Møte nr. 42 i Nasjonal IKT Flyporten - Conference Centre East, Gardermoen

Transkript

1 Møte nr. 42 i Nasjonal IKT Flyporten - Conference Centre East, Gardermoen Til: Herlof Nilssen, Anders Grimsmo, Steinar Marthinsen, Torhild Heggestad, Bjørn Nilsen, Arnt Ole Ree, Bård Helge Hofstad, Asbjørn Seim, Mette Vestli, Kai Rune Furberg, Siri Cathrine Rølland, Steinar Lund, Reidun Mattingsdal Kopi Arild Pedersen, Morten Finborud, Ketil Are Lund, Ellen Strålberg, Sigmund Eidem, Erik M. Hansen, Fra: Programkontoret ved Tore Totland og Dagfinn Hallseth Sted: Flyporten Conference Centre East, Gardermoen Tid: Kl 09:30 13:30 Leseveiledning/ Merknad Agenda Nr Sak Underlag 01 Godkjenning av innkalling 02 Referat fra møtet Godkjenning av referat. Vedl 02: Møtereferat 03 Overordnet status Gjennomgang av prosjektstatus. Eventuelle spørsmål til prosjektstatus må rettes til Programkontoret senest innen onsdag 4. februar kl , slik at prosjektleder kan besvare disse. Vedl 03: Statusrapport Nasjonal IKT 04 Godkjenning av regnskap Nasjonal IKT 2008 Regnskap for Nasjonal IKT til godkjenning. Vedl 04: Saksframlegg fra Programkontoret. Ettersendes. 05 Godkjenning av Nasjonal IKTs årsoppsummering 2008 Årsoppsummering til godkjenning. Vedl 05: Utkast til årsoppsummering 06 Tiltak 22: Forprosjekt ELIN-s del 1: Oppsummert pasientinformasjon (kjernejournal) Presentasjon av rapport fra prosjektet i møtet. Kortversjon av prosjektrapport til orientering. Vedl 06: Kortversjon prosjektrapport 07 Søknad om midler fra Statens Legemiddelverk Søknad om midler til utvikling av Sykehus-FEST. Til godkjenning Vedl 07a: Saksframlegg fra Programkontret Vedl 07b: Saksfremlegg fra SLV

2 Dato 13/02/2009 Emne Agenda møte nr. 42 Styringsgruppen Nasjonal IKT Side 2 av 2 08 Søknad om ekstra midler til tiltak 19.1 Samhandling i den omsorgsmessige samhandlingskjeden Søknad om ekstra midler til prosjektet. Til godkjenning. 09 Søknad om midler fra Fagforum Arkitektur Søknad om midler til drift av Fagforum Arkitektur. Til godkjenning. Vedl 07c: Søknad fra SLV Vedl 08a: Saksfremlegg Programkontoret. Vedl 08b: Saksfremlegg fra NSEP Vedl 09: Saksfremlegg fra Programkontoret 10 Samarbeidsavtale med NSEP Søknad om midler til NSEP for godkjenning. Videreføringsmodell for NSEP og utarbeidelse av samarbeidsavtale med NIKT til orientering. 11 Prosjektforslag: Akuttdatabase Forslag til prosjekt knyttet til akuttdatabase. Orientering om status og godkjenning av økonomisk ramme. Vedl 10a: Saksfremlegg Programkontoret. Vedl 10b: Arbeidsutkast avtale NIKT og NSEP Vedl 10c: Videreføringsmodell Vedl 11: Saksfremlegg fra Programkontoret 12 Godkjenning av budsjett Nasjonal IKT for 1. halvår 2009 Budsjett for Nasjonal IKT til godkjenning Vedl 12: Saksframlegg fra Programkontoret 13 Justert prosjektdirektiv for Elin-S Meldingsutveksling Justering av prosjektdirektiv til ELIN-S melding. Til godkjenning. Vedl 13a: Saksfremlegg fra Programkontoret Vedl 13b: Utkast til nytt prosjektdirektiv 14 Orientering om oppstart av nytt forprosjekt: Nødnummer Arbeid knyttet til nytt forprosjekt. Til orientering Vedl 14: Saksfremlegg fra Programkontoret 15 Orientering om dialogkonferanse vedr arkitektur. Til orientering. Vedl 15: Saksfremlegg fra Arkitektur Fagforum 16 Eventuelt

3 Vedlegg 02 Referat fra møte nr. 41 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Steinar Marthinsen, Erik M. Hansen, Anders Grimsmo, Morten Finborud, Torhild Heggestad, Bjørn Nilsen, Arnt Ole Ree, Bård Helge Hofstad, Asbjørn Seim, Mette Vestli, Kai Rune Furberg, Siri Cathrine Rølland, Kirsti Jacobsen. Kopi: Arild Pedersen, Ketil Are Lund, Ellen Strålberg, Inger Elisabeth Kvaase, Johnny Heggestad, Sigmund Eidem, Reidun Mattingsdal, Steinar Lund, Asbjørn Seim, Fagforum Arkitektur v/ Per Olav Skjesol, EPJ Fagforum v/ Arild Faxvaag, KITH v/ Jacob Hygen, NST v/ Steinar Pedersen, KOKOM v/ Egil Bovim, RHF AD Møtet v/ Tore Robertsen, RHF Fagdirektørmøtet v/ Ingjerd Schou Fra: Dagfinn Hallseth, Tore Totland. Programkontoret Nasjonal IKT Sted: Gardermoen Conference Center East Tid: kl Deltagere Til stede: Forfall: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Anders Grimsmo, Bjørn Nilsen, Ketil Are Lund (for Morten Finborud), Torhild Heggestad, Arnt Ole Ree, Mette Vestli, Steinar Lund, Arild Pedersen, Siri Cathrine Rølland, Reidun Mattingsdal, Dagfinn Hallseth, Tore Totland og Sigurd Loven Kirkebø Steinar Martinsen, Bård Helge Hofstad, Kai Rune Furberg, Kirsti Jacobsen, Asbjørn Seim. Agenda Nr Sak Ansvarlig Agenda Agenda ble gjennomgått i stigende rekkefølge med unntak av sak 15 som ble behandlet før eventuelt. Det ble behandlet tre saker under eventuelt. 01 Godkjenning av innkalling Innkallingen ble godkjent. 02 Referat fra møte Referatet ble godkjent. 04 Oppdatering av forbruk og gjenstående for 2008 Programkontoret gav en kort oppdatering på økonomisk status til orientering. Det ble bedt om at budsjettposten til FEST ble sett i sammenheng med sak 14 og behandling av saken i RHF-AD møtet ved saksforberedelser til neste møte. Vedl 02 Møtereferat Styringsgruppen Nasjonal IKT V4.Docm

4 Dato 21/11/2008 Emne Referat fra Nasjonal IKT møte nr. 41 Side 2 av 7 Vedtak: 1. Styringsgruppen tar status inntekter og kostnader pr 30. september til orientering. 2. Styringsgruppen vedtar vedlagte budsjettet for resten av 2008 i henhold tabell i vedlegg Status i forhold til strategi Programkontoret orienterte kort. Forslaget fikk positiv støtte av styringsgruppen. RHFenes representanter ble bedt om å orientere interessenter i eget foretak om prosessen for utarbeidelse og godkjenning av Nasjonal IKTs strategi, for å sikre at partene har en omforent forståelse av denne prosessen. RHFenes representanter Vedtak: 1. Nasjonal IKT støtter forslaget om å igangsette arbeidet for å detaljere bildet av de strategiske utfordringene og hva som skal til for å realisere Spesialisthelsetjenestens langsiktige målsettinger 06 Budsjett 2009 Programkontoret orienterte om pådratte forpliktelser og forslag til budsjett for første halvår Det ble gitt signaler om å starte undersøkelser vedrørende om og eventuelt hvordan 1 Nasjonal IKT i framtiden kan bidra med finansiering av NSEP. Sekretariatet Det ble stilt spørsmål til om aktivitetene i Nasjonal IKTs tiltak 22 Elin S Kjernejournal burde avvente pågående arbeid i departementet. Departementet anbefalte å fortsette arbeidet som er igangsatt, da det ikke bør ventes vesentlige avvik mellom framtidige føringer fra departementet og hovedlinjene i tenkingen bak tiltak Styringsgruppen Nasjonal IKT vedtar budsjett for første halvår 2009 som spesifisert i tabell i vedlegg Møteplan 2009 Programkontoret orienterte kort. Følgende møteplan ble foreslått: - fredag 13. februar 2009 kl onsdag 29. april 2009 kl fredag 12. juni 2009 kl Vedtak: Styringsgruppen for Nasjonal IKT vedtar møteplan som gjengitt over. 1 Endret fra Norsk Helse IKT AS til Nasjonal IKT i framtiden etter innspill fra Siri Cathrine Rølland

