annet ved å nøyere definere hva rollen til LMUs utvalg skulle være slik at arbeidet ble gjort var det vi ble bedt om å gjøre. Videre har vi kalt inn til dette allmøtet da slik vi ser det er det den eneste gode måten å finne ut hva studentmassen egentlig mener. Den tidligere utførte spørreundersøkelsen er stort sett ubrukelig da den i realiteten spør: «Vil du ha studentkro eller ikke», uten å nevne at et slikt prosjekt faktisk kan få negative følger og vil ha en kostnad. Ikke uventet vil da de aller fleste ha noe i stedet for ingenting. Det forrige prosjektet, som ikke skulle innebære noen kostnader for studentmiljøet ble svært kostbart, og en merker fortsatt ringvirkninger av dette, 7 år etterpå og 2 år etter huset ble solgt. Det er en myte at man kan få noe uten å betale en eller annen pris. Det er studentens plikt å faktisk å påpeke både positive og negative aspekt ved en slik investering, og om dette er den beste bruken av midlene. For å kunne avgjøre det, må det en grundigere vurdering enn det som har blitt gjort til nå. Det har vært mange store prosjekt med mye penger i omløp det siste ti årene, og flere av dem har gått riktig ille. Eksempelvis dannelsen av stiftelsen og kostnadene ved driften av den, vinterfestuka 2002, studenthuset OT-gården, forsøket med en ansatt daglig leder i stiftelsen. Gang på gang har det vist seg at de mindre ambisiøse prosjektene basert på langsiktige mål med lave kostnader i forhold til det en får tilbake er de som gir mest studentvelferd i det lange løp. Vi bør fortsette med dette og bruk de midlene vi har på slikt arbeid. Vi håper at arbeidsgruppene som har blitt satt ned kan finne et godt prosjekt som kan gjøre studentmiljøet bedre. Er ikke dette mulig må vi se på andre muligheter for å forbedre studentmiljøet. Forklaringer og ordliste NSS Narvik Studentersamfunn SPiN Studentparlamentet Studentstyret Styret valgt av studentparlamentet LMU Læringsmiljøutvalget Hinsides Klubben som står bak studentkveldene SysRq Klubben for datainteresserte studenter NSR Narvik Studentradioen Dumaen Klubbenes organ for hva presidentskapet skal jobbe med, se og for mer informasjon Dumamøte Alle representanter i dumaen møtes jevnlig for å behandle saker som angår studentmiljøet. Presidentskapet Tre personer direkte valgt av studentmassen som en helhet som utgjør den daglige ledelsen av NSS. Teknikerkroa Navnet på det tidl. Utestedet, kjelleretasjen Hin samt navner på driftsklubben.

5 Vedlegg 1 LOV nr 15: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) Læringsmiljø (1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. (2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives. b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet. (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. (4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter 1-6. (5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. (6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme overholdelse av denne paragraf.

6 Vedlegg 2 Åpningsappell Velkommen til dette allmøtet. Formålet med dette møtet er å finne ut hva studentene mener og oppsummere dette. I alt for lang tid har enkeltpersoner påberopt seg å representere studentmassen. Det er på tide å spørre studentene. For å gjøre det hele litt mer interessant har jeg bedt et par pesoner om å stille opp og si litt mer om hva de mener om denne saken. Bøe, tidligere student, satt i utvalget som jobbet med det som endte opp med OT-gården, og har en erfaring med nettopp denne typen problemstillinger. Basso er en engasjert student, leder av Narvik Studentradio, som har lokaler hvor andre har foreslått at det skal bygges en kro. Wiik er leder av Hinsides og har kompetanse på det å drive en studentkro her på skolen. Det som er viktig her er at man tenker langsiktig. Dette er en beslutning som vil få følger i mange år, og den bør være nøye gjennomtenkt. Noen slags form for avstemming vil det ikke bli foretatt, til det er settingen for uformell, og det skulle i såfall vært opplyst om dette på forhånd. Formålet er å lufte ideer, komme med innspill se på hvilke alternativ en har sånn at en kan komme frem til den løsningen som er best for studentmiljøet. Det er viktig så se på hva vi har, hva vi får og hva en kro vil koste både økonomisk og arbeidsmessig.