5 Dato 21/11/2008 Emne Referat fra Nasjonal IKT møte nr. 41 Side 3 av 7 08 Tiltak 12 - Orientering om arkitekturkonferanse Programkontoret orienterte kort om dialogkonferanse som skal gjennomføres i Oslo 15. januar Det ble stilt spørsmål til hvordan konferansen skal bekjentgjøres, hvordan budskapet kommuniseres til ikke-teknologer, samt hvordan en prioriterer deltakelse ved eventuell overtegning. Programkontoret orienterte om at Arkitektur Fagforum har satt sammen en adresseliste, og at en også planlegger å sende formell invitasjonen til foretakene. Det ble bedt om at de tillitsvalgte ble inkludert på adresselisten. Programkontoret / RHFene Det ble videre foreslått at Arkitektur Fagforum og Programkontoret ville rådføre seg med Prosjekteierforum om det oppstår behov for å prioritere deltakere ved eventuell overtegning. Vedtak: 1. Styringsgruppen Nasjonal IKT tar statusen til orientering. 2. Styringsgruppen godkjenner gjennomføringen av dialogkonferansen for arkitektur innenfor den kostnadsramme som er angitt (kr ). 3. Fagforum Arkitektur er ansvarlig for gjennomføring av dialogkonferansen. 4. Styringsgruppen Nasjonal IKT bes bidra til å identifisere aktuelle deltagere til konferansen i sine respektive regioner. 09 Brev fra KITH vedr sluttrapport fra Tiltak 12 Arkitektur Erik M Hansen orienterte kort om brev fra KITH vedrørende sluttrapport fra tiltak 12, og kom med forslag til håndtering av innspillet. Det ble påpekt av Nasjonal IKT ønsker å behandle innspillet fra KITH grundig, og at Arkitektur Fagforum arbeider med et tilsvar. Dette bør gjøres i skriftlig form. Det ble påpekt at tolkningene som er gjort av forholdet til lov og forskrift om offentlige anskaffelser i brevet fra KITH, er det delte juridiske vurderinger av. I tilsvaret ønsker en å begrunne valgene som er gjort bedre enn det en har gjort i rapporten. Fagforum arkitektur Nasjonal IKT ønsker å ha en god dialog med KITH i det videre arbeidet med arkitekturen, og tilsvaret skal åpne for dette. Vedtak: 1. Styringsgruppen Nasjonal IKT tar statusen til orientering. 10 Søknad fra KITH vedr Tiltak 5.3 Test og godkjenning Erik M Hansen orienterte kort. Tiltak 5.3 er et tiltak som virker stadig bedre, og som leverer verdi i forhold til meldingsløftet. Nasjonal IKT bør jobbe for å sikre at tiltaket

6 Dato 21/11/2008 Emne Referat fra Nasjonal IKT møte nr. 41 Side 4 av 7 videreføres. Det ble kommentert at finansieringen av tiltaket bør gjennomgås på nytt. Det ble diskutert om å stille krav til godkjenning av meldinger kan øke betalingsviljen i industrien, og om dette egentlig er en driftsaktivitet som bør finansieres gjennom Helsedirektoratets overføringer til SSP hos KITH. Vedtak: 1. Nasjonal IKT godkjenner søknad fra KITH, og støtter Test- og godkjenningsordningen med NOK i Nasjonal IKT ber om at det startes arbeid mot Helsedirektoratet for å avklare langsiktig rolle og finansiering for Test og Godkjenningsordningen. 3. Nasjonal IKT ønsker at det skal stilles krav til godkjenning av nye systemer og meldinger som skal implementeres i sektoren. 11 Folkeregister i Norsk Helsenett Tiltak 15.4 Programkontoret og Mette Vestli orienterte kort om sluttrapport tiltak 15.4: Etablering og drift av Folkeregisterkatalog. Vedtak: 1. Styringsgruppen Nasjonal IKT tar sluttrapporten for tiltak 15.4 Etablering og drift av Folkeregisterkatalog til etterretning. 2. Styringsgruppen Nasjonal IKT ser det som viktig at neste punkt i tiltaket, prosess mot skattedirektoratet og HOD, iverksettes omgående. 3. Styringsgruppen Nasjonal IKT ser at den skisserte løsning vil gi helseforetakene stor nytte i form av økt kvalitet, sikkerhet og tilgjengelighet for de data fra folkeregisteret som helsesektoren trenger. 4. Styringsgruppen Nasjonal IKT ber om at det i prosessen mellom HOD og Finansdepartementet og Skattedirektoratet arbeides for en utvidelse av målgruppen for distribusjon av uttrekket av data fra folkeregisteret via helsenettet til å inkludere alle aktører i helsesektoren i tråd. 12 Framlegging av sluttrapport HER Pilot Tiltak 20.2 Programkontoret orienterte kort om sluttrapport fra Tiltak Vedtak: 1. Styringsgruppen Nasjonal IKT godkjenner at tiltak 20.2 avsluttes. 13 Ny felles applikasjon Akuttdatabase Programkontoret orienterte kort om mulig ny felles applikasjon. Helse Vest orienterte om løsningen som er utviklet som støtte til pasientlogistikk i akuttmottak. De opplever stor etterspørsel etter løsningen fra andre regioner, og ønsker å gjøre videre utvikling og utrulling av løsningen til et nasjonalt prosjekt.

7 Dato 21/11/2008 Emne Referat fra Nasjonal IKT møte nr. 41 Side 5 av 7 Løsningen ses i sammenheng med søknad fra Innomed / Helse Nord vedrørende kartlegging av system og prosesstøtte i hele den akuttmedisinske kjeden, men at aktivitetene også kan gjennomføres hver for seg. Det ble kommentert at søknaden fra Innomed Helse Nord bør videreutvikles når det gjelder organisasjon og roller, samt at KOKOM rapporten det henvises til bør vedlegges søknaden. Det kom videre klare signaler fra HOD om at det vil være klokt å utsette ferdigstilling av søknaden i påvente av resultatene fra det pågående arbeidet med Samhandlingsreformen. Vedtak: 1. Styringsgruppen for Nasjonal IKT gir sin tilslutning til at Helse Vest etablerer et forprosjekt for felles nasjonal utvikling av Akuttmodul for EPJ 2. Forprosjektet utarbeidet et forslag til prosjektdirektiv for slik felles nasjonal utvikling av Akuttmodul for EPJ Helse Vest IKT 14 Henvendelse fra Sykehus FEST Programkontoret orienterte kort om henvendelse fra Sykehus FEST. Det ble bedt om at søknaden fra Sykehus FEST ble sett i sammenheng med behandling av saken i RHF-AD møtet ved saksforberedelser til neste møte. Styringsgruppen ønsket ytterligere informasjon om hvor stor innvirkning på tidsplanen for gjennomføring av Sykehus FEST en eventuell støtte fra Nasjonal IKT vil ha. Programkontoret Vedtak: 1. Styringsgruppen Nasjonal IKT er orientert om at Sykehus FEST vil søke om midler vinteren Henvendelse fra Nasjonale Stabs- og Støttefunksjoner (NPSS) Erik M Hansen orienterte om henvendelse fra NPSS knyttet til problemstillinger i NPSS vedrørende blant annet arkitektur og drift av felles IKT løsninger for stabs- og støttefunksjoner. Det ble påpekt at det er sentrale problemstillinger som reises, men at Nasjonal IKT ikke kan gi detaljerte svar nå. Det arbeides med et svar til NPSS, og svaret bør behandles i Fagforum arkitektur og Prosjekteierforum før det sendes NPSS. Fagforum arkitektur Prosjekteierforum Det ble kommentert at RHFene bør bestille en beskrivelse av området fra sine IKTarkitekter, samt gi NPSS tilgang til dokumenter utarbeidet i regi av tiltak 12. Vedtak: 1. Styringsgruppen Nasjonal IKT ser positivt på henvendelsen fra NPSS prosjektet og ber Fagforum arkitektur og Prosjekteierforum vurdere henvendelsen og gi prosjektet en samlet tilbakemelding så raskt som mulig.

8 Dato 21/11/2008 Emne Referat fra Nasjonal IKT møte nr. 41 Side 6 av 7 16 Utnevnelse av deltaker til referansegruppe Samhandlingsprosjektet Vedtak: 1. Herlof Nilsen vil representere Nasjonal IKT i referansegruppen. 17 Orientering om dialog mellom Prosjekteierforum, IKT Norge og Abelia Programkontoret orienterte kort om dialog mellom prosjekteierforum og representanter for leverandørindustrien. Vedtak: 1. Styringsgruppen Nasjonal IKT tar saken til orientering. 18 Forprosjektet for Nasjonalt helseregisterprosjekt invitasjon til arbeidsgrupper Programkontoret orienterte kort om invitasjon til å delta i skrivegrupper. RHFene sender oversikt over sine nominerte deltakere til Programkontoret innen fredag 28. november. Deltakerne inkluderes i det endelige referatet. RHFene 19 Videre håndtering av henvendelse fra Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner (NFBUI) Programkontoret orienterte kort om positivt møte med NFBUI. Det ble gitt positive signaler på samarbeidet mellom NFBUI og Nasjonal IKT. Det ble kommentert at en ønsker å videreføre den gode dialogen med foreningen, samt foreningens engasjement for sin systemstøtte. Det ble også kommentert at funksjonaliteten som pr dags dato er BUP data naturlig bør inngå i foretakenes EPJ løsning, og at foretakene har som strategi å integrere BUP funksjonalitet i EPJ. Styringsgruppen er tydelig på at prosessen for å utvikle systemstøtte for BUP område, samt kravspesifikasjonen for denne systemstøtten eies av helseforetakene. Vedtak: 1. Nasjonal IKT ser positivt på henvendelsen fra NUFBUI om et samarbeid og ønsker å bistå med ressurspersoner inn i prosessen rundt ny løsning for fagområdet. 2. Styringsgruppen Nasjonal IKT legger til grunn at funksjonaliteten for BUP området inngår i EPJ. 3. Styringsgruppen Nasjonal IKT ønsker et videre samarbeid med NFBUI og fagmiljøene innen BUP om videreutvikling av kravspesifikasjonen for EPJ 4. Styringsgruppen Nasjonal IKT ber Prosjekteierforum utpeke to representanter og Fagforum arkitektur en representant som kan bistå NFBUI med det pågående arbeidet. Fagforum arkitektur Prosjekteierforum

9 Dato 21/11/2008 Emne Referat fra Nasjonal IKT møte nr. 41 Side 7 av 7 20 Eventuelt Ny leder for KITH Programkontoret orienterte om at Tom Christensen er ansatt som ny leder av KITH Strategisk Forum i regi av DIPS Herlof Nilsen orienterte om at Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest er invitert til strategisk forum i regi av DIPS. Felles tilnærming til henvendelsen avklares på neste AD møte. Dialog med 2 Information Security Forum (ISF) Helse Vest IKT orienterte om at foretaket er i dialog med ISF om medlemskap. Det jobbes for å registrere Helse Norge som en virksomhet, noe som reduserer kostnaden. Helse Vest IKT vil uansett melde seg inn i organisasjonen, og inviterer de andre foretakene til å dele medlemskapet og kostnaden. Detaljer vil avklares på et senere tidspunkt. 2 Endret fra ISF til Information Secutity Forum (ISF) etter innspill fra Siri Cathrine Rølland

10 Statusrapport Nasjonal IKT Vedlegg 03 Styringsgruppen 13/02/2009

11 Definisjoner - statusrapportering til Styringsgruppen Nasjonal IKT Statusrapporten viser status i forhold til siste vedtatte prosjektplan for det igangsatte tiltaket. Der prosjektet er et nasjonalt koordineringsprosjekt, er det statusen på koordineringsprosjektet som vises, ikke de lokale prosjektene. I den grad koordineringsprosjektets fremdrift forsinkes av de lokale prosjektene, tas dette med Oversikt over alle tiltak med status grønn, gul, rød eller blank Grønn prosjektet går etter plan Gul mindre avvik fra plan, ikke kritisk Rød store avvik fra plan, kritisk Blank ikke igangsatt eller videreført aktivitet tiltaket ferdigstilt * tiltaket har endret status siden forrige rapportering Tiltak med status rød vil bli rapportert i mer detalj. Status gul vil i tvilstilfeller rapporteres i mer detalj. Tiltak med status grønn vil kun bli gitt en overordnet status. Side 2 13/02/2009

12 Definisjoner - statusrapportering til Styringsgruppen Nasjonal IKT Forklaring til hvordan statusrapportens felter skal brukes: Navn Navnet på tiltaket Eier Eieren av tiltaket. Hvis det er flere eiere på et tiltak listes disse Status Er prosjektets omfang klart? Har prosjektet tydelige definerte leveranser og klar prosjektplan? Avgrensing og Er det uklarheter i forholdet til andre initiativer? innhold Status Ressurser Har prosjektet sikret tilstrekkelige økonomiske, personellmessige og andre nødvendige resurser for å kunne ferdigstille avtalte leveranser i henhold til framdrift definert i prosjektplan? Status Fremdrift Er framdriften i prosjektet tilfredsstillende? Ferdigstilles avtalte leveranser innen datoene definert i milepælsplanen? Status Eksterne avhengigheter Neste Milepæl Er det eksterne avhengigheter som begrenser prosjektets framdrift? Dette kan være avhengighet til leverandører, manglende avklaringer fra eierne eller fagansvarlige Sett inn dato for frist for ferdigstilling av neste milepæl, og en meget kort beskrivelse av denne Sluttdato ihht plan Når er prosjektet planlagt ferdigstilt? Endring i status? Sett inn ja eller nei Prosjektleders Er det særlige risikoområder styringsgruppen bør være oppmerksomme på? risikovurdering Kommentarer Punktvis/ stikkordsmessig informasjon som gir styringsgruppen en kort innføring i prosjektets fokus i perioden Side 3 13/02/2009

13 Satsningsområde 1: Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og definerte fellestjenester TILTAK PROSJEKT EIER(E) STATUS NESTE MILEPÆL SLUTT - DATO IHHT PLAN ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT PROSJEKTLEDERS RISIKOVURDERING KOMMENTARER 15.5 Folkeregisteret i Helsenettet Norsk Helsenett Avgrensing og innhold Ressurser Fremdrift Godkjenning av prosjektmandat Ikke klarlagt. Ja Videre framdrift avhenger av utvidet tillatelse til distribusjon Første møte i referansegruppen avholdt 9.desember Det ble avdekket at Norsk Helsenetts tillatelse til distribusjon av folkeregisterdata ikke dekker de feltene RHF ene har behov for, og som de får distribuert på faste medier i dag. Feltene i den eksisterende tillatelsen var valgt ut med hensyn på pilot. Dette betyr at ny tillatelse må innhentes. Ekstern avhengighet Side 4 13/02/2009

14 Satsningsområde 2: EPJ Dokumentasjons-, prosess-, og planverktøy TILTAK PROSJEKT EIER(E) STATUS NESTE MILEPÆL SLUTT - DATO IHHT PLAN ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT PROSJEKTLEDERS RISIKOVURDERING KOMMENTARER 27 Forprosjekt for nasjonal definisjonskatalog for kliniske variabler i elektronisk pasientjournal og tilknyttede fagsystemer (Forprosjekt definisjonskatalog) Nasjonal IKT Avgrensing og innhold Ressurser Fremdrift Ekstern avhengighet Arbeidsgrup pemøte 28. jan. 1/5 Nei Ingen særskilte risikomomenter identifisert foreløpig Dialog med spesialforeninger i legeforeningen og i NSF innledet. Respons fra NSF, som deltar på første del av arbeidsgruppemøtet 28. januar. Satt av tid til møte med spesialforeninger i legeforeningen 2. februar, Foreløpig ingen påmeldte. Kontakt med DNLF gjennom Audun Fredriksen i sekretariatet. Det er under planlegging en workshop om bruk av elektroniske kurvesystemer i et forløpsperspektiv. Foreløpig tema: Hva er viktige opplysninger/kliniske variable i et forløpsperspektiv? I ferd med å opprette kontakt med ulike leverandører. Planlegges et møte med leverandører når arbeidsgruppen er rimelig harmonisert ndg. forslag til hvilke områder standardiseringen av kliniske variable skal fokusere på. Side 5 13/02/2009

15 Satsningsområde 2: EPJ Dokumentasjons-, prosess-, og planverktøy TILTAK PROSJEKT EIER(E) STATUS NESTE MILEPÆL SLUTT - DATO IHHT PLAN ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT PROSJEKTLEDERS RISIKOVURDERING KOMMENTARER 27 Forprosjekt for nasjonal definisjonskatalog for kliniske variabler i elektronisk pasientjournal og tilknyttede fagsystemer (Forprosjekt definisjonskatalog) Nasjonal IKT Avgrensing og innhold Ressurser Fremdrift Ekstern avhengighet Oppstarts møte 13.nov Ja Ingen særskilte risikomomenter identifisert foreløpig Arbeidsgruppe er etablert, og oppstartsmøte er planlagt til 13. november Referansegruppe er etablert. KITH-intern prosjektgruppe er etablert Det er avtalt 3 reg. kartleggingsmøter i forkant av oppstartsmøtet: ett avholdt 17. okt på St.Olavs /Hemit, der medisinsk kurve og intensivkurve ble demonstrert. ett i Helse Bergen som er utsatt pga sykdom ett planlagt 11. nov på Rikshospitalet Side 6 13/02/2009

16 Satsningsområde 3: Kjernejournal TILTAK PROSJEK T EIER(E) STATUS NESTE MILEPÆL SLUTT -DATO IHHT PLAN ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT PROSJEK TLEDERS RISIKOVU RDERING KOMMENTARER 22 Elin-S Kjernejournal Nasjonal IKT Avgrensing og innhold Ressurser Fremdrift Ekstern avhengighet Ferdigstillelse. Leveransen blir én måned forsinket. Forprosjektrapporten blir levert 15. februar 15.Jan 2009 Ja HOD s arbeid med samhandli ngs reform kan få konsekven ser for planene Deler av kartleggingen som ble planlagt blir ikke ferdig til levering av forprosjektrapporten, men vil bli publisert senere. Det gjelder hvor utbredt de er de observasjonene som vi har gjort. Av foreløpige resultater venter vi her ikke resultater som vil endre på forslag og konklusjoner. Side 7 13/02/2009

17 Satsningsområde 4: Meldingsutveksling TILTAK PROSJEKT EIER(E) STATUS NESTE MILEPÆL SLUTT - DATO IHHT PLAN ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT PROSJEKTLEDERS RISIKOVURDERING KOMMENTARER 25 Etablering samhandling rehabilitering/ habilitering (Pilotprosjekt) Nasjonal IKT Scope Resurser Fremdrift Ekstern avhengighet Vi er nå i M6 Pilotering Neste milepæl er M7 Piloten gjennomf ørt. Pga lite volum o forsinkels er hos Sunnaas (SER) er prosjektet forlenget med 12 uker til Gul som sist Prosjektet vil rekruttere flere leger i Tromsø. SER har ikke kommet i gang, pga utsettelser hos DIPS Det ser ut som dette kna løses Prosjektet er forlenges for til Konsekvenser av dette er små og det har ikke økonomiske konsekvenser.. Pilotstedene i Tromsø er nå oppe både legekontorer og Rehabiliteringssenteret Kurbadet. Ytterligere kontorer rekrutteres. Kurbadet rehabilitering har gitt gode tilbakemeldinger så langt og ønsker å åpne for flere legekontorer. SER/Sunnaas sin avtale om DIPS oppstart er forsinket men etter møte med DIPS kan en modifisert løsning brukes. Denne jobbes det med nå. Etter prosjektleders vurdering vil det i liten grad påvirke hovedmål og delmål. Prosjekterers vurdering er at målene vil nås ved utgangen av pilotperioden. Side 8 13/02/2009

18 Satsningsområde 4: Meldingsutveksling TILTAK 5.9 Elin-k prosjektet Hovedprosjekt fase 2: Informasjonsutveksling mellom kommuner og sykehus PROSJEKT EIER(E) NSF KS STATUS Avgrensing og innhold Ressurser Fremdrift Ekstern avhengighet NESTE MILEPÆL Når utvikling i leverandørsystemene er gjennomført. SLUTT - DATO IHHT PLAN Sluttdato for ELIN-k fase 2 er justert fra til ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT nei PROSJEKTLEDERS RISIKOVURDERING Leverandørenes prioritering av de ulike prosjekt og kapasitet til utvikling er en utfordring. ELIN-k er særlig sårbar mht til at alle 5 leverandørene må forholde seg stramt til samme fremdriftsplan for å kunne sikre fullverdig test og pilotering av løsningene. KOMMENTARER Det gjennomføres telefonmøter med leverandørene og pilotene hver 14. dag for å sikre best mulig og samtidig fremdrift hos alle aktører. Vedr status fremdrift: Leverandørene av PLO-system har ikke meldt om forsinkelser av betydning for fremdrift. Leverandør av sykehussystem: (DIPS og Siemens): Dips har lovet leveranse på deler av ELIN-k løsningene. Restleveranse er lovet i versjon som kommer ca juni. Piloteres av UNN (fra februar )og SUS (dato usikker. Tidligst fra april) Siemens skulle levert plan for utvikling des. 08. ELIN-k har ikke mottatt denne pr d.d. Vi arbeider i disse dager med nærmer avklaring av fremdrift utvikling hos Siemens og mulig pilotering for St.Olavs hospital Vedr status innhold: E-resept og endringer knyttet til FEST gjør at utvikling og pilotering av overføring av strukturert legemiddelinformasjon etter all sannsynlighet ikke vil kunne skje i hht fremdriftsplan ELIN-k. Side 9 13/02/2009

19 Satsningsområde 4: Meldingsutveksling TILTAK 5.9 Elin-k prosjektet Hovedprosjekt fase 2: Informasjonsutveksling mellom kommuner og sykehus PROSJEKT EIER(E) NSF KS STATUS Avgrensing og innhold Ressurser Fremdrift Ekstern avhengighet NESTE MILEPÆL For pilotene: Når faglige veiledninger til meldingene er utviklet Når det er gjennomført opplæring i de ulike løsningene SLUTT - DATO IHHT PLAN Se over ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT nei PROSJEKTLEDERS RISIKOVURDERING Tilrettelegging for nye elektroniske samhandlingsløsning er vil kreve omlegging av arbeidsrutiner og andre organisatoriske tiltak både på kommuneog sykehussiden. Det er en kritisk suksessfaktor for ELIN-k at nettopp planlegging, tilrettelegging av nye arbeidsmetoder og test/utprøving blir gjort på en kvalitativ god måte, og så effektivt som mulig i forhold til tiden prosjektet har til disposisjon. KOMMENTARER ELIN-k har fått tilskudd fra Helsedirektoratet til opprettelse av Samhandlingskoordinatorstilling i tilknytning til hver av de tre sykehus/kommuner som skal pilotere løsningen. Samhandlingskoordinatoren skal samarbeide med prosjektleder både i sykehus og kommune om planlegging, tilrettelegging og oppfølging av pilotprosjektet. Side 10 13/02/2009

20 Satsningsområde 4: Meldingsutveksling TILTAK PROSJEKT EIER(E) STATUS NESTE MILEPÆL SLUTT - DATO IHHT PLAN ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT PROSJEKTLE DERS RISIKOVURDE RING KOMMENTARER 5.11 Elin-S Melding Nasjonal IKT Avgrensing og innhold Ja Stor risiko Se egen sak. I forhold til opprinnelig prosjektplan er vi forsinket. Styringsgruppe kom med forslag til endringer av prosjektdirektivet. Forslaget gikk blant annet på å slette delmålene som gikk på å lage søknader om prosjekter som skulle gå på kommunikasjon mellom sykehus (delmål 2, 3, 4) og erstatte disse med delmål som gikk på å utvikle en taksonomi for elektroniske meldinger. Programkontoret: Se for øvrig egen sak i NIKT møte som oppsummerer dette forholdet og skisserer veien videre. Side 11 13/02/2009

21 Satsningsområde 4: Meldingsutveksling TILTAK PROSJEKT EIER(E) 5.11 Elin-S Melding Nasjonal IKT STATUS NESTE MILEPÆL SLUTT - DATO IHHT PLAN ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT PROSJEKTLEDERS RISIKOVURDERING KOMMENTARER Ressurser Nei Økonomiske ressurser er (jfr DH) er sikret. Fagfolk til arbeidsgruppe for funksjonskrav, dvs klinikere har EPJforum tatt på seg å utnevne. Fremdrift Ja Liten risiko Venter på å få satt opp ny styringsgruppe, Dagfinn Hallseth skal se til at det blir gjort, og informerer prosjektledelse. EPJ-fagforum skal finne klinikere som skal være med i arbeidsgruppe, vi ble enige om at uansett om det kommer endringer i prosjektdirektiv gjennom ny styringsgruppe så kommer ingen endringer til å gå på denne arbeidsgruppens oppgaver, det vil si delmål 1, kravspesifikasjon til arbeidsflate. Ekstern avhengighet Nei Ingen avhengigheter som begrenser pr dags dato. Side 12 13/02/2009

22 Satsningsområde 5: Kvalitetsregistre TILTAK PROSJEKT EIER(E) STATUS NESTE MILEPÆL SLUTT - DATO IHHT PLAN ENDRING I STATUS SIDEN FORRIGE RAPPORT PROSJEKTLEDERS RISIKOVURDERING KOMMENTARER 28.1 PoC Kvalitetsregistre Fagdirektør - møtet Avgrensing og innhold Ressurser Fremdrift Ekstern avhengighet Gjennomføri ngsfase ferdig Opprinnelig Revidert Ja På bakgrunn av erfaringer underveis og mine kommentarer ved forrige statusrapport så har vi tatt konsekvensen av forsinklese ved utarbeidelse av Prosjekteringsdokument og justert ferdigdato for Gjennomføringsfasen til Tre av gruppens medlemmer sitter også i teknisk gruppe for Nasjonalt Helseregisterprosjekt. Et prosjekt som vil ta mye ressurser i januar og februar. Prosjekteringsdokumentet ble ferdig rett før jul med endelig ferdigstilling på prosjektmøte i Tromsø i 5. og 6. januar rundt 1 måned forsinket. Prosjekteringsfasen var anslått til 500 timer mens forbrukt timetall fram til nå er ca 390. Med disse erfaringer ble prosjektplanen for gjennomføringsfasen revidert med en ferdigdato på med et timeforbruk på i underkant av 1000 timer mens tidligere estimat var ferdigdato med et timeforbruk på 1500 timer. Arbeidet i gruppa har fungert bra bortsett fra uenighet om vi skulle avholde et planlagt møte med Datatilsynet for å kvalitetssikre løsningen på et tidlig tidspunkt. Møtet ble avlyst etter påtrykk fra Helse Nord. Side 13 13/02/2009

23 Årsoppsummering 2008 Vedlegg 05 Årsoppsummering 2008 Nasjonal IKT Versjon: 0.9 Dato:

24 Årsoppsummering 2008 Innhold 0 NASJONAL IKT KORT OPPSUMMERT INNLEDNING FORMÅLET MED ÅRSOPPSUMMERINGEN OM NASJONAL IKT UNDERSTØTTELSE AV VIRKSOMHETENES MÅL OG DET HELHETLIGE PASIENT- OG BRUKERFORLØP OVERORDNET OPPSUMMERING FOR STRATEGI OG TILTAKSPLAN SENTRALE SAKER I SAMARBEID OG ARBEIDSFORMER ERFARING FRA NASJONAL IKTS ARBEID I HVORDAN KONTAKTE NASJONAL IKT? VEDLEGG 1 - NASJONAL IKTS VIKTIGSTE ORGANER STYRINGSGRUPPEN NASJONAL IKT PR NASJONAL IKTS PROSJEKTEIERFORUM PR EPJ FAGFORUM PR FAGFORUM ARKITEKTUR PR ORDLISTE Side 2 av 14

25 Årsoppsummering Nasjonal IKT kort oppsummert Nasjonal IKT er RHFenes felles strategigruppe for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Nasjonal IKT er sammensatt av representanter fra ledelsen i de regionale helseforetakene (RHF) og Helsedirektoratet, samt observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Norsk Helsenett (NHN). Nasjonal IKTs mål og mandat er å være en arena for koordinering og samordning av aktiviteter og tiltak innenfor IKT-området i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKTs hovedfokus er utvikling av en nasjonal, omforent tilnærming innen utvalgte satsingsområder. I 2008 har man hatt 5 satsingsområder (Figur 1). Nasjonal IKT er i mindre grad involvert i utvikling, implementering og drift et ansvar de regionale helseforetakene selv har. Figur 1: Nasjonal IKTs satsingsområder for 2008 I 2008 var følgende saker sentrale i Nasjonal IKTs arbeid: - IKT-arkitektur. Ferdigstilling av rapport om felles systemarkitektur for helseforetakene. (Rapporten er tilgjengelig på En felles, tjenesteorientert IKT-arkitektur vil danne grunnlaget for bedre samordning og integrering av IKT-systemporteføljen på sikt. En viktig tjeneste i arkitekturen er Helsetjenesteenhetsregisteret. Dette er et register over den elektroniske adressen til alle som tilbyr helsetjenester i Norge. Nasjonal IKT overleverte registeret til drift i Samhandling. Utarbeidelse av sluttrapporten God vilje dårlig verktøy - et samarbeidsprosjekt med flere aktører. Rapporten kartlegger et område som blir mer og mer ressurskrevende for helsesektoren - Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre. Målet med prosjektet var å få fram mer kunnskap om informasjonsbehovet og kommunikasjonsformer i samhandlingen. Sluttrapporten fra prosjektet er tilgjengelig på - Kjernejournal. Nasjonal IKT er i gang med å kartlegge behov i spesialisthelsetjenesten som en kjernejournalløsning kan understøtte, undersøke det tekniske og juridiske handlingsrommet til en slik løsning, samt innhente erfaringer fra relevante prosjekter nasjonalt og internasjonalt. - Forprosjekt Definisjonskatalog. De regionale helseforetakene har valgt å benytte ulike elektroniske kurvesystemer, noe som fører til et behov for utvikling av felles begrepsdefinisjoner. Et forprosjekt i Nasjonal IKT vurderer mulighetene for dette. - Kvalitetsregistre Proof-of-Concept. Det finnes i dag nærmere 20 nasjonale kvalitetsregistre i Norge. De fleste av disse registrene er isolerte løsninger som ikke har tatt hensyn til hva som finnes av liknende IT-systemer i helsevesenet. Nasjonal IKT støtter gjennomføringen av et Proof of concept - prosjekt for en felles teknisk løsning for dette. Side 3 av 14

26 Årsoppsummering Innledning 1.1 Formålet med årsoppsummeringen Formålet med årsoppsummeringen fra Nasjonal IKT er å gi oppdragsgivere, samarbeidsparter og interessenter et overblikk over arbeidet i regi av Nasjonal IKT. Rapporten beskriver hva vi arbeider med, hvordan vi arbeider, hvordan dagens samarbeidsform fungerer og hvem vi samhandler med. Den trekker frem hovedpunktene i Nasjonal IKTs arbeid I 2008, og peker på arbeid Nasjonal IKT tar fatt på i Om Nasjonal IKT Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gjør det mulig å ta ut samhandlings- og effektiviseringsgevinster i helsesektoren. Både effektivitet og kvalitet kan bedres med ny teknologi. Nasjonal IKT ble etablert på initiativ fra Helsedepartementet i styringsdokumentene for de regionale helseforetakene i Nasjonal IKT ble da etablert som en felles strategigruppe for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, sammensatt av representanter fra ledelsen i de regionale helseforetakene (RHF) og Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet), samt observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Norsk Helsenett (NHN). Siden etableringen av Nasjonal IKT har det vært arbeidet aktivt for å sikre fagsidens representasjon og deltakelse i det nasjonale IKT-arbeidet. I 2006 ble gruppen styrket med konserntillitsvalgte fra de regionale helseforetakene. Nasjonal IKTs mål og mandat er å være en arena for koordinering og samordning av aktiviteter og tiltak innenfor IKT-området i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet gjennomføres i tråd med spesialisthelsetjenestens behov og innenfor rammene av "Samspill 2.0 ; Helse- og Omsorgsdepartementets (HOD) IKT-strategi for helsesektoren. Samspill 2.0 s gjennomgående visjon er et helhetlig pasient- og brukerforløp som understøttes av elektronisk samarbeid. Nasjonal IKT har fokus på strategiske spørsmål. Implementering og gevinstrealisering skjer imidlertid regionalt og lokalt, helt ned til den enkelte medarbeiders arbeidsprosesser og i pasientens møte med helsetjenestene. Derfor påvirker Nasjonal IKT alle nivåer i spesialisthelsetjenesten, fra RHF og HF, til den enkeltes hverdag. For å styrke arbeidskapasiteten i Nasjonal IKT ble det etablert et programkontor høsten Programkontorets mandat er å koordinere og følge opp prosjektporteføljen til Nasjonal IKT. Programkontoret rapporterer til styringsgruppen for Nasjonal IKT. Figuren nedenfor viser overordnet organisasjonsstruktur mellom sentrale aktører relatert til Nasjonal IKTs arbeid. Side 4 av 14

27 Årsoppsummering 2008 Vedlegg 05 Figur 1 Overordnet samhandlingsstruktur mellom sentrale aktører relatert til Nasjonal IKTs arbeid 1.3 Understøttelse av virksomhetenes mål og det helhetlige pasient- og brukerforløp En gjennomgang av bruken av IKT i helseforetakene fra 2007 viste at de høyest prioriterte målene er 1 : 1. Støtte helhetlige og standardiserte pasientforløp. 2. Levere informasjon for å støtte ledelsesmessig ansvar. 3. Støtte prosesser for leveranse av god kvalitet. 4. Støtte effektivitetsforbedringer i kjerneprosessene: 5. Utnytte potensielle IKT-synergier. 6. Skape robusthet overfor framtidige endringer. Nasjonal IKTs prosjekter skal understøtte alle disse målene, men ha særlig fokus på å understøtte et mer helhetlig og sammenhengende pasientforløp (se illustrasjon i figur 2 under). Gode løsninger skal tilgjengeliggjøre rett informasjon, på rett sted, til rett tid og i rett format. For å få dette på plass, kreves det forståelse av de organisasjonsstrukturer, samhandlingsmønstre og prosesser som skal understøttes og av de faglige utfordringer medarbeidere i spesialisthelsetjenesten står overfor. På IKT-siden setter dette krav til informasjonsinnholdets kvalitet, struktur og form, og at underliggende IT-prosesser flytter, 1 Utredning av langsiktig organisering av IKT-området - NASJONAL IKT. Sluttrapport 13. mars 2006 Side 5 av 14

28 Årsoppsummering 2008 behandler og tilgjengeliggjør informasjon i forhold til pasientforløpet internt i sykehus, mellom sykehus og mellom de ulike behandlingsnivåene i helse- og omsorgssektoren. IT-prosessene muliggjøres og styres av underliggende applikasjoner, databaser m.m. Samhandlingen setter videre krav til at underliggende teknologi som fysisk infrastruktur, nettverk, herunder helsenettet, etc. er tilstrekkelig utbygget og kompatibelt. Figur 2 Understøttelse av pasientforløp Side 6 av 14

29 Årsoppsummering Overordnet oppsummering for Strategi og tiltaksplan Nasjonal IKTs arbeid i 2008 har vært gjennomført innenfor rammene av gjeldende strategi og tiltaksplan. For hvert satsningsområde er det definert et målbilde. Innenfor alle satsningsområdene har Nasjonal IKT ett eller flere tiltak som skal sørge for at definerte mål nås. Nasjonal IKTs strategi ble revidert våren 2008, og gjelder for perioden Figur 3 illustrerer satsningsområder for 2008, og viser i hvilke fase av prosjektene Nasjonal IKT er involvert. Nasjonal IKTs hovedfokus er på å skape felles arkitektur, og en omforent nasjonal strategi. Enkelte ganger er Nasjonal IKT også involvert i utvikling og implementering, men for det meste er dette ansvarsområder som påhviler de ulike regionale helseforetak. Unntaket vil typisk være utvikling av nye, nasjonale løsninger som skal tilbys alle. Figur 3 Satsingsområder i 2008 og Sentrale saker i 2008 For å gi et innblikk i prosjektene Nasjonal IKT jobber med presenterer vi et utvalg av prosjektene under Prosjekter som er ferdigstilt i 2008 Tiltak 12 Etablere en felles systemarkitektur for helseforetakene som grunnlag for bedre samordning og integrering av systemporteføljen. Tiltak 12 Felles systemarkitektur leverte sin sluttrapport den 10.september Rapporten er første versjon av et styringsdokument for en helhetlig arkitektur. Arkitekturen skal sikre bedre sammenheng mellom virksomheten i helseforetakene og nødvendig IKT-støtte. Målbildet i arkitekturen er en tjenesteorientert arkitektur der dagens store monolitter (eksempelvis PAS/EPJ) er splittet opp. Gjennom en tjenesteorientering vil IT-støtten bedre kunne tilpasses virksomheten etter hvert som denne endrer seg, for eksempel gjennom nye behandlingsformer eller i forbindelse med innføring av ny teknologi. Side 7 av 14

30 Årsoppsummering 2008 Rapporten anbefaler sentrale prinsipper for arkitektur og hvordan dette skal organiseres videre og forvaltes. Arbeidet med å forankre arkitekturen i sektoren startet med en dialogkonferanse om rapporten den 15. januar Rapporten ble vedtatt av Nasjonal IKT, og legger nå arkitekturmessige føringer på IKT arbeidet som pågår i spesialisthelsetjenesten. En full realisering av visjonene i styringsdokumentet vil ta mange år og kreve store investeringer, men allerede i 2009 vil arkitekturen ha implikasjoner for f. eks. anskaffelser og vurdering av nye løsninger. At spesialisthelsetjenesten nå har en første versjon av et omforent arkitektur for sektoren, er et viktig steg i riktig retning og en forutsetning for tversgående løsninger. Tiltak 20.2, HER (Helsetjenesteenhetsregister) pilot - Regionalt rekvirentregister. Tiltak 20.2 HER- pilot leverte sin sluttrapport Helsetjenesteenhetsregisteret er et register over den elektroniske adressen til alle som tilbyr helsetjenester i Norge. Tjenesten tilbys over Norsk Helsenett. Tiltaket har oppnådd sine tre hovedmålsetninger: 1. Å sikre at helseforetakene kan ta Adresseregisteret i bruk på en forsvarlig måte gjennom praktisk utprøving (begrenset pilot) 2. Å sikre at Adresseregisteret blir populert med riktig informasjon fra helseforetakene som er i pilot, slik at andre aktører kan se gevinstene ved å ta det i bruk 3. Å sikre samordningen og vedlikeholdet av innhold på tvers av registrene hos helseforetak som er i pilot og som danner grunnlaget for innholdet i Adresseregisteret Selv om prosjektet er ferdigstilt, er ikke alle utfordringer knyttet til felles adresseregister løst. Arbeidet prosjektet har utført vil videreføres i hver region, og i regi av meldingsløftet. Tiltak 19.1 Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre. Sluttrapporten God vilje dårlig verktøy fra Tiltak 19.1 ble levert september Det trengs god kunnskap for å utvikle en god modell for samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Målet med prosjektet var å få fram mer kunnskap om informasjonsbehovet og kommunikasjonsformer i samhandlingen, med vekt på utskriving og oppfølging av pasienter. Prosjektet fant at samhandlingen i utskrivningssituasjonen i liten grad ser ut til å være berørt av den utviklingen som ellers har skjedd i sektoren når det gjelder elektronisk kommunikasjon. I sykehuset brukes elektroniske pasientjournaler, mens kommunene ivaretar intern kommunikasjon gjennom sine journal- og fagsystemer. Men når elektroniske systemer i sykehus og kommuner skal kommunisere skjer det i stor grad via utskrifter på papir som sendes i post eller på faks. Med prosjektet har man fått dypere innsikt i hva som foregår og hva som må på plass for å sikre god samhandling mellom ulike ledd i stadig viktige pasientgruppe omsorgstrengende eldre. Løsningene på utfordringene vil trolig være en kombinasjon av organisatoriske, finansielle, teknologiske og prosessmessige løsninger. Side 8 av 14

31 Årsoppsummering Tiltak som startet opp i 2008 Tiltak 22 Utredning kjernejournal for spesialisthelsetjenesten (ELIN-s Kjernejournal) Elektronisk kommunikasjonen mellom helsepersonell har fram til i dag konsentrert seg om elektroniske meldinger (bl.a. henvisning, epikrise og rekvisisjoner). Helsefaglig meldingsutveksling fungerer godt for planlagte tjenester og når sender og mottaker er kjent på forhånd, men har begrensninger i uplanlagte situasjoner når det haster og når pasienten har vansker med å gjøre rede for seg. Det er behov for en løsning som kan gi rask tilgang til livsviktige og tilrettelagte helseopplysninger i kompliserte øyeblikkelig hjelp situasjoner. Elin-S Kjernejournal er etablert for å kartlegge behov i spesialisthelsetjenesten som en kjernejournalløsning kan understøtte, undersøke det tekniske og juridiske handlingsrommet til en slik løsning, samt innhente erfaringer fra relevante prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet skal legge frem anbefaling for innretning på spesialisthelsetjenestens deltagelse i et evt. nasjonalt kjernejournalprosjekt Tiltak 27 Forprosjekt Definisjonskatalog De regionale helseforetakene har valgt å benytte ulike elektroniske kurvesystemer. En definisjonskatalog er en katalog over begreper og definisjoner av disse. Definisjonene kan være verbale og kan i tillegg være tekniske, dvs. knytte sammen begrepet med andre begreper gjennom formelle relasjoner. Behovet for felles begrepsdefinisjoner i elektroniske kurvesystemer knytter seg til flere bruksscenarier /situasjoner: Utveksling av data. Analyse av longitudinelle data. Enhetlig terminologi i brukergrensesnitt - klinisk personell flytter mellom ulike stillinger og møter ulike systemer med ulik terminologi og underliggende begrepsapparat. Prosjektet skal se på hvordan begrepsdefinisjonene skal tilgjengeliggjøres og også hvilke organisatoriske mekanismer som kan sikre at definisjonene blir implementert i de aktuelle IT-systemene. Tiltak 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett Tiltak 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett er besluttet igangsatt som en videreføring av tidligere prosjekter. Som første leveranse skal prosjektet utarbeide en evalueringsrapport fra tiltak 15.4 Etablering og drift av Folkeregisterkatalog. Sluttrapporten danner grunnlag for søknad om distribusjon av Folkeregisterdata gjennom helsenettet til andre mottakere enn dem som var omfattet av dette pilotprosjektet. En slik søknadsprosess er neste aktivitet i tiltak En kritisk aktivitet i det videre arbeidet blir formell godkjenning av løsningen hos Finansdepartementet. Prosjektet vil også etablere et innføringsprosjekt, Folkeregisteret i Norsk Helsenett, som ivaretar det operative ansvaret for innføring av den etablerte katalogtjenesten. Katalogen tilgjengeliggjør folkeregisteropplysninger på en kvalitetsmessig tilfredsstillende måte med hensyn til tilstrekkelig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet via en egnet online kommunikasjonsprotokoll. Prosjektet skal også inngå ny avtale med Skattedirektoratet og Finansdepartementet om distribusjon av folkeregisteruttrekk på permanent basis. Side 9 av 14

32 Årsoppsummering 2008 Tiltak 28.1 Kvalitetsregistre Proof-of-Concept Det finnes i dag nærmere 20 nasjonale kvalitetsregistre i Norge. De fleste av disse registrene er isolerte løsninger som ikke har tatt hensyn til hva som finnes av liknende IT-systemer i helsevesenet. Dette har flere uheldige konsekvenser. På bakgrunn av dette er en felles teknisk løsning for regionalt eide nasjonale kvalitetsregistre utredet. Utredningen konkluderer med at det bør gjennomføres et Proof of concept - prosjekt for en felles teknisk løsning. Hovedmålsettingen med prosjektet er å implementere et kvalitetsregister, teste ut tekniske mekanismer, involvere alle helseregioner i arbeidet for å utnytte og bygge kompetanse, videreutvikle teknisk og funksjonelt målbilde. 2.3 Samarbeid og arbeidsformer Det har i sterkere grad enn tidligere blitt arbeidet for å etablere tettere koblinger mot andre, herunder eksisterende prosjekter og aktører som er relevante for Nasjonal IKT og spesialisthelsetjenesten. Et tettere samarbeid mellom prosjektene vil gagne begge parter gjennom bedre informasjonsflyt, læring på tvers og økt gjennomføringsevne gjennom felles ressursinnsats. Nasjonal IKTs arbeid og tiltak oppstår og gjennomføres i samhandlingen mellom ulike aktører; mellom RHFene og HFene, Helsedirektoratet, Norsk Helsenett, HOD, de nasjonale kompetansesentrene med flere. Å etablere og vedlikeholde gode samarbeidsformer er derfor en prioritert oppgave for Nasjonal IKT. 3 Erfaring fra Nasjonal IKTs arbeid i 2008 Nasjonal IKT ser økt samarbeid og bedret samordning som et resultat av arbeidet. Samarbeidet går innad i spesialisthelsetjenesten, og utad mot andre aktører som offentlige myndighetsorganer, private aktører, kommunale initiativer, kompetansesentrene etc. Nasjonal IKT får stadig flere henvendelser av ulike typer, alt fra prosjektideer fra ulike helseforetak til henvendelser fra andre nasjonale aktører som ønsker et samarbeid. Dette er en positiv trend. Utfordringen med dette er at det krever gjennomføringskapasitet i Nasjonal IKT, og vi ser en klar forventning om at Nasjonal IKT responderer med ressurser og beslutningsmyndighet langt ut over det dette samarbeidet er dimensjonert til og har myndighet til i dag. Godt synlige resultater fra tiltak som Nasjonal IKT har initiert og fulgt opp er for eksempel utredningene fra tiltak 12 (Nasjonal systemarkitektur) og tiltak 19 (Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre). Dette er typiske områder der Nasjonal IKT har stor verdi; ved tidlige og strategiske grep for utvikling av spesialisthelsetjenestens IKTløsninger. Disse utredningene ligger til grunn for et langsiktig utviklingsløp som adresserer viktige og voksende utfordringer for den sammenhengende behandlingskjeden, for den kliniske arbeidssituasjon og for en effektiv og sikker behandling. Det er imidlertid viktig for Nasjonal IKT å understreke at realiseringen av målbildene disse rapportene og strategiene peker på, vil være ressurskrevende og kreve mange års utvikling av IKT-løsninger, prosesser og organisering. Nasjonal IKTs EPJ Fagforum og Arkitektur Fagforum leverer viktige bidrag og føringer når det gjelder å styre IKT utviklingen innen spesialisthelsetjenesten. I gruppene utvikles det over tid et felles syn få sektorens utfordringer. Dette vil bidra til at de ulike RHFene i større grad arbeider i samme retning, og er en forutsetning for å skape enhetlige, nasjonale løsninger på sikt, samt for å unngå dobbeltarbeid og Side 10 av 14

33 Årsoppsummering 2008 dubleringer. Arbeidet styrker det faglige arbeidet innenfor sentrale områder som helsefaglig IKT og arkitektur både nasjonalt og regionalt. Gruppene bidrar også til at lokale og regionale initiativ i større grad utvikler seg koordinert i en styrt retning. Nasjonal IKT har styrket sin posisjon som synlig aktør; som premissgiver og samhandlings- og kommunikasjonspart for IKT i spesialisthelsetjenesten. For aktører i sektoren og for aktører utenfor, er Nasjonal IKT det naturlige startpunkt når forhold knyttet til IKT skal diskuteres nasjonalt. Flere og flere forhold havner hos Nasjonal IKT som en del av saksgangen. Stadig flere blir også oppmerksomme på mer indirekte resultater fra arbeidet. Jevnlige møter og kontakt legger til rette for samordning på tvers av enheter i sektoren, løsning av felles problemer og utfordringer, deling av metodikk, kompetanse og informasjon i sektoren og overfor andre sektorer. Det bidrar også til konsensusdannelse når det gjelder langsiktige målbilder og veien en må gå for å oppnå disse målbildene. En hovedkonklusjon fra arbeidet i Nasjonal IKT i 2008 er at å løse felles utfordringer nasjonalt, og å koordinere og samordne sin aktivitet i større grad enn det som var situasjonene tidligere, er hensiktsmessig. Samarbeidet gir verdifulle bidrag både kvalitets- og ressursmessig. Erfaringen viser imidlertid at nåværende organisering har tydelige begrensninger, særlig med hensyn på ressurser og gjennomføringskraft. For å løse disse utfordringene har Styringsgruppen for Nasjonal IKT igangsatt prosjektet Langsiktig organisering av IKT-området. Prosjektet skulle se på hvordan IKT- arbeid i spesialisthelsetjenesten kan organiseres i framtiden. Arbeidet ble avsluttet inntil videre i desember I forbindelse med Samhandlingsreformen er det ventet at Helseministeren vil fremlegge forslag til grep som vil omfatte hele helsesektoren (ikke bare spesialisthelsetjenesten) i løpet av april IKT vil få en sentral plass i denne reformen. Nasjonal IKT har gjennomført flere samtaler/møter med HOD i denne forbindelse og HOD har fått en god gjennomgang av arbeidet som har vært gjort i prosjektet Langsiktig organisering av IKTområdet. Det er viktig at premissene fra HOD legges før RHF-ene eventuelt gjør endringer i sin organisering av IKT-området. Nasjonal IKT vil derfor videreføres i sin nåværende form fram til samhandlingsreformen er presentert. Det vil deretter vurderes hvordan RHF-ene best kan tilrettelegge sin IKT-virksomhet i henhold til føringene fra HOD. 4 Hvordan kontakte Nasjonal IKT? Programkontoret Nasjonal IKT kan kontaktes vedrørende arbeidet i Nasjonal IKT: Dagfinn Hallseth Tlf: Dagfinn.Hallseth@no.pwc.com Tore Totland Tlf: Tore.Totland@no.pwc.com Side 11 av 14

34 Årsoppsummering Vedlegg 1 - Nasjonal IKTs viktigste organer 5.1 Styringsgruppen Nasjonal IKT pr Adm. dir. Herlof Nilssen, Helse Vest RHF (leder) Avdelingsdirektør Asbjørn Seim, Hdir Direktør Bård Helge Hofstad, HEMIT Konserndirektør Steinar Martinsen, Helse Sør-Øst RHF Professor/kommunelege Anders Grimsmo, Helse Midt-Norge RHF IT-leder Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Seksjonsleder Torhild Heggestad, Haukeland Universitetssykehus Medisinsk fagsjef IT og analyse Arnt Ole Ree, Helse Sør-Øst RHF Seniorrådgiver Kai Rune Furberg, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Konserntillitsvalgt (SAN), Siri Cathrine Rølland, Helse Sør-Øst RHF Konserntillitsvalgt (Unio), Kirsti Jackobsen, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Steinar Lund, Helse- og omsorgsdepartementet (observatør) Adm. dir. Mette Vestli, Norsk Helsenett (observatør) Programkontoret Nasjonal IKT, Dagfinn Hallseth, (rådgiver) PricewaterhouseCoopers Programkontoret Nasjonal IKT, Tore Totland, (rådgiver) PricewaterhouseCoopers 5.2 Nasjonal IKTs Prosjekteierforum pr Konst. direktør IKT, Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF Spesialrådgiver IKT Torunn Skancke, Helse Sør-Øst RHF IKT-direktør Hallgeir Lien, Sykehuspartner, Helse Sør-Øst RHF IT-sjef Arild Pedersen, Helse Midt-Norge RHF Daglig leder, Paul Gundersen, Helse Midt-Norge IT (Hemit) IT-leder Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Direktør Ole Jan Hauge, Helse Nord IKT Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Prosjektdirektør Johnny Heggestad, Helse Vest RHF Adm. dir. Mette Vestli, Norsk Helsenett Seniorrådgiver Ellen Strålberg, Avdeling IT-strategi, Helsedirektoratet 5.3 EPJ Fagforum pr Førsteamanuensis/Overlege Arild Faxvaag, St.Olavs hospital HF, Helse Midt-Norge RHF (Leder) Seksjonsleder Tjenesteutvikling og samhandling, Arnt Ole Ree, Helse Sør-Øst RHF Rådgiver, seksjon for IKT Andreas Hering, Helse Bergen HF, Helse Vest RHF Seksjonsleder dr.med. IT-avdelingen Hallvard Lærum, Rikshospitalet HF, Helse Sør-Øst RHF Direktør Strategisk enhet Hans Nielsen Hauge, Sykehuset Østfold, Helse Sør Øst RHF Klinikkleder, kirurgisk klinikk, Namsos, Wenche P Dehli, Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Midt-Norge RHF Overlege/Leder Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Jan Strømer, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Helse Nord RHF Seksjonsleder Fagavdelingen, Elisabeth Mentzoni, Nordlandssykehuset HF, Helse Nord RHF Rådgiver Darlén Gjølstad, Avdeling IT-strategi, Helsedirektoratet Trond S Johansen, NSEP (Sekr.) Side 12 av 14

35 Årsoppsummering Fagforum Arkitektur pr Avd. leder Anvendelse Per Olav Skjesol, Hemit (Leder), Helse Midt RHF Virksomhetsarkitekt Torill Kristiansen, Hemit, Helse Midt RHF Prosjektleder - Samvirkende kliniske informasjonssystemer Ronny Thommassen, Helse Nord IKT, Helse Nord RHF Leder Sikkerhet og Arkitektur Axel Bull, Sykehuspartner, Helse Sør-Øst RHF Leder, Kompetansesenter for Arkitektur og Samhandling Andreas Brunvoll, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål, Helse Sør-Øst RHF Systemarkitekt Torgny Neuman, Helse Vest IKT AS, Helse Vest RHF Integrasjonsarkitekt Terje Bremnes, Helse Vest IKT AS, Helse Vest RHF Side 13 av 14

36 Årsoppsummering Ordliste BIT DNLF EbXML ELIN EPJ HEMIT HER HF HOD IHE IKT IPLO KITH KOKOM KS Bransjeorientert IT-prosjekt Den norske Lægeforening Rammeverk for meldingsutveksling ELektronisk Informasjonsutveksling mellom praktiserende leger og samarbeidende personell og institusjoner Elektronisk pasientjournal Helse Midt Norge IT Helsetjenesteenhetsregisteret ("Adressekatalogen") Helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet Integrating the Healthcare Enterprise Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Individbasert pleie- og omsorgssystem Kompetansesenter for IT i sosial- og helsesektoren Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Kommunenes sentralforbund MRF Medisinsk fødselsregister NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen NHN Norsk Helsenett AS NOU Norges offentlige utredninger NSEP Norsk senter for elektronisk pasientjournal NSF Norsk sykepleierforbund NST Nasjonalt senter for telemedisin OK2007 Organisasjonskodeverk for spesialisthelsetjenesten 2007 (tidligere BEK - Basisenhetskodeverk) PKI Public Key Infrastructure PLO Pleie og omsorg Resh Nasjonalt register over enheter i spesialisthelsetjenesten (basert på OK2007) RHF Regionalt helseforetak RTV Rikstrygdeverket Helsedir Helsedirektoratet SINTEF Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole SKD Skattedirektoratet SSP Standardiserings- og samordningsprogrammet Side 14 av 14

37 NOTAT K I T H Til Fra Anders Grimsmo (NSEP), Torbjørn Nystadnes (KITH) Dato 5.februar 2009 Tema Realisering av en Nasjonal kjernejournalløsning basert på ereseptløsningen Innledning Det er et behov for omfattende informasjonsutveksling på tvers av virksomheter og på tvers av nivåer i helsetjenesten. Etter innføringen av elektronisk pasientjournal (EPJ) har man gradvis gått over til en elektronisk helsefaglig informasjonsutveksling. Denne har i prinsippet vært lik den papirbaserte kommunikasjonen og har fungert godt for planlagte tjenester og når sender og mottakers identitet er veldefinert og kjent på forhånd. Dette gjelder for eksempel innføring av elektroniske epikriser og laboratoriesvar, som har vært en suksess. I andre sammenhenger fungerer imidlertid ikke slik mange til mange kommunikasjon trygt og effektivt. Det gjelder spesielt i akuttsituasjoner og ved uplanlagte behov for helsetjenester. Det kan være fordi adekvat elektronisk utstyr ikke er tilgjengelig, det er dårlig tid, adressen til mottaker mangler eller en vet ikke eksakt hvem som kan få bruk for informasjonen. Man har også erfart at sending av meldinger ikke fungerer godt når mange samarbeider tett og hyppig. For eksempel kan flere versjoner av pasientens faste være i bruk samtidig. Kjernejournal er en alternativ metode for informasjonsutveksling som mange land er i ferd med å ta i bruk (patient summary). Kjernejournal som begrep har to betydninger; En løsning for utlevering og deling av et begrenset sett tilrettelagte viktige opplysninger, det vil si kjerneopplysninger om pasienten. Et arkitekturtiltak hvor man oppnår et felles kontaktpunkt for pasientinformasjon og informasjonsutveksling, og som innebærer mange til en og en til mange kommunikasjon. En kjernejournal betyr oppretting av et sentralt helseregister som i tillegg til å vise et begrenset sett av kritisk informasjon om pasienten, også gir oversikt over hvor ytterligere pasientinformasjon finnes og hvor forespørsel om utlevering av informasjon blir enkel og automatisert. Løsningen innebærer at pasienten i større grad får delta og får bedre oversikt over informasjon som utveksles. En kjernejournal vil bidra til at data som rapporteres til registre også blir gjort tilgjengelige som beslutningstøtte på pasientnivå i klinikken (NPR, IPLOS, SYSVAK), noe som vil gi rapporteringen en ny legitimitet. Om behovet for en nasjonal kjernejournal Nasjonal IKT har i et forprosjekt kartlagt og utredet behovet for kjernejournal. Kjernejournalen skal ved uplanlagte behov for helsehjelp i første rekke kunne gi tilgang til kritisk informasjon om enkeltpasienter. Det er informasjon som kan forhindre at pasienter unødvendig blir påført alvorlig eller livstruende skade. Det er for eksempel opplysning om legemidler, allergier, implantater og for enkelte pasienter, hva som må skje eller gjøres helt akutt ved sykdomsforverring. Det skal gi økt trygghet for både pasienter og helsepersonell. Undersøkelser viser at det er spesielt fire områder som peker seg ut mht. behov for informasjon i samband med uplanlagte behov for tjenester. Utilsiktede hendelser med legemidler representerer et alvorlig problem i helsetjenesten med mange hundre dødsfall og det mangedoblede antall skader hvert år. 6 % av alle innleggelsene i sykehus er direkte eller indirekte knyttet til hendelser med legemidler. Mer enn halvparten kunne vært forebygget. I norske

38 Realisering av en Nasjonal kjernejournalløsning basert på Reseptformidleren Side 2 av 4 undersøkelser at det funnet uoverensstemmelse mellom fastlegens og hjemmesykepleiens opplysninger om hvilke legemidler som brukes hos 50 til 80 % av pasientene. I gjennomsnitt får pasienter med hjemmesykepleie 25 % flere legemidler enn det fastlegen vet om. Det er vist i undersøkelser at oppretting av én felles legemiddeloversikt for samarbeidende helsepersonell reduserer forekosten av feil. Det sparer også arbeid. Akuttmottak av pasienter i sykehus er ofte forbundet med mangelfull tilgang på informasjon. En kartlegging ved St. Olavs hospital og ved Ullevål sykehus viste at opplysningene var ufullstendige for 30 % av innleggelsene. Nødvendige opplysninger om legemidler og tidligere sykdommer/opphold var det som oftest var mangelfullt. Der informasjon manglet ble det vurdert av legene til å ha noe eller stor betydning for videre utredning og/eller behandling i 4 av 5 tilfeller. For 20 % av alle innleggelsene måtte det iverksettes tiltak for å fremskaffe informasjonen utover det som forelå eller det pasienten kunne meddele. Legevaktstjenesten har gradvis endret seg fra i hovedsak å være en lokal hjemmebesøksordning til å gå i retning av å bli store ordninger bestående av flere kommuner og betjent av mange leger. Disse legene kjenner pasienten sjelden fra før, og heller ikke det lokale hjelpeapparatet. Legevaktslegen har ingen tilgang til pasientens journal verken hos fastlegen eller i sykehuset. Legen må basere seg på det pasienten kan fortelle, som kan være vanskelig ved alvorlig sykdom. Nær 2/3 ( ) av innleggelsene i sykehus for døgnopphold hvert år blir effektuert av legevaktsleger. Det er blitt beregnet at inntil 1/3 kunne vært unngått. For om lag halvparten av disse igjen er legenes mangel på informasjon og usikkerhet en vesentlig årsak. Denne mangelen på informasjon forplanter seg til akuttmottaket i sykehuset. Legevaktstjenesten er i tillegg i all hovedsak blitt utviklet som et ledd i den akuttmedisinske kjeden. Denne kjeden har hatt stor suksess og følgen er blitt at den også benyttes til pasienter med kronisk sykdom og andre behov enn innleggelse i sykehus. Det skjer blant annet fordi legevaktslegen ofte ikke vet hvilke pleie- og omsorgstjenester pasienten evt. mottar eller kan få tilført lokalt, ei heller ikke hvem som kan kontaktes om slike spørsmål. En kjernejournal vil kunne gi slik informasjon og redusere antall innleggelser og slik forebygge at alvorlig syke blir utsatt for belastende transport og opphold i sykehus. For enkelte pasienter bør det også være mulig å opprette et veiledende dokument, foreløpig kalt førstevalg behandling, i kjernejournalen med oppsummert individuell informasjon om hva som først bør eller ikke bør gjøres ved forverring av helsetilstanden. Dette er forsøkt med hell for pasienter som ønsker og mottar palliativ behandling hjemme. Figur 1 Oversikt kontakter med spesialisthelsetjenesten. Ved å peke på en kontakt vil det kunne vises fagområde og tidspunkt for kontakten, samt om epikrise automatisk kan bli forespurt og utlevert. Tabell 1 Informasjon i en kjernejournal Basis kjernejournal Navn og fødselsnummer Fastlege Legemiddeloversikt Kontakter med spesialisthelsetjenesten evt. med unntak Iverksatte kommunale tilbud Førstevalg behandling Sperringer og samtykkeopplysninger Utvidet kjernejournal CAVE og allergier Kontaktpersoner/pårørende Pasientens egne notater Vaksinasjonsstatus Helsekort for gravide Donasjon, livstestament, med mer Annet Tabell 1 summerer opp det en per i dag ser for seg kan inngå i en kjernejournal. Basis kjernejournal er det som kan iverksettes straks basert på eksisterende informasjonskilder og som foreslås i første omgang. Erfaringer og andre muligheter og tilpasninger må vurderes videre (utvidet kjernejournal). Figur 1 er et eksempel på hvordan man kan tenke seg en overskit over kontakter med spesialisthelsetjenesten kan bli presentert